Oversikt Over Lag Og Foreninger I Meldal Kommune
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
ÅRSRAPPORT 05 Det Har Vært Et År Med Ekstremt Vær I Midt-Norge
ÅRSRAPPORT 05 Det har vært et år med ekstremt vær i Midt-Norge. Ekstremt uvær. Det rammet transformatorkiosken på Vikstrøm 13. februar og kraftforsyningen til Frøya og deler av Hitra lå nede i flere timer. KILE-kostnaden for det ene strømbruddet var 1,3 millioner kr. I løpet av året ble det etablert ny strømforsyning til Frøya med renovert og delvis nybygd høyspentlinje og 350 meter sjøkabel over Dolmsundet. innhold Innhold: Fakta om TrønderEnergi 5 Konsernsjefen har ordet 7 2005 Kraftfull verdiskapning 12 Virksomhetsstyring 16 TrønderEnergi, et miljøselskap 24 Våre forretningsområder 27 Forretningsområde kraft 27 ÅRSRAPPORT ÅRSRAPPORT Forretningsområde nett 32 Forretningsområde elektro 34 Årsberetning 35 Nøkkeltall 46 Resultatregnskap 47 Balanse 48 Kontantstrømoppstilling 50 Revisjonsberetning 51 Noter TrønderEnergi konsern 52 Noter TrønderEnergi AS 64 Verdiskapningsregnskap 73 side3 side 4 ÅRSRAPPORT 2005 Fakta om TrønderEnergi Fakta om TrønderEnergi TrønderEnergi er organisert som et konsern med Samlet tilsigsavhengig krafttilgang er 1831 GWh pr. år i et TrønderEnergi AS som morselskap og fire datterselskap: middelår. 2005 TrønderEnergi Kraft AS, TrønderEnergi Nett AS, TrønderElektro AS og Orkdal Fjernvarme AS (OFAS). Selskapet driver primæromsetning av energi i det Selskapets forretningskontor er i Trondheim. nordiske kraftmarkedet gjennom fysisk og finansiell krafthandel og salg til sluttbrukere i privat- og bedrifts- TrønderEnergi Kraft AS har ansvaret for kraftproduksjon markedet. Selskapet har samarbeidsavtaler om kraft- og kraftomsetning, TrønderEnergi Nett AS har ansvar for omsetning med tre distribusjonsverk. Gjennom disse energitransport, utbygging, drift og vedlikehold av avtalene omsettes ca. 270 GWh på årsbasis. regional- og distribusjonsnettet, mens TrønderElektro AS ÅRSRAPPORT driver installasjons- og butikkvirksomhet. TrønderEnergi Nett AS eier, driver og bygger et regional- nett i store deler av Sør-Trøndelag. -
Nye Fylkes- Og Kommunenummer - Trøndelag Fylke Stortinget Vedtok 8
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018. Vedtaket ble fattet ved behandling av Prop. 130 LS (2015-2016) om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke og endring i lov om forandring av rikets inddelingsnavn, jf. Innst. 360 S (2015-2016). Sammenslåing av fylker gjør det nødvendig å endre kommunenummer i det nye fylket, da de to første sifrene i et kommunenummer viser til fylke. Statistisk sentralbyrå (SSB) har foreslått nytt fylkesnummer for Trøndelag og nye kommunenummer for kommunene i Trøndelag som følge av fylkessammenslåingen. SSB ble bedt om å legge opp til en trygg og fremtidsrettet organisering av fylkesnummer og kommunenummer, samt å se hen til det pågående arbeidet med å legge til rette for om lag ti regioner. I dag ble det i statsråd fastsatt forskrift om nærmere regler ved sammenslåing av Nord- Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter samtidig at Trøndelag fylke får fylkesnummer 50. Det er tidligere vedtatt sammenslåing av Rissa og Leksvik kommuner til Indre Fosen fra 1. januar 2018. Departementet fastsetter i tråd med forslag fra SSB at Indre Fosen får kommunenummer 5054. For de øvrige kommunene i nye Trøndelag fastslår departementet, i tråd med forslaget fra SSB, følgende nye kommunenummer: Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Stein Ove Pettersen NO-0032 Oslo Org no. -
Last Ned Prosjektplanen (PDF, 715
Modellkommuneprosjekt Inkludering på alvor Prosjektplan for Indre Fosen kommune Versjon 3.0 Innhold 1 Mål og rammer ................................................................................................................................ 3 1.1 Bakgrunn ................................................................................................................................. 3 1.2 Definisjon ................................................................................................................................. 4 1.3 Menneskesyn........................................................................................................................... 6 1.4 Modellkommuneprosjektet Inkludering på alvor ................................................................... 6 1.5 Effektmål ................................................................................................................................. 6 1.6 Resultatmål .............................................................................................................................. 7 1.7 Risikoanalyse ........................................................................................................................... 8 1.8 Rammer ................................................................................................................................... 8 2 Organisering .................................................................................................................................... 9 2.1 Prosjektledelse ....................................................................................................................... -
Development of Minor Late-Glacial Ice Domes East of Oppdal, Central Norway
NGUBull441_INNMAT 21.04.05 14:58 Side 39 BJØRN A.FOLLESTAD NGU-BULL 441, 2003 - PAGE 39 Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway BJØRN A. FOLLESTAD Follestad, B. A. 2003: Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 441, 39–49. Glacial striations and ice-marginal forms such as lateral moraines and meltwater channels show that a major north- westerly-directed ice flow invaded the Oppdal area prior to the Younger Dryas (YD) Chronozone.Through the main valley from Oppdal to Fagerhaug and Berkåk, a northerly ice flow followed the major northwesterly-directed flow and is correlated with the early YD marginal deposits in the Storås area. A marked, younger, westerly-directed ice flow from a late-glacial dome east of the Oppdal area is thought to correspond with the Hoklingen ice-marginal deposits dated to the late YD Chronozone in the Trondheimsfjord district. In the main Oppdal-Fagerhaug-Berkåk valley, this younger ice flow turned to the southwest and can be traced southwards to the Oppdal area where it joined the remnants of a glacier in the Drivdalen valley. Along the western side of the mountain Allmannberget, a prominent set of lateral, glacial meltwater channels indicates a drainage which turned westward as it met and coa- lesced with the N-S orientated glacier in Drivdalen. The mountain ridge linking Allmannberget (1342 m a.s.l.) and Sissihøa (1621 m a.s.l.) was a nunatak standing up above these two merging valley glaciers. The surface of the inland ice represented by the Knutshø moraine systems at c. -
Norway Maps.Pdf
Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \. -
A River Routing Model for Orkla River
A river routing model for Orkla river Cao Tri Nguyen Hydropower Development Submission date: June 2017 Supervisor: Oddbjørn Bruland, IBM Norwegian University of Science and Technology Department of Civil and Environmental Engineering DECLARATION OF AUTHORSHIP I, Nguyen Cao Tri hereby declare that this master’s thesis titled “A routing model for Orkla river” and the work presented in it are my own and has been generated by me as the result of my own original research. I confirm that: 1. This work was done wholly or mainly while in candidature for a research degree at the Norwegian University of Science and Technology. 2. Where any part of this thesis has previously been submitted for a degree or any other qualification at this University or any other institution, this has been clearly stated. 3. Where I have consulted the published work of others, this is always clearly attributed. 4. Where I have quoted from the work of others, the source is always given. With the exception of such quotations, this thesis is entirely my own work. 5. I have acknowledged all main sources of help. 6. This thesis is based on work done by myself with the guidance of my supervisor Professor Oddbjørn Bruland and co-supervisor Frode Vassenden. Signature: Nguyen Cao Tri Date and Time: 8th of June, 2017, Trondheim, Norway ACKNOWLEDGEMENTS First of all I would like to convey my deepest appreciate towards my supervisor, Professor Oddbjørn Bruland, whose always support me from the beginning of the project til the successful completion of my work. I was impressed by his expertise and knowledge of hydraulic science and most of all, his guidance. -
Development of Minor Late-Glacial Ice Domes East of Oppdal, Central Norway
BJ0RN A. FOLLESTAD NG U -BU LL 44 1, 2 0 0 3 - PA GE 39 Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway BJ0RN A.FOLLESTAD Foll estad, B.A. 2003 :Development of minor late-glacial ice dom es east of Oppdal, Central Norway.Norgesgeologiske undersekelse Bulletin 441,39-49. Glacial striations and ice-marginal for ms such as lateral mora ines and meltwater channels show t hat a major north westerly -directed ice flow invaded t he Opp dal area prior to the Younger Dryas (YD) Chronozo ne.Through the main valley from Oppda l to Fagerhaug and Berkak, a northerly ice flow followed the major northwesterly-dir ected flow and is correlated with th e early YD marginal deposits in th e Sto res area. A marked, younger, westerly-di rected ice flow from a late-glacial dome east of the Oppd al area is thou ght to correspond with th e Hoklin gen ice-marginal deposi ts dated to the late YD Chronozone in the Trondheimsfjord district. In the main Oppd al-Faqerhauq-Berkak valley, th is younger ice flow turne d to the southwes t and can be traced southwards to th e Oppd al area where it jo ined the remnants of a glacier in th e Drivdalen valley. Alon g the western side of the mountain Allmannb erget, a prominent set of lateral, glacial meltwater channels indi cates a drainage which turn ed westward as it met and coa lesced with th e N-S orientated glacier in Drivdalen.The mountain ridg e linking Allm annberget (1342 m a.s.l.) and Slssihoa (1621 m a.s.I.) was a nunatak standing up above the se two merging valley glaciers. -
Rural Infant Mortality in Nineteenth Century Norway1
Rural Infant Mortality in Nineteenth Century Norway1 Gunnar Thorvaldsen uch previous research on the Norwegian mortality decline has focused on specific localities, employing databases with linked microdata. One Mgood choice is Rendalen, a parish on the Swedish border, representative of the world record low Norwegian mortality rates. The focus on the role of women, given their access to more abundant material resources towards the end of the eighteenth century, is a most interesting explanation for the declining level of infant mortality.2 Another well-researched locality is the fjord-parish Etne, south of Bergen, where infant mortality was significantly higher – also an area where the role of women is highlighted. More recent studies have been done on Asker and Bærum, south of Oslo, with infant mortality levels closer to the national average. The present article will not attempt to match these penetrating studies of well- researched rural localities, nor William Hubbard’s insights into many aspects of urban mortality.3 Rather it broadens the scope to include the whole country. My study is limited primarily to Norway’s sparsely populated rural areas, where 90 percent of the population lived in 1801, a figure that was declining towards 60 percent by 1900, when the national infant mortality rate (IMR) had fallen below ten percent.4 My basic aim is to track the development of infant mortality rates in Norway over time, and, where possible, to say something about regional differences in the proportion of children who died before they reached their first birthday. The 1 Another version of this article will also be published inStudies in Mortality Decline. -
Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ........................................................................................... -
The Efficacy of Ware-Washing Protocols for Removal of Foodborne Viruses from Utensils in Restaurants and Food Service Establishments
The efficacy of ware-washing protocols for removal of foodborne viruses from utensils in restaurants and food service establishments DISSERTATION Presented in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree Doctor of Philosophy in the Graduate School of The Ohio State University By Lizanel Feliciano, M.S. Graduate Program in Food Science and Technology The Ohio State University 2012 Dissertation Committee: Dr. Melvin A. Pascall, Advisor Dr. Jianrong Li Dr. Hua Wang Dr. Gerald S. Frankel Copyrighted by Lizanel Feliciano 2012 ABSTRACT Food contact surfaces may present a potential health hazard if they are not properly cleaned and sanitized. Contaminated surfaces (e.g. utensils, cutting boards, equipment) have been identified as sources of cross-contamination for food during preparation and when being served to consumers. Therefore, ensuring effective cleaning and sanitization of food contact surfaces may help in the spread of foodborne pathogens and incidence of outbreaks. The FDA Food Code and NSF International standards mandate that all surfaces/tableware items should be free of food soils and that a minimum microbial reduction of 5 logs must be obtained before surface sanitization could be considered effective. To comply with these standards, food service establishments must clean and sanitize food contact surfaces either manually or mechanically. Unfortunately, the standards set for these ware-washing methods specifically address the reduction of bacterial numbers from food contact surfaces, and not viruses. Therefore, information regarding the effectiveness of these standards against viruses needs to be elucidated. The first part of this dissertation (Chapter 2) compared the efficacy of sodium hypochlorite (chlorine) and quaternary ammonium compound (QAC) in reducing bacterial populations (Escherichia coli K-12 and Listeria innocua) and murine norovirus (MNV-1) counts on different food contact surfaces (ceramic plates, stainless steel forks and drinking glasses). -
Kommunestyre- Og Fylkestingsvalget 2019
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Kommunestyrevalget 2019 i Orkland Valglistens navn: Arbeiderpartiet Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Are Hilstad 1976 Løkken Verk 2 Trude Tevik Gulbrandsen 1972 Svorkmo 3 Svein Erik Jørgensen 1980 Lensvik 4 Toril Snildal 1960 Krokstadøra 5 Tormod Solem Slupphaug 1988 Fannrem 6 Tina Øyås 1972 Orkanger 7 Odd Arild Svartbekk 1962 Å 8 Magni Skålholt Løseth 1974 Lensvik 9 Roald Furuli 1947 Orkanger 10 Marit Halsetrønning 1966 Storås 11 Oddvar Kjøren 1958 Geitastrand 12 Berit Solem 1966 Evjen 13 Eystein Steigen 1979 Løkken Verk 14 Berit Ingeborg By 1964 Orkanger 15 Sivert Dombu 1959 Meldal 16 Karin Leknes Røttereng 1970 Orkanger 17 Oddleif Bakås 1962 Krokstadøra 18 Marita Hammervik-Owen 1988 Orkanger 19 Hans Bernhard Meland 1958 Lensvik 20 Olga Irmina Ucinska 1991 Løkken Verk 21 Eirik Torblå 1989 Orkanger 22 Ellen Wahlmann 1965 Orkanger 23 Hans Peter Brøndbo 1957 Løkken Verk 24 Monica Rødsten 1990 Lensvik 25 Antonios Hatzimarkos 1959 Øyum 26 Bente Svartbekk Kirkaune 1989 Bjørnli 27 Fredrik Evjen 1962 Råbygda 28 Eli Dalsegg 1988 Meldal 29 Inge Helgeton 1953 Svorkmo 30 Hanne Nyhus 1969 Fannrem 31 Kjell Arve Berg 1951 Krokstadøra 32 Svanhild Aune 1973 Mølnbukt 15.05.2019 08:07:36 Lister og kandidater Side 9 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Kommunestyrevalget 2019 i Orkland Valglistens navn: Arbeiderpartiet Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 33 Håkon Dollis 1959 Løkken -
Småbylistas Hjertesaker
Småbylista har et program som dekker alle samfunnsområder og hele Orkdal kommune. Vi ser at Orkdal har store utfordringer i eldreomsorgen, og vi har uløste oppgaver i skolen. I tillegg til eldreomsorg og skole har Småbylista valgt ut 5 hjertesaker der vi setter alt inn på å lykkes. LEVENDE SENTRUM Småbylista skal sikre at vi bygger Orkanger sentrum innenfra, og forsvare den røde streken mot alle angrep. Handlegata skal leve, sentrum skal få hjelp til å vokse i dybden. Flerbrukshus med bolig og næring er Orkdal kommunes beste bidrag til å stimulere livet i bykjernen. Vi trenger en attraktiv småby for å få flere ungdommer tilbake etter endt utdanning. En kompakt Orkanger by er det beste tiltaket for økt tilflytting til Fannrem, Svorkmo, Vormstad, Gjølme/Råbygda og grendene. Vi er ikke konkurrenter i Orkdal. Konkurrentene våre befinner seg utenfor kommunen. GODE BOMILJØ Småbylista vil arbeide aktivt mot støy og trafikkplager. Særlig Orkanger og Gjølme/Råbygda trenger hjelp. Utbygging av havna skal ikke påføre boligområdene økte belastninger. Vi skal tvinge støynivået ned gjennom arbeid med hver enkelt støykilde. Småbylista vil stenge Havneveien for gjennomgangstrafikk og gjenåpne Orkanger mot fjorden. Også et industristed skal ha gode bomiljø. GODE LIV Småbylista vil gjøre Orkdal til et forbilde i arbeid for bedre folkehelse. Folkehelsesenter med badeanlegg skal stå klart til neste kommunevalg. Vi vil ha tiltak som gir mer fysisk aktivitet for mange. Som kommune kan vi hjelpe våre egne innbyggere til flere sykdomsfrie leveår. Orkdal har store utfordringer innen eldreomsorgen. Økt bemanning trengs nå, bedre folkehelse vil hjelpe på sikt. GODE ORD OM ORKDAL Småbylista vil arbeide for målrettet markedsføring av Orkanger by og Orkdal som et godt sted å bo, arbeide og etablere virksomhet.