Saksbehandler : FLEKKEFJORD KOMMUNE Petter Rappe Saksfremlegg Arkivsaksnr : 05/1233 Arkiv : L12

SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 21.08.2008 139/08 ASK Formannskapet 01.09.2011 129/11 PRA Bystyret 29.03.2012 020/12 PRA

Reguleringsplan for Sandgård Gnr. 11 bnr. 4, Hidra

Saksdokumenter:

1. Reguleringsbestemmelser sist revidert 24.6.2011 2. Reguleringskart datert 2.7.2004, revidert 8.4.2008 3. Fotomontasjer

BYS-020/12

vedtak:

Formannskapet finner å kunne fremme forslag om reguleringsplan for Sandgård, Hidra gnr.11 bnr.4 slik den nå ligger. Tiltakshaver har tatt hensyn til innsigelsene fra fylkeskonservatoren og endret det opprinnelige forslaget.

Saksopplysninger: Bakgrunn Ark. Kristiansen & Selmer-Olsen sendte i 2003 inn reguleringsforslag på vegne av en av grunneierne, Arne Erik Mathiassen. Området ligger på Fidje ved Kirkehavn på Hidra, og omfatter deler av eiendommen gnr. 11 bnr. 4. Eiendommen støter i syd mot kommunal vei til Fiskerihavna på østsiden av broen.

Planforslaget kom av ulike grunner, bl.a. usikkerhet knyttet til springflo i området, ikke frem til 1.gangs behandling i Planutvalget i 2003. Firmaet sendte 29.3.05 på ny inn forslag til plan med bestemmelser, som den 21.4.2005 ble behandlet i planutvalget med følgende vedtak:

”Reguleringsforslag, sist revidert 29.3.05 med tilhørende bestemmelser legges ut til offentlig ettersyn etter reglene i plan- og bygningslovens § 27.1-2”

Planen lå ute til ettersyn i mai 2005, og det kom inn 7 uttalelser. Uttalelsene kommenteres ikke i denne omgang, men det kan nevnes at merknadene gikk på avgrensing av planen (Helland, nabo) fortøyningsplasser (Kystverket, Fiskarlaget, Fiskeridirektoratet innsigelse) Fylkesmannen gir faglig råd om ikke å åpne for ytterligere utbygging i området av hensyn til kulturlandskapet, som blant de 9 prioriterte kulturlandskapsområdene i Vest-Agder. Fylkeskommunen reiser innsigelse mot planen, grunnet i at bebyggelsen ikke følger retningslinjene som er nedfelt i kystsoneplanen (”Nybygg bør plasseres inntil eksisterende bebyggelse. Utbygging bør fortrinnsvis skje som utfyllende bebyggelse / fortetning .”)

Fiskerihavnen var utsatt ved stormflo og vind, og Kystverket besluttet å bygge en ledeskjerm like nord for broen til Fiskerihavnen. Som følge av det, skrev arkitekten 16.juni 2006 til Kystverket at planarbeidet var stilt i bero inntil ” Kystverket har utredet konsekvensene av ledeskjermen med mulige avbøtingstiltak, da dette direkte vil innvirke på mulighetene for utbygging på vår oppdragsgivers eiendom ”

I tillegg til Kystverkets ledeskjerm, har kommunen utvidet gjennomstrømmingsarealet i vegfyllingen, for derved å minske faren for oppstuving av vann sør for broen.

I SINTEF’s utredning fra 2006, fremgår at ekstra strømløp vil redusere vannhastigheten i ekstrem flom til om lag 2/3 av dagens hastighet, mens oppstuvning av vann som følge av vegfyllingen vil bli redusert til cirka det halve.

Etter dette har Kristiansen & Selmer-Olsen as den 28.april 2008 sendt inn en revidert plan, mye lik planen som har vært ute til offentlig ettersyn. Det har skjedd mindre forskyvinger av veg og boligbyggene, og bestemmelsene er noe endret.

Vurdering: Jeg mener at reguleringsforslaget ikke bør fremmes nå. Derfor er denne saksfremstillingen redusert til å gjelde dette spørsmålet. Dersom planutvalget likevel finner å ville fremme planen, må saksfremstillingen utvides til også å gjelde de ulike planelementene.

Det er en rekke spørsmål som er knyttet til planen, og som bør drøftes i en videre sammenheng, og da gjennom revisjon av kommuneplanen, et arbeid som skal starte i inneværende år. Viktige elementer vil være: - spørsmålet om bebyggelse av strandarealene i området, - forholdet til det påtenkte opplevelsessenteret i Fiskerihavnen, der planarbeidet er meldt oppstartet. - forholdet til innsigelsene fra Fylkeskommunen og Fiskeridirektoratet. - avgrensing av planområdet. - planens bebyggelse i forhold til ”garantierklæringen” fra 1989 vedrørende dekning av utgifter ved flom. - planen i forhold til Plan- og bygningslovens § 68 om ”naturforhold”, i dette tilfellet flom.

Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens § 30, 2.ledd, finner planutvalget ikke å ville fremme forslag om reguleringsplan for Sandgård, Hidra, gnr. 11 bnr. 4. Spørsmålet om bebyggelse på eiendommen må avklares gjennom den forstående revisjonen av kommunedelplanen (kystsoneplanen).

21.08.2008 Formannskapet

Behandling: Kåre Mathiassen fratrådte ved sakens behandling.

Formannskapet fattet enstemmig følgende vedtak: Planutvalget vil ta planen opp til behandling når tiltakshaver har kommentert de innkomne uttalelser til planen datert 21.04.05 i sin helhet.

FSK-139/08 vedtak:

Planutvalget vil ta planen opp til behandling når tiltakshaver har kommentert de innkomne uttalelser til planen datert 21.04.05 i sin helhet.

Nye saksopplysninger: Kristiansen og Selmer-Olsen har sendt inn kommentarer til merknader innkommet under offentlig ettersyn i 2005 slik formannskapet forutsatte i sitt vedtak. Samtidig ble det av kommunen den 11.7.2011 registrert mottatt reviderte plandokument.

Følgende endringer er foretatt: • Lokaliseringen av boligene er justert noe bort fra høydedragene. • Boligene er redusert i høyde. • Laveste gulv er justert opp 50 cm. • Mulighet for flytebrygge er tatt ut av småbåthavn. • Med unntak av terreng som ble hevet etter reparasjon av flomskade, forutsetter revidert planforslag at øvrig tomter også heves med om lag en meter.

Tiltakshavers referat og kommentarer til merknader innkommet under offentlig ettersyn 2005:

Vest-Agder fylkeskommune, 31.5.2005: Området er i kystsoneplanen avsatt til boligbebyggelse – bygningsmiljø med høy arkitektonisk og/eller kulturhistorisk verdi. Ved oppføring av nybygg skal bebyggelsen tilpasses den eksisterende bebyggelse med hensyn til plassering størrelse og form. Nybygg bør plasseres inntil eksisterende bebyggelse. Boligene er plassert henholdsvis inn i og oppå to små knauser. Dette vil medføre bortsprengning av fjell og ødeleggelse av landskapet. De to boligene innenfor B2 ligger for seg selv, oppå knatten syd i området. Plasseringen er i strid med retningslinjene. Plassering oppe på knatten er ikke i tråd med byggeskikk og vil kreve uønsket sprengning i knausen. Fylkeskonservator vil på denne bakgrunn reise innsigelse til boligene innenfor B1 og B2. Området må reguleres til spesialområde - bevaring. Det er ikke registrert fredede kulturminner.

Tiltakshavers kommentar: Kystsoneplanen viser område som byggeområde for boliger helt fram til strandlinja. Dersom det hadde vært ønskelig å bevare dette som verneverdig landskap, ville dette vært mulig i forbindelse med behandlingen av kystsoneplanen. Når dette formålet ikke er valgt, må vi anta at dette har vært vurdert, men ikke valgt som løsning. Det er denne forutsetning grunneier må forholde seg til. Noen av de tidligere forutsetningene har endret seg i en viss grad. Etter anlegg av veg og bro til fiskerihavna hadde dette til følge at det ved stormflo ble oppdemmet store vannmasser som fant nye veger, og førte til store skader på eiendommene. For å finne avbøtende tiltak engasjerte Kystverket Sørøst SINTEF til å komme med konkrete planer. Disse tiltakene er nå gjennomført og har blant annet hatt som konsekvens at strandsonen er endret med steinsetting. Store deler av gressletta i planområdet er hevet med minimum en meter fra kote 1,5 – 1,8. Området har derfor fått sitt opprinnelige preg betydelig endret slik at de karakteristiske knausene er redusert. Nordre del av sletta er imidlertid ikke fylt opp og planforslaget forutsetter at dette arealet løftes til samme nivå, kote 1,5 -1,8. Etter at tiltakene var gjennomført, ville vi ha foreslått en kotehøyde på gulv i første etasje på 1,80. Senere tid har det imidlertid kommet anmodninger fra fylkesmannen om en vurdering av kotehøydene for nederste gulv i bebyggelsen på grunn av prognosene i forbindelse med havnivåstigning. For Flekkefjords vedkommende har vi for sentrum lagt dette nivået på kote 2.30 og velger av sårbarhetshensyn det samme her. I og med at terrengnivået også er hevet med minst en meter, vil forskjell mellom terreng og første etasjes gulv likevel ikke virke unormalt. Bebyggelsens plassering er nå også noe endret i forhold til de omtalte knausene og ligger mer inntil disse og ikke oppå. Gesims- og mønehøyde er også redusert i forhold til planen som var lagt ut til offentlig ettersyn. Vi vil på denne måten få de samme forhold som for det gamle våningshuset som har terrenghøyde på kote 2.65 og mønehøyde på kote 9,92. Dette gir en høyde fra terreng til møne på 7,27 meter, mens den foreslåtte bebyggelsen vil få tilsvarende høyde på 7,30 meter. Vi har i tillegg utarbeidet en fotomontasje som vil gi et sannferdig bilde av situasjonen etter utbygging av området. Ut i fra de endrede forhold av landskapet og de endrede planlagte forhold samt ny dokumentasjon har fylkeskonservator grunnlag for å vurdere planen på nytt med mulighet for å trekke innsigelsen.

Saksbehandlers kommentar: Kystsoneplanen er en kommunedelplan hvor aktuelt kart foreligger i målestokk 1:10 000. Det betyr at en centimeter på kartet tilsvarer 100 meter i terrenget. Skulle kystsoneplanens kart vært så detaljert at knauser og sletter som skulle bevares lokalt innenfor et eksisterende bygningsmiljø, hadde vi hatt et plankart som ville fremstå som en uleselig mosaikk. Det er derfor et krav i kystsoneplanen at det må utarbeides reguleringsplan for lokalisering av nye boliger som også innebærer at det må tas stilling til om for eksempel viktige landskapselement skal unntas for utbygging. Det finnes to områder i kystsoneplanen hvor en har lagt inn et LNF-område langs sjøen. Dette dreier seg om to ubebygde områder. Et slikt overordnet grep ville ikke vært hensiktsmessig innenfor etablerte byggeområder hvor det allerede ligger en betydelig bebyggelse i strandsonen. Resultatet av et slikt grep ville kun være egnet til å øke antall søknader om dispensasjoner. Status på aktuelt område i kystsoneplanen er Bygningsmiljø av høy arkitektonisk og/eller kulturhistorisk verdi. For å gi mening må landskapet også regnes med. Sletten og de omtalte knausene har vært buffer og vern mot flom og vind slik at områdene bakenfor kunne bebygges. Å opprettholde en slik situasjon er viktig for forståelsen av bygningsmiljøet. Selv om vi i dag har teknologi som gjør at vi kan bygge på areal det tidligere var utenkelig, bør en derfor ikke gjøre dette på steder hvor det opprinnelige bygningsmiljøet utgjør en av de viktigste kvalitetene i området. Ut fra beskrivelsen forstår en at området ved tomt 3 er hevet. For å imøtekomme krav om flomsikkerhet foreslås det å heve resten av byggeområdet tilsvarende. Gjennomførte tiltak ble til etter en stormflo som førte til oversvømmelse som følge av at en ny veifylling dannet en barriere for vannet. Det er ikke åpenbart at tilsvarende terrenginngrep skal kunne gjennomføres for resten av reguleringsområdet. Hensyn til eksisterende miljø tilsier at terrenget ikke bør heves. Det mest nærliggende vurderingen er derfor å anse disse arealene som uegnet for bebyggelse i forhold til risiko og sårbarhet. Fotomontasjene viser at særlig bolig på tomt 3 kommer uforholdsmessig nær kanalen som er farbar for småbåter fra vest inn mot Kirkehavn. Bildet fra Hågåsen illustrerer at de foreslåtte boligene blir liggende avsondret fra resten av bebyggelsen på en måte som ikke bygger opp under det tradisjonelle bygningsmønsteret. Fylkeskommunens innsigelse tas til følge. Eventuell nye bygg i området må lokaliseres på innsiden, øst for knausene.

Fiskeridirektoratet Region Sør, 26.5.2005: Har ingen innvendinger mot den landbaserte del av planen. Når det gjelder utlegg av flytebrygge vil Fiskeridirektoratet på det sterkeste motsette seg et slikt tiltak.

Tiltakshavers kommentar: Flytebrygge er tatt ut av planen.

Saksbehandlers kommentar: Arealet er opprettholdt som Privat småbåtanlegg, men hvor det kun tillates båter fortøyd i land mot bøye i sjø. Det er vanskelig å se for seg tre, kanskje fire, båter fortøyd her uten å være til vesentlig sjenanse for eventuell båttrafikk gjennom kanalen. Merknaden tas til følge. Planformålet Privat småbåtanlegg utgår.

Kystverket Sørøst, 23.5.2005: På grunn av stor vannhastighet frarådes at det reguleres til spesialområde/privat småbåthavn.

Tiltakshavers kommentar: Flytebrygge er tatt ut av planen.

Saksbehandlers kommentar: Tas til følge. Viser til kommentar i tilknytning til Fiskeridirektoratets uttalelse.

Agder Energi Nett, 26.5.2005: De tre boligene antas kan forsynes fra eksisterende lavspent nett som mates av nettstasjone 90004 Brattholmen.

Tiltakshavers kommentar: Tas til etterretning.

Saksbehandlers kommentar: Tas til etterretning.

Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen, 26.5.2005: Miljøverndepartementet anmodet 8.3.2002 om skjerpet plan- og dispensasjonspraksis i strandsonen. I brevet sier departementet at det skal vises stor varsomhet med å planlegge tiltak i 100-metersbeltet, også om byggeforbudet her ikke gjelder, grunnet byggeformål i kommunedelplanen. Miljøvernavdelingen ser ut fra kulturlandskapets kvaliteter det som uheldig at området skal utbygges. Det vises til at planområdet inngår i den del av Kirkehavn som i 1993 ble valgt ut blant de ni prioriterte kulturlandskapsområdene i Vest-Agder. Dette kombinert med bygging så nært strandsonen gjør at miljøvernavdelingen gir faglig råd om at det ikke åpnes for videre utbygging i dette området. Området bør reguleres til spesialområde-friluftsområde kombinert med bevaring av landskap og vegitasjon.

Tiltakshavers kommentar: Anmodning fra departementet om skjerpet praksis i strandsonen ble meldt 8.3.2002. Kystsoneplanen ble stadfestet 27.11 2003. Med andre ord forelå anmodningen om denne innskjerpingen da kystsoneplanen var til høring og miljøvernavdelingen hadde denne til behandling. Man må derfor forutsette at den omstendelige behandling en slik plan har derfor har gjennomgått en seriøs vurdering av formålet for de ulike arealer/områder. Grunneier må derfor kunne forholde seg til kystsoneplanen slik den foreligger, - nemlig at planområdet ligger innenfor byggeområde for boliger, og at det ikke er satt av noe grøntområde langs sjøen. For øvrig viser vi til de tiltak som er gjort i terrenget i forhold til flom slik at dette ikke lenger er opprinnelig.

Saksbehandlers kommentar: Grunneier kan forholde seg til kystsoneplanen. Det blir likevel feil å tolke en kommunedelplan med reguleringskarv for byggeområdene som om det skulle være en reguleringsplan. Nasjonale føringer for forvaltning av strandsonen, landskapshensyn, bygningsmiljø med mer må hensyntas ved detaljregulering. Viser for øvrig til kommentar knyttet til fylkeskommunens innsigelse. Tas delvis til følge. Ny bebyggelse kan vurderes lagt på innsiden av knausene.

Eier av gnr. 10 bnr. 2, Ole Morten Helland, 29.5.2005: Ønsker naboeiendommen inkludert i reguleringsplanen med båthus/sjøbod, adkomst for personbil, samt parkering for denne.

Tiltakshavers kommentar: Innregulering av eiendommen vil betinge ny varsling etc. og ønskene om sjøbod etc. vil etter vårt skjønn være vanskelig å få gjennomslag for i en endelig vedtatt reguleringsplan.

Saksbehandlers kommentar: Tiltrer tiltakshavers kommentar.

Vurdering: Planforslaget redegjør i liten grad for forhold knyttet til strandsoneproblematikk, kulturlandskap og byggeskikk. Byggeområdene i kystsoneplanen kan ikke sidestilles med en reguleringsplan, men gir en mulighet til utbygging hvis de nevnte forholdene kan ivaretas på en god måte.

Strandsonen sør i planområdet ble steinsatt og hevet til bortimot kote 2. Det betyr at den sørligste knausen med høyeste punkt på kote 6 fortsatt er markant i landskapet. Mener derfor denne hevingen innefor et begrenset område ikke uten videre skal tilsi at resten av det tidligere beite/dyrket mark skal behandles på samme måte.

I forhold til fylkeskommunens innsigelse har tiltakshaver valgt å flytte boligene mot vest slik at de ikke blir liggende oppe på knausene. Dette resulterer i at boligen på tomt 3 vil kunne komme ti meter fra strandkanten. I forhold til at dette er et trafikkområde er det uheldig at det private preget økes her.

Planen forutsetter at byggeområdet heves for å tilfredsstille forhold til risiko og sårbarhet. I økonomisk kartverk er planområdet markert som beite og fulldyrket mark. Tiltaket her vil derfor være et stort inngrep i det tradisjonelle kulturlandskapet i Kirkehavn. I forhold til kulturlandskapet og i forhold til risiko og sårbarhet bør området vest for knausene derfor ikke bebygges. En forutsetning for å kunne vurdere bebyggelse på gnr. 11 bnr. 4 må være at all bebyggelse holdes bakenfor knausene.

Eiendommen gnr. 11 bnr. 4 består av flere teiger. Teigen hvor reguleringsforslaget inngår er ca 7 daa og rommer også en eldre bolig med uthus. En forutsetning for å kunne vurdere bebyggelse på eiendommen må derfor være at hele den aktuelle teigen inngår i reguleringsplanen for bedre å kunne vurdere helheten. Knausene og jordet foran må forutsettes regulert til LNF-område for friluftsliv eller landbruk alt etter hvordan grunneier ønsker å skjøtte området for fremtiden.

Formannskapet vedtak som innebærer at eiendommen skal kunne reguleres med tanke på ny bebyggelse foreslås opprettholdt. Tiltakshavers grep om å flytte bebyggelsen vest for knausene for å unngå innsigelse vurderes imidlertid ikke å være en gangbar løsning. En slik endring vil ikke være i samsvar med byggeskikk i Kirkehavn og aktuell strandsoneforvaltning. Planforslaget anbefales derfor ikke innstilt til godkjenning i den form det nå foreligger. I og med at eiendommen er stor, med flere muligheter for å lokalisere nybygg, finner administrasjonen det ikke hensiktsmessig å binde tiltakshaver ved å foreslå konkret lokalisering av nybygg. Et klart premiss må likevel være at bebyggelsen legges bakenfor knausene sett i forhold til sjøen.

Rådmannens forslag til vedtak:

Formannskapet finner ikke å kunne fremme forslag om reguleringsplan for Sandgård, Hidra, gnr. 11 bnr. 4. revidert 8.4.2008 i medhold av plan- og bygningslovens § 28-2 (1985) slik det nå foreligger.

Planforslaget tar ikke i tilstrekkelig grad hensyn til eksisterende byggeskikk, landskap og aktuell strandsoneforvaltning. Reguleringsforslag som omfatter hele aktuell teig av gnr. 11 bnr. 4 kan behandles under forutsetning av at knausene og innmarka vest for knausene ikke reguleres til byggeområde.

01.09.2011 Formannskapet

Behandling: H v/Jan Sigbjørnsen fremsatte følgende forslag: “Formannskapet finner å kunne fremme forslag om reguleringsplan for Sandgård, Hidra gnr.11 bnr.4 slik den nå ligger. Tiltakshaver har tatt hensyn til innsigelsene fra fylkeskonservatoren og endret det opprinnelige forslaget.”

Ved alternativ votering mellom rådmannens innstilling og Hs forslag, ble Hs forslag vedtatt med 8 mot 1st. (S.Hobbesland (Ap)).

FSK-129/11 vedtak:

Formannskapet finner å kunne fremme forslag om reguleringsplan for Sandgård, Hidra gnr.11 bnr.4 slik den nå ligger. Tiltakshaver har tatt hensyn til innsigelsene fra fylkeskonservatoren og endret det opprinnelige forslaget.

Nye saksopplysninger: Ettersom det er vanlig kutyme å avklare innsigelser før behandling av reguleringsforslag i bystyret ble saken ekspedert fylkeskommunen for å kunne ta stilling til om innsigelsen er å betrakte som tatt til følge.

Kort referert uttalte fylkeskonservator i Vest-Agder i ekspedisjon av 12.10.2011 følgende: Påpeker at det i kommuneplanens retningslinjer for bevaringssonene heter at utbygging bør skje i form av utfyllende bebyggelse. Det er derfor uheldig at den nye bebyggelsen får preg av frittliggende villabebyggelse. En bedre løsning ville være å trekke bebyggelsen lenger mot øst og legge denne på andre side av høydedraget gjennom området. Bebyggelsen vil da bli knyttet nærmere sammen til den eksisterende bebyggelsen. Bebyggelsen bør legges i rekke med mindre avstand mellom enhetene enn i planforslaget. Det vil også være i tråd med byggeskikken på stedet at boligbebyggelsen ligger noe lenger vekk fra strandlinjen. Den lille sletta vest for høydedraget kan med fordel være ubebygget, slik den har vært i alle år. Fylkeskonservator konkluderer med at innsigelsen opprettholdes og at planen bør omarbeides i henhold til anbefalingene over.

Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø trakk enstemmig innsigelsen i møte den 23.11.2011, sak 72/11.

Vurderinger: Formannskapets begrunnelse for å kunne fremme forslaget til regulering for Sandgård var at tiltakshaver hadde tatt hensyn til fylkeskonservators innsigelse. Ekspedisjon fra fylkeskommunen viser at fylkeskonservator ikke vurderer endringen å komme innsigelsen i møte. Premisset i formannskapets vedtak er med andre ord feil. Logisk sett vil altså Formannskapets vedtak derfor ikke være gyldig.

Vedtaket hvor Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø trekker innsigelsen innebærer at kommunen er gitt tilliten til å fatte endelig vedtak i saken. Noe utover dette kan en ikke lese ut av hovedutvalgets vedtak.

Aktuell teig av gnr. 11 bnr. 4 er cirka 7 daa og kan etter kystsoneplanen bebygges. Teigen inngår imidlertid i et område med status som bygningsmiljø av høy arkitektonisk og eller kulturhistorisk verdi. Det forutsettes her at ny bebyggelse tilpasses den eksisterende med hensyn på plassering, størrelse og form. Fylkeskonservator mener at planforslaget ikke tar tilstrekkelig hensyn til miljøet i området og foreslår at de tre boligene plasseres mer i tråd med tradisjonell lokal byggeskikk.

Det er altså ikke motstand mot at eiendommen kan bebygges. Uenigheten i saken står om hvor tre boliger kan lokaliseres. Ettersom Kirkehavn er utpekt som et regionalt viktig bygningsmiljø og det planlegges økt satsing på turisme ved etableringen av et skjærgårdssenter, vurderes det som svært uheldig å etablere tiltak i strid med lokal byggeskikk. Turister med fotoapparat har gjerne øyne for hva som er kvalitetene på et sted. Inntrykkene bringes videre til den enkeltes omgangskrets. Et steds omdømme avhenger av hvilke historier som fortelles. Når saken avgjøres bør en derfor ikke bare se isolert på det fremlagte planforslaget, men også ta inn over et større bilde hvor planforslaget ses i sammenheng med eksisterende bygningsmiljø i Kirkehavn. Så langt i planprosessen, fra så langt tilbake som i 2003, kan en ikke se at det har fremkommet konsistente planfaglige argument for at tre nye boliger skal legges som foreslått i planforslaget.

Saksbehandler anbefaler derfor sterkt at innsigelsen som er frafalt gjennom behandlingen i Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø, tas til følge som et faglig råd. Tre nye boliger kan plasseres på gnr. 11 bnr. 4 i samsvar med fylkeskonservators anbefaling.

Formannskapets innstilling til

vedtak:

Formannskapet finner å kunne fremme forslag om reguleringsplan for Sandgård, Hidra gnr.11 bnr.4 slik den nå ligger. Tiltakshaver har tatt hensyn til innsigelsene fra fylkeskonservatoren og endret det opprinnelige forslaget.

29.03.2012 Bystyret

Behandling: SV v/Rita Log fremsatte følgende forslag: «Fylkesmannens faglige råd blir tatt til følge av Flekkefjord kommune.»

Ved alternativ votering mellom formannskapets flertallsinnstilling og SVs forslag, ble formannskapets flertallsinnstilling vedtatt med 34 mot 1 st. (1SV).

Ansvar for oppfølging:

Underretning sendes til: