Lygnavassdraget

Koordinator: Ø. Kaste, NIVA

I tillegg ble et antall innsjøer i nedbørfeltet kalket med til sammen 337 1 Innledning tonn kalksteinsmel (+283 tonn skjellsand). Kalkingsdataene er inn- hentet fra Fylkesmannen i Vest-Agder v/miljøvernavdelingen.

1.1 Områdebeskrivelse

Vassdragsnr: 024 Fylke(r): Vest-Agder Areal nedbørfelt: 663,5 km2 (inkl. Møska, 124,6 km2) Regulering: Nei Spesifikk avrenning: 54 l/s/km2 Middelvannføring: 30 m3/s Kalket siden: 1991 (Rossevatn), 2000 (Gysland) Lakseførende strekning: Til Kvåsfossen (ca 20 km) (Figur 1.1)

1.2 Kalkingsstrategi

Bakgrunn for kalking: Laksestammen i Lygna var før kalking utdødd og sjøauren var truet av forsuring (Vikøyr et al. 1989). Det har hele tiden vært rester av de naturlige aurebestand- ene i Lygne og i hovedelva nedstrøms. Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål: 1) Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet til at aure kan leve i Lygne og kalkede innsjøer i nærområdet. 2) Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduk- sjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre for- suringsfølsomme vann-organismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning f.o.m. 2001: 1/4-31/5: pH 6,2, 1/6-31/3: pH 6,0. Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes ved hjelp av én kalkdoserer plassert ved innløpet til Rossevatn oppstrøms innsjøen Lygne. I tillegg kalkes flere innsjøer i nedbør- feltet. Doserer ved Gysland, rett opp- strøms den lakseførende strekningen, ble satt i drift i mars 2000.

1.3 Kalking 2001

Doserer v/Rossevatn: 1455 tonn skjellmel (92% CaCO3, kategori 2) Doserer v/Gysland: 650 tonn NK3 (86% CaCO3) Doserer i Litlåna: 185 tonn grovdolomitt Figur 1.1. Vassdraget med nedbørfelt.

143 1.4 Hydrologi 2001

Meteorologisk stasjon: 41850 Hægebostad Årsnedbør 2001: 1651 mm Normalt: 1605 mm % av normalen: 103

600 180 HÆGEBOSTAD - SKEIE Møska Tingvatn 500 150 Norm 61-90 400 120 /s 3

300 m 90

mm nedbør 200 60

100 30

0 0 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES jan.01 mar.01 mai.01 jul.01 sep.01 nov.01

Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2001 ved meteorologisk stasjon Hægebo- Figur 1.3. Vannføring (døgnverdier) i 2001 ved stasjonene Tingvatn stad (DNMI 2002). (utløp Lygne) og sidevass-draget Møska (utløp Lyngdal sentrum) (NVE 2002).

1.5 Stasjonsoversikt

Vannkjemistasjoner Fiskestasjoner Bunndyrstasjoner Vannvegetasjon

Figur 1.4. Prøvetakingsstasjoner: Vannkjemi, anadrom fisk, bunndyr og vannvegetasjon (fylte sirkler: makrovegetasjon+begroing, åpne sirkler: kun makrovegetasjon).

144 2 Vannkjemi Kalsiumkonsentrasjonen i utløpet av Lygne lå under det anty- dede målnivået på 1.7 mg/L i 9 av 11 prøver i 2001. Dersom en Forfatter: Ø. Kaste og L.B. Skancke, NIVA utelukker ekstremverdien 5.6 mg/L målt i november, ble Medarbeidere: R. Høgberget, J. Håvardstun og M. C. Lie, NIVA middelverdien for året i underkant av 1.5 mg/L. Selv om dette Prøvetakere: Åge Tveiten, Eiken og Andreas Vegge, Lyngdal ligger noe under antydet målnivå, ble det ikke målt pH-verdier under 5.8 i 2001 (lavest: 5.9 den 8. januar og 2. mai). Dette var Det ble dosert ut til sammen 2100 tonn kalk fra de to dose- et bedre resultat enn i 2000, da det ble registrert en midlere ringsanleggene i 2001 (se Kapittel 1). Til sammenligning ble kalsiumkonsentrasjon på 1.4 mg/L og pH-verdier ned mot 5.5. det dosert ut 2430 tonn i det nedbørrike året 2000. Det kan likevel være gunstig med en noe større bufferreserve i innsjøen (kalsium omkring 1.6-1.7 mg/L), for å kunne stå i mot Ukalket referansestasjon flommer/forsuringsepisoder som ofte oppstår i vinterhalvåret. Stasjonen oppstrøms kalking er sterkt påvirket av forsuring, og Det anbefales derfor at vannkjemiske data fra DN vannkjemi- årsmiddel-pH her har vist en svakere økning på 1990-tallet enn kontrollprosjekt brukes aktivt ved Rossevatn-dosereren for å det som har vært tilfelle i mange andre vassdrag (Figur 2.1; oppnå en gjennomsnitts kalsiumkonsentrasjon i Lygne på 1.6- SFT 2001). Middel-pH i 2001, 4.79, og en variasjon i interval- 1.7 mg/L. Med en midlere LAl-konsentrasjon i utløpet av Lygne let 4.7-5.1 viser at det fortsatt er svært surt i dette området på 3-12 µg/L (52 µg/L pga aluminat-dannelse under høy pH i (Tabell 2.1, Figur 2.2 og 2.4). Konsentrasjonene av labilt alu- november) er det lite sannsynlig at det har oppstått skadevirk- minium (LAl) varierte i intervallet 24-64 µg/L, og selv om ninger på fisk eller andre vannlevende organismer i innsjøen i vannkvaliteten med dette var noe bedre enn i 2000, vil den 2001. Ved siden av å avgifte store deler av aluminiumet som er ukalkede delen av elva fortsatt være svært giftig for fisk i store tilstede i innsjøen, ser kalkingen ved Rossevatn også ut til å deler av året. Dette understrekes av verdiene for syrenøytrali- redusere den totale mengden reaktivt aluminium tilstede i serende kapasitet (ANC), som gjennom hele året lå lavere enn systemet (konsentrasjonsnivå redusert med over 30% fra refe- kritisk, kjemisk verdi for innlandsaure (ANC 20 µekv/L; Lien et ransestasjonen til utløpet av Lygne). al. 1989). Årsmiddelverdiene for ANC i perioden 1996-2001 har ligget mellom –17 og –5 µekv/L.

Innløp/utløp Lygne Etter at doseringsanlegget ved Gysland ble satt i drift i mars Lygna o. kalking 10 per. Mov. Avg. (Lygna o. kalking) 2000, var det grunnlag for å redusere kalkdosene ved Rosse- 6.0 vatn. I forslaget til ny kalkingsstrategi for vassdraget ble det antydet et målnivå for Lygne på pH 5.8-6.0, forutsatt at en ny 5.5 doserer ble plassert oppstrøms den lakseførende strekningen (Kaste et al. 1998). Basert på empirisk sammenheng mellom pH 5.0 pH og kalsiumkonsentrasjon i innsjøen (Kaste 1995), bør kalsiumkonsentrasjonen i Lygne holdes omkring 1.7 mg/L dersom en 4.5 skal oppnå dette. pH-verdiene i innløpet til Lygne varierte i området 6.2-7.0 i store deler av 2001, med unntak av senhøsten 4.0 da det ble registrert flere episoder med pH ned mot 5.5 i utløpet 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 (Figur 2.2 og Figur 2.4). Slike episoder vil først og fremst ha konsekvenser for organismene i elva ned mot Lygne; i innsjøen Figur 2.1 pH-utvikling i Lygna oppstrøms kalkingsanlegget ved Rosse- vil episodene raskt ble jevnet ut i det store vannvolumet. vatn 1992-2001. 10-punkts flytende middel er angitt.

Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for 2001.

Nr. Stasjon pH Ca ALK-E LAl TOC ANC mg/L µekv/L µg/L mg/L µekv/L 2 Oppstr. kalking Mid 4.79 0.34 0 40 5.3 -5 Min 4.65 0.23 0 24 3.3 -22 Max 5.14 0.47 2 64 10.9 20 N111111111111 3 Innløp Lygne Mid 6.58 2.32 80 Min 6.19 1.57 43 Max 7.05 2.92 131 N111111 4 Utløp Lygne Mid 6.16 1.85 50 12 3.9 Min 5.86 1.24 14 3 3.2 Max 7.72 5.64 255 52 5.1 N1111111111 13.1 Vegge Mid 6.19 1.61 38 11 3.8 52 Min 5.65 1.20 9 2 2.8 26 Max 6.78 2.01 69 34 5.0 72 N121212121212

145 Anadrom strekning Vegge Manuell pH-mål Data fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt viser at pH oppstrøms 7,5 det nye doseringsanlegget ved Gysland lå under 6.0 i store deler Kontinuerlig pH-måling 7,0 av vinterhalvåret (Figur 2.4). pH-avtak ned mot 5.2 sent i september og tidlig i oktober illustrerer viktigheten av Gysland- 6,5 anlegget for opprettholdelse av akseptabel vannkvalitet på den pH 6,0 anadrome strekningen i elva. Den kontinuerlige pH-over- våkingen ved Vegge viste imidlertid at det var relativt store pro- 5,5 blemer ved å overholde de vannkjemiske målene våren 2001 5,0 (Figur 2.3). Flere kraftige forsuringsepisoder på denne tiden jan.01 mar.01 mai.01 jul.01 sep.01 nov.01 reduserte pH ved Vegge ned mot 5.5, også innenfor den viktige smoltifiseringsperioden da pH-målet i elva var 6.2 (1. april – DM-temp 20,0 31. mai). Det ble i alt registrert 25 dager (41% av tiden) i denne Kontinuerlig måling perioden med pH-verdier mer enn 0.1 enheter under dette mål- 15,0 nivået. I 3 av disse dagene (5% av tiden) var pH ved Vegge mer enn 0.3 enheter under målet. Dette illustrerer at en ennå ikke 10,0 har oppnådd full kontroll med doseringen fra anlegget.

5,0 Den høyeste LAl-verdien for året (34 µg/L) ble målt 13. februar, altså like i forkant av smoltifiseringsperioden (Figur 2.2). I 0,0 selve smoltifiseringsperioden ble det målt LAl-konsentrasjon- jan.01 mar.01 mai.01 jul.01 sep.01 nov.01 ene i området 5-22 µg/L. Ved verdier over 20 µg/L er det fare for betydelig skade på laksesmolt i ferskvann, mens det kan Figur 2.3 Resultater fra kontinuerlig pH- og temperatur måling ved oppstå betydelig skade/moderat dødelighet i forbindelse med Vegge. utvandringen til sjøen (Hindar et al. 1997).

Oppstr kalking Inn Lygne Oppstr kalking (referanse) Lygne, innløp 8.0 7.5 7.0 7.0 6.5 6.0 6.0 pH pH 5.5 5.0 5.0 4.5 jan.01 apr.01 jul.01 okt.01 4.0 Jan-97 Jan-98 Jan-99 Jan-00 Jan-01 Oppstr Gysland doserer Ut Lygne Vegge 7.5 8.0 7.0 6.5 6.0 7.0 pH 5.5

pH 6.0 5.0 4.5 jan.01 apr.01 jul.01 okt.01 5.0

4.0 Figur 2.4 Resultater DNs vannkjemikontroll-prosjekt, analysert ved Jan-97 Jan-98 Jan-99 Jan-00 Jan-01 Rødmyr Miljøsenter, Skien.

Oppstr kalking Vegge 120

100

80 g/L µ 60

LAl, 40

0 Jan-97 Jan-98 Jan-99 Jan-00 Jan-01

Figur 2.2 Utvikling, pH og labilt aluminium.

146 3 Fisk 3.3 Resultater og diskusjon

Forfattere: Bjørn Mejdell Larsen1, Hans Mack Berger1, 3.3.1 Ungfiskundersøkelser Jan Gunnar Jensås1, Einar Kleiven2, Agnar Kvellestad3, Roar Lund1, Laila Saksgård1 og Rolf Sivertsgård1 Laks Laksyngel ble første gang påvist i Lygna i 1993 (Larsen 1995), 1Norsk institutt for naturforskning, og fra 1994 er det også fanget eldre laksunger hvert år. Det ble Tungasletta 2, 7485 Trondheim påvist laksyngel på 20-60 % av stasjonene i lakseførende del av 2Norsk institutt for vannforskning – Sørlandsavdelingen, Lygna i 1993-1998 (Vedlegg B.2), men yngeltettheten var hele Televeien 3, 4879 Grimstad tiden svært lav (<7 individer pr. 100 m2). Laksyngel ble hoved- 3Veterinærinstituttet, Postboks 8156, Oslo dep., 0033 Oslo sakelig påvist nedenfor Kvellandsfossen i forbindelse med en eller to av stasjonene (Figur 3.1). De siste årene har utbredelsen økt ytterligere, og yngel forekommer nå på 78-100 % av stasjo- 3.1 Innledning nene. Året 1999 skilte seg spesielt ut da laksyngel ble funnet på alle stasjonene opp til Kvåsfossen, og tettheten var høy i hele Det ble første gang gjennomført ungfiskregistreringer i Lygna vassdraget (mellom 7 og 76 individer pr. 100 m2 på de enkelte og Møska i 1980 (Kildal 1982). Det er ikke kjent at det finnes stasjonene) (Figur 3.2). Dette viste med all tydelighet at vass- flere undersøkelser i vassdraget før NINA i 1991 startet en årlig draget har et betydelig potensiale for produksjon av laksunger. overvåking av ungfiskbestandene i Lygna i forbindelse med I 2000 og 2001 var det igjen lavere tettheter, og antall individer kalkingstiltakene (Larsen 1993). Dette ble videreført i 1992- var størst på stasjonene nedenfor Kvellandsfossen. Gjennom- 2001 etter samme opplegg, men med en justering av antall snittlig tetthet ble redusert fra 41 individer pr. 100 m2 i 1999 til undersøkte stasjoner fra 1998. Fra 1994 er det i tillegg gjennom- henholdsvis 6 og 12 individer i 2000 og 2001. Det er likevel en ført ungfiskundersøkelser i Møska og Litleåna, som referanse til svakt positiv tendens i Lygna nå, men utviklingen har gått sakte utviklingen i den kalkede delen av Lygna. (lineær trendlinje: y = 1,9x - 4,7; R2 = 0,29).

3.2 Metode 60

Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder 50 på 9 stasjoner i lakseførende del av Lygna i august 2001 40 (Vedlegg B.1). Stasjon 1-5 ligger mellom Kvåsfossen og Kvel- landsfossen og stasjon 7-10 mellom Kvellandsfossen og Rom 30 nær den brakkvannspåvirkede delen (Figur 1.4). I tillegg ble det 20 fisket på tre stasjoner (stasjon 21-23) ovenfor den lakseførende strekningen mellom innsjøen Lygne og Kvåsfossen. Sideelvene 10 Møska og Litleåna ble undersøkt på to stasjoner hver. All fisk 0 ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste mm i felt, og et 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 utvalg av fisken ble konservert og lagret for senere aldersbestemmelse.

Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin (1984) og Bohlin et al. (1989) etter fangst i tre fiskeomganger. Det er skilt mellom årsyngel (0+) og eldre ungfisk (≥1+). Tettheten er beregnet som: - Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiske- omgangene for alle stasjonene samlet (tetthet 1) - Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene (tetthet 2)

2 Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. 100 m2, og vist Figur 3.1. Tetthet1 pr. 100 m av laks og ørret i ulike deler av lakse- i Vedlegg B.1-B.5 som også oppgir standardavviket for tetthet førende del av Lygna i 1991-2001. Stasjon 1-6: Kvåsfossen-Kvelland og 1 og tetthet 2. stasjon 7-10: Kvelland-Rom.

Det ble tatt gjelleprøver av 8 laks- og 8 ørretunger på stasjon 8. Eldre laksunger har hatt en sporadisk opptreden i Lygna på Andre gjellebue på fiskens venstre side ble dissekert ut i felt og 1990-tallet, og ble så sent som i 1999 bare funnet i lite antall på fiksert på 10 % fosfat-buffra formalin. Metode og framgangs- to av stasjonene. I 2000 var det en økning til 6 individer pr. 100 måte for videre bearbeiding og analysering er gitt av Kvellestad m2 i gjennomsnittlig tetthet (Figur 3.2), og utbredelsen økte til & Larsen (1999). Resultatene presenteres som andel av fisken 89 % av stasjonene. Dette hadde en klar sammenheng med den som har ulike grader av metallakkumulering på gjelleoverflaten høye tettheten av laksyngel i 1999, men tilslaget var likevel eller i gjelleepitelet. Andre typer av histologiske forandringer lavere enn forventet. I 2001 var det igjen en nedgang i utbre- omtales bare hvis de kan settes i sammenheng med metallakku- delse og tetthet, og gjennomsnittlig tetthet var bare 2 individer muleringen. pr. 100 m2.

147 I 1986-1989 og i 1993 ble det satt ut til sammen ca 18 750 mer- 1999 som falt sammen med høy tetthet også i hovedvassdraget, ket laksesmolt og ca 4 700 umerket smolt i ulike deler av Lygna men i 2000 og 2001 ble det bare funnet en eneste laksyngel på (Johnsen et al. 1999). Smolt som ble satt ut oppe i vassdraget den ene av stasjonene. Det var imidlertid en positiv økning av hadde store problemer med osmoreguleringen, og svært få indi- eldre laksunger i 2000, og selv om det var en nedgang igjen i vider ble gjenfanget som voksen laks (Hansen et al. 1997). 2001 tyder tallene på at 1999- og 2000-årsklassen av yngel var Utsettingene har ikke hatt noen direkte betydning for ungfiskre- sterkere enn det som ble funnet ved elfiske de foregående årene. sultatene på 1990-tallet. Det har ikke foregått andre utsettinger av laks eller ørret i vassdraget etter 1990.

80 Møska er et typisk forsuringsvassdrag uten noen fast lakses- Litlåa Årsyngel (0+) Eldre fiskunger (>0+) tamme (Kildal 1982). Ungfiskundersøkelsene i 1994-2001 Laks Ørret bekrefter dette, og det er bare funnet noen få laksyngel i den 2 60 nedre delen av Møska i 1999 (Figur 3.3, Vedlegg B.4).

Antall fisk pr. 100 m 20

0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 År

Figur 3.4. Tetthet1 pr. 100 m2 av laks og ørret i Litleåa i 1994-2001.

Det er undersøkt gjeller fra laks i Lygna i 1995-2001 (Tabell 3.1). Det er ikke påvist metallakkumulering på gjelleoverflaten i noen av årene. I 1999 ble det heller ikke funnet metallakkumulering i gjelleepitelet, men i de andre årene er det påvist varierende mengder i gjelleepitelet hos 42-100 % av laksungene. Resultatet fra den histologiske undersøkelsen indikerte en dårli- gere vannkvalitet for fisk i 2000 sammenlignet med tidligere år, og det var en betydelig forverring i forhold til 1999. I 2001 var forholdene noe bedre, men det ble fortsatt påvist sparsomme mengder metallakkumulering hos alle laksungene. Selv om en 2 Figur 3.2. Tetthet1 pr. 100 m av laks og ørret i lakseførende del av ikke vet hvor stor en slik metallakkumulering må være for at Lygna i 1991-2001. den skal ha negative effekter på individ- og populasjonsnivå er det likevel antatt at all metallakkumulering i epitelet er et uttrykk for eksponering for en suboptimal vannkvalitet. 50 Møska Årsyngel (0+) Eldre fiskunger (>0+) Laksungene i Lygna varierte i størrelse fra 41 til 132 mm i mid- 40 Laks Ørret 2 ten av august 2001 (Figur 3.5). Årsyngelen var gjennomsnittlig 50 mm, og det var best vekst i øvre del av vassdraget (Tabell 30 3.2). Lengden av ettårige laksunger var henholdsvis 97 og 96 mm i 2000 og 2001 som er noe mindre enn i de to foregående 20 årene (Tabell 3.3). Veksthastigheten indikerer en dominerende smoltalder på to år i vassdraget, men denne andelen vil avta noe Antall fisk pr. 100 m 10 med redusert vekst slik vi ser det i de to siste årene. Det ble også fanget noen få toårige laksunger i vassdraget i 2001. Begrepet 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 eldre laksunger omfattet likevel i hovedsak ettårige individer i År 2001 (82 % av materialet).

Figur 3.3. Tetthet1 pr. 100 m2 av laks og ørret i Møska i 1994-2001. Ørret Det har vært fanget ørretyngel på alle de undersøkte stasjonene i Lygnavassdraget i 1991-1999, men i 2000 og 2001 manglet de Innsjøer i nedslagsfeltet til Litleåna ble kalket første gang i på en av stasjonene nederst i vassdraget (Vedlegg B.1). 1985, og i 1988 ble det påvist laksyngel i nedre del av vassdraget Gjennomsnittlig tetthet av ørretyngel på lakseførende strekning (Vikøyr et al. 1989). Ved våre undersøkelser ble det ikke funnet var 37 individer pr. 100 m2 i 2001, men dette varierte mellom 0 laksunger i 1994, men fra 1995 er det årlig fanget laksyngel og og 65 individer på de ulike stasjonene. Det var høyest tetthet av eldre laksunger i de nederste ca 3 km av vassdraget. Gjennom- ørretyngel i den øvre delen av vassdraget der det var en økning snittlig tetthet av laksyngel har vært varierende, men lav i alle i tetthet sammenlignet med tidligere år (Figur 3.1). I nedre del år i Litleåna (Figur 3.4, Vedlegg B.5). Det var en liten økning i derimot var det en nedgang i antall ørretyngel i 2001, og tett-

148 Tabell 3.1. Resultat av histologisk undersøkelse av gjeller fra fisk i Lygna i 1995-2001. ASA+overfl. = ASA-positivt materiale på gjelleoverflaten. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (0-3) på gjelleoverflaten er oppgitt. ASA+int. = ASA-positivt materiale i gjelleepitelet. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (0-3) i gjelleepitelet er oppgitt. N er antall fisk undersøkt. 0 = ikke påvist, 1 = særskilt sparsom/sparsom forekomst, 2 = moderat forekomst og 3 = betydelig forekomst. For nærmere beskrivelse se Kvellestad & Larsen (1999).

ASA+ overfl., % ASA+ int., % Art År Stasjon N 0 1 2 3 0 1 2 3

Laks 1995 6,8-10 12 100 0 0 0 58 42 0 0 1996 6,7,9-10 7 100 0 0 0 39 71 0 0 1997 8 4 100 0 0 0 50 50 0 0 1998 8 5 100 0 0 0 0 100 0 0 1999 5 5 100 0 0 0 100 0 0 0 2000 7 5 100 0 0 0 0 80 20 0 2001 8 5 100 0 0 0 0 100 0 0 Ørret 1995 6,8-10 12 100 0 0 0 83 17 0 0 1996 7-10 10 100 0 0 0 70 30 0 0 1997 8 5 100 0 0 0 100 0 0 0 1998 8 5 100 0 0 0 0 100 0 0 1999 5 5 100 0 0 0 100 0 0 0 2000 7 5 100 0 0 0 0 60 20 20 2001 8 5 100 0 0 0 20 60 0 20

Tabell 3.2. Gjennomsnittslengder (i mm) med standardavvik heten var den laveste siden undersøkelsene startet i 1991. Selv (x±sd) for årsyngel av laks og ørret i ulike deler av Lygna, om tettheten av ørretyngel har variert betydelig i årene etter Møska og Litlåa 10.-19. august 2001. N er antall undersøkte 1991, er det likevel en svak tendens til at tettheten har økt i individer. løpet av 1990-tallet (Figur 3.2) (lineær trendlinje: y = 1,4x + 20,8; R2 = 0,22). Fangsten av sjøørret har også variert mellom Stasjon Laks Ørret år, men det er så langt ingen sammenheng mellom oppgang av x±sd N x±sd N sjøørret og tetthet av ørretyngel året etter. Med en fangst på nær 1200 kg sjøørret i 2000 og start av den nye kalkdosereren i 1-6 Kvåsfossen-Kvelland 56±3 25 56±6 291 nedre del av vassdraget, var det visse forventninger om at antall 7-10 Kvelland-Rom 48±4 62 55±5 28 ørretyngel ville øke i 2001. Dette slo i noen grad til, men altså med størst uttelling på strekningen mellom Kvåsfossen og 1-10 Lygna 50±5 87 56±6 320 Kvellandsfossen. For eldre ørretunger var gjennomsnittlig tetthet 6 individer pr. 100 m2 i 2001. Dette var en liten nedgang 21-24 Lygne-Kvåsfossen - - 56±5 57 sammenlignet med året før, og må ses i sammenheng med ned- L1-L3 Litleåna 55 1 59±7 36 gangen i tettheten av ørretyngel i 2000. M1-M3 Møska - 0 63±7 67 Gjennomsnittlig tetthet av ørretyngel og eldre ørretunger på strekningen mellom Lygne og Kvåsfossen var henholdsvis 20 og 5 individer pr. 100 m2. Utviklingen i tetthet av ørretyngel på 35 strekningen mellom Lygne og Kvåsfossen (Figur 3.6) viste Lygna laks (N = 104) 30 samme forløp som utviklingen av ørretyngel på lakseførende Laksyngel (0+) Eldre laksunger (>0+) strekning i 1991-1999 (Figur 3.2). Mens det i 2000 var en ned- 25 gang i tettheten av ørretyngel på lakseførende strekning var det 20 en økning i gjennomsnittlig tetthet på strekningen opp til 15 Lygne. I 2001 var det motsatt; da var det en mindre økning i Andel, % tettheten av ørretyngel på lakseførende strekning, mens det var 10 en betydelig nedgang i tettheten av ørretyngel på strekningen 5 mellom Lygne og Kvåsfossen. Dette kan tyde på at det har vært 0 gjennomslag av dårlig vannkvalitet på utløpet av Lygne i forbindelse med den nedbørrike høsten/vinteren 2000/2001. 50-54 20-24 30-34 35-39 25-29 85-89 90-94 95-99 40-44 45-49 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 80-84 Kalkingsanlegget ovenfor Kvåsfossen kan imidlertid ha bidratt 145-149 100-104 105-109 110-114 120-124 125-129 130-134 135-139 140-144 115-119 160- 150-154 155-159 Lengde, mm til å heve vannkvaliteten igjen slik at ørretungene klarte seg bedre i øvre del av lakseførende strekning. Det har vært en trend i alle år at stasjonene nærmest Lygne har hatt den høyeste Figur 3.5. Lengdefordeling av laks fra lakseførende del av Lygna i midten av august 2001. tettheten av yngel. Dette er satt i sammenheng med en gunstig- ere vannkvalitet høyt oppe i vassdraget på grunn av kalkingen av innsjøen Lygne. For eldre ørretunger var den en svakere tett-

149 Tabell 3.3. Gjennomsnittslengder med standardavvik (x±sd) hos ungfisk av laks og ørret i lakseførende del av Lygna i 1998-2001 og ungfisk av ørret i Lygna mellom Lygne og Kvås- fossen (stasjon 21-24) i 1998-2000. Aldersbestemmelse av spritfiksert materiale. N er antall undersøkte individer.

0+ 1+ 2+ 3+ x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N Laks 1998 59±4 20 107±9 14 - 0 - 0 1999 58±4 40 104±8 12 134±1 2 - 0 2000 54±5 32 97±9 44 - 0 - 0 2001 49±5 80 96±11 14 118±9 3 - 0 Ørret* 1998 57±5 48 101±9 28 134±11 7 147±8 4 1999 53±4 41 97±12 31 131±12 3 175±17 2 2000 49±7 35 91±11 57 119±11 4 - 0 2001 53±6 42 101±12 34 143±14 2 144 1 Ørret st.21-24** 1998 59±4 21 98±10 17 130±17 4 145±12 3 1999 49±4 20 91±6 16 133 1 - 0 2000 52±6 23 95±7 11 126±1 2 - 0 * Tillegg 1998: 5+: 263 mm (N=1); 1999: 5+: 206 mm (N=1) ** Tillegg 2000: 5+: 171±1 mm (N=2)

het enn forventet i 2001. Dette kan henge sammen med at stasjonene som er best egnet for eldre ørretunger er nederst på strekningen, og tidligere har vært mest utsatt for ustabil vannkvalitet.

Møska hadde fortsatt en liten sjøørretstamme nederst i vassdraget på begynnelsen av 1980-tallet, men antall ørretunger var lavt (Kildal 1982). Våre undersøkelser viser nå at den gjennom- snittlige tettheten av ørretyngel har økt jevnt fra 1994 (ca 10 individer pr. 100 m2) til 1999 (mer enn 30 individer pr. 100 m2) (Figur 3.3, Vedlegg B.4). I 2000 var det en betydelig reduksjon i tetthet tilbake til 1995-nivå, men med en positiv utvikling igjen i 2001. Det har vært de samme svingningene i tetthet i Møska som de vi har sett i anadrom del av Lygna i de siste fire årene, og selv om utviklingen er noe ustabil er den likevel positiv også i Møska (lineær trendlinje: y = 2,6x - 2,4; R2 = 0,46).

Gjennomsnittlig tetthet av ørretyngel i Litleåna har variert betydelig i 1994-2001. Tettheten har vært oppe i ca 60 individer pr. 100 m2 i tre av årene, men nede i mindre enn 20 individer i fire av de andre årene (Figur 3.4, Vedlegg B.5). I 2001 var resultatet relativt likt med 1998 og 2000. Gjennomsnittlig tetthet av ørret- yngel var 18 individer pr. 100 m2. Reduksjonen i antall yngel fra 1999 til 2000 og 2001 fant sted på begge stasjonene. Selv om innsjøer i vassdraget kalkes gir dette neppe stabil vannkvalitet i den anadrome delen av vassdraget. Det er antatt at store ned- Figur 3.6. Tetthet1 pr. 100 m2 av ørret i Lygna mellom Lygne og Kvås- børmengder høsten/vinteren 2000/2001 kan ha gitt gjennomslag fossen (stasjon 21-24) i 1991-2001. av dårlig vannkvalitet i deler av nedbørfeltene til Lygna, Kvina og Mandalselva. I tillegg kan variasjon i vannføring mellom år også være med på å forklare noe av forskjellen på grunn av vari- Det er undersøkt gjeller fra ørret i Lygna i 1995-2001 (Tabell abel fangsteffektivitet ved elfiske. Gjennomsnittlig tetthet for 3.1). Det er ikke påvist metallakkumulering på gjelleoverflaten eldre ørretunger har variert i Litleåna, og falt til 6 individer pr. i noen av årene. I 1997 og 1999 ble det heller ikke funnet 100 m2 i 2001. Dette var vesentlig lavere enn året før, og blant metallakkumulering i gjelleepitelet, men i de andre årene har de laveste tetthetene som er funnet i vassdraget etter 1994. det blitt påvist varierende mengder i gjelleepitelet hos 17-100 % av ørretungene. Resultatet fra den histologiske undersøkelsen indikerte en dårligere vannkvalitet for fisk i 2000 sammenlignet

150 med tidligere år, og det var en betydelig forverring i forhold til 3.3.2 Fangststatistikk 1999. I 2001 var det fortsatt enkelte ørret med en betydelig metallakkumulering i gjelleepitelet, og forholdene var langt fra Den opprinnelige laksestammen var utdødd i Lygna, og fisk optimale. som har vandret opp på 1980- og 1990-tallet har antagelig stammet fra tilfeldig feilvandring av voksen laks, rømt opp- Ørretungene i lakseførende del av Lygna varierte i størrelse fra drettslaks eller utsatt smolt fra andre lakseelver (Vikøyr et al. 39 til 178 mm i midten av august 2001 (Figur 3.7). Årsyngelen 1989). Med en antagelse om toårig smolt i Lygna, og hovedvekt var i gjennomsnitt 56 mm (Tabell 3.2), og veksten var den av laks med en vinter i sjøen (smålaks) kunne man forventet en samme som i 1995 og 1998, som var noe bedre enn de andre økt oppgang av gytefisk fra 1996 eller 1997 som et resultat av årene som er undersøkt. Generelt har lengden av årsyngelen naturlig rekruttering i vassdraget etter kalking. Dette skulle ha gått noe ned sammenlignet med de aller første årene etter kalk- gitt en moderat økning i fangsten av laks, men dette har bare ing. Veksten i Litleåna var relativt stabil i 1995-1999, men gikk skjedd i liten grad. Fangsten av laks tok seg først opp i Lygna noe ned i 2000 for så å øke igjen i 2001. Gjennomsnittslengden fra 1998. I 2000 var fangsten oppe i 430 kg laks og nær 1200 i 2001 var 59 mm (Tabell 3.2). Ørretyngelen i Møska har hatt kg sjøørret, og i 2001 er det opplyst at de har tatt 400-500 kg best vekst i alle år, og var i gjennomsnitt 63 mm i august 2001 laks og i underkant av 500 kg sjøørret i Lygna (Figur 3.8). (Tabell 3.2). Dette er de høyeste fangstene av laks siden 1940-tallet. Tidligere har det bare vært snakk om en tilfeldig reetablering av Lengden av ett- og toårige ørretunger i lakseførende del av laks i Lygna, men det er nå forventninger om en generell økning Lygna var henholdsvis 101 og 143 mm i 2001 (Tabell 3.3). i antall laksunger i Lygna når også kalkdosereren i nedre del av Ørreten hadde en redusert vekst fra 1998 til 2000, men tilveksten vassdraget er i full drift. Det er tidligere dokumentert flere kraf- økte igjen i 2001. Dette gjør at færre ørretsmolt må stå tre år på tige forsuringsepisoder på den anadrome strekningen i elva, elva før utvandring. Begrepet eldre ørretunger omfattet i vesent- som man nå forhåpentligvis vil unngå i framtida. lig grad ettårige ørretunger, men også enkelte to- og treårige individer er notert. Det er også enkelte stasjonære ørret på elva, og fisk opp til fem år er aldersbestemt i 1998 og 1999. 1500 Andre arter Laks Sjøørret 1250 I Lygna ble det bare fanget en ål på en av stasjonene i nedre del i 2001. Tidligere år er det i tillegg påvist trepigget stingsild, 1000 nipigget stingsild, skrubbe og niøye i Lygna. 750 Fangst, kg I Møska ble det fanget ca 10 ål på begge stasjonene til sammen 500 i 2001. I Litlåna ble det ikke notert andre arter enn laks og ørret i 2001, men det er tidligere funnet ål, skrubbe, trepigget sting- 250 sild og niøye i vassdraget. 0 1979 1977 1967 1969 1971 1973 1975 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 År 30 Lygna ørret (N = 371) 25 Figur 3.8. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøørret i Lygna i perioden Ørretyngel (0+) Eldre ørretunger (>0+) 1967-2001 (Norges Offisielle Statistikk). Det er ikke rapportert fangster 20 av laks eller sjøørret i perioden 1976-1992.

15 Andel, % 10

0 50-54 20-24 30-34 35-39 25-29 85-89 90-94 95-99 40-44 45-49 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 80-84 145-149 100-104 105-109 110-114 120-124 125-129 130-134 135-139 140-144 115-119 160- 150-154 155-159 Lengde, mm

Figur 3.7. Lengdefordeling av ørret fra lakseførende del av Lygna i midten av august 2001.

151 4 Bunndyr Det er verdt å merke seg at Storåni II og Faråni har et forholdsvis høyt antall grupper og arter til tross for at disse lokalitetene ikke er berørt av kalking og fortsatt har lav pH. Gruppene og Forfattere: Terje Bongard og Bjørn Walseng, NINA artene, som er tilstede her, hører imidlertid til de mest tolerante og utbredte artene i ferskvann. Det ble tatt sparkeprøver på 12 stasjoner i juni og august (Figur 1.4 og Vedlegg C.1) i 2001. Stasjonsnett og innsamlingstids- Den forsuringsfølsomme døgnfluen Baetis rhodani ble kun fun- punkter er identisk med undersøkelsene i henholdsvis 1978 net på de lokalitetene som er berørt av kalking, det vil si ned- (Halvorsen 1981) og 1998 (Walseng & Bongard 2001). Prøvene strøms kalkdoserer ved Storåni og i Gletnebekken. I de samme ble fiksert i felt, sortert og artsbestemt i laboratoriet. Gruppene områdene er det også flest funn av de moderat følsomme stein- døgn-, stein- og vårfluer ble artsbestemt. fluene Diura nanseni, Isoperla grammatica og vårfluene Hydropsyche pellucidula og H. siltalai. Den middels følsomme Det er generelt få bunndyrgrupper i Lyngdalsvassdraget. Antallet vårfluen Apatania stigmatella ble funnet i Gletnebekken og i grupper varierer mellom seks, som ble funnet i de mest forsur- Lyngdalselva stasjon 2 i 1998, men ikke i 2001. ede sidevassdragene Møska og Landdalen, og 14 grupper som ble funnet i Gletnebekken. De vanligste og mest tolerante dyre- Figur 4.2 viser at stasjoner, som er berørt av kalking, har ver- gruppene finnes, men eksempelvis snegl, som er mer sensitiv, dien 1 for Forsuringsindeks 1 mens de ubehandlede lokalitetene ble ikke funnet. Det ble registrert 11 individer av Lymnaea sp i har lavere verdier. Forsuringsindeks 2 tar hensyn til at økte fore- det kalkede vannet Gletne i 1999. Gruppen ble ikke registrert i komster av forsuringstolerante steinfluer antyder surhetspåvirk- prøvene fra Gletnebekken nedstrøms vannet i 2001. ning til tross for tilstedeværelsen av de følsomme Baetis- artene (Fjellheim & Raddum 1990). Figur 4.1 viser at alle lokalitetene Det ble funnet til sammen to arter døgnfluer, 11 arter steinfluer som hadde forekomst av Baetis hadde verdier under 1 i 2001, og og 13 arter vårfluer i 2001 (Tabell 4.1). Dette er noe færre enn er dermed definert som forsuringsskadede. det som ble funnet i 1998, hhv. fire, 12 og 17 arter. Få arter i 2001 kan skyldes høy vannføring under prøvetakingen. Arts- antallet er generelt lavt i forhold til forventede forekomster i 2,5 Forsuringsindeks 1 for 2001 Forsuringsindeks 2 for 2001 Vest-Agder. Tabell 4.1 angir i tillegg noen grove anslag over Forsuringsindeks 1 for 1998 forventet artsantall for å illustrere graden av påvirkning. Arts- 2 antallet for disse tre gruppene ville sannsynligvis til sammen ligget nærmere 50 i et upåvirket økosystem i dette området. 1,5 Figur 4.1 viser antall grupper og arter for hver av lokalitetene.

0,5 Antall vårfluearter Antall steinfluearter 30 Antall døgnfluearter Antall grupper 0

ni 25 ni I ni II å å å ska I ska II ø ø nnbekken 4. Stor 6. M 7. M ø 12. Far 5. Stor 8. Hidreskog 20 11. Landdalen 1. Lyngdalselva2. Lyngdalselva I3. Lyngdalselva II III 9. Lautj 10. Gletnebekken 15 Figur 4.2. Forsuringsindeks 1 og 2 for Lyngdalsvassdraget 1998 og 10 2001. 5

ni ni I ni II å å å ska I ska II ø ø nnbekken 4. Stor 6. M 7. M ø 12. Far 5. Stor 8. Hidreskog 11. Landdalen 1. Lyngdalselva I 2. Lyngdalselva3. Lyngdalselva II III 9. Lautj 10. Gletnebekken

Figur 4.1. Summert antall grupper og arter for begge prøvetidspunk- tene i elvelokalitetene i Lyngdalsvassdraget 2001.

Tabell 4.1. Anslag over forventet artsantall for døgn-, stein- og vårfluer i rennende vann i Lyngdalsvassdraget. Gjennomsnittlig antall arter registrert pr. prøve i materialet fra 2001 i parentes.

Døgnfluer Steinfluer Vårfluer

Totalt registrert artsantall for Vest-Agder 7 17 60 Anslag over forventet artsantall i rennende vann i et upåvirket Lyngdal 7 (2) 15 (11) 30 (13) Anslag over forventet artsantall i en enkelt prøve fra et upåvirket Lyngdal 4 (1) 8 (4) 10 (5)

152 5 Vannvegetasjon Bare en innsjø ble undersøkt. To nærliggende lokaliteter i Lygne ved Eikeneset viste normal utviklet vannvegetasjon med flytebladsplanter som Nuphar lutea og Sparganium angustifolium Forfattere: S. W. Johansen, NIVA (Makrovegetasjon), bestander i overflaten og kortskuddsvegetasjon dominert av E. A. Lindstrøm, NIVA (Begroing) brasmegrasarter og botnegras. Bare en forsuringsfølsom art ble Medarbeider: R. Romstad, NIVA (Begroing) registrert, Myriophyllum alterniflorum, som hadde spredte forekomster. Krypsiv var vanlig men viste ikke tegn til problem- vekst. Det ble målt lengder av årsskudd på opp til 40 cm både i 5.1 Makrovegetasjon Lygne og på lokaliteten oppstrøms innsjøen (BRY). En slik års- vekst viser ikke spesielt gode vekstforhold for krypsiv. En nylig Vegetasjonsregistreringene ble foretatt i perioden 6.-7. septem- spørreundersøkelse til kommunene i vassdraget har også vist at ber 2001. Dette var første inventering av vassdraget i forbind- det ikke er større problemer med krypsiv i Lygnavassdraget else med kalkingsovervåkningen. Det ble derfor lagt vekt på å (Lynnebakken og Moe 2001). oppsøke flest mulig lokaliteter for å få en bredest mulig over- sikt. Standard metodikk for vegetasjonsovervåkning er benyttet, På de 6 lokalitetene nedstrøms Lygne var mosevegetasjonen herunder registrering av vannplanter (karplanter, kransalger og dominert av Fontinalis dalecarlica og Scapania undulata,med vannmoser) etter en semikvantitativ skala, samt populasjons- mindre innslag av Rhacomitrium aciculare og Marsupella prøver av krypsiv og vannmoser. Totalt ble 12 lokaliteter under- emarginata. Total mosedekning varierte mellom 60 % ved loka- søkt i hovedvassdraget og en i sidevassdraget Møska som et litetene NAG og GYSN til 30 og 10 % ved henholdsvis GYSO eksempel på ukalket referanselokalitet (Figur 1.4, Tabell 5.1). og ROM. Mosedekningen synes å variere med substratet i stor grad ved at relativt større innslag av grus og småstein reduserer Ukalkede referanselokaliteter mulighetene for mosevekst i forhold til et grovere steinsubstrat. De to referanselokalitetene henholdsvis ovenfor kalkdoserer På to mer stilleflytende lokaliteter (EIL og VEG) var innslaget ved Rossvatn (ROS) og nederst i Møska (MØS), bar preg av å av karplanter markert og det ble registrert flere forsuringsføl- være klart forsuringspåvirket. Det var stor dominans av den for- somme arter som Myriophyllum alterniflorum, Callitriche suringsbegunstigede elvetrappemose (Nardia compressa) begge hamulata og Potamogeton polygonifolius sammen med steder og spredt forekomst av andre moser (Tabell 5.2). Total Fontinalis. På den kalkede elvestrekningen synes fraværet av mosedekning ble anslått til henholdsvis 85 og 60 % på de to Nardia compressa og samtidig tilstedeværelsen av Fontinalis lokalitetene. Tepper av levermoser var dekket av trådformede dalecarlica på alle lokaliteter å være den største forskjellen fra grønnalger på begge lokaliteter. Innslag av karplanter var spar- tidligere vegetasjonsundersøkelser i vassdraget (Pedersen og somt oppstrøms Rossvatn, mens både krypsiv og flotgras ble Drangeid 1983). registrert nederst i Møska. Det ble ikke registrert forsuringsføl- somme arter på disse lokalitetene. Tidsutvikling i vassdraget Lygnavassdraget ble undersøkt botanisk i forbindelse med Kalkede lokaliteter utredningen av naturvitenskaplige verneinteresser innenfor 10- På elvelokalitetene mellom Rossvatn og Lygne var mosevegeta- års vernede vassdrag i perioden 1977-1981 (Pedersen og sjonen dominert av Fontinalis dalecarlica, Scapania undulata Drangeid 1983). I denne rapporten heter det bl. a.: ”Vannvege- og Rhacomitrium aciculare, mens Nardia compressa ikke ble tasjonen i elver og innsjøer er artsfattig og oftest sparsomt registrert (Tabell 5.2). Total mosedekning varierte mellom 5 og utviklet. Hele elvesystemet kan botanisk kalles en Nardia com- 40 % og var betydelig lavere enn referanselokaliteten oppstrøms pressa-elv etter den vanligste mosearten i vassdraget. Blant inn- Rossvatn. I stilleflytende partier og bukter ble det registrert økt sjøene er det de såkalte Lobelia-sjøene med langgrunne sand- innslag av karplanter med bl.a. de forsuringsfølsomme artene og grusstrender som preger landskapet, særlig i indre heiom- Myriophyllum alterniflorum og Callitriche hamulata. råder. Her er oftest arter som stivt brasmegras, flotgras, krypsiv

Tabell 5.1 Lokaliteter for prøvetaking av makrovegetasjon (MAK) og begroing (BEG) i Lygnavassdraget.

KODE stasjon MAK BEG UTM-sone koordinater h.o.h. bredde m

ROS oppstrøms Rossvatn x x 32 3889 64913 368 20 ROSN nedstrøms Rossvatn x 32 3904 64891 322 40 NØK bru v. Nøkland x x 32 3904 64881 261 15 BRY nedstrøms Bryggesåk x x 32 3945 64850 190 12 EIKN Lygne, nordvendt bukt v. Eikeneset x 32 3971 64788 188 >50 EIKS Lygne, sørvendt bukt v. Eikeneset x 32 3971 64786 188 >50 NAG nedstrøms avkjøring til Nagelstad x x 32 3967 64732 180 25 EIL bru v. avkjøring til Eilevstad x 32 3954 64688 140 25 GYSO oppstrøms doserer Gysland x x 32 3954 64645 130 25 GYSN nedstrøms doserer Gysland x x 32 3946 64633 115 25 VEG oppstrøms brua ved Veggja x 32 3909 64545 35 50 ROM nedstrøms smal øy ved Rom x x 32 3877 64487 10 >50 MØS Møska nedstrøms E18 x x 32 3864 64482 10 17

153 og botnegras vanlig og dominerende. Dysjøene som er konsen- Vegetasjonsundersøkelsen i 2001 viser også at det må ha skjedd trert til lavereliggende deler av nedbørfeltet opp til ca. 350 endringer i vassdraget. Mens referansestasjonene synes å være m.o.h., er noe artsrikere og floristisk karakterisert ved masse- uendret i forhold til tidligere undersøkelser med klar dominans forekomst av gul og hvit nøkkrose, flaskestarr og elvesnelle”. av Nardia compressa, var det nærmest bortfall av denne mosen Denne beskrivelsen kan brukes som en førsituasjon før kalking- på samtlige stasjoner nedstrøms kalkdosereren ved Rossvatn. en, og viser at vannvegetasjonen i vassdraget var sterkt preget av Tidligere var denne mosen vanlig til dominerende på hele elve- forsuring. Likevel ble det i samme undersøkelsen konstatert til- strengen ned til sjøen. Samtidig har en fått en stabil forekomst stedeværelse ev flere forsuringsfølsomme arter på enkelte loka- av Scapania undulata og Fontinalis dalecarlica der Nardia liteter. Arter som Fontinalis antipyretica, F. dalecarlica, vokste tidligere. Fontinalis dalecarlica var riktignok til stede Myriophyllum alterniflorum og Potamogeton polygonyfolius, enkelte plasser også tidligere, men da bare som spredte fore- viser at det var små lommer og refugier med en bedre vannkva- komster. Dette skifte i mosefloraen i hovedelva må være en litet i vassdraget på slutten av 70-tallet. effekt av kalkingen. Redusert vitalitet av Nardia compressa nedstrøms kalkdoserere etter oppstart kalking, er tidligere regis- En undersøkelse av krepsdyr og bunndyr i 1998/99 sammenlig- trert i bl.a. Tovdalselva (Brandrud et al. 2000) og Mandalselva net med 1978, viste at det hadde skjedd endringer i vassdraget (DN 1999). Dette har imidlertid vist seg å være et forbigående og at det flere steder var indikasjoner på mindre forsuringsska- fenomen, og Nardia vokser i dag meget bra på kalkede lokali- der først og fremst på lokaliteter med en bedret vannkvalitet teter i de to vassdragene. Årsaken til den markerte tilbakegang- som følge av kalkingen, men også i den ukalkede Møska en av Nardia i Lygnavassdraget kan være forskjell i kalkings- (Walseng og Bongard 2001). Det ble også registrert flere nye strategi ved oppstart. arter av bunndyr, bl.a. ble døgnfluen Baetis rhodani funnet ved alle stasjoner som hadde fått en bedret vannkvalitet etter En annen effekt av kalkingen synes å være en økt forekomst av kalking. forsuringsfølsomme arter. Myriophyllum alterniflorum og Pota- mogeton polygonifolius var tidligere bare registrert i en innsjø- lokalitet og ikke på noen elvelokaliteter. I 2001 var disse artene

Tabell 5.2. Vannvegetasjon på 12 lokaliteter i Lygnavassdraget og en i Møska i 2001 (for stedfesting av lokaliteter se Figur 1.4). Hyppigheten av artene er angitt etter følgende skala: 1: sjelden (< 5 forekomster), 2: spredt, 3: vanlig, 4: lokalt dominerende, 5: dominerende på store deler av lokaliteten.

RRNBEENEGGVRM OOØRI IAIYYE OØ SSKYKKGLSSGMS NNSON KORTSKUDDSPLANTER mykt brasmegras Isoetes echinospora 33 2 stivt brasmegras Isoetes lacustris 33 2 1 tjønngras Littorella uniflora 32 4 2 2 1 botnegras Lobelia dortmanna 2332 evjesoleie Ranunculus reptans 2 LANGSKUDDSPLANTER klovasshår Callitriche hamulata*1 1 krypsiv Junc.supinus=bulbosus 23331311213 tusenblad Myriophyllum alterniflorum*32142 småblærerot Utricularia minor 11 FLYTEBLADSPLANTER gul nøkkerose Nuphar lutea 44 kysttjønnaks Potamogeton polygonifolius*13 flótgras Sparganium angustifolium 31322 22 VANNMOSER rødmesigdmose Blindia acuta*11 kjølelvemose Fontinalis antipyretica*12 duskelvemose Fontinalis dalecarlica*33255322 mattehutre Marsupella emarginata 32212 elvetrappemose Nardia compressa 515 vanlig bjørnem. Polytrichum commune 2 buttgråmose Rhacomitrium aciculare 232222112 bekketvebladmose Scapania undulata 333 4 35232 horntorvmose Sphagnum. auriculatum 22 SVAMPER Ferskvannsvamp Spongilla sp. 12 3 1 1 1

154 til stede på flere lokaliteter og spesielt Myriophyllum synes å skulle tilsi dårlige vekstvilkår for begroingsalger på denne loka- være godt etablert i hele hovedvassdraget. I tillegg ble det i liteten. Artsmangfoldet økte nedover vassdraget, og var størst 2001 registrert Callitriche hamulata, som ikke ble registrert i rett oppstrøms den nye kalkdosereren ved Gysland (GYSO). perioden 1977-1981. Lokaliteten MØS (utløp av sur ukalket sideelv Møska) hadde litt høyere mangfold enn den ukalkede lokaliteten i hovedvassdraget, ROS. 5.2 Begroing

Prøver av begroingssamfunnet til kalkingsovervåking ble sam- Cyanobakterier, grønnalger og rødalger - antall taksa Cyan let ved en befaring 6.-7. september 2001. Det er første gang 30 Chlor begroing er med i kalkingsovervåkingen i Lygna. Stasjonsplas- 25 Rhod seringen er gitt i Figur 1.4 og Tabell 5.1. Metodikk for inn- 20 samling og bearbeiding er i henhold til standardiserte metoder. 15 Ved prøvetaking vurderes elveleiets prosentvise dekning av 10 makroskopisk synlige begroingselementer. Det innsamlede materiale analyseres i lupe/mikroskop og organismene identifi- 5 seres så langt mulig. Det tas separate kiselalgeprøver ved at det 0 børstes et areal (ca 8x8 cm) av 10 tilfeldig valgte stener. Materi- ROS NØK BRY NAG GYSO GYSN ROM MØS alet blandes, og en delprøve tas ut. Figur 5.1. Antall taksa (arter og grupper av arter) av cyanobakterier, For å illustrere og tallfeste tilstanden mht. forsuring er det grønnalger og rødalger. Ukalkede stasjoner er ROS (innløp Rossevatn) beregnet FF-indeks (indeks for forsuringsfølsomhet). Orga- og MØS (Møska før utløp). Lygnavassdraget 6.-7. september 2001. nismene gis en verdi etter grad av forsuringsfølsomhet, se Tabell 5.3. Litt forsuringsfølsomme organismer får verdien Artssammensetning og forsuringsfølsomhet 0,25, noe følsomme 0,50, moderat følsomme 0,75 og klart føl- For cyanobakterier, grønnalger og rødalger er artssammenset- somme arter gis verdien 1,0. Forsuringsfølsomhet er basert på ningen i Lygna omlag som i nabovassdragene Audna, Mandal data fra Lindstrøm (1992) og justert noe i henhold til senere og Bjerkreim, Vedlegg D.1. Det fastsittende algesamfunnet erfaringer. Ved beregning av indeksen summeres alle forsu- består i alt vesentlig av arter som trives i ”tynt” noe nærings- ringsømfintlige arter i prøven etter at de er vektet i henhold til fattig og i varierende grad forsuret vann. En mulig observasjon sin spesifikke følsomhet. Prøver med mange arter i kategorien (usikker identifikasjon) av rødalgen Lemanea borealis i nedre moderat (0,75) og klart (1,0) forsuringsfølsomme vil således få del av hovedvassdraget bør nevnes da denne ikke er observert i høy indeks. Det tas ikke hensyn til organismens mengde, bare denne typen vassdrag tidligere. Forekomsten kan ha å gjøre med tilstedeværelse. Kiselalgesamfunnet er ikke med i beregning- det noe høye innholdet av TOC i Lygna, ca 4 mg/l. ene.

Resultatene av de generelle begroingsobservasjonene er vist i FF-indeks, som var meget lav på den sure lokaliteten ROS (1,0), Vedlegg D.1. Som for de øvrige vassdrag der begroingssamfun- økte i hovedvassdraget ned til GYSN (Gysland nedstrøms net inngår i kalkingsovervåkingen, gis kun korte kommentarer doserer). Her var den 6,0 (Figur 5.2). Det er omlag som for- til resultatene. ventet i et forsuret vassdrag som har vært kalket noen år (DN 2001 og upubliserte kalkingsdata fra 2001). FF-indeks var 1,75 på lokaliteten i sidevassdraget MØS (Møska før innløp Lynga). Tabell 5.3. Kategorier av forsuringsfølsomhet - anvendt på Det tilsier at denne ikke var så utpreget forsuret som referanse- begroingsalger i rennende vann (Lindstrøm 1992). lokaliteten ROS i hovedvassdraget.

Følsomhetskategori Laveste Verdi pH toleranse FF-indeks Ikke følsom < 5.0 0 7 Litt => 5,0 0,25 6 Noe => 5,3 0,50 5 Moderat => 5,7 0,75 4 Følsom => 6,0 1,0 3 2 1 0 Artsmangfold ROS NØK BRY NAG GYSO GYSN ROM MØS Artsantall av cyanobaktereier, grønnalger og rødlager er vist i Figur 5.1. På referanselokaliteten ROS (innløp Rossevatn) var Figur 5.2. FF - indeks for forsuringsfølsomhet, beregnet på grunnlag av artsmangfold av cyanobakterier, grønnalger og rødalger omlag begroingssamfunnet (unntatt kiselalger). Totalt antall forsuringsføl- som forventet i en markert forsuret elv (DN 1999). Nedstrøms somme taksa vektet etter grad av forsuringsfølsomhet (fra 0,25 til 1,0). dosereren ved lokaliteten NØK (Nøkland) var artsmangfoldet Lygnavassdraget 6-7. september 2001. av en ukjent årsak påfallende lavt, med totalt 10 taksa for de omtalte algegrupper. Hverken lys, substrat eller andre forhold

155 Andre forhold 6 Overvåking av Dekningsprosent av trådformede grønnalger, Figur 5.3,var svært forskjellig på de åtte lokalitetene undersøkt i 2001. På de fossekall ukalkede lokalitetene ROS og MØS dekket den forsuringsbe- gunstigede Zygogonium ”sp3” henholdsvis 70 og 60 prosent av elveleiet. Stor forekomst av Zygogonium sp3 om høsten er Prosjektleder: K. Jerstad - Kurt Jerstad Utstopping og observert i de aller fleste sterkt forsurede elver på Sør- og viltforvaltning, Mandal Sørvestlandet (Lindstrøm og Johansen 2001). I hovedvassdra- Medarbeider: J.E. Skåtan - Jon Erling Skåtan Naturforvaltning, get for øvrig utgjorde Oedogonium ”b” og en art innen slekten Kvås Bulbochaete den makroskopisk synlige trådalgeveksten. Det kan se ut til at nettopp disse to algene etableres og får ganske stor forekomst etter kalking. Alle de tre omtalte alger må være 6.1 Innledning fertile for å identifiseres. Det er de svært sjelden, derfor er de ikke identifisert. Det kan bemerkes at virkelig stor forekomst av Hekkebestanden til fossekall i Lygnavassdraget er undersøkt trådalger bare ble observert på de to ukalkede lokalitetene ROS årlig siden 1975. I hele denne perioden er det benyttet tilnærmet og MØS. samme metodikk. Hekkefuglene er individuelt merket ved hjelp av metallring og fargeringer. Likeledes er reirplassering, egg- og ungeproduksjon registrert etter en metode som er beskrevet i Nybø og Jerstad (1997). Trådformede grønnalger - prosent dekning av elveleiet Zygogonium sp3 Mougeotia a Oedogonium b Bulbochaete Hekkebestandens størrelse er sterkt påvirket av isforholdene 100 om vinteren og har variert mellom 28 (1982) og 117 par (1993 80 og 2000). En stor andel av hekkeforsøkene har hvert år mislyk- 60 tes i perioden like før, under, eller like etter eggleggingen. 40 Andelen av mislykkede hekkeforsøk har hele tiden vært høyest 20 i høyereliggende områder, og dette fenomenet har blitt sett i sammenheng med sur nedbør (Nybø og Jerstad 1997). 0 S K Utlegging av skjellsand i nærheten av fossekallreir har ført til Ø Ø BRY NAG ROS N M ROM økt ungeproduksjon hos fossekall i sure vassdrag i Vest-Agder GYSN GYSO (Østnes et al. 1999). Dette tyder på at mangel på kalk kan være direkte årsak til at fossekallene mislykkes med hekkeforsøkene. Figur 5.3. Prosent dekning i september 2001 på 8 stasjoner i Lygna- vassdraget. I munningen av Lygna møter hovedvassdraget et lite vassdrag fra vest som kommer fra Dragedalen. Dette vassdraget har helt siden starten av undersøkelsen blitt definert som en del av På ett punkt skiller Lygna seg fra nabovassdragene og for den Lygnavassdraget, og fossekallparene som hekker i dette områ- saks skyld fra samtlige vassdrag der begroingssamfunnet er det er inkludert i materialet fra Lygnavassdraget. undersøkt i forbindelse med kalkinsovervåkingen. Ved befar- ingen i september 2001 hadde Lygna stor forekomst av kiselalger på flere lokaliteter. Alle prøver samlet på referansen ROS 6.2 Hekkebestand (oppstrøms Rossevatn) hadde stort innslag av en liten Eunotia. Lenger ned ved NAG (Nagelstad) var ca 10 prosent av elveleiet 149 tidligere kjente hekkelokaliteter ble undersøkt for å finne dekket av en lys trådliknende vekst i alt vesentlig bestående av antall hekkende par. Fire nye hekkelokaliteter ble registrert i Eunotia pectinalis. Andre kiselalger som dannet makroskopisk 2001. To av disse lokalitetene ble funnet på steder hvor det tid- synlige forekomster var Gomphonema angustatum ved GYSO ligere er funnet alternativ reirplass eller påbegynt reir. De to (Gysland oppstrøms doserer). De to sistnevnte hadde også stor andre lokalitetene ble funnet på steder hvor det ikke er kjent forekomst på andre lokaliteter, men ikke som selvstendige hekkeaktivitet fra før. Det ble totalt funnet 103 hekkende par makroskopisk synlige elementer. Achnanhtes minutissima (Figur 6.1). Dette er en nedgang på 14 par (12%) fra 2000. hadde stor forekomst på flere lokaliteter, men bare som et min- Etter at de fire foregående vintrene hadde vært svært milde uten dre element blant de makroskopiske algene. Det er så langt ikke lengre kuldeperioder var vinteren 2000-01 preget av flere leng- funnet noen forklaring på den uvanlige kiselalgeforekomsten. re kuldeperioder. Den negative effekten av disse på fossekallbestanden ble imidlertid redusert fordi mellomperiodene var svært milde med mye regn og tilhørende isgang i vassdraget. Sæther et al. (2000) har vist at fossekallbestanden varierer med den nordatlantiske klimaindeksen.

Blant disse 103 parene var det 95 «normale» monogame par. I tillegg var det fire bigynihanner med tilsammen 8 hunner. I alle tilfellene hekket begge hunnene på hver sin lokalitet som i andre år har fungert som et eget territorium. Den andelen bigynihanner som ble registrert i 2001 (4%) er lav, men innenfor det som tidligere er registrert i undersøkelsen.

156 Isfrie vinterdager på Lygne Helt siden overvåkingen startet i 1975 har hekkeresultatet vært Hekkepar klart dårligere i de høyereliggende strøk enn i lavlandet. 200

180 Værforholdene på ettervinteren 2001 var helt ulik situasjonen fra året før. I 2000 var ettervinteren helt spesiell ved at alle bek- 160 kene på fjellet var åpne allerede fra februar-mars. Dette førte til 140 at alle hekkeplassene i vassdraget var tilgjengelige for fossekal-

120 lene når de begynte å etablere seg. Dette førte til at en mindre andel enn forventet av hekkelokalitetene i lavlandet ble bebodd, 100 mens omtrent alle hekkeplasser på fjellet var bebodd. Antall 80 Hekkeresultatet på fjellet ble også mye bedre enn det som er 60 registrert tidligere, mens resultatet i lavlandet ble tilsvarende

40 dårlig. Tilsvarende uvanlige resultater ble også funnet i nabovassdragene Audna, Kvina og Mandalselva. 20

0 Selv om vinteren 2000-2001 ikke var spesielt hard for fossekal- 78 81 84 87 90 93 96 99 len var det på slutten av vinteren en kuldeperiode som strakte seg langt ut på våren. Dette medførte at det ble store konsentra- sjoner av fossekall på de elvestrekningene langs kysten hvor det Figur 6.1. Antall registrerte hekkepar i Lygnavassdraget og antall isfrie vinterdager på innsjøen Lygne i perioden 1978-2001 (Isdata mangler for var åpent vann. På en del av overvintringsstedene ble tidligere de to siste vintrene). rekordnoteringer når det gjelder antall fossekaller slått med over 50%, mens det i innlandet nesten ikke var åpent vann.

Bortsett fra i 2000 har andelen vellykkede hekkeforsøk vært 6.3 Individbestemming av voksne høyere på kalkede lokaliteter enn på ukalkede (Figur 6.2). Kalkede lokaliteter betyr i denne sammenheng at de er lokali- Alle fossekallene blir individuelt merket med en metallring. I sert nedstrøms kalkdoserer eller innsjøkalking, eller at det er tillegg blir de voksne fuglene påsatt to fargeringer av plast for utlagt skjellsand på territoriet. I de fleste tilfellene ble hekke- siden å kunne gjenkjennes ved hjelp av kikkert. Fossekall i hån- forsøkene mislykket i forbindelse med eggleggingen. Totalt for den kan kjønnsbestemmes ut fra biometriske mål, mens ettå- hele vassdraget ble 62% av hekkeforsøkene vellykket (dvs. pro- ringer kan skilles fra eldre fugler ved små detaljer i fjærdrakten dusert minst 1 unge) og dette er omtrent på gjennomsnittet for (Svensson 1975). Det ble totalt ringmerket 108 voksne fugler i alle år (64%). Lygnavassdraget i 2001. Ved hekkesesongens slutt var alle de 99 forskjellige hannene individbestemt. Bortsett fra en var alle Kalket de 103 hunnene individbestemt. Den siste hunnen forsvant før 100 den ble innfanget. De fire bigynihannene ble individbestemt ved Ukalket begge reirene. 90

Av de 201 individbestemte hekkefuglene hadde 99 metallring 80 og fargeringer fra tidligere år, 22 hadde kun metallring fordi de 70 var ringmerket som unger og ikke var kontrollert tidligere, mens % 78 var umerket. De to siste gruppene ble innfanget, påsatt ring- 60 er, kjønns- og aldersbestemt. I tillegg ble nummeret på metall- 50 ringen avlest på tre ulike individer uten at de ble innfanget og fargemerket. Det ble ikke kontrollert noen “fremmede” fugler i 40 Lygnavassdraget i 2001. 30 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 6.4 Hekkeresultat Figur 6.2. Andel vellykkede hekkeforsøk fordelt på kalkede og ukalkede lokaliteter i perioden 1974-2001. I Lygnavassdraget skjer det ofte at et fossekallpar avbryter byg- gingen på et reir for å begynne på nytt, enten på samme lokalitet eller på en annen lokalitet. Disse blir bare regnet som hekkefor- De aller fleste årene blir det produsert betydelig flere unger per søk hvis fuglene har begynt å fore innerreiret med blader. Denne hekkeforsøk på de kalkede lokalitetene enn på de ukalkede foringen med blader er det siste som skjer med reiret før egg- (Figur 6.3). De to siste årene har imidlertid ungeproduksjonen legging og erfaringen viser at i denne fasen øker hunnen sterkt per hekkeforsøk vært høyest på ukalkede lokaliteter. i vekt og utvikler rugeflekk på buken. Se nærmere beskrivelse av definisjon på hekkeforsøk i Nybø og Jerstad (1997). De 103 registrerte parene gjorde tilsammen 110 hekkeforsøk ved at 7 par som mislyktes med første forsøk gjorde et nytt hekkeforsøk.

157 Kalket 4,0 7 Samlet vurdering Ukalket

3,5

3,0 7.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse

2,5 Vannkjemi pH- og kalsium-verdiene i utløpet av innsjøen Lygne var høy- 2,0 ere igjen enn i 2000, men kan likevel være gunstig med en noe større bufferreserve i innsjøen (kalsium omkring 1.6-1.7 mg/L), 1,5 for å kunne stå i mot flommer/forsuringsepisoder som ofte opp- står i vinterhalvåret. Med en midlere LAl-konsentrasjon i utlø- 1,0 pet av Lygne på 3-12 µg/L (52 µg/L pga aluminat-dannelse 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 under høy pH i november) er det lite sannsynlig at det har opp- stått skadevirkninger på fisk eller andre vannlevende organis- Figur 6.3. Antall unger produsert per hekkeforsøk på kalkede og ukal- mer i innsjøen i 2001. kede lokaliteter i perioden 1974-2001. Den kontinuerlige pH-overvåkingen ved Vegge viste at det – selv med Gysland-anlegget på plass – var relativt store proble- I Figur 6.4 er det vist at ungeproduksjonen per hekkende par mer ved å overholde de vannkjemiske målene på den anadrome (hunn) for alle år til og med 1999 var lavere på ukalkede loka- strekningen våren 2001. Flere kraftige forsuringsepisoder på liteter enn på kalkede. Begge de to siste årene har imidlertid denne tiden reduserte pH ved Vegge ned mot 5.5, også innenfor ungeproduksjonen per par vært størst på de ukalkede lokalite- den viktige smoltifiseringsperioden da pH-målet i elva var 6.2 tene. Den verdien som ble funnet i 2001 er den nest laveste som (1. april – 31. mai). Det ble i alt registrert 25 dager (41% av er registrert siden prosjektet startet i 1974. tiden) i smoltifiseringsperioden med pH-verdier mer enn 0.1 enheter under dette målnivået. I tre av disse av dagene (5% av tiden) var pH ved Vegge mer enn 0.3 enheter under målet. Dette illustrerer at en ennå ikke har oppnådd full kontroll med dose- Kalket ringen fra Gysland-anlegget. LAl-konsentrasjonene på ana- Ukalket drom strekning (Vegge) i smoltifiseringsperioden lå i området 4,0 5-22 µg/L i 2001. Ved verdier over 20 µg/L er det fare for bety-

3,5 delig skade på laksesmolt i ferskvann, mens det kan oppstå betydelig skade/moderat dødelighet i forbindelse med utvan- 3,0 dringen til sjøen.

2,5 Anadrom fisk Etter at kalkingstiltaket kom igang i Lygnavassdraget i 1991 ble 2,0 laksyngel første gang påvist i 1993, og fra 1994 er det også fanget eldre laksunger hvert år. Fram til 1999 har laksyngel 1,5 forekommet i lite antall på 20-60 % av stasjonene. De siste årene har utbredelsen økt ytterligere, og yngel forekommer nå 1,0 på 78-100 % av stasjonene. Året 1999 skilte seg spesielt ut da 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 laksyngel ble funnet på alle stasjonene opp til Kvåsfossen, og tettheten var høy i hele vassdraget. Dette viste at vassdraget har Figur 6.4. Ungeproduksjon per par på kalkede og ukalkede lokaliteter i et betydelig potensiale for produksjon av laksunger. I 2000 og perioden 1974-2001. 2001 var det igjen lavere tettheter, og gjennomsnittlig tetthet ble redusert fra 41 individer pr. 100 m2 i 1999 til henholdsvis 6 og 12 individer i 2000 og 2001. Det er likevel en svakt positiv ten- Gjennomsnitt produksjon per hunn for hele vassdraget var 2,48 dens i Lygna nå, men utviklingen har gått sakte. unger. Dette er blant de laveste verdiene for ungeproduksjon som er registrert. I gjennomsnitt er det produsert 2,74 unger per Eldre laksunger har hatt en sporadisk opptreden i Lygna på par. Det ble ikke funnet noen 2.-kull i 2001. Det ble ringmerket 1990-tallet, og ble så sent som i 1999 bare funnet i lite antall på totalt 252 unger i vassdraget i 2001. Ett ungekull ble ikke ring- to av stasjonene. Den lave tettheten er tidligere satt i sammen- merket. heng med flere kraftige forsuringsepisoder på den anadrome strekningen i elva. Etter en økning i tetthet i 2000 var det en nedgang igjen i 2001 både i utbredelse og tetthet, og gjennomsnittlig tetthet var bare 2 individer pr. 100 m2.

Fangsten av laks tok seg opp i Lygna fra 1998, og i 2000 og 2001 ble det fanget 400-500 kg laks. Dette er de høyeste fangstene siden 1940-tallet. Tidligere har det bare vært snakk om en tilfeldig reetablering av laks i Lygna, men det er nå forvent-

158 ninger om en generell økning i antall laksunger i Lygna etter at lokaliteter som er kalket noen år (her er FF-indeks gjerne 4-7). kalkdosereren i nedre del av vassdraget ble startet opp i 2000. I Lygna var FF-indeks 1,0-1,75 på referanselokaliteter og 3,25 – 6,0 på kalkede. En trådformet forsuingsbegunstiget grønnal- Ørret er fanget på alle eller nær alle de undersøkte stasjonene i ge, Zygogonium ”sp3”, dekket det meste av elveleiet på refe- Lygnavassdraget i 1991-2001, og selv om tettheten har variert ranselokalitetene. På kalkede lokaliteter var den nærmest for- betydelig mellom år i denne perioden er det likevel en tendens svunnet og bare delvis erstattet av to andre trådformede grøn- til at tettheten har økt noe i løpet av 1990-tallet. Mellom Lygne nalger. I 2001 skilte Lygna seg fra liknende vassdrag på ett og Kvåsfossen har det vært en økning i antall ørretunger etter sentralt punkt, det var stedvis stor forekomst av kiselalger. kalking. Men denne utviklingen fikk en kraftig knekk i 2001 sannsynligvis som følge av gjennomslag av dårlig vannkvalitet Fossekall i forbindelse med høy nedbør høsten/vinteren 2000/2001. Det Etter flere milde vintre var vinteren 2000-01 preget av flere har vært en gjennomgående trend i alle år at stasjonene nærmest lengre kuldeperioder avbrutt av mildværsperioder med mye Lygne har hatt den høyeste tettheten av ørret, og inntrykket har nedbør og isgang i vassdragene. Dette resulterte i en forventet vært at vannkvaliteten gradvis har blitt mer ustabil når avstan- liten bestandsnedgang. den til Lygne har økt. Andelen hekkeforsøk som ble vellykket (62%) var omtrent på Det ble påvist sparsom metallakkumulering i gjelleepitelet til gjennomsnittet for alle år (64%). For vassdraget som helhet var laks- og ørretunger i årene fra 1995 til 1998, og tilsynelatende ungeproduksjonen lavere enn normalt, men innenfor det som mest det siste året. I materialet fra 1999 ble det for første gang tidligere er registrert i prosjektet. ikke påvist metallakkumulering verken hos laks eller ørret, og vi ser dette i sammenheng med gode oppvekstforhold for ung- Etter at ungeproduksjonen i 2001 for første gang var høyere i fisk i vassdraget dette året. Både i 2000 og 2001 var det høyere ukalkede enn i kalkede områder gjentok dette seg i 2001. metallakkumulering enn forventet i epitelet hos all fisk i vassdraget. Resultatene indikerte en dårligere vannkvalitet for fisk i Med unntak av en voksen hunn og ett ungekull var alle fuglene disse årene sammenlignet med tidligere år, og det var en bety- i Lygnavassdraget individbestemt ved hekkesesongens slutt i delig forverring i forhold til 1999. 2001.

Bunndyr Indeksene for Lyngdal viser at vassdraget fremdeles er svært 7.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle påvirket, men at kalking har en relativt gunstig effekt på faunaen anbefalinger om tiltak i nedenforliggende områder. Lokalitetene som ligger nedstrøms kalking har et høyere mangfold av forsuringssensitive arter, Det anbefales at vannkjemiske data fra DN vannkjemikon- men artsantallet er fremdeles lavere enn det som kan forventes trollprosjekt brukes aktivt ved Rossevatn-dosereren for å oppnå i et upåvirket system i dette området. en gjennomsnitts kalsiumkonsentrasjon i Lygne på 1.6-1.7 mg/L. Ved dette nivået vil pH verdiene i utløpet av innsjøen Vannvegetasjon sannsynligvis holde seg over 5.8 under de fleste hydrologiske Makrovegetasjon forhold. Ved et pH-nivå i utløpet på 5.8-6.0 vil en stor del av Lygnavasssdraget har vært kalket siden 1991 med en doserer aluminiumet som er tilstede i vannmassene avgiftes og stabili- oppstrøms Rossvatn. På ukalkede lokaliteter oppstrøms Ross- seres før det transporteres videre med elva ned mot den lakse- vatn og i Møska er vannvetasjonen dominert av den forsurings- førende strekningen. begunstigede elvetrappemosen (Nardia compressa), mens samtlige lokaliteter ellers synes å mangle denne. På kalkede loka- De gjentatt forsuringsepisodene på den anadrome strekningen liteter er det markerte innslag av den forsurings-følsomme dus- (Vegge) våren 2001 indikerer at Gysland-anlegget ikke respon- kelvemosen (Fontinalis dalecarlica), mens de forsuringsføl- derer raskt nok på pH/vannføringsendringer i elva. Anlegget bør somme karplantene tusenblad (Myriophyllum alterniflorum), derfor muligens i større grad dosere på grunnlag av oppstrøms klovasshår (Callitriche hamulata) og kysttjønnaks (Potamoge- pH (med korrigering på grunnlag av pH-signal like nedstrøms- ton polygonifolius) finnes spredt. Vassdraget synes å være noe og ved Vegge). Mulighet for manuell korrigering på bakgrunn endret vegetasjonsmessig etter kalking sammenlignet med peri- av flomvarsel samt operatørens tidligere erfaringer med dose/ oden 1977-1981. Nardia-samfunnet er erstattet med et samfunn respons- zforhold i elva vil også være en fordel. Det ble for av Scapania undulata og Fontinalis dalecarlica. Utbredelsen av øvrig etablert sensorbasert driftskontroll (jfr. Tovdalselva og forsuringsfølsomme arter har økt. Krypsiv finnes i hele vass- Mandalselva) ved Gysland-anlegget høsten 2001. draget, men utgjør ikke noe problem i hovedvassdraget 10 år etter kalking. Som nevnt i tidligere rapporter, representerer sidevassdragene Litleåna og Møska en potensiell risiko for dannelse av giftige Begroing aluminiums-blandsoner i nedre del av Lygna. Av disse repre- Prøver av begroingssamfunnet i Lygna ble tatt første gang 6.-7. senterer trolig Møska det største problemet, med stort nedbør- september 2001. I forsuring- og kalkingssammenheng er Lygna felt (125 km2) og ingen kalking. Litleåna er blitt kalket i en et klassisk eksempel på hva som skjer ved forsuring og senere årrekke med en forholdsvis enkel doserer, uten at de vannkje- kalking. På referanselokalitetene er artsmangfoldet lavt, men miske forholdene ved utløpet er dokumentert. Det er nå utarbei- ikke veldig mye lavere enn på kalkede lokaliteter. Innslag av det et forslag til undersøkelsesprogram i samløpsområdet forsuringsfølsomme alger; tallfestet i form av FF-indeks (for- mellom Møska og Lygna. Målet med undersøkelsen er å doku- suringsindeks) er lavt (2 eller lavere) og klart lavere enn på mentere utbredelsen av den potensielle blandsonen i elvepro-

159 filet nedstrøms, samt akkumulering av aluminium på fiskegjel- 8 Referanser ler i ulike deler av blandsonen (burforsøk).

I mellomtiden bør det innføres et høyere pH-mål (6.4) i den Bohlin, T. 1984. Kvantitativt elfiske efter lax och öring - syn- mest sentrale delen av smoltifiseringsperioden (1.april-31.mai). punkter och rekommendationer. - Information från Sötvattens- Dette vil sikre en raskere avgiftning av aluminium fra sure side- laboratoriet, Drottningholm. Rapport 1984-4. 33 s. vassdrag og dermed en viss begrensning av omfanget på eventuelle aluminiums-blandsoner i hovedelva (Kroglund et al. Bohlin, T, Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & 1998). Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: 9-43.

Brandrud, Brettum, P., Dolmen, D., Halvorsen, G.,Halvorsen, G.A., Lindstrøm, E-A., Romstad, R. og Schnell, Ø.A. 2000. Effekter av kalking på biologisk mangfold. Undersøkelser i Tovdalsvassdraget 1997-98, de to første årene etter kalkings- start. - DN-utredning 2000-4.

DN 1999. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter i 1998. DN-notat 1999-4. 466 sider.

DNMI 2002. Nedbørhøyder for 2001 fra meteorologisk stasjon Hægebostad, samt normalperioden 1961-1990. Det norske meteorologiske institutt, Oslo.

Fjellheim, A. & Raddum, G.G. 1990. Acid precipitation: Biological monitoring of streams and lakes. The Science of the Total Environment 96: 57-66.

Halvorsen, G. 1981. Hydrografi og evertebrater i Lyngdalsvass- draget i 1978 og 1980. Kontaktutv. vassdragsreg., Univ i Oslo Rapp. 26:1-89.

Hansen, L.P., Staurnes, M., Fugelli, K. & Haraldstad, Ø. 1997. Overlevelse og vandring av laks utsatt som smolt i Audna og Lygna. - NINA Oppdragsmelding 469:1-17.

Hindar, A., Kroglund, F. & Skiple, A. 1997. Forsuringssitua- sjonen i lakseførende vassdrag på Vestlandet; vurdering av behovet for tiltak. NIVA-rapport 3606, 96 s.

Johnsen, B.O., Nøst, T., Møkkelgjerd, P.I. & Larsen, B.M. 1999. Rapport fra Reetableringsprosjektet: Status for laksebe- stander i kalkede vassdrag. - NINA Oppdragsmelding 582:1-79. Kaste, Ø. 1995. Omkalking av Lygne høsten 1995. Forslag til kalkdoser. Notat til Fylkesmannen i Vest-Agder, 2 s.

Kaste, Ø., Kroglund, F. & Hindar, A. 1998. Utvidelse av kalk- ingsprosjektet i Lygna. Forslag til ny kalkingsstrategi. Notat til Fylkesmannen i Vest-Agder, 8 s.

Kaste, Ø. 1995. Omkalking av Lygne høsten 1995. Forslag til kalkdoser. Notat til Fylkesmannen i Vest-Agder, 2 s.

Kroglund, F., Teien, H.C., Rosseland, B.O., Lucassen, E., Salbu, B. & Åtland, Å. 1998. Endring i aluminiumsgiftighet i en humusfattig elv ved bruk av kjemiske tiltak. NIVA-rapport 3970, 102 s.

160 Kildal, T. 1982. Fiskeribiologiske undersøkelser i Lyngdals- Vikøyr, B., Haraldstad, Ø & Larsen, P.A. 1989. Kalkingsplan vassdraget 1980. - Fiskerikonsulenten i Øst-Norge. 37 s. Lygna. - Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen. Rapport 4/89. 32 s. Kvellestad, A. & Larsen, B.M. 1999. Histologisk undersøking av gjeller frå fisk som del av overvaking av ungfiskbestandar i Walseng, B. & Bongard, T. 2001. Invertebratundersøkelser i lakseførende vassdrag. - NINA-Fagrapport 36: 1-76. kalkete og ukalkete deler av Lyngdalsvassdraget (1978- 1998/99). NINA Oppdragsmelding 707: 1-35. Larsen, B.M. 1993. Lygnavassdraget. 2 Fiskebiologiske under- søkelser. – s. 241-247 i: Kalking i vann og vassdrag. FoU-års- Østnes, J.E., Jerstad, K. og Skåtan J.E. 1999: Effekter av skjell- rapporter 1991. DN-notat 1993-1. sand på hekkesuksessen hos fossekall (Cinclus cinclus) i sure vassdrag i Vest-Agder. ALLFORSK rapport 14:1-21. Larsen, B.M. 1995. Lygna. 3 Fiskeundersøkelser. - s. 178-181 i: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1993. DN-notat 1995-2.

Lien, L., Henriksen, A., Raddum, G.G. & Fjellheim, V. 1989. Tålegrenser for overflatevann - fisk og evertebrater. Foreløpige vurderinger og videre planer. Tålegrenser for overflatevann, fagrapport nr. 3, Miljøverndepartementet, NIVA-rapport 2373, 32 s.

Lindstrøm, E-A. 1992. Tålegrenser for overflatevann. Fast- sittende alger. fagrapport nr. 27. Norsk institutt for vannforskning (NIVA),O-90137/E-90440, rapport 2. 49 sider.

Lindstrøm, E-A. & Johansen, S.W. 2001. Mengdemessig utvikling av algebegroing etter kalking - årsaker og effekter. Års- og datarapport for 1998, 1999 og 2000. Norsk institutt for vannforskning, NIVA. L.nr.4451-2001. 58 sider.

Lynnebakken, T. og Moe, E. 2001. Krypsiv i Sørlandsvassdrag. Rapport fra forprosjekt. Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen.

Nybø, S. og Jerstad, K. 1997. Fossekallen; hva vet vi om virk- ninger av sur nedbør, kalking og miljøgifter? Utredning for DN. Nr. 1997-8.

NVE 2002. Vannføring ved NVE-stasjonene Tingvatn og Møska i 2001. Norges vassdrags- og energiverk, hydrologisk avdeling, Oslo.

Pedersen, A. og Drangeid, S. O. B. 1983. Flora og vegetasjon i Lyngdalsvassdragets nedbørfelt. – Kontaktutvalget for vass- dragsreguleringer. Universitetet i Oslo, Rapport nr. 73. 101 sider.

SFT 2001. Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport – Effekter 2000. SFT-rapport 834/2001, 197 s.

Svensson, L. 1975. Identification Guide to European Passerines. Naturhistoriska Riksmuseet, Stockholm, Sverige.

Sæther, B.-E., Tufto, J., Engen, S., Jerstad, K., Røstad, O.W. and Skåtan, J.E. 2000: Population dynamical consequences of climate change for a small temperate songbird. Science, 287: 854-856.

161 Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi 2001

Forkortelser: Ca Kalsium LAl Labilt aluminium Na Natrium NO3-N Nitrat UOC Uorganisk karbon ALK-E Alkalitet TOC Totalt organisk karbon K Kalium TOT-N Total nitrogen RAl Reaktivt aluminium Kond Konduktivitet Cl Klorid TOT-P Total fosfor ILAl Ikke-labilt aluminium Mg Magnesium SO4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet

Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N TOT-N TOT-P ANC mg/L µekv/L µg/L µg/L µg/L mg/L mS/m mg/L mg/L mg/L mg/L mg/L µg/L µg/L µg/L µekv/L 2 Oppstr. kalking 08.01.01 4.75 0.38 -17 116 80 36 3.8 2.34 0.20 1.84 0.16 3.0 1.6 180 355 4 -11 2 Oppstr. kalking 12.03.01 4.73 0.39 -17 122 70 52 3.3 2.47 0.23 1.89 0.13 3.3 1.7 225 385 3 -21 2 Oppstr. kalking 01.04.01 4.75 0.47 -17 138 74 64 3.5 2.61 0.26 2.08 0.15 3.4 1.8 280 505 3 -14 2 Oppstr. kalking 16.04.01 4.65 0.39 -22 134 82 52 3.9 2.74 0.24 1.95 0.19 3.2 1.9 290 475 3 -22 2 Oppstr. kalking 02.05.01 4.70 0.32 -18 126 91 35 4.6 2.23 0.18 1.56 0.20 2.2 1.5 245 460 4 -7 2 Oppstr. kalking 14.05.01 4.78 0.23 -15 91 67 24 4.0 1.67 0.13 1.12 0.13 1.6 1.0 175 365 5 -4 2 Oppstr. kalking 05.06.01 4.91 0.23 -11 71 29 42 10.9 2.05 0.09 0.98 1.83 3.0 0.9 133 295 5 -4 2 Oppstr. kalking 18.06.01 5.14 0.27 1 74 37 37 3.5 1.32 0.12 1.03 0.23 1.6 0.9 72 220 7 5 2 Oppstr. kalking 16.09.01 5.05 0.37 -5 143 110 33 6.4 1.35 0.14 1.14 0.07 1.4 0.9 47 265 5 20 2 Oppstr. kalking 15.10.01 4.75 0.31 -16 130 105 25 7.5 1.85 0.15 1.17 0.13 2.0 0.9 44 310 16 4 2 Oppstr. kalking 12.11.01 4.72 0.33 -16 141 105 36 6.7 1.92 0.16 1.23 0.09 1.9 1.1 76 305 6 2

3 Innløp Lygne 08.01.01 6.38 1.93 54 3 Innløp Lygne 12.03.01 6.54 2.36 69 3 Innløp Lygne 01.04.01 6.89 2.62 82 3 Innløp Lygne 16.04.01 6.74 2.78 101 3 Innløp Lygne 02.05.01 6.67 2.25 74 3 Innløp Lygne 14.05.01 6.55 1.84 62 3 Innløp Lygne 05.06.01 6.77 2.39 95 3 Innløp Lygne 18.06.01 7.05 2.92 131 3 Innløp Lygne 16.09.01 6.83 2.86 109 3 Innløp Lygne 15.10.01 6.45 1.99 59 3 Innløp Lygne 12.11.01 6.19 1.57 43 mg/L µekv/L µg/L µg/L µg/L mg/L mS/m mg/L mg/L mg/L mg/L mg/L µg/L µg/L µg/L µekv/L Nr. Nr. Stasjon44 Utløp Lygne4 Utløp Lygne4 Utløp Lygne Dato4 Utløp Lygne4 Utløp Lygne 08.01.014 Utløp Lygne 12.03.014 Utløp Lygne 01.04.01 5.86 pH4 Utløp Lygne 16.04.01 6.224 1.33 Utløp Lygne 02.05.01 6.31 Ca4 1.69 Utløp Lygne 14.05.01 5.99 ALK-E 1.63 Utløp Lygne 05.06.01 5.86 1413,1 1.40 18.06.01 Vegge 6.01 RAl 3213,1 1.24 16.09.01 Vegge 6.27 93 2913,1 ILAl 1.30 101 15.10.01 Vegge 6.52 2513,1 1.38 LAl 12.11.01 Vegge 87 6.49 84 1913,1 89 1.48 Vegge 6.25 84 22 TOC13,1 1.80 Vegge 80 6 7.72 89 30 1213,1 1.42 22.01.01 Kond Vegge 78 81 3913,1 5.64 13.02.01 Vegge 78 3.9 4 54 3.2 5113,1 Mg 14.03.01 Vegge 6.33 69 6 51 3613,1 11 17.04.01 Vegge 255 5.65 42 3.3 6513,1 2.01 Na 12 01.05.01 Vegge 5.88 44 3.4 7913,1 114 1.20 3.5 12 14.05.01 Vegge 6.15 62 1.39 3.8 18.06.01 K 6.36 76 7 48 62 1.41 3.7 16.07.01 6.45 3 1.53 9 Cl 16.08.01 52 6.78 4.1 3 82 19 1.74 17.09.01 6.42 4.3 126 27 SO4 1.97 117 15.10.01 5.0 71 6.61 5.1 34 NO3-N 1.53 14.11.01 92 6.42 89 40 95 1.69 11 TOT-N 6.41 85 69 1.67 34 77 6.17 TOT-P 77 43 22 2.9 1.57 80 44 50 ANC 2.8 1.63 12 60 60 3.0 49 3.24 34 5 61 38 2.98 3.1 17 0.39 2.98 58 80 35 10 0.36 59 3.6 80 2.85 2.72 0.38 4.0 78 2 91 2.93 3.2 0.35 2.32 0.32 2.91 78 2 2.39 0.29 82 3.8 2 0.26 2.44 4.9 0.31 2.65 0.27 4.4 2 3.9 2.03 0.34 2.14 0.29 4.6 2.7 5.0 9 2.00 2.23 2.1 4.9 0.24 0.23 2.02 3.9 2.6 0.24 2.38 4.4 325 0.26 1.74 3.4 0.29 2.20 2.4 330 0.28 3.2 1.82 360 2.40 0.23 0.27 3.4 490 1.9 2.19 1.7 0.23 335 0.30 510 1.91 2.7 505 2.0 0.24 220 2.12 2.6 0.26 210 500 1.7 3.1 0.28 160 1.7 2.9 375 380 2.0 170 48 3.4 370 1.8 147 47 26 2.1 134 370 185 28 350 225 330 41 62 385 69 405 53 72 69 58 51

163 Vedlegg B. Primærdata - fisk

Vedlegg B.1. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ørret i Lygna, Møska og Litlåna 10.-19.8.01.

Fangst Beregnet tetthet/100 m2 Areal Laks Ørret Laks Ørret Andre St. m2 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ arter

1 99 1 0 37 9 1,2 0 47,8 14,2 2 138 5 0 69 1 3,8 0 57,1 0,7 3 150 9 1 84 7 6,1 0,7 65,3 4,7 4 128 0 2 68 13 0 1,8 60,8 10,9 5 100 10 0 33 10 11,4 0 34,1 10,9 7 100 6 2 9 4 6,5 2,0 11,4 4,4 Ål 8 105 8 10 18 8 8,7 12,6 17,8 8,3 9 105 42 2 0 0 54,4 1,9 0 0 10 100 6 0 1 0 6,5 0 1,0 0

1-10 1025 87 17 319 52 11,5±3,6 1,9±0,7 37,2±3,6 5,5±0,7 Gj.sn. 11,0±16,7 2,1±4,0 32,8±26,0 6,0±5,3

21 100 - - 29 0 - - 30,4 0 22 105 - - 28 6 - - 30,5 5,9 23 105 - - 0 7 - - 0 9,1

21-23 310 - - 57 13 - - 19,9±2,4 4,7±1,5 Gj.sn. 20,3±17,6 5,0±4,6

L1 100 0 0 19 3 0 0 21,8 3,8 L2 112 1 20 17 10 1,0 22,1 15,2 9,1

L1-L2 212 1 20 36 13 0,5±0,7 11,7±5,3 17,7±1,6 6,4±0,9 Gj.sn. 0,5±0,7 11,1±15,6 18,5±4,7 6,5±3,7

M1 173 0 0 31 8 0 0 22,0 4,6 Ål M2 110 0 0 36 3 0 0 43,1 2,8 Ål

M1-M2 283 0 0 67 11 0 0 30,1±8,4 3,9±0,1 Gj.sn. 0 0 32,6±14,9 3,7±1,3

164 Vedlegg B.2. Utbredelse av laks og ørret i Lygna - lakseførende del - 1991-2001. Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet 1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthet 1, tetthet 2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100 m2. For tetthet 1 og tetthet 2 er standardavvik angitt i parentes.

År 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Dato 10.-11.9. 13.-15.10. 1.-2.9. 26.-28.9. 14.-15.8. 9.-10.8. 18.-19.8. 26.-27.8. 9.8. 15.-16.8. 11.-18.8. Ant. stasjoner 10 10 10 10 10 10 10 9 9 9 9 Areal, m2 1952 1948 1958 2008 2005 2005 1467 1362 1361 1129 1025

Laks 0+ Utbredelse 0 0 20 50 50 20 60 44 100 78 89 Tetthet 1 0 0 0,2 (0,0) 2,4 (0,3) 3,1 (0,4) 0,6 (0,1) 6,5 (0,6) 3,7 (0,4) 41,4 (2,6) 6,3 (0,9) 11,5 (3,6) Tetthet 2 0 0 0,1 (0,3) 2,9 (4,1) 2,8 (6,5) 0,5 (1,2) 6,4 (11,6) 4,6 (9,6) 43,3 (22,6) 6,5 (8,4) 11,0 (16,7) Median 0 0 0 0,9 0,2 0 1,7 0 41,9 3,3 6,5 Min. tetthet 0 0 0 0 0 0 0 0 6,7 0 0 Max. tetthet 0 0 0,9 11,4 20,9 3,3 30,7 31,1 76,4 24,8 54,4

Laks ≥ 1+ Utbredelse 0 10 0 50 50 40 40 33 22 89 56 Tetthet 1 0 0,1 (0,0) 0 0,7 (0,0) 1,7 (1,3) 0,4 (0,2) 0,9 (0,2) 1,2 (0,2) 1,1 (0,1) 6,3 (0,6) 1,9 (0,7) Tetthet 2 0 0,04 (0,1) 0 0,8 (1,0) 1,9 (3,2) 0,3 (0,5) 0,9 (1,5) 1,3 (2,8) 1,5 (2,9) 7,2 (9,0) 2,1 (4,0) Median 0 0 0 0,2 0,2 0 0 0 0 1,4 0,7 Min. tetthet 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Max. tetthet 0 0,4 0 2,7 9,8 1,6 4,4 9,2 8,4 20,0 12,6

Ørret 0+ Utbredelse 100 100 100 100 100 100 100 100 100 89 89 Tetthet 1 18,9 (1,2) 18,0 (0,7) 23,7 (1,5) 36,5 (1,7) 39,3 (1,4) 25,6 (0,8) 23,5 (1,4) 22,7 (1,2) 48,3 (1,5) 25,3 (2,5) 37,2 (3,6) Tetthet 2 18,6 (7,9) 18,7 (9,8) 24,9 (17,3) 37,8 (16,9) 41,7 (19,0) 25,6 (18,9) 24,1 (16,4) 24,0 (12,8) 47,1 (22,9) 26,5 (18,2) 32,8 (26,0) Median 16,6 14,7 24,2 30,7 40,0 22,1 22,8 20,3 51,8 26,6 34,1 Min. tetthet 8,9 8,9 0,9 22,6 17,0 4,3 1,3 6,0 6,7 0 0 Max. tetthet 29,9 34,4 66,8 64,0 72,0 58,3 48,3 46,7 84,8 66,2 65,3

Ørret ≥ 1+ Utbredelse 80 90 60 90 80 100 80 78 78 78 78 Tetthet 1 4,4 (0,2) 4,2 (0,1) 2,1 (0,1) 7,2 (0,5) 4,3 (0,3) 5,0 (0,4) 5,4 (0,6) 4,4 (0,5) 4,0 (0,6) 9,8 (0,7) 5,5 (0,7) Tetthet 2 5,3 (7,5) 4,4 (3,1) 2,5 (3,6) 7,5 (5,9) 5,1 (5,5) 5,7 (4,0) 5,6 (4,5) 4,6 (3,4) 4,0 (3,6) 10,6 (9,1) 6,0 (5,3) Median 2,3 5,1 1,4 5,0 3,9 5,1 5,5 3,8 2,5 9,0 4,7 Min. tetthet 0 0 0 0 0 0,7 0 0 0 0 0 Max. tetthet 20,8 8,2 11,4 17,1 18,1 13,9 13,4 8,4 10,8 26,2 14,2

165 Vedlegg B.3. Utbredelse og tetthet av ørret i Lygna ovenfor lakseførende del (Lygne-Kvåsfossen) 1991-2001. Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet 1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthet 1, tetthet 2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100 m2. For tetthet 1 og tetthet 2 er standardavvik angitt i parentes.

År 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Dato 10.-11.9. 13.-15.10. 1.-2.9. 26.-28.9. 14.-15.8. 9.-10.8. 18.-19.8. 26.-27.8. 9.8. 16.8. 18.-19.8. Ant. stasjoner 3 3 3 4 4 4 4 3 3 3 3 Areal, m2 1085 1085 1085 1005 1039 1141 561 525 340 304 310

Ørret 0+ Utbredelse 100 100 100 100 100 100 100 67 100 100 67 Tetthet 1 2,8 (0,3) 9,4 (1,2) 5,9 (0,4) 20,0 (1,7) 26,7 (1,9) 20,8 (1,9) 14,3 (1,1) 17,3 (1,7) 57,1 (5,0) 69,6 (6,9) 19,9 (2,4) Tetthet 2 2,8 (1,3) 10,8 (7,5) 6,6 (4,4) 22,6 (15,6) 27,6 (8,6) 23,2 (20,2) 16,7 (14,4) 16,8 (15,4) 61,9 (24,5) 70,3 (73,1) 20,3 (17,6) Median 3,2 6,8 4,5 19,8 26,6 19,9 12,8 13,3 72,4 59,9 30,4 Min. tetthet 1,3 6,2 3,6 8,4 18,3 4,9 4,5 0 28,0 3,0 0 Max. tetthet 3,9 19,4 11,6 42,3 38,8 48,1 36,8 37,2 85,2 148,1 30,5

Ørret ≥ 1+ Utbredelse 100 100 33 100 75 100 100 100 100 100 67 Tetthet 1 1,3 (0,0) 1,5 (0,0) 0,9 (0,0) 3,4 (0,2) 2,8 (0,6) 5,3 (1,0) 14,2 (1,1) 8,5 (5,2) 5,5 (0,7) 5,0 (0,3) 4,7 (1,5) Tetthet 2 1,9 (1,6) 2,1 (2,8) 1,4 (2,4) 3,6 (4,1) 3,2 (2,7) 5,2 (7,3) 15,6 (11,2) 8,4 (9,7) 5,4 (1,5) 5,0 (2,9) 5,0 (4,6) Median 2,1 0,9 0 2,4 3,5 2,0 14,1 1,7 5,0 4,8 5,9 Min. tetthet 0,2 0,2 0 0,3 0 0,7 3,8 1,3 3,8 2,3 0 Max. tetthet 3,3 5,3 4,1 9,3 5,9 16,0 30,5 22,1 7,5 8,0 9,1

166 Vedlegg B.4. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i sideelva Møska 1994-2001. Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet 1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthet 1, tetthet 2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100 m2. For tetthet 1 og tetthet 2 er standardavvik angitt i parentes.

ÅR 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001

Dato 27.-28.9. 14.-16.8. 11.8. 18.-19.8. 26.-27.8. 9.8. 16.8. 10.8. Ant. stasjoner 2 2 2 2 2 2 2 2 Areal, m2 372 360 444 330 324 392 322 283

LAKS 0+ Utbredelse 0 0 0 0 0 50 0 0 Tetthet 1 0 0 0 0 0 0,9 (0,7) 0 0 Tetthet 2 0 0 0 0 0 0,8 (0,8) 0 0 Median ------Min. tetthet 0 0 0 0 0 0 0 0 Max. tetthet 0 0 0 0 0 1,5 0 0

LAKS ≥1+ Utbredelse 0 0 0 0 0 0 0 0 Tetthet 1 0 0 0 0 0 0 0 0 Tetthet 2 0 0 0 0 0 0 0 0 Median ------Min. tetthet 0 0 0 0 0 0 0 0 Max. tetthet 0 0 0 0 0 0 0 0

ØRRET 0+ Utbredelse 100 100 100 100 100 100 100 100 Tetthet 1 7,9 (2,7) 10,5 (2,0) 11,8 (1,6) 16,8 (1,4) 17,8 (4,6) 33,3 (7,4) 10,4 (2,8) 30,1 (8,4) Tetthet 2 7,8 (7,8) 10,5 (10,2) 12,3 (14,6) 18,0 (16,8) 17,2 (4,6) 37,9 (16,2) 11,2 (9,4) 32,6 (14,9) Median ------Min. tetthet 2,2 3,3 1,9 6,1 12,6 21,7 4,5 22,0 Max. tetthet 13,3 17,7 22,6 29,9 21,7 54,0 17,8 43,1

ØRRET ≥1+ Utbredelse 50 100 100 100 0 100 50 100 Tetthet 1 0,5 (0,0) 0,8 (0,0) 1,0 (0,5) 5,7 (0,7) 0 4,9 (0,3) 3,5 (0,5) 3,9 (0,1) Tetthet 2 0,6 (0,8) 0,9 (0,4) 1,0 (0,7) 5,8 (1,4) 0 5,6 (3,3) 4,0 (5,6) 3,7 (1,3) Median ------Min. tetthet 0 0,6 0,5 4,8 0 2,3 0 2,8 Max. tetthet 1,1 1,1 1,5 6,8 0 8,8 7,9 4,6

167 Vedlegg B.5. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i sideelva Litleåna 1994-2001. Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet 1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthet 1, tetthet 2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100 m2. For tetthet 1 og tetthet 2 er standardavvik angitt i parentes.

ÅR 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001

Dato 27.-28.9. 14.-16.8. 11.8. 18.-19.8. 26.-27.8. 9.8. 15.8. 10.8. Ant. stasjoner 3 3 3 3 2 2 2 2 Areal, m2 558 490 541 360 360 258 216 212

LAKS 0+ Utbredelse 0 67 67 33 50 50 50 50 Tetthet 1 0 9,1 (0,4) 0,7 (0,9) 5,2 (0,7) 0,8 (0,0) 4,5 (5,8) 0,5 (0,7) 0,5 (0,7) Tetthet 2 0 9,6 (13,8) 0,6 (0,6) 6,9 (12,0) 0,9 (0,9) 5,4 (5,4) 0,6 (0,8) 0,5 (0,7) Median 0 3,4 0,5 0 - - - - Min. tetthet 0 0 0 0 0 0 0 0 Max. tetthet 0 25,4 1,2 20,8 1,7 10,8 1,1 1,0

LAKS ≥1+ Utbredelse 0 33 67 67 50 50 50 50 Tetthet 1 0 0,2 (0,0) 7,2 (0,5) 4,7 (0,2) 3,1 (8,4) 8,7 (0,7) 21,3 (2,6) 11,7 (5,3) Tetthet 2 0 0,2 (0,3) 7,5 (9,8) 4,6 (4,1) 3,2 (3,2) 10,4 (10,4) 22,6 (31,9) 11,1 (15,6) Median 0 0 3,9 6,0 - - - - Min. tetthet 0 0 0 0 0 0 0 0 Max. tetthet 0 0,5 18,6 7,9 6,3 20,8 45,1 22,1

ØRRET 0+ Utbredelse 100 100 100 100 100 100 100 100 Tetthet 1 15,9 (3,1) 57,9 (4,6) 34,3 (2,7) 60,9 (3,7) 11,3 (1,9) 61,1 (9,5) 10,5 (5,5) 17,7 (1,6) Tetthet 2 16,8 (5,3) 58,9 (10,9) 33,7 (22,4) 67,0 (24,0) 11,5 (0,8) 56,2 (2,1) 11,3 (8,7) 18,5 (4,7) Median 18,5 58,3 46,4 65,4 - - - - Min. tetthet 10,9 48,3 7,9 43,8 10,7 54,1 5,1 15,2 Max. tetthet 21,0 70,0 46,9 91,7 12,3 58,2 17,4 21,8

ØRRET ≥1+ Utbredelse 100 100 100 100 100 100 100 100 Tetthet 1 7,5 (2,3) 23,8 (0,8) 18,6 (0,8) 23,7 (1,8) 4,7 (0,8) 15,6 (5,1) 24,9 (17,5) 6,4 (0,9) Tetthet 2 7,7 (5,4) 24,1 (14,2) 18,8 (12,1) 23,3 (9,0) 4,8 (2,7) 17,5 (10,7) 25,1 (32,6) 6,5 (3,7) Median 7,2 20,2 16,6 27,0 - - - - Min. tetthet 2,5 12,3 7,9 13,0 2,1 6,8 2,0 3,8 Max. tetthet 13,3 39,9 31,8 29,9 7,5 28,1 48,1 9,1

168 Vedlegg C. Primærdata – bunndyr

Vedlegg C.1. Bunndyr funnet i Lyngdalsvassdraget 2001.

123456789101112123456789101112 JUNI 2001 I Lyngdalselva II Lyngdalselva III Lyngdalselva Storåni I Storåni II Møska I Møska II Hidreskog Lautjønnbekken Gletnebekken Landdalen Faråni I Lyngdalselva II Lyngdalselva III Lyngdalselva Storåni I Storåni II Møska I Møska II Hidreskog Lautjønnbekken Gletnebekken Landdalen Faråni AUGUST/SEPTEMBER 2001 AUGUST/SEPTEMBER LOKALITET Ertemuslinger 55 155 3 Igler 1 11 Fåbørstemark 11 21 11 5 21 18 5 10 5 30 10 1 8 35 10 Midd 53 15 Døgnfluer 9 9 35 16 3 1 26 14 20 35 1 1 75 95 5 Baetis rhodani 9 9 35 16 26 20 35 1 75 95 Leptophlebia sp. 15 Leptophlebia marginata 31 14 Steinfluer 285 428 315 115 67 134 210 138 60 151 386 87 145 55 2 85 2 15 4 113 362 41 33 Diura nanseni 22510 4 5 1 Isoperla grammatica 3 3 1 12 20 1 3 8 2 Siphonoperla burmeisteri 3 Taeniopteryx nebulosa 20 1 12 1 2 10 5 2 Brachyptera risi 14 8 2 23 45 Amphinemura borealis 260 350 310 95 15 1 ad. 75 85 10 32 95 30 10 Amphinemura sulcicollis 21 Protonemura meyeri 525 4 228 5 Leuctra fusca 80 75 45 1 65 2 10 75 350 10 25 Leuctra fusca/digitata 25 75 2 19 26 38 125 100 25 30 300 1 Leuctra digitata 4 Leuctra hippopus 15 5 Libeller Libellulidae 11 Buksvømmere 2 Vannkalvlarver 11 Agabus guttatus 1 Virvlere 2 Klobiller ubestemt 15 30 11 15 22 5 110 10 10 60 350 10 Limnius volckmari 35 80 5 95 285 50 250 5 450 1000 Mudderfluer (Sialis sp.)1 23 3 Vårfluer 59 61 75 33 29 84 73 62 13 10 13 72 126 86 133 17 91 146 410 162 133 52 70 195 Rhyacophila nubila 15 13 15 1 9 8 5 9 4 5 4 10 25 18 8 8 10 38 35 10 5 Oxyethira spp. 245105 Plectrocnemia conspersa 1 3 18 30 8 20 75 Polycentropodidae 1 Polycentropus flavomaculatus 35 31 14 31 3 5 45 50 15 60 17 75 350 160 85 30 110 Holocentropus dubius 1 5 55 50 23 110 35 Hydropsyche pellucidula 10 15 4 35 20 6 10 12 Hydropsyche siltalai 32 28 21 24 14 1 5 25 25 25 20 15 Potamophylax latipennis 41 Halesus digitatus 1 Halesus radiatus 31 1 Lepidostoma hirtum 23 1 Athripsodes spp. 21 Athripsodes cinereus 1 Ceraclea sp. 5 Stankelbeinmygg 49 4113255 20453 Knott 25 20 35 290 28 35 120 20 35 20 15 40 5 180 150 30 10 10 25 30 210 Fjærmygg 350 600 15 225 18 60 38 75 35 5 15 240 150 200 50 350 190 300 70 90 95 300 50 480 Klegglarver 2 Ubestemte tovingelarver 1 5 4 8 3 25 5 5 110 SUM 768 1263 471 419 154 434 279 387 446 455 219 750 448 948 303 378 562 600 530 267 969 2046 201 939 Forsuringsindeks 1 1 1 1 1 0,5 0 0 0 0,5 1 0,5 0,5 0,5 1 1 1 0,5 0 0 0 1 1 0,5 0,5 Forsuringsindeks 2 0,53 0,52 0,61 0,64 0,94 0,67 1,00 1,00 1,00 0,76 Data summert for begge prøvetidspunkter: Antall grupper 13 11 7 9 9 6 7 6 10 14 6 9 Antall døgnfluearter 11111 111111 Antall steinfluearter 464471436578 Antall vårfluearter 775347554546 Forsuringsindeks 1 1 1 1 1 0,5 0 0 0 1 1 0,5 0,5 Forsuringsindeks 2 0,52 0,55 0,70 0,52 0,82 0,79 Forsuringsindeks 1 for 1998 1 1 1 1 0 0,5 0 0 1 1 0,5 0

169 Vedlegg D. Primærdata - Vannvegetasjon

Vedlegg D.1. Begroingsorganismer observert i Lygnavassdraget 6.-7.september 2001.

1 VAG BRY = nedstrøms Bryggesåk, Lygnavassdraget 2 VAG GYSN = Gysland nedstrøms doserer, Lygnavassdraget 3 VAG GYSO = Gysland oppstrøms doserer, Lygnavassdraget VAG VAG VAG VAG VAG VAG VAG VAG 4 VAG MØS = Møska nedstrøms E18, Lygnavassdraget ROS NØK BRY NAG GYSO GYSN ROM MØS 5 VAG NAG = nedstrøms avkjøring til Nagelstad, Lygnavassd 6 VAG NØK = Nøkland, v_ bru, Lygnavassdraget 7 VAG ROM = Rom nedstrøms smal øy, Lygnavassdraget FF-verdi 2001 2001 2001 2001 2001 2001 2001 2001 8 VAG ROS = oppstrøms Rossevatn, Lygnavassdraget 6.09 6.09 6.09 7.09 7.09 7.09 7.09 7.09

Cyanobakterier (Cyanophyceae ) Aphanocapsa spp. xxx Chamaesiphon ametystinus x Chamaesiphon minutus xxx Chamaesiphon confervicola 1 xx Chamaesiphon confervicola var elongata 0,75 x xx Chamaesiphon spp. xxx xxx Chroococcus spp. x Clastidium rivulare x Clastidium setigerum 0,75 xxx xx xx xx xx xx Cyanophanon mirabile 0,75 xxx xxx xx xx Gloeocapsa sanguinea xx Homoeothrix batrachospermorum 0,5 xxx Homoeothrix janthina 0,5 xx Homoeothrix spp. xxx Lyngbya spp. x Phormidium sp1 (3-4u,l/b<1) xx xxx Schizothrix sp. rosa 1 Schizothrix spp. x xxx 25 Scytonema mirabile 0,5 10 2 Scytonematopsis starmach 0,25 xxx Stigonema mamillosum 0,5 15 xx 20 50 Stigonema multipartitum 3 3 Stigonematales xx Tolypothrix penicillata 0,75 2 <1 xxx Uidentifiserte coccale blågrønnalger x xxx xx Uidentifiserte trichale blågrønnalger xx x xxx xxx xx Antall taksa - Cyanobakterier 3 6 9 6 9 8 6 3 Grønnalger (Chlorophyceae ) Binuclearia tectorum xxx x Bulbochaete spp. 0,5 4 xxx 4 15 10 Closterium spp. x x x xx Cosmarium spp. x xx xx xx xx xxx x Euastrum elegans x Hormidium flaccidum x x Hormidium rivulare 0,5 x Hyalothece dissiliens 0,5 x Microspora palustris 3 xxx Microspora palustris var minor x x xx Microspora wittrocki xx Mougeotia a (6 -12u) 5 x x x xxx Mougeotia a/b (10-18u) xx xx Oedogonium a (5-11u) xx Oedogonium b (13-18u) 0,5 2 30 <1 15 x x

170 Vedlegg D.1. forts. Begroingsorganismer observert i Lygnavassdraget 6.-7.september 2001.

FF-verdi VAG VAG VAG VAG VAG VAG VAG VAG ROS NØK BRY NAG GYSO GYSN ROM MØS

Penium spp. x x xx x x Protoderma viride x Scenedemus spp. x Spondylosium planum x Staurastrum spp. x Staurodesmus spp. x Teilingia granulata 0,75 x x Temnogametun spp. x Xanthidiun spp. xx Zygogonium sp3 (17-19u) 40 60 Antall taksa - Grønnalger 8 4 2 13 6 7 8 11 Kiselalger (Bacillariophyceae ) Eunotia pectinalis 10 Frustulia rhomboides xx Tabellaria flocculosa 0,25 xx x x x xx xxx xxx Antall taksa - Kiselalger 1 1 0 3 1 1 1 1 Rødalger (Rhodophyceae ) Audouinella pygmaea 0,5 10 Barachospermum keratophytum 2 Batrachospermum moniliforme 0,75 2 Batrachospermum spp. <1 Lemanea borealis xx Lemanea spp. 0,5 <1 5 Antall taksa - Rødalger 1 0 2 0 2 1 1 0 Nedbrytere (Saprophyta ) Bakterier, aggregater xx Ciliater, uidentifiserte x x Jern/mangan bakterier, aggregater x Ophrydium versatile xx Vorticella spp x Antall taksa - Nedbrytere 0 3 1 1 0 0 1 0 Diverse (Diverse ) Detritus 1 Antall taksa - Diverse 0 0 0 0 0 1 0 0

Tegnforklaring: Prosenttall viser organismenes dekning av elvebunnen på lokaliteten. Organismer som vokste på/blant disse er angitt med: x=sjelden, xx=vanlig, xxx=hyppig.

171