Planbeskrivelse Reguleringsendring for Valåsbakken 70 Og 72, Gnr. 13

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Planbeskrivelse Reguleringsendring for Valåsbakken 70 Og 72, Gnr. 13 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSENDRING FOR VALÅSBAKKEN 70 OG 72, GNR. 13 BNR. 31 OG 33, HIDRA Planid. 1004200813 FLEKKEFJORD KOMMUNE Forslagsstiller: Norgeshus Brødrene Ellingsen AS Dato 09.07.2018 Sist revidert: 27.12.2018 Utarbeidet av: 1. BAKGRUNN Norgeshus AS fremmer på vegne av Norgeshus Brødrene Ellingsen AS forslag til mindre endring av reguleringsplan med bestemmelser for reguleringsplan for Valås 2, gnr. 13 bnr. 2 og 3, Hidra. Kontaktpersoner Norgeshus AS [email protected] v/ Guro Aarø Ianssen 99618054 Norgeshus Brødrene Ellingsen [email protected] AS 95020309 v/ Bent Tore Ellingsen Norgeshus hadde 12.04.2018 oppstartsmøte med Flekkefjord kommune. Der la Brødrene Ellingsen fram sine ønsker for reguleringsendringen. Kommunen ga uttrykk for at Brødrene Ellingsen kunne sende en søknad om reguleringsendring. Begrunnelse og beskrivelse av type boliger og plassering bør fremgå av dokumentene. Endringsforslaget gjelder områder satt av til boligformål på tomt 17 og 18. De øvrige formålene blir ikke endret. Det ble i 2012 gjort vedtak om mindre endring for de samme tomtene. Endringen gikk ut på en fortetting av tomtene slik at man kunne bygge fire enheter. 2. PLANSTATUS Gjeldende reguleringsplan er Valås 2, gnr. 13 bnr. 2 og 3, Hidra. Denne reguleringsplanen ble vedtatt 24.04.2008 og har planident. 200813. Området er regulert til boligbebyggelse. 3. FORMÅL MED ENDRINGEN Formålet med mindre reguleringsendring er å legge til rette for at det kan etableres en firemannsbolig med tilhørende parkering og boder på tomtene. Dette gjør at areal avsatt til frittliggende bygninger erstattes med areal avsatt til konsentrert småhusbebyggelse. 4. BESKRIVELSE OG BEGRUNNELSE AV ENDRINGER Endringene knytter seg til bebyggelses utforming på tomt 17 og 18, gnr. 13 bnr. 31 og 33. Areal avsatt til frittliggende boliger blir erstattet med boligformålet konsentrert småhusbebyggelse. 2 Figur 1. I gjeldende plan er tomtene avsatt til frittliggende bebyggelse. Figur 2. Mindre endring medfører at området reguleres til konsentrert småhusbebyggelse. 3 Figur 3. Situasjonsplan for planlagt bebyggelse. Eiendommene 13/31 og 13/33 har et totalt areal på 1791 m2. Planlagt tiltak er en firemannsbolig med BYA på ca. 201 m2. I tillegg til denne er det planlagt fem boder på til sammen om lag 40 m2 innenfor BKS. Dette gir en % BYA på 23,3 %. Maksimal prosentvisutnyttelse innenfor BKS settes derfor til 25 %. Bestemmelsene setter både minimum og maksimum BYA for å sikre at utbygging skjer som planlagt. Det er ytterligere planlagt fire carporter med BYA på 75 m2 innenfor SPA. Totalt BYA for bebyggelse blir da 316 m2. Dersom man regner prosentvis utnyttelse av hele planområdet utgjør bebyggelse ca. 17,5 %. Endringene i plankartet fører til endring av bestemmelser. Dette gjelder hovedsakelig bestemmelser for byggeområde, boliger 3.3. og 3.4. Endringene går på type bebyggelse, takform og utnyttelsesgrad. Nedenfor finnes en sammenfattet fremstilling av endringer i noen av planbestemmelsene: Opprinnelig bestemmelse Mindre endring 3.3 Bebyggelsen skal utformes med frittliggende BKS bygninger der angivelser i plankartet er av 3.1 Konsentrert småhusbebyggelse veiledende karakter. Innenfor arealformål BKS kan det etableres fire Tillatt utnyttelse for bolig er TBRA = 280 m2. I boenheter i form av konsentrert tillegg kommer garasjer og uteboder som har småhusbebyggelse med tilhørende boder og maks utnyttelse TBRA = 50 m2. adkomst 3.4 Bebyggelsen kan oppføres i inntil 2 etasjer. 3.2 Utnyttelse Underetasje kan bygges i tillegg der dette er Tillatt bebygd areal % BYA for BKS er minimum angitt på plankartet og der det etter 20 %, maksimum 25 %. kommunens skjønn ligger til rette for dette. 4 Maks møne- og gesimshøyde skal likevel ikke overstige henholdsvis 8 og 6 m. Høydene måles 3.3 Byggehøyde i forhold til planert terrengs gjennomsnittsnivå. Takvinkel skal være 25 – 40 grader med Gesims- og mønehøyde skal måles fra avledende takformer. gjennomsnittlig planert terreng. Boligbebyggelse kan oppføres i inntil to etasjer. Underetasje kan bygges i tillegg dersom det etter kommunens skjønn ligger til rette for dette. På BKS tillates saltak og flatt tak. Ved bruk av saltak skal takvinkel være 25-40⁰. Maks gesimshøyde er kote c+ 88. Boder tillates bygd med flatt tak eller pulttak. Maks høyde over gjennomsnittlig planert terreng ved flatt tak er 3 meter, mens gesimshøyde (øvre gesims) ved pulttak er 3,5 meter. Endringene ønskes med bakgrunn i at tomtene er vanskelig å selge med dagens forutsatte bebyggelse. Dette betyr at det er endrede forutsetninger for tidligere valgt bebyggelse og det kan også være avgjørende for prosjektets lønnsomhet. For å realisere prosjektet er det ønskelig å øke antall boenheter. Opprinnelig var det tegnet inn en enebolig på hver av de to eiendommene. 5. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 5.1. Om planprosessen Oppstartsmøte med kommunen ble avholdt 12.04.2018. Kommunen ble forelagt skisser som viste tiltakshavers intensjon med tomta. Varsel om oppstart av planarbeid ble kunngjort i avisa Agder 27.april 2018 og berørte parter varslet i eget brev datert 24.april 2018. Frist for kommentarer og merknader ble satt til 28.mai 2018. 5.2. Innkomne merknader og vurdering av disse Fylkeskommunen sier i sin uttalelse av 28.mai 2018 at de ikke har noen merknader til at det åpnes for flere boenheter i området. De minner om at området ligger i nærhet til den historiske uthavnen Kirkehavn og at man derfor må sikre at ny bebyggelse tar hensyn til landskapet og rammen rundt dette. Videre sier de at det bør utarbeides visualiseringer og snitt som viser bebyggelsens fjernvirkning. Regulant har utarbeidet illustrasjoner som viser hvordan tiltakets fjernvirkning blir. Denne viser at området er såpass kupert at tiltaket ikke blir synlig fra Kirkehavn (se figur 8). Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder skriver i sin uttalelse av 28.mai 2018 at de forventer at tema som klima- og energiplanlegging, folkehelse, støy, luftkvalitet, estetikk/landskap, universell utforming, barn og unge, risiko og sårbarhet, prinsippene i naturmangfoldloven og vannforskriften vurderes og redegjøres i planarbeidet. De minner også om deres sjekkliste for utarbeidelse av reguleringsplaner. Regulant har vurdert og omtalt de tema man mener er relevante for den mindre endringen. Mange av disse temaene er vurdert i den gjeldende reguleringsplanen og vil også være gjeldende for den mindre 5 endringen. Da tiltaket regnes som en mindre endring ser ikke regulant behovet for å fylle ut sjekklisten som Fylkesmannen referer til. 5.3. Høring Planforslaget ble sendt inn til kommunen 9. juli 2018. Flekkefjord kommune sendte ut på høring til offentlige instanser 5.september 2018. Frist for å komme med merknader ble satt til 28.september 2018. Både Fylkesmannen i Aust- og Vest Agder og Vest Agder fylkeskommunen påpekte manglende detaljering av plankart og bestemmelser i sine merknader. Etter en vurdering av disse vedtok kommunen planen i Styre for samfunn 16.10.2018 (saksnr. 057/18) med forbehold om endringer. Disse endringene går på detaljering av plankart og bestemmelser. 6. VIRKNINGER 6.1. Barn og unges interesser Det finnes to lekeplasser innen planområdet. Disse vil ikke bli påvirket av mindre endring. Planlagt mindre endring vil ikke endre forutsetningene for barn og unge innen planområdet. Tomtas totale areal er 1791 m2. Dersom man trekker fra areal for veg, parkering og uteoppholdsareal blir arealet om lag 1035 m2. Bebyggelse (boenheter og boder) vil oppta om lag 316 m2 av arealet. Dette gir 719 m2 tilgjengelig areal for uteopphold innenfor BKS. I tillegg er det satt av et eget areal på 371m2 til uteopphold. Dette tilsier at det er ca. 273 m2 tilgjengelig uteareal per boenhet innenfor plangrensen. 6.2. Folkehelse Planen ivaretar folkehelse ved å fremme et godt bomiljø i et etablert område på Hidra. Solforholdene på eiendommen er gode. I tillegg har eiendommen god tilgang til grøntareal som kan stimulere og fremme fysisk aktivitet. Alle disse punktene vil være med til å fremme god folkehelse. Planen legger opp til boliger som er gode å leve i, med god sammensetning og planløsning som sørger for bokvalitet. Planområdet har gode solforhold og lite støy. Planen ivaretar estetiske verdier i området og er med på å bidra til bedre folkehelse. 6.3. Byggeskikk og estetikk Mindre endring vil føre til at det blir etablert en firemannsbolig på tomter der det skulle stått fire eneboliger. Dette fører til at bebyggelsen blir mer konsentrert – noe som igjen fører til større sammenhengende uteareal på eiendommene. Planlagt bebyggelse vil henvende seg mot øst og vest og ha flatt tak. Bebyggelsen vil ha tre som hovedmateriale. Bestemmelse 3.2 vil ikke bli endret og vil derfor fortsatt gjelde for ny bebyggelse. Bestemmelse for BKS sier at det kan benyttes flatt tak. Området har en overvekt av saltak og noe tradisjonell stil, men det finnes også valmtak. Mange av husene har arker og utspring, og det er flere som har satt inn takvindu. Huset som er satt opp på tomt 13 har et mer moderne uttrykk og har pulttak. Dette gjør at området ikke har et tydelig definert uttrykk. Planlagt tiltak vil til en viss grad forholde seg til eksisterende bebyggelsesstruktur i området. Bebyggelsene vil ha et noe større volum enn eksisterende bebyggelse, men på grunn av tomtestørrelse vil det ikke virke så massivt. Ny bebyggelse tar hensyn til at tre er hovedmateriale i området og innordner seg dette. Bebyggelsens trefasade brytes opp av glass/vinduer og et noe inntrukket inngangsparti i midten. Balkonger er også med på å bryte opp fasaden. Bruken av glass gir bygningen en viss åpenhet for omgivelsene. Et bygg med flatt tak vil kunne virke som en berikelse av området og være med på å skape et dynamisk uttrykk. Figur 4-9 viser at bebyggelsen forholder seg fint til de estetiske rammene når det gjelder volum, høyde, landskap og fjernvirkning. 6 6.4. Landskap Planområdet ligger i et småkupert landskap som stiger rundt kote 55 fra sør, øst og vest og opp mot kote 85.
Recommended publications
  • FLEKKEFJORD KOMMUNE Saksbehandler
    Saksbehandler : FLEKKEFJORD KOMMUNE Petter Rappe Arkivsaksnr : 08/351 Saksfremlegg Arkiv : L12 SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 30.06.2009 109/09 PRA Formannskapet 28.04.2011 067/11 PRA Utvalg for samfunn 26.06.2012 068/12 PRA Bystyret 27.09.2012 052/12 PRA Reguleringsplan Fylkesveg K-908 - Kongshavn, Kirkehavn Saksdokumenter: 1. Plankart datert 25.4.2007, revidert 3.9.2009 2. Reguleringsbestemmelser 3. Illustrasjon breddeutvidelser BYS-052/12 Vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens § 27-2 (1985) vedtas reguleringsplan Fylkesveg K-908 – Kongshavn, Kirkehavn, datert 25.4.2007 og sist revidert 3.9.2009 med tilhørende reguleringsbestemmelser vedtatt med følgende endringer. 1. Felles avkjørsel FA2 tas ut av planforslaget. Ny vendehammer legges ut på kirkebrygga og reguleres til offentlig trafikkområde. Gnr. 14 bnr. 27 og utfylt område øst for kirkebrygga reguleres til privat parkering. 2. Ny rekkefølgebestemmelse: Det må utarbeides detaljplan som forelegges Statens vegvesen til uttalelse før opparbeiding av parkeringsplasser kan godkjennes. 3. Ny rekkefølgebestemmelse: Detaljerte byggeplaner må godkjennes av Statens vegvesen før tiltak på fylkesvegen kan iverksettes. 4. Ny rekkefølgebestemmelse: Det må søkes om unntak i forhold til forurensingsforskriften før det kan foretas utfylling i sjø. 5. Begrepet ”ny vegtrasé” erstattes med ”regulert vegutvidelse” i § 3.02. 6. Begrepet ”vegskulder” i § 4.02 erstattes med ”fyllinger og skjæringer”. 7. Når det gjelder gnr. 14 bnr. 17 revideres plankartet slik at vegutvidelsen skjer mot sjøen. Eksisterende naust flyttes mot vest, eventuelt erstattet med nytt tilsvarende. Tapt bryggeareal erstattes med tilsvarende areal. PSS2 justeres slik at det kan etableres en båtplass for 14/12 uten å komme i konflikt med tilflott til gnr.
    [Show full text]
  • Peter Waage – Kjemiprofessoren Fra Hidra
    Peter Waage kjemiprofessoren fra Hidra Av Bjørn Pedersen Skolelaboratoriet – kjemi, UiO Skolelaboratoriet – kjemi UiO 2007 ISBN-13 978-82-91183-07-7 ISBN-10 82-91183-07-4 1. utgave 2. opplag med rettelser. Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med lover eller avtaler. Omslag og omslagsfoto: Bjørn Pedersen Henvendelser om heftet kan rettes til forfatteren: [email protected] Trykk: Reprosentralen Forsidebilde viser øverst Frederiksgate 3 – Domus Chemica fra 1875 til 1934. Nederst til høyre et utsnitt av maleriet av Peter Waage malt av Bjarne Falk i 1907 etter fotografiet på side 61. Maleriet henger i møterom VU 24 på Kjemisk instituttet. Seglet er tatt fra Forelesningskatalogen fra vårsemesteret 1920. Figuren er av den greske guden Apollon – en mann selv om figuren ikke ser slik ut. Et slikt segl har vært i bruk som universitetets lakkstempel i så lenge universitetet het Det kongelige Frederiks universitet (Universitatis Regia Fredericiana) fra 1814 til 1938. (Tove Nielsen: Nei dessverre ... Apollon 7 (2000).) Forord Peter Waage er den mest berømte norske kjemiker på 1800-tallet. Takket være massevirkningsloven lever hans navn videre i kjemibøker over hele verden. Han kom fra Hidra - en liten øy mellom Øst- og Vestlandet som den gang, da trafikken gikk lettere til sjøs enn på land, var mer internasjonal enn Christiania. Hva slags mann var han? Hva er egentlig massevirkningsloven? Hva gjorde han ellers? Kjemien hadde sin storhetstid på 1800-tallet. Da fikk kjemien sitt eget språk hvor de kjemiske symbolene for grunnstoffene var bokstavene, formlene var ordene og reaksjonsligningene var setningene. Analysemetodene ble forbedret og mange nye stoffer ble fremstilt.
    [Show full text]
  • Port of Bergen
    Cruise Norway The complete natural experience A presentation of Norwegian destinations and cruise ports Cruise Norway Manual 2007/2008 ANGEN R W NNA : GU OTO H Index P Index 2 Presentation of Cruise Norway 2-3 Cruise Cruise Destination Norway 4-5 Norwegian Cruise Ports 6 wonderful Norway Distances in nautical miles 7 The “Norway Cruise Manual” gives a survey of Norwegian harbours Oslo Cruise Port 8 providing excellent services to the cruise market. This presentation is edited in a geographical sequence: It starts in the North - and finishes Drammen 10 in the South. Kristiansand 12 The presentation of each port gives concise information about the most 3 Small City Cruise 14 important attractions, “day” and “halfday” excursions, and useful, practical information about harbour conditions. The amount of information is limited Stavanger 16 due to space. On request, more detailed information may be obtained from Eidfjord 18 Cruise Norway or from the individual ports. The “Norway Cruise Manual” is the only comprehensive overview of Ulvik 20 Norwegian harbours and the cooperating companies that have the Bergen 22 international cruise market as their field of activity. The individual port authorities / companies are responsible for the information which Vik 24 appears in this presentation. Flåm 26 An Early Warning System (EWS) for Norwegian ports was introduced in 2004 Florø 28 - go to: www.cruise-norway.no Olden/Nordfjord 30 T D Geirangerfjord 32 N Y BU Ålesund 34 NANC : Molde/Åndalsnes 36 OTO PH Kristiansund 38 Narvik 40 Møre and Romsdal Lofoten 42 Vesterålen 44 Y WA R NO Harstad 46 ation Tromsø 48 Presenting V INNO Alta 50 .
    [Show full text]
  • Flekkefjord Kommune, Vest-Agder
    Ecofact rapport nr 362 Skjøtselsplan for Kirkehavn Flekkefjord kommune, Vest-Agder Rune Søyland 2014 ISSN: 1891-5450 www.ecofact.no ISBN: 978-82-8262-360-5 Ecofact rapport 362 Skjøtselsplan for Kirkehavn Flekkefjord kommune, Vest-Agder Skjøtselsplan for Kirkehavn Flekkefjord kommune, Vest-Agder Ecofact rapport 362 www.ecofact.no Ecofact rapport 362 Skjøtselsplan for Kirkehavn Flekkefjord kommune, Vest-Agder Referanse til rapporten: Søyland, R. 2014. Skjøtselsplan for Kirkehavn. Flekkefjord kommune, Vest-Agder Fylke. Ecofact-rapport 362. 51 s. Nøkkelord: Naturbeitemark, strandeng, hagemark, slåttemark, rik edellauvskog, hårkrinslav, rød honningvokssopp ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-360-5 Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vest-Agder ved Elisabeth Kaddan Prosjektleder hos Ecofact AS: Rune Søyland Prosjektmedarbeidere: Kvalitetssikret av: Roy Mangersnes Samarbeidspartner: Forside: Naturbeitemark og kulturminner på Laugøyna. Foto: Rune Søyland www.ecofact.no Ecofact Sørvest AS Ecofact Nord AS Postboks 560 Postboks 402 4304 SANDNES 9254 TROMSØ Ecofact AS Skjøtselsplan for Kirkehavn Flekkefjord kommune, Vest-Agder Innhold 1. INNLEDNING ......................................................................................................... 2 2. PLANOMRÅDE - LOKALISERING.................................................................... 2 3. DATAGRUNNLAG................................................................................................. 3 4. BESKRIVELSE AV OMRÅDET .........................................................................
    [Show full text]
  • Vest-Agder R E O a K S J O N E L T
    1\rgang 18- Nr 1-2 1988 NORSK ORNITOLOGISK FORENING VEST-AGDER R E O A K S J O N E L T Redaksjonen: Finn Jmrgensen, Sånum, 4500 Mandal. Tlf. 043-62930 (Ansv.red.) Leif E. Gabrielsen, Boks 42, 4063 Voll. Runar Jåbekk, Jåbekk, 4500 Mandal. Tlf. 043-61406 Villen Vedeler, V-Håland, 4500 Mandal. Tlf. 043-63014 Atle H. Qvale, Kirkeheia 12, 4500 Mandal. Kåre Olsen, Brekne, 4563 Borhaug. Tlf. 043-97205 Tellef Vestøl, Oønnestad, 4740 Tveit. Tlf. 042-63541 Kåre og Tellef er kontaktmenn for henholdsvis Lista og Kristiansand lokallag. §§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§ Alt stoff til Piplerka sendes til redaktøren, eller det leveres til kontaktmannen l lokallaget ditt. §§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§ Piplerka kommer ut med 4 - fire - nu~mer i året og sendss gratis til alle medlemmer av NOF - avd. Vest-Agder. Abonnementsprisen på Piplerka er kr. 50,- og kan innbetales på bankgironummer: 9401 21 50B94 Piplerka trykkes i 500 eksemplarer. Annonsepriser: Helside 500 kr~ Halvside 250 kr, 1/3 side 150 kr. §§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§ Forsidetegning: Grønnspett, Leif [. Gabrielsen Midtsidene:· Hettemåke og buskskvett. Foto: Bjørn Vidar Olsson 3 Aktuelle adresser: NOF - avd. Vest-Agder Formann: Finn Jørgensen Postboks 4502 Grim Så num 4602 KRISTIANSAND S 4500 MANDAL NOF - Kristiansand lokallag Formann: Øyvind Fjeldsgård Postboks 4043 Kongsgård Svalåsveien 95 4602 KRISTIANSAND S 4645 NODELAND NOF - Mandal lokallag Formann: Bernt K. Knutsen Postboks 196 Asalbakken 14 4501 MANDAL 4500 MANDAL NOF - Lista lokallag Formann: Kåre Dl sen Postboks 171 Brek ne 4561 VANSE 4563 BORHAUG LRSK - Vest-Agder v/ Leif E. Gabrielsen, Boks 42, 4063 VOLL Ledern. Atter en gang er Piplerka kommet oå vingene. Redaksjonen beklager for­ sinkelsen.
    [Show full text]
  • Skipet Lå Like Oppunder Land, Omtrent En Kabellengde Fra Et Steilt Fjell Og Mot Det Åpne Hav
    NSM Sak : 2007416 Siragrunnen Dag Nævestad SIRAGRUNNEN VINDPARK, TILLEGG TIL KONSEKVENSUTREDNING; KULTURMINNER UNDER VANN. Utredning vedrørende forlis, forlisfrekvens og forventede kulturminner på Siragrunnen. ” ... Skipet lå like oppunder land, omtrent en kabellengde fra et steilt fjell og mot det åpne hav. Baugen loddrett ned, akterspeilet opp…” NSM Sak : 2007416 Siragrunnen. Rapport til KU, kulturminner under vann. Side 1 Innhold Side Innledning …………………………………………………………..2 Resultater av kartleggingen av Siragrunnen…………………………4 Deteksjon av skipsvrak på Siragrunnen………..…………………… 8 Kulturhistorisk materiale, kilder til forlishistorien på Siragrunnen….9 Forlisberetninger fra området ved Siragrunnen…………………….10 Konklusjon …………………………………………………………12 Kilder………………………………………………………………..12 Forside, øverst:Siragrunnen sett fra Lista. Foto: Dag Nævestad Under: Siragrunnen i skrårelieff.: Halvor Mohn/Sjøservice Tekst: Fra sjøforklaringen vedrørende briggen ”Aquila”s forlis ved Siragrunnen, 1864. NSM Sak : 2007416 Siragrunnen. Rapport til KU, kulturminner under vann. Side 2 INNLEDNING Bakgrunn. Norsk Sjøfartsmuseum (NSM) viser til forhåndsmelding for Siragrunnen Vindpark i Sokndal og Flekkefjord kommuner, Rogaland og Vest Agder fylker. Vi viser også til orienteringsmøte med Harald Dirdal om saken den 5. desember 2007, og avtale om utarbeidelse av denne rapport. Vindkraftanlegget Siragrunnen omfatter en rekke tiltak i sjø, i form av blant annet turbinpunkter og kabler på/i sjøbunnen. I henhold til Lov om Kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 (kulturminneloven) § 9, plikter tiltakshaver å undersøke om disse tiltakene kan komme i konflikt med kulturminner under vann som er fredet eller vernet i henhold til kulturminnelovens §§ 4 eller 14. Siragrunnen er et kjent og fryktet havområde med vanskelige strøm- og bølgeforhold. Til tross for at dagens skipsleder går utenom Siragrunnen, må en anta en tettere forlisfrekvens i tidligere tider i dette området enn det normalt sett er langs kysten.
    [Show full text]
  • HIDRA SKJÆRGÅRDSSENTER Forprosjekt Til Et Opplevelsessenter På Hidra
    HIDRA SKJÆRGÅRDSSENTER Forprosjekt til et opplevelsessenter på Hidra RAPPORT - HIDRA SKJÆRGÅRDSSENTER: INNHOLDSFORTEGNELSE ET FORPROSJEKT TIL ET OPPLEVELSESSENTER PÅ HIDRA Introduksjon og oppgaveforståelse s. 04 Denne rapporten ble publisert 06.02.08 Forprosjektet er utviklet av en prosjektgruppe bestående av: Scenariomatrisen s. 08 Rodeo arkitekter, Kjell Larsen og Bedriftsrådgiver Atle Tjelflaat Fig 1.1 (scenariomatrisen) s. 08 Prosjektledelse: Anders Ese, Rodeo arkitekter Fig 1.2 (senterets visjon) s. 0 Prosjektansvarlig: Sigvart Bariås, Signaler Flekkefjord Næringshage Visjonen og senterets målsettinger s. 2 Prosjekteier: Signaler Flekkefjord Næringshage Fig 1.3 (senterets målsettinger) s. 3 Øvrige bidragsytere: Alf Jacob Nilsen, Svein Harald Olsen Unike Hidra s. 4 Utviklet i perioden august 2007 - februar 2008 Nye tilbud s. 5 Eksisterende tilbud s. 20 I tillegg til denne rapporten finnes: De nye programmene s. 20 - “Opplevelsessenter på Hidra - en mulighetsstudie” Fig 1.4 (kobling mellom nye og eksisterende tilbud) s. 2 - Brosjyren “Hidra Skjærgårdssenter” Fig 1.5 (organisering av tilbud og program) s. 2 - En interaktiv presentasjon av prosjektet på nettstedet hidra.no Hidra Akvariumssenter s. 22 Fig 1.5 (flytdiagram) s. 24 For mer informasjon om prosjektet besøk www.rodeo-arkitekter.no Hidra Aktivitetssenter s. 24 eller ta kontakt med Signaler Flekkfjord Næringshage (www.signaler.no) Hidra Leirskole s. 26 Hidra Landskapshotell s. 27 Rodeo arkitekter AS Signaler Flekkefjord Næringshage Youngstorget 2A Lasta 50 2 0452 OSLO 4400 Flekkefjord Demografi s. 30 Komparative studier s. 30 Rodeo arkitekter er et tverrfaglig arkitektfirma med lokale og internasjonale prosjekter. Med kompetanse innen Besøksanalyser og økonomiske analyser s. 3 stedsutvikling, samfunnsfag og arkitektur jobber de med å skape mer brukerorienterte prosesser og bedre steds- Hovedtrekk fra analysene s.
    [Show full text]
  • FLEKKEFJORD KOMMUNE Saksbehandler
    Saksbehandler : FLEKKEFJORD KOMMUNE Petter Rappe Arkivsaksnr : 05/1233 Saksfremlegg Arkiv : L12 SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 21.08.2008 139/08 ASK Formannskapet 01.09.2011 129/11 PRA Bystyret 29.03.2012 020/12 PRA Reguleringsplan for Sandgård Gnr. 11 bnr. 4, Hidra Saksdokumenter: 1. Reguleringsbestemmelser sist revidert 24.6.2011 2. Reguleringskart datert 2.7.2004, revidert 8.4.2008 3. Fotomontasjer BYS-020/12 vedtak: Formannskapet finner å kunne fremme forslag om reguleringsplan for Sandgård, Hidra gnr.11 bnr.4 slik den nå ligger. Tiltakshaver har tatt hensyn til innsigelsene fra fylkeskonservatoren og endret det opprinnelige forslaget. Saksopplysninger: Bakgrunn Ark. Kristiansen & Selmer-Olsen sendte i 2003 inn reguleringsforslag på vegne av en av grunneierne, Arne Erik Mathiassen. Området ligger på Fidje ved Kirkehavn på Hidra, og omfatter deler av eiendommen gnr. 11 bnr. 4. Eiendommen støter i syd mot kommunal vei til Fiskerihavna på østsiden av broen. Planforslaget kom av ulike grunner, bl.a. usikkerhet knyttet til springflo i området, ikke frem til 1.gangs behandling i Planutvalget i 2003. Firmaet sendte 29.3.05 på ny inn forslag til plan med bestemmelser, som den 21.4.2005 ble behandlet i planutvalget med følgende vedtak: ”Reguleringsforslag, sist revidert 29.3.05 med tilhørende bestemmelser legges ut til offentlig ettersyn etter reglene i plan- og bygningslovens § 27.1-2” Planen lå ute til ettersyn i mai 2005, og det kom inn 7 uttalelser. Uttalelsene kommenteres ikke i denne omgang, men det kan nevnes at merknadene gikk på avgrensing av planen (Helland, nabo) fortøyningsplasser (Kystverket, Fiskarlaget, Fiskeridirektoratet innsigelse) Fylkesmannen gir faglig råd om ikke å åpne for ytterligere utbygging i området av hensyn til kulturlandskapet, som blant de 9 prioriterte kulturlandskapsområdene i Vest-Agder.
    [Show full text]
  • Byene På Agder I Spennet Mellom Det Hjemlige Og Det Fremmede
    Kapittel 4 Byene på Agder i spennet mellom det hjemlige og det fremmede Olav Arild Abrahamsen Hvordan har byene på Agder forholdt seg til det nære, til omlandet, til nabobyene og til omverdenen? Slike spørsmål angir temaet i denne artik- kelen. Med standardverket Norsk byhistorie som innfallsport og veiviser skal vi vandre gjennom og trekke noen linjer i sørlandsbyenes historie. I tid starter vandringen med «småbyenes storhetstid» på 1600- og 1700-tallet, og den ender opp med dagens polysentriske nettverksby, mest kjent som Agderbyen. Perspektivet blir noe skeivt. Tidvis vil søkelyset være rettet mot flankene, Agderbyens periferi, og særlig de byene jeg kjenner best, Farsund og Flekkefjord. Et blikk på sørlendingenes spesielle forhold til internasjonale arbeidsmarkeder, sørlendingenes særegne kriseløsninger, kommer også til å løpe som en tråd gjennom artikkelen. Utadvendte småbyer Mens seinmiddelalderen i Norge var en urban kriseperiode, framsto det meste av 1600- og 1700-tallet som en vekstperiode. En rekke nye byer opp- sto. I 1560 var det i alt elleve norske byer, i 1825 hadde antallet økt til 34. Veksten i bybefolkningen var raskere enn veksten i landbefolkningen, men forskyvningen i folketallet mellom by og land var lenge beskjeden. I 1560 67 kapittel 4 var bybefolkningens andel av totalbefolkningen (urbaniseringsgraden) 6–8 prosent, i 1665 var den 7–8 prosent, mens i 1800 var den kommet opp i om lag 11 prosent. Da hadde Norge nådd en urbaniseringsgrad som var på nivå med Sverige og med Danmark utenom København. Byveksten var ikke jevn. Det var perioder med stagnasjon og perioder med tilbakegang. Fra midten av 1700-tallet og fram til 1807 var likevel de aller fleste norske byene i sterk vekst.
    [Show full text]
  • Siragrunnen Vindpark
    NOVEMBER 2012 REVIDERT SIRAGRUNNEN VINDPARK Sokndal og Flekkefjord kommuner Konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø www.siragrunnen.no Multiconsult AS Konsekvensutredning for Siragrunnen Vindpark Kulturminner og kulturmiljø FORORD Utbygging av vindkraftanlegg med en samlet installasjon på over 10 MW skal i henhold til plan- og bygningslovens kap. VII-a og tilhørende forskrift av 01.04.2005 alltid konsekvensutredes. Hensikten med en slik konsekvensutredning er å sørge for at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. På oppdrag fra Siragrunnen Vindpark AS har Multiconsult AS utført en tematisk konsekvensutredning på Kulturminner og kulturmiljø i forbindelse med den planlagte utbyggingen av Siragrunnen Vindpark på grensa mellom Flekkefjord og Sokndal kommuner. Rapporten skal dekke de krav som fremgår av utredningsprogrammet (NVE 09.03.2009), og skal sammen med de øvrige fagrapportene tjene som grunnlag for ansvarlige myndigheter når de skal fatte en beslutning om det skal gis konsesjon, og eventuelt på hvilke vilkår. Rapportene skal også bidra til en best mulig utforming og lokalisering av anlegget dersom prosjektet blir realisert. Offshore vindkraftutbygginger er en relativt ny type tiltak, som gir nye utfordringer og vurderinger i forhold til kulturminner og prosess. Området for Siragrunnen vindpark er stort i geografisk utstrekning og innehar et mangfold av kulturminner og kulturmiljø. Detaljeringsnivået i utredningsarbeidet er lagt på et overordnet nivå i henhold til dette. Rapporten er utarbeidet sommer/ høst 2008 og vinter 2009, og ble oppdatert i 2012 som følge av endringer i 0-alternativet. Daglig leder i Siragrunnen AS, Harald Dirdal, har vært kontaktperson på dette prosjektet.
    [Show full text]
  • Atlas of the Lauxaniidae (Diptera, Brachycera) in Norway
    © Norwegian Journal of Entomology. 15 December 2009 Atlas of the Lauxaniidae (Diptera, Brachycera) in Norway LITA GREVE Greve, L. 2009. Atlas of the Lauxaniidae (Diptera, Brachycera) in Norway. Norw. J. Entomol. 56, 75–116. The distribution of the forty-three species of the family Lauxaniidae (Diptera, Brachycera) in Norway is presented on EIS grid maps. Supplementary information on the total distribution range of each species and on flight periods is given. This survey is based on a material of 43 species, a total of 11803 specimens. Minettia tabidiventris (Rondani, 1877) and Sapromyza setiventris (Zetterstedt, 1847) are recorded new to Norway, and M. fasciata (Fallén, 1826) is deleted from the Norwegian faunal list. Key words: Lauxaniidae, Diptera, Brachycera, Norway, distribution. Lita Greve, Zoologisk Museum, University of Bergen, P.O. Box 7800, NO-5020 Bergen, Norway. E-mail: [email protected] Introduction Most adults Palaearctic lauxaniids are found in damp woods (Papp & Shatalkin 1998), and It is estimated that the fly family Lauxaniidae many also in herbage and scrubs boarding along contains more than 1500 species world-wide edges of forests. Several species of the family (Papp & Shatalkin 1998), the number in the Homoneurinae tolerate dry climate like sand Palaearctic alone is probably higher than 300 dunes, sand beaches etc. Reddersen (1994, 1995) species. Around 150 species have been recorded reports several species from cereal fields. Few from the western Palaearctic region, still the have been collected in alpine areas, but at least knowledge of this family is partly fragmentary. two Norwegian species are distributed here, see In the later years some lauxaniid genera have below.
    [Show full text]
  • Agder Jordskifteoverrett Rettsbok for Sak 2300-2008-0003 Urstad Nedre
    Agder jordskifteoverrett Rettsbok for sak 2300-2008-0003 Urstad Nedre Gnr. 21 Flekkefjord kommune Påbegynt: 21.04.2009 Avsluttet: 22.05.2009 JORDSKIFTEOVERRETTSMØTE Rettsmøtedag: 21.04.2009 klokka 09.30 Sted: Bedehuset i Kirkehavn på Hidra, Flekkefjord Sak nr.: 2300-2008-0003 Urstad Nedre Saken gjelder: Anke over jordskiftesak nr. 1010-2005-0014 ved Lista jordskifterett. Sak etter jskl. § 2 bokstav g (deling av sameie etter fast verdiforhold). Rettsleder: Jordskifteoverrettsleder Reidar Flaatten Meddommere: Birger Kroslid, Kalleberg, 4560 Vanse Marit Nilsen, Nordhassel N, 4560 Vanse Kåre Heimvoll, Fyrveien 41, 4563 Borhaug Erling Duvold, Maberg, 4560 Vanse Protokollfører: Senioringeniør Linnea Haave Rønholt Til behandling: Hovedforhandling Ankepart: Eva Sønnevik, Ragna Wettersgreens gate 3, 4018 Stavanger. Medeier av gnr. 21/7 og 12. Representert v/advokat Paul Aakre, Postboks 0719 Sentrum, 4003 Stavanger Ankemotparter: Ingunn Røysland, Kirkehamn, 4432 Hidrasund, medeier av gnr. 21/7 og 12. Representert v/advokat Svein A. Hagen, Postboks 620, 4665 Kristiansand . Gunnar Sønneviks dødsbo, v/bobestyrer advokat Ingvald Snerthammer, Postboks 1, 4401 Flekkefjord, medeier av gnr. 21/7 og 12. Til stede: Eva Sønnevik og datteren Christine Sønnevik, adv. Paul Aakre, Kjell Larsen med fullmakt fra Ingunn Røysland (dok. nr. 16), Linda Sønnevik, adv. Svein A. Hagen, adv. Ingvald Snerthammer. På forespørsel fra jordskifteoverdommeren framkom det ingen merknader til innkal- lingen til møtet eller til rettens sammensetning. Jordskifteoverdommeren redegjorde for hovedreglene i domstolloven §§ 106-108. Ingen visste om forhold som kunne gjøre noen av rettens medlemmer inhabile. 2300-2008-0003 Urstad Nedre Agder jordskifteoverrett 2 Alle de oppnevnte meddommerne har vært meddommere tidligere, og har da avgitt forsikring. Følgende dokument ble framlagt: Dok.
    [Show full text]