DOCSLIB.ORG

Lygnavassdraget

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Lygnavassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA I tillegg ble et antall innsjøer i nedbørfeltet kalket med til sammen 337 1 Innledning tonn kalksteinsmel (+283 tonn skjellsand). Kalkingsdataene er inn- hentet fra Fylkesmannen i Vest-Agder v/miljøvernavdelingen. 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 024 Fylke(r): Vest-Agder Areal nedbørfelt: 663,5 km2 (inkl. Møska, 124,6 km2) Regulering: Nei Spesifikk avrenning: 54 l/s/km2 Middelvannføring: 30 m3/s Kalket siden: 1991 (Rossevatn), 2000 (Gysland) Lakseførende strekning: Til Kvåsfossen (ca 20 km) (Figur 1.1) 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Laksestammen i Lygna var før kalking utdødd og sjøauren var truet av forsuring (Vikøyr et al. 1989). Det har hele tiden vært rester av de naturlige aurebestand- ene i Lygne og i hovedelva nedstrøms. Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål: 1) Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet til at aure kan leve i Lygne og kalkede innsjøer i nærområdet. 2) Å sikre til- strekkelig god vannkvalitet for reproduk- sjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre for- suringsfølsomme vann-organismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning f.o.m. 2001: 1/4-31/5: pH 6,2, 1/6-31/3: pH 6,0. Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes ved hjelp av én kalk- doserer plassert ved innløpet til Rossevatn oppstrøms innsjøen Lygne. I tillegg kalkes flere innsjøer i nedbør- feltet. Doserer ved Gysland, rett opp- strøms den lakseførende strekningen, ble satt i drift i mars 2000. 1.3 Kalking 2001 Doserer v/Rossevatn: 1455 tonn skjellmel (92% CaCO3, kategori 2) Doserer v/Gysland: 650 tonn NK3 (86% CaCO3) Doserer i Litlåna: 185 tonn grovdolomitt Figur 1.1. Vassdraget med nedbørfelt. 143 1.4 Hydrologi 2001 Meteorologisk stasjon: 41850 Hægebostad Årsnedbør 2001: 1651 mm Normalt: 1605 mm % av normalen: 103 600 180 HÆGEBOSTAD - SKEIE Møska Tingvatn 500 150 Norm 61-90 400 120 /s 3 300 m 90 mm nedbør 200 60 100 30 0 0 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES jan.01 mar.01 mai.01 jul.01 sep.01 nov.01 Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2001 ved meteorologisk stasjon Hægebo- Figur 1.3. Vannføring (døgnverdier) i 2001 ved stasjonene Tingvatn stad (DNMI 2002). (utløp Lygne) og sidevass-draget Møska (utløp Lyngdal sentrum) (NVE 2002). 1.5 Stasjonsoversikt Vannkjemistasjoner Fiskestasjoner Bunndyrstasjoner Vannvegetasjon Figur 1.4. Prøvetakingsstasjoner: Vannkjemi, anadrom fisk, bunndyr og vannvegetasjon (fylte sirkler: makrovegetasjon+begroing, åpne sirkler: kun makrovegetasjon). 144 2 Vannkjemi Kalsiumkonsentrasjonen i utløpet av Lygne lå under det anty- dede målnivået på 1.7 mg/L i 9 av 11 prøver i 2001. Dersom en Forfatter: Ø. Kaste og L.B. Skancke, NIVA utelukker ekstremverdien 5.6 mg/L målt i november, ble Medarbeidere: R. Høgberget, J. Håvardstun og M. C. Lie, NIVA middelverdien for året i underkant av 1.5 mg/L. Selv om dette Prøvetakere: Åge Tveiten, Eiken og Andreas Vegge, Lyngdal ligger noe under antydet målnivå, ble det ikke målt pH-verdier under 5.8 i 2001 (lavest: 5.9 den 8. januar og 2. mai). Dette var Det ble dosert ut til sammen 2100 tonn kalk fra de to dose- et bedre resultat enn i 2000, da det ble registrert en midlere ringsanleggene i 2001 (se Kapittel 1). Til sammenligning ble kalsiumkonsentrasjon på 1.4 mg/L og pH-verdier ned mot 5.5. det dosert ut 2430 tonn i det nedbørrike året 2000. Det kan likevel være gunstig med en noe større bufferreserve i innsjøen (kalsium omkring 1.6-1.7 mg/L), for å kunne stå i mot Ukalket referansestasjon flommer/forsuringsepisoder som ofte oppstår i vinterhalvåret. Stasjonen oppstrøms kalking er sterkt påvirket av forsuring, og Det anbefales derfor at vannkjemiske data fra DN vannkjemi- årsmiddel-pH her har vist en svakere økning på 1990-tallet enn kontrollprosjekt brukes aktivt ved Rossevatn-dosereren for å det som har vært tilfelle i mange andre vassdrag (Figur 2.1; oppnå en gjennomsnitts kalsiumkonsentrasjon i Lygne på 1.6- SFT 2001). Middel-pH i 2001, 4.79, og en variasjon i interval- 1.7 mg/L. Med en midlere LAl-konsentrasjon i utløpet av Lygne let 4.7-5.1 viser at det fortsatt er svært surt i dette området på 3-12 µg/L (52 µg/L pga aluminat-dannelse under høy pH i (Tabell 2.1, Figur 2.2 og 2.4). Konsentrasjonene av labilt alu- november) er det lite sannsynlig at det har oppstått skadevirk- minium (LAl) varierte i intervallet 24-64 µg/L, og selv om ninger på fisk eller andre vannlevende organismer i innsjøen i vannkvaliteten med dette var noe bedre enn i 2000, vil den 2001. Ved siden av å avgifte store deler av aluminiumet som er ukalkede delen av elva fortsatt være svært giftig for fisk i store tilstede i innsjøen, ser kalkingen ved Rossevatn også ut til å deler av året. Dette understrekes av verdiene for syrenøytrali- redusere den totale mengden reaktivt aluminium tilstede i serende kapasitet (ANC), som gjennom hele året lå lavere enn systemet (konsentrasjonsnivå redusert med over 30% fra refe- kritisk, kjemisk verdi for innlandsaure (ANC 20 µekv/L; Lien et ransestasjonen til utløpet av Lygne). al. 1989). Årsmiddelverdiene for ANC i perioden 1996-2001 har ligget mellom –17 og –5 µekv/L. Innløp/utløp Lygne Etter at doseringsanlegget ved Gysland ble satt i drift i mars Lygna o. kalking 10 per. Mov. Avg. (Lygna o. kalking) 2000, var det grunnlag for å redusere kalkdosene ved Rosse- 6.0 vatn. I forslaget til ny kalkingsstrategi for vassdraget ble det antydet et målnivå for Lygne på pH 5.8-6.0, forutsatt at en ny 5.5 doserer ble plassert oppstrøms den lakseførende strekningen (Kaste et al. 1998). Basert på empirisk sammenheng mellom pH 5.0 pH og kalsiumkonsentrasjon i innsjøen (Kaste 1995), bør kalsium- konsentrasjonen i Lygne holdes omkring 1.7 mg/L dersom en 4.5 skal oppnå dette. pH-verdiene i innløpet til Lygne varierte i området 6.2-7.0 i store deler av 2001, med unntak av senhøsten 4.0 da det ble registrert flere episoder med pH ned mot 5.5 i utløpet 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 (Figur 2.2 og Figur 2.4). Slike episoder vil først og fremst ha konsekvenser for organismene i elva ned mot Lygne; i innsjøen Figur 2.1 pH-utvikling i Lygna oppstrøms kalkingsanlegget ved Rosse- vil episodene raskt ble jevnet ut i det store vannvolumet. vatn 1992-2001. 10-punkts flytende middel er angitt. Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for 2001. Nr. Stasjon pH Ca ALK-E LAl TOC ANC mg/L µekv/L µg/L mg/L µekv/L 2 Oppstr. kalking Mid 4.79 0.34 0 40 5.3 -5 Min 4.65 0.23 0 24 3.3 -22 Max 5.14 0.47 2 64 10.9 20 N111111111111 3 Innløp Lygne Mid 6.58 2.32 80 Min 6.19 1.57 43 Max 7.05 2.92 131 N111111 4 Utløp Lygne Mid 6.16 1.85 50 12 3.9 Min 5.86 1.24 14 3 3.2 Max 7.72 5.64 255 52 5.1 N1111111111 13.1 Vegge Mid 6.19 1.61 38 11 3.8 52 Min 5.65 1.20 9 2 2.8 26 Max 6.78 2.01 69 34 5.0 72 N121212121212 145 Anadrom strekning Vegge Manuell pH-mål Data fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt viser at pH oppstrøms 7,5 det nye doseringsanlegget ved Gysland lå under 6.0 i store deler Kontinuerlig pH-måling 7,0 av vinterhalvåret (Figur 2.4). pH-avtak ned mot 5.2 sent i sep- tember og tidlig i oktober illustrerer viktigheten av Gysland- 6,5 anlegget for opprettholdelse av akseptabel vannkvalitet på den pH 6,0 anadrome strekningen i elva. Den kontinuerlige pH-over- våkingen ved Vegge viste imidlertid at det var relativt store pro- 5,5 blemer ved å overholde de vannkjemiske målene våren 2001 5,0 (Figur 2.3). Flere kraftige forsuringsepisoder på denne tiden jan.01 mar.01 mai.01 jul.01 sep.01 nov.01 reduserte pH ved Vegge ned mot 5.5, også innenfor den viktige smoltifiseringsperioden da pH-målet i elva var 6.2 (1. april – DM-temp 20,0 31. mai). Det ble i alt registrert 25 dager (41% av tiden) i denne Kontinuerlig måling perioden med pH-verdier mer enn 0.1 enheter under dette mål- 15,0 nivået. I 3 av disse dagene (5% av tiden) var pH ved Vegge mer enn 0.3 enheter under målet. Dette illustrerer at en ennå ikke 10,0 har oppnådd full kontroll med doseringen fra anlegget. 5,0 Den høyeste LAl-verdien for året (34 µg/L) ble målt 13. februar, altså like i forkant av smoltifiseringsperioden (Figur 2.2). I 0,0 selve smoltifiseringsperioden ble det målt LAl-konsentrasjon- jan.01 mar.01 mai.01 jul.01 sep.01 nov.01 ene i området 5-22 µg/L. Ved verdier over 20 µg/L er det fare for betydelig skade på laksesmolt i ferskvann, mens det kan Figur 2.3 Resultater fra kontinuerlig pH- og temperatur måling ved oppstå betydelig skade/moderat dødelighet i forbindelse med Vegge. utvandringen til sjøen (Hindar et al. 1997). Oppstr kalking Inn Lygne Oppstr kalking (referanse) Lygne, innløp 8.0 7.5 7.0 7.0 6.5 6.0 6.0 pH pH 5.5 5.0 5.0 4.5 jan.01 apr.01 jul.01 okt.01 4.0 Jan-97 Jan-98 Jan-99 Jan-00 Jan-01 Oppstr Gysland doserer Ut Lygne Vegge 7.5 8.0 7.0 6.5 6.0 7.0 pH 5.5 pH 6.0 5.0 4.5 jan.01 apr.01 jul.01 okt.01 5.0 4.0 Figur 2.4 Resultater DNs vannkjemikontroll-prosjekt, analysert ved Jan-97 Jan-98 Jan-99 Jan-00 Jan-01 Rødmyr Miljøsenter, Skien.
Recommended publications
  • Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies

    Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies

    Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Anne K. Fleig (Ed.) 2 2013 RAPPORT Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2013 Report no. 2 – 2013 Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Editor: Anne K. Fleig Authors: Anne K. Fleig, Liss M. Andreassen, Emma Barfod, Jonatan Haga, Lars Egil Haugen, Hege Hisdal, Kjetil Melvold, Tuomo Saloranta Print: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Femundsenden, spring 2000, Photo: Vidar Raubakken and Cover photo: Gunnar Haugen, NVE. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0869-6 Abstract: Based on the Norwegian hydrological measurement network, NVE has selected a Hydrological Reference Dataset for studies of hydrological change. The dataset meets international standards with high data quality. It is suitable for monitoring and studying the effects of climate change on the hydrosphere and cryosphere in Norway. The dataset includes streamflow, groundwater, snow, glacier mass balance and length change, lake ice and water temperature in rivers and lakes. Key words: Reference data, hydrology, climate change Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. Box 5091 Majorstua N 0301 OSLO NORWAY Telephone: +47 22 95 95 95 Fax: +47 22 95 90 00 E-mail: [email protected] Internet: www.nve.no January 2013 Contents Preface ................................................................................................
  • Audnedal Kommune Teknisk/Næring

    Audnedal Kommune Teknisk/Næring

    Audnedal kommune Teknisk/Næring Olje og Energi Departementet Vår Ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres Ref: Dato: 2019/154 - 25 S41 Terje Ågedal 27.09.2019 INNSPILL TIL HØRING OM NASJONAL RAMME FOR VINDKRAFTUTBYGGING Kommunens høringssvar er sendt departementet tidligere. Der Audnedal kommunestyre sier nei til utbygging av landbasert vindkraft i vår kommune. Vedlagte innspill fra grunneiere på Flottorp, med dokumentasjon av artsmangfold er mottatt av Audnedal kommune, og videresendes departementet. Vi ber om at det tas hensyn til dette ved vurdering av eventuell vindkraftutbygging. Med hilsen Terje Ågedal Saksbehandler Vedlegg 1 Artsmangfold - Hægebostad - Audnedal 2 Artsmangfold Dagfinn Flottorp 3 Artsmangfold Kvinesdal - Audnedal 4 Uttalelse fra Grindheim Helselag 5 Innsigelse fra grunneiere Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 38 28 20 00 Internett: www.audnedal.kommune.no Rådhuset Rådhuset, 4525 Telefaks: 38 28 20 99 E-post: [email protected] Konsmogarden 6 KonsmoRådhuset Bank kto.: 3129 20 09804 Org.nr.: 964 966 753 4525 Konsmo Konsmogarden 6 4525 Konsmo Til Hægebostad kommune Hægebostad,19.08.19 Innspill ifm den nasjonale rammen for vindkraft på land. I forbindelse med overnevnte ønsker vi å videreformidle viktig info som berører Hægebostad kommune. Ønsker å videreformidle feltbefaringer og kartlegging som har pågått gjennom flere år. Jeg, Svein Hovden har ferdes i disse områdene omkring 35 år som aktiv friluftsmann med interesse for jakt og fiske. I de senere år har det vært mer som ornitolog. Spesielt de siste 10 – 15 årene har det blitt mye registering av fugler, dyr og dyretråkk. Jeg har en spesiell forkjærlighet til orrfugl leiker og har kartlagt leiker over flere år. Har utallige netter ute i det fri.
  • Geographic Variation and Temporal Trends in Ice Phenology in Norwegian Lakes During the Period 2 1890-2020

    Geographic Variation and Temporal Trends in Ice Phenology in Norwegian Lakes During the Period 2 1890-2020

    1 Geographic variation and temporal trends in ice phenology in Norwegian lakes during the period 2 1890-2020 3 4 Jan Henning L’Abée-Lund1, Leif Asbjørn Vøllestad2, John Edward Brittain1,3, Ånund Sigurd Kvambekk1 5 and Tord Solvang1 6 7 1 Norwegian Water Resources and Energy Directorate, Box 5091 Majorstuen, N-0301 Oslo, Norway 8 2 Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis, University of Oslo, Box 1066 Blindern, N-0316 9 Oslo, Norway 10 3 Natural History Museum, University of Oslo, Box 1072 Blindern, N-0316 Oslo, Norway 11 12 13 Correspondence to: Jan Henning L’Abée-Lund ([email protected]) 14 1 15 Abstract 16 Long-term observations of ice phenology in lakes are ideal for studying climatic variation in time and 17 space. We used a large set of observations from 1890 to 2020 of the timing of freeze-up and break- 18 up, and the length of ice-free season, for 101 Norwegian lakes to elucidate variation in ice phenology 19 across time and space. The dataset of Norwegian lakes is unusual, covering considerable variation in 20 elevation (4 – 1401 m a.s.l.) and climate (from oceanic to continental) within a substantial latitudinal 21 and longitudinal gradient (58.2 – 69.9 N; 4.9 – 30.2 E). 22 The average date of ice break-up occurred later in spring with increasing elevation, latitude and 23 longitude. The average date of freeze-up and the length of the ice-free period decreased significantly 24 with elevation and longitude. No correlation with distance from the ocean was detected, although 25 the geographical gradients were related to regional climate due to adiabatic processes (elevation), 26 radiation (latitude) and the degree of continentality (longitude).
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)

    3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)

    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
  • Detaljreguleringsplan for E39 Herdal - Røyskår

    Detaljreguleringsplan for E39 Herdal - Røyskår

    DETALJREGULERINGSPLAN FOR E39 HERDAL - RØYSKÅR PLANBESKRIVELSE HØRINGSUTKAST 31.03 20 E39 HERDAL RØYSKÅR PLANBESKRIVELSE Oppdragsnr: 5193185 Oppdragsnavn: Detaljreguleringsplan for E39 Herdal - Røyskår Dokument nr.: NO-REGPLAN-003 Filnavn 20200228_NO_REGPLAN_003_Planbeskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjon Utarbeidet Kontrollert av Godkjent gjelder av av d01 2020.02.28 1.utkast OYSKO Fagansvarlige/TEFAA TEFAA e02 2020.03.20 høringsutkast OYSKO FA/NV TEFAA e03 2020.03.24 høringsutkast OYSKO TEFAA/NV TEFAA Side 2 av 104 E39 HERDAL RØYSKÅR PLANBESKRIVELSE Forord Nye Veier har ansvar for å bygge firefelts trafikksikker motorvei mellom Kristiansand og Ålgård. Veien planlegges for 110 km/t noe som medfører store tidsbesparelser. Ringvirkningene for næringslivet og befolkningen i Agder og Rogaland er store. I denne sammenheng er strekningen Herdal-Røyskår i Lyngdal kommune en viktig delstrekning. Nye Veier er tiltakshaver for E39 Herdal-Røyskår. Norconsult er prosjekterende og har bistått Nye Veier i arbeidet med utarbeidelsen av detaljreguleringsplanen. Reguleringsplanforslaget er utarbeidet i samarbeid med Lyngdal kommune. Øystein Skofteland har vært ansvarlig for utarbeidelsen av planbeskrivelsen. I høringsfasen ønsker vi innspill og synspunkter fra offentlige myndigheter, interesseorganisasjoner, innbyggere og dem som har innspill til tiltaket. Målet er å starte bygging i 2021. Kontaktpersoner for planarbeidet er Planleggingsleder hos Norconsult Øystein Skofteland tlf. 922 82 638 Planrådgiver hos Nye Veier Are Kristiansen tlf.
  • Jordarter V E U N O T N a Leirpollen

    Jordarter V E U N O T N a Leirpollen

    30°E 71°N 28°E Austhavet Berlevåg Bearalváhki 26°E Mehamn Nordkinnhalvøya KVARTÆRGEOLOGISK Båtsfjord Vardø D T a e n a Kjøllefjord a n f u j o v r u d o e Oksevatnet t n n KART OVER NORGE a Store L a Buevatnet k Geatnjajávri L s Varangerhalvøya á e Várnjárga f g j e o 24°E Honningsvåg r s d Tema: Jordarter v e u n o t n a Leirpollen Deanodat Vestertana Quaternary map of Norway Havøysund 70°N en rd 3. opplag 2013 fjo r D e a T g tn e n o a ra u a a v n V at t j j a n r á u V Porsanger- Vadsø Vestre Kjæsvatnet Jakobselv halvøya o n Keaisajávri Geassájávri o Store 71°N u Bordejávrrit v Måsvatn n n i e g Havvannet d n r evsbotn R a o j s f r r Kjø- o Bugøy- e fjorden g P fjorden 22°E n a Garsjøen Suolo- s r Kirkenes jávri o Mohkkejávri P Sandøy- Hammerfest Hesseng fjorden Rypefjord t Bjørnevatn e d n Målestokk (Scale) 1:1 mill. u Repparfjorden s y ø r ø S 0 25 50 100 Km Sørøya Sør-Varanger Sállan Skáiddejávri Store Porsanger Sametti Hasvik Leaktojávri Kartet inngår også i B áhèeveai- NASJONALATLAS FOR NORGE 20°E Leavdnja johka u a Lopphavet
  • VEDLEGG 5 Overvåking Av Vannmiljøet

    VEDLEGG 5 Overvåking Av Vannmiljøet

    VEDLEGG 5 Overvåking av vannmiljøet REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN 2022 - 2027 AGDER VANNREGION Innhold 1 Overvåking av vannmiljøet .............................................................................................................. 2 Overvåkingsmetodikk, kvalitetselementer og påvirkningstyper ............................................. 2 Overvåkingsnettverk ............................................................................................................... 3 Basisovervåking i vannregionen .............................................................................................. 5 Basisovervåking i overflatevann ...................................................................................... 5 Basisovervåking i grunnvann ......................................................................................... 10 Tiltaksrettet overvåking og problemkartlegging i vannregionen .......................................... 10 Tiltaksrettet overvåking ................................................................................................. 10 Problemkartlegging ....................................................................................................... 11 Overvåking i beskyttede områder ......................................................................................... 32 Overvåking i grunnvannsforekomster ................................................................................... 39 1 1 Overvåking av vannmiljøet Selve kravet til utarbeidelse av overvåkingsprogram er hjemlet i forskrift
  • Oppdrags Rapport 1-81

    Oppdrags Rapport 1-81

    OPPDRAGS RAPPORT 1-81 Rapportens tittel: Dato: 9.02.1981 LYGNA - UTBYGGINGEN Rapporten er: Åpen Mu~ige virkninger på vanntemperatur- og isforhold. Opplag: 125 En foreløpig uttalelse. Saksbehandler/Forfatter: Ansvarlig: Arve Midgaard Tvede Sy:per Roen -I Iskontoret <fl..I (.;U..;- / 'vrJ--:""v"J Oppdragsgiver: VEST AGDER ELEKTRISITETSVERK Konklusjon: De største endringer ~ vanntemperatur og i isforhold etter den fore­ slåtte reguleringen, ventes vinterstid i Storåni nedenfor kraftstasjonens utløp og i innsjøen Lygne nord for Kyrkjeodden. Her vil vanntemperaturen i vintermånedene stige merkbart og det vil bli vesentlig mindre og dår• ligere is enn i dag. på resten av Lygne og i Storåni ovenfor kraftstasjonen ventes bare mindre endringer i isforholdene. Et unntak er isen på reguleringsmagasinene. Trylmagasinet kan få såpass mye usikker ~s at ferdselen blir usikker. I Lygna nedenfor Lygne antas isleggingen å starte noe lenger ned i elva enn i dag. Hvorvidt det blir endringer i hyppigheten eller størrelsen av isganger i nedre del av Lygna er uvisst. Isforholdene på Lyngdalsfjorden ventes ikke å bli vesentlig. ~~ _ Bare for Landdalsåni vil det være noen vesentlig forskjell på de to ut­ byggingsalternativene. FORORD I forbindelse med at Vest-Agder Elektrisitetsverk planlegger en utbygging i Lygnavassdraget, er Iskontoret ved Hydrologisk avdeling bedt om å vurdere mulige virkninger av utbyggingen på vanntemperatur- og isforhold i det berØrte vassdraget og i Lyngdalsfjorden. Feltundersøkelser i vassdraget ble satt igang våren 1980. Foreliggende rapport bygger fØlgelig på svært lite datamateriale. Rapporten må derfor vurderes som en forelØpig uttalelse som.i stor grad bygger på skjønn og erfaringer fra utbygginger i andre vassdrag. En ny rapport vil bli utarbeidet når datagrunnlaget er blitt fyldigere.
  • Laks I Kalkede Vassdrag I Norge Status Og Forventninger

    Laks I Kalkede Vassdrag I Norge Status Og Forventninger

    81 NINA Fagrapport Laks i kalkede vassdrag i Norge Status og forventninger Bjørn Mejdell Larsen og Trygve Hesthagen L AGSPILL E NTUSIASME I NTEGRITET K VALITET Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Status ogforventninger vassdragiNorge Laks ikalkede Bjørn Mejdell Larsen og Trygve Hesthagen Trygve Bjørn MejdellLarsenog Norsk institutt for naturforskning Norsk instituttfor Figuren viser fangst av laks ikalkede vassdrag iNorge iperioden 1980-2003. Vekt, kg 2 2 3 3 4 4 1 1 5 0 5 0 5 0 5 0 5 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1980 1982 1984 1986 1988 1990 Å r 1992 1994 1996 1998 2000 2002 NINA Fagrapport 81 Larsen, B.M. & Hesthagen, T. 2004. Laks i kalkede vassdrag i NINA publikasjoner Norge. Status og forventninger. NINA Fagrapport 81. 25pp. NINA utgir følgende faste publikasjoner: Trondheim, oktober 2004 NINA Fagrapport ISSN 0805-469X Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, ISBN 82-426-1486-5 problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et al- Forvaltningsområde: ternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der Overvåking tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nød- Management area: vendig. Environmental monitoring NINA Oppdragsmelding Rettighetshaver ©: Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til Norsk institutt for naturforskning opp-dragsgiver etter fullført forsknings- eller utrednings- prosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse vil opp-dragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåk- ningspro-grammer, o.a.
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer

    Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer

    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
  • EFAS DISSEMINATION CENTDE Specific Contract No.3

    EFAS DISSEMINATION CENTDE Specific Contract No.3

    9 C ! 59!L[95 !9a9b w9thw EFAS DISSEMINATION CENTDE Specific Contract No.3 b f C Lci ...................................................................................................................................3 2 5cii f h 9C! k ig h f ...................................................................4 2.1 EFAS flash flood forecasting ........................................................................................................4 3 Ch f i [vi ......................................................................................................................6 3.1 Description of the study area ......................................................................................................6 3.2 Description of the flood event .....................................................................................................6 3.3 Impacts - based on media reports ...............................................................................................8 3.4 EFAS flash flood information ..................................................................................................... 10 4 Ch f i Ci .................................................................................................................. 3 4.1 Description of the study area .................................................................................................... 13 4.2 Description of the flood event ................................................................................................... 13 4.3 Impacts - based on
  • Anne Britt Og Svein Hovden

    Anne Britt Og Svein Hovden

    Innspill vedr. følgende kommuner i Listerområdene i Agder. Farsund, Lyngdal, Audnedal, Kvinesdal, Flekkefjord, Hægebostad, Åseral, Sirdal Orreleik på Kvinesheia. Foto: Jonas Hovden Høringsuttalelse fra: Anne Britt & Svein Hovden Lyngdal, 22 september 2019 Innhold: Forord Presentasjon Rapport med bildedokumentasjon vedrørende: • Hjortestien • Fugletrekk • Orrfugl leiker & tiurleiker • Rapport vedr. hubro v/ Thomas Bentsen, ornitolog, Kontaktperson Vest – Agder, NOF • Rapport vedr. kongeørn v/Runar Jåbæk, ornitolog, Vest – Agder, NOF • Generelt om fugler & dyr i de aktuelle områdene • Rapport vedr. fossekallen v/Kurt Jerstad, Biolog • Lygna - et varig vernet vassdrag • Fiskevann • Det biologiske mangfoldet • Slåttemark • «Jogel»/nedising • Generelt • Konklusjon Forord: Vi vil rette en takk til alle som har vært med å bidra med informasjon, rapporter, bilder og til alle de som har gjort en stor innsats for å bevare den uberørte naturen vi har igjen i Agder. Det er summen av alle bidrag som er viktig for å løfte opp den uberørte naturen og det biologiske mangfoldet på dagsorden. Vi kan ikke fortsette å forbruke naturen i et slik tempo som den er blitt gjort fram til nå. Det må en gjennomgripende holdningsendring til i Norge i alle ledd som har med å forvalte de naturresurser som vi har igjen fordi naturens verdi er uvurderlig og uerstattelig. Tusen hjertelig takk til: Kurt Jerstad – Biolog, Nye veier AS Thomas Bentsen – Ornitolog Vest – Agder, NOF Runar Jåbæk - Ornitolog Vest – Agder, NOF Klaus Torland – Ornitolog Bjørn Nissen – Ornitolog Kristoffer Birkeland Petter Birkeland Sør Hjort Vest – GPS merking av hjort PRESENTASJON Først vil vi si at det er flott at innspillene skal sendes til OED og at høringsfristen ble utsatt til 1 oktober.