Lygnavassdraget

Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam

1 Innledning

1.1 Områdebeskrivelse Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Lygnavassdraget i perioden 2005 til 2007. Tallene i parentes viser antall innsjøer.

År 2005 2006 2007 Vassdragsnr: 024 Fylke(r): Vest-Agder Doserer v/ Rossevatn: 1143* 1385* 919* Areal, nedbørfelt: 663,5 km2 (inkl. Møska, 124,6 km2) Doserer v/ Gysland: 1453* 2119* 1391* Regulering: Nei Doserer i Litleåna: 120*** 95*** Spesifikk avrenning: 54 l/s/km2 Innsjøer 127 (8)** 72 (7)** 59 (7)* Middelvannføring: 30 m3/s Kalket siden: 1991 (Rossevatn), 2000 (Gysland) Sum 2843 3576 2464 Lakseførende strekning: Til Kvåsfossen (ca 20 km) * NK3, ** SK3, ***grovdolomitt

Det ble benyttet omtrent 34 % mindre kalk til dosering i 1.2 Kalkingsstrategi 2007 enn forrige år. Men ettersom det i 2007 var ca. 30% mindre nedbør enn forrige år og lavere vannføring, forvent es ikke at en minsking i kalkmengder vil føre til tilsvarende Bakgrunn for kalking: Laksestammen i Lygna var før kalking avtak av konsentrasjon av kalsium i vannet. utdødd og sjøauren var truet av forsuring (Vikøyr et al. 1989). Det har hele tiden I tillegg ble innsjøer i nedbørfeltet kalket med 59 tonn vært rester av de naturlige aurebestand- ene i Lygne og i hovedelva nedstrøms. kalksteinsmel (SK3) i 2007. Det ble brukt mindre kalk til Kalkingsplan: Vikarøy et al. (1989) innsjøkalking i 2007 enn de foregående to årene. Biologisk mål: 1) Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet til at aure kan leve i Lygne og kalkede innsjøer i nærområdet. 2) Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil sam- tidig sikre livsmiljøet for det fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning i 2004: 15/2-31/3: pH 6,2, 1/4-31/5: 6,4, 1/6-14/2: pH 6,0 Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes ved hjelp av kalkdoserer plassert ved innløpet til Rossevatn, oppstrøms innsjøen Lygne. I tillegg kalkes flere innsjøer i nedbørfeltet. Doserer ved Gysland, rett oppstrøms den lakseførende strekningen, ble satt i drift i mars 2000. Litlåna kalkes med grovdolomitt

1.3 Kalking i 2007

Kalkingsdata er innhentet fra Fylkesmannen i Vest-Agder v/miljøvernavdelingen

Kalk benyttet ved de ulike doserene de siste 3 årene er vist i Tabell 1.1.

2 0 2 Kilometer

Figur 1.1. Lygnavassdraget med nedbørfelt. 1.4 Hydrologi 2007 Som vist i Figur 1.2 var nedbøren meget høy i januar og meget lav i perioden september-november, noe som for- Stasjonen på Hægebostad er nedlagt. Åseral benyttes i ventes å ha betydning for vannkvaliteten. Nedbøren var stedet (Figur 1.2). også mer enn 20% høyre enn normalen i mars og mer enn 20% lavere enn normalen i februar og juni. Meteorologisk stasjon: 41480 Åseral Årsnedbør 2007: 1493 mm Vannføringen i hovedvassdraget og i sidevassdrag i 2007 Normalt: 1726 mm er vist i Figur 1.3. % av normalen: 87

ÅSERAL 41480 Vannføring Tingvatn og Møska 2007 400 2008 Normal 61-90 150 350 Tingvatn Møska 300 100 /s 3

250 m 50 200

mm nedbør 150 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 100

50 Figur 1.3. Vannføring (døgnverdier) i 2007 ved stasjonene Tingvatn 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des (utløp Lygne) og sidevassdraget Møska (utløp Lyngdal sentrum) (NVE 2008). Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2007 og normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 ved meteorologisk stasjon Åseral (Meteorologisk Institutt, 2008). 1.5 Stasjonsoversikt

De ulike prøvetakingsstasjonene er vist i Figur 1.4.

Vannkjemistasjoner Fiskestasjoner Bunndyr Vannvegetasjon/begroing

12 5 Kalk- Rossevatn doserer 4 Storåni

11 Landdalen Lygne

Lautjønnbkn

10 3 9

8 Gaukdals- vatn

Helle- vann

7 Møska

Lyngdalselva 1 Skolands- 6 vann Lyngdal

Lyngdafjorden

Figur 1.4. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi, anadrom fisk, bunndyr og vegetasjon i Lygnavassdraget. Vannvegetasjon: fylte sirkler viser makrovegetasjon + begroing, åpne sirkler viser kun makrovegetasjon. Bunndyr og makrovegetasjon undersøkes annethvert år.

2 2 Vannkjemi

Forfatter: Mona Weideborg og Milla Juutilainen Aquateam – Norsk vannteknologisk senter AS, Postboks 6875 Rodeløkka, 0504 Oslo

2.1 Innledning 2.2 Resultater

Datasammenstilling til og med mai 2006 er gjort av Mona 2.2.1 Resultater for 2007 Weideborg og Milla Juutilainen, Aquateam. Prøvetaker har vært: Åge Tveiten, Eiken og Edgar Vegge, Lyngdal. Resultater fra den manuelle prøvetakingen i 2007 er vist Prøvene er tatt som stikkprøver på tilnærmet faste datoer. i primærtabellen i Vedlegg A. Noen viktige data er også Sammenstilling av pH fra automatisk prøvetaking er gjort sammenstilt i Tabell 2.1. av Rolf Høgberget, NIVA. De kjemiske analysene er gjort av Analycen.

Det ble gjennomført 11 prøvetakingsrunder i denne rap- porteringsperioden, og i tillegg ble det tatt ukentlige prøver i mai på st. 13.1 Vegge.

De manuelle kontrollmålingene fra DNs dosererkontroll er kuttet ut i 2007, ettersom man mener at automatisk pH- måling gir sikrere resultat.

Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for stasjoner i Lygnavassdraget i 2007.

Vannvegetasjon/begroing Nr. Stasjon pH Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/L µekv/L µg/L mg/L µekv/L 2 Oppstr. kalking Mid 5,0 0,3 8 41 5,7 -5 Min 4,5 0,2 0 21 3,4 -46 Max 5,6 0,6 42 68 8,6 35 N 11 10 11 11 8 10 3 Innløp Lygne Mid 6,2 1,6 27 13 Min 5,7 1,1 0 2 Max 6,7 2,1 84 38 N 11 11 11 11 4 Utløp Lygne Mid 5,9 1,1 14 14 Min 5,6 1,0 0 3 Max 6,5 1,3 53 30 N 11 11 11 11 13.1 Vegge Mid 6,5 1,8 37 10 4,1 68 Min 6,1 1,5 10 3 2,9 35 Max 7,0 2,4 115 22 5,2 90 N 15 15 15 14 12 12

3 2.2.2 Vannkjemisk måloppnåelse i 2007 2.2.3 Ukalkede deler av vassdraget pH verdier avlest på Vegge ca 14 km oppstrøms utløpet Stasjon oppstrøms kalking (ukalket referansestasjon, St. 2) av Lygna viser at elva stort sett holdt de pH-mål som er sterkt påvirket av forsuring. Årsmiddelverdiene for ANC gjelder for lakseførende strekning av elva. Det var en gan- har siden 1996 vært negativ med unntak av årene 2002, ske stor spredning på pH verdiene. Høye pH-verdier ble 2003 og 2006, hvor den var 1 µekv/L. Årsgjennomsnittet målt i sommerperioden. Imidlertid oppsto det flere ganger for pH har vist en svakere økning på 1990-tallet enn det kortvarige episoder som reduserte pH til langt under målet som har vært tilfelle i mange andre vassdrag (Figur 2.3). (Figur 2.1). Det antas at tilstandene med for lav pH i elva Årsgjennomsnittet for pH i 2007 var 5,0, hvilket var 0,1 ikke hadde betydning for fiskebestandene i elva. Årsaken pH enheter høyere enn året for. pH verdiene i 2007 lå i er at de uholdbart lave pH-nivåer aldri vedvarte over tid. området 4,5 - 5,6 (Figur 2.2). Kalsiumkonsentrasjonene Unntaket er 28. oktober da pH var 5,5-5,6 i 9 timer. Ved så er omtrent like lave som i 2006, med unntak av en høy- lav pH vil fisk bli påvirket. Dersom tilstanden varer i lang tid, ere kalsiumkonsentrasjon målt i desember (1,6 mg/l). vil det føre til dødelighet. På grunn av den korte ekspone- Alkaliniteten er også høyere enn året, med middelverdi på ringstiden i dette tilfellet, antas det at fiskebestanden ikke 8 µekv/l (2 µekv/l, 2006). Vassdraget syns å ha vært preget ble utsatt for dødelighet (Kroglund og Rosseland 2004). av sjøsaltepisoder. Lave verdier av ikke marint natrium ble målt (Figur 2.4). Det var en liten nedgang i middelkonsentrasjonen av kalsium fra 2,1 mg/l i 2006 til 1,8 mg/l i 2007. Den høyeste LAl verdien i de manuelle prøvene fra Vegge, 22 µg/l, ble målt i 2.2.4 Kalkede deler av vassdraget oktober. For øvrig var verdiene lavere enn 16 µg/l i smolti fiseringsperioden (15. februar – 31. mai). ANC verdiene i pH verdiene ved innløpet til Lygne (st. 3) har vært ganske Vegge var høyere enn 20 µekv/l hele året (Figur 2.4). konstante siden 2001, og har ligget mellom 5,5 og 7 (Figur 2.3). De siste årene har spredningen i pH vært noe mindre. Årsgjennomsnittet for pH i 2007 var samme som i 2006. I 2007 var alkaliniteten i utløpet og innløpet av

7 Lygne noe lavere enn forrige år, og konsentrasjonen labilt pH Lab-pH aluminium var høyere. Den maksimale konsentrasjonen pH-mål av labilt aluminium i 2007 var 30 µg/L. Middelverdiene for kalsium ved innløpet til Lygne var 1,6. Ved utløpet 6,5 av Lygne (st. 4) var middelverdien for kalsium 1,1 mg/l. Kalsiumkonsentrasjonene vid innløpet og utløpet av Lygne

pH er omtrent på samme nivå som året før. Den relativt store forskjellen mellom innløpskonsentrasjon og utløpskonsen- 6 trasjon av kalsium er en illustrasjon på at oppholdstiden i innsjøsystemet bidrar til å forsinke responsen i utløpet.

5,5 01.jan 03.mar 03.mai 03.juli 02.sep 02.nov

Figur 2.1. Data fra automatisk pH-overvåkingsstasjon midt i lakse førende område av Lygna. Stasjonen er plassert på Vegge. pH- verdier i vannprøver fra elva er markert med kvadrater. pH-målet gjennom året er også markert.

4 Lygna, pH oppstrøms og nedstrøms dosering Oppstr kalking Inn Lygne Oppstrøms kalking Vegge 8,0 7.5 7 7,0 6,5 6 6,0 pH pH 5,5 5 5,0 4,5 4 4,0 des. 06 mar. 07 jul. 07 okt. 07 jan.01 jan.02 jan.03 jan.04 jan.05 jan.06 jan.07 jan.08

Lygna, LAl oppstrøms og nedstrøms dosering Ut Lygne Vegge Oppstrøms kalking Vegge 8,0 100

80 7,0

60 6,0 pH 40 Lal (µg/l) 5,0 20

0 4,0 des. 06 mar. 07 jul. 07 okt. 07 jan.01 jan.02 jan.03 jan.04 jan.05 jan.06 jan.07 jan.08

Lygna, ANC oppstrøms og nedstrøms dosering Oppstr kalking Vegge Oppstrøms kalking Vegge 150 150 100 120 50 90 0 -50 60 LAl, µg/L ANC (µg/l) -100 30 -150 -200 0 des. 06 mar. 07 jul. 07 okt. 07 jan.01 jan.02 jan.03 jan.04 jan.05 jan.06 jan.07 jan.08

Figur 2.2. Utvikling av pH, labilt aluminium og ANC i 2007 i Lygna Figur 2.3. Utvikling av pH og labilt aluminium i Lygna i perioden oppstrøms dosering og ved Vegge. 2001-2007.

Oppstr. kalking Vegge 40

-20

ENa*, µekv/L -50

-80 jan.94 jan.95 jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 jan.00 jan.01 jan.02 jan.03 jan.04 jan.05 jan.06 jan.07 jan.08

Figur 2.4. Utviklingen av ikke-marin natrium ved to stasjoner i Lygna i perioden 1994-2007.

5 3 Fisk

Svein Jakob Saltveit1, Åge Brabrand1, Hans Mack Berger2, Trond Bremnes1 , Einar Kleiven3, Henning Pavels1

1LFI, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo 2Berger feltBIO, Flygt.6, 7500 Stjørdal 3Norsk institutt for vannforskning – Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad

3.1 Innledning 3.3 Resultater

Den opprinnelige laksestammen er utdødd i Lygna. Fisk 3.3.1 Ungfisk som vandret opp på 1980- og 1990-tallet stammet derfor trolig fra voksen laks enten naturlig reprodusert eller utsatt Antall laksunger fanget i 2007 på den anadrome strekningen som smolt i andre lakseelver, eller rømt oppdrettslaks i Lygna, dvs. nedenfor Kvås fossen var høyt, mens antallet (Vikøyr et al. 1989). Det ble gjennomført ungfiskregistre- aureunger i materialet var lite (Tabell 3.1). Til sammen ble ringer i Lygna og Møska i 1980 uten at det ble funnet lak- det fanget 774 laksunger og 95 aureunger. Laksunger ble sunger (Kildal 1982). Det er ikke kjent hvorvidt det finnes påvist på samtlige stasjoner, mens det ikke ble fanget aure flere undersøkelser i vassdraget før det i 1991 ble startet på de to nederste lokalitetene. Antall aure var imidlertid lavt en årlig overvåking av ungfiskbestandene i forbindelse med på flere av stasjonene. Andre fiskearter var trepigget sting- kalkingstiltakene (Larsen 1993). Overvåkingen har foregått sild og skrubbe flyndre. årlig etter samme opplegg, med noe justering av antall undersøkte stasjoner fra 1998. Fra 1994 er det i tillegg gjen- Ovenfor Kvåsfossen ble det bare fanget aure. I Litleåna nomført undersøkelser på ungfisk i Møska og Litleåna, som ble det fanget til sammen 34 laksunger og 26 aureunger referanse til utviklingen i den kalkete delen av Lygna. (Tabell 3.1). Det var flest laks nederst i bekken. I Møska ble det bare fanget aureunger og noen ål. Også her var Det er ikke satt ut laks- eller aureyngel i Lygna etter 1990, materialet av fisk relativt beskjedent. slik at all yngel som observeres nå for tiden er et resultat av naturlig rekruttering. Lygna Laksungene i Lygna var mellom 35 og 137 mm (Figur 3.1). Største 0+ laks målte 74 mm, og gjennomsnittslengden var 3.2 Metodikk 57,8 ± 0,4 mm. Lengden av ett- og to-årige laksunger var henholdsvis 93 og 115 mm i 2007. For 1+ er dette lengre Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på 10 stasjo- enn i 2006, mens 2+ da hadde samme lengde. ner i lakseførende del av vassdraget i september 2007 (Figur 1.4). I tillegg ble det fisket på tre stasjoner ovenfor Tettheten av årsunger (0+) av laks på lakseførende den lakseførende strekningen mellom innsjøen Lygne og strekning i Lygna ble beregnet til hele 64,4 fisk pr. 100 m2, Kvåsfossen. I sideelvene Møska og Litleåna ble to stasjon mens tettheten for eldre laksunger ble beregnet til 7,2 fisk er i hver elv undersøkt. Arealene ble avfisket tre ganger pr. 100 m2 (Figur 3.2). På stasjon 2 og 6 var det flere enn (gjentatte uttak) (Bohlin et al. 1989). All fisk ble artsbestemt 100 ind. 0+ pr. 100 m2, mens seks av lokalitetene hadde og lengdemålt til nærmeste millimeter i felt. Et utvalg av flere enn 50 årsunger pr. 100 m2. Stasjon 1, 2 og 5 hadde fisk ble konservert for senere aldersbestemmelse. Det er de høyeste tetthetene av laksunger som var eldre enn 0+, skilt mellom årsunger (0+) og eldre ungfisk (≥1+). Tetthet men disse var ikke spesielt høye. Eldre laksunger ble ikke er oppgitt som antall fisk pr. 100 m2, og er beregnet for alle funnet på den nederste stasjonen og tettheten var også enkeltstasjoner og for hele vassdraget. For hele vassdraget spesielt lav på noen av de andre lokalitetene i nederste del er tettheten beregnet basert på sum fangst for alle stasjo- (Tabell 3.1). nene samlet og på gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene. I 2007 ble undersøkelsen gjennom- ført andre uke i september.

6 Tabell 3.1. Antall fisk av ulike arter fanget og bestandstetthet av laks og aure på ulike stasjoner i Lyngdalsvassdraget i september 2007. Stasjon 6 er ikke med i totalestimatet siden den ikke er det ved tidligere undersøkelser.

Stasjon Areal i m2 Antall fisk Laks N/100 m2 Aure N/100 m2 Laks Aure Skrubbe St.sild Ål 0+ eldre 0+ eldre 1 136 143 14 110,6 16,0 11,4 0,7 2 136 125 45 88,5 13,3 36,7 0 3 123 27 3 23,2 3,3 0,8 1,8 4 126 63 13 46,6 9,3 7,2 3,5 5 105 74 12 67,5 12,9 10,4 1,9 6 91 65 1 122,4 1,1 1,1 0 7 98 65 2 2 5 78,5 1,0 1,0 1,0 8 116 58 5 54,0 7,0 0 4,3 9 209 108 0 53,5 2,4 0 0 10 83 46 0 67,0 0 0 0

TOT 1132 709 94 2 5 64,4 ± 3,8 7,2 ± 0,2 7,5 ± 0,6 1,5 ± 0,1

Gj.sn. 65,5 ± 16,6 7,2 ± 3,9 7,5 ± 1,4 1,5 ± 1,0

21 125 30 19,3 4,8 22 92 25 24,0 3,2 23 125 21 13,8 3,2

TOT 342 76 18,5 ± 0,5 3,8 ± 0,0

L1 155 3 14 1 0 2,0 7,1 1,9 L2 112 31 12 2 3,4 28,6 2,7 9,1

TOT 267 34 26 3 1,4 ± I.B 13,0 ± 2,7 5,2 ± 0,0 4,7 ± 0,9

M1 80 0 38 3 0 0 22,3 27,2 M2 90 0 9 2 0 0 7,8 2,2

TOT 170 0 47 5 0 0 14,5 ± 1,3 13,9 ± 1,4

7 Aureungene målte fra 34 til 230 mm (Figur 3.1). Største 10 LAKS N= 774 årsunge målte 76 mm. Årsungene var i gjennomsnitt 59,5 8 0+ ± 1,8 mm. Tettheten av årsunger av aure i denne delen av 6 elva var 7,0 fisk pr. 100 m2, mens det ble beregnet 1,3 eldre 2 4 aureunger pr. 100 m (Figur 3.2). Årsunger av aure ble

PROSENT ikke funnet på de tre nederste stasjonene, mens det ikke 2 Eldre var eldre aure på fire av stasjonene. Tettheten av årsunger 0 30 50 70 90 110 130 150 170 190 210 var høyest på stasjon 2.

LENGDE I MM Ovenfor den anadrome strekningen i Lygna ble det funnet aure på alle tre stasjonene (Tabell 3.1). Disse var mellom 10 AURE N= 95 54 og 190 mm. Årsungene var 76,1 mm ± 1,7 mm, noe 8 0+ som er signifikant høyere enn på den nedenforliggende 6 anadrome strekning. Tettheten av 0+ aure ble på denne 2 4 strekningen beregnet til 18,5 fisk pr. 100 m , mens tetthe- Eldre 2 PROSENT ten av eldre aure var 3,8 fisk pr. 100 m (Figur 3.3) Dette 2 er noe høyere enn på den nedenforliggende anadrome 0 strekning. 30 50 70 90 110 130 150 170 190 210

LENGDE I MM

Figur 3.1. Prosentvis lengdefordeling av laks- og aureunger i Lygna 100 i september 2007. AURE 0+ Eldre

100 75 LAKS 0+ Eldre 2

75 50 2 Antall pr. 100 m Antall pr.

50 25 Antall pr. 100 m Antall pr.

25 0 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007

0 Figur 3.3. Tetthet av aureunger ovenfor lakseførende strekning 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 (stasjon 21-23) i Lygna i perioden 1990 til 2007. Data fra før 2006 fra Larsen et al. (2006). 100 AURE 0+ Eldre I Litleåna ble det funnet laks og aure på begge stasjonene,

75 med antall fisk var lite (Tabell 3.1). Laksungene var mellom 50 og 123 mm. Aureungene var mellom 44 og 127 mm. 2 Største årsunge målte 72 mm og gjennomsnittslengden til 0+ aure i Litleåna var 59,2 ± 5,4 mm. Gjennomsnittslengden 50 til årsungene av aure var den samme i Litleåna som i selve

Antall pr. 100 m Antall pr. Lygna.

0 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007

Figur 3.2. Tetthet av laks- og aureunger på lakseførende strekning i Lygna i perioden 1990 til 2007. Data fra før 2006 fra Larsen et al. (2006).

8 125 100 LAKS LAKS 0+ Eldre 0+ Eldre 100 75 2 75 2

50 Antall pr. 100 m Antall pr. Antall pr. 100 m Antall pr. 25 25

0 0 1994 1994 1994 2000 2002 2004 2006 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006

100 125 AURE 0+ AURE Eldre 0+ Eldre 100 75 2 2 75

50 Antall pr. 100 m Antall pr. Antall pr. 100 m Antall pr.

25 25

0 1994 1994 1994 2000 2002 2004 2006 0 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006

Figur 3.4. Tetthet av laks- og aureunger i Litleåna i perioden 1990 til Figur 3.5. Tetthet av laks- og aureunger i Møska i perioden 1990 til 2007. Data fra før 2006 fra Larsen et al. (2006). 2007. Data fra før 2006 fra Larsen et al. (2006).

Tettheten av laks- og aureunger i denne bekken må karak- 3.3.2 Fangststatistikk teriseres som svært lav i 2007. Spesielt gjelder det tettheten av årsunger av laks. Tettheten av 0+ laksunger ble Laks og sjøaure er holdt separat i fangststatistikken fra beregnet til bare 1,4 fisk pr. 100 m2, mens eldre laksunger 1971. Fangstene av laks er ubetydelige fram til 1975, mens hadde en tetthet på 13 fisk/100 m2 (Figur 3.4). Tettheten det fanges noe mer sjøaure (Figur 3.6). Fangstoppgaver av 0+ aure og eldre aureunger var også lav og i samme finnes ikke for perioden 1975 til 1992. Fangsten av laks størrelsesorden, henholdsvis 5,2 og 4,7 fisk pr. 100 m2. begynte å øke igjen først i 1998 etter at kalkingen i Lygna hadde pågått noen år. Senere har fangsten av laks lang- I Møska påvises aure og ål, men ingen laksunger (Tabell somt tatt seg opp, og økte til om lag ett tonn i 2003 mot et 3.1). Aureungene var mellom 62 og 210 mm. I tillegg ble toppår i 2005, da det ble tatt 1,4 tonn (Figur 3.6). Fangsten det fanget to større aure på henholdsvis 22,5 og 26 cm. av laks sank noe i 2006, da det ble tatt 750 kg, og ytterli- Gjennomsnittslengden til årsungene hos aure i Møska var gere i 2007 til 662 kg, som er den laveste fangsten siden 75,0 ± 3,0 mm. Dette er statistisk signifikant høyere enn i 2000. Fangsten av sjøaure økte utover på 1990-tallet, og Lygna og Litleåna. var høyere enn fangstene av laks fram til 2002. I 2000 ble det tatt nesten 1,2 tonn. Deretter viser fangsten av sjøaure Tettheten av 0+ og eldre aure var relativt beskjeden, en nedadgående trend. I 2007 ble det tatt bare 191 kg henholdsvis 14,5 og 13,9 fisk pr. 100 m2 (Figur 3.5). De (Figur 3.6), som er den laveste fangsten av sjøaure på 15 høyeste tetthetene av aure er beregnet på den øverste år. For begge arter er det en nedadgående trend i fangst. stasjonen (Tabell 3.1).

9 Bestandstettheten i elva er beregnet på to måter, både på 2000 Total fangst grunnlag av fangst fra alle lokalitetene samlet og basert på Laks Aure gjennomsnitt av beregnet bestand fra de enkelte lokalitet 1500 ene. Begge beregningsmetoder ga et tilnærmet samme

1000 totalestimat for elva, men usikkerheten i estimatet basert

Vekt i kg Vekt på gjennomsnitt av de enkelte stasjonene er stort (svært 500 stort konfidensintervall) og gjør denne beregningsmetoden uegnet i vurderingene. 0 1967 1972 1977 1982 1987 1992 1997 2002 2007 Den totale tettheten av årsunger ble i 2007 beregnet til 64,4 2 Figur 3.6. Fangst av laks- og sjøaure i Lygna i perioden 1967 til fisk pr. 100 m . Dette er den nest høyeste tettheten som er 2007. Det er ikke oppgitt fangster i perioden 1975 til 1992 og i beregnet og den er ikke signifikant forskjellig fra den høy- 1999 og 2001. Kalkingen startet for alvor i 2000 ved at doserer ved este tettheten beregnet i 2003. Etter tre år med relativt lave Gysland ble satt i drift. tettheter finner det sted en betydelig økning. Tettheten av eldre laksunger sank imidlertid i 2007 og ble beregnet til bare 7 fisk pr. 100 m2. Denne tettheten er imidlertid blant 3.4 Diskusjon de høyeste beregnet på 2000-tallet. Sett i forhold til året før kan denne reduksjonen virke dramatisk, men tettheten i Bare deler av større elver lar seg avfiske med elektrisk 2006 er den høyeste tettheten av eldre laksunger som hittil fiskeapparat og resultatene vil derfor referere seg til en er beregnet. I 2003 ble tettheten av eldre laksunger bereg- begrenset del av elva nær land. En sammenligning av net til 14,3 fisk pr. 100 m2, som til da var høyeste verdi. tettheter mellom år er derfor vanskelig, fordi vannføring og Sammenlignet med flere av de andre elvene er imidlertid derved det areal som undersøkes sjelden er det samme ikke tettheten som er beregnet, selv i 2006, spesielt høy og fra år til år. Ved andre undersøkelser er det vist at lav generelt må tettheten av eldre fisk i Lygna karakteriseres vannføring gir høyere tettheter, mens høy vannføring kan som liten. Det er heller ingen sammenheng mellom tett- gi lavere tettheter pr. arealenhet (Jensen og Johnsen heten av årsunger og eldre laksunger påfølgende år. For 1988, Saksgård og Heggberget 1990). Dette skyldes at eksempel ga de svært høye tetthetene av 0+ i 2003 ikke en fisken står mer spredt ved høye vannføringer, mens det er tilsvarende økning i tettheten av eldre laksunger. omvendt ved lave vannføringer. De store årlige variasjonene i fisketetthet i Lygna kan skyldes slike forhold, der lav Sett i forhold til tidligere år, må 0+ tettheten som er bereg- vannføring gir høyere tettheter, mens høy vannføring kan net i 2006 karakteriseres som svært tilfredsstillende. gi lavere tettheter. I 2001 (lave tettheter) var for eksempel Manglende positiv respons i form av økt tetthet av eldre vannføringen høyere enn den var i 2003, da de hittil høy- laksunger på økt 0+ tetthet, kan skyldes en begrensning este tetthetene ble beregnet. Det synes heller ikke å ha i oppvekstområder for eldre laksunger i Lygna, men også vært noen problemer med høy vannføring i 2005. De lave det forhold at eldre laksunger finnes i områder som under- tettheten som er beregnet i 2000 lar seg imidlertid ikke søkelsen ikke dekker. forklare med for høy vannføring under elektrofisket, idet den synes å ha vært ideell. Variasjoner mellom år som Tiltak som kan bidra til økt overlevelse, bør derfor være et et uttrykk for varierende rekruttering må likevel brukes prioritert tiltak i elva. Dette gjelder spesielt i de nedre deler med forsiktighet, da dette kan skyldes andre årsaker enn av elva, der det er mye småstein, grus og sand. Dette er ulik rekruttering eller dødelighet. Effekt av vannføring vil lite egnet habitat for større fiskeunger. Selv om tettheten av avhenge av substratet som er tilgjengelig, men vil i Lygna årsunger er svært høy på stasjonene i den nedre delen av i større grad gjøre seg gjeldende for 0+ enn for eldre fisk, Lygna, er det enten svært lave tettheter av eldre fisk eller siden 0+ i hovedsak finnes på grunne flate områder, der de er ikke tilstede. Dette tyder på begrensning i habitat for selv små endringer i vannføring får betydning for størrelsen større fiskeunger, og for å utnytte disse produksjonsare på det vanndekkete areal. alene, bør det iverksettes tiltak som bidrar til økt over levelse fram til smolt. Hensikten med undersøkelsen er imidlertid ikke å beskrive endringer i total bestand av ungfisk (laks og aure) i elva Etter start av kalking i 1991 ble de første årsunger av laks over tid. Skulle det være tilfelle, måtte stasjonene være funnet i 1993 og de første eldre i 1994 (Larsen 1995). valgt med det siktemål at elvas hovedtyper av oppvekstom- Eldre laksunger hadde imidlertid bare sporadisk opptreden råder (habitat) skulle være representert etter prinsippet om i Lygna på 1990-tallet, og ble så sent som i 1999 bare stratifisert innsamling (Bohlin et al. 1989). I tillegg er antall funnet i lite antall på to av stasjonene. Fram til 2000 var stasjoner redusert i perioden. tettheten av laksunger lav, og laks ble hovedsakelig påvist

10 nedenfor Kvellandsfossen. I 2000 ble det kalket lenger ned Det har vært en betydelig variasjon i tettheten av 0+ aure i vassdraget ved Gysland, og dette kan ha hatt betydning i årene etter 1991, men med en tendens til tetthetsøk- for økt tetthet og utbredelse av laksunger. Det er nå en ning fram til 2003 (Larsen et al. 2006). I 2004 var det en jevnt høy tetthet av 0+ i hele vassdraget, og det er ingen dramatisk reduksjon i tetthet og en ytterligere reduksjon forskjell mellom nedre og øvre del av Lygna (skillet gikk både i 2005 og 2006. Tettheten i 2006 er var den statis- tidligere ved Kvellandsfossen, se Larsen et al. 2006). Økt tisk signifikant laveste tetthet av 0+ som til nå er beregnet tetthet av eldre laksunger de første årene hadde en klar (Saltveit et al. 2007). Tettheten av 0+ økte noe i 2007, men sammenheng med høyere tetthet av 0+ i 2002 og 2003 er fremdeles svært lav sett i forhold til alle år før 2005. (Larsen et al. 2006). Årsunger ble ikke funnet på de tre nederste stasjonene og tettheten av 0+ var lav på to andre stasjoner i nedre del. Det ble funnet 0+ på alle stasjonene nedenfor Kvåsfossen Høyest tetthet av 0+ ble funnet øverst på lakseførende i 2007, mens det ikke ble funnet laksunger eldre enn 0+ strekning. Tettheten av eldre aureunger var høyere enn på den nederste stasjonen. Dette var også tilfelle i 2006, i 2005 og 2006, men må karakteriseres som svært lav. mens det i 2005 ikke var eldre laksunger på de to neder- Relativt sett har det også for eldre aure også funnet sted en ste stasjonene. Tettheten av eldre laksunger er imidlertid betydelig reduksjon i tetthet etter 2003. Det var tidligere en generelt lav i de nedre deler. Tettheten av 0+ varierte mye liten økning i tettheten av eldre aureunger som gjenspeilte mellom stasjonene i 2007, men det var ikke som i 2006 økningen i antall årsunger av aure etter kalking. noen stasjoner med ekstremt lave tettheter. To stasjoner i 2007 hadde mer enn 100 individer 0+ pr 100 m2, mens Grovt sett fremkommer det for begge arter og de to alder- de øvrige med unntak av to stasjoner hadde flere enn 50 skategoriene relativt sett en til dels betydelig reduksjon i individ pr. 100 m2. De høyeste 0+ tetthetene ble funnet på tetthet i 2004. Siden denne altså rammer både 0+ og eldre den øverste stasjonen og på stasjon 6. betyr det at dette ikke skyldes mangel på gytefisk, men en felles faktor. Med unntak av 0+ laks som hadde høye tett- Generelt har lave tettheter eller fravær av eldre fisk i nedre heter i 2007, har bestandene ikke tatt seg opp igjen etter del av elva vært et gjennomgående trekk etter at eldre nedgangen. laksunger etablerte seg på hele den anadrome strekningen (se Larsen et al. 2006). Dette gjør at gjennomsnittlig tetthet På strekningen ovenfor Kvåsfossen, altså ovenfor lakse- av eldre laksunger blir lavere enn forventet sett i forhold til førende strekning i Lygna, var tettheten av aure i 2007 0+ tetthet året før. betydelig høyere enn på den anadrome strekningen nedenfor og i forhold til 2006. Tettheten av 0+ ble beregnet til Den lavere tettheten i 2005 av eldre laksunger, til tross for 18,5 fisk pr. 100 m2, noe som er den høyeste siden 2003. høy 0+ tetthet i 2004, forklares med en overdødelighet i Tettheten av eldre aure var den høyeste siden 2004. vassdraget i forbindelse med sjøsaltepisoder under vinter- stormene i 2005 (Larsen et al. 2006, Hindar og Enge 2006). Møska var tidligere et typisk forsuringsvassdrag uten Slike episoder har også tidligere forekommet i Lygna, og noen fast laksestamme (Kildal 1982). Det ble heller ikke gir en svakere vekst i bestanden av ungfisk enn det som funnet laksunger der i perioden 1994-1998. Årsunger ble er forventet. Lave tettheter av eldre laksunger trenger nød- første gang funnet i 1999, og deretter er 0+ funnet i et vendigvis ikke bare skyldes de nevnte episodene, men kan lite antall på den nederste stasjonen. Tettheten av 0+ var understreke behovet av biotopjusterende tiltak, spesielt i relativt høy i Møska i 2006, noe som trolig skyldes at den de nedre deler av elva. Ingen av stasjonene i nedre del kan nederste stasjonen ble flyttet litt oppover til et område med sies å være gode oppvekstområder for større laksunger. bedre oppvekstområder for årsunger (Saltveit et al. 2007). Eldre laksunger ble funnet for første gang i 2003 i et lite Det har også fram til 2005 vært en økning i fangstutbyttet antall. Sammenlignet med tidligere år, var tettheten av av laks, og en klar sammenheng mellom mengde oppfisket eldre laksunger relativt høy i 2006. I 2007 ble det ikke fun- laks (som er en god indikasjon på gytebestandens stør- net laksunger i Møska. Vassdraget er ikke kalket og trolig relse) og antall laksyngel året etter (Larsen et al. 2004). skyldes fravær av laks episoder med for surt vann. Aure er Størst avvik var det i 2001 da antall 0+ var vesentlig lavere dominerende fiskeart i Møska, og tetthetene av årsunger enn det som var forventet ut fra fangststatistikken i 2000. må enkelte år karakteriseres som høye, som for eksempel i Imidlertid har lav 0+ tetthet i 2001 sin naturlige forklaring, 2006, som hadde de høyeste 0+ tettheter som er beregnet. nemlig et usikkert estimat grunnet høy vannføring i elva Dette skyldes hovedsakelig mye 0+ på øverste stasjon. I ved gjennomføring av elektrofisket. Det synes imidlertid 2007 var det en betydelig reduksjon i 0+ tetthet, og denne heller ingen klar sammenheng mellom gytebestand i 2006 var den laveste siden 2000. Dette kan som for laks skyldes og 0+ tetthet i 2007. perioder med dårlig vannkvalitet. Tettheten av eldre aure økte imidlertid og tettheten som beregnes i 2007 er den høyeste noensinne.

11 Innsjøer i nedslagsfeltet til Litleåna ble kalket første gang i 0+ på stasjon 1 (Saltveit et al. 2007). Tettheten av eldre 1985, og i 1988 ble det påvist årsunger av laks i nedre del aureunger har også variert mye mellom år i Litleåna; fra av vassdraget (Vikøyr et al. 1989). Det er funnet laksunger 2 til 24 individ pr. 100 m2 (Larsen et al. 2006). For begge hvert år siden 1995 i den nederste delen, men det var først alderskategorier var det en betydelig reduksjon i tett- i 2004 at årsunger ble funnet også på den øverste stasjon het i 2007. Tettheten av årsunger er den laveste som er en (Larsen et al. 2006). Tettheten av årsunger var lav de beregnet i Litleåna, mens det bare er 2004 som har lavere første årene, men økte betydelig fra 2001, og har variert tetthet av eldre laksunger. Årsaken til reduksjonen i tetthet mellom ca. 20 og 25 fisk pr. 100 m2 fram til 2006, mens både hos laks og aure er trolig episoder med dårlig vann tettheten av eldre laksunger siden 2000 har variert mellom kvalitet. ca. 20 og 50 fisk pr. 100 m2 (Larsen et al. 2006). I 2007 fant det sted en betydelig reduksjon i tetthet både av årsunger Fangstene i 2003 til 2005 er de høyeste siden 1940-tallet og eldre laksunger. Man må helt tilbake til 2001 for å finne da det ble tatt 3,5 tonn anadrom fisk. Økningen i antall laks tilsvarende lave tettheter. yngel og eldre laksunger i de siste årene ga forventninger om en høyere tilbakevandring av voksen laks (Larsen et al. Den gjennomsnittlige tettheten av 0+ aure har variert bety- 2006). Dette har i noen grad slått til i 2005, men forholdene delig i Litleåna. Høye tettheter ble beregnet på 1990 tallet, synes ikke stabile i og med en nedgang i tettheten av eldre da det ved flere anledninger ble funnet ca 60 individ pr. 100 laksunger i 2005 og betydelig reduksjon i fangsten i 2006 m2 (Larsen et al. 2006). I de senere år har variasjonene i og ytterligere i 2007. Høst- og vinterstormer med sjøsalt 0+ tetthet vært mindre, og tetthetene har vært på et lavere episoder vil fortsatt kunne gi tilbakefall for enkelte årsklas- nivå, 10-25 individ pr. 100 m2. De høyeste tetthetene av 0+ ser av laksunger (jf. Hindar & Enge 2006). i Litleåna ble beregnet i 2006 og skyldtes store mengdene

12 4 Vegetasjon

Forfatter: Øivind Løvstad Limnoconsult, Ole Messelts vei 34A, 0676 Oslo

4.1 Innledning

Lokalitetene for undersøkelse av vannvegetasjonen er Stasjonsoversikt (se Figur 1.3 for lokalisering av stedfestet ved hjelp av UTM-koordinater (ED50) i under stasjonene): søkelsen i 2005, uten kartfesting eller beskrivelse av lokalitet. Dette medfører at plasseringen av feltene som ble undersøkt i 2007 kan avvike noe fra tidligere under søkelser.

Tabell 4.1. Lokaliteter for undersøkelse av vannvegetasjon i 2007.

Stasjoner i Lygnavassdraget KODE stasjon UTM-sone koordinater ROS oppstrøms Rossvatn 32 3889 64913 ROSN nedstrøms Rossvatn 32 3904 64891 NØK bru v. Nøkland 32 3904 64881 BRY nedstrøms Bryggesåk 32 3945 64850 EIKN Lygne, nordvendt bukt ved Eikeneset 32 3971 64788 EIKS Lygne, sørvendt bukt ved Eikeneset 32 3971 64786 NAG nedstrøms avkjøring til Nagelstad 32 3967 64732 EIL bru v. avkjøring til Eilevstad 32 3954 64688 GYSO oppstrøms doserer Gysland 32 3954 64645 GYSN nedstrøms doserer Gysland 32 3946 64633 VEG oppstrøms brua ved Veggja 32 3909 64545 ROM nedstrøms smal øy ved Rom 32 3877 64487 MØS Møska nedstrøms E18 32 3864 64482

UTM koordinatene er i WGS84.

4.2 Begroingsalger for kiselalger og andre alger. Generelt kan det sies at 4.2.1 Innledning noe forsurede vassdrag som har lavt humusinnhold og relativt lavt kalsiuminnhold har stor dominans av spesielle Undersøkelsen i Lygnavassdraget i 2007 ble foretatt etter blågrønnbakterier. Når pH øker som følge av kalking kan andre retningslinjer enn tidligere. Siste undersøkelse av mange av disse forsvinne, spesielt hvis pH overstiger 6.0. begroingsalger i Lygnavassdraget ble gjort i 2002 (DN, I intervallet pH 6.1 – 6.5 vil helt andre blågrønnbakterier og 2003). I stedet for å legge hovedvekt på indekser, ble det i alger kunne overta dominansen. Innslaget av kiselalger vil 2007 lagt mer vekt på populasjonsdynamikk og økologisk kunne øke. Ved pH > 6.5 vil mer ”normale” algesamfunn status. Som tidligere ble det imidlertid lagt vekt på blå- opptre. Med økende eutrofiering vil blågrønnbakterier som grønnbakterier (blågrønnalger) og alger, spesielt kiselalger Oscillatoria og Phormidium overta og det blir også et mer og makroalger. Det ble samlet inn blågrønnbakterier og eutroft kiselalgesamfunn. Lokaliteter med mye humus vil alger etter en standardisert prosedyre. ofte ikke ha det typiske blågrønnbakteriesamfunnet som i klarvannssystemer. Vedlegg B viser mulighetene for forekomst av blågrønn- bakterier innenfor forskjellige pH-intervaller (modifisert Forslag til klassifikasjonssystem for begroingsalger er også fra Lindstrøm m.fl. 2004). Et liknende system kan lages vist i Vedlegg B.

13 Det er første gang at dette nye klassifiseringssystemet 4.2.2. Resultater 2007 anvendes for dette vassdraget. Det vil bli lagt vekt på kun å bruke arter/slekter som er lett identifiserbare for andre Tabell 4.2 viser begroingsalgene på forskjellig stasjoner i konsulenter. Det vil bli utarbeidet en egen bestemmelse- 2007 (Nederste stasjon MØS lengst til venstre og øverste snøkkel for disse. Det er viktig å være oppmerksom på at stasjon ROS til høyre i tabellen). De fleste stasjonene mange arter ikke kan bestemmes etter tilsetning av det hadde et algesamfunn som er typisk for litt sure vass- vanligst benyttede konserveringsmiddelet for alger; lugols drag, med stort innslag av forsuringstolerante blågrønn- løsning (en jodoppløsning). bakterier. Det ble i liten grad funnet forsuringsintolerante arter (se Vedlegg B). Øverst i vassdraget (BRY, NØK, Utviklingen av pH nederst i Lygna har vist en økende pH ROSN, ROS) ble det i liten grad funnet blågrønnbakterier. til opp mot pH 6-6.7 i 2006. Dette skulle indikere at det Algesammensetningen likner på den man finner i områder typiske blågrønnbakterie-samfunnet for sure lokaliteter er som er mindre sure, og indikerer noe tilførsler av fosfor og i ferd med å bli noe svekket, spesielt i årene med størst nitrogen. Dette understøttes av stor dominans av grønn økning i pH. algen Bulbochaete.

Tabell 4.2. Begroingsalger på forskjellige stasjoner i Lygnavassdraget. x= vanlig. xxx= dominant x(x) = minst to typer.

VASSDRAG: LYGNA STASJON: MØS ROM VEG GYSN GYSO EIL NAV EIKS EIKN BRY NØK ROSN ROS ÅR: 2007. 8.9 - 9.9. BLÅGRØNNALGER: Stigonema mamillossum x xxx xxx x xxx xxx xxx x Stigonema minutum x Scytonemopsis xxx Hapalosiphon x xxx Schizothrix x (x)x xx (x)x Chamaesiphon xx BG-biofilm smale tråder x x Oscillatoria (d< 4um) x x Oscillatoria (d= 4-8 um) x x KISELALGER Eunotia x x x x xxx xxx x x x x x x Tabellaria flocculosa xxx x x x x x x x x x x x xxx Frustulia rhomboides x x x x x x x x Små båtform. kiselalger x x x x x x x x x x x x Cymbella spp. x x x x x x x Gomphonema små x Pinnularia x Fragilaria x GRØNNALGER Desmidiaceer små x x x x x x x x x Meugeotia x x x x Zygnema x Bulbochaete x x x x x xxx xxx x Microspora sp. x xxx x x x x x x x ANDRE FORHOLD Lite alger x Slam x

14 5 Samlet vurdering

5.1 Vannkjemisk og biologisk 5.2 Vurdering av kalkingen og måloppnåelse eventuelle anbefalinger om tiltak

5.1.1 Vannkjemi Doseringen ved Rossevatn foreslås opprettholdt på samme nivå som i 2006. Kalktilførselen til Lygne bør ikke reduse- Stasjonen oppstrøms kalking er fortsatt sterkt påvirket av res ytterligere. Problemene med kortvarige, men kraftige forsuring, men vannanalyser viser forsiktige tegn til for pH-reduksjoner ved Vegge (kalket) i smoltperioden under- bedring. streker at det må iverksettes tiltak for å korte ned respons- tiden ved Gysland-anlegget under flom (bedre styring Det har vært stabile og relativt lave middelkonsentrasjoner av pH-signalet). Vanninntaket til pH-målingen oppstrøms av giftig aluminium (LAl) i utløpet av Lygne over flere år, anlegget ble forbedret i 2007, og man ønsker å avvente men i vårprøvene fra 2004 og 2006 var det registrert mak- resultatene fra dette før man eventuelt setter i gang andre simalverdier opp mot 30 µg/L. I 2007 var maksimalverdi tiltak. Det har vært vurdert å installere en vannføringssen- av LAl i utløpet av Lygne 30 µg/L. Dette er nivåer som kan sor i en sidebekk som reagerer raskt på flommer (Kaste & være giftige for innlandsfisk. Ved Vegge var vannkvaliteten Høgberget 2006). Dette vil trolig også redusere problemet bedre (maks verdi 20 µg LAl/L). med tidvis overdosering fra anlegget, i og med at behovet for ekstra ”sikkerhetsdosering” vil falle bort. Tidlig varsling I målområdet var middel-pH på samme nivå som året før av sjøsaltepisoder vil også ha betydning her. og har i stort sett holdt de pH-mål som er satt for lakse førende strekning av elva. Det ble ikke registrert langvarige Kalkingsstrategien for vassdraget som helhet kan ikke perioder med for lav pH i forhold til de mål som var satt for karakteriseres som tilfredsstillende før det iverksettes nye elva, men kortvarige pH-reduksjoner ble registrert. ANC tiltak i Møska og Litleåna (Hindar et al. 2005). Dette vil verdiene i Vegge (kalket) var høyere enn 20 µekv/l hele redusere faren for giftige aluminiumsblandsoner i elva. året. Man vil imidlertid avvente resultater fra forskning på silikat- behandling før tiltak iverksettes.

5.1.2 Fisk 5.3 Øvrige anbefalte tiltak For laks har kalkingen av Lygna generelt sett gitt gode resultater både i form av økt reproduksjon og økte fangster. Alle primærdata må foreligge (for eksempel i en database Laksefisket i elva er blitt bedre og ser ut til å ha stabilisert hos DN) slik at de blir lett tilgjengelig for senere bruk. seg på fangster på mellom 1 og 1,5 tonn. Imidlertid har det i 2006 og 2007 vært en nedadgående trend i fangst. Ettersom man i de siste årene har registret flere sjøsalt Tettheten av årsunger (0+) av laks må karakteriseres som episoder, og man ikke kan regne med færre slike episoder tilfredsstillende, mens manglende tetthetsøkning for eldre i framtiden, bør DN utarbeide en strategi for håndtering av laksunger kan skyldes begrensninger i oppvekstområder. sjøsaltepisoder (varsling og beredskap). Sjøaurebestanden er liten og fangstene er redusert. Fram til 2002 dominerte sjøaure fangstene, men utgjør nå (2007) Mer samordning mellom de forskjellige kjemiske og bio bare ca. 30 %. logiske undersøkelsene vil gi et bedre grunnlag for bestemmelse av nåtilstand og endringer i den økologiske status på de forskjellige stasjonene. 5.1.3 Begroingsalger

De fleste stasjonene hadde et algesamfunn typisk for litt sure vassdrag, med stort innslag av forsuringstolerante blågrønnbakterier. Det ble i liten grad funnet forsuringsintolerante arter. Øverst i vassdraget ble det i liten grad funnet blågrønnbakterier. Algesammensetningen heri dette området ligner på den man finner i områder som er mindre sure, og indikerer noe tilførsler av fosfor og nitrogen. Dette understøttes av stor dominans av grønnalgen Bulbochaete.

15 6 Litteratur

Bohlin, T, Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. Kroglund, F., Hesthagen, T., Hindar, A., Raddum, G.G., & Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing - Theory and practice Staurnes, M., Gausen, D. & Sandøy, S. 1994. Sur nedbør with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: i Norge. Status, utviklingstendenser og tiltak. Utredning for 9-43. DN, nr. 1994-10. 98 s.

Direktoratet for naturforvaltning. 2007. Kalking i vann Kroglund, F., Rosseland, B.O. 2004. Effekter av episoder og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 2006. på parr og smoltkvalitet til laks. NIVA Rapport L. nr. 4797. DN-notat 2007-2 Kvellestad, A. & Larsen, B.M. 1999. Histologisk undersø- Direktoratet for naturforvaltning. 2006. Kalking i vann king av gjeller frå fisk som del av overvaking av ungfisk- og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 2005. bestandar i lakseførende vassdrag. NINA-Fagrapport 36: DN-notat 2006-1 1-76.

Direktoratet for naturforvaltning. 2003. Kalking i vann og Larsen, B.M. 1993. Lygnavassdraget. 2 Fiskebiologiske vassdrag. Effektkontroll 2002. DN-notat 2003-3 undersøkelser. Kalking i vann og vassdrag. FoU- årsrapporter 1991. DN-notat 1993-1: 241-247. DNMI 2008. Nedbørhøyder for 2007 fra meteorologisk stasjon Åseral, samt normalperioden 1961-1990. Larsen, B.M. 1995. Lygna. 3 Fiskeundersøkelser. Kalking Meteorologisk institutt, Oslo. i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1993. DN-notat 1995-2: 178-181. Hesthagen, Trygve, redaktør. 2006. Reetablering av laks på sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2005. Larsen, B.M., Berger, H.M., Hårsaker, K., Kleiven, E., DN-utredning 2006-4. Kvellestad, A. & Simonsen, J.H. 2004. Lygnavassdraget. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større Hindar, A. og Enge, E. 2006. Sjøsaltepisoder under vin- prosjekter 2003. DNnotat 2004-2: 89-93. terstormene i 2005 – påvirkning og effekter på vannkjemi i vassdrag. NIVArapport 5114, 48 s. Lien, L., Henriksen, A., Raddum, G.G. & Fjellheim, V. 1989. Tålegrenser for overflatevann - fisk og evertebrater. Hindar, A., Kaste, Ø. & Kroglund, F. 2005. Optimalisering Foreløpige vurderinger og videre planer. Tålegrenser for av avsyringstiltak i Audna, Lygna og Kvina. Notat til overflatevann, fagrapport nr. 3, Miljøverndepartementet, Fylkesmannen i Vest-Agder, 9 s. NIVA-rapport 2373, 32 s. . Høgberget, R. 2008. Sammenstilling av pH fra automatisk NVE 2008. Vannføring ved NVE-stasjonene Tingvatn og prøvetaking, 2007. Møska i 2007. Norges vassdrags- og energidirektorat, hydrologisk avdeling, Oslo. Kaste, Ø., Høgberget, R. og Håvardstun, J. 2006. Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Lygna. Statusrapport Vikøyr, B., Haraldstad, Ø & Larsen, P.A. 1989. Kalkingsplan for 2004 og 2005. NIVA-rapport 5217-2006, 15 s. Lygna. Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen. Rapport 1989-4. 32 s. Kildal, T. 1982. Fiskeribiologiske undersøkelser i Lyngdalsvassdraget 1980. Fiskerikonsulenten i Øst-Norge. Weideborg, M., 2007. Kap. 2 Vannkjemi. Lygnavassdraget. 37s. Effektkontroll av større prosjekter. DN-notat 2006-2.

16 Si 0.28 1.04 mg/l 0.104 0.414 0.756 0.296 0.181 0.364 0.508 0.435 -2 -5 -7 35 24 17 -46 -11 -25 -30 -152 ANC µekv/l 6 9 5 9 3 5 4 13 31 11 µg/l Tot-P 370 116 270 310 330 232 272 249 420 156 µg/l Tot-N -N 3 7 5 39 15 28 51 57 57 50 82 117 µg/l NO 4 1,0 0,9 0,9 0,9 3,5 1,0 0,9 1,5 1,4 1,1 1,2 SO mg/l 1 6 6 Cl 3,1 3,1 3,2 3,7 7,1 2,06 2,54 2,69 mg/l 10,9 K 0,2 0,2 0,31 0,44 0,65 0,71 0,51 1,29 1,58 0,63 0,23 mg/l Na 1,7 1,5 1,7 1,95 1,78 1,76 1,75 3,02 2,73 2,63 1,77 mg/l Mg 0,16 0,17 0,17 0,15 0,15 0,17 0,18 0,33 0,27 0,29 0,27 mg/l 1 1,8 2,7 2,8 1,99 1,77 1,83 2,06 10,6 2,73 3,91 3,63 2,25 3,48 3,06 3,51 3,13 3,87 2,21 2,53 2,66 1,99 5,93 Kond mS/m 1 Silisium Syrenøytraliserende kapasitet Total fosfor 7,5 4,3 8,5 8,6 3,8 4,3 4,9 3,4 mg/l TOC 24,0 6 5 2 8 7 7 Si ANC Tot-P 22 30 52 29 39 41 68 38 21 57 26 60 33 14 11 14 LAl µg/l 84 41 99 43 40 49 94 64 57 41 55 79 49 49 69 77 94 140 100 103 127 110 µg/l ILAl 93 84 87 83 69 90 55 63 74 79 106 170 128 139 108 115 121 101 136 102 134 117 RAl µg/l Nitrat Ammonium Total nitrogen Sulfat Klorid -N -N 3 4 4 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 10 32 42 10 21 10 53 84 53 42 21 Alk-E µekv/l Tot-N Cl NH NO SO 1 Ca 0,6 0,3 1,7 0,28 0,28 0,32 0,27 0,44 1,14 0,24 0,37 1,62 0,34 1,55 1,95 1,74 1,56 2,11 1,57 1,32 1,07 1,57 mg/L 5 5 5 5 6 6 pH 5,6 5,3 4,9 4,6 5,2 5,9 4,7 5,9 4,5 6,2 6,6 6,7 6,2 6,5 5,7 6,6 Kalium Totalt organisk karbon Natrium Magnesium Konduktivitet 02.07.2007 07.11.2007 03.12.2007 04.06.2007 03.09.2007 01.10.2007 05.02.2007 07.05.2007 02.01.2007 02.01.2007 26.03.2007 05.02.2007 06.03.2007 Dato 06.03.2007 26.03.2007 07.05.2007 04.06.2007 02.07.2007 03.09.2007 01.10.2007 07.11.2007 03.12.2007 K TOC Na Mg Kond Oppstr. kalking Oppstr. kalking Oppstr. kalking Oppstr. kalking Oppstr. kalking Oppstr. kalking Oppstr. kalking Oppstr. kalking Innløp Lygne Oppstr. kalking Oppstr. kalking Innløp Lygne Oppstr. kalking Stasjon Innløp Lygne Innløp Lygne Innløp Lygne Innløp Lygne Innløp Lygne Innløp Lygne Innløp Lygne Innløp Lygne Innløp Lygne Labilt aluminium Kalsium Ikke-labilt aluminium Reaktivt aluminium Alkalitet 2 2 2 2 2 2 2 2 3 2 2 3 2 Nr. 3 3 3 3 3 3 3 3 3 LAl Vedlegg A. Primærdata – Vedlegg vannkjemi 2007 Forkortelser: Ca ILAl RAl Alk-E

17 Si 0.84 mg/l 0.761 0.721 0.746 0.751 0.768 0.475 0.119 0.182 0.664 0.996 0.868 78 77 62 41 35 71 66 90 52 88 83 72 ANC µekv/l 7 9 7 3 6 5 3 6 4 10 10 13 µg/l Tot-P 380 400 446 275 628 309 270 307 310 378 420 330 µg/l Tot-N -N 3 98 140 170 182 176 331 191 179 110 140 175 170 µg/l NO 4 1,6 1,4 1,4 1,7 1,8 1,7 1,6 2,2 1,8 1,8 1,9 1,7 SO mg/l Cl 3,7 3,9 5,6 6,2 5,1 4,6 5,2 4,9 3,7 3,75 3,86 3,91 mg/l K 0,3 0,3 0,27 0,25 0,27 0,31 0,26 0,43 0,27 0,63 0,25 0,28 mg/l 3 Na 3,1 2,6 2,7 2,59 2,63 2,29 2,78 3,03 2,58 2,78 2,35 mg/l 0,3 0,4 Mg 0,29 0,38 0,41 0,36 0,32 0,34 0,32 0,32 0,29 0,28 mg/l 2,2 2,2 3,2 2,9 5,64 2,58 2,26 5,47 2,77 2,45 2,43 2,21 2,43 2,77 2,61 3,24 2,98 2,85 3,09 2,77 2,94 3,75 2,94 2,57 2,71 2,46 Kond mS/m 4,1 3,8 4,1 3,6 2,9 3,1 3,4 4,6 5,0 5,2 4,8 4,1 mg/l TOC 8 6 9 5 3 6 8 3 3 4 13 30 23 23 15 17 14 12 15 10 16 10 11 10 22 LAl µg/l 60 61 81 69 71 61 47 50 88 76 78 70 63 79 79 58 56 51 48 40 46 71 76 76 104 µg/l ILAl 73 91 89 92 94 76 64 56 97 90 83 73 78 89 85 74 66 62 58 48 49 74 80 98 116 RAl µg/l 0 0 0 0 0 0 10 42 21 32 32 53 10 42 10 21 21 21 10 21 53 21 63 53 53 115 Alk-E µekv/l 2 Ca 1,2 1,9 1,9 1,9 1,18 1,09 1,51 1,03 1,14 1,15 1,09 1,15 1,05 1,11 1,32 1,62 1,73 1,73 1,85 1,84 2,38 1,68 1,92 1,63 1,65 mg/L 6 6 7 pH 5,6 5,8 6,8 5,6 5,8 6,1 5,9 5,9 5,9 6,5 6,3 6,1 6,4 6,5 6,7 6,7 6,6 6,5 6,3 6,5 6,6 6,3 6,6 02.01.2007 05.02.2007 Dato 04.12.2007 06.03.2007 26.03.2007 07.05.2007 04.06.2007 02.07.2007 03.09.2007 01.10.2007 07.11.2007 03.12.2007 03.01.2007 06.02.2007 07.03.2007 28.03.2007 02.05.2007 11.05.2007 22.05.2007 30.05.2007 20.06.2007 02.07.2007 07.08.2007 04.09.2007 04.10.2007 30.10.2007 Utløp Lygne Utløp Lygne Stasjon Vegge Utløp Lygne Utløp Lygne Utløp Lygne Utløp Lygne Utløp Lygne Utløp Lygne Utløp Lygne Utløp Lygne Utløp Lygne Vegge Vegge Vegge Vegge Vegge Vegge Vegge Vegge Vegge Vegge Vegge Vegge Vegge Vegge 4 4 Nr. 13.1 4 4 4 4 4 4 4 4 4 13.1 13.1 13.1 13.1 13.1 13.1 13.1 13.1 13.1 13.1 13.1 13.1 13.1 13.1 *Prøve fra 3.12.2007, st. 2 Oppstrøms kalking, er helt utypisk for stasjonen og må være kontaminert. Resultatene vil bli tatt ut av databasen.

18 Vedlegg B

Forekomst av blågrønnbakterier innenfor forskjellig pH-intervaller (mod. fra Lindstrøm et al. 2004)

vanlig xx pH intervaller dominant <5 5.0-5.5 5.6-6.0 6.1-6.5 6.6-7.0 7.1-7.5 >7.5. Siphonema polonicum Stigonema cf. robustum Stigonema hormoides BG filter 2-4um, grenet dominant Hapalosiphon hibernicus dominant Stigonema spp. dominant Hapalosiphon fontinalis dominant Rhabdoderma lineare dominant Scytonema mirabile xx dominant BG filter 1-2um, ugrenet dominant Merismopedia spp. Capsosira brebisonii xx dominant Gloeocapsopsis magma xx dominant Scytonemtopsis starmachii xx dominant Stigonema mamillossum xx dominant Merismopedia punctata xx Calothrix fusca Lyngbya perlegans xx Coleodesmium sagarmathae xx Cyanophanon mirabile xx Chamaesiphon minutus xx Tolypothrix penicillata xx Chamaesiphon fuscus xx Calothrix gypsohila xx Chamaesiphon rostafinskii xx Schizothrix sp3(1-2u, 3-6u, blågrå Schizothrix lacustris Chamaesiphon confervicola xxx Clastidium setigerum xx Chamaesiphon subglobosus Chamaesiphon polymorphus Schizothrix latierita Calothrix ramenskii Calothrix spp dominant Homoeothrix varians Homoeothrix batrachospermorum dominant Phormidium autumnale xx dominant Chamaesiphon britannicus Homoeothrix janthina Chamaesiphon amethystinum Chameasiphon incrustans Schizothrix sp2(2-3u, blålilla Schizothrix sp4(heteropolar, grå/gul) Tolypothrix distorta xx Nostoc xx

19 vanlig xx pH intervaller dominant <5 5.0-5.5 5.6-6.0 6.1-6.5 6.6-7.0 7.1-7.5 >7.5. Rivularia biasolettiana xx Rivularia spp Oscillatoria spp. xx dominant Phormidium spp. xx dominant Tolypothrix saviczii Tolypothrix tenuis ikke observert Vanlig svært vanlig

20 Vedlegg B. (forts.)

FORELØPIG UTKAST TIL KLASSIFIKASJONSSYSTEM (Under utarbeidelse, vi bli utviklet med beskrivelse av enkelte algeindikatorer )

Algenes utvikling er sterkt avhengig av næringstilførsler av fosfor og nitrogen. pH vil imidlertid kunne være bestemmende for algesammensetningen i næringsfattige lokaliteter. Nedenfor er et første utkast til klassifikasjonssystem (tilnærmet i samsvar med SFT’s system for total fosfor i vann, TRP = biotilgjengelig fosfor (total reaktivt fosfor), TP = total fosfor). De forsurede vassdragen ligger ofte i klasse 1 eller 2.

Klasse 1. TRP: < 3 μg P/l (TP: < 6 μg P/l): Klasse 2. TRP: 3 – 6 μg P/l (TP: 6 – 12,5 μg P/l):

pH < 6(6.2). Ofte stor dominans av forsuringstolerante blågrønnbakterier Stigonema Hapalosiphon hibernicus/fontinalis BG-filtre (trådformige og grenete (1 – 4 um) Merismopedia spp Capsosira brebisoni Gloeocapsa magma Scytnema Scytonemopsis Stigonema mamillossum Tolypothrix Calothrix I sterkt forsurede lokaliteter (pH < 5,5) finnes også forsuringstolerante kiselalger som kan bli dominante, for eksempel Achnanthes spp, og diverse båtformede arter (vanskelig å bestemme uten å lage spesialpreparater). Kiselalgene kan bli svært dominante (Eunotia, Frustulia, Tabellaria).

pH > 6,0(6,2) Ofte avtagende dominans av forsuringstolerante blågrønnbakterier og mer dominans av kiselalger og grønnalger. Stigonema Tolypothrix Chamaesiphon Homeothrix Nostoc Calothrix

Lokalitetene kan i tillegg ofte være sterkere belastet med næringsstoffer.

Klasse 3 TRP: 7 – 12,5 μg P/l (TP: 12,5 – 25 μg P/l): Blågrønnbakterier av rentvannstypen mindre og mindre tilstede. Ofte massiv vekst av kiselalger, spesielt Tabellaria flocculosa. Sterk forekomst av grønnalger, for eksempel Zygnema og Bulbochaete er typisk. Noen steder observeres masseforekomst av rødalgen Batrachospermum. Ofte meget stort mangfold av alger.

Klasse 4-5 TRP > 12,5 μg P/l (TP > 25 μg P/l): Blågrønnalger av forurensningsttypen (Oscillatoria/Phormidium) legger seg som et slimaktig belegg på sedimenter/steiner. Mange typer kiselalger, men ikke rentvannsindikatorer. pH ofte > 7