DOCSLIB.ORG

Breim, Gloppen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 3768 Trondheim Apen Kommer fra ..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Vestlandske NGU 1587 Tittel Seismiske målinger på grusforekomster i Breim og Sandane, Gloppen, Sogn og Fjordane Forfatter Dato Bedrift Sindre, Atle 06.04 1978 NGU Kommune Fylke Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad Gloppen Sogn og Fjordane Vestlandske 13183 13184 Fagområde Dokument type Forekomster Geofysikk Breim Sandane Råstofftype Emneord Byggeråstoff Grus Sammendrag GE Rapport nr. ScIsIIiIskc Illillilger pa grusturgkonlster Breim og Sandanu GI.OPPIHN, SOGN OG FJORDANE 1978 Norges geologiske undersokelse ;11111, Po.lgiwrir ir,s2 ; it (iC51 b iJ Hni [1.,11diklM lf Rapport nr. 1587 ,Apen 1 , rs. Seismiske malinger pa grusiorekomster St ed Breiln og Sandane, Gloppen, Sogn og Fjordane Oppdragsgtver NC/17, Vestlandsprosjektet lIttort i tidsrommet: 1977 - 1978 !Antall sider : 5 Antall hilag : 2 ,Antall teglunger 4 Saksbearbeider(e): Atle Sindre geofysiker Roger Mathisen laborant Arthur Meek assistent Ansvarshavende: At1e S:ndre S:nufnendrag : Seismiske malinger pi to grusforekomster i Breim og en i Sandane. Breirn: Løsmassene i den minste grusforekoms- ten er opp til 15 m tykke. 1 den indre forekomsten er tykk- elsen et storre ornrade 2.0 - 35 Sandane: Langs de malte profilene var dypet ned til grunn- vannspeilet 14 - Z5 m, Største dyp til fjell var 78 m. M::11- ingene viser at Breimsvatnet er demt opp av løsmasser, Noen fjellterskel som har sammenheng med blotningen av fjell i Trysilfossen eksisterer ikke. Feltarbeidet ble utfort 5. - 10. juni 1977. Koordinatreferanse (1.11.%11, 1318 Mineralske byggerastoffer Nokkelord Losina sser Sei smikk Geolvsikk N3E<CE5 GEOLOGiSKE UNDEREjHELSE INNHOLD: Side: OPPGAVE 4 UTFORELBE RESULTATER Breim 4 Sandane 5 BILAG: Bilag 1 Beskrivelse av seismisk refraksjonsmetode " 2 Lyclhastigheter i de mest vanlige løsmassetyper TEGNINGER: Tegn. nr. 1587-01: Over siktskart Breim 1587-02: Oversiktskart Sandane 1587-03: Grunnprofiler Breim 1587-04: Grunrwrofiler Sandane :s caip L.; OPPGAVh: For bestemi meEttelleten to satal- og grustorekomster i Breinn og en i SitlHttiit »c hlyt n:11t : .11t SVISNI nroi:ler med en samlet lenu,de p. 2.35o Prottl•ttes inTIggenllet eø vist : 1 egn nr. 1587 -01 tor 13retin og 1ii ur. 15s7-0.1 tor Sandane. UTFORET,S1-: Det ble brukt vanlig seismisk relraksjonsmetode, se vedheftet bilag, med instrumentene Geo-Spite e (1.12. Avstanden mellom geofonene var 10 og 20 m med innkorting til det halve ved skuddpunktene. 1 13reim var arby:dstorhoIdene gode tned lite grunnstoy. I Sandane laget to knuseverk 5.i mye stoy ktt vi inatte vente med en del av arbeidet til om kvelden etter at knuseverkene var stanset. l'rotilehe gikk dessuten i mer- heten av en minktarm, og det var vngletid. Vi tikk derfor tillatelse til bruke bare sin sprengladninger Registreringene ble ikke sd gode som en kunne cnske, men dette har trolig ikke iort til vesentlig større usikker- imt i resultatene enn vaulig Værtorholdene var gode. RESUI.TATER Bretin Resultatene t3 malingene ses : Tegn. nr. 15s7 -03 1 terrassen p nord- siden av elva. protal 1 og er 1çsiitssent 5 iii tykke ut pd brinken og minker i tnektighet mot dals:den. 13are ett sj:kt Ined lav hastighet, 300 - 400 m sek, er observert massene. IF ts det ligger et morenelag bunnen, dette 3sere s3uert tynt. GE :Y-9GIS.NL UN:)[ CrXI-SE 1 den store ryggen som sser dalen sorsiden av elva, profil 3 og 4, er dypet til tjell I et storre omr.:de _tu - Iler er heller ikke observert morenelag ined storre Intsteltet mermest fjell. Men i en del av ryggen Itgger et sttkt n.ed hast.elmt 1900 iii sek HIt inn masser med lavere hastighet.'551) in sch. S»<tet yr reldtivt IN:ar en har s1.1: lagdelirig uled haslighet under hoy, fungerer Ikke beregningsmetoden Sjiktgrenser og tjylluverfhttuns forlop under dette partmt av ryggen er hare tilthermet riktig beregnet. I onirdet ost for ryggen er losmassene ganske tynnu, 1 - 5 m. Sandane Resultatene vises iTegn.nr. 1587 Profilopplegningene viser at Ids- massene er opp til 7K iii tvkke. Crunn annspeilet ligger 14 - 2.5 m under overflaten. Det mii her gjores ~nerksnil jLI A det en har beregnet og tegnet opp i figuren er korteste vet ttl tjell langs profilet. Dette er ikke alltid den loddrette avstand til fjell. Spesielt i den vestre delen av profil 1 kan dette ha belvdning. Resultatene langs protil 2 ser at tjellet skraer bratt nedover mot sor. I grustaket i ende v proftl I kan en se itt fjellet stikker ut i en kul og stuper bratt sorover. Det loddrette dyp til fjell i den vestre delen av profil 1 er dertor trolig mye storre enn den korteste vei til fjell som er mnilt og som er avsatt jLi tignren. kit 110 1n langt kontrollpromI langs veien nede foran grustaket omlag nttdt mellopt dalsiden og elva og parallelt tned protil 2. Profilet var for kort til registrere ljelldypet. men en kan beregne av malingen at fjellet ligger minst 33 m under grunnvannspetlet der. Malingene viser klart at Rrelmsvatnet er demt opp av svære losmasseav- setninger. Noen tjellterskel som kunne ha sammenheng med blotningen av fjell i Trt sillossen er .khe registrert. Trundheim h. april 1(17`-s. At Sindre hIJAC.1 SEISMISK REFRAKSJONSETODE. Metoden grunner sea nå at lydens fornlantningshastagnet forand- rer seg med medlets elastaske egenskaner. Det aktaelle hastiu- hetsområde 1 den såka-ate Ingeni,luseismikk er fra ca. Rflnn se':1 i visse typer norøst overdekke til godt over 5000 I enk-- elte bergarter. En "lydstråle" fra en snrengnirs overflaten treffer en crense mellom 2 sjikt hyor lpdhastagheeen er henheldsyls , ou vinkelen nellom lvdst,dle ora innfallslodd kalles 1. strålen har passert sjiktgrensen vaa den danne en vankea med innfalisloddet, slik at stn Når R blar = 9n0, val den san R V2 refra'sterte stråle flce sr ikccrrensen, cg va har san Den bestemte annfalas anker som ttlfreasstilaer denne hetInge se kalles kratisk vankel eller Lvdfornlantnancen langs sjiktgensen vil ge årsak til hesandgn- br/e.gerson reternerer mal terrencoverflaten ander vinkolen 12. en Viss kratask avstand fra skaddnunktet vil disse re:(akeente bølger nå frem for de direkte b(Ttrgerscm har falgt terengaser- flaten. Den kretaske avstand er proporsjonal med dypet tal sjikturensen cd forøvric bare evhengag av forholdet melln= de to hastagheter. Denne sammenheng utnytter en ved å naasnere seasmometre langs en rett linje i terrenuet og regastrert. de fr,Arstankomne hrte_gerfra skudd i hensakesmessag va:Cte nOsl- sionet i samme linje. En får da bestemt de nødvendage data for å fastlegge dynene til njaktcrensen. Dersom overdekket er hono- gent med hensyn nå lndhastagheten lancs nrofilet, kan en crannd en cod dybdebeseencese for hver sels=eeernostsjcn. LeLoler- tad val det ofte være betydelage laterale varlas2oner tY_ neene, og overdekkehastaghetene blar vec små dyp bare bestemt i nan- heten av skaddpanktene. Ofte val det derfor være naturlig lecce st(trst Yekt nå c,:hdebentennelsen anoer sksddnanktens. Disse betraktnanger :han attides cll d gjelde flere sjikeuren- ser. En får. Lefrakterte bølger fra alle grenser når hastaq- Snisnats ret aks3onsmetode side 2 heten i cen unde tgaende mecrum er, stgtLe enn 1 cet ovetligg- ence. :.DrntLasn2tnI æte av en ,nLss st;tt,else, oe vInkeren melLom s:tanutense neLLengpve -ne mna take vaste fot stot. I nraksts vt_ ra vaneSe_ignetet nnt Cenne vInkeL overstiget Det fotekommet at en sjIktgtense ikke avsnetret seg i de opp- tegnete dragtammet, roct de teL Laktette bølget fra denne grense nat coLer:Lanen seneLe enn rta en dvnete gLense. Det foretrcgrer ca en s sone", dg de vItkeTrq dvbdet = onn c= beregnece. hn annen fetr- kIrne et ttl snece kras -tverenna sIn vet nedovet L jo/dskornen tteffer et sjiht men La,,Jeteeasttebet enn det ovetlIggende. Fra denne sjiktttenne vil det aLcti adTfle Lefraktette bølger onn Igien tIL e*erlaten, dg lavhastIghensjIktet vIt derfot ikke kunne eLkjennes av måLecataene. De vIrnellge dvn vil vrge mInnre enn ce neLee nede. Genere:t må en st at usikker- heten i ce beLegnece ctp øker, med antalt sjIkt. Med den anLencte atetv I en kunne bestemmb b(7,Igenes "lytnettc" men en etben av I mILLIsekund ngr setsmogramb,- ene hdr. el ennon sni . DvIs ovetdehkehastieneten er m/sea, sbaret trIr en usrakerhen na ca. O.8 m dybdetestemmeLsen ng g,unn av avlesningsfelr. I trIlegg kommer eventuelle feLL pg gy.unn av at folutsetningene om iso- tLopt og homogenttet 1 ke gjeLcer tul't ut. en onnnar sses setsmogLanabbl, enn ticen avreses med fl.5 , bon selv da nener vt det et bteaLlstIsk a r ned bandt= enn T1.5m ustkaernet 1 dvbde- angIversene. L'ecbbgen snagIidvp ttl fjel_ - strtgtelsesotden I m - trIL ovetebkkehasttgbeten dIr. io bestemt, og en må legne mbc nrobent.ats stole fell 1 dvnene. NJr<C,L15 GEOLOGFSKE UtibERS:"KiLl-SE BILAG 2, LYDHASTIGHETER i DE NIEST VANLIGE LOSMASSETYPER Organisk mater ale 150 - 500 m s Sand og grus - over grunnvann 200 - 800 " Sand og grus - under 1400 - 1600 Morene - over 700 - 1500 " Morene under 1500 - 1900 " Hardpakket bunnmorene 1900 - 2800 " Leire 1100 - 1800 220 1 1 i. 1 1 1 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE mi LES TOK K S. A. S. Jun I 77 TEGN. A. 5. SEISMISKE MÅLINGER 1:5000 OVERSIKTSKART TRAC. to. liebr. 78 KFR. BREIM, GLOPPEN NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGNING MR. KARTIKAO TRONDHEIM 1587 - 01 1318 I 6, 76., 6 './05 emona '6 b -6 J '76 % Dr. 76, 6 n6, -- _ 76/ 6 /-4 (1. ), 1/2 116 9.7 )7 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE MÅLESTOKK A.S. Junl 77 TEGN. A.S. SEISMISKE MÅLINGER 1:5000 ' OVERSIKTSKART TRAC.
Recommended publications
  • Naturarven Som Verdiskapar

    Naturarven Som Verdiskapar

    Breim Bygdeutviklingslag v/Reiel Felde 6826 Byrkjelo Byrkjelo 23.03.2010 Til Gloppen kommune: Gloppen/Jølster som deltakarar i prosjektet: Naturarven som verdiskapar Breim Bygdeutviklingslag viser til Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet si felles pressemelding 17.02.2010 om opptak av nye område i prosjektet Naturarven som verdiskapar. Vi ber med dette om at Gloppen kommune tek initiativ til å sende søknad, Bakgrunn: I pressemeldinga til departementa http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/pressesenter/pressemeldinger/2010/Naturarven-som- verdiskaper.html?id=593525 heiter det m.a. at: ”Regjeringen bevilget 25 millioner kroner til verdiskapingsprogrammet ”Naturarven som verdiskaper” for 2010, en økning på 15 millioner fra 2009. Programmets mål er å øke verdien av verneområder og andre naturområder med spesielle kvaliteter. Midlene skal brukes til å legge grunnlaget for en sosial, kulturell og miljømessig og økonomisk verdiskaping. Dette skal bidra til at verneområdene og andre viktige naturområder blir en viktig ressurs i samfunnsutviklingen. - Regjeringen vil legge bedre til rette for turister og besøkende i og rundt store verneområder. Slik kan naturvernet bidra til en sterkere verdiskaping i distriktene, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. - Utviklingspotensialet er stort. Det er mange moglegheiter for inntekter frå aktivitetar rundt verneområde og andre viktige naturområde, seier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. Naturarven som verdiskaper ønsker å supplere de ti hovedprosjektene som nå er med i programmet med inntil fem nye hovedprosjekter. De nye prosjektene skal 1 utfylle de ti prosjektene som allerede er med i programmet, både i forhold til tema og geografi. Det er meningen at disse nye prosjektene skal følge programmet resten av perioden (2009-2013).
  • Fjordstien Frå Nes Til Nes – Langsiktig Plan Og Gjennomføring I Sogndal

    Fjordstien Frå Nes Til Nes – Langsiktig Plan Og Gjennomføring I Sogndal

    Fjordstien - frå nes til nes langsiktig plan og gjennomføring i Sogndal Markus Mohn Werner planleggar Sogndal kommune © Falkeblikk Sogndal: • 8023 innbyggjarar (2018) • + ca. 2000 studentar/vgs. • Prognose 2040: 10 750 • Sterk folkevekst siste 10 år • Ung befolkning • Regionsenter Indre Sogn • 3 planleggarar + plansjef • Nye Sogndal kommune: • Balestrand • Leikanger • Sogndal • Kjend for: • Saft • Fotball • Høgskule • Friluftsliv © Håvard Nesbø, CC «Strandsitjarstaden» Flyfoto 1964 Tett busetnad heilt ned i strandkanten har i tiår hindra tilgang til fjorden for folk flest. «– Då fjorden mista sin kommersielle tyding, snudde vi ryggen til den.» - varaordfører Laura Kvamme (Sp). Urban utvikling • Utgangspunkt strandsona i Sogndal sentrum var i stor grad privatisert, naust, landbruksområde, industri, bustader • Sogndal utviklar seg frå 1960-70 talet til eit moderne sentrum med tettare bygningsmasse, handelssenter mv. • – trongen for å ta vare på grøne strukturar meldar seg – kommuneplanarbeid • Første idé om ein fjordsti – 1980-talet (Distriktshøgskulen, seinare NAMIT-utvalet) • Fleire tilhøve opnar for å gjennomføra ei samla sikring av strandsona for offentleg tilgjenge, ny tunnel gjennom Stedjeberget vil påvirke strandsona her, slaktehuset vert nedlagd, flaumsikring av Sogndalselva som er varig verna, infrastruktur særleg opprydding i avløp direkte i fjorden, den generelle samfunnsutviklinga/ønskje om å rydda opp i ein strandsone med mykje ulikt! - gje alle innbyggjarar tilknyting til sjøen • Prosess over tid • Visjon i kommuneplanen:
  • Ritual Landscapes and Borders Within Rock Art Research Stebergløkken, Berge, Lindgaard and Vangen Stuedal (Eds)

    Ritual Landscapes and Borders Within Rock Art Research Stebergløkken, Berge, Lindgaard and Vangen Stuedal (Eds)

    Stebergløkken, Berge, Lindgaard and Vangen Stuedal (eds) and Vangen Lindgaard Berge, Stebergløkken, Art Research within Rock and Borders Ritual Landscapes Ritual Landscapes and Ritual landscapes and borders are recurring themes running through Professor Kalle Sognnes' Borders within long research career. This anthology contains 13 articles written by colleagues from his broad network in appreciation of his many contributions to the field of rock art research. The contributions discuss many different kinds of borders: those between landscapes, cultures, Rock Art Research traditions, settlements, power relations, symbolism, research traditions, theory and methods. We are grateful to the Department of Historical studies, NTNU; the Faculty of Humanities; NTNU, Papers in Honour of The Royal Norwegian Society of Sciences and Letters and The Norwegian Archaeological Society (Norsk arkeologisk selskap) for funding this volume that will add new knowledge to the field and Professor Kalle Sognnes will be of importance to researchers and students of rock art in Scandinavia and abroad. edited by Heidrun Stebergløkken, Ragnhild Berge, Eva Lindgaard and Helle Vangen Stuedal Archaeopress Archaeology www.archaeopress.com Steberglokken cover.indd 1 03/09/2015 17:30:19 Ritual Landscapes and Borders within Rock Art Research Papers in Honour of Professor Kalle Sognnes edited by Heidrun Stebergløkken, Ragnhild Berge, Eva Lindgaard and Helle Vangen Stuedal Archaeopress Archaeology Archaeopress Publishing Ltd Gordon House 276 Banbury Road Oxford OX2 7ED www.archaeopress.com ISBN 9781784911584 ISBN 978 1 78491 159 1 (e-Pdf) © Archaeopress and the individual authors 2015 Cover image: Crossing borders. Leirfall in Stjørdal, central Norway. Photo: Helle Vangen Stuedal All rights reserved. No part of this book may be reproduced, or transmitted, in any form or by any means, electronic, mechanical, photocopying or otherwise, without the prior written permission of the copyright owners.
  • Kyrkjebladet Nr 6 2012

    Kyrkjebladet Nr 6 2012

    NG 42 A G R KYRKJE- ES. 2012 - Å FOR D . 7 - R N BLAD GLOPPEN LES OM KVA SOM SKAL SKJE I JULA MED KONFIRMANTAR TIL MÅLØY OG MALAWI JUL I GAMLE DAGAR MED DAGMAR TIL MESSE KYRKJEORGEL PÅ SLEDE LINDEMAN PÅ GALLERIET Foto: Harald Aske www.glOppEN.kyrkja.NO Kyrkja i Gloppen VEREIDE SOKN Vi møtest i kyrkja Gje Kyrkjebladet 2 Leiar i soknerådet: Lars Bjarte Osland, Redaksjonen helsar 3 tlf 57 86 57 84 / 990 03 077 som julegåve! Kyrkjetenar: Benny Aasen, tlf 950 22 917 Forventningfull advent, velsigna jul og fredfullt nytt år! Har du born eller sysken eller andre BREIM SOKN Redaksjonen har lagt bak seg eit år med endringar og nye sider. Vi kjenner på at vi er kjære som bur langt borte og ikkje les 16.12 11.00 Hestenesøyra Gudsteneste, Olaf Sig Gundersen Leiar i soknerådet: 3. s i advent 16.00 Hyen Vi syng jula inn, Marius Økland komne eit steg vidare, og takkar for overveldande mykje positiv tilbakemelding for Kyrkjeblad for Gloppen? Då får du her ein Aksel Rygg, tlf. 57 86 75 62 / 412 20 458 Joh 5,31-36 20.00 Breim Julekonsert, Sig. Vengen, Konfirmantane deltek med endringane. Det er viktig for oss å få seie at eit godt blad ikkje berre er avhengig av gratis julegåveidé: Gje dei ein omgang, Kyrkjetenar: Ingvild Reed. tlf 412 40 309 lysprosesjon og skriftlesing fine fargar og moderne design. Innhaldet er heile tida det viktigaste, det vi skriv og dei nei eg meiner ein årgang! Det kan du 19.12 20.00 Vereide Julekonsert, Olaf Sig.
  • Nærskulematrise for Vestland Fylkeskommune

    Nærskulematrise for Vestland Fylkeskommune

    Nærskulematrise for Vestland fylkeskommune Datert 12.10 2020. Vedteke i fylkestinget 30.9.2020, justeringar vedteke i hovudutval for opplæring og kompetanse 3.11.2020 Nærskuleprinsippet Nærskuleprinsippet gjeld inntak til vg1 frå skuleåret 2021/2022. Du høyrer til eit nærskuleområde utifrå kva kommune du er folkeregistrert i. Kva er og korleis får du nærskulepoeng? - Søkjarar utan nærskulepoeng konkurrerer om - Nærskulepoeng er 100 poeng, som blir lagt til ledige plassar når alle søkjarane med nærskulepoeng karakterpoenga frå grunnskulen. er tekne inn. - Du får nærskulepoeng til skulen/-ane i nærskule- Utdanningstilbod som ikkje inngår området ditt. i nærskuleprinsippet Enkelte tilbod i dei vidaregåande skulane er såpass - Søkjarar frå enkelte kommunar/postnummer kan få spesielle at dei ikkje har inntak etter nærskuleområde. Til nærskulepoeng til skular utanfor nærskuleområdet sitt. desse tilboda konkurrerer søkjarane på karakterpoenga frå Det er spesifisert i tabellane på dei neste sidene. grunnskulen. Dette gjeld - yrkes- og studiekompetanse (YSK) - Dersom nærskulen/-ane ikkje har utdannings- - utanlandstilbod programmet du søkjer på, får du nærskulepoeng til alle - International Baccalaureate (IB) skulane som har det tilbodet. Du kan då fritt velje kva - utdanningsprogrammet naturbruk skule du ønskjer å søkje på. - yrkesfaglege løp med studiekompetanse (elektrofag og helse- og oppvekstfag) Søking og inntak - Du kan søkje deg til alle skulane i fylket, men får altså Inntak til vg2 og vg3 berre nærskulepoeng til skulane i nærskuleområdet ditt. - Når du søkjer inntak til vg2 på studieførebuande utdanningsprogram, har du rett til å halde fram på same - Dersom det er fleire søkjarar med nærskulepoeng enn skule som du gjekk vg1. plassar ved eit tilbod, konkurrerer søkjarane på karakter- poeng.
  • Naturressurskartlegging I Kommunene Sund, Fjell Og Øygarden

    Naturressurskartlegging I Kommunene Sund, Fjell Og Øygarden

    Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag Rapport nr. 93, november 1993. Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag. Geir Helge Johnsen og Annie Bjørklund Rapport nr. 93, november 1993. RAPPORTENS TITTEL: Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag. FORFATTERE: Dr.philos. Geir Helge Johnsen og cand.scient. Annie Bjørklund OPPDRAGSGIVER: Sund, Fjell og Øygarden kommuner. OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 15.juni 1993 August - oktober 1993 3.november 1993 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 93 75 ISBN 82-7658-013-0 RAPPORT SAMMENDRAG: Foreliggende informasjon vedrørende miljøkvalitet i vassdragene er sammenstilt og vurdert med hensyn på brukskvalitet. Opplysningene er hentet fra mange kilder, men det meste av vannkvalitetsinformasjonen er fra de rutinemessige drikkevannsundersøkelsene. Regionen er rik på småvassdrag, men forsuringen truer en lang rekke av fiskebestandene,- med unntak av vannkilder der det ennå finnes bufferkapasitet igjen. Enkelte brukeres "monopolisering" av hele vassdrag skaper også problem, ved at demninger eller andre stengsler hindrer annen utnyttelse av ressursene. Drikkevannskvaliteten i regionen er i utgangspunktet heller ikke god. Vannet fra de aller fleste råvannskildene bør alkaliseres, men særlig problematisk er det høye innholdet av humusstoffer. Dette medfører problemer av estetisk karakter, og skaper til dels betydelige problemer for de vanligste desinfiseringsmetodene.
  • Noen Rødlistearter Funnet I Fjellet I Sogndal Kommune 1A 1B

    Noen Rødlistearter Funnet I Fjellet I Sogndal Kommune 1A 1B

    FLORISTISK SMÅGODT Noen rødlistearter funnet i reduseres, og mange områder med et rikt mangfold vil gro igjen med vier. Mange alpine arter er meget fjellet i Sogndal kommune sårbare for slike endringer. De lever i ytterkanten av sitt leveområde og klarer neppe å tilpasse seg store Knut Kai Berget og raske endringer i sitt voksemiljø. De vil derfor Høgskolen i Sogn og Fjordane, avdeling for ingeniør- og natur- bli borte dersom utviklingen fortsetter. Dette er et fag, Boks 133, NO-6851 Sogndal [email protected] aktuelt problemkompleks i Sogndal kommune der mye av arealet består av fjell (det vil si areal over I vår tid hører vi mye om klimaendringer. Middeltem- tregrensen). I Sogndal kommune er berggrunnen peraturen stiger, noe som fører til store endringer i stort sett fattig, spesielt på Kaupangerhalvøya, fjellets flora og vegetasjon. (Birks, H.J.B. & Klande- men innimellom forekommer det små områder med rud, K.2003). Tregrensa forskyver seg oppover og rikere berggrunn bestående av glimmerskifer. I slike mange arter følger med. Arealet med snøleier og is skråninger med glimmerskifer kan en finne en rik fjellflora, spesielt i Sogndalsdalen. En annen faktor som påvirker klima og flora i 1A Sogndal er Jostedalsbreen. Den bidrar med økt nedbør som igjen fører til torvdannelse. Dette kan være noe av grunnen til at en del fjellplanter ser ut til å mangle i sogndalsområdet. De alpine rødlisteartene vil være spesielt utsatte for klimaendringer. I fjellene i sogndalsområdet er det ikke kjent så mange rødlistearter. I det følgende vil jeg beskrive tre av dem (se kart i figur 1) som er funnet her.
  • Viltet I Os Kartlegging Av Viktige Viltområde Og Status for Viltartane

    Viltet I Os Kartlegging Av Viktige Viltområde Og Status for Viltartane

    Viltet i Os Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2006 MVA-rapport 5/2006 Viltet i Os Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2006 MVA-rapport 5/2006 Foto på framsida frå toppen (fotograf i parentes): Songsvanar (A. Håland), vipe (I. Grastveit), spelande tiur (A.T. Mjøs), kvitryggspett (A.T. Mjøs), frosk (A.T. Mjøs), hjort (T. Wiers). Ansvarlege institusjonar og finansiering: Rapport nr: Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga MVA-rapport 5/2006 Tittel: ISBN-10: 82-8060-055-8 ISBN-13: 978-82-8060-055-4 Viltet i Os. Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane ISSN: 0804-6387 Forfattarar: Tal sider: Arnold Håland og Alf Tore Mjøs 44 + vedlegg Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Helene Dahl (landbrukssjef) 29.06.2006 Samandrag: På initiativ frå Fylkesmannen si miljøvernavdeling, har Os kommune gjennomført ei kartlegging av vik- tige viltområde i kommunen. Målet med kartlegginga har vore å gi kommunen ei oppdatert oversikt over viktige viltområde til bruk i arealforvaltinga og å presentere ein kunnskapsstatus for viltet i kom- munen. Medan det gamle viltkartet nesten utelukkande omhandla jaktbare artar, omfattar den nye oversikta alle viltartar i høve til det utvida viltomgrepet: Alle artar innan gruppene amfibium, krypdyr, fugl og landpattedyr. Eit utval av artar og funksjonsområde er kartlagt. Når det gjeld småviltet er det lagt særlig vekt på 1) trua og sårbare artar (raudlisteartar) og 2) fåtalige artar med spesielle habitatkrav. Alle kartdata finst på digital form, slik at kommunen kan framstille kart etter eige behov.
  • Vedlegg 9 Gloppen Og Stryn, Fagtema-Kart

    Vedlegg 9 Gloppen Og Stryn, Fagtema-Kart

    Vedlegg 9: Gloppen og Stryn, fagtema-kart - Biologisk mangfald - Fisk og fiske - Fossar og fjordlandskap - Friluftsliv - INON - Kulturlandskap - Kulturminne og –miljø - Kvartærgeologiske førekomstar - Reiseliv - Sårbare område - Vasskraftpotensial Gloppen og Stryn - biologisk mangfald X Raudliste- og ansvarsartar Hjalma Naturtypar Nasjonal verdi Regional verdi Nordfjorden Tvinna Bekkekløfter, aktuelle for kartlegging Skjerdalen Anda !; undersøkingar i 2009 Ramnegjølet !; ikkje prioritert per i dag Hyefjorden Sandane Jølet Bukta Svartebotnen Fitjeelva Røsskleivvatnet Ålfotbreen Hyen HopselvaHope Brekkefossen Breimsvatnet Storelva N Gloppen Breim Byrkjelo Skilbreivatnet Bergheimsvatnet Ommedal V A Storevatnet 2 Votedalselva Gjengedalen S Rambergvatnet Storfjorden Lonene Tverråna Stardalselva Bolset Skredvatnet Fuglevatnet 0 5 10 20 30 km Gloppen og Stryn - fisk og fiske Storaurevatn Laksevassdrag Hornindalsvatnet Hjalma Eidselva Bestandsstatus laks (2007): Eidselva Strynselva k" Tapt k" Truga k" Sårbar k" Redusert Oldenelva k" Moderat/lite påverka k" Ikkje sjølvreprod. Ryggelva Sjøaurevassdrag Gloppenelva X m/ registrerte vandringshinder Hopselva Åelva og Ommedalselva N Oldevatnet Breimsvatnet V2A S Storfjorden 0 5 10 20 30 km Jølstravatnet Gloppen og Stryn - Fossar og fjordlandskap 2 Fjordlandskap (inkl. innsjøar > 7 km ) Skordalen Nasjonal verdi Regional verdi Eidsfjorden Nordfjordeid Hornindalsvatnet Stryn Landskapselement:Isefjorden Fossar Stryneelva- Vassføring Svartegga Faleide Nordfjorden Faleidfjorden !k Naturleg Lobukta Oldebukta
  • Kystlynghei I Austrheim, Lindås, Radøy, Meland, Øygarden, Fjell Og Sund Registreringer I 2013 I Forbindelse Med Handlingsplan for Kystlynghei

    Kystlynghei I Austrheim, Lindås, Radøy, Meland, Øygarden, Fjell Og Sund Registreringer I 2013 I Forbindelse Med Handlingsplan for Kystlynghei

    MVA-rapport 1/2014 Kystlynghei i Austrheim, Lindås, Radøy, Meland, Øygarden, Fjell og Sund Registreringer i 2013 i forbindelse med Handlingsplan for kystlynghei Miljøvern- og klimaavdelinga Fylkesmannen i Hordaland Utgiver: Rapport nr: Fylkesmannen i Hordaland, miljøvern‐ og klimaavdelinga MVA‐rapport 1/2014 Tittel: ISBN: Kystlynghei i Austrheim, Lindås, Radøy, Meland, Øygarden, Fjell og Sund. 978‐82‐8060‐097‐4 Registreringer i 2013 i forbindelse med Handlingsplan for kystlynghei. Forfatter: Dato: Kristine Ekelund 06.02.2014 Sammendrag: Rapporten inneholder supplerende og oppdaterte beskrivelser av ti områder med kystlynghei i kommunene Austrheim, Lindås, Radøy, Meland, Øygarden, Fjell og Sund i Hordaland. Registreringen er initiert og finansiert av Fylkesmannen i Hordaland, og er en del av arbeidet med å dokumentere biologiske kvaliteter og skjøtselstilstand i kystlynghei. Kystlyngheiene er en menneskeskapt naturtype som er i rask endring fordi de ikke lenger er i bruk som tidligere. Mange er i ferd med å gro igjen, og med dette er en bekymret for at mye av kulturhistorien og artssammensetningen som er typisk for slike områder vil forsvinne. Dette er bakgrunnen for at kystlynghei er fremmet som kandidat som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. I forbindelse med dette er det laget et faggrunnlag for kystlynghei, med forslag til nasjonal handlingsplan der en tar sikte på å ta vare på et utvalg lyngheiområder langs hele norskekysten. Fitjarøyane og Lygra med Lurekalven er foreslått som referanseområder i Hordaland, men en ønsker også å stimulere til drift og skjøtsel av lynghei utenfor de fylkesvise referanseområdene. Kystlynghei i Hordaland er tidligere kartlagt både gjennom nasjonale registreringer og gjennom den kommunevise kartleggingen av viktige naturtyper som har pågått siden 1999.
  • Program: Kinn Og Bremanger - Verdens Vakreste Skjærgård

    Program: Kinn Og Bremanger - Verdens Vakreste Skjærgård

    PROGRAM: KINN OG BREMANGER - VERDENS VAKRESTE SKJÆRGÅRD KINN OG BREMANGER - FISKEVÆR, GJESTEHUS OG BØLGEBRUS 4 frokoster, 4 lunsjer og 4 middager inkludert Dag 1 Velkommen til havgapet i vest! Middag Flyet lander i Florø om ettermiddagen, hvor du møter gruppas lokale reiseleder. Velkommen til Norges vestligste by! Kort transport inn til byen og kaia, hvor vi går om bord på rutebåten som skal ta oss nordover langs kysten. Vi skal til det idylliske fiskeværet Kalvåg i Bremanger, et av Vestlandets best bevarte fiskevær. Stikkordene er god atmosfære, deilig mat og ramsalt kystkultur! Vi skal overnatte på Knutholmen, hvor vi skal spise vår første middag sammen i kveld. Her ligger fiskefeltene bare et steinkast unna, og mat fra havet er deres spesialitet. Programmet sist oppdatert 11. desember 2020, 13:22 For priser, avgangsdato, betingelser og rikere presentasjon av turen, se: https://escape.no/reiser/kinn-bremanger/ Dag 2 Stormhytte, skjærgårdscruise og havets festbord Frokost, lunsj, middag Etter en god frokost, smører vi niste og gjør oss klar for tur. Målet for turen er den vesle stormhytta Dosabu, plassert på kanten av klippeterrenget med panoramautsikt til storhavet. Etter en kort transportetappe til Nesje, ta det ca. en time å gå for å komme fram til hytta. Det er det vel verdt - utsikten er upåklagelig. Vi har med oss lokal guide, som kan fortelle oss alt om hytta og området. Bremanger er et eldorado for havørn, og kanskje er vi heldige og får øye på disse majestetiske rovfuglene? I hytta sitter vi lunt og godt, og det blir servering av varm drikke. Tilbake i Kalvåg blir det litt egentid eller en pust i bakken før vi skal ut på sjøen! Vi skal være med en lokal fiskeskøyte, som tar oss med mellom 700 holmer og skjær rundt øya Frøya.
  • Nordfjordtravelguide 2013

    Nordfjordtravelguide 2013

    Nordfjord TRAVELGUIDE 2013 Stryn-Hornindal-Gloppen-Eid-Vågsøy-Selje nordfjord.no Breng © O.J. Tveitk WELCOME TO NORDFJORD Short distances – big experiences Contents Lots of exciting activities Tourist information .....................................................2 Nordfjord is the destination for you if The tourist information staff can provide Transport ...............................................................................3 you are looking for an active holiday. In a information about activities, attractions, Scenic highlights ..........................................................5 magnificent, varied landscape between gla- events and accommodation. Hiking ......................................................................................6 ciers, fjords and the ocean, you can enjoy We also sell postcards, books and walking Outdoor Adventures ..............................................10 mountain walks, coastal walks, boat trips, maps. Bikes can also be hired in Stryn. kayaking, fishing, horse riding in fjord horse Culture ..................................................................................14 country, and lots more. Waymarked trails Shopping .............................................................................17 guide you to impressive mountain summits, Events ..................................................................................19 idyllic summer pasture farms, lush valleys Ski & Winter ...................................................................20 and a distinctive coastal