FOLKE- OG BUSTADTELJING 1990
KOMMUNEHEFTE
1263 LINDÅS
STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992
ISBN 82-537-3529-4 EMNEGRUPPE 31 Folketellinger
ANDRE EMNEORD Arbeidstid Befolkning Boliger Grunnkretser Husholdninger Sysselsetting Yrkesaktive Forord
Hovudformålet med Folke- og bustadteljing 1990 er Innan utgangen av 1992 vil det vere etablert ein å gi eit bilete av befolkningen og levekåra i det endeleg folketeljingsfil, og det blir utarbeidd eit hefte norske samfunnet. som dokumenterer folketeljingsprosjektet.
Eit anna viktig formål er å gi statistikk for mindre Resultata frå FoB90 vil i tillegg vere tilgjengelege i geografiske område som kommunar og delar av kom- databasar i SSB, bl.a. Regionalstatistisk database. Det munar. For A dekkje dette formålet gir Statistisk er vidare planar om ei spreiing av folketeljingsdata i sentralbyrå ut eit statistisk hefte for kvar kommune. samband med publisering av annan statistikk frå SSB. Resultata vil ein også kunne få på maskinlesbar fonn. Når kommunehefta for alle kommunane i eit fylke er Brukarar som Ønskjer meir omfattande bearbeiding av publiserte, vil det bli laga eit samandrag for fylket materialet vil få dette gjort i SSB mot A betale kost- med tabellar som svarar til dei som finst i kommune- nadene. hefta. Når alle kommunane i landet har fått hefta sine, vil det ogsa bli laga eit samandrag for heile landet.
Oslo/Kongsvinger, 20. mai 1992
Svein Longva
Jan Furseth
Kommu e e e o ke og us a e i g 0 3 4 Kommu e e e, o ke og us a e i g 0 Innhald
Side
Tabellregister 6 Figurdel 7
Tekstdel 1. Formal 8 2. Opplegg og gjennomfOring 8 2.1. Kva statistikken omfattar 8 2.2. Grunnlag for statistikken 8 2.3. Datainnsamling 8 2.4. Utval 9 3. Feilkjelder og usikre resultat 9 3.1. Utvalsvarians 9 3.2. Fråfall og skeivt utval 10 3.3. Innsamlings- og bearbeidingsfeil 10 4. Einingar, geografiske nivå og kjennemerke il 4.1. Einingar 11 4.2. Geografiske nivå 12 4.3. Kjennemerke 13 4.3.1. Personkjennemerke 13 4.3.2. Bustadkjennemerke 16 4.3.3. Hushaldskjennemerke 17 5. Merknader til tabellane 18
Tabelldel 19
Vedlegg Kart over grunnkrinsar Kart over tettstader Personskjema Bustadskjema
Standardteikn i tabellar
. Tal er umogleg (ulogisk) - Null 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte eininga : Talet er upåliteleg ( ) Talet må nyttast med varsemd
Kommu e e e, oIke og us a e i g 0 5 Tabellregister
Side
1. Folkemengd ved folketeljingane 1875 - 1990, etter kommunegrenser pr. 3. november 1990 19 2. Folkemengd etter kjønn, ekteskapeleg status og alder. 3. november 1990 19 3. Hovudtal for utdanning. Personar 16-66 år etter yrkesaktivitet, kjønn og utdanning. 3. november 1989 - 2. november 1990 20 4. Personar 16 Ar og over. Hovudtal for yrkesaktivitet i året 3. november 1989 - 2. november 1990 21 5. Hovudtal for yrkesaktive i Amt 3. november 1989 - 2. november 1990 22 6.1. Yrkesaktive 16 Ar og over, etter alder og næring/yrkesfelt. 3. november 1989 - 2. november 1990 23 6.2. Yrkesaktive 16 är og over, etter kjønn/alder/arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november 1989 - 2. november 1990 24 7.1. Yrkesaktive 16 Ar og over, etter arbeidstid i Aret og kjønninæring/yrkesfelt. 3. november 1989 2. november 1990 25 7.2. Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn, arbeidstid i Aret og næring/yrkesfelt. 3. november 1989- 2. november 1990 26 8. Hovudtal for yrkesaktive i veka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanleg/avtala arbeidstid . . 27 9.1. Yrkesaktive 16 år og over i veka 27. oktober - 2. november 1990, etter kjØnn, vanleg/avtala arbeidstid og næring 27 9.2. Yrkesaktive 16 ar og over i veka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanleg/avtala arbeidstid, kjønn og næring/yrkesfelt 28 10. Yrkesaktive 16 år og over med fast oppmøteplass på arbeid i veka 27. oktober - 2. november 1990, etter talet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfeltioppmØteplass 29 11. Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i veka 27. oktober - 2. november 1990, etter reisemåte, oppmoteplass, Wet på arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, kjønn og alder 30 12. Bustader og busette. Hustype, talet på rom, kjøkken. 3. november 1990 31 13. Bustader, rom og busette, etter hustype. 3. november 1990 31 14. Bustader etter eigeform og areal. Rom og busette, etter eigeform. 3. november 1990 31 15. Bustader etter talet på rom og talet pa busette. 3. november 1990 32 16. Bustader etter byggjeår for huset og hustype/eigeform/kjelde til oppvarming. Busette og rom, etter byggjear for huset. 3. november 1990 32 17.1. Bustader etter sanitærutstyr og storleik. 3. november 1990 33 17.2. Bustader og busette. Sanitærutstyr/byggjeår, storleik og tilgjenge. 3. november 1990 33 18. Bustader etter standardindikatorar. Busette etter alder og standardindikatorar. 3. november 1990 . 34 19. Hushald, familiar og personar, etter hushaldstype. Hushald etter hushaldstype og talet pa familiar i hushaldet/yrkesaktivitet i hushaldet/eigeform/talet pa rom i bustaden og kjøkken. 3. november 1990 35 20. Hushald, familiar og personar, etter hushaldsstorleik/hushaldstype. Absolutte tal og prosent. 3. november 1990 36 21. Hushald etter hushaldstype og disponering av personbil/sortering av avfall. 3. november 1990 • • 37 24. Barn 0-17 år etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i veka 27. oktober - 2. november 1990 37 25. Personar 67 år og over i privathushald. Alder, talet pa personar i hushaldet og indikatorar for bustadstandard. 3. november 1990 38 26. Folkemengd etter alder, kjønn og type bustadstrOk/grunnkrin,s. 3. november 1990 39 27.1. Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bustadstraidelomrAde. 3. november 1989 - 2. november 1990 42 27.2. Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bustadstrøk/grunnkrins. 3. november 1989 - 2. november 1990 43 28. Privathushald. Utvalde kjenneteikn for bustadstandard, og disponering av personbil. Bustadstrøk/grunnkrins. 3. november 1990 46
6 Kommu e e e, o ke og us a e i g 0 26 ndå
r . Yr t v 6 år v r, tt r nær n . r nt. 80 0
rdbr , br , f f n t
Olj tv nn n b r v r dr ft
Ind tr
Kr ft v f r n n
j nl v r d
r h nd l, h t ll r t r ntv r d
r n p rt, l r n , p t t l n j n r
n f n n r n v r d, f r r n v r d, d dr ft f rr tn n t n t t n
Off ntl , l pr v t t n t t n
0 0 20 2 0 40 4 r nt 0 r 80 I
r 2. v dt l f r b t d t nd rd d p n r n v b l. r nt. 80 0
t d n h r båd b d WC
r jø n 6 2 ll r tørr
t d n n r nn 0 år (b d tt r 0 60
h ld t b t d n
h ld t d p n r r b l
0 20 0 40 0 60 80 0 00 r nt
K n h ft , l b t dt lj n 0 1. Formål som vine at det skulle utarbeidast statistikk pa grunn- lag av skjemaopplysningar frå alle busette i kommu- nen, fekk dette utfort av SSB mot at kommunen sjOlv Hovudformfflet med Folke- og bustadteljing 1990 betalte SSB meirkostnadene. Sju kommunar fekk (FoB90) er gi eit bilete av befolkningen og levekåra gjennomfOrt slik teljing (Stryn, Sula, Vestnes, Oppdal, i det norske samfunnet. Moderne folketeljingar legg Stjørdal, Bronnoy og VestvågOy). stor vekt pa a sjd opplysningar om bustader og Dei viktigaste kjennemerka som blir henta inn butilhove, sysselsetjing og yrke, utdannings- og direkte frå register, er kjønn, alder, andre demografis- inntektsforhold, arbeidsreiser mv. i samanheng. ke kjennemerke og utdanning. Formalet med denne publikasjonen er gi ei Det er laga eit eige informasjonshefte som m.a. omtale av kvar kommune, og av område som er gjer greie for bakgrunn, metode, fagleg innhald og mindre enn ein kommune (delområde, krinsar, tett- opplegg for bearbeiding av teljinga. Heftet kan ein få stader). ved å vende seg til SSB, Folketeljingsprosjektet. Det er Finansdepartementet som har vedteke at 2. Opplegg og gjennomforing Statistisk sentralbyrd skal gjennomfOre ei folke- og bustadteljing i 1990. Vedtaket har heimel i lov om 2.1. Kva statistikken omfattar offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr. 54 (statistikklova). Stortinget har løyvd pengar til gjennomfOringa av teljinga. FoB90 omfattar alle personar (også utanlandske Det har kosta 60 millionar kroner å gjennomfOre statsborgarar) som var registrerte som busette i Noreg teijinga på denne måten. Dette er 40 millionar mindre på teljingstidspunktet 3. november 1990, i samsvar enn om heile befolkningen 16 Ar og over skulle ha med forskriftene om fOring og ordning av folke- svara på spørjeskjema. registra. Bustadteljinga har med privatbustader (leilegheiter) der minst din person var registrert som busett 3. 2.3. Datainnsamling november 1990. Teljinga omfattar j bustader der det ikkje budde Folketeljingsskjema blei sende i posten direkte til folk eller der det budde nokon berre mellombels (t.d. kvar einskild oppgåvegivar. Namn og adresse frå Det ugifte personar som oppheldt seg utanom foreldre- sentrale personregister (DSP) blei forde på i forehand. heimen pd grunn av skolegang). Det er heller ikkje utvalskommunane fekk alle personane som var henta inn opplysningar om bustaden for dei som trekte ut ein person-/bustadblankett, rettleiing, infor- oppheldt seg i aldersheimar, pleieheimar, bameheimar masjon og svarkonvolutt. Oppgåvegivaren svara på og andre fellesinstitusjonar og far stell og tilsyn der. sporsmal om seg sjølv og om bustaden/hushalda som Eininga hus er ikkje med i teljinga, men det blir han/ho budde i. Bustadsida på blanketten inneheldt òg gitt nokre opplysningar om det huset som bustaden ei namneliste over dei personane 16 år og over som ligg horte til same familie som oppgåvegivaren. Oppgåve- givaren supplerte namnelista med eventuelle andre 2.2. Grunnlag for statistikken personar som var registrerte som busette i bustaden (leilegheita) og svara på spOrsmål om yrkesaktivitet til personane pd lista. Opplysningane er nytta i arbeidet I kommunar med 6 000 eller fleire innbyggjarar er med samansetjinga til bustadhushald (sjå nedanfor) og grunnlaget for statistikken opplysningar frå ulike til å gi ulike eigenskapar ved hushaldet, m.a. "talet på statistiske og administrative registre og skjemaopplys- yrkesaktive".
ningar - frå eit utval av befolkningen 16 Ai og over I fullteljingskommunane fekk alle personane som (fØdde i 1974 eller tidlegare). Slike kommunar blir var 16 dr og eldre eit personskjema med rettleiing og heretter omtala som utvaiskommunar. informasjon. I tillegg fekk den eldste i kvar familie I kommunar med færre enn 6 000 innbyggjarar er eit bustadskjema og ein svarkonvolutt. Utfylte skjema det gjennomfOrt fullstendig teijing for skjemadelen frå alle oppgåvegivarane i bustaden blei sende samla Og. (Fullteljingskommunar.) tilbake i svarkonvolutten. Der det budde fleire fami- Kommunar med 6 000 eller fleire innbyggjarar
8 Kommu e e e, o ke og us a egi g 0 liar i same bustad, blei det berre brukt ein svarkonvo- er slik at dei aleine er gode nok for dette formålet. lutt, og berre eitt bustadskjema blei fylt ut. Innsam- Metoden går ut pd å samanlikne pa individnivå lingsmetoden gav derfor grunnlag for a setje familiar opplysningar som er gitt i skjemaet med opplysningar og personar saman til hushald. i registeret. Med grunnlag i dette doble settet av Personar som ikkje hadde sendt inn folketeljings- opplysningar om det same kjennemerket for person- skjema i rett tid, fekk tilsendt inntil to adresserte ane i utvalet, er det laga justeringsfaktorar som er purringar. nytta i arbeidet med dei statistiske tabellane. Denne metoden som kombinerer opplysningar frd skjema og 2.4. Utval register, har redusert feilen i resultata til bortimot det halve samanlikna med tilsvarande utvalsdata aleine, Utvalet er trekt ut pa personnivå og slik at det er for kjennemerka yrkesaktivitet og næring. Dei usikre representativt med omsyn til kjønn og alder. resultata er omtala under punkt 3 nedanfor. Sidan person utgjorde trekkegrunnlaget i ut- valskommunane, og det er sett saman ei bustad- eller hushaldseining for kvar person, er utvalet av bustader 3. Feilkjelder og usikre resultat nesten dobla i hØve til eit direkte utval av busta- der/hushald. 3.1. Utvaisvarians Utvalsprosenten varierte med kommunestorleiken: Når ein byggjer på opplysningar om berre ein del av Kommunestorleik Utvalsprosent befolkningen, får ein usikre resultat. Standardavviket er eit mål på kor usikkert resultatet er. Storleiken på 6 000 - 7 999 innbyggjarar 20,0 standardavviket er mellom anna avhengig av talet på 8 000 - 9 999 14,3 10 000 - 49 999 10,0 observasjonar i undersOkinga. Dess fleire observa-
50 000 innbyggjarar og over 8,3 sjonar, dess mindre standardavvik. Iblant blir relativt standardavvik òg brukt som mål Såleis vil alle utvalskommunane fâ om lag den same pd kor usikre utvalstal er. Dette er forholdet mellom kommunestatistikken. standardavviket og det talet som er rekna ut, målt i Resultata som byggjer pa eit utval av befolknin- prosent. SSB har ikkje gjort spesielle utrekningar for gen, blir noko usikre. Dette gjeld særleg for sma kor usikre tala i kvar einskild kommune er. I tabell 1 befolkningsgrupper, til clOmes for yrkesgrupper med har vi kalkulert nokre relative standardavvik for dei fã utOvarar eller for sma geografiske område. SSB har ulike utvalsprosentane, etter verdien pd det utrekna utvikla og teke i bruk ein ny statistisk metode som talet når person er eining. gjer det mogleg A utnytte administrative data i stati- stikkproduksjonen, sjølv om kvaliteten i registra ikkje
Tabell 1. Relativt standardavvik for persontala, etter utvalsprosent og utrekna tal på personar i tabellen (cellestorleik). Prosent Utrekna tal pd personar Utvalsprosent 50 100 500 1 000 5 000 10 000 25 000 100 000 200 000
8,3 47,0 33,2 14,9 10,5 4,7 3,3 2,0 0,9 0,5 10,0 42,4 30,0 13,3 9,4 4,0 2,7 1,3 14,3 34,5 24,4 10,7 7,3 2,4 20,0 28,2 19,9 8,7 5,9 1,7 Kalkylane i tabell 1 vil i nokre tilfelle overestimere registerdata i statistikkproduksjonen (sjå aysnitt 2.4). det relative standardavviket. Spesielt gjeld dette Tabell 2 viser tilsvarande relative standardavvik kjennemerka yrkesaktivitet og næring der vi omtrent når bustad eller hushald er eining. kan redusere det relative standardavviket med ein faktor pd 0,6. Dette har samanheng med at vi brukar
Kommu e e e, o ke og us a e i g 0
Tabell 2. Relativt standardavvik for bustad- og hushaldstala, etter utvalsprosent og utrekna tal på bustader/hushald tabellen (cellestorleik). Prosent Utrekna tal på bustader/hushald Utvalsprosent 25 50 100 500 1 000 5 000 10 000 25 000 100 000
8,3 46,2 32,7 23,1 10,3 7,3 3,2 2,3 1,4 0,5 10,0 41,3 29,2 20,6 9,1 6,4 2,6 1,6 0,3 14,3 32,7 23,1 16,2 7,0 4,7 0,9 20,0 25,5 18,0 12,7 5,5 3,7 0,7
For kjennemerka talet på personar i hushaldet og 2. Ved relative standardavvik mellom 20 og 30 talet på barn i hushaldet vil det relative standard- prosent, blir talet sett i parentes. Med dette meiner avviket vere ein god del mindre. Dette kjem av at vi at det kan forsvarast å oppgi talet, men at det opplysningane om familietilknyting i personregisteret må nyttast med varsemd. er nytta ved oppbläsing av tala. 3. Tal med relativt standardavvik på 30 prosent og For å illustrere kor usikkert eit tal er, kan vi bruke over har vi undertrykt ved å setje kolon i staden eit intervall for å finne nivået på den sanne verdien for talet. SjOlv om det er mogleg å rekne seg fram av eit gitt tal det vil seie den verdien vi ville ha fått til det undertrykte talet, vil vi ikkje tilrå ein slik dersom vi hadde utfOrt ei totalteljing i staden for ei framgangsmåte fordi talet er for upåliteleg. utvalsundersOking. Slike intervall blir kalla konfi- densintervall dersom dei er konstruerte på ein spesiell 3.2. Fråfall og skeivt utval måte. I denne samanhengen kan vi bruke fOlgjande metode: La M vere den utrekna verdien, og la S vere I alt var det 968 030 oppgdvepliktige personar ved eit tal for standardavviket til M. Konfidensintervallet teljinga. Av desse var det 12 584 personar som ikkje blir da intervallet med grenser (M - 2S) og (M + 25). retumerte skjemaet. Dette vil seie at svarprosenten Denne metoden vil i bortimot 95 prosent av tilfella gi folketeljinga er på 98,7 for landet under eitt. For eit intervall som inneheld den same verdien. Med kommunar varierer svarprosenten mellom 100 og 95. andre ord vil hOgst 5 prosent av tala ha ein feil på Dessutan er det noko fråfall på dei einskilde spOrsmå- meir enn 2 gonger standardavviket. la. Fråfallet kan føre til skeivt utval sidan ein har Følgjande eksempel illustrerer korleis vi kan bruke brukt dei som har svara til å rekne ut verdiane for tabell 2 til å finne konfidensintervallet. manglande opplysningar. Utvalet som er brukt vil Vi har rekna ut eit tal pd 1 000 bustader i ein 20 likevel vere akseptabelt ettersom svarprosenten er så prosent utvalskommune. Det relative standardavviket hog. er 3,7 prosent, slik at standardavviket blir 3.3. Innsamlings- og bearbeidingsfeil 1 000 • 0,037 = 37 Ved gjennomføring og bearbeiding av ei statistisk Det vil seie at det riktige talet i 95 prosent av tilfella undersøking vil det alltid kunne oppstå feil som kan ligg i intervallet med grenser gi utslag i resultata. Dette gjeld både ved totalteljingar og når resultata er baserte på eit utval. (1 000 - 2 • 37) og (1 000 + 2 • 37) Dei fleste feila oppstår vanlegvis under oppgåve- innhentinga og kjem av urette svar eller mangelfullt Altså er intervallet utfylte skjema. Ved bearbeidinga kan det oppstå feil når opplysningane blir koda, i vårt tilfelle spesielt (926, 1 074) opplysningane om næring og yrke. SSB har ikkje kontakta oppgåvegivarane dersom I hefta for utvalskommunane har vi valt å bruke ein det blei funne feil eller manglar ved utfyllinga. treledda publiseringsstrategi. Materialet har likevel gjennomgått omfattande maski- 1. Tal med relativt standardavvik under 20 prosent nelle kontroll- og opprettingsrutinar. For kjennemer- blir publiserte direkte.
10 Kommu e e e, o ke og us a e i g 0 ke med uoppgitt svar er det rekna ut eit mest mogleg mor/far med ugifte heimebuande barn utan sannsynleg svar på grunnlag av dei andre opplys- omsyn til alderen pa barnet ningane personen har gitt og ut frå svara frå andre kvar einskild person som ikkje høyrer med oppgavegivarar. gruppene over (einsleg) Kontroll- og opprettingsrutinane vil bli =rare omtala i publikasjonen som dokumenterer FoB90- Eit familienummer er eitt av kjennemerka for kvar prosjektet. Publikasjonen vil bli gitt ut sist i 1992. person i Det sentrale personregister. Grupperinga til SSB gjennomfører ei kvalitetsundersOking i sam- familie i teljinga er gjort med utgangspunkt i dette band med folketeljinga. UndersOkinga tek sikte på a familienummeret. kontrollere kvaliteten av hushaldssamansetjinga Alle i ein familie i teljinga må vere registrerte som folketeljinga. Vidare skal ein vurdere eventuelle busette på same adressa (same kommune og poststad), konsekvensar for statistikken av a nytte regelverket og dei kan berre inngA i eitt hushald. Personar, t.d. folkeregisterlova som grunnlag for geografisk plasse- ektefellar, som etter denne regelen er plasserte pa ring av befolkningen. Ein ventar at resultata vil liggje kvar sin stad, er ikkje grupperte til same familie fOre i 1992. teljinga, sjOlv om dei har likt familienummer i Det sentrale personregister. Barn som har gått ut av familien fordi dei har fatt 4. Einingar, geografiske nivå og eigne barn, har meldt flytting og/eller inngatt ekte- kjennemerke skap, blir aldri rekna til foreldra sin familie på eit seinare tidspunkt. Ndr t.d. eit ektepar bur saman med Ndr ikkje anna er nemnt, gjeld opplysningane situa- eit skilt barn, utgjer ektefellane og barnet kvar sin sjonen 3. november 1990. familie. Ein familie kan aldri bestå av meir enn to genera- 4.1. Einingar sjonar. Ugifte sysken som bur saman i ein bustad der Person ingen av foreldra er busette, blir rekna som kvar sin Teljinga omfattar alle personar som etter folkeregiste- 6inpersonfamilie. ret er registrerte som busette i Noreg på teljingsdagen Personar med ukjend bustad eller familienummer 3. november 1990. Kven som skal reknast som blir rekna som einslege (dinpersonfamiliar). busette og kvar dei skal ha adressa si, går fram av I eit sambuarpar utgjer kvar sambuar sin eigen forskriftene om føring og ordning av folkeregistra. familie saman med eigne barn. Felles barn er med i familien til din av foreldra. Busette Med busette meiner vi personar busette i privathus- Hushald hald. Talet på busette i alt vil derfor vere mindre enn Til same hushald er rekna personar som er registrerte talet pa personar i alt i kommunen (folkemengd). som busette i same bustad. Slike hushald blir kalla bustadhushald. Eit hushald kan vere samansett av ein Barn eller fleire familiar. Grupperinga av personar til I tabellane 19-21 og 24 omfattar omgrepet Barn bustadhushald er hovudsakleg gjort ut fra opplysnin- ugifte barn under 18 ar som bur heime og som er gar gitt pa bustadskjemaet (namnelista) og ut fra registrerte som busette i familien til minst ein av innsendingsmåten (felles retur). SjOlv om Det sentrale foreldra eller andre foresette. Eldre barn som bur i personregister ikkje gir oversikt over kven som bur heimen, er ikkje rekna som barn etter denne definisjo- saman i kvar einskild bustad, er adresseopplysningane nen. registeret nytta som eit supplement i arbeidet med setje saman hushaldet. Familie I teljinga blir det skilt mellom privat- og felleshus- Som familie reknar vi: hald. Alle tal for hushald i tabellane gjeld privat- hushald. - ektepar og eventuelle ugifte heimebuande barn utan omsyn til alderen pa barnet Privathushald omfattar personar som er registrerte
Kommu e e e, o ke og us a e i g 0 som busette i privatbustader. 4.2. Geografiske nivå Til Felleshushald er rekna slike som er registrerte som busette i aldersheimar, pleieheimar, barneheimar Grunnkrins, delområde o.l. og som får stell og tilsyn der. Tilsette som er Grunnkrinsane er utforma slik at dei skal vere stabile busette Wiled felleshushaldet, er alltid rekna som over ein rimeleg tidsperiode. Ein grunnkrins er eit busette i privathushald. Det same gjeld militært samanhengande geografisk område, og har mest personell registrert som busett i forlegningen. I mogleg einsarta natur, næringsgrunnlag, kommunika- utvalskommunar er berre personar 67 AT og over sjonsforhold og busetnad. Folkemengd og areal bor rekna som busette i felleshushald. ikkje variere for sterkt. Visse variasjonar i befolk- Folketeljinga gir ikkje statistikk over felleshushald. ningsgrunnlaget finst likevel ein krins i spreittbygde Det er hovudsakieg fordi personar som oppheld seg stra kan ha under 100 innbyggjarar, medan dei på institusjon, men som er registrerte som busette tettast utbygde byområda kan ha over 1. 000. heimen, høyrer til privathushaldet dei er registrerte Fordi krinsen skal vere stabil, er han ikkje knytta Ein statistikk pa dette grunnlaget ville derfor gi eit opp til tettstadsavgrensinga. Ein krins kan derfor misvisande bilete. innehalde både tett og spreitt busetnad. Det er ikkje stilt krav om at grunnkrinsgrensene Bustad (leilegheit) skal falle saman med grensene for kyrkjesokn, skole Ein bustad er eitt eller fleire rom som er bygde eller eller valkrinsar. ombygde til heilars privatbustad for ein eller fleire Landet er delt inn i om lag 13 600 gninnkrinsar. personar. Det ma vere tilgjenge til rommet/romma Grunnkrinsane er grupperte saman til delområde utan at ein ma ga gjennom ein annan bustad. For å (bydelar/bygdelag). I eit delområde er det vanlegvis gjere det enkelt blir det i tabellane brukt nemninga I. 000 - 3 000 personar i spreittbygde stria og 3 000 - bustad i staden for privatbustad. 5 000 i tettbygde. I alt er det om lag I. 550 delområde Ein bustad er t.d. rekkjehusleilegheit, leilegheit landet. tomannsbustad, leilegheit i leigegard, blokkleilegheit Alle adressene i landet er gitt kodar for grunnkrins og hybelleilegheit. Einebustad er også leilegheit. og delområde. Kodane er ein del av datagrunnlaget Ein hybel i privathus er ein bustad dersom han har Det sentrale personregister. Grunnkrinsinndelinga eigen inngang. I hybeihus er kvar hybel rekna som FoB90 kan samanliknast med FoB80. I visse tilfelle eigen bustad, også der rom som t.d. kjøkken og bad (ved krinsdelingar i perioden) må samanlikninga skje er felles. Leilegheiter og hyblar som blir disponerte med utgangspunkt i grupper av 1990-krinsar. av privathushald i sjukehus, institusjonar, militær Kart over grunnkrinsar og delområde er med som forlegningar o.l., er alltid rekna som eigen bustad. vedlegg til heftet. I somme tilfelle kan ein bustad omfatte meir enn ei leilegheit. Det gjeld når personar i same familie Kommune (t.d. ugifte barn) bur i eiga leilegheit (t.d. hybellei- Vi går ut i frå at kvar einskild person i teijinga har legheit) på same adressa som resten av familien. I bustaden sin i den kommunen og den bustaden der slike tilfelle omfattar bustaden alle leilegheitene som vedkommande var registrert som busett i Folkeregiste- familiemedlemmane brukar. ret 3. november 1990. Fordi omgrepet bustadhushald blir brukt, blir talet Hovudregelen er at ein person skal registrerast som på bustader det same som talet på privathushald busett der han eller ho tar dOgnkvila si. Dei viktigaste teijinga. unntaka frå denne hovudregelen Weld: Det er ikkje innhenta oppgåver for bustader der ingen er registrerte som busette (sjå aysnitt 2.1). Ugifte personar som pga. studiar, skolegang Hus er ikkje eiga eining i teijinga, men bustad- eller verneplikts-/sivilteneste oppheld seg kjennemerka omfattar nokre opplysningar om huset utanom foreldragorsOrgjaren sin bustad. Dei som bustaden ligg skal vere registrerte i foreldraiforsOrgjaren sin bustad.
12 Kommu e e e, oIke og us aci e i g 0 Gifte personar som det meste av tida må bu Kjennemerka gjeld personar 16 år og over som utførte borte frå heimen pga. arbeid, studiar, verne- inntektsgivande arbeid i teljingsveka frå 27. oktober plikts-/sivilteneste (t.d. yrkesaktive som er til 2. november 1990 og som hadde ein fast opprnote- vekependlarar). Dei skal vere registrerte i plass. Arbeidsreiseopplysningane gjeld reisa fra ektefellen sin felles bustad. heimstaden (registrert bustad) til arbeidsstaden. Personar som er innlagde på sjukehus eller Det blei lagt spesiell vekt pa utforminga av ar- sette inn i fengsel, arbeidsanstalt e.l. Dei skal beidsreisespørsmåla. Bade i spOrsmålsteksten og vere registrerte der dei var busette for dei blei rettleiinga blei det forklart at heimstaden er den innlagde/innsette. bustadadressa som vedkommande var registrert som busett pd i Folkeregisteret 3. november 1990. Personar som ikkje kan knytast til ein bestemt bustad/adresse, blir rekna med i den kommunen der Arbeidsreiser talet på dei sist hadde fast bustad. I fordelingane etter type Talet pa arbeidsreiser er dei gongene oppgAvegivaren bustadstrøk, delområde og grunnkrins er dei rekna reiste frå heimstaden til arbeidsstaden (din veg) med i gruppa Uopp gitt. teljingsveka. Med Heimstad meiner vi alltid den Det er ikkje innhenta opplysningar om mellombels bustadadressa som vedkommande er registrert busett bustad. Folketeljinga gir derfor ikkje oppgåver over på. For personar som budde mellombels pA t.d. hybel den befolkningen som er til stades. eller brakke denne veka, er reisa mellom hybelen/ brakka og arbeidsstaden ikkje teken med. Personar Tettstad som arbeidde i heimen (t.d. bonder) er grupperte til For at ei hussamling skal reknast som tettstad, må det reiste ikkje. Det Kum gjeld personar som ikkje var pa bu minst 200 personar der, og aystanden mellom husa heimstaden i teljingsveka. ma normalt ikkje overstige 50 meter. Det er tillate med avvik etter skjøn for omrdde som ikkje skal eller Arbeidstid kan bli busette. Dette kan t.d. vere parkar, idrettsan- Teljinga har opplysningar om arbeidstid bade i Aret legg, industriområde, eller naturlege hindringar som (12-månadersperioden), og i teljingsveka fra 27. elvar eller dyrkbare omrade. Hussamlingane som oktober til 2. november 1990. For veka er det dess- naturleg hOrer med til tettstaden, blir tekne med i ein utan eit skilje mellom vanleg/avtala og faktisk ar- aystand pd 400 meter fit tettstadkjemen. beidstid. Tettstadsavgrensinga er uavhengig av grunnkrins- inndelinga, og kan også gå pd tvers av kommuneinn- Arbeidstid i året delinga. I FoB90 er Arleg arbeidstid det samla talet pa heile Kart over tettstadene i kommunen er med som mAnader som vedkommande hadde arbeid, heiltid vedlegg til heftet. og/eller deltid, i alle arbeidsforhold. Som heiltid er Tal for kvar einskild tettstad er gitt i tabellane rekna samla arbeidstid pd 30 timar eller meir i veka, 28, under Tettbygde strok. noko som svarar til 120 timar eller meir over ein vekersperiode. Fråvære er ikkje trekt frå. Summen av 4.3. Kjennemerke månader med heiltids- og deltidsarbeid kan hOgst vere 12. 4.3.1. Personkjennemerke Arbeidstid i veka (vanleg/avtala) Alder Den avtala arbeidstida i veka er gitt i timeverk og I fordelinga etter alder er kvar person gruppert etter viser det timetalet den yrkesaktive har avtale om. For alder pr. 31. desember 1990. (Alder = 1990 minus yrkesaktive som ikkje hadde inngAtt avtale om ei fodselsAr.) bestemt arbeidstid, gjeld oppgåva den gjennomsnitt- lege arbeidstida. Det same gjeld for personar med Arbeidsreiser - generelt varierande arbeidstid eller for dei som har ski ftarbeid Arbeidsreiseopplysningane omfattar oppmoteplass, kombinert med friperiodar. Faste fOrebuingar ut over talet på arbeidsreiser, reisetid og reisemåte (sja dette). ordinær arbeidstid er rekna med (lærarar). Arbeidstid
Kommu e e e, o ke og us a e i g 0 13 fleire arbeidsforhold skulle summerast. Betalt av avtala/vanleg arbeidstid i alle arbeidsforhold er 30 fravære er ikkje trekt frd, medan tilfeldig meirarbeid timar eller meir i veka (120 timar eller meir over ein (sesongvariasjonar, overtid) derimot ikkje er lagt til. 4-vekersperiode).
Arbeidstid i veka (utført) Næring Faktisk utfOrt arbeidstid er oppgitt i timeverk. Overtid Yrkesaktive personar 16 dr og over er grupperte etter og anna ekstraarbeid er rekna med, men omgrepet næring ut frå opplysningar om 12-mdnadersperioden. omfattar ikkje fråvære pa grunn av sjukdom, ferie, Kjennemerket er knytta til det arbeidsforholdet som permisjon med lønn o.l. Personar som ikkje var på hadde vara lengst. Det er ikkje innhenta særskilte arbeid i teljingsveka, t.d. på grunn av skift- eller oppgåver om næring for teljingsveka frå 27. oktober tumusfridagar, utfOrte ikkje inntektsgivande arbeid til 2. november. denne veka. Næringsgrupperinga er gjord etter l983-utgava av Standard for næringsgruppering (Standardar for norsk Bustad statistikk 2). Standarden er eit fem-sifra pyramidisk Sjå Kommune i aysnitt 4.2. system der kvart siffer viser eit grupperingsnivå. FoB80 blei gruppert etter den fOrre utgåva av Bustadstrok (tettbygd - spreittbygd) næringsstandarden (utgitt i 1978). Dei viktigaste SjA Tettstad i aysnitt 4.2. endringane frå denne utgåva finn vi under Detaljhan- del. Standardendringane har ingenting d seie for Ekteskapeleg status jamføringane med siste teljing for næring på Det er brukt fire hovudgrupperingar etter ekteskapeleg eitt-siffernivå. status, nemleg ugifte, gifte, enkjer/enkjemenn og Næringsgrupperinga kan etter mindre modifika- separerte/skilde. Ekteskapeleg status omtalar den sjonar på tabellnivå samanliknast med International formelle situasjonen, ikkje faktiske samlivsforhold Standard Industrial Classification of all Economic (sambuarar). Activities (ISIC) frA 1968. FN vedtok ein ny versjon av ISIC i 1989. Den nye Familietype versjonen vil etter kvart bli innarbeidd i nærings- Under omtalen av eininga familie (aysnitt 4.1 ovan- standarden i dei fleste landa i Europa. Når den nye for) er det gjort greie for kven som skal reknast til standarden blir innfOrt i Noreg, vil folketeljings- same familie. På grunnlag av kva for personar som materialet få næringskodar etter ISIC -89 i tillegg til inngår i familien og kva for ekteskapeleg status dei dei noverande. har, blir familiane inndelte i typar, slik: Einsleg einpersonfamilie. Oppmøteplass på arbeid OppmØteplassen er den staden der oppgdvegivaren Ektepar utan bam familien inneheld eit ektepar, men ingen ugifte, heime- møtte fram dd arbeidsdagen tok til. Grupperings- buande bam. kriterium er kommune. Personar som wine på ulike Ektepar med bam familien inneheld eit ektepar, stader, var til sjøs e.l. har ikkje fast oppinOteplass. og paret sine ugifte, heime- buande barn utan omsyn til alder. Reisemåte til arbeidet Mori/far med bam familien inneheld mor eller Reisemåten gjeld dei transportmidla vedkommande til far og deira ugifte, heime- vanleg brukte pd arbeidsreisa (din veg). buande barn utan omsyn til alderen på barnet/barna. Familietypen baserer seg på den formelle ekte- Reisetid til arbeidet skapelege statusen til personane i familien. I eit Reisetida er den tida det tek å kome frå heimstaden sambuarpar utgjer kvar einskild sambuar derfor sin (registrert bustadadresse) til arbeidsstaden (din veg). eigen familie. I reisetida er gongtid og ventetid under reisa rekna med. Det same gjeld faste gjeremål, t.d. å bringe barn Heiltid/deltid til barnehage. Tilfeldige gjeremål og forseiningar blir Ein person kjem i gruppa heiltidsarbeid når summen ikkje rekna med.
14 Kommu e e e, o ke og us a e i g 0 For pendlarar som budde mellombels utanom lengst tid. Det er ikkje innhenta særskilte oppgdver heimen (hybelen, brakka) blir reisetida rekna frå om yrke for teljingsveka fra 27. oktober til heimstaden og fram til arbeidsstaden. 2. november. Grunnlaget for yrkesgrupperinga er Standard for Spreittbygditettbygd strok yrkesgruppering i offentleg norsk statistikk (utgitt av Sja Tettstad i aysnitt 4.2. Arbeidsdirektoratet i 1965). Standarden blir ofte omtala som NYK (Nordisk yrkesklassifisering). Til Utdanning folketeljinga i 1980 blei standarden ajourført av SSB Utdanningsopplysningane i publikasjonen er henta frd ved at nye yrkestitlar blei plasserte inn på riktig stad datafilen over hOgste utdanning for befolkningen pr. systemet, ein del yrkesgrupper blei slått saman og 1. oktober 1990, såkalla omkoda utgdve (grupperinga andre blei splitta i fleire grupper. Etter 1980 har SSB av grunnleggjande fagutdanning - ogsa den som blei halde fram med ajourføring med nye yrkesnemningar. fullfOrt fOr skolearet 1972/73 - byggjer på 9-årig Yrke i folketeljinga er koda med tre av dei i alt grunnskole og er plassert pd klassetrinn 10, nivå 3). fem sifra som standarden har. Opplysningane om utdanning fullført i utlandet Yrke er koda på same måten og etter same standar- etter I. november 1980 er noko mangelfulle i data- den både i FoB80 og FoB90, slik at det er mogleg d materialet. Dette gjeld blant anna utdanning fullført samanlikne yrkesstatistikken mellom dei to teljingane. av nordmenn som har studert utomlands. Opplysning- NYK og dermed teljinga kan berre til ein viss grad ane om utdanning for dei fleste innvandrarane til samanliknast med den nyaste (1988) utgåva av Noreg etter 1980 er tilfOrt datamaterialet for utvals- International Standard Classification of Occupations kommunar frå ei eiga spvirjeundersOldng blant per- (BC% Derimot er det godt samsvar med fOrre ISCO sonar fOckle i utlandet. (1958, revidert i 1968). Det er denne versjonen Frå og med 1987 blir det i all utdanningsstatistikk som pr. 1990 blir brukt i dei fleste europeiske landa. frå SSB brukt seks-sifra utdanningskodar, etter Standard for utdanningsgruppering - Revidert 1989 Yrkesaktivitet (Standardar for norsk statistikk 7). Standarden er bygd I FoB90 er det innhenta oppgåver om yrkesaktiviteten opp som eit pyramidisk klassifikasjonssystem. Utdan- både for dei siste 12 månadene (3. november 1989 til ninga er fOrst ordna i grove grupper etter (samla) tid 2. november 1990) og for den siste veka fOr teljings- ved normal studieprogresjon. Gruppene blir kalla tidspunktet (27. oktober - 2. november 1990). utdanningsnivå. Innanfor kvart nivå er utdanningane Som yrkesaktive blir rekna personar 16 dr og over delte inn i fagfelt og faggrupper. Ein del utdanningar som hadde inntektsgivande arbeid i minst 100 timar som tidlegare var plasserte pd for lågt nivå, har skifta 12-månadersperioden. Inntektsgivande arbeid er alt nivå ved overgangen til revidert standard. Dei største arbeid som blir utfOrt mot betaling i form av lønn, gruppene er ingeniOr- og helsefagutdanningar. inntekt av eiga verksemd, provisjon, honorar o.l. Resultata frå utdanningsstatistikken blir no presen- Deltidsarbeid, vikararbeid, barnepass, feriejobbar o.l. terte etter omkoda utdanningskode (sjå ovanfor), er også med. Det same gjeld sjukefråvære, ferie, medan folketeljinga i 1980 er basert på ein versjon av permisjon med lønn o.l. Ved folketeljinga i 1980 den gamle standarden som ikkje er omkoda. Derfor skulle slikt fråvære ikkje reknast med. Arbeid som kan ikkje resultata frå dei to teijingane samanliknast. familiemedlemmer utan fast lønn i familiebedrift (t.d. SSB kan lage statistikk som kan samanliknast på butikk, gardsbruk) og vemeplikts-/sivilteneste blir grovt nivå (grupper av utdanningsnivå) ved d dele inn også rekna som yrkesaktivitet. FoB80 etter ny standard og kode om all grunn- Dei som var yrkesaktive i 12-månadersperioden leggjande fagutdanning til 9 dr. Slik statistikk svarte også pd om dei hadde inntektsgivande arbeid lagast som betalt oppdrag. som varte minst 1 time i veka 27. oktober til 2. november 1990. Ved folketeljinga i 1980 måtte ein Yrke ha utfort arbeid som vara minst 1 time for d bli rekna Yrkesaktive personar 16 dr og over er grupperte etter som yrkesaktiv i veka. Teljingane i 1980 og 1990 kan yrke ut frå opplysningar om 12-månaderspeiioden. samanliknast fordi FoB90 også kan fordele dei yrkes- Kjennemerket er knytt til det arbeidsforholdet som tok aktive etter utført arbeidstid i veka.
Kommu e e e, o ke og us a e i g 0 15 Yrkesstatus ved å eige ein aksje eller ein part. Yrkesaktive personar 16 år og over er grupperte etter Som leige for eit avgrensa tidsrom er rekna leige- yrkesstatus ut frå arbeidsforholdet dei oppgav for 12- avtaler som går til ein bestemt dato, ogsd framleige. månaderspedoden. Det er ikkje innhenta særskilte Bustader stilte til disposisjon gjennom arbeidsforhold oppgdver om yrkesstatus for teljingsveka frå 27. for ein avgrensa tidsperiode er derimot rekna med oktober til 2. november. blant tenestebustader. Personar (også medeigarar) som arbeidde i firma Leige av bustaden pa Andre vilkår gjeld t.d. ved organiserte som aksjeselskap, andelslag eller andre leigekontrakt med heimel i husleigelova, munnleg selskapsformer med avgrensa ansvar, er alltid rekna leigeavtale eller kåravtale. Obligasjonsleilegheiter og som tilsette. trygdeleilegheiter er ogsd tekne med her. Bin person er rekna som sjølvstendig dersom vedkommande dreiv verksemd aleine for eiga rekning Etasjeplassering eller saman med andre med uavgrensa ansvar (t.d. i Etasjeplasseringa viser i kva for ein etasje bustaden ansvarleg selskap). har rom til bustadformål. For bustader som går over Gruppa Familiemedlem utan fast lOnn i familie- fleire plan, er alle etasjane oppgitt. bedrift omfattar personar som arbeidde i familie- verksemd utan fast 'Orin, og som verken var cigar Hustype eller medeigar i verksemda. Eit familiemedlem utan Ein einebustad ligg fritt med minst ein halv meter til fast lOnn kan likevel ha lOnn for arbeidet i form av andre hus. Han kan ogsd innehalde ei hybelleilegheit, kost og losji, del av overskott ei. og eitt eller fleire rom kan vere i bruk som hybel. Der ektefellar arbeidde i felles verksemd (t.d. Våningshus knytt til gardsdrift omfattar alle typar gardsbruk) som ikkje var organisert som aksjeselskap bustadhus på gardsbruket. el., er den eine ektefellen rekna som sjølvstendig og Eit hus i kjede (også einebustad i kjede) er bunde den andre som familiemedlem utan fast lOnn, med saman med eit anna hus ved bu, garasje/carport, mindre begge ektefellane var registrerte som eigarar svalgang e.l. av verksemda. I eit terrassehus er leilegheitene bygde saman i ei skråning der fleire av leilegheitene har terrasse pd 4.3.2. Bustadkjennemerke heile eller delar av taket til leilegheita under. Terrasseblokk er rekna som blokk og ikkje som Bustadkjennemerka gjeld berre for privatbustader og terrassehus. personar i privathushald. Anna bustadbygg med mindre enn tre etasjar omfattar til dOmes firemannsbustad, einebustad med Areal mindre enn ein halv meter mellom husa o.l. Arealet av bustaden er det samla arealet av rom pa 6 Leilegheita ligg i eit forretningsbygg eller i eit m2 eller meir som blir brukte til bustadformål. I bygg for felleshushald dersom mindre enn halvparten tillegg er ogsa entré, gangar, trapperom, vaskerom o.l. av golvarealet i huset blir brukt til privatbustad. med i arealet. I nokre tabellar er hus i kjede, terrassehus og anna bustadbygg med mindre enn tre etasjar slått saman og Busette pr. bustad kalla småhus. Busette pr. bustad er lik talet pd busette i privat- bustader dividert med talet pA bustader i alt. Kjøkken Kjøkkenet er den delen av bustaden der det er instal- Byggjeår lert utstyr til matlaginga. Kjøkkenet kan vere eit eige Byggjeåret er det Aret da minst halvparten av bu- rom, men treng ikkje d vere det (opne løysingar). stadene i huset var ferdig til innflytting. For hus som Dersom fleire bustader har felles kjøkken, t.d. er ombygde, er det opprinnelege byggjeåret oppgitt. hyblar i eit hybelbygg, er alle bustadene rekna A vere utan kjokken. Eige-/leigeform I storleiken pd kjøkkenet er også golvplassen til Som eigarar er også rekna personar som har burett benker og skap rekna med.
16 Kommu e e e, o ke og us a e i g 0 Kjelde til oppvarming og leverte/henta etter at dei er sorterte ut. Kvart I FoB90 er alle kjelder til oppvarming i bustaden hushald kunne krysse av for fleire typar utsortert tekne med, medan det ved førre teljinga berre var den avfall. Nokre hushald sorterer fleire typar avfall. viktigaste som blei registrert. Derfor blir summen av hushald etter avfallstype store enn talet på hushald som sorterer avfall i alt. Plan i bustaden Bustaden seier vi ligg på eitt plan dersom kjøkken, Bil talet på bilar i hushaldet bad/dusj, we og minst eitt bustadrom er i same etasje Med å disponere bil meiner ein å eige/leige bil eller utan trapper mellom. a ha Nye til å bruke firmabil privat. Stasjonsvogn, kombinert bil eller varebil som blir brukt til privat- Tilgjenge kjøring, er også rekna med i talet pd bilar. Som eit mål for korleis ein kan ta seg fram til busta- den, er det nytta ei inndeling etter plan i bustaden, Familiar - takt på familiar i hushaldet etasjeplassering i bustaden og om huset har heis. Sjå Familie i aysnitt 4.1 og Familietype i aysnitt 4.3.
Rom - talet på Hushaidstype (talet på barn i hushaldet) I talet pa rom er med bustadrom pa 6 m 2 eller meir I tabellane er hushalda delte inn i einperson- og som kan nyttast året rundt. Kjøkken, bad, we, vaske- fleirpersonhushald. Fleirpersonhushald er vidare delte rom, gang o.l. er ikkje med, og heller ikkje rom som inn i hushald med og utan barn. berre blir nytta til næringsverksemd. Eininga Barn omfattar ugifte heimebuande barn under 18 år som er registrerte som busette i familien Rom pr. bustad til minst ein av foreldra eller andre fOresette. Eldre er summen av alle rom dividert med talet pd bustader. barn som bur i heimen, er ikkje rekna inn i talet pd I FoB90 er det ikkje innhenta spesifiserte oppgåver barn i hushaldet. Hushald der alle dei heimebuande over talet pd rom i bustader med ni eller fleire rom. barna er 18 Ar eller eldre, blir derfor rekna til gruppa I oppgAvene for rom i alt er tala pd rom i bustaden fleirpersonhushald utan barn. med ni eller fleire rom derfor rekna ut fra eit gjen- nomsnittstal. Data frå BoforholdsundersOkelsen 1988 Privat-/felleshushald er brukt som berekningsgrunnlag. Privathushald omfattar alle personar som er registrer- te som busette i privatbustader. 4.3.3. Hushaldskjennemerke Personar som er registrerte som busette i alders- heimar, pleieheimar, bameheimar o.l. og som får stell Hushaldskjennemerka gjeld for privathushald og og tilsyn der, høyrer til Felleshushald. I utvalskom- personar registrerte som busette i privathushald. munane er berre personar 67 dr og over rekna som busette i felleshushald. Det er ikkje innhenta Avfallssortering (kjeldesortering) hushalds- og bustadopplysningar for felleshushalda. Oppgåvene over avfallssorteringa viser eit utval avfallstypar som blir sorterte ut frå hushaldsavfallet
Kommu e e e o ke og us a egi g 0 17 5. Merknader til tabellane pliktige er innhenta gjennom Forsvarets overkomman- do og Siviltenesteadministrasjonen. Tabell 1 Pa grunn av rapporteringsrutinene var ikkje alle Tabell 1 tek sikte på å gje samanliknbare tal tilbake oppgAvene komne inn da hefta for fulltelfingskom- til 1875 etter kommuneinndelinga i 1990. munane blei produserte. Manglande opplysningar om Over eit sã langt tidsrom har det likevel funne vernepliktige er omtala under punkt 5 i desse hefta. stad så mange endringar i kommuneinndelinga at det for mange kommunar kan vere vanskeleg å gje Tabellnummerering samanliknbare tal for heile perioden. I denne publikasjonen har det yore nødvendig A gjere I nokm tilfelle er endringane i kommuneinn- nokre endringar i tabellane frå dei i hefta for full- delinga relativt store. Der har vi sett tala i parentes teljingskommunane. Dette kjem av at utvalstala er for å markere at folkemengda ikkje er eksakt, men er usikre. Tabellar som har endringar av noko omfang, rekna ut av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste er delte i to. For å gjere det lettare A samanlikne (NSD). Meir detaljert dokumentasjon får du ved A fullteljings- og utvalshefte, har slike tabellar fått vende deg til NSD. tabellnummer som tilsvarar nummeret i full- I 1879 blei Lindås herad delt i to herad - Lindås teljingsheftet som hovudnummer. I tillegg har tabellen og Masfjorden, og i 1910 blei Austrheim skilt ut frå fått eit undernummer etter punktum, f.eks. tabellane Lindis som eige herad. 6.1 og 6.2. I tabellar med undemummer 1 er endrin- I 1964 blei Alversund, ein del av Hosanger gane i hovudsak gjort i forspalten (linjene i tabellen). (omradet nord for Osterfjorden), ein del av Hamre Tabellar med undemummer 2 har endringane i tabell- (omrAdet nord for Osterfjorden), ein del av Modalen hovudet (kolonnene i tabellen). (gardane Nipo, Dyrkelbotn og Eitrdalen) og ein del av I tabellane 3 og 8 er det nokre stone endringar Sæbf6 (Titland krins) slått saman med Lindås. fordi tabellane er spesielt krevande å utarbeide i den Samstundes blei ein del av Lindas (Sletta krins) fOrt form dei har i fullteljingsheftet. Del blir derfor over til Radøy og ein annan del (gardane Einestrand, utarbeidde i ei meir fullstendig utgåve seinare og ein Eikebotn og Kikallen) fOrt over til Masfjorden. kan få dei ved å vende seg til SSB, Folketeljings- prosjektet. Tabellane 18, 25 og 27 I hefta for utvalskommunar er det ingen tabellar I tabellane nyttar vi dei tala på kommunenivå som er med nummer 22 eller 23. mest pålitelege, og som samtidig sikrar konsistens mellom dei trykte tabellane. For tabellane 18, 25 og Avrunding av tal 27 forer dette til at tala i tabellen ikkje summerer seg Når ein reknar ut totaltal på grunnlag av eit utval, vil opp til det som står i "I alt"-linja. Årsaka til dette er ein vanlegvis ende opp med desimaltal som resultat. at "I alt"-tala er rekna ut med bakgrunn i registerdata, Tala som blir publiserte er derimot runda av til medan dei andre tala i tabellane er rekna ut berre ved næraste heile tal. Eit oppgitt sumtal vil derfor ikkje ei enkel oppblåsing av skjemautvalet. alltid stemme med summen av dei einskilde tala i tabellen. Avviket er sjeldan stort, oftast 1 eller 2. Vernepliktige - konsekvensar for sysselsetjingstala Tilsvarande avvik vil òg kome fram mellom sumtal i Oppgäver over dei vernepliktige og sivilt teneste- dei ulike tabellane.
18 Kommu e e e, o ke og us a e i g 0 26 i ås
a e . o keme g e o ke e i ga e 8 0, e e kommu eg e se . . o em e 0
Ar o ke o ke o ke o ke me g mengdAr Ar me g Ar me g
8 . . (66 20 . . ( 80 60 . 8 80 . . 0 22 00 . . ( 8 46 . . (80 0 . 0 0 . . 86 a i a e es e ek a u a S , s å eks e e . Kie e: o ke e i ga , ma e ia e i SS og o sk sam u s i e ska e ig a a e es e ( S .
a e 2. o keme g e e k ø , ek eska e eg s a us og a e . . o em e 0
Me K i e Se a e A e I a Se a e I a Ugi e Gi e E k e I a me e og Ugi e Gi e E k e eski e ski e
I a 86 60 0 260 6 8 2 2 8 2 84 468
0 4 8 444 444 4 4 8 8 444 444 4 4 4 4 0 4 0 2 2 2 2 0 8 2 20 24 4 4 4 4 6 440 4 0
2 2 242 46 6 2 20 0 4 62 82 6 24 2 80 46 0 2 04 80 26 46 2 40 40 40 44 6 0 0 4 4 466 8 406 4 4 6 26 28 08 0 266 2
0 4 00 268 0 2 24 2 2 2 0 4 6 6 8 20 40 8 4 8 60 64 4 0 2 8 0 6 8 2 2 0 2 6 6 6 470 22 22 84 0 24 28 8 6 0 4 4 24 48 22 2 8 2
0 6 26 24 8 64 80 84 240 2 2 4 24 0 8 2 8 8 124 46 0 8 8 2 i 0 64 2 6 2 4 2 28
0 6 2 600 600 2 2 2 8 608 608 6 2 4 4 6 862 4 4 8 42 422 20 44 4 60 226 2 2 04 20 46 4 8 24 4 66 2 8 2 2 8 8 0 2 4 8 8 8 60 6 4 4 6 2 442 2 84 2
6 24 6 8 86 6 2 24 0 28 4 8 84 60 8 8 86 40 66 66 40 8 28 4 8 6 244 2
6 2 2 2 8 2 88 2 8 20 0 4 4 0 8 28 8 20 62 82 2 0 66 484 60 88 8 24 2 6
Kommu e e e, o ke og us a e i g 0
26 i ås
a e . o u a o u a i g. e so a 6 66 å e e y kesak i i e , k ø og u a i g . . o em e 8 2. o em e 0
Y kesak i e ose y kesak i e øgs e u a i g I a Ikk e y kesak i e I a Me K i e I a Me K i e
I a 40 20 0 02 2288 2,8 80,4 64,
a e og u g omssko e i å, å i a 04 8 0 8 466 , 6 , 48, o kesko eu a i g 622 6 06 6 0 4 ,2 , 4 , å ig u g omssko e 46 4 6 24 2 4 , ,2 48,2 U g omssko e i å e es 6 ( 4 2 0 2 , 00,0 62, Gym as i i I, 0 å , i a 22 8 606 680 8 22 , 80, 68,6 Ai me ag e 44 2 26 20 2,6 , , I us i, a e k og ek ikk • • • • 6 24 442 82 ,6 ,6 68, Sam e se . ( ( 00,0 . e se em 2 .s 00 •... 00 8, •. 8 , o uk, skog uk og iske • • . • • Gym as i å I e es 6 2: 6 . 2. 6 ,6 82, . 64,4 Gym as i å II, 2 å , i a • • . 2060 6 688 82 06 8 , 0,4 6 , Ai me ag e 6 42 2 0 , 80, 68,0 A mi is as o og øko omi 2 ( 8 20 8 8 84, 2,2 ,2 i us i, a e k og ek ikk . . . 8 82 8 (64 ,2 4, (68, Sam e se 0 . . 86, 00,0 . e se e 8 . •. • o uk, skog uk og iske • • • 2 ( 4 6 •. 2,6 86,6 • e es ey i g og o s a 4 . (6 .• (48 ( ,4 . (80,0 Gym as i i II e es 24 •. . •. . . •. . U i e si e s og ogsko e i i I, 4 i , i a 42 ( 46 26 200 8 ,8 0,4 82, U e is i g 68 ( 0 ( , A mi is as o , øko omi, sam u s i ska og us 0 (4 ( 6 88,0 ( 00,0 (80,0 a u i ska og ek ikk 24 00 8 , 88, e se e 4 (68 . (68 ( , ( 00,0 U i e si e s og ogsko e i i I e es 6 ( 8 ,6 86, ( , U i e si e s og øgsko e i i II, III og o skami å, o e 4 , i a 462 ( 4 2 6 8 ,0 8 , 8 , U e is i g 2 0 22 00 2 6, 00,0 , A mi is as o , øko omi, sam u s i ska og us 0: • a u i ska og ek ikk 0 E ( 6 . 4, (6 , U i e si e s og øgsko e i å II, I og o ska i å e es 82 ( 8 84, ( 00,0 Uo gi , i ga u a i g og 54u a i g å ø sko e i å (6 6 (59) • , • ._...._._...... _ ' øgs e u ø e u a i g . . ok o e 0.
20 Kommu e e e, o ke og us a e i g 0 1263 Lindis
a e 4. e so a 6 A og o e . o u a o y kesak i i e i å e . o em e 8 2. o em e 0
Yrkesaktive Prosent yrkesaktive I alt Ikkje yrkesaktive I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner ...... ■...... ■
I alt 8899 3396 5503 3205 2298 61,8 71,0 52,4
A e 16-19 862 523 339 175 164 39,3 39,9 38,8 20-24 914 289 625 388 237 68,4 81,9 53,9 25-29 735 192 543 309 234 73,9 77,4 69,6 30-39 1735 259 1476 821 655 85,1 92,7 77,1 40-49 1675 246 1429 839 590 85,3 93,1 76,2 50-59 865 173 692 380 312 80,0 85,2 74,5 60-66 619 332 287 190 97 46,4 60,5 31,8 67-69 281 239 (42) (42) (14,9) (33,6) 70- 1213 1142 (71) (61) (5,9) (11,6)
Ek eska e eg s a us Ugifte 2716 1107 1609 1022 587 59,2 64,7 51,7 Gitte 5187 1651 3536 2010 1526 68,2 77,2 59,1 Førgifte 996 638 358 173 185 35,9 52,6 27,7
amI e y e Einslege 1597 926 671 485 186 42,0 59,1 24,0 Ektepar utan ugifte bam 1376 849 527 296 231 38,3 43,0 33,6 Ektepar med ugifte bam 5206 1368 3838 2233 1605 73,7 81,1 65,5 Mor/far med ugifte bam 720 253 467 190 277 64,9 76,3 58,8 ■ 6. . . .•••••■■
Kommunehefte, Folke- og bustadteljing 1990 2
26 i ås
a e . o u a o y kesak i e i A e . o em e 8 2. o em e 0
Me K i e I a A e e A e e ose I a Ia 6 2 0 4 0 66 6 2 0 4 0 66
I a 0 20 8 2 660 0 22 8 6 24 40 00,0
ami g o uk, skog uk, iske og a gs . . . 408 4 ( 0 ( 4 ( 4 ( 8 ,4 O eu i i g og e g e ks i 26 (42 (6 • 2,8 I us 84 2 4 2 8 08 2 s 4 ( 2 ,0 K a og ass o sy i g (62 ( ( . ( , ygg e og a eggs e ksem 6 8 6 2 2 6 (40 , a e a e , o e og es au a e ksem 06 2 4 86 42 4 2 0 2 6 (4 2,8 a s o , ag i g, os og e ekommu ikas o a 444 2 ( 2 (4 2 (42 (6 8, a k og i a sie i gs e ksem , o sik i gs e ksem , eige oms i og o e i gsmessig e es ey i g 2 6 8 (6 : 8 ( 4 ( 4 ,
O e eg : sosia og i a e es ey i g 0 88 22 28 2 60 2 8 ,0
Y kes e ek isk, i ska e eg, uma is isk og ku s a eg a ei 84 4 . 2 ( 2 8 26 48 2 , A mi is as o s og o a i gsa ei , e i s og o ga isas o s eii g (20 ( 4 : ( 0 • • • ( , Ko o a ei 2 : 26 : ( 4 6,0 a e sa ei 40 ( 62 : ( 8 : ( 6,2 o uks , skog uks og iskea ei . 8 260 6, G u e og s e gi gsa ei mm. •. . •. •. . a s o og kommu ikas o sa ei . . 6 2 4 : (2 • 6,6 I us i , ygg e og a eggsa ei . . . 626 44 4 4 66 282 ( 8 • • 2 , Se icea ei og mi i æ a ei 8 ( . : 644 ( 0 . ( 84 . 15,2
Y kess a us i se 0 28 2 82 4 2 2 2 6 6 8 4 ,2 S ø s e ig 24 : ( 8 ,2 ami ieme em u a as ø
A ei s i i we e e ei i , i a 406 2 8 2 64 6 084 4 6 0 ( 2 , e e e i , i a 222 ( 6 : 06 (2 60 286 22,2 . e ei i og e i , i a (2 . : ( 4 . . ( ,
Y kesak i i 2 må a e ei i 262 244 46 448 4 8 ( 8 ( , e i 68 . 40 ( ,8 a e ei i og e i i e io e .• • • • •. •. . . . Y kesak i 6 må a e 4 6 ( 2 ( 2 4 8 ( 6 24 4,4 Y kesak i må a e 606 2 24 ( ,0
A a a a ei s i i eka Ikk e y kesak i i eka 42 2 64 22 •. : 4,4 ima 6 8 4 ( 0 26 (202 ,6 20 2 ima • • .• 44 ( 0 2 ,4 0 ima 264 4 26 2 ( 4 0 48,0 40 ima og o e 6 8 ( 6 4 4 ( 28 ( . ( 20 6,6 i ei i e l a ei s i å 0 ima e e mei i eka (a e a ei s o o , oko som s a e i 20 ima e e mei o e ei i e eke s e io e.
22 Kommu e e e, o ke og us a e i g 0
26 i ås
a e 6. . Y kesak i e 6 å og o e , e e a e og æ i g y kes e . . o em e 8 2. o em e 0
I a _....._ A e ose 6 20 24 2 2 0 40 4 0 60 66 6
I a 0 62 4 4 6 42 6 2 28 00,0
o i g o uk, skog uk, iske og a gs 408 (44 (4 08 ( ( 8 8 ,4 O eu i i g og e g e ks i (40 (4 . •. 2,8 . I us i 08 8 2 26 ( 6 . 2 ,0 K a og ass o sy i g (62 • •. . (4 •. ( , ygg e og a eggs e ksem 6 • 6 6 •. , . a e a e , o e og es au a e ksem 06 0. ( 2 2 86 (4 ( 4 . . 2,8 a s o , ag i g, os og e ekommu ikas o a 444 ( 6 (44 120 66 ( 8, a k og i a sie i gs e ksem , o sik i gs e ksem , eige oms i og o e i gsmessig e es ey i g 2 6 : ( ( 4 (68 ( , O e eg, sosia og i a e es ey i g 0 ( 206 8 4 4 2 . ,0
Y kes e ek isk, i ska e eg, uma is isk og ku s a eg a ei 84 : ( 8 ( 4 4 6 ( .• 2 , A mi is as o s o a i gsa ei , e i s og o ga isas o s eii g (20 .• •. •. ( , Ko o a ei 2 : ( 22 •. •. 6,0 a e sa ei 40 . : ( 2 • 6,2 o uks , skog uks og iskea ei 8 . . 6, G u e og s e gi gsa ei mm. a s o og kommu ikas o sa ei 6 : ( ( 2 6,6 I us i , ygg e og a eggsa ei 626 ( 0 24 (2 4 6 (202 ( 22 2 , Se icea ei og mi i æ a ei 8 : ( 26 : 2 ( 6 ( 46 ,2
Kommu e e e, o ke og us a e i g 0 2
26 i ås
a e 62. Y kesak i e 6 å og o e , e e k ø a e a ei s i i å e og æ i g y kes e . . o em e 8 2. o em e 0
K ø A e Y kesak i i I a 2 6 Me K i e 6 2 0 4 0 66 6 må a e må a e må a e
I a 0 20 22 8 0 2 0 4 04 4 606
ami g o uk 82 288 4 88 08 0 80 2 6 Skog uk iske og a gs •. •. . •. • • O eu i i g og e g e ks i 26 • (4 8 • : ( •
I us i i a 84 08. 422 62 0 . : 0 2 ( 4 ( æ i gsmi e , ikke a e og o akksi us i ( 4 ( (62 eks i , k es a e , e og . . e a ei us i • • e a ei us i ( 4 ( 4 . (46 • e o e i g, g a isk i us i og o ags . . • • 6 (4 ( ( (4 K emisk i us i, mi e a o e , ko , gummi og as i us i 40 2 4 28 2 0 8 Ke amikk og g asi us i, mi e a ske o uk e es ( 4 ( 4 Me a i us i . • : •. • e ks a i us i 444 8 (66 4 . 242 (60 I us i e es . . K a og ass o sy i g (62 ( •. .• • ( • ygg e og a eggs e ksem 6 8 6 4 4 22 0 a e a e 0 2 4 6 2 (6 4 o e og es au a i 6 . 6 . 8 . a a s o 6 ( (4 8 ( 68 S e a s o 8 . . ( a s o e es, ag i g, os og e e kommu ikas o a 88 (6 ( 6 : ( 2 a k og i a sie i gs e ksem 4 . (6 ( o sik i gs e ksem , eige oms i og o e i gsmessig e es ey i g 22 (6 ( ( 6 (66 O e eg a mi is as o , o s a , o i i og e s ese 2 22 (46 0 2 ( •. (22 . e o as o og ei g e i g •. . U e is i g og o sk i gs e ksem 22 288 24 2 8 26 • ( 24 e se og sosia e es e (6 6 2 2 404 208 48 ( 8 Ku u e e es ey i g, u e a i g og s o . • . . . e so eg e es ey i g 02 .• ( ( 4 .
Y kes e ek isk, i ska e eg, uma is isk og ku s a eg a ei 84 4 8 4 80 (22 : 4 26 ( 42 A mi is as o s og o a i gsa ei , e i s og o ga isas o s eii g i a (20 ( 4 : ( 48 : ( 2 O e eg a mi is as o s og o a i gs a ei •. • •. e i s og o ga isas o s eii g ( 4 ( 0 •. •. ( 0 •. ( 2 Ko o a ei 2 26 . (222 .• 2 a e sa ei 40 ( 62 ( 8 .• ( • 24 o uks , skog uks og iskea ei 8 260 . .• ( 06 2 G u e og s e gi gsa ei m.m. • . . • a s o og kommu ikas o sa ei 6 2 4 : •. 2 • 2 : I us i , ygg e og a eggsa ei i a 626 44 ( 8 6 2 . 24 ( 8 (20 e og me a a ea ei 6 ( 42 ( 0 E ek oa ei ( ( •. . .• ( 48 ea ei 4 2 .• ( 2 ( 46 .• (2 æ i gsmi e a ei . . • . •. . Maski og mo o i ( 8 ( 8 .• ( 28 as e , osse og age a ei ( ( 4 .• ( 06 I us i , ygg e og a eggsa ei e es . . . 6 28 ( 0 ( ( 0
Se icea ei og mi i æ a ei 8 ( 644. 247 2 ( 6 4 (
24 Kommu e e e, o ke og us a e i g 0
26 i ås
a e . . Y kesak i e 6 A og o e , e e a ei s i i A e og k e æ i g y kes e . . o em e 8 2. o em e 0
Y kesak i i 2 må a e Y kesak i i 6 må a e Y kesak i i må a e å e a e å e ei i ei i ei i I a og og og ei i e i e i ei i e i e i ei i e i e i i i i e io e io e io e e e ...■••,.... . ...•••••• •.•■••••••
I a 0 262 40 02 40 ( 62
o m Me 20 244 • : 264 • : 2 6 K i e 22 8 8 68 . : ( 282 : ( 2
ea i g o uk, skog uk, iske og a gs 408 2 O eu i i g og e g e ks i ( I us i 88 : ( 04 K a og ass o sy i g (62 . ygg e og a eggs e ksem 6 4 2 a e a e , o e og es au a e ksem 06 2 ( a s o , ag i g, os og e ekommu ikas o a 444 2 a k og i a sie i gs e ksem , o sik i gs e ksem , eige oms i og o e i gsmessig e es ey i g 2 6 ( 62 • . . . O e eg, sosia og i a e es ey i g • • 0 0 6 :. ( 4 ( 44 .: ( 08
Y kes e ek isk, i ska e eg, uma is isk og ku s a eg a ei 84 2 : ( 0 A mi is as o s og o a i gsa ei , e i s og o ga isas o s eii g i a (20 ( 2 Ko o a ei 2 2 a e sa ei 40 ( 4
o uks , skog uks og iskea ei 4 • • 8 (202 G u e og s e gi gsa ei mm. • a s o og kommu ikas o sa ei 6 262 • • I us i , ygg e og a eggsa ei 626 • : ( 8 • : ( 2 Se icea ei og mi i æ a ei 8 26 24 . : ( 0 ei i e l a ei s i a 0 ime e e mei i eka (a e a ei s o o , oko som s a e i 20 ima e e mei o e ei i e eke s e io e.
Kommu e e e, o ke og us a e i g 0 2 26 i ås
a e .2. Y kesak i e 6 å og o e , e e k ø , a ei s i i å e og æ i g y kes e . . o em e 8 2. o em e 0
Me K i e
Y kesak i i Y kesak i i I a I a 2 6 I a 12 6 må a e må a e må a e må a e må a e må a e
I a 0 20 2 6 22 8 4 8 2 0
æ i g o uk, skog uk, iske og a gs 408 4 242 4 O eu i i g og e g e ks i 26 ( 0 • : I us i 84 6 : ( 0 08 (2 6 K a og ass o sy i g (62 ( ygg e og a eggs e ksem 6 8 4 6 6. a e a e , o e og es au a e ksem 06 2 4 (22 4 2 0 a s o , ag i g, os og e ekommu ikas o a 444 2 2 6 2 a k og i a sie i gs e ksem , o sik i gs e ksem , eige oms i og o e i gsmessig e es ey i g 2 6 8 8 ( 06 O e eg, sosia og i a e es ey i g 0 88 44 0 28 ( 2
Y kes e ek isk, i ska e eg, uma is isk og ku s a eg a ei 84 4 44 8 ( 8 ( 8 A mi is as o s og o a i gsa ei , e i s og o ga isas o s eii g (20 ( 4 ( 2 •. Ko o a ei 2 . 26 2 0 a e sa ei 40 ( 62 ( ( 8 ( 2 o uks , skog uks og iskea ei . . . 8 260 ( . . G u e og s e gi gsa ei mm. . a s o og kommu ikas o sa ei . . . 6 2 4 2 : : I us i , ygg e og a eggsa ei 626 44 44 ( 28 ( ( 8 ( 0 • Se icea ei og mi i æ a ei 8 ( ( 2 644 420 ( 64
26 Kommu e e e, o ke og us a e i g 0
26 i ås
a e 8. o u a o y kesak i e i eka 2 . ok o e 2. o em e 0, e e a eg a a a a ei s i
Me K i e 40 40 I a I a 20 2 0 ima I a 20 2 0 ima ima ima ima og ima ima ima og o e o e
I a 4 0 2 8 8 2 4 44 2 (
A e 6 2 8 80 4 ( 6 40 ( 0 ( 0 ( 4 • 0 4 2 8 0 26 4 4 48 26 2 0 ( 20 0 66 2 6 ( 28 66 (202 . . 6 ( 8 (48 . .
U o a ei s i I eka a ikk e å a ei ( 02 •. •. ima 6 4 ( 0 493 . 20 2 ima ( 06 . 44 66 • 0 ima 2 4 4 402 •. 64 4 • 40 ima og o e 288 04 64 2 : ( 0
a e . . Y kesak i e 6 å og o e i eka 2 . ok o e 2. o em e 0, e e k ø , a eg a a a a ei s i og æ i g Me K i e 40 40 a i g I a 20 2 0 ima 20 2 0 ima I a ima ima ima og I a ima ima ima og o e o e
I a 4 0 2 8 8 2 4 44 2 (
o uk, skog uk, iske og a gs . 2 228 ( 2 ( O eu i i g og e g e ks i I us i 00 4 4 ( 4 2 8 ( K a og ass o sy i g ( (44 ygg e og a eggs e ksem 4 ( 8 ( a e a e , o e og es au a e ksem 8 226 (202 6 ( 46 ( 06 a s o , ag i g, os og e ekommu ikas o a 404 0 2 0 a k og i a sie i gs e ksem , o sik i gs e ksem , eige oms i og o e i gsmessig e es ey i g . 6 ( 8 8 O e eg, sosia og i a e es ey i g 4 4 ( 8 2 8 284 26 ■•■•■,... ■0..■•■••■■•■ ...... .■
Kommu e e e, o ke og us a e i g 0 2
26 i ås
a e .2. Y kesak i e 6 A og o e i eka 2 . ok o e 2. o em e 0, e e a eg a a a a ei s i , k ø og æ i g y kes e Me K i e I a 2 0 ima A e e A e e ima og o e I a 0 ima I a 0 ima og o e og o e
I a 4 0 4 60 2 8 264 2
ami g o uk 2 ( 202 ( 8 ( Skog uk iske og a gs •. •. .• • O eu i i g og e g e ks i • ( ( I us i i a 00 ( 2 88 4 2 8 ( 46 æ i gsmi e , ikke a e og o akksi us i (68 (46 eks i , k es a e , e og e a ei us i e a ei us i • e o e i g, g a isk i us i og o ags . (66 ( 4 K emisk i us i, mi e a o e , ko , gummi og as i us i 2 2 2 2 0 Ke amikk og g asi us i, mi e a ske o uk e es ( 4 ( 4 Me a i us i . • . .i e ks a i us i 402 6 4 4 ( I us i e es . . K a og ass o sy i g ( .• (44 • • ygg e og a eggs e ksem 4 2 0 ( a e a e 48 ( 8 26 226 (2 2 2 ( 4 o e og es au a i 04 . .• 04 a a s o ( 4 ( S o a s o 8 . a s o e es, ag i g, os og e ekommu ikas o a ( 0 ( 6 a k og i a sie i gs e ksem 4 (6 o sik i gs e ksem , eige oms i og o e i gsmessig e es ey i g 82 ( O e eg a mi is as o , o s a , o i i og e s ese 2 4 2 4 208 (208 (46 e o as o og ei g e i g . . . •. U e is i g og o sk i gs e ksem 46 (20 26 20 ( 6 2 8 e se og sosia e es e 628 40 224 ( ( Ku u e e es ey i g, u e a i g og s o • • e so eg e es ey i g 0 E
Y kes e ek isk, i ska e eg, uma is isk og ku s a eg a ei 2 448 8 20 4 4 A mi is as o s og o a i gsa ei , e i s og o ga isas o s eii g ( ( ( 44 ( 44 •. Ko o a ei 2 . 2 0 ( 86 a e sa ei 2 ( 6 ( 4 ( 4 ( o uks , skog uks og iskea ei (2 4 ( 6 ( ( . G u e og s e gi gsa ei m.m . a s o og kommu ikas o sa ei 2 2 6 26 24 • I us i , ygg e og a eggsa ei • 262 2 8 ( • Se icea ei og mi i æ a ei 2 4 8 ( 60 ( 40 2 ( 8
28 Kommu e e e, o ke og us a e i g 0
26 i ås
a e 0. Y kesak i e 6 å og o e me as o mei e ass å a ei i eka 2 . ok o e 2. o em e 0, e e a e å a ei s eise , eise i og y kes e o me e ass
eis e go g eis e 2 go ge eis e 4 go ge e e ei e
eis e eise i I a ikk e eise i eise i I a U e 4 mi i a U e 4 mi I a U e 4 mi 4 mi og o e 4 mi og o e 4 mi og o e
I a 4 60 608 ( 2 4 ( 20 28 2 24 2 460
Y kes e ek isk, i ska e eg, uma is isk og ku s a eg a ei 0 4 : (2 6 ( 20 62 A mi is as o s og o a i gsa ei , e i s og o ga isas o s eii g ( •. ( ( Ko o a ei 0 • i. 246 ( 68 a e sa ei 2 : ( 0 •. ( 24 ( 0 o uks , skog uks og iskea ei (204 ( 8 . .
G u e og s e gi gsa ei m.m . a s o og kommu ikas o sa ei 2 4 2 (222 . I us i , ygg e og a eggsa ei 20 ( 2 60 822 ( 8 Se icea ei og mi i æ a ei 280 .
O ma e ass og k ø I us a y ke 6 0 46 4 ( 0 2 4 2 4 440 Me 208 2 2 484 268 K i e 686 ( 4 6 . 042 8 0 ( 2 I us a kommu e 2 0 2 4 408 •. 4 8 6 . Me ( 80 . : 6 0 6 K i e 0 6 46 . 80 80 • 20 e ge 68 : •. Me 6 .• .• .i .• 8 S 8 , K i e 8 i. • •. •. ( 84 . 260 a øy ( 0 •. •. • •. ( 20 ( 0 . Me •. •. : •. K i e : •. •. •. •. •. . • 264 Aus eim ( 2 •. •. •. . . . Me ( 2 •. •. . •. : . .• •. K i e ...... A e kommu a i y ke ( 2 •. : : : ( ( 0 .• Me •. •. i. •. • K i e .• .• i. .• •. •. •. . U a o y ke (2 8 Me ( 6 K i e • 2 o s øe sy • Me • K i e • 220 o s øe (uo gi • Me • K i e • 60 o eim • Me . K i e • A e s a e u a o y ke • Me • K i e • Uo gi o mo e ass ( 2 Me ( 6 K i e •
Kommu e e e, o ke og us a e i g 0 2
26 i ås
a e . Y kesak i e 6 å og o e me as a ei s eise i eka 2 . ok o e 2. o em e 0, e e eisemå e, o mø e ass, a e å a ei s eise , eise i og e e eisemå e, k ø og a e
Ei a s o mi e To eller ei e a s o mi e Ko ek i a s Sykke , o Ko ek i A e I a i uss i° &, go ge A a og e e a s kom i å o e sykke , o as o a e 0 mi go ge og i a o e 0 mi
I a 2 2 2 ( 6 24 ( 0 ( 28 2
O mo e ass, a e a a ei s eise og eise i O mo e ass i us a kommu e • 242 (220 eis e go g U e 4 mi 4 mi og o e • • eis e 2 go ge 4 2 U e 4 mi 408 0 4 mi og o e • • • eis e 4 ga ge e e ei e 4 60 : ( 80 U e 4 mi 8 6 0 : ( 4 mi og o e O mø e ass u a o us a kommu e 02 4 ( 6 eis e go g U e 4 mi 4 mi og o e eis e 2 go ge ( 0 U e 4 mi 4 mi og o e • • eis e 4 go ge e e ei e 84 4 ( U e 4 mi 4 8 4 mi og o e ( 4
Uo gi o me e ass
o m og a e
Me 8 4 ( 2 6 2 40 2 0 4 60 9 2 0 66 8 2 6
K i e 4 0 : ( ( 60 6 2 (20 0 4 8 642 : ( 08 0 66 244 ( 2 6
0 Kommu e e e, o ke og us a e i g 0
26 i ås
a e 2. us a e og use e. us y e, a e å om, k økke . . o em e 0
us a e use e
i o e igg a e A e 2 i gs a e å om å 6 m e e mei ei e us a ei e og (k økke , ga g, a o. . e ikk e e e oma s okk, ygg, . ek a me I a eigega ygg o I a us a å i gs us a e e. . e es us k y og us i ga s små us i a
I a 4 664 448 2,8 om 4 ( 4 2 2 ,6 Me k økke i a 2 ( 4 8 , K økke 6 m 2 e e s o e ( 4 (6 ( 8 ( ,6 K økke mi e e 6 m2 U a k økke • • • • • 2 om 4 84 86 ,6 Me k økke i a 2 62 844 ,6 K økke 6 m2 e e s ø e 0 2 (6 6 , K økke mi e e 6 m2 2 8 08 ( 2 , U a k økke • • • om 448 (4 0 2,2 4 om 0 02 8 2 00 2, om 846 820 26 ,2 6 om 4 6 208 ,6 om 2 246 8 , 8 om 20 ( 06 4 0 ,8 om e e ei e 42 42 6 4,0
a e . us a e , om og use e, e e us y e. . o em e 0
o iso a e i igg a e us i k e e, oma s us a ei e us a e e ekk e us, e e a a okk, o e i gs ygg, I a å i gs us e asse us, eigega ygg o us a ygg me e. . e es us a e. . k y e ika e mi E? e ga s i oma s us a e as a
us a e i a 4 664 40 08
use e i a 0 24 8 88
om i a 86 6 2 02 6
om . us a 4, 4, ,0 ,4
use e . us a 2,8 2, 2,2 ,
a e 4. us a e e e eige o m og a ea . om og use e, e e eige o m. . o em e 0
Eig us a e eige us a e Som o ei a G e om å a e e es e a g e sa a i a u e s ag I a i kå e. . us a i s om
4177 us a e i a 2 806 ( 0 80
U e 0 m2 4 4 8 2 0 m 2 64 42 ( 0 60 m 2 86 22 206 6 4 80 m 2 (6 6 2 6 (8 00 2 m 2 6 0 2 004 (68 24 ( 2 0 4 m 2 4 80 0 m2 0 20 06 ( 0 200 m2 e e mei 220 20 202
use e i a 00 6 6 ( 6 8
use e . us a 2,8 ,0 ,0 2,4 2, (2,4 2, 2,0
om i a 86 6 6 0 4 8 2 (286 4 2 8 6
om . us a 4, 4,8 4,8 ,8 ,2 (4, 2,8 ,2 Me ek a k økke , ga g, a o. .
Kommu e e e, o ke og us a e i g 0
26 i ås
a e . us a e e e a e å om og a e å use e. . o em e 0
a e å om a e å use e I a 2 4 6 8 e e ei e
us a e i a . . 4 4 4 0 846 4 2 . 20 42 0 ( 4 2 6 2 0 40 • 2 0 4 2 2 2 40 6 (6 4 ( 06 4 8 ( 2 224 4 ( 2 06 . ( 02 6 e e ei e . . 4 .
a e 6. us a e e e ygg eå o use og us y e eige o m k e e i o a mi g. use e og om, e e ygg eå o use . . o em e 0
ygg eå o use 1901-a 2 4 46 6 8 00 20 40 4 60 0 80 0
us a e i a 4 2 2 0 224 8 80 4 082 us y e i igg a e ei e us a e e å i gs us k y i ga s i 664 4 2 208 220 0 6 888 us i k e e, ekk e us, e asse us e e e ika e oma s us a 40 4 o iso a e oma s us a e e a a us a ygg me mi e e e as a 08 okk, eigega e e a a us a ygg me e as a e e mei o e i gs ygg, e s o a , a e s eim, mi i æ o eg i g e e a a ygg o e es us a Eige eige o m Eig i a 6 68 200 284 088 02 i a 2 6 68 200 26 6 884 G e om u e s ag e e us a aks ese ska • • • • eig i a 806 4 . (6 . ( 6 . 246 86 Som e es e us a (70) . o ei a g e sa i s om • ( 6 a a e i kå 80 . (6 . (6 : 6 2 s K e e i o a mi g Ei k e e, i a 84 6 ( .• ( 0 0 Se a a me ( .• ( 0 E ek iske om a , a meka a e. . 644 .• ( (6 220 2 Om a o y a e e se (80 •. . Om a o as e se 60 6 • • • (
o e e ei e k e e , i a 2 2 4 . 187s 28 . 26 64 6 E ek iske om a og om a o as e se 260 4 4 84 4 40 6 E ek iske om a og om a o y a e e se 2 0 Om a o as og y a e e se ( Se a a me og éi e e ei e a e k e e ( 0 : • A e kom i as o a 6 (4 ( : (8 : 62. ( 2
use e i a 44 866 8 4 8 4 use e . us a 2,8 2, 2, 2, 2,2 2,6 , , om i a 86 6 22 0 8 0 62 66 6206 024 om . us a 4, 4,2 , 4, 4,2 4,4 4, 4,6
2 Kommu e e e, o ke og us a e i g 0
26 i ås
a e . . us a e e e sa i æ u s y og s o eik. . o em e 0
Sa i æ u s y I a Me WC U a WC I a Me a U a a a Me a U a a
us a e i a 4 400 ( 2 2 (6 08
a e å om å 6 m2 e e mei (k økke , ga g, a o. . e ek a me 2 om 6 8 84 4 ( (64 om 480 46 4 om 0 0 024 om e e ei e 08 8 8
a e 2. us a e og use e. Sa i æ u s y ygg eå , s o eik og i g e ge. . o em e 0
A e e ygg eå o use I a me i e a og WC 00 0 60 6 0
us a e i a 4 2 860 2 6
a e å om š 6 m 2 e e mei (k økke , ga g, a o . e ek a me om 4 ( 2 ( (60 Me k økke 6 m 2 e e s o e ( 4 ( 4 Me k økke mi e e 6 m 2 . . U a k økke .• .• • .• • 2 om 4 4 ( 2 Me k økke 6 m 2 e e s ø e 0 2 6 ( 88 Me k økke mi e e 6 m 2 218 . 46 U a k økke •. •. •. . • om 46 (8 84 244 4 om 0 024 ( 0 6 8 om 846 8 6 2 84 6 om 4 4 ( 4 8 om 2 246 . 8 8 om 20 20 (8 om e e ei e 42 42
E asie asse i g. a e us a e me us a om i ei e as e i a 2 64 2 2 2 2 46 6 K e a e as e 261 2 0 ( 0 2 U e e as e 0 ( . . ( 6 . e as e 6 6 60 2 2 2 2. e as e 0 2 6 (62 ( 88 . e as e . . 4. e as e I us me eis I us u a eis . e as e e e øga e I us me eis I us u a eis us a e me us a om i ei e e as a i a 8 4 22 8 . e as e og u e e as e k e a 0 02 • • 66 . og 2. e as e 8 8 4 . 0 . 424 . og 2. e as e og u e e as e k e a (6 ., 2. og . e as e . A e e as ekom i as o a
use e i a 4 4 44 86 8 use e . us a 2,8 2, 2, 2, , om i a 86 6 802 22 0 8 28 om . us a 4, 4,6 4,2 4,2 4,6
Kommu e e e, o ke og us a e i g 0
26 i ås
a e 8. us a e e e s a a i ika o a . use e e e a e og s a a i ika o a . . o em e 0
use e us a e I a 0 20 2 0 40 4 0 60 6 0 80-
i a 4 826 64 6 86 00 68 us y e i igg a e ei e us a e e å i gs us k y i ga s i 664 0 24 6 44 2 60 6 2 8 8 824 248 Små us 448 26 2 2 2 ( 8 okk, eigega , o e i gs ygg, ygg o e es us a e. . (64 ( 0 a e å om. K økke 2 om 6 8 0 ( 26 •. (22 ( 40 Me k økke 644 028 ( 4 228 : (22 ( 40 U a k økke . . .• . •. .• . . 4 om 66 400 6 22 2 6 4 ( 2 om e e ei e 666 24 6 0 0 08 42 4 8 . ygg eå 00 2 (208 ( .• . •. ( 46 268 • 0 60 860 44 6 2 0 24 ( ( 44 2 ( 0 6 0 2 6 86 8 2 8 284 6 4 2 4 64 4 ( 20 K e e i o a mi g Ei k e e, i a 84 2888 808 46 6 40 ( (20 246 ( Se a a me, e ek iske om a , a meka a e. . 4 488 40 2 6 260 ( 0 Om a o y a e e se (80 (2 2 •. . • Om a o as e se 60 2 0 ( 28 • ( 0 . • ( 6 • o e e ei e k e e , i a 2 2 8866 0 4 08 6 . 6 ( 6 E ek iske om a og om a o as e se 80 4 24 42 64 2 464 46 ( 20 E ek iske om a og om a o y a e e se 2 6 (204 ( 6 Om a o as og y a e e se ( ( Se a a me og éi e e ei e a e k e e ( 0 (2 • • • • • • •
A e kom i as o a 6 220 0. 28 . 2 46 . ( 6 . (125). ( 6 Sa i æ o o a å e a og WC 4 4 2 6 68 6 6 8 6 866 264 a WC, me ikk e a ( 2 ( 0 a a , me ikk e WC (6 ( a e ke a e e WC 08 E as e asse i g. e s us a e me us a om i Oi e as e i a 2 64 2 1 768 905 2 8 62 46 8 2 . e as e, k e a e as e e e u e e as e 202 4 8 44 68 2 (202 2. e as e e e øga e 4 2 ( ( 26 ( 6 I us me eis • •
I us u a eis 28. 2 ( ( 2 . (116 us a e me us a om i ei e e as a 8 822 20 4 88 82 8 4 4 8 40 a i us a e us a e me k økke , a , WC og mi s ei us a om å ei a 4 0 6 8 88 60 6 8 8 8 264 Eige4 eige o m Eig i a 00 40 2 0 40 628 26 04 (22 i a 2 2 6 20 2 4 6 6 0 04 (208 G e om u e s ag e. . 6 ( ...... eig 806 6 4 40 ( 28 ( 0 .• ( (2 a e å use e 0 0 •. ( 62 •. ( 2 : ( 40 4 ( 2 2 0 806: ( ( 26 ( 4 4 2 ( 0 6 64 4 0 2 8 0 24 (2 2 4 . . 4 8 42 4 28 60 628 ( 6 . •. • 06 2 2 24 444 426 . •. •. • 6 e e ei e 4 4 8 ( 2 . ( 4 •. •. • S å eks e e , k . .
4 Kommu e e e, o ke og us a e i g 0
26 i ås
a e . us a , ami ia og e so a , e e us a s y e . us a e e us a s y e og a e å ami ia i us a e y kesak i i e i us a e eige o m a e å om i us a e og k okke . . o em e 0
ei e so us a ei e so us a am Ei u a a me e so I a e a us 2 e so a a I a I a am 2 a e e so a e e ei e ei e
e so a i a 0 2 6 66 6 4 6 22 6 28 22
ami ia i a 44 0 4 2 6 4 44
us a i a 4 0 02 8 4 0 6 644 0 420 a e å ami ia I us a e ami ie 884 0 4 4 42 600 0 6 6 2 ami ia 284 2 (84 ( 0 ami ia 4 ami ia e e ei e
Y kesak i i e . a e å y kesak i e I eka us a u a y kesak i e 28 6 446 406 • (62 us a me y kesak i 2 8 4 20 0 6 8 2 4 6 ei i 2 1089 02 2 ( 0 62 2 e i 20 ( 8 ( 0 (6 • • us ai me 2 y kesak i e 2 6 42 2 22 8 0 2 0 2 egge å ei i 6 2 ( 6 2 ( Ei å ei i 646 6 (8 (6 4 0 24 4 I ge å ei i • us a me y kesak i e 2 2 44 44 28 ( 4 A e å ei i ( ( 2 ( 2 o å ei i (68 (68 (6 Ei å ei i (6 I ge å ei i . us a me 4 y kesak i e og o e ( 6
Eige eige o m Eig i a 0 6 2 420 4 2 6 40 i a 2 6 8 060 66 4 02 6 4 8 G e om u e s ag e I ( • . : (48 • eig i a 806 20 6 ( 0 220 6 (82 Som e es e us a ( 0 . o ei a g e sa i s om (6 . . (6 a a e i kå 80 280 . 135 2 (66 : ( 4
a e å om. K økke om 4 ( Me k økke i a 2 (86 K økke 6 m 2 e e s o e • • ( 4 ( 4 K økke mi e e 6 m2 • • . . U a k økke •. • • • • 2 om 4 4 8 26 ( Me k økke i a 2 8 26 ( K økke 6 m2 e e s o e • • 0 40 ( 0 ( 4 K økke mi e e 6 m2 • • • 2 8 2 U a k økke •. • • • om 2 6 6 • 2 ( 2 • • 4 om 0 2 0 20 4 4 0 4 ( om 846 40 2 4 4 ( 00 4 2 200 4 6 om 4 2 0 40 ( 0 ( 0 2 om 2 ( 0 48 (48 ( 6 om 120 ( 4 om e e ei e 42 ( ( 0 i e e a e e e am (ugi e eime ua e 8 å og o e a e u a o e g u e i ga a us a e e y e. us a som a am e e I a e e 8 å og o e , e e o ek a som ei e so us a u a a . 2 ei i e l a a a a eg a ei s i å 0 ima e e mei i eka (a e a ei s o o .
Kommu e e e, o ke og us a e i g 0
26 i is
a e 20. us a , ami ia og e so a , e e us a ss o eik us a s y e. A so u e a og ose . . o em e 0
A so u e a ose
us ami ia us e so a ami ia a e so a a
100,0I a 44 4 00,0 00,0
us a ss o e k e so 0 0 0 ,4 24,8 26,6 2 e so a 806 8 0 ,4 22,0 2 ,6 e so a 64 6 6, 6,4 , 4 e so a 42 6 8 2 ,2 20, 20, e so a e e iske 3444 2 6 2 , 6, ,6
us a s y e i e so us a 0 0 0 ,4 24,8 26,6
A e -24 •. . •. •. •. • 2 4 , ,4 ,6 44 2 2 2 , 2, , 4 6 2 0 2 0 2 0 2, 6,0 6, 0 4 4 4 2, , 8, 80 84 ,0 2, 2,8 86 ( 4 ( 4 ( 4 (0, ( ,2 ( ,
ei egso us a u a a 2 6 4 2 02 2 , 2,0 ,2
A e e s e e so - 44 222 04 4 2 0,4 , 0, 4 6 40 2 6 2,0 ,2 , 0 6 26 2 4,4 , 6,0 80 84 . . 8
ei e so us aki me am 7367 6 62, 4 ,2 42,
A e y gs e a 0- 6 422 0 82 2 , 20,8 ,8 8 8 28,8 , ,0 6 64 4 44 4,8 , ,4
a e i a I us a e a 22 6 4 644 ,2 6,6 ,4 2 a 28 6 0 24,6 6,8 6,8 a 68 48 ,0 8,2 8, 4 am e e ei e 460 , , ,
I e e a e e e am (ugi e eime ua e 8 å og o e a e u a o e g u e i ga a us a e e y e. us a som a am e e i a e e 8 å og o e , e e o ek a som ei e so us a u a am.
6 Kommu e e e, o ke og us a e i g 0 26 i ås
a e 2 . us a e e us a s y e og is o e i g a e so i so e i g a a a . . o em e 0
us a u a a us a I a me a A e e s e e so I a -24 2 44 4 6 0 80
us a i a 4 1 765 2412 2 4 82 6 2 is o e i g a e so i i 222 2 08 ( 02 2 8 244 (64 2 i a 86 6 4 ( 0 (84 62 i a e e ei e 4 (6 (84 . • us a e is o e e ikk e i 40 (6 8 22 244. 2 . 62
So e i g a a a (k e eso e i g us a e so e e a a , i a 6 80 (68 200 2 88 ( 6 a i 2 268 0 8 •. ( . G as2 2 6 4 0 : 4 64 a e i2 60 8 ( 6 80 2 6 Må i g, akk, o e e.I.2 250 64 (86 . . • A a a a 2 371 2 4 • .• ( 0 • ( us a e so e e ikk e a a 2440 8 2 60 4 . 44 40 .
i I e e a e e e am (ugi e eime ua e 8 å og o e a e u a o e g u e i ga a us a e e y e. us a som a a e e i a e e 8 A og o e , e e o ek a som us a u a am. 2 ok e us a so e e ei e y a a a . e o i summe a us a e e a a s y e s a e e a e å us a som so e e a a i a .
a e 24. a 0 å e e a e , ami ie y e og mo s a s y kesak i i e i eka 2 . ok o e 2. o em e 0
Ek e a me a Mu a me am A e e A e I a A e e I a Ei a egge I a me y kesak i foreldra o e a mo a y kesak i y kesak i e a i a e 404 044 42 1 776 360 ( 6 0 Så 2 4 4 4 4 0 ( 2 a 8 04 4 2 ( 6 å 0 2 00 2 4 .
i am 0 å i a e ikk e e same som e so a 0 i a . S å eks e e , k . 4. .
Kommu e e e, o ke og us a e i g 0
26 i as
a e 2 . e so a 6 å og o e i i a us a . A e , a e å e so a i us a e og i ika o a o us a s a a . . o em e 0
A e sg u e i g A e sg u e i g 2 6 A 80 å 0 o e . 6 4 A å I a u u u u u u u u a ei e me aleine me aleine me a ei e me fleire ei e ei e ei e
I a 84 2 6 (204 ( 64 (2 4 ( 08 (202
us y e i igg a e ei e us a e e å i gs us k y i ga s i 22 4 40 ( 2 ( (20 0 ( 2 2 6 Små us ( 4 okk, eigega , o e i gs ygg, ygg o e es us a e. . a e a om. K økke 2 om 82 ( 2 ( Me k økke 82 ( 2 ( U a k økke • • 4 om 60 ( 2 6 : 2 om e e ei e ( : (2 4 : ( 2 ygg ea
00 : (22 : ( 4
: (222 : ( 6 0 60 ( 08 338 6 0 4 ( 2 2 4 : ( ( 8
K e e i o a mi g Ei k e e, i a 4 2 2 : ( Se a a me, e ek iske om a , a meka a e ( Om a o y a e e se
: ( 0 Om a o as e se 2 0 : ( 0 o e e ei e k e e , i a 02 2 82 : ( 62 ( 2 ( Se a a me og 6i e e ei e a e k e e A e kom i as o a 026 2 58 ( 62 391. ( 2 (191 Sa i æ o o a å e a og WC 2 4 4 ( 40 ( 24 (20 4 ( 2 2 4 a a e a e e WC a e ke a e e WC E asie asse i g. o e us a e me us a om 6i e as e i a 6 2 462 ( 62 : ( ( 08 ( 4 . e as e, k e a e as e e e u e e as e 840 248 0 ( 40 : ( 40 2 ( 08 ( 2. e as e e e øga e ( 6 I us me eis I us u a eis ( 22 us a e me us a om ei e e as a 2 ( 2 : ( 20 a I us a e us a e me k økke , a , WC og mi s ei us a om å ei a . . . 6 2 6 ( 40 ( 24 ( 4 22 ( 2 24 Eigeg e ge o m Eig i a 62 2 680 ( 08 ( 6 ( 40 4 6 ( 224 i a 6 2 6 0 : ( ( 40 446 ( 224 G e om u e s ag e. . eig 6 ( ( S å eks e e , k . .
8 Kommunehefte, o ke og us a e i g 0
26 i ås
a e 26. o keme g e e a e , o m og y e us a s ok g u k i s. . o em e 0
A e I a 0 6 6 20 24 2 2 0 4 0 60 66 6 6 0 80
Kommunen 86 2 8 862 4 4 0 86 6 28 8 428 Me 60 600 4 4 4 8 446 4 2 62 66 Kvinner 8 2 2 8 42 440 6 62 4 0 6 42 262 y e us a s ok og o m e s a e e yg e s ok 28 2 0 2 0 22 4 40 0 84 Me 6 6 44 2 4 6 20 60 4 42 2 Kvinner 6 2 262 4 8 62 0 4 26 6 24 i ås 446 44 6 48 4 6 8 Menn 2 4 2 2 8 2 2 20 2 4 Kvinner 2 2 2 22 0 2 6 6 4 4 6 242 A e 28 66 84 2 40 6 62 8 6 Menn 46 4 48 2 6 6 8 Kvinner 46 48 44 26 4 8 24 K a ik 6 2 2 20 620 26 68 26 Menn 0 88 2 00 64 4 0 22 Kvinner 6 8 84 84 48 20 62 4 4 S ei yg e s ok 8 0 8 4 02 602 42 2 2 640 02 24 6 6 44 Me 4 2 4 6 646 286 20 28 2 26 2 4 Kvinner 4 8 8 6 6 26 282 2 06 4 24 0 20 Uo gi 6 2 e om å e, g u k i s og a 0 i ås 224 4 6 220 2 2 8 88 246 6 2 0 Me 6 66 22 06 48 2 8 2 02 48 Kvinner 60 6 24 4 26 0 406 2 0 42 82 0 0 Ås eim 2 8 6 8 0 2 Menn 42 0 4 2 4 K i e 6 6 4 2 8 2 2 0 02 au ås 26 48 0 2 24 2 8 Menn 2 22 4 2 2 2 K i e 4 26 4 6 6 2 0 0 e as 208 24 4 0 4 2 Me 06 2 8 2 6 6 Kvinner 02 2 8 22 0 4 6 6 0 04 i ås 6 66 0 220 68 6 0 48 Menn 8 2 2 20 2 Kvinner 40 6 42 20 0 6 6 6 0 0 a e us 2 4 2 2 0 24 20 Menn 24 0 4 0 8 8 8 6 4 6 K i e 4 4 0 4 0 06 e a ge 86 2 2 8 8 48 22 6 4 Menn 4 4 6 2 4 2 4 4 2 K i e 8 6 6 4 2 8 0 0 Sko i 422 8 8 0 2 2 20 28 4 Menn 2 20 4 6 20 60 2 2 2 K i e 2 8 22 2 8 0 08 u i 2 6 2 8 8 8 8 6 Menn 4 4 0 2 4 8 0 K i e 22 4 20 8 0 8 0 0 Myki g 8 48 2 2 2 82 2 2 0 2 Menn 84 2 2 4 0 48 4 2 4 6 Kvinner 4 2 26 0 4 6 6 0 0 a ås 28 2 2 0 2 6 4 2 8 Me 4 2 24 4 4 6 2 K i e 40 28 6 8 6 42 8 0 02 A e su 2 2 44 2 8 8 2 62 2 60 Me 2 8 02 84 4 0 6 62 2 Kvinner 244 6 226 0 4 4 8 60 2 6 28 020 yg a 84 6 8 8 6 4 6 Menn 48 2 4 Kvinner 6 6 4 8 4 0202 es o 2 26 4 0 8 2 Menn 0 8 4 0 28 4 4 0 K i e 0 6 2 6 4 2 020 i a 64 6 8 0 4 6 2 2 6 2 Menn 4 6 2 8 4 4 K i e 0 2 4 2 8 2 0204 osse 262 2 42 0 2 4 2 4 22 Menn 42 20 6 42 6 0 8 4 Kvinner 20 22 4 4 8 0 8 6 020 So ei 04 68 4 4 6 0 28 2 Me 26 40 6 4 2 8 8 8 Kvinner 2 28 8 8 22 8 8
Kommu e e e, o ke og us a e i g 0 26 i ås
a e 26 ( am . . o keme g e e a e , k ø og y e us a s øk g u k i s. . o em e 0
A e I a 0 6 6 20 24 2 2 0 4 0 60 66 6 60 0 80
0206 K amme 2 6 26 4 20 4 4 8 22 8 8 4 Me 4 2 6 8 4 6 8 6 K i e 4 2 2 8 6 8 0 8 020 A e 24 2 48 4 6 8 22 Me 2 8 4 2 8 K i e 6 8 2 6 8 8 2 0208 A e ma ka 0 64 0 0 2 6 4 2 4 Me 4 2 0 82 42 4 2 6 6 8 2 K i e 4 4 8 48 4 8 6 28 6 2 0 K a ik 2 600 20 6 2 6 0 2 6 0 8 22 8 Me 84 6 4 4 0 4 K i e 4 8 28 02 48 20 8 0 0 eks es 220 2 40 4 6 4 8 2 Me 6 6 2 8 4 6 8 4 2 4 K i e 04 6 2 6 6 2 4 0 02 S u ke a 68 6 2 2 6 6 6 8 Me 8 6 8 8 4 6 K i e 8 0 2 0 0 es ass yg 6 4 g 6 4 2 2 8 Me 46 6 6 4 2 2 4 2 4 K i e 4 8 2 2 4 4 0 04 o a 2 2 6 6 8 6 6 6 Me 28 4 8 8 K i e 2 8 20 8 8 2 6 6 8 0 0 K oke 226 6 26 8 2 22 4 Me 0 6 4 4 2 0 8 6 K i e 2 28 6 2 0 06 s a 6 4 2 2 6 4 Me 6 8 0 6 6 K i e 64 6 0 6 0 0 K a ik K 66 62 4 4 6 220 8 4 6 22 Me 4 4 6 0 0 22 2 8 K i e 2 4 8 6 2 6 6 2 8 0 08 K a ik se e 8 24 4 6 6 22 4 Me 60 8 2 4 2 2 8 2 K i e 4 2 0 4 4 4 2 0 0 K a ik 0 2 8 8 6 64 84 46 6 2 Me 4 0 48 6 4 22 K i e 2 8 2 4 2 8 4 24 8 0 0 G e ik 2 4 8 0 2 4 Me 62 0 8 4 4 4 2 2 2 6 K i e 2 6 4 6 8 2 0 Ø s egå 4 g 20 6 48 8 2 4 4 Me 2 2 2 2 2 4 K i e 8 6 8 4 2 0 2 e mås 24 20 2 6 2 Me 6 2 8 2 0 2 K i e 2 6 20 8 2 8 2 2 0 eik es 426 8 62 26 28 2 2 2 2 0 24 Me 22 2 4 2 6 4 K i e 20 26 28 62 0 04 Os e ei e 2 2 2 6 4 2 4 66 42 6 200 00 Me 0 4 04 8 4 82 66 2 2 64 0 6 K i e 0 88 8 6 2 2 4 8 04 6 040 K e e 4 4 42 28 8 2 2 0 Me 2 26 2 6 24 6 20 2 8 K i e 2 6 4 2 4 4 62 6 2 0402 O e Eika ge 8 4 22 2 2 4 8 2 8 0 Me 8 6 24 4 6 0 K i e 88 8 4 6 2 8 040 e e Eika ge 284 22 8 24 82 24 8 20 Me 48 2 2 2 4 6 8 4 K i e 6 0 26 2 6 2 0 2 0404 Asga 4 6 6 2 6 Me 4 4 4 4 2 6 2 K i e 48 2 4 2 2 2 040 a s e e 2 26 2 62 2 4 8 Me 26 2 2 0 4 0 4 K i e 8 8 8 2 4 4 8 6 0406 S a a 28 2 4 66 2 28 8 Me 4 4 20 4 6 8 6 K i e 4 8 2 6 2 040 Ei e 20 22 4 8 0 60 2 6 4 Me 06 6 4 2 2 4 K i e 0 6 20 4 28 2 0 0
40 Kommu e e e, o ke og us a e i g 0 26 i ås
a e 26 ( am . . o keme g e e a e , k ø og y e us a s ok g u k i s. . o em e 0
A e I a 0 6 6 20 24 2 2 0 4 0 60 66 6 6 0 80
0408 Aus o e 2 4 ... .. 4 4 2 2 6 Me 4 2 i 2 K i e 2 040 o s ik 88 0 2 6 6 2 8 Me 40 4 4 2 4 4 4 K i e 48 6 2 0 8 4 04 0 U a 86 8 6 0 6 2 Me 4 2 4 4 2 2 K i e 4 2 8 2 2 04 oma eim 2 8 2 0 6 Me 6 0 6 6 K i e 8 8 4 2 8 4 4 4
Uo gi 6 2
Kommu e e e, o ke og us a e i g 0 4
26 i ås
a e 2 . . Y kesak i e 6 A og o e , e e æ i g, k ø og y e us a s ok e om å e. . o em e 8 2. o em e 0
a k , i a a e sie i gs og Jord- O ieg O eu a s o , o sik gs uk, K a ygg e a e , e ksem , skog i i g og og o e ag i g, sosia og os og eige oms 0 I a uk, us iggs ass a e og i o iske e g, e k es au e ekom a o a mu ika o e i gs og e ks sy i g sem o es i e k s o a messig ey i g a gs sem e es e y i g
Kommu e 0 408 (62 6 06 444 2 6 0 Me 20 4 26 84 ( 8 2 4 2 8 K i e 22 8 4 08 6 4 2 2 8 88 y e us a s ok og k ø e s a e e yg e s ok 60 .• •. ( ( . .• Me 8 .• .• (22 ( 64 .• .• ( 8 K i e 4 •. : ( 6 . ( . . 88 24 i as 24 •. .• ( 0 •. •. . . Me ( •. •. . •. : K i e ( 6 •. •. •. •. •. •. • 242 A e 08 •. .• ( 2 •. .• .• .• ( 42 Me 2 : •. . : . . • • . K i e (2 . .• • . . . • 24 K a ik 804 •. .• ( 26 . .• ( 2 •. •. 64 Me 8 . .• •. •. : ( 2 K i e 4 8 • •. • • • •. • 24 S ei yg e s økia 3944 2 . ( 60. 8 . 420. 2 ( 4 . 24 Me 2 2 2 0 . (200 (2 42 K i e 2 . : ( 6 .• (22 ( 06 . 82 Uo gi •. •. . •. . . : • e om å e og k e 0 i ås 28 24 6 ( 20 4 Me 86 . 24 2 •. . ( 6 K i e 6 .• • .• •. 02 A e su 26 •. 2 . ( 8 ( •. 8 Me 8 .• (2 8 ( 8 . •. ( K i e 4 2 • . • : 2 2 0 K a ik ( 66 ( 24 . ( 80 Me 0 ( 2 6 ( 8 ( ( 0 2 K i e 8 . ( 0 . ( 6 4 8 04 Os e ei e 80 ( 0 ( 2 ( . 24 Me 4 .• ( 0 ( . .• . K i e 0 .• . . •. ( 8
Uo gi ...... r.■...... ■■..■,...... ■•••...... I S å eks e e , k .
42 Kommu e e e, o ke og us a e i g 0
26 i ås
a e 2 .2. Y kesak i e 6 å og o e , e e æ i g, k ø og y e us a s ok g u k i s. . o em e 8 2. o em e 0
e iæ
I a ime Seku æ O ., sosia og A e e iæ I a i a æ i ga e es ey i g
2027Kommu e 0 408 0 0 66 Me 20 4 60 28 88 6 K i e 22 8 4 4 8 88 6 y e us a s ok og o m e s a e e yg o s oic 60 • 620 88 Me 8 . 460 ( 8 ( 26 K i e 4 • ( 88 ( 0 24 i ås 24 • ( 8 •. . . Me ( • ( 22 •. •. K i e ( 6 • • • 242 A e 08 • 262 235 ( 42 • Me 2 • (2 0 • K i e (2 • . ( 0 • 24 K a ik 804 • ( 6 86 64. (222 Me 8 • ( 2 (2 ( 2 . K i e 4 8 • 24 ( 0 S ei yg e s ok 44 2 20. 2 2 24 8 8 Me 2 2 2 0 2 0 42 484 K i e 2 . 2 2 4 82 4 Uo gi . . • . e om å e, g u k I s og o m 0 i ås 28 4 260 Me 86 26 ( 6 ( K i e 6 ( 6 464 ( 28 0 0 As eim ( 46 . •...... Me ...... K i e • ...... 0 02 au ås ( 2 ...... Me .• ...... K i e • ...... 0 0 e ås . . • • • . . . Me . . . K i e • •. • . . 0 04 i ås 64 (222 ( 8 • . Me (2 ( 62 •. • . . K i e ( 4 ...... 0 0 a e us ( 8 . . . . • . . . Me . . . . K i e . • . 0 06 e a ge ( 8 Me . . . . K i e • . . . . (101)0 0 Sko i ( 8 . . Me ( ...... K i e ...... 0 08 u i ( 6 ...... Me ...... K i e • . .. . . 0 0 Myki g ( 2 . .. . Me ( 02 . . .. • • . • K i e . •. .• • • 0 0 a ås ( . . .• .• • .• . . Me . . • • K i e • • • • • 02 A e su 26 6 651. 86 262 Me 8 4 2 2 ( ( 4 K i e 4 2 2 2 ( 08 . 020 yg a ...... Me • . . • • . . . . K i e • ...... 0202 es o ...... Me • ...... K i e • ...... 020 ia • ...... Me • . . . . K i e • S å eks e e , k . .
Kommu e e e, o ke og us a e i g 0 4
26 i ås
a e 2 .2 ( am . Y kesak i e 6 å og o e , e e æ i g, k ø og y e us a s ok g u k i s. . o em e 8 2. o em e 0
.. .0 00 . . I. .W...... e iæ
I a ime Seku æ O ., sosia og A e e iee I a i a æ i ga e es ey i g
0204 osse ( •. •. Me ( 0 •. •. K i e . .• • •. 020 So[We ( 80 .• ( 0 •. • Me ( 0 •. •. K i e . •. .• 0206 K amme ( 60 •. .• ( 04 . • Me . . • K i e .• : •. . • 020 A e ( 20 •. •. •. • Me :. . •. •. •. K i e : •. •. • : 0208 A e ma ka 24 •. 2 6 2 8 ( 4 Me 2 2 .• (20 K i e 2 •. ( 6 • • 0 K a ik ( 4 224 0 Me 0 ( 4 2 240 K i e 8 . ( 4 0 4 8 26 0 0 Owes ( 0 •. . •. • Me . •. •. •. • K i e •. •. •. •. • 0 02 S u ke a ( 0 •. •. •. Me . .• •. •. K i e • • .• •. • 0 0 es ass yg •. •. •. •. • Me •. •. K i e •. •. •. 0 04 o a ( 2 .• .• • Me . •. •. • K i e •. •. .• • 0 0 K oke ( 02 •. • • Me . •. •. • K i e •. .• . • 0 06 Is a •. •. •. • Me .• •. •. •. • K i e : •. •. • 0 0 K a ik K •. .• 2 . ( 4 Me ( 46 •. •. . K i e ( •. .• ( 6 ( 0 0 08 K a ik se e . •. •. . . Me •. . •. •. . K i e • .• .• • 0 0 K a ik 4 4. .• .• 8. (22 Me (22 •. .• ( 4 K i e (2 •. .• ( 6 ( 2 0 0 G e ik . •. .• . Me •. . •. •. • K i e • •. •. •. • 0 O s egå ( . •. •. •. • Me •. •. • K i e .• •. •. •. • 0 2 e mås ( 4 . •. •. • . Me . . •. •. • K i e • •. • •. 0 eik es 260. .• ( 04 . ( 46 • Me ( 6 •. . • . K i e . . • • • 04 Os e ei e 80 .• 4. 40 . 24 Me 4 •. 26 ( 4 K i e 0 •. •. 26 ( 8 040 a e ( 8 .• . Me . •. •. •. • K i e ( 06 •. •. •. • 0402 O e Eika ge ( 24 •. •. •. . Me . . •. •. • K i e .• •. .• .• • . 040 e e Eika ge . •. •. • Me •. •. •. K i e •. •. . • 0404 Asga •. •. •. Me •. •. •. • . . K i e . . •
44 Kommu e e e, o ke og us a e i g 0
26 i as
a e 2 .2 ( am . Y kesak i e 6 å og o e , e e æ i g, k ø og y e us a s ok g u k i s. . o em e 8 2. o em e 0
e iæ
I a imæ Sekundær O ., sosia og A e e im I a i a æ i ga e es ey i g
040 a e e Me • K i e • : 0406 S a a ( 48 . ( 04 Me K i e 040 Ei e •. • Me •. • K i e •. • 0408 Aus o e •. • Me •. • K i e •. • 040 ca s ik •. • Me •. • K i e • 04 0 U a •. • Me •. • K i e •. • 04 oma eim • Me . • K i e •. •
Uo gi
Kommu e e e, o ke og us a e i g 0
26 i ås
a e 28. i a us a . U a e k e e eik o us a s a a , og is o e i g a e so i . us a s ok g u k i s. . o em e 0
us a e igg us a e a K økke us a e us a e us a e us a i A e i a omma 2. e . e e å e a 6 yg eig is o oga e og us a e e i e å ei og WC og o e e e 60 us a e a use a ikk e eis
Kommu e 4 6 2 6 2 4 y e us a s ok e s a e e yg e s øk 6 2 8 4 88 6 8 8 (84 24 i ås 42 42 2 2 2 42 242 A e 262 2 2 222 206 2 248 • . 24 K a ik 62 8 448 4 40 488 (60 S ei yg e s ok 20 2 28 0 264 24 6 2864 2 4 Uo gi . • • • • . . . e om i e og g u k i s 0 i ås 2 08 0 800 86 8 06 ( 4 0 0 As eim ( 04 (8 ( 2 (68 ( 0 ( (8 0 02 au ås ( ( ( 0 (60 (6 ( 0 ( 0 0 0 e ås (4 (4 . . . . (4 0 04 i as 2 8 20 4 0 20 0 0 a e us (82 ( 2 (82 (62 (80 (6 (6 0 06 e a ge ( ( (8 (64 (82 (6 ( 0 0 Sko i 40 2 08 ( ( 2 6 0 08 u i 26 26 26 ( 4 ( 02 ( 00 0 0 Myki g (8 ( 0 0 0 a ås 46 0 ( 6 0 ( 0 02 A e su 8 0 6 0 4 6 88 ( 4 020 yg a •. . . . . 0202 es o (6 ( (6 ( 020 i a . . .• .• . •. . 0204 osse ( (88 (84 (62 ( (80 (84 020 So ei 22 4 40 64 44 8 0206 K amme 22 0 (6 08 ( ( 06 020 A e ( (62 (6 ( 4 (48 (64 ( 0208 A e ma ka 2 8 268 264 222 22 2 0 2 2 • 0 K a ik 2 8 0 00 0 0 0 2 204 1 2 0 0 Oks es (6 (62 ( ( ( 4 0 02 S u ke a (6 (6 (6 ( ( (60 0 0 es ass yg . . . . 0 04 o a (80 (80 ( 0 .. ( 2 (6 (80 0 0 K oke ( 2 ( 2 ( 2 (68 ( 2 (6 0 06 s a . . . .• . 0 0 K a ik K 6 6 66 64 4 44 44 0 08 K a ik se e ( 6 (6 (60 (6 • •. (6 0 0 K a ik 6 02 220 0 2 . 226 2 0 0 G e ik ( 4 ( 4 ( 4 . ( 2 0 ø s egå (6 ( (6 . •. (6 ( 0 2 e mås 4 4 4 (64 20 ( 4 8 0 eik es 6 4 8 40 44 4 • 04 Os e ei e 2 6 4 8 60 6 68 (6 040 K ø e 6 0 46 (8 24 0 0402 Ø e Eika ge (80 (80 (6 . ( 0 ( 0 (80 040 e e Eika ge ( ( ( 0 ( 8 ( ( 6 0404 Asga ...... 040 a s e e ( 2 (8 ( 2 • ( (6 (8 0406 S a a 6 6 6 ( . 0 4 040 Ei e (6 (6 (6 ( ( 4 (6 ( 4 0408 Aus o e ...... 040 ø s ik 04 0 U a 04 oma eim (48 : (48
Uo gi us a e a k økke , a us , WC og mi s ei us a om i same e as e.
46 Kommu e e e, o ke og us a e i g 0 1263 LINDAS
i 4(9,0Y-. 4 toreva KVITE Sl vå
fl , S r
SNUT
SIG r!el
I • ALSFJELLET
venerl
rfi
207 Grunnkrinsnummer — Kommunegrense — Grense for delområde og grunnkrins
Kartgrunnlag M ca. 1:250 000 Loyvenr. 74/91 Statens kartverk
K n h ft , l b t dt lpn 0 Utsnitt av krinskart
A
l
Utsnitt av krinskart
Kartgrunnlag M ca. 1:50 000 Loyvenr. 74/91 Statens kartverk
K n h ft , l b t dt lj n 0 Avgrensing av Linds tettstad
jejen5yni Spjeldnese
A
(c )
Avgrensing av Alver tettstad is . 14 I . d , tl . ■■ .;\
areg a rd
rh Ska ne
et 2 :1 :'.spi11'; l n),
Ospl;InSie . 8
2
Klubben 2
A ustreg tt Avgrensing av Knarvik tettstad
, l t
Kartgrunnlag M ca. 1:50 000 Loyvenr. 74/91 Statens kartverk
K n h ft , l b t dt lj n 0 e so sk ema Ike og us a e i g 0 Und r tt t pl t Opp v n r nd r tt t pl t. v l b rr bl n tt t l å t rb d t t t l v l bl ppb v rt p n tr t .
IK IG: r h l t l bl nt ll r b t dt lj n 0 blå v rt l p nn bl r j nn f rt v Sl : I j l : St t t ntr lb rå
Kv n b r d n d l l h t ? 6 Kv f r r (t tt l h dd d på d nn Kv r øtt d på rb d v ttl n f rt l v v n r d rb d t d n? 2 . t. 2. n v.? l l h t. S t fl r r nødv nd . S r v t.d. h hj lp, rørl j r, fr ør, Sjå r ttl n . j pl r, r n j r n hj lp, , pl t E øtt f t på rb d t d n In n S n rb d r, l n l nt, før l lær r .l. O dr ført pp pør ål 4 Yr : E t Sv rf r ldr , E øtt f t på n nn n t d. fl 0 v r nn , O S r v dr v r, v rb rn, K rl r v r d n tt t l rb d t d n K n . S b r t nt , n l, d n nd pør ål 4? n , n vø G t v : tt r, n • t f r ldr , Ell S f t ll r ll b l t l tt " b rn b rn t t d .
jølv t nd nær n dr v nd M r, f r Andr p r n r S E øtt på l t d r d nn v 0 CI " ( r O 2 dd d nnt t v nd rb d n t W tt d på l t d r d nn v , 6 S f l dl t n f t lønn 00 t r år t frå . n v. 8 t l d j f ll t r t n v d nn d . f l b dr ft 2. n v. 0? Arb d lønt f l dl f l b dr ft bl r å r n nnt t 2 K r n n r r t ll r j d v nd rb d (t.d. b t , rd br . 8 dd d nnt t v nd rb d v frå h t d n d n t l rb d t d n 2 . t. 2. n v. 0? v 2 . t. 2. n v.? Sjå r ttl n . M d h t d n r v dr n n 0 f lt t øv t på j t.
Sv r d n h r, l d j In n, b r på f ll t r t n v d nn d . rI El n 6 °° rb d t d n ( rb d r h v r d n h r, l d j : 2 n r K r n ån d r h dd d M t r t n v d nn d . h lt d ll r d lt d rb d år t frå . n v. 8 t l 2. n v. 0? Sjå r ttl n . Kv r d n v nl vt l In n, v r 4 n r ll r rb d t d d v ? j på h fl r t d n d nn v lt d ån d r El t r E] 0 4 t r lt d: ån d r t d j d nn v , l d j f ll t r t n v d nn d . O 0 t r 0 t r 4 ør pp n n dr på d n rb d t d n (b dr ft d r d h dd nnt t K r l n t d br t d t l v nl v nd rb d l n t t d år t frå 0 40 t r ll r frå h t d n t l rb d t d n O 20 2 t r 2 . t. 2. n v.? . n v. 8 t l 2. n v. 0. r ( n v v M d b dr ft n r v f br , b t , rd br , l n n nt r .l. Und r n 0 4 n 0 K r n t r nnt t v nd rb d n: tført d v 2 . t. 2. n v.? : 2 n 0 60 8 n t r El t r G t v : C I 0 n ll r 0 44 n O r : 0 t r 40 t r ll r t t d . v meir 4 Kv f r tr n p rt dd l br t d t l In n, v nl frå h t d n t l rb d t d n r r f r v r d på d nn : 20 2 t r rb dd j ( n v v 2 . t. 2. n v.? rb d t d n å nø d n. d nn v S t fl r r nødv nd , S r v t.d. pr d j n v øbl r, l v b l r, b h nd l, j rdbr , tl 0 4 t r v n r, r t tv r d .l. E O l 1:1 åt
r d . d j d nn v , l d Arb dd , r t l, j f ll f r t n v d nn d , 0 j r nn 0 n O , tr , b n E: Ann
SEM G A ISK us a sk ema l b t dt lj n 0 Und r tt t pl t
Spør ål på d nn d j ld l l h t d r pp åv S nd d t tf lt j t t lb d n v dl d v r n r r tr rt b tt . n v b r 0 v r nv l tt n. r fl r l l h t h r l r t r t, jå dr n d nf r. fått j , jå r ttl n .
Adr : tt l l h t . n v b r 0. Innt t v nd rb d v 2 . t b r 2. n v b r 0. rb d t d. O O p r n r fødd 4 ll r t dl r j tår på n n SE K YSS f r nnt t v nd rb d v 2 . t b r l t frå før. b rr d p r n r r r tr rt 2. n v b r 0 v rb d t d f r ll b tt l l h t ( dr v nf r l r t r t. p r n r på n n l t . Sjå r ttl n . ød l år dd j dd nnt t v nd rb d: nnt t v nd 2 t r 0 t r ll r rb d v r v Andr b tt l l h t :
i
2 K r n r på 6 2 ll r r r 8 r l l h t jø n, b d d j, Kv l h l l l h t ? d t l l h t ? j d jø n, n t tt b t dr t j ? Sjå r ttl n . n , b d 0. . CI 0::< O 02 04 0 Kv t j l l l h t ? r ttl j nd n b t d ll r S t fl r r d r l l h t h r O vån n h n tt t l rd dr ft b t dr fl r t j r. 06 08 ll r fl r Kj ll r t j Und r t j j d , r j h , t rr h El 0 [ D ll r v rt ld lt t nn b t d
K r t r r l l h t ålt v dr t ll r nn . 2. . 4. . ll r r nt ld lt t nn b t d t r? d ll r t l b t df r ål, E 0 El [3 hø r ‘ j b t db d ndr nn t j r å jø n, n , b d .l. l , l rd ll r nn b t db Und r 0 2 00 2 2 0 Kv l l f rh ld r d t t l 0 0 d t j r ll r r l l h t ? S t b rr tt r .
2 2 0 0 4 E v h j nn t b r tt l rr tn n b , p n j n t, ld r h , E. O.. ll r b t d j l p l tærf rl n n ll r nn b f r f ll h h ld 2 r E v h l n ll r n d 60 2 0 0 0 66 ndr 4 Er d t h h t?
2 2 0 80 200 ll r E v l r h j nn rb d t El 0 r "(t n t b t d
4 K r t rt r jø n t l l h t ? K r n l l h t r r d t h t? E v l r h f r t v r n t d r 2 El 6 ll r l t r j ri 0 2 0 0 4 • tørr jø n l l h t 0 E v l r h på ndr v l år M ndr 2 06 0 08 0 ll r fl r 0 nn 6 Er d t b d ll r d j nn l l h t ? K r n p r nb l r d p n r r d b r l l h t ? 6 år v rt h t b d? ( pph vl b j år O 0 In n 0 I 2 El ll r fl r O 00 ll r før 46 60 6 Er d t v l tt nn l l h t ? 2 S rt r r h h ld t t l v nl vf ll t tt? S t b rr r f r vf ll t p r bl r l v rt h nt tt r t d r rt rt t. El 0 20 0 In ær ld rt r n . r t Kv l j ld r t l ppv r n r d t E v n l , n l r t lb d .l. l l h t ? O 2 40 80 rl S ntr lv r O n r f r fl t 0 p r Mål n , l , lj .l. (r d t r r .l. nd br n l EJ ( lj , p r f n .l. I 4 4 0 El tr 1, O n r f r f t Gl Ann vf ll n r, v r br n l (v d, CI bl r . koks e.l.) El tt r
is k 0,00
u ikas o e k em u i kommis o os Aka emika, Os o, og e i sa s os a e ok a a a .
IS 82 2 4