Lygnavassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA I tillegg ble et antall innsjøer i nedbørfeltet kalket med til sammen 337 1 Innledning tonn kalksteinsmel (+283 tonn skjellsand). Kalkingsdataene er inn- hentet fra Fylkesmannen i Vest-Agder v/miljøvernavdelingen. 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 024 Fylke(r): Vest-Agder Areal nedbørfelt: 663,5 km2 (inkl. Møska, 124,6 km2) Regulering: Nei Spesifikk avrenning: 54 l/s/km2 Middelvannføring: 30 m3/s Kalket siden: 1991 (Rossevatn), 2000 (Gysland) Lakseførende strekning: Til Kvåsfossen (ca 20 km) (Figur 1.1) 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Laksestammen i Lygna var før kalking utdødd og sjøauren var truet av forsuring (Vikøyr et al. 1989). Det har hele tiden vært rester av de naturlige aurebestand- ene i Lygne og i hovedelva nedstrøms. Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål: 1) Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet til at aure kan leve i Lygne og kalkede innsjøer i nærområdet. 2) Å sikre til- strekkelig god vannkvalitet for reproduk- sjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre for- suringsfølsomme vann-organismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning f.o.m. 2001: 1/4-31/5: pH 6,2, 1/6-31/3: pH 6,0. Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes ved hjelp av én kalk- doserer plassert ved innløpet til Rossevatn oppstrøms innsjøen Lygne. I tillegg kalkes flere innsjøer i nedbør- feltet. Doserer ved Gysland, rett opp- strøms den lakseførende strekningen, ble satt i drift i mars 2000. 1.3 Kalking 2001 Doserer v/Rossevatn: 1455 tonn skjellmel (92% CaCO3, kategori 2) Doserer v/Gysland: 650 tonn NK3 (86% CaCO3) Doserer i Litlåna: 185 tonn grovdolomitt Figur 1.1. Vassdraget med nedbørfelt. 143 1.4 Hydrologi 2001 Meteorologisk stasjon: 41850 Hægebostad Årsnedbør 2001: 1651 mm Normalt: 1605 mm % av normalen: 103 600 180 HÆGEBOSTAD - SKEIE Møska Tingvatn 500 150 Norm 61-90 400 120 /s 3 300 m 90 mm nedbør 200 60 100 30 0 0 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES jan.01 mar.01 mai.01 jul.01 sep.01 nov.01 Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2001 ved meteorologisk stasjon Hægebo- Figur 1.3. Vannføring (døgnverdier) i 2001 ved stasjonene Tingvatn stad (DNMI 2002). (utløp Lygne) og sidevass-draget Møska (utløp Lyngdal sentrum) (NVE 2002). 1.5 Stasjonsoversikt Vannkjemistasjoner Fiskestasjoner Bunndyrstasjoner Vannvegetasjon Figur 1.4. Prøvetakingsstasjoner: Vannkjemi, anadrom fisk, bunndyr og vannvegetasjon (fylte sirkler: makrovegetasjon+begroing, åpne sirkler: kun makrovegetasjon). 144 2 Vannkjemi Kalsiumkonsentrasjonen i utløpet av Lygne lå under det anty- dede målnivået på 1.7 mg/L i 9 av 11 prøver i 2001. Dersom en Forfatter: Ø. Kaste og L.B. Skancke, NIVA utelukker ekstremverdien 5.6 mg/L målt i november, ble Medarbeidere: R. Høgberget, J. Håvardstun og M. C. Lie, NIVA middelverdien for året i underkant av 1.5 mg/L. Selv om dette Prøvetakere: Åge Tveiten, Eiken og Andreas Vegge, Lyngdal ligger noe under antydet målnivå, ble det ikke målt pH-verdier under 5.8 i 2001 (lavest: 5.9 den 8. januar og 2. mai). Dette var Det ble dosert ut til sammen 2100 tonn kalk fra de to dose- et bedre resultat enn i 2000, da det ble registrert en midlere ringsanleggene i 2001 (se Kapittel 1). Til sammenligning ble kalsiumkonsentrasjon på 1.4 mg/L og pH-verdier ned mot 5.5. det dosert ut 2430 tonn i det nedbørrike året 2000. Det kan likevel være gunstig med en noe større bufferreserve i innsjøen (kalsium omkring 1.6-1.7 mg/L), for å kunne stå i mot Ukalket referansestasjon flommer/forsuringsepisoder som ofte oppstår i vinterhalvåret. Stasjonen oppstrøms kalking er sterkt påvirket av forsuring, og Det anbefales derfor at vannkjemiske data fra DN vannkjemi- årsmiddel-pH her har vist en svakere økning på 1990-tallet enn kontrollprosjekt brukes aktivt ved Rossevatn-dosereren for å det som har vært tilfelle i mange andre vassdrag (Figur 2.1; oppnå en gjennomsnitts kalsiumkonsentrasjon i Lygne på 1.6- SFT 2001). Middel-pH i 2001, 4.79, og en variasjon i interval- 1.7 mg/L. Med en midlere LAl-konsentrasjon i utløpet av Lygne let 4.7-5.1 viser at det fortsatt er svært surt i dette området på 3-12 µg/L (52 µg/L pga aluminat-dannelse under høy pH i (Tabell 2.1, Figur 2.2 og 2.4). Konsentrasjonene av labilt alu- november) er det lite sannsynlig at det har oppstått skadevirk- minium (LAl) varierte i intervallet 24-64 µg/L, og selv om ninger på fisk eller andre vannlevende organismer i innsjøen i vannkvaliteten med dette var noe bedre enn i 2000, vil den 2001. Ved siden av å avgifte store deler av aluminiumet som er ukalkede delen av elva fortsatt være svært giftig for fisk i store tilstede i innsjøen, ser kalkingen ved Rossevatn også ut til å deler av året. Dette understrekes av verdiene for syrenøytrali- redusere den totale mengden reaktivt aluminium tilstede i serende kapasitet (ANC), som gjennom hele året lå lavere enn systemet (konsentrasjonsnivå redusert med over 30% fra refe- kritisk, kjemisk verdi for innlandsaure (ANC 20 µekv/L; Lien et ransestasjonen til utløpet av Lygne). al. 1989). Årsmiddelverdiene for ANC i perioden 1996-2001 har ligget mellom –17 og –5 µekv/L. Innløp/utløp Lygne Etter at doseringsanlegget ved Gysland ble satt i drift i mars Lygna o. kalking 10 per. Mov. Avg. (Lygna o. kalking) 2000, var det grunnlag for å redusere kalkdosene ved Rosse- 6.0 vatn. I forslaget til ny kalkingsstrategi for vassdraget ble det antydet et målnivå for Lygne på pH 5.8-6.0, forutsatt at en ny 5.5 doserer ble plassert oppstrøms den lakseførende strekningen (Kaste et al. 1998). Basert på empirisk sammenheng mellom pH 5.0 pH og kalsiumkonsentrasjon i innsjøen (Kaste 1995), bør kalsium- konsentrasjonen i Lygne holdes omkring 1.7 mg/L dersom en 4.5 skal oppnå dette. pH-verdiene i innløpet til Lygne varierte i området 6.2-7.0 i store deler av 2001, med unntak av senhøsten 4.0 da det ble registrert flere episoder med pH ned mot 5.5 i utløpet 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 (Figur 2.2 og Figur 2.4). Slike episoder vil først og fremst ha konsekvenser for organismene i elva ned mot Lygne; i innsjøen Figur 2.1 pH-utvikling i Lygna oppstrøms kalkingsanlegget ved Rosse- vil episodene raskt ble jevnet ut i det store vannvolumet. vatn 1992-2001. 10-punkts flytende middel er angitt. Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for 2001. Nr. Stasjon pH Ca ALK-E LAl TOC ANC mg/L µekv/L µg/L mg/L µekv/L 2 Oppstr. kalking Mid 4.79 0.34 0 40 5.3 -5 Min 4.65 0.23 0 24 3.3 -22 Max 5.14 0.47 2 64 10.9 20 N111111111111 3 Innløp Lygne Mid 6.58 2.32 80 Min 6.19 1.57 43 Max 7.05 2.92 131 N111111 4 Utløp Lygne Mid 6.16 1.85 50 12 3.9 Min 5.86 1.24 14 3 3.2 Max 7.72 5.64 255 52 5.1 N1111111111 13.1 Vegge Mid 6.19 1.61 38 11 3.8 52 Min 5.65 1.20 9 2 2.8 26 Max 6.78 2.01 69 34 5.0 72 N121212121212 145 Anadrom strekning Vegge Manuell pH-mål Data fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt viser at pH oppstrøms 7,5 det nye doseringsanlegget ved Gysland lå under 6.0 i store deler Kontinuerlig pH-måling 7,0 av vinterhalvåret (Figur 2.4). pH-avtak ned mot 5.2 sent i sep- tember og tidlig i oktober illustrerer viktigheten av Gysland- 6,5 anlegget for opprettholdelse av akseptabel vannkvalitet på den pH 6,0 anadrome strekningen i elva. Den kontinuerlige pH-over- våkingen ved Vegge viste imidlertid at det var relativt store pro- 5,5 blemer ved å overholde de vannkjemiske målene våren 2001 5,0 (Figur 2.3). Flere kraftige forsuringsepisoder på denne tiden jan.01 mar.01 mai.01 jul.01 sep.01 nov.01 reduserte pH ved Vegge ned mot 5.5, også innenfor den viktige smoltifiseringsperioden da pH-målet i elva var 6.2 (1. april – DM-temp 20,0 31. mai). Det ble i alt registrert 25 dager (41% av tiden) i denne Kontinuerlig måling perioden med pH-verdier mer enn 0.1 enheter under dette mål- 15,0 nivået. I 3 av disse dagene (5% av tiden) var pH ved Vegge mer enn 0.3 enheter under målet. Dette illustrerer at en ennå ikke 10,0 har oppnådd full kontroll med doseringen fra anlegget. 5,0 Den høyeste LAl-verdien for året (34 µg/L) ble målt 13. februar, altså like i forkant av smoltifiseringsperioden (Figur 2.2). I 0,0 selve smoltifiseringsperioden ble det målt LAl-konsentrasjon- jan.01 mar.01 mai.01 jul.01 sep.01 nov.01 ene i området 5-22 µg/L. Ved verdier over 20 µg/L er det fare for betydelig skade på laksesmolt i ferskvann, mens det kan Figur 2.3 Resultater fra kontinuerlig pH- og temperatur måling ved oppstå betydelig skade/moderat dødelighet i forbindelse med Vegge. utvandringen til sjøen (Hindar et al. 1997). Oppstr kalking Inn Lygne Oppstr kalking (referanse) Lygne, innløp 8.0 7.5 7.0 7.0 6.5 6.0 6.0 pH pH 5.5 5.0 5.0 4.5 jan.01 apr.01 jul.01 okt.01 4.0 Jan-97 Jan-98 Jan-99 Jan-00 Jan-01 Oppstr Gysland doserer Ut Lygne Vegge 7.5 8.0 7.0 6.5 6.0 7.0 pH 5.5 pH 6.0 5.0 4.5 jan.01 apr.01 jul.01 okt.01 5.0 4.0 Figur 2.4 Resultater DNs vannkjemikontroll-prosjekt, analysert ved Jan-97 Jan-98 Jan-99 Jan-00 Jan-01 Rødmyr Miljøsenter, Skien.