Utskrift Av Rettsbok for Sør-Trøndelag Jordskifterett Sak Nr. 44/1998

Utskrift av

Rettsbok

for

Sør-Trøndelag jordskifterett

Sak nr. 44/1998-

MIDTRE ORKLAND

Gnr. 91-101, 103-108, 110 i Orkdal

Sluttet 05.04.2002

INNHOLDSFORTEGNELSE

Saksforberedende rettsmøte 22.02.2000……………………………. 2 Rettsmøte 22.09.2000 ……………………………………………… 6 Rettsmøte 05.01.2001 ……………………………………………… 8 Fremmingsvedtak…………………………………………… 9 Rettsmøte 28.08.2001……………………………………………… 17 Rettsmøte 09.10.2001……………………………………………… 20 Kjennelse…………………………………………………… 20 Rettsmøte 14.03.2002………………………………………………. 24 Rettsmøte 05.04.2002 ……………………………………………… 27 Kjennelse…………………………………………………… 29 Vedtak ……………………………………………………… 30 Bestemmelser………………………………………. 35 Vedtekter…………………………………………… 37 Vedtekter for beitedriftslaget (§ 11)……….. 42 Vedtak sakskostnader……………………………………… 46 Forkynning………………………………………………… 46 Ikrafttreden………………………………………………… 47 Tinglysing…………………………………………………. 47 Avslutning………………………………………………… 47

2 Den 22. februar 2000 ble saksforberedende rettsmøte holdt i klubbhuset til Svorkmo IL i Orkdal kommune.

Dommer: Jordskiftedommer Tore Solheim.

Protokollfører: Jordskiftedommeren.

Sak nr.: 44/1998.

Saka gjelder: Krav om bruksordning for beite og gjerde framsatt av Jo Stemshaug m.fl.

Parter: Eier av gnr. 91/1, Bjarne Gravdal, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 92/1, Stein Bjørn Kvikne, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 93/1, Frode Oppøyen, Fredrik B. Wallems veg 21 7053 Ranheim Eier av gnr. 93/2, Magda Opøien, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 94/1, Ola Opøien, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 94/4, Sissel Samskott, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 94/5, Ivar Bolme, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 95/1, Jens Opøien, 7320 Fannrem Eier av gnr. 96/1, Kolbjørn Opøien, Steinåsen 29 M 7049 Trondheim Eier av gnr. 96/2, Trond Andreas Rønning, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 97/1, Kjellrun Bergem, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 98/1, Kjell Inge Rønning, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 98/3, Per Jostein Blokkum, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 99/1, Trond I. Berbu, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 100/1, Erik P. Tronvoll, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 100/2, …………….?? Eier av gnr. 100/3, Kolbjørn Rønningsbakk, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 101/1, Paul Krogstad, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 101/23, Ingeborg Krogstad, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 101/25, …………..?? Eier av gnr. 101/27, Inger Krogstad, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 101/46 og 105/3, 4, 7, Ola Bjørkhaug, 7320 Fannrem Eier av gnr. 103/1, Per Erik Berbu, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 103/2, Morten Årli, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 104/1, Kari og Arnt Tronvoll, 7320 Fannrem Eier av gnr. 104/2, Magne Tronvoll, Olaf Bulls vei 38 0765 Oslo Eier av gnr. 105/1, Per Tronvoll, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 105/2, Otto Tronvoll, Fet v. 226 2000 Lillestrøm Eier av gnr. 106/1, Einride Asbøll, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 106/3, Eimund Asbøl, Nybøv. 10, 6400 Molde Eier av gnr. 106/4, Gudrun Sandstad, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 106/5, 107/3, Peder Asbølmo, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 107/1, Marit og Bård Olsø, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 107/4, Erik Ofstad, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 108/1, Knut Holte, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 108/2, Jo Stemshaug, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 110/1, Lysingmo fellesbeite ved formann Anders Gråeggen, 7320 Fannrem

3 Eiendommene ligger i Orkdal kommune.

Til stede: Erik J. Tronvoll, Jo Stemshaug, Ola Opøien med fullmakt fra Magda Opøien, Trond Berbu, Stein Kvikne, Erik Ofstad, Peder Asbølmo, Einride Aspbøll, Per Erik Berbu, Paul Krogstad, Morten Årli, Anders Gråeggen og Lars Bjørkhaug begge for Lysingmo fellesbeite, Ola Bjørkhaug, Arnt Tronvoll, Jon Oppøyen med fullmakt fra Frode Oppøyen, Knut Holte, Bård Olsø, Marit Olsø.

Lovlig innkalt, men ikke møtt: Bjarne Gravdal, Frode Oppøyen, Magda Opøien, Sissel Samskott, Ivar Bolme, Jens Opøien, Kolbjørn Opøien, Trond A. Rønning, Geir Bergem, Per Tronvoll, Kjell Inge Rønning, Per Jostein Blokkum, Kolbjørn Rønningsbakk, Ingeborg Krogstad, Inger Krogstad, Karen Bjørkhaug, Kari og Arnt Tronvoll, Magne Tronvoll, Otto Tronvoll, Gudrun Sandstad.

På forespørsel fra jordskiftedommeren framkom ingen merknader til innkallinga til møtet i dag.

Jordskiftedommeren redegjorde for hovedreglene i domstolloven §§ 106 - 108. På forespørsel framkom at ingen kjente til forhold som tilsa at jordskiftedommeren var inhabil i saka.

Jordskiftedommeren redegjorde for hensikten med muntlig saksforberedelse som var å få avklart partsforholdet og få nærmere oversikt over de problem som ønskes løst. Han gjorde oppmerksom på at det ikke ville bli fattet realitetsavgjørelser i dette møtet.

Jordskiftedommeren gjorde oppmerksom på at det er partenes ansvar å framskaffe dokumenter og andre bevis.

Etter gjennomgang av partslista framkom følgende korrigeringer: Gnr. 97/1 eies av Kjellrun Bergem, Svorkmo. Gnr. 101/46 eies av Ola Bjørkhaug. Eier av gnr. 106/3, Eimund Asbøl, var også part.

Disse blir fra nå regna som parter i saka. De vil få tilsendt utskrift av protokollen for dette møtet og vil bli innkalling til neste møte.

I tillegg ble opplyst at det er andre eiere av gnr. 100/2 og 101/25 enn de som var innkalt til møtet i dag. Navna på de nye eieren vil derfor bli avklart seinere.

Følgende dokumenter ble framlagt: 1. Krav om jordskifte, dat. 08.12.1998. Vedlegg 1: Følgeskriv til kravskjema. Vedlegg 2: Kopi av brev til medlemmene i Midtre Orkland grunneierlag, udat. 2. Melding til partene om mottatt krav om jordskifte, dat. 06.01.1999. 3. Brev fra Per Erik Berbu og Paul Krogstad, dat. 25.01.1999. 4. Innkalling til forberedende rettsmøte 22.02.2000, dat. 13.01.2000.

Følgende fullmakter ble framlagt: 5. Fullmakt fra Frode Oppøyen til John Oppøyen, dat. 21.02.2000. 6. Fullmakt fra Magda Opøien til Ola Opøien, dat. 20.02.2000. 7. Fullmakt fra Per Tronvoll til Erik J. Tronvoll, dat. 21.02.2000.

Dokumentene ble gjennomgått i nødvendig utstrekning.

Partene fikk deretter ordet for å redegjøre for saka.

Jo Stemshaug ønska at saka skulle fastsette regler for utnytting av beitet i utmarka. Det er også behov for å fastsette gjerdetraseer. Området som kunne være aktuelt å involvere i saka, ble omtrentlig vist på delkopi av økonomisk kartverk og avgrensingene kan beskrives slik: I vest mot Kalhåggåtjønn og Vorma, i nord av Vorma, i øst av ei omtrentlig linje over Holthaugen/Holtmyra, Raudmyråsen og videre til Røsvatn, i sør langs Røsvatn og Ryphaugne og videre vestover fram til vegen mot Hosten. Området som er angitt er kun en antydning.

Området må gjerdes fullstendig inn da det ikke er naturlige avgrensinger. Det tenkes brukt elektrisk gjerde da det er billigst. Foreløpig kostnadsoverslag ligger på om lag kr 140 000,- i materialer pluss arbeid med oppsetting på om lag kr 200 000,- (inklusiv egeninnsats).

De fleste har beiterett på sine teiger som er eiendomsteiger. Tidligere var det derfor mye beitegjerder i området. På 1960-tallet ble området benytta som fellesbeite for hest og naut. Det ble slutt på det omkring 1970. Stemshaug har benytta området for sauebeiting helt til nå. Området har vært mindre nytta. I fjor ble det svært vanskelig pga manglende gjerding. Flere har vært med på beitelag i Trollheimen isteden.

Grunneierlaget tok initiativ til et beitelag for 3-4 år sida. Det ble ikke enighet og de ga opp å få til fellesordning. Isteden ble det krevd jordskiftesak. De fleste berørte ble kontakta før saka ble krevd. Det er ikke meninga at noen skal bli fratatt beiteretten sin.

For å få tilskott forutsettes det at det er minimum fem aktive brukere. Antall brukere har minka i det siste. Det må derfor organiseres slik at det blir anledning til også å ta inn andre som beitebrukere sjøl om de ikke har beiterett i området. De som evt. tas inn på denne måten, må avgrenses til sauebrukere. Dette for å unngå skader på skogen som følge av storfèbeiting. For å kunne får tilskott med utgangspunkt i innleide beitebrukere, må de ha minimum 10 års leiekontrakter. Tilskottssatsen er på 50%.

Ola Bjørkhaug viste til at det var jordskifte i området under krigen. Han ønsker å se protokollen for å vurdere det rettslige grunnlaget for beitebruken i området. Men han mente at det ikke var tvist om rettsforholda i området.

Einride Asbøl lurte på hva som ville skje med den gamle gjerdeplikten dersom det kom nytt sperregjerde slik som antyda av Stemshaug.

Arnt Tronvoll var ikke motstander av at medlemmene av grunneierlaget beita felles i området. Men han stilte spørsmål ved hvor interessant prosjektet ville være om noen få år. Han viste til utviklinga i landbruket med mjølkekvotesalg osv. Det må være en egeninteresse blant grunneierne for å få i stand et fellesbeite. En kan ikke etablere det for at utenforstående skal få beite. Når det gjaldt gjerdetraseene mente han det var flere alternativer.

Bård Olsø var formann i grunneierlaget da det ble forsøkt etablert fellesbeite. De ønska enighet, men det kan uansett være nyttig å prøve å etablere det på annen måte. Han har storfè og vil ikke ha stor nytte av beitet. Et evt. beitelag må ha ansvaret for gjerdeholdet slik at ikke grunneierne sitter igjen med gjerdeplikt for ettertida. For bl.a. å holde kulturlandskapet i hevd, kunne han tenke seg at gjerdet i øst ble plassert helt ned mot innmarka til gårdene.

Han viste til tilsvarende sak som var gjennomført i Selbu. Der var det ingen påviste skader for skogbruk eller jakt. Gjerdet som var benytta der var sauenetting med tråd på toppen.

John Oppøyen var enig i synspunktene til Per Erik Berbu og Paul Krogstad framsatt i dok. nr. 3. Han mente at gjerdinga var det viktigste spørsmålet. Om vinteren ville det være behov for et grindsystem. Det kan ikke være positivt for storviltjakta med et slikt gjerde. Hvem som skal sørge for sanking av dyr som evt. slipper ut, må også være bestemt i en slik sammenheng. Skogsbeiting var også til ulempe for skogen, Næringa forsvinner. Sauen legger seg inntil småplanter og er til skade for plantefelt.

Paul Krogstad vil ikke ha felles beiting på sitt areal.

Per Erik Berbu mente at de som kunne dokumentere beiterett på et område, skulle gjerde inn det og beite kun der. Ingen andre enn grunneieren skulle råde over beiteretten til den enkelte. Han viste ellers til dok. nr. 3.

Ola Opøien mente gjerding kunne føre til problemer for elgjakta som var utleid i dag. Han viste til at de opprinnelige planene var at grunneierlaget skulle leie ut beitet til et beitelag. Det ville være en fordel fordi en dermed også ville få inntekter fra beitet.

Sammen med partene ble det satt opp følgende oversikt over aktuelle beitebrukere: Jo Stemshaug: 250 sau og 20 storfè. Bård Olsø: Usikker på behovet i dag. Arnt Tronvoll: Beiter i dag med storfè på innmarka. Dersom gjerdet kommer ned mot innmarka, kan det bli aktuelt å benytte beitet. Men det kan bli for mye arbeid i forhold til nytten han får av gjerdet. Ola Bjørkhaug: Har nok beite for storfè. Ikke interessert i utmarksbeite. Morten Årli: Samme som Bjørkhaug.

I tillegg ble det antatt følgende for parter som ikke var til stede: Jens Opøien: Mener han har beiterett. 200-250 sau. Kjell Inge Rønning: Storfè. Uvisst behov. Eimund Asbøll: 100 sau.

Partene opplyste videre at det var et freda myrområde i vest på 6-700 dekar. Beiteretten innenfor området måtte avklares.

* Evt. merknader til protokollen sendes jordskifterettens kontor innen 31. mars 2000 .

Neste møte antas å bli avholdt i løpet av våren. Møtet vil være et ordinært rettsmøte hvor jordskifteretten skal ta stilling til om saka skal fremmes, dvs. vurdere om saka kan gjennomføres slik som krevd uten at noen av partene taper på det.

Saka utsettes inntil videre.

Retten heva. Svorkmo, 22. februar 2000

Tore Solheim/s

Den 20. september 2000 ble jordskifterett satt i kommunehuset i Orkdal.

Rettens formann: Jordskiftedommer Tore Solheim.

Jordskiftemeddommere: 1. Ola Eidsli, 7350 Buvika 2. Marie Engen Marstad, 7354 Viggja

Protokollfører: Jordskiftedommeren.

Sak nr.: 44/1998 – utsatt fra saksforberedende møte 22.02.2000.

Saka gjelder: Krav om bruksordning for beite og gjerde.

Saka er krevd av Bjarne Gravdal, Magda Opøien, Ola Opøien, Sissel Samskott, Jens Opøien, Per Tronvoll, Per Jostein Blokkum, Trond I. Berbu, Erik P. Tronvoll, Kolbjørn Rønningsbakk, Stein Bjørn Kvikne, Einride Asbøll, Peder Asbølmo, Marit og Bård Olsø, Knut Holte og Jo Stemshaug.

Til behandling: Fremme av saka.

Parter: Eier av gnr. 91/1, Bjarne Gravdal, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 93/1, Frode Oppøyen, Fredrik B. Wallems veg 21, 7053 Ranheim Eier av gnr. 93/2, Magda Opøien, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 94/1, Ola Opøien, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 94/4, Sissel Samskott, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 94/5, Ivar Bolme, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 95/1, Jens Opøien, 7320 Fannrem Eier av gnr. 96/1, Kolbjørn Opøien, Steinåsen 29 M, 7049 Trondheim Eier av gnr. 96/2 og 98/2, Trond Andreas Rønning, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 97/1, Liv Kjellrun Bergem, postboks 170, 7301 Orkanger Eier av gnr. 97/2, 98/5, 101/22, 105/1, Per Tronvoll, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 98/1, Kjell Inge Rønning, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 98/3, Per Jostein Blokkum, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 99/1, Trond I. Berbu, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 99/6, Gunvor Berbu, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 100/1, Erik P. Tronvoll, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 100/2, 100/4, Nils-Arne Figenschaug, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 99/2, 100/3, Kolbjørn Rønningsbakk, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 98/14, 98/16, 99/9, 101/1, 101/2, 101/25, Paul Krogstad, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 101/21, Svanhild Tronvoll, Fagarv. 15, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 101/23, Ingeborg Krogstad, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 101/25, Martha Tronvoll Olsen, ukjent adresse Eier av gnr. 101/27, Inger Krogstad, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 101/46, 105/3, 4, 7, Ola Bjørkhaug, 7320 Fannrem Eier av gnr. 103/1, 99/3, Per Erik Berbu, 7327 Svorkmo

7 Eier av gnr. 103/2, Morten Årli, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 104/1, Kari og Arnt Tronvoll, 7320 Fannrem Eier av gnr. 104/2, Magne Tronvoll, Olaf Bulls vei 38 0765 Oslo Eier av gnr. 104/7, 92/1, Stein Bjørn Kvikne, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 105/2, Otto Tronvoll, Fet v. 226 2000 Lillestrøm Eier av gnr. 106/1, Einride Asbøll, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 106/3, Eimund Asbøl, Nybøveien 10 6411 Molde Eier av gnr. 106/4, Gudrun Sandstad, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 106/5, 107/3, Peder Asbølmo, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 106/12, 107/4, Erik Ofstad, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 107/1, Marit og Bård Olsø, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 108/1, Knut Holte, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 108/2, Jo Stemshaug, 7327 Svorkmo Eier av gnr. 110/1, (Stuppelvik beitelag) Lysingmo fellesbeite Per Strømsvåg, Hoston, 7320 Fannrem

Prosessfullmektig: for Liv Kjellrun Bergem, adv. Ole Halvard Bondahl, postboks 973, 7410 Trondheim

Eiendommene ligger i Orkdal kommune.

Til stede: Arnt Tronvoll, Jo Stemshaug, Bård Olsø, Jon Opøien m/ flm. for Frode Opøien, Erik P. Tronvoll, Per Jostein Blokkum, Ola Bjørkhaug, Jens Opøien, Stein B. Kvikne, Kjell Inge Rønning, Morten Årli, Per Strømsvåg for Lysingmo fellesbeite, Peder Asbølmo, Erik Ofstad, Gudrun Sandstad, Paul Krogstad, Einride Asbøl, Knut Holthe, Per E. Berbu, Liv Kjellrun Bergem, adv. Bondahl.

Lovlig innkalt, men ikke møtt: Bjarne Gravdal, Frode Opøien, Magda Opøien, Ola Opøien, Sissel Samskott, Ivar Bolme, Kolbjørn Opøien, Trond A. Rønning, Per Tronvoll, Trond I. Berbu, Kolbjørn Rønningsbakk, Ingeborg Krogstad, Inger Krogstad, Karen Bjørkhaug, Magne Tronvoll, Otto Tronvoll, Eimund Asbøl.

På forespørsel fra jordskiftedommeren framkom ingen merknader til innkallinga til møtet i dag.

Jordskiftedommeren redegjorde for hovedreglene i domstolloven §§ 106 - 108. På forespørsel framkom at ingen kjente til forhold som tilsa at noen av rettens medlemmer var inhabil.

Marie Engen Marstad har ikke tjenestegjort som jordskiftemeddommer tidligere. Jordskiftedommeren gjorde henne kjent med de plikter en jordskiftemeddommer har. Deretter skrev hun under slik

forsikring:

Jeg forsikrer at jeg i denne saken og i alle fremtidige jordskiftesaker med troskap og redelighet vil oppfylle de plikter som påhviler meg som jordskiftemeddommer.

Marie Engen Marstad/s

Partslista ble gjennomgått. Jordskiftedommeren viste til at det var uklart hvem som var eier av gnr. 100/2 og 4. Nils Arne Figenskaug, 7327 Svorkmo, ble opplyst å være eier. Gnr. 101/25 var antatt eid av Paul Krogstad. Gnr. 101/21 var antatt eid av Svanhild eller Eivind Tronvoll. Gnr. 99/6 er eid av Gunvor Berbu.

Følgende dokumenter ble framlagt: 8. Brev fra jordskifteretten til Jo Stemshaug ang. saksopplysninger, dat. 26.04.2000. 9. Brev fra adv. Ole Halvard Bondahl for Liv Kjellrun Bergem, dat. 14.04.2000. 10. Skriv fra Jo Stemshaug vedlagt kart med gjerdetrasè og div. informasjonsmateriell om gjerding, mottatt 28.06.2000. 11. Innkalling av jordskiftemeddommere, dat. 28.08.2000. 12. Innkalling av partene til rettsmøte 20.09.2000, dat. 28.08.2000.

Dokumentene ble gjennomgått i nødvendig utstrekning.

Partene ble formant.

Partene forklarte seg om saka.

På forespørsel framkom at det ikke var innvendinger til at innkalling til de neste møtene i saka sendes i vanlig brev med 14 dagers varsel.

På forespørsel framkom ingen merknader til forhandlingene.

Utskrift av rettsboka sendes partene i vanlig brev.

Kostnadene med møtet i dag er kr. 2 322,- som blir foreløpig (jf. jordskiftelova § 80) fordelt på neste møte.

Saka utsettes inntil videre.

Retten heva. Orkdal, 20. september 2000

Ola Eidsli/s Tore Solheim/s Marie Engen Marstad/s

Den 5. januar 2001 ble jordskifterett satt i Statens Hus i Trondheim.

Rettens formann: Jordskiftedommer Tore Solheim.

Jordskiftemeddommere: 1. Ola Eidsli, 7350 Buvika 2. Marie Engen Marstad, 7354 Viggja

Protokollfører: Jordskiftedommeren.

Sak nr.: 44/1998 - utsatt fra 20.09.2000.

Saka gjelder: Krav om bruksordning for beite og gjerde.

Til behandling: Fremming av saka.

Ingen av partene var innkalt, og ingen var til stede.

Følgende dokumenter ble framlagt: 13. Brev til nye parter med orientering om saka, dat. 02.11.2000. 14. Brev fra Nils-Arne Figenschaug, dat. 07.11.2000.

Jordskifteretten hadde møte den 20.12.2000 hvor saka ble drøfta. På bakgrunn av drøftingene gjøres slikt

FREMMINGSVEDTAK:

Jordskiftesaka er krevd for å etablere et felles utmarksbeiteområde. Området vil berøre følgende gårdsnummer i Orkdal: Gnr. 91, 93, 94, 95, 96, 97, 98, 99, 100, 101, 103, 104, 105, 106, 107, 108 og 110. Kravet omfatter bestemmelser for anlegg av gjerde rundt området og bestemmelser om beitebruk i området.

Området ligger nordvest for Svorkmo og kan i grove trekk beskrives slik: I vest mot Kalhåggåtjønn og Vorma, i nord av Vorma, i øst av ei omtrentlig linje over Holthaugen/Holtmyra, Raudmyråsen og videre til Røsvatn, i sør langs Røsvatn, Bergemskamben og vegen mot Hoston. Det er også et alternativt forslag om en utvidelse av området i sørøst ned mot bygdevegen forbi Bergem og Midtstuggu.

Området utgjør om lag 14 000 dekar. Med den alternative utvidelsen utgjør området 15 400 dekar. Området er bevokst i hovedsak med gran og har også en del myr. I vest berører området Jakopsmyra naturreservat. I følge forskriftene for naturreservatet er tradisjonell beiting lovlig. Den foreslåtte gjerdetraseen følger et eksisterende gjerde gjennom naturreservatet. Det er foreløpig ikke avklart om det er anledning til å sette nytt gjerde i samme traseen. En evt. omlegging av gjerdetraseen utenom naturreservatet vil ikke medføre noe vesentlig ekstra gjerdelengde.

Området er delt i teiger som eies til full eiendom. Eier av gnr. 95/1, Jens Opøien hevder å ha beiterett på enkelte bruk sine teiger sjøl om hans bruk ikke har eiendom der. For øvrig er det ikke hevda at det er felles beiterett. På 1960-tallet ble området allikevel benytta som fellesbeite for hest og storfè. I de seinere åra har det kun vært nytta som sauebeite av enkelte. Saubeitinga har blitt vanskelig pga manglende gjerding. Flere har derfor etter hvert leid beite andre steder. Grunneierlaget tok initiativ for å etablere et beitelag for 3-4 år sida. Det ble ikke enighet, og det ble derfor krevd jordskiftesak.

Jo Stemshaug har hatt sau på beiting i området til nå, men mener det er blitt umulig å utnytte utmarksbeitet pga manglende gjerding. Det er håpløst å drive med sau uten en avklaring av beiteforholda. Han hadde håpa på at flere skulle være med på tiltaket. Etter hvert har så mange falt fra, at det må trekkes inn andre beitebrukere for å få til et beitelag. Men han antar det kan

10 det kan være mulig for flere å starte opp igjen med beitebruk dersom forholda blir lagt til rette. De som evt. kommer inn som leiere av beite, må få garanti for en viss beiteperiode. Dersom de er med på investeringer, må de kanskje gis beiterett for en 10 års periode. Men for øvrig må grunneierne ha forrett til å bruke beitet. Ingen skal mistet beitet sitt, og alle må til enhver tid kunne ta det i bruk. De må også kunne gjerde inn teigene sine dersom de ønsker det. Det ville ha vært fordel med bare grunneiere involvert. Men for å kunne nytte beitet på denne måten, må det tas inn beiteleiere.

Utmarkskonsulent Skurdal i Norsk sau- og geiteavlslag har anslått beitekapasiteten til 600 sau og 100 storfè. Det er ikke aktuelt med mye storfè. Sauens beiting har positiv innvirkning på skog og plantefelt. Han viser ellers til at det alltid har vært beita med storfè, og skogen har vokst opp til nå.

Beiterettsforholda varierer fra eiendom til eiendom. Noen har beiterett på andre eiendommers teiger, men ingen har beiterett i hele området.

Den foreslåtte gjerdetraseen er ikke absolutt og kan justeres. Forslaget innebærer en naturlig avgrensing av et område. Gjerdet blir om lag 1 meter høgt. Det må ha passasjer og dessuten markeres med plank på enkelte steder slik at det blir lett å hoppe over for viltet.

Han har fått et kostnadsoverslag fra en gjerdeprodusent dat. 08.01.1998 som er framlagt som dokument i saka. Overslaget utgjør kr 281 000,- hvorav kr 140 000,- er egeninnsats i form av arbeid med oppsetting. Det kan gis inntil 50% statstilskott av kostnadsoverslaget. Det kreves da at det er minimum 5 medlemmer av beitelaget og minimum 300 småfèenheter. Enheten beregnes slik at 1 sau er 1 enhet, 1 lam er 0,5 enhet og 1 storfè er 10 enheter. Gjerdeprosjektet er såpass omfattende at statstilskott er en forutsetning for at det kan bli gjennomført. Beitelaget skal ta kostnadene med gjerdet. De som ikke nytter beitet, må få en kompensasjon.

De av beiterettshaverne som seinere kommer inn, må forutsettes å betale en viss inngangsbillett som ikke må være urealistisk. En kan ikke se at all egeninnsatsen blir kompensert på denne måten.

Rasjonalisering av gjerdeholdet skjedde for om lag 50 år sida. Deretter har det i praksis vært beita i fellesskap. En må kunne praktisere egen beiterett. Det er driftsform og økonomi som gjør at det er behov for å få inn beiteleiere for å kunne utøve retten. Hensikten med prosjektet er ikke å skaffe utenforstående beiterett.

Han krever derfor at jordskiftesaka gjennomføres slik at det kan etableres felles beitelag innen for et felles anlagt gjerde. Han ønsker dessuten rettsavklaring for beiteretten som del av bruksordningssaka.

Jens Opøien viser til at hans bruk ble flytta til Hoston omkring 1980. Men bruket hører fortsatt til Opøien-grenda og har derfor fortsatt beiterett i området. Han begynte med sau for 7- 8 år sida. Han har nå måttet leie beite i Møre og Romsdal. Det betyr 2-300 mil kjøring hver sommer i tillegg til dyretransporten. Pga sauesjukdom har fylkesmannen stengt fylkesgrensa for flytting av sau. Han har derfor fått dispensasjon år for år, men det kan det bli slutt på. Dersom det skjer, er det lite sannsynlig at han kan drive med sau videre. Han har 10-17% tap pga rovdyr på leiebeitet. Han antar at det kan unngås dersom han isteden beiter her.

11 Beitelaget må forplikte seg til å ta vare på gjerdet og dessuten ta det ned igjen når det blir aktuelt. Beitelaget må sette sine egne regler. Det kan for eksempel settes av en viss kvote med tanke på grunneier som kommer inn som beitere på et seinere tidspunkt. De fleste mener at beiting er positivt i granskog, særlig i plantefelt. Det er også positivt for kulturlandskapet i og med at stier gås opp og graset på vollene holdes nede.

Han anslår at det i dag er aktuelt å slippe totalt omlag 300 sau på beitet.

Han slutter seg derfor til kravet fra Jo Stemshaug.

Arnt Tronvoll har eiendom midt inne i det aktuelle området. Han unner de som har beiterett at de får nytta det ut. Men han mener det må avklares om Jens Opøien har beiterett. Han mener kostnadene med prosjektet er svært store i forhold til antall dyr som er aktuelt å slippe ut. Det er nå kun to eiere som er aktuelle. Gjennomføringa av prosjektet kan ikke baseres på at det skal være med beiteleiere. Det kreves fem beitere for at det skal bli gitt statstilskott.

Dessuten viser han til at Jo Stemshaug ikke har sett hensikt i å gjerde inn egen teig. Hvordan skal da hele området kunne gjerdes.

Gjerdet vil sperre og være en belastning for viltet. Pga stor trafikk av vilt, ville ikke han påtatt seg å vedlikeholde gjerdet.

Stein B. Kvikne viste til at det har vært to utskiftinger i området. En fra 1950-tallet hvor antatt felles beiterett på noen av eiendommene er omtalt, og en utskifting fra 1981.

Erik P. Tronvoll var med på å ta initiativet til jordskiftekravet, men er usikker på hva han skal mene om saka i dag. Han ser at gjennomføringa kan gi økonomisk avkastning og næringsutvikling. Det vil han gjerne bidra til. Det vil også være fordel for hans bruk dersom beiteområdet blir etablert. Han vil helst at grunneierne skal nytte beitet. Men prosjektet må gås nærmere etter i sømmene når det gjelder økonomi og andre praktiske problemer.

De uklare beiterettsforholda bør avklares.

Liv Kjellrun Bergem ved adv. Bondahl ønsker avklart om hun kan gjerde inn sin eiendom dersom beiteområdet blir etablert. Hun mener også at storfèbeiting er til ulempe for plantefelt. Dersom gjerdet blir plasser etter den stipla linja dvs. med ekstraområdet i sørøst, vil hele gården hennes komme innefor beiteområdet. Gjerdet må evt. trekkes bak gården. Gjerdet må ikke være til stengsel for skogsdrifta. Hun er skeptisk til å få storfè på beitet i og med at det er uheldig med tråkkskader på trerøtter.

Beiteretten er delt slik at den enkelte har enebeiterett på sin teig. Hun forutsetter at Jens Opøien evt. har beiterett innenfor gnr. 95. Etter jordskiftelova § 2 må det være særlig forhold til stede dersom det skal etableres fellesbeite. Jordskifteretten må ta stilling til kostnader og nytte fra prosjektet. Det er et ambisiøst prosjekt i forhold til behovet. Kostnadstalla er gamle, og tilskottsmuligheten må også avklares før jordskifteretten kan ta stilling til fremming. Gjerdinga kunne ha vært avgrensa til dagens behov. Dersom det er kun en grunneier, må jordskifteretten vurdere om det er grunnlag for kravet. En går ut over lova om sams tiltak ved å ta inn andre beitebrukere enn grunneiere. Det blir da en sak med karakter av ekspropriasjon mer enn rasjonelt gjerdehold og sams tiltak etter jordskiftelova. Dette er en vesensforskjell. Det er tvil om det er grunnlag for fremming av saka, dvs. forutsetningene om nytte og

12 rimelighet. En fornuftig kostnad på prosjektet for den enkelte, forutsetter innleide beitebrukere. Det er da ikke grunnlag for å fremme saka.

Beitetrykket vil øke vesentlig med skadevirkninger på enkelte eiendommer. Det hadde vært mulig å finne områder for frivillig gjerding og egenfinansiering.

Hun vil ikke delta i prosjektet og krever at det uansett ikke må være til hinder for utnytting av egen eiendom.

Einride Asbøl drev med husdyr tidligere. Han er usikker på om beiterettshavere kan komme inn i beitelaget dersom kapasiteten allerede er dekt med leiebeitere.

Kjell Inge Rønning er i mot gjennomføringa av saka. Det er urealistisk å holde gjerdet i stand. Han er usikker på hvordan en beiterettshaver skal komme inn på beitet etter at beitelaget har investert.

Ola Bjørkhaug mener at det sikkert er positivt for skogen at det blir beita mer med sau enn det gjøres i dag. Men han viser til at elgjakta som er bortleid, er en inntektskilde.

Bård Olsø var i utgangspunktet interessert i å beite med storfè. I dag har han ikke behov for storfèbeite i utmarka. Gjerdeproblematikken ble tatt opp i grunneierlaget, men det stoppa da noen var i mot. De måtte derfor ha jordskifteretten til å belyse mulighetene. Grunneierne har rett til å nytte utmarka til elgjakt. Elgen beiter ned skogen. 90% av alle plantefeltene i området er ødelagt. Husdyrbeiting vil ikke skade skogen slik. Det er kun til fordel for plantefelta. Det må derfor også være mulighet til å utnytte beitet for husdyr.

Gjerdeprosjektet må kunne la seg gjennomføre dersom gjerdet ikke er for høgt slik at elgen kan passere. Beitelaget må dessuten gi kompensasjon til grunneierne for redusert viltmengde.

Paul Krogstad vil ikke ha sau inn i utmarka. Han mener dessuten at en ikke kan tvinge seg inn på annen manns grunn. Prosjektet er ikke hensiktsmessig i og med at det kun er en grunneier med dyr. Det kan ikke være godt nok grunnlag for å tvinge med andre.

Per Erik Berbu er imot prosjektet. Det er ikke rettslig grunnlag for det og det medfører bare ulemper. Det virker som om det er enebeiterett i området. Dvs. at det lenge har vært beita felles på ulovlig vis. Jordskifteretten kan ikke gjøre dette lovlig. Gjerdet innskrenker mulighetene til bevegelse i marka. Gjerdet vil også forsøple området.

Jostein Blokkum var også blant dem som krevde jordskiftesaka. Han ønska å ha beitemulighet for bruket sitt. Men forholda har forandra seg etter at kravet ble sendt inn. Grunnlaget er spinkelt og nesten uforsvarlig. Slik var det også da grunneierlaget vurderte saka som en mulig inntektskilde. Området burde isteden begrenses.

Grunneierinteressen blir minimal dersom tre eller fire av fem beitebrukere er leiebeitere. Dette vil også være et problem ved realisering da det er forutsatt dugnadsinnsats. Inngangsbilletten for grunneierne kan bli høg dersom de seinere skal ta i bruk beitet. En kan ikke forlange at leiebeiterne selger billig.

Ellers har han ikke noe imot gjerdeprosjektet.

13 Nils-Arne Figenschaug viser til at han har hatt kort frist for å dette seg inne i saka, og han tar derfor forbehold om at han ikke har fått med seg alle momentene. Men med utgangspunkt i at prosjektet har usikker lønnsomhet og at det er kun få av grunneierne som vil ha nytte av det, går han imot forslaget om felles beiting og inngjerding.

Jordskifteretten ser det slik: Følgende har krevd jordskiftesaka for etablering av felles beiteområde: Bjarne Gravdal (gnr. 91/1), Magda Opøien (gnr. 93/2), Ola Opøien (gnr. 94/1), Sissel Samskott (gnr. 94/4), Jens Opøien (gnr. 95/1), Per Tronvoll (gnr. 97/2, 98/5, 101/22, 105/1), Per Jostein Blokkum (98/3), Trond I. Berbu (gnr. 99/1), Erik P. Tronvoll (gnr. 100/1), Kolbjørn Rønningsbakk (gnr. 99/2, 100/3), Stein Bjørn Kvikne (gnr. 92/1, 104/7), Einride Asbøl (gnr. 106/1), Peder Asbølmo (gnr. 106/5, 107/3), Marit og Bård Olsø (gnr. 107/1), Knut Holthe (gnr. 108/1) og Jo Stemshaug (gnr. 108/2).

Flere av disse har uttrykt at utmarksbeiting er blitt mindre aktuelt etter hvert. Men ingen har trukket seg fra kravet.

Følgende oppfattes å ha krevd at jordskiftesaka avvises så langt den gjelder deres eiendommer: Liv Kjellrun Bergem (gnr. 97/1), Kjell Inge Rønning (gnr. 98/1), Paul Krogstad (gnr. 98/14, 98/16, 99/9, 101/1, 101/2), Per Erik Berbu (gnr. 99/3, 103/1) og Nils-Arne Figenschaug (gnr. 100/2, 4).

I tillegg er det en rekke eiere som ikke har tilkjennegitt mening i saka.

På siste møte framkom at også Nils-Arne Figenschaug (gnr. 100/2,4), Gunvor Berbu (gnr. 99/6) og Svanhild Tronvoll (gnr. 101/21) er parter i saka. Disse er tilskrevet fra jordskifteretten (jf. dok. nr. 13). Det er kun Nils-Arne Figenschaug som har svart på henvendelsen innen fristen som var satt.

Arnt Tronvoll og Erik P. Tronvoll har krevd at saka må omfatte avklaring av beiterettsforholda i området.

I følge partene er beiteretten i området delt etter skogteiggrensene. Fra gammelt av har det vært beita på de enkelte teigene, og det har derfor vært gjerda en del i grensene tidligere. Det har vært utskifting i området hvor gjerde- og beiteforholda skal være omtalt. Utskiftinga er ikke framlagt i saka.

Det er opplyst at beitet har vært nytta i fellesskap de siste tiåra. Årsaken antas å ha vært praktisk og økonomisk da en på denne måten har spart gjerdehold. Men etter hvert har gjerdene i ytterkantene av området forfalt slik at beitet er blitt vanskelig å nytte ut.

Teigene er relativt smale og langstrakte i øst-vest retning. Dersom hver av beitebrukerne skulle gjerde for sine teiger, ville det innebære større kostnader i forhold til beitearealet som avgrenses enn dersom de i fellesskap kun gjerder yttergrensene for de områdene de har til disposisjon. Det framgår av talla under;

Etter kravet skal et område på om lag 14 000 dekar gjerdes inn. En alternativ trasè omfatter ytterligere 1 400 dekar. Kravet innebærer at deler av rekvirentenes eiendommer og deler av de øvrige partenes eiendommer gjerdes inn som et beiteområdet. Uansett valg av trasè for gjerdet, vil gjerdelengden utgjøre om lag 16 000 meter. Totalkostnaden er anslått til

14 kr 281 000,-. Dvs. en pris pr. meter på kr 17,50. Gjerdelengde pr. dekar blir 1,1 meter og gjerdekostnad pr. dekar dermed om lag kr 19,- (ved inngjerdning av 14 000 dekar).

Dersom en ser på den geografiske plasseringen av eiendommene til de som har krevd jordskiftesaka, utgjør de tre grupper som ligger noe adskilt. Dersom gjerdinga skulle avgrenses til rekvirentenes eiendommer, ville det utgjøre et areal på om lag 8 000 dekar og gjerdelengda blir om lag 30 000 meter. Det betyr en kostnad på kr 500 000,- (beregna med samme løpemeterpris som ved inngjerding av hele området). Gjerdelengden pr. dekar blir 3,8 meter og gjerdekostnaden pr. dekar blir kr 65,-. Det viser at et felles gjerde for hele området totalt sett er billigere og avgrenser i tillegg et større areal enn dersom rekvirentene av saka kun gjerder inn sine områder. Et delt beiteområde innebærer også mer komplisert drift og dyrere vedlikehold.

I følge jordskiftelova § 2 c nr. 2 kan jordskifteretten: ”.. gi reglar om bruken i område der det ikkje er sambruk mellom eigedomar, når jordskifteretten finn at eigedomstilhøva gjer bruken særs vanskeleg .” Det nevnes her at etter endring av jordskiftelova med virkning for saker krevd etter 01.01.1999 (jf. denne saka som er krevd i 1998) lyder siste delen av paragrafen slik: ”…når jordskifteretten finn at det ligg føre særlege grunnar.” I følge kommentarutgaven til jordskiftelova fra 2000 er endringa gjort for å få en mer rettslig avklart standard og for å vende vilkåret noe bort fra kun eiendomstilhøva som grunnlag for å kunne gjennomføre sakene.

Uansett mener jordskifteretten i denne saka at eiendomsforholda gjør det særs vanskelig å utnytte beitet på en hensiktsmessig måte. Det vises til teigenes form og plassering og kostnadene som følger av individuell inngjerdning av teigene. Det er dermed hjemmel i jordskiftelova § 2 c for kravet om å etablere beiteordning slik at det kan beites felles på flere eiendommer. Dette innebærer at det også oppføres et gjerde i ytterkant av beiteområdet. Her vises til hjemmel i jordskiftelova § 2 e om sams tiltak. Det vises også til Høyesterettsdom inntatt i Norsk Rettstidende 1990 s. 148 hvor sperregjerde ble etablert på bakgrunn av jordskiftelova § 2 c og § 2 e. I den saka ble det forutsatt at den enkelte grunneier hadde anledning til inngjerdinger på egen teig for egen kostnad slik at vedkommende i praksis kunne holde seg utenfor beitefellesskapet.

Etablering av et felles beiteområde innebærer at de enkelte grunneierne gis mulighet til å utnytte beitet. Pga gjerdekostnadene har de i realiteten ikke anledning til det i dag. Utnytting av beitet innebærer enten å slippe egne dyr på området eller leie ut beiteretten. Av partene i saka er det i dag kun Jo Stemshaug og Jens Opøien som har dyr som det er aktuelt å slippe på beitet. Men enkelte av partene har uttrykt at de ser etablering av beiteområdet som en mulighet som kan utnyttes seinere. Det har kommet fram at det er flere som har meldt interesse for å leie beite, og det synes å være markedet for utleie. Retten mener alle parter har nytte av inngjerding i og med at de da kan nytte beitet for egne dyr eller få leieinntekter. Jordskifteretten mener derfor det ikke har betydning for fremmingsspørsmålet at det er få grunneiere som i dag vil ta i bruk et felles beiteområde for egne dyr.

Jordskifteretten skal vurdere om noen av partene taper på gjennomføringa av saka. Det følger av jordskiftelova § 3 a som sier: ”..Jordskifte kan ikkje fremmast: a) dersom kostnadene og ulempene blir større enn nytten for kvar einskild eigedom.”

15 Jordskifteretten tar utgangspunkt i alternativet med inngjerding av hele området. Alternativet medfører laveste investeringskostnader og gir mest areal i forhold til investeringa. Dersom dette alternativet kan sies å medføre større nytte enn ulemper (jf. § 3 a) ser ikke retten grunn til vurdere andre inngjerdningsalternativer da disse uansett synes å medføre større kostnad i forhold til nytten.

Ei jordskiftesak vil gå ut på å få fastsatt det rettslige grunnlaget for at interesserte grunneiere i form av et beitelag, kan etablere felles gjerde og drive felles beitebruk innenfor gjerdene. Det er de av grunneierne som ønsker gjerdet satt opp som må etablere gjerdet og beitebruken innenfor de juridiske og praktiske rammene som strekes opp i denne jordskiftesaka (jf. § 34 i någjeldende jordskiftelov). Beiterettshaverne som ikke ønsker å delta i beitelaget, må ha anledning til å holde seg utenfor og dessuten unngå kostnadene med etablering av gjerdet. Grunneierne/beiterettshaverne som ikke slipper egne dyr, må få godtgjøring for beiteressurser som de yter til beitefellesskapet. Det kan gjøres ved at det betales leie for dyr som beiter og at leia fordeles på grunneierne etter hvor store beiteressurser de stiller til disposisjon. Antall dyr som kan slippes i området, må avgrenses slik at det står i forhold til ressursene. Grunneierne må ha en fortrinnsrett til å nytte beitet, men det bør legges til rette for utleie slik at ledig beitekapasitet kan utnyttes. Dermed blir nytten av tiltaket større for partene. Det vises også til at forutsetningen for å få tilskott til gjerdet er at det er minst fem interessenter med til sammen minst 300 småfèenheter (jf. Landbruksdepartementets forskrift om tilskott til organisert beitebruk fra 01.04.2000). Tilskott antas å være avgjørende for om de interesserte vil etablere gjerdet. I og med at det i dag er færre enn fem av grunneierne/beiterettshaverne som vil nytte beitet for egne dyr, synes det å involvere beiteleiere å være en forutsetning for at gjerdet blir etablert. Men det kan opplyses at det i følge Fylkesmannens landbruksavdeling kan søkes om dispensasjon fra kravet om antall interessenter dersom det er tilstrekkelig antall dyr.

Grunneiere som ikke er interessert i å delta i beitelaget, vil med en slik løsning ikke bli pålagt kostnader med gjerdet, men de vil kunne motta inntekter fra beiteutleie. En annen nytte de vil ha, er at forpliktelser med gamle gjerdeordninger i praksis bortfaller. I tillegg vil de ha mulighet til å ta i bruk beiteretten sin dersom de ønsker det. Det er en mulighet de ikke har i dag uten omfattende gjerding av egne teiger.

Det er kun praktisk erfaring som vil avklare om de tekniske løsningene som er skissert av Jo Stemshaug vil fungere. Risikoen som ligger i dette, vil beitelaget med den ordninga som er skissert over, måtte ta. Videre må også beitelaget avklare tilskottsmulighetene. Forholdet til Jakobsmyra naturreservat antas å måtte bli avklart som del av jordskiftesaka i og med at gjerdetraseen synes å måtte bli fastsatt som del av jordskiftesaka.

Jordskifteretten kan ikke se at sauebeiting medfører vesentlige skade på skog og plantefelt. Når det gjelder storfè kan en ikke se bort fra mulighetene for tråkkskader dersom beiting fra slike dyr konsentrerer seg til enkelte områder. Graden av evt. skadeomfang er det vanskelig å si noe sikkert om på forhånd. Men for å unngå evt. skader kan det tas inn bestemmelser om at spesielt utsatte områder skal skjermes ved ekstra gjerding når det viser seg å være behov for det. Retten kan derfor ikke se at beitinga vil medfører så store ulemper at det overstiger nytten den enkelte får av tiltaket.

Retten har oppfatta det slik at det er stor elgtetthet i området, men det er ikke dokumentert særlige forhold i denne sammenhengen som skulle tilsi at gjerde ikke kan settes opp. Retten kan heller ikke se at elgjakta blir påført vesentlige ulemper av tiltaket.

16 Når det gjelder adkomstforholdene i området, må det som del av saka avklares hvor det skal settes hensiktsmessige grinder og evt. andre passeringsmuligheter der gjerdet krysser adkomsttraseer. Retten kan derfor ikke se at gjerdet medfører noen vesentlige ulemper i denne sammenhengen.

Under forutsetning av at gjerdet holdes i orden, kan ikke retten se at gjerdet medfører estetisk forringing av området på en slik måte at det kan sies å være til ulempe for noen av eiendommene. Ansvaret for vedlikehold og evt. fjerning av gjerdet blir pålagt beitelaget.

Det forutsettes at gjerdet skal gjerde for utmarksområder og at gårdsbebyggelse ikke blir liggende innenfor gjerdet. Videre forutsettes at den enkelte grunneier skal ha anledning til å gjerde inn på sine teiger dersom det er ønskelig. Men slik gjerdning må reguleres slik at ikke beiteområdet deles opp på en uhensiktsmessig måte. Det vises til at flere av teigene krysser området i øst-vest-retning. Reguleringene vil framgå av bestemmelsene til saka.

Jordskifteretten er derfor kommet til at ingen av partene taper på gjennomføringa av saka (jf. jordskiftelova § 3 a). Saka blir derfor vedtatt fremma. Bestemmelser om organisering av beitelag etc. og plasseringa av gjerdetraseen vil bli bestemt seinere i saka etter at alternativer er diskutert med partene.

Det er også krevd at saka skal omfatte avklaring av beiterettsforholda i området. Bakgrunnen for kravet er særlig eiendommen til Jens Opøien som ikke har teig i området, men som allikevel hevder å ha beiterett. Det vil være nødvendig å ha avklart beiterettsforholda med tanke på beitebruksordning. Også uten etablering av beiterettsordning vil det være hensiktsmessig for alle parter at beiterettsforholda er avklart (jf. jordskiftelova § 3 a). Det er hjemmel i jordskiftelova § 88 a for slik sak. Jordskifteretten ser det derfor som hensiktsmessig at beiterettsforholda blir avklart.

Jordskifteretten kom til slik

slutning:

1. Det fremmes gjerde- og beiteordningsak. 2. Det fremmes rettsutgreiingssak for beiterettsforholda. *

Utskrift av rettsboka sendes partene i vanlig brev.

Videre framdrift i sak: 1. For avklaring av beiterettsforholda, bes Jens Opøien redegjøre for sin beiterett i området. Det settes frist til 15. februar 2001 . Dersom det viser seg å være tvist om rettsforholda, vil det bli innkalt til hovedforhandlinger for å avklare tvisten ved forlik evt. dom. 2. Etter avklaring av rettsforholda, vil det bli utarbeida forslag til bestemmelser som blir sendt ut til partene for kommentarer før vedtak. 3. Gjerdetraseen blir også fastsatt etter at partene er hørt.

Kostnadene med møtet den 20.12.2000 var kr 1 941,-. Disse kostnadene og kostnadene med møtet den 20.09.2000 dekkes av innbetalt forskudd.

Rettsboka er sendt til underskriving av meddommerne etter bestemmelsen i tvistemålslova

17 § 153.

Saka utsettes inntil videre.

Retten heva. Trondheim, 5. januar 2001

Ola Eidsli/s Tore Solheim/s Marie Engen Marstad/s

Den 28. august 2001 ble jordskifterett satt i kommunehuset i Orkanger.

Rettens formann: Jordskiftedommer Tore Solheim.

Jordskiftemeddommere: 1. Ola Eidsli, 7350 Buvika 2. Marie Engen Marstad, 7354 Viggja

Protokollfører: Jordskiftedommeren.

Sak nr.: 44/1998 - utsatt fra 05.01.2001.

Saka gjelder: Krav om bruksordning for beite og gjerde.

Til behandling: Tvist om beiterett i utmarka på gnr. 91-108.

Til stede: Ola Bjørkhaug, Paul Krogstad, Einride Asbøl, Per Jostein Blokkum, Per Strømsvåg, Jo Stemshaug, Jens Opøien, adv. Ivar Chr. Andersskog, adv. Ole Halvard Bondahl, Liv Kjellrun Bergem, Arnt Tronvoll, Stein Kvikne, Bård Olsø, Knut Holthe, Peder Asbølmo, Ola Klingen, Per Erik Berbu, Borghild Opøien, Erik Hofstad.

Lovlig innkalt, men ikke møtt: Bjarne Gravdal, Frode Oppøyen, Magda Opøien, Ola Opøien, Sissel Samskott, Ivar Bolme, Kolbjørn Opøien, Trond Andreas Rønning, Per Tronvoll, Kjell I. Rønning, Gunvor Berbu, Erik P. Tronvoll, Nils Arne Figenschaug, Kolbjørn Rønningsbakk, Svanhild Tronvoll, Ingeborg Krogstad, Inger Krogstad, Ola Bjørkhaug, Morten Årli, Kari Tronvoll, Magne Tronvoll, Otto Tronvoll, Eimund Asbøl, Gudrun Sandstad.

På forespørsel fra jordskiftedommeren framkom ingen merknader til innkallinga til møtet i dag.

Jordskiftedommeren redegjorde for hovedreglene i domstolloven §§ 106 - 108. På forespørsel framkom at ingen kjente til forhold som tilsa at noen av rettens medlemmer var inhabil.

Følgende dokumenter ble framlagt: 15. Brev fra Jens Opøien, dat. 13.02.2001 vedlagt utdrag fra Norges bebyggelse fra 1947, ang. beiterett. 16. Brev til Jens Opøien ang. retur av utenomrettslig erklæring, dat. 15.02.2001. 17. Brev fra adv. Bondahl ang. beiterett, dat. 06.03.2001. 18. Prosesskriv fra adv. Andersskog ang. beiterett, dat. 30.04.2001. 19. Oversending av forslag til bestemmelser, dat. 03.05.2001, vedlagt forslag til bestemmelser, dat. 03.05.2001. 20. Brev fra Bård E. Olsø ang. beiteorganisering, dat. 16.05.2001. 21. Brev fra Arnt Tronvoll og Lysingmo fellesbeite v/ Per Egil Strømsvåg ang. beiteorganisering, dat. 16.05.2001. 22. Brev fra Per Erik Berbu og Paul Krogstad ang. beiterett, dat. 18.05.2001. 23. E-post fra Einride Asbøl ang. beiteorganisering, dat. 19.05.2001. 24. Prosesskriv fra adv. Bondahl ang, beiteorganisering, dat. 12.06.2001. Vedlegg 1. Delkopi av utskifting avslutta 31.08.1949. Vedlegg 2. Delkopi av jordskiftesak 2/1956 for Orkdal jordskiftesokn, slutta 1980. 26. Brev med oversending av prosesskriv og ang. ny møtedato, dat. 18.06.2001. 27. Brev fra Jo Stemshaug ang. beiterett og beiteordning, dat. 01.07.2001. 28. Brev fra adv. Bondahl ang. beiteorganisering, dat. 06.07.2001. 29. Innkalling til rettsmøte 28.08.2001, dat. 31.07.2001. 30. Brev fra John Opøien for Frode Opøien ang. beiteorganisering, dat. 12.08.2001.

Dokumentene ble gjennomgått i nødvendig utstrekning.

Jordskiftedommeren viste til adresselista for innkallinga til møtet i dag, og at de som var oppført regnes som parter i saka. På forespørsel framkom ingen merknader til partslista.

Partene ble formant.

Adv. Andersskog innleda for Jens Opøien og la ned slik

Påstand:

1. Det er felles beite i setermarka under Opøyengårdene og Bergemgården. 2. Liv Kjellrun Bergem dømmes til å betale sakens omkostninger.

Adv. Bondahl innleda for Liv Kjellrun Bergem og la ned slik

Påstand:

1. Det er ikke felles beite i utmark under gnr. 93 – 97 i Orkdal. Jens Opøyens eiendom gnr. 95, bnr. 1 har ikke beiterett på eiendommen til Liv K. Bergem, gnr. 97, bnr. 1. 2. Jens Opøien tilpliktes å betale Liv K. Bergem sakens omkostninger.

Partene forklarte seg deretter.

19 Stein Kvikne mente at det fra gammelt av hadde vært en felles beiteordning på Kvikne- og Oppøyengårdene. Dette vites bl.a. av gamle gjerderester i utmarka langs grensa mellom gnr. 91/1 og 97/1. Han mente at Bergem ikke var involvert i den felles beiteordninga. Kvikne var ikke sikker på om Jens Opøiens eiendom av den grunn hadde juridisk grunna beiterett.

Jens Opøien trakk deretter påstanden om beiterett på Bergemseiendommen.

Adv. Bondahl viste til bestemmelser som tilsier at Jens Opøien måtte dekke saksomkostningene når han nå trakk kravet vedrørende eiendommen Bergem.

Adv. Andersskog mente partene burde dekke sine egne kostnader til juridisk bistand.

Partene forklarte seg deretter om forslaget til bestemmelser om beiteordning. En del av synspunktene vil bli innarbeida i nytt forslag til bestemmelser som blir sendt ut til partene for kommentarer.

Det var videre enighet om at forslag til avklaring av Jens Opøiens beiteadgang i utmarka på Opøyen-gårdene, skulle sendes til de berørte partene for kommentarer.

Jo Stemshaug opplyste at han og bl.a. Jens Opøien påtok seg jordskiftekostnaden i saka.

På forespørsel framkom at det ikke var innvendinger til at innkalling til de neste møtene i saka sendes i vanlig brev med 14 dagers varsel.

På forespørsel framkom ingen merknader til forhandlingene.

Utskrift av rettsboka sendes partene i vanlig brev.

Kostnadene med møtet i dag er kr. 2 538,- som blir foreløpig (jf. jordskiftelova § 80) pålagt Jo Stemshaug.

Kostnadene forfaller til betaling innen 14 dager. Bruk vedlagte innbetalingskort.

Saka utsettes inntil videre.

Retten heva. Orkanger, 28. august 2001

Ola Eidsli/s Tore Solheim/s Marie Engen Marstad/s

20 Den 9. oktober 2001 ble jordskifterett satt i Statens Hus i Trondheim.

Rettens formann: Jordskiftedommer Tore Solheim.

Jordskiftemeddommere: 1. Ola Eidsli, 7350 Buvika 2. Marie Engen Marstad, 7354 Viggja

Protokollfører: Jordskiftedommeren

Sak nr.: 44/1998 - utsatt fra 28.08.2001.

Saka gjelder: Krav om bruksordning for beite og gjerde.

Til behandling: Avgjørelse om heving av del av saka og dessuten saksomkostningsspørsmål.

Ingen av partene var innkalt, og ingen var til stede.

Følgende dokumenter ble framlagt: 31. Omkostningsoppgave fra adv. Bondahl, dat. 30.08.2001. 32. Prosesskriv fra adv. Anderssen, dat. 01.09.2001.

Dokumentene ble gjennomgått i nødvendig utstrekning.

Jordskifteretten avsa deretter enstemmig slik

KJENNELSE:

Jordskiftesak 44/1998 gjelder etablering av felles beiteområde i utmarka på gnr. 91-108 i Orkdal. Under de innledende møtene i saka, kom det fram at det var tvist om beiterettsforholda. Rettsmøtet den 28.08.2001 var avholdt for hovedforhandlinger i tvisten.

Under rettsmøtet anførte Jens Opøien i korthet følgende: Enkelte av brukerne hevder det er enebeiterett i området, men det er urimelig og ikke i samsvar med praksis. Den opprinnelige påstanden om felles beite på gnr. 91-108 reduseres til å gjelde Opøien, gnr. 95 og Bergem, gnr. 97. Det er klart at det i de sentrale områdene langs vegen i sørkant av det aktuelle området (Eldalsvegen) har vært felles beite. Han har vitneutsagn på at det er streifbeiterett. Utskiftinga fra 1980 delte til full eiendom. Men beitepraksisen var den samme før og etter. Også andre herligheter som fisket i Orkla, forble udelt. Han eier derfor eiendommen med rettighetene som har vært tillagt bruket. Han har benytta området på en måte som ville være unaturlig dersom det var delt. Han kjenner ikke til at tidligere brukere av beitet har hatt begrensinger. Etter lesing av utskiftingene fra 1939 og 1980, har han ikke oppfatta det slik at beitet var delt. Han ønsker å være del av det felles beitet. Han la ned slik påstand:

1. Det er felles beite i utmarka under Opøiengårdene og Bergemgårdene. 2. Liv Kjellrun Bergem dømmes til å betale sakens omkostninger.

Liv Kjellrun Bergem har anført:

21 Det stilles spørsmål ved hvorfor Bergemgården trekkes inn i saka når Kvikne holdes utenfor. Det vises til utskiftinga fra 1939-49, s. 7 som viser grendedele i utmarka. Jordskiftet i 1980 innebar at alt ble skifta. Den gangen kom det ikke fram påstander om rettigheter på Bergem. Høyesterett har aldri akseptert streifbeiterett, og temaet er uavklart. En beiterett må ha hjemmelsgrunnlag, men det er ikke påstått i denne saka. Opøien begynte med sau for 7-8 år sida, og det gir ikke hevdsgrunnlag. Evt. beiting som har foregått, må naturlig tolkes som gjensidig tålt bruk. Det skaper ingen rett. Kravet er ikke særlig gjennomtenkt, og kun en måte å komme seg innenfor beiteområdet på.

Hun la ned slik påstand: 1. Det er ikke felles beite i utmark under gnr. 93-97 i Orkdal. Jens Opøiens eiendom gnr. 95 bnr. 1 har ikke beiterett på eiendommen til Liv K. Bergem, gnr. 97 bnr. 1. 2. Jens Opøien tilpliktes å betale Liv K. Bergem sakens omkostninger.

Stein Kvikne , eier av gnr. 92/1, redegjorde under møtet for at det fra gammelt av hadde vært en felles beiteordning på Kvikne- og Opøiengårdene. Dette vistes bl.a. av gamle gjerderester i utmarka langs grensa mellom gnr. 91/1 og 97/1. Han mente at Bergem ikke var involvert i den felles beiteordninga. Kvikne var ikke sikker på om Jens Opøiens eiendom av den grunn hadde juridisk grunna beiterett på de øvrige Kvikne- og Opøiengårdene.

Jens Opøien trakk deretter sitt krav om beiterett på Bergem-gårdene.

Advokat Bondahl henviser til tvistemålslova § 172 og viser til at Jens Opøien har tapt saka fullstendig, og at han skal erstatte Liv K. Bergem sakens omkostninger. Omkostningsoppgaven lyder på kr 29 049,04 (jf. dok. nr. 31).

Adv. Andersskog har i prosesskriv dat. 01.09.2001 (jf. dok. nr. 32) hevda at det ikke er grunnlag for å i dømme saksomkostninger. Subsidiært må omkostningsoppgaven settes betydelig ned fordi de juridiske problemstillingene ikke var komplekse og fordi møtet varte kun i tre timer. Opøien hadde som intensjon med sakskravet å få belyst det forhold at han hadde beiterett innenfor det området som skal gjerdes inn. Gjennom møtet fikk Opøien i realiteten gehør for sitt prinsipale standpunkt. Han har derfor ikke tapt saken fullstendig (jf. tvistemålslova § 172). Jordskifteretten må også se på Opøiens påstand om at det var felles beiterett i utmarka på gnr. 91-108. Deler av påstanden er riktig, og Jens Opøien har derfor ikke tapt fullstendig, men delvis vunnet. Adv. Bondahl la ned motpåstand som gikk ut på at det ikke var felles beite i utmarka på gnr. 91-108. Såfremt Opøien har felles beite under Opøiengårdene, har Liv Kjellrun Bergem ikke fått medhold i sin hovedpåstand. Saksomkostningene bør derfor deles etter tvistemålslova § 174.

Jordskifteretten ser det slik: Retten tar utgangspunkt i påstandene slik de ble endelig utforma i rettsmøtet den 28.08.2001. Opøien trakk sitt krav etter redegjørelsen fra bl.a. Stein Kvikne hvor det framkom at det ikke var beitefelleskap mellom Kvikne-/Opøiengårdene på den ene sida og Bergemgårdene på den andre sida. I realiteten omfatta derfor tvisten spørsmålet om gnr. 95/1, eier Jens Opøien, hadde beiterett i utmarka på gnr. 97/1, eier Liv K. Bergem.

Saka blir derfor heva så langt den gjelder spørsmålet om gnr. 95/1 har beiterett på gnr. 97/1.

Opøien har akseptert at hans bruk ikke har beiterett på gnr. 97/1, og han har trukket kravet. Bestemmelsene i tvistemålslova § 175, 1. ledd kommer dermed til anvendelse (jf. også

22 jordskiftelova § 81, 1. ledd). I følge tvistemålslova § 175, 1. ledd skal saksøker betale motpartens sakskostnader når saka avvises eller ellers ender uten dom.

Unntaksbestemmelsen i § 175 fritar saksøker for motpartens omkostninger dersom ”… utfaldet skyldes omstændigheter, som ikke kan lægges ham til last, eller retten paa grund av retsspørsmaalets tvilsomhet finder grunn til at frita ham for erstatningspligten” . Jordskifteretten viser til at delkopi av utskifting fra 1939 er framlagt av Liv K. Bergem som vedlegg til prosesskriv dat. 12.06.2001(jf. dok. nr. 25). Der omtales beiteordninga som antas å være det rettslige grunnlaget for beiteordninga som Stein Kvikne henviste til under hovedforhandlingene den 28.08.2001. Stein Kvikne har også vist til utskiftingene som omtaler felles beiteordning tidligere i saka (jf. protokoll fra rettsmøtet den 05.01.2001). Opøien har også vist til at han har kjent til dokumentet. Dette burde etter rettens mening ha gitt Opøien anledning til avklaring av beiterettsspørsmålet tidligere i prosessen. Retten kan derfor ikke se at unntaksbestemmelsen i paragrafen kommer til anvendelse.

Jens Opøien har vist til at han har behov for å være en del av det felles beiteområdet. Jordskifteretten oppfatter Opøien slik at han etter avklaringa om den felles beiteordninga med Kviknegårdene, har sett at han får behovet dekket, og også av den grunn kan trekke kravet. Dette gir ikke grunn til å fravike hovedregelen i § 175, 1. ledd. Det at saksøker underveis i saka finner ikke å ha behov for den påståtte retten, må han sjøl ta risikoen ved. Her vises til avgjørelse inntatt i Rt. 2000 s. 1185.

Retten mener at omkostningsoppgaven fra adv. Bondahl er for høg. Tvistetemaet har vært oversiktlig med svært få dokumenter. Utskiftingsforretningene som er vurdert var kanskje på mange sider slik som påpekt av adv. Bondahl, men mye er grensebeskrivelser og annet som ikke krever nøye gjennomgang. Etter jordskiftelova § 81 får en dekket kostnader til sakkyndig hjelp i tvister. Tvistedelen anses å gjelde møtet den 28.08.2001. Salær for møtet med forberedelse settes til kr 15 000,- inkl. mva. I tillegg kommer dekning av utgifter med kr 729,-.

Denne kjennelsen kan påkjæres etter bestemmelsene i jordskiftelova § 61, 3. ledd, bokstav h. Avgjørelsen kan ikke påkjæres seinere i saka. Kjæremålsfristen er en måned regna fra når kjennelsen blir forkynt. Kjennelsen blir forkynt for Jens Opøien og Liv Kjellrun Bergem. De øvrige partene i jordskiftesaka får protokollen for dette møtet til sendt i vanlig brev til orientering.

Retten kom til slik

slutning:

1. Saka heves så langt den gjelder spørsmålet om gnr. 95/1 har beiterett på gnr. 97/1. 2. Jens Opøien betaler i saksomkostninger til Liv K. Bergem kr 15 729,- innen 2 – to - uker fra kjennelsen blir forkynt. 3. Kjennelsen settes til påkjæring etter jordskiftelova § 61, 3. ledd, bokstav h.

Til forslaget til bestemmelser for gjerde-/beiteordninga framkom følgende anførsler på rettsmøtet den 28.08.2001:

Jo Stemshaug mener leieprisen pr. dyr er for lavt. Han foreslår kr 20,- pr. sau i beiteleie. Som

23 Som sammenlikningstall viser han til at i Svartådalen fellesbeite i Trollheimen koster det kr 25,- pr. sau i avgift til grunneier og til dekning av felleskostnader. I tillegg kommer transportkostnader. Beitelaget bør sette opp utgarder for hytter og voller, men eierne må ta vedlikeholdet. Han antar at 1200-1400 sau kan være et passende dyreantall. Han viser til Svartådalen som er på 30 000 dekar og hvor det er 1000 sau. Men der er det mye uproduktivt areal. Beitelaget bør få plikt med å verne plantefelt mot storfè. Ellers bør det ikke være generell gjerdeplikt for sau mot plantefelt.

Jens Opøien viser til at ved Kårvatn i Trollheimen koster det kr 10,- pr. dyr inkl. seterleie. I tillegg kommer kostnader med drift av beitelaget. Han mener også at beiteleie på kr 20,- pr. sau er passende. Han mener at det ikke må bli så mye dyr at det går ut over plantefelt. 1600 sau er for mye.

Adv. Bondahl viser til sitt brev dat. 06.07.2001 (dok. nr. 28). I følge K. K. Heie tas det opp 400-630 f.e. på beite pr. storfè. Byggrøpp koster kr 2,- pr. kg og tilsvarer 1 f.e. Ut fra dette kan utmarkas beiteverdi beregnes. Retten må også tenke på de som ikke er enige i tiltaket. Det er et snev av tvang ved tiltaket, og en må derfor søke å få et prisnivå som er ”riktig”. Det må også tas hensyn til hytter når det gjelder gjerding. Grunneieren må slippe kostnader med inngjerding av plantefelt mot storfè. Hva som kan pålegges grunneierne av gjerdekostnader avhenger av prisen på leiebeitet. Prisen bør være høgere enn kr 50,- dersom grunneieren skal pålegges noe gjerding. Det må være anledning til egen inngjerding dersom en ønsker å ha okser på beitet. Til bestemmelsen om at flertallet kan bestemme flytting av gjerdet, mener han at området bør være fast definert med mindre alle er enige om flytting.

Arnt Tronvoll viser til at inngjerding av felles skogskoie med tun og lunningsplass (Berbuslykkja) innebærer en utgiftspost i forhold til nytten av saka. Det bør være slik at beitelaget må gjerde inn hytter i de tilfellene dersom hytteeieren kommer med slikt krav. Grunneierlaget bør ikke pålegges oppgaver slik som foreslått. Laget har vedtatt at det ikke ønsker å bli involvert i gjerdesaka. Dersom det blir etablert beitelag, bør det også være mulighet til å beite med storfè og hest.

Einride Asbøl mener at foreslått dyretall er høgt. Det å ha beitemuligheten kan være en fordel. Det bør derfor være slik at det er anledning til å komme til på egen beiterett dersom det blir behov seinere.

Adv. Andersskog mener at krav om enstemmighet for å flytte gjerdet blir for tungvint. Mindre justeringer bør kunne skje. Mindretallet kan evt. kreve ny jordskiftesak dersom de ikke er enige.

Videre saksgang: Jordskiftedommeren vil utarbeide nytt forslag til bestemmelser som blir sent ut til partene for kommentarer. Forslaget vil også omfatte forslag til en avklaring av beitebruken på Opøyen- /Kviknegårdene.

Jordskifteretten diskuterte saka etter rettsmøtet den 28.08.2001 og var enige om det som er protokollert over. Rettsboka er derfor sendt til underskriving av meddommerne etter bestemmelsen i tvistemålslova § 153.

Utskrift av rettsboka sendes partene i vanlig brev.

24 Saka utsettes inntil videre.

Retten heva. 9. oktober 2001

Marie Engen Marstad/s Tore Solheim/s Ola Eidsli/s

Den 14. mars 2002 ble jordskifterett satt i kommunehuset i Orkdal.

Rettens formann: Jordskiftedommer Tore Solheim.

Jordskiftemeddommere: 1. Ola Eidsli, 7350 Buvika. 2. Marie Engen Marstad, 7354 Viggja.

Protokollfører: Jordskiftedommeren

Sak nr.: 44/1998 - utsatt fra 09.10.2001.

Saka gjelder: Krav om bruksordning for beite.

Til behandling: 1. Forslag til bestemmelser og vedtekter. 2. Avslutning av saka.

Parter:

Eier av gnr. 91/1, Bjarne Gravdal, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 92/1, Stein Bjørn Kvikne, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 93/1, Frode Oppøyen, Fredrik B. Wallems veg 21, 7053 RANHEIM Eier av gnr. 93/2, Magda Opøien, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 93/7, Anders Øyasæter, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 94/1, Ola Opøien, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 94/4, Sissel Samskott, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 94/5, Ivar Bolme, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 95/1, Jens Opøien, Hoston, 7320 FANNREM Eier av gnr. 95/2, Per Strømsvåg, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 96/1, Kolbjørn Opøien, Steinåsen 29 M, 7049 TRONDHEIM Eier av gnr. 96/2, 98/2, Trond Andreas Rønning, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 97/1, Liv Kjellrun Bergem, Postboks 170, 7301 ORKANGER Eier av gnr. 97/2, Per Tronvoll, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 98/1, Kjell Inge Rønning, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 98/3, Per Jostein Blokkum, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 98/6, 100/3, Kolbjørn Rønningsbakk, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 99/1, Ola Klingen, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 99/6, Gunvor Berbu, 7327 SVORKMO

25 Eier av gnr. 100/1, Erik P. Tronvoll, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 100/2, 100/4, Nils-Arne Figenschaug, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 101/1, 101/23, 101/25, Paul Krogstad, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 101/21, Svanhild Tronvoll, Fargarv. 15, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 101/24, Ellfrid Blokkum, 7213 GÅSBAKKEN Eier av gnr. 101/24, Kjellrun Kristiansen, Myrlia 3, 1453 BJØRNEMYR Eier av gnr. 101/27, Inger Krogstad, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 101/46, 105/3, 105/4, 105/7, Ola Bjørkhaug, 7320 FANNREM Eier av gnr. 103/1, Per Erik Berbu, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 103/2, Morten Årli, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 104/1, Kari og Arnt Tronvoll, 7320 FANNREM Eier av gnr. 104/2, Magne Tronvoll, Olaf Bulls vei 38, 0765 OSLO Eier av gnr. 105/2, Otto Tronvoll, Fet v. 226, 2000 LILLESTRØM Eier av gnr. 106/1, Einride Asbøll, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 106/3, Eimund Asbøl, Nybøveien 10, 6411 MOLDE Eier av gnr. 106/4, 107/2, Gudrun Sandstad, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 106/5, 107/3, Peder Asbølmo, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 106/5, 107/3, Karl Olav Asbølmo, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 106/12, Erik Ofstad, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 107/1, Marit og Bård Olsø, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 108/1, Knut Holte, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 108/2, Jo Stemshaug, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 110/1, (Stuppelvik beitelag) Lysingmo fellesbeite, Per Strømsvåg, Hoston, 7320 FANNREM

Prosessfullmektig: Adv. Ivar Chr. Andersskog, Postboks 746 Sentrum, 7407 TRONDHEIM - representerer Jens Opøien Adv. Ole Halvard Bondahl, Postboks 973, 7410 TRONDHEIM - representerer Liv Kjellrun Bergem

Eiendommene ligger i Orkdal kommune.

Til stede: Jens Opøien, Jo Stemshaug, Liv Kjellrun Bergem, adv. Ole Halvard Bondahl, Erik Ofstad, Karl Olav Asbølmo, Stein B. Kvikne, Ola Klingen, Paul Krogstad, Per Erik Berbu.

Lovlig innkalt, men ikke møtt: Eimund Asbøl, Einride Asbøll, Peder Asbølmo, Gunvor Berbu, Ola Bjørkhaug, Per Jostein Blokkum, Ivar Bolme, Nils-Arne Figenschaug, Bjarne Gravdal, Knut Holte, Ingeborg Krogstad, Inger Krogstad, Lysingmo fellesbeite v/ Per Strømsvåg, Marit og Bård Olsø, Frode Oppøyen, Kolbjørn Opøien, Magda Opøien, Ola Opøien, Kjell Inge Rønning, Trond Andreas Rønning, Kolbjørn Rønningsbakk, Sissel Samskott, Gudrun Sandstad, Erik P. Tronvoll, Kari og Arnt Tronvoll, Magne Tronvoll, Otto Tronvoll, Per Tronvoll, Svanhild Tronvoll, Morten Årli, adv. Ivar Chr. Andersskog.

26 I tillegg er Andreas Øyasæter, Per Strømsvåg (som eier), Ellfrid Blokkum og Kjellrun Kristiansen innkalt i brev dat. 05.03.200 (jf. dok. nr. 40). I følge Jo Stemshaug skal korrekt navn være Anders Øyasæter.

På forespørsel fra jordskiftedommeren framkom ingen merknader til innkallinga til møtet i dag.

Jordskiftedommeren redegjorde for hovedreglene i domstolloven §§ 106 - 108. På forespørsel framkom at ingen kjente til forhold som tilsa at noen av rettens medlemmer var inhabil.

Partslista ble delvis gjennomgått.

Siden siste møte er følgende endringer av partslista foretatt; Gnr. 101/23 eies av Paul Krogstad. Andre eiendommer som også er blitt oppfatta å være berørt av saka er gnr. 93/7, Anders Øyasæter, gnr. 95/2, Per Strømsvåg, eier av gnr. 101/24, Ellfrid Blokkum og Kjellrun Kristiansen.

Per Strømsvåg har i telefon med jordskiftedommeren 08.03.2002 opplyst at han ikke hadde beiteinteresser i det aktuelle området, og at han ikke ville bli betrakta som part. Anders Øyasæter har det ikke lyktes å finne korrekt adresse til. Kjellrun Kristiansen har gitt sitt syn på saka i dok. nr. 41. Følgende dokumenter ble framlagt: 33. Forslag til bestemmelser og vedtekter, dat. 14.01.2002. 34. Brev fra adv. Bondahl, dat. 01.02.2002. 35. Brev fra Paul Krogstad, dat. 03.02.2002. 36. Brev fra Per Erik Berbu, dat. 04.02.2002. 37. Brev til Lysingsmo fellesbeite ang. gjerdetrasè, dat. 15.01.2002. 38. Innkalling til rettsmøtet 14.03.2002, dat. 19.02.2002. 39. Brev ang. andelstall, dat. 05.03.2002. 40. Orientering til nye parter om saka, dat. 05.03.2002. 41. Brev fra Kjellrun Kristiansen, dat. 12.03.2002.

Dokumentene ble gjennomgått i nødvendig utstrekning.

Videre ble opplyst at Lysingsmo fellesbeite ved Per Strømsvåg som svar på brevet dat. 15.01.2002 (dok. nr. 37) i telefon med jordskiftedommeren 18.01.2002 hadde orientert om at fellesbeitet hadde gjerding til et stykke utpå myra øst for Lysingmotjern. Midtstykket av myra var svært bløtt og det var ikke behov for gjerde der. Evt. fullstendig gjerding ble antyda etter trasè lenger øst. Han viste også til behov for grind i det nye gjerdet i nordre kant av Lysingmoen. Det er grind der i dag.

Berit Opøien for Magda Opøien hadde i telefon med jordskiftedommeren 30.01.2002 avklart at gjerdet kom nord for hytta de har på Eldkrokhaugen slik at det ikke ble behov for grind over adkomstvegen til hytta.

Forslag til bestemmelser og vedtekter ble deretter tatt opp til diskusjon.

Partene forklarte seg.

Deretter orienterte jordskiftedommeren om videre saksframdrift.

27 Det ble opplyst om at ankefristen er en måned regna forkynningstidspunktet.

På forespørsel framkom ingen merknader til forhandlingene.

Kostnadene med møtet i dag er kr 2 788,- som blir fordelt på neste møte.

Saka utsettes inntil videre.

Retten heva. Orkanger, 14. mars 2002

Marie Engen Marstad/s Tore Solheim/s Ola Eidsli/s

Den 5. april 2002 ble jordskifterett satt i Statens hus i Trondheim.

Rettens formann: Jordskiftedommer Tore Solheim.

Jordskiftemeddommere: 1. Ola Eidsli, 7350 Buvika. 2. Marie Engen Marstad, 7354 Viggja.

Protokollfører: Jordskiftedommeren

Sak nr.: 44/1998 - utsatt fra 14.03.2002.

Saka gjelder: Krav om bruksordning for beite.

Til behandling: 1. Vedtak av bestemmelser og vedtekter. 2. Avslutning av saka.

Parter:

28 Eier av gnr. 96/2, 98/2, Trond Andreas Rønning, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 97/1, Liv Kjellrun Bergem, Postboks 170, 7301 ORKANGER Eier av gnr. 97/2, 98/5, 101/22, 105/1, Per Tronvoll, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 98/1, Kjell Inge Rønning, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 98/3, Per Jostein Blokkum, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 98/6, 100/3, Kolbjørn Rønningsbakk, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 99/1, Ola Klingen, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 99/6, Gunvor Berbu, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 100/1, Erik P. Tronvoll, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 100/2, 100/4, Nils-Arne Figenschaug, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 101/1, 101/2, 101/23, 101/25, 99/6, 98/14 og 16, Paul Krogstad, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 101/21, Svanhild Tronvoll, Fargarv. 15, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 101/24, Ellfrid Blokkum, 7213 GÅSBAKKEN Eier av gnr. 101/24, Kjellrun Kristiansen, Myrlia 3, 1453 BJØRNEMYR Eier av gnr. 101/27, Inger Krogstad, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 101/46, 105/3, 105/4, 105/7, Ola Bjørkhaug, 7320 FANNREM Eier av gnr. 103/1 og 99/3, Per Erik Berbu, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 103/2, Morten Årli, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 104/1, Kari og Arnt Tronvoll, 7320 FANNREM Eier av gnr. 104/2, Magne Tronvoll, Olaf Bulls vei 38, 0765 OSLO Eier av gnr. 105/2, Otto Tronvoll, Fet v. 226, 2000 LILLESTRØM Eier av gnr. 106/1, Einride Asbøll, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 106/3, Eimund Asbøl, Nybøveien 10, 6411 MOLDE Eier av gnr. 106/4, 107/2, Gudrun Sandstad, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 106/5, 107/3, Peder Asbølmo, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 106/5, 107/3, Karl Olav Asbølmo, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 106/12 og 107/4, Erik Ofstad, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 107/1, Marit og Bård Olsø, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 108/1, Knut Holte, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 108/2, Jo Stemshaug, 7327 SVORKMO Eier av gnr. 110/1, (Stuppelvik beitelag) Lysingmo fellesbeite, Per Strømsvåg, Hoston, 7320 FANNREM

Eiendommene ligger i Orkdal kommune.

Ingen av partene var innkalt, og ingen var til stede. Jordskifteretten diskuterte saka etter møtet den 14.03.2002 og var enige i konklusjonene. Rettsboka sendes derfor til underskriving etter bestemmelsene i tvistemålslova § 154.

Følgende dokument ble lagt fram: 42. Brev til Anders Øyasæter, dat. 18.03.2002.

Angående partslista: Anders Øyasæter har i telefon med jordskiftedommeren 21.03.2002 uttrykt at han ikke hadde interesser i beitsaka, og at han ikke var å betrakte som part. Det er foretatt noen tilføyelser i partslista av hvilke eiendommer de enkelte partene eier.

Jordskifteretten avsa slik

KJENNELSE :

Liv Kjellrun Bergem har framsatt krav om at Jens Opøien holdes utenfor beitefellesskapet. Retten tar stilling til kravet fra Bergem i denne kjennelsen.

Liv Kjellrun Bergem ved adv. Ole Halvard Bondahl anført at det er galt at eiendommen til Jens Opøien trekkes inn som beiterettshaver slik det framgår av punkt 1 i forslag til bestemmelser. Det er kun de eiendommene som har konstaterbare rettigheter som kan inngå i beitefellesskapet. Eiendommen til Opøien har ikke beiterett og beiteretten er ikke konstatert. Han må derfor betraktes som utenforliggende eiendom. En kan ikke ta med enhver eiendom som andelshaver.

Jens Opøien sitt syn framgår av anførselen i jordskifterettens kjennelsen fra 09.10.2001.

Jordskifteretten ser det slik: Kravet fra Liv Kjellrun Bergem innebærer at det skal legges til grunn at Jens Opøien ikke har beiterett på Kvikne/Oppøyen og at han dermed i realiteten skal utgå som part i saka.

Forslag til bestemmelser er lagt fram for partene i brev dat. 14.01.2002 (jf. dok. nr. 33). Forslagets punkt nr. 1 lyder slik:

1. Beiterett for Kvikne/Oppøyen: Eiendommene under Kvikne og Opøyen, dvs. gnr. 91-95, betraktes i forbindelse med denne jordskiftesaka som felles beiterettshavere i utmarka på disse gårdene. Dette på bakgrunn av at beitet fra gammelt av har vært organisert i fellesskap. Dvs. at samtlige eiendommer under gnr. 91-95, har rett til å slippe beitedyr i det felles beiteområdet som etableres som følge av denne jordskiftesaka.

Den interne fordelinga av beiteandelen i det felles beiteområdet for gårdene på Kvikne/Oppøyen beregnes forholdsvis ut fra beiteressursene disse eiendommene har innenfor området som de tidligere har hatt felles beiteorganisering for.

Det er med denne bestemmelsen, ikke tatt stilling til om utmarksbeitet rettslig sett er felles på Kvikne/Oppøyen. Bestemmelsen gir heller ikke grunnlag for i ettertid evt. å hevde beiterett.

Som det framgår av teksten over, har beitet på gårdene Kvikne-Oppøyen vært benytta i fellesskap. Den rettslige bakgrunnen for den felles beitebruken er ikke dokumentert. Men ingen av eierne på Kvikne eller Oppøyen har sett behov for rettslig avklaring av dette spørsmålet i forbindelse med denne jordskiftesaka. Teksten over er derfor utforma etter avtale i

30 i rettsmøtet den 09.10.2001 med de berørte partene. Det er ikke kommet innvendinger fra noen av eierne på Kvikne og Oppøyen til at den foreslåtte bestemmelsen legges til grunn i saka.

Liv Kjellrun Bergem har ingen rettigheter på Kvikne eller Oppøyen. En evt. beiterett til Jens Opøien angår derfor ikke direkte Bergem sine rettigheter eller plikter. Hennes andel i beitet og innflytelse i beiteeierlaget som er under etablering, er uberørt av antallet interessenter på Kvikne/Oppøyen. Hun kan derfor heller ikke sees å ha rettslig interesse i å få beiterettsspørsmålet på Kvikne/Oppøyen avklart (jf. tvistemålslova § 54).

Retten kom til slik

slutning:

Kravet avvises.

Jordskifteretten gjorde deretter slikt

VEDTAK:

Forslag til bestemmelser har vært sendt ut til partene i brev dat. 03.05.2001 (jf. dok. nr. 19) og justert forslag i brev dat. 14.01.2002 (jf. dok. nr. 33). Partene har fått kommentere forslaget skriftlig og i rettsmøter. En del av anførslene er angitt i protokollen for tidligere rettsmøter i saka. Forslaget i dok. nr. 33 er delvis justert etter innspill fra partene.

Under følger hovedsakelig anførsler som er kommet på bakgrunn av forslag i dok. nr. 33;

Liv Kjellrun Bergem mener at vedtektene velter byrder/risiko over på grunneierne. Det fastholdes derfor at det ikke er grunnlag for å gjennomføre saka. Dersom Jens Opøien betraktes som utenforstående, har en kun en beitebruker igjen. Det burde derfor isteden vært sett på en annen løsning for hans vedkommende. Andre beiterettshavere må ikke finne seg i at et stort område tas i bruk for å få statsbidrag til gjerding. Isteden burde hele gjerdinga for Stemshaug bli ordna på annen måte.

Når jordskifteretten har fastsatt områdeavgrensingene, kan ikke flertallet i foreninga endre dette. Jordskifteretten arbeider under prinsippet i jordskiftelova § 3 om nytte/ulemper for den enkelte. Da kan ikke en demokratisk avgjørelse endre rettens avgjørelser. Men mindre endringer av traseen aksepteres. Bestemmelsen om dette må derfor endres.

Plantefelt er sårbare de første åra. I og med at det ikke er felles beiterett i området, er skogeieren i prinsippet verna for andres dyr. Dvs. at de som slipper dyr, også må gjerde plantefelta. Dersom skogeieren skal gjerde, påføres vedkommende ekstra kostnader som han ikke kan påføres. Skader på plantefelt har betydning for fremme av saka. En må kunne vurdere fremmingsspørsmålet på ethvert trinn i saka. Blir det for store ulemper, må saka avvises. Punkt 3, 2. avsnitt i bestemmelsene må endres slik at ikke grunneierne må vedlikeholde gjerdet. Samlaget må være erstatningspliktig ved skader på plantefelt. Det vises til vedtektenes § 11, 3, siste avsnitt hvor det bestemmes erstatningsplikt ved grov uaktsomhet. I utgangspunktet har dyreeiere objektivt erstatningsansvar, men etter bestemmelsene blir de i

31 praksis ansvarsfri. Beitesamlaget legger opp beitepraksisen, og da må de også ha beiteskadeansvaret på objektivt grunnlag. Hun går i mot at storfè skal beite i hele området. Slik beiting bør avgrenses til områder hvor grunneierne aksepterer det.

Grunneierne kan ikke pålegges medlemskap i selskap med proratisk ansvar slik som det framgår av vedtektenes § 1, 3. ledd. Grunneierne må sjøl avgjøre om de skal inn i et selskap hvor de forpliktes og tar økonomisk ansvar.

Spørsmålet om et vedtak i foreninga er gyldig eller ikke, er et rettslig spørsmål og ikke skjønnstema slik som det framgår av vedtektenes § 6,2. ledd, siste avsnitt. Bestemmelsen kan avhjelpe uenighet om gjerdeflytting som er nevnt over.

§ 9 synes noe uklar. Tvister løses av ordinære domstoler. Mellomleddet som foreslås er fordyrende. Det er mal for slike bestemmelser i husleielova.

Det bør bestemmes at det skal være godtgjøring for styrearbeid. Beiteavgifta er for lav, og det burde vært redegjort for hvordan summen framkommer. Avgifta må stå i forhold til prisen på forenheter. Det blir billige forenheter, og dermed lukrativt å nytte annen manns eiendom. Det fører i realiteten verdier over fra en eiendom til en annen. Dette gjør jordskifteretten ved tvang og på en ekspropriasjonsliknende måte. Når det er tvang inne i bildet, må beitet sees i forhold til de reelle verdiene, dvs. grasverdien som tilføres dyra.

Foropptak for en storfèenhet er 5-7 f.e. pr. dag (jf. K.K: Heie 2000 s. 100-103). Tre måneders beite tilsier opptak på 450 til 630 f.e. Pris pr. kg byggrøpp er noe over kr 2,- noe som tilsier høgere beiteverdi enn forslaget legger til grunn.

Også dyretallet som er fastsatt, burde forklares. Avtaler om lange beitetider kan binde grunneierne for lang tid. En kan ende opp med at det kun er leiebeitere i området. Dersom ingen av grunneierne lenger er med i beitesamlaget, må det være bestemmelser om opprydding av gjerdet. Det burde kanskje være grunneierne som bestemmer beitetidene.

Den siste endringa av gjerdetraseen som Stemshaug har ønska, er tilfredsstillende for Bergem. Når det gjelder plikten til å ta ned gjerder, må det avgjøres av grunneier.

Ellers ser hun for seg at det sendes ut justert forslag til bestemmelser for kommentarer fra partene i saka.

Jo Stemshaug aksepterer at beitebrukerne er med på å gjerde plantefelt for storfè. Sauegjerde er det ikke behov for, og slik gjerding ville være uoverkommelig. Men skader vil bli erstatta uansett. Han er ikke sikker på om sauene eter nyplanter, men mener at det uansett er en viss fordel for plantefelta at det beites med sau. Nødvendige gjerder for plantefelt og grinder vil bli satt opp av beitesamlaget når det kreves fra noen av grunneierne. Det er aktuelt med elektrisk fèrist på veg ved Eldkrokhaugen og på vegen til Berbuslykkja. Det bør ikke bli uenighet om plassering av gjerdet. Det vil bli tatt hensyn til ønsker fra grunneierne.

Det er gammel praksis å beite i utmarka. Innmarka er ikke aktuelle å nytte. Inntak av leiebeitere er ikke for å tjene penger, men for å få oppfylt forutsetningene for å få tilskott. Det er ikke markedsmessig grunnlag for leiepriser over kr 200,-.

Ola Klingen mener grunneieren vil ha større ulemper enn nytte og dermed tap, dersom skogeierne skal gjerde for plantefelta. Nyplanter er også sauemat.

Jens Opøien viser til at han i dag leier beite for kr 10,- pr. heimsanka sau. Utmarksbeite koster mer pr. forenhet enn innmarksbeiting. Innmarka kan ikke nyttes for sau over tid pga helsemessige sider. Tankene om beiteverdier som framføres av adv. Bondahl for Liv Kjellrun Bergem er nye for han. Han vil ikke at plantefelt skal bli ødelagt. Han er derfor innstilt på at plantefelt skal gjerdes, men det bør kun gjøres i de tilfellene det er nødvendig. Hvor beitetrafikken blir, vil ha betydning for gjerdebehovet. Det kan derfor være aktuelt at en myndighetsperson kommer inn og vurderer behovet.

Per Erik Berbu mener at ingen ting er avklart i denne saka. Han er sterkt i mot prosjektet og ser det slik at han mister rådighet over sin utmark til folk som uten rettigheter har drevet beiting i flere tiår. Skadeverk utført av folk eller dyr på skog eller plantefelt vil bli anmeldt og krevd erstatning for etter §§ 1-5 og 5-3 i lov om skadeerstatning.

Stein B. Kvikne har hytte i Kviknelia. Der er det 8-10 dekar som kan være aktuelt å gjerde inn.

Bård E. Olsø stiller spørsmål ved nivå for beiteleia. Videre spør han om det er riktig at grunneier skal betale inngjerding av plantefelt i og med at ingen skal ha større kostnader enn nytte av saka.

Einride Asbøl mener at inngjerding av plantefelt må gjøres uten kostnad for grunneier.

Frode Oppøyen ved John Oppøyen mener at inngjerdning av skogen innebærer store ulemper for skogeieren. Dette gjelder særlig ved henting av spesielt virke som ikke alltid står i passende nærhet til grinder som er oppsatt. Han ønsker derfor at hans teig holdes utenom beiteområdet. Det lar seg enkelt gjennomføre i og med at teigen ligger langs Eldalsvegen.

Paul Krogstad avviser alle forslag som er kommet i saka.

Kjellrun Kristiansen har ingen andre bemerkninger eller krav enn at beitesamlaget må ta ansvar for alle ulemper. Det gjelder også inngjerding av plantefelt.

Per Strømsvåg og Anders Øyasæter ville ikke betraktes som parter i saka.

Jordskifteretten ser det slik:

Jordskifteretten ser ikke grunn til at fremmingsvedtaket skal omgjøres slik som hevda av Liv Kjellrun Bergem. Saka blir dermed fortsatt. Videre oppfattes saka debattert så langt at det ikke er grunn til ytterligere diskusjonsrunder. Saka vil derfor bli avslutta med dette møtet.

Endring av partslista Per Strømsvåg og Anders Øyasæter har opplyst at de ikke ønsker å delta i beiteområdet som etableres. De går dermed ut som parter. Det vises til protokollen for rettsmøtet den 14.03.2002 og innledningen til protokollen for dette møtet.

33 Gjerdetrasè På siste møte framsatte Jo Stemshaug forslag om at gjerdetraseen ble justert en del i forhold til traseen som framgår av kartbilaget til dok. nr. 33. I sørvestre del av beiteområdet foreslo han å legge traseen mer på nordsida av Bergemskamben, over Kambmyra og fram til vestenden av Røsvatnet. Fra nordenden av Røsvatnet går traseen nordover etter Røsbekkåga til grensa til gnr. 105/3, 4 og 7 og videre østover etter denne grensa til tidligere foreslått trasè. Det framkom ingen innvendinger til denne justeringa, og den nye traseen legges til grunn.

Retten kan ikke se det er spesielle forhold som tilsier at teigen til Frode Opøien ikke skal inngå i beiteområdet. Teigen ligger langs Eldalsvegen og fellesgjerdet kan dermed settes opp langs vegen noe som anses som hensiktsmessig med tanke på ettersyn og vedlikehold. Teigen beholdes derfor som del av beiteområdet.

I vestre enden av området følger gjerdetraseen grensa mot Lysingmo fellesbeite. Lysingmo fellesbeite har i dag gjerde på del av strekninga. Per Strømsvåg har opplyst at fellesbeitet ikke har hatt behov for å gjerde over den blauteste delen av myra. Det forutsettes at beiteområdet kan avgrenses slik som traseen er markert på jordskiftekartet.

Trasèendringer Gjerdet skal settes opp etter traseen slik den framgår av jordskiftekartet for denne saka. Men mindre avvik av praktiske årsaker må kunne aksepteres. Det tenkes her på avvik fra trasèlinja for å unngå hindringer som fører til vesentlig ekstra arbeid og kostnader.

Vesentlige endringer av traseen innebærer at forutsetningene for andelsfordelinga endres. Jordskifteretten er derfor kommet til at slik endring bør baseres på enighet og ikke på flertallsvedtak.

På del av strekninga mot Lysingmo fellesbeite krysser traseen Jakobsmyra naturreservat. Flytting av gjerdet som følge av evt. krav fra vernemyndighetene, må kunne gjøres uten forutsetning om enighet blant partene i denne saka.

Tilleggsgjerding - grinder I forslaget til bestemmelser framgår at eiere av hytter, setervoller, dyrkingsfelt og setre kan kreve at beitebrukerne skal sette opp sauenettingsgjerder rundt disse områdene. Det forutsettes at områdene som kreves inngjerda, har spesielt behov for vern. For dyrkingsfelt og setre i drift burde det være innlysende hvilke områder som er aktuelle. I andre tilfeller er det noe mer vanskelig å angi eksakt hva som kan kreves avgjerda. Som retningslinje kan sies at for hytter og setereiendommer som nyttes til fritidsbruk, avgrenses inngjerdingsområdet til det som naturlig er aktivitetsområdet til hytta.

Beitbruk kan ha en positiv effekt for plantefelt i og med at gras og lauvskog holdes nede. Skader som følge av beiting er undersøkt av Bjor og Graffer (1963) som er omtalt bl.a. av Nedkvitne, Garmo og Staaland i boka ”Beitedyr i kulturlandskapet” (Landbruksforlaget 1995). Det framkommer at tråkkskader fra storfè kan være betydelig på flater med stor beitetrafikk. Sauen som ikke forårsaker tråkkskader på samme vis, beiter hovedsakelig på gras, urter og lauv. Det kan innebære at skudd på planta gran kan være noe utsatt. I og med at sauen velger gras og urter først, vil beitetrykket kunne være avgjørende for om det blir skader på plantefelt. Det kan derfor være behov for inngjerding av plantefelt. Retten mener at det i utgangspunktet må være tilstrekkelig med gjerding mot storfè. Erfaring og beitetrykk vil må være avgjørende for om det også skal gjerdes mot sau. Dette må beitebrukerne avklare i

34 samråd med skogeierne og evt. en sakkyndig person. Retten er kommet til at skogeierne ikke kan belastes med gjerdeutgiftene da det vil kunne medføre at en kommer i konflikt med kravet om at de skal ha nytte av saka (jf. jordskiftelova § 3 a). Beitebrukerne må derfor sørge for gjerdinga (jf. bestemmelsene punkt 3). Det vises til at beitebrukerne er ansvarlig for skader etter bestemmelse i vedtektenes § 11.3.

Beitebrukerne skal sette opp grinder, elektriske fèrister eller andre passeringsmuligheter der det er behov for det. Dvs. på veger og andre ferdselsårer med jamnlig trafikk.

Antall beitedyr Det er foreslått at øvre tak for antall beitedyr skal være 140 storfèenheter. For å vurdere dette tallet, vises til brev fra Fylkesmannens landbruksavdeling fra 22.05.1997 som er referert i jordskiftesak nr. 15/1994 ved Sør-Trøndelag jordskifterett. Der angis at en storfèenhet trenger 600 forenheter (FEm) pr. beitesesong. Bjor og Graffer (1963) beregna en middelverdi på fòropptaket til storfè på skogsbeite til omlag 8 forenheter pr. dekar. Talla samsvarer også med tall for fòropptak som Liv Kjellrun Bergem har oppgitt fra K. K. Heie 2000. Det inngjerda området er på om lag 12 900 dekar. Med de nevnte talla kan en beregne at området har kapasitet på over 170 storfèenheter. Retten mener derfor at 140 storfèenheter synes å være et rimelig antall.

Beiteleie Jordskifteretten legger ikke til grunn at denne saka er ekspropriasjon av beiteressurser slik som hevda av Liv Kjellrun Bergem. Det er vist til hjemmel for saka i fremmingsvedtaket den 05.01.2001 hvor det framgår at saka er bruksordning og sams tiltak. Fastsetting av beiteleia er en del av jordskiftesaka og legges derfor på et nivå som er hensiktsmessig for partene sett under ett. For at beitet skal bli nytta, må beiteleia tilsvare markedsprisen. Hvis ikke, blir bruken av beitet uaktuelt. Ut fra priser som er nevnt av Jens Opøien og Jo Stemshaug for fellesbeiter i Trollheimen, synes en pris på kr 200,- pr. storfèenhet eller kr 20,- pr. sau å være et passende nivå. Med fullt belegg vil leieprisen bli på om lag kr 2,- pr. dekar. Dette synes også å samsvare med leiepriser på utmarksbeite ellers.

Det tas inn bestemmelse om at det kan leies ut beite til andre enn grunneierne i området. Dermed kan gjerdeinvesteringene få bedre utnytting. Det vil også kunne sikre at det blir nok interessenter med tanke på statstilskott. I tilfelle beiterett leies ut til andre en grunneierne, kan beiteutvalget søke å inngå avtale med grunneiere/beiterettshavere om at de skal avstå fra bruk av sin beiterett i en bestemte periode. En slik avståelse av bruk innebærer ikke avståelse av vedkommende eiendoms beiterett eller avståelse av evt. leieinntekter fra beitet. Dersom avtalen gjelder flere år, bør den tinglyses. Dette vil gi anledning for langtidsleie for leiebeitere. Leiebeitere kan dermed være aktuelle deltakere i kostnadene med anlegg av gjerdet. Jf. krav i rundskriv nr. 1/99 fra Organisert beitebruk fra 16.12.1999 om at beiteleier må ha 10 års avtale for at de kan regnes som interessenter).

Navn på beitelaget Retten finner det hensiktsmessig at gruppa som driver beitebruk, får betegnelsen beitedriftslaget. Det synes mer forklarende enn det tidligere foreslåtte navnet beitesamlaget.

Andelstall Andelstalla som framgår av vedtektenes § 5 er basert på arealene de enkelte eiendommene yter til felles beitet. Det har ikke kommet merknader til dette, og det blir derfor lagt til grunn. Tallene er noe justert i forhold til talla som ble framlagt i dok. nr. 39. Årsaken er at

35 yttergrensene for området ble endra i siste rettsmøte. I tillegg er Anders Øyasæter og Per Strømsvåg utgått som andelshavere.

Selskapsform Retten kan ikke se at grunneierne ikke kan pålegges medlemskap i selskap med prorata ansvar. Selskapsformen innebærer at grunneierne er ansvarlige etter andelen som er oppgitt i vedtektenes § 5. Uansett er det ikke forutsatt at selskapet vil få vesentlige forpliktelser. Hovedhensikten er å administrere beitet og fordele leieinntekter. En viss forpliktelse ligger i vedtektenes § 10 og § 11.8 (ang. nedlegging av lagene).

Godtgjøring for styremedlemmer Retten anser det som hensiktsmessig at det tas inn bestemmelse om at beiteeierlaget kan vedta godtgjøring for styremedlemmer (jf. vedtektenes § 6.5).

Vurdering av flertallsvedtak Retten mener at flertallsvedtak som er i strid med vilkåra nevnt i siste avsnitt i vedtektenes § 6.2, skal kunne overprøves av ordinære domstoler. Det forutsettes at benevnelsen rettslig skjønn sikter til avgjørelsen og ikke instans.

Fjerning av gjerder Ved vedtak om nedlegging av beitedriftslaget skal det også vedtas hvordan fjerning av gjerdet skal gjennomføres. Dette framgår av vedtektenes § 11.8.

Retten kom til slik

slutning:

BESTEMMELSER

1. Beiterett for Kvikne/Oppøyen Eiendommene under Kvikne og Opøyen, dvs. gnr. 91-95, betraktes i forbindelse med denne jordskiftesaka som felles beiterettshavere i utmarka på disse gårdene. Dette på bakgrunn av at beitet fra gammelt av har vært organisert i fellesskap. Dvs. at samtlige eiendommer under gnr. 91-95, har rett til å slippe beitedyr i det felles beiteområdet som etableres som følge av denne jordskiftesaka. Dette gjelder ikke gnr. 95/2, eier Per Strømsvåg og 93/7, eier Anders Øyasæter.

Det er med denne bestemmelsen, ikke tatt stilling til om utmarksbeitet rettslig sett er felles på Kvikne/Oppøyen. Bestemmelsen gir heller ikke grunnlag for i ettertid evt. å hevde beiterett.

36 2. Beiterett Alle som har beiterett innenfor området nevnt i vedtektenes § 2, har rett til å slippe beitedyr under forutsetning av at forpliktelsene nevnt i § 11 (under) er oppfylt. Det skal praktiseres gjensidig felles beitebruk uavhengig av eiendomsgrensene innenfor beiteområdet. Den enkelte grunneier/beiterettshaver har rett til å slippe det antall dyr som tilsvarer vedkommendes andel (jf. § 5) av det vedtatte maksimums antallet av beitedyr i området.

Maksimum antall dyr det kan beites med er 140 storfèenheter (1 storfèenhet = 10 småfèenheter). Beitedriftslaget (jf. § 11 under) kan foreslå endringer av antall dyr som kan slippes. Endring må vedtas av beiteeierlaget.

3. Gjerde - Flytting av gjerde/tilleggsgjerder Beitedriftslaget (se vedtektenes § 11 under) har ansvar for å holde gjerde rundt beiteområdet etter en trase som framgår av jordskiftekartet. Gjerdet skal ha en standard som freder for både sau og storfè.

Nødvendige grinder, fèrister og evt. andre passeringsanordninger inngår i gjerdeanlegget.

Gjerdet skal settes opp etter traseen slik den framgår av jordskiftekartet for denne saka. Mindre avvik kan gjøres dersom det medfører mer praktiske løsninger.

Dersom det er enighet i beiteeierlaget og et flertall i beitedriftslaget ønsker det, kan det gjøres vesentlige endringer av gjerdetraseen. Krav om flytting kan framsettes både av grunneiere og medlemmer av beitedriftslaget. Vedtak om flytting av gjerde gjøres i årsmøtet i beiteeierlaget. Som hovedregel skal kostnadene ved flyttingen, dekkes av den som har framsatt kravet om flytting. Andelstalla som framgår av vedtektenes § 5 (som er basert på arealtall) skal endres i samsvar med gjerdejusteringene som foretas.

Innen beiteområdet kan eiere av hytter, setervoller, dyrkningsfelt og setre kreve at beitedriftslaget setter opp gjerder. Gjerdene skal være med sauenetting og satt opp med impregnerte stolper. De som har krevd gjerdene oppsatt, skal ha vedlikeholdet av dem. Krav om oppsetting av gjerder skal settes fram på årsmøtet i beiteeierlaget. Gjerdet settes opp i samråd med grunneier. Gjerdene skal være oppsatt innen 1. juli samme år.

Innen beiteområdet kan skogeierne kreve at beitedriftslaget skal gjerde inn plantefelt for en periode på inntil 20 år. Gjerdet skal deretter fjernes. Oppsetting skal skje i samråd med beitedriftslagets styre. Gjerdet skal verne for storfè. Dersom det påvises beiteskader på plantinger som følge av sauebeiting, kan grunneier kreve at det også skal gjerdes mot sau.

Beitedriftslaget har rett til å anlegge samle-/skilletrøer innen området. Plassering skal skje etter avtale med grunneier. Grunneier kan kreve leieavgift.

Etter varsel fra skogeier innen 1. oktober, plikter beitedriftslaget å ta ned gjerdet på strekninger der det er til vesentlig hinder for planlagt skogsdrift påfølgende vinter. Gjerdet skal være tatt ned på de aktuelle strekningene innen 15. oktober samme år.

4. Ferdsel

37 Partene har rett til nødvendig ferdsel over hverandres eiendommer i forbindelse med oppsetting og vedlikehold av gjerder, herunder også motorisert ferdsel. Evt. skader som påføres eiendommer i denne forbindelse skal i mangel av minnelighet, erstattes etter skjønn.

5. Foreløpig bortfall av gjerdeforpliktelser Gjeldende gjerdeforpliktelser i eiendomsgrenser innenfor beiteområdet er ikke gjeldende så lenge beitedriftslaget er i funksjon.

VEDTEKTER

FOR

MIDTRE ORKLAND BEITEEIERLAG (§§ 1-10)

BEITEDRIFTSLAGET (§ 11)

§ 1 Beiteeierlaget og dets formål

Midtre Orkland beiteeierlag (senere også kalt beiteeierlaget) er en sammenslutning av grunneiere og beiterettshavere innenfor det området som framgår av § 2 (under).

Beiteeierlaget skal styre bruken av beitet etter disse bestemmelsene.

Lager er et eierlag og har delt ansvar i samsvar med andelene i laget (proratarisk ansvar). Se andelene i § 5.

§ 2 Avgrensning

Lagets forvaltningsmyndighet vedrørende beite er et skogsområde med slike avgrensinger:

I vest mot Kalhåggåtjønn og Vorma. I nord av Vorma. I øst av ei linje over Holthaugen/Holtmyra til Raudmyråsen. Videre et stykke vestover etter grensa mellom gnr. 105/3, 4, 7 og gnr. 104/1 før den går videre sørover etter Røsbekkåga til Røsvatn. I sør og sørvest av Røsvatn, videre fra vestre ende av Røsvatn etter ei linje over Kambmyra og til vestre ende av Bergemskamben. og vegen mot Hoston.

38 Traseen er markert på jordskiftekartet for denne saka.

Området berører følgende gårdsnummer i Orkdal: Gnr. 91, 93, 94, 95, 96, 97, 98, 99, 100, 101, 103, 104, 105, 106, 107, 108 og 110. Området utgjør om lag 12 900 dekar.

§ 3 Arbeidsår og forpliktelser.

Regnskaps- og arbeidsåret følger kalenderåret.

Laget forpliktes gjennom styrets leder sammen med sekretæren.

Laget har ikke ansvar for forpliktelser beiteutvalget påtar seg unntatt forholdet til leiebeitere ved evt. nedlegging av beitedriftslaget (jf. § 11.8 under).

§ 4 Medlemskap.

Alle grunneiere og rettighetshavere til beite innenfor lagets område, jf. § 2, har rett og plikt til å være medlem i laget.

Medlemskapet skal lyde på vedkommende eiendom og kan ikke skilles fra denne. Med eiendom forstås i denne sammenhengen alt areal på samme eierhånd.

Ved eventuell deling av medlemseiendom, blir den fradelte eiendom automatisk medlem i laget, dersom areal innenfor beiteområdet følger med den fradelte eiendom eller får del i rettigheter som bruksordningen omfatter.

§ 5 Andeler og stemmerett.

Hvert medlem har andel og stemmerett i forhold til eiendommens areal og rettigheter avgitt til laget.

Følgende eiendommer er medlemmer i laget og har slike andeler:

Gnr/bnr Eier Andel

91/1 Bjarne Gravdal 1,6 92/1 Stein Bjørn Kvikne 3,2 93/1 Frode Oppøyen 1,8 93/2 Magda Opøien 1,6 94/1 Ola Opøien 1,8 94/4 Sissel Samskott 0,7 95/1 Jens Opøien 1,8 97/1 Liv Kjellrun Bergem 4,5 98/1 Kjell Inge Rønning 2,2 98/2 Trond Andreas Rønning 1,8 98/5, 101/22, 105/1 Per Tronvoll 4,5

39 Gnr/bnr Eier Andel

98/6, 100/3 Kollbjørn Rønningsbakk 1,4 99/1 Ola Klingen 4,0 99/3, 103/1 Per Erik Berbu 2,3 99/6 Gunvor Berbu 0,6 100/1 Erik P. Tronvoll 1,5 100/2 og 4 Nils-Arne Figenschaug 1,9 101/1, 2, 23, 25, Paul Krogstad 6,4 99/9, 98/14, 16 101/24 Kjellrun Kristiansen og Ellfrid 0,2 Blokkum 101/27 Inger Krogstad 0,2 103/1 Per Erik Berbu 0,8 103/2 Morten Årli 1,7 104/1 Kari og Arnt Tronvoll 10,0 104/2 Magne Tronvoll 1,4 105/2 Otto Tronvoll 1,0 105/3, 4, 7 og Ola Bjørkhaug 3,6 101/46 106/1 Einride Asbøll 5,9 106/3 Eimund Asbøl 5,5 106/4, 107/2 Gudrun Sandstad 0,7 106/5, 107/3 Karl Olav Asbølmo 1,6 106/12 og 107/4 Erik Ofstad 1,1 107/1 Marit og Bård Olsø 8,5 108/1 Knut Holte 10,3 108/2 Jo Stemshaug 3,9

Ved utdeling av utbytte fra beiteutleie skal hvert medlem ha utbytte i samsvar med andelen medlemmet har i tabellen over.

§ 6 Årsmøte.

§ 6.1 Konstitusjon .

Årsmøtet er lagets øverste myndighet.

Ordinært årsmøte holdes før 1. april hvert år. Bare medlemmer har stemmerett på årsmøtet. Medlemmene kan la seg representere ved fullmektig med skriftlig fullmakt.

Årsmøtet innkalles av styret. Saker som medlemmene ønsker å ta opp på årsmøtet må være kommet til styret innen 1. mars samme år.

Innkalling til årsmøtet skal skje skriftlig til medlemmene minst to uker før årsmøtet og saksliste skal vedlegges innkallingen sammen med nødvendige sakspapirer.

40 Årsmøtet ledes av styrets leder eller den årsmøtet velger.

Årsmøtet kan ikke gjøre bindende vedtak i andre saker enn de som er nevnt i innkallingen.

§ 6.2 Flertallsvedtak.

Ved avstemming og valg har hvert medlem stemme i forhold til sin andel, jf. § 5.

Dersom alle er enige om det, kan avstemming skje ved at hvert medlem har en stemme.

Det enkelte vedtak på årsmøtet fattes med vanlig flertall (simpelt relativt flertall) blant de frammøtte.

Flertallsvedtak må ikke påføre noe medlem større kostnader og ulemper enn nytte. Vedtak må ivareta hele fellesskapets vel og ikke medføre urimelige fordeler til flertallet på bekostning av mindretallet. Medlem som mener at et flertallsvedtak er i strid med disse vilkårene, kan bringe spørsmålet opp for rettslig skjønn. Dersom det er enighet om det, kan vedtaket overprøves av sakkyndig nemnd etter § 9.

§ 6.3 Vedtektsendring.

Til vedtektsendring kreves 2/3 flertall av de avgitte stemmer.

Bestemmelsene i § 1, § 3, § 4, § 6.1, § 6.2, § 6.3, § 7, § 8.3 og § 10 kan ikke endres. Det skal stå i innkallingen hva endringsforslaget går ut på.

Vedtektsendring kan ikke skje før tre år er gått etter denne jordskiftesaks ikrafttreden med mindre det enstemmig vedtas.

§ 6.4 Årsmøtet skal:

* Godkjenne innkalling, fullmakter og saksliste.

* Velge to personer som sammen med møteleder skal underskrive protokollen.

* Behandle styrets årsmelding, revidert regnskap, arbeidsplan samt budsjettforslag.

* Behandle innkomne saker fra beitedriftslaget.

* Velge leder for ett år om gangen.

* Velge to styremedlemmer. Styremedlemmene velges for to år om gangen, men slik at et medlemmer trer ut ved loddtrekning etter det første året.

* Velge to revisorer med stedfortreder for to år. Etter første året trer den ene ut ved loddtrekning. Senere blir det å velge en ny revisor hvert år.

* Velge valgkomité bestående av tre medlemmer. Medlemmene blir valgt for tre år om gangen, Etter første året trer den ene ut ved loddtrekning. Etter andre år trer en av de to resterende ut ved loddtrekning. Senere blir det å velge et nytt medlem hvert år.

* Godkjenne/fastsette betaling for bruk av beite på lagets område.

§ 6.5 Videre kan årsmøtet:

* Behandle og vedta - retningslinjer for beitedriftslaget, herunder endre den øvre grense for det antall beitedyr som kan slippes på lagets område. - strategiplan for oppsyn. - felles uttalelser i arealspørsmål.

* Delegere myndighet til styret og/el. beitedriftslaget.

* Foreta vedtektsendring, jf. § 6.3 (over).

* Vedta godtgjøring til styremedlemmer.

* Vedta/godkjenne samarbeidsavtaler med tilgrensende utmarkslag, beitelag og/eller jaktvald om driftsplaner etc.

§ 7 Ekstraordinært årsmøte.

Styret skal innkalle til ekstraordinært årsmøte når styret eller minst 1/3 av medlemmene forlanger det. Kunngjøring og innkalling skal skje på samme måte som ved ordinært årsmøte. Det kan bare fattes vedtak i de saker som er nevnt i innkallingen.

§ 8 Styret.

§ 8.1 Sammensetning.

Laget ledes av et styre bestående av tre personer; leder, kasserer og sekretær.

Styret velger selv blant sine medlemmer kasserer og sekretær.

For å være beslutningsdyktig, må alle styrets medlemmer være til stede. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme.

§ 8.2 Etter retningslinjer fra årsmøtet skal styret:

* Arrangere årsmøte og avgi årsmelding med revidert regnskap og utarbeide budsjettforslag og arbeidsplan for kommende år.

* Arbeide for en rasjonell utnyttelse av lagets ressurser i samsvar med lagets formål.

* Samarbeide med grunneierlaget.

* Velge/utpeke utsendinger til å representere laget ved aktuelle møter og arrange- ment.

* Behandle årsmelding, regnskap, budsjett og arbeidsplan for beitedriftslaget.

* Utbetale utbytte fra leieinntektene fra beitedriftslaget til lagets medlemmer i samsvar med andelene medlemmene har (jf. § 5) innen 31. desember det året beitet er leid ut.

§ 8.3 Protokoll.

Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. Denne skal være tilgjengelig for lagets medlemmer.

§ 9 Tvister.

Oppstår det tvister mellom laget, beiteutvalget og medlemmene eller mellom medlemmene innbyrdes om forståelsen og gjennomføringen av disse vedtektene, søkes tvisten etter avtale avgjort med bindende virkning for alle parter av en voldgiftsrett på 3 medlemmer. Kontorlederen ved Sør-Trøndelag jordskifterett oppnevner disse. Kommer voldgiftsavtale ikke i stand, er partene henvist til de ordinære domstoler.

§ 10 Varighet/oppløsning.

Oppløsning av Midtre Orkland beiteeierlag kan bare skje ved nytt jordskifte og først etter 10 år, jf. jordskiftelovens § 4. Dersom samtlige medlemmer i laget (jf. § 5) er enige om det, kan årsmøtet vedta nedlegging av laget. Det innebærer også nedlegging av beiteutvalget (jf. § 11.8).

Vedtas nedlegging, er medlemmene i beiteeierlaget solidarisk ansvarlig for evt. krav om kompensasjon for avkorting av avtalte beiteleieperioder fra beiteleiere som ikke er medlemmer av beiteeierlaget.

§ 11 BEITEDRIFTSLAGET

§ 11.1 Formål og ansvar:

Beitedriftslaget har til formål å drive felles organisering av beitebruk i beiteområdet som er definert i § 2 over. Laget skal også være ansvarlig for nødvendig gjerdehold, organisere sanking om høsten og iverksette tiltak som kan redusere tapet av beitedyr. Det skal tas hensyn til andre interesser i området, så som skogbruk og jakt.

Beitedriftslaget er et lag med varierende medlemstall og varierende kapital.

§ 11.2 Medlemskap

Beiterettshavere som nytter beitet i beiteområdet blir automatisk medlem av beitedriftslaget.

Andre med behov for beite kan også søke om medlemskap sjøl om de ikke er beiterettshavere/grunneiere. Beitedriftslaget avgjør om andre kan bli medlemmer og vilkåra som skal gjelde.

Medlemskap forutsetter at en retter seg etter pålegg fra beitedriftslaget.

Et medlem kan melde seg ut av laget med 6 måneders varsel til styret. Likeså kan et medlem som ikke retter seg etter pålegg fra styret, miste rett til å slippe dyr. Et medlem som går ut av laget har ikke krav på tilbakebetaling av innskudd og arbeidsinnsats i laget ( se dog nedlegging § 11.8). Dersom medlemskapet seinere fornyes, krever ikke det ny innkjøpsandel (jf § 11.7).

§ 11.3 Ledelse/Styret:

Styret består av tre medlemmer. For å være beslutningsdyktig, må alle styrets medlemmer være til stede. Beitedriftslaget forpliktes gjennom lederen sammen med sekretæren. Det skal føres protokoll for styrets møter. Denne skal være tilgjengelig for lagets medlemmer. Styret står ansvarlig ovenfor beiteeierlaget. Det skal føres regnskap for beitedriftslagets disposisjoner. Styret plikter å holde seg orientert om offentlige tilskudd og evt. søke om disse.

Styret for beitedriftslaget skal:

* Lede virksomheten i overensstemmelse med vedtektene, retningslinjer gitt av beiteeierlaget og vedtak fattet på årsmøtet i beitedriftslaget.

* Avgi årsmelding med regnskap og utarbeide budsjettforslag og arbeidsplan for kommende år innen avholdelse av årsmøtet.

* Vurdere beitetrykket og evt. justering av antall beitedyr som bør slippes på området.

* Være bindeledd til offentlige landbruksorgan.

* Sørge for nødvendig tilsyn og vedlikehold av gjerdet.

44 * Sørge for tilsyn av beitedyr.

* Sørge for innkreving av beiteavgifter.

* Sørge for innbetaling av beiteleie til beiteutvalgets konto (jf. vedtektenes § 11.6).

* Koordinere beitebruk med jakt.

Beitedriftslaget er ikke ansvarlig for skader på beitedyr, eller skader forårsaket av beitedyr, med mindre det kan påvises grov uaktsomhet.

Styret kan tilsette tilsynsmann og fastsette lønn for denne. Styret kan fastsette satser for godskriving av arbeid utført av medlemmer, likeså for bruk av traktor, motorsag etc.

§ 11.4 Årsmøte:

Styret i beitedriftslaget skal kalle inn brukerne av beitet til årsmøte innen 1. februar hvert år. Rett til å møte har alle brukere av beiteområdet. Innkalling skjer skriftlig med minst 2 ukers varsel. Saksliste skal følge innkallingen.

Årsmøtet ledes av lederen, eller den årsmøtet velger. Protokoll undertegnes av styrets medlemmer.

På årsmøtet skal behandles:

• Melding fra styret om arbeidet i året som er gått. • Valg av nytt styre. • Plan for arbeidet i kommende år. • Andre saker som er nevnt i innkallingen.

Vedtak i saker som er oppe til behandling fattes med simpelt flertall.

Hvert medlem har en stemme ved avstemninger.

Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme.

Ekstraordinært årsmøte sammenkalles når styret finner det nødvendig, eller når minst 1/3 av medlemmene krever det.

§ 11.5 Organisering av beitebruken

Melding fra den enkelte om å slippe dyr på beite må forelegges skriftlig for beitedriftslaget innen 20. januar året det skal beites og inneholde oversikt over antall dyr, merking, slipptidspunkt samt antatt hentetidspunkt.

Dersom det påmeldes flere dyr enn den fastsatte maksimumsgrensa, skal beitedriftslaget tildele kvoter til den enkelte beregna forholdsvis etter andelene oppgitt i § 5 (over).

45 Dersom det er beitekapasitet for flere dyr enn grunneiere/beiterettshavere har meldt inn det enkelte år (jf. maksimum antall dyr), kan beitedriftslaget tilby andre enn grunneierne/beiterettshaverne adgang til beiteområdet.

Avtalen med de som på denne måten ønsker å leie beite, skal være skriftlig og underskrevet av beiteleier og leder i beitedriftslaget. Den skal angi beitetidsrom evt. oppsigelsestid, antall dyr, dyreslag og bestemmelse som forplikter leier å følge bestemmelsene i disse vedtektene. Grunnlaget for flerårig beiteavtale bør være sikret gjennom avtale om avståelse fra beitebruk fra beiterettshavere.

§ 11.6 Beiteavgift Alle som slipper dyr på beitet, skal betale en årlig avgift pr. beitedyr til beitedriftslaget. Avgifta skal dekke leie av beitet. Avgifta er kr 200,- pr. storfè enhet eller kr 20,- pr. sau/lam.

Følgende forholdstall legges til grunn: 1 storfèenhet = 10 småfèenheter = 10 sau = 10 lam (jf. definisjon i forskrift om tilskott til organisert beitebruk fra 01.04.2000).

Beitedriftslaget betaler innkommet beiteavgift til beiteeierlaget innen 1. november det året som beitet nyttes. Beiteeierlaget fordeler innkommet avgift på grunneierne/beiterettshaverne etter andelene oppgitt i § 5 (se også § 8.2 over).

Beitedriftslaget kan i tillegg kreve inn avgift til dekning av gjerdekostnader, administrasjonsutgifter etc. fra medlemmene i beitedriftslaget.

Beiteleia skal justeres i samsvar med konsumprisindeksen hvert. 5. år.

Endring av basisbeløpet (kr. 200,-/år) krever flertall som for vedtektsendring (jf. § 6.4 over).

§ 11.7 Gjerde og gjerdeandelsbetaling Beitedriftslaget har ansvar for å holde gjerde rundt beiteområdet etter en trase som framgår av jordskiftekartet. Gjerdet skal ha en standard som freder for både sau og storfè.

Nødvendige grinder inngår i gjerdeanlegget.

Beitedriftslaget administrerer innkjøp, søknader om tilskott, oppsetting av gjerde, fordeling av kostnader blant beitedriftslagets medlemmer etc.

De som blir medlem av samlaget etter at anleggskostnadene for gjerdet er oppgjort, kan som forutsetning for å slippe dyr, bli pålagt å kjøpe seg inn i gjerdeanlegget etter pris fastsatt av beitedriftslaget.

§ 11.8 Nedlegging av beitedriftslaget Dersom det er enstemmighet i beiteeierlaget, kan beiteeierlaget vedta at disse bestemmelsene skal opphøre. Opphør av bestemmelsene og nedlegging av beitedriftslaget må vedtas i årsmøte i beiteeierlaget. Ved vedtak om nedlegging av beitedriftslaget skal det også vedtas hvem som skal gjennomføres arbeidet med fjerning av gjerdet. Beiteeierlaget er ansvarlig overfor evt.

46 overfor evt. krav fra leiebeitere dersom nedlegging av beitedriftslaget medfører avkorting av avtalte leieperioder (jf. § 10). Verdien av evt. aktiva som beitedriftslaget har ved nedlegging, fordeles på de som har vært medlemmer av laget forholdsvis etter tida de har vært medlemmer.

§ 11.9 Frist for iverksetting Dersom beiteutvalget ikke er etablert innen 3 år regna fra tidspunktet for når denne jordskiftesaka er rettskraftig, faller bestemmelsene bort.

For oppstart av bestemmelsene over gjelder følgende:

Jo Stemshaug innkaller til konstituerende møte i beiteeierlaget innen 2 måneder etter at denne saka er rettskraftig. Jo Stemshaug innkaller til første møte i beitedriftslaget (jf. punkt 11.4)

Jordskifteretten gjorde deretter slikt

VEDTAK:

Kostnadene med saka er:

Grunngebyr kr 2 575,- Partsgebyr kr 12 875,- Rettsmøte 20.09.2000 kr 2 322,- Rettsmøte 20.12.2000 kr 1 941,- Rettsmøte 28.08.2001 kr 2 538,- Rettsmøte 14.03.2002 kr 2 788.- Sum kr 25 039,-

Det samla partgebyret er redusert noe etter bestemmelsen i jordskiftelova § 74, 8. ledd.

Det vises til protokoll fra 28.08.2001 hvor Jo Stemshaug opplyser at han og Jens Opøien påtar seg jordskiftekostnadene. Jo Stemshaug har i telefon med jordskiftedommeren den 04.04.2002 opplyst at han påtar seg restkostnadene i saka.

Jens Opøien har tidligere betalt kr 2 000,-, mens Jo Stemshaug til nå har betalt kr 9 113,-. Stemshaug har dermed kr 13 926,- i rest til betaling som pålegges innbetalt innen 15 - femten - dager fra forkynning. Bruk vedlagte innbetalingskort for innbetalinger.

Forkynning Forkynning skjer etter reglene for postforkynning.

47 Per Strømsvåg og Anders Øyasæter får tilsendt utskrift av protokollen for dette møtet i vanlig brev til orientering.

Ikrafttreden Saken trer i kraft 15. juni 2002.

Tinglysning Saken skal tinglyses på: 91/1, 92/1, 93/1, 93/2, 94/1, 94/4, 95/1, 97/1, 98/1, 98/2, 98/6, 98/14, 98/16, 99/1, 99/3, 99/6, 100/1, 100/2, 100/3, 100/4, 101/1, 101/2, 101/22, 101/23, 101/24, 101/25, 101/27, 103/1, 103/2, 104/1, 104/2, 105/1, 105/2, 105/3, 105/4, 105/7, 106/1, 106/3, 106/4, 106/5, 106/12, 107/1, 107/2, 107/3, 107/4, 108/1, 108/2.

Avslutning av saken Det vises til ankereglene i jordskiftelova. Det gjøres spesielt oppmerksom på at ankefristen løper en - 1 - måned regna fra forkynningstidspunktet.

Retten heva. Trondheim, 5. april 2002

Ola Eidsli/s Tore Solheim/s Marie Engen Marstad/s

Rett utskrift:

Tilleggskommentar:

Ikrafttreden: Saka ble anka til Frostating jordskifteoverrett og behandla der som sak 3/2002. Overretten satte ikraftredelsesdato til 01.05.2003. Overrettens avgjørelse ble videre anka til Frostating lagmannsrett som avsa dom 03.12.2003. Ankebehandlinga førte ikke til realitetsendringer. Saka anses dermed som trådt i kraft samtidig med at lagmannsrettens dom ble rettskraftig.

Trondheim, 16.04.2004

Tore Solheim/s