HÆGEBOSTAD SOGELAG

ÅRSSKRIFT 2013 Framsida:

Kronprinsparet blir vist rundt i Tingvatn Forminnepark og Besøkssenter av ein engasjert Erling Stokkeland. Erling Stokkeland har vore ein aktiv pådrivar i arbeidet med å få oppretta besøkssenteret på Tingvatn.

Foto framside: Rune Eikeland

ISBN 978-82-996632-1-2 ÅRSSKRIFT 2013 HÆGEBOSTAD SOGELAG

3 Grafisk produksjon: Setesdalstrykk as

ISBN 0809-5248

4 Innhald

Føreord om litt av kvart Torger Kvåle ...... s Kulturprisen i Hægebostad 2011 Torger Kvåle Kongens fortenestemedalje til Samuel Gysland Torger Kvåle Kongeleg hyllest til Hamran Sigurd Haugsgjerd Kongens fortenestemedalje til Torger Kvåle Rune Eikeland Krigsmoderen. Ragnvald Hommen. Tor Arild Bakke Fotokavalkade på midtsidene. Rune Eikeland Stemmerettsjubileet 1913 - 2013 Tor Arild Bakke Kafeen på Dyblebrotet Dagfinn Eikeland Kafeminne Torger Kvåle Hægebostad i.l. 1936 – 2011. 75 år Tor Arild Bakke Frå Farsunds Avis A for 25 og 50 år sidan Regler Ord og uttrykk. Hægebostad sogelag Nestsiste sida:Lokalhistoriske skrifter. Fotballaget frå 1979. Føreord om litt av kvart Av Torger Kvåle

Det førre årsskriftet til Hægebostad sogelag kom ut til til Hægebostadreiå 2010.

I år har me laga ein biletkavalkade om likt og ulikt som har hendt dei siste åra. Den finn de midt i heftet.

Og det har hendt litt av kvart å skriva om.

Tingparken på Tingvatn har blitt opna! Den fyrste utstillinga hadde med mykje grøss og gru frå Agder. Det har gitt oss utstoppa elgar, Alfred Vågsvold si kunst, vikingdagar, kronprinsparbesøk, mange kunstutstillingar, stemmerettsjubileum, nynorskstafettbesøk, og det er bare å ha augene med seg og få med seg det som skjer – og bruka Tingparken!

Tingplassen – den fjerde i moderne tid, først på Tingvatn, så på slutten av 1940-talet til

Vikingar i Tingparken tevla i ulike kampsituasjoner til stor begeistring for besøkande. Foto. Torger Kvåle

6 den idrettsplassen i (Berkjelands) Hagan, så i 1962 til Helle, rett over Birkelandsbrua, til Tinget fekk ein tilrettelagt plass på Kollemo.

Konkurransen mellom sommerarrangementa på Sørlandet har hardna til, men Tinget heng framleis med.

Nå ligg mykje godt til rette på Kollemo, så som gode plasstilhøve, godt samarbeid med Kollemo grendehus til glede for begge partar, gode grunnforhold, vatn og straum og det som blir kalla ei ei solid merkevare ”Tinget”.

I 2012 var det også eit showprogram som tiltrekte seg ungdom, med vågale snøscoo - terhopp og motorcrosshopp, i 2013 blei det vist akrobatikk på høgt nivå – både i over - ført og bokstavleg tyding – av motocrosskøyrarar. Og Tingcupen på laurdag dreg folk. I 2013 var det med 450 barn, og så kom alle foreldra og søsken, som også tok turen til Tinget.

Det er også andre som har funne ut at Tingplassen er godt eigna for større arrangement. Kollemofestivalen, som starta som trekkspelfestival, er blitt årleg og dreg mykje folk. Det var om lag 250 bubilar og campingvogner som la vegen hertil.

Alternativmessa dei siste åra burde borga for god helse til alle som tek turen dit, i 2012 var det og ein større speiderleir der.

Grendestova er stor nok til ulike arrangement, og ikkje minst held det opp gode mattradi - sjonar med komp og blodpylsa, og jamen har det blitt servert smalahove og rakfisk også.

Nå er det på tide å få laga godt samband mellom Tingplass og Tingpark. Kan det bli med å bruka den gamle Klevelandsbrua som ligg inne på Bjørkesletta, eller kan det bli ein kopi av skotlagsbrua som låg der i 1691, då Salve på Tingvatn blei lei av si Asjer og ville bytta ho ut med ei ung Ingeborg frå Klungland?

Elles har livet i bygda gått sin vante gang, men ein kan sjå at over tid forandrar bygda seg. Bøndene blir færre – og driv større. Den nyaste tilveksten er i desse dagar på Gy - berg, med kyllinghus for slaktekyllingar som Morten Eikeland byggjer.

Og jakta om hausten er vel så mykje samlingsplass for utflytta døler og deira etterko - marar som det er for bygdefolk. Og der ein før talde elg, er det nå heller hjort. Skal ein summera opp om jakta, blir det vel slik: Lite fugl, meir hjort, mindre med elg.

Det blei også skote to gauper i 2013. Men det ser ut som synet på rovdyrjakt har foran - dra seg, og rovdyrjaktmotstandarane har blitt såpass aggressive og ufine i sine fram -

7 Kyllinghuset – 1600 kvm - til Morten Eikeland kjem til å produsera ca 140000 stk kyllingar i året. Dei kjem når dei er mindre enn ein dag gamle. Dei veks frå 40 g til 1640 g slaktevekt på 34 dagar. Det blir 6-7 gonger med nye kyllingar per år. Foto: Rune Eikeland gangsmåtar, at jaktlaget ikkje ville fortelja kven som skaut desse. Sist det blei skote gaupe, kom skyttaren på framsida i FA.

Før klaga folk over lite fisk i vatn og elv, no vrimlar det av fisk, men mest ingen vil fiska, sidan det er rundorm i han. Hegre og fiskeørn har glede av fisken, og anda sym med sine ungekull på Lygnevatnet.

Men det kan bli meir og finare fisk. Laksetrappa i Kvåsfossen er straks ferdig. Dei første laksane har blitt flytta opp i elva ovanfor fossen, og om nokre år kan det bli storfisk å få.

Då får kanskje Eilefstad gard eit oppsving med nymotens lakselordar?

Det er fleire tungemål å høyra i arbeid og i barnehagar og skule, og langt fleire enn før har sine foreldre frå andre stader enn Hægebostad, også frå andre stader enn Europa og Noreg.

Det kan merkast at Hægebostad har teke mot folk som har fått innvilga asyl i Noreg. Hæ - gebostad har også fått sin del av arbeidsinnvandrarar frå aust-Europa, og dei gjer nyttig arbeid både i industri, jordbruk og andre næringar.

Det skjer husbygging her og der. Byggjefelta på Kollemo er fylte opp, og det kjem det eine huset etter det andre på Birkeland og på Bjærum. Barnehagen på Kollemo har blitt bygd på. Snartemo har blitt sivilisert med sykkel- og gangsti. På stasjonen har perrongen blitt heva og forlenga til å passa med toga, og stasjonsbygningen har fått ei skikkeleg oppussing.

8 Elles har kongen vore raus med sitt sølv over bygda. Samuel Gysland og Elling Ham - ran fekk kvar sine velfortente heidersmedaljer i 2010, og Torger Kvåle fekk same med - alja i 2013. Så kan ein ta med at Gunhild Kvåle som første kvinne frå Hægebostad sokn tok doktorgrad i 2012 med “Multimodalt samspill i bildeskriftkomplekser. En so - sialsemiotisk undersøkelse av relasjoner mellom skrift og bilde”. Den første mannen frå Hægebostad til å ta doktergrad var Bjarne Fidjestøl med temaet «Det norrøne fyr - stediktet» i 1981.

Idrettslaget har svært aktive medlemmer, og Heieturane som det er lagt opp løyper til, er blitt svært populære.

Den første triatlon i Hægebostad gjekk føre seg laurdag 18. august 2012 (i eit ufyse - leg ver!) med å springa frå Bautaparken til Tengstøl, symja over Fiskelausvatn og Re - vetjødn (Fy, så kaldt det var!), og sykkel ned att til Bautaparken. Det viste seg at det var mange spræke folk i Hægebostad. Om det var ein kald og våt tur, blei ikkje folk av - skremde av det, og det blei det ny triatlon i år med endå fleire som var med. Og denne gonga var veret godt.

I år som i 1998 fekk bygda storfint besøk. Kronprinsparet besøkte bygda 17. septem - ber og blei vist rundt på Tingparken, og dei var innom Hamran snekkerverkstad og fekk til og med mat der. Det var ei fin fjør i hatten for ei stødig og framgangsrike be - drift, som har skaffa seg eit godt omdømme rundt på Sørlandet. Det viste seg i alle fall

Egil Sandbakken (til høgre) og ein jaktkamerat med to gaupeungar som Egil sandbakken skaut ovanfor Høyland 19. februar 2013.

9 Asfaltering av Lidragsvegen ved Ulstjødn,6. juli 2013. Foto: Rune Eikeland slik då «Årets bedrift» skulle kårast på Sørlandet i 2012. Dei slo til med ein 2. plass, og det kan vera Trond Hamran og co var litt glad for ikkje å gå heilt til topps. Dei hadde då lova å gå Sesilåmi på sjølvlaga treski! Men dei hadde nok greidd det også godt.

Som vanleg nær sagt har det vore syklistar frå Kollemo skole som har hevda seg godt, både på fylkesplan og til og med nasjonalt i Trygg trafikk sine årlege konkurranser. Malin Ei - keland vann fylkesfinalen i 2010, og vann like godt Noregsfinalen også. Ho representerte Noreg på ein god måte i Europafinalen i Skopje. men her møtte dei elevar som hadde ligge i treningsleir på førehand, og dei var ikkje gode å slå. Ho vann fylkesfinalen året etter også, men då Tingcupen og landsfinalen i sykling kolliderte, valde ho Tingcupen.

Fylket har vore raus med asfalt i kommunen dei siste åra. På Rv43 har det kome asfalt gjennom mest heile dalen. Vegen over Kvinesheia blei overteken av fylket, og dei slo til med full utbetring og asfaltering. Den vegen som kosta under 4 millionar i 1994, blei ut - betra for 18 millionar nå i 2013. Og vegen over Naglestadheia er under arbeid og har blitt forsterka, utvida og asfaltert.

I 2012 blei det siste av dei gamle kretsskulehusa selt. Det var Hægebostad skulehus som var det aller siste. Snartemo Vel overtok det.

Elles er kommuneplanar noko kommunen held på med, og akkurat nå er kommunedel - planen for Snartemo – Tingvatn under arbeid. Så dersom ein har tankar om korleis kom - munenen skal vera i framtida, er tida nå!

10 Martin Heddan ved Fåland Skule. Foto: Arkiv, Farsunds Avis

Det ser ut som kommunestyret har god tru på at det skal bli kommunalt styre og stell frå Kommunehuset også i framtida, for nå har huset frå 1964 blitt pussa opp for ca 10 mil - lionar, og står fram i ny og moderne drakt. Heldigvis blei bygget i si tid bygd så stort at ein ikkje har tronga å forandra huset utvendig, slik at det står fram slik som det blei bygd etter arkitekt Wendt sine teikningar.

Hægebostaddølane – og i dette er nok eikdølane rekna med - har blitt karakterisert på så mangeslags måtar opp gjennom tidene. Den mest siterte er kanskje sokneprest Aamodt frå midt på 1800-talet sitt vitnemål om dølane: «Et vildt, rått og til drukkenskap hengivent folk». Og Lars Oftedal la til i 1871: «Man neppe skulde tro at befinde sig paa et Sted, hvor Kristendom har været kjendt, lært og forkyndt».

Det er kanskje ikkje slik dølane oppfattar seg sjølve lenger. Ved stortingsvalet i 2013 fekk Krf 24,8 % av stemmane og De kristne 9,2 % - truleg landets høgaste prosen tandel av stemmane til dette partiet. Så spørs det kva Aamodt og Oftedal ville ha sagt i dag.

11 Kulturprisen i Hægebostad 2011 Alf Terje Lauen fekk kulturprisen i Hægebostad Av Torger Kvåle etter ein artikkel av Torrey Enoksen Farsunds Avis mai 2012

Felegruppa og trekkspelklub - ben har i mange år vore ak - tive med folkemusikk og gamaldans. Dei plar samlast hos Terje Lauen ein gong i veka, på onsdagsettermidda - gar, og der kjem folk frå fleire bygder til øvingsloka - let i den gamle floren. Det er Terje Lauen sjølv som har bygd han om til øvingslo - kale. Dei opptrer ofte i ulike samanhengar der folk har glede av å høyra på dei. På reportoaret står skillingsvi - ser, gamaldans, Tingvisa, og dei har teke vare på folkemu - sikk frå bygda, så som «Sab - betråvaren» etter Torvald Bjærum, «Ein slett ein» etter Kristian Gysland. Dei spelar også låtar etter Elias Lauen, knivmakaren frå Herstøl i Sør-Audnedal, son til knivs - meden Tarald Lauen.

Terje Lauen med torader i Myrå. Foto: Arnhild Lauen Onsdag kveld 2. mai 2012 bad kommunen dei opp til middag på Mydland gard. Uti middagen reiste ordførar Ånen Werdal seg og heldt tale, og då skjøna dei kvifor dei var komne der. Kulturprisen i Hægebostad kommune for 2011 skulle gå til Alf Terje Lauen, best kjend som Terje Lauen. Han trudde først det var trekkspelklubben som skulle ha prisen, ikkje han. Prisen er eit diplom og ein sjekk på

12 5000 kommunale kroner. Han sette stor pris på å få prisen. Terje er ein stillferdig kar som ikkje stikk seg fram i tide og utide, sjølv om han har vore ei av eldsjelene innan mu - sikklivet i Hægebostad, helst med trekkspillmusikk.

Dette var ein ufattelig stor opplevelse! Jeg hadde inga aning om at eg skulle få kultur - prisen. Eg trudde først at det var trekkspillklubben som skulle få prisen, sa Terje til jour - nalist Torrey Enoksen i Farsunds Avis etter at han hadde blitt tildelt kulturprisen.

Terje Lauen har spela trekkspill til dans, underhaldning og undervisning i mange år. Han kan nok bruka andre instrument også, men trekkspelet har blitt hovudinstrumentet. I fleire år spela han i gamaldansbandet «Dølagjengen», som hadde låtar høgt oppe på Sørlandstoppen.

Dei seinare åra har han også spela mykje saman med gospelgruppa «Ljos».

Heimen vår er fylt med musikk og glede, seier kona Arnhild, som vart like overraska som ektemannen.

Diplomet han fekk, heng nå i øvingslokalet på Lauen.

Nokre fakta om Alf Terje Lauen.

Han er født i 1949. Han er gift med Arnhild, f. Urevatn. 2 born.

Dei bur på Lauen.

Har vore industriarbeidar, gravemaskineigar og gravemaskinkøyrar, og er nå gard brukar.

Han fekk Hægebostad kommune sin kulturpris for 2011.

Prisen blei delt ut onsdag 2. mai 2012.

13 Kongens fortenestemedalje til Samuel Gysland Av Torger Kvåle etter ein avisartikkel av Torrey Enoksen, Farsunds Avis 30.08.2010

Samuel Gysland fekk overrekt H. M. Kongens fortenestmedalje laurdag 28. august, på opningsdagen for Hægebostadreiå 2010.

«Eg må takke hjertelig for oppmerksomheten og medaljen», sa Samuel då han takka ordførar John Fidjeland for medaljen som ordfører John Fidjeland overrekte.

Det var ikkje tilfeldig at H.M.Kongens Fortenstmedalje ble overrekt i samband med op - ninga av Hægebostadreiå. Han var ein av pådrivarane for å få til Hægebostadreiå og Eikenreiæ att. Det greidde han, saman med mange andre gode krefter, og den første Reia i nyare tid blei halde på Tingvatn 23. juli 1989.

Han hadde også ivra for å få opp eit verdig minnesmerke over Snartemosverdet. Det kom opp med Bautaparken i 1997.

Interessa for historie, lokalhistorie og arkeologi blei vekt tidleg, fortel han sjølv. Han hadde ei gamal besta som var oppteken av historia om bygda. Det hende også han grov i jorda heime, og ein gong fann hann ein liten ting av kopar på garden. Den har han framleis. Då Snartemo funnet blei grave ut, tok han vare på nokre småting som arkeo - logane let liggja; ein bit av bjørneskinnet, ei bjørnetann. Far hans kunne fortelja om gar - den 12-14 generasjonar bakover, og så langt det finst skriftlege kjelder har garden fylgt slekta.

«Noko av det eg kjenner no er at heimbygda gløymer ein aldri! Det er nye folk i heimen og bygda, men der er samhald bak alt. Kjærleiken til heimbygda og folk som bur her, og at eg har fått denne utmerkinga, det varmar så godt. Eg vil takke heimbygda for alt det gode som ligg bak», sa han i takketalen sin. Det er det same han seier i Hægebo - stadsongen:.

Ho er kjær denne bygda, meir liten enn stor. Der er soger og segner i tonar og ord. Der er jord som er odla og hus som er bygt. Lat dei komande slekter få eiga det trygt. I frå fossen i sør og til fjellet i nord, der er heimen og lykka for liten og stor.

14 Samuel Gysland med Snartemosverdet (papirknivutgåva) framfor Ærenessteinen på Gysland. Foto: Arkiv, Farsunds Avis

Fakta om Samuel Gysland:

Født 1921. Gift med Bertha, f. Røyland. 4 barn. Bur på Gysland.

Han har vore gardbrukar og lærar. Han har gitt ut fem lokalhistoriske skrifter. Han har vore aktiv i politisk arbeid, i heimevernet, i misjonsstyre, i bedehusstyre, i fråhaldslag, som jurymedlem, takstmann for å nemna noko. Han var leiar av forstanderskapet i Hægebostad og Eiken sparebank, og fekk då gitt ut Ånen Lauen si bygdebok. Han har bygd opp eit eige gardsmuseum på heimegarden.

Tildelt Hægebostad kommune sin kulturpris i 1993, og H.M.K.s Fortenestmedalje i sølv i 2010.

15 Kongeleg hyllest til Hamran Av Sigurd Haugsgjerd

Det var stor stas og høgtid på tradisjonsrike Hamran Snekkarverkstad AS i Hægebostad onsdag då gründeren og mangeårig dagleg leiar, Olaf Elling Hamran onsdag 6. oktober 2010 vart heidra med Kongens fortenestemedalje. Ordførar John Fidjeland stod for over - rekkinga. Det vart ei flott avslutning på eit aktivt og innhaldsrikt jubileumsår for den 80 år gamle familiebedrifta.

Like før på den regntunge og haustlege oktoberdagen hadde bygdefolk og andre inter - esserte strøymt til for å sjå den nye kjøkkenutstillinga. Denne avløyste innreiinga som no hadde stade der i 5 år.

Litt utpå ettermiddagen onsdag hadde bedriftsleiinga og arbeidsstokken med eitt «stengt verda ute for ei stund", som han sa det, dagleg leiar Trond Hamran då han ynskte velkomen til kaffi og smørbrød for å markere at den nye kjøkkenutstillinga no var open, og jubileumsåret lakka mot slutten. Utover året hadde det vore fleire flotte samlingar, med nyopningar av bygg, og markering som «Årets bedrift». Dei tilsette har også vore på bedriftstur til Milano. Onsdag ettermiddag var det samling på fa - brikken, i lokalet som etter kvart skal bli demonstrasjonsrom for kjøkken og tilhøy - rande interiør og utstyr.

Denne dagen skulle det meste likevel dreie seg om Elling, eller Olaf Elling som det stod på det kongelege diplomet. Han fekk ifølgje ordføraren medaljen for 52 års solid virke i ei verksemd som nettopp han har vore så sterkt med å utvikle. Hamran var kjend for høvelbenken sin alt den gongen då Elling som 18-åring kom heim med ei fersk yrkes - utdanning og så smått gjekk i gang med å lage kjøkkenbenker og skåp. Det vart starten. Då neste generasjon, representert ved sonen Trond overtok for 15 år sidan, vart det for alvor fart i kjøkkenproduksjonen. Nye modellar vart utvikla, og det vart investert i mykje nytt utstyr. I dag er Hamran Snekkerverksted AS den femte største kjøkkenprodusenten her i landet.

-Det er heilt ulogisk at me skal halde til her i Hægebostad, men det er her me vil vere, og det er hit me vil trekkje kundane våre, sa Trond på festen onsdag. Så langt har me greidd det fordi «Hamran-folket» som arbeidsgjengen kallar seg, har fått ord på seg for å vera så solide, med eit inderleg og høgt kvalitetskrav. Det set dei pris på, både kundane og hovudpersonen Elling, som i tillegg til alt anna godt også er opp - teken av å byggje opp eit bedriftsmuseum på Hamran. Og torsdag 7. oktober fylte Olaf Elling Hamran 70 år.

16 Elling og Tone Hamran. Foto: Sigurd Haugsgjerd

Fakta om Hamran Snekkerverksted, 2010:

Starta av brørne Torleif, Tobias og Torstein Hamran i 1930.

Olaf Elling Hamran er hovudaksjonær i familiebedrifta, der sonen Trond i dag har ein sentral posisjon.

Dei begynte med høvlebenker. Elling fekk ideen om å starte produksjon av kjøkke - ninnreiing av heiltre mens han var elev ved ein yrkesskule i Telemark. Han laga det første kjøkkenet då han var 17 år. Hamran kjøkken produserer vel 400 kjøkken i året.

Omsette for vel 32,7 millioner kroner i 2009. Det var då Noregs 5. største produsent av kjøkkeninnreiiing. Sommaren 2010 fekk Hamran prisen «Årets snekkerbedrift».

Olaf Elling Hamran fekk H. M. Kongens Fortenestemedalje i sølv onsdag 6. oktober 2010.

17 H.M. Kongens fortenestemedalje til Torger Kvåle av Tor Arild Bakke

Fredag 10. august 2013 var det fest på Mydland Gard. Torger Kvåle var det naturlige midt - punkt – han var hedersgjesten som skulle tildeles Kongens fortjenestemedalje denne kvelden.

Middag på Mydland Gard gir gjestene en positiv opplevelse – enda bedre blir det når det er festmiddag - med blant annet nærmeste familie, ordfører Ånen Werdal og Odd Arve Kvinnesland for rådmannen, rundt bordet. Det var feststemning på Mydland Gard.

Kjenner du noen som nødig sier nei? Torger Kvåle er slik. Han sier gjerne ja.

Det var Gunnar Eikeland som søkte om at Torger Kvåle, født 1945, blir tildelt Kongens fortjenestemedalje. Han grunngir dette ut fra tre ulike ståsteder. Han peker på framifrå innsats i yrkessammenheng, i tillitsverv og i frivillige organisasjoner.

Gunnar Eikeland skriver blant annet at kandidaten er et typisk ja-menneske som har tatt på seg mange oppgaver som mange helst vil slippe unna. I yrkessammenheng er det ikke klokken som har styrt når arbeidsdagen er over, men arbeidsoppgavene. Eikeland skriver at det er den samlede samfunnsinnsatsen som gjør kandidaten til en verdig mot - taker av Kongens fortjenestemedalje.

Et lite eksempel. Torger Kvåle var med i kommunestyret og formannskapet 1988-1992. I samme periode var han leder av helse- og sosialstyret. Og han var rektor på Kollemo skole. På samme tiden var han leder av Samklang Skolekorps og leder representant - skapet Sparebanken Sør – bare for å understreke at han både da og før og etter, har hatt mange jern i ilden samtidig.

Ordfører Ånen Werdal overrakte tildelingsbrevet og medaljen til Torger Kvåle. Du får en invitasjon til å besøke Hans Majestet Kongen ved en senere anledning. Da er det me - ningen at du skal takke for medaljen, sa Werdal før medaljen ble overrakt.

Hva er drivkreftene for dette veldig aktive samfunnsengasjementet? Torger sier at det er ulike forklaringer. Sogelaget har han deltatt i ut fra personlig engasjement. Musikkorp - set ble kanskje mer styrt av at alle 4 barna spilte i korpset. I noen sammenhenger er han forespurt – for eks. forstanderskapet i Sparebanken Sør og mange politiske verv – og ikke takket nei, men sagt ja.

18 Kort om utdanning: Folkeskole på Bjærum skole 1952-59 (Den beste skolen han selv mener å ha gått på.) Framhaldsskole, Gymnas på Evje og lærerskole i Kristiansand 1966-68 ++ tilleggsut - danning. Kort om Yrkespraksis: Lærer 1964-1978 (avbrutt av militærtjeneste) på 4 ulike skoler, de siste 3 årene på Kollemo skole. 1978 og fram til høsten 2013 – rektor i kom - munen med mindre avbrekk pga helsesvikt og andre gjøremål som f.eks rektor på Eiken skule i 2008

Kort om Yrkesorganisasjoner: Leder av lærerlag 1973 (Fosnes) og 1980-82 (Hægebostad) Leder utdanningsforbundet 2012-13

Kort om tillitsverv: Kasserer, formann gymnassamfunn, Russeformann, Formann Elvalandet skilag (Fosnes), medlem Framsteg ski - gruppe (Finsland) Samklang skole - korps, ulike verv 1976-97. Fikk Agder Krets sin hedersmedalje for disse årene, Leder Hægebostad sogelag siden 1995 til d.d. (10 års - skrift og godt på vei med 3 reviderte bygdebøker), leder Tingvatn mållag, styremedlem/leder Hægebostad bygdemuseum. Medlem/leder re - presentantskapet Sparebanken Sør (1980-92)

Kort om politiske verv: Medlem bibliotekstyret (1976-80) Medlem kommunestyret (1980-84 og 1988-92. Helse- og sosialstyret medlem/ leder (1984-96). Medlem forliksråd, styremedlem Birkeland H-lag. Medlem Romaniakomite og medlem av diverse komiteer som for eks. reikomiteer.

I 2013 blei namnet på H.K.M. for - tjenestemedalje i sølv eller gull endra til til H. M. Kongens fortje - Torger Kvåle. nestmedalje.

19 K R I G S M O D E R E N RAGNVALD HOMMEN Av Tor Arild Bakke

Ordfører Ånen Werdal ved bysten «Krigsmoderen» av Bjørn Strandenes. Bysten står i kommu - nestyresalen i Hægebostad rådhus. På veggen: Navnene på krigsseilerne fra Hægebostad kom - mune, og plakett fra Krigsseilerforbundet. Foto: Knut Kvåle

Dette står på plaketten på bysten: Denne byste er reist til minne om de mødre som vernet hjem og familie mens barn eller mann var med i krigen både på sjø og land eller i fengsler. Mor sitt arbeid i hjemmet og deltagelse i hemmelige tjenester, var hennes kamp i krigen for vår fred i frihet.

Bysten er reist av innsamlede midler fra private og Hægebostad kommune Avduket den 8. mai 2008 Kunstner Bjørn Strandanes

Bysten ble avduket i kommunestyresalen i Hægebostad kommune på frigjøringsdagen 8. mai 2008. Undertegnede var tilskuer – uforglemmelige inntrykk manes fram når jeg

20 tenker på dette historiske høydepunktet – med Ragnvald Hommen i sentrum – og han leser mors brev – han traff noen følelser som ikke ofte får besøk.

Jeg må bare gjengi brevet: mors brev:

Jeg står med et brev i hånden: Jeg leser og stanser, og tenker Et ganske alminnelig brev. Og minnes, og leser på ny. Litt krøllet og slitt etter reisen, Hun sier at tanker og bønner Fra henne der hjemme som skrev. meg følger ved natt og ved gry

Det er ikke stemplet med nummer, Og nederst på arket mot slutten Og lakk som post av verdi. En tåre har punktum satt. Og dog ikke ord kan beskrive, Den tåren som sier langt mer, Den rikdom som gjemmes deri. Enn menneskeord kan få sagt.

Jeg kjenner den skjelvende skriften Skjønt brevet var åpnet av sensor, Den er fra min elskede mor. Som leste hvert eneste ord. Jeg åpner det sakte og leser, Han skjønte dog ikke det budskap, Det ber som jeg hører hvert ord. Som skjultes bak tåren til mor.

Hun kan ikke kunsten å skrive Og dog hvert ord jeg forstår. Den skjelvende hånd er blitt slik, Av slit gjennom mange år.

Ragnvald Hommen reiste hjemmefra allerede som 16. åring – rett på båt som seilte i Østen. Han undertegnet gjerne med Maskinsjef/Krigsseiler.

Gjennom mangfoldige år gjorde han et formidabelt arbeid for minne om innsatsen til sjøens arbeidere, både i krig og fred.

Han var en av de få som kunne samle og snakke på vegne av de maritime fagforening - ene.

De som kjenner de historiske forholdene mellom hjemmefront, utefront og krigsseilere, har også lært å sette pris på en person som kunne samle maskinister, styrmenn, sjø - mannsforbundet og reisende folk forøvrig.

Rangvald Hommen var leder av Krigsseilerne i mange år.

21 Han var tildelt syv krigsmedaljer fra både Norge, England og Russland, for sin innsats under krigen. Ja den siste, en Russisk, fikk han så sent som dagen før frigjøringsdagen i 2010. De rystende historiene fra hendelser som har gitt grunnlag for krigsmedaljer, blir det ikke skrevet mer om her.

Ragnvald Hommen sto i bresjen for andre kjente minnesmerker i Bergen – som "Nord - stjernen" på Shetlands Larsens brygge. Arne Jakobsen, mintes ved bisettingen også Hom - men som en kraftfull talsmann for Nortras - hip rettigheter .

Han var en av 7 krigsseilere fra Eiken og Hægebostad (2 kommuner under 2. Ragnvald Hommen er født i Hægebostad verdenskrig) . Han har listet dem opp med 12. november 1922. Han døde i Bergen navnet til mødrene ved siden av krigssei - 19. oktober 2011 lerne:

Krigsseiler Mødrene Torvald Haddeland, Eiken Marie Haddeland Martin Gyberg, Hægebostad Anna Gyberg Berent Skaret, ” Inga Skaret Harald Iversen Skaret ” Anna Skaret Ola Lauen, ” Inga Lauen Ola T, Fåland ” Olga Lauen Ragnvald Hommen ” Targjerd Hommen

Før Ragnvald Hommen døde ble det i juni 2011 inngått avtale mellom ordfører John Fid - jeland og Ragnvald Hommen, hvor Hægebostad kommune har mottatt 9 kartonger med ulike krigsminne.

Det er utvilsomt en unik samling med krigsminner. I avtalen – undertegnet av ordfører John Fidjeland og Ragnvald Hommen - står det mellom annet at ”Hægebostad kom - mune er svært takksam for denne fine gaven, og vil ta vare på den ved utstilling på Kommunehuset, eller annan høvelig stad i kommunen, slik at kommunens innbyggere og andre blir gjort kjend med denne viktige sida av krigshistorien”.

Ragnvald Hommen tok også initiativ til og sto i bresjen for denne million utgaven av den

22 andre av to utgaver av ”Krigsmoderen”. Kunstneren Per Ung har laget den. Den står på Nordnes i Bergen.

Jeg tar med en kronikk som Ragnvald Hommen skrev i Bergens Tidene i 2005. Han skriver om en tid som jeg selv kjen - ner godt, men som nok er heller fjern for den yngre garde.

Gi krigsmoderen en bauta! kronikk Bak sjøfolkene som mistet livet på havet under krigen, og bak de tusener som kom hjem igjen i 1945 for å bygge opp igjen den norske handelsflåten, sto det kvinner.

Ragnvald Hommen holder tale for dagen til Fri - Publisert: 25.okt. 2005 06:00 Oppda - gjøringsdagen den 8. mai i 2010 foran Per Ung sin ”Krigsmoderen” på Nordnes. tert: 25.okt. 2005 06:16

RAGNVALD HOMMEN

Da krigen brøt inn over landet hadde vi en halv million husmødre her i landet, de fleste hjemmeværende. Men det var flere. Ofte var det enslige søstre som tok seg av omsor - gen for foreldre og andre familiemedlemmer.

De hadde ikke bare sitt eget hjem å ta hånd om, de tok tunge tak for barna, for foreldrene, svigerforeldrene, familiemedlemmer som trengte omsorg. De som hadde en mann i ute - flåten, var vant til å ordne opp i familien alene. De tok hånd om familiens økonomi, trekket som ble sendt dem, var 150 kroner pr. måned for en alminnelig sjømann, noe høyere for offiserer.

Slik var det i fredstid. Da krigen kom, ble byrdene tyngre. Uvissheten og savnet ble deres hverdag i mange år.

Sjømennenes koner var den største gruppen av disse «krigsmødrene». Men etter hvert ble de flere. Det var ektefellene til menn som søkte seg over Nordsjøen og gikk inn i de væpnede styr - kene som kjempet for landets frigjøring. Det var ektefellene til menn som måtte flykte bort

23 fra tysk og nazistisk forfølgelse. Det var dem som satt igjen når familiemedlemmer ble ar - restert, myrdet eller sendt til norske og tyske fengsler og konsentrasjonsleirer.

Men de hjemmeværende ektefellene var ikke de eneste. Om bord i norske uteseilende skip var det ved krigens utbrudd bortimot 3000 unge menn som vi i dag ville kalt «barn», de som var yngre enn 18 år. Hjemme satt deres mor uten å vite hvordan det gikk med hennes sønn.

«Krigsmoderen» var sjømannskonen, soldatkonen, fangekonen - eller en aldrende mor eller en søster som fikk nye og krevende oppgaver.

Uvissheten var det verste i krigens nøysomme tid. I fredstid var det brevene de hjem - meværende levde på, det var selve livsgløden. Nå ble brevene sjeldne, og når de kom var de ofte diffuse og korte, den strenge brevsensuren slapp så lite gjennom at brevet aldri kunne fortelle det de hjemmeværende trengte å få vite. Brevene kunne ikke fortelle stort annet enn at ektemannen, sønnen, broren fortsatt var i live - men de var ofte så forsin - ket at de ikke kunne dempe den nagende og plagende uvissheten.

Hendelsene på havet eller ved frontene visste man lite om. Den offisielle pressen var sensurert, og de meldingene som kom var vanskelige å tolke. Okkupasjonsmakten øn - sket å villede og hindre at sannheten kom frem.

Budskapene fra havet om torpederinger kom nok med store bokstaver, men de var ofte uetterrettelige i den tyskvennlige pressen. Budet fra havet, fangenskapet eller fronten ble ofte borte.

Det hendte at dødsannonsen sto i avisen om at ektefellen var gått ned der ute, før pres - ten kom med budskapet. Og det hendte at det budskapet de kom med, også var feil.

En kvinne fra Frosta, 35 år gammel, satt med ansvaret for 3 barn da hennes mann ble torpedert. En god stund senere fikk hun beskjed om at mannen var omkommet. Men neste dag kom det beskjed om at han kanskje var overlevende likevel - i krigens kaos kunne det svinge mellom håp og sorg, men alltid med uvissheten. Det finnes dusinvis med eksempler på hendelser av samme sort, kanskje var ektefellen, sønnen eller faren eller andre omkommet, kanskje var han i live. Krigsmoderen måtte bære byrden slik den kom. De tunge stundene måtte hun ta for seg selv.

Likevel: Håpet og viljen var der alltid. Mange «krigsmødre» som senere fikk spørs - målet om hvordan de hadde det under krigen, svarte at de ikke bare ville minnes det vanskelige. Mange sier: Vi fikk det til, vi skaffet mat og andre nødvendigheter, de greide å ta seg frem på sparsomhetens vei.

24 Det som hadde vært deres økonomiske grunnlag før krigen rammet, ble blokkert for sjømennenes hustruer. De tyske myndighetene og de norske nazistene ville kneble hjel - pen til familier som hadde en ektefelle som seilte for de allierte. Trekket fra rederiet ble borte, krigsmoderen og hennes barn sto på bar bakke.

Etter hvert ble det mer organisert hjelp til sjømannsfamiliene og fangefamiliene. For behovene var der, og de økte. Barna vokste til og måtte ha klær til konfirmasjon, kan - skje bryllup, kanskje andre familiebegivenheter. Selv i krigsnødens Norge hadde tenå - ringene sine ønsker som man prøvde å oppfylle.

Krigsmoderen ble en oppfinnsom dame. Spinnerokk, spøter og omsying hjalp mange, for noen ble det faktisk et yrke. Foreldre og svigerforeldre trengte pleie og omsorg. Livet bød på sorg i begravelser, glede i bryllup og barnedåp. Krigsmoderen holdt sin stødige hånd på rattet.

Å verne seg mot ryktene som flommet kunne være en tung byrde i seg selv, vi kjenner mange og tragiske eksempler på det. Da krigen omsider var slutt, fikk krigsmoderen vite om bigamiloven, London-loven som tillot hennes ektemann skilsmisse og lov til å inngå nytt ekteskap uten at den hjemmeværende i Norge fikk vite om det.

Krigsmoderen var under hele krigen en utsatt person, med et ubegripelig stort ansvar. Likevel finner vi henne også utenom de hjemlige pliktene. Hun gjorde sin innsats for hjemmefronten, hun hjalp dem som var på rømmen. Nettopp fordi hun hadde lidd og savnet i lang tid, forsto hun bedre andre som nå møtte krigens brutalitet.

Så tok krigen omsider slutt. Norges største jubelfest tok til, det var fred, det var flagg og hurra, ropene fra de tusener som feiret freden og seieren der ute. Men hjemme sto mang en krigsmoder, speidende med barn ved hånden. Tårene rant nedover kinnene, barnet forsto ikke mors tårer når andre var så glade. Hun sto der ventende, speidende mot havet, eller i folkehopen på en kai eller en jernbanestasjon. Det var håpets tårer: Kommer du nå, er du om bord i skipet eller på toget?

Jubeltåken lettet, nå kom nye budskap til krigsmoderen. For noen var det glede, for andre tung sorg. Usikkerheten ble avløst av visshet, men den kunne også være vond: Han kom tilbake fra havet, men han var skadet for livet. Kjente hun ham igjen - eller skulle han forbli «Pappa på billedet»?

Han kom, men han var annerledes. Han passet liksom ikke i hjemmet, han var urolig, inne - sluttet, krigsmoderen så den kjære som strevde med å finne noe igjen slik det en gang var. Krigens byrder var blitt til fredens byrder for sjømannen - og for krigsmoderen.

25 Noen kom hjem til gjeld, gammel skatt - etterliknet fra siste fredsår, eller en stor regning fra et eller annet rederi som tross alt hadde sendt trekk til konen under hele krigen.

Når en sjømann omkom ved torpedering, ble det utbetalt en erstatning på 15.000 kro - ner som tilkom ektefellen, eller familien der sjømannen var enslig. Men selv dette ble til en ydmykelse.

I mange kommuner ble krigsmoderen satt under formynderi for denne erstatningen. Hun måtte søke om penger som var hennes egne når hun skulle kjøpe klær til barna. Kvitteringer måtte hun legge frem. Det var en behandling så umenneskelig at det frem - deles gjør vondt for dem som har opplevd det.

Dette var landets takk for innsatsen i frihetskampen - for den hjemmeværende som vis - ste at ektefellen eller sønnen var der ute i storm over torpedohavet, i fengsel eller i de kjempende styrkene.

Først i 1990-årene fikk folk vite om det som hendte, under krigen og etterpå. Skaden var gjort, mange av mødrene var borte. Jeg opplevde noe av det i 1945. Like før jul satt jeg på sjømannsforbundets avdelingskontor i Farsund. En mor med to barn kom inn og spurte om det var noe å få etter at mannen hadde omkommet ved torpedering. Svaret var nei. Jeg sa ikke noe den gang, men episoden brente seg inn i meg og er fremdeles et sårt minne.

Det er uforståelig at det ikke tidligere er gjort forsøk på å hedre krigsmoderen. Er vi blitt så selvopptatte, også vi som opplevde og deltok i krigen at vi ikke er i stand til å innse betydningen av henne som fødte oss og ga oss kreftene til å bli med i kampen?

Myndighetene har sovet. De har sin del av ansvaret. Jeg vil tro at hvis vi samler oss og ser på alle de bergensere som ofret sitt i kampen for landets folk, vil vi nok bli klar over at Bergen bør og skal reise et minnesmerke over henne.

En person står for oss alle som tryggheten: Mor. Denne mor må vi hedre!

26 FOTOKAVALKADE Tekst og foto: Rune Eikeland

Kronprinsparbesøket 17.sep 2013: Femåringne Karoline Pettersen Egenes fra Hægebostad bar - nehage og Emil Hobbesland fra Eiken barnehage venta spent på kronprinsparet for overrekking av blomster.

Kronprinsparet og ordførar er tydelig imponert over Jojo-oppvisninga til Arne Sandrip i Ting - parken.

27 Kronprins Haakon Magnus helser på Line Fjeldheim på Hamran kjøkken. Stein Ivar Eiken er også med på å veilede kronprinsen med å sette saman ein front til kjøkkeninnredning.

Kronprinsparet blir instruert av Trond Hamran før byggingen av kjøkkenfronten.

28 Daglig leder på Hamran Kjøkken, Trond Hamran, forklarer Kronprinsesse Mette Marit kva som må til for å bygge ein kjøkkenfront. Foto: Rune Eikeland

Kronprinsesse Mette Marit signerer kjøkkenfronten. Foto: Rune Eikeland

29 Kronprinsesse Mette Marit tilbereder maten på Hamran Kjøkken. Tone Lien og Janne Mydland Forgard er fornøyd med kjøkkenkunsten. Foto: Rune Eikeland.

Arne Sandrip og Simen Obsa Eikeland opptrådte med henholdsvis jojo og sang ved kronprin - sparbesøket. Foto: Rune Eikeland

30 Kari Ågedal og Jørgen Mydland i spørrekonkurranse under Hægebostad Idrettslags 75-års jubileum 6. nov 2011. Foto: Rune Eikeland

Far og son, Geir og Espen Birkeland, har symja Fiskelausvatn under Stakken triathlon 10. aug 2013.

31 Tinget 16. juni 2013. Like før idol–deltaker 2013, Steffen Jakobsen frå Grimstad, entrer scenen.

F.v.: Stein, Ola og Per Espeland på Espeland under naturlosturen til Tjødneskarknuten 25. aug 2013. Foto: Rune Eikeland

32 Tronskifte i rektorstolen på Kollemo Skule. Torger Kvåle hadde vore rektor i 35 år før Atle Eike - land begynte 1. aug 2013

Arnulv Helle fanga den første holaksen ved Vemestadbrua. Den blei sett ut ved Klområ, opp - strøms Kvåsfossen. Så får me håpe at laksetrappa fungerer optimalt i sesongen 2014. Foto: Rune Eikeland

33 Fiskeørn med 2 unger 9. juli 2013. Ein overbefolka aurebestand i Lygne er optimalt for fiske - ørna. Overvintrer i Afrika.

Tinget 2012. Trialkøyrar Mardon Moi frå Finsland i aksjon. Han har 6 NM og 1 nordisk meis - terskap.

34 Stemmerettsjubileet 1913 –2013 Av Tor Arild Bakke

11. juni 2013, var det 100 år siden et enstemmig Storting vedtok å innføre allmenn stem - merett for kvinner. Regjeringen har lagt opp til markering lokalt, nasjonalt og interna - sjonalt.

I Hægebostad kommune ble det lokale arrangementet lagt til Tingvatn Fornminnepark og Besøkssenter 7. april 2013. Ordføreren samt Olav Eiken og Elfrid Werdal fra Eiken sogelag og Tor Arild Bakke og Arnhild Lauen fra Hægebostad sogelag utgjorde vår lo - kale komité - valgt av formannskapet. Ordfører Ånen Werdal la for dagen imponerende initiativ som gjorde det svært enkelt for oss andre i komiteen.

Lørdag før jubileet var undertegnede og ordfører Ånen Werdal i tvil om hvor mange som ville komme. Vi tok ingen sjanser og kjørte opp alle stolene fra kommunestyresa - len – for sikkerhets skyld. Og takk for det. Det ble sett med mine øyne, en skikkelig fin markering både innholdsmessig og stemningsmessig med veldig mange mennesker fra både vår kommune og nabokommunene og enda lengre vekkifra.. Ja det kom faktisk en person helt fra USA med dette jubileet som mål for reisen.

Trangt om plassen. I forgrunnen fylkesmann Ann-Kristin Olsen og ordfører Ånen Werdal (Kopi av originalfoto: Monica Wikøren)

35 Sentral komité hadde bestemt at jubileet skulle samle seg om sentrale fellesverdier i vårt demokrati – stemmerett, likestilling, deltakelse og representasjon.

Ordfører Ånen Werdal ønsket velkommen og ga noen betraktninger. Han undret seg litt over at Sørlandet og Hægebostad sto sentralt ved innføring av allmenn kommunal stem - merett for kvinner mens Hægebostad kommune pr. dato er dårligst i klassen på kvin - nerepresentasjon i dagens kommunestyre. Vi kan bare bli bedre sa Werdal – og da mener jeg bestemt at fylkesmann Ann-Kristin Olsen nikket.

Fylkeskonservator Franz Arne Stylegaard skulle holdt foredrag om sammenhengen mellom fornminneparken på Tingvatn og stemmerettsjubileet. Han meldte dessverre avbud og med 3 minutters forberedelser overtok undertegnede som ble presentert som varaordfører Tor Arild Bakke og leder av Tingvatn Fornminnepark og Besøkssenter Pål Hals talerstolen. Det ble sagt noe om parken og besøkssenterets historie og tilblivelse. Undertegnede sluttet av med følgende betraktning: Damene har bestemt så lenge jeg har levd. Hvordan er det med deg?: Det ble god stemning i lokalet. Pål Hals ville ikke svare, men han gledet seg skikke - lig til å høre historien om hvordan kvinnene fikk stemmerett.

Utgangspunktet for jubileet er en historisk hendelse, men samtidig er det viktig at det blir noe mer enn ren historietime Feiringen skal også engasjere i samtid og framtid – og det klarte ikke minst Professor Bjørg Seland å formidle.

Seland dro forsamlingen gjennom det ene tiåret etter det andre. Jeg så meg rundt etter en times foredrag – ingen snorket – alle var bare skikkelig med på turen. Noen satt fak - tisk helt framme på stolene – de måtte få med seg alt på denne historiske reisen. Hun snakket slik at

Professor Seland snakket selvsagt også om hendelsene som førte til det historiske stortingsvedtaket om stem - merett for kvinner – og her kan nok vi fra Hægebostad være heller stolte.

Aasulv Oleson Bryggesaa fra Hægebostad, Nils Andreas Aanensen Djupvik fra Nes i Flekkefjord, Olav Andreas Eftestøl fra Fjotland og Tomas Djupvik fra Randesund la fram det endelige forslaget til vedtak i Stortinget som en - stemmig ga lik allmenn stemmerett for kvinner og menn i Norge – som et av de første land i verden.

Men før stemmegivningen i Stortinget hadde det i mange år Professor Bjørg Seland. pågått en politisk kamp. Historikere – også vår historie fore -

36 dragsholder om jeg husker rett – mener at i den siste fasen av kampen for kvinners stem - merett, var det Aasulv Bryggesaa aktivistene helst satte sin lit til. Ved siden av Fredrike Qvam er det han som historikeren Wilhelm Keilhau fremhever i sin korte omtale av saken:

”To navn må nevnes i forbindelse med seieren for kvinnestemmeretten: Fru Quam, som med framragende dyktighet organiserte bevegelsen utover hele landet, og Bryggesaa, som i egenskap av konstitusjonskomiteens formann loset forslagene fram forbi alle for - melle skjær og som fikk flertallet av bøndene med på reformkravene.”

De tre andre kvinnene som ofte nevnes som kvinnesakspionerer er Camilla Wergeland Collett, Gina Krogh og Fernanda Nissen.

Vår lokale komité kontaktet etterkommerne etter Aasulv Bryggesaa og barnebarnet Lars Åsulv Bryggeså sto bak en veldig fin utstilling - med ting og brev fra den tiden Aasulv Bryggesaa var på tinget. Lars Åsulv Bryggeså hadde også innlegg fra talerstolen – jeg tror han var stolt – i alle fall hadde han all grunn til å være veldig stolt – akkurat som vi andre fra Hægebostad kommune - og vi fra Vest Agder.

Utstillingen ble værende i Tingvatn Fornminnepark og besøkssenter i flere uker etter jubileet.

Aasulv Bryggesaa er en av to innbyggere fra Hægebostad som har vært innvalgt som stortingsrepresentanter. (Den andre var Hans Jakob Rolfsen 1820 – 26) Bryggesaa møtte på stortinget første gang i år 1900 og han var stortingsmann fram til 1913. Fra 1913-15 var han statsråd med ansvar for Kirke og undervisningsdepartementet. I - tillegg til mange andre gjøremål var han lærer i 6 år fra 1878. Han overtok farsgarden i 1878. Han var medlem av herredstyret fra 1884 og ordfører fra 1889 – 1912 samt ordfører i nye Eiken Kommune 1917 – 22. Det var høyst uvanlig at samme mann var både ordfører og stortingsmann samtidig – men det var Aasulv Brygge - saa.

Bryggesaa har også hatt veldig mange andre verv. Eiken sogelag har gitt ut et eget hefte om Aasulv Bryggesaa – dette anbefales for dem som ønsker mer kunnskap om vår kommunes eneste statsråd.

Fylkesmann Ann-Kristin Olsen sto for kåseriet: Mitt liv Aasulv Bryggesaa (25. april som mann. Hun gjorde det på en glimrende måte med 1856–3. april 1922). glimtet i øyet.

37 På mange måter mener undertegnede at hun er nåtidens fremste kvinnelige ambassadør for likestilling. Hun var landets første kvinnelige politiinspektør (Follo 1980–83), første kvinnelige politimester (Halden 1983–95). Første kvinne som sysselmann på Svalbard (1995–98) Fra 1998 til dags dato er hun fylkesmann i Vest-Agder. Noe av dette var hun inne på i et veldig engasjerende kåseri med en undertone av både skjemt og alvor.

Mat, drikke og underholdning hører med. Det var Mydland Gard som sto for veldig velsmakende mat og drikke. Fylkesmann Ann-Kristin Olsen Musikalsk underholdning ble også godt mottatt. Det var pianist Solveig Lie Refvik og solist Bente Narcussen som i løpet av en halv time fremførte ”Et portrett av Agathe Backer Grøndahl”, en av våre fremste kvinnelige kom - ponister.

38 Kafeen på Dyblebrotet Av Dagfinn Eikeland

Gunvald Eikeland, f 1898, og Martha f. 1911 drev gården Dyblebrotet på Birkeland. Det blev en stor familie med 9 barn. Dessverre døde nummer fire, som var en vakker jente, bare 1 år i krybbedød. Så da ble det sju brødre og en søster, nr 9. Jeg er nr 2 i rek - ken.

Feiring av 75-års dagen til Gunvald Eikeland i kaféen på Dyblebrote, 1973. Foto: Tore Johnny Eikeland

39 Ola Urevatn utenfor kaféen med ei stor eik som var felt i Hommen. Hadde vel fyrt opp pipa og hatt seg ein kaffikopp i kaféen…... Foto: Tore Johnny Eikeland

Far var en kjempesterk kar, og utrolig flink arbeidsmann. Han jobbet alltid lange dager på gården. Han nydyrket mye jord, og var særdeles flink med dyr. Han hadde også ar - beid på jernbanen en periode, og litt veiarbeid, men stort sett var det gården. Mor var vel - dig flink til å stelle barn og hjem. I tillegg var hun flink til å bidra til å skaffe mer inntekt. Hun var en kvinne som var forut for sin tid. Det første jeg husker var at hun solgte salt flesk fra store tønner. Så ble hun kommisjonær for Ålgård ullvarefabrikk. Dette var et stort bidrag til hele kommunen, da det var svært vanskelig å skaffe klær på den tiden. Folk leverte ull og filler og fikk tilbake garn og fint tøy. Av dette tøyet fikk vi fine dres - ser og andre klær. Det var Taleina Fåland som sydde konfirmasjonsdresser osv. Så var mor Poståpner i mange år, noe hun utførte på en ypperlig måte.

40 Så var det Kafeen. Den ble startet i begynnelsen av 1950-årene. Den tiden arbeidet jeg på Lumber kryssfinerfabrikk. Der fikk jeg kjøpt fine billige plater, 5 kr per stk. Disse ble brukt i taket i kjelleretasjen hvor kafeen skulle være. Bernhard Eikeland som var en flink håndverker satte platene opp, og listet de pent. En tilreisende maler ved navn Sy - vertsen dekorerte hele kafeen med blomstrete vegger. Thales Kjellingland lagde skap og den fine disken med glasstopp, hvor sjokoladen skulle plasseres. Torvald Bjærum, som den gode snekker han var, lagde åtte flotte bord. Jeg kan ikke huske hvor stolene kom fra.

Så var vi i gang. Det ble en stor suksess.Unge og eldre kom strømmende til fra her og fra nabokommunene. Eikdøler var det mange av, og de var gode kunder. Det ble en po - pulær samlingsplass. Da det også kom jukeboks var det helt fullkomment. Til den fine musikken var det bare å kose seg, og det var ikke få som ble skikkelig forelsket.

Salget gikk bra. Det var pølse, is sjokolade, brus, isicola og lagerøl. Ja, det var også kaffe og deilige speileggsmørbrød. Det var vanlig at det ble solgt 5 kg pølser både la - ørdag og søndag. Enkelte kunne spise ti pølser hver. Alle barna ble flinke til å stå bak disken, men Gunnar og Edith var nok spesielt flinke. Far var for snill til å stå bak dis - ken. Det hendte ofte at det kom en flokk med barn og bare en hadde penger og skulle kjøpe is, da gav han alle is til stor glede for dem.

Etter det jeg husker var prisen en pølse 60 øre.

Isicola og brus 80 øre

Lagerøl 125 øre

Kroneis 100 øre

Kafeen stengte en gang på 1970-tallet.

Nå er det Ingeborg og Atle Eikeland som eier Dyblebrotet. Noe av kafeinventaret er be - vart frå den tiden.

41 Kafeminne Av Torger Kvåle

Kafeen på Dyblebrotet var ein fast samlingsstad for ungdommen i Hægebostad på 50 og 60-talet.

Det var eit glimt av ei anna verd enn det ein opplevde elles. Her fekk eg som 8-9-åring smaka sennep på pølsa – fy for ein smak! Men så var det is å få der, noko ein elles helst fekk på Tinget. Og Cola. Og når ein blei større – men eigentleg ikkje stor nok - South State, Blue Master , Frisco og ei sjeldan gong Chesterfield, freista ein unggut som gjerne ville vera stor.

Og det kom både respatexbord og jukeboks der. Når eg sa samlingsstad, så var nok ung - domskulla etter konfirmsjonsalderen nokså strengt oppdelt. Dei som sokna til bedehu - set, var nok innom og handla, men dei brukte nok ikkje kafeen så mykje. Det gjaldt også for idrettsplassen oppi Hagan også, den som nå i sommar blei til jorde.

På 50-talet – og ut på 60-talet – var tysdag og fredagskveldane avsett til fotballtrening i Hagan. Nå ja – først var det samling på kafeen sånn litt før 7, og så såg ein kven som kom. Dei som hadde råd, kjøpte brus. Fotballen – for det var bare ein fotball, blei passa på på Dyblebrotet. Tore Johny tok seg gjerne av det, og var det ver til det, blei det fot - balltrening. Ikkje noko kluss med dommar, ein tok diskusjonane om det var frispark etter kvart, og eg kan ikkje minnast at offsideregelen var komen til Hægebostad.

Men det er lenge sidan, eg kan minnast feil.

Dei aller minste fekk delta – som blekkboks. Dvs at dei fekk stå bak måla og henta bal - lane.

Ein gong på slutten av 50-talet trur eg det var, tykte dei at dei hadde blitt så gode at dei ville prøva ein treningskamp mot Lyngdal. Det gjekk ikkje så vel. Dei tapte 11-1, og trø - stemålet var det ein lyngdøl som sette i eige mål.

Utpå 60-talet gjekk treningane over til håndball.

Dersom det ikkje blei for seint, kunne det bli ein stopp på kafeen før ein sykla heim. Ikkje lenger enn til 10 på kvelden! Martha heldt kustus på ungdomane. .

Dei litt eldre brukte kvelden til å leggja planar for helga.

42 Det høyrde med å ha ein tur innom kafeen før ein reiste på fest på laurdag. Nokon gjekk dit på vona om å få køyra med nokon med bil, og som regel ordna det seg.

Det var vanlegvis ein flott bilpark på utsida ein laurdag på 60-talet. Nokre aust–euro - pearar som Skoda og Wartburg, nokre vesttyske, men like gjerne var det Chevrolet, Ca - dillac, Ford eller Mustang. Dei skulle vera lange, breie og så låge at det var med nauda dei kom fram på bygdevegane. Det var heimkomne amerikanarar som viste seg fram. Og sant nok, det var eit hakk betre å stilla med Cadillac enn med DBS.

Og inne var lufta tett. Det var lenge før røykelova var påtenkt, og på laurdag skulle ein helst flotta seg med kjøpesigarettar.

Utpå sundagen kom folk att, nokre var nok litt raude i augo, og dei gjekk gjennom kva som hadde hendt kvelden før.

Utpå 60-talet begynte Bygdekinoen i Lyngdal med framsyningar kl. seks, trur eg det var. Og den var det mange som skulle på. Men det var ikkje nødvendig å vera der noko serleg før tida, eller bruka særleg tid. Det var uoffisiell kappkøyring frå kafeen og ned. Nokre gonger blei svingane for vanskelege. Særleg var svingen etter ungdomshuset i Kvås berykta. Heldigvis gjekk det stort sett godt. Rekorden var visst på noko under 20 minutt. Den som hadde rekorden, minnest nok tida….

For min part blei besøka utover 60-talet på kafeen sjeldnare, sidan eg ikkje lenger budde i bygda. Men det var ein viktig sosial samlingsstad i oppveksten min. Andre vil ha andre minner, men dette var nokre av mine.

43 HÆGEBOSTAD I.L. – 1936 –2011 – 75 ÅR Av Tor Arild Bakke

Hægebostad I.L. feiret 75års jubileum lørdag 5. november 2011. Det ble en av de aller beste markeringer undertegnede har fått lov til å oppleve. Programmet var like tettpakket som storstova på Kollemo skole. Det var pyntet til fest – og for en fest det ble.

Kvelden ble foreviget på bilder, skriverier og på film. Undertegnede hadde et lite innslag hvor det på veldig kort tid, skulle gis en kort presentasjon av klubbens his - torie. Det er dette jeg ser nærmere på i denne lille artikkelen. Den blir kort og ufull - stendig – som på jubileet, men jeg håper likevel den vil vekke minner hos de eldste, gi kunnskap til de yngre og inspirere alle.

Med tanke på at laget har planer om mer skriverier senere, vil det være uvurderlig for Hægebostad I.L. om DU kunne sette på prent større eller mindre minner knyttet til klubben – fra tidlige historie til nyere historie – og gi papiret eller opptaket eller no - tatene til klubbens styre. Alt har interesse – det er ofte de små episodene som gjør klubbhistorien levende. Fikk under korrekturlesingen vite at de første fotballdrak - tene som ble kjøpt i 1950 var blå bukser og gule trøyer – godt eksempel på nye ar - tige opplysninger.

1985 feiret Hægebostad I.L. 50 års jubileum. Den gangen levde Torvald Bjærum og han fortalte forsamlingen om klubbens tilblivelse. Dette ble filmet og jeg har hentet ut litt av det han snakket om – noe husker jeg, men mest er hentet fra opptakene. Fra tiden fram til 1949, finnes det ikke noe skrevet materiale. Torvald Bjærum kunne fortelle at Osvald Dyngvold hadde protokollen da krigen kom. ”Der sto mykje – Knut Kvåle sette tanker på prent. Men denne protokollen ble beslaglagt av tyskerne – og siden så man den aldri igjen.” Første protokoll som er funnet starter opp i 1949.

Først av alt kan det være greit å prøve å tenke seg tilbake til 1936. Atle Eikeland som var formann under jubileet, trakk fram andre historiske hendelser fra 1936 – Her er 4:

(Lov om alderstrygd vedtas. Alle over 70 år mottar heretter kroner 360 pr. år,

Den spanske borgerkrig: Nasjonalistene utroper general Francisco Franco til stats - overhode,

De 4. olympiske vinterleker i Garmisch-Partenkirchen,

44 De 11. olympiske sommerleker i Berlin).

Hvordan var det i Hægebostad på den tiden? Hva gjorde folk og var det noen idretts - aktivitet?

Reidar Pedersen sto for intervjuene i 1986, og han stilte nevnte spørsmål.

Torvald fortalte. Det var Ingen idrettsaktivitet på denne tiden. Torvald og 6-8 andre menn/ungdommer ”tusta og preikte”. De fant ut at de ville lage et styre. Det ble møte på Kollemo skole. Interessen hadde vokst, og det var hele 32 frammøtte – mest mann - folk.

Jacob Helle (lærer) ble valgt til første formann. Knut Kvåle ble valgt til sekretær. Han var veldig viktig fordi han visste mye om dette – han hadde vært innom en annen klubb. Ellers ble Olav Bjærum, og Ingvald Eikeland valgt. Og Torvald Bjærum ble valgt til kasserer – en veldig enkel jobb, sa Torvald ”for penger fanst ikkje”. Jacob Helle ville ikke høre tale om kontingent, så penger ble det heller ikke på denne måten.

Aktivitet? – ”Litt ski om vinteren. Heilt dødt om sommeren”. Torvald fortalte om lange skiturer med niste og kaffe. Bare mannfolk.

Tanker om idrettslaget. ”Mange tutte de var nokså rare”. ”Men dei gjorde i alle fall ikkje någe vont” – og idrettslaget ble stadig mer akseptert av folk flest.

Torvald fortalte om Gabriel Fidjeland – som kom heim fra gullgraving i Alaska. Han var interessert i ski, og gjorde mye for å legge den første skikkelige langrennsløypa - Birkeland-Røyseland-Håland-Krossen-Birkeland. De målte løypa med tau – den var nøyaktig 20 km. Gabriel ble i flg Torvald æresmedlem i idrettslaget. På 50-års ju - bileet ble Knut Kvåle, Ingvald Eikeland, Torvald Bjærum og Berg Kollemo æres - medlemmer.

Fellesskapet - samkvem med andre – ble av Torvald Bjærum spesielt trukket fram som viktigste drivkraft for å ha et idrettslag – og dette er vel like viktige i dag.

Undertegnede gikk gjennom møtebøkene og laget en rubrikk for møtene fortløpende 1949-1954. (Den første slitte møteboka) Det som står der og det som ikke står der, gir i alle fall undertegnede et bedre bilde av idrettslagets barneår, jeg har derfor valgt å ta det med uten avkortinger. Protokoller kan være utydelige – noe ble korrigert under korrekturlesingen

45 Aktivitet? – ”Litt ski om vinteren. Heilt dødt om sommeren”. Torvald fortalte om lange skiturer med niste og kaffe. Bare mannfolk.

Tanker om idrettslaget. ”Mange tutte de var nokså rare”. ”Men dei gjorde i alle fall ikkje någe vont” – og idrettslaget ble stadig mer akseptert av folk flest.

Torvald fortalte om Gabriel Fidjeland – som kom heim fra gullgraving i Alaska. Han var interessert i ski, og gjorde mye for å legge den første skikkelige langrennsløypa - Birkeland- Røyseland-Håland-Krossen-Birkeland. De målte løypa med tau – den var nøyaktig 20 km. Gabriel ble i flg Torvald æresmedlem i idrettslaget. På 50-års jubileet ble Knut Kvåle, , Ingvald Eikeland, Torvald Bjærum og Berg Kollemo æresmedlemmer.

Fellesskapet - samkvem med andre – ble av Torvald Bjærum spesielt trukket fram som viktigste drivkraft for å ha et idrettslag – og dette er vel like viktige i dag.

Undertegnede gikk gjennom møtebøkene og laget en rubrikk for møtene fortløpende 1949- 1954. (Den første slitte møteboka) Det som står der og det som ikke står der, gir i alle fall undertegnede et bedre bilde av idrettslagets barneår, jeg har derfor valgt å ta det med uten avkortinger. Protokoller kan være utydelige – noe ble korrigert under korrekturlesingen

&
*"(
#&!""'2 "&
* (

* 
9@<@
3
99098
3
(
#!
""! "

#&'
&(('#&)"

&'("
#"
"*("/
#"

'(+&!$(
#'
#
' !
 
)"&' &*(
#
'"(
  "
&
 /
)"* 
0
  "
(
#!
$%
*
#( & (&
(
)"#& (
3
#&!""

$+' "/
&'("
((&
' ) 
# 
'&
%
"&(!#
' # 
(
1"+
 ("/
"&
#!!"
 "($& '
(((

'"
'$ "
(
#'(
'(+&(1
4' &(&5
3
#&
(
"+
#!!)"
#!
!) 
'($((
(
&)'"
*

3
*(
 

'(+&(
&(('% ''"
'#!
"
&
&0
$ "
 
"&
"
 
' &*(
#
'"(0
* (
9@<@
3
:>098
'&
(
""( (
#&
#( & (&/
%
"&(!#
&'("
#"
"*("/
#"

'(+&!$(
((&
' # )'
::0980
&)((# $%
&0
?88/20
  "
 /
)"* 
 "($& '/
'
'(!(

# 
"
'&
%
$+' "/
"&
#'
0
  "
)"#!' #  (

*'

"&
&!(
#!!"
4' &50
9@<@
3
8@09:
 
'(!(

'"
(
&*
(
"&(!#
0
  "
&+*
)" "/

'(+&!$(
((&
&((' 

"# 
(
'!!"' "
*
)"* 
$+' "/
 "($& '/
&((' "
4*'&
(
) "(
* 5
#"
 /
#"
#'
0
  "
 
'(!(

# 
"
) (&'(
%
*'
*'(
*
"*("/
"&
&
)'(/
#!!"

4' &5
9@=8
3
;8089
" "
*
*"&%# 
3
(
 
'(!(
#*&
0
  "
)"* 
$+' "/

'(+&!$(
((&
' "0
(
 
"'(!!
'(!(

'"
0
0
#"
 /
#"
 "($& '/
&*
!
&'(
(
9:0
&)&
%

*&
""
"
"*("
#'
0
  "
*"&%# 
 &'
&
' "
(
"'!"""0
&*
 
' &*(
#
'"(0
'(!(

# 
(
' &""
*
$&'(
" ""
!
'&
#!
* "0
9@=8
3
::08:
$&
#
'$"
990
#
9:0
&)&

0
  "
.
3
(&# 
#&(
"
'

'(+&!$(
&((' (
&&"&(
"&""
#
#%%&""
%
&)!0
$&
*&
*&(
& 
#
 ( '"
# +%0
$%
(
*'%
-)
-)+
 %+
&
#+#*%
&2
*,#++# *+
!% ++2

-)
;B
5
;
)2
#+%2
##&$
;>
&
;B
5
;
&)#
'**+
&((
&-)
;B
)
5
;
&)# 
)#
5
=;0@
$2
%)
;>
5
;
# %
 "#%
5
;B
$2

*)%
&$
"-#%
"&$
+
%%
),++&
")2
=<:0C>
+
#
*+$+

&#
-%)(&"#)%%+
(
#*+
-
')*+
%#% %


;C?:4
<>2:=
')
;B
$)*

)++*#+
))%)+
2
 "#%
,%-#
'.*#%

*+.)$'+
-%)(&"#)%%
(
#*+
$
*)
(
6*")270
!')%
!),$
*"&# ,*
&$
"-#%
2
),++& %%+"+
")2
,%0
&%
 %-+%0
>A@0><2
 %%
 "#%0
##&$
;B
&
=<
)
5
;
).-
#,%#%
5
&
) *+ %
#+%0
).-
"*!

3*!')%*%*
-%)(&"#3
#,%#%
##&$
;>
&
;B
)
4;
&)#
'**+
&
"*!

3)*%*
-%)(&"#3
$# *+4;
)+ 
%
&
"*!

#+*
46 -%)(&"#22
6')*+
%
%
"+ -
"- %%
)
- *+
(
)*,#++# *+%7

D&)
,++)
,%)
;>
)
-)
+
&(()%%2
-)
;<
)
5
;
# %
 "#%
<@
$2
;C?:
<:2:>
$$%*# %
-
&*+
)++*#
&
) *+ %
%
 %-+%
*")20

+.)$'+
&*
%)+$&
)++*#
#
 *",+)+2
+ %#*%
 "#%
).-
#,%#%0
) *+ %
*&$


*++
",%%
""
&+*
5
+
.)
&)-#
$)%0
& %
 "#%
&+##%
*",##
),"*
*&$
"$(%
$%*
##
-)
*",##
),"*
+ #
+)% %2
##*
- ##

+
,*+
*",##
*+
(
.)2
)$#+
&)*#
&$

*'"
"&$$,%%
&$
;A2
$
))%$%+
(
),%%
-
%%- #*
-
%%
-)2
'"%
#
*")-+
&
*%+2
;C?:
:=2:?
%*+$$ 
*-)
)
"&$$,%%
&$
+
*'"%%
) *+ %
&)-#
$)%

+.)$'+
&*
-)
-+++2
 "#%
6*")270
&%
2
 "#%
+
#
,+) +
()&)$
&)
;A2
$ 2
 %-+%0).-
##)*
#
+
*")-+
%
*'"%
+ #
 ,**+.)+
#,%#%0
& %
##
&$
#%
-
 ,*+
;A2
$ 2
")2
&)-#
$)%
*")-
#2

()&+&"&##%
++)
;A2
$
))%$%++1
++)
()&)$$+
*",##
%
(%*
$
)%+&0
$%
(
+
)# 
-)+
$++
+&+
*#'.*+2

*+%
(%
#))
 "%
$
+#
&)
)%2
##)*
-)
+
)++*"&%",))%*)
&)
)%
&
-&"*%0
$
-)+% %2
))
#&+&)(
&#+
+#
&)
%2
##)*
-)
+
&#"+&
&((
+ #
)++*(#**%
-&)
%
%.
%%
-)
#
(%2
%*$%%
.%
&#+
%%- #**+#%2
+
#
*( #+
+&
"$()
5
Aktivitet? – ”Litt ski om vinteren. Heilt dødt om sommeren”. Torvald fortalte om lange skiturer med niste og kaffe. Bare mannfolk. # +%0
$%
(
*'%
-)
-)+
 %+
&
Tanker om idrettslaget. ”Mange tutte de var nokså rare”. ”Men dei gjorde i alle fall ikkje någe #+#*%
&2
vont” – og idrettslaget ble stadig mer akseptert av folk flest. *,#++# *+
!% ++2

-)
;B
5
;
)2
#+%2
##&$
;>
&
;B
5
;
&)#
'**+
Torvald fortalte om Gabriel Fidjeland – som kom heim fra gullgraving i Alaska. Han var &((
&-)
;B
)
5
;
&)# 
)#
5
=;0@
$2
interessert i ski, og gjorde mye for å legge den første skikkelige langrennsløypa - Birkeland- %)
;>
5
;
# %
 "#%
5
;B
$2
Røyseland-Håland-Krossen-Birkeland. De målte løypa med tau – den var nøyaktig 20 km. 
*)%
&$
"-#%
"&$
+
%%
),++&
")2
Gabriel ble i flg Torvald æresmedlem i idrettslaget. På 50-års jubileet ble Knut Kvåle, , =<:0C>
Ingvald Eikeland, Torvald Bjærum og Berg Kollemo æresmedlemmer. +
#
*+$+

&#
-%)(&"#)%%+
(
#*+
-
')*+
%#% %
Fellesskapet - samkvem med andre – ble av Torvald Bjærum spesielt trukket fram som

;C?:4
<>2:=
')
;B
$)*

)++*#+
))%)+
2
 "#%
,%-#
'.*#%

viktigste drivkraft for å ha et idrettslag – og dette er vel like viktige i dag. *+.)$'+
-%)(&"#)%%
(
#*+
$
*)
(
6*")270
!')%
Undertegnede gikk gjennom møtebøkene og laget en rubrikk for møtene fortløpende 1949- !),$
*"&# ,*
&$
"-#%
2
),++& %%+"+
")2
,%0
&%
 %-+%0
1954. (Den første slitte møteboka) Det som står der og det som ikke står der, gir i alle fall >A@0><2
 %%
 "#%0
undertegnede et bedre bilde av idrettslagets barneår, jeg har derfor valgt å ta det med uten ##&$
;B
&
=<
)
5
;
).-
#,%#%
5
&
) *+ %
#+%0
).-
avkortinger. Protokoller kan være utydelige – noe ble korrigert under korrekturlesingen "*!

3*!')%*%*
-%)(&"#3
#,%#%
##&$
;>
&
;B
)
4;
&)#
'**+
&
"*!


3)*%*
-%)(&"#3
&
*"(
#&!""'2 "&
* (

$# *+4;
)+ 
%
&
"*!

#+*
* 
-%)(&"#22
6')*+
%
%
"+ -
"- %%
)
- *+
9@<@
3
99098
3
(
#!
""! "

#&'
&(('#&)"

&'("
#"
"*("/
#"

(
)*,#++# *+%7

'(+&!$(
#'
#
' !
 
)"&' &*(
#
'"(
  "
&
 /
)"* 
D&)
,++)
,%)
;>
)
-)
+
&(()%%2
-)
0
  "
(
#!
$%
*
#( & (&
(
)"#& (
3
#&!""

$+' "/
&'("
;<
)
5
;
# %
 "#%
<@
$2
((&
' ) 
# 
'&
%
"&(!#
' # 
(
1"+
 ("/
"&
#!!"
;C?:
<:2:>
$$%*# %
-
&*+
)++*#
&
) *+ %
%
 %-+%
*")20

 "($& '
(((

'"
'$ "
(
#'(
'(+&(1
4' &(&5
+.)$'+
&*
%)+$&
)++*#
#
 *",+)+2
+ %#*%
 "#%
).-
#,%#%0
3
#&
(
"+
#!!)"
#!
!) 
'($((
(
&)'"
*

3
*(
 

) *+ %
*&$


*++
",%%
""
&+*
5
+
.)
&)-#
$)%0
& %
'(+&(
&(('% ''"
'#!
"
&
&0
$ "
 
"&
"
   "#%
&+##%
*",##
),"*
*&$
"$(%
$%*
##
' &*(
#
'"(0
* (
-)
*",##
),"*
+ #
+)% %2
##*
- ##

+
,*+
9@<@
3
:>098
'&
(
""( (
#&
#( & (&/
%
"&(!#
&'("
#"
"*("/
#"

*",##
*+
(
.)2
'(+&!$(
((&
' # )'
::0980
&)((# $%
&0
?88/20
  "
 /
)"* 
)$#+
&)*#
&$

*'"
"&$$,%%
&$
;A2
 "($& '/ '
'(!(

# 
"
'&
%
$+' "/
"&
$
))%$%+
(
),%%
-
%%- #*
-
%%
#'
0
  "
)"#!' #  (

*'

"&
&!(
#!!"
4' &50
-)2
'"%
#
*")-+
&
*%+2
9@<@
3
8@09:
 
'(!(

'"
(
&*
(
"&(!#
0
  "
&+*
)" "/

;C?:
:=2:?
%*+$$ 
*-)
)
"&$$,%%
&$
+
*'"%%
) *+ %
&)-#
$)%

'(+&!$(
((&
&((' 

"# 
(
'!!"' "
*
)"* 
$+' "/
+.)$'+
&*
-)
-+++2
 "#%
6*")270
&%
 "($& '/ &((' "
4*'&
(
) "(
* 5
#"
 /
#"
2
 "#%
+
#
,+) +
()&)$
&)
;A2
$ 2
 %-+%0).-
#'
0
  "
 
'(!(

# 
"
) (&'(
%
*'
*'(
*
"*("/
"&
##)*
#
+
*")-+
%
*'"%
+ #
 ,**+.)+
#,%#%0
& %
##
&
)'(/
#!!"

4' &5
&$
#%
-
 ,*+
;A2
$ 2
9@=8
3
;8089
" "
*
*"&%# 
3
(
 
'(!(
#*&
0
  "
)"* 
$+' "/

")2
&)-#
$)%
*")-
#2

()&+&"&##%
'(+&!$(
((&
' "0
(
 
"'(!!
'(!(

'"
0
0
#"
 /
#"
++)
;A2
$
))%$%++1
 "($& '/ &*
!
&'(
(
9:0
&)&
%

*&
""
"
"*("
++)
()&)$$+
*",##
%
(%*
$
#'
0
  "
*"&%# 
 &'
&
' "
(
"'!"""0
&*
)%+&0
$%
(
+
)# 
-)+
$++
+&+
 
' &*(
#
'"(0
*#'.*+2

*+%
(%
#))
 "%
$
+#
&)
'(!(

# 
(
' &""
*
$&'(
" ""
)%2
!
'&
#!
* "0
##)*
-)
+
)++*"&%",))%*)
&)
)%
&
9@=8
3
::08:
$&
#
'$"
990
#
9:0
&)&

0
  "
.
3
(&# 
#&(
"
'

-&"*%0
$
-)+% %2
'(+&!$(
&((' (
&&"&(
"&""
#
#%%&""
%
))
#&+&)(
&#+
+#
&)
%2
&)!0
$&
*&
*&(
& 
#
 ( '"
##)*
-)
+
&#"+&
&((
+ #
)++*(#**%
-&)
# +%0
$%
(
*'%
-)
-)+
 %+
&
%
%.
%%
-)
#
(%2
%*$%%
.%
#+#*%
&2
&#+
%%- #**+#%2
+
#
*( #+
+&
"$()
5
*,#++# *+
!% ++2

-)
;B
5
;
)2
#+%2
+!#'
%
+**!#'2
(($#$**
##&$
;>
&
;B
5
;
&)#
'**+
)"+***
#
'(# +*" $2
&((
&-)
;B
)
5
;
&)# 
)#
5
=;0@
$2
:A>9
9=29?
( )* $
 !"$
$!*(
'
)*-(#&*


%
)*
%$
(-,
"+$"$0

%)
;>
5
;
# %
 "#%
5
;B
$2
)*-(#&*
%)
)%#
%(#$$
"$(0
)
%$
 $,*$
 $,*$
%$
""0
%(,"

*)%
&$
"-#%
"&$
+
%%
),++&
")2
22
6$)*%(#$$7
(-!!(
%''
)%#
# "(*  
#($
6)!(27B
=<:0C>
%(#$$2
( )* $
 !"$
+
#
*+$+

&#
-%)(&"#)%%+
(

)!(
)%#
)!"
$")
(
* ")*"$ $
* "
#*+
-
')*+
%#% %
)*#(!$$


;C?:4
<>2:=
')
;B
$)*

)++*#+
))%)+
2
 "#%
,%-#
'.*#%


)!-*$$
'
 (!"$
)!"
))
)*
%(
*+.)$'+
-%)(&"#)%%
(
#*+
$
*)
(
6*")270
!')%
$$13 $$
 !"$
(
!"2
::4:<0
( )* $
!),$
*"&# ,*
&$
"-#%
2
),++& %%+"+
")2
,%0
&%
 %-+%0
 !"$
:<4:?
BBB
:A4%
+*%,(
4
)!(
"$
>A@0><2
 %%
 "#%0
%
 &($
+$
##&$
;B
&
=<
)
5
;
).-
#,%#%
5
&
) *+ %
#+%0
).-
 "
)!-*$$
'
(**)'"))$1322::4:<4 $,"
"*!

3*!')%*%*
-%)(&"#3
#,%#%
+$"$0
:<4:?4%("
&))*BBB:?
%
##&$
;>
&
;B
)
4;
&)#
'**+
&
"*!

+*%,(4%(,"
 (+#
%
+$,"
&-)"$
3)*%*
-%)(&"#3

*(
(
)*#(!$$
:@2
+$
)!(,*
,



$# *+4;
)+ 
%
&
"*!

#+*
%(,"
#($1
-%)(&"#22
6')*+
%
%
"+ -
"- %%
)
- *+

,(
+*(+" 
" 
#
,(*2
%"
)! $
$)*$
47 (
)*,#++# *+%7

 "
$2

)!-*$$
,(
*
)* 
%"!2
D&)
,++)
,%)
;>
)
-)
+
&(()%%2
-)
""!)* $
 !!
*
*((
#2
;<
)
5
;
# %
 "#%
<@
$2
$)$
-( 
!"
:A2
*
,(
-(
!+")*
)%#
;C?:
<:2:>
$$%*# %
-
&*+
)++*#
&
) *+ %
%
 %-+%
*")20

)'"

+.)$'+
&*
%)+$&
)++*#
#
 *",+)+2
+ %#*%
 "#%
).-
#,%#%0
:A>9
;929?
(%(#
%(
*2
$)
)!"
)**)
%''2
%$
(-,
"+$"$0

) *+ %
*&$


*++
",%%
""
&+*
5
+
.)
&)-#
$)%0
& %
)*-(#&*
%)
4)!-*$
%
""!)*
 $,*$
%$
""0
%(,"
 "#%
&+##%
*",##
),"*
*&$
"$(%
$%*
##
2
2
4)"
(+)
%
!!(
#($
6)!(7
-)
*",##
),"*
+ #
+)% %2
##*
- ##

+
,*+
4+) !!
,2
 $$
 !"$
%
$,"
*",##
*+
(
.)2
+$"$
)$#+
&)*#
&$

*'"
"&$$,%%
&$
;A2
4 , )*
* "
"*
(

 !"$
$
))%$%+
(
),%%
-
%%- #*
-
%%
4-$,%"
)**(
$$
$$%$)

, )$
-)2
'"%
#
*")-+
&
*%+2
**()!( *
;<2
+$
:A>9
;C?:
:=2:?
%*+$$ 
*-)
)
"&$$,%%
&$
+
*'"%%
) *+ %
&)-#
$)%

%(,"
#($
)!( ,(
*
,(*
,(
 $*0
#$
*
+.)$'+
&*
-)
-+++2
 "#%
6*")270
&%
#&**
" *
%"!2
$)$
-$*
!"2
;92<92
"*
2
 "#%
+
#
,+) +
()&)$
&)
;A2
$ 2
 %-+%0).-
"
*$*
!"2
;:299
##)*
#
+
*")-+
%
*'"%
+ #
 ,**+.)+
#,%#%0
& %
##
&(
:>2
+"
*
"
)' "*
!#'
#""%#
$(*#%
%
%$
(-,
"+$"$0

&$
#%
-
 ,*+
;A2
$ 2
%)*
(**)"2
$(*#%
,$*
>49
 $,*$
%$
""0
%(,"
")2
&)-#
$)%
*")-
#2

()&+&"&##%
#($
6)!(7
++)
;A2
$
))%$%++1
$("%()#4 
(" 
(##&*
"
()#" $
!!
%''")*2
(-,
%$
 $,*$0
%$

++)
()&)$$+
*",##
%
(%*
$
" $
?2
(-,
"+$"$
"
,"*
* "
%(#$$2
%$
"+$"$
""0
%(,"
#($
)%+&0
$%
(
+
)# 
-)+
$++
+&+
)'*#(
 $,*$
,"*
* "
)*-(#"#2
)*$
,
)*-(*
6)!(27B
( )* $
*#'.*+2

*+%
(%
#))
 "%
$
+#
&)
:A>9
'
"
 $,"*2
 !"$
)%2
 (+#
)!%"
%,%'',
%(
$-**
)*-(
,(



)*$
##)*
-)
+
)++*"&%",))%*)
&)
)%
&
)##$)" $
#
$(*#%
(**)"2
-&"*%0
$
-)+% %2
()#&*
;A29<
"1
($
),"
-$,%"

))
#&+&)(
&#+
+#
&)
%2
:A>;
'
%(#$$
5
($
"*$
"*$
6$)*%(#70
%("
##)*
-)
+
&#"+&
&((
+ #
)++*(#**%
-&)
 (+#
)!%"
&()*
!, $$(

"")$
&))*
6!))((70",
%
%.
%%
-)
#
(%2
%*$%%
.%
***
*
(**)(!*$
)%#
"
+*",(*

 (+#
6)!(270
(-,
&#+
%%- #**+#%2
+
#
*( #+
+&
"$()
5
:A>9
)!+""
$$",()*
* "
)*-(*
6
)%#
!! 
&-)"$0
 $(
""0
(
*"*
 7
$$-
""
6#
" &(
-$,%"
)%#
+!#'
%
+**!#'2
(($#$**
)"+***
#
'(# +*" $2
:A>9
9=29?
( )* $
 !"$
$!*(
'
)*-(#&*


%
)*
%$
(-,
"+$"$0

)*-(#&*
%)
)%#
%(#$$
"$(0
)
%$
 $,*$
 $,*$
%$
""0
%(,"
22
6$)*%(#$$7
(-!!(
%''
)%#
# "(*  
#($
6)!(27B
%(#$$2
( )* $
 !"$

)!(
)%#
)!"
$")
(
* ")*"$ $
* "
)*#(!$$

)!-*$$
'
 (!"$
)!"
))
)*
%(
$$13 $$
 !"$
(
!"2
::4:<0
( )* $
 !"$
:<4:?
BBB
:A4%
+*%,(
4
)!(
"$
%
 &($
+$
 "
)!-*$$
'
(**)'"))$1322::4:<4 $,"
+$"$0
:<4:?4%("
&))*BBB:?
%
+*%,(4%(,"
 (+#
%
+$,"
&-)"$

*(
(
)*#(!$$
:@2
+$
)!(,*
,



%(,"
#($1

,(
+*(+" 
" 
#
,(*2
%"
)! $
$)*$
 "
$2

)!-*$$
,(
*
)* 
%"!2
""!)* $
 !!
*
*((
#2
$)$
-( 
!"
:A2
*
,(
-(
!+")*
)%#
)'"

:A>9
;929?
(%(#
%(
*2
$)
)!"
)**)
%''2
%$
(-,
"+$"$0

)*-(#&*
%)
4)!-*$
%
""!)*
 $,*$
%$
""0
%(,"
2
2
4)"
(+)
%
!!(
#($
6)!(7
4+) !!
,2
 $$
 !"$
%
$,"
+$"$
4 , )*
* "
"*
(

 !"$
4-$,%"
)**(
$$
$$%$)

, )$
**()!( *
;<2
+$
:A>9
%(,"
#($
)!( ,(
*
,(*
,(
 $*0
#$
*
#&**
" *
%"!2
$)$
-$*
!"2
;92<92
"*
"
*$*
!"2
;:299
&(
:>2
+"
*
"
)' "*
!#'
#""%#
$(*#%
%
%$
(-,
"+$"$0

%)*
(**)"2
$(*#%
,$*
>49
 $,*$
%$
""0
%(,"
#($
6)!(7
$("%()#4 
(" 
(##&*
"
()#" $
!!
%''")*2
(-,
%$
 $,*$0
%$

" $
?2
(-,
"+$"$
"
,"*
* "
%(#$$2
%$
"+$"$
""0
%(,"
#($
)'*#(
 $,*$
,"*
* "
)*-(#"#2
)*$
,
)*-(*
6)!(27B
( )* $
:A>9
'
"
 $,"*2
 !"$
 (+#
)!%"
%,%'',
%(
$-**
)*-(
,(



)*$
)##$)" $
#
$(*#%
(**)"2
()#&*
;A29<
"1
($
),"
-$,%"

:A>;
'
%(#$$
5
($
"*$
"*$
6$)*%(#70
%("
 (+#
)!%"
&()*
!, $$(

"")$
&))*
6!))((70",
***
*
(**)(!*$
)%#
"
+*",(*

 (+#
6)!(270
(-,
:A>9
)!+""
$$",()*
* "
)*-(*
6
)%#
!! 
&-)"$0
 $(
""0
(
*"*
 7
$$-
""
6#
" &(
-$,%"
)%#
-)81
) 
#%
'.*#%
7$
%5 #
!),$
*&$
-)8
)++**+-%
")-+
%%

()&+&"&##%
-
#-
!),$8



+
#
))%)+
) )++**+-%
(
!),$
"&#3
)+
-)
 %+1
$%
+
-)
##)
# +%
#+#*3
7
#+
B
(
)*,#++# *+3
$$%#+
+.)
-#
$%"$(8
)$ # *+
&)
*$$%#+2
-)
=;
6
<5 ) *+ %
#+%3
<@5=;
)
6
<
6
#-
!),$3
%)
<@
)
6
<
6
,%%)
!),$

6
*")-+
)*$# %2



-
#-
!),$
&
#%)%%
6
+
 %
-)
-%)(&"#)%%5 *&$
)
,%-#
'.*#%
&
&)#
'**+
-%+

,%)+%+
(&"#%
+ #
&#
&
 3
4$8 
&)$%%3
&-&((-
)
-)+



*+%
)++*(#**%
++)
'-#*
4 '*+43
=3@;;
,++#+

)*++% %3
(( "* %
"&*+
=3A;;1
$%
(#**%
)
%%
')3
*+$)"%%
!""
 %+3
++& %%+"+
")3
B;;15
+3
%*
+ #*+#% %
(
)++*(#**%
$
#
&
*".+%3

*&$$)
)
-
+)%+
%
#
(
%##
D
+
()
"$()
$
) %  $3
++
) )++
%
)
%+)**)+

&)##
&
- #
!)%


%
$
+
6
"%*"!
+ #
-)%
&$
+
"%
*+ ##*+
,##+
#3
"&%&$ %
)
)3
)
,%)*"&+
(
")3
<@;
)
+
%
>A>1@A1C=3
$)%
,%-#
'.*#%1
)++*(#**3

+
)
""!
(%)
+ #

""
++3
,%# -
#%
+.)&$%%%
$%+
%
$++
+
&((
#%
(
")3
=
;;;
&)

+#
,+ +%3
)*$# %
*")-+
%%
-
&)-#
$)%
7&)$83

+ ##
)3
)++%
)
# +
%3
&
+)% %
')
$)"%%
6
%%+ %
++)(3
-)*",
(
")3
<;;;
(
$)"%%3
+3 %*
*+
-#.*+
(
)# 
-)3
.
+) ,%
+ #
+!#'
%
+**!#'2
(($#$**
)"+***
#
'(# +*" $2
:A>9
9=29?
( )* $
 !"$
$!*(
'
)*-(#&*


%
)*
%$
(-,
"+$"$0

-)81
) 
#%
)*-(#&*
%)
)%#
%(#$$
"$(0
)
%$
 $,*$
 $,*$
%$
""0
%(,"
'.*#%
7$
%5 22
6$)*%(#$$7
(-!!(
%''
)%#
# "(*  
#($
6)!(27B
#
!),$
*&$
-)8
%(#$$2
( )* $
 !"$
)++**+-%
")-+
%%

()&+&"&##%
-
#-
!),$8




)!(
)%#
)!"
$")
(
* ")*"$ $
* "
+
#
))%)+
) )++**+-%
(
!),$
)*#(!$$
"&#3
)+
-)
 %+1
$%
+
-)
##)
# +%

)!-*$$
'
 (!"$
)!"
))
)*
%(
#+#*3
7
#+
B
(
)*,#++# *+3
$$%#+
$$13 $$
 !"$
(
!"2
::4:<0
( )* $
+.)
-#
$%"$(8
 !"$
:<4:?
BBB
:A4%
+*%,(
4
)!(
"$
)$ # *+
&)
*$$%#+2
%
 &($
+$
-)
=;
6
<5 ) *+ %
#+%3
<@5=;
)
6
<
6
#-
 "
)!-*$$
'
(**)'"))$1322::4:<4 $,"
!),$3
%)
<@
)
6
<
6
,%%)
!),$
+$"$0
:<4:?4%("
&))*BBB:?
%

6
*")-+
)*$# %2



+*%,(4%(,"
 (+#
%
+$,"
&-)"$
-
#-
!),$
&
#%)%%
6
+
 %
-)
-%)(&"#)%%5
*(
(
)*#(!$$
:@2
+$
)!(,*
,



*&$
)
,%-#
'.*#%
&
&)#
'**+
-%+

%(,"
#($1
,%)+%+
(&"#%
+ #
&#
&
 3

,(
+*(+" 
" 
#
,(*2
%"
)! $
$)*$
$
&)$%%3
&-&((-
)
-)+



*+%
 "
$2

)!-*$$
,(
*
)* 
%"!2
)++*(#**%
++)
'-#*
4 '*+43
=3@;;
,++#+
""!)* $
 !!
*
*((
#2

)*++% %3
(( "* %
"&*+
=3A;;1
$%
$)$
-( 
!"
:A2
*
,(
-(
!+")*
)%#
(#**%
)
%%
')3
)'"

*+$)"%%
!""
 %+3
++& %%+"+
")3
:A>9
;929?
(%(#
%(
*2
$)
)!"
)**)
%''2
%$
(-,
"+$"$0

B;;15
)*-(#&*
%)
4)!-*$
%
""!)*
 $,*$
%$
""0
%(,"
+3
%*
+ #*+#% %
(
)++*(#**%
$
#
&
2
2
4)"
(+)
%
!!(
#($
6)!(7
*".+%3
4+) !!
,2
 $$
 !"$
%
$,"

*&$$)
)
-
+)%+
%
#
(
%##
D
+
()
+$"$
"$()
$
) %  $3
4 , )*
* "
"*
(

 !"$
++
) )++
4-$,%"
)**(
$$
$$%$)

, )$
%
)
%+)**)+

&)##
&
- #
!)%


**()!( *
;<2
+$
:A>9
%
$
+
6
"%*"!
+ #
-)%
&$
+
"%
%(,"
#($
)!( ,(
*
,(*
,(
 $*0
#$
*
*+ ##*+
,##+
#3
#&**
" *
%"!2
$)$
-$*
!"2
;92<92
"*
"&%&$ %
)
)3
)
,%)*"&+
(
")3
<@;
)
"
*$*
!"2
;:299
+
%
>A>12
+"
*
"
)' "*
!#'
#""%#
$(*#%
%
%$
(-,
"+$"$0

49
 $,*$
%$
""0
%(,"
)*$'+
(
#%
$#
7*")8
$)%1

!),$1
,%%)
#($
6)!(7
!),$
*"&#
)'+

#.++
*".++)#+
*
4)""4
+ #
!),$1
,%-#
$("%()#4 
(" 
(##&*
"
()#" $
!!
%''")*2
(-,
%$
 $,*$0
%$

)++*(#**%
$&+
+
##
$#$$)
*&$
)
'.*#%1
,%# -
" $
?2
(-,
"+$"$
"
,"*
* "
%(#$$2
%$
"+$"$
""0
%(,"
#($
$

)++*#+
&*
)
$

*".++)#+3
#%1
*+) 
)'*#(
 $,*$
,"*
* "
)*-(#"#2
)*$
,
)*-(*
6)!(27B
( )* $
)++*#+
*"#
#
,+

$#$*(%%
'**+
:A>9
'
"
 $,"*2
 !"$
*&$
""!
"!$
%%
$
) - ## 
%%$# %

 (+#
)!%"
%,%'',
%(
$-**
)*-(
,(



)*$
*".++)#+3
)++*#+
- #
#*+
"!'(
4)""4
)##$)" $
#
$(*#%
(**)"2
@A1C=3
$)%
,%-#
'.*#%1
:A>;
'
%(#$$
5
($
"*$
"*$
6$)*%(#70
%("
)++*(#**3

+
)
""!
(%)
+ #

""
++3
,%# -
#%
 (+#
)!%"
&()*
!, $$(

"")$
&))*
6!))((70",
+.)&$%%%
$%+
%
$++
+
&((
#%
(
")3
***
*
(**)(!*$
)%#
"
+*",(*

 (+#
6)!(270
(-,
=
;;;
&)

+#
,+ +%3
:A>9
)!+""
$$",()*
* "
)*-(*
6
)%#
!! 
&-)"$0
 $(
""0
)*$# %
*")-+
%%
-
&)-#
$)%
(
*"*
 7
$$-
""
6#
7&)$83

+ ##
)3
)++%
)
# +
%3
&
" &(
-$,%"
)%#
+)% %
')
$)"%%
6
%%+ %
++)(3
-)81
) 
#%
-)*",
(
")3
<;;;
(
$)"%%3
+3 %*
'.*#%
7$
%5 *+
-#.*+
(
)# 
-)3
.
+) ,%
+ #
#
!),$
*&$
-)8
 
 









  
)++**+-%
")-+
%%

()&+&"&##%
-
#-
!),$8




 
+
#
))%)+
) )++**+-%
(
!),$
"&#3
)+
-)
 %+1
$%
+
-)
##)
# +%
#+#*3
7
#+
B
(
)*,#++# *+3
$$%#+
LLedereedere i i7 755 å årr - -O Oversiktversikt ooverver lledereedere –– såså langtlang tdet de hart ha lattr la segtt se gjøreg gjø åre finne å fin personenene person ene +.)
-#
$%"$(8
 1936 – 1937 – Jacob Helle )$ # *+
&)
*$$%#+2
- 1936 – 19193737 -– ? J–a Olavcob Bjærum Helle -)
=;
6
<5 ) *+ %
#+%3
<@5=;
)
6
<
6
#-
- 1937 - ? – Krig O lav Bjærum !),$3
%)
<@
)
6
<
6
,%%)
!),$
 1945? -1950 - Kristian Eikeland
6
*")-+
)*$# %2



- Krig  1950 - 1950 - (noen måneder) - Jon Tingvatn -
#-
!),$
&
#%)%%
6
+
 %
-)
-%)(&"#)%%5 - 1945? -19195050 - 1952 Kri s- tTrygveian E Klunglandikeland  *&$
)
,%-#
'.*#%
&
&)#
'**+
-%+

- 1950 - 19195250 -– (1953noe -n Arne må nGletneeder ) - Jon Tingvatn  1953 – 1954 - Olav Bjærum ,%)+%+
(&"#%
+ #
&#
&
 3
 1954 – 1955 - Torvald Hamran $
&)$%%3
&-&((-
)
-)+



*+%
 1955 – 1956 - Gunleiv Hobbesland 49 )++*(#**%
++)
'-#*
4 '*+43
=3@;;
,++#+
 1956 – 1957 - Toralf Røstad
)*++% %3
(( "* %
"&*+
=3A;;1
$%
 1957 – 1957 - Torvald Bjærum – 6 dager (#**%
)
%%
')3
 1957 – 1959 - Kristian Ågedal  *+$)"%%
!""
 %+3
++& %%+"+
")3
1959 – 1961 – Gunvald Røyseland  1661 – 1962 - Trygve Kvåle B;;15
 1962 – 1964 - Asbjørn Ro +3
%*
+ #*+#% %
(
)++*(#**%
$
#
&
 1964 – 1968 - Sverre Rossevatn *".+%3
 1968 – 1969 - Albin Eikeland
*&$$)
)
-
+)%+
%
#
(
%##
D
+
()
 1969 – 1972 – Tore Johnny Eikeland "$()
$
) %  $3
 1972 – 1974 – Torgny Høyland  1974 – 1978 – Tore Johnny Eikeland ++
) )++
 1978 – 1979 - Kjell Ivar Hommen %
)
%+)**)+

&)##
&
- #
!)%


 1979 – 1980 – Sverre Skår %
$
+
6
"%*"!
+ #
-)%
&$
+
"%
 1980 – 1992 – Tore Johnny Eikeland *+ ##*+
,##+
#3
 1992(feb) – 2008(nov) – Sigvart Gyberg "&%&$ %
)
)3
)
,%)*"&+
(
")3
<@;
)
 2000(nov) – 2002(feb) – Gunnar Eikeland +
%
>A>1

)*$'+
(
#%
$#
7*")8
$)%1

!),$1
,%%)
 Kvinnelig leder – ja første kvinne valg i 2012 (etter jubileet) – første kvinner i styret i 1952 – Jenny !),$
*"&#
)'+

#.++
*".++)#+
*
4)""4
+ #
!),$1
,%-#
Helle og Marie Egeland Røyseland )++*(#**%
$&+
+
##
$#$$)
*&$
)
'.*#%1
,%# -
$

)++*#+
&*
)
$

*".++)#+3
#%1
*+) 
Andre stikkord – 75 års jubileum )++*#+
*"#
#
,+

$#$*(%%
'**+
*&$
""!
"!$
%%
$
) - ## 
%%$# %

Jeg har satt opp forskjellige vinklinger. Ulike punkter er hentet ved gjennomgang av alle *".++)#+3
)++*#+
- #
#*+
"!'(
4)""4
styreprotokollene fram til jubileet. @A1C=3
$)%
,%-#
'.*#%1
)++*(#**3

+
)
""!
(%)
+ #

""
++3
,%# -
#%
 Formennene, men også mange, mange andre – ikke navn her +.)&$%%%
$%+
%
$++
+
&((
#%
(
")3
 Æresmedlemmer – Gabriel Fidjeland (opplysn. fra Torvald Bjærum), Torvald =
;;;
&)

+#
,+ +%3
Bjærum, Berg Kollemo , Knut Kvåle, Ingvald Eikeland (sak 24/86) )*$# %
*")-+
%%
-
&)-#
$)%
7&)$83

+ ##
)3
)++%
)
# +
%3
&
Emblem – Logo – Sak 7-1977 - Reidar Pedersen i oppgave å be O. R. Jørgensen å tegne +)% %
')
$)"%%
6
%%+ %
++)(3
et utkast til klubbmerke. Jørgensen var til stede på jubileet og holdt forsamlingen i ånde i -)*",
(
")3
<;;;
(
$)"%%3
+3 %*
tilmålt tid. *+
-#.*+
(
)# 
-)3
.
+) ,%
+ #
Informasjonsflyt - Hjemmeside

 Bekjentgjørelse i 1949 - 1950 - 1952 - Trygve Klungland - 1952 – 1953 - Arne Gletne - 1953 – 1954 - Olav Bjærum - 1954 – 1955 - Torvald Hamran - 1955 – 1956 - Gunleiv Hobbesland - 1956 – 1957 - Toralf Røstad - 1957 – 1957 - Torvald Bjærum – 6 dager - 1957 – 1959 - Kristian Ågedal - 1959 – 1961 – Gunvald Røyseland - 1661 – 1962 - Trygve Kvåle - 1962 – 1964 - Asbjørn Ro - 1964 – 1968 - Sverre Rossevatn - 1968 – 1969 - Albin Eikeland - 1969 – 1972 – Tore Johnny Eikeland - 1972 – 1974 – Torgny Høyland - 1974 – 1978 – Tore Johnny Eikeland - 1978 – 1979 - Kjell Ivar Hommen - 1979 – 1980 – Sverre Skår - 1980 – 1992 – Tore Johnny Eikeland - 1992 (feb) – 2008 (nov) – Sigvart Gyberg - 2000 (nov) – 2002 (feb) – Gunnar Eikeland - 2008 (jan) – 2012 (feb) – Atle Eikeland - 2012 (feb) – Gry June Lauen

- Kvinnelig leder – ja første kvinne valg i 2012 (etter jubileet) – første kvinner i styret i 1952 – Jenny Helle og Marie Egeland Røyseland

Andre stikkord – 75 års jubileum Jeg har satt opp forskjellige vinklinger. Ulike punkter er hentet ved gjennomgang av alle styreprotokollene fram til jubileet.

Ildsjeler i 75 år - Formennene, men også mange, mange andre – ikke navn her - Æresmedlemmer – Gabriel Fidjeland (opplysn. fra Torvald Bjærum), Torvald Bjæ - rum, Berg Kollemo , Knut Kvåle, Ingvald Eikeland (sak 24/86) Emblem – Logo – Sak 7-1977 - Reidar Pedersen i oppgave å be O. R. Jørgensen å tegne et utkast til klubbmerke. Jørgensen var til stede på jubileet og holdt forsamlingen i ånde i tilmålt tid.

Informasjonsflyt - Hjemmeside - Bekjentgjørelse i 1949

50 - Lygnanytt på 1990-tallet – fremdeles aktuell. - Hjemmeside, facebook og andre sosiale medier viktig for informasjonsstrøm – under utvikling

Organisering - Valg av to grupper 1956 – en for vinteridrett (Torvald Bjærum og Trygve Røyseland) og en for sommeridrett. (Kåre Skår og Karl Verdal) - Fotballgruppe, Skigruppe, Barneidrett, Svømmegruppe, Minifotball - Lederkurs sak 5/73 - Andre endringer i senere tid

Gjenganger med stor betydning for idrettslagets økonomi – Tinget. De siste årene som medarrangør. Pådriver for flytting til nåværende tingplass – 17-mai – Berg Kollemos stiftelse – Medlemmene - kontinget

Økonomi - Kontingent. Økt til kr. 1,50 i 1954. 32 medlemmer i 1936. 60 medlemmer i 1956 (navn i møteboka) (0 fra Snartemo) – til kr. 250 Familie og 100,- for enkeltmedlem –sak 7/2011 (Årsmøte 8.feb. 2011) - Vakthold på Country festival – Fotballgruppe også andre steder - Bjørnekro - Reklame, Basarer, Bingo, Kransekakelotterier - Fester (Tinget), Kommunehuse 1965 ++ - Sponsing. Sparebanken Sør og mange lokale bedrifter - Tilskudd (Kommune, fylke, stat) - Berg kollemos stiftelse - Tinget, Hestemarknaden – 1956 laget første kiosk på hestemarknaden, Matsalg, Ki - osksalg – fotballkamper, skirenn og annet - Salg av telefonplater (telefonplatter?) - Utlodning av ½ gris til inntekt for lysløype (14/3/1972) – senere en viktig inntekts - kilde for fotballaktivitetene.

Forholdet til Kommunen - 17. mai leker - Idrettsanlegg + gratis bruk av kommunale anlegg - fantastisk – og slik er det enda! - Gatelys (På Birkeland) idrettslaget la penger i kassa for å få lys - Lysløype

Forholdet til andre idrettslag - Snartemo IL - fotball

51 - Eiken IL – fotball, Hekkfjellrennet, Fotballbuss, Tingcup, Ski - Grindheim, Konsmo, Bjelland, Åseral – Fotballserie, Karusellrenn på ski, Byremo - hallen - Lyngdal I.L. – felles baneutstyr - Utsending til idrettstinget i Mandal nov 1956– Torvald Bjærum (første gang?-ja Dek - ning av skyss og mat)

Noen milepeler – Medlemskap - Danning av I.L. (1936) - Innmelding i Vest Agder Idrettskrets (1949) - Innmelding i Fotballkrets ( 7/1972-vedtak om å stille et seniorlag i fotball, 6.div-Knut Eiken oppmann. - Innmelding i Skikrets (8/79 – innmelding Norges Skiforbund / Skikretsen - Innmelding i Friidrettskrets (13/87 – medlem av N. Friidretsforbund / Friidrettskrets)

Noen milepeler – Anlegg - Bygging av fotballbane på Hagan (ferdig 17. mai 1950) - Kommunen bygger grusbane ved Kollemo skole (1956) - Håndball – ble slutt når hallene ble bygget andre steder - Hoppbakke - Naglestad - Bygging av lysløype på Kollemo Første lysløype i Vest-Agder (stukket løypa 10/9- 1968. Åpningsrenn 14/3-1972 (Kom 212 deltakere – 100 startnumre) ½ gris til inn - tekt for lysløypa - Bygging av bane 1 på Kollemo (11/1974 – begge styrene enige om å arbeide med grasbane på Kollemo. Rydding begynte i 1976. 2/77-spille hjemmekamper på Lyng - dal stadium for 400 pr kamp) Ny bane åpnet 1978 - Bygging av 2. gressbane på Kollemo, Bygging av tribune - Alpinbakke – Naglestad - Tennisbane - Kollemo - Kollemo Volleyballhall - Ballbinger på Snartemo og Kollemo - Overtaking lysløype Naglestad - Bygging av turløype – Kollemo - Bygging av turløype – Snartemo – Helle - Merking og rydding av 26 løyper (også etter 2011) – Kjempejobb av Rune Eikeland - Tursti Loka – Naglestad - Is på Ballbingen på Kollemo - Sandvolletballbane - Naglestad Skisenter – overtatt av H.I.L. - Kunstgressbane/Hall – Fibohall – Samarbeid HIL Tinget? (planer utarbeidet)

52 Noen milepeler - Aktiviteter - Ski – langrenn, hopp, alpint, telemark - Håndball - Friidrett (bane, terreng) - Fest på Kommunehuset (1965 – dekket til 180) - Skiskyting (30/3/1968-Rossevatn - 15/3/1969 Bjærum, ++ Ballonger, 50 – 300 meter - Terrengskyting 2/5/1970 Steinsland – Ånen Rossevatn med kjyrkjehatt - Fotball (Kvinner og menn, gutter og jenter) (1970 – snakk om fotball, 1971 – skal ha lag i serien, 1972 vedtak om å melde på lag i kretsserien. Futsal, Tingcup - Orientering, Volleyball, Sandvolleyball - Aerobic, Styrketrening, Trim, Jogging, Morosjon, Skrittaksjon, Turmarsj, Heieturer - Barneidrett, Barnetreim (gruppe) - Svømming (ikke konkurranse..), Tennis (ikke organisert) - 17.mai – friidrettsleker, 17.maifester om kvelden - Bruktmarked, Åpen Hall, Prosjekt folkehelse, Førstehjelpskurs - Kurrong, Bordtennis

Noen Idrettsprestasjoner. - Håndball – spilte mot KIF o a – høyt kretsnivå på slutten av 60-åra - Fotball – Bare Start i høyere divisjon i Agder i 1984 – det som i dag er 3.div, Norway Cup – med 2 kvinnelige vinnerlag – fantastisk. - Ski – Kretsmestrer, Agdermestre og Sør Norske mestre - Friidrett – Kretsmestre bane og terreng. Gull sølv og bronse i u.off NM i terrengløp og en Norgesmester i terrengløp - løp for annen klubb, men kommer fra HIL. - Skiskyting – Norgestoppen, stilte for annet lag, men kommer fra HIL - Verdensmester frisbee? – for annen klubb, men kommer fra HIL - Futsal – innendørs fotball – Toppresultater cup i Kristiansand - Et lite idrettslag har små muligheter til å serve toppidrett, men et sted begynner det.

Det er ikke tatt inn navn på idrettsutøvere - også noen som virkelig har oppnådd gode resultater – og som nok burde vært hedret i et jubileumsskriv. Men både av hensyn til omfanget og store muligheter for å glemme noen i en aller annen idrettsgren, har gjort det umulig på tilmålt tid. Mange resultatlister er trolig tapt. Dette må eventuelt komme ved en senere anledning.

Noen bærebjelker - Engasjement – fra noen få til veldig mange. - Dugnadsånd – Veldig god og avgjørende for mange anlegg og aktiviteter - Fellesskapet som Torvald Bjærum snakket så varmt om. Alle har et forhold til idretts - laget. Fellesskapet betyr kanskje enda mer enn i 1936 ? – når det stadig blir færre so - siale møteplasser

53 - Godt forhold til kommune, andre lag og samarbeidspartnere - Godt forhold til grunneiere – skiløyper, turløyper, heieturer, orientering mm

Sluttord Alle får sikkert en følelse av at her er det mye mer man kunne fortelle. Sånn er det. Hjelp til davel, så kan det bli mer og enda bedre en annen gang.

Jeg er sikker på at det finnes mange gode historier knyttet til ulike arrangement eller annet som har med idrettslaget å gjøre. Jeg har selv fått servert mange av Karl Verdal.

Hvis alle kommer med et par tre minner knyttet til idrettslaget – da ville det fort kunne bli en bok med innhold som alle vil lese? Kom annnnnnnnnnnnn.

Hægebostad I.L. betyr mye for vårt lokalsamfunn. Lykke til videre.

Torvald Bjærum blir intervjua av Reidar Pedersen i 50-års jubileet til Hægebostad Idrettslag, 1986. Foto: Arkiv, Farsunds Avis

54 Tidenes spiller på Hægebostad, Alan Telhaug, får straffe i heimekampen mot Lyngdal i 1984. Geir Dåsvatn scora på straffen. Vant 4-2 i ein historisk kamp der lyngdølene kom i bilkortesje og var sikker på seier. Foto: Arkiv, Farsunds Avis.

Det har vært satset mye på barneidrett de siste 10 årene, og dette har gitt resultater. Her er åtte- og niåringer under utfolding i terrengløp 13.09.2012 på Kollemo. Foto Rune Eikeland.

55 Fra Farsunds Avis. Disse klippene omfatter tida fra 13. november 2010 til 3. august 2013. Karl Verdal har samla klipp fra spalten i Farsunds avis.

For 50 år siden

13.11.10 TO HØNSERIER med plass til 3 300 høns skulle tas i bruk i Hægebostad i januar 1961. Richard Kjellingland hadde ført opp driftsbygning på 200 kvm like ved Snartemo stasjon, mens Martin Pettersen sin bygning på 270 kvm lå tre kilometer nord for Snartemo. Fylkeslandbrukssjef Grindland slo fast at Martin Pettersen bygning fremsto som noe i retning av en fabrikk.

LARS KRISTIANSEN hadde bygd minkgård med plass til 120 dyr på Snar - temo. Kristiansen var sjømann og følgelig ingen fagmann på området. Der - for hadde han i første omgang kun kjøpt inn seks dyr. Han ville se om han fikk sving på den nye næringen før han kjøpte flere mink.

24.12.10 HUSMORVIKARENE Astrid Eikeland og Maria Urestad fikk sine eksa - menspapirer på avslutningsfesten i Kristiansand. Totalt hadde Vest-Agder 70 ferdig utdannede husmorvikarer i 1960.

BIRKELANDS nye bro ble tatt i bruk. Broen var 35 meter lang, hadde to spenn, en kjørebredde på fire meter og var kalkulert til 150 000 kroner. Den nye broen lå på oppstrøm-siden av den gamle broen, og innkjørselen til broen måtte derfor flyttes en del. Den gamle broen skulle rives sommeren 1961.

26.02.11 MAGNE EIKEN på Snartemo hadde ei ku som melket i store mengder. Bli - dros, som var av Sør- og Vestlandsrasen, presterte å melke 7953 kg i kon - trollåret 1960. Avisen lurte på om det var noe bedre i vårt distrikt. På utstillingen i Lyngdal på høsten fikk ikke Blidros 1. premie, til tross for at kua lå tre poeng foran nest beste ku. Lokalavisen regnet med at Snartemo-kua ville få Hvit Sløyfe neste gang.

12.03.11 THOR EIESLAND syslet med tanker om motell med kafeteria på Hadde - landsheia. Planene ble presentert da representanter for Flekkefjord og Lista, Farsund og Lyngdal reiselivslag hadde samarbeidsmøte og befaring på Had - delandsheia. Selve møtet ble holdt på Gitlestads kafe på Snartemo.

56 18.06.11 TINGET i Hægebostad samler 4-5 000 mennesker og 1 000 biler. Avisens medarbeider parkerte på Birkeland, og begynte å spasere mot tingområdet. Det var folk over alt; et skikkelig folkehav. Gamle værbitte bønder hadde trukket i søndagshabitten, blådress med trang jakke og vide bukser, smal - bremmet hatt og vest.

10.09.11 TI UNGDOMMER skulle konfirmeres i Hægebostad. Disse var: Sven Haug - land, Tore Johnny Eikeland, Torleif Kvåle, Arnhild Qvarsten, Åsta Kvåle, Kari Lise Gustavsen, Liv Marion Kjellingland, Ruth Åse Iversen, Liv Jo - hanna Helle og Gudmund Ro.

24.09.11 LENSMANN Severin Øydne ble tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull. Han ble født i 1899 og var bare 21 år gammel da han i 1920 ble konstituert som lensmann i Hægebostad og Eiken. Samme år ble han fast ansatt, så han hadde altså hatt vervet i over 40 år. Utenom lensmannsjobben hadde Øydne en lang rekke verv i kommunen; blant annet var han med i kommunestyret fra 1926 til 1947.

27.03.12 70 DELTAKERE stilte til start da Lygna skilag arrangerte hopprenn i Eiken. Tor Odd Haaversen Westhassel fra Lista gikk overraskende til topps til tross for minimal trening. Et morsomt innslag i langrennet var Anne Lise Gun - dersens start. Hun var rennets eneste kvinnelige innslag, men ble svært po - pulær, ifølge lokalavisen.

28.04.12 HÆGEBOSTAD kommunestyre vedtok enstemmig å bygge administra - sjonsbygg på Birkeland i to etasjer. Hovedbygningen uten fløy for vestibyle og festsal var kalkulert til 765 000 kroner. Kommunen skulle låne 421 000 kroner; resten skulle dekkes ved avsetninger og over budsjettene.

30.06.12 TORMOD EIKEN fra Snartemo sa takk for seg etter 46 års innsats i skole - verket. Han tok lærerskolen i Elverum i 1916 og jobbet på flere skoler i Hæ - gebostad før han fikk jobb i Ryfylke. Tormod Eiken var tilbake igjen i Hægebostad i 1946, og hadde jobben på Snartemo skole siden 1952.

27.10.12 MARIE BIRKELAND takket av etter 44 års tjeneste i Telegrafverket ved Birkeland sentral i Hægebostad. Da hun startet i jobben i 1918 fikk stasjo - nen sin første abonnent.

I 1962 hadde stasjonen 62 abonnenter. Birkeland stasjon ble nedlagt da Marie Birkeland sluttet. Stasjonen ble slått sammen med Snartemo telefonstasjon.

57 03.11.12 MARTIN KLUNGLAND var ordfører for Hægebostad kommune og ble valgt til ordfører for enheten Eiken/Hægebostad for 1963. Han fikk 11 stem - mer og slo motkandidaten Lars Bryggeså med en eneste stemme. Sverre Eiken ble valgt til varaordfører med 11 stemmer. Her fikk Lars Bryggeså ni stemmer, mens en stemte blankt.

22.12.12 OLE HOMMEKLAND ble av Hægebostads nye kommunestyre ansatt som kommunekasserer fra 1. januar 1963. Hommekland fikk 15 stemmer, mens fem stemte for Ingvald Eiken. Som formannskapssekretær ble ansatt Tobias Øydne. Samtidig ble Karl Verdal konstituert som bestyrer ved Hægebostad skole.

19.01.13 DET var iskaldt i hele distriktet. Det ble målt 25 minusgrader i Eiken og 23 grader på Snartemo.

08.06.13 SNARTEMOS nye stasjonsmester Erling Winther Christensen var på plass. Han kom fra jobben som stasjonsmester på Iveland, og han hadde før det vært stasjonert på samtlige stasjoner på Drammensbanen. Christensen hadde jobbet i jernbanen hele livet, faktisk helt siden 1934. Han gikk i sin fars fot - spor ettersom også faren hadde jobbet i jernbanen.

22.06.13 MYE folk og masse biler, men neppe ny publikumsrekord, skrev avisen etter Tingvatnstinget for 50 år siden. Det var mindre fyll enn vanlig, og hestene var i ferd med å komme tilbake på tinget. For årsgamle fjordinger varierte prisen fra 1 200 til 1 500 kroner, mens en treåring gikk for 2 500 kroner.

For 25 år siden

11.12.10 REIDAR PEDERSEN fikk Hægebostad kommunes kulturpris for 1985. Pri - sen på 2 000 kroner ble overrakt av kulturstyremedlem Samuel Gysland. Pe - dersen fikk prisen for sin utrettlige innsats som formann i fotballgruppa gjennom en årrekke. 39-åringen sa at han ikke betraktet prisen som sin egen, men ville dele den med hele fotballgruppa.

08.01.11 KÅRE MAGNE BAKKEN ble funnet i god behold på julaften etter at jakt - turen i Snartemotraktene utviklet seg til et iskaldt mareritt. Han var ute på jakt sammen med to kamerater da de skilte lag. Det var grått i været og skodde, og Bakken gikk seg vill. Blåfrossen og gjennomvåt ble han funnet av Far - sunds Avis sin medarbeider langs en kjerrevei ved gården Espeland.

58 22.01.11 JERNBANEFULLMEKTIG Ivar Reiersen på Snartemo stasjon kunne melde om økt trafikk. På stasjonen ble det i 1985 solgt 5 520 billetter, og det var 890 flere enn året før. I tillegg ble det solgt billetter på tre reisebyråer i Farsund og Lyngdal. Snartemo var ubetjent etter klokken 15.30, noe som medførte at mange kjøpte billetter på toget.

26.03.11 HÆGEBOSTADS spillende trener og oppmann Karl Grostøl var forberedt på en vanskelig sesong etter at seks støttespillere var borte. Alan Telhaug og Geir Dåsvatn var gått til Kvinesdal, Tor Dåsvatn til Sødal, Hallgeir Verdal til Fossum, Svein Olav Bråthen til Donn og veteranen Reidar Pedersen hadde lagt skoene på hylla.

15.10.11 HÆGEBOSTAD hadde ingen trener og resultatene var svake for fotballaget i 1986. I årets siste kamp ble det imidlertid sving på sakene. Giv Akt var mot - stander på Vigeland og ble banket 4-1 av et ungt Hægebostad-lag. Aller yngst var 15 år gamle Geir Eikeland som scoret to mål. Også Sven Ove Rossevatn (Rossi) og Tommy Birkeland (Tamy) scoret for Hægebostad, mens Henning Persson scoret for hjemmelaget.

26.11.11 TORGER KVÅLE ble gjenvalgt som formann i Samklang skolekorps i Hæ - gebostad. Korpset hadde vært med på flere stevner, blant annet landsfinalen i Bergen. 16 aspiranter var kommet til, og korpset hadde totalt 25 musikan - ter og to i drilltoppen. Samklang ble også tildelt Hægebostad kommunes kul - turpris i 1986.

24.12.11 HÆGEBOSTAD IL feiret sitt 50-års jubileum, og en av stifterne, Torvald Bjærum, var tilstede. Berg Kollemo, som har stilt store deler av sin eiendom til disposisjon for idretten, ble også utnevnt til æresmedlem. Det gjorde også stifterne Ingvald Eikeland og Knut Kvåle, men de var ikke tilstede på festen.

25.02.12 TORE GYSLAND fra Hægebostad var ansatt som næringskonsulent i Lyng - dal kommune etter Torrey Nørsett. Gysland var 36 år gammel og fungerte i mange år som driftsleder ved Mandal Fiskegarnsfabrikk. Fra 1983 hadde han vært daglig leder ved Birkeland Bruk i Kvås.

28.07.12 HÆGEBOSTADS trener Olav Skjervedal var mellomfornøyd med uavgjort 2-2 mot Giv-Akt og 6-5 tap i den påfølgende straffesparkkonkurransen. Gjes - tene fra Vigeland ledet 2-0, men Hægebostad kom sterkt tilbake og utlignet til 2-2 etter scoringer av Finn Stedjan og Alan Telhaug.

59 04.08.12 STEIN ESPELAND var i fokus da FIL og Hægebostad møttes til bunnopp - gjør i 5. divisjon i Kjørestad. Soldaten og angrepsspilleren fra Hægebostad scoret kampens eneste mål, var banens beste og ble attpåtil utvist etter en liten krangel med dommer Knut Uberg fra Grim.

03.11.12 SVEIN HELGE ØYDNA var ansatt som spillende trener for Hægebostads A- lag i fotball. Øydna var 29 år gammel og ønsket klubbskifte etter åtte se - songer som fryktet spiss på Kvinesdals 4. divisjonslag. Han skulle ha med seg Hægebostads goalgetter Alan Telhaug som hjelpetrener.

17.11.12 I HÆGEBOSTAD var det inngått valgteknisk samarbeid som medførte at John Fidjeland skulle være ordfører med Ånen Werdal som varaordfører fram til 1989. Fra 1989 til 1991 skulle de to bytte plass med hverandre. Som øv - rige medlemmer av formannskapet ble Kjell Ødegård, Olav Audvin Meland og Torger Kvåle valgt.

15.12.12 GUNNAR EIKELAND takket for seg i Hægebostads kommunestyre etter 12 år., hvorav åtte år som ordfører. John Fidjeland hadde også 12 år bak seg i kommunestyret, men han hadde ikke tenkt å gi seg. Høyre-mannen ble valgt som ny ordfører i Hægebostad fra årsskiftet 1987/88, og han anså kommu - neplanarbeidet som viktigste sak for det nye kommunestyret.

22.12.12 EKTEPARET Gudrun og Bertel Fidjeland ble tildelt Hægebostads kommu - nes kulturpris for 1987. Bertel fikk påskjønnelsen for diktene sine, som var samlet i diktsamlingen «Blomster i is». Gudrun var en mye benyttet opple - ser av poesi ved ulike tilstelninger i bygda.

GUNNLEIK TINGVATN ble hedret etter 30 års innsats på landbrukskonto - ret i Hægebostad kommune. -Gunnleik er en rolig type, som har tatt jobben sin alvorlig. Landbrukssaker er ofte vanskelige, og han har ikke hatt noen enkel jobb, sa ordfører Gunnar Eikeland da han overrakte en lysestake på kommunestyrets julebord.

29.12.12 POSTKONTORET på Snartemo hadde flyttet inn i nye lokaler i bygningen til Snartemo Stasjon. Sigurd Hopland hadde vært ansatt i etaten siden 1973, og han skulle fortsatt kombinere bestyrerrollen med det å være landpostbud. – Det er en fordel å være så nærme jernbanen som mulig, sa Hopland.

05.01.13 GUNNAR EIKELAND takket for seg i politikken, etter tolv år som folke - valgt og åtte år som ordfører i Hægebostad kommune. Han ble valgt inn i 1976, den gangen var 20 av 21 valgte representanter helt ferske. Eikeland

60 hadde hatt romslige budsjetter og var fornøyd med den økonomiske situa - sjonen, selv om kommunen hadde ti millioner i gjeld.

09.02.13 SOM takk for stor innsats gjennom 25 år i Lygna Skilag ble Bjarne Vik og Håkon Iversen utnevnt til æresmedlemmer. I solskinn og styggvær hadde de stått på for idrettens sak. – Arbeidet i Lygna Skilag har gitt oss mange gode minner, sa de to veteranene på årsmøtet på skihytta på Naglestad.

02.03.13 HÆGEBOSTAD IL leverte en flott innsats i den tradisjonelle bygdestafetten for de indre bygder. I klassen gutter 10-12 år ble det seier ved trioen Kim Hommen, Tom A. Bakke og Gunstein Kvåle. I klassen jenter 12-15 år fulgte Kjellaug Verdal, Berit Skeie og Rita Birkeland opp med nok en seier. Også i oldboys-klassen vant Hægebostad IL.

08.06.13 HÆGEBOSTAD utklasset Risør 9-0 i 5. divisjonsoppgjøret hjemme på Kol - lemo. Sven Ove Rossevatn imponerte stort og nettet seks ganger. Også Finn Stedjan, Alan Telhaug og Svein Helge Øydna (straffe) kom på scoringslis - ten. I Kjørestad styrket FIL sin stilling på toppen av tabellen etter 3-1 over Vindbjart. Målscorere: Rolf Andreassen to og Henry Bjørnestad ett.

22.06.13 HÆGEBOSTADS kontorsjef Tor Arild Bakke fikk ny tittel og ble kommu - nens aller første rådmann. Arbeidet hans skulle ikke forandres, kun tittelen. Vedtaket trådte i kraft umiddelbart på kommunestyremøtet tirsdag 21. juni 1988, men ikke alle representantene klarte å omstille seg. En allerede innar - beidet tittel var ikke så lett å kutte ut uten videre.

29.06.13 I en thriller av en fotballkamp spilte FIL og Hægebostad uavgjort 3-3 i Kjø - restad. Susende taklinger, tre straffespark, og spenning og dramatikk til tusen var ingrediensene. FIL ledet 3-0 etter mål av Rolf Andreassen, Roy Knapskog og Henry Bjørnestad, men Hægebostad kom meget sterkt og fikk med seg ett poeng hjem takket være mål av Svein Helge Øydna (2) og Stein Espeland.

03.08.13 SVEIN HELGE ØYDNA ble lagt ned i straffefeltet og scoret på straffespark. Dermed endte toppkampen i 5. divisjon mellom Hægebostad og Birkenes uavgjort 2-2. Sven Ove Rossevatn ga hjemmelaget 1-0 ledelse, men gjestene kom sterkt tilbake og ledet 2-1 før Hægebostads spillende trener Svein Helge Øydna slo til og reddet det ene poenget.

61 Hægebostad sogelag blei stifta i 1995.

Styret er: Leiar Torger Kvåle, nestleiar Karl Verdal, kasserar, Thorbjørn Gysland,, styremedlem - mer Rune Eikeland, Thyra Bjærum , Tor Arild Bakke og Arnhild Lauen. Varamedlemmer: Jørgen Mydland, Toralf Røsstad.

Det er også ei underavdeling, Ånen Lauens bygdesogefond. Denne har fylgjande styre: Torger Kvåle, leiar, Thorbjørn Gysland, kasserar, Leiv Lauen, Ådne Lauen og Karl Ver - dal.

Kontingenten blir fastsett på årsmøtet. For tida er han kr 100 per medlem og kr 150 for familiemedlemskap. Det er ca 50 medlemmer i Hægebostad sogelag.

Hægebostad sogelag har fått tillatelse frå etterkomarane etter Ånen Lauen til å revidera bygdeboka etter Ånen Lauen. Anna Rossevatn er engasjert til å arbeida med dette, og med ein redaksjonskomite på fem nmedlemmer:

Torger Kvåle og Karl Verdal, begge frå Hægebostad sogelag. Anna Rossevatn, Audhild Kvåle og Linn Fuglestveit representerer etterkomarane til Ånen Lauen. Arbeidet er i gang, og ein reknar med å gje ut bind 1 av 3 våren 2014. Leiar for redaksjonskomiteen er Torger Kvåle.

62 Tidlegare årsskrift kan skaffast hos styremedlemmene

Prisane er Hægebostad sogelag, Årsskrift 1996 kr 40 Hægebostad sogelag, Årsskrift 1997 kr 40 Hægebostad sogelag, Årsskrift 1998 kr 40 Hægebostad sogelag, Årsskrift 1999 kr 50 Hægebostad sogelag, Årsskrift 2000 kr 50 Hægebostad sogelag, Årsskrift 2002 kr 50 Hægebostad sogelag, Årsskrift 2004 kr 50 Hægebostad sogelag, Årsskrift 2006 kr 70 Hægebostad sogelag, Årsskrift 2007 kr 70

Andre lokalhistoriske skrift:

”Fornminne i Hægebostad” av Bjørg Skjoldal kr 50,- Hægebostad kulturkontor ”Fridomen vart dyrt kjøpt” kr 150,- Hægebostad kulturkontor ”Frigjeringsjubileet 1995. Eit 50-års minneskrift kr 50,- Hægebostad kulturkontor ”Den norske skulen 250 år.” kr 50,- Hægebostad kulturkontor ”Hægebostad kyrkje 150 år” kr 150,- Hægebostad menighetsråd ”Gamle minnesmerke i Hægebostad” av Anna Øydne Neset kr 50,- Hægebostad Bygdemuseum Vegane i Hægebostad, av Torfinn N. Hageland kr 100,- Hægebostad sogelag “Fotefar frå folk føre ” av Samuel Gysland kr 150,- Samuel Gysland ”Dal og døl” av Samuel Gysland kr 150,- Samuel Gysland ”Soga om Salve” av Samuel Gysland kr 150,- Samuel Gysland ”Grava som gøymde gullsverdet” av Samuel Gysland kr 150,- Samuel Gysland ”Gløtt gjennom gamle glas” av Samuel Gysland kr 150,- Samuel Gysland Snartemofunnene i nytt lys. Stylegard og Rolfsen m.fl. kr 250,- Hægebostad kulturkontor Hamran Snekkerverksted 75 år. kr 200,- Hamran Snekkerverksted.

63 Fotballaget frå 1979

Gyllen årgang av A-laget til Hægebostad, 1979. Bak f.v Oddvar Abrahamsen, Arnt Haddeland, Jan Arild Telhaug, Oddvar Kvåle, Kåre Klungland, Alan Telhaug, Birger Helle, Sigbjørn Handeland, Torjus Lien. Framme f.v.: Bjørn Iversen, Karl Grostøl, Reidar Pedersen, Harald Lauen, Arne Haddeland, Arild Berge, Kelly Orthe, Knut Eiken. Foto: Utlånt av Reidar Pedersen.