FLEKKEFJORD KOMMUNE Saksbehandler

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

FLEKKEFJORD KOMMUNE Saksbehandler Saksbehandler : FLEKKEFJORD KOMMUNE Petter Rappe Arkivsaksnr : 05/1233 Saksfremlegg Arkiv : L12 SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 21.08.2008 139/08 ASK Formannskapet 01.09.2011 129/11 PRA Bystyret 29.03.2012 020/12 PRA Reguleringsplan for Sandgård Gnr. 11 bnr. 4, Hidra Saksdokumenter: 1. Reguleringsbestemmelser sist revidert 24.6.2011 2. Reguleringskart datert 2.7.2004, revidert 8.4.2008 3. Fotomontasjer BYS-020/12 vedtak: Formannskapet finner å kunne fremme forslag om reguleringsplan for Sandgård, Hidra gnr.11 bnr.4 slik den nå ligger. Tiltakshaver har tatt hensyn til innsigelsene fra fylkeskonservatoren og endret det opprinnelige forslaget. Saksopplysninger: Bakgrunn Ark. Kristiansen & Selmer-Olsen sendte i 2003 inn reguleringsforslag på vegne av en av grunneierne, Arne Erik Mathiassen. Området ligger på Fidje ved Kirkehavn på Hidra, og omfatter deler av eiendommen gnr. 11 bnr. 4. Eiendommen støter i syd mot kommunal vei til Fiskerihavna på østsiden av broen. Planforslaget kom av ulike grunner, bl.a. usikkerhet knyttet til springflo i området, ikke frem til 1.gangs behandling i Planutvalget i 2003. Firmaet sendte 29.3.05 på ny inn forslag til plan med bestemmelser, som den 21.4.2005 ble behandlet i planutvalget med følgende vedtak: ”Reguleringsforslag, sist revidert 29.3.05 med tilhørende bestemmelser legges ut til offentlig ettersyn etter reglene i plan- og bygningslovens § 27.1-2” Planen lå ute til ettersyn i mai 2005, og det kom inn 7 uttalelser. Uttalelsene kommenteres ikke i denne omgang, men det kan nevnes at merknadene gikk på avgrensing av planen (Helland, nabo) fortøyningsplasser (Kystverket, Fiskarlaget, Fiskeridirektoratet innsigelse) Fylkesmannen gir faglig råd om ikke å åpne for ytterligere utbygging i området av hensyn til kulturlandskapet, som blant de 9 prioriterte kulturlandskapsområdene i Vest-Agder. Fylkeskommunen reiser innsigelse mot planen, grunnet i at bebyggelsen ikke følger retningslinjene som er nedfelt i kystsoneplanen (”Nybygg bør plasseres inntil eksisterende bebyggelse. Utbygging bør fortrinnsvis skje som utfyllende bebyggelse / fortetning .”) Fiskerihavnen var utsatt ved stormflo og vind, og Kystverket besluttet å bygge en ledeskjerm like nord for broen til Fiskerihavnen. Som følge av det, skrev arkitekten 16.juni 2006 til Kystverket at planarbeidet var stilt i bero inntil ” Kystverket har utredet konsekvensene av ledeskjermen med mulige avbøtingstiltak, da dette direkte vil innvirke på mulighetene for utbygging på vår oppdragsgivers eiendom ” I tillegg til Kystverkets ledeskjerm, har kommunen utvidet gjennomstrømmingsarealet i vegfyllingen, for derved å minske faren for oppstuving av vann sør for broen. I SINTEF’s utredning fra 2006, fremgår at ekstra strømløp vil redusere vannhastigheten i ekstrem flom til om lag 2/3 av dagens hastighet, mens oppstuvning av vann som følge av vegfyllingen vil bli redusert til cirka det halve. Etter dette har Kristiansen & Selmer-Olsen as den 28.april 2008 sendt inn en revidert plan, mye lik planen som har vært ute til offentlig ettersyn. Det har skjedd mindre forskyvinger av veg og boligbyggene, og bestemmelsene er noe endret. Vurdering: Jeg mener at reguleringsforslaget ikke bør fremmes nå. Derfor er denne saksfremstillingen redusert til å gjelde dette spørsmålet. Dersom planutvalget likevel finner å ville fremme planen, må saksfremstillingen utvides til også å gjelde de ulike planelementene. Det er en rekke spørsmål som er knyttet til planen, og som bør drøftes i en videre sammenheng, og da gjennom revisjon av kommuneplanen, et arbeid som skal starte i inneværende år. Viktige elementer vil være: - spørsmålet om bebyggelse av strandarealene i området, - forholdet til det påtenkte opplevelsessenteret i Fiskerihavnen, der planarbeidet er meldt oppstartet. - forholdet til innsigelsene fra Fylkeskommunen og Fiskeridirektoratet. - avgrensing av planområdet. - planens bebyggelse i forhold til ”garantierklæringen” fra 1989 vedrørende dekning av utgifter ved flom. - planen i forhold til Plan- og bygningslovens § 68 om ”naturforhold”, i dette tilfellet flom. Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens § 30, 2.ledd, finner planutvalget ikke å ville fremme forslag om reguleringsplan for Sandgård, Hidra, gnr. 11 bnr. 4. Spørsmålet om bebyggelse på eiendommen må avklares gjennom den forstående revisjonen av kommunedelplanen (kystsoneplanen). 21.08.2008 Formannskapet Behandling: Kåre Mathiassen fratrådte ved sakens behandling. Formannskapet fattet enstemmig følgende vedtak: Planutvalget vil ta planen opp til behandling når tiltakshaver har kommentert de innkomne uttalelser til planen datert 21.04.05 i sin helhet. FSK-139/08 vedtak: Planutvalget vil ta planen opp til behandling når tiltakshaver har kommentert de innkomne uttalelser til planen datert 21.04.05 i sin helhet. Nye saksopplysninger: Kristiansen og Selmer-Olsen har sendt inn kommentarer til merknader innkommet under offentlig ettersyn i 2005 slik formannskapet forutsatte i sitt vedtak. Samtidig ble det av kommunen den 11.7.2011 registrert mottatt reviderte plandokument. Følgende endringer er foretatt: • Lokaliseringen av boligene er justert noe bort fra høydedragene. • Boligene er redusert i høyde. • Laveste gulv er justert opp 50 cm. • Mulighet for flytebrygge er tatt ut av småbåthavn. • Med unntak av terreng som ble hevet etter reparasjon av flomskade, forutsetter revidert planforslag at øvrig tomter også heves med om lag en meter. Tiltakshavers referat og kommentarer til merknader innkommet under offentlig ettersyn 2005: Vest-Agder fylkeskommune, 31.5.2005: Området er i kystsoneplanen avsatt til boligbebyggelse – bygningsmiljø med høy arkitektonisk og/eller kulturhistorisk verdi. Ved oppføring av nybygg skal bebyggelsen tilpasses den eksisterende bebyggelse med hensyn til plassering størrelse og form. Nybygg bør plasseres inntil eksisterende bebyggelse. Boligene er plassert henholdsvis inn i og oppå to små knauser. Dette vil medføre bortsprengning av fjell og ødeleggelse av landskapet. De to boligene innenfor B2 ligger for seg selv, oppå knatten syd i området. Plasseringen er i strid med retningslinjene. Plassering oppe på knatten er ikke i tråd med byggeskikk og vil kreve uønsket sprengning i knausen. Fylkeskonservator vil på denne bakgrunn reise innsigelse til boligene innenfor B1 og B2. Området må reguleres til spesialområde - bevaring. Det er ikke registrert fredede kulturminner. Tiltakshavers kommentar: Kystsoneplanen viser område som byggeområde for boliger helt fram til strandlinja. Dersom det hadde vært ønskelig å bevare dette som verneverdig landskap, ville dette vært mulig i forbindelse med behandlingen av kystsoneplanen. Når dette formålet ikke er valgt, må vi anta at dette har vært vurdert, men ikke valgt som løsning. Det er denne forutsetning grunneier må forholde seg til. Noen av de tidligere forutsetningene har endret seg i en viss grad. Etter anlegg av veg og bro til fiskerihavna hadde dette til følge at det ved stormflo ble oppdemmet store vannmasser som fant nye veger, og førte til store skader på eiendommene. For å finne avbøtende tiltak engasjerte Kystverket Sørøst SINTEF til å komme med konkrete planer. Disse tiltakene er nå gjennomført og har blant annet hatt som konsekvens at strandsonen er endret med steinsetting. Store deler av gressletta i planområdet er hevet med minimum en meter fra kote 1,5 – 1,8. Området har derfor fått sitt opprinnelige preg betydelig endret slik at de karakteristiske knausene er redusert. Nordre del av sletta er imidlertid ikke fylt opp og planforslaget forutsetter at dette arealet løftes til samme nivå, kote 1,5 -1,8. Etter at tiltakene var gjennomført, ville vi ha foreslått en kotehøyde på gulv i første etasje på 1,80. Senere tid har det imidlertid kommet anmodninger fra fylkesmannen om en vurdering av kotehøydene for nederste gulv i bebyggelsen på grunn av prognosene i forbindelse med havnivåstigning. For Flekkefjords vedkommende har vi for sentrum lagt dette nivået på kote 2.30 og velger av sårbarhetshensyn det samme her. I og med at terrengnivået også er hevet med minst en meter, vil forskjell mellom terreng og første etasjes gulv likevel ikke virke unormalt. Bebyggelsens plassering er nå også noe endret i forhold til de omtalte knausene og ligger mer inntil disse og ikke oppå. Gesims- og mønehøyde er også redusert i forhold til planen som var lagt ut til offentlig ettersyn. Vi vil på denne måten få de samme forhold som for det gamle våningshuset som har terrenghøyde på kote 2.65 og mønehøyde på kote 9,92. Dette gir en høyde fra terreng til møne på 7,27 meter, mens den foreslåtte bebyggelsen vil få tilsvarende høyde på 7,30 meter. Vi har i tillegg utarbeidet en fotomontasje som vil gi et sannferdig bilde av situasjonen etter utbygging av området. Ut i fra de endrede forhold av landskapet og de endrede planlagte forhold samt ny dokumentasjon har fylkeskonservator grunnlag for å vurdere planen på nytt med mulighet for å trekke innsigelsen. Saksbehandlers kommentar: Kystsoneplanen er en kommunedelplan hvor aktuelt kart foreligger i målestokk 1:10 000. Det betyr at en centimeter på kartet tilsvarer 100 meter i terrenget. Skulle kystsoneplanens kart vært så detaljert at knauser og sletter som skulle bevares lokalt innenfor et eksisterende bygningsmiljø, hadde vi hatt et plankart som ville fremstå som en uleselig mosaikk. Det er derfor et krav i kystsoneplanen at det må utarbeides reguleringsplan for lokalisering av nye boliger som også innebærer at det må tas stilling til om for eksempel
Recommended publications
  • FLEKKEFJORD KOMMUNE Saksbehandler
    Saksbehandler : FLEKKEFJORD KOMMUNE Petter Rappe Arkivsaksnr : 08/351 Saksfremlegg Arkiv : L12 SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 30.06.2009 109/09 PRA Formannskapet 28.04.2011 067/11 PRA Utvalg for samfunn 26.06.2012 068/12 PRA Bystyret 27.09.2012 052/12 PRA Reguleringsplan Fylkesveg K-908 - Kongshavn, Kirkehavn Saksdokumenter: 1. Plankart datert 25.4.2007, revidert 3.9.2009 2. Reguleringsbestemmelser 3. Illustrasjon breddeutvidelser BYS-052/12 Vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens § 27-2 (1985) vedtas reguleringsplan Fylkesveg K-908 – Kongshavn, Kirkehavn, datert 25.4.2007 og sist revidert 3.9.2009 med tilhørende reguleringsbestemmelser vedtatt med følgende endringer. 1. Felles avkjørsel FA2 tas ut av planforslaget. Ny vendehammer legges ut på kirkebrygga og reguleres til offentlig trafikkområde. Gnr. 14 bnr. 27 og utfylt område øst for kirkebrygga reguleres til privat parkering. 2. Ny rekkefølgebestemmelse: Det må utarbeides detaljplan som forelegges Statens vegvesen til uttalelse før opparbeiding av parkeringsplasser kan godkjennes. 3. Ny rekkefølgebestemmelse: Detaljerte byggeplaner må godkjennes av Statens vegvesen før tiltak på fylkesvegen kan iverksettes. 4. Ny rekkefølgebestemmelse: Det må søkes om unntak i forhold til forurensingsforskriften før det kan foretas utfylling i sjø. 5. Begrepet ”ny vegtrasé” erstattes med ”regulert vegutvidelse” i § 3.02. 6. Begrepet ”vegskulder” i § 4.02 erstattes med ”fyllinger og skjæringer”. 7. Når det gjelder gnr. 14 bnr. 17 revideres plankartet slik at vegutvidelsen skjer mot sjøen. Eksisterende naust flyttes mot vest, eventuelt erstattet med nytt tilsvarende. Tapt bryggeareal erstattes med tilsvarende areal. PSS2 justeres slik at det kan etableres en båtplass for 14/12 uten å komme i konflikt med tilflott til gnr.
    [Show full text]
  • Peter Waage – Kjemiprofessoren Fra Hidra
    Peter Waage kjemiprofessoren fra Hidra Av Bjørn Pedersen Skolelaboratoriet – kjemi, UiO Skolelaboratoriet – kjemi UiO 2007 ISBN-13 978-82-91183-07-7 ISBN-10 82-91183-07-4 1. utgave 2. opplag med rettelser. Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med lover eller avtaler. Omslag og omslagsfoto: Bjørn Pedersen Henvendelser om heftet kan rettes til forfatteren: [email protected] Trykk: Reprosentralen Forsidebilde viser øverst Frederiksgate 3 – Domus Chemica fra 1875 til 1934. Nederst til høyre et utsnitt av maleriet av Peter Waage malt av Bjarne Falk i 1907 etter fotografiet på side 61. Maleriet henger i møterom VU 24 på Kjemisk instituttet. Seglet er tatt fra Forelesningskatalogen fra vårsemesteret 1920. Figuren er av den greske guden Apollon – en mann selv om figuren ikke ser slik ut. Et slikt segl har vært i bruk som universitetets lakkstempel i så lenge universitetet het Det kongelige Frederiks universitet (Universitatis Regia Fredericiana) fra 1814 til 1938. (Tove Nielsen: Nei dessverre ... Apollon 7 (2000).) Forord Peter Waage er den mest berømte norske kjemiker på 1800-tallet. Takket være massevirkningsloven lever hans navn videre i kjemibøker over hele verden. Han kom fra Hidra - en liten øy mellom Øst- og Vestlandet som den gang, da trafikken gikk lettere til sjøs enn på land, var mer internasjonal enn Christiania. Hva slags mann var han? Hva er egentlig massevirkningsloven? Hva gjorde han ellers? Kjemien hadde sin storhetstid på 1800-tallet. Da fikk kjemien sitt eget språk hvor de kjemiske symbolene for grunnstoffene var bokstavene, formlene var ordene og reaksjonsligningene var setningene. Analysemetodene ble forbedret og mange nye stoffer ble fremstilt.
    [Show full text]
  • Port of Bergen
    Cruise Norway The complete natural experience A presentation of Norwegian destinations and cruise ports Cruise Norway Manual 2007/2008 ANGEN R W NNA : GU OTO H Index P Index 2 Presentation of Cruise Norway 2-3 Cruise Cruise Destination Norway 4-5 Norwegian Cruise Ports 6 wonderful Norway Distances in nautical miles 7 The “Norway Cruise Manual” gives a survey of Norwegian harbours Oslo Cruise Port 8 providing excellent services to the cruise market. This presentation is edited in a geographical sequence: It starts in the North - and finishes Drammen 10 in the South. Kristiansand 12 The presentation of each port gives concise information about the most 3 Small City Cruise 14 important attractions, “day” and “halfday” excursions, and useful, practical information about harbour conditions. The amount of information is limited Stavanger 16 due to space. On request, more detailed information may be obtained from Eidfjord 18 Cruise Norway or from the individual ports. The “Norway Cruise Manual” is the only comprehensive overview of Ulvik 20 Norwegian harbours and the cooperating companies that have the Bergen 22 international cruise market as their field of activity. The individual port authorities / companies are responsible for the information which Vik 24 appears in this presentation. Flåm 26 An Early Warning System (EWS) for Norwegian ports was introduced in 2004 Florø 28 - go to: www.cruise-norway.no Olden/Nordfjord 30 T D Geirangerfjord 32 N Y BU Ålesund 34 NANC : Molde/Åndalsnes 36 OTO PH Kristiansund 38 Narvik 40 Møre and Romsdal Lofoten 42 Vesterålen 44 Y WA R NO Harstad 46 ation Tromsø 48 Presenting V INNO Alta 50 .
    [Show full text]
  • Flekkefjord Kommune, Vest-Agder
    Ecofact rapport nr 362 Skjøtselsplan for Kirkehavn Flekkefjord kommune, Vest-Agder Rune Søyland 2014 ISSN: 1891-5450 www.ecofact.no ISBN: 978-82-8262-360-5 Ecofact rapport 362 Skjøtselsplan for Kirkehavn Flekkefjord kommune, Vest-Agder Skjøtselsplan for Kirkehavn Flekkefjord kommune, Vest-Agder Ecofact rapport 362 www.ecofact.no Ecofact rapport 362 Skjøtselsplan for Kirkehavn Flekkefjord kommune, Vest-Agder Referanse til rapporten: Søyland, R. 2014. Skjøtselsplan for Kirkehavn. Flekkefjord kommune, Vest-Agder Fylke. Ecofact-rapport 362. 51 s. Nøkkelord: Naturbeitemark, strandeng, hagemark, slåttemark, rik edellauvskog, hårkrinslav, rød honningvokssopp ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-360-5 Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vest-Agder ved Elisabeth Kaddan Prosjektleder hos Ecofact AS: Rune Søyland Prosjektmedarbeidere: Kvalitetssikret av: Roy Mangersnes Samarbeidspartner: Forside: Naturbeitemark og kulturminner på Laugøyna. Foto: Rune Søyland www.ecofact.no Ecofact Sørvest AS Ecofact Nord AS Postboks 560 Postboks 402 4304 SANDNES 9254 TROMSØ Ecofact AS Skjøtselsplan for Kirkehavn Flekkefjord kommune, Vest-Agder Innhold 1. INNLEDNING ......................................................................................................... 2 2. PLANOMRÅDE - LOKALISERING.................................................................... 2 3. DATAGRUNNLAG................................................................................................. 3 4. BESKRIVELSE AV OMRÅDET .........................................................................
    [Show full text]
  • Vest-Agder R E O a K S J O N E L T
    1\rgang 18- Nr 1-2 1988 NORSK ORNITOLOGISK FORENING VEST-AGDER R E O A K S J O N E L T Redaksjonen: Finn Jmrgensen, Sånum, 4500 Mandal. Tlf. 043-62930 (Ansv.red.) Leif E. Gabrielsen, Boks 42, 4063 Voll. Runar Jåbekk, Jåbekk, 4500 Mandal. Tlf. 043-61406 Villen Vedeler, V-Håland, 4500 Mandal. Tlf. 043-63014 Atle H. Qvale, Kirkeheia 12, 4500 Mandal. Kåre Olsen, Brekne, 4563 Borhaug. Tlf. 043-97205 Tellef Vestøl, Oønnestad, 4740 Tveit. Tlf. 042-63541 Kåre og Tellef er kontaktmenn for henholdsvis Lista og Kristiansand lokallag. §§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§ Alt stoff til Piplerka sendes til redaktøren, eller det leveres til kontaktmannen l lokallaget ditt. §§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§ Piplerka kommer ut med 4 - fire - nu~mer i året og sendss gratis til alle medlemmer av NOF - avd. Vest-Agder. Abonnementsprisen på Piplerka er kr. 50,- og kan innbetales på bankgironummer: 9401 21 50B94 Piplerka trykkes i 500 eksemplarer. Annonsepriser: Helside 500 kr~ Halvside 250 kr, 1/3 side 150 kr. §§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§ Forsidetegning: Grønnspett, Leif [. Gabrielsen Midtsidene:· Hettemåke og buskskvett. Foto: Bjørn Vidar Olsson 3 Aktuelle adresser: NOF - avd. Vest-Agder Formann: Finn Jørgensen Postboks 4502 Grim Så num 4602 KRISTIANSAND S 4500 MANDAL NOF - Kristiansand lokallag Formann: Øyvind Fjeldsgård Postboks 4043 Kongsgård Svalåsveien 95 4602 KRISTIANSAND S 4645 NODELAND NOF - Mandal lokallag Formann: Bernt K. Knutsen Postboks 196 Asalbakken 14 4501 MANDAL 4500 MANDAL NOF - Lista lokallag Formann: Kåre Dl sen Postboks 171 Brek ne 4561 VANSE 4563 BORHAUG LRSK - Vest-Agder v/ Leif E. Gabrielsen, Boks 42, 4063 VOLL Ledern. Atter en gang er Piplerka kommet oå vingene. Redaksjonen beklager for­ sinkelsen.
    [Show full text]
  • Skipet Lå Like Oppunder Land, Omtrent En Kabellengde Fra Et Steilt Fjell Og Mot Det Åpne Hav
    NSM Sak : 2007416 Siragrunnen Dag Nævestad SIRAGRUNNEN VINDPARK, TILLEGG TIL KONSEKVENSUTREDNING; KULTURMINNER UNDER VANN. Utredning vedrørende forlis, forlisfrekvens og forventede kulturminner på Siragrunnen. ” ... Skipet lå like oppunder land, omtrent en kabellengde fra et steilt fjell og mot det åpne hav. Baugen loddrett ned, akterspeilet opp…” NSM Sak : 2007416 Siragrunnen. Rapport til KU, kulturminner under vann. Side 1 Innhold Side Innledning …………………………………………………………..2 Resultater av kartleggingen av Siragrunnen…………………………4 Deteksjon av skipsvrak på Siragrunnen………..…………………… 8 Kulturhistorisk materiale, kilder til forlishistorien på Siragrunnen….9 Forlisberetninger fra området ved Siragrunnen…………………….10 Konklusjon …………………………………………………………12 Kilder………………………………………………………………..12 Forside, øverst:Siragrunnen sett fra Lista. Foto: Dag Nævestad Under: Siragrunnen i skrårelieff.: Halvor Mohn/Sjøservice Tekst: Fra sjøforklaringen vedrørende briggen ”Aquila”s forlis ved Siragrunnen, 1864. NSM Sak : 2007416 Siragrunnen. Rapport til KU, kulturminner under vann. Side 2 INNLEDNING Bakgrunn. Norsk Sjøfartsmuseum (NSM) viser til forhåndsmelding for Siragrunnen Vindpark i Sokndal og Flekkefjord kommuner, Rogaland og Vest Agder fylker. Vi viser også til orienteringsmøte med Harald Dirdal om saken den 5. desember 2007, og avtale om utarbeidelse av denne rapport. Vindkraftanlegget Siragrunnen omfatter en rekke tiltak i sjø, i form av blant annet turbinpunkter og kabler på/i sjøbunnen. I henhold til Lov om Kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 (kulturminneloven) § 9, plikter tiltakshaver å undersøke om disse tiltakene kan komme i konflikt med kulturminner under vann som er fredet eller vernet i henhold til kulturminnelovens §§ 4 eller 14. Siragrunnen er et kjent og fryktet havområde med vanskelige strøm- og bølgeforhold. Til tross for at dagens skipsleder går utenom Siragrunnen, må en anta en tettere forlisfrekvens i tidligere tider i dette området enn det normalt sett er langs kysten.
    [Show full text]
  • HIDRA SKJÆRGÅRDSSENTER Forprosjekt Til Et Opplevelsessenter På Hidra
    HIDRA SKJÆRGÅRDSSENTER Forprosjekt til et opplevelsessenter på Hidra RAPPORT - HIDRA SKJÆRGÅRDSSENTER: INNHOLDSFORTEGNELSE ET FORPROSJEKT TIL ET OPPLEVELSESSENTER PÅ HIDRA Introduksjon og oppgaveforståelse s. 04 Denne rapporten ble publisert 06.02.08 Forprosjektet er utviklet av en prosjektgruppe bestående av: Scenariomatrisen s. 08 Rodeo arkitekter, Kjell Larsen og Bedriftsrådgiver Atle Tjelflaat Fig 1.1 (scenariomatrisen) s. 08 Prosjektledelse: Anders Ese, Rodeo arkitekter Fig 1.2 (senterets visjon) s. 0 Prosjektansvarlig: Sigvart Bariås, Signaler Flekkefjord Næringshage Visjonen og senterets målsettinger s. 2 Prosjekteier: Signaler Flekkefjord Næringshage Fig 1.3 (senterets målsettinger) s. 3 Øvrige bidragsytere: Alf Jacob Nilsen, Svein Harald Olsen Unike Hidra s. 4 Utviklet i perioden august 2007 - februar 2008 Nye tilbud s. 5 Eksisterende tilbud s. 20 I tillegg til denne rapporten finnes: De nye programmene s. 20 - “Opplevelsessenter på Hidra - en mulighetsstudie” Fig 1.4 (kobling mellom nye og eksisterende tilbud) s. 2 - Brosjyren “Hidra Skjærgårdssenter” Fig 1.5 (organisering av tilbud og program) s. 2 - En interaktiv presentasjon av prosjektet på nettstedet hidra.no Hidra Akvariumssenter s. 22 Fig 1.5 (flytdiagram) s. 24 For mer informasjon om prosjektet besøk www.rodeo-arkitekter.no Hidra Aktivitetssenter s. 24 eller ta kontakt med Signaler Flekkfjord Næringshage (www.signaler.no) Hidra Leirskole s. 26 Hidra Landskapshotell s. 27 Rodeo arkitekter AS Signaler Flekkefjord Næringshage Youngstorget 2A Lasta 50 2 0452 OSLO 4400 Flekkefjord Demografi s. 30 Komparative studier s. 30 Rodeo arkitekter er et tverrfaglig arkitektfirma med lokale og internasjonale prosjekter. Med kompetanse innen Besøksanalyser og økonomiske analyser s. 3 stedsutvikling, samfunnsfag og arkitektur jobber de med å skape mer brukerorienterte prosesser og bedre steds- Hovedtrekk fra analysene s.
    [Show full text]
  • Byene På Agder I Spennet Mellom Det Hjemlige Og Det Fremmede
    Kapittel 4 Byene på Agder i spennet mellom det hjemlige og det fremmede Olav Arild Abrahamsen Hvordan har byene på Agder forholdt seg til det nære, til omlandet, til nabobyene og til omverdenen? Slike spørsmål angir temaet i denne artik- kelen. Med standardverket Norsk byhistorie som innfallsport og veiviser skal vi vandre gjennom og trekke noen linjer i sørlandsbyenes historie. I tid starter vandringen med «småbyenes storhetstid» på 1600- og 1700-tallet, og den ender opp med dagens polysentriske nettverksby, mest kjent som Agderbyen. Perspektivet blir noe skeivt. Tidvis vil søkelyset være rettet mot flankene, Agderbyens periferi, og særlig de byene jeg kjenner best, Farsund og Flekkefjord. Et blikk på sørlendingenes spesielle forhold til internasjonale arbeidsmarkeder, sørlendingenes særegne kriseløsninger, kommer også til å løpe som en tråd gjennom artikkelen. Utadvendte småbyer Mens seinmiddelalderen i Norge var en urban kriseperiode, framsto det meste av 1600- og 1700-tallet som en vekstperiode. En rekke nye byer opp- sto. I 1560 var det i alt elleve norske byer, i 1825 hadde antallet økt til 34. Veksten i bybefolkningen var raskere enn veksten i landbefolkningen, men forskyvningen i folketallet mellom by og land var lenge beskjeden. I 1560 67 kapittel 4 var bybefolkningens andel av totalbefolkningen (urbaniseringsgraden) 6–8 prosent, i 1665 var den 7–8 prosent, mens i 1800 var den kommet opp i om lag 11 prosent. Da hadde Norge nådd en urbaniseringsgrad som var på nivå med Sverige og med Danmark utenom København. Byveksten var ikke jevn. Det var perioder med stagnasjon og perioder med tilbakegang. Fra midten av 1700-tallet og fram til 1807 var likevel de aller fleste norske byene i sterk vekst.
    [Show full text]
  • Siragrunnen Vindpark
    NOVEMBER 2012 REVIDERT SIRAGRUNNEN VINDPARK Sokndal og Flekkefjord kommuner Konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø www.siragrunnen.no Multiconsult AS Konsekvensutredning for Siragrunnen Vindpark Kulturminner og kulturmiljø FORORD Utbygging av vindkraftanlegg med en samlet installasjon på over 10 MW skal i henhold til plan- og bygningslovens kap. VII-a og tilhørende forskrift av 01.04.2005 alltid konsekvensutredes. Hensikten med en slik konsekvensutredning er å sørge for at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. På oppdrag fra Siragrunnen Vindpark AS har Multiconsult AS utført en tematisk konsekvensutredning på Kulturminner og kulturmiljø i forbindelse med den planlagte utbyggingen av Siragrunnen Vindpark på grensa mellom Flekkefjord og Sokndal kommuner. Rapporten skal dekke de krav som fremgår av utredningsprogrammet (NVE 09.03.2009), og skal sammen med de øvrige fagrapportene tjene som grunnlag for ansvarlige myndigheter når de skal fatte en beslutning om det skal gis konsesjon, og eventuelt på hvilke vilkår. Rapportene skal også bidra til en best mulig utforming og lokalisering av anlegget dersom prosjektet blir realisert. Offshore vindkraftutbygginger er en relativt ny type tiltak, som gir nye utfordringer og vurderinger i forhold til kulturminner og prosess. Området for Siragrunnen vindpark er stort i geografisk utstrekning og innehar et mangfold av kulturminner og kulturmiljø. Detaljeringsnivået i utredningsarbeidet er lagt på et overordnet nivå i henhold til dette. Rapporten er utarbeidet sommer/ høst 2008 og vinter 2009, og ble oppdatert i 2012 som følge av endringer i 0-alternativet. Daglig leder i Siragrunnen AS, Harald Dirdal, har vært kontaktperson på dette prosjektet.
    [Show full text]
  • Atlas of the Lauxaniidae (Diptera, Brachycera) in Norway
    © Norwegian Journal of Entomology. 15 December 2009 Atlas of the Lauxaniidae (Diptera, Brachycera) in Norway LITA GREVE Greve, L. 2009. Atlas of the Lauxaniidae (Diptera, Brachycera) in Norway. Norw. J. Entomol. 56, 75–116. The distribution of the forty-three species of the family Lauxaniidae (Diptera, Brachycera) in Norway is presented on EIS grid maps. Supplementary information on the total distribution range of each species and on flight periods is given. This survey is based on a material of 43 species, a total of 11803 specimens. Minettia tabidiventris (Rondani, 1877) and Sapromyza setiventris (Zetterstedt, 1847) are recorded new to Norway, and M. fasciata (Fallén, 1826) is deleted from the Norwegian faunal list. Key words: Lauxaniidae, Diptera, Brachycera, Norway, distribution. Lita Greve, Zoologisk Museum, University of Bergen, P.O. Box 7800, NO-5020 Bergen, Norway. E-mail: [email protected] Introduction Most adults Palaearctic lauxaniids are found in damp woods (Papp & Shatalkin 1998), and It is estimated that the fly family Lauxaniidae many also in herbage and scrubs boarding along contains more than 1500 species world-wide edges of forests. Several species of the family (Papp & Shatalkin 1998), the number in the Homoneurinae tolerate dry climate like sand Palaearctic alone is probably higher than 300 dunes, sand beaches etc. Reddersen (1994, 1995) species. Around 150 species have been recorded reports several species from cereal fields. Few from the western Palaearctic region, still the have been collected in alpine areas, but at least knowledge of this family is partly fragmentary. two Norwegian species are distributed here, see In the later years some lauxaniid genera have below.
    [Show full text]
  • Agder Jordskifteoverrett Rettsbok for Sak 2300-2008-0003 Urstad Nedre
    Agder jordskifteoverrett Rettsbok for sak 2300-2008-0003 Urstad Nedre Gnr. 21 Flekkefjord kommune Påbegynt: 21.04.2009 Avsluttet: 22.05.2009 JORDSKIFTEOVERRETTSMØTE Rettsmøtedag: 21.04.2009 klokka 09.30 Sted: Bedehuset i Kirkehavn på Hidra, Flekkefjord Sak nr.: 2300-2008-0003 Urstad Nedre Saken gjelder: Anke over jordskiftesak nr. 1010-2005-0014 ved Lista jordskifterett. Sak etter jskl. § 2 bokstav g (deling av sameie etter fast verdiforhold). Rettsleder: Jordskifteoverrettsleder Reidar Flaatten Meddommere: Birger Kroslid, Kalleberg, 4560 Vanse Marit Nilsen, Nordhassel N, 4560 Vanse Kåre Heimvoll, Fyrveien 41, 4563 Borhaug Erling Duvold, Maberg, 4560 Vanse Protokollfører: Senioringeniør Linnea Haave Rønholt Til behandling: Hovedforhandling Ankepart: Eva Sønnevik, Ragna Wettersgreens gate 3, 4018 Stavanger. Medeier av gnr. 21/7 og 12. Representert v/advokat Paul Aakre, Postboks 0719 Sentrum, 4003 Stavanger Ankemotparter: Ingunn Røysland, Kirkehamn, 4432 Hidrasund, medeier av gnr. 21/7 og 12. Representert v/advokat Svein A. Hagen, Postboks 620, 4665 Kristiansand . Gunnar Sønneviks dødsbo, v/bobestyrer advokat Ingvald Snerthammer, Postboks 1, 4401 Flekkefjord, medeier av gnr. 21/7 og 12. Til stede: Eva Sønnevik og datteren Christine Sønnevik, adv. Paul Aakre, Kjell Larsen med fullmakt fra Ingunn Røysland (dok. nr. 16), Linda Sønnevik, adv. Svein A. Hagen, adv. Ingvald Snerthammer. På forespørsel fra jordskifteoverdommeren framkom det ingen merknader til innkal- lingen til møtet eller til rettens sammensetning. Jordskifteoverdommeren redegjorde for hovedreglene i domstolloven §§ 106-108. Ingen visste om forhold som kunne gjøre noen av rettens medlemmer inhabile. 2300-2008-0003 Urstad Nedre Agder jordskifteoverrett 2 Alle de oppnevnte meddommerne har vært meddommere tidligere, og har da avgitt forsikring. Følgende dokument ble framlagt: Dok.
    [Show full text]
  • Reisemålsutvikling Flekkefjord – Forstudie
    REISEMÅLSUTVIKLING FLEKKEFJORD – FORSTUDIE Drivkraften AS Ingrid Solberg Sætre Åse Gustavsen 15. mars 2017 1 Forord Forstudien har hatt som formål å avklare sentrale problemstillinger knyttet til den fremtidige utviklingen av Flekkefjord som reisemål i et næringsutviklingsperspektiv. Dette gjelder både forhold knyttet til utviklingen av selve reiselivstilbudet, opplevelser, aktiviteter, kultur, markedsmessig posisjonering i et helårsperspektiv, samt forholdet til kommunal planlegging og aktørsamarbeid på utviklingssiden. Forstudien omfatter en analyse av dagens situasjon og fremtidige markedsmuligheter. Den avklarer også grunnlaget for å gå videre med en prosess i tråd med Innovasjon Norges «Håndbok for reisemålsutvikling». Oppdragsgiver har vært utviklingsselskapet Smaabyen Flekkefjord SA. Prosjektansvarlig har vært daglig leder Frode Johannessen. Ingrid Solberg Sætre fra rådgivningsfirmaet Drivkraften AS har vært engasjert som prosjektleder. Åse Gustavsen også fra Drivkraften, samt Rebecca Reimers og Christoffer Paus Sangolt, begge fra Smaabyen, har vært prosjektmedarbeidere. Arbeidet har vært utført i perioden september 2016 til februar 2017. Det har i løpet av prosjektperioden vært avholdt ett eiermøte med de fire finansieringspartene og tre ordinære styringsgruppemøter. I tillegg har det vært avholdt to arbeidsseminarer/workshops med bred deltakelse fra alle interessentgrupper, samt et eget fagseminar for inviterte med tema «Brufjell». Rapportens innhold og faglige anbefalinger er gjennomgått og kommentert av styringsgruppen på siste styringsgruppemøte. Prosjekteier og arbeidsgruppen har gjennomgått selve ordlyden i rapporten. Samtlige merknader som ble avgitt ifm. gjennomgangene nevnt over, er innarbeidet i denne sluttrapporten. Vi takker for et spennende oppdrag og håper forstudiet gir et tilstrekkelig grunnlag for de videre beslutningene til arbeidet med utviklingen av Flekkefjord som et attraktivt reisemål. Halden, 15. mars 2017 Ingrid Solberg Sætre Åse Gustavsen Daglig leder og seniorrådgiver Seniorrådgiver Drivkraften as Drivkraften as 2 Innhold 1.
    [Show full text]