Innst. 378 L (2016–2017) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen

Innst. 378 L (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Prop. 71 L (2016–2017)

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om stad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, Endringer i helselovgivningen (overføring av det o g f r a Ve n s t r e , K e t i l K j e n s e t h , viser til at offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av regjeringen i proposisjonen foreslår en rekke endrin- kompetansekrav m.m.) ger i helse- og omsorgstjenestelovgivningen. Endringene er en del av regjeringens oppfølging av forslag i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens pri- mærhelsetjeneste – nærhet og helhet. I Primærhelse- Til Stortinget tjenestemeldingen ble det påpekt at mange kommunale helse- og omsorgstjenester er gode hver for seg, samtidig som tjenestene er for oppstykket og helhe- 1. Proposisjonens hovedinnhold ten mangler. Dette rammer særlig pasienter og bruke- 1.1 Sammendrag re med sammensatte behov. I Primærhelsetje- nestemeldingen la regjeringen frem en plan som fikk Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i pro- tilslutning i Stortinget, og som særlig hadde tre sat- posisjonen en rekke endringer i helse- og omsorgstje- singsområder: økt kompetanse, bedre ledelse og nestelovgivningen. Endringsforslagene er en del av teamorganisering. departementets oppfølging av forslag i Meld. St. 26 K o m i t e e n viser til at endringene også er en del (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nær- av regjeringens oppfølging i Meld. St. 14 (2014– het og helhet (Primærhelsetjenestemeldingen). 2015) Oppgavemeldingen. Endringsforslagene er også en del av departementets oppfølging av forslag i Meld. St. 14 (2014– Komiteens flertall, medlemmene fra 2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig kommuner (Oppgavemeldingen). I stortingsmeldin- F o l k e p a r t i o g Ve n s t r e viser til at det i stor- gen foreslås det å overføre til kommunene en rekke tingsmeldingen foreslås å overføre til kommunene en oppgaver på ulike samfunnsområder som i dag er til- rekke oppgaver som i dag er tillagt fylkeskommune- lagt fylkeskommunene, fylkesmennene og staten. ne, fylkesmennene og staten. Et annet flertall, medlemmene fra 1.2 Komiteens merknader Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vi- Komiteen, medlemmene fra Arbei- ser til at Oppgavemeldingen inngår som en del av re- derpartiet, Freddy de Ruiter, Ruth gjeringens arbeid med en kommunereform, som om- Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline talt i regjeringens politiske plattform og i tråd med Knutsen og Torgeir Micaelsen, fra Høy- forslag i Prop. 95 S (2013–2014) Kommuneproposi- re, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth sjonen 2015, med en egen meldingsdel om kommu- Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og nereformen. Kommunereformen handler om å sikre Tone Wilhelmsen Trøen, fra Frem- folk gode velferdstjenester der de bor, nå og i framti- skrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen den. D e t t e f l e r t a l l e t viser til at siden kommune- Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra grensene ble trukket har samfunnet, måten vi reiser Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bolle- på, jobber på og hva kommunene har ansvaret for, 2 Innst. 378 L – 2016–2017 endret seg. D e t t e f l e r t a l l e t har merket seg at re- ven inneholder imidlertid flere bestemmelser eller gjeringen ønsker sterke kommuner som kan få flere forskriftshjemler som forutsetter eller stiller krav om oppgaver og mer ansvar. Flere oppgaver vil gi kom- ulike former for kompetanse eller personellgrupper. munene mulighet til å utvikle et mer helhetlig og Etter departementets vurdering er rett kompetan- sammenhengende tjenestetilbud til innbyggerne. Det se i den kommunale helse- og omsorgstjenesten så vil også bidra til å skape større interesse for lokalpo- grunnleggende for å kunne yte nødvendige og for- litikken. D e t t e f l e r t a l l e t peker på at i Oppga- svarlige tjenester, at visse kompetansekrav bør frem- vemeldingen vises det blant annet til at kommunene gå direkte i lov. I tråd med forslag i Primærhelsetje- er sentrale aktører for å løse viktige samfunnsutfor- nestemeldingen og Stortingets behandling av mel- dringer og håndtere viktige fremtidige velferdsrefor- dingen, foreslår departementet at det i helse- og om- mer. Dette stiller store krav til kommunene som må sorgstjenesteloven bør inntas en liste over hvilken rustes for å kunne møte fremtidige behov. kjernekompetanse enhver kommune må ha knyttet til seg. Komiteens medlemmer fra Arbeider- Departementet foreslår å endre helse- og om- p a r t i e t viser til at regjeringens kommunereform sorgstjenesteloven § 3-2 slik at lege, sykepleier, fy- med mål om færre, større og «mer robuste» kommu- sioterapeut, jordmor og helsesøster lovfestes som del ner, har vært begrunnet med at kommunene skulle få av den kjernekompetanse enhver kommune må ha ansvaret for flere oppgaver og få mer makt og ansvar. knyttet til seg for å kunne yte nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester i henhold til loven. Komiteens medlemmer fra Arbeider- Forutsatt at Stortinget slutter seg til lovendringsfor- partiet og Senterpartiet viser til at kommune- slaget, tas det sikte på at lovendringen kan settes i nes interesseorganisasjon KS peker på at det ikke kraft fra 1. januar 2018. overføres noen større oppgaver fra stat til kommune. Videre foreslår departementet å endre helse- og I tillegg konstaterer KS at regjeringen legger opp til omsorgstjenesteloven § 3-2 slik at psykolog lovfes- overføring av ansvar for oppgaver som KS ikke har tes som del av den kjernekompetanse enhver kom- bedt om, men tvert imot anbefalt at fortsatt skal ligge mune må ha knyttet til seg for å kunne yte nødvendi- til fylkeskommunene – tannhelse og kollektivtrans- ge og forsvarlige helse- og omsorgstjenester i hen- port. hold til loven. Forutsatt at Stortinget senere slutter D i s s e m e d l e m m e r vil fordele oppgaver mel- seg til forslag om slik lovendring tas det sikte på at lom stat, regionalt folkevalgt nivå og kommunene et- lovendringen kan settes i kraft fra 1. januar 2020. ter følgende prinsipper: Departementet foreslår også å endre helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 slik at ergoterapeut lov- – Sikre best mulig tjenester til befolkningen festes som del av den kjernekompetanse enhver kom- – Styrke demokratiet ved at beslutningene tas nær- mune må ha knyttet til seg for å kunne yte nødvendi- mest mulig dem det gjelder, på en mest mulig ge og forsvarlige helse- og omsorgstjenester i hen- effektiv og ubyråkratisk måte hold til loven. Stortingets flertall la ved behandlingen – Samle det vi må, og desentralisere det vi kan av Primærhelsemeldingen til grunn at lovplikten om – Politisk skjønn som skal utøves i kommuner og ergoterapeutkompetanse først skulle tre i kraft fra fylker, bør i størst mulig grad foretas av lokale 2020. Forutsatt at Stortinget senere slutter seg til for- folkevalgte organ slag om slik lovendring tas det derfor sikte på at lov- – Bevare prinsippet om at alle kommuner skal ha endringen kan settes i kraft fra 1. januar 2020. ansvar for de samme oppgavene for å sikre like- Etter departementets vurdering bør kommunene verdige tjenester, like demokratiske rettigheter, selv kunne vurdere og ta ansvar for behovet for å ha minst mulig byråkrati og en oversiktlig forvalt- den kompetansen som tannpleierne representerer, ning. uten at det er påkrevd å lovfeste et krav om tilgang på tannpleier. Departementet foreslår på denne bakgrunn forslaget om å endre helse- og omsorgstje- 2. Lovfesting av kompetansekrav i den nesteloven § 3-2 slik at tannlege lovfestes som del av kommunale helse- og den kjernekompetanse enhver kommune må ha knyt- omsorgstjenesten tet til seg. Forslaget er nytt i forhold til gjeldende rett. Departementet foreslår ikke å lovfeste krav til at 2.1 Sammendrag kommunen må ha tilgang på tannpleier. Helse- og omsorgstjenesteloven er i hovedsak Departementet har foretatt en fornyet vurdering profesjonsnøytral ved at den ikke lister opp spesifik- av om også andre personellgrupper bør foreslås lov- ke profesjoner som kommunen må ha knyttet til seg festet som en del av den minimumskompetanse som for å yte nødvendige helse- og omsorgstjenester. Lo- det forventes at enhver kommune skal ha knyttet til Innst. 378 L – 2016–2017 3 seg. Departementet har imidlertid kommet til at det dermed forslag om at regjeringen skulle komme til- ikke er behov for å lovfeste ytterligere personellgrup- bake med forslag til lovendring om å inkludere ergo- per. terapikompetanse som en lovpålagt tjeneste i kom- Departementet legger til grunn at lovfesting av munene. F l e r t a l l e t viser til at regjeringen i dette krav om at kommunene må ha ansatt eller ha avtale lovforslaget følger opp Stortingets vedtak, og at er- med lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og hel- goterapikompetanse nå foreslås som en lovpålagt tje- sesøster ikke vil ha nye administrative eller økono- neste fra 1. januar 2020. miske konsekvenser for kommunene. Departementet har etablert en øremerket til- Komiteens medlemmer fra Høyre og skuddsordning som skal bidra til å dekke kommune- F r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at det i proposisjo- nes utgifter ved ansettelse av psykologer. For 2017 er nen også foreslås å lovfeste krav om tannlege fra og det satt av 155 mill. kroner til fordeling. Når plikt- med 2020. Som det fremgår av omtale senere i denne bestemmelsen trer i kraft, vil tilskuddsmidlene over- innstillingen, foreslår imidlertid d i sse medlem- føres fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett- m e r at ansvaret for tannhelsetjenesten først skal kapittel til kommunerammen. overføres fra fylkeskommunene til kommunene med I forbindelse med Opptrappingsplan for habilite- virkning fra tidligst etter 2023, og etter at det er gjen- ring og rehabilitering (2017–2019) er det i 2017 be- nomført en prøveordning og etter at regjeringen har vilget 200 mill. kroner i statlige stimuleringsmidler. kommet tilbake til Stortinget med en egen sak som 100 mill. kroner er tilført kommunene via rammetil- vurderer overføring av den samlede tannhelsetje- skuddet og 91 mill. kroner er øremerkede midler nesten. Det er dermed nødvendig å endre forslag til gjennom en tilskuddsordning. I regelverket for til- opplisting av hvilke yrkesgrupper kommunene må skuddsordningen er det et kriterium for måloppnåel- knytte til seg, slik at det fremgår at kravet som skal se at kommunen skal ha ergoterapikompetanse. I tre i kraft fra 2020, kun skal omfatte psykologer og opptrappingsplanen er det stilt krav til en viss kom- ergoterapeuter. Krav om tannlege og tannpleier fore- munal medfinansiering. Det legges opp til at de stat- slås lovfestet først fra det tidspunkt det offentlige lige stimuleringsmidlene til opptrappingsplanen økes tannhelsetjenesteansvaret eventuelt overføres. til 300 mill. kroner innen 2019. Endringene som foreslås med ikrafttredelse fra 2020, Lovfesting av krav om at kommunen må ha til- vil således ikke gjelde tannlege eller tannpleier. knyttet tannlege vil i seg selv ikke innebære merkost- Disse medlemmer viser til omtale og forslag se- nader for kommunene. nere i denne innstillingen.

2.2 Komiteens merknader Komiteens medlemmer fra Arbeider- Komiteens flertall, medlemmene fra p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til at regjerings- Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig partiene og samarbeidspartiene utsetter regjeringens F o l k e p a r t i o g Ve n s t r e , har merket seg at bak- egen tannhelsetjenestereform etter først å ha lagt den grunnen for regjeringens forslag om lovfesting av frem for Stortinget. Innføring av en prøveordning og kompetansekrav er at noen typer kompetanse er så eventuell oppgaveoverføring i 2023 viser at refor- grunnleggende at det bør fremgå direkte av lov, og men i utgangspunktet er lite gjennomtenkt og dårlig loven bør derfor liste opp de profesjoner som repre- planlagt, og at reformen blir forsøkt innført på tvers senterer den kjernekompetanse som det forventes at av faglige råd. enhver kommune skal ha. F l e r t a l l e t peker på at lovfesting av kompetansekrav ble nøye beskrevet i Komiteens flertall, medlemmene fra Meld. St. 26 (2014–2015) Primærhelsetjenestemel- Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig dingen, og ved behandlingen av Innst. 40 S (2015– F o l k e p a r t i o g Ve n s t r e , merker seg at regjerin- 2016) ga et flertall på Stortinget sin tilslutning til re- gens forslag om lovfesting av kompetansekrav får gjeringens forslag. F l e r t a l l e t viser til at regjering- forholdsvis god støtte av høringsinstansene, men at en nå følger opp Stortingets tilslutning til forslaget, mange viser til at kommunene uansett må sikre seg og at det nå foreslås lovfesting av krav om lege, sy- slik kompetanse og at det derfor strengt tatt kan synes kepleier, fysioterapeut, helsesøster og jordmor fra unødvendig å lovregulere dette. Helsedirektoratet ut- 1. januar 2018, og i tillegg psykolog fra 1. januar taler at de ønsket en full evaluering av helse- og om- 2020. F l e r t a l l e t viser videre til at i Stortingets be- sorgstjenesteloven som et utgangspunkt før innføring handling av Primærhelsetjenestemeldingen mente et av lovfestede kompetansekrav, men støtter forslaget flertall, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Kris- under den gitte forutsetningen om at profesjonsnøy- telig Folkeparti og Venstre, at det var viktig å innlem- tralitet likevel brytes. I tillegg er det noen høringsin- me også ergoterapeutene i den kommunale helse- og stanser som mener at kommunene selv må få velge omsorgstjenesten – gjeldende fra 2020 – og fremmet hvilken kompetanse de trenger. Av disse er KS, som 4 Innst. 378 L – 2016–2017 viser til at en oppramsing av profesjoner vil føre til er også slik at en høy andel deltid er til hinder for å stadig nye diskusjoner om flere profesjoner bør lov- bedre kvaliteten i kommunehelsetjenesten. festes. Enkelte høringsinstanser etterlyser lovfesting Disse medlemmer er i utgangspunktet skep- av andre sentrale personellgrupper, bl.a. uttaler LO at tiske til å lovfeste bestemte krav om profesjoner, for- lovfesting vil virke mot sin hensikt ved at enkelte di det vil medføre at annen kompetanse som ikke er profesjoner ekskluderes fra listen og at dette på sikt lovfestet, vil kunne bli nedprioritert. Lovfesting vil kan medføre at de lovfestede blir prioritert foran and- dermed være et hinder for at pasientene får tilbud om re yrkesgrupper. De mener at dersom det vedtas å den mest relevante behandlingen. Lovfesting av en- lovfeste, må sosialfaglig kompetanse også lovfestes, keltprofesjoner vil i tillegg kunne svekke kommune- herunder helsefagarbeidere, sosionomer og verne- nes evne til å være innovative. I tillegg kommer den pleiere. Av dem som støtter lovforslaget, er blant an- åpenbare svakhet at den foreslåtte lovfesting ikke net Norsk Sykepleierforbund, men de ønsker at sier noe om størrelsen på stillingene. Det kan bety at prosessen skal fremskyndes og viser til at endringene man blir mer opptatt av å fylle lovkravet enn å sørge er viktige for kvaliteten på tjenestene. Legeforenin- for tilstrekkelig med fagpersonell og store nok stillin- gen støtter forslaget, men påpeker at dersom lovkra- ger. vet skal etterleves, må det være nok helsepersonell til Disse medlemmer mener det er et stort tan- å fylle stillingene. F l e r t a l l e t merker seg videre at kekors at veksten i antall årsverk i kommunal pleie- pasient- og brukerombudene er delt i synet på lovfes- og omsorgssektor er mer enn halvert under denne re- ting av kompetansekrav. Ti av ombudene er positive gjeringen, sammenlignet med gjennomsnittlig årlig til forslaget, og mener at opplisting av profesjoner vekst under den rød-grønne regjeringen – til tross for synliggjør kommunens plikter. at oppgavene har økt både i kvantitet og kompleksi- F l e r t a l l e t viser til regjeringens vurdering av at tet. en lovfastsatt liste over kjernekompetanse ikke vil Disse medlemmer vil understreke at det er være uttømmende for hva slags kompetanse eller en svært viktig oppgave å sørge for at kommunene hvilke fagprofesjoner den enkelte kommune må sør- har tilstrekkelig helsefaglig kompetanse, med ansatte ge for. Regjeringen peker på at kommunene ofte må som møter innbyggernes ulike behov i den enkelte ha tilgang til et vidt spekter av personell med ulik kommune. Disse medlemmer mener at profe- kompetanse for å kunne utøve det kommunale ansva- sjonsnøytralitet regulerer kommunens plikter på en ret på en forsvarlig måte, og kommunene må selv mer dynamisk og bedre egnet måte for å oppnå god vurdere hva slags personell det er nødvendig å anset- helsefaglig utvikling. En slik tilnærming kan ivareta te eller inngå avtale med, for å sørge for et forsvarlig større bredde i måten å organisere tjenestetilbudet på, og nødvendig tilbud av helse- og omsorgstjenester. samtidig som det åpner for at kvalitetsindikatorer og kompetansekrav får større plass i beskrivelsen av Komiteens medlemmer fra Arbeider- kommunenes tjenestetilbud. En profesjonsnøytral partiet og Senterpartiet mener det er viktig å lov vil etter d i s s e m e d l e m m e r s mening gi bedre videreføre det gode arbeidet som ble startet med mulighet for lokale tilpasninger, større handlefrihet Kompetanseløftet 2015 under den rød-grønne regje- og en organisering av tjenestene som tar utgangs- ringen. Det er avgjørende at de ansatte i kommunale punkt i lokale ønsker og behov. Dette vil igjen gi helse-, pleie- og omsorgstjenester har rett kompetan- kommunene større frihet til å sette sammen nødven- se og tilstrekkelig med tid. D i sse medlemmer dig fagkompetanse for å oppfylle kommunens for- mener man må styrke basiskompetansen innen pleie, pliktelser overfor befolkningen. D i s s e m e d l e m - omsorg og rehabilitering. D i s s e m e d l e m m e r vil m e r vil peke på at mange pasienter og brukere vil ha understreke at det er svært viktig å utdanne og rekrut- behov for helse- og omsorgstjenester som krever uli- tere helse- og sosialpersonell og helsefagarbeidere, ke bidrag fra flere fagprofesjoner. En profesjonsnøy- samtidig som det er stort behov for å kvalifisere tral lovgivning vil understøtte tjenesteytelse på tvers voksne og ufaglærte til helsefagarbeidere. Målet må av fagprofesjoner og bidra til samarbeid mellom være å heve det formelle utdanningsnivået ved å re- deltjenester. Profesjonsnøytral lovgivning vil også, dusere andelen uten formell helse- og sosialfaglig ut- etter disse medlemmers mening, motvirke at danning, samt satse på lederutdanning. Et viktig lovfestede profesjoner etter helsepersonelloven verktøy for å få til dette er en tydelig satsing på de- fremstår som viktigere enn dem som ikke er eksplisitt sentraliserte utdanningstilbud. lovfestet. Ved å videreføre handlingsrommet i en D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at kom- profesjonsnøytral lovgivning, gis det større mulighet petansekravet må gjelde alle yrkesgrupper i kommu- for lokal tilpasning og hensiktsmessig organisering nehelsetjenesten, og mener regjeringen i liten grad av tjenestene, til det beste for pasienter og brukere. retter oppmerksomhet mot det store behovet for mer Disse medlemmer mener regjeringen tar feil når kompetanse som finnes i bredden av tjenestene. Det man setter likhetstegn mellom profesjonskrav og Innst. 378 L – 2016–2017 5 kompetansekrav. Disse medlemmer vil under- men. Flertallet vil minne om at flertallets ho- streke at kravet til kompetanse og kvalitet ligger fast vedkritikk mot reformen den gang de rød-grønne i minst like stor grad i en profesjonsnøytral lovgiv- partiene valgte å kjøre den gjennom i Stortinget, uten ning, som når enkeltprofesjoner er lovfestet. å samhandle med opposisjonen, var nettopp at kom- Disse medlemmer viser til at det også i spe- munene ikke var godt nok forberedt på konsekvense- sialisthelsetjenesten er behov for mange profesjoner, ne av reformen. Flertallet vil også minne om at uten at disse er lovfestet, og at det kun er lege som samtidig som samhandlingsreformen ble innført, ifølge spesialisthelsetjenesteloven skal være del av gjeninnførte den rød-grønne regjeringen profesjons- tjenesten. Det er likevel helt selvsagt at et sykehus nøytralitet i helse- og omsorgstjenesteloven. Høyre drives av flere fagprofesjoner, blant andre også syke- og Fremskrittspartiet advarte den gangen mot en slik pleiere. Disse medlemmer mener det er opp- tilnærming og mente at dette kunne føre til store kva- siktsvekkende når regjeringen først vil lovfeste at er- litetsmessige ulikheter i helse- og omsorgstilbudet i goterapeutene utsettes til 2020, når denne gruppen alt landet. Høyre og Fremskrittspartiet viste den gang til ble fremhevet ved behandlingen av Primærhelsemel- at samhandlingsreformen fører til at kommunene dingen. Disse medlemmer viser til at den fore- skal ta et større ansvar for helse- og omsorgstjenester slåtte lovfestingen utelater en rekke grupper som vil til flere pasientgrupper. Dette krever økt kompetanse, være viktige for å utvikle en moderne helse- og om- og partiene mente derfor det var uheldig at kompe- sorgstjeneste. Blant disse er nevnte helsefagarbeidere tansekravene ble svekket i lovforslaget sammenlik- og sosionomer, men også ernæringsfysiologer, tann- net med dagjeldende lovgivning. Partiene mente den pleiere, aktivitører, musikkterapeuter og andre. D i s - gang at spesifikke kompetansekrav skulle opprett- se medlemmer mener at dette viser en ulempe holdes og styrkes, samtidig som kommunene skulle ved denne typen lovfesting. gis frihet til å sette sammen og bruke kompetent personell på ulike måter. Komiteens flertall, medlemmene fra Kompetanse og ledelse er en hovedutfordring i Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vi- de kommunale tilbudene. Regjeringen har lagt frem ser til at samhandlingsreformens intensjon var rett en handlingsplan for rekruttering, kompetanse og behandling på rett sted til rett tid. Fem år etter at re- fagutvikling i omsorgstjenestene, Kompetanseløft formen ble innført, er det betimelig å spørre om vi er 2020. Planen skal bidra til en faglig sterk omsorgstje- på rett vei og hva vi eventuelt må gjøre for å justere neste med tilstrekkelig og kompetent bemanning. kursen. Et hovedmål var mer helhetlige pasientfor- Men skal kommunene klare å gi gode tilbud og sam- løp, men flere studier peker på at noen pasientgrup- arbeide godt med sykehusene ved utskrivning av pa- per har fått et mer oppstykket forløp. F l e r t a l l e t sienter med sammensatte behov, må også samhand- viser blant annet til at Norsk Sykepleierforbund gjen- lingen innad i kommunene fungere. Gode kommuna- nom sin rapport «Samhandlingsreformens konse- le tilbud forutsetter god ledelse, riktig kompetanse, kvenser i den kommunale helse- og koordinering og samarbeid innad i kommunen og omsorgstjenesten» har gitt oss et ærlig svar på rød- ikke minst også brukermedvirkning. De tilgjengelige grønn omsorgspolitikk. Før samhandlingsreformen ressursene må utnyttes bedre for at de som trenger ble flere pasienter liggende på sykehus inntil de kun- det, skal få et bedre tilbud. Det krever at vi må jobbe ne skrives ut direkte til hjemmet. annerledes og på nye måter. Det handler om riktig I dag er mange innom korttidsopphold i kommu- kompetanse, om god organisering og selvfølgelig om nale institusjonsopphold før de skrives ut videre, til brukermedvirkning. Men for å komme dit må vi også hjemmet. Disse endringene er ønskede, men fører ha god ledelse som evner å bygge en kultur som også til et mer oppstykket pasientforløp. F l e r t a l l e t motiverer medarbeiderne, og som hele tiden er inn- mener dette særlig kan være utfordrende for eldre og rettet på å yte det beste for pasientene. Flertallet skrøpelige mennesker. Ofte er dette pasienter med peker på at det var nettopp disse satsingene som ble komplekse og sammensatte lidelser og med stor risi- løftet frem i Meld. St. 26 (2015–2016) Primærhelse- ko for komplikasjoner. F l e r t a l l e t minner om at det meldingen, og som på mange måter bidrar til å rette fra flere hold ble reist spørsmål om kommunene had- opp de feilene som ble gjort i forbindelse med innfø- de tilstrekkelig kompetanse og var forberedt til å ringen av samhandlingsreformen. Videre mener møte samhandlingsreformens krav til oppfølging av f l e r t a l l e t at gjeninnføringen av kompetansekrav i utskrivningsklare, ikke-ferdig-behandlede pasienter i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er helt 2012. Denne regjeringen har startet arbeidet med å nødvendig for å hindre de til dels store geografiske bygge opp kompetanse og kvalitet i de kommunale variasjonene i kompetanse og kvalitet som vi ser i pleie- og omsorgstjenestene som må på plass nettopp kommunene i dag, og som disse partiene advarte mot for at kommunene skal være i stand til å løse de nye den gangen profesjonsnøytralitet ble innført. F l e r- oppgavene de fikk som følge av samhandlingsrefor- tallet mener at rett kompetanse i den kommunale 6 Innst. 378 L – 2016–2017 helse- og omsorgstjenesten er så grunnleggende at Komiteens flertall, medlemmene fra det bør fremgå direkte av lov. F l e r t a l l e t er derfor Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vi- positive til forslaget om at loven skal liste opp de pro- ser til at det har skjedd et taktskifte i kommunene når fesjoner som representerer den kjernekompetanse det gjelder planlegging av nye sykehjemsplasser. som det forventes at enhver kommune skal ha. Kommunenes egen organisasjon, KS, har utarbeidet F l e r t a l l e t vil vise til at en slik liste ikke skal være en rapport som viser at kommunene planlegger å uttømmende, og det er avgjørende at kommunene, bygge og modernisere 10 000 sykehjemsplasser og utover kjernekompetanse, ansetter eller inngår avtale omsorgsboliger i perioden 2017–2019. Det vil kunne med de personellgrupper som er nødvendig for at gi ca. 950 flere plasser per år. Dette er en tredobling kommunen kan oppfylle sitt ansvar for å sørge for et sammenlignet med da den rød-grønne regjeringen forsvarlig og nødvendig tilbud av helse- og omsorgs- styrte, hvor det årlig ble kun 330 plasser. Flertal- tjenester. l e t viser til at man vet at det vil være behov for flere sykehjemsplasser fremover. Derfor har regjeringen Komiteens medlemmer fra Arbeider- ført en politikk for at det skal bygges flere syke- partiet og Senterpartiet viser til at det i hørin- hjemsplasser og omsorgsboliger fremover. F l e r- gen ble stilt spørsmål – blant annet av t a l l e t viser til at dette er et resultat av at regjeringen Fysioterapeutforbundet – ved bruken av formulerin- har styrket investeringsordningen for sykehjemsplas- gen «knytte til seg». D i sse medlemmer deler ser betydelig, og staten tar et større ansvar gjennom å oppfatningen av at det ikke er en ønsket utvikling øke statens andel fra 35 til 50 pst. ved bygging, og re- dersom færre ansattes i kommunene og mer av tje- habilitering av plasser. nestene drives som innkjøp. F l e r t a l l e t påpeker at det må regnes med en pe- D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at sam- riode på fem år fra en kommune får innvilget tilskudd handlingsreformen var en retningsreform, som forut- til en sykehjemsplass til sykehjemsplassen er ferdig satte kontinuerlig utvikling og justering. D i s s e bygget. Det betyr at effekten av regjeringens poli- m e d l e m m e r mener derfor det er ansvarsfraskri- tikk, målt i antall sykehjemsplasser, tidligst vil kom- velse når de sittende regjeringspartiene etter fire år me i 2018. F l e r t a l l e t mener kommunenes egne viser til den rød-grønne regjeringen for mangler. Pri- planer om bygging og rehabilitering av flere syke- mærhelsemeldingen burde kommet med tydelige til- hjemsplasser de neste årene er det fremste beviset for tak på de områdene som må styrkes for å bedre kva- at politikken virker. liteten i tjenestene og samhandlingen, noe den ikke gjorde. I tillegg har regjeringen innført nye betalings- Komiteens medlemmer fra Arbeider- plikter, uten at den har forsikret seg om at det finnes partiet og Senterpartiet merker seg at regjer- et forsvarlig tilbud i kommunene ved utskriving av ingens politikk for å bygge flere nye pasientene. Disse medlemmer viser til akuttut- sykehjemsplasser delvis går ut på å kutte i tilskudd til valgets påpekning av samtidig sentralisering av til- rehabilitering og renovering, og utfase hele tilskudd- bud i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetje- et for dette fra 2021. Disse medlemmer er be- nesten, uten at dette har ført til nødvendig politisk kymret for hva denne omleggingen av tilskuddet vil oppfølging fra regjeringens side. Disse medlem- føre til av konsekvenser for det totale sykehjemstil- m e r viser også til at siden den blå-blå regjeringen budet i kommunene. tiltrådte, har antallet sykehjemsplasser i Norge sun- ket og antall utbetalinger til nye plasser har gått ned, på tross av at antall eldre over 67 år har økt med 3. Lovfesting av den kommunale helse- 150 000 de siste ti årene (NRK 27. april 2017). D i s - og omsorgstjenestens veiledningsplikt s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen har brukt overfor spesialisthelsetjenesten tid og ressurser på et mislykket forsøk med statlig finansiering av eldreomsorgen, i stedet for å bygge ut 3.1 Sammendrag eldreomsorgen. For eksempel ligger man langt unna Spesialisthelsetjenesteloven § 6-3 pålegger hel- å dekke behovet for tilbud om dagaktivitetsplass for sepersonell i spesialisthelsetjenesten veilednings- alle personer med demens, men regjeringen har like- plikt overfor den kommunale helse- og omsorgstje- vel ikke villet endre tilskuddsordningen. D i s s e nesten. En motsvarende veiledningsplikt for den m e d l e m m e r minner også om at opptrappingspla- kommunale helse- og omsorgstjenesten overfor spe- nen for habilitering og rehabilitering manglet finan- sialisthelsetjenesten er ikke lovfestet. siering. Dette er bare noen eksempler på at regjerin- Departementet foreslår å endre helse- og om- gen ikke har foretatt de nødvendige politiske grep for sorgstjenesteloven slik at kommunen får en veiled- at samhandlingsformen skal lykkes, og det må regje- ningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten. Departe- ringspartiene ta ansvaret for. mentet foreslår at slik pliktbestemmelse inntas som Innst. 378 L – 2016–2017 7 ny § 5-11. Veiledningsplikten foreslår knyttet til 4. Tydeliggjøring av ansvaret for «personell» som yter tjenester omfattet av helse- og pasient-, bruker- og omsorgstjenesteloven. Veiledningsplikten vil gjelde personell som er pårørendeopplæring i den ansatt i kommunen, men også private tjenesteytere kommunale helse- og som yter tjenester omfattet av helse- og omsorgstje- omsorgstjenesten nesteloven på vegne av kommunen. Dette gjelder for 4.1 Sammendrag eksempel privatpraktiserende fastleger og fysioterapeuter. Departementet viser til at flere lovbestemmelser I prinsippet omfattes både veiledning som helse- i helse- og omsorgstjenesteloven allerede i dag impli- personell i den kommunale helse- og omsorgstje- sitt og indirekte forplikter kommunen til å sørge for nesten gir av eget tiltak og veiledning etter anmod- nødvendig opplæring av pasienter, brukere og pårø- ning fra spesialisthelsetjenesten. Plikten påligger det rende, men at det er behov for å synliggjøre dette an- enkelte personellet og gjelder fortrinnsvis veiledning svaret. Med henvisning til dette, og i tråd med forslag vedrørende enkeltpasienter eller enkeltbrukere spes- i Primærhelsetjenestemeldingen, foreslår derfor de- ialisthelsetjenesten har eller overtar ansvar for. Vei- partementet å endre helse- og omsorgstjenestelovens ledningsplikten vil imidlertid etter en konkret vurde- formålsbestemmelse slik at kommunens plikt til nød- ring også kunne omfatte veiledning for pasient- eller vendig opplæring av pasienter, brukere og pårørende brukergrupper dersom det anses som påkrevd for at fremgår som et sentralt og selvstendig formål med lo- spesialisthelsetjenesten skal kunne løse sine lovpå- ven. lagte oppgaver. Departementet påpeker at forslaget må sees i Ettersom lovforslaget langt på vei er en kodifise- sammenheng med forslaget i Prop. 49 L (2016– ring av gjeldende praksis, innebærer det etter depar- 2017) Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven tementets oppfatning ikke nye krav som medfører (økt pårørendestøtte), som flertallet senere har sluttet betydelige administrative eller økonomiske konse- seg til, jf. Innst. 239 L (2016–2017). kvenser. Departementet legger til grunn at de samlede kostnadene for kommunene på sikt vil bli redusert. 3.2 Komiteens merknader K o m i t e e n peker på at regjeringen i proposisjo- 4.2 Komiteens merknader nen fremhever at den kommunale breddekompetan- sen blir stadig viktigere i møte med det økende antall K o m i t e e n viser til at det i Meld. St. 26 (2014– brukere med store og sammensatte behov. Det vises 2015) Primærhelsetjenestemeldingen ble varslet at til at kommunene ofte vil ha kunnskap om den enkel- regjeringen ville foreslå å tydeliggjøre kommunenes te pasient som er avgjørende for å yte gode, helhetli- ansvar for pasient-, bruker- og pårørendeopplæring. ge tjenester. K o m i t e e n viser til at personell i den Stortinget sluttet seg til dette i Innst. 40 S (2015– kommunale helse- og omsorgstjenesten veileder alle- 2016). K o m i t e e n er fornøyd med at regjeringen nå rede i dag spesialisthelsetjenesten i et visst omfang, følger opp dette forslaget. K o m i t e e n peker på at og k o m i t e e n støtter vurderingen om at lovfesting flere lovbestemmelser allerede i dag implisitt og in- av en slik veiledningsplikt for den kommunale helse- direkte forplikter kommunen til å sørge for nødven- og omsorgstjenesten vil bidra til at veiledningen blir dig opplæring av pasienter, brukere og pårørende, satt i system og dermed gjøre det enklere for spesia- men at det er behov for å synliggjøre dette ansvaret. listhelsetjenesten å løse sine lovpålagte oppgaver. K o m i t e e n merker seg at de fleste høringsinstanser Komiteens medlemmer fra Høyre og som uttaler seg, er positive til forslaget om en be- F r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at Stortinget nylig stemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven som i all ga støtte til hovedgrepene i regjeringens forslag i hovedsak tilsvarer veiledningsplikten for spesialist- Prop. 49 L (2016–2017), Innst. 239 L (2016–2017). helsetjenesten. Den nye lovbestemmelsen styrker de pårørendes rettsstilling, ved å tydeliggjøre kommunens ansvar for å tilby støtte til pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver. Kommunene får nå en plikt til å foreta en selvstendig vurdering av de pårørendes behov, og de må tilby pårørendestøtte i form av avlastning, omsorgsstønad, veiledning og opplæring. Disse medlemmer mener dette sikrer at kommunens helse- og omsorgstilbud også ivaretar pårø- rende. 8 Innst. 378 L – 2016–2017

Komiteens medlemmer fra Arbeider- grep ved ytelse av helse- og omsorgstjenester. Depar- p a r t i e t viser til at Arbeiderpartiet i Innst. 239 L tementet foreslår at det innføres en ny bestemmelse i (2016–2017) støttet hovedgrepene som ble foreslått i henholdsvis helse- og omsorgstjenesteloven, spesia- Prop. 49 L (2016–2017) Endringer i helse- og om- listhelsetjenesteloven og tannhelsetjenesteloven som sorgstjenesteloven (styrket pårørendestøtte). Samti- skal omfatte: dig understreket disse medlemmer at lovendringene burde vært fulgt bedre opp med en – Ansvar for å ha særlig oppmerksomhet rettet mot motsvarende styrking av pasient- og brukerrettig- at pasienter og brukere kan være utsatt for, eller hetsloven. kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksu- D i s s e m e d l e m m e r er bekymret for at mang- elle overgrep. lende oppfølging i denne loven kan medføre at de po- – Ansvar for å legge til rette for at tjenestene blir i sitive intensjonene i Prop. 49 L (2016–2017) ikke får stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og den ønskede effekt, for eksempel med tanke på å få seksuelle overgrep. mer likeverdig praksis kommunene imellom når det gjelder å yte omsorgsstønad. Formålet med forslaget er å tydeliggjøre det ansvar ledelsen for helse- og omsorgstjenestene har for Komiteens medlem fra Senterpartiet å bidra til at vold og seksuelle overgrep blir forebyg- viser til at Senterpartiet under behandling av get, avdekket og avverget ved ytelse av helse- og om- Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven m.m. sorgstjenester. (styrket pårørendestøtte) (Innst. 239 L (2016–2017), Departementet foreslår at ny bestemmelse i hel- jf. Prop. 49 L (2016–2017)) etterlyste en samlet og se- og omsorgstjenesteloven plasseres i lovens kapit- mer helhetlig pårørendepolitikk som sørger for nye tel 3 om kommunenes ansvar for helse- og omsorgs- rettigheter og velferdsordninger, inkludert opplæ- tjenester, og da som ny § 3-3 a. ring, støtte og veiledning til pårørende, avlasting til Forslaget til ny bestemmelse i spesialisthelsetje- dem som bærer tunge omsorgsbyrder og økonomisk nesteloven foreslås plassert i lovens kapittel 2 om an- trygghet. D e t t e m e d l e m mener lovendringen svarsfordeling og generelle oppgaver, og da som ny Stortinget vedtok, ikke vil føre til nødvendige end- § 2-1 f. Når det gjelder vold og seksuelle overgrep vil ringer. denne bestemmelsen tydeliggjøre det ansvaret som i dag også følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 K o m i t e e n vil peke på at en samlet komité- a annet og tredje ledd om de regionale helseforetake- merknad understreket at oppfølging av pårørende nes ansvar og § 2-2 om forsvarlighet. omsorgsytere med god informasjon og opplæring vil Det følger av proposisjonens at ansvaret for tann- være viktig uansett om omsorgsoppgavene er omfat- helsetjenesten foreslås overført fra fylkeskommunen tende eller ikke – noe som i neste omgang kan for- til kommunen. I henhold til forslaget skal dagens hindre at omsorgsansvaret utvikler seg til å bli mer tannhelsetjenestelov oppheves fra 1. januar 2020. omfattende. K o m i t e e n understreket at slik bistand Lovendringene presiserer gjeldende rett og antas også kan være med på å redusere behovet for eksem- derfor ikke å ha økonomiske og administrative kon- pel for avlastning. sekvenser av betydning. Departementet legger til grunn at etterlevelsen av lovbestemmelsene følges Komiteens medlemmer fra Arbeider- opp innenfor gjeldende ressursrammer i den kommu- partiet, Kristelig Folkeparti og Senter- nale helse- og omsorgstjenesten, i spesialisthelsetje- p a r t i e t legger til grunn at dette følges i lovens nesten og i tannhelsetjenesten. forskrifter. 5.2 Komiteens merknader K o m i t e e n viser til at regjeringen både i Meld. 5. Tydeliggjøring av helse- og St. 26 (2014–2015) Primærhelsetjenestemeldingen omsorgstjenestens ansvar for å og i Tiltaksplanen mot vold og seksuelle overgrep forebygge, avdekke og avverge vold (2014–2017) varslet en tydeliggjøring av helse- og og seksuelle overgrep omsorgtjenestens ansvar på systemnivå for å bidra til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle 5.1 Sammendrag overgrep. K o m i t e e n støtter de fremlagte forslage- Etter departementets syn vil innføring av bestem- ne, og mener at lovendringene bidrar til at kommuner melser som tydeliggjør ansvaret for helse- og om- og helseforetak får en klarere og mer konkretisert sorgstjenestenes ledelse, kunne bidra til en styrket plikt til å bidra til at vold og seksuelle overgrep blir bevissthet rundt og økt ansvarlighet knyttet til å fore- avdekket og avverget. K o m i t e e n viser til at det er bygge, avdekke og avverge vold og seksuelle over- en uttalt oppfatning at vold og seksuelle overgrep i Innst. 378 L – 2016–2017 9 for liten grad avdekkes av helse- og omsorgstjeneste- politiattest for alle som jobber i den kommunale hel- ne og at informasjon om dette i for liten grad videre- se- og omsorgstjenesten. D i s s e m e d l e m m e r me- formidles til politiet og barnevernet. K o m i t e e n vil ner det var oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet og påpeke at det er viktig at tjenestene utvikler en kultur Senterpartiet foreslo å sende Opptrappingsplanen i hvor arbeidet med å avdekke vold og overgrep blir en retur, som ville ha medført utsettelse av en rekke til- naturlig del av det å yte helse- og omsorgstjenester. tak overfor sårbare grupper som barn, unge og eldre. K o m i t e e n mener helse- og omsorgstjenestene er i en unik posisjon til å forebygge og avdekke vold og overgrep, og peker på at de kommunale helse- og 6. Tydeliggjøring av omsorgstjenestene er i nær kontakt med en stor andel spesialisthelsetjenestens plikt til å av befolkningen. K o m i t e e n merker seg også at oppnevne kontaktlege samtlige høringsinstanser støtter forslaget, og gir ut- trykk for at tydeliggjøringen er viktig og nødvendig. 6.1 Sammendrag Pasienter med alvorlig sykdom, skade eller lidel- Komiteens medlemmer fra Arbeider- se med behov for behandling eller oppfølging av spe- p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til Innst. 247 S sialisthelsetjenesten av en viss varighet, har krav på (2016–2017) fra justiskomiteen og peker på at Arbei- kontaktlege, jf. pasient- og brukerrettighetsloven derpartiet og Senterpartiet valgte å ikke stemme for § 2-5 a. En tilsvarende plikt for spesialisthelsetje- noen av forslagene i opptrappingsplanen mot vold og nesten fremgår av spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 overgrep som regjeringen la fram. c som sier at helseforetaket skal oppnevne kontaktle- D i s s e m e d l e m m e r mente at Prop. 12 S ge. Ulikheter i begrepsbruken i de to nevnte bestem- (2016–2017) ikke svarer på anmodningsvedtaket fra melsene har medført at det har vært uklart om plikten Stortinget (vedtak 623, 8. juni 2015): kun gjelder for offentlige helseinstitusjoner eller om også private helseinstitusjoner som yter spesialisthel- «Stortinget ber regjeringen snarest fremme for- setjenester er omfattet av bestemmelsen. slag om en forpliktende og helhetlig opptrappings- Departementet foreslår å endre spesialisthelsetje- plan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for nesteloven § 2-5 c slik at det tydeliggjøres at plikten vold og overgrep, etter modell fra opptrappingspla- til å oppnevne kontaktlege gjelder for alle helseinsti- nen for psykisk helse. Planen skal sikre en tverrfaglig tusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenestelo- bredde i tiltakene, god samordning og en langsiktig ven. Dette innebærer at både offentlige og private forpliktelse til økt finansiering og øremerkede midler.» helseinstitusjoner vil være omfattet av bestemmelsen. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbeiderparti- Departementet foreslår også at private spesialis- et og Senterpartiet påpekte at viktige saksområder ter, herunder spesialister som har inngått avtale med ikke var tatt med eller kun var beskrevet. Planen had- helseforetak eller regionale helseforetak, ikke skal de heller ingen tidsplan for når i planperioden de uli- omfattes av bestemmelsen. ke tiltakene skal gjennomføres, noe som ville for- Departementet ser at kontaktlegeordningen i en pliktet regjeringen på finansiering og til å øremerke overgangsfase kan føre til noe mer administrasjon, midler. Disse medlemmer mener opptrappings- men at den på sikt mest sannsynlig vil gi en bedre planen er mindre forpliktende enn tidligere hand- ressursutnyttelse og bedre kvalitet i tjenestene. End- lingsplaner på feltet, selv om Stortingets intensjon ringen kan etter departementets vurdering gjennom- var en opptrapping. føres innenfor gjeldende økonomiske rammer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og 6.2 Komiteens merknader F r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at eldre som utsettes Komiteen viser til at Stortinget har vedtatt at for vold, likestilles med andre voksne i Opptrap- pasienter med alvorlig sykdom, skade eller lidelse pingsplanen mot vold og overgrep, jf. Prop. 12 S med behov for behandling eller oppfølging av spes- (2016–2017), som Stortinget nylig har vedtatt. D i s - ialisthelsetjenesten av en viss varighet, har krav på s e m e d l e m m e r viser videre til at det å forebygge kontaktlege, jf. Innst. 49 L (2015–2016). Komiteen og bekjempe vold mot eldre har regjeringen også lagt viser til at denne rettigheten nå er innført gjennom pa- inn i andre planer og meldinger. Disse medlem- sient- og brukerrettighetsloven § 2-5 a, og en tilsva- m e r viser blant annet til Kompetanseløft 2020 og rende plikt for spesialisthelsetjenesten fremgår av spe- stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste sialisthelsetjenesteloven § 2-5 C som sier at helsefore- når det gjelder behov for å sikre høy kompetanse på taket skal oppnevne kontaktlege. Komiteen merker bruk av tvang i helsesektoren. D i sse medlem- seg at ulikheter i begrepsbruken i de to bestemmelsene m e r viser videre til at fra 2017 stilles det krav om har medført at det har vært uklart om plikten gjelder 10 Innst. 378 L – 2016–2017 for offentlige helseinstitusjoner eller om også private 8. Oppheving av krav om henvisning helseinstitusjoner som yter spesialisthelsetjenester er for å få stønad til behandling hos omfattet av bestemmelsen. Komiteen støtter at det fysioterapeut nå fremgår uttrykkelig at plikten til å oppnevne kontaktlege gjelder både offentlige og private helseinsti- 8.1 Sammendrag tusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenester. I Primærhelsetjenestemeldingen varslet regjerin- Komiteen støtter at private avtalespesialister ikke gen at det skal vurderes å innføre direkte tilgang til skal omfattes av bestemmelsen. fysioterapeut uten henvisning fra lege eller annen henvisende instans. I samme melding varsles også at Komiteens medlem fra Senterpartiet det skal utarbeides en forskrift som skal regulere av- viser til at det er mange pasienter som har rett til kon- talefysioterapeutenes virksomhet, inklusiv kvalitets- taktlege som likevel ikke får dette. D e t t e m e d l e m og funksjonskrav. I «Opptrappingsplan for habilite- mener dette er en stor utfordring for helsetjenesten, ring og rehabilitering 2017–2019» omtales også dis- og at regjeringen må sikre at tilbudet implementeres se tiltakene, og det forutsettes at før direkte tilgang til både hos private og offentlige. fysioterapeut innføres, må forskrift som regulerer av- På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: talefysioterapeutenes virksomhet være på plass. Departementet mener fysioterapeuter gjennom «Stortinget ber regjeringen om på egnet vis å in- utdanningen i utgangspunktet har de nødvendige fag- formere Stortinget årlig om måloppnåelse for og ut- lige kvalifikasjonene for å kunne ivareta det utvidede viklingen av kontaktlegeordningen.» ansvaret en slik lovendring vil medføre. Kravet til forsvarlighet pålegger fysioterapeuter å henvise videre og å søke råd dersom det er nødvendig for å yte 7. Tydeliggjøring av kommunens plikt forsvarlig helsehjelp. Dette forslaget endrer ikke på til psykososial beredskap og dette. oppfølging I folketrygdloven § 5-8 andre og tredje ledd er 7.1 Sammendrag det stilt vilkår for at trygden skal yte stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos Etter departementets vurdering er det viktig at fysioterapeut. Av tredje ledd første punktum fremgår kommunens ansvar for psykososial beredskap og at medlemmet må være henvist fra lege, kiropraktor oppfølging fremgår tydeligere av loven enn i dag. En eller manuellterapeut for å ha rett til stønad. Av be- tydeliggjøring av lovkravet vil etter departementets stemmelsens andre punktum fremgår at kravet til vurdering bidra til at psykososial beredskap og opp- henvisning ikke gjelder ved undersøkelse og behand- følging planlegges og ytes innenfor en mer forutsig- ling hos manuellterapeut. Departementet foreslår å bar og forpliktende ramme enn i dag. oppheve folketrygdloven § 5-8 tredje ledd første og Under henvisning til ovenstående foreslår derfor andre punktum. departementet en tydeliggjøring av kommunens ansvar for psykososial beredskap og oppfølging ved at Flere kommuner og brukerorganisasjoner har ut- helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. talt at de ser prioritering av pasienter som en utford- 3 gis en tilføyelse i form av en ny bokstav d. Forsla- ring. Departementet påpeker at også i dag må fysio- get begrenser seg til kun en tydeliggjøring av gjeld- terapeutene prioritere mellom pasientgrupper i sin ende rett, og eventuelle utgifter forbundet med tilta- praksis. Henvisningen fra legen påvirker i liten grad ket vil måtte dekkes innenfor kommunenes gjelden- denne prioriteringen. Departementet mener at bort- de budsjettrammer. fall av henvisningskravet ikke vil medføre at enkelte pasientgrupper, som for eksempel de med kroniske 7.2 Komiteens merknader lidelser, skal måtte vente lenger på behandling enn øvrige pasientgrupper. K o m i t e e n viser til at kommunene skal sørge Departementet mener forholdene ligger godt til for nødvendig og forsvarlig psykososial beredskap rette for god og sikker kommunikasjon mellom fy- og oppfølging i en akutt situasjon/beredskapssitua- sioterapeutene og fastlegene. Departementet vil i ar- sjon og i en oppfølgingsfase etterpå. K o m i t e e n vi- beidet med forskriftsfesting av krav til funksjons- og ser til regjeringens vurdering av nødvendigheten av kvalitetskrav vurdere regulering som sikrer at fysio- at kommunenes ansvar for psykososial beredskap og terapeuter deler informasjon med pasientens fastle- oppfølging fremgår tydeligere av loven enn i dag, og ge, forutsatt at pasienten ikke motsetter seg slik in- k o m i t e e n støtter dette. formasjonsutveksling. Departementet legger til grunn at bortfallet av henvisningskravet ikke vil ha økonomiske konsekvenser av betydning for de involverte aktørene. Innst. 378 L – 2016–2017 11

8.2 Komiteens merknader til sykefravær og uførhet. D i s s e m e d l e m m e r vil K o m i t e e n viser til at det i Meld. St. 26 (2014– peke på at det er for lite oppmerksomhet rundt denne 2015) Primærhelsetjenestemeldingen ble varslet at diagnosegruppen, og mener at tidlig avklaring vil gi regjeringen ville vurdere å innføre direkte tilgang til betydelig reduserte pasientlidelser og samfunnsøko- fysioterapeut uten henvisning fra lege eller annen nomiske besparelser. Norsk Manuellterapeutfore- henvisende instans. I samme melding ble det også ning har etterlyst tiltak som vil bedre varslet om at det skal utarbeides en forskrift som skal henvisningskvaliteten. Disse medlemmer er po- regulere avtalefysioterapeutenes virksomhet, inklu- sitive til å vurdere nye roller og oppgaver for helse- sive kvalitets- og funksjonskrav. K o m i t e e n viser personell, så lenge det er faglig forsvarlig, gir god til at regjeringen nå foreslår å oppheve kravet om pasientsikkerhet og ikke medfører økte sosiale for- henvisning for å få refundert utgifter fra folketrygden skjeller. for behandling hos fysioterapeut. K o m i t e e n merker seg at regjeringen begrunner endringen med at Komiteens medlemmer fra Arbeider- dette vil forenkle tilgangen til tjenesten, og redusere p a r t i e t viser til merknad i Innst. 40 S (2015–2016) bruken av fastlegetjenester utelukkende for å få en fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialis- henvisning til fysioterapi. K o m i t e e n viser til at det tisk Venstreparti med kommentar til forslaget om å gi i dag primært er fastlegen som henviser til fysiotera- innbyggere direkte tilgang til fysioterapi. D i s s e peut, men at det er fysioterapeuten som selv avgjør m e d l e m m e r vil peke på at disse partiene, i likhet behandlingsform, behandlingstid og antall behand- med flere høringsinstanser, advarte mot uten videre å linger på bakgrunn av opplysninger på henvisningen endre praksis, fordi dette kan føre til at de som tren- og egen vurdering av pasientens behov. K o m i t e e n ger det mest får dårligere tilgang, dersom ikke øvrige peker på at fysioterapeutene selv foretar prioriterin- tiltak gjennomføres. D i sse medlemmer viser til ger av pasienter i egen praksis, og kan på bakgrunn at det i dag er lang ventetid hos fysioterapeuter, til av egen undersøkelse og vurdering endre behand- tross for at leger og andre med henvisningskompe- lingsdiagnosen som legen har satt. K o m i t e e n mer- tanse prioriterer hvilke pasienter som har størst be- ker seg regjeringens vurdering om at for mange pas- hov for tjenester. ienter medfører dagens ordning et legebesøk som ikke gir merverdi for oppfølging eller behandling, Komiteens medlemmer fra Arbeider- samtidig som det gir ekstra kostnader for både pasi- p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t vil imidlertid peke på enten og folketrygden i form av egenbetaling og stø- at et stort antall av høringsinstansene, herunder både nad. I tillegg vil det bli en forsinket oppstart av be- Allmennlegeforeningen og Norsk Fysioterapeutfor- handlingen, og dagens ordning legger også beslag på bund, mener det kan være fornuftig med en slik end- fastlegeressurser som kunne vært benyttet til andre ring, med tanke på å fjerne uønsket forsinkelse til pasienter og oppgaver. K o m i t e e n peker også på at nødvendig behandling. Disse medlemmer me- det i dag ikke praktiseres krav om henvisning fra lege ner dette er en viktig begrunnelse for en endring av eller annen instans for behandling hos lønnede fysio- henvisningspraksis til fysioterapi. Samtidig har flere terapeuter i den kommunale helse- og omsorgstje- tatt til orde for at man må se på utdanningen av fysio- nesten. K o m i t e e n merker seg at flertallet av hø- terapeuter, både med tanke på lengde og innhold, og ringsinstansene støtter forslaget. K o m i t e e n støtter at dette blir spesielt viktig dersom direkte tilgang til at det parallelt med innføring av direkte tilgang er fysioterapi blir gjort gjeldende. Disse medlem- nødvendig at kommunene har dialog med avtalefy- m e r støtter dette. sioterapeutene i sin kommune om prioriteringer. Disse medlemmer har merket seg at en rek- Komiteen vil i likhet med regjeringen peke på at ke høringsinstanser har bemerkninger til forslaget god kommunal styring er viktig for å legge til rette om direkte tilgang til fysioterapi knyttet til for at fysioterapeuten prioriterer pasienter med størst behov. K o m i t e e n mener derfor det er viktig at ar- – epikrise og samhandling med fastlegen beidet med forskriften som regulerer virksomheten – økonomiske implikasjoner knyttet til helsetje- til avtalefysioterapeuter, som har som formål å gi nester i EØS-land kommunen et verktøy til å styre fysioterapitjenesten – prioritering av pasienter, herunder oppfølging av i retning av kommunens behov, blir sett i sammen- kronikere heng med forslaget om direkte tilgang til fysioterapi. Disse medlemmer ber om at regjeringen tar Komiteens medlemmer fra Arbeider- dette til etterretning når lovforslaget skal implemen- partiet og Senterpartiet vil understreke at teres og forskriften utformes, slik at de hensynene muskel- og skjelettsykdommer rammer mange, fører som her påpekes blir ivaretatt. Disse medlem- til flest år med helsetap og er den vanligste årsaken m e r ber regjeringen særskilt vurdere hvorvidt ordly- 12 Innst. 378 L – 2016–2017 den «ved behov» er tydelig nok når det gjelder 9. Overføring av ansvaret for hvorvidt epikrise skal oversendes fra fysioterapeut til tannhelsetjenester fra fastlege. fylkeskommunen til kommunen D i s s e m e d l e m m e r vil særskilt understreke viktigheten av å anerkjenne fastlegenes spesielle rol- 9.1 Sammendrag le i det tverrfaglige teamarbeidet som er så avgjøren- 9.1.1 Forslaget i Oppgavemeldingen og de for å utvikle kommunenes helsetjenester. Det er i Stortingets behandling av meldingen den forbindelse grunn til å merke seg at innvendinge- Gjennom behandlingen av Meld. St. 14 (2014– ne som kommer mot å fjerne fastlegens henvisning til 2015), jf. Innst. 333 S (2014–2015) den 9. juni 2015, fysioterapi, framholder at dette vil kunne bidra til sluttet et flertall på Stortinget seg til regjeringens for- oppsplitting og mindre tverrfaglighet. D i s s e m e d - slag om å overføre ansvaret for tannhelsetjenester til l e m m e r ber regjeringen sørge for at det tverrfaglige større og mer robuste kommuner. teamarbeidet ikke blir skadelidende ved den foreslåt- I Oppgavemeldingen ble det lagt til grunn at ge- te endringen. neralistkommuneprinsippet fortsatt skal være hoved- D i s s e m e d l e m m e r peker også på at en rekke modellen for kommunesektoren og at nye oppgaver høringsinstanser er bekymret for at direkte tilgang til som hovedregel skal overføres til alle kommuner. fysioterapi vil gå ut over de mest sårbare pasientene. Departementet legger til grunn at ansvaret for tann- Disse medlemmer ber regjeringen om særskilt å helsetjenester skal tilligge hver enkelt kommune, slik følge med på tilbudet til denne gruppen. D i s s e det er for fylkeskommunene i dag. m e d l e m m e r viser videre til pasient- og brukerom- Departementet sendte 6. juni 2016 ut høringsno- budene, Norges Handikapforbund med flere, som ber tat om overføring av tannhelsetjenestene fra fylkes- Helse- og omsorgsdepartementet følge nøye med på kommunen til kommunen. Spørsmålet om ansvaret om forslaget har ønsket effekt. Høringsinstansene for tannhelsetjenester bør overføres fra fylkeskom- peker på at det allerede er store kapasitetsproblemer munen til kommunen, var ikke tema i høringen. De innen dagens fysioterapitilbud. Andre høringsinn- fleste høringsinstansene har likevel kommentert det- spill dreier seg om rettledning for prioritering, slik at te. Et stort flertall av høringsinstansene går imot å fysioterapeutene får et godt verktøy i sin vurdering overføre det offentliges ansvar for tannhelsetjenester av pasienter. Disse medlemmer legger til grunn fra fylkeskommunen til kommunen. at regjeringen følger utviklingen nøye, slik at rele- Departementet har merket seg synspunktene fra vante momenter som er kommet i høringene, ivare- høringsinstansene når det gjelder oppgaveoverførin- tas. gen, men finner likevel ikke innvendingene så D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i høringen tungtveiende at de rokker ved selve grunnlaget for ble pekt på viktigheten av at sykdom ikke overses, og forslagene i høringsnotatet som bygger på at det sam- at det ikke som følge av direkte tilgang til fysioterapi lede ansvaret for tannhelsetjenester overføres til blir dårligere prioritering mellom pasienter. Flere hø- kommunene, inklusive ansvaret for odontologiske ringsinstanser påpeker at kronikerne ikke må risikere spesialisttjenester. å komme lenger bak i køen. Legeforeningen mener krav til elektronisk meldingsutveksling mellom fy- 9.1.2 Lovstruktur for fremtidig regulering av sioterapeut og lege må på plass. Legeforeningen me- kommunale tannhelsetjenester ner også at det ikke foreligger forskning av god kvalitet som viser nytte av direkte tilgang til behandling Et sentralt spørsmål er hvorvidt kommunens og sykemelding hos manuellterapeuter eller kiro- fremtidige ansvar for tannhelsetjenester bør regule- praktorer i Norge. Disse medlemmer vil under- res i en egen kommunal tannhelsetjenestelov, det vil streke viktigheten av at bortfall av krav om henvis- si en videreføring av dagens lovstruktur, eller om an- ning ikke fører til mindre faglig begrunnet priorite- svaret for tannhelsetjenester bør reguleres sammen ring, og at det er gode rutiner for henvisning dersom med øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester i sykdommen tilsier oppfølging av lege. D i s s e helse- og omsorgstjenesteloven. m e d l e m m e r viser til at dette må ivaretas i for- Departementet foreslår i proposisjonen å videre- skriftsarbeidet. føre hovedtrekkene ved dagens regulering av tannhelsetjenester på et fremtidig kommunalt nivå, blant annet når det gjelder rekkevidden av det offentliges ansvar for å sørge for tannhelsetjenester til bestemte persongrupper. Departementet viser samtidig til at det er behov for å modernisere og harmonisere innholdet i tannhelsetjenesteloven med øvrig helselovgivning. Dette behovet har vært der lenge, men gjør seg i særlig grad gjeldende når tannhelsetjenester blir Innst. 378 L – 2016–2017 13 et kommunalt ansvar på linje med en rekke andre hel- sett i forhold til hvilke prosessuelle plikter fylkes- se- og omsorgstjenester. kommunen er pålagt i dag. Etter departementets vurdering vil en felles tje- nestelov for tannhelsetjenester og andre kommunale 9.1.5 Kommunens ansvar for tilgjengelige helse- og omsorgstjenester gi et bedre grunnlag for å tannhelsetjenester til befolkningen oppnå et helhetlig og oversiktlig regelverk enn regu- Departementet understreker at oppholdsprinsip- lering i to atskilte lover. Et felles rettslig rammeverk pet ligger fast ved overføring av ansvaret for tannhel- kan også bidra til at tannhelse i større grad blir en in- setjenester fra fylkeskommunen til kommunen. tegrert del av de øvrige kommunale helse- og om- Hverken tannhelsetjenesteloven eller helse- og omsorgstjenestene. sorgstjenesteloven bygger på bostedsprinsippet og Departementet foreslår på denne bakgrunn å re- det er derfor ikke aktuelt å legge dette til grunn for regulere kommunens fremtidige ansvar for tannhelse- gulering av kommunens ansvar for tannhelsetje- tjenester i helse- og omsorgstjenesteloven og pasien- nester. tens rettigheter til tannhelsehjelp, klage mv. i pasient- Departementet foreslår å videreføre ansvaret for og brukerrettighetsloven. å sørge for tilgjengelige tannhelsetjenester for hele befolkningen på kommunalt nivå. I tillegg foreslår 9.1.3 Formål og virkeområde departementet en presisering i helse- og omsorgstje- Departementet foreslår at formålsbestemmelsen i nesteloven av at ansvaret for å sørge for å tilby nød- helse- og omsorgstjenesteloven § 1-1 kan gis uavkor- vendige tannhelsetjenester, i motsetning andre kom- tet anvendelse for tannhelsetjenester. Forslaget er i munale helse- og omsorgstjenester, er begrenset til å praksis en videreføring av gjeldende rett. omfatte personer innen bestemte persongrupper som Departementet foreslår å ta inn en presisering i har rettigheter til nødvendig tannhelsehjelp fra kom- helse- og omsorgstjenesteloven § 1-2 første ledd som munen. Forslagene er en videreføring og presisering klargjør at loven også får anvendelse for tannhelse- av gjeldende rett. tjenester som hører under kommunens ansvar. Departementet foreslår å ta inn et nytt punkt om Tannhelsevirksomheten vil naturlig inngå som tannhelsetjenester i opplistingen av tjenester i helse- del av «kommunens helse- og omsorgstjeneste» og og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd. På den «helse- og omsorgstjenesten». På den måten legges måten tydeliggjøres det at tannhelsetjenester er blant det ikke føringer i lovverket for hvordan kommunen de spesifikke tjenester som kommunen som et mini- organiserer virksomheten, enten det er gjennom en mum skal tilby. egen tannhelseetat eller på andre måter. Departementet foreslår å ta inn en presisering i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 første ledd av 9.1.4 Forholdet til andre lover at kommunens ansvar for å sørge for tilgjengelige tannhelsetjenester inkluderer spesialisttjenester. Det- Tannhelsetjenesteloven inneholder ingen be- te anses nødvendig for ikke å skape tvil om at rekke- stemmelser som regulerer forholdet til helseperso- vidden av kommunens ansvar vil bli den samme som nelloven. Det er likevel ingen tvil om at helseperso- det ansvar fylkeskommunen har i dag. nelloven i dag gjelder direkte for autorisert helseper- Departementet foreslår også at det er en forutset- sonell og eventuelt annet personell i den grad de yter ning for ivaretakelse av kommunens tilgjengelighets- helsehjelp i form av tannhelsetjenester, enten hjelpen og samordningsansvar at kommunen faktisk har en gis av ansatte i fylkeskommunen eller av private tje- planleggingsplikt. Bestemmelsen i tannhelsetje- nesteytere. Departementet legger til grunn at helse- nesteloven § 1-3a kan innpasses i helse- og omsorgs- og omsorgstjenesteloven § 2-1 først og fremst vil ha tjenesteloven § 3-1 tredje ledd uten at det er nødven- betydning for personell som yter andre tjenester enn dig med lovendringer. Dette er en videreføring av helsehjelp. innholdet i tannhelsetjenesteloven § 1-3a, på lik linje Departementet legger til grunn at det ikke er be- med den tidligere bestemmelsen i kommunehelsetje- hov for et mer omfattende unntak fra forvaltningslo- nesteloven § 1-3a. ven når det gjelder kommunale tannhelsetjenester, enn det som gjelder for andre kommunale helse- og 9.1.6 Kommunens ansvar for tannhelsetjenester omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester. Depar- til bestemte persongrupper tementet foreslår dermed at bestemmelsen i helse- og omsorgstjenesteloven § 2-2 om forholdet til forvalt- PLIKT TIL Å GI ET REGELMESSIG OG OPPSØKENDE ningsloven kan gjøres gjeldende for tannhelsetje- TANNHELSETILBUD nester uten at det er nødvendig med tilpasninger. For- Et av formålene med tannhelsetjenesteloven er å slaget innebærer i praksis en videreføring av gjelden- gi hjelp til vanskeligstilte grupper. I forarbeidene til de rett, og vil ikke føre til merarbeid for kommunen loven er det lagt vekt på at i tillegg til barn og ung- 14 Innst. 378 L – 2016–2017 dom, skal ulike vanskeligstilte grupper som for eks- Departementet foreslår på denne bakgrunn å vi- empel psykisk utviklingshemmede og langtidssyke dereføre det offentliges ansvar for å gi et regelmessig sikres et tilbud om organisert og oppsøkende tannle- og oppsøkende tannhelsetilbud til personer i institu- gehjelp. sjon ved overføringen av ansvaret fra fylkeskommu- Departementet foreslår å videreføre det offentli- nen til kommunen. Det foreslås videre at dagens for- ges ansvar for å gi et regelmessig og oppsøkende til- mulering «grupper av eldre, langtidssyke og uføre i bud til bestemte persongrupper ved overføringen av institusjon» erstattes med formuleringen «personer ansvaret fra fylkeskommunen til kommunen. Forsla- som oppholder seg i helseinstitusjon, herunder insti- get krever endringer i helse- og omsorgstjenestelo- tusjon i spesialisthelsetjenesten», uten at dette inne- ven. Det foreslås å ta inn en ny bestemmelse i loven bærer noen realitetsendring. som § 3-2 b, som erstatning for tannhelsetjenestelo- Departementet foreslår å videreføre det offentli- ven § 1-3. ges ansvar for å gi et regelmessig og oppsøkende tannhelsetilbud til personer som mottar helsetje- BARN OG UNGDOM FRA 0 TIL 20 ÅR nester i hjemmet i form av sykepleie. Departementet foreslår å videreføre det offentliges ansvar for å gi et regelmessig og oppsøkende ANDRE GRUPPER SOM KOMMUNEN HAR VEDTATT Å tannhelsetilbud til barn og unge til og med det året de PRIORITERE fyller 20 år ved overføringen av ansvaret fra fylkes- Fylkeskommunen kan gi et regelmessig og opp- kommunen til kommunen. Det foreslås å ta inn be- søkende tannhelsetilbud til andre grupper som den stemmelsen som nr. 1 i ny § 3-2 b første ledd i helse- har vedtatt å prioritere. Departementet foreslår å vi- og omsorgstjenesteloven. Av hensyn til forenkling dereføre hjemmelen slik at det fremgår klart også av foreslås det at dagens bestemmelse om barn og unge helse- og omsorgstjenesteloven at kommunen har an- 0–18 år slås sammen med bestemmelsen om unge ledning til å vedta å gi et tannhelsetilbud til andre 19–20 år. personer enn de som er listet opp i loven, og finans- Det har bare betydning å sondre mellom disse to iere dette tilbudet gjennom frie inntekter. persongruppene når det gjelder betaling av vederlag hvor førstnevnte gruppe har rett til gratis tannhelse- TANNHELSETJENESTER TIL VOKSNE PASIENTER MOT hjelp, mens sistnevnte må betale (redusert) vederlag. BETALING Fylkeskommunen kan vedta å yte tjenester til PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING voksne pasienter mot betaling, jf. tannhelsetjeneste- Fylkeskommunen har plikt til å gi et regelmessig loven § 1-3 tredje ledd. Med virkning fra 1. januar og oppsøkende tilbud til psykisk utviklingshemmede 2015 ble § 1-3 tredje ledd endret, slik at departemen- i og utenfor institusjon. tet fikk hjemmel til å forskriftsfeste at fylkeskommu- Departementet foreslår å videreføre det offentli- nen skal sørge for å tilby slike tjenester i områder av ges ansvar for å gi et regelmessig og oppsøkende fylket der det ikke foreligger annet tilstrekkelig til- tannhelsetilbud til personer med psykisk utviklings- bud. Slik forskrift er gitt, jf. forskrift 19. desember hemming ved overføringen av ansvaret fra fylkes- 2014 nr. 1820 om krav til føring av atskilte regnska- kommunen til kommunen. per mv. Departementet foreslår å videreføre reglene om GRUPPER AV ELDRE, LANGTIDSSYKE OG UFØRE I tannhelsetjenester til voksne mot betaling ved over- INSTITUSJON OG HJEMMESYKEPLEIE føringen av ansvaret fra fylkeskommunen til kommunen. Etter departementets vurdering er det behov for å justere kriteriene for tildeling av tannhelsehjelp for å TANNHELSETJENESTER TIL PERSONER MED få større treffsikkerhet når det gjelder hvilke personer som har et reelt behov for tannhelsehjelp fra det of- RUSAVHENGIGHET fentlige som følge av redusert evne til egenomsorg i Etter departementets vurdering bør følgende per- kombinasjon med stor risiko for utvikling av tann- soner med rusavhengighet gis lovfestet rett til nød- sykdom mv. Lovforslagene i proposisjonen vedrø- vendig tannhelsehjelp fra kommunen: rende grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie tar dermed sikte på å vi- – Personer som på grunn av rusavhengighet mottar dereføre og klargjøre gjeldende rett i en mer moderne tjenester som nevnt i helse- og omsorgstjeneste- språkdrakt, med enkelte justeringer som følge av til- loven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b og c. pasninger til den nye begrepsbruken i helse- og om- – Personer som mottar legemiddelassistert rehabi- sorgstjenesteloven. litering. Innst. 378 L – 2016–2017 15

– Personer som mottar annen tverrfaglig spesiali- 9.1.7 Helsefremmende og forebyggende sert behandling for rusavhengighet. tannhelsearbeid Helsefremmende og forebyggende arbeid står Det kan reises spørsmål om hvem som kan defi- sentralt i tannhelsetjenesteloven. Oppgaveoverførin- neres som «rusavhengig» og hvor grensen mot «rus- gen innebærer at kommunen får et noe utvidet ansvar fri» går. Med forslagene over er utgangspunktet at for folkehelsearbeid etter folkehelseloven. Samtidig personer med rusavhengighet vil ha rettigheter til får kommunen større mulighet til å se utviklingstrekk tannhelsehjelp mens de er under aktiv rusbehandling. i befolkningens tannhelse i sammenheng med andre Videre vil de ha rettigheter både i forkant og i etter- helse- og sykdomsforhold og dermed få et samlet bil- kant av behandlingen, såfremt de da mottar (andre) de av innbyggernes helse- og sykdomstilstand samt helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Det forut- faktorer som kan påvirke denne. settes derfor at tannbehandling som er påbegynt I den grad det er behov for å legge statlige førin- mens vedkommende er under avrusing, blir fullført ger for prioriteringer når det gjelder oppgaveløsnin- selv om rusbehandlingen er avsluttet. Dette gjelder gen, hører spørsmål knyttet til forholdet mellom uavhengig av årsaken til at behandlingen avsluttes. forebygging og behandling naturlig mer hjemme i De ansvarlige for tannbehandlingen må i alle tilfelle nasjonale retningslinjer og prioriteringsveiledere. vurdere forsvarligheten ved å avslutte en påbegynt behandling. Departementet foreslår en regulering av kommu- Departementet foreslår å lovfeste kommunens nens ansvar for helsefremmende og forebyggende ansvar for å gi et regelmessig og oppsøkende tann- tannhelsearbeid i helse- og omsorgstjenesteloven helsetilbud til personer med rusavhengighet på visse § 3-3, uten at det er behov for tilpasninger. Forslaget vilkår ved overføringen av ansvaret til kommunene. er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett.

TANNHELSETJENESTER TIL INNSATTE I FENGSLER I 9.1.8 Forholdet til privat tannhelsevirksomhet KRIMINALOMSORGEN Departementet foreslår at helse- og omsorgstje- Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenesteloven § 3-1 femte ledd bør erstatte gjeldende nester, herunder spesialisttannhelsetjenester, i rime- bestemmelse i tannhelsetjenesteloven § 4-1 første lig grad er tilgjengelige for alle som bor eller opphol- ledd, slik at kommunen ved behov får mulighet til å der seg i fylket. Dette inkluderer innsatte i fengsler. inngå avtaler også med annet tannhelsepersonell enn Innsatte i fengsler i kriminalomsorgen som gruppe er tannleger. Forslaget er nytt i forhold til gjeldende rett. ikke særskilt nevnt i tannhelsetjenesteloven § 1-3. Departementet understreker at dette forslaget må ses Departementet foreslår å lovfeste kommunens i sammenheng med forslaget om å lovfeste krav til at ansvar for å gi et regelmessig og oppsøkende tann- kommunen må ha tilknyttet tannlege. Det betyr at helsetilbud til innsatte i fengsler i kriminalomsorgen. kommunen kan ikke ved å inngå avtale med privat Forslaget innebærer i hovedsak en kodifisering av tannpleier om å utføre tjenester for kommunen, fri gjeldende praksis. seg fra kravet om å knytte til seg tannlege. Departementet foreslår å videreføre forbudet mot PRIORITERINGSBESTEMMELSER å overdra avtaler med private ytere av tannhelsetje- I tannhelsetjenesteloven benyttes betegnelsene nester ved at helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 «prioriterte oppgaver» og «prioriterte grupper» om femte ledd gis anvendelse for avtaler med private persongruppene som fylkeskommunen har ansvar for ytere av tannhelsetjenester. Forbudet mot overdra- å gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til. Det gelse understreker at avtaleforholdet er personlig. fremgår at prioriterte grupper er alle gruppene som er Forbudet er rettet mot den private tjenesteyteren. nevnt i § 1-3 første ledd, inklusive andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt «å prioritere» etter bok- PRIVATE TJENESTEYTERE UTEN AVTALE MED stav e. Videre fremgår det av § 1-3 andre ledd første KOMMUNEN punktum at gruppene i bokstav a til e er listet opp i Tannhelsetjenesteloven gjelder kun for det of- «prioritert rekkefølge». fentliges ansvar for tannhelsetjenester. Loven gjelder Departementet foreslår at bestemmelser i tann- for private tannleger som utfører behandling etter av- helsetjenesteloven knyttet til prioritering ikke bør vi- tale med fylkeskommunen, siden dette vil være en dereføres i helse- og omsorgstjenesteloven ved over- del av fylkeskommunens ansvar. Privatpraktiserende føringen av ansvaret til kommunene. tannleger uten avtale med fylkeskommunen kan derfor ikke pålegges forpliktelser etter loven. Departementet legger til grunn at kommunene i praksis vil basere seg på avtaler dersom private ytere av tannhelsetjenester skal yte tannhelsetjenester på 16 Innst. 378 L – 2016–2017 vegne av kommunen. Behovet for i forskrift å kunne Departementet finner på denne bakgrunn at det regulere private ytere av tannhelsetjenester antas ikke foreligger tilstrekkelig tungtveiende nasjonale blant annet av den grunn heller ikke å være stort. hensyn for å pålegge kommunene plikt til å organisere tilbud om øyeblikkelig tannhelsehjelp utenfor or- 9.1.9 Kommunens plikt til samhandling og dinær kontortid i form av tannlegevakt, på linje med samarbeid legevakt. Når tannhelsetjenesten blir et kommunalt ansvar, 9.1.11 Pasient- og brukermedvirkning mv. vil mulige forvaltningsmessige barrierer ikke lenger være til hinder for samhandling og samarbeid mel- Av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-10 andre lom tannhelsepersonell og personell i øvrige kom- ledd følger det at «virksomheter som yter helse- og munale tjenester. Etter departementets vurdering bør omsorgstjenester etter loven her» er omfattet av denne samhandlingen som i praksis foregår, under- kommunens ansvar etter bestemmelsen. Sammen- støttes ved at plikten til intern samhandling i helse- holdt med loven § 1-2 første ledd vil dette bety at og omsorgstjenesteloven § 3-4 første ledd også gjø- kommunen skal sørge for at private tannpleiere og res gjeldende for kommunens tannhelsetjeneste. tannleger som har avtale med kommunen etablerer Bestemmelsen i helse- og omsorgstjenesteloven systemer for innhenting av pasienters og brukeres er- faringer og synspunkter. Dette innebærer utvidede § 6-6 som gir departementet hjemmel for å påby in- plikter for privatpraktiserende tannhelsepersonell terkommunalt samarbeid mellom kommuner om hel- sammenlignet med i dag. se- og omsorgstjenester, er ny i forhold til gjeldende Departementet foreslår at bestemmelsen i helse- rett når det gjelder tannhelsetjenester. Departementet og omsorgstjenesteloven § 3-10 bør gis uavkortet an- er av den oppfatning at samarbeid mellom kommu- vendelse på tannhelsetjenester uten tilpasninger. For- ner i utgangspunktet bør inngås på frivillig basis. De- slaget er nytt i forhold til gjeldende rett. partementet ser det likevel som nødvendig å kunne pålegge interkommunalt samarbeid i særlige tilfeller. 9.1.12 Krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og Behovet for en spesialbestemmelse i helse- og kvalitet omsorgstjenesteloven som gir mulighet til å pålegge interkommunalt samarbeid om spesialisttannhelse- Det finnes ingen bestemmelse i tannhelsetje- tjenester, vil bli vurdert i forbindelse med arbeidet nesteloven som uttrykkelig pålegger fylkeskommu- som Kommunal- og moderniseringsdepartementet nen en plikt til å tilby eller yte forsvarlige tannhelse- har startet, og hvor Helse- og omsorgsdepartementet tjenester. Kravet til forsvarlighet på systemnivå er trukket inn. Bestemmelsen i helse- og omsorgstje- fremgår implisitt av tannhelsetjenesteloven. nesteloven § 6-6 må derfor ses i lys av dette arbeidet. Departementet foreslår at bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 4 om forsvarlighet, kvalitet og pasientsikkerhet gis uavkortet anvendelse ANSVAR FOR SAMORDNING AV OFFENTLIGE OG for tannhelsetjenester som ytes av kommunen selv PRIVATE TANNHELSETJENESTER eller av private på vegne av kommunen. Departementet foreslår å ta inn en bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-4 andre ledd som 9.1.13 Særlige plikter og oppgaver viderefører ansvaret for å samordne offentlig og pri- Kapittel 5 i helse- og omsorgstjenesteloven inne- vat tannhelsetjeneste på kommunalt nivå. Forslaget holder regler som pålegger kommunen særlige plik- er en videreføring av gjeldende rett. ter og oppgaver. Dette gjelder blant annet krav knyttet til transport av behandlingspersonell, beredskaps- 9.1.10 Kommunens ansvar for akutt arbeid, politiattest, journal- og informasjonssystemer tannhelsehjelp samt ulike melde-, registrerings- og opplysningsplik- Departementet foreslår at tannhelsetjenester bør ter. inngå i bestemmelsen om øyeblikkelig hjelp i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5. Det betyr at begrepet TRANSPORT AV BEHANDLINGSPERSONELL «øyeblikkelig hjelp» også vil omfatte tilfeller med Departementet legger til grunn at behovet for å få behov for akutt tannhelsehjelp. Forslaget innebærer utført kommunale tannhelsetjenester utenfor ordi- en lovfesting av kommunens ansvar for å tilby eller nært behandlingssted jevnt over vil være noe mindre yte tannhelsehjelp overfor bestemte persongrupper enn det som gjelder for andre kommunale helse- og når behovet er påtrengende nødvendig. Forslaget omsorgstjenester. Hensynet til harmonisering av innebærer også at kommunen får ansvar for å sørge gjeldende rett og hensynet til mest mulig like regler for at tannhelsetjenester ved akutt behov er tilgjenge- for alle kommunale helse- og omsorgstjenester, taler lige for befolkningen for øvrig. imidlertid for at bestemmelsen som pålegger kom- Innst. 378 L – 2016–2017 17 munen ansvar for å sørge for transport av behand- tjenesteloven §§ 5-4 og 5-4 a uavkortet anvendelse lingspersonell i helse- og omsorgstjenesteloven § 5- for tannhelsetjenester med virkning fra 1. januar 1 også gis anvendelse for «behandlingspersonell» 2020. som yter tannhelsetjenester. Det vil i denne sammen- Forslaget innebærer en utvidelse av kommunens heng bety transport av kommunalt ansatt tannhelse- plikt til å kreve fremlagt politiattest for alle som skal personell og av private tjenesteytere som utfører yte tannhelsetjenester etter loven, uavhengig av tannhelsetjenester på vegne av kommunen. hvem de skal yte tjenester til. Departementet foreslår at bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven § 5-1 samt § 11-1 fjerde og REGISTRERING AV MELDINGER femte ledd kan gis anvendelse for transport av tann- I høringsnotatet la departementet til grunn at hel- helsepersonell, uten at det er behov for lovendringer. se- og omsorgstjenesteloven § 5-7 bør gis anvendelse Forslaget er i hovedsak en kodifisering og tydelig- slik at kommunen får plikt til å motta og registrere gjøring av gjeldende rett. meldinger om tannhelsepersonell som har privat praksis i kommunen. Ved overføringen av ansvaret BEREDSKAPSARBEID for tannhelsetjenester til kommunene vil tannhelse- Tannhelsetjenesteloven inneholder ingen egen personell få tilsvarende meldeplikt til kommunen et- bestemmelse som pålegger fylkeskommunen plan- ter helsepersonelloven § 18. plikt i beredskapsøyemed. Departementet legger til Kommunens registreringsplikt må særlig ses i grunn at planplikten i helse- og omsorgstjenesteloven sammenheng med kommunens plikt til å sørge for at også naturlig vil omfatte kommunenes ansvar for tannhelsetjenester er tilgjengelige for befolkningen i tannhelsetjenester. Plikten til å utarbeide beredskaps- kommunen og kommunens ansvar for å samordne of- plan følger allerede av helseberedskapsloven i dag fentlig og privat tannhelsetjeneste. For å løse disse når det gjelder fylkeskommunale tannhelsetjenester, oppgavene på en hensiktsmessig måte, vil kommu- og medfører ingen endringer i gjeldende rett. nen ha behov for å ha oversikt over personell i privat praksis. Kommunens plikt til å ta imot og registrere PLIKT TIL BISTAND VED ULYKKER OG ANDRE meldinger vil gi et bedre grunnlag for planlegging av AKUTTE SITUASJONER kommunens tannhelsetjeneste og samordning av offentlig og privat sektor. Helse- og omsorgstjenestelo- Tannhelsetjenesteloven inneholder ingen be- ven § 5-7 kan gis anvendelse for meldinger om privat stemmelser om plikt til å yte bistand ved ulykker og tannhelsevirksomhet uten at det er nødvendig med andre akutte situasjoner, herunder om beordring av lovendringer. Forslaget er en videreføring og klargjø- personell. ring av rettstilstanden slik den var før helsepersonel- Ved å gi bistandsplikten i helse- og omsorgstje- loven § 18 ble endret i 2001. Forskjellen er at mel- nesteloven anvendelse for personell som yter tann- dingen skal sendes kommunen som skal motta og re- helsetjenester som omfattes av kommunens ansvar, gistrere denne, i stedet for fylkeskommunen. vil kommunen på den måten kunne disponere en stør- re personellgruppe og sikre bred fagkompetanse ved MELDINGSPLIKT TIL KOMMUNEADMINISTRASJONEN behov. Det vil være opp til den enkelte kommune i hvilket omfang og ved hvilke ulykker og akutte sit- Helse- og omsorgstjenesteloven § 5-8 gir kom- uasjoner det vil være aktuelt å benytte kompetansen munen adgang til å pålegge «personell som yter tje- til tannhelsepersonell. Forslaget vil ikke medføre nye nester etter denne lov» å gi opplysninger til bruk for plikter for kommunen utover det som allerede følger planlegging, styring og utvikling av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. av beordringsplikten etter helseberedskapsloven som også gjelder for fylkeskommunen. En tilsvarende bestemmelse finnes i tannhelsetjenesteloven § 1-5. Når det gjelder rekkevidden av meldingsplikten POLITIATTEST etter helse- og omsorgstjenesteloven § 5-8, har de- Tannhelsetjenesteloven § 3-1 pålegger fylkes- partementet vurdert om bestemmelsen også skal om- kommunen en plikt til å innhente politiattest fra hel- fatte privatpraktiserende helsepersonell som ikke har sepersonell i samsvar med helsepersonelloven § 20 avtale om å yte tjenester på vegne av kommune, og a. er kommet til at disse ikke skal omfattes av bestem- Etter departementets vurdering bør det stilles melsen. samme krav til fremleggelse og innhenting av politi- Forslaget om å gi helse- og omsorgstjenesteloven attest for tannhelsepersonell som for annet personell. § 5-8 slik den står anvendelse for kommunalt ansatt Dette er en naturlig konsekvens av å innlemme tann- tannhelsepersonell og private tjenesteytere som har helsetjenester i helse- og omsorgstjenesteloven. De- avtale med kommunen, er en videreføring av gjeld- partementet foreslår dermed å gi helse- og omsorgs- ende rett. 18 Innst. 378 L – 2016–2017

OPPLYSNINGSPLIKT TIL STATENS HELSETILSYN OG kommunen utvidede plikter sett i forhold til hva fyl- FYLKESMANNEN keskommunen er pålagt i dag. Departementet foreslår at opplysningsplikten i Kommunens ansvar for videre- og etterutdanning helse- og omsorgstjenesteloven § 5-9 også bør få an- fremgår av helse- og omsorgstjenesteloven § 8-2. vendelse for alle som utfører tannhelsetjenester eller Det følger av § 8-2 første ledd at kommunen skal sør- annet arbeid i tilknytning til den kommunale tannhel- ge for at egne ansatte som utfører tjeneste eller arbeid setjenesten. Departementet legger til grunn at private etter loven her, får påkrevd videre- og etterutdanning. tjenesteytere som ikke har avtale med kommunen, Etter departementets vurdering bør bestemmelsene i har tilsvarende opplysningsplikt etter helsepersonel- helse- og omsorgstjenesteloven § 8-2 gis uavkortet loven § 30. Forslaget er i sin helhet en videreføring anvendelse på personell som yter tannhelsetjenester. av gjeldende rett. Forslaget er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett. Når det gjelder kommunens ansvar for å medvir- JOURNAL- OG INFORMASJONSSYSTEMER ke til at personell i privat tannhelsevirksomhet som har avtale med kommunen også får tilgang til nød- Departementet foreslår at plikten til å sørge for vendig videre- og etterutdanning, innebærer dette en forsvarlige journal- og informasjonssystemer i helse- utvidelse av kommunens plikter sett i forhold til det og omsorgstjenesteloven § 5-10 bør gis anvendelse fylkeskommunen i dag er pålagt. for kommunen når den selv yter tannhelsetjenester og for private som yter tannhelsetjenester på vegne 9.1.16 Finansiering og egenbetaling av kommunen. Forslaget innebærer en presisering av kravene Kapittel 11 i helse- og omsorgstjenesteloven som allerede følger av personvernlovgivningen, hel- inneholder blant annet bestemmelser om kommu- seregisterloven og pasientjournalloven, forskriften nens ansvar for utgifter og vederlag for helse- og om- om IKT-standarder og av det ulovfestede kravet om sorgstjenester. faglig forsvarlig virksomhet. Forslaget representerer således en videreføring og en tydeliggjøring av gjel- KOMMUNENS ANSVAR FOR UTGIFTER TIL dende rett. TANNHELSETJENESTER Departementet foreslår å videreføre de grunnleg- 9.1.14 Individuell plan, koordinator og gende prinsippene for finansiering av det offentliges koordinerende enhet ansvar for tannhelsetjenester ved overføringen av an- Departementet foreslår at bestemmelsene om in- svaret fra fylkeskommunene til kommunene. Det be- dividuell plan mv. i helse- og omsorgstjenesteloven tyr at det finansielle ansvarsprinsipp og prinsippet kapittel 7 får anvendelse uavkortet på tannhelsetje- om rammefinansiering legges til grunn. Finansierin- nester. Dette er nytt i forhold til gjeldende rett. Pas- gen vil fortsatt bestå av rammetilskudd fra staten, ienten og brukerens behov for tannhelsetjenester vil kommunenes egne skatteinntekter og pasientens be- allerede i dag kunne inngå som en del av grunnlaget taling av vederlag/egenbetaling i form av mellom- for utarbeiding av individuell plan. Behovet for tann- legg. helsetjenester vil som hovedregel i seg selv ikke I likhet med helse- og omsorgstjenesteloven, medføre en plikt for kommunen til å utarbeide indi- bygger tannhelsetjenesteloven på oppholdsprinsip- viduell plan. Forslaget vil derimot bidra til at behovet pet og ikke bostedsprinsippet. for tannhelsehjelp for personer med rettigheter til slik Som i dag vil det være opp til den enkelte kom- hjelp blir vurdert i sammenheng med vedkommendes mune hvorvidt den vil søke å inngå avtale med pas- øvrige behov, og dermed sikre et helhetlig og koordi- ientens hjemkommune om dekning av utgifter til nert tilbud. Kommunens plikter etter loven blir der- tannhelsehjelp. med ikke nødvendigvis utvidet som følge av forslag- Bestemmelsen i helse- og omsorgstjenesteloven et. som lovfester en plikt for staten til å yte årlige tilskudd til kommuner hvor det ligger fengsler og hvor 9.1.15 Undervisning, praktisk opplæring, det følgelig er krav om fengselshelsetjeneste, er ny i utdanning og forskning forhold til tannhelsetjenesteloven. Samtidig kodifi- Departementet foreslår å videreføre det offentli- serer og viderefører bestemmelsen det som har vært ges ansvar for å medvirke til undervisning og prakt- lagt til grunn når det gjelder fylkeskommunens an- isk opplæring av tannhelsepersonell på kommunalt svar for tannhelsetjenester til innsatte i fengsler i kri- nivå. Bestemmelsene i helse- og omsorgstjenestelo- minalomsorgen. Hvorvidt kostnadene til tannhelse- ven § 8-1 kan gis anvendelse for undervisning og tjenester og øvrige kommunale helse- og omsorgstje- praktisk opplæring av tannhelsepersonell, uten at det nester fremdeles skal dekkes gjennom separate til- er behov for lovendringer. Forslaget pålegger ikke skudd eller et felles tilskudd, vil departementet kom- Innst. 378 L – 2016–2017 19 me nærmere tilbake til i de ordinære hjemmel for andre kommunale tjenester i helse- og budsjettprosessene. omsorgstjenesteloven. Gjeldende regler om krav til atskilte regnskaper VEDERLAG FOR TANNHELSETJENESTER er utformet med tanke på fylkene som geografisk re- Helse- og omsorgstjenesteloven § 11-2 første lativt store enheter, med forskjellige distrikter innenfor det enkelte fylke med ulik befolkningstetthet og ledd gir kommunen en generell hjemmel til å kreve varierende markedsgrunnlag for etablering av private vederlag av pasient og bruker for hjelp fra kommu- tannhelsetjenester. Departementet legger derfor til nens helse- og omsorgstjeneste, når dette følger av grunn at overføring av ansvaret for tannhelsetje- lov eller forskrift. Adgangen til å kreve vederlag gjel- nester til mindre forvaltningsenheter trolig kan redu- der også ved hjelp fra privat tjenesteyter som har av- sere mulig risiko for kryssubsidiering særlig i små tale med kommunen. kommuner, siden pliktsubjektet (støttegiver) da vil I tråd med moderne lovgivningsteknikk bør de- være den enkelte kommune. taljregulering av kommunens adgang til å kreve betaling av egenandeler og fastsettelsen av størrelsen på SÆRLIG OM FINANSIERING AV disse, fortrinnsvis skje i forskrift fremfor i lov. Etter SPESIALISTTANNHELSETJENESTER departementets vurdering taler hensynet til harmonisering for at slike spørsmål i størst mulig grad bør re- I Oppgavemeldingen ble det foreslått at også an- guleres på forskrifts nivå på samme måte som for svaret for spesialisttannhelsetjenester, inkludert de andre kommunale helse- og omsorgstjenester. regionale odontologiske kompetansesentrene, over- føres til kommunen. Begrunnelsen for forslaget er at tannlegespesialister i hovedsak samarbeider med all- PASIENTTRANSPORT TIL OG FRA DEN KOMMUNALE menntannleger når det gjelder diagnostikk, behand- TANNHELSETJENESTEN ling, råd og veiledning samt hospitering. Kompetan- Departementet foreslår å videreføre gjeldende sesentrene driver opplæring, fagutvikling, etter- og rett, slik at kommunen får en tilsvarende plikt til å fi- videreutdanning og praksisnær forskning i hovedsak nansiere transport til kommunale tannhelsetilbud for i samarbeid med klinikker og spesialistmiljøer innen pasienter innenfor bestemte persongrupper som har tannhelsetjenesten. rettigheter til nødvendig tannhelsehjelp fra kommu- Mange av høringsinstansene har uttrykt bekym- nen. Dette nødvendiggjør lovendringer. Departemen- ring for overføring av ansvaret for odontologiske tet foreslår derfor at det tas inn en bestemmelse i hel- spesialisttjenester til kommunene. se- og omsorgstjenesteloven § 11-1 med lignende Kompetansesentrene/spesialistmiljøene utgjør innhold som i tannhelsetjenesteloven § 5-1 tredje den viktigste fagstøtten til de offentlige tannklinikke- ledd. Videre anser departementet det som mest hen- ne. Det anses derfor som nødvendig med særskilte siktsmessig at det er den enkelte kommune selv som virkemidler for å sikre videreutvikling av disse spe- gis myndighet til å fastsette lokale forskrifter om be- sialistmiljøene. Det foreslås derfor at staten i en over- regning av utgiftsdekning mv. basert på lokale for- gangsperiode etter ansvarsoverføringen organiserer hold, på samme måte som fylkeskommunen gjør i en særskilt finansiering av odontologiske spesialist- dag. tjenester til persongrupper med rett til nødvendig tannhelsehjelp, gjennom uttrekk fra kommuneram- PLIKT TIL Å UTARBEIDE ATSKILTE REGNSKAPER MV. men. Departementet vil starte et arbeid med å utrede FOR TANNHELSETJENESTER en særskilt finansiering av de odontologiske spesialisttjenestene. Siktemålet er at slik finansiering skal Tannhelsetjenesteloven § 5-3 omhandler plikt til være på plass ved overføringstidspunktet, og skal å utarbeide atskilte regnskaper mv. Bestemmelsen er gjelde i en overgangsperiode. utformet som en fullmaktsbestemmelse som gir departementet myndighet til å gi forskrift om føring av 9.1.17 Forskjellige bestemmelser atskilte regnskaper, mv. Departementet foreslår at dagens forskriftshjem- Kapittel 12 i helse- og omsorgstjenesteloven mel i tannhelsetjenesteloven § 5-3 videreføres i hel- inneholder forskjellige bestemmelser. Blant disse er se- og omsorgstjenesteloven. Det betyr at kommune- særlig reglene om taushetsplikt og statlig tilsyn rele- ne etter ansvarsoverføringen kan pålegges forpliktel- vante for tannhelsetjenesten. ser når det gjelder føring av separate regnskaper for de ulike delene av tannhelsevirksomheten på tilsva- TAUSHETSPLIKT rende måte som for fylkeskommunene. Forslaget er Departementet foreslår å gi taushetsreglene i hel- en videreføring av gjeldende rett, men krever lov- se- og omsorgstjenesteloven uavkortet anvendelse endring som følge av at det ikke finnes tilsvarende også for ansatte i den kommunale tannhelsetjenesten. 20 Innst. 378 L – 2016–2017

Forslaget innebærer en endring i gjeldende rett ved at RETT TIL NØDVENDIG TANNHELSEHJELP FRA enkelte som i dag er fylkeskommunalt ansatte vil bli KOMMUNEN pålagt en strengere taushetsplikt når de overføres til Som følge av forslaget om ny lovstruktur, vil kommunen. På den annen side legger departementet spørsmålet om hvem som har rettigheter til tannhel- til grunn at det i liten grad vil være aktuelt å yte tann- sehjelp bli regulert i pasient- og brukerrettighetslo- helsehjelp for personell som ikke er autorisert helse- ven. personell. Det er derfor et fåtall som vil bli omfattet Utgangspunktet for departementets vurdering er av den yrkesbestemte taushetsplikten i helseperso- at gjeldende rett bør videreføres ved at retten til nød- nelloven gjennom henvisningen i helse- og omsorgs- vendig, herunder akutt, tannhelsehjelp, er forbeholdt tjenesteloven § 2-1. de persongruppene som kommunen vil få ansvar for å gi et regelmessig og oppsøkende tannhelsetilbud STATLIG TILSYN til. Departementet mener at gjeldende bestemmelser Departementet foreslår på denne bakgrunn at det om tilsyn med tannhelsetjenester bør bringes i sam- tas inn en egen bestemmelse i pasient- og brukerret- svar med de generelle reglene om statlig tilsyn med tighetsloven i form av en ny § 2-1 f som gir en uttøm- kommunesektoren og harmoniseres med tilsynsbe- mende regulering av rettigheter til tannhelsehjelp fra stemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven § 12- kommunen. 3. Tilsynsbestemmelsene i tannhelsetjenesteloven anses som utdaterte og uhensiktsmessige og bør er- RETT TIL INDIVIDUELL PLAN stattes av mer moderne lovbestemmelser. Departementet foreslår at bestemmelsene i helse- Forslaget om rettslig forankring av kommunens og omsorgstjenesteloven § 12-3 også får anvendelse ansvar for tannhelsetjenester i helse- og omsorgstje- når Fylkesmannen fører tilsyn med kommunens opp- nesteloven medfører at behovet for tannhelsetje- fyllelse av plikter knyttet til ansvar for tannhelsetjenester hos pasienter med rettigheter til nødvendig nester. Forslaget innebærer i hovedsak en viderefø- tannhelsehjelp fra kommunen, vil kunne utgjøre en ring av gjeldende rett. del av det samlede tjenestebehovet som kan utløse en rett for pasienten til individuell plan etter pasient- og 9.1.18 Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5. Departementet legger li- brukerrettighetsloven kevel til grunn at behovet for tannbehandling vanlig- vis ikke vil være av et slikt omfang at det alene utlø- Departementet foreslår at pasienters rettigheter ser rett til å få utarbeidet individuell plan. til nødvendig tannhelsehjelp fra kommunen reguleres i pasient- og brukerrettighetsloven, sammen med BARNS RETT TIL HELSEKONTROLL klageregler, rett til individuell plan mv. Gjeldende rettighetsbestemmelser i tannhelsetjenesteloven må Barn og unge har allerede rettigheter til et derfor gjennomgås og vurderes opp mot aktuelle ret- regelmessig og oppsøkende tannhelsetilbud fra det tighetsbestemmelser i pasient- og brukerrettighetslo- offentlige etter tannhelsetjenesteloven. Denne rettig- ven, på samme måte som i forhold til helse- og om- heten vil bli videreført i pasient- og brukerrettighets- sorgstjenesteloven når det gjelder reguleringen av loven ved overføringen av ansvaret for tannhelsetje- kommunens fremtidige plikter for tannhelsetjenester. nester til kommunen. Som følge av at tannhelsetjenester er en ny opp- VIRKEOMRÅDE OG DEFINISJONER gave for kommunen, foreslår departementet likevel at det av pedagogiske hensyn bør komme tydelig Kapittel 1 i pasient- og brukerrettighetsloven frem at barns rett til helsekontroll og foreldres plikt inneholder bestemmelser om formål, virkeområde og til å oppfylle denne retten, også omfatter innkallinger definisjoner. til regelmessige tannhelseundersøkelser. Departe- Departementet legger til grunn at oppgaveover- mentet foreslår derfor at pasient- og brukerrettighets- føringen vil medføre at tannhelsetjenester blir en del loven § 6-1 endres slik at det tydeliggjøres at «helse- av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Be- kontroll» også omfatter tannhelsekontroll. grepet «tannhelsetjenesten» i pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav d vil derfor ikke lenger ha KLAGE selvstendig betydning og anses dermed overflødig. Forslaget er en endring av rent teknisk art som følge Departementet foreslår at klagereglene i pasient- av at tannhelsetjenesteloven foreslås opphevd. og brukerrettighetsloven kapittel 7 bør få full anvendelse for tannhelsetjenester. Det betyr at reglene ikke bare omfatter klager knyttet til prosessuelle rettigheter, men også klager over manglende oppfyllelse av rettigheter til nødvendig tannhelsehjelp fra kommu- Innst. 378 L – 2016–2017 21

nen. Dette er på linje med hva som gjelder for andre VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE OG FORHOLDET TIL kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialist- VIRKSOMHETEN MV. helsetjenester. Forslaget er i realiteten en viderefø- Departementet foreslår å ta inn en overgangsbe- ring av gjeldende praksis, hvor pasienter har kunnet stemmelse i lovvedtakets del IV nr. 2 som slår fast at fremsette klage både etter reglene i tannhelsetje- fra det tidspunkt lovendringene trer i kraft, får kom- nesteloven og etter de mer gunstige reglene i pasient- munen rett og plikt til å overta alle formuerettslige og brukerrettighetsloven. Forslaget betyr at klagead- posisjoner (eiendomsrett til formuesgjenstander og gangen fortsatt vil være forbeholdt bestemte person- avtalerettslige posisjoner) knyttet til virksomhetene. grupper som har rettigheter til nødvendig tannhelse- Videre foreslås det å presisere at virksomhetsoverfø- hjelp. ringen skjer som en direkte følge av at sektoransvaret for tannhelsetjenester legges til kommunen. PASIENT- OG BRUKEROMBUD Departementet legger til grunn at fylkeskommu- Departementet foreslår at tannhelsetjenester som nen ikke vil ha krav på økonomisk kompensasjon fra hører under kommunens ansvar bør omfattes av pas- staten for de alternative formuesverdier som ligger i ient- og brukerombudsordningen på linje med andre tannklinikkene og de regionale odontologiske kom- kommunale helse- og omsorgstjenester. Forslaget petansesentrene i forbindelse med virksomhetsover- innebærer en utvidelse av eksisterende ombudsord- føringen, beregnet på grunnlag av et antatt salg. Dette ning, men vil ikke i seg selv medføre behov for lov- gjelder bare under forutsetning av at kommunen endringer. samtidig overtar den andel av fylkeskommunens gjeld som er tilknyttet virksomheten, for eksempel 9.1.19 Gjennomføring av oppgaveoverføringen lån knyttet til utbygging av tannklinikker. til kommunene Departementet foreslår at det i forslaget til over- Oppgaveoverføringen innebærer en overføring gangsbestemmelser i lovvedtakets del IV nr. 2 tas inn av myndighet samt ressurser i form av økonomiske en bestemmelse i første avsnitt om at kommunen skal midler og ansatte fra fylkeskommunene til kommu- overta virksomhetene uten at fylkeskommunene får nene. Departementet legger vekt på at utgangspunk- vederlag for den alternative verdien av formuesposi- tet for det økonomiske oppgjøret ved oppgaveover- sjonene. føringen må være at kommunene etter overføringen Oppgaveoverføringen innebærer at det samlede skal være i stand til å utføre sine nye oppgaver på en sektoransvaret for å sørge for, finansiere og organise- forsvarlig måte. På samme måte skal fylkeskommu- re tannhelsetjenester på vegne av det offentlige for- nene fortsatt kunne utføre sine øvrige oppgaver på en ankres i kommunen. tilfredsstillende måte. Virksomhetsoverdragelsen Departementet foreslår at det i forslaget til over- innebærer blant annet at det må skje et økonomisk gangsbestemmelser i lovvedtakets del IV nr. 2 tas inn oppgjør mellom staten og henholdsvis fylkeskom- en bestemmelse om at det skal foretas en samlet munene og kommunene. overdragelse av de rettigheter og plikter som er knyttet til kjernevirksomheten (produksjonsapparatet) fra VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE OG FORHOLDET TIL samme tidspunkt som kommunen pålegges sektoran- DE ANSATTE svaret for tannhelsetjenester. Forslaget er begrenset til å omfatte overtakelse av eierskapet til offentlig En konsekvens av oppgaveendringer for kommu- (fylkeskommunal) virksomhet. Det vil si at kommunene og fylkeskommunene kan være tilpasning til nen ikke overtar tannhelsevirksomhet som er i privat nye organisasjonsformer. I oppgaveoverføringsfasen eie. vil det bli lagt opp til at endringene og omstillingene Departementet foreslår å lovfeste at eiendomsret- skal gjennomføres så smidig som mulig. Oppgave- ten i utgangspunktet skal overføres til den kommu- overføringen forutsetter god håndtering av de ansatte nen hvor den aktuelle virksomheten er lokalisert. De- og dialog med de tillitsvalgte. partementet foreslår samtidig at den enkelte kommu- Utover dette finner ikke departementet grunn til ne kan inngå avtaler med fylkeskommunen eller and- å gå nærmere inn på forhold mellom arbeidsgiver og re kommuner om en annen løsning på eierforholdet. arbeidstaker. Slike forhold må finne sin løsning gjennom forhandlinger og samarbeid mellom fylkeskom- Overtakelse av fylkeskommunens avtalerettslige munen og kommunen i tråd med arbeidslivets tradi- posisjoner sjoner og med bistand fra KS – Kommunesektorens organisasjon. Departementet foreslår å lovfeste kommunens rett og plikt til å tre inn i fylkeskommunens løpende avtaler. Det foreslås å ta inn en bestemmelse i lovvedtakets del IV nr. 2 om at kommunen skal ha en generell rett og plikt både overfor fylkeskommunen og 22 Innst. 378 L – 2016–2017 overfor tredjemann (kreditorer mv.) til å tre inn i fyl- til den enkelte kommune å avgjøre i hvilken grad den keskommunens posisjon i avtaleforholdet. En slik vil opprettholde eller endre klinikkstrukturen. D i s - bestemmelse gir nødvendig rettslig grunnlag for at s e m e d l e m m e r merker seg videre at forslaget det ikke bare er realkapital og formuesgjenstander innebærer at også ansvaret for spesialisttannhelsetje- som skal overdras, men også avtalerettslige posisjo- nester overføres. I Oppgavemeldingen fremgår det at ner. hovedbegrunnelsen for dette er at tannlegespesialis- Departementet foreslår å ta inn en bestemmelse i tene i hovedsak samarbeider med allmenntannlege- lovvedtakets del IV nr. 2 om at kommunene overtar ne, både i form av opplæring, råd og veiledning, fag- eventuell gjeld med befriende virkning for fylkes- utvikling og klinisk forskning. I tillegg hospiterer all- kommunen, og at kreditorer og andre fordringshave- mennpraktikere også på klinikker/kompetansesentre re ikke kan motsette seg overføringen eller gjøre gjel- med tannlegespesialister. Det fremgår videre at re- dende at den utgjør en bortfallsgrunn for det under- gjeringens vurdering er at personer med omfattende liggende rettsforhold. og sammensatte tannbehandlingsbehov vil være best tjent med at det samlede tannhelsetjenestetilbudet er 9.1.20 Økonomiske og administrative samlet på ett forvaltningsnivå. Disse medlem- konsekvenser m e r noterer seg at et flertall på Stortinget sluttet seg Selv om mange av pliktene som fylkeskommu- til regjeringens forslag om å overføre ansvaret for nen i dag er pålagt videreføres innholdsmessig, kan tannhelsetjenester til større og mer robuste kommu- virkningen av å pålegge kommunene tilsvarende ner. I Innst. 333 S (2014–2015) fremgår det følgende: plikter slå ulikt ut siden kommunene utgjør mindre «Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, forvaltningsenheter både administrativt og geo- Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, grafisk enn fylkene. Etter 1. januar 2020 vil fortsatt mener at ansvaret for tannhelsetjenesten bør overfø- størrelsen på kommunene variere betydelig. Det lar res til kommunene. Kommunene står fritt til å orga- seg derfor ikke gjøre å lage et systematisk skille mel- nisere ansvaret enten i egen regi, samarbeid med pri- lom hva som er økonomiske og administrative kon- vate/ideelle eller samarbeid med andre kommuner. Regjeringen må vurdere tiltak som legger til rette for sekvenser av selve ansvarsoverføringen og hva som å videreføre kompetansemiljøene i regionale kompe- er konsekvenser av lovmodellen og de konkrete lov- tansesentre og i spesialisttannhelsetjenesten.» forslagene. I proposisjonen gjør departementet rede for de Disse medlemmer viser til at lovproposisjo- områdene der forslagene vil kunne føre til merarbeid nen bygger på Oppgavemeldingen hvor det fremgår for kommunene, og hvordan mulige økonomiske at det skal utredes nærmere hvordan implementering konsekvenser av forslagene vil bli fulgt opp i videre skal skje, og at det er Stortinget som ved behandling prosesser. av denne lovproposisjonen skal ta endelig stilling til hvilket forvaltningsnivå som i fremtiden skal ivareta 9.2 Komiteens merknader det offentliges ansvar for tannhelsetjenester. D i s s e Komiteens medlemmer fra Høyre og m e d l e m m e r peker på at det er avgitt om lag 200 Fremskrittspartiet viser til at bakgrunnen for høringsuttalelser til høringsnotatet om oppfølging av regjeringens forslag om å overføre ansvaret for tann- forslagene i Primærhelsetjenestemeldingen og Opp- helsetjenester fra fylkeskommunen til kommunen ble gavemeldingen, og av disse har om lag 130 uttalt seg omtalt i Oppgavemeldingen. I meldingen viser regje- om forslagene knyttet til overføring av ansvaret for ringen til at tannhelsetjenesten har grenseflater mot tannhelsetjenester. Disse medlemmer merker kommunale tjenesteområder, og at det vil kunne gi seg at et flertall av disse høringsinstansene går imot god effekt å organisere og integrere allmenntannhel- å overføre det offentliges ansvar for tannhelsetje- setjenester med det kommunale helsefremmende og nester fra fylkeskommunen til kommunen. Blant dis- forebyggende arbeid og med helse- og omsorgstje- se er KS, Den Norske Tannlegeforening, Legefore- nesten i kommunen ningen, Helsedirektoratet, Akademikerne, Fagfor- Regjeringen viser til at integrering av allmenn- bundet og det Odontologiske fakultet ved Universite- tannhelsetjenester med de øvrige kommunale helse- tet i Oslo. Disse medlemmer noterer seg at mot- og omsorgstjenestene vil gi bedre muligheter til å standen begrunnes til dels med at dagens tjenester ivareta det samlede tjenestebehovet, spesielt overfor ivaretas på en svært god måte av fylkeskommunene, dem med særskilte og store hjelpebehov. D i s s e og at de av den grunn er bekymret for konsekvensene m e d l e m m e r merker seg at forslaget innebærer at av oppgaveoverføringen. Det påpekes av flere en be- en overføring av den kommunale tannhelsetjenesten kymring for at overføring av ansvaret til kommunene til større kommuner vil innebære at kommunene vil medføre fragmentering og forvitring av etablerte overtar driften av de offentlige tannklinikkene som kompetansemiljøer. Flere høringsinstanser viser også fylkeskommunene har etablert, og at det vil være opp til at man selv etter kommunereformen vil ha en sit- Innst. 378 L – 2016–2017 23 uasjon med mange små kommuner i Norge, og at dis- grunn at et interkommunalt samarbeid vil være en se ikke vil kunne overta ansvaret for tannhelsetje- måte å løse disse utfordringene på. Disse med- nesten alene. Det vil derfor være behov for et omfat- l e m m e r viser videre til at regjeringen i proposisjo- tende interkommunalt samarbeid, noe som vil være i nen problematiserer at det ut fra en kommunestruktur strid med en av kommunereformens uttalte målset- tilnærmet dagens, er en utfordring hvordan små kom- tinger. D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at et muner skal oppfylle sitt ansvar for å sørge for at mindretall av høringsinstansene er positive til å over- odontologiske spesialisthelsetjenester er tilgjengelig. føre ansvaret for tannhelsetjenester til kommunene. Regjeringen legger videre til grunn at kommunene Om lag 20 kommuner støtter forslaget, og da i hoved- har frihet til å organisere tjenesteytingen slik de selv sak større kommuner som mener de vil klare å overta finner det hensiktsmessig ut fra lokale forhold, men oppgaven. Disse høringsinstansene peker på at tann- peker på at det kan være særlige hensyn som taler for helsetjenesten har grenseflater mot kommunale tje- at staten bør kunne pålegge kommuner å samarbeide nesteområder, og at det vil kunne gi god effekt å or- i tilfeller der det er stor fare for at den enkelte kom- ganisere og integrere denne tjenesten sammen med mune ikke vil være i stand til å oppfylle sine lovpå- den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det vi- lagte plikter. Disse medlemmer støtter at det ses også til at det kan bidra til bedre sammenheng i settes i gang et arbeid med en generell påleggshjem- tjenestene, sett i lys av at de voksne som har rett til mel, hvor det også vurderes om det med hjemmel i en tannhelsehjelp, i stor grad er pasienter og brukere av slik bestemmelse skal kunne gis pålegg om inter- kommunale tjenester. Disse medlemmer merker kommunalt samarbeid i forkant av oppgaveføring seg videre at mange som i utgangspunktet er positive der det er påvist risiko for at svikt vil kunne skje, og til overføring av ansvaret for tannhelsetjenester til hvor konsekvensene av svikt vil kunne være alvorlig. kommunene, ikke ønsker at kommunene skal overta Disse medlemmer støtter videre at det settes i den delen av ansvaret som omhandler spesialisthel- gang en utredning av finansiering av spesialisttann- setjenester. Det vises til at kommunene er for små til helsetjenester med siktemål om at kommunene over- å kunne ivareta ansvaret for spesialisttjenestene, og tar finansieringsansvaret først etter en overgangspe- flere etterlyser en grundigere utredning av fremtidig riode. forankring av det offentlige ansvaret for odontologiske spesialisttjenester, og mener man bør avvente en Komiteens flertall, medlemmene fra slik utredning før man presenterer et samlet forslag Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig for Stortinget. Noen tar også til orde for at den delen F o l k e p a r t i o g Ve n s t r e , viser til at forslaget fra av fylkeskommunenes ansvar som gjelder odontolo- regjeringen la opp til at det offentlige tannhelsetje- giske spesialisthelsetjenester, overføres til staten ved nesteansvaret skal overføres til kommunene. Slik de regionale helseforetakene. Felles er en bekymring f l e r t a l l e t vurderer det, kan flere argumenter anfø- for at de seks regionale odontologiske kompetanse- res for å først iverksette en frivillig prøveordning for sentrene mister sin regionale forankring. D i s s e de kommuner som ønsker å få overført ansvaret for m e d l e m m e r merker seg at regjeringens vurdering de offentlige tannhelsetjenestene tidligst fra 1. januar er at en løsning hvor deler av ansvaret forankres hos 2020. de regionale helseforetakene eller på et nytt regionalt nivå, vil medføre en uheldig oppsplitting av det of- På denne måten vil kommuner, fylkeskommuner fentliges ansvar for tannhelsetjenester på henholds- og regioner få bedre tid til å forberede seg på en vis statlig og kommunalt nivå. Regjeringen viser til eventuell oppgaveoverføring. at dette vil være en særlig ulempe for personer som Flertallet viser også til at kommunereformen har omfattende og sammensatte behov for tannhelse- så langt har medført gjensidige vedtak om en lang tjenester. Det vises videre til at det vil være krevende rekke kommunesammenslåinger, samtidig som en å få til en grense mellom allmennhelsetjenester og rekke kommuner er i dialog om fremtidige sammen- spesialisthelsetjenester, som igjen kan føre til tvil om slåinger. Denne prosessen vil trolig fortsette i tiden hvilket regelverk som skal gjelde og hvilket forvalt- som kommer slik at det i 2023 vil ha funnet sted enda ningsnivå som er ansvarlig i ulike situasjoner. D i s - flere kommunesammenslåinger enn hva som vil s e m e d l e m m e r merker seg videre at regjeringen være tilfellet i 2020. peker på at en sentral forutsetning for regjeringens F l e r t a l l e t viser videre til at regionreformen vil forslag i Oppgavemeldingen er at det blir færre, men tre i kraft fra 2020. større og sterkere kommuner som vil være i stand til F l e r t a l l e t ønsker videre å be regjeringen om å å utføre nye oppgaver. Regjeringen peker på utford- starte et arbeid med å bygge opp tannpleiekompetan- ringen med at det fortsatt er mange små kommuner se i kommunene, og viser til omtale av dette senere i uten egen tannklinikk og områder med ingen eller få denne innstillingen. En prøveordning vil gi ytterlige- private ytere av tannhelsetjenester, og legger til re tid til å bygge opp slik kompetanse. 24 Innst. 378 L – 2016–2017

Som nevnt mener f l e r t a l l e t denne oppgave- F l e r t a l l e t vil presisere at en slik ordning med overføringen eventuelt først skal skje etter en prøve- frivillig oppgaveoverføring til kommunene fra og ordning fra 2023. F l e r t a l l e t mener imidlertid at med 1. januar 2020 betyr en formell oppgaveoverfø- det bør etableres en mekanisme som på nærmere vil- ring fra aktuelle fylkeskommuner til de kommuner kår åpner for at kommuner som ønsker det kan få som ønsker dette. F l e r t a l l e t vil videre presisere at overført ansvaret for den offentlige tannhelsetje- det i disse situasjonene skal skje en fullstendig opp- nesten fra tidligst 1. januar 2020. gaveoverføring. Det skal med andre ord ikke skje en delt overføring i form av at fylkeskommunen/regio- Komiteens medlemmer fra Arbeider- nen beholder sørge-for-ansvaret for tannhelsetje- p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t registrerer at regje- nesten, mens aktuelle kommuner kun får et driftsan- ringspartiene vil etablere «mekanismer» som på svar for eksisterende tannklinikker og regionale nærmere vilkår åpner for at noen kommuner kan få odontologiske kompetansesentre. Endelig vil f l e r- ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten før and- t a l l e t presisere at slik oppgaveoverføring skal om- re. Disse medlemmer mener det er oppsiktsvek- fatte både spesialisttannhelsetjenesten og allmenn- kende at det legges opp til at en så stor helsereform tannhelsetjenesten. Det skal med andre ord ikke åp- skal innføres på en slik tilfeldig og usystematisk må- nes for en delvis oppgaveoverføring som bare gjelder te. Dette vil gjøre det svært uforutsigbart for den of- allmenntannhelsetjenesten. fentlige tannhelsetjenesten, og en slik tilfeldig F l e r t a l l e t ber om at det i tråd med dette åpnes overføring av ansvar er ikke redegjort for i proposi- for frivillige kommunale forsøk, for om lag 15 kom- sjonen fra regjeringen. muner, med tannhelsetjenester i 2020 med følgeeva- luering frem mot 2023. Basert på erfaringene fra for- D i s s e m e d l e m m e r mener det er fare for at søkene og endringer i kommunestruktur etter 2020 regjeringen med prøveordningen de nå innfører og kan en videre utvidelse til flere kommuner tidligst uvissheten om hvor ansvaret skal ligge i 2023, svek- skje etter 2023. Frem til det er tatt en ny beslutning, ker kvalitets- og pasientsikkerheten i folkets tannhel- videreføres det regionale ansvaret for tannhelsetje- setjeneste. nesten, unntatt for kommuner som er i prøveordnin- gen. F l e r t a l l e t ber regjeringen vurdere behovet Komiteens flertall, medlemmene fra for økonomiske incentiver, slik at flere kommuner vil Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig søke om å overta tannhelsetjenesten i prøveordnin- Folkeparti og Venstre, viser til at flere kom- gen. muner i høringen har signalisert et ønske om å overta F l e r t a l l e t fremmer dermed følgende forslag: tannhelsetjenesteansvaret fra 2020 som da var fore- slått overføringstidspunkt. En slik prøveordning som «Stortinget ber regjeringen legge til rette for en f l e r t a l l e t foreslår, åpner for at om lag 15 kommu- prøveordning som innebærer at kommuner som øns- ner nå kan få overta ansvaret fra dette tidspunktet. ker det, etter søknad kan få tillatelse til å overta an- F l e r t a l l e t legger til grunn at slik oppgave- svaret for tannhelsetjenesten fra 2020.» overføring skal baseres på frivillighet fra kommunens side. Der hvor en fylkeskommunal tannhelsekli- «Stortinget ber regjeringen sørge for at prøveord- nikk omfatter flere kommuner, må disse kommunene ningen som starter i 2020, i de kommunene som øns- som hovedregel stå samlet om en slik oppgaveover- ker å overta tannhelsetjenesten, følgeevalueres frem føring. Samtidig mener f l e r t a l l e t det bør åpnes for til 2023. Basert på erfaringene i prøvetiden og end- unntak i de situasjonene hvor enkelte kommuner ikke ringer i kommunestruktur etter 2020 kan en videre ønsker å delta i prøveordningen, forutsatt at disse kan utvidelse til flere kommuner tidligst skje etter 2023.» overføres til en annen fylkeskommunal/regional tannhelseklinikk. Fylkeskommunen/regionen vil «Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for ikke kunne motsette seg at kommuner ønsker å over- økonomiske incentiver for kommuner som ønsker å ta ansvaret for tannhelsetjenesten. overta tannhelsetjenesten.» Flertallet legger til grunn at kommuner som ønsker å overta ansvaret fra og med 2020, må innlede «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en prosess mot departementet og fylkeskommunen egen sak som vurderer overføring av den samlede på et så tidlig tidspunkt at det vil være tid til å utrede tannhelsetjenesten basert på erfaringene fra prøve- og gjennomføre det rettslige, praktiske og økonomis- ordningen som kan gi grunnlag for beslutning om ke knyttet til oppgaveoverføringen. F l e r t a l l e t vi- overføring fra 2023.» ser her til at det i lovvedtaket foreslås å gi Kongen fullmakt til å fastsette nødvendige bestemmelser for F l e r t a l l e t ber regjeringen etablere ordninger å regulere og avklare overføringen. som stimulerer til at kommunene som er med i prø- Innst. 378 L – 2016–2017 25 veordningen, også prøver ut nye modeller med helse- Slik k o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt med- vakt, hvor blant annet lege, tannlege og psykolog kan lemmet fra Senterpartiet, vurderer det, må en styr- inngå, slik at en får et mer helhetlig helsetjenestetil- king av det helhetlige folkehelsearbeid i bud i kommunene utenom vanlig åpningstid. Barne- kommunene, og særskilt av den helsefremmende og vernsvakt og alarmsentraler må gjerne også være en forebyggende tannhelseinnsatsen, innebære at det del av dette. Det forutsettes at private og kommunale satses på økning av tannpleierkompetansen i kom- tjenesteytere gis mulighet til å delta i slike modeller munene. på like vilkår. F l e r t a l l e t viser til at det er viktig at tannpleiere involveres tidlig sammen med annet kommunalt Komiteens medlemmer fra Arbeider- personell overfor personer som kommer i en livssit- partiet og Senterpartiet merker seg at regje- uasjon hvor det er nødvendig å vurdere behovet for ringspartiene og samarbeidspartiene vil utrede en kommunale helse- og omsorgstjenester i hjemmet og modell for helsevakt som skal sikre beredskap uten- i oppfølgingen av disse. Overfor personer som mot- om vanlig åpningstid. Disse medlemmer mener tar kommunale helse- og omsorgstjenester i hjemmet det er oppsiktsvekkende at en helt ny modell for be- og personer som oppholder seg på sykehjem, vil redskap for helsetjenester, barnevernstjenester osv. tannpleiernes innsats ha stor betydning når det gjel- slik blandes sammen med en prøveordning for kom- der munnstell og andre forebyggende tiltak slik at muner som vil overta tannhelseansvaret. D i s s e brukerne opprettholder god tannhelse. God tannhelse m e d l e m m e r vil også påpeke at en prøveordning og funksjonelt tannsett er avgjørende for å kunne der flere og helst store kommuner får overført tann- opprettholde og nyttiggjøre seg av riktig kosthold, helsetjenesteansvar, vil kunne svekke fylkeskommu- god ernæring og sosial glede ved gode måltider. nens fagmiljø og helhetlige ansvar for F l e r t a l l e t er kjent med at Hedmark fylkes- tannhelsetjenesten og dermed utarme tilbudet til be- kommune og Hamar kommune har startet et samar- folkningen i resterende kommuner. Disse med- beid med ansettelse av tannpleier i Hamar kommune. l e m m e r merker seg også at i slike helsevakter skal Målgruppen er brukere av hjemmebaserte tjenester i offentlige og private delta på like vilkår, og at dette deler av Hamar kommune, og de kommunalt ansatte kan legge til rette for ytterligere privatisering i helse- i samme hjemmetjeneste. Formålet er å etablere en tjenesten. modell for god samhandling mellom kommunale helse- og omsorgstjenester i hjemmet og tannhelse- Komiteens flertall, medlemmene fra tjenesten. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår som nevnt å Komiteens medlemmer fra Høyre og lovfeste at kommunene må ha knyttet til seg tannlege F r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at betydningen av og tannpleier først fra det tidspunkt ansvaret samlet god tannhelse og et funksjonelt tannsett er viktige sett overføres til kommunene. Dette vil i henhold til elementer i regjeringens arbeid med den kommende forslaget være tidligst etter 2023, og da etter det er eldrereformen «Leve hele livet». gjennomført en prøveordning og etter at regjeringen har kommet tilbake til Stortinget med en egen sak Komiteens flertall, medlemmene fra som vurderer overføring av den samlede tannhelse- Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig tjenesten. Flertallet mener imidlertid at regjering- Folkeparti og Venstre, fremmer dermed føl- en før dette tidspunktet bør starte et arbeid med å gende forslag: bygge opp tannpleierkompetanse i kommunene. «Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å Komiteens medlemmer fra Arbeider- bygge opp tannpleierkompetanse i kommunene. Slik partiet og Senterpartiet mener at tannpleie- oppbygging av tannpleierkompetanse i kommunene kompetansen må styrkes og være en del av det vil ha økonomiske og administrative konsekvenser helhetlige tannhelsefagmiljøet i fylkeskommunen. som regjeringen vil måtte komme tilbake til i bud- sjettsammenheng.» K o m i t e e n viser til at av tannhelsepersonell- gruppene har tannpleiere særskilt kompetanse innen F l e r t a l l e t viser til sine merknader og verbal- folkehelsearbeid, og innen forebyggende arbeid på forslag i denne innstillingen. Som en følge av dette er individ- og gruppenivå. Fylkeskommunalt ansatte det behov for å gjøre endringer i lovvedtaket i for- tannpleiere samarbeider allerede i dag med kommu- hold til proposisjonen. nalt ansatt personell i det lokale folkehelsearbeid, F l e r t a l l e t fremmer på denne bakgrunn følgen- hvor tannhelse og øvrig helse sees i sammenheng. de forslag: 26 Innst. 378 L – 2016–2017

«I 4. I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og 1. I lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten skal omsorgstjenester m.m. gjøres følgende endringer: ny § 1-3c lyde: § 1-1 nr. 5 skal lyde: § 1-3c Fylkeskommunens ansvar for å forebygge, av- 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir til- dekke og avverge vold og seksuelle overgrep gjengelig for pasient og bruker, sikre nødvendig Fylkeskommunen skal ha særlig oppmerksomhet opplæring av pasient, bruker og pårørende, samt rettet mot at pasienter kan være utsatt for, eller kan sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep. Fylkeskommunen skal legge til rette for at den § 3-2 første ledd nr. 3 skal lyde: offentlige tannhelsetjenesten blir i stand til å fore- 3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, bygge, avdekke og avverge vold og seksuelle over- herunder: grep. a. legevakt, b. heldøgns medisinsk akuttberedskap, 2. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal c. medisinsk nødmeldetjeneste, og § 5–8 tredje ledd første og andre punktum oppheves. d. psykososial beredskap og oppfølging.

3. I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten § 3-2 andre ledd nytt første punktum skal lyde: m.m. gjøres følgende endringer: For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, Ny § 2-1f skal lyde: jordmor og helsesøster. § 2-1f De regionale helseforetakenes ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle Nåværende første punktum blir andre punktum. overgrep De regionale helseforetakene skal ha særlig opp- Ny § 3-3 a skal lyde: merksomhet rettet mot at pasienter kan være utsatt § 3-3 a Kommunens ansvar for å forebygge, avdekke for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller og avverge vold og seksuelle overgrep seksuelle overgrep. De regionale helseforetakene Kommunen skal ha særlig oppmerksomhet rettet skal legge til rette for at spesialisthelsetjenesten blir i mot at pasienter og brukere kan være utsatt for, eller stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle seksuelle overgrep. overgrep. Kommunen skal legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten blir i stand til å forebygge, av- § 2-5c første til tredje ledd skal lyde: dekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Helseinstitusjon som omfattes av denne loven skal oppnevne kontaktlege for pasienter som har alvorlig sykdom, skade eller lidelse, og som har behov Ny § 5-11 skal lyde: for behandling eller oppfølging av spesialisthelsetje- § 5-11 Veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten av en viss varighet. Kontaktlegen skal være nesten involvert i behandlingen eller oppfølgingen av pasi- Personell som yter tjenester omfattet av loven enten. her, skal gi spesialisthelsetjenesten råd, veiledning Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, og opplysninger om helsemessige forhold som er på- skal peke ut kontaktlege for pasienten så snart som krevd for at spesialisthelsetjenesten skal kunne løse mulig etter at det er vurdert at pasienten har rett til sine oppgaver etter lov og forskrift. kontaktlege, senest første virkedag etter innleggelse eller poliklinisk undersøkelse. Pasienten skal så snart II som mulig få vite hvem som er hans eller hennes I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og kontaktlege, og skal orienteres om hvilket ansvar og omsorgstjenester skal§ 3-2 andre ledd første punk- hvilke oppgaver kontaktlegen har. tum skal lyde: Kontaktlegen skal være pasientens faste medi- For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommu- sinskfaglige kontakt. For å sikre kontinuitet i pasient- nen ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, forløpet skal helseinstitusjon som omfattes av denne jordmor, helsesøster, ergoterapeut og psykolog. loven vurdere om kontaktlegen også skal være infor- masjonsansvarlig etter helsepersonelloven § 10 og III journalansvarlig etter helsepersonelloven § 39. 1. I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerret- tigheter gjøres følgende endringer:

§ 1-3 bokstav d skal lyde: Innst. 378 L – 2016–2017 27 d. helse- og omsorgstjenesten: den kommunale § 1-2 første ledd skal lyde: helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetje- Loven gjelder for helse- og omsorgstjenester, nesten og private tilbydere av helse- og omsorgs- herunder tannhelsetjenester, som tilbys eller ytes i ri- tjenester. ket av kommunen eller private som har avtale med kommunen, når ikke annet følger av loven her. § 2-1 a nytt tredje ledd skal lyde: Rettigheter etter første og andre ledd omfatter § 3-1 første ledd nytt andre punktum skal lyde: ikke tannhelsetjenester, jf. § 2-1 f. Kommunen skal sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttannhelsetjenester, er tilgjengelige Nåværende tredje til femte ledd blir fjerde til sjette for personer som oppholder seg i kommunen. ledd. § 3-2 første ledd nytt nr. 7 skal lyde: Ny § 2-1 f skal lyde: 7. Tannhelsetjenester, herunder til pasient- og bru- § 2-1 f Rett til nødvendig tannhelsehjelp fra kommu- kergrupper som nevnt i § 3-2 b. nens helse- og omsorgstjeneste Pasient og bruker som nevnt i helse- og omsorgs- § 3-2 andre ledd første punktum skal lyde: tjenesteloven § 3-2 b, har rett til nødvendig tannhel- For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommu- sehjelp. Kommunen skal gi den som søker eller tren- nen ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, ger tannhelsetjenester, de helse- og behandlingsmes- jordmor, helsesøster, ergoterapeut, psykolog, tann- sige opplysninger vedkommende trenger for å ivare- pleier og tannlege. ta sin rett. Ny § 3-2 b skal lyde: § 6-1 første ledd skal lyde: § 3-2 b Kommunens ansvar for tannhelsetjenester til Barn har rett til nødvendig helsehjelp også i form bestemte pasient- og brukergrupper av helsekontroll, herunder tannhelsekontroll, i den For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommu- kommunen barnet bor eller midlertidig oppholder nen gi et regelmessig og oppsøkende tannhelsetilbud seg, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2. til: 1. Barn og ungdom til og med det året de fyller 20 år § 7-4 første ledd første punktum skal lyde: 2. Personer med psykisk utviklingshemming Pasienten, brukeren, eller andre som har rett til det, kan be tilsynsmyndigheten om en vurdering der- 3. Personer som oppholder seg i helseinstitusjon, som vedkommende mener bestemmelser om plikter herunder institusjon i spesialisthelsetjenesten fastsatt i eller i medhold av helsepersonelloven, spe- 4. Personer som mottar helsetjenester i hjemmet i sialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstje- form av sykepleie nesteloven er brutt til ulempe for seg eller den hun el- 5. Personer som på grunn av rusavhengighet mottar ler han opptrer på vegne av. ett av følgende tilbud: a. tjenester som nevnt i § 3-2 første ledd nr. 6 2. I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres bokstav b til c følgende endringer: b. legemiddelassistert rehabilitering § 3-2 første ledd bokstav a skal lyde: c. annen tverrfaglig spesialisert behandling for a. omfattes av helse- og omsorgstjenesteloven og rusavhengighet spesialisthelsetjenesteloven, samt tanntekniske 6. Innsatte i fengsler i kriminalomsorgen, jf. § 3-9. tjenester. Kommunen kan i tillegg gi et regelmessig og oppsøkende tannhelsetilbud til andre pasient- og bru- § 3-2 første ledd bokstav b oppheves. kergrupper enn de som fremgår av første ledd. Kommunen kan yte tannhelsetjenester til voksne Nåværende bokstav c, d og e blir ny bokstav b, c og d. mot betaling etter nærmere bestemmelser fastsatt av kommunen. Departementet kan gi forskrift om at 3. I lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid skal kommunen skal sørge for å tilby slike tjenester i om- § 21 første ledd bokstav b lyde: råder av kommunen der det ikke foreligger annet til- b) relevant kunnskap fra kommunene og fra fylkes- strekkelig tilbud, og om pliktens varighet og geo- kommunens virksomhet med betydning for folke- grafiske omfang. helsen. § 3-4 nytt andre ledd skal lyde: 4. I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og Kommunen har ansvar for å samordne kommu- omsorgstjenester m.m. gjøres følgende endringer: nal og privat tannhelsevirksomhet. 28 Innst. 378 L – 2016–2017

Nåværende andre ledd blir tredje ledd. skrifter etter §§ 8 til 12. Innmelding til registre etter §§ 9 bokstav b, 10, 11 og 12 kan skje uten hinder av § 11-1 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde: taushetsplikt. Dersom pasientens utgifter til tannhelsetjenester helt eller delvis skal dekkes av kommunen, må den IV privatpraktiserende ha avtale med kommunen. Lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten oppheves. § 11-1 nytt fjerde ledd skal lyde: Kommunen skal dekke utgifter til reise for pas- V ienter som får tilbud om tannhelsetjenester etter § 3- 1. Loven gjelder fra det tidspunkt Kongen bestem- 2 b. Kommunen skal gi forskrift med nærmere be- mer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestem- stemmelser om utgiftsdekningen. melsene i loven til forskjellig tid. 2. Kongen kan sette i kraft del III og IV til ulik tid Nåværende fjerde til sjette ledd blir femte til syvende for ulike deler av riket. Kongen kan gi nærmere ledd. bestemmelser til utfylling og gjennomføring av slik delt ikraftsetting. Ny § 11-6 skal lyde: 3. Fra og med ikraftsetting av lovendringer i del III § 11-6 Plikt til å utarbeide atskilte regnskaper mv. for har den kommune hvor virksomheten er lokali- tannhelsetjenester sert rett og plikt til å overta alle formuesposisjo- Departementet kan gi forskrift om krav til føring ner som er knyttet til virksomheter innenfor den av atskilte regnskaper, krav til fordeling av inntekter fylkeskommunale tannhelsetjenesten, herunder og utgifter, regulering av overskudd, kontroll- offentlige tannklinikker og regionale odontolo- systemer, informasjon og andre krav som er nødven- giske kompetansesentre. Overtakelsen skal dige for å unngå kryssubsidiering mellom tannhelse- omfatte alle eiendeler, rettigheter og plikter som tjenester som kommunen tilbyr i områder av kommu- er knyttet til virksomhetene. Overføringen gjen- nen der det ikke foreligger annet tilstrekkelig tilbud, nomføres med kontinuitet i rettighets- og forplik- og tjenester som tilbys i konkurranse med private tje- telsesposisjoner. Overdragelsen skjer vederlags- nesteytere. fritt. Kommunen trer inn i og overtar fylkeskommu- 5. I lov 20. juni 2014 nr. 42 om behandling av helse- nens rettigheter og plikter etter avtaler som fore- opplysninger ved ytelse av helsehjelp skal § 14 første ligger ved endringslovens ikraftsetting mellom ledd lyde: fylkeskommunen og private tannleger etter tann- Virksomheter og helsepersonell som tilbyr eller helsetjenesteloven § 4-2, jf. § 5-1. yter tjenester som omfattes av apotekloven, folkehel- Dersom det i forbindelse med overføringen av seloven, helse- og omsorgstjenesteloven, legemid- rettigheter og plikter til kommunen overføres delloven, smittevernloven og spesialisthelsetjeneste- gjeld eller andre forpliktelser knyttet til virksom- loven, plikter uten hinder av taushetsplikt å registrere hetene, er det frigjørende for fylkeskommunen. eller melde opplysninger som bestemt i forskrifter etter §§ 11 til 13. Kreditor og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen, eller gjøre gjeldende at 6. I lov 20. juni 2014 nr. 43 om helseregistre og be- den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet. handling av helseopplysninger gjøres følgende end- Kommunen kan uten hinder av ovennevnte ringer: bestemmelser avtale med andre kommuner eller fylkeskommunen at disse helt eller delvis skal ha § 8 tredje ledd skal lyde: eiendomsrett til virksomheten.» Registrene skal ivareta oppgaver etter apotekloven, folkehelseloven, helse- og omsorgstjenestelo- Komiteens medlemmer fra Arbeider- ven, legemiddelloven, smittevernloven og spesialist- partiet og Senterpartiet mener at hele proses- helsetjenesteloven. sen som nå kulminerer med at regjeringspartiene og samarbeidspartiene utsetter regjeringens egen tann- § 13 første ledd skal lyde: helsetjenestereform, har vært svært uryddig og lite Virksomheter og helsepersonell som tilbyr eller gjennomtenkt. Det er kritikkverdig at regjeringen yter tjenester som omfattes av apotekloven, folkehel- ikke tidligere tok til etterretning den massive mostan- seloven, helse- og omsorgstjenesteloven, legemid- den forslaget fikk i høringsrunden. Disse med- delloven, smittevernloven og spesialisthelsetjeneste- l e m m e r mener også det kan stilles spørsmål ved loven plikter å melde opplysninger som bestemt i for- frivilligheten i ordningen dersom flere kommuner i et Innst. 378 L – 2016–2017 29 fylke går ut av den fylkeskommunale tannhelsetje- monisere innholdet i tannhelselovgivningen med øv- nesten i prøveordningen, eventuelt på bakgrunn av rig helselovgivning. Disse medlemmer støtter økonomiske insentiver. D i s s e m e d l e m m e r me- en gjennomgang og oppdatering av lovverket, men ner dette underbygger det flere høringsinstanser på- mener dette bør gjøres med utgangspunkt i at tann- pekte fra første stund: at regjeringens ønske om å helsetjenestene skal være et fylkeskommunalt an- fjerne tannhelsetjenesteansvaret fra regionalt nivå svar, og at dagens organisering opprettholdes. En ikke er svar på et behov i befolkningen knyttet til lovrevisjon må ha som mål å gjøre tannhelsetjenesten tannhelsetjenester, men ideologisk begrunnet i regje- bedre integrert med den øvrige helsetjenesten. ringens iver etter kommunesammenslåing. Komiteens medlemmer fra Høyre og Komiteens medlemmer fra Arbeider- F r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at ingen andre nord- partiet, Kristelig Folkeparti og Senter- iske land har det slik som i Norge med helsetjenester p a r t i e t viser til at dagens norske tannhelsemodell organisert på tre nivåer, hvor tannhelsetjenesten ale- har gitt gode resultater i form av bedre tannhelse i be- ne er organisert på et mellomnivå. D i s s e m e d - folkningen, økt fokus på forebygging, et godt desen- l e m m e r mener overføringen av tannhelsetjenesten tralisert tilbud og styrking av forskning og til kommunen vil gi innbyggerne bedre og mer koor- kompetanse. Samtidig er tannhelsetjenesten en av de dinerte tjenester. Det åpner opp for mer samarbeid, tjenestene befolkningen er mest fornøyd med. Suk- blant annet viser disse medlemmer til at tann- sessen bygger på kompetent tannhelsefaglig ledelse, helsetjenesten får samme arbeidsgiver som andre store nok faglige enheter, høy kompetanse, bred erfa- kommunale tjenester. Da blir det mye kortere vei til ring og forutsigbar finansiering. Det er også god sykehjemmene og de kommunale helse- og omsorgs- samhandling med kommunehelsetilbudet. D i s s e tjenestene. I tillegg vil tannhelsetjenesten nå bli en m e d l e m m e r ser ingen grunn til å endre en ordning integrert del av det generelle folkehelsearbeidet i som har dokumentert at den fungerer, og støtter der- kommunen. Det vil gjøre det enklere og gi innbyg- for ikke de foreslåtte endringene som medfører at an- gerne hjelp lokalt og på et tidlig tidspunkt. D i s s e svaret for tannhelsetjenesten overføres til m e d l e m m e r viser til at kombinasjonen av at vi le- kommunene. ver lenger og store fødselskull, spesielt etter andre D i s s e m e d l e m m e r viser til at dagens modell verdenskrig, medfører at vi får en større andel eldre ble innført i 1984. Målet med omleggingen var bedre de kommende årene. I 2050 vil det være dobbelt så styring og samordning av ressursene. Før 1984 hadde mange eldre som barn og unge. Det forventes derfor tannhelsetjenesten vært preget av små, sårbare en- at de samlede ressursene som benyttes til tannhelse- mannsklinikker med lite eller ikke noe fagmiljø, sto- hjelp blant eldre, vil øke. Til tross for generelt bedret re kommunale forskjeller samt en krevende rekrutte- tannstatus, vil disse medlemmer påpeke at det ringssituasjon. Omleggingen ble evaluert av regjer- overfor enkelte grupper av barn og unge vil være et ingen Bondevik i 2005 og beskrev en vellykket end- særskilt behov for forebyggende tannhelsearbeid og ring. Evalueringen viste at den offentlige tannhelse- for avansert behandling som krever spesialistkompe- tjenesten var blitt mer tilgjengelig, flere fikk et godt tanse. Undersøkelser viser at enkelte grupper av inn- tilbud, det ble lettere å rekruttere, fagligheten ble vandrerbarn har større forekomst av tannsykdom styrket og tjenesten ble mer kostnadseffektiv. D i s s e (karies) enn etnisk norske barn. Disse medlem- m e d l e m m e r mener at regjeringens forslag vil føre m e r mener derfor det vil være en økning av personer oss tilbake til det som var utgangspunktet for endrin- som vil trenge tannhelsetjenester i tiden fremover, og gene i 1984. først og fremst hos personer som i dag mottar andre kommunale helse- og omsorgstjenester. D i s s e Komiteens medlemmer fra Arbeider- m e d l e m m e r mener det vil være en klar fordel om partiet og Senterpartiet merker seg at av 130 helsetjenestene til disse personene blir sett i en helhet høringsinstanser som har uttalt seg om overføring av og i sammenheng. Disse medlemmer vil videre tannhelsetjenesten, er kun 20 kommuner positive. påpeke at overføringen skal gjennomføres av hensyn Det store flertallet er mot en slik overføring. D i s s e til pasienter som har rett på gratis tannpleie. Mange m e d l e m m e r mener det er oppsiktsvekkende at re- av disse, eksempelvis beboere på sykehjem, får ikke gjeringen likevel velger å foreslå en slik overføring, innfridd sin rett i dag. D i s s e m e d l e m m e r antar som hverken kan basere seg på tungtveiende faglige at en vesentlig årsak er at ansvaret for helsetjenesten eller organisatoriske argumenter, og heller ikke har er delt på to nivåer, kommune og fylkeskommune. argumenter knyttet til forbedringer for pasienter eller ansatte. Komiteens medlem fra Senterpartiet Disse medlemmer merker seg at departe- viser til at det også innenfor de fylkeskommunale mentet har pekt på et behov for å modernisere og har- tannhelsetjenestene noen steder har foregått en sen- 30 Innst. 378 L – 2016–2017 tralisering som gjør at befolkningen får lang reisevei 10. Forslag fra mindretall til tannhelsetjenester. D e t t e m e d l e m vil under- Forslag fra Senterpartiet: streke at tannhelsetjenesten for barn og ungdom opp- til 18 år og 21 år, for utsatte grupper og for eldre, Forslag 1 både skal være kvalitativ god og tilgjengelig. D e t t e Stortinget ber regjeringen om på egnet vis å in- m e d l e m er derfor kritisk til en trend mot større kli- formere Stortinget årlig om måloppnåelse for og ut- nikker på færre plasser. Det er for gruppene som be- viklingen av kontaktlegeordningen. nytter tannhelsetjenestene særlig viktig med nærhet til tilbudet, og det er også samfunnsøkonomisk mest lønnsomt. 11. Komiteens tilrådning Komiteens medlemmer fra Arbeider- Komiteens tilråding bokstav A. romertall I frem- partiet og Senterpartiet vil videreutvikle den mes av en samlet komité, med unntak av § 3-2 andre offentlige tannhelsetjenesten under fylkeskommu- ledd nytt første punktum som fremmes av komiteens nalt eierskap og mener det er oppsiktsvekkende at re- medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig gjeringen er imot rådene fra tilnærmet samtlige Folkeparti og Venstre. høringsinstanser. Et samlet fagmiljø foreslår å over- Romertall II–V fremmes av komiteens medlem- føre dette ansvaret til kommunene. mer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folke- D i s s e m e d l e m m e r viser til at spørsmålet om parti og Venstre. ansvaret for tannhelsetjenester skal overføres til Komiteens tilråding bokstav B. romertall I–V kommunene ikke var gjenstand for høring; her viste fremmes av komiteens medlemmer fra Høyre, Frem- regjeringen til Oppgavemeldingen. Høringsinstanse- skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. ne har likevel i liten grad kommentert selve lovforslaget og svart på om de mener tannhelsetjenesten K o m i t e e n viser til proposisjonen og til sine skal overføres til kommunene. Mostanden mot dette merknader og råder Stortinget til å gjøre følgende siste er stor. Det er avgitt 200 høringsuttalelser. 130 har uttalt seg om forslagene knyttet til overføring av A. ansvaret for tannhelsetjenester. Om lag 90 pst. av disse går imot dette. Disse medlemmer merker seg vedtak til lov at høringsinstansene peker på en rekke svakheter ved regjeringens forslag og svært mange ubesvarte spørs- om endringer i helselovgivningen (overføring av det mål. Disse medlemmer viser til Den norske offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av Tannlegeforening, som skriver: kompetansekrav m.m.) «Forslaget synes primært å ha sin bakgrunn i I målet om at kommunene skal få tilført flere nye opp- 1. I lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten skal gaver som ledd i kommunereformen. Det foreligger ny § 1-3c lyde: ingen faglig begrunnelse for å flytte ansvaret for Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) til kommunene. § 1-3c Fylkeskommunens ansvar for å forebygge, av- Tvert imot har tidligere utredninger konkludert med dekke og avverge vold og seksuelle overgrep at DOT må ligge på et regionalt nivå. Det er heller Fylkeskommunen skal ha særlig oppmerksomhet ikke fremlagt argumentasjon eller dokumentasjon rettet mot at pasienter kan være utsatt for, eller kan som viser til et behov for endring, verken fra pasient- og brukerorganisasjoner, kommuner og fylkeskom- stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle over- muner eller fra tjenesten selv.» grep. Fylkeskommunen skal legge til rette for at den offentlige tannhelsetjenesten blir i stand til å fore- D i s s e m e d l e m m e r mener det er sterkt kri- bygge, avdekke og avverge vold og seksuelle over- tikkverdig at regjeringen igangsetter reformer kun på grep. ideologisk grunnlag og ikke på grunnlag av fagpoli- tiske vurderinger og befolkningens behov for helse- 2. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal tjenester. § 5–8 tredje ledd første og andre punktum oppheves.

3. I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. gjøres følgende endringer:

Ny § 2-1f skal lyde: § 2-1f De regionale helseforetakenes ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep Innst. 378 L – 2016–2017 31

De regionale helseforetakene skal ha særlig opp- Ny § 3-3 a skal lyde: merksomhet rettet mot at pasienter kan være utsatt § 3-3 a Kommunens ansvar for å forebygge, avdekke for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller og avverge vold og seksuelle overgrep seksuelle overgrep. De regionale helseforetakene Kommunen skal ha særlig oppmerksomhet rettet skal legge til rette for at spesialisthelsetjenesten blir i mot at pasienter og brukere kan være utsatt for, eller stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle seksuelle overgrep. overgrep. Kommunen skal legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten blir i stand til å forebygge, av- § 2-5c første til tredje ledd skal lyde: dekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Helseinstitusjon som omfattes av denne loven skal oppnevne kontaktlege for pasienter som har al- Ny § 5-11 skal lyde: vorlig sykdom, skade eller lidelse, og som har behov § 5-11 Veiledningsplikt overfor spesialisthelsetje- for behandling eller oppfølging av spesialisthelsetjenesten nesten av en viss varighet. Kontaktlegen skal være Personell som yter tjenester omfattet av loven involvert i behandlingen eller oppfølgingen av pas- her, skal gi spesialisthelsetjenesten råd, veiledning ienten. og opplysninger om helsemessige forhold som er på- Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, krevd for at spesialisthelsetjenesten skal kunne løse skal peke ut kontaktlege for pasienten så snart som sine oppgaver etter lov og forskrift. mulig etter at det er vurdert at pasienten har rett til kontaktlege, senest første virkedag etter innleggelse II eller poliklinisk undersøkelse. Pasienten skal så snart som mulig få vite hvem som er hans eller hennes I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og kontaktlege, og skal orienteres om hvilket ansvar og omsorgstjenester skal § 3-2 andre ledd første punk- hvilke oppgaver kontaktlegen har. tum skal lyde: Kontaktlegen skal være pasientens faste medi- For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommu- sinskfaglige kontakt. For å sikre kontinuitet i pasient- nen ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, forløpet skal helseinstitusjon som omfattes av denne jordmor, helsesøster, ergoterapeut og psykolog. loven vurdere om kontaktlegen også skal være infor- masjonsansvarlig etter helsepersonelloven § 10 og III journalansvarlig etter helsepersonelloven § 39. 1. I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerret- tigheter gjøres følgende endringer: 4. I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og § 1-3 bokstav d skal lyde: omsorgstjenester m.m. gjøres følgende endringer: d. helse- og omsorgstjenesten: den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetje- § 1-1 nr. 5 skal lyde: nesten og private tilbydere av helse- og omsorgs- 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tjenester. tilgjengelig for pasient og bruker, sikre nød- vendig opplæring av pasient, bruker og pårø- § 2-1 a nytt tredje ledd skal lyde: rende, samt sikre at tilbudet er tilpasset den en- Rettigheter etter første og andre ledd omfatter keltes behov, ikke tannhelsetjenester, jf. § 2-1 f.

§ 3-2 første ledd nr. 3 skal lyde: Nåværende tredje til femte ledd blir fjerde til sjette 3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, ledd. herunder: a. legevakt, Ny § 2-1 f skal lyde: b. heldøgns medisinsk akuttberedskap, § 2-1 f Rett til nødvendig tannhelsehjelp fra kommu- c. medisinsk nødmeldetjeneste, og nens helse- og omsorgstjeneste d. psykososial beredskap og oppfølging. Pasient og bruker som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 b, har rett til nødvendig tannhel- § 3-2 andre ledd nytt første punktum skal lyde: sehjelp. Kommunen skal gi den som søker eller tren- For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommu- ger tannhelsetjenester, de helse- og behandlingsmes- nen ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, sige opplysninger vedkommende trenger for å ivare- jordmor og helsesøster. ta sin rett.

Nåværende første punktum blir andre punktum. § 6-1 første ledd skal lyde: 32 Innst. 378 L – 2016–2017

Barn har rett til nødvendig helsehjelp også i form Ny § 3-2 b skal lyde: av helsekontroll, herunder tannhelsekontroll, i den § 3-2 b Kommunens ansvar for tannhelsetje- kommunen barnet bor eller midlertidig oppholder nester til bestemte pasient- og brukergrupper seg, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2. For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen gi et regelmessig og oppsøkende tannhelsetilbud § 7-4 første ledd første punktum skal lyde: til: Pasienten, brukeren, eller andre som har rett til 1. Barn og ungdom til og med det året de fyller 20 år det, kan be tilsynsmyndigheten om en vurdering der- 2. Personer med psykisk utviklingshemming som vedkommende mener bestemmelser om plikter 3. Personer som oppholder seg i helseinstitusjon, fastsatt i eller i medhold av helsepersonelloven, spe- herunder institusjon i spesialisthelsetjenesten sialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstje- 4. Personer som mottar helsetjenester i hjemmet i nesteloven er brutt til ulempe for seg eller den hun el- form av sykepleie ler han opptrer på vegne av. 5. Personer som på grunn av rusavhengighet mottar ett av følgende tilbud: 2. I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres a. tjenester som nevnt i § 3-2 første ledd nr. 6 følgende endringer: bokstav b til c b. legemiddelassistert rehabilitering § 3-2 første ledd bokstav a skal lyde: c. annen tverrfaglig spesialisert behandling for a. omfattes av helse- og omsorgstjenesteloven og rusavhengighet spesialisthelsetjenesteloven, samt tanntekniske 6. Innsatte i fengsler i kriminalomsorgen, jf. § 3-9. tjenester. Kommunen kan i tillegg gi et regelmessig og oppsøkende tannhelsetilbud til andre pasient- og bru- § 3-2 første ledd bokstav b oppheves. kergrupper enn dem som fremgår av første ledd. Kommunen kan yte tannhelsetjenester til voksne Nåværende bokstav c, d og e blir bokstav b, c og d. mot betaling etter nærmere bestemmelser fastsatt av kommunen. Departementet kan gi forskrift om at 3. I lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid skal kommunen skal sørge for å tilby slike tjenester i om- § 21 første ledd bokstav b lyde: råder av kommunen der det ikke foreligger annet tilstrekkelig tilbud, og om pliktens varighet og geo- b) relevant kunnskap fra kommunene og fra fylkes- grafiske omfang. kommunens virksomhet med betydning for folke- helsen. § 3-4 nytt andre ledd skal lyde: Kommunen har ansvar for å samordne kommu- 4. I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og nal og privat tannhelsevirksomhet. omsorgstjenester m.m. gjøres følgende endringer: Nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd. § 1-2 første ledd skal lyde: Loven gjelder for helse- og omsorgstjenester, § 11-1 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde: herunder tannhelsetjenester, som tilbys eller ytes i ri- Dersom pasientens utgifter til tannhelsetjenester ket av kommunen eller private som har avtale med helt eller delvis skal dekkes av kommunen, må den kommunen, når ikke annet følger av loven her. privatpraktiserende ha avtale med kommunen.

§ 3-1 første ledd nytt andre punktum skal lyde: § 11-1 nytt fjerde ledd skal lyde: Kommunen skal sørge for at tannhelsetjenester, Kommunen skal dekke utgifter til reise for pasi- herunder spesialisttannhelsetjenester, er tilgjengelige enter som får tilbud om tannhelsetjenester etter § 3-2 for personer som oppholder seg i kommunen. b. Kommunen skal gi forskrift med nærmere bestemmelser om utgiftsdekningen. § 3-2 første ledd nytt nr. 7 skal lyde: 7. Tannhelsetjenester, herunder til pasient- og bru- Nåværende fjerde til sjette ledd blir femte til syvende kergrupper som nevnt i § 3-2 b. ledd.

§ 3-2 andre ledd første punktum skal lyde: Ny § 11-6 skal lyde: For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommu- § 11-6 Plikt til å utarbeide atskilte regnskaper mv. for nen ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, tannhelsetjenester jordmor, helsesøster, ergoterapeut, psykolog, tann- Departementet kan gi forskrift om krav til føring pleier og tannlege. av atskilte regnskaper, krav til fordeling av inntekter Innst. 378 L – 2016–2017 33 og utgifter, regulering av overskudd, kontroll- offentlige tannklinikker og regionale odontolo- systemer, informasjon og andre krav som er nødven- giske kompetansesentre. Overtakelsen skal dige for å unngå kryssubsidiering mellom tannhelse- omfatte alle eiendeler, rettigheter og plikter som tjenester som kommunen tilbyr i områder av kommu- er knyttet til virksomhetene. Overføringen gjen- nen der det ikke foreligger annet tilstrekkelig tilbud, nomføres med kontinuitet i rettighets- og forplik- og tjenester som tilbys i konkurranse med private tje- telsesposisjoner. Overdragelsen skjer vederlags- nesteytere. fritt. Kommunen trer inn i og overtar fylkeskommu- 5. I lov 20. juni 2014 nr. 42 om behandling av helse- nens rettigheter og plikter etter avtaler som fore- opplysninger ved ytelse av helsehjelp skal § 14 første ligger ved endringslovens ikraftsetting mellom ledd lyde: Virksomheter og helsepersonell som tilbyr eller fylkeskommunen og private tannleger etter tann- yter tjenester som omfattes av apotekloven, folkehel- helsetjenesteloven § 4-2, jf. § 5-1. seloven, helse- og omsorgstjenesteloven, legemid- Dersom det i forbindelse med overføringen av delloven, smittevernloven og spesialisthelsetjeneste- rettigheter og plikter til kommunen overføres loven, plikter uten hinder av taushetsplikt å registrere gjeld eller andre forpliktelser knyttet til virksom- eller melde opplysninger som bestemt i forskrifter et- hetene, er det frigjørende for fylkeskommunen. ter §§ 11 til 13. Kreditor og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen, eller gjøre gjeldende at 6. I lov 20. juni 2014 nr. 43 om helseregistre og be- den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet. handling av helseopplysninger gjøres følgende endringer: Kommunen kan uten hinder av ovennevnte bestemmelser avtale med andre kommuner eller § 8 tredje ledd skal lyde: fylkeskommunen at disse helt eller delvis skal ha Registrene skal ivareta oppgaver etter apoteklo- eiendomsrett til virksomheten. ven, folkehelseloven, helse- og omsorgstjenesteloven, legemiddelloven, smittevernloven og spesialist- B. helsetjenesteloven.

§ 13 første ledd skal lyde: I Virksomheter og helsepersonell som tilbyr eller Stortinget ber regjeringen legge til rette for en yter tjenester som omfattes av apotekloven, folkehel- prøveordning som innebærer at kommuner som øns- seloven, helse- og omsorgstjenesteloven, legemid- ker det, etter søknad kan få tillatelse til å overta an- delloven, smittevernloven og spesialisthelsetjeneste- svaret for tannhelsetjenesten fra 2020. loven plikter å melde opplysninger som bestemt i forskrifter etter §§ 8 til 12. Innmelding til registre etter §§ 9 bokstav b, 10, 11 og 12 kan skje uten hinder av II taushetsplikt. Stortinget ber regjeringen sørge for at prøveord- ningen som starter i 2020, i de kommunene som øns- IV ker å overta tannhelsetjenesten, følgeevalueres frem Lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten opphe- til 2023. Basert på erfaringene i prøvetiden og end- ves. ringer i kommunestruktur etter 2020, kan en videre utvidelse til flere kommuner tidligst skje etter 2023. V 1. Loven gjelder fra det tidspunkt Kongen bestem- III mer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestem- Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for melsene i loven til forskjellig tid. økonomiske incentiver for kommuner som ønsker å 2. Kongen kan sette i kraft del III og IV til ulik tid overta tannhelsetjenesten. for ulike deler av riket. Kongen kan gi nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av IV slik delt ikraftsetting. 3. Fra og med ikraftsetting av lovendringer i del III Stortinget ber regjeringen komme tilbake med har den kommune hvor virksomheten er lokali- egen sak som vurderer overføring av den samlede sert rett og plikt til å overta alle formuesposisjo- tannhelsetjenesten basert på erfaringene fra prøve- ner som er knyttet til virksomheter innenfor den ordningen som kan gi grunnlag for beslutning om fylkeskommunale tannhelsetjenesten, herunder overføring fra 2023. 34 Innst. 378 L – 2016–2017

V vil ha økonomiske og administrative konsekvenser Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å som regjeringen vil måtte komme tilbake til i bud- bygge opp tannpleierkompetanse i kommunene. Slik sjettsammenheng. oppbygging av tannpleierkompetanse i kommunene

Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 1. juni 2017 Kari Kjønaas Kjos Tone Wilhelmsen Trøen leder ordfører

Trykk og layout: Stortingets grafiske seksjon