HIDRA SKJÆRGÅRDSSENTER Forprosjekt Til Et Opplevelsessenter På Hidra

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

HIDRA SKJÆRGÅRDSSENTER Forprosjekt Til Et Opplevelsessenter På Hidra HIDRA SKJÆRGÅRDSSENTER Forprosjekt til et opplevelsessenter på Hidra RAPPORT - HIDRA SKJÆRGÅRDSSENTER: INNHOLDSFORTEGNELSE ET FORPROSJEKT TIL ET OPPLEVELSESSENTER PÅ HIDRA Introduksjon og oppgaveforståelse s. 04 Denne rapporten ble publisert 06.02.08 Forprosjektet er utviklet av en prosjektgruppe bestående av: Scenariomatrisen s. 08 Rodeo arkitekter, Kjell Larsen og Bedriftsrådgiver Atle Tjelflaat Fig 1.1 (scenariomatrisen) s. 08 Prosjektledelse: Anders Ese, Rodeo arkitekter Fig 1.2 (senterets visjon) s. 0 Prosjektansvarlig: Sigvart Bariås, Signaler Flekkefjord Næringshage Visjonen og senterets målsettinger s. 2 Prosjekteier: Signaler Flekkefjord Næringshage Fig 1.3 (senterets målsettinger) s. 3 Øvrige bidragsytere: Alf Jacob Nilsen, Svein Harald Olsen Unike Hidra s. 4 Utviklet i perioden august 2007 - februar 2008 Nye tilbud s. 5 Eksisterende tilbud s. 20 I tillegg til denne rapporten finnes: De nye programmene s. 20 - “Opplevelsessenter på Hidra - en mulighetsstudie” Fig 1.4 (kobling mellom nye og eksisterende tilbud) s. 2 - Brosjyren “Hidra Skjærgårdssenter” Fig 1.5 (organisering av tilbud og program) s. 2 - En interaktiv presentasjon av prosjektet på nettstedet hidra.no Hidra Akvariumssenter s. 22 Fig 1.5 (flytdiagram) s. 24 For mer informasjon om prosjektet besøk www.rodeo-arkitekter.no Hidra Aktivitetssenter s. 24 eller ta kontakt med Signaler Flekkfjord Næringshage (www.signaler.no) Hidra Leirskole s. 26 Hidra Landskapshotell s. 27 Rodeo arkitekter AS Signaler Flekkefjord Næringshage Youngstorget 2A Lasta 50 2 0452 OSLO 4400 Flekkefjord Demografi s. 30 Komparative studier s. 30 Rodeo arkitekter er et tverrfaglig arkitektfirma med lokale og internasjonale prosjekter. Med kompetanse innen Besøksanalyser og økonomiske analyser s. 3 stedsutvikling, samfunnsfag og arkitektur jobber de med å skape mer brukerorienterte prosesser og bedre steds- Hovedtrekk fra analysene s. 32 tilpassede prosjekter. Romprogram s. 34 Dette forprosjektet er utviklet med midler fra: 3 Vest-Agder Fylkeskommune Kart 3.1 (topografi) s. 40 SR-Bank Kart 3.2 (plassering av senterets program) s. 42 Listerfondet Fig 3.1 - 3.6 (vurderinger av sone 1 - sone 6) s. 44 - 49 Marine Harvest Kart 3.3 (forslag til plassering av senterets program i henhold til soneinndeling) s. 50 Prosjektgruppen vil gjerne takke alle i Flekkefjord og på Hidra som har kommet med verdifulle bidrag, innspill, deltatt i diskusjoner og møtevirksomhet, og som ellers har vist interesse for og gitt sin støtte til dette prosjektet. 4 En spesiell takk til Atlanterhavsparken for deres bidrag. Kart 4.1 (forslag til soneplan) s. 54 Kart 4.2 - 4.3 (alternative forslag til soneplan) s. 56 - 57 Kart 4.3 (nødvendig bebygd areal i forhold til romprogram og foreslått soneplan) s. 58 Volumstudier s. 59 - 6 Snitt 4.1 (prinsipielt funksjonssnitt) s. 60 - 6 Vegen videre s. 62 5 Vedlegg 1 (vurderinger av miljøhensyn) s. 66 Vedlegg 2 (notat om forventet trafikk) s. 68 Vedlegg 3 (utomhusareal) s. 69 Forside: Sundet mellom Fiskerihavna og Ullerøy, Kirkehamn på Hidra Vedlegg 4 (økonomiske kalkyler) s. 7 INTRODUKSJON OG OPPGAVEFORSTÅELSE Bakgrunn blitt utviklet i samråd med en referansegruppe, bestå- (brosjyre og nettside) skal være et slikt verktøy. Målet 3. Brosjyre Den 20.03.07 ble det avholdt et samrådningsmøte ende av offentlige interessenter og privat ekspertise; er å få investorer på banen slik at arbeidet kan vide- Et mindre dokument som skal kunne leveres ut til mellom Flekkefjord kommune, Vest-Agder fylkes- og med en interessegruppe, bestående av lokale aktø- reføres i et hovedprosjekt og realiseres. Det har alle- interessenter og potensielle investorer som (i første kommune, Fylkesmannen i Vest-Agder og en initia- rer og interessegrupper. rede kommet innspill og bidrag fra en rekke personer omgang) ikke er interesserte i å få hele dokument- tivgruppe. Under møtet ble det gitt presentasjon av som ønsker delta med videre i prosjektet med sin mappen. Informasjonen her vil være lettere tilgjenge- ulike ideer knyttet til et opplevelsessenter på Fiskeri- Referansegruppen har vært: ekspertise, i forhold til gjennomføring og daglig drift lig, men likevel ha den tyngde som kreves for å skape havna på Hidra i Flekkefjord kommune. I etterkant av de program denne rapporten legger opp til. engasjement. av dette møtet ble en prosjektgruppe sammensatt av l Jo Van der Eynden, VAF Sigvart Bariås (FIKS), Kjell Larsen (initiativtaker) og l Svein Hermansen, Flekkefjord Kommune Produkt Anders Ese/Jo Ese (Rodeo arkitekter) som utarbei- l Terje Aamot, Flekkefjord Kommune Innholdet av forprosjektet skal presenteres i ulike det dokumentet «Opplevelsessenter på Hidra – en l Alf Jacob Nilsen, Marinbiolog type media. Disse leveransene skal sørge for at for- mulighetsstudie». l Bjørn Vikøyr, prosjektet er et spennende og attraktivt (visuelt) pro- NB: Skjærgårdssenteret er en abstraksjon så lenge Fylkesmannens miljøvernavdeling dukt som kan fange investorer og interessenter. det ikke foreligger et bilde av hvordan dette kan bli. Mulighetsstudien ble presentert for en rekke interes- l Geir Egil Solberg, Kystverket Selv om denne fasen ikke innebærer at det tegnes senter: l John Gunnar Grinskar, Marine Harvest 1. Dokumentmappe/bok (denne) noen bygg, er det viktig med visuelle framstillinger l Flekkefjord kommune l Bjarne Normann, Fiskeridirektoratet All informasjon som har vært utviklet i forprosjek- som gjør at lokalbefolkningen, kommunen, fylket og l Vest-Agder fylkeskommune l Erlend Moksnes, IMR tet inkl. excelark og diverse vedlegg, samles her og andre investorer tidlig får et visuelt samlingspunkt l Fylkesmannens miljøvernavdeling trykkes opp i et mindre antall eksemplarer. Map- som gjør det langt enklere å formidle og diskutere l Marine Harvest Interessegruppen har bestått av: pen/boken lagres også i pdf-format og legges ut på prosjektet. Det har derfor blitt utarbeidet abstra- l Berørte grunneiere i Kirkehamn nettstedet. herte eksempler, såkalt mock up-arkitektur, for at l Enkeltpersoner og fagmiljøer lokal og regio- l Svein Harald Olsen bygningsvolumene ikke skal framstå som fremmede nalt l Flekkefjord Fiskarlag v Alf Ulland 2. www.hidra.no bokser i landskapet. Det er likevel viktig å understre- l Turistkontoret Flekkefjord v Lisa Velund Nettstedet skal være en portal/prospektet til prosjek- ke at formgivningen/arkitekturen ikke er ment som Tilbakemeldingene var entydig positive til den l Hidra vel v Morten Birkeland tet der alle interesserte kan gå inn å få informasjon noe annet enn nettopp skissemessige eksempler og framlagte studien hvor et akvarium var den sentrale l Hiterøy Kystlag v Eli Urstad og la seg inspirere. Det legges opp til en høy estetisk at videre arbeid med byggene trolig vil ha helt andre plattformen i prosjektet. Det ble bevilget penger til l Åpent Hav v Tom Hansen og og funksjonell kvalitet. Siden vil i stor grad være uttrykk. å føre arbeidet videre i et forprosjekt. Forprosjektets l Flekkefjord Dykkerklubb v Peder Andersen flashbasert. Nettadressen som er brukt eksisterte fra resultat foreligger i dette dokumentet. l Flekkefjord Kajakklubb v Bernhard Nilsen før og er lånt av eier Tor Dehli til å fremme prosjek- tet over en tidsperiode. Oppgave Forprosjektets oppgave har vært å videre undersøke Selv om prosjektet tar utgangspunkt i en begrenset og kvalitetssikre ideer og funn i mulighetsstudien, del av Hidra, Fiskerihavna, har det vært et poeng å samt utvikle hovedpilarer og målsettinger for akvariet ta tak i allerede eksisterende aktiviteter og tilbud på og prosjektet i sin helhet. Videre har arbeidet om- øya, slik at det oppstår et samspill mellom nye og handlet andre mulige tilbud/program som kan passe eksisterende tilbud. Således har prosjektet forsøkt i inn i denne utviklingen og plassere/strukturere de innlemme opplevelsen av Hidra i sin helhet, noe mål- forskjellige tilbudene på området. Summene av disse setninger og visjonen har tatt utgangspunkt i. programmene er blitt døpt Hidra Skjærgårdssenter i denne rapporten. De markedsmessige, økonomiske Intensjonen med forprosjektet har vært å utarbeide og andre forretningsmessige forutsetninger for å eta- et grunnlag som er godt nok både økonomisk og blere et robust og levedyktig senter er også utredet. strukturelt (plassering av arealer og bygningsmasser), slik at mulige investorer kan sette seg raskt inn i pro- For å sikre et bredt samarbeid og dialog gjennom sjektet og diskutere muligheter på et konkret grunn- hele forprosjektfasen, har prosjektets programmer lag. Dette dokumentet med dets tilleggsprodukter 4 5 1 SCENARIOMATRISE VISJON MÅLSETTINGER TILBUD PROGRAM SCENARIOMATRISEN Ett av resultatene fra mulighetsstudien er et sett med Nøkkelord som er ”viktige” og ”lett gjennomfør- nøkkelord som beskriver mulige element et senter på bare” har vært selvsagte element i vegen videre mot Barne og familievennlig visjonen for senteret, mens ord som er ”mindre vik- Læring om miljø Hidra kan bestå av (side 8 i mulighetsstudien). For å “Skjulte verdier” Plattform for starte arbeidet med å konkretisere mulighetsstudien tige” og ”vanskelig gjennomførbare” har blitt raskt Naturkunnskap lokalt næringsliv har vi systematisert nøkkelordene i en scenarioma- avskrevet. Nøkkelord som er ”vanskelig gjennom- Inngangsport til Levende kystkultur Helårstilbud Viktig Aktiv læring Skjærgårdsparken trise, der de har blitt plassert i forhold til hvor viktige førbare” men samtidig ”veldig viktige” har dannet Akvarium Oppleve havbunnen de er for prosjektet og hvor lett gjennomførbare de grunnlaget for diskusjonen om hvilken retning man Lokalt undervisningssenter Edutainment
Recommended publications
  • FLEKKEFJORD KOMMUNE Saksbehandler
    Saksbehandler : FLEKKEFJORD KOMMUNE Petter Rappe Arkivsaksnr : 08/351 Saksfremlegg Arkiv : L12 SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 30.06.2009 109/09 PRA Formannskapet 28.04.2011 067/11 PRA Utvalg for samfunn 26.06.2012 068/12 PRA Bystyret 27.09.2012 052/12 PRA Reguleringsplan Fylkesveg K-908 - Kongshavn, Kirkehavn Saksdokumenter: 1. Plankart datert 25.4.2007, revidert 3.9.2009 2. Reguleringsbestemmelser 3. Illustrasjon breddeutvidelser BYS-052/12 Vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens § 27-2 (1985) vedtas reguleringsplan Fylkesveg K-908 – Kongshavn, Kirkehavn, datert 25.4.2007 og sist revidert 3.9.2009 med tilhørende reguleringsbestemmelser vedtatt med følgende endringer. 1. Felles avkjørsel FA2 tas ut av planforslaget. Ny vendehammer legges ut på kirkebrygga og reguleres til offentlig trafikkområde. Gnr. 14 bnr. 27 og utfylt område øst for kirkebrygga reguleres til privat parkering. 2. Ny rekkefølgebestemmelse: Det må utarbeides detaljplan som forelegges Statens vegvesen til uttalelse før opparbeiding av parkeringsplasser kan godkjennes. 3. Ny rekkefølgebestemmelse: Detaljerte byggeplaner må godkjennes av Statens vegvesen før tiltak på fylkesvegen kan iverksettes. 4. Ny rekkefølgebestemmelse: Det må søkes om unntak i forhold til forurensingsforskriften før det kan foretas utfylling i sjø. 5. Begrepet ”ny vegtrasé” erstattes med ”regulert vegutvidelse” i § 3.02. 6. Begrepet ”vegskulder” i § 4.02 erstattes med ”fyllinger og skjæringer”. 7. Når det gjelder gnr. 14 bnr. 17 revideres plankartet slik at vegutvidelsen skjer mot sjøen. Eksisterende naust flyttes mot vest, eventuelt erstattet med nytt tilsvarende. Tapt bryggeareal erstattes med tilsvarende areal. PSS2 justeres slik at det kan etableres en båtplass for 14/12 uten å komme i konflikt med tilflott til gnr.
    [Show full text]
  • Peter Waage – Kjemiprofessoren Fra Hidra
    Peter Waage kjemiprofessoren fra Hidra Av Bjørn Pedersen Skolelaboratoriet – kjemi, UiO Skolelaboratoriet – kjemi UiO 2007 ISBN-13 978-82-91183-07-7 ISBN-10 82-91183-07-4 1. utgave 2. opplag med rettelser. Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med lover eller avtaler. Omslag og omslagsfoto: Bjørn Pedersen Henvendelser om heftet kan rettes til forfatteren: [email protected] Trykk: Reprosentralen Forsidebilde viser øverst Frederiksgate 3 – Domus Chemica fra 1875 til 1934. Nederst til høyre et utsnitt av maleriet av Peter Waage malt av Bjarne Falk i 1907 etter fotografiet på side 61. Maleriet henger i møterom VU 24 på Kjemisk instituttet. Seglet er tatt fra Forelesningskatalogen fra vårsemesteret 1920. Figuren er av den greske guden Apollon – en mann selv om figuren ikke ser slik ut. Et slikt segl har vært i bruk som universitetets lakkstempel i så lenge universitetet het Det kongelige Frederiks universitet (Universitatis Regia Fredericiana) fra 1814 til 1938. (Tove Nielsen: Nei dessverre ... Apollon 7 (2000).) Forord Peter Waage er den mest berømte norske kjemiker på 1800-tallet. Takket være massevirkningsloven lever hans navn videre i kjemibøker over hele verden. Han kom fra Hidra - en liten øy mellom Øst- og Vestlandet som den gang, da trafikken gikk lettere til sjøs enn på land, var mer internasjonal enn Christiania. Hva slags mann var han? Hva er egentlig massevirkningsloven? Hva gjorde han ellers? Kjemien hadde sin storhetstid på 1800-tallet. Da fikk kjemien sitt eget språk hvor de kjemiske symbolene for grunnstoffene var bokstavene, formlene var ordene og reaksjonsligningene var setningene. Analysemetodene ble forbedret og mange nye stoffer ble fremstilt.
    [Show full text]
  • Port of Bergen
    Cruise Norway The complete natural experience A presentation of Norwegian destinations and cruise ports Cruise Norway Manual 2007/2008 ANGEN R W NNA : GU OTO H Index P Index 2 Presentation of Cruise Norway 2-3 Cruise Cruise Destination Norway 4-5 Norwegian Cruise Ports 6 wonderful Norway Distances in nautical miles 7 The “Norway Cruise Manual” gives a survey of Norwegian harbours Oslo Cruise Port 8 providing excellent services to the cruise market. This presentation is edited in a geographical sequence: It starts in the North - and finishes Drammen 10 in the South. Kristiansand 12 The presentation of each port gives concise information about the most 3 Small City Cruise 14 important attractions, “day” and “halfday” excursions, and useful, practical information about harbour conditions. The amount of information is limited Stavanger 16 due to space. On request, more detailed information may be obtained from Eidfjord 18 Cruise Norway or from the individual ports. The “Norway Cruise Manual” is the only comprehensive overview of Ulvik 20 Norwegian harbours and the cooperating companies that have the Bergen 22 international cruise market as their field of activity. The individual port authorities / companies are responsible for the information which Vik 24 appears in this presentation. Flåm 26 An Early Warning System (EWS) for Norwegian ports was introduced in 2004 Florø 28 - go to: www.cruise-norway.no Olden/Nordfjord 30 T D Geirangerfjord 32 N Y BU Ålesund 34 NANC : Molde/Åndalsnes 36 OTO PH Kristiansund 38 Narvik 40 Møre and Romsdal Lofoten 42 Vesterålen 44 Y WA R NO Harstad 46 ation Tromsø 48 Presenting V INNO Alta 50 .
    [Show full text]
  • Flekkefjord Kommune, Vest-Agder
    Ecofact rapport nr 362 Skjøtselsplan for Kirkehavn Flekkefjord kommune, Vest-Agder Rune Søyland 2014 ISSN: 1891-5450 www.ecofact.no ISBN: 978-82-8262-360-5 Ecofact rapport 362 Skjøtselsplan for Kirkehavn Flekkefjord kommune, Vest-Agder Skjøtselsplan for Kirkehavn Flekkefjord kommune, Vest-Agder Ecofact rapport 362 www.ecofact.no Ecofact rapport 362 Skjøtselsplan for Kirkehavn Flekkefjord kommune, Vest-Agder Referanse til rapporten: Søyland, R. 2014. Skjøtselsplan for Kirkehavn. Flekkefjord kommune, Vest-Agder Fylke. Ecofact-rapport 362. 51 s. Nøkkelord: Naturbeitemark, strandeng, hagemark, slåttemark, rik edellauvskog, hårkrinslav, rød honningvokssopp ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-360-5 Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vest-Agder ved Elisabeth Kaddan Prosjektleder hos Ecofact AS: Rune Søyland Prosjektmedarbeidere: Kvalitetssikret av: Roy Mangersnes Samarbeidspartner: Forside: Naturbeitemark og kulturminner på Laugøyna. Foto: Rune Søyland www.ecofact.no Ecofact Sørvest AS Ecofact Nord AS Postboks 560 Postboks 402 4304 SANDNES 9254 TROMSØ Ecofact AS Skjøtselsplan for Kirkehavn Flekkefjord kommune, Vest-Agder Innhold 1. INNLEDNING ......................................................................................................... 2 2. PLANOMRÅDE - LOKALISERING.................................................................... 2 3. DATAGRUNNLAG................................................................................................. 3 4. BESKRIVELSE AV OMRÅDET .........................................................................
    [Show full text]
  • Vest-Agder R E O a K S J O N E L T
    1\rgang 18- Nr 1-2 1988 NORSK ORNITOLOGISK FORENING VEST-AGDER R E O A K S J O N E L T Redaksjonen: Finn Jmrgensen, Sånum, 4500 Mandal. Tlf. 043-62930 (Ansv.red.) Leif E. Gabrielsen, Boks 42, 4063 Voll. Runar Jåbekk, Jåbekk, 4500 Mandal. Tlf. 043-61406 Villen Vedeler, V-Håland, 4500 Mandal. Tlf. 043-63014 Atle H. Qvale, Kirkeheia 12, 4500 Mandal. Kåre Olsen, Brekne, 4563 Borhaug. Tlf. 043-97205 Tellef Vestøl, Oønnestad, 4740 Tveit. Tlf. 042-63541 Kåre og Tellef er kontaktmenn for henholdsvis Lista og Kristiansand lokallag. §§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§ Alt stoff til Piplerka sendes til redaktøren, eller det leveres til kontaktmannen l lokallaget ditt. §§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§ Piplerka kommer ut med 4 - fire - nu~mer i året og sendss gratis til alle medlemmer av NOF - avd. Vest-Agder. Abonnementsprisen på Piplerka er kr. 50,- og kan innbetales på bankgironummer: 9401 21 50B94 Piplerka trykkes i 500 eksemplarer. Annonsepriser: Helside 500 kr~ Halvside 250 kr, 1/3 side 150 kr. §§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§ Forsidetegning: Grønnspett, Leif [. Gabrielsen Midtsidene:· Hettemåke og buskskvett. Foto: Bjørn Vidar Olsson 3 Aktuelle adresser: NOF - avd. Vest-Agder Formann: Finn Jørgensen Postboks 4502 Grim Så num 4602 KRISTIANSAND S 4500 MANDAL NOF - Kristiansand lokallag Formann: Øyvind Fjeldsgård Postboks 4043 Kongsgård Svalåsveien 95 4602 KRISTIANSAND S 4645 NODELAND NOF - Mandal lokallag Formann: Bernt K. Knutsen Postboks 196 Asalbakken 14 4501 MANDAL 4500 MANDAL NOF - Lista lokallag Formann: Kåre Dl sen Postboks 171 Brek ne 4561 VANSE 4563 BORHAUG LRSK - Vest-Agder v/ Leif E. Gabrielsen, Boks 42, 4063 VOLL Ledern. Atter en gang er Piplerka kommet oå vingene. Redaksjonen beklager for­ sinkelsen.
    [Show full text]
  • Skipet Lå Like Oppunder Land, Omtrent En Kabellengde Fra Et Steilt Fjell Og Mot Det Åpne Hav
    NSM Sak : 2007416 Siragrunnen Dag Nævestad SIRAGRUNNEN VINDPARK, TILLEGG TIL KONSEKVENSUTREDNING; KULTURMINNER UNDER VANN. Utredning vedrørende forlis, forlisfrekvens og forventede kulturminner på Siragrunnen. ” ... Skipet lå like oppunder land, omtrent en kabellengde fra et steilt fjell og mot det åpne hav. Baugen loddrett ned, akterspeilet opp…” NSM Sak : 2007416 Siragrunnen. Rapport til KU, kulturminner under vann. Side 1 Innhold Side Innledning …………………………………………………………..2 Resultater av kartleggingen av Siragrunnen…………………………4 Deteksjon av skipsvrak på Siragrunnen………..…………………… 8 Kulturhistorisk materiale, kilder til forlishistorien på Siragrunnen….9 Forlisberetninger fra området ved Siragrunnen…………………….10 Konklusjon …………………………………………………………12 Kilder………………………………………………………………..12 Forside, øverst:Siragrunnen sett fra Lista. Foto: Dag Nævestad Under: Siragrunnen i skrårelieff.: Halvor Mohn/Sjøservice Tekst: Fra sjøforklaringen vedrørende briggen ”Aquila”s forlis ved Siragrunnen, 1864. NSM Sak : 2007416 Siragrunnen. Rapport til KU, kulturminner under vann. Side 2 INNLEDNING Bakgrunn. Norsk Sjøfartsmuseum (NSM) viser til forhåndsmelding for Siragrunnen Vindpark i Sokndal og Flekkefjord kommuner, Rogaland og Vest Agder fylker. Vi viser også til orienteringsmøte med Harald Dirdal om saken den 5. desember 2007, og avtale om utarbeidelse av denne rapport. Vindkraftanlegget Siragrunnen omfatter en rekke tiltak i sjø, i form av blant annet turbinpunkter og kabler på/i sjøbunnen. I henhold til Lov om Kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 (kulturminneloven) § 9, plikter tiltakshaver å undersøke om disse tiltakene kan komme i konflikt med kulturminner under vann som er fredet eller vernet i henhold til kulturminnelovens §§ 4 eller 14. Siragrunnen er et kjent og fryktet havområde med vanskelige strøm- og bølgeforhold. Til tross for at dagens skipsleder går utenom Siragrunnen, må en anta en tettere forlisfrekvens i tidligere tider i dette området enn det normalt sett er langs kysten.
    [Show full text]
  • FLEKKEFJORD KOMMUNE Saksbehandler
    Saksbehandler : FLEKKEFJORD KOMMUNE Petter Rappe Arkivsaksnr : 05/1233 Saksfremlegg Arkiv : L12 SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 21.08.2008 139/08 ASK Formannskapet 01.09.2011 129/11 PRA Bystyret 29.03.2012 020/12 PRA Reguleringsplan for Sandgård Gnr. 11 bnr. 4, Hidra Saksdokumenter: 1. Reguleringsbestemmelser sist revidert 24.6.2011 2. Reguleringskart datert 2.7.2004, revidert 8.4.2008 3. Fotomontasjer BYS-020/12 vedtak: Formannskapet finner å kunne fremme forslag om reguleringsplan for Sandgård, Hidra gnr.11 bnr.4 slik den nå ligger. Tiltakshaver har tatt hensyn til innsigelsene fra fylkeskonservatoren og endret det opprinnelige forslaget. Saksopplysninger: Bakgrunn Ark. Kristiansen & Selmer-Olsen sendte i 2003 inn reguleringsforslag på vegne av en av grunneierne, Arne Erik Mathiassen. Området ligger på Fidje ved Kirkehavn på Hidra, og omfatter deler av eiendommen gnr. 11 bnr. 4. Eiendommen støter i syd mot kommunal vei til Fiskerihavna på østsiden av broen. Planforslaget kom av ulike grunner, bl.a. usikkerhet knyttet til springflo i området, ikke frem til 1.gangs behandling i Planutvalget i 2003. Firmaet sendte 29.3.05 på ny inn forslag til plan med bestemmelser, som den 21.4.2005 ble behandlet i planutvalget med følgende vedtak: ”Reguleringsforslag, sist revidert 29.3.05 med tilhørende bestemmelser legges ut til offentlig ettersyn etter reglene i plan- og bygningslovens § 27.1-2” Planen lå ute til ettersyn i mai 2005, og det kom inn 7 uttalelser. Uttalelsene kommenteres ikke i denne omgang, men det kan nevnes at merknadene gikk på avgrensing av planen (Helland, nabo) fortøyningsplasser (Kystverket, Fiskarlaget, Fiskeridirektoratet innsigelse) Fylkesmannen gir faglig råd om ikke å åpne for ytterligere utbygging i området av hensyn til kulturlandskapet, som blant de 9 prioriterte kulturlandskapsområdene i Vest-Agder.
    [Show full text]
  • Byene På Agder I Spennet Mellom Det Hjemlige Og Det Fremmede
    Kapittel 4 Byene på Agder i spennet mellom det hjemlige og det fremmede Olav Arild Abrahamsen Hvordan har byene på Agder forholdt seg til det nære, til omlandet, til nabobyene og til omverdenen? Slike spørsmål angir temaet i denne artik- kelen. Med standardverket Norsk byhistorie som innfallsport og veiviser skal vi vandre gjennom og trekke noen linjer i sørlandsbyenes historie. I tid starter vandringen med «småbyenes storhetstid» på 1600- og 1700-tallet, og den ender opp med dagens polysentriske nettverksby, mest kjent som Agderbyen. Perspektivet blir noe skeivt. Tidvis vil søkelyset være rettet mot flankene, Agderbyens periferi, og særlig de byene jeg kjenner best, Farsund og Flekkefjord. Et blikk på sørlendingenes spesielle forhold til internasjonale arbeidsmarkeder, sørlendingenes særegne kriseløsninger, kommer også til å løpe som en tråd gjennom artikkelen. Utadvendte småbyer Mens seinmiddelalderen i Norge var en urban kriseperiode, framsto det meste av 1600- og 1700-tallet som en vekstperiode. En rekke nye byer opp- sto. I 1560 var det i alt elleve norske byer, i 1825 hadde antallet økt til 34. Veksten i bybefolkningen var raskere enn veksten i landbefolkningen, men forskyvningen i folketallet mellom by og land var lenge beskjeden. I 1560 67 kapittel 4 var bybefolkningens andel av totalbefolkningen (urbaniseringsgraden) 6–8 prosent, i 1665 var den 7–8 prosent, mens i 1800 var den kommet opp i om lag 11 prosent. Da hadde Norge nådd en urbaniseringsgrad som var på nivå med Sverige og med Danmark utenom København. Byveksten var ikke jevn. Det var perioder med stagnasjon og perioder med tilbakegang. Fra midten av 1700-tallet og fram til 1807 var likevel de aller fleste norske byene i sterk vekst.
    [Show full text]
  • Siragrunnen Vindpark
    NOVEMBER 2012 REVIDERT SIRAGRUNNEN VINDPARK Sokndal og Flekkefjord kommuner Konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø www.siragrunnen.no Multiconsult AS Konsekvensutredning for Siragrunnen Vindpark Kulturminner og kulturmiljø FORORD Utbygging av vindkraftanlegg med en samlet installasjon på over 10 MW skal i henhold til plan- og bygningslovens kap. VII-a og tilhørende forskrift av 01.04.2005 alltid konsekvensutredes. Hensikten med en slik konsekvensutredning er å sørge for at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. På oppdrag fra Siragrunnen Vindpark AS har Multiconsult AS utført en tematisk konsekvensutredning på Kulturminner og kulturmiljø i forbindelse med den planlagte utbyggingen av Siragrunnen Vindpark på grensa mellom Flekkefjord og Sokndal kommuner. Rapporten skal dekke de krav som fremgår av utredningsprogrammet (NVE 09.03.2009), og skal sammen med de øvrige fagrapportene tjene som grunnlag for ansvarlige myndigheter når de skal fatte en beslutning om det skal gis konsesjon, og eventuelt på hvilke vilkår. Rapportene skal også bidra til en best mulig utforming og lokalisering av anlegget dersom prosjektet blir realisert. Offshore vindkraftutbygginger er en relativt ny type tiltak, som gir nye utfordringer og vurderinger i forhold til kulturminner og prosess. Området for Siragrunnen vindpark er stort i geografisk utstrekning og innehar et mangfold av kulturminner og kulturmiljø. Detaljeringsnivået i utredningsarbeidet er lagt på et overordnet nivå i henhold til dette. Rapporten er utarbeidet sommer/ høst 2008 og vinter 2009, og ble oppdatert i 2012 som følge av endringer i 0-alternativet. Daglig leder i Siragrunnen AS, Harald Dirdal, har vært kontaktperson på dette prosjektet.
    [Show full text]
  • Atlas of the Lauxaniidae (Diptera, Brachycera) in Norway
    © Norwegian Journal of Entomology. 15 December 2009 Atlas of the Lauxaniidae (Diptera, Brachycera) in Norway LITA GREVE Greve, L. 2009. Atlas of the Lauxaniidae (Diptera, Brachycera) in Norway. Norw. J. Entomol. 56, 75–116. The distribution of the forty-three species of the family Lauxaniidae (Diptera, Brachycera) in Norway is presented on EIS grid maps. Supplementary information on the total distribution range of each species and on flight periods is given. This survey is based on a material of 43 species, a total of 11803 specimens. Minettia tabidiventris (Rondani, 1877) and Sapromyza setiventris (Zetterstedt, 1847) are recorded new to Norway, and M. fasciata (Fallén, 1826) is deleted from the Norwegian faunal list. Key words: Lauxaniidae, Diptera, Brachycera, Norway, distribution. Lita Greve, Zoologisk Museum, University of Bergen, P.O. Box 7800, NO-5020 Bergen, Norway. E-mail: [email protected] Introduction Most adults Palaearctic lauxaniids are found in damp woods (Papp & Shatalkin 1998), and It is estimated that the fly family Lauxaniidae many also in herbage and scrubs boarding along contains more than 1500 species world-wide edges of forests. Several species of the family (Papp & Shatalkin 1998), the number in the Homoneurinae tolerate dry climate like sand Palaearctic alone is probably higher than 300 dunes, sand beaches etc. Reddersen (1994, 1995) species. Around 150 species have been recorded reports several species from cereal fields. Few from the western Palaearctic region, still the have been collected in alpine areas, but at least knowledge of this family is partly fragmentary. two Norwegian species are distributed here, see In the later years some lauxaniid genera have below.
    [Show full text]
  • Agder Jordskifteoverrett Rettsbok for Sak 2300-2008-0003 Urstad Nedre
    Agder jordskifteoverrett Rettsbok for sak 2300-2008-0003 Urstad Nedre Gnr. 21 Flekkefjord kommune Påbegynt: 21.04.2009 Avsluttet: 22.05.2009 JORDSKIFTEOVERRETTSMØTE Rettsmøtedag: 21.04.2009 klokka 09.30 Sted: Bedehuset i Kirkehavn på Hidra, Flekkefjord Sak nr.: 2300-2008-0003 Urstad Nedre Saken gjelder: Anke over jordskiftesak nr. 1010-2005-0014 ved Lista jordskifterett. Sak etter jskl. § 2 bokstav g (deling av sameie etter fast verdiforhold). Rettsleder: Jordskifteoverrettsleder Reidar Flaatten Meddommere: Birger Kroslid, Kalleberg, 4560 Vanse Marit Nilsen, Nordhassel N, 4560 Vanse Kåre Heimvoll, Fyrveien 41, 4563 Borhaug Erling Duvold, Maberg, 4560 Vanse Protokollfører: Senioringeniør Linnea Haave Rønholt Til behandling: Hovedforhandling Ankepart: Eva Sønnevik, Ragna Wettersgreens gate 3, 4018 Stavanger. Medeier av gnr. 21/7 og 12. Representert v/advokat Paul Aakre, Postboks 0719 Sentrum, 4003 Stavanger Ankemotparter: Ingunn Røysland, Kirkehamn, 4432 Hidrasund, medeier av gnr. 21/7 og 12. Representert v/advokat Svein A. Hagen, Postboks 620, 4665 Kristiansand . Gunnar Sønneviks dødsbo, v/bobestyrer advokat Ingvald Snerthammer, Postboks 1, 4401 Flekkefjord, medeier av gnr. 21/7 og 12. Til stede: Eva Sønnevik og datteren Christine Sønnevik, adv. Paul Aakre, Kjell Larsen med fullmakt fra Ingunn Røysland (dok. nr. 16), Linda Sønnevik, adv. Svein A. Hagen, adv. Ingvald Snerthammer. På forespørsel fra jordskifteoverdommeren framkom det ingen merknader til innkal- lingen til møtet eller til rettens sammensetning. Jordskifteoverdommeren redegjorde for hovedreglene i domstolloven §§ 106-108. Ingen visste om forhold som kunne gjøre noen av rettens medlemmer inhabile. 2300-2008-0003 Urstad Nedre Agder jordskifteoverrett 2 Alle de oppnevnte meddommerne har vært meddommere tidligere, og har da avgitt forsikring. Følgende dokument ble framlagt: Dok.
    [Show full text]
  • Reisemålsutvikling Flekkefjord – Forstudie
    REISEMÅLSUTVIKLING FLEKKEFJORD – FORSTUDIE Drivkraften AS Ingrid Solberg Sætre Åse Gustavsen 15. mars 2017 1 Forord Forstudien har hatt som formål å avklare sentrale problemstillinger knyttet til den fremtidige utviklingen av Flekkefjord som reisemål i et næringsutviklingsperspektiv. Dette gjelder både forhold knyttet til utviklingen av selve reiselivstilbudet, opplevelser, aktiviteter, kultur, markedsmessig posisjonering i et helårsperspektiv, samt forholdet til kommunal planlegging og aktørsamarbeid på utviklingssiden. Forstudien omfatter en analyse av dagens situasjon og fremtidige markedsmuligheter. Den avklarer også grunnlaget for å gå videre med en prosess i tråd med Innovasjon Norges «Håndbok for reisemålsutvikling». Oppdragsgiver har vært utviklingsselskapet Smaabyen Flekkefjord SA. Prosjektansvarlig har vært daglig leder Frode Johannessen. Ingrid Solberg Sætre fra rådgivningsfirmaet Drivkraften AS har vært engasjert som prosjektleder. Åse Gustavsen også fra Drivkraften, samt Rebecca Reimers og Christoffer Paus Sangolt, begge fra Smaabyen, har vært prosjektmedarbeidere. Arbeidet har vært utført i perioden september 2016 til februar 2017. Det har i løpet av prosjektperioden vært avholdt ett eiermøte med de fire finansieringspartene og tre ordinære styringsgruppemøter. I tillegg har det vært avholdt to arbeidsseminarer/workshops med bred deltakelse fra alle interessentgrupper, samt et eget fagseminar for inviterte med tema «Brufjell». Rapportens innhold og faglige anbefalinger er gjennomgått og kommentert av styringsgruppen på siste styringsgruppemøte. Prosjekteier og arbeidsgruppen har gjennomgått selve ordlyden i rapporten. Samtlige merknader som ble avgitt ifm. gjennomgangene nevnt over, er innarbeidet i denne sluttrapporten. Vi takker for et spennende oppdrag og håper forstudiet gir et tilstrekkelig grunnlag for de videre beslutningene til arbeidet med utviklingen av Flekkefjord som et attraktivt reisemål. Halden, 15. mars 2017 Ingrid Solberg Sætre Åse Gustavsen Daglig leder og seniorrådgiver Seniorrådgiver Drivkraften as Drivkraften as 2 Innhold 1.
    [Show full text]