Workshop den 9. og 10. september 2008 Program, deltakarliste og innlegg

TYSDAG DEN 9. SEPTEMBER

Målgruppe: Grunneigarar av næringsareal, regionale mynde, Husbanken, plan- og miljøutvalet, kommunal arbeidsgruppe (leiar av formannskapet, leiar av plan- og miljøutvalet og leiar av levekårsutvalet) – og tilsette i administrasjonen.

Tid: kl. 17 – 20

Program: ”Analyse av . Nokre konsept til ein utviklingsplan for Knarvik sentrum.” Stig Andersson og Lene Dammand Lund, SLA arkitekter as

ONSDAG DEN 10. SEPTEMBER

Del 1 - kl. 09.00 – 13.00

Målgruppe: Regionale mynde, Husbanken, plan- og miljøutvalet, kommunal arbeidsgruppe kommunal arbeidsgruppe (leiar av formannskapet, leiar av plan- og miljøutvalet og leiar av levekårsutvalet) – og tilsette i administrasjonen. Grunneigarar av næringsareal er ikkje i den direkte målgruppa, men er velkomen til å delta om det er ynskjeleg.

Kl 09.15-10.15; ”Bitvis byutvikling – ei mogleg tilnærming i Knarvik? Planfaglege fortrinn og moglegheiter - juridiske begrensingar?” Siv.ark. Elin Børrud, Alt arkitetktur as, og professor institutt for landskapsplanlegging, Universitetet for miljø- og biovitenskap Kl. 10.15 – 10.30; Pause Kl. 10.30 – 11.00; ”Ulike verktøy for utvikling av utviklingsplan og reguleringsplan” Stig L. Andersson, SLA arkitekter as Kl. 11.00 – 11.15; ”Funksjonsmangfald – kva bør ein tettstad innehalde?” Kari Øvsthus, fylkeskommune Kl. 11.15 - 12.00; Lunsj Kl. 12.00 – 13.00; Diskusjon og avklaring – korleis kan vi best få til ei utvikling av Knarvik? Juridiske begrensingar og moglegheiter.

Del 2 - kl. 13.15 – 15.00 Arbeidsgruppa samlast og formaliserer det vidare arbeidet. Framdriftsplan for det vidare arbeidet. Husbanken, regionale mynde og konsulentar vert med.

Vi tek atterhald om korrigeringar i programmet.

ADRESSELISTE: BERGENSHALVØENS KOMMUNALE KRAFTSELS. Postboks 7050 5020 BERGEN BERGEN KRETS AV N.L.M. 5918 Frekhaug BETANIA MENIGHETEN Juvikstølen 1, 5914 Isdalstø EIDSHEIM EDMUND POSTBOKS 103 5903 ISDALSTØ FJORD INSTRUMENTS A/S Kvassnesveien 27, 5914 Isdalstø Foss Eiendom AS Kvassnesvegen 23 5914 ISDALSTØ GÅVEHUSET AS Knarvik Senter 5914 ISDALSTØ HAUGLAND ANDERS AS 5911 HORDALAND FYLKESKOMMUNE POSTBOKS 7900, 5020 BERGEN HAALAND SKO A/S KNARVIK & Postboks 2037 Nordnes, 5817 Bergen ICA EIENDOM NORGE AS Postboks 6500 Rodeløkka 0501 OSLO ISDALSTØ AUTO EIENDOM AS Kvassnesvegen 31 5914 ISDALSTØ JEHOVAS VITNERS MENIGHET, ved Audun Fløysand Fosse 30 5918 FREKHAUG KJESETH EIENDOMSSELSKAP AS Knarvik Senter 5914 ISDALSTØ KLØVE EIGEDOM AS Postboks 74 5902 ISDALSTØ Knarvik Eiendom AS Postboks 21, 5902 Isdalstø KNARVIK HANDEL AS Postboks 116, 5903 Isdalstø KNARVIK HELSETUN AS c/o Knarvik Legekontor 5914 ISDALSTØ KNARVIK INDUSTRI OG MILJØ AS Kvassnesvegen 52 5914 ISDALSTØ KNARVIK/ISDAL INDREMISJON v/Kårbø Røsvikhaugane 13, 5914 Isdalstø KNARVIKGÅRDEN AS Postboks 42 5902 ISDALSTØ KNARVIKLOFTET AS v/ Olav Kåre Vatnøy, 5914 Isdalstø KVASSNESVEGEN 4 AS c/o Oddvar Reikerås 5913 EIKANGERVÅG 5281 KVASSNESVEIEN 3 OG 5 AS Birkeland VALESTRANDSFOSSEN KVERNHUSMYRANE 8 AS Postboks 167 5903 ISDALSTØ Landbrukets Eigedomsselskap AS Postboks 145 5903 ISDALSTØ LANGENES HELGE LANGENES 5912 SEIM Felles postmottak,Kvernhusmyrane LINDÅS KOMMUNE 20 5914 ISDALSTØ Lindås Rør & Sanitær AS Burkhovdane 1 5914 ISDALSTØ LINDÅS TOMTESELSKAP AS Hagellia 4 5914 ISDALSTØ Kvernhusmyrane 1,c/o LYNGTUN EIENDOM AS Haaland Eurosko Knarvik AS 5914 ISDALSTØ MESTA AS Postboks 5133 1503 MOSS NORBO AS Kvernhusmyrane 15, 5914 ISDALSTØ INDREMISJON 5918 Frekhaug NORDHORDLAND OG GULEN INT RENOVA IK Kjevikdalen 5956 VÅGSEIDET NORDHORDLAND TRANSPORTKONTOR AS Kvassnesvegen 33 5914 ISDALSTØ NORSKE SHELL AS Postboks 40 4098 TANANGER PROMENADEN EIENDOM AS Knarvik senter, 5914 Isdalstø REIDAR MYKING AS Alverstraumen 5911 ALVERSUND REIKERÅS INDUSTRI AS 5913 EIKANGERVÅG REKLAMEHUSET EIGEDOMSSELSKAP ANS KVASSNESVEIEN 44 5914 ISDALSTØ Reknes Hus AS Burkhovdane 5 5914 ISDALSTØ c/o Haaland Eurosko SONGLEITET EIENDOM AS Knarvik, 5914 Isdalstø Sparebanken Vest Postboks 7999 5020 BERGEN STATENS VEGVESEN Postboks 8142 Dep 0033 OSLO STATENS VEGVESEN REGION VEST Askedalen 4 6863 LEIKANGER STOLTZ EIENDOM AS Damsgårdsg 145 5162 LAKSEVÅG STURE OG SÆTHRE EIENDOM AS Nordre 64 5938 SÆBØVÅGEN Tekstilnytt Eiendom AS Postboks 104, 5903 Isdalstø TERJE NÆVDALS EIENDOMSSELSK. 5913 EIKANGERVÅG THOMASSEN EIENDOM AS 5914 ISDALSTØ Ulvundbygget I/S ANS 5914 ISDALSTØ Vatnøy Eiendom AS 5914 ISDALSTØ VESTBO AS Knarvik Senter 5914 ISDALSTØ VILLANGER EIENDOM AS 5914 ISDALSTØ WALDE BYGGEVARE AS Postboks 149 5906 FREKHAUG WESTERNGECO AS Postboks 8013 4068 STAVANGER Øystein Moldeklev, PM utvalet, Buheim 1 5911 Alversund Unni Andersen Sæbø, PM utvalet, Stølsmarka 6 5911 ALVERSUND Linda Opdal, PM utvalet, Leitet 6A 5911 ALVERSUND Ketil Melvær, PM utvalet, Krossleitet 31 5955 Lindås Berit Dale Øgaard, PM utvalet, Risdalen 7 5911 ALVERSUND Ståle Juvik Hauge, PM utvalet, Ikenberget 42 5911 Alversund Gunnar Reidar Stusdal, PM utvalet, Gamlasætra 5994 Vikanes Astrid Namtvedt Sylta, PM utvalet, Juvikstølen 30 5914 Isdalstø Tore Svendsen, PM utvalet, Eknes 5993 Ostereidet Knarvik Vel ved Thore Anderssen 5914 Isdalstø Ordførar Astrid Aa. Byrknes Internt Leiar av levekårsutvalet May Eva Sandvik Sandvik 5915 Hjelmås Laila Tvedt Tveiten 5911 Alversund ved Hjalmar Styve, Den norske stats Husbank, region vest Postboks 7650 5020 Bergen ved Odd Høydalsvik, Statens Vegvesen, region vest Askedalen 4 6863 Leikanger Hordaland fylkeskommune, ved Kari Øvsthus postboks 7900 5020 Bergen Hordaland fylkeskommune, ved Kjetil Christensen postboks 7900 5020 Bergen Hordaland fylkeskommune, ved Marit Rødseth postboks 7900 5020 Bergen Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelinga postboks 7310 5020 Bergen Fylkesmannen i Hordaland, justisavdelinga postboks 7310 5020 Bergen Kåre Jordal Internt Tor Hegle – areal- og miljø avd. Internt Arne Eikefet – VVA og brann avd. Internt Lars Johan Haukås internt Julie Daling Internt Aslaug Aalen Internt Terje Villanger Internt Berge Toppe, Vara til PMU Øvstegård 5915 Hjelmås Dag Martin Hope, vara til PMU Hope 5953 Fonnes Jarle Vassdal, Vara til PMU Eikanger Øvre 5913 Eikangervåg Sveinung Valle, Vara til PMU Vollom 5912 Seim

DELTAKARLISTE BLEST SAMLING 9. OG 10. SEPTEMBER

NAMN FIRMA / INSTITUSJON 9. 10. Kjetil Christensen Hordaland fylkeskommune 1 1 Laila Tvedt Anders Haugland as 1 1 Odd Haaland Lyngtud eigedom 1 Oddvar Reikerås Reikeråsbygget 1 1 Hogne Reikerås Reikeråsbygget 1 Olav Kåre Vatnøy Knarvik senterutvikling 1 1 Erling Molland Walde byggevare as 1 1 Bjarne Foss Foss eigedom as 1 1 Odd Høydalsvik Statens Vegvesen 1 1 Kari Øvsthus Hordaland fylkeskommune 1 Ingvill Osland Fylkesmannen i Hordaland 1 Eva Katrine Taule Fylkesmannen i Hordaland 1 Hjalmar Styve Husbanken 1 1 Eli Holmefjord Clarke Husbanken 1 1 Solveig Paule Husbanken 1 1 Gunnar Wisth Husbanken 1 Stig L. Andersson SLA arkitekter as 1 1 Helene Koch SLA arkitekter as 1 1 Elin Børrud Alt arkitektur as 1 Øystein Moldeklev Leiar plan- og miljøutvalet 1 1 Astrid Aarhus Byrknes Ordførar 1 1 May Eva Sandvik Leiar levekårsutvalet 1 Astrid Namtvedt Sylta Plan- og miljøutvalet 1 Bjarte Vatnøy Varaordførar 1 Øistein Søvik Rådmann 1 Kåre Jordal ass. Rådmann 1 1 Tor Hegle Avd. sjef areal- og miljø 1 1 Julie Daling Fagområde arealplan 1 1 Aslaug Aalen Fagområde arealplan 1 Terje Villanger Fagområde kart og geodata 1 1 Lars Johan Haukås Rådgjevar - stab 1 1 Frøydis Ones Fagområde arealplan 1 1 Per Byrknes Knarvik indremisjon 1 1 Odd Bjørn Solberg Husbanken 1 Linda Oppdal Plan- og miljøutvalet 1 KNARVIK BYUDVIKLINGSSTRATEGIER WORKSHOP 2008.09.09 i Knarvik

SLA INTRO 1 KNARVIK CENTRUM ANALYSE:

1.1 KNARVIK IDAG OG I FREMTIDEN

1.2 E39 & TVÆRGÅENDE FORBINDELSER

CENTRUM SOM SUPERMALL

1.3 MODELSTUDIER & REFERENCER 1.1 KNARVIK IDAGKNARVIK OG I FREMTIDEN I DAG

Erhverv N

Andre Bygninger Infrastruktur Beplantning N

Vand Boliger KNARVIK CENTRUM KNARVIK CENTRUM

CA 250.000 m2 BYGNINGER

CA 72.000 m2 PARKERING

CA 75.000 m2 JUNK SPACE Arealer der ikke genererer værdi CA 70.000 m2 JUNK SPACE Arealer der ikke genererer værdi - POTENTIALE TIL AT UDNYTTES KOMMERCIELT INFRASTRUKTUR

CA 33.000 m2 BYGNINGER 29% 72.000 m2

PARKERING 30% 75.000 m2

JUNKSPACE 28% 70.000 m2

INFRASTRUKTUR 13% 33.000 m2

TOTAL 100% 250.000 m2 SAMLET AREALFORDELING I KNARVIK IDAG Matrikelafgrænsning

Typisk matrikel

29% 30% 28% 13% BYGNINGER PARKERING JUNKSPACE INFRASTRUKTUR ! VISION ET UNIKT KNARVIK AREALFORDELING PÅ EN MATRIKEL IDAG

BYGNINGER BYGNINGER PARKERING JUNKSPACE Bebyggelse 66% Bebyggelse 66% 2 Etager DEN NY MATRIKEL

BYGNINGER PARKERING NYT BYRUM Bebyggelse 66% 2 Etager

190. 156 m2 P Parkeringsplads = funktion + ophold P P P + P + = P P P P

P P P

P

P P P P P P P P

P P P ! FRA JUNKSPACE TIL NYT BYRUM 2x

BYGNINGER PARKERING NYT BYRUM Bebyggelse 133% 3x

BYGNINGER PARKERING NYT BYRUM Bebyggelse 200% variant a variant b

variant c variant d EKSEMPLER PÅ BYRUM I KONSTRUKTION KONKLUSION: JUNKSPACE TRANSFORMERES TIL NYT BYRUM

> MERE BYLIV > STØRRE OMSÆTNING > GEVINST TIL ALLE 1.2 E39 & TVÆRGÅENDEKNARVIK FORBINDELSER I DAG KNARVIK CENTRUM N KOMMERCIELLE BYGNINGER E39

E39

PROBLEM N HOVEDVEJ E39 KOMMERCIELLE BYGNINGER E39

E39

PROBLEM

RUNDKØRSLER N HOVEDVEJ E39 KOMMERCIELLE BYGNINGER SPØRGSMÅL: ER RUNDKØRSLER DEN RIGTIGE LØSNING?

- AFVIKLING AF TVÆRGÅENDE TRAFIK - OPHOPBNING AF TRAFIK VS. FLOW - INTELLIGENT LYSBETJENING E39 FRA PROBLEM TIL POTENTIALE... KNARVIK CENTER HAR DE SID- STE 5 ÅR ØGET OMSÆTNINGEN MED 10 % PR ÅR.

DET KAN FORTSÆTTE HVIS ... PAUSE KNARVIK CENTER HAR DE SID- STE 5 ÅR ØGET OMSÆTNINGEN MED 10 % PR ÅR.

DET KAN FORTSÆTTE HVIS ... E39

E39

N NY SAMLENDE ATTRAKTION!

maximalt økonomisk udbytte

N >MERE BYLIV > STØRRE OMSÆTNING >GEVINST TIL ALLE INDKØBSCENTEROMRÅDE N byens hjerter FLERE CENTEROMRÅDER N SUPERMALL!

N SUPERMATRIKEL

=

Ét af byens hjerter

SUPERMATRIKEL = SUM AF MATRIKLER SUPERMATRIKEL

Bygninger = Parkeringsareal

Nyt byrum Ét af byens hjerter P

P P P P P P P P P

P

P SUPERMATRIKEL

Bygninger Parkeringsareal Nyt byrum TORGALLMENNINGEN

Bergen, planlagt siden bybranden i 1582 HISTORISK ALLMENNING N 50 m Traditionel allmenning centralt placeret i Bergen NY ALLMENNING N 50 m Varierede og decentrale byrum i Knarvik 2 1 3

6 7 5 4

TRADITIONEL ALLMENNING NYE TYPER ALLMENNINGER!

Bergen centrum Knarvik nye centrum

1.3 MODELSTUDIER IDAG VARIANT A

VARIANT B

VM BJERGET, KØBENHAVN

B.I.G. ARCHITECTS

BYRUM, KØBENHAVN

SLA ARCHITECTS

KNARVIK IDAG Erhverv

Infrastruktur Erhverv

Rolv Eides forslag Infrastruktur P

Parkering Under terræn: 18.000 m2 P-hus over terræn: 8.000 m2 ialt: 26.000 m2 P

P

Parkering P-hus over terræn: 26.000 m2 Anden funktion på terræn: 8.000 m2

Kommentarar og dialog etter presentasjonen til SLA arkitektar den 9. september

Parkeringsareal på 26 000 m2 må vere rimeleg i forhold til funksjonane i Knarvik? - Foreslår heller parkeringshus over terreng. 8000 m2 vert frigjort til anna føremål. Kan få parkeringshus med byromsmessige funksjonar. Eks. Fredriksberg er 20 000 m2 stort areal der det er utdanningsinstitusjonar, kommersielt senter, kino, parkeringskjellar, metro…

Det ligg kvalitet i det å kunne utforme i eit område med høgdeforskjell.

Parkeringshus er praktisk; det meste av trafikken kjem frå vest, i samsvar med gjeldande reguleringsplan, det er eit poeng å kome tidlegast mogleg ut av trafikken. - Det er eit poeng å ha parkering saman med andre funksjonar. Vi vil få meir av slike multifunksjonelle strukturar. - Løysingar vil krevje samarbeid med og mellom grunneigarar. Det er byrom, arkitektur, herlighetsverdiar det vert konkurrert om. Ikkje pris. Foreslår samarbeid om attraksjonar mellom grunneigarar. - Ein ideell by består av mange opplevingar. Første attraksjon: ein høyrer om staden. Sørg for at byen får verdi som gjer det attraktivt å bu her. - Ei slik 3 deling har vore vellukka i andre byar i Europa.

Prinsipp for fotgjengarar; kome gjennom parkeringsplassar og bygg – få flyt. Ta meir del i grønt strukturen aust – vest.

Er det aktuelt å re-etablere deler av Knarvik ettappevis? - Det vil vere naturleg med ei bitvis utvikling av Knarvik, der kvar del vert betrakta isolert. - Akseptert tidsperspektiv er 1 ½ til 2 år for ein slik prosess.

Det er viktig med eit kompakt senter – ikkje spreie det utover, noko som vil medføre utarming.

Det går mykje areal med til svingar når ein skal parkere i eigne bygg. Grunneigar kan tilby gode løysingar til gode for samfunnet om han tener pengar. Prosess og samarbeid er viktig.

Det er viktig å få til ei bitvis utbygging – planane vert meir fleksible.

ONSDAG DEN 10. SEPTEMBER

Del 1 - kl. 09.00 – 13.00

Målgruppe: Regionale mynde, Husbanken, plan- og miljøutvalet, kommunal arbeidsgruppe kommunal arbeidsgruppe (leiar av formannskapet, leiar av plan- og miljøutvalet og leiar av levekårsutvalet) – og tilsette i administrasjonen. Grunneigarar av næringsareal er ikkje i den direkte målgruppa, men er velkomen til å delta om det er ynskjeleg.

Kl 09.15-10.15; ”Bitvis byutvikling – ei mogleg tilnærming i Knarvik? Planfaglege fortrinn og moglegheiter - juridiske begrensingar?” Siv.ark. Elin Børrud, Alt arkitetktur as, og professor institutt for landskapsplanlegging, Universitetet for miljø- og biovitenskap Kl. 10.15 – 10.30; Pause Kl. 10.30 – 11.00; ”Ulike verktøy for utvikling av utviklingsplan og reguleringsplan” Stig L. Andersson, SLA arkitekter as Kl. 11.00 – 11.15; ”Funksjonsmangfald – kva bør ein tettstad innehalde?” Kari Øvsthus, Hordaland fylkeskommune Kl. 11.15 - 12.00; Lunsj Kl. 12.00 – 13.00; Diskusjon og avklaring – korleis kan vi best få til ei utvikling av Knarvik? Juridiske begrensingar og moglegheiter.

Del 2 - kl. 13.15 – 15.00 Arbeidsgruppa samlast og formaliserer det vidare arbeidet. Framdriftsplan for det vidare arbeidet. Husbanken, regionale mynde og konsulentar vert med.

Vi tek atterhald om korrigeringar i programmet.

Bitvis byutvikling –

- ei mogleg tilnærming i Knarvik? - planfaglege fortrinn og moglegheiter - juridiske begrensingar?

Siv.ark. Elin Børrud, partner i alt. arkitektur as professor i by- og regionplanlegging ved ILP/UMB Hvordan planlegge utbygging nå - ( ikke etter den gamle reguleringsplanen ) som kan ha i seg elementer for en ny visjon om Knarvik ?

Hvilke planmodell er mulig - kan en "bitvis" utbygging skje med et parallelt løp der reguleringsplan og prosjekt utarbeides samtidig ?

- der bakteppet kan være en "intensjonsplan" / kvalitetsprogram?

Bitvis byutvikling ?

Hvor skal Knarvik?

Forventninger om et regionsenter •regionale funksjoner •attraktivt utover nærområdet •vekstsenter

Håndtere biler !!!

3.4. Sentrum i Knarvik endra frå kombinasjon bustad/forretning/kontor til senterområde (transformasjonsområde) 3.4.1. Beskrivelse av området: Alt areal som er nytta til næringsføremål i Knarvik senter vert lagt til transformasjonsområde. Føremålet med dette er å gje rom for ei heilskapleg endring av senterområdet på sikt. Analyse for Knarvik med fokus på trafikkløysing og det nære arealet til europavegen er under utarbeiding, og skal liggje til grunn for vidare planlegging av senterområdet.

3.4.2. Verdiar i området: a. Det er lite areal igjen innanfor senterområdet som det ikkje er gjennomført tiltak på.

3.4.3. Risiko og sårbare tilhøve: a. Utrykningskjøretøy; politi, ambulanse og brann er sårbare element slik trafikksituasjonen er i Knarvik i dag. Tiltak for å gje dei kortast mogleg veg til utrykningsstad bør vurderast. b. Området kan vera sårbart for støy frå internvegane og Europavegen. c. Fellesområde og evnt. grønstruktur inn i sentrumsområdet kan utgjere eit sårbart element i den vidare utviklinga. KP 2007

Strategier for utvikling Rikspolitiske retningslinjer Den hierarkiske planleggingens 5 pilarer:

• instrumentell rasjonalitet Fylkes(dels)plan • altomfattende • vitenskapelig metode • tro på en målrettet fremtid ambisjon • tro på planleggerens evne til å vite hva som Kommune(del)plan generelt er bra for folk

Reguleringsplan

Bebyggelsesplan private prosjekter

Byggesøknad daglige praksisdaglige Utfordring I:

Deler/helhet

Områder vs. eiendommer Utfordring II:

Forventninger om forutsigbarhet Utfordring III:

Gjennomføring/styring Utfordring IV:

Private/offentlige soner

Bygg/eiendom Mellomrom/uterom Utfordring V:

Hvordan kjenne igjen et godt byutviklingsprosjekt?

?

13 000 ÅDT

21 000 ÅDT

16 000 ÅDT

ONSDAG DEN 10. SEPTEMBER

Del 1 - kl. 09.00 – 13.00

Målgruppe: Regionale mynde, Husbanken, plan- og miljøutvalet, kommunal arbeidsgruppe kommunal arbeidsgruppe (leiar av formannskapet, leiar av plan- og miljøutvalet og leiar av levekårsutvalet) – og tilsette i administrasjonen. Grunneigarar av næringsareal er ikkje i den direkte målgruppa, men er velkomen til å delta om det er ynskjeleg.

Kl 09.15-10.15; ”Bitvis byutvikling – ei mogleg tilnærming i Knarvik? Planfaglege fortrinn og moglegheiter - juridiske begrensingar?” Siv.ark. Elin Børrud, Alt arkitetktur as, og professor institutt for landskapsplanlegging, Universitetet for miljø- og biovitenskap Kl. 10.15 – 10.30; Pause Kl. 10.30 – 11.00; ”Ulike verktøy for utvikling av utviklingsplan og reguleringsplan” Stig L. Andersson, SLA arkitekter as Kl. 11.00 – 11.15; ”Funksjonsmangfald – kva bør ein tettstad innehalde?” Kari Øvsthus, Hordaland fylkeskommune Kl. 11.15 - 12.00; Lunsj Kl. 12.00 – 13.00; Diskusjon og avklaring – korleis kan vi best få til ei utvikling av Knarvik? Juridiske begrensingar og moglegheiter.

Del 2 - kl. 13.15 – 15.00 Arbeidsgruppa samlast og formaliserer det vidare arbeidet. Framdriftsplan for det vidare arbeidet. Husbanken, regionale mynde og konsulentar vert med.

Vi tek atterhald om korrigeringar i programmet.

KNARVIK kommuneplan 2007 udpeger Knarvik til et transformationscenter

VISION Det nye Knarvik

• Sjøn og landskabet • Rum med plads til alle • Socialt fælleskab • Attraktiv by for at bo, arbejde og næring • Identitet gennem kulturarv • Uformel livsstil MISSION BY baseret på kvaliteter fra BYGD (TUN)

• Bysamfund og natur i balance • Nye attraktioner • Fællesskab og blandede funktioner • Selvorganiseret aktiviteter • Tilgængelighed • Rumlig sammenhæng i byen Hvordan realiserer vi visionen? PLANLÆGNING EKSEMPEL: ULLERØDBYEN, HILLERØD KOMMUNE

• UDVIKLING AF MASTERPLAN

• PROCESSTYRING

• KVALITETSPROGRAM ULLERØDBYEN 150 HA 1200 NYE BOLIGER

MASTERPLAN konkurrenceprojekt

SAMARBEJDE KOMMUNE, INVESTORER og RÅDGIVERE SAMARBEJDE KOMMUNE, INVESTORER og RÅDGIVERE

FÆLLES VISION: AT GØRE LANDSKABET TIL DET BÆRENDE FOR UDVIKLINGEN Fælles landskabsrum

Bycenter

Bykvarter FÆLLES LANDSKABSRUM AKTIVITETER, MØDESTEDER, LAV PLEJE > EFTERSPURGT AF NYE BEBOERE PÅ MÆGLERSIDER OG I BORGERUNDERSØGELSER TOPPER ADGANG TIL NATUR > EFTERSPURGT AF Fælles landskabsrum EJENDOMSMÆGLERE AT BO I 1. RÆKKE, ADGANG TIL BÅDE NATUR OG BY

Bycenter > ATTRAKTIVT FOR INVESTORER

Bykvarter > INVESTOR-KR. I IDENTITETEN 24 MIO TIL LANDSKAB TIL 600 BOLIGER > 40.000 PR. BOLIG PROCESSTYRING HILLERØD KOMMUNEPLAN 2005 BYRÅDETS MÅLSÆTNING FOR ULLERØDBYEN

• Visionær bydel • Landskabet = binde bydelen sammen • Alle boliger = adgang til grønne elementer • Boligbyggeri = nytænkende/oplevelsesrigt • Økologiske og bæredygtighedsprincipper PROGRAMPUNKTER

• Etapevis udbygning • Bymæssig fællesskab og • Attraktivt landskab individualitet • Attraktive byrum • Balance ml. frihed og styring • Forskellige boligformer • Fremsynethed og kvalitet • 1500-1700 boliger • Fornuftig anlægs- og driftsøkonomi • Bydelscenter MASTERPLAN konkurrenceprojekt PROCES

KVALITETSPROGRAM VISION OG re-PROGRAMMERING

BORGER- ORGANISATION INDDRAGELSE BYGHERRE OG INTERESSENTANALYSE OG RÅDGIVNINGS TEAM | HOLD FAST FORUDSÆTNINGER Re-MASTERPLAN I VISIONEN PILOTERING, FORURENING

RÆKKE INVESTOR FØLGE SAMARBEJDE PLAN BORGERVÆRKSTED I ULLERØD EKSEMPEL PÅ BORGERINDDRAGELSE I PROCESSEN RESULTATER FRA BORGERVÆRKSTED

-NATUR -AKTIVITETER -FORBINDELSER -ACCEPT AF PLANEN PLANARBEJDE - Eksisterende processer Politikere og forvaltning Rådgivere MASTER- PLAN

Investorer EN FÆLLES RAMME OM DIALOGEN

Politikere, forvaltning og borgere Investorer KVP

Rådgivere SLA KVP ? KVALITETSPROGRAM

hvad kan det bruges til?

• At fastlægge rammen om det råderum, grundejere og investorer kan arbejde og udvikle indenfor i masterplanen

• At styre den kontekstuelle sammenhæng (Landskabsrummet er det kit, der binder mangfoldigheden sammen)

• At være operationel frem for restriktiv

• At få parterne til at arbejde for samme vision og mål FORSKELLEN PÅ EN DESIGNMANUAL OG ET KVALITETSPROGRAM FORSKELLEN PÅ EN DESIGNMANUAL OG ET KVALITETSPROGRAM

• En designmanual sætter fokus på produkter, materialer, byinventar og veldefinerede arkitektoniske løsninger Formål: at opnå ensartethed

• Et kvalitetsprogram sætter fokus på byrum og byliv, giver plads til nye muligheder og definerer råderum for de udviklende Formål: at opnå forskellighed HVORFOR UDVIKLE ET KVALITETSPROGRAM? HVORFOR UDVIKLE ET KVALITETSPROGRAM?

• Fordi det fastlægger et fælles kvalitetskrav. Kommune, arkitekt, investor, interessent og borger arbejder alle efter, at nå de samme mål

• Fordi det inspirere investorer og arkitekter på byggeriet til at tænke de enkelte projekter ind i en helhed (masterplanen)

• Fordi det skaber en offensiv byudvikling (kvalitetsbeskrivende) frem for defensiv (restriktionsbeskrivende)

• Fordi det understøtter en byudvikling med fokus på herlighedsværdier = oplevelsesværdi + økonomisk værdi MÅLET MED ET KVALITETSPROGRAM MÅLET MED ET KVALITETSPROGRAM

• At håndterer kommunens, investorernes og borgernes visioner i et unikt resultat - holde fast i visionen hele vejen fra ide til indflytning og ibrugtagning

• At være det styrende og gennemgående dokument gennem alle planfaser og i realiseringen = uafhængig af personskifte og pauser i arbejdet

• At sikre et hurtigere og smidigere planarbejde = frigiver ressourcer i planarbejde og myndighedsbehandling

• At tiltrækker ressourcer

ALLE BETALER FOR AT MASTERPLANEN KAN REALISERES

• Fordelingsnøgle mellem investorerne

• Byggeretter fastlægges (max. bebyggelsesprocent for arealet)

• Ny matrikulering (varieret bebyggelsesprocent for delareal)

• Fælles grundejerforening INTRODUKTION TIL OPBYGNING AF PLAN

2. Delområde 3. Bykvarterer og bycenter 4. Byggefelter

ONSDAG DEN 10. SEPTEMBER

Del 1 - kl. 09.00 – 13.00

Målgruppe: Regionale mynde, Husbanken, plan- og miljøutvalet, kommunal arbeidsgruppe kommunal arbeidsgruppe (leiar av formannskapet, leiar av plan- og miljøutvalet og leiar av levekårsutvalet) – og tilsette i administrasjonen. Grunneigarar av næringsareal er ikkje i den direkte målgruppa, men er velkomen til å delta om det er ynskjeleg.

Kl 09.15-10.15; ”Bitvis byutvikling – ei mogleg tilnærming i Knarvik? Planfaglege fortrinn og moglegheiter - juridiske begrensingar?” Siv.ark. Elin Børrud, Alt arkitetktur as, og professor institutt for landskapsplanlegging, Universitetet for miljø- og biovitenskap Kl. 10.15 – 10.30; Pause Kl. 10.30 – 11.00; ”Ulike verktøy for utvikling av utviklingsplan og reguleringsplan” Stig L. Andersson, SLA arkitekter as Kl. 11.00 – 11.15; ”Funksjonsmangfald – kva bør ein tettstad innehalde?” Kari Øvsthus, Hordaland fylkeskommune Kl. 11.15 - 12.00; Lunsj Kl. 12.00 – 13.00; Diskusjon og avklaring – korleis kan vi best få til ei utvikling av Knarvik? Juridiske begrensingar og moglegheiter.

Del 2 - kl. 13.15 – 15.00 Arbeidsgruppa samlast og formaliserer det vidare arbeidet. Framdriftsplan for det vidare arbeidet. Husbanken, regionale mynde og konsulentar vert med.

Vi tek atterhald om korrigeringar i programmet.

K N A R V I K 10. september 2008

Kari Øvsthus Hordaland fylkeskommune 2 3 Det mentale biletet av ein stad er viktig; det biletet du har i hovudet når du tenkjer på staden Handelen viktig

• Tettstadar utan handel døyr ut! • Tettstadar utan kaféar og møteplassar døyr ut! • Handelen må vere i sentrum! • Handel - eit vere eller ikkje-vere for sentrums eksistens

5 Kommunesenteret bør vere knutepunkt

og innehalde eit breidt nettverk av funksjonar Sentrumsfunksjonar

• Butikkar • Skule • Tenesteytande kontor/Kommunehus • Bank • Postkontor • Politi • Kulturhus • Kyrkje • Mat + overnatting • Hotell • Kaféar/servering • Bustadar • Bibliotek • Eldresenter

7 Funksjonar (framh)

• Sjukeheim • Helsesenter • Kino • Kiosk • Kollektiv-terminal • Kulturarenaer • Kunstgalleri • Museum • Idrettsanlegg • Park • Hamn/sjøfront/innsjø • Aktivitets-sentra • Ungdomsklubb • Sjø/vatn/elv - strandline • parkering

8 Knarvik har det meste av dette

- dvs ”Store-Knarvik” Men - manglar Knarvik sentrum noko?

• Intimitet? • Funksjonsbreidde? • Mangfald og liv etter stengetid? • Verkar staden inkluderande?

Kan utviklast: • Breiare tilbod av bustadar i sentrum? • Breiare tilbod av aktivitetar i sentrum? • Fleire nye kvartal – fortetting? • Omgjere kontor el. industribygg til levande, utadretta verksemd? 10 VIKTIG: Å SKAPE ATTRAKSJONAR I SENTRUM

Livgivande punkt som alt sirklar omkring:

OFTE NOK MED EIN ATTRAKSJON PÅ EIN STAD Ein stad kan også vere bygd opp kring ein identitet el. aktivitet: Attraksjonar

• Skånevik: Blues-bygda • Notodden: Blues-festivalen • Kongsberg: Jazz • Molde: Jazz • Nordfjordeid: Opera! • Norheimsund: trebåtfestivalen + Hardingtonar • Øystese: Kabuso - kulturhuset • Voss: Vossajazz, Ekstremsportveko • Rosendal: Matfestivalen – Trebåtfestival? – Steinparken m/Lavvo til open bruk – Baroniet – den nye Urtehagen • Risør; 3 festivalar: kammermusikk – båtfestival – kunsthandverk – sjølve staden som vakkert bygningsverk! • Røros: sjølve bergstaden er attraksjonen! Rørosmartnan

12 De som driv næring

kan de sjå sentrum samla som INFO-SENTRAL og viktig ankerpunkt/møteplass i lokalsamfunnet? Visuell kvalitet

Jobbe for å auke visuell kvalitet: • på bygningar, fasadar, butikkinteriør • i felles uterom - og i private område mellom bygningane

14 Engasjement

• når ein satsar på dette området, viser det at her er folk som BRYR SEG! • å tiltrekke seg folk og kundar, v/å formidle kvalitet • aktive butikkutstillingar – og synleg, aktivt sal heilt ut i gata! • dette gir også variasjon i gatepreget gjennom døgeret • alle kan jobbe med oppjustering/fornying av fasade og fortauet/gata rett utanfor!

15 Som resultat : om ein jobbar aktivt:

Lokale sentra/tettstadar kan bli svært viktig del av lokalsamfunnet dvs. om de grip sjansen og jobbar med det ! Kva med vidare utvikling av Knarvik?

Lage ein god plan, og så gjennomføre den bitvis: Tettstadsutvikling bør skje på relativt avgrensa område:

Fortetting Å oppnå sentrumspreg

meir konsentrert sentrum • meir konsentrert utbygging • ikkje spreie sentrum over stort areal • auke etasjetal på ein del hus: til 3-4-5 etasjar? like fullt - gode soltilhøve i bustadar, på gatenivå • bygge nye kvartal • fleire bustadar i sentrum; døgeret-rundt-miljø

19 20 Sentrumspreg, sentrumsaktivitet

• Arkitektonisk kvalitet • Attraktive uteareal • ”Livet mellom husa” • Grønt: tre – buskar/hekkar - plenområde • Fokus på fotgjengarar • Fokus på barn – unge – eldre • Hjørne = sentrale fokuspunkt i tettstadane – bruk dei! • Kafé – restaurant: beste plassering = på hjørne!! (Asker: kvart hjørne har sin utestad!) • Biblioteket i sentrum – viktig møteplass! • Aktive fasadar: utstillingar, butikkvindu; ikkje gråpapir!!! • Korte gangavstandar

21 22 23 Korleis setje alt dette saman til ein interessant stad, • med estetikk og kvalitet? • visuelle utbetringar av bygningar, fasadar. inngangsparti • kvalitetsløysingar som er like fine om 10 år? • med samspel mellom nye og gamle bygningar: • kvar tettstad sitt særpreg

24 25 Vi repeterer til slutt:

Postulat: • for at det skal bli bra sentrum, må både næringsdrivande og huseigarar ta ansvar for utvikling/utforming av rommet mellom husa • eit mål: å sjå tettstaden som ei samla eining som i sum er attraktiv! • altså; ikkje lenger tenkje berre eigen butikk/eige hus • men at summen av mange tiltak gir felles nytte og felles gevinst!

26 alle nye bygningar og prosjekt må tilføre staden ny verdi; kvalitet i alle ledd 28 Målsetjing

• Gode fellesskapsløysingar og fellesrom • Møteplassar og trivelege sentrumsareaner • Varierte, heildøgerslevande og menneskelege småsentra

Lokale investorar er alfa og omega ! • tar meir langsiktig ansvar for eigen stad • langsiktige investeringar løner seg

29 Kultur og kreativitet, mangfald i høgsetet!

Det mentale bildet av ein stad er viktig: korleis blir staden opplevd av besøkande og nye innflyttarar? Viktig oppgåve å få dei til å kjenne seg velkomne!

Dei blir då gjerne verande og vil gjerne både bu og handle på staden! 31 God tettstadsutvikling blir til ved god planlegging

- og gjennomføring i realiserbare trinn 33 34 35 36 Takk

ONSDAG DEN 10. SEPTEMBER

Del 1 - kl. 09.00 – 13.00

Målgruppe: Regionale mynde, Husbanken, plan- og miljøutvalet, kommunal arbeidsgruppe kommunal arbeidsgruppe (leiar av formannskapet, leiar av plan- og miljøutvalet og leiar av levekårsutvalet) – og tilsette i administrasjonen. Grunneigarar av næringsareal er ikkje i den direkte målgruppa, men er velkomen til å delta om det er ynskjeleg.

Kl 09.15-10.15; ”Bitvis byutvikling – ei mogleg tilnærming i Knarvik? Planfaglege fortrinn og moglegheiter - juridiske begrensingar?” Siv.ark. Elin Børrud, Alt arkitetktur as, og professor institutt for landskapsplanlegging, Universitetet for miljø- og biovitenskap Kl. 10.15 – 10.30; Pause Kl. 10.30 – 11.00; ”Ulike verktøy for utvikling av utviklingsplan og reguleringsplan” Stig L. Andersson, SLA arkitekter as Kl. 11.00 – 11.15; ”Funksjonsmangfald – kva bør ein tettstad innehalde?” Kari Øvsthus, Hordaland fylkeskommune Kl. 11.15 - 12.00; Lunsj Kl. 12.00 – 13.00; Diskusjon og avklaring – korleis kan vi best få til ei utvikling av Knarvik? Juridiske begrensingar og moglegheiter.

Del 2 - kl. 13.15 – 15.00 Arbeidsgruppa samlast og formaliserer det vidare arbeidet. Framdriftsplan for det vidare arbeidet. Husbanken, regionale mynde og konsulentar vert med.

Vi tek atterhald om korrigeringar i programmet.

Kommentarar og dialog etter føredrag den 10. september

Korleis kan vi best få til ei vidare utvikling av Knarvik? ___

Vi skal tenke oss godt om. Det tek meir enn 15 år å realisere dei planane vi arbeider med i dag. Denne samlinga er eit godt utgangspunkt dersom vi får kommunen i tale. Vi får restriksjonar av kommunen, derfor er det ikkje skjedd noko i Knarvik. Grunneigar er positiv til denne måten å arbeide på – dialog framfor å få tredd restriksjonar ned over hodet. Rammer og visjon må liggje fast og styre spelet. ___

Det vi har høyrt i dag er å rive seg laus frå planverket. Spørsmålet er korleis ein skal forhalde seg til plan- og bygningslova. Etter 1. juli 2009 er det moglegheiter for meir smidig planlegging; områderegulering, og at byggesak kan gå parallelt med planarbeid. Samarbeid og løysingsfokus må gå parallelt med det juridiske.

Generelt sett er det siste vedtekne plan som gjeld. Kommunen har halde igjen utbygginga no.

Ny plan- og bygningslov fokuserer meir på koordinere plan og prosess. Planleggarar må forstå gjennomføringskapasiteten på staden.

Det må lønne seg å høyre på kommunen ved t.d. raskare sakshandsamingsprosess. ___

Ei overordna planlegging med nokre premissar vil være ei føremon for alle partar. Tips; ikkje detaljreguler for mykje, men ha nokre strukturar fast, t.d. vegstruktur.

Almenne interesser kan verte skadelidande om dette ikkje vert teke opp i overordna plan. Planar bør evnt. stoppast på eit overordna og prinsipielt nivå.

Kvalitetskrav kan innførast med tanke på opparbeiding av m.a. uteareala. ___

Utviklinga av Knarvik kan ikkje stoppe opp fordi politikarane ikkje har bestemt seg for kvar rådhuset skal liggje. Utbyggjarar har dårleg tid. ___

Innspel på at dersom grunneigarar og politikarar vert samde om kvalitetskrav i eit politisk vedteke kvalitetsprogram innan 1. juli 2009, kan ein bruka den nye lova og starta med å få vedteke reguleringsplanen når lova trer i kraft.

___

Lova er vedteke, men det kan ikkje gjerast juridisk bindande vedtak før lova er iverksett. Kan starte å bruke lova i nytt planarbeid. ___

Kvalitetsprogram kan vere positivt dersom: - det er utvikla i eit nært samarbeid - partane har eigarskap og føler seg forplikta - dette eigarskapet og forpliktinga vert fornya

Dette er på sida av lovverket, det viktigaste må inn i planen. ___

Kan det være fare for at dei ikkje kommersielle gruppene kan tape i eit samarbeid med næringsaktørar? ___

Det er allereie tenkt på å involvere ikkje kommersielle interesser. Vil kontakta aktørar for ”borgermedverknad” – idébyrå.

___

I Danmark er brukarmedverknaden halde langt ute i ein prosess, det er viktig for oss at den kjem inn tidleg i prosessen. ___

Dette er og tenkt på frå private grunneigar si side. Ungdomsklubbar, kulturhus t.d. høyrer naturleg inn i eit nytt senter.

Eksempel frå Knarvik. Det tok 5 år før glastaket over Knarvik senter vart vedteke p.g.a. misbruk av demokratiske prosessar. For å få medverknad må ein ta utgangspunkt i konkrete ting. Deretter må det takast omsyn til alle i planlegginga. Vi kjem aldri fram til vedtak dersom alle skal seie si meining. ___

Eksempel frå København vart nemnt der innbyggjarane er brukarar og ekspertar. Folkemøte bør ta utgangspunkt i konkrete prosjekt for å få feed-back. ___

Brukarmedverknad i starten dreier seg ikkje om fysiske innspel. Det er viktig i eit tidleg planarbeid å få brukarane inn særleg i Knarvik som manglar offentlege rom. Ulike grupper må få kome med innspel på tema. Dette treng ikkje ta tid, t.d. ein ettermiddag med idédugnad. ___

Brukarmedverknad er heimla i plan- og bygningslova. Det er fridom i høve til tidspunkt det vert nytta på. Planprogram er første fase for brukarmedverknad. Minimumskrav er høyring. Lova er klar på at brukarmedverknad er meir enn høyringsmøte.

___

Medverknad er tosidig: - Kommunen informerer. - Tilslutning til planarbeidet frå innbyggjarar.

___

Utgangspunkt i dansk eksempel der siste ledd i planlegginga var brukarmedverknad: Hos oss har planlegginga vore dominert av særinteressene, jf. analysen om lokalisering av rådhus og kyrkje. ___

Mykje av fellesskapets midlar vert brukt på medverknad. Dei treng ikkje nyttast berre til lokalisering. Medverknad til tilføra planar uventa ting. Vi skal ikkje undervurdera vanlege folk sine meiningar og innspel. ___

Medverknad. Målet er å skape ei betre framtid. Før vi har nokon visjon veit vi ikkje kvar vi går. ___

Skape eigarskap til planen. Arbeide for felles sak – å betre samfunnet. Innbyggjarane har best kompetanse på koleis byar skal fungere og kva dei skal innehalde. Arkitektane veit korleis det skal sjå ut. Vi må skilje mellom dei to komponentane, og når dei skal nyttast. ___

Prosessen i Knarvik har vore tung i forhold til det å koordinere ulike aktørar. Har nokon erfaring med: - fordelingsnøkkel? - Urbant jordskifte? Som vert gjennomført med ein tanke om at alle må bidra til å få til eit felles byrom. ___

Ny plan- og bygningslov har detaljere bestemmelser på urbant jordskifte og bytte av eigedom, og forpliktelser. ___

Eksempel på miljøverndepartemente sine nettsider. ”Det beste må ikkje bli det godes fiende.” Synlege tiltak er viktige.

Eigarskap til plan er vesentleg. Gode formar for medverknad. Minner om barn og unge sine rettar, og andre svake grupper. ___

Er det ein fare at innspela som kjem til planarbeidet ikkje får gjennomslag? Eksempel frå prosess med kommunedelplan Knarvik- Alversund der av 19 grunneigarinnspel fell 1 delvis medhald. Det viser at innspel ikkje lar seg gjennomføra. ___

Folkemøte er ikkje beste kanal på så store område som Knarvik. Ein kan heller arbeide i grupper. Planleggarar må ikkje tru at vi veit alt på folk sine vegne. I Noreg er kring 80% med i lag og organisasjonar. ___

For at grunneigarar skal kunne gje frå seg areal er det viktig at alle arbeider mot same mål. Felles konsensus må leggje til grunn. Sjølv om ein gjer frå seg noko, så får ein mykje igjen som på lang sikt vert vurdert som meir enn det ein gav frå seg.