Lygnavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Lygnavassdraget i perioden 2005 til 2007. Tallene i parentes viser antall innsjøer. År 2005 2006 2007 Vassdragsnr: 024 Fylke(r): Vest-Agder Doserer v/ Rossevatn: 1143* 1385* 919* Areal, nedbørfelt: 663,5 km2 (inkl. Møska, 124,6 km2) Doserer v/ Gysland: 1453* 2119* 1391* Regulering: Nei Doserer i Litleåna: 120*** 95*** Spesifikk avrenning: 54 l/s/km2 Innsjøer 127 (8)** 72 (7)** 59 (7)* Middelvannføring: 30 m3/s Kalket siden: 1991 (Rossevatn), 2000 (Gysland) Sum 2843 3576 2464 Lakseførende strekning: Til Kvåsfossen (ca 20 km) * NK3, ** SK3, ***grovdolomitt Det ble benyttet omtrent 34 % mindre kalk til dosering i 1.2 Kalkingsstrategi 2007 enn forrige år. Men ettersom det i 2007 var ca. 30% mindre nedbør enn forrige år og lavere vannføring, forvent- es ikke at en minsking i kalkmengder vil føre til tilsvarende Bakgrunn for kalking: Laksestammen i Lygna var før kalking avtak av konsentrasjon av kalsium i vannet. utdødd og sjøauren var truet av forsuring (Vikøyr et al. 1989). Det har hele tiden I tillegg ble innsjøer i nedbørfeltet kalket med 59 tonn vært rester av de naturlige aurebestand- ene i Lygne og i hovedelva nedstrøms. kalksteinsmel (SK3) i 2007. Det ble brukt mindre kalk til Kalkingsplan: Vikarøy et al. (1989) innsjøkalking i 2007 enn de foregående to årene. Biologisk mål: 1) Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet til at aure kan leve i Lygne og kalkede innsjøer i nærområdet. 2) Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil sam-­ tidig sikre livsmiljøet for det fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning i 2004: 15/2-31/3: pH 6,2, 1/4-31/5: 6,4, 1/6-14/2: pH 6,0 Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes ved hjelp av kalkdoserer plassert ved innløpet til Rossevatn, oppstrøms innsjøen Lygne. I tillegg kalkes flere innsjøer i nedbørfeltet. Doserer ved Gysland, rett oppstrøms den lakseførende strekningen, ble satt i drift i mars 2000. Litlåna kalkes med grovdolomitt 1.3 Kalking i 2007 Kalkingsdata er innhentet fra Fylkesmannen i Vest-Agder v/miljøvernavdelingen Kalk benyttet ved de ulike doserene de siste 3 årene er vist i Tabell 1.1. 2 0 2 Kilometer Figur 1.1. Lygnavassdraget med nedbørfelt. 1.4 Hydrologi 2007 Som vist i Figur 1.2 var nedbøren meget høy i januar og meget lav i perioden september-november, noe som for- Stasjonen på Hægebostad er nedlagt. Åseral benyttes i ventes å ha betydning for vannkvaliteten. Nedbøren var stedet (Figur 1.2). også mer enn 20% høyre enn normalen i mars og mer enn 20% lavere enn normalen i februar og juni. Meteorologisk stasjon: 41480 Åseral Årsnedbør 2007: 1493 mm Vannføringen i hovedvassdraget og i sidevassdrag i 2007 Normalt: 1726 mm er vist i Figur 1.3. % av normalen: 87 ÅSERAL 41480 Vannføring Tingvatn og Møska 2007 400 2008 Normal 61-90 150 350 Tingvatn Møska 300 100 /s 3 250 m 50 200 mm nedbør 150 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 100 50 Figur 1.3. Vannføring (døgnverdier) i 2007 ved stasjonene Tingvatn 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des (utløp Lygne) og sidevassdraget Møska (utløp Lyngdal sentrum) (NVE 2008). Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2007 og normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 ved meteorologisk stasjon Åseral (Meteorologisk Institutt, 2008). 1.5 Stasjonsoversikt De ulike prøvetakingsstasjonene er vist i Figur 1.4. Vannkjemistasjoner Fiskestasjoner Bunndyr Vannvegetasjon/begroing 12 5 Kalk- Rossevatn doserer 4 Storåni 11 Landdalen Lygne Lautjønnbkn 10 3 9 8 Gaukdals- vatn 2 Helle- vann 7 Møska Lyngdalselva 1 Skolands- 6 vann Lyngdal Lyngdafjorden Figur 1.4. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi, anadrom fisk, bunndyr og vegetasjon i Lygnavassdraget. Vannvegetasjon: fylte sirkler viser makrovegetasjon + begroing, åpne sirkler viser kun makrovegetasjon. Bunndyr og makrovegetasjon undersøkes annethvert år. 2 2 Vannkjemi Forfatter: Mona Weideborg og Milla Juutilainen Aquateam – Norsk vannteknologisk senter AS, Postboks 6875 Rodeløkka, 0504 Oslo 2.1 Innledning 2.2 Resultater Datasammenstilling til og med mai 2006 er gjort av Mona 2.2.1 Resultater for 2007 Weideborg og Milla Juutilainen, Aquateam. Prøvetaker har vært: Åge Tveiten, Eiken og Edgar Vegge, Lyngdal. Resultater fra den manuelle prøvetakingen i 2007 er vist Prøvene er tatt som stikkprøver på tilnærmet faste datoer. i primærtabellen i Vedlegg A. Noen viktige data er også Sammenstilling av pH fra automatisk prøvetaking er gjort sammenstilt i Tabell 2.1. av Rolf Høgberget, NIVA. De kjemiske analysene er gjort av Analycen. Det ble gjennomført 11 prøvetakingsrunder i denne rap- porteringsperioden, og i tillegg ble det tatt ukentlige prøver i mai på st. 13.1 Vegge. De manuelle kontrollmålingene fra DNs dosererkontroll er kuttet ut i 2007, ettersom man mener at automatisk pH- måling gir sikrere resultat. Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for stasjoner i Lygnavassdraget i 2007. Vannvegetasjon/begroing Nr. Stasjon pH Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/L µekv/L µg/L mg/L µekv/L 2 Oppstr. kalking Mid 5,0 0,3 8 41 5,7 -5 Min 4,5 0,2 0 21 3,4 -46 Max 5,6 0,6 42 68 8,6 35 N 11 10 11 11 8 10 3 Innløp Lygne Mid 6,2 1,6 27 13 Min 5,7 1,1 0 2 Max 6,7 2,1 84 38 N 11 11 11 11 4 Utløp Lygne Mid 5,9 1,1 14 14 Min 5,6 1,0 0 3 Max 6,5 1,3 53 30 N 11 11 11 11 13.1 Vegge Mid 6,5 1,8 37 10 4,1 68 Min 6,1 1,5 10 3 2,9 35 Max 7,0 2,4 115 22 5,2 90 N 15 15 15 14 12 12 3 2.2.2 Vannkjemisk måloppnåelse i 2007 2.2.3 Ukalkede deler av vassdraget pH verdier avlest på Vegge ca 14 km oppstrøms utløpet Stasjon oppstrøms kalking (ukalket referansestasjon, St. 2) av Lygna viser at elva stort sett holdt de pH-mål som er sterkt påvirket av forsuring. Årsmiddelverdiene for ANC gjelder for lakseførende strekning av elva. Det var en gan- har siden 1996 vært negativ med unntak av årene 2002, ske stor spredning på pH verdiene. Høye pH-verdier ble 2003 og 2006, hvor den var 1 µekv/L. Årsgjennomsnittet målt i sommerperioden. Imidlertid oppsto det flere ganger for pH har vist en svakere økning på 1990-tallet enn det kortvarige episoder som reduserte pH til langt under målet som har vært tilfelle i mange andre vassdrag (Figur 2.3). (Figur 2.1). Det antas at tilstandene med for lav pH i elva Årsgjennomsnittet for pH i 2007 var 5,0, hvilket var 0,1 ikke hadde betydning for fiskebestandene i elva. Årsaken pH enheter høyere enn året for. pH verdiene i 2007 lå i er at de uholdbart lave pH-nivåer aldri vedvarte over tid. området 4,5 - 5,6 (Figur 2.2). Kalsiumkonsentrasjonene Unntaket er 28. oktober da pH var 5,5-5,6 i 9 timer. Ved så er omtrent like lave som i 2006, med unntak av en høy- lav pH vil fisk bli påvirket. Dersom tilstanden varer i lang tid, ere kalsiumkonsentrasjon målt i desember (1,6 mg/l). vil det føre til dødelighet. På grunn av den korte ekspone- Alkaliniteten er også høyere enn året, med middelverdi på ringstiden i dette tilfellet, antas det at fiskebestanden ikke 8 µekv/l (2 µekv/l, 2006). Vassdraget syns å ha vært preget ble utsatt for dødelighet (Kroglund og Rosseland 2004). av sjøsaltepisoder. Lave verdier av ikke marint natrium ble målt (Figur 2.4). Det var en liten nedgang i middelkonsentrasjonen av kal- sium fra 2,1 mg/l i 2006 til 1,8 mg/l i 2007. Den høyeste LAl verdien i de manuelle prøvene fra Vegge, 22 µg/l, ble målt i 2.2.4 Kalkede deler av vassdraget oktober. For øvrig var verdiene lavere enn 16 µg/l i smolti- fiseringsperioden (15. februar – 31. mai). ANC verdiene i pH verdiene ved innløpet til Lygne (st. 3) har vært ganske Vegge var høyere enn 20 µekv/l hele året (Figur 2.4). konstante siden 2001, og har ligget mellom 5,5 og 7 (Figur 2.3). De siste årene har spredningen i pH vært noe mindre. Årsgjennomsnittet for pH i 2007 var samme som i 2006. I 2007 var alkaliniteten i utløpet og innløpet av 7 Lygne noe lavere enn forrige år, og konsentrasjonen labilt pH Lab-pH aluminium var høyere. Den maksimale konsentrasjonen pH-mål av labilt aluminium i 2007 var 30 µg/L. Middelverdiene for kalsium ved innløpet til Lygne var 1,6. Ved utløpet 6,5 av Lygne (st. 4) var middelverdien for kalsium 1,1 mg/l. Kalsiumkonsentrasjonene vid innløpet og utløpet av Lygne pH er omtrent på samme nivå som året før. Den relativt store forskjellen mellom innløpskonsentrasjon og utløpskonsen- 6 trasjon av kalsium er en illustrasjon på at oppholdstiden i innsjøsystemet bidrar til å forsinke responsen i utløpet. 5,5 01.jan 03.mar 03.mai 03.juli 02.sep 02.nov Figur 2.1. Data fra automatisk pH-overvåkingsstasjon midt i lakse- førende område av Lygna. Stasjonen er plassert på Vegge. pH- verdier i vannprøver fra elva er markert med kvadrater. pH-målet gjennom året er også markert. 4 Lygna, pH oppstrøms og nedstrøms dosering Oppstr kalking Inn Lygne Oppstrøms kalking Vegge 8,0 7.5 7 7,0 6,5 6 6,0 pH pH 5,5 5 5,0 4,5 4 4,0 des.