Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 3768 Trondheim Apen Kommer fra ..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Vestlandske NGU 1587 Tittel Seismiske målinger på grusforekomster i Breim og Sandane, Gloppen, Sogn og Fjordane Forfatter Dato Bedrift Sindre, Atle 06.04 1978 NGU Kommune Fylke Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad Gloppen Sogn og Fjordane Vestlandske 13183 13184 Fagområde Dokument type Forekomster Geofysikk Breim Sandane Råstofftype Emneord Byggeråstoff Grus Sammendrag GE Rapport nr. ScIsIIiIskc Illillilger pa grusturgkonlster Breim og Sandanu GI.OPPIHN, SOGN OG FJORDANE 1978 Norges geologiske undersokelse ;11111, Po.lgiwrir ir,s2 ; it (iC51 b iJ Hni [1.,11diklM lf Rapport nr. 1587 ,Apen 1 , rs. Seismiske malinger pa grusiorekomster St ed Breiln og Sandane, Gloppen, Sogn og Fjordane Oppdragsgtver NC/17, Vestlandsprosjektet lIttort i tidsrommet: 1977 - 1978 !Antall sider : 5 Antall hilag : 2 ,Antall teglunger 4 Saksbearbeider(e): Atle Sindre geofysiker Roger Mathisen laborant Arthur Meek assistent Ansvarshavende: At1e S:ndre S:nufnendrag : Seismiske malinger pi to grusforekomster i Breim og en i Sandane. Breirn: Løsmassene i den minste grusforekoms- ten er opp til 15 m tykke. 1 den indre forekomsten er tykk- elsen et storre ornrade 2.0 - 35 Sandane: Langs de malte profilene var dypet ned til grunn- vannspeilet 14 - Z5 m, Største dyp til fjell var 78 m. M::11- ingene viser at Breimsvatnet er demt opp av løsmasser, Noen fjellterskel som har sammenheng med blotningen av fjell i Trysilfossen eksisterer ikke. Feltarbeidet ble utfort 5. - 10. juni 1977. Koordinatreferanse (1.11.%11, 1318 Mineralske byggerastoffer Nokkelord Losina sser Sei smikk Geolvsikk N3E<CE5 GEOLOGiSKE UNDEREjHELSE INNHOLD: Side: OPPGAVE 4 UTFORELBE RESULTATER Breim 4 Sandane 5 BILAG: Bilag 1 Beskrivelse av seismisk refraksjonsmetode " 2 Lyclhastigheter i de mest vanlige løsmassetyper TEGNINGER: Tegn. nr. 1587-01: Over siktskart Breim 1587-02: Oversiktskart Sandane 1587-03: Grunnprofiler Breim 1587-04: Grunrwrofiler Sandane :s caip L.; OPPGAVh: For bestemi meEttelleten to satal- og grustorekomster i Breinn og en i SitlHttiit »c hlyt n:11t : .11t SVISNI nroi:ler med en samlet lenu,de p. 2.35o Prottl•ttes inTIggenllet eø vist : 1 egn nr. 1587 -01 tor 13retin og 1ii ur. 15s7-0.1 tor Sandane. UTFORET,S1-: Det ble brukt vanlig seismisk relraksjonsmetode, se vedheftet bilag, med instrumentene Geo-Spite e (1.12. Avstanden mellom geofonene var 10 og 20 m med innkorting til det halve ved skuddpunktene. 1 13reim var arby:dstorhoIdene gode tned lite grunnstoy. I Sandane laget to knuseverk 5.i mye stoy ktt vi inatte vente med en del av arbeidet til om kvelden etter at knuseverkene var stanset. l'rotilehe gikk dessuten i mer- heten av en minktarm, og det var vngletid. Vi tikk derfor tillatelse til bruke bare sin sprengladninger Registreringene ble ikke sd gode som en kunne cnske, men dette har trolig ikke iort til vesentlig større usikker- imt i resultatene enn vaulig Værtorholdene var gode. RESUI.TATER Bretin Resultatene t3 malingene ses : Tegn. nr. 15s7 -03 1 terrassen p nord- siden av elva. protal 1 og er 1çsiitssent 5 iii tykke ut pd brinken og minker i tnektighet mot dals:den. 13are ett sj:kt Ined lav hastighet, 300 - 400 m sek, er observert massene. IF ts det ligger et morenelag bunnen, dette 3sere s3uert tynt. GE :Y-9GIS.NL UN:)[ CrXI-SE 1 den store ryggen som sser dalen sorsiden av elva, profil 3 og 4, er dypet til tjell I et storre omr.:de _tu - Iler er heller ikke observert morenelag ined storre Intsteltet mermest fjell. Men i en del av ryggen Itgger et sttkt n.ed hast.elmt 1900 iii sek HIt inn masser med lavere hastighet.'551) in sch. S»<tet yr reldtivt IN:ar en har s1.1: lagdelirig uled haslighet under hoy, fungerer Ikke beregningsmetoden Sjiktgrenser og tjylluverfhttuns forlop under dette partmt av ryggen er hare tilthermet riktig beregnet. I onirdet ost for ryggen er losmassene ganske tynnu, 1 - 5 m. Sandane Resultatene vises iTegn.nr. 1587 Profilopplegningene viser at Ids- massene er opp til 7K iii tvkke. Crunn annspeilet ligger 14 - 2.5 m under overflaten. Det mii her gjores ~nerksnil jLI A det en har beregnet og tegnet opp i figuren er korteste vet ttl tjell langs profilet. Dette er ikke alltid den loddrette avstand til fjell. Spesielt i den vestre delen av profil 1 kan dette ha belvdning. Resultatene langs protil 2 ser at tjellet skraer bratt nedover mot sor. I grustaket i ende v proftl I kan en se itt fjellet stikker ut i en kul og stuper bratt sorover. Det loddrette dyp til fjell i den vestre delen av profil 1 er dertor trolig mye storre enn den korteste vei til fjell som er mnilt og som er avsatt jLi tignren. kit 110 1n langt kontrollpromI langs veien nede foran grustaket omlag nttdt mellopt dalsiden og elva og parallelt tned protil 2. Profilet var for kort til registrere ljelldypet. men en kan beregne av malingen at fjellet ligger minst 33 m under grunnvannspetlet der. Malingene viser klart at Rrelmsvatnet er demt opp av svære losmasseav- setninger. Noen tjellterskel som kunne ha sammenheng med blotningen av fjell i Trt sillossen er .khe registrert. Trundheim h. april 1(17`-s. At Sindre hIJAC.1 SEISMISK REFRAKSJONSETODE. Metoden grunner sea nå at lydens fornlantningshastagnet forand- rer seg med medlets elastaske egenskaner. Det aktaelle hastiu- hetsområde 1 den såka-ate Ingeni,luseismikk er fra ca. Rflnn se':1 i visse typer norøst overdekke til godt over 5000 I enk-- elte bergarter. En "lydstråle" fra en snrengnirs overflaten treffer en crense mellom 2 sjikt hyor lpdhastagheeen er henheldsyls , ou vinkelen nellom lvdst,dle ora innfallslodd kalles 1. strålen har passert sjiktgrensen vaa den danne en vankea med innfalisloddet, slik at stn Når R blar = 9n0, val den san R V2 refra'sterte stråle flce sr ikccrrensen, cg va har san Den bestemte annfalas anker som ttlfreasstilaer denne hetInge se kalles kratisk vankel eller Lvdfornlantnancen langs sjiktgensen vil ge årsak til hesandgn- br/e.gerson reternerer mal terrencoverflaten ander vinkolen 12. en Viss kratask avstand fra skaddnunktet vil disse re:(akeente bølger nå frem for de direkte b(Ttrgerscm har falgt terengaser- flaten. Den kretaske avstand er proporsjonal med dypet tal sjikturensen cd forøvric bare evhengag av forholdet melln= de to hastagheter. Denne sammenheng utnytter en ved å naasnere seasmometre langs en rett linje i terrenuet og regastrert. de fr,Arstankomne hrte_gerfra skudd i hensakesmessag va:Cte nOsl- sionet i samme linje. En får da bestemt de nødvendage data for å fastlegge dynene til njaktcrensen. Dersom overdekket er hono- gent med hensyn nå lndhastagheten lancs nrofilet, kan en crannd en cod dybdebeseencese for hver sels=eeernostsjcn. LeLoler- tad val det ofte være betydelage laterale varlas2oner tY_ neene, og overdekkehastaghetene blar vec små dyp bare bestemt i nan- heten av skaddpanktene. Ofte val det derfor være naturlig lecce st(trst Yekt nå c,:hdebentennelsen anoer sksddnanktens. Disse betraktnanger :han attides cll d gjelde flere sjikeuren- ser. En får. Lefrakterte bølger fra alle grenser når hastaq- Snisnats ret aks3onsmetode side 2 heten i cen unde tgaende mecrum er, stgtLe enn 1 cet ovetligg- ence. :.DrntLasn2tnI æte av en ,nLss st;tt,else, oe vInkeren melLom s:tanutense neLLengpve -ne mna take vaste fot stot. I nraksts vt_ ra vaneSe_ignetet nnt Cenne vInkeL overstiget Det fotekommet at en sjIktgtense ikke avsnetret seg i de opp- tegnete dragtammet, roct de teL Laktette bølget fra denne grense nat coLer:Lanen seneLe enn rta en dvnete gLense. Det foretrcgrer ca en s sone", dg de vItkeTrq dvbdet = onn c= beregnece. hn annen fetr- kIrne et ttl snece kras -tverenna sIn vet nedovet L jo/dskornen tteffer et sjiht men La,,Jeteeasttebet enn det ovetlIggende. Fra denne sjiktttenne vil det aLcti adTfle Lefraktette bølger onn Igien tIL e*erlaten, dg lavhastIghensjIktet vIt derfot ikke kunne eLkjennes av måLecataene. De vIrnellge dvn vil vrge mInnre enn ce neLee nede. Genere:t må en st at usikker- heten i ce beLegnece ctp øker, med antalt sjIkt. Med den anLencte atetv I en kunne bestemmb b(7,Igenes "lytnettc" men en etben av I mILLIsekund ngr setsmogramb,- ene hdr. el ennon sni . DvIs ovetdehkehastieneten er m/sea, sbaret trIr en usrakerhen na ca. O.8 m dybdetestemmeLsen ng g,unn av avlesningsfelr. I trIlegg kommer eventuelle feLL pg gy.unn av at folutsetningene om iso- tLopt og homogenttet 1 ke gjeLcer tul't ut. en onnnar sses setsmogLanabbl, enn ticen avreses med fl.5 , bon selv da nener vt det et bteaLlstIsk a r ned bandt= enn T1.5m ustkaernet 1 dvbde- angIversene. L'ecbbgen snagIidvp ttl fjel_ - strtgtelsesotden I m - trIL ovetebkkehasttgbeten dIr. io bestemt, og en må legne mbc nrobent.ats stole fell 1 dvnene. NJr<C,L15 GEOLOGFSKE UtibERS:"KiLl-SE BILAG 2, LYDHASTIGHETER i DE NIEST VANLIGE LOSMASSETYPER Organisk mater ale 150 - 500 m s Sand og grus - over grunnvann 200 - 800 " Sand og grus - under 1400 - 1600 Morene - over 700 - 1500 " Morene under 1500 - 1900 " Hardpakket bunnmorene 1900 - 2800 " Leire 1100 - 1800 220 1 1 i. 1 1 1 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE mi LES TOK K S. A. S. Jun I 77 TEGN. A. 5. SEISMISKE MÅLINGER 1:5000 OVERSIKTSKART TRAC. to. liebr. 78 KFR. BREIM, GLOPPEN NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGNING MR. KARTIKAO TRONDHEIM 1587 - 01 1318 I 6, 76., 6 './05 emona '6 b -6 J '76 % Dr. 76, 6 n6, -- _ 76/ 6 /-4 (1. ), 1/2 116 9.7 )7 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE MÅLESTOKK A.S. Junl 77 TEGN. A.S. SEISMISKE MÅLINGER 1:5000 ' OVERSIKTSKART TRAC.