Planomtale Kommunedelplan Tingvatn – Snartemo 2017 - 2027

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Planomtale Kommunedelplan Tingvatn – Snartemo 2017 - 2027 PLANOMTALE KOMMUNEDELPLAN TINGVATN – SNARTEMO 2017 - 2027 01 27.10.2017 Revisjon Frans-Arne Stylegar Bjørn Andresen 00 17.10.2017 Utkast Frans-Arne Stylegar Bjørn Andresen REV. REV. DATO BESKRIVING UTARBEIDD AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV 2 INNHALD 1. Samandrag ....................................................................................................................................... 5 2. Bakgrunn for planarbeidet .............................................................................................................. 5 2.1. Planområdet ............................................................................................................................ 5 2.2. Moglegheitsstudie ................................................................................................................... 5 2.2.1. Snartemo ......................................................................................................................... 6 2.2.2. Birkeland sør .................................................................................................................... 7 2.2.3. Birkeland nord ................................................................................................................. 8 3. Føremålet med planen .................................................................................................................... 8 3.1. Samfunnsdelen av kommuneplanen ....................................................................................... 9 4. Noverande situasjon ........................................................................................................................ 9 5. Planprosess ...................................................................................................................................... 9 5.1. Planprogram ............................................................................................................................ 9 5.2. Medverknad ............................................................................................................................ 9 5.2.1. Varsling om oppstart av planarbeid ................................................................................ 9 5.2.2. Framtidsverksted ........................................................................................................... 10 5.2.3. Born og unge ................................................................................................................. 10 5.3. Merknader ved oppstart av planarbeidet ............................................................................. 10 5.4. Politisk handsaming ............................................................................................................... 12 6. Planprosess .................................................................................................................................... 12 6.1. Statlige føresegner, retningsliner og nasjonale forventningar.............................................. 12 6.2. Regionale planar og føringar ................................................................................................. 12 6.3. Kommunale planar og føringar ............................................................................................. 13 7. Hovudinnhaldet i planen ............................................................................................................... 13 7.1. Framtidige arealføremål ........................................................................................................ 13 7.1.1. 7.1.3. Bustad .................................................................................................................. 13 7.1.2. 7.1.4. Forretning, næring og tenesteyting..................................................................... 14 7.1.3. 7.1.5. Fritids- og turistføremål ....................................................................................... 14 7.1.4. 7.1.6. Kommunaltekniske anlegg .................................................................................. 14 7.1.5. 7.17. Jernbane ............................................................................................................... 14 7.2. Omsynssoner ......................................................................................................................... 14 7.3. Naturmangfald ...................................................................................................................... 14 7.4. ROS-analyse ........................................................................................................................... 15 3 8. Konsekvensutgreiing ..................................................................................................................... 15 8.1. Konsekvensutgreiing av enkeltforslag ................................................................................... 15 8.2. Samla vurdering av konsekvensar ......................................................................................... 16 8.3. Verknader etter arealføremål ............................................................................................... 16 8.4. Verknader etter utgreiingstema ............................................................................................ 17 9. Vedlegg .......................................................................................................................................... 18 4 1. SAMANDRAG Målet med kommunedelplanen er å gjere området Tingvatn - Snartemo til eit attraktivt område i kommunen. Hægebostad kommune har som mål å auka folketalet, og denne planen legg difor til rette for attraktive og sentrumsnære bustadtomter. I tillegg skal planen legge til rette for auka næringsutvikling innan planområdet. Planområdet har store samanhengande jordbruksareal, og store deler av planområdet kan definerast som eit viktig og flott kulturlandskap. Det er difor ei utfordring å balansere jordvernet og kulturlandskapet mot trong for framtidig utbygging. Hovudregelen i kommunen er at jordbruksjord ikkje skal takast i bruk til utbygging, men for å få til ei god utvikling av tettstadene er sentrumsnær dyrka mark omregulert til bustad- og næringsformål. Det er lagt opp til god reserve av næringstomter. Utviding av området ved Hamran og Jåddan er vidareført frå arealdelen i kommuneplanen. Det er lagt ut eit nytt areal til industri i tilknytning til eksisterande industriområde på Snartemo. I Birkeland er områda til næring justert i høve til kommuneplanen. Langs elva er det lagt til rette for enkle tiltak for friluftsliv og laksefiske. Det er lagt til rette for gang- og sykkelveg langs fylkevegen heilt frå Snartemo til Birkeland. 2. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 2.1. Planområdet Planavgrensinga går fram av kartet. Planområdet ligg i dalføret som går i retning nord-sør gjennom den sørlege delen av Hægebostad kommune. Området har to tettstader; Birkeland og Snartemo. I tillegg er det større og mindre boligfelt i områda rundt Snartemo og Birkeland. Elva Lygne er eit sentralt karaktertrekk i dalføret. Vassdraget bind områda saman som en viktig, blå streng gjennom landskapet. 2.2. Moglegheitsstudie I 2013 vart Rambøll engasjert av Hægebostad kommune for å laga ein moglegheitsstudie området Tingvatn - Snartemo. Moglegheitsstudien tok utgangspunkt i utfordringar som er kjent for dei fleste småkommunar, nokre meir aktuelle for Hægebostad og då spesielt den sørlege delen av kommunen: Sosiale møteplassar Gode og attraktive boligområde Næringsinteresser Barn og unge Tilgjenge for alle Folkehelse Friluftsinteresser Kulturmiljø Landskap 5 Det er viktig å legge til rette for at sentrumsområda i sør og nord fungere på ein best mogleg måte. Det bør ikkje leggast opp til aktivitetar eller ei utvikling der dei må konkurrere med kvarandre. Det vart fokusera på nokre område i denne studien. På Snartemo var det naturleg å samle aktivitetar kring sentrum. På Birkeland vart sentrum og oppvekstsenteret vald ut. 2.2.1. Snartemo Oversikt over moglegheiter i området: Stasjonsområdet Snartemo stasjon har stort potensiale. Det ligg eit stort område med ubrukte areal kring stasjonsbygningen og jernbanelinja. Det er og ubrukte bygningar her som med fordel kan takast i bruk som ein del av utviklinga på Snartemo. Stasjonsområdet som ligg mellom dei to lange tunnelane er heilt særegen og gir stasjonen eit eige preg. 6 Næring Området mellom Snartemo Quality Products AS og Hægebostadtunellen er på rundt 10 mål og ligg i dag ubrukt. Her kan det bli plass til småindustri og håndverksverksemder. Området ligg fint til og vil fungere godt saman med andre funksjonar som kan etablerast på stasjonsområdet. Hovudgata Øvre Snartemo Dette er ei særprega gate med unike murbygningar. Gata bør takast vare på og markedsførast som eit heilt unikt bygningsmiljø. Samstundes er det rom for ei viss fortetting for å bygga små bustader som rekkehus eller leiligheiter. Snartemobekken I den fine sørvestvende hellinga ved Snartemobekken og Bergan kan det etablerast eit nytt boligfelt. Plasseringa er god med flott utsikt mot dalen og gode soltilhøve. Snartemofjellet aktivitetsområde Det ligg eit flott naturområde ved Snartemofjellet. Den bratte fjellveggen kjem til syne når ein går innover den gamle gata i Øvre Snartemo. Her ligg det godt til rett for å utvikle eit variert aktivitetsområde. 2.2.2. Birkeland sør Oversikt over moglegheiter i området: Gybergsmyra industriområde På Gyberg ligg Hamran Snekkerverksted AS. Her ligg det godt til rette for å utvide industriområdet utan at det går vesentleg
Recommended publications
  • Farsund & Listalandet
    Live Camera CITY HARBOUR [Farsund2000] [GPS] [Photo-PostCard-NEW] [HELP] [About us] [NewsLetter] [Tell-A-Friend] [GuestHarbour ] [Weather] [PhotoGallery] [Members] [Forening / Lag] [©CopyRight] [Admin] - Chose County - Chose Counsil N -Chose AirPort.No Velkommen til VisitEurope.NO Akershus Agdenes Alta Airport Aust-Agder Alstahaug Andøya Her kan din bedrift profileres med både oppføringer og bannere til svært Buskerud Alta Bardufoss gunstige priser og betingelser. Portalen er tilknyttet den europeiske Finnmark Alvdal Båtsfjord hovedportalen VisitEurope.TV som representerer alle land i Europa. Vi inkluderer gode og viktige funksjonaliteter uten ekstra betaling. Bestill nå eller få mer informasjon ved å klikke på overskriften. Velkomm channel: - Turn ON Radio -------> Farsund & Listalandet 1200 EPostCards/Photo's Welcome to Farsund! The municipality of Farsund has ca. 9.200 inhabitants, mainly concentrated on three centres of population - Farsund town, Vanse and Vestbygda. It also includes the outlying districts of Lista, Herad and Spind. Shipping, fishing and agriculture have been the main industries in the area. Today Farsund is the largest agrcultural district in the county of Vest-Agder, having 26 km2 productive land, 88 km2 forest and 17 k m2 freshwater areas. Farsund was already recognized as a trading centre in 1795, and in 1995 celebrated its 200-years jubilee with town status. Vanse: was formerly the largest centre of population in the district. Today it has 2.500 inhabitants, and some of the council offices are still situated there. Vestbygda: is built round the only harbour of any size in a particularly exposed stretch of the coast. There was a considerable emigration to the United States from this region in former times.
    [Show full text]
  • Vessel Import to Norway in the First Millennium AD Composition And
    VESSEL IMPORT TO NORWAY IN THE FIRST MILLENNIUM A.D Composition and context. by Ingegerd Roland Ph.D. thesis. Institute of Archaeology, University College London, June 1996. ProQuest Number: 10017303 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. uest. ProQuest 10017303 Published by ProQuest LLC(2016). Copyright of the Dissertation is held by the Author. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States Code. Microform Edition © ProQuest LLC. ProQuest LLC 789 East Eisenhower Parkway P.O. Box 1346 Ann Arbor, Ml 48106-1346 Abstract : More than 1100 complete or fragmentary imported vessels in bronze, glass, wood, horn, clay and silver from the first millennium A.D. have been found in Norway, approximately 80% of them in graves. The extensive research already carried out has produced a vast body of literature, which generally keeps within strict chronological boundaries, concentrating on vessels from either the Roman Period, the Migration Period, or the Viking Age. Two main approaches to the material have traditionally been applied: 1) typo­ logical studies, on the basis of which trade connections and systems have been discussed from different theoretical perspectives, and 2) imports as status markers, from which hierarchical social systems of a general kind have been inferred. Only very rarely have their function as vessels attracted any serious consideration, and even more rarely their actual local context.
    [Show full text]
  • EFAS DISSEMINATION CENTDE Specific Contract No.3
    9 C ! 59!L[95 !9a9b w9thw EFAS DISSEMINATION CENTDE Specific Contract No.3 b f C Lci ...................................................................................................................................3 2 5cii f h 9C! k ig h f ...................................................................4 2.1 EFAS flash flood forecasting ........................................................................................................4 3 Ch f i [vi ......................................................................................................................6 3.1 Description of the study area ......................................................................................................6 3.2 Description of the flood event .....................................................................................................6 3.3 Impacts - based on media reports ...............................................................................................8 3.4 EFAS flash flood information ..................................................................................................... 10 4 Ch f i Ci .................................................................................................................. 3 4.1 Description of the study area .................................................................................................... 13 4.2 Description of the flood event ................................................................................................... 13 4.3 Impacts - based on
    [Show full text]
  • Rainfall Floods and Weather Patterns
    Norges vassdrags- og energidirektorat Telefon: 22 95 95 95 Middelthunsgate 29 Telefaks: 22 95 90 00 Postboks 5091 Majorstua Internett: www.nve.no 0301 Oslo Rainfall Floods and Weather Patterns Lars Andreas Roald 4 2007 14 2008 OPPDRAGSRAPPORT A Rainfall Floods and Weather Patterns Lars Andreas Roald Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2008 Consultancy Report A no. 14 - 2008 Rainfall Floods and Weather Patterns Commissioned by: EBL Author: Lars Andreas Roald Printed by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Opplag: 50 Cover photo: Hallvard Berg, NVE ISSN: 1503-0318 Abstract: The link between intensive rainfall, floods and weather is examined. The study is a contribution to the EBL-project: MKU 1: Klimaprediktabilitet på skala fra 0 til 100 år Key words: Daily rainfall, floods, weather indices, storm trajectories, climate change Norwegian Water Resouces and Energy Directorate Middelthunsgate 29 Box 5091 Majorstua 0301 OSLO Phone: 22 95 95 95 Telefax: 22 95 90 00 Internet: www.nve.no November 2008 Content Preface………………………………………………………………………..4 Summary……………………………………………………………………..5 1 Introduction……………………………………………………………..6 2 Time series data………………………………………………………..7 2.1 Rainfall data…………………………………………………………...7 2.2 Flood data......................................................................................7 3 Rainfall and flood regions………………..…………………………13 4 Circulation indices…………………………………………………...14 4.1 General………………………………………………………………..14 4.2 North Atlantic Oscillation Index (NAO)………………………….15 4.3 Grosswetterlagen (GRW)…………………………………………..15
    [Show full text]
  • Hægebostad Sogelag
    HÆGEBOSTAD SOGELAG ÅRSSKRIFT 2014 Framsida: 1. mai 2014. Odd Rynning Jørgensen legg ned krans på minnesmerket over dei som omkom under arbeidet med jernbanen på strekninga Kristiansand – Moi. Foto: Torfinn N. Hageland. ÅRSSKRIFT 2014 HÆGEBOSTAD SOGELAG 3 Grafisk produksjon: Setesdalstrykk as ISBN 0809-5248 4 Innhald Føreord om litt av kvart Torger Kvåle ............................................................................................................ s. 6 Kjennskap til slekt kan endre interesse for gamle dager Tor Arild Bakke .............................................................................................................. s. Anders Olsen Solberg Tor Arild Bakke .............................................................................................................. s. Frå Hægebostad 1814 Torger Kvåle ................................................................................................................... s. Stortingsmann Hans Jacob Rolfsen Torger Kvåle ................................................................................................................... s. Kladdebok for Ingeborg Lea, Livets skole, siste klasse Ingeborg Lea .................................................................................................................. s. Fotokavalkade v/Rune Eikeland. ............................................................................................................. s Sørlandsbanen 70 år 1. mai 2014 Torger Kvåle ..................................................................................................................
    [Show full text]
  • Sword in Early Medieval Northern Europe
    The ‘Living’ Sword in Early Medieval Northern Europe: An Interdisciplinary Study Volume 1: Thesis, Appendices and Bibliography Susan Elaine Brunning Institute of Archaeology, University College London PhD Supervisors: Professor Andrew Reynolds (Institute of Archaeology) Dr. Jeremy Tanner (Institute of Archaeology) Dr. Chris Abram (formerly Department of Scandinavian Studies) Word Count: 74,276 (excluding appendices and bibliography) 1 Signed declaration: I, Susan Elaine Brunning, confirm that the work presented in this thesis is my own. Where information has been derived from other sources, I confirm that this has been indicated in the thesis. …………………………………………. 2 Volume 1 Table of Contents Abstract ...................................................................................................................... 10 Acknowledgements .................................................................................................... 11 Chapter 1. Introduction ............................................................................................. 13 Chapter 2. Literature Review .................................................................................... 16 1) Form and function .............................................................................................. 16 a) Typology ........................................................................................................ 16 b) Production and distribution ............................................................................ 18 c) Combat function ............................................................................................
    [Show full text]
  • Survey of the Pine Wood Nematode (PWN) Bursaphelenchus Xylophilus in Norway 2003
    Vol.8 Nr.119 – 2004 Survey of the pine wood nematode (PWN) Bursaphelenchus xylophilus in Norway 2003 Magnusson, C.(1), H. Nyeggen(2),K. Thunes(2), S. Haukeland Salinas(1) & B. Hammeraas(1) (1)The Norwegian Crop Research Institute, Plant Protection Centre (2) Norwegian Forest Research Institute, Division of Ecology E-post: [email protected] Summary In this survey of 2003, 600 samples were collected from 96 forest blocks in the counties of Aust- Agder and Vest-Agder in southern Norway. The sampling activity involved 19 municipalities situated mainly within the two zone sites D and E close to Kristiansand and Arendal. Samples from Scots pine (Pinus sylvestris) formed 92%, while samples of Norway spruce (Picea abies) made up 8% of the total sample volume. Timber and forest debris was the most common objects sampled. Ninety-eight percent of the samples, regardless of tree species, showed signs of Monochamus activity. Nematodes were common and occurred in 90% of the samples analysed. Eight samples of pinewood were positive for the genus Bursaphelenchus. This genus did not occur in spruce. Bursaphelenchus mucronatus was detected in 6 samples of forest debris of pine attacked by Monochamus and collected in the county of Aust-Agder. In the municipality of Evje and Hornes B. mucronatus was detected at Skjerkelia and Sutestad. In the municipality of Froland the nematode was found in two samples from Budalsfjellet, and in one sample from Mjålandsvatn. In the municipality of Birkenes one sample from Vågsdalen contained B. mucronatus. This is the fourth report on the occurrence of B. mucronatus in Norway.
    [Show full text]
  • Sluttrapport Fra Forprosjektet Lister Regionalpark
    Sluttrapport fra forprosjektet Lister regionalpark Forord Regionalpark handler om folk, natur og landskap. Det handler om en samarbeidsmåte som folk i andre regioner, både i Norge og i Europa, har valgt å bruke til regional utvikling i nyere tid. Regionalparktenkingen tar utgangspunkt i folkets bevissthet om kvaliteter ved sitt eget samfunn, landskap og natur, og hvordan en slik bevissthet kan styrkes og i større grad tas i bruk for å danne grunnlag for en bærekraftig utvikling i praksis. Folk og natur er selvfølgelige ingredienser i regionalt utviklingsarbeid som drives rundt omkring i landet, enten det er organisert på den ene eller andre måten. I Norge er det også etablert et stort og grundig forvaltningssystem, med et tilhørende lovverk, for å kvalitetssikre samfunnsutviklingen i en ønsket retning. Dette systemet må alle sektorer, både offentlig, privat og frivillig, forholde seg til. Er så ikke dette tilstrekkelig? Hva kan et regionalparksamarbeid tilføre for en bærekraftig utvikling? Er ikke regionalpark bare nok et nytt konsept i rekken av «keiserens nye klær» som noen vil ha oss til å tro på? Og finnes det et grunnlag for å etablere en regionalpark i Lister? Noen av disse spørsmålene har forprosjektet Lister regionalpark søkt å finne svar på, samtidig som prosjektet har prioritert å påta seg noen andre og mer konkrete oppgaver – vurdert til å være typiske regionalparkoppgaver. Denne forprosjektrapporten skal betraktes som en utredning av grunnlaget for en regionalparketablering i Lister. Ser vi på eksisterende regionalparker så finnes det en rekke varianter. Det betyr at regionalpark som samarbeidsmodell er en fleksibel samarbeidsform. Regionalpark er som oftest tatt i bruk i form av varianter som fokuserer på regional attraktivitet gjennom profilering, merkevarebygging og destinasjonsutvikling.
    [Show full text]
  • Lygnavassdraget
    Lygnavassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA I tillegg ble et antall innsjøer i nedbørfeltet kalket med til sammen 337 1 Innledning tonn kalksteinsmel (+283 tonn skjellsand). Kalkingsdataene er inn- hentet fra Fylkesmannen i Vest-Agder v/miljøvernavdelingen. 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 024 Fylke(r): Vest-Agder Areal nedbørfelt: 663,5 km2 (inkl. Møska, 124,6 km2) Regulering: Nei Spesifikk avrenning: 54 l/s/km2 Middelvannføring: 30 m3/s Kalket siden: 1991 (Rossevatn), 2000 (Gysland) Lakseførende strekning: Til Kvåsfossen (ca 20 km) (Figur 1.1) 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Laksestammen i Lygna var før kalking utdødd og sjøauren var truet av forsuring (Vikøyr et al. 1989). Det har hele tiden vært rester av de naturlige aurebestand- ene i Lygne og i hovedelva nedstrøms. Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål: 1) Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet til at aure kan leve i Lygne og kalkede innsjøer i nærområdet. 2) Å sikre til- strekkelig god vannkvalitet for reproduk- sjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre for- suringsfølsomme vann-organismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning f.o.m. 2001: 1/4-31/5: pH 6,2, 1/6-31/3: pH 6,0. Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes ved hjelp av én kalk- doserer plassert ved innløpet til Rossevatn oppstrøms innsjøen Lygne. I tillegg kalkes flere innsjøer i nedbør- feltet. Doserer ved Gysland, rett opp- strøms den lakseførende strekningen, ble satt i drift i mars 2000. 1.3 Kalking 2001 Doserer v/Rossevatn: 1455 tonn skjellmel (92% CaCO3, kategori 2) Doserer v/Gysland: 650 tonn NK3 (86% CaCO3) Doserer i Litlåna: 185 tonn grovdolomitt Figur 1.1.
    [Show full text]
  • Lygnavassdraget
    Lygnavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Lygnavassdraget i perioden 2005 til 2007. Tallene i parentes viser antall innsjøer. År 2005 2006 2007 Vassdragsnr: 024 Fylke(r): Vest-Agder Doserer v/ Rossevatn: 1143* 1385* 919* Areal, nedbørfelt: 663,5 km2 (inkl. Møska, 124,6 km2) Doserer v/ Gysland: 1453* 2119* 1391* Regulering: Nei Doserer i Litleåna: 120*** 95*** Spesifikk avrenning: 54 l/s/km2 Innsjøer 127 (8)** 72 (7)** 59 (7)* Middelvannføring: 30 m3/s Kalket siden: 1991 (Rossevatn), 2000 (Gysland) Sum 2843 3576 2464 Lakseførende strekning: Til Kvåsfossen (ca 20 km) * NK3, ** SK3, ***grovdolomitt Det ble benyttet omtrent 34 % mindre kalk til dosering i 1.2 Kalkingsstrategi 2007 enn forrige år. Men ettersom det i 2007 var ca. 30% mindre nedbør enn forrige år og lavere vannføring, forvent- es ikke at en minsking i kalkmengder vil føre til tilsvarende Bakgrunn for kalking: Laksestammen i Lygna var før kalking avtak av konsentrasjon av kalsium i vannet. utdødd og sjøauren var truet av forsuring (Vikøyr et al. 1989). Det har hele tiden I tillegg ble innsjøer i nedbørfeltet kalket med 59 tonn vært rester av de naturlige aurebestand- ene i Lygne og i hovedelva nedstrøms. kalksteinsmel (SK3) i 2007. Det ble brukt mindre kalk til Kalkingsplan: Vikarøy et al. (1989) innsjøkalking i 2007 enn de foregående to årene. Biologisk mål: 1) Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet til at aure kan leve i Lygne og kalkede innsjøer i nærområdet. 2) Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil sam-­ tidig sikre livsmiljøet for det fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer.
    [Show full text]
  • Farmers, Mariners, and Lords of Long Ago Archaeology and Prehistory in the Agder Region
    farmers, mariners, and lords of long ago Archaeology and prehistory in the Agder region By Frans-Arne Stylegar VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE The author wishes to thank a number of people who contributed to this book, each in his/her own way: Dag Nævestad, Tor Kviljo, Karl Ragnar Gjertsen, Erik Peersen, Berit Sellevold, Martin Rundkvist, Aslak Fjermedal, Annette Booth, Ole Bertil Madsen, Torinn Hageland, Snorre Haukalid, Pål Nymoen, Tom Bloch-Nakkerud, Svein Mjaatvedt, Tom Heibreen and May-Liss Bøe Sollund. ISSN 1504-7520 Reports from the Departement of Regional Development, Vest-Agder County Council farmers, mariners, and lords of long ago Archaeology and prehistory in the Agder region contents The landscape - 6 The irst settlers - 26 Early farming - 40 Farmers and mariners - 52 Romans and barbarians - 74 Aristocrats of the Migration period - 102 Kings and vikings - 146 Portal from Hylestad stave church, Valle: Detail showing Regin forging a sword. Regin is working with hammer and tongs, while a helper operates the bellows . the landscape It is a commonplace of tourist brochures to state that a given region has ’everything’. But when it comes Agder, Norway’s southernmost region, it is almost true. Even if the two Agder counties are rather small com- pared to other Norwegian regions, the nature is remarkably varied and so are the ways of life. Just recently I woke up at the Penne farm to a Eidsfjorden with Listeid and Briseid, Farsund. Elle farm in the foreground to the working-day on Lista. It was May, and the sun was shining. Dressed in right. Isthmuses like Listeid and Briseid shorts and t-shirt I went ahead with my business, surveying bronze-age were for a long period natural routes of Agder is the southernmost region in Norway, comprising the communication, and yachts are still being rock-art.
    [Show full text]
  • Hægebostad Sogelag
    HÆGEBOSTAD SOGELAG ÅRSSKRIFT 2013 Framsida: Kronprinsparet blir vist rundt i Tingvatn Forminnepark og Besøkssenter av ein engasjert Erling Stokkeland. Erling Stokkeland har vore ein aktiv pådrivar i arbeidet med å få oppretta besøkssenteret på Tingvatn. Foto framside: Rune Eikeland ISBN 978-82-996632-1-2 ÅRSSKRIFT 2013 HÆGEBOSTAD SOGELAG 3 Grafisk produksjon: Setesdalstrykk as ISBN 0809-5248 4 Innhald Føreord om litt av kvart Torger Kvåle ................................................................................................................ s Kulturprisen i Hægebostad 2011 Torger Kvåle Kongens fortenestemedalje til Samuel Gysland Torger Kvåle Kongeleg hyllest til Hamran Sigurd Haugsgjerd Kongens fortenestemedalje til Torger Kvåle Rune Eikeland Krigsmoderen. Ragnvald Hommen. Tor Arild Bakke Fotokavalkade på midtsidene. Rune Eikeland Stemmerettsjubileet 1913 - 2013 Tor Arild Bakke Kafeen på Dyblebrotet Dagfinn Eikeland Kafeminne Torger Kvåle Hægebostad i.l. 1936 – 2011. 75 år Tor Arild Bakke Frå Farsunds Avis A for 25 og 50 år sidan Regler Ord og uttrykk. Hægebostad sogelag Nestsiste sida:Lokalhistoriske skrifter. Fotballaget frå 1979. Føreord om litt av kvart Av Torger Kvåle Det førre årsskriftet til Hægebostad sogelag kom ut til til Hægebostadreiå 2010. I år har me laga ein biletkavalkade om likt og ulikt som har hendt dei siste åra. Den finn de midt i heftet. Og det har hendt litt av kvart å skriva om. Tingparken på Tingvatn har blitt opna! Den fyrste utstillinga hadde med mykje grøss og gru frå Agder. Det har gitt oss utstoppa elgar, Alfred Vågsvold si kunst, vikingdagar, kronprinsparbesøk, mange kunstutstillingar, stemmerettsjubileum, nynorskstafettbesøk, og det er bare å ha augene med seg og få med seg det som skjer – og bruka Tingparken! Tingplassen – den fjerde i moderne tid, først på Tingvatn, så på slutten av 1940-talet til Vikingar i Tingparken tevla i ulike kampsituasjoner til stor begeistring for besøkande.
    [Show full text]