John Austrheim

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

John Austrheim Kyrkjeblad for Gloppen nr.1 februar 2021 Årgang 51 ASBJØRN GJENGEDAL OM Å FEIRE NATTVERD UNDER KORONAEN INTERVJU FRÅ 1991 JOHN AUSTRHEIM OM EI NÆR-DØDEN-OPPLEVING Oddlaug Vereide 26 år i Kyrkjebladet anna jubileumsstoff ILLUSTRASJON AV ODDVAR ALMENNING Kyrkjeblad for Gloppen www.gloppen.kyrkja.no Utgjeve av sokneråda i Breim, Gloppen og Hyen. Kjem ut minst 6 gongar i året på Sandane. Betaling etter ønske. TEMA: KYRKJEBankkonto: OG KULTUR 3710.15.85388 VIPPS: 554210 KJÆRE LESAR! 10 Ore eum rerchil i cus sum alitium Det er med glede og forventning vi presenterer det nest. Olupta Redaktør:natio første nummeret i 2021! Glede og fryd kjenner vi over dolorumOddvar quiAlmenning to officti onsequat- å kunne gjere noko på normal måte i denne rare tida quo que lati 400il ipsam 04 377 a vi er inne i. Ikkje berre får vi gje ut blad på vanleg conserchil [email protected] rem es corenis sed qua- måte, vi kan feire 50 år for bladet vårt. mend icidign Grafisk design: KYRKJEBLADET 50 ÅR 12 ConetInnholdspartner endigendis ASpra ved sunde Bjørnar necti Aske- Dei prøvde seg rett nok med ein start i 1946, men av grunnar som vi us estiatius 901 37 252 ikkje kjenner, gjekk det forsøket i stå. Difor brukar vi 1971 som utgangspunkt [email protected] voluptatium quas conecta for alder på bladet, og tanken streifa oss sjølvsagt for eit år sidan, om at DET provid var rette tidspunkt for eit jubileum. Men det er no vi har FYLT 50 år, og dei som 46 NatusTrykk: endam aditas num intiae feirar at dei har levd i 50 år, må vente til det femtiande året er omme. Vi kjem til laborupiciis United Press, Riga, Latvia mi, å leite fram stoff frå alle desse femti åra, og det er mykje interessant å finne. Du alia vento te laccati natium lias dolupta skal få vite noko om kven dei var, mange av dei som var med i redaksjonen, og i quibusaDistribusjonsansvarleg: nientor escienis non pla dette nummeret startar vi i første enden. Ja, vi skriv om det som var starten før nonsece. Harald Aske starten, og. I kvart einaste blad kjem det stoff som gjeld jubileet, og går det som 970 24 915 vi har tenkt, blir nummer fem utpå hausten ekstra stort, sjølve jubileumsnum- FOR [email protected] OG TRU meret. Det er og meininga å ha ein skikkeleg fest, men det må vi kome tilbake til. 10 OreRedaksjonsnemnd: eum rerchil i cus sum alitium NY DESIGN nest. Olupta Torenatio Myklebust Eit jubileum er og ein grunn til å stase seg opp litt. Vi har gjort visse grep når det dolorum456 01 260qui to officti onsequat- gjeld utforminga, for å vere oppdatert og vise at vi greier å følgje med tida. Du quo que lati [email protected] ipsam a har sikkert merka deg at framsida er annleis enn før. Vi vonar det er eit fram- conserchil incim rem es corenis sed qua- steg. Dei som er opptekne av slikt, ser nok og at vi har endra papir. No er papiret mend icidignVidar Bjotveit inne i bladet mattare enn før, og ein del tynnare. Vi har også gjort litt endringar 958 80 030 på sidene, kvar ulike faste sider står, og slikt, men det er stort sett som før. Nye 12 [email protected] endigendis pra sunde necti- skrifttypar og anna småtteri er ikkje så lett å legge merke til, men no har du fått us estiatius hintet, og kan sjå kva du ser. ipsandundaeIngebjørg voluptatium Isane quas Fure conecta provid digendis966 18 048 pra sunde KORONAEN OG VI nectius [email protected] Det er ikkje til å unngå at også vi må snakke om den tida vi er inne i, og dei prøvingar vårt folk blir utsett for. Godt er det å merke at det norske folk er lojale MØTE MEDHarald MENNESKE Aske, Gloppen sokn mot styrande organ og gjer som staten bestemmer. Så langt har det gjort at vi er 970 24 915 mellom dei landa som har greidd seg best. Når ting blir bestemt, får vi gjere som 10 [email protected] eum rerchil i cus sum alitium vi blir bedne om. Men det må vere lov å kommentere. Vi lurer på om regjeringa nest. Olupta natio veit kva dei gjer med eit kyrkjefolk når nattverdbordet blir stengt og folk ikkje dolorumGunn Hole, qui toGloppen officti sokn onsequat- kan følgje sine døde til grava. Vi spør oss og kva det er Stortinget tenkjer på når quo que lati 454il ipsam 23 728 a dei opnar opp for meir alkoholservering trass smittevernråd og regjeringsved- conserchil [email protected] rem es corenis sed qua- tak. Det er merkeleg at det skal vere viktigare å få seg «øl til maten» eller sprit til mend icidign betasuppa, enn å få følgje sine kjære til grava. Likevel: Vi må vere tolmodige og Arvid Jordanger, Breim sokn forsiktige og lojale mot styresmaktene. Og så langt har vel kyrkja gjeve «keisaren 12 Conet976 09 endigendis 633 pra sunde necti- det som keisarens er», men som kyrkje burde vi i større grad fått lov å gje Gud us estiatius [email protected] det som Guds er. Vi vil vise til leiarartikkelen som Asbjørn Gjengedal har skrive. ipsandundae voluptatium quas conecta Den treffer godt og har tydelege råd, etter vår meining. Kurt Djupvik, Hyen sokn 90206828 FRAMSIDA [email protected] Den flotte framsida med Gimmestadkyrkja i nordlys er fotografert av Edvin-A. Hugvik. Rønnaug Ryssdal, korrekturlesar 950 72 392 Oddvar Almenning [email protected] Redaktør 2 Kyrkjeblad for Gloppen Nr 1/2021 Innhald NR.1/2021 FOR TRU OG TANKE 3 Karen Margrete Eikenes Mestad roper KYRIE og 19 Format og framsider. Redaktøren syner korleis forklarer kva det er vi gjer når vi blir med på det bladet såg ut dei første åra, og forklarer korleis ropet bladet blei trykt 21 Asbjørg har klipt nokre avsnitt frå boka «Bibelen 28 Les om dei to første kontaktpersonane frå Hyen, går kjøkkenveien» av Kirsten Fougner slik Kurt Djupvik fortel om dei 35 Vidar prest har gått på skattejakt i salmeboka og fortel om songen som ser ut som ein julesong, MØTE MED MENNESKE men ikkje er det. Har du tenkt på det? 14 Jørgen Hauge var ein av dei frivillige med- 36 Kirsti Bjotveit vart utfordra til å fortelje kva som arbeidarane i Kyrkjebladet. Harald Aske har laga er hennar salme, fortel at det er Ronald Fangen eit portrett, og siterer og ting som Jørgen har skrive sin salme om «Guds menighet», og sender stafett- pinnen vidare til svigerinna 16 Oddlaug Vereide var ein sentral person i redaksjonen i mange år, og fortel her til Gunn Hole om ei viktig tid i kyrkja i Gloppen KORONAEN OG VI 18 Opplev tidlegare stortingsmann John Austrheim slik 7 Asbjørn Gjengedal spør korleis det kan bli å feire Oddlaug og Jørgen møtte han etter ei nær-døden- nattverd i koronaskuggen, og han treffer blink og oppleving har gode råd 24 Jorunn Eide var ein aktiv redaksjonsmedlem lenge, 8 Diakonen har spurt folk om korleis det går i og Arvid Jordanger har laga eit portrett av henne koronatida. Les kva dei svarar 26 Møt advokat Olav Hestenes i Jorunn Eide sitt 9 Kyrkjebladet spurde familievernkontoret om intervju frå 1991 korleis koronatida har verka på familielivet, og leiar Per Ståle Husevåg har gjeve eit nyansert, 28 Inge Pedersen var kyrkjelydssekretær i bladet sin om ikkje endeleg svar barndom. Her har han ei helsing til lesarane, skriven på spørsmål frå dagens redaksjon 37 Vi har fått ein ny spaltist. Grethe Lysen frå Breim skriv og om koronatida MEST FOR MORO 50 ÅR MED KYRKJEBLADET 29 Her er løysing på julekryssordet, sjølv om vi ikkje hadde premiar denne gongen. 10 Les om kyrkjebladstarten for 75 år sidan som gjekk i stå. Harald Aske har forska 34 Vi kallar det friske fråspark, og denne gongen er det både ting som har vore brukte før, og heilt ferske 12 I 1971 starta det som no feirar 50 år. Les om kven spark frå korona-irritasjonen. Vi driv med humor som tok ansvar frå starten av. for moro skuld! Men det er alvorleg meint! Nr 1/2021 Kyrkjeblad for Gloppen 3 ANDAKT KAREN MARGRETE EIKENES MESTAD Kyrie eleison – Herre, miskunne deg over oss Eit av dei faste ledda vi syng i gudstenesta, syng vi på Menneske som har mista nokon dei er glade i. Menneske gresk. Og for nokre er nok dette gudstenesteleddet «heilt som har blitt sjuke og som strevar med livet. Og dersom gresk». For kva syng vi eigentleg, og kvifor syng vi det? vi løfter blikket ut over landegrensene, så ser vi menne- Den blinde mannen Bartimeus sat ved vegen inn til ske som blir forfølgde, menneske som flyktar frå krig, byen Jeriko og tigga (Markus 10,46-52). Då Jesus kom svolt og terror. Fleire land blir styrte med jernhand, og forbi, sette han i å rope: «Jesus, du Davids son, miskunna religionsfridom og ytringsfridom finst ikkje. Andre land ILLUSTRASJON AV ODDVAR ALMENNING deg over meg!» Eller, som det står på gresk; «Jesus, Davids er prega av store motsetnader mellom folkegrupper, og son, eleison». Han gav seg ikkje. Han ville at Jesus skulle av leiarar som heller har egga til strid enn å prøve å føre legge merke til han, sjå han og bry seg om han. Og Je- folket sitt saman. Jordkloden vår er truga av miljøøyde- sus høyrer bøna hans, stoppar og spør kva han kan gjere leggingar og klimaendringar. I tillegg er det mange som for Bartimeus. Ein annan gong er det ti spedalske som lir på grunn av koronapandemien.
Recommended publications
  • Høyringsuttale Til Forslag Om Forbud Mot Nydyrking Av Myrjord
    Austrheim kommune Fedje kommune Lindås kommune Meland kommune Radøy kommune Landbruks- og matdepartementet Høyringsuttale til forslag om forbud mot nydyrking av myrjord. Det vert synt til Landbruks- og matdepartementet sitt høyringsnotat om forbod mot nydyrking av myr. Denne høyringsuttale er ein fellesuttale for kommunane i Nordhordland. Dette fordi det er eit tett samarbeid mellom landbrukskontora i desse kommunane, men også fordi forbudet vil by på store og sams utfordringar hjå mange av bøndene i desse kommunane. Uttale til høyringforslaget : Kommunane i Nordhordland vil frårå eit forbod mot nydyrking av myr ! Eit forbod mot nydyrking av myr vil, som synt nedanfor, ha store negative konsekvensar for landbruket i Nordhordland. Det vil ha store økonomiske og praktiske konsekvensar for den enkelte næringsutøvar i landbruket. Den rådande landbrukspolitikk ynskjer ein effektiv matproduksjon på store driftseiningar. Då er det eit paradoks at dei som ynskjer å auka produksjonen på garden sin vert møtt med eit slikt forbod. Me ser klart dei klimautfordringar me står ovanfor, men meiner at eit forbod mot nydyrking av myr for matproduksjon er eit feilsteg. Det er for lite nyansert og råkar områder og enkeltpersonar hardt. Ein kan vidare undre seg over at det berre er matproduksjonen som vert møtt med eit totalforbod mot å grave i myrjorda. Gjeld ikkje forbodet og klimaambisjonar når myrområder skal nyttast til næringsareal, bustadbygging m.m. ? Departementet meiner forbodet bør innehalde ein dispensasjonsadgang og foreslår at det skal kunne tillatast å dyrka myr i «særskilte tilfeller». Det støttar me då det er ei oppmjuking av regelverket i høve til eit totalforbod. Departementet ynskjer tilbakemelding frå høyringsinstansane på kva som bør liggja til grunn ved ei slik vurdering : Det er store forskjellar innan begrepet myrjord – djupne og omdanningsgrad er gjerne dei viktigaste.
    [Show full text]
  • Industrial and Commercial Parks in Greater Bergen
    INDUSTRIAL AND COMMERCIAL PARKS IN GREATER BERGEN 1 Greater Bergen Home of the ocean industries Bergen and the surrounding munic- companies have shifted towards new ipalities are strategically located on green and sustainable solutions. Tone Hartvedt the west coast of Norway. Being that Vestland County, being the biggest Invest in Bergen close to the North Sea and its natural producer of hydropower in Norway, +47 917 29 055 resources has put the city and the makes the region an attractive place for [email protected] region in a unique position to take a establishing companies with business leading role in developing the ocean models based on hydropower. industries. The region is playing a significant role Vidar Totland Vestland County is the biggest county in developing new electric ferries and Invest in Bergen in Norway for exporting goods. is now leading in the construction of +47 959 12 970 Greater Bergen is home to the ocean boats fuelled by hydrogen. The new [email protected] industries, which are mainly based carbon capture and storage centre, on export. Shipping, new clean Northern Lights, is located here and maritime technology solutions, oil, will attract several other businesses gas, renewable energy, fishery, and to be part of the supply chain for this aquaculture are the leading ocean huge development. A green hydrogen industries in the region. production plant is also being planned for in the region. The green shift The region offers several possibilities Greater Bergen has the competence, for industries that want to transform sites, and spirit to be part of the green their businesses in a sustainable revolution we see coming.
    [Show full text]
  • 505 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    505 buss rutetabell & linjekart 505 Førde-Nordfjordeid Vis I Nettsidemodus 505 buss Linjen Førde-Nordfjordeid har 6 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Førde 11:45 - 19:45 2 Nordfjordeid Rutebilstasjon 08:15 3 Nordfjordeid-Volda 16:40 4 Nordfjordeid-Ålesund 16:40 5 Sandane Rb.St. 19:45 6 Sogndal-Førde 11:45 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 505 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 505 buss ankommer. Retning: Førde 505 buss Rutetabell 92 stopp Førde Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 11:45 - 19:45 tirsdag 11:45 - 19:45 Nordfjordeid Rutebilstasjon Rådhusvegen 5, Nordfjordeid onsdag 11:45 - 19:45 Lote Vest torsdag 11:45 - 19:45 Lote fredag 11:45 - 19:45 lørdag 11:45 Lote Ferjekai søndag 19:45 Anda Ferjekai Hjelmeset Andavegen 1057, Norway 505 buss Info Andenes Retning: Førde Stopp: 92 Vereide Kryss Reisevarighet: 159 min Linjeoppsummering: Nordfjordeid Rutebilstasjon, Nordstranda Skule Lote Vest, Lote, Lote Ferjekai, Anda Ferjekai, Hjelmeset, Andenes, Vereide Kryss, Nordstranda Austrheim Aust Skule, Austrheim Aust, Sandane Rutebilstasjon, Kleivedammen, Kleivedammen Aust, Vassenden, Nordstrandsvegen 36, Sandane Allmenningen, Sage≈oten, Hetle Bru, Reed, Fjordhestgarden Kryss, Flølo Nedre, Flølo, Fløtre, Sandane Rutebilstasjon Kleppe, Byrkjelo, Teita Kryss, Bergheim, Hjelle Kryss, Krånavegen 4, Sandane Strand, Gåsemyr, Gåsemyr Øvre, Egge, Fjell, Klakegg, Klakegg Vest, Bolset, Grungen, Håheim, Skred≈atene, Kleivedammen Skrede, Skei Skule, Skei, Skei Hotell, Fyglabakken, Fugle, Huus, Helgheim Kyrkje,
    [Show full text]
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]
  • Retningsliner for Graving I Offentlig Veg - NKF Nettverksgruppe Veg Og Trafikk Hordaland
    1 Retningsliner for graving i offentlig veg - NKF nettverksgruppe Veg og trafikk Hordaland Askøy, Fjell, Sund, Kvam, Voss, Ulvik, Granvin, Lindås, Austrheim, Meland, Os , Radøy, Gulen 2 Retningsliner for graving i offentlig veg - NKF nettverksgruppe Veg og trafikk Hordaland Forord Framføring av kablar, leidningar, samt graving i vegar og gater medfører ofte ulemper for trafikantar og vegnaboar. Etter slikt arbeid viser det seg ofte at det oppstår setningar og sprekkdanningar som følgje av mangelfull istandsetting. Dette medfører ein dårlegare standard på vegar og gater. Nettverksgruppen Veg og trafikk Hordaland har med utgangspunkt i Statens vegvesen – Region vest sine Retningliner for framføring av kablar, leidningar og graving i offentleg veg -2006, tilpassa desse for kommunane i Hordaland. Målet er det same: sikre ei effektiv og omsynsfull gjennomføring og ei fullgod istandsetting etter arbeidet, slik at samfunnet ikkje vert påført unødige ulemper og kostnader. Dette heftet skal gi opplysningar om kva ein søknad skal innehalde og kvar den skal sendast. I tillegg vert det informert om korleis arbeidet skal gjennomførast og kva for krav som vert stilla, samt det ansvar den som gjennomfører arbeidet har. Retningslinene gjeld for alle type arbeid, til dømes boring og graving i veg og gategrunn, samt for luftstrekk over veg m.m. Det vil normalt ikkje bli gitt graveløyve i veger og gater som har nyare dekke enn 3 år. Den einskilte kommune kan fastsetje lengre sperrefrist. Retningslinene gjeld for fylgjande kommunar og søknad om graving i
    [Show full text]
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • Folketal Og Demografi 2 Føreord
    HORDALAND I TAL Nr. 1 - 2018 Folketal og demografi 2 Føreord Hordaland i tal nr. 1 2018 presenterer folketalsutviklinga i fylket og på regions- og kommunenivå. I dette nummeret tek vi og eit blikk nordover til Sogn og Fjordane som saman med Hordaland skal inngå i Vestland fylkeskommune frå 1. januar 2020. Frå 2017 til 2018 auka folketalet i Hordaland med 0,5 % som er den lågaste veksten sidan 1998. Hordaland er ikkje ein isolert del av Europa og av verda, men blir påverka av internasjonale konjunkturar, av krigar og sosial uro og nød i andre delar av verda som driv menneske på flukt. Dette påverkar folketalsut- viklinga i Hordaland. Innvandring har bidrege positivt til folketalsutviklinga i alle kommunar i Hordaland og Sogn og Fjordane sidan 2013 og statistikken viser at mange kommunar er heilt avhengig av nye innbyggjarar frå utlandet. For kommunane med befolkningsnedgang har innvandringa bremsa reduksjonen i folketalet. I 2017 fekk vi ein kraftig reduksjon i innvandringa til Hordaland. Samstundes ser vi at det kjem stadig færre innvandrar frå Europa, som har dominert innvandringsstraumen til Hordaland dei seinare åra. Dette heng saman med auken i arbeidsløyse i Noreg og i nokre høve ein betre økonomisk situasjon i dei landa dei har kome frå. Polakkar er likevel framleis den klårt største innvandrargruppa i Noreg. Saman med rekordlåg netto innanlandsk flytting og lågt fødselsoverskot, har dette ført til den låge folkeveksten vi no har hatt siste året i Hordaland. Korleis desse tilhøva slår ut i din kommune og din region, kan du lese meir om i dette nummeret av Hordaland i tal, saman med mykje anna nyttig informasjon om folketalsutviklinga.
    [Show full text]
  • Kystlynghei I Austrheim, Lindås, Radøy, Meland, Øygarden, Fjell Og Sund Registreringer I 2013 I Forbindelse Med Handlingsplan for Kystlynghei
    MVA-rapport 1/2014 Kystlynghei i Austrheim, Lindås, Radøy, Meland, Øygarden, Fjell og Sund Registreringer i 2013 i forbindelse med Handlingsplan for kystlynghei Miljøvern- og klimaavdelinga Fylkesmannen i Hordaland Utgiver: Rapport nr: Fylkesmannen i Hordaland, miljøvern‐ og klimaavdelinga MVA‐rapport 1/2014 Tittel: ISBN: Kystlynghei i Austrheim, Lindås, Radøy, Meland, Øygarden, Fjell og Sund. 978‐82‐8060‐097‐4 Registreringer i 2013 i forbindelse med Handlingsplan for kystlynghei. Forfatter: Dato: Kristine Ekelund 06.02.2014 Sammendrag: Rapporten inneholder supplerende og oppdaterte beskrivelser av ti områder med kystlynghei i kommunene Austrheim, Lindås, Radøy, Meland, Øygarden, Fjell og Sund i Hordaland. Registreringen er initiert og finansiert av Fylkesmannen i Hordaland, og er en del av arbeidet med å dokumentere biologiske kvaliteter og skjøtselstilstand i kystlynghei. Kystlyngheiene er en menneskeskapt naturtype som er i rask endring fordi de ikke lenger er i bruk som tidligere. Mange er i ferd med å gro igjen, og med dette er en bekymret for at mye av kulturhistorien og artssammensetningen som er typisk for slike områder vil forsvinne. Dette er bakgrunnen for at kystlynghei er fremmet som kandidat som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. I forbindelse med dette er det laget et faggrunnlag for kystlynghei, med forslag til nasjonal handlingsplan der en tar sikte på å ta vare på et utvalg lyngheiområder langs hele norskekysten. Fitjarøyane og Lygra med Lurekalven er foreslått som referanseområder i Hordaland, men en ønsker også å stimulere til drift og skjøtsel av lynghei utenfor de fylkesvise referanseområdene. Kystlynghei i Hordaland er tidligere kartlagt både gjennom nasjonale registreringer og gjennom den kommunevise kartleggingen av viktige naturtyper som har pågått siden 1999.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Høyringsbrev Planprogram.Pdf
    Nordhordland Utviklingsselskap IKS Alver, Austrheim, Fedje, Gulen, Masfjorden, Modalen, Osterøy, Vaksdal Til vedlagte høyringsliste Knarvik, 26. februar 2021 Planprogram for Interkommunal plan for sjøområda i Nordhordland – offentleg ettersyn - innspel til arealbruk for sjøområda Det Interkommunale planutvalet gjorde følgjande vedtak i møte 26.02.2021 i sak 03/21: «Det interkommunale planutvalet for sjøareal i Nordhordland vedtek at framlegg til planprogram for «Interkommunal plan for sjøareal i Nordhordland» vert lagt ut til offentleg ettersyn. Vedtaket har heimel i plan og bygningslova §11-1 og §11-13.» Kopi av sak 03/21 er lagt ved. Det er to ting som vert etterspurt i denne høyringa: • Innspel og kommentarar til sjølve planprogrammet • Innspel til planinnhald/arealbruken Kva saka gjeld Kommunane Alver, Austrheim, Fedje, Gulen, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Vaksdal har i fellesskap starta prosessen med å utarbeide ein interkommunal plan for sjøareala i kommunane. Det er mange interesser knytt til kystsona og sjøareala. Aukande konkurranse og interessekonfliktar kan gjere sjøareala utfordrande å forvalte. Kommunen har mynde over arealbruken i sjøområda etter plan- og bygningslova, og ansvar for å skape føreseielege rammer. Til dette trenger kommunen eit godt styringsverktøy. Interkommunal plan for sjøareal er ein plan på kommuneplannivå, jamfør kap. 9 i plan- og bygningslova (pbl). Det skal fastsettast juridisk bindande arealbruk med føresegn og retningslinjer. Den interkommunale planen skal presenterast samla, men kvar kommune skal gjennomføre planprosess for sitt sjøareal som om det var sin eigen plan. Dette planarbeidet for sjøareala skal gjerast slik at det vert ein naturleg del av ein samla arealdel av kommuneplanen (KPA) for kvar av kommunane som deltek.
    [Show full text]
  • TRANSLATION 1 of 3
    114,, Fisheries Pêches TRANSLATION 31 and Oceans et Océans SERIES NO(S) 4888 1 of 3 CANADIAN TRANSLATION OF FISHERIES AND AQUATIC SCIENCES No. 4888 Acid lakes and inland fishing in Norway Results from an interview survey (1974 - 1979) by I.H. Sevaldrud, and I.P. Muniz Original Title: Sure vatn og innlandsfisket i Norge. • Resultater fra intervjuunderseelsene 1974-1979. From: Sur NedbOrs Virkning Pa Skog of Fisk (SNSF-Prosjektet) IR 77/80: 1-203, 1980. Translated by the Translation Bureau (sowF) Multilingual Services Division Department of the Secretary of State of Canada Department of Fisheries and Oceans Northwest Atlantic Fisheries Centre St. John's, NFLD 1982 205 pages typescript Secretary Secrétariat of State d'État MULTILINGUAL SERVICES DIVISION — DIVISION DES SERVICES MULTILINGUES TRANSLATION BUREAU BUREAU DES TRADUCT IONS Iffe LIBRARY IDENTIFICATION — FICHE SIGNALÉTIQUE Translated from - Traduction de Into - En Norwegian English Author - Auteur Iver H. Sevaldrud and Ivar Pors Muniz Title in English or French - Titre anglais ou français Acid Lakes and Inland Fishing in Norway. Results from an Interview Survey (1974 - 1979). Title in foreign language (Transliterate foreign characters) Titre en langue étrangère (Transcrire en caractères romains) Sure vatn og innlandsfisket i Norge. Resultater fra intervjuunders$1(e1sene 1974 - 1979 Reference in foreign language (Name of book or publication) in full, transliterate foreign characters. Référence en langue étrangère (Nom du livre ou publication), au complet, transcrire en caractères romains. Sur nedbç4rs virkning pa skog of fisk (SNSF-prosjektet) Reference in English or French - Référence en anglais ou français • 4eicid Precipitation - Effects on Forest and Fish (the SNSF-project) Publisher - Editeur Page Numbers in original DATE OF PUBLICATION Numéros des pages dans SNSF Project, Box 61, DATE DE PUBLICATION l'original Norway 1432 Aas-NHL, 203 Year Issue No.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]