Tidlig Oppdagelse Og Varsling Av Nye Fremmede Arter I Norge
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
1569 Tidlig oppdagelse og varsling av nye fremmede arter i Norge System for overvåking av fremmede terrestriske karplanter og insekter Rannveig M. Jacobsen, Jens Åström, Anders Endrestøl, Rakel Blaalid, Frode Fossøy, Anders Often, Brett K. Sandercock NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig.. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Tidlig oppdagelse og varsling av nye fremmede arter i Norge System for overvåking av fremmede terrestriske karplanter og in- sekter Rannveig M. Jacobsen Jens Åström Anders Endrestøl Rakel Blaalid Frode Fossøy Anders Often Brett K. Sandercock Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1569 Jacobsen, R.M., Åström, J., Endrestøl, A., Blaalid, R., Fossøy, F., Often, A., Sandercock, B.K. 2018. Tidlig oppdagelse og varsling av nye fremmede arter i Norge. System for overvåking av fremmede terrestriske karplanter og insekter. NINA Rapport 1569. Norsk institutt for naturforskning. Oslo, desember 2018 ISSN: 1504-3312 ISBN: 978-82-426-3308-8 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) KVALITETSSIKRET AV Siri Lie Olsen ANSVARLIG SIGNATUR Kristin Thorsrud Teien (sign.) OPPDRAGSGIVER(E)/BIDRAGSYTER(E) Miljødirektoratet OPPDRAGSGIVERS REFERANSE M-1142|2018 KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER/BIDRAGSYTER Tomas Holmern FORSIDEBILDE Amerikansk blåbær, Vaccinium corymbosum, funnet første gang viltvoksende i Norge i Drammen under prosjektets pilotstudium. © Hanne Hegre Grundt NØKKELORD DNA-metastrekkoding, edderkoppdyr, fremmede arter, insekter, karplanter, overvåking, tidlig oppdagelse og rask respons, varslingssystem KEY WORDS Alien species, arachnids, DNA-metabarcoding, early detection and rapid response, insects, surveys, vascular plants, warning system KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor NINA Oslo NINA Tromsø NINA Lillehammer NINA Bergen Postboks 5685 Torgarden Gaustadalléen 21 Postboks 6606 Langnes Vormstuguvegen 40 Thormøhlensgate 55 7485 Trondheim 0349 Oslo 9296 Tromsø 2624 Lillehammer 5006 Bergen Tlf: 73 80 14 00 Tlf: 73 80 14 00 Tlf: 77 75 04 00 Tlf: 73 80 14 00 Tlf: 73 80 14 00 www.nina.no 2 NINA Rapport 1569 Sammendrag Jacobsen, R.M., Åström, J., Endrestøl, A., Blaalid, R., Fossøy, F., Often, A., Sandercock, B.K. 2018. Tidlig oppdagelse og varsling av nye fremmede arter i Norge. System for overvåking av fremmede terrestriske karplanter og insekter. NINA Rapport 1569. Norsk institutt for naturforsk- ning. Spredning av fremmede arter er et problem som øker i takt med økt transport av varer og men- nesker på tvers av landegrenser. Fremmede skadelige arter kan være svært samfunnsøkono- misk belastende og kan utgjøre en stor trussel mot stedegent biologisk mangfold. Det er spesielt kostbart å sette inn tiltak for å kontrollere skadelige fremmede arter som allerede har oppnådd en stor utbredelse, og det er derfor langt mer kostnadseffektivt å iverksette tiltak på et tidlig etableringsstadium. Da er det også en reell mulighet for utryddelse. Forvaltningen av fremmede arter har derfor i økende grad begynt å fokusere på muligheten for tidlig oppdagelse og rask respons ved etablering av nye fremmede arter. Dette er nå et etablert konsept i internasjonal litteratur; «early detection and rapid response» (EDRR). I denne rapporten presenterer vi forslag til og vurderinger av mulige systemer for overvåkning som fanger opp nye fremmede arter av terrestriske karplanter, insekter og edderkoppdyr i tidlig etableringsfase i norsk natur. Vi foreslår et grunnleggende system med overvåkingsruter på 250 × 250 meter lagt til Statistisk sentralbyrås rutenett over Norge. Overvåkingsrutene velges ut med utgangspunkt i en tidligere analyse av utbredelse av fremmede karplanter i Norge, slik at det er høyere sannsynlighet for å velge ruter i områder som er «hotspots» for fremmede arter. Kartleg- ging av hver rute vil ha ulik kostnad avhengig av kartleggingsmetodikk. Vi har skissert opp felt- protokoller for enkel, grundig og omfattende kartlegging av karplanter og leddyr. Antall ruter som kan inngå i overvåkingen avhenger dermed av kombinasjonen av kartleggingsmetodikk og årlig budsjett. Ulike alternativer er foreslått for årlige budsjett på 1,5 millioner kroner, 3 millioner kroner eller 6 millioner kroner. Vi foreslår også hvordan et slikt overvåkingssystem kan kobles til et varslingssystem som muliggjør rask respons i form av tiltak for kontroll eller utryddelse. Det inngår også en litteraturgjennomgang av eksisterende varslingssystemer knyttet til tidlig oppda- gelse av fremmede arter i andre land. Pilotstudium Kartleggingsmetodikk ble testet ut i et pilotstudium i 15 ruter i Sørøst-Norge. Rutene ble valgt ut enten ved vekting fra den tidligere «hotspot»-analysen av forekomst av fremmede arter eller ved subjektive vurderinger. Begge kriteriene for utvalg resulterte i ruter med mange forekomster av fremmede arter. Insekter ble samlet inn med en malaisefelle på hver rute i pilotstudiet, og meto- dikk for DNA-metastrekkoding ble testet ut på insektprøvene. Denne uttestingen avdekket behov for videreutvikling av DNA-metastrekkoding av insektprøver, der man tester ut DNA-ekstraksjon som ikke ødelegger insektene og ekstraksjon fra konserveringsvæske som vil redusere tidsbruk og dermed kostnader per prøve. Karplanter ble kartlagt langs transekter i to timer per rute. Til sammen 120 arter fremmede karplanter ble registrert på de 15 rutene, inklusive to dørstokkarter; prydkattehale (Lythrum virgatum, risikokategori NK) og amerikansk blåbær (Vaccinium corym- bosum, risikokategori LO). Gjennomsnittlig deteksjonsrate for fremmede karplanter per rute ble estimert til 0,43 i pilotstudiet. Høyest deteksjonsrate (0,58) ble estimert for fremmede karplanter vurdert til svært høy risiko (SE) på Fremmedartslista 2018. Sannsynlighet for tilstedeværelse av fremmede karplanter økte med økt andel bebyggelse innen 1 km radius av rutene. Kartleggingsmetodikk Feltprotokollen foreslått for enkel kartleggingsmetodikk er tilnærmet lik pilotstudiet, med en ma- laisefelle per rute og kartlegging av planter langs transekter i tre timer. Kostnaden per rute ble beregnet til ca. 31 000 kr, inklusive etterarbeid og bestemmelse av innsamlet materiale. Grundig kartleggingsmetodikk utvider insektinnsamlingen til å inkludere bruk av en G-vac (en «insekts- tøvsuger») og manuell innsamling (f.eks. med slaghåv), hvilket vil gi mulighet for innsamling av 3 NINA Rapport 1569 flere artsgrupper. Protokollen for karplanter er hovedsakelig utvidet ved å øke tidsbruken til kart- legging langs transekter til fem timer, hvilket gir mulighet til å lete grundigere etter arter som er mindre vanlige på ruta. Kostnad per rute ble beregnet til ca. 46 000 kr. Omfattende kartleggings- metodikk utvider muligheten for innsamling av belegg av karplanter og etterarbeid med disse, mens insektinnsamlingen utvides med fallfeller som gir effektiv fangst av bakkelevende inverte- brater. Kostnad per rute ble beregnet til ca. 122 000 kr. Fallfeller krever mye etterarbeid for in- sektprøvene, hvilket i stor grad medvirker til den høye kostnaden per rute. Vi har vurdert mulig- heten for involvering av frivillige amatørkartleggere i overvåkingssystemet, men vi mener det sannsynligvis vil være lite kostnadseffektivt da kartlegging av nye fremmede arter krever et svært høyt kunnskapsnivå. Antall ruter og observasjonssannsynlighet Basert på anslått pris per rute for forskjellig kartleggingsmetodikk beregnet vi antall ruter man kan kartlegge hvert år ved de tre ulike budsjettene, og ut fra deteksjonsraten beregnet i pilotstu- diet estimerte vi observasjonssannsynlighet («power») for de ulike kombinasjonene av metodikk og antall ruter. Observasjonssannsynlighet ble estimert for et omløp på seks år, der man enten besøker ulike ruter hvert år (gjenbesøk først i neste omløp) eller med gjenbesøk hvert tredje år (hver rute besøkes to ganger i løpet av seks år). I alle tilfeller ga alternativet med gjenbesøk hver tredje år høyest observasjonssannsynlighet for nye fremmede arter i tidlig etableringsfase (defi- nert som arter med forekomst i maks 0,1% av arealet i fastlands-Norge). Den høyeste observa- sjonssannsynligheten for overvåking av Norge generelt ble estimert til 0,28 ved bruk av grundig kartleggingsmetodikk i 140 ruter per år. Den høyeste observasjonssannsynligheten av alle skis- serte overvåkingsdesign ble estimert til 0,47 for et opplegg sentrert rundt Oslo ved bruk av om- fattende kartleggingsmetodikk i 50 ruter per år.