DOCSLIB.ORG

TECHNICAL REPORT Løkken Property, Trøndelag County, Norway (63.12° N Latitude, 9.67° E Longitude)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
TECHNICAL REPORT Løkken Property, Trøndelag County, Norway (63.12° N Latitude, 9.67° E Longitude) TECHNICAL REPORT Løkken Property, Trøndelag County, Norway (63.12° N Latitude, 9.67° E Longitude) ~Technical Report for the Løkken Property prepared for~ Capella Minerals Limited 8681 Clay Street Mission, British Columbia, Canada V4S 1E7 ~prepared by~ Amanda Scott, BSc, FAusIMM Scott Geological AB Smultronstigen 9 93931 Malå, Sweden Effective Date: January 25, 2021 Signing Date: March 26, 2021 Frontispiece: Underground at Løkken ca. 1940. (Source: NGU) SIGNATURE PAGE Prepared For: Capella Minerals Limited 8681 Clay Street Mission, British Columbia, Canada V4S 1E7 Effective Date: January 25, 2021 Signing Date: March 26, 2021 ____________________________ Signed at Malå on March 26, 2021 Amanda Scott, FAusIMM Malå, Sweden 2 | Page Table of Contents SIGNATURE PAGE ............................................................................................................................................................ 2 List of Figures .................................................................................................................................................................... 4 List of Tables ..................................................................................................................................................................... 5 1. EXECUTIVE SUMMARY ............................................................................................................................................ 6 1.1. Overview & Ownership ................................................................................................................................... 6 1.2. Location & Permit Overview ........................................................................................................................... 6 1.3. Regional Geology ............................................................................................................................................ 7 1.4. Property Geology ............................................................................................................................................ 7 1.5. Deposit Type .................................................................................................................................................... 8 1.6. Property Mineralization ................................................................................................................................... 8 1.7. History ............................................................................................................................................................... 8 1.8. Exploration ....................................................................................................................................................... 9 1.9. Interpretations & Conclusions ..................................................................................................................... 10 1.10. Recommendations........................................................................................................................................ 10 2. INTRODUCTION & TERMS OF REFERENCE ...................................................................................................... 11 2.1. Introduction & Terms of Reference ............................................................................................................. 11 2.2. Units & List of Abbreviations........................................................................................................................ 11 2.3. Sources of Information ................................................................................................................................. 12 3. RELIANCE ON OTHER EXPERTS ......................................................................................................................... 12 4. PROPERTY DESCRIPTION AND LOCATION ...................................................................................................... 12 4.1. Property Description & Location ................................................................................................................. 12 4.2. Property Tenure ............................................................................................................................................ 13 4.3. Norwegian Mining Laws and Regulations .................................................................................................. 15 4.3.1. Mining Inspectorate & Minerals Act ........................................................................................................... 15 4.3.2. Exploration Permits ...................................................................................................................................... 16 4.3.3. Taxes, Duties & Royalties ............................................................................................................................. 17 4.4. Material Agreements .................................................................................................................................... 17 4.5. Other Significant Factors or Risks ............................................................................................................... 17 5. ACCESSIBILITY, CLIMATE, LOCAL RESOURCES, INFRASTRUCTURE, PHYSIOGRAPHY .............................. 19 5.1. Accessibility ................................................................................................................................................... 19 5.2. Local Resources & Infrastructure ................................................................................................................. 19 5.3. Physiography & Climate ............................................................................................................................... 20 6. HISTORY ................................................................................................................................................................. 21 6.1. Geophysics .................................................................................................................................................... 23 6.2. Geochemistry ................................................................................................................................................ 24 6.3. Drilling ........................................................................................................................................................... 25 6.4. Significant Prospects .................................................................................................................................... 27 6.4.1. Høydal ............................................................................................................................................................ 27 6.4.2. Dragset .......................................................................................................................................................... 27 6.4.3. Eastern Area .................................................................................................................................................. 28 6.4.4. Southern Area ............................................................................................................................................... 28 7. GEOLOGICAL SETTING & MINERALIZATION ................................................................................................... 28 3 | Page 7.1. Regional Geology & Mineralization ............................................................................................................ 28 7.2. Property Geology & Mineralization ............................................................................................................ 33 7.3. Significant Prospects .................................................................................................................................... 36 7.3.1. Løkken ............................................................................................................................................................ 36 7.3.2. Højdal ............................................................................................................................................................. 36 7.3.3. Dragset .......................................................................................................................................................... 37 7.3.4. Western Area ................................................................................................................................................ 40 7.3.5. Eastern Area .................................................................................................................................................. 40 7.3.6. Southern Area ............................................................................................................................................... 41 8. DEPOSIT TYPES ..................................................................................................................................................... 42 9. EXPLORATION ...................................................................................................................................................... 44 9.1. Ground Magnetics ........................................................................................................................................ 45 9.2. Rock Grab Sampling ....................................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Petrography, Geochemistry and Genesis of the Skiftesmyr Cu-Zn VMS- Deposit, Grong, Norway
    FACULTY OF SCIENCE AND TECHNOLOGY DEPARTMENT OF GEOLOGY Petrography, geochemistry and genesis of the Skiftesmyr Cu-Zn VMS- deposit, Grong, Norway Kristoffer Jøtne Walsh GEO-3900 Master’s Thesis in Geology November 2013 GEO-3900 Master’s Thesis in Geology PETROGRAPHY, GEOCHEMISTRY AND GENESIS OF THE SKIFTESMYR CU-ZN VMS-DEPOSIT, GRONG, NORWAY Kristoffer Jøtne Walsh Department of Geology, UiT – The Arctic University of Norway, November, 2013 2 3 Acknowledgements I wish to thank my supervisors, Professor Kåre V. Kullerud and Perry O. Kaspersen, former CEO and Country Manager of MetPro AS, for all their help and comments, and MetPro AS for making this thesis possible. I would also like to thank Professor Erling Krogh Ravna for assistance with the XRF analyses, and express my gratitude to former MetPro AS geologist Stefan Winterhoff for assistance with field work, and Per Samskog, MetPro AS exploration geologist, for MapInfo tutoring. Last, but not least, I would like to thank my family, friends and fellow students for their support and encouragement. Kristoffer Jøtne Walsh Tromsø, Nov. 2013 4 5 Abstract The Skiftesmyr Cu-Zn VMS-deposit is located in the Grong municipality of Northern Trøndelag, Norway. The mineralization has been known since at least 1903, when mention of small workings in the area were first published, and has later been the subject of several exploration projects by different companies, of which MetPro AS is the latest. The Skiftesmyr deposit is a part of the Gjersvik Nappe, which is a part of the Köli Nappe Complex, which in turn is a part of the Upper Allochthon of the Scandinavian Caledonides, and is likely of Mid- Ordovician age.
    [Show full text]
  • Hovedplan for Skogbruksplanlegging Med MIS 2021-2030
    HOVEDPLAN SKOGBRUKSPLANLEGGING MED MILJØREGISTRERINGER I TRØNDELAG 2021-2030 Landbruksavdelingen 2020 Innhold Innledning ................................................................................................................................................ 1 Mål for hovedplan for skogbruksplanlegging med miljøregistreringer 2020-2029 ................................ 2 Status skogbruksplanlegging med miljøregistreinger ............................................................................. 2 Forhold som legges til grunn i prioriteringene i hovedplanen ................................................................ 7 Handlingsplan 2020-2022 ........................................................................................................................ 9 Framdriftsplan 2023-2029 ....................................................................................................................... 9 Innledning En skogbruksplan med miljøregistreringer er det viktigste verktøyet skogeieren har for å forvalte skogressursene og miljøverdiene på sin eiendom, og er en forutsetning for at skogeieren skal utføre sin næringsvirksomhet basert på god kunnskap om ressursene og miljøverdier. Skogbruksplan med miljøregistreringer er også svært nyttig for de som veileder skogeieren i sin skogforvaltning, eller som selger tjenester til skogeieren. I tillegg det et viktig verktøy for offentlige myndigheter i arbeidet med nå målene i skogpolitikken. Fylkesmannen har en sentral rolle i skogbruksplanleggingen i fylket. Oppgaven med å
    [Show full text]
  • Her Er Midt-Norges Beste Drikkevann - NRK Trøndelag - Lokale Nyheter, TV Og Radio Page 1 of 3
    Her er Midt-Norges beste drikkevann - NRK Trøndelag - Lokale nyheter, TV og radio Page 1 of 3 TrøndelaJournalistg Her er Midt-Norges beste drikkevann Smak, lukt og farge var kriteriene da Midt-Norges beste drikkevann ble kåret. Innbyggerne på Frøya og i Oppdal kan nå konstatere at de har landsdelens beste drikkevann. Vinnerne kunne stolt motta premien for beste drikkevann. Fra venstre Ivar Meland og overflatevannet på Frøya. Til høyre Tore Samskott og grunnvannet i Oppdal. FOTO: BENT LINDSETMO / NRK Sigrun Hofstad Tom Erik Sørensen Publisert i dag, for 4 timer siden Onsdag formiddag ble Midt-Norges beste drikkevann kåret under Vann- og avløpsdagene på Stjørdal. Åtte regionvinnerne fra hele landet går til finalen i Telenor Arena 19. april 2016. Vinnerne i de to forskjellige klassene ble Frøya kommunale vannverk og Oppdal sentrum vannverk. Førstnevnte vant klassen for beste overflatevann, mens Oppdal kan smykke seg med tittelen i klassen for beste grunnvann eller borehullvann. – Det er ikke enkelt å kåre det beste vannet. Det er basert på smak, lukt og farge. Det er jo lett å se om vannet har farge, men smak og lukt blir jo en subjektiv vurdering, sier tidligere direktør i Norsk Vann, Einar Melheim. http://www.nrk.no/trondelag/her-er-midt-norges-beste-drikkevann-1.12625476 31.10.2015 Her er Midt-Norges beste drikkevann - NRK Trøndelag - Lokale nyheter, TV og radio Page 2 of 3 Det er Norsk Vann, Norsk Kommunalteknisk Forening og KS Bedrift som står bak konkurransen Norges beste drikkevann 2016. Formålet er å sette fokus på at drikkevann fra norske vannverk har høy kvalitet og koster en tusendel mindre enn flaskevann.
    [Show full text]
  • Ritual Landscapes and Borders Within Rock Art Research Stebergløkken, Berge, Lindgaard and Vangen Stuedal (Eds)
    Stebergløkken, Berge, Lindgaard and Vangen Stuedal (eds) and Vangen Lindgaard Berge, Stebergløkken, Art Research within Rock and Borders Ritual Landscapes Ritual Landscapes and Ritual landscapes and borders are recurring themes running through Professor Kalle Sognnes' Borders within long research career. This anthology contains 13 articles written by colleagues from his broad network in appreciation of his many contributions to the field of rock art research. The contributions discuss many different kinds of borders: those between landscapes, cultures, Rock Art Research traditions, settlements, power relations, symbolism, research traditions, theory and methods. We are grateful to the Department of Historical studies, NTNU; the Faculty of Humanities; NTNU, Papers in Honour of The Royal Norwegian Society of Sciences and Letters and The Norwegian Archaeological Society (Norsk arkeologisk selskap) for funding this volume that will add new knowledge to the field and Professor Kalle Sognnes will be of importance to researchers and students of rock art in Scandinavia and abroad. edited by Heidrun Stebergløkken, Ragnhild Berge, Eva Lindgaard and Helle Vangen Stuedal Archaeopress Archaeology www.archaeopress.com Steberglokken cover.indd 1 03/09/2015 17:30:19 Ritual Landscapes and Borders within Rock Art Research Papers in Honour of Professor Kalle Sognnes edited by Heidrun Stebergløkken, Ragnhild Berge, Eva Lindgaard and Helle Vangen Stuedal Archaeopress Archaeology Archaeopress Publishing Ltd Gordon House 276 Banbury Road Oxford OX2 7ED www.archaeopress.com ISBN 9781784911584 ISBN 978 1 78491 159 1 (e-Pdf) © Archaeopress and the individual authors 2015 Cover image: Crossing borders. Leirfall in Stjørdal, central Norway. Photo: Helle Vangen Stuedal All rights reserved. No part of this book may be reproduced, or transmitted, in any form or by any means, electronic, mechanical, photocopying or otherwise, without the prior written permission of the copyright owners.
    [Show full text]
  • TRONDHEIMSREGIONEN – En Arena for Samarbeid
    TRONDHEIMSREGIONEN – en arena for samarbeid Bård Eidet, daglig leder Trondheimsregionen Hvorfor regionalt samarbeid? • For å løse oppgaver bedre og mer effektivt enn den enkelte kommune kan gjøre? • For å gi større kraft til felles interesser? • Fordi det er oppgaver som finner sine beste løsninger mellom en kommune og et fylkesnivå? Grunnleggende: Det må finnes en vilje til å samarbeide, og en felles forståelse av at fellesskapet tjener på det samlet sett …men hvorfor Trondheimsregionen? • Ole Eirik Almlid (adm.dir. i NHO) ved lanseringen av kommunebarometeret: • “Almlid mener målingen viser hvilke kommuner som kan oppleves som de mest attraktive for næringslivet. Han mener målingen viser at kommuner som ligger i randsonen til de store kommunene, og som definerer seg inn i storbyregionen framfor å vende blikket mot distriktskommuner i stedet, har en tendens til å score bra.” • Hva gjør Trondheimsregionen? Et samarbeid mellom 10 – nei 9 – nei 8 kommuner – politisk styrt Indre 4 programområder: Fosen Strategisk næringsutvikling Nye Interkommunal arealplan Profilering/kommunikasjon/attraktiv region Ledelse/samarbeid/interessepolitikk Ikke fokus på tjenesteproduksjon Det politiske organet . Åtte kommuner, fylkeskommunen som observatør Stjørdal, Malvik, Trondheim, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Skaun, Indre Fosen Styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal • konkurransesituasjon. Politiske hovedmål Strategisk næringsplan (SNP): * Øke BNP slik at den tilsvarer vår andel av befolkningen i 2020 * Doble antall teknologibedrifter og -arbeidsplasser innen 2025 Interkommunal arealplan (IKAP): * Klimavennlig arealbruk og transport * Boligbygging nær sentra og kollektivtilbud * Jordvern * Fordele veksten . Politisk idé * Vi oppnår mer sammen enn hver for oss Organisasjon Trondheimsregionen – regionrådet RR Trondheim kommune (ordfører, opposisjon, rådmann) vertskommune Arbeidsutvalget – AU Daglig leder (leder, nestleder + 2 ordførere) Prosjektleder Næringsrådet - NF med sekretariat for (2 FoU, 3 næringsliv, 3 næringsplanen.
    [Show full text]
  • Taxi Midt-Norge, Trøndertaxi Og Vy Buss AS Skal Kjøre Fleksibel Transport I Regionene I Trøndelag Fra August 2021
    Trondheim, 08.02.2021 Taxi Midt-Norge, TrønderTaxi og Vy Buss AS skal kjøre fleksibel transport i regionene i Trøndelag fra august 2021 Den 5. februar 2021 vedtok styret i AtB at Taxi Midt-Norge, TrønderTaxi og Vy Buss AS får tildelt kontraktene for fleksibel transport i Trøndelag fra august 2021. Transporttilbudet vil være med å utfylle rutetilbudet med buss. I tillegg er det tilpasset både regionbyer og distrikt, med servicetransport i lokalmiljøet og tilbringertransport for å knytte folk til det rutegående kollektivnettet med buss eller tog. Fleksibel transport betyr at kundene selv forhåndsbestiller en tur fra A til B basert på sitt reisebehov. Det er ikke knyttet opp mot faste rutetider eller faste ruter, men innenfor bestemte soner og åpningstider. Bestillingen skjer via bestillingsløsning i app, men kan også bestilles pr telefon. Fleksibel transport blir en viktig del av det totale kollektivtilbudet fra høsten 2021. Tilbudet er delt i 11 kontrakter. • Taxi Midt-Norge har vunnet 4 kontrakter og skal tilby fleksibel transport i Leka, Nærøysund, Grong, Høylandet, Lierne, Namsskogan, Røyrvik, Snåsa, Frosta, Inderøy og Levanger, deler av Steinkjer og Verdal, Indre Fosen, Osen, Ørland og Åfjord. • TrønderTaxi har vunnet 4 kontakter og skal tilby fleksibel transport i Meråker, Selbu, Tydal, Stjørdal, Frøya, Heim, Hitra, Orkland, Rindal, Melhus, Skaun, Midtre Gauldal, Oppdal og Rennebu. • Vy Buss skal drifte fleksibel transport tilpasset by på Steinkjer og Verdal, som er en ny og brukertilpasset måte å tilby transport til innbyggerne på, og som kommer i tillegg til rutegående tilbud med buss.Vy Buss vant også kontraktene i Holtålen, Namsos og Flatanger i tillegg til to pilotprosjekter for fleksibel transport i Røros og Overhalla, der målet er å utvikle framtidens mobilitetstilbud i distriktene, og service og tilbringertransport i områdene rundt disse pilotområdene.
    [Show full text]
  • Mg:Nytt No 01 Juli 2016 Informasjonsavis for Midtre Gauldal Kommune
    MG:NYTT NO 01 JULI 2016 INFORMASJONSAVIS FOR MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KOMMUNESAMMENSLÅING ÅRETS KLIMASKOLE 2016 BRUKERUNDERSØKELSER God sommer! 2 | NO 01 JULI 2016 Ordfører Sivert Moen ha minst 42 prosent mere areal til bolig. Skal vi ha samme andel sysselsatte i egen kommune må det også etableres og utvikles næringsvirksomhet tilsvarende. Da må vi ha areal. Vi må ha nytt Sommeren er her! areal og det finner vi ikke i tilstrekkelig grad i Støren sentrum. Vi Sola har snudd og vi går mot den varmeste må opp av dalbotnen for å kunne vokse. Vi må opp av dalbotnen delen av sommeren. Vi har vært gjennom for å kunne ta vare på de verdier vi har her. Slik er det bare. en hektisk vinter og vår med mange tunge Hva er det som driver utvikling inn til kommunen vår på denne saker i kommunestyret. Kommunereformen måten? Det er i høy grad mangel på areal andre steder og at har vært en av de sakene hvor meningene Trondheimsregionen vokser. Ikke bare i befolkning, men også i har vært mange. Kommunestyret gikk til verdiskaping. Gjennom bedre kommunikasjoner blir avstandene slutt inn for å forhandle om en intensjonsav­ målt i tid kortet ned. Det planlegges for framtida med dobbeltspor tale med Melhus kommune om sammenslåing. Og der stoppet på jernbanen til Støren. Flytoget til Værnes vil bruke vel tre kvar­ det fordi Melhus ville forhandle med Skaun, og ikke med oss. Vi ter fra Støren. Likeledes blir avstanden fra Støren til Trondheim har brukt store ressurser og mye tid. Ikke har det vært så bortkas­ med ny firefelts motorveg på under 30minutter.
    [Show full text]
  • NGT 60 3 175-188.Pdf
    Geochronological investigations in the Oppdal area, central Norway STEINAR SOLHEIM Solheim, S.: Geochronological investigations in the Oppdal area, central Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 60, pp. 175-188. Oslo 1980. ISSN 0029-196X. The isochron ages obtained have been grouped in four geological time periods: 1700-1750 m.y. (dioritic gneisses, GråhØ/TronfjeU Complexes), 1450-1500 m.y. (augen gneisses and intrusives, GråhØ/TronfjeU Complexes), -1050 m.y. (Basement Complex and Flagstone Group), and -400 m.y. (minerals). The Caledonian influence in the area seems to be smaller than previously assumed since it has on! y caused a resetting of the isotopic system between minerals. The isochron ages of- 1050 m.y. are thought to reflect secondary events during the Sveconorwegian Cycle. The time of deposition/intrusion of the rocks of the Basement Complex and the Flagstone Group is thought to be earlier than 1450-1500 m.y. One extensive metamorphism has been recognized, and 1450-1500 m.y. is considered to be a minimum age for this event. S. Solheim, Mineralogisk-geologisk museum, Sars gt. l, Oslo 5. Present address: Norsk Hydro, Oljedivisjonen, Kjørboko/len, 1300 Sandvika, Norway. The Oppdal area is situated in southern ses, granitic gneisses and augen gneisses. Eggen TrØndelag (Fig. l). Geologically the area is (1977) interprets the banded gneisses as bordered by Caledonian rocks of the Trondheim metavolcanics. In the southern part of the area Region in the east and Precambrian rocks of the the zone of outcrops of the banded gneisses Gneiss Region in the west. The aim of this work becomes narrower and it ends just south of the has been to date the various rock units in this area mapped by Eggen (1977), Evensen (1977) area and in this way to contribute to a hetter and Sjulsen (1977).
    [Show full text]
  • ÅRSRAPPORT 05 Det Har Vært Et År Med Ekstremt Vær I Midt-Norge
    ÅRSRAPPORT 05 Det har vært et år med ekstremt vær i Midt-Norge. Ekstremt uvær. Det rammet transformatorkiosken på Vikstrøm 13. februar og kraftforsyningen til Frøya og deler av Hitra lå nede i flere timer. KILE-kostnaden for det ene strømbruddet var 1,3 millioner kr. I løpet av året ble det etablert ny strømforsyning til Frøya med renovert og delvis nybygd høyspentlinje og 350 meter sjøkabel over Dolmsundet. innhold Innhold: Fakta om TrønderEnergi 5 Konsernsjefen har ordet 7 2005 Kraftfull verdiskapning 12 Virksomhetsstyring 16 TrønderEnergi, et miljøselskap 24 Våre forretningsområder 27 Forretningsområde kraft 27 ÅRSRAPPORT ÅRSRAPPORT Forretningsområde nett 32 Forretningsområde elektro 34 Årsberetning 35 Nøkkeltall 46 Resultatregnskap 47 Balanse 48 Kontantstrømoppstilling 50 Revisjonsberetning 51 Noter TrønderEnergi konsern 52 Noter TrønderEnergi AS 64 Verdiskapningsregnskap 73 side3 side 4 ÅRSRAPPORT 2005 Fakta om TrønderEnergi Fakta om TrønderEnergi TrønderEnergi er organisert som et konsern med Samlet tilsigsavhengig krafttilgang er 1831 GWh pr. år i et TrønderEnergi AS som morselskap og fire datterselskap: middelår. 2005 TrønderEnergi Kraft AS, TrønderEnergi Nett AS, TrønderElektro AS og Orkdal Fjernvarme AS (OFAS). Selskapet driver primæromsetning av energi i det Selskapets forretningskontor er i Trondheim. nordiske kraftmarkedet gjennom fysisk og finansiell krafthandel og salg til sluttbrukere i privat- og bedrifts- TrønderEnergi Kraft AS har ansvaret for kraftproduksjon markedet. Selskapet har samarbeidsavtaler om kraft- og kraftomsetning, TrønderEnergi Nett AS har ansvar for omsetning med tre distribusjonsverk. Gjennom disse energitransport, utbygging, drift og vedlikehold av avtalene omsettes ca. 270 GWh på årsbasis. regional- og distribusjonsnettet, mens TrønderElektro AS ÅRSRAPPORT driver installasjons- og butikkvirksomhet. TrønderEnergi Nett AS eier, driver og bygger et regional- nett i store deler av Sør-Trøndelag.
    [Show full text]
  • Possible Violation of the Water Framework Directive by the Norwegian Government
    Orkanger, 19. December 2017 Efta Surveillance Agency Rue Belliard 35 B- 1040 Brussels Belgium [email protected] Possible violation of the Water Framework Directive by the Norwegian government Our address and information Naturvernforbundet i Orklaregionen NGO co/ Mads Løkeland Norwegian environmentalist organisation. Emmavegen 34 N7300 Orkanger Friends of the earth Norway, local branch in Norway Orkdal e-mail: [email protected] http://naturvernforbundet.no/?lang=en_GB phone: +47 95 05 67 26 The purpose of this letter We request EFTA Surveillance Agency’s (ESA’s) assessment on whether Norway has violated the Water Framework Directive (WFD) by allowing the removal of Furumokjela, an important part of the estuary of the river Orkla in Orkdal1. Furumokjela is to be filled with gravel/ soil, and our question is whether the removal of Furumokjela represents a violation of principles and targets set by the WFD. The Water Framework Directive of EU is accepted as Norwegian law, normally referred to as Vannforskriften (The Norwegian Water Regulation), and entered into force in 2007. This means that it is highly probable that a violation of the Norwegian Water Regulation represents a violation of WFD as well. The river Basin Management Plan covering the Orkla estuary was adopted by the Norwegian government in July 2016. 1 Orkdal is a municipality of Sør Trøndelag, mid-Norway. ____________________________________________________________________________________________________ Adress: v/ Mads Løkeland, Emmavegen 34, N7300 Orkanger, Norway E-mail: [email protected], tlf: 95056726 The river Orkla is 182 km long from Orkelsjøen to Orkdalsfjorden, has a mean water flow of 67 m3/second at the estuary, and is especially important for salmon and sea trout.
    [Show full text]
  • Manudeep Singh Bhuller Inndeling Av Norge I Arbeidsmarkedsregioner
    2009/24 Notater Manudeep Singh Bhuller Inndeling av Norge i Notaterarbeidsmarkedsregioner Forskningsavdelingen/Gruppe for offentlig økonomi 1 Innledning1 Formålet med dette arbeidet har vært å lage en inndeling av Norge i arbeidsmarkedsregioner som et alternativ til den inndelingen som foreslås i Standard for økonomiske regioner (NOS C 616) fra 2002. Mens SSBs inndeling av Norge i 90 økonomiske regioner hovedsakelig er ment som et hensiktsmessig publiseringsnivå for statistikk på et nivå mellom fylke og kommune, har den også blitt benyttet i arbeidsmarkedsanalyser (Hustoft m.fl. 1999). En svakhet ved denne inndelingen er at hver av regionene ikke tillates å inneholde områder fra mer en ett fylke. Som ledd i analyse av arbeidsmarkedet er det imidlertid ønskelig med en regional inndeling som er uavhengig av fylkesgrenser og samtidig er rimelig stabil over tid. Vi vil derfor understreke at inndelingen som foreslås i dette notatet er ment som et supple- ment til og ikke en erstatning for Standard for økonomiske regioner. Arbeidet med inndel- ingen av arbeidsmarkedsregioner er hovedsakelig basert på pendlingsstatistikk for norske kommuner for perioden 2000-2006. Datamaterialet som er brukt ligger tilgjengelig for alle på SSBs nettsted. For å operasjonalisere inndelingen for bruk i empirisk arbeid, settes det også en nedre grense på antall bosatte i hver region. Lie (2000) skiller mellom oppdelende og sammenslående prosedyrer for å danne regionale inndelinger. Ved oppdelende prosedyrer blir det en vil dele inn delt opp etter nærmere bestemte retningslinjer, basert på en teori eller idé om hva som skiller de ulike regionene fra hverandre. Inndelingsmetodene som kan kategoriseres som oppdelende begynner ofte med en identifisering av et senterhierarki basert på tettstedsstørrelse og pendlingsstrømmer.
    [Show full text]
  • Meldalsgrensene for 500 År Sidan
    Meldalsgrensene for 500 år sidan Denne artikkelen skulle trykkjast i Årbok for Meldal historielag 2020, men ved ein feil kom berre første helvta med – og til overmål ein tidlegare versjon av teksten. Her er artikkelen slik han var meint å vera. I 15 ! var erkebisko" #lav Engelbrektsson "å visitas i %eldalen. Eit oversyn over sokne& grensene hadde kome bort, så erkebis"en tok vitnemål frå fem truverdige karar om kvar grensa gjekk. Denne hendinga fortel ein del om korleis samfunnet fungerte den gongen. På slu(en av mellomalderen vart det viktigare å ha ting skri)leg, og derfor vende bygdefolket seg til den fremste i landet – for den dansk&norske kongen heldt mest til i Danmark – for å få han til å stadfeste grensene. De(e vart dokumentert i ein tekst som vi kjenner frå seinare avskri)er. Den overleverte teksten I samband med vitnehøyringa vart det truleg se( o"" eit o*sielt dokument, for innleiinga er ty"isk for kunngjeringar frå den tida. +amstundes vart saka ført inn i kyrkjeboka. ,i kjenner teksten frå ei avskri) som sorenskrivar Peder -ruelssen eller skrivaren hans fekk gjort ikring 1./0, og som i sin tur er ei avskri) av grensene som 1den forrige soren& skriveren, +øvren 2laas, haver uddragen av %eldalens kjerkebog». +øren 2laas var soren& skrivar i #rkdalen tidleg "å 1.00&talet, medan Peder -ruelssen sat i 1. 0&åra fram til han vart avse( i 1.// e(er klagar frå allmugen. %eldalingane sa naturlegvis fram stadnamna "å det lokale talemålet si(. +å vart namna skrivne ned "å det danske skri)s"råket som var i bruk i Noreg "å 15 0&talet.
    [Show full text]