L N E R G K Omsetningskonsesjonærer, Organisasjons- Og Strukturutvikling Per 1

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

L N E R G K Omsetningskonsesjonærer, Organisasjons- Og Strukturutvikling Per 1 ... ... l N E R G K Omsetningskonsesjonærer, organisasjons- og strukturutvikling per 1. halvår 2000 Norges vassdrags- og energidirektorat 2000 NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT BIBUOTEK Rapport nr11/2000 Omsetningskonsesjonærer, organisasjons- og strukturutvikling per 1. halvår 2000 Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Grethe Helgås Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 80 ISSN: 1501-2832 ISBN 82-410-0430-3 Sammendrag: Denne rapporten omhandler organiseringen og virksomheten til selskap som har omsetningskonsesjon per 1. halvår 2000. Det er til sammen 342 ordinære konsesjonærer med virksomhet innen produksjon, distribusjon eller omsetning av elektrisk energi. Trenden med oppkjøp, fusjoner og konserndannelser fortsetter og 42% av konsesjonærene er nå organisert i en konsernstruktur. Emneord: Omsetningskonsesjonærer, virksomhet, organisering, fisjon og fusjon Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Oktober 2000 Innhold Sammendrag 4 1. Innledning 5 2. Omsetningskonsesjons-ordningen 6 2.1 Konsesjonsplikten ............................................................................................ 6 2.2 Konsesjonsvilkår .............................................................................................. 7 2.3 Konsesjonstyper ............................................................................................... 7 2.4 Konsesjonsbehandling ..................................................................................... 8 3. Virksomhetsområder 9 4. Konsentrasjon 11 4.1 Fylkesvis fordeling av konsesjonærer og virksomhet.. .................................. 11 4.2 Konsentrasjon av salg av overføringstjenester i eget nett.. ............................ 12 4.3 Konsentrasjon av kraftsalg til sluttbrukere .................................................... 13 5. Selskapsform 15 5.1 Fordeling av selskapsform ............................................................................. 15 5.2 Endring av selskapsform ................................................................................ 15 6. Eierstruktur 17 6.1 Konsern organisering ..................................................................................... 17 6.2 Eiertype .......................................................................................................... 21 6.3 Statens eierinteresser ...................................................................................... 21 6.4 Utenlandske foretak og eierinteresser ............................................................ 22 7. Fisjoner og fusjoner 24 7.1 Fisjoner (utskillelse og salg av virksomheter) ............................................... 24 7.2 Fusjoner (sammenslåing og kjøp av virksomheter/selskap) .......................... 31 Vedlegg A: Omsetningskonsesjonærer 39 B: Statens eierinteresser gjennom Statkraft C: Sentrale aktører på Østlandet 3 Sammendrag Denne rapporten omhandler organiseringen og virksomheten til selskap som har omsetningskonsesjon per 1. halvår 2000. Det er til sammen 342 ordinære konsesjonærer med virksomhet innen produksjon, distribusjon eller omsetning av elektrisk energi. Det har vært en økning i antall konsesjonærer i løpet av de siste årene. Dette kan forklares med at tidligere integrerte verk utfisjonerer virksomhetsområder i egne juridiske enheter samtidig som det er et tilfang av helt nye aktører. Det skjer en rendyrking av virksomhetsområder, ved at antall selskaper som både driver monopol og konkurranseutsatt virksomhet i samme juridiske enhet reduseres. Det er ikke lenger et flertall av konsesjonærene som er vertikalt integrerte. Imidlertid er et økende antall konsesjonærer organisert i en konsernstruktur og per 1. halvår 2000 gjelder dette 42% av konsesjonærene. Det har derfor skjedd en betydelig eiermessig konsolidering, selv om antall juridiske enheter har økt. Et bilde på konsentrasjonsgraden innenfor nettvirksomhet er at de 4 største selskapene står for nærmere 35% av samlede overføringsinntektene i år 2000. På omsetnings siden ser vi at de selskapene som omsetter volum over 500 GWh har tatt en stadig større andel av den samlede omsetningen, 33 selskap sto for 84% av sluttbrukeromsetningen i 1999 (foreløpige tall). Rapporten gir også en beskrivelse av organisasjonsendringer som har skjedd. Trenden med oppkjøp, fusjoner og konserndannelser fortsetter. Det er hovedsakelig virksomhetsområdene omsetning og distribusjonsnett som er involvert i organisasjons- og strukturutvikling. 4 1. Innledning Rapporten vil innledningsvis gi en beskrivelse av omsetningskonsesjonsordningen. Deretter gis en oversikt over konsesjonærenes virksomhet og organisering samt oversikter over organisasjonsendringer som er registrert hos NVE i forbindelse med konsesjonsbehandling. Grunnlaget for rapporten er hovedsakelig konsesjonærenes opplysninger i forbindelse med søknad om fornyelse av konsesjon eller konsesjonssøknader for nye enheter. I tillegg er det benyttet data fra konsesjonærenes årlige økonomiske og tekniske rapportering til NVE. I den forbindelse gjøres det oppmerksom på at NVE ikke er ferdige med å kontrollere rapporteringen fra 1999, slik at disse tallene er noe usikre. Rapporten tar utgangspunkt i situasjonen per 1. halvår 2000. Organisasjonsendringer som NVE ikke har mottatt konsesjonssøknad om eller som enda ikke er konsesjonsbehandlet, vil ikke gjenspeiles i denne rapporten. Vi gjør også oppmerksom på at det kan ha skjedd endringer i eierforhold som ikke er registrert av NVE ettersom det ikke har utløst konsesjonsbehandling. Totalt antall konsesjonærer er 422, men i rapporten fokuseres det på de 342 ordinære konsesjonærene (kommuner og konsesjonærer med forenklede vilkår er utelatt). Tidligere rapporter om samme tema er: NVE rapport nr 21/98 Omsetningskonsesjonærer: Organisering og organisasjonsendringer (per 15.07.98). NVE rapport nr 6/99 Omsetningskonsesjonærer og organisasjonsutvikling per 18.06.99. 5 2. Omsetningskonsesjons­ ordningen 2.1 Konsesjonsplikten NVE utsteder omsetningskonsesjon med hjemmel i lov av 29.juni 1990 nr.50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. (energiloven). Konsesjonsordningen er nærmere beskrevet i energilovens forskrift av 7.desember 1990 nr.959 om produksjon, omforming, overføring og fordeling av energi m.m. (energilovforskriften) . § 4-1. Formålet med omsetningskonsesjon (Jfr. lovens §4-l) Konsesjonsordningen for omsetning av elektrisk energi har som formål å være et virkemiddel til å ivareta kundenes interesser gjennom: å sikre en rasjonell omsetning av elektrisk energi i et effektivt kraftmarked å legge til rette for at nettvirksomheten utøves på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt. § 4-2. Virkeområdet for omsetningskonsesjon (Jfr. lovens §4-l) Konsesjonsordningen omfatter alle former for leveranse av elektrisk energi. Enheter som forestår omsetning av elektrisk energi eller som kan stå i en eller annen form for monopolsituasjon, må ha omsetningskonsesjon. Dette gjelder blant annet: a) enheter som eier eller driver fordelings- eller overføringsnett eller har leveringsplikt. b) enheter som forestår driftskoordinering. Unntatt fra konsesjonsplikt er: gårds- og grendeverk som ikke har høyspenningsanlegg videreformidling av elektrisk energi i forbindelse med utleie av hele eller deler av bygninger eller anlegg til bolig eller næringsvirksomhet når utleier ikke har områdekonsesjon kommuner og fylkeskommuner for den del av virksomheten som består av uttak av konsesjonskraft og videresalg av slik kraft til energiverk og andre der kommunen eller fylkeskommunen har eierandeler, alt innenfor de rammer som fremgår av vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjonsloven. Ved tvil om konsesjonsplikt i henhold til disse bestemmelser, forelegges spørsmålet Norges vassdrags- og energidirektorat til avgjørelse. 6 2.2 Konsesjonsvilkår Alle konsesjonærer plikter å overholde: • forskrift av 7. desember 1990 nr. 959 kap. 4 • forskrift av 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester • forskrift av 11. mars 1999 nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og overføringstariffer I tillegg kommer vilkår tilpasset de ulike konsesjonstypene. 2.3 Konsesjonstyper NVE opererer med 6 ulike typer omsetningskonsesjoner avhengig av virksomhet. Tabellen viser antall konsesjonærer som har de ulike typene, totalt 422 per 1. halvår 2000. Tabell 1: Konsesjonstyper og antall konsesjonærer Type konsesjon Virkeområde/virksomhet til konsesjonær Antall Nett/produsent Selskaper som eier fordelings- og/eller overføringsnett 251 og/eller som har kraftproduksjon og/eller omsetning. Omsetter Selskaper som kun kjøper og videreselger kraft. 73 Finansiell handel medfører ikke konsesjonsplikt. Kommune Kommuner som videreselger konsesjonskraft til 52 energiverk hvor de ikke har eierandeler. I, Forenklede vilkår Eiere av høyspenningsanlegg som har kunder tilkoblet 28 og hvor det er uhensiktsmessig at samtlige vilkår gjelder. Konsesjonspliktig virksomhet er av lite omfang eller utgjør en liten del av virksomheten. Nettselskap i Nettselskap som er gitt spesielle vilkår om konsern- Il konsern organisering fordi det har skjedd oppkjØp og fusjoner som har medført økt vertikal integrasjon. Utenlandsk foretak Utenlandske selskaper som vil drive kraftomsetning i 7 Norge uten å etablere et eget selskap i Norge.
Recommended publications
  • Annual Report 2004 Page 6
    Annual Report IN 2004 WE DID IT WITH PURPOSE WILLP OWER What separates one bank from another? Interest rates, fees and products are often the same. But have you ever asked your bank what they want? Or what role they want to play? Our answer is simple. The objective of SpareBank 1 SR-Bank is to help create values for the region we are part of. Building a society is a everybody’s responsibility. In our region there are plenty of people that want to shoulder their share of work. The community spirit is more than a grand word. It is our philosophy. Everything we build, we build with a purpose. In January the moulds were ready page 12 In February they were picked as the country’s best youth-run business page 14 In March, RPT Production started bending page 16 In April, the network grew page 70 In May, Stavanger got a new stadium page 72 I J h t t d th ti hi Table of contents Page Page The SpareBank 1 SR-Bank Group 6 Primary capital certificates 63 Highlights 8 Key figures from the past five years 66 Principal figures 9 Value added statement 68 Key figures 9 Corporate governance 76 The Managing Director’s article 10 Risk and funds management The Annual Report 2004 18 in SpareBank 1 SR-Bank 81 Annual Accounts, table of contents 29 Overview of our offices 85 Profit and loss account 30 The business market division 90 Balance sheet 31 The private market division 93 Cash flow analysis 32 Our subsidiaries 100 Accounting principles 33 Human capital 102 Notes to the accounts 36 Organisational chart 108 The Auditor’s Report for 2004 62 Governing bodies
    [Show full text]
  • [Sola Kommunes Eierstrategi Overfor Lyse Energi As]
    O A KOMMUNE I'D [SOLA KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR LYSE ENERGI AS] Innhold Innledning 3 Sola kommune skal være en aktiv eier 5 Sola kommune skal være en tydelig eier 7 Sola kommune skal være en forutsigbar og langsiktig eier 10 Vedlegg 12 5.1 Aksjonæroversikt 12 5.2 Dokumenter som reuulerer kommunenes eierstyring ou selskapets virksomhet 12 5.3 Konsernstruktur 13 Lyse Energi AS1 ble stiftet 17. juni 1998. Lyse ble etablert etter en fusjon mellom flere energiselskap2 i Sør-Rogaland. Lyse er i dag et industrikonsern med virksomhet innenfor forretningsområdene energi og bredbånd. Den markedsjusterte bruttoverdien av Lyse ble i 2010 anslått til å ligge i størrelsesorden kr 25-28 milliarder. Konsernet har ca 850 ansatte3. Selskapets formål er å.4; Skape verdier for kundene, eierne og samfunnet i Rogaland Sørge for en sikker ograsjonell energiforsyning til selskapets kunder Være en kundeorientert, konkurransedyktig aktør og en attraktiv samarbeidspartner Kunne tilby kundeløsninger som gir kunden valgfrihet og mulighet for effektive og miljovennlige energilosninger Delta i næringsutvikling og næringsvirksomhet med relevans til kjernevirksomhetene, enten selv eller i samarbeid med andre, gjennom etablering, aksjekjøp, sammenslutning m.v. Lyses kjernevirksomhet har i overkant av 100 år vært produksjon og distribusjon av kraft. Lyse har til sammen 11 heleide vannkraftverk. I tillegg eier Lyse et termisk kraftverk basert på overopphetet damp fra avfallsforbrenning. I 2009 var Lyse landets sjette største vannkraftprodusent. Lyse er også landets sjette største elnett-selskap. Lyse forestår også energiproduksjon og -distribusjon basert på andre energikilder. Forretningsområdet energi omfatter engasjement innenfor naturgass, biogass, vindkraft, f:jernvarme og kjøling. Energivirksomheten forestås av de heleide selskapene Lyse Produksjon AS (som forvalter eierandelene i Sira-Kvina og Ulla Førre), Lyse Handel AS og Lyse Neo AS.
    [Show full text]
  • Han Blir Kaptein I Lyse Og Sandnes Sparebank Side 22 - 24
    SYKKELSATSING PÅ DANSK side 8 PAUSE PÅ FORUS side 16 KORTREISTE MATPAKKER side 26 NÆRINGSLIVSMAGASINET NR. 5 • 2015 • ÅRGANG 21 LØSSALG: 79 KR Rosenkilden Stavanger-regionen var for sen med å oppfatte og forstå det som skjedde i 2013 og første halvår i fjor. Fornektelsen var også for høy. Nå er realitetsforståelsen kommet. Harald Espedal Han blir kaptein i Lyse og Sandnes Sparebank side 22 - 24 1 FOR Å FÅ OVERSIKT TRENGER DU DET BESTE UTSIKTSPUNKTET. GIR INNSIKT // Disse får du høre i Stavanger Konserthus, 23. september 2015: UTSIKT // CARL BILDT MONICA MÆLAND Tidl. statsminister og utenriksminister i Sverige Næringsminister MANØVRERING I EN VEIEN MOT ET MER TURBULENT VERDEN NYSKAPENDE NORGE Carl Bildt vil ta for seg det nye trusselbildet, Monica Mæland er næringsminister i en utviklingen i konkurransekraften i eurosonen og de regjering med høye ambisjoner innen områder økonomiske konsekvensene av konflikten mellom Russland som omstilling, nyskapning og innovasjon. Hun er derfor en selvskreven og Ukraina. Bildt er kjent som en svært kunnskapsrik, engasjert, gjest på Pulpit 2015. og til tider provoserende, foredragsholder. LORD SEBASTIAN COE MORTEN KROGVOLD Direktør for OL i London 2012 og en av Fotograf 23. september 2015 // STAVANGER KONSERTHUS historiens fremste friidrettsutøvere OM LYKKE, DANNELSE OG THE GENIUS OF HARD WORK TID - REFLEKSJONER OVER Coe vet mye om å sette seg hårete mål, DET VI TAR FOR GITT Ta del i Stavanger-regionens største og viktigste næringslivskonferanse! og å faktisk nå dem. Fra ham får vi høre hva som skal til for å bli verdens Morten Krogvold er en av våre aller mest respekterte fotografer.
    [Show full text]
  • Kjære Løpere, Oppdatert Resultatliste for 3-Sjøersløpet 2012 Er
    Kjære løpere, Oppdatert resultatliste for 3-Sjøersløpet 2012 er vedlagt på side 2, Vi har forståelse for at mange har store forventninger til de oppdaterte resultatene. Vi ønsker å gjøre dette på en mest mulig ryddig måte, men dessverre vil det ved fravær av nettotid i systemet aldri bli 100 % riktig. Vi har derfor valgt å gjøre følgende; • Beholde bruttoresultatene som offisielle og som gjeldene for beregning av løpers plassering • Vise målt nettotider for de 216 eneste som ble registrert individuelt ut fra start • Vise innsendte nettotider for de som har sendt inn egen tid - målt med egen klokke • For løpere uten registrert nettotid eller egenmålt nettotid har vi lagt opp ny nettotid basert på ett minutts fratrekk fra bruttotid (Pulje 2 startet ett min etter startskuddet) Alle løpere får dermed en korrigert tid som gjør det lettere å sammenlikne seg med andre løpere og tider for tidligere 3-Sjøersløp. Vi har inntrykk av at deltakerne har vært ærlige i sin innrapportering av tider. Dette kommer spesielt godt frem for dem som allerede var registrert med nettotid i systemet, og som også har rapportert sin tid inn til oss. Vi har derfor ingen grunn til å tro at det er store avvik mellom den tiden deltakerne har rapportert og den de faktisk har brukt. Mange har også bekreftet tidene sine ved å sende link til nettsteder som for eksempel Garmin Connect/Endomondo/etc. Listen er utarbeidet på alle tider mottatt innen annonsert tidsfrist 18:00 tirsdag 6.november 2012, ved publisering av denne liste anser vi nå resultatene som endelige.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2020 Lyse
    Årsrapport 2020 Lyse Konsern- regnskap Innhold Finansielle nøkkeltall for Lyse 3 Årsberetning 2020 11 Erklæring fra styret og konsernsjef 26 Konsernregnskap og noter konsernregnskap Resultatregnskap 27 Utvidet konsolidert resultatregnskap 28 Balanse 29 Kontantstrømoppstilling 32 Endringer i konsernets egenkapital 34 Noter til regnskapet 36 Regnskap og noter Lyse AS (morselskap) 129 Revisors beretning 172 Alternative resultatmål 176 Konsernregnskap / 2020 / Årsrapport Finansielle nøkkeltall for Lyse FRA RESULTATREGNSKAPET 2020 2019 2018 2017 2016 Inntekter Mill kr. 8 089 9 230 10 268 8 661 6 637 EBITDA (1) Mill kr. 2 616 3 564 3 978 3 942 2 693 EBITDA underliggende drift (2) Mill kr. 2 920 3 323 4 376 2 722 2 679 Driftsresultat (EBIT) (3) Mill kr. 1 042 2 090 2 670 3 090 1 843 Urealiserte verdiendringer finansielle instrumenter Mill kr. -304 276 -398 245 -241 Engangsposter EBITDA Mill kr. 0 -35 0 975 255 Engangsposter nedskrivninger (-), reversering nedskrivning (+) Mill kr. 96 35 15 0 -59 Driftsresultat (EBIT) underliggende drift (4) Mill kr. 1 250 1 814 3 053 1 871 1 888 Netto finansposter Mill kr. 425 401 270 327 390 Årsresultat etter skatt Mill kr. 354 928 1 064 1 942 796 FRA BALANSEN 2020 2019 2018 2017 2016 Totalkapital Mill kr. 51 163 33 539 31 903 29 491 23 564 Herav driftsmidler og investeringer i selskaper ***) Mill kr. 27 704 23 605 21 485 21 244 18 074 Kontanter og bank **) Mill kr. 4 106 4 718 5 105 3 505 2 062 Egenkapital Mill kr. 19 578 9 967 9 153 8 885 7 063 Brutto rentebærende gjeld inkl.
    [Show full text]
  • Political Discourse and Climate Change: the Challenge of Reconciling Scale of Impact with Level of Governance
    Gard Lindseth Political Discourse and Climate Change: The Challenge of Reconciling Scale of Impact with Level of Governance Doctoral thesis for the degree of doctor re rum politicarum Trondheim, May 2006 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Social Sciences and Technology Management Department of Sociology and Political Science 0NTNU Innovation and Creativity NTNU Norwegian University of Science and Technology Doctoral thesis for the degree of doctor rerum politicarum Faculty of Social Sciences and Technology Management Department of Sociology and Political Science © Gard Lindseth ISBN 82-471-7980-6 (printed version) ISBN 82-471-7979-2 (electronic version) ISSN 1503-8181 Doctoral theses at NTNU, 2006:1 1 1 Printed by NTNU-trykk Acknowledgements Carlo Aall asked me if I could be interested in writing a thesis at Western Norway Research Institute (WNRI). I was at that time based at Program for Research and Documentation for a Sustainable Society (ProSus) in Oslo, and had no intention of moving to Sogndal. We managed to find a solution where WNRI financed the thesis while allowing me to keep both my office and a part-time position at ProSus in Oslo. I am very grateful to WRNI for allowing me to take this doctoral. I have spent about one month every year at WNRI in Sogndal, and I have felt that I have been a part of the research fellowship there. I have enjoyed the theoretical discussions and seminars and I have benefited from advice and comments from many of my colleagues. In particular I would like to thank Carlo Aall. Although Carlo generally has too much to do, he has always allocated time to give feedback along the way, something I am very grateful to.
    [Show full text]
  • Eierstrategi for Lyse AS (2011)
    2011 01. mars 2011 [STAVANGER KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR LYSE ENERGI AS] [Vedtatt av Stavanger bystyre den 21.03.11. Følgende aksjonærer har sluttet seg til eierstrategien: Stavanger kommune, Sandnes kommune, Sola kommune, Randaberg kommune, Gjesdal kommune, Time kommune, Klepp kommune, Hå kommune…………]. Innhold 1. Innledning ...................................................................................................... 3 2. Stavanger kommune skal være en aktiv eier .............................................. 5 3. Stavanger kommune skal være en tydelig eier ........................................... 7 4. Stavanger kommune skal være en forutsigbar og langsiktig eier .......... 10 5. Vedlegg ......................................................................................................... 12 5.1 Aksjonæroversikt ...................................................................................................... 12 5.2 Dokumenter som regulerer kommunenes eierstyring og selskapets virksomhet ..... 12 5.3 Konsernstruktur ........................................................................................................ 13 2 1. Innledning Lyse-konsernet Lyse Energi AS 1 ble stiftet 17. juni 1998. Lyse ble etablert etter en fusjon mellom flere energiselskap 2 i Sør-Rogaland. Lyse er i dag et industrikonsern med virksomhet innenfor forretningsområdene energi og bredbånd. Den markedsjusterte bruttoverdien av Lyse ble i 2010 anslått til å ligge i størrelsesorden kr 25-28 milliarder. Konsernet har ca 850 ansatte 3. Selskapets
    [Show full text]
  • Full Elektrifisering På Jæren, 1950 - 2015
    126 FULL ELEKTRIFISERING PÅ JÆREN, 1950 - 2015 GUNNAR NERHEIM På begynnelsen av 1950-tallet drømte mange om «det elektrifiserte hjemmet», og ønsket velkommen nye hjelpemiddel som elektriske vannpumper, komfyrer og melkemaskiner. Jæren Elektrisitetsverk skulle sikre strømforsyningen til lokal- befolkningen, og den skulle være billig. Ønsket om billig strøm kom til å begrense det økonomiske handlingsrommet til Everket i 1980-årene. Den største utfordrin- gen var likevel den nye energiloven som førte til store endringer i bransjen. Med denne artikkelen avslutter Gunnar Nerheim den 100-årige historien om Jæren Everk. Den første delen stod i Sjå Jæren i 2015. < To landemerker på Jæren: en tårnkiosk og Obrestad fyr. 127 Foto: Birger Høyland, Jæren Everk. Fra 16. januar 1953 ble det full frihet i elektrisitets- av to år. Ved kommunefusjonen i 1964 hadde forbruket forbruket på Jæren. Tiårs rasjonering var det nå slutt økt til 46 GWh, mer enn en seksdobling på tretten år. på. Jærens elektrisitetsverk var blitt medlem av det Det var i denne perioden at bruken av elektrisitet fikk interkommunale Lyse kraftverk, og denne dagen kom en utbredelse som vi også i dag kan kjenne oss igjen i. elektrisitet fra Lyse Kraftverk for første gang på nettet. Da Jærens elektrisitetsverk kom i drift i januar Dagen markerte begynnelsen på en eventyrlig vekst i 1915, framholdt formannen i elektrisitetsverkets styre, elektrisitetsforbruket i det som i dag er Hå kommune. I Svend H. Ånestad, at betydningen av elektrisiteten på driftsåret 1951/52 var forbruket ca. 7 GWh. Etter at kraf- landsbygda ikke først og fremst ville være belysning, ten fra Lyse kom på nettet, ble forbruket doblet i løpet men drivkraft.
    [Show full text]
  • Monetary Policy Report 3/2008 Norges Bank
    Monetary Policy Report 3 08 October Reports from the Central Bank of Norway No. 4/2008 Monetary Policy Report 3/2008 Norges Bank Oslo 2008 Address: Bankplassen 2 Postal Address: Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo Phone: +47 22 31 60 00 Fax: +47 22 41 31 05 E-mail: [email protected] Website: http://www.norges-bank.no Governor: Svein Gjedrem Deputy Governor: Jan F. Qvigstad Editor: Svein Gjedrem Design: Burston-Marsteller Printing: Tellus Works Reclamo AS The text is set in 10½ point Times New Roman / 9 point Univers ISSN 1504-8470 (print) ISSN 1504-8497 (online) Monetary Policy Report The Report is published three times a year, in March, June and October/November. The Report assesses the interest rate outlook and includes projections for developments in the Norwegian economy, analyses of selected themes and a summary of Norges Bank’s regional network reports. At its meeting on 3 September, the Executive Board discussed relevant themes for the Report. At the Execu- tive Board meeting on 15 October, the economic outlook was discussed. On the basis of this discussion and a recommendation from Norges Bank’s management, the Executive Board adopted a monetary policy strategy for the period to the publication of the next Report on 25 March 2009 at the meeting held on 29 October. The Executive Board’s summary of the economic outlook and the monetary policy strategy are presented in Sec- tion 1. In the period to the next Report, the Executive Board’s monetary policy meetings will be held on 17 December, 4 February and 25 March.
    [Show full text]
  • Årsrapport Lyse Energi As
    LYSE ÅRSRAPPORT LYSE ENERGI AS Årsberetning og regnskap 2013 ÅRSRAPPORT Innholdsfortegnelse LYSE Kort om Lyse 3 Lyse — sentrale hendelser i 2013 4 ÅRSRAPPORT Nøkkeltall for Lyse 6 Årsberetning 2013 8 Erklæring 2013 16 Resultatregnskap 17 Balanse 31.12. 18 Utvidet konsolidert resultatregnskap 20 Kontantstrømoppstilling 21 Endringer i konsernets egenkapital 22 Revisors beretning 2013 24 Note 1 Generell informasjon 26 Note 2 Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippene 26 Note 3 Finansiell risikostyring 35 Note 4 Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger 48 Note 5 Forretningsområder 49 Note 6 Varige driftsmidler 54 Note 7 Immaterielle eiendeler 56 Note 8 Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 58 Note 9 Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg 62 Note 10 Derivater 63 Note 11 Kundefordringer og andre fordringer 66 Note 12 Varer 67 Note 13 Kontanter og kontantekvivalenter 67 Note 14 Aksjekapital og overkurs 68 Note 15 Egenkapital 69 Note 16 Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger 69 Note 17 Lån 70 Note 18 Utsatt skatt 73 Note 19 Pensjoner 75 Note 20 Avsetninger og annen langsiktig gjeld 79 Note 21 Netto tap / (gevinster) 80 Note 22 Inntekter 81 Note 23 Andre driftskostnader 82 Note 24 Lønn, ytelser til ledende ansatte og styret 83 Note 25 Finansinntekter / kostnader 84 Note 26 Skattekostnad 85 Note 27 Pantstillelser og garantier m.v. 86 Note 28 Finansiell leasing 87 Note 29 Betingede utfall 88 Note 30 Foretaksintegrasjon 88 Note 31 Ikke balanseførte forpliktelser 90 Note 32 Nærstående parter 90 Note 33 Selskaper som inngår i konsolideringen 92 Note 34 Hendelser etter balansedagen 93 Note 35 Endring i regnskapspraksis 94 STYRE OG LEDELSE Styrende organer 2013 96 Konsernledelse 97 2 Årsberetning og regnskap 2013 ÅRSRAPPORT Kort om Lyse Konsernets virksomhet Lyse er et norsk konsern som opererer innenfor områdene energi, infrastruktur og telekom- munikasjon.
    [Show full text]
  • Kraftoverføringens Kulturminner Kraftoverføringens Kulturminner
    Kraftoverføringens kulturminner Kraftoverføringens kulturminner Prosjektet Kraftoverføringens kulturminner tar for seg en viktig del av elektrifiseringen av Norge – oppbyggingen av det overføringssystemet som er bindeleddet mellom kraft- stasjonene og forbrukerne. Fra pionertiden sist på 1800-tallet og frem til vår tid er det her skapt en rekke verdifulle og interessante kulturminner. I denne boka, som er prosjektets sluttrapport, presenteres et utvalg overføringsanlegg av nasjonal kulturhistorisk verdi. Utvalget gjenspeiler utviklingen og mangfoldet av slike anlegg i Norge. I seks artikler beskriver vi også ulike sider ved utviklingen av norsk kraftoverføring og elektrisitetsforsyning. Til sammen dokumenterer dette norsk kraftoverførings historie både generelt og med eksempler på ulike anlegg og installasjoner. Prosjektet er et samarbeid mellom Statnett SF, Energi Norge, Riksantikvaren og Norges vassdrags- og energidirektorat. Med dette prosjektet – og denne boka – ønsker vi å bidra til å øke kunnskapen om kraftoverføringens historie, og om den betydning elektrisiteten har hatt for utviklingen av det norske velferdssamfunnet. Vi håper at dette vil gi økt forståelse og interesse for bevaring og forvaltning av denne typen kulturminner. Kraftoverføringens kulturminner ISBN 978-82-410-0728-6 Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Kraftoverføringens kulturminner Kraftoverføringens kulturminner Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Kraftoverføringens kulturminner NVE-rapport nr. 17 – 2010 ISBN: 978-82-410-0728-6 ISSN: 1501-2832 Opplag: 5000 Forfattere: Sissel Riibe og Henning Weyergang-Nielsen, NVE Design og ombrekking: Rune Stubrud, NVE Ombrekking: 07 Gruppen AS Kart: Øivind Bernhard Andersen, NVE Trykk og innbinding: 07 Gruppen AS Forsidefoto: Mast nr 18 på ledningen Innset–Kanstadbotn. Foto: Sissel Riibe, NVE Baksidefoto (fra venstre mot høyre): Transformatorkiosk i Kragerø. Foto: Per Johnny Thoresen, Kragerø Energi AS Måleinstrument i Ravneberget transformatorstasjon, Bergen.
    [Show full text]
  • Selskapskontroll Av Lyse AS - Høring
    \ yse Rogaland Revisjon IKS Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalgene, andre folkevalgte, selskapet, eier- representanter og administrasjonen i eierkommunene. Rapporten er et offentlig doku- ment og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rappor- ten kan behandles: 1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og høringsuttalelser 2. Hovedrapporten med innledning, faktabeskrivelse med vurderinger og anbefa- linger, samt vedlegg Innhold .................................................................................................................. 3 Sammendrag ........................................................................................................ 4 Høringsuttalelser ............................................................................................... 12 Rapporten ........................................................................................................... 16 1 Innledning ........................................................................................... 17 1.1 Formål og problemstillinger ............................................................. 17 1.2 Kontrollkriterier og metode .............................................................. 19 2 Faktabeskrivelse og vurderinger ...................................................... 21 2.1 En oversikt over Lyse-konsernet ...................................................... 21 2.2 Selskapets verdivurdering ...............................................................
    [Show full text]