DOCSLIB.ORG

Liminal Landscapes

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Liminal Landscapes LIMINAL LANDSCAPES THREE PORTS IN TRANSITION PROJECT DESCRIPTION DIPLOMA PROGRAMS DIPLOMA PROJECT KAROLINE HAUKJEM BAS 2020 EMILIE VAN DE WALLE LIMINAL LANDSCAPES CONTENT CONTENT project description on page 4 edit to the program on page 9 program Karoline on page 11 program Emilie on page 61 APP DAV CRISTIAN ŞTEFĂNESCU HEDVIG SKERDINGSTAD 2 3 LIMINAL LANDSCAPES PROJECT DESCRIPTION WHERE WHAT The infinite ports along the Norwegian coastline are today A place of a port can be differentiated from other spaces a symbol of a former network of several ocean crossings. because of its in-between quality. It is a location that is They can be seen as monuments of the past. Even to that mediating between land and sea. The location of a port is extent that it has shaped the national identity and culture committed to generate awareness. In this project we want throughout centuries. to put the attention on the traces these ports have left behind in the landscape and to its surrounding community. The ports are traces of an era of production and traveling with steamships, but also of former important social We believe that the port has a strong impact to its meeting spaces. To get an overview of the similarities and surrounding landscape. It is crucial to understand its differences of these structures, we have approached the original purpose and the historical importance of the place. mapping of the ports by placing them on different positions All of these aspects are woven together in the liminality in a collective spectrum. To fully understand the gradient of the port. Therefore our intentions, as architects, will of variations and its importance to its local community, we interact with these places through a respectful approach; have narrowed the amount of ports down, zooming in on a gentle, yet clear action. three different situations. Each of them telling a different story; 1 Tellevik: a sauna balancing between water and land, acting as a lantern for the local community 1 Tellevik: located north of Åsane in the district of and its visitors. Indre Nordhordland 2 Skjelanger: activating a linear movement 2 Skjelanger: located on the island of Holsnøy in the connecting different entrances to the water. district of Alversund 3 Veløyna: an interaction between subtracting and 3 Veløyna: a small island located outside Møvik in adding to reveal the reclaim-capacity of nature. the district of Øygarden 4 5 LIMINAL LANDSCAPES PROJECT DESCRIPTION WHY HOW Human productive activity has shaped our environment for In this project we would like to show the globalisation and centuries, leaving behind a landscape constructed in the the speed of life through the metaphor of a port. Steamship symbiotic relation of technological progress and economic ports are in the shadow of the present infrastructure; roads, fluctuations. We believe that at some point the landscape bridges and tunnels. The many quays that are left behind has reached a limit of human impact. along the coast of Norway are one example of these scars. Scars come together with a responsibility. In the case of The investigation started with a series of mapping; the ports this is linked to the ownership. Many of the port’s zooming in from the county of Vestland, to the overall area ownership is unknown or complex. That is, according to of three districts; Nordhordland, Alversund and Øygarden. us, in combination with the lack of interest and the lost of The selection of these 3 areas is based on the variation in the original purpose, the main reason of the vacancy and both typology and topography, going from and inner fjord abandonment state of the quays. in Nordhordland to outer coast facing the north sea in Øygarden. Our final decision is to focus on one dock from Our interventions will touch the surfaces of ownership, each districts. The mapping continued registering the appearance and the voice of the ports. The ultimate goal local history, use, materiality and ecology of the different is to challenge and change the attitude towards how the places, revealing strong liminal aspects of these places. environment has been claimed, through the narrative of a This liminality can be described as something diffuse, port. an in-between space, transitions and borderlines, subtle or even delicate and precise. We want to embrace this 1 Tellevik: a gesture to the local community and the element and use it as a potential in our project. Therefore visitors. our actions will be done in a just as subtle and delicate way, following our understanding of liminality. 2 Skjelanger: highlighting the different thresholds to the water and re-purposing an existing building. 1 Tellevik: Liminality in space, mediating between water and land, heat and cold 3 Veløyna: creating awareness, by revealing a dialogue between concrete and algae. 2 Skjelanger: Liminality in use, a flexible ownership that allows the place to open up 3 Veløyna: Liminality in time, a conversation between the concrete and the landscape that reveals the reclaim of nature through time 6 7 LIMINAL LANDSCAPES EDIT TO THE PROGRAM 2 PROJECTS In the beginning of the process we both had our individual topic. Karoline started out on the subject of liminal landscapes, a research on the many vacant ports that are marking the west coast of Norway. The first approach of Emilie was based on the traces in the landscape of the extraction to manufacture bricks, another type of a mark in the land. We have decided to merge our ideas together based on our common interest on impacts on the landscape. As future architects, we believe that in the first place, it is our job to make something happen. We are convinced that there is already a lot of potential for this in our built environment. During the time when we were working separately, we already established a form of collaboration. It can be said that even from the beginning we both were building out similar projects. The difference between those projects was the approach. Karoline started from a large scale. Emilie her approach was taken from the scale of a brick. Reflecting back on the first intentions of the project, we now realise that the places where we are working at, don’t have a defined ending. In our opinion, there is not one clear answer to a liminal place. The follow is showing our original versions of the both programs, to sketch an idea of our starting point. 8 9 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM KAROLINE 10 11 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM KAROLINE 12 13 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM KAROLINE 14 15 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM KAROLINE 16 17 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM KAROLINE 18 19 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM KAROLINE 20 21 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM KAROLINE 22 23 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM KAROLINE 24 25 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM KAROLINE 26 27 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM KAROLINE 28 29 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM KAROLINE 30 31 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM KAROLINE 32 33 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM KAROLINE 34 35 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM KAROLINE 36 37 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM KAROLINE 38 39 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM KAROLINE 40 41 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM KAROLINE 42 43 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM KAROLINE 44 45 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM KAROLINE 46 47 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM KAROLINE 48 49 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM KAROLINE 50 51 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM KAROLINE 52 53 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM KAROLINE 54 55 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM KAROLINE 56 57 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM KAROLINE 58 59 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM EMILIE 60 61 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM EMILIE 62 63 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM EMILIE 64 65 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM EMILIE 66 67 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM EMILIE 68 69 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM EMILIE 70 71 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM EMILIE 72 73 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM EMILIE 74 75 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM EMILIE 76 77 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM EMILIE 78 79 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM EMILIE 80 81 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM EMILIE 82 83 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM EMILIE 84 85 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM EMILIE 86 87 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM EMILIE 88 89 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM EMILIE 90 91 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM EMILIE 92 93 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM EMILIE 94 95 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM EMILIE 96 97 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM EMILIE 98 99 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM EMILIE 100 101 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM EMILIE 102 103 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM EMILIE 104 105 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM EMILIE 106 107 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM EMILIE 108 109 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM EMILIE 110 111 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM EMILIE 112 113 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM EMILIE 114 115 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM EMILIE 116 117 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM EMILIE 118 119 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM EMILIE 120 121 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM EMILIE 122 123 LIMINAL LANDSCAPES PROGRAM EMILIE 124 125.
Load more

Recommended publications
  • Planstrategi for Alver Kommune 2020-2023
    Planstrategi for Alver kommune 2020-2023 1 1 Innleiing Kommunal planstrategi er eit verktøy for politisk prioritering av planinnsatsen, for å sikre ei ressurseffektiv og målretta planlegging. Planstrategien skal vedtakast av kommunestyret seinast eit år etter at det nye kommunestyret er konstituert. I tråd med Kommunal- og moderniseringsdepartementet si (KMD) tilråding har dei tre kommunane som blir Alver kommune frå 1.1.2020 vedteke å samordna planbehovet med heimel i PBL. § 9-1, før ny kommune formelt trer i kraft. Regjeringa legg kvart fjerde år fram nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging. Dei nasjonale forventningane skal fylgjast opp i fylkeskommunen og kommunane sitt arbeid med planstrategi og planer, og vert lagt til grunn for statlege myndigheter si medverknad i planlegginga. Regjeringa har bestemt at FN sine 17 berekraftmål, som Norge har slutta seg til, skal vere det politiske hovudsporet for å ta tak i vår tid sine største utfordringar. Det er difor viktig at berekraftmåla blir ein del av grunnlaget for samfunns- og arealplanlegginga. 2 Alver kommune 2.1 Mål og visjonar for Alver Alver kommune skal vera ein heilskapleg samfunnsutviklar og byggja fellesskap i ein region med sterk vekst og utvikling ( Intensjonsavtalen). 2.1.1 Verdiar, mål og prinsipp Følgjande er lagt til grunn i intensjonsavtalen for Alver kommune. • Me skal byggja ein ny kommune. • Alle kommunar er likeverdige partar. • Me skal ha respekt for kvarandre sine tradisjonar, kulturar og sterke eigenskapar i noverande organisasjon. • Me skal ta med oss beste praksis frå kommunane inn i den nye kommunen. • Me skal byggja vidare på felles identitet og kultur.
    [Show full text]
  • Kommunedelplan Knarvik-Alversund Med Alverstraumen 2019-2031
    KOMMUNEDELPLAN KNARVIK-ALVERSUND MED ALVERSTRAUMEN 2019-2031 Føresegner og retningsliner Vedtatt av kommunestyret 15. oktober 2019, sak 069/19 Ein betre kommune Lindås kommune – Kommunedelplan for Knarvik-Alversund med Alverstraumen 2019-2031 - Føresegner og retningsliner Kommunedelplan for Knarvik-Alversund med Alverstraumen 2019-2031 Føresegner og retningsliner Føresegner og retningsliner Kommunedelplan Knarvik-Alversund med Alverstraumen 2019-2031 Plan ID 1263-201701 1.gongs handsaming i plan-og miljøutvalet 19.juni 2019 sak 063/19 Vedtak i kommunestyret: 15. oktober 2019 sak 069/19 Sist revidert 22.11.2019, revidert i tråd med vedtak i kommunestyret 15. oktober 2019 0 Lindås kommune – Kommuneplanen sin arealdel 2019-2031- Føresegner og retningsliner Innhald 1. Innleiing ........................................................................................................................................... 4 1.1. Innhald i planen og oppbygging av føresegner ................................................................................... 4 2. Generelle føresegner (pbl. § 11-9) .................................................................................................. 5 2.1. Rettsverknad (pbl. § 11-6, jf § 11.5 2. ledd) ........................................................................................ 5 2.2. Krav om reguleringsplan (pbl. § 11-9, nr. 1) ........................................................................................ 5 2.2.1. Unntak frå krav om reguleringsplan ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Annual Report 2018 “EVERYTHING WE DO, WE DO to MAKE LIFE in WESTERN NORWAY EVEN BETTER!”
    Annual Report 2018 “EVERYTHING WE DO, WE DO TO MAKE LIFE IN WESTERN NORWAY EVEN BETTER!” When Sparebanken Vest was founded almost 200 years ago, it heralded a new way of thinking about banking. The bank was to be owned by its customers, and its objective was to help the many poor in society. The idea that challenges are best solved together was what made us, and it is still what drives us. Today, we have more than 290,000 owners, and everything we do, we do to make life in Western Norway even better. We aim to make life even better for those growing up and settling down. For those who need to break with tradition and go their own ways. For those who have a dream they want to pursue. For everyone who works hard and for business owners who create jobs in Western Norway. We will achieve this by caring about our customers, helping people where they are, being simple to bank with and by providing important advice along the way. This sense of community gives us a unique strength to deal with major challenges. Challenges that concern us all and that are decisive for our future. We can do it better together. Most of the photos used in the annual report are from the ‘Family Bank’. Sparebanken Vest follows customers through all the important phases of life and big and small events – in short, a friend through thick and thin. Photo: Anne Lise Nordheim. Sparebanken Vest strives for an active and future-oriented focus on the environment, both internally and externally.
    [Show full text]
  • Fremforhandlet Avtale Til Lokalpolitisk Behandling Hos Vestland
    Anbefalt byvekstavtale for perioden 2019-2029 mellom Samferdsledepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Vestland fylkeskommune og kommunane Bergen, Askøy, Øygarden, Alver og Bjørnafjorden. 4. desember 2019. Fremforhandlet avtale til lokalpolitisk behandling hos Vestland fylkeskommune, Bergen, Askøy, Øygarden, Alver og Bjørnafjorden kommuner, samt til behandling i regjeringen. Gjennom ulike internasjonale avtalar har Noreg forplikta seg til reduksjon i utslepp av klimagassar. Måla om utsleppsreduksjon ligg til grunn for nullvekstmålet: At veksten i persontransporten i dei største byområda skal takast med kollektivtransport, sykling og gåing, jf. Nasjonal transportplan 2018- 2029. Nullvekstmålet er ikkje berre forankra i mål om utsleppsreduksjon, det er også ei naudsynt løysing på utfordringar knytt til kapasitet og framkomst i transportsystemet. Byvekstavtalen er eit verkemiddel for å nå dette målet. Byvekstavtalen skal også bidra til meir effektiv arealbruk og meir attraktive by- og regionsenter. Den er viktig for å oppnå meir heilskapleg verkemiddelbruk på tvers av forvaltningsnivå. Denne byvekstavtalen er inngått mellom Samferdsledepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Vestland fylkeskommune og kommunane Bergen, Askøy, Øygarden, Alver og Bjørnafjorden. Byvekstavtalen skal reforhandlast i etterkant av Stortinget si handsaming av ny Nasjonal transportplan, hausten 2021. Bompengepakken (Bypakke Bergen) er ein del av byvekstavtalen, jf. Prop. 11 S (2017-2018). Byvekstavtalen skal styrast gjennom Miljøløftet, som er namnet på partnarskapet. Vidareføring av Miljøløftet som gjennomføringsorgan for ny byvekstavtale, og avtalepartane sin representasjon i dei ulike styringsorgana, er nærare skildra i kapittel 8 om styringssystem. Eventuell integrering av andre bompengepakkar og bompengeprosjekt i avtaleområdet må verta avklåra ved neste revisjon, i 2021. Dette må i så fall godkjennast av det enkelte kommunestyre. Veksten i persontransporten skal takast med kollektivtrafikk, sykling og gange (nullvekstmålet).
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Alversund Og På Lindås
    Kulturminneplan 2011 - 2021 urm Innhald Forord Del 1 Plangrunnlag 1.1. Kulturminne og kulturminnevern Kva er eit1.1.1 kulturminne? Kvifor kulturminnevern? 1.1.2 1.1.3 Lovverk og juridiske dokument Aktørar og 1.1.4mynde 1.2. Kjelder til kunnskap om lokalhistoria Kartlegging 1.2.1 1.3. Lindås – historie og særpreg Del 2 Status kulturminne 2.1. Freda kulturminne i Lindås i Lindås 2011. 2.2. Samlingar i Kommunal eige 2.3. Kyrkjebygg og kyrkjegardar 2.4. Samlingar i privat eige 2.5. Bygningar, kulturmiljø i privat eige 2.6. Kulturlandskap 2.7. Immateriell kulturarv Del 3 Oppsummering status og utfordringar Del 4 Mål og tiltak 4.1 Gjennomføring av planen 4.2 Overordna mål 4.3 Delmål og tiltak for samlingar, 4.4.Delmål og tiltak faste kulturminne, kulturmiljø, immateriell kultur Naturtilhøva har gitt livsgrunnlag for folk og dyr, og forma lokale tradisjonar og kultur. Røsslyng er ei sentral plante i kystlyngheiane. For kystbøndene har den gjennom mange hundre år vore ei svært viktig ressurs som husdyrfor. Tradisjonane og kunnskapen knytt til skjøtsel og bruk av lyngheiane er ein del av det kulturhistoriske særpreget i Nordhordland. lindås kommune - kulturminneplan 2011 - 2021 | side 2 Forord I kulturarven vår hentar vi kunnskap om oss Planen er ført i pennen av Solveig Jordal, sjølve og bygdene våre og grunnlag for Kulturverntenesta i Nordhordland ved opplevingar vi ynskjer å dele med borna våre, Museumssenteret i Hordaland. Levekårutvalet grannane og tilreisande til regionen. i Lindås har vore styringsgruppe for arbeidet og har hatt tre møter der planen har vore Vi ynskjer å verne om kulturminne som ein drøfta, samt synfaringar til verdi for vår eiga samtid, men også fordi vi Roparshaugsamlinga, husmannsplassen i Vikje har eit ansvar for å forvalte desse verdiane på og ”Kåken” i Tirebotn.
    [Show full text]
  • BO EKSKLUSIVT MED ALVERSTRAUMEN SOM NÆRMESTE NABO! Ved Den Historiske Alverstraumen, Der Konger Og Handelsmenn Har Ferdet Siden Sagatiden, Finner Du Alver Brygge
    BO EKSKLUSIVT MED ALVERSTRAUMEN SOM NÆRMESTE NABO! Ved den historiske Alverstraumen, der konger og handelsmenn har ferdet siden Sagatiden, finner du Alver Brygge. NYT UTSIKTEN AV ALVERSTRAUMEN FRA DIN EGEN SOFAKROK Nå kan du sikre deg en sjelden mulighet ved Alverstraumen. På Alver Brygge har vi gleden av å presentere 36 selveierleiligheter i idylliske omgivelser med sjøen som nærmeste nabo. Boligene får en fantastisk utsikt over «den indre farleia» med båt- trafikken som passerer rett nedenfor terrassen. Dette er et unikt boligprosjekt i det historiske Alversund i Lindås kommune. 2 3D-bilder og illustrasjoner kan avvike fra endelig resultat. 3 LEV OG BO PÅ SOLSIDEN AV ALVERSTRAUMEN Her kan du oppfylle drømmen om en topp moderne leilighet i sjøkanten. De mange vikene og øyene nord i Lindås og sør i Meland ligger kun kort båttur unna for et aktivt badeliv eller rekreasjon. Du får selvfølgelig muligheten til å ha egen båtplass. Kaiområdet foran bygget vil bli vakkert opparbeidet. Det samme gjelder grøntområder, lekeplass og interne gangveier. Bo trygt og godt i landlige omgivelser med umiddelbar nærhet til sjølivet. 4 3D-bilder og illustrasjoner kan avvike fra endelig resultat. 5 HØY STANDARD, HØY KVALITET De arealeffektive leilighetene har gjennomgående høy kvalitet og kommer i ulike størrelser fra ca. 50 til 160 kvm. Heis og garasje i kjelleren gjør hverdagen meget komfortabel. Alle boligene får livsløpsstandard, eikeparkett på alle gulv, inte- grerte hvitevarer, flislagte bad, store vindusflater og vestvendte balkonger/terrasser med unik utsikt og gode solforhold. Oppvarmingen skjer med avtrekksvarmepumpe tilknyttet venti- lasjonsanlegg i hver leilighet. Noen leiligheter kan ha gasspeis i tillegg.
    [Show full text]
  • Annual Report 2017
    ANNUAL REPORT 2017 NOK SPV “EVERYTHING WE DO, WE DO TO MAKE LIFE IN WESTERN NORWAY EVEN BETTER” Sparebanken Vest was created by and for the people of Western Norway. We know who we are and we know where we come from. Our heart beats for Western Norway, for the people who live there and the work they do. That’s our commitment. We are engaged in many different arenas, in many ways and using different tools suited to different target groups. From sponsoring local festivals, to supporting young sporting talents, to helping support education and young people’s upbringing, and, not least, by activating, sharing and facilitating local expertise, we can help to stimulate economic development in Western Norway. The photos used in the annual report are from the ‘Family Bank’ concept launched in 2017. Sparebanken Vest follows customers through all the important phases of life and big and small events – in short, a friend through thick and thin. Photo: Anne Lise Nordheim. Sparebanken Vest strives for an active and future-oriented focus on the environment, both internally and externally. Because of this, the report is made in electronic form only. The report is available on www.spv.no Contents Key figures for the Group ............................ 5 Local identity through generations ................ 7 Organizational model ................................... 9 Corporate Management ............................... 11 The Board of Directors ................................. 12 The year 2017 ............................................. 15 Comments by CEO ..................................... 16 Board of Directors’ report ........................... 18 Accounting and notes .................................. 38 Auditors Report .......................................... 114 Responsibility Statement ............................. 119 Group Key Figures ...................................... 119 Corporate governance ................................ 129 Subsidiaries and Associated Companies ..... 138 Branch locations .......................................
    [Show full text]
  • 2009 407B.Pdf
    Workshop den 9. og 10. september 2008 Program, deltakarliste og innlegg TYSDAG DEN 9. SEPTEMBER Målgruppe: Grunneigarar av næringsareal, regionale mynde, Husbanken, plan- og miljøutvalet, kommunal arbeidsgruppe (leiar av formannskapet, leiar av plan- og miljøutvalet og leiar av levekårsutvalet) – og tilsette i administrasjonen. Tid: kl. 17 – 20 Program: ”Analyse av Knarvik. Nokre konsept til ein utviklingsplan for Knarvik sentrum.” Stig Andersson og Lene Dammand Lund, SLA arkitekter as ONSDAG DEN 10. SEPTEMBER Del 1 - kl. 09.00 – 13.00 Målgruppe: Regionale mynde, Husbanken, plan- og miljøutvalet, kommunal arbeidsgruppe kommunal arbeidsgruppe (leiar av formannskapet, leiar av plan- og miljøutvalet og leiar av levekårsutvalet) – og tilsette i administrasjonen. Grunneigarar av næringsareal er ikkje i den direkte målgruppa, men er velkomen til å delta om det er ynskjeleg. Kl 09.15-10.15; ”Bitvis byutvikling – ei mogleg tilnærming i Knarvik? Planfaglege fortrinn og moglegheiter - juridiske begrensingar?” Siv.ark. Elin Børrud, Alt arkitetktur as, og professor institutt for landskapsplanlegging, Universitetet for miljø- og biovitenskap Kl. 10.15 – 10.30; Pause Kl. 10.30 – 11.00; ”Ulike verktøy for utvikling av utviklingsplan og reguleringsplan” Stig L. Andersson, SLA arkitekter as Kl. 11.00 – 11.15; ”Funksjonsmangfald – kva bør ein tettstad innehalde?” Kari Øvsthus, Hordaland fylkeskommune Kl. 11.15 - 12.00; Lunsj Kl. 12.00 – 13.00; Diskusjon og avklaring – korleis kan vi best få til ei utvikling av Knarvik? Juridiske begrensingar og moglegheiter. Del 2 - kl. 13.15 – 15.00 Arbeidsgruppa samlast og formaliserer det vidare arbeidet. Framdriftsplan for det vidare arbeidet. Husbanken, regionale mynde og konsulentar vert med. Vi tek atterhald om korrigeringar i programmet.
    [Show full text]
  • Folke- Og Boligtelling 1990. 1263 Lindås
    FOLKE- OG BUSTADTELJING 1990 KOMMUNEHEFTE 1263 LINDÅS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN 82-537-3529-4 EMNEGRUPPE 31 Folketellinger ANDRE EMNEORD Arbeidstid Befolkning Boliger Grunnkretser Husholdninger Sysselsetting Yrkesaktive Forord Hovudformålet med Folke- og bustadteljing 1990 er Innan utgangen av 1992 vil det vere etablert ein å gi eit bilete av befolkningen og levekåra i det endeleg folketeljingsfil, og det blir utarbeidd eit hefte norske samfunnet. som dokumenterer folketeljingsprosjektet. Eit anna viktig formål er å gi statistikk for mindre Resultata frå FoB90 vil i tillegg vere tilgjengelege i geografiske område som kommunar og delar av kom- databasar i SSB, bl.a. Regionalstatistisk database. Det munar. For A dekkje dette formålet gir Statistisk er vidare planar om ei spreiing av folketeljingsdata i sentralbyrå ut eit statistisk hefte for kvar kommune. samband med publisering av annan statistikk frå SSB. Resultata vil ein også kunne få på maskinlesbar fonn. Når kommunehefta for alle kommunane i eit fylke er Brukarar som Ønskjer meir omfattande bearbeiding av publiserte, vil det bli laga eit samandrag for fylket materialet vil få dette gjort i SSB mot A betale kost- med tabellar som svarar til dei som finst i kommune- nadene. hefta. Når alle kommunane i landet har fått hefta sine, vil det ogsa bli laga eit samandrag for heile landet. Oslo/Kongsvinger, 20. mai 1992 Svein Longva Jan Furseth Kommueee t oke og usaeig 0 3 4 Kommueee, oke og usaeig 0 Innhald Side Tabellregister 6 Figurdel 7 Tekstdel 1. Formal 8 2. Opplegg og gjennomfOring 8 2.1. Kva statistikken omfattar 8 2.2. Grunnlag for statistikken 8 2.3.
    [Show full text]
  • Kyrkjekontakten 01.19 Web.Pdf
    KYRKJEKONTAKTEN NR. 01 — 2019 · 45. ÅRGANG · KYRKJELYDSBLAD FOR ALVERSUND / KNARVIK / LYGRA / SEIM Påskespesial Påskespesial 2-4 6-8 13 14 NRK sender Tema: Dåp Soknerådsval Oversikt over påskegudstenester konfirmasjonar 1 Tankestrek Kyrkjekontakten Kyrkjekontakten Av sokneprest Geir Øy Kyrkjelydsblad for Redaktør: Gunvor Taule Alversund, Seim og Lygra Mjanger sokn - i samarbeid med NRK sender gudstenester frå Knarvik kyrkje Lokal redaksjon Osterfjorden, Mo og Terje Øpstebø Ny personleg rekord? I løpet av tre dagar i den komande Meland sokn Geir Øy palmehelga kan du truleg setje personleg rekord for gudste- Knarvik kyrkjekontor nestebesøk. Då skal NRK ta opp gudstenester for palmesun- Sokneråd Besøksadresse: Lonsvegen dag, langfredag og 1. påskedag. På dei følgjande to sidene vil Alversund sokneråd 100, 5914 Isdalstø me vise kva som skal skje på dei ulike gudstenestene. Laila Tvedt 950 39 882 Postadresse: Postboks 228, Musikk. Dei tre gudstenestene vil bli prega av at det er eit 5903 Isdalstø Seim sokneråd flott musikk-miljø i Nordhordland med både kor og instru- Tlf. 56 37 59 30 Rannveig Furelid 400 17 918 mentalistar. E-post: Lygra sokneråd [email protected] Alver. Me som arbeider med gudstenestene har ønskt å dra Øystein Veland 466 33 162 vekslar på ressursar, ikkje berre frå Knarvik og Alversund, Opningstid: Kontonummer til Kyrkje- men frå komande Alver kommune. Organisten kjem frå Ra- Tysdag kl. 12-14 kontakten: 3632.53.60741. døy. To av songarane som skal bidra kjem frå Meland. Eit Onsdag-fredag kl. 9-14 Vipps: 517310 felles barnekor har med born også frå Osterfjorden. Slik blir Heimeside til Alversund gudstenestene eit stort fellesprosjekt.
    [Show full text]
  • Kommuneplanen Sin Arealdel 2019-2031
    KOMMUNEPLANEN SIN AREALDEL 2019-2031 Planskildring Vedtatt av kommunestyret 15. oktober 2019, sak 068/19 Ein betre kommune Lindås kommune – Arealdelen til kommuneplanen 2019-2031 - Planskildring Arealdelen til kommuneplanen - Planskildring Planskildring Arealdelen til kommuneplanen 2019-2031 1. gongs handsaming i plan- og miljøutvalet 19. juni 2019, sak 064/19. Vedtak i kommunestyret 15. oktober 2019, sak 068/19. Sist revidert 22. november 2019-revidert i tråd med vedtak i kommunestyret 15. oktober 2019, sak 068/19. FORORD Ein kommuneplan består av ein samfunnsdel og ein arealdel. 21. september 2017 vedtok kommunestyret samfunnsdelen til kommuneplanen. Med vedtak 15. oktober 2019 er arealdelen til kommuneplanen også oppdatert. Eit viktig mål for planarbeidet i kommunestyreperiode (2015 – 2019) har vore å sikre oppdaterte planar før Lindås kommune trer inn i den nye storkommunen, Alver. Med vedtak av både samfunnsdelen og arealdelen til kommuneplanen, ligg det eit godt overordna plangrunnlag for den nye kommunen. Kommuneplanen sin arealdel 2019-2031 er ein temavis rullering av kommuneplanen sin arealdel frå 2011, og er eit heilskapleg og overordna styringsdokument. Arbeidet er forankra i Lindås kommune sin planstrategi for perioden 2016-2019. I planprosessen har det vore viktig å sikre god kopling mellom strategiane i samfunnsdelen og konsekvensane i arealdelen. Planen er utarbeida i eit tett samarbeid med kommunedelplan for Knarvik-Alversund, med Alverstraumen 2019-2031. Plan- og miljøutvalet har vore politisk styringsgruppe, og har lagt tydelege rammer for planprosessen. Ståle Juvik Hauge Leiar av plan-og miljøutvalet i Lindås kommune (2015-2019) Lindås kommune – Arealdelen til kommuneplanen 2019-2031 - Planskildring Innholdsfortegnelse 1. Innleiing ........................................................................................................................................... 1 1.1. Bakgrunn og føremål ..............................................................................................................
    [Show full text]