DOCSLIB.ORG

Havsul II, Giske Og Haram Kommuner

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Havsul II, Giske Og Haram Kommuner Havsul II AS Konsekvensutredning for Havsul II, Giske og Haram kommuner Tema: Fiskeri- og havbruksnæring Makrellterne Utarbeidet av: Rådgivende Biologer AS Rapport 853 Havsul II, Giske og Haram kommuner Konsekvensutredning for Havsul II Fiskeri- og havbruksnæring Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Konsekvensutredning for Havsul II, Giske og Haram kommuner Tema: Fiskeri- og havbruksnæringen FORFATTER: Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: NVK Multiconsult AS OPPDRAGT GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 19.april 2005 Høsten 2005 17. november 2005 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 853 41 ISBN 82-7658-447-0 RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082-mva www.radgivende-biologer.no Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 [email protected] FORORD Denne delrapporten omhandler konsekvensvurdering av Havsul II med hensyn på temaet fiskeri- og havbruksinteresser i området. Rapporten er utført av Rådgivende Biologer AS, der Geir Helge Johnsen har vært prosjektansvarlig. Arbeidet er utført som en del av et større konsekvensutredningsprogram utført i regi av NVK Multiconusult, der Brian Glover og Kjetil Mork har hatt hovedansvaret for koordinering og framdrift i prosjektet. Begge har bidratt i rapportens generelle beskrivende deler. Rådgivende Biologer AS ønsker å takke alle som har bidratt, og takker for oppdraget. Bergen, 17. november 2005 Geir Helge Johnsen Side 1 Konsekvensutredning for Havsul II Fiskeri- og havbruksnæring INNHOLD FORORD.................................................................................................................................. 1 REFERANSE........................................................................................................................... 3 SAMMENDRAG....................................................................................................................... 4 OPPSUMMERING / RANGERING HAVSUL II ....................................................................... 7 1 UTBYGGINGSPLANENE............................................................................................... 8 1.1 Lokalisering..................................................................................................................... 8 1.1.1 Begrunnelse for lokaliseringen ............................................................................. 8 1.2 Utbyggingsløsninger ....................................................................................................... 9 1.3 Vindmøller og fundamenter........................................................................................... 10 1.4 Nettilknytning og transformatorstasjoner ...................................................................... 12 1.4.1 Internt kabelnett i vindparken ............................................................................. 12 1.4.2 Transformatorstasjoner i vindparken .................................................................. 12 1.4.3 Overføringskabler til land.................................................................................... 12 1.4.4 Kabel/kraftlinje på land ....................................................................................... 13 1.5 Anleggsområder og infrastruktur................................................................................... 13 2 UTREDNINGSPROGRAM ........................................................................................... 15 3 METODE OG DATAGRUNNLAG ................................................................................ 15 3.1.1 Datainnsamling / datagrunnlag........................................................................... 15 3.1.2 Vurdering av verdier, virkninger og konsekvenser.............................................. 15 4 INFLUENSOMRÅDET.................................................................................................. 17 4.1 Definisjoner................................................................................................................... 17 4.2 Avgrensning av tiltaks- og influensområdet .................................................................. 17 5 OMRÅDEBESKRIVELSE MED VERDIVURDERING .................................................. 18 5.1 Tradisjonelt fiskeri......................................................................................................... 18 5.1.1 Antall fiskere ....................................................................................................... 18 5.1.2 Snurrevadfiske.................................................................................................... 20 5.1.3 Garnfiske ............................................................................................................ 20 5.1.4 Line- og juksafiske.............................................................................................. 21 5.1.5 Krabbe- og hummerfiske .................................................................................... 22 5.1.6 Verdisetting med tiltaksområdet for Havsul II med hensyn på tradisjonelle fiskerier 22 5.2 Taretråling.....................................................................................................................22 5.3 Reketråling.................................................................................................................... 24 5.4 Oppdrett av laks og marine arter .................................................................................. 25 5.5 Skjelldyrking.................................................................................................................. 26 5.5.1 Blåskjell .............................................................................................................. 26 5.5.2 Stort kamskjell .................................................................................................... 27 5.5.3 Østers ................................................................................................................. 27 5.5.4 Verdisetting av tiltaksområdet for Havsul II med tanke på skalldyr .................... 28 5.6 Jakt på sel.....................................................................................................................28 5.7 Kommunal betydning og planstatus.............................................................................. 29 5.8 Oppsummering verdivurdering Havsul II....................................................................... 30 Side 2 Konsekvensutredning for Havsul II Fiskeri- og havbruksnæring 6 KONSEKVENSVURDERINGER .................................................................................. 31 6.1 0-alternativet ................................................................................................................. 31 6.2 Mulige virkninger av vindparker .................................................................................... 31 6.2.1 Ulike alternativer................................................................................................. 31 6.2.2 Virkninger i anleggsfasen ................................................................................... 31 6.2.3 Virkninger i driftsfasen ........................................................................................ 33 6.3 Virkningenes omfang og betydning............................................................................... 35 6.3.1 Tradisjonelt fiskeri............................................................................................... 35 6.3.2 Taretråling .......................................................................................................... 35 6.3.3 Reketråling ......................................................................................................... 36 6.3.4 Oppdrett av laks og marine arter ........................................................................ 37 6.3.5 Skjelldyrking ....................................................................................................... 37 6.4 Sammenligning av alternativene................................................................................... 37 6.5 Sammenheng med øvrige utbyggingsplaner ................................................................ 38 7 AVBØTENDE TILTAK OG OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER............................. 39 7.1 Avbøtende tiltak ............................................................................................................ 39 7.1.1 Valg av utstyr/løsninger ...................................................................................... 39 7.1.2 Anleggsfase........................................................................................................ 39 7.1.3 Driftfase .............................................................................................................. 39 7.2 Oppfølgende undersøkelser ......................................................................................... 40 7.2.1 Behov for videre undersøkelser før eventuell utbygging .................................... 40 7.2.2 Behov for videre overvåking ved og etter eventuell utbygging ........................... 40 8 REFERANSELISTE...................................................................................................... 41 REFERANSE Johnsen, G.H. 2005. Konsekvensutredning for Havsul II, Giske og Haram kommuner. Tema: Fiskeri- og havbruksnæring. Rådgivende Biologer AS, rapport 853, 41 sider, ISBN 82-7658-447-0. Forsidefoto: Storholmen fyr nordvest for Vigra i området for Havsul II, Foto: Geir Helge Johnsen, 13.juni 2005 Side
Load more

Recommended publications
  • Lepsøya I Haram Myklebusthornet I Ålesund Dyrkorn Og Viset I Stordal
    NATURLOS er eit prosjekt i regi av Friluftsrådet der vi bidreg til å marknadsføre natur- og kulturvandrin- gar i Friluftsrådet sine medlemskommunar. Arrangørane av desse turane og arrangementa er i hovud- sak lokale lag og organisasjonar. 20162012 Det vert to aviser i år óg. Neste avis kjem i månadsskiftet juli-august. Meld gjerne inn aktuelle turar og arrangement til [email protected]. Sjekk og gjerne Facebook-sida vår der vi legg ut diverse infor- masjon om turane og eventuelt turar vi ikkje får med i avisene. HovsnakkenKongsvollen ii HareidStordal Rekdalsetra i Vestnes Den Gyldne Spaserstokk i ØrskogLepsøya i Haram LettTuren tur går til frå det Stordal høgste sentrum fjellet i Hareid, Kongsvollen«Gåtur 683for alle – Bli med på tur i triveleg lag.» Bli med Den Gyldne spaserstokk er eit sosialtØyamarsj aktivitetstiltak på Lepsøya. for Turen moh.og opp Turavgift til Hovsnakken 30 kr/person, på born under 15Vestnes år gratis. Frivilligsentral på tur til Rekdalsetra ved Rekdal. eldre. Møt opp på Ørskog Frivilligsentralgår på kulturstien. og bli med Registrering ut snaue 600 moh. Bratt tur. på tur. Deltakarane vert delt opp påi grupper Bryggja ettermellom behov. klokka Oppmøte: Sjøbua på Helland kl.16.45 og Joker i Kaffi på Frivilligsentralen etterpå. 14.00 og 15.00. 20 kr for Oppmøte: Stordal skule Tomrefjord kl. 17.00. Samkøyring, dei som sit på betalar vaksne, born gratis. kl.18.00Oppmøte:Sulesund fergekai klokka 09.15 kr 30 til sjåføren. Arrangør: Stordal Sula TurlagTurlag Arrangør: Vestnes Frivilligsentral Lengde på turen: 1-2 timar Arrangør: Lepsøy IL - Tysdag 22. mai Tysdag Onsdag 11. mai Torsdag 12.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Naturtypar I Giske Kommune
    Kartlegging av naturtypar i Giske kommune Rapport av Dag Holtan Forsidebilete: 1. Purpurmarihand, Molnes 2. Strandkål, Alnes 3. Engmarihand, Rørvikvågen 4. Sandstarr, Rørvikvatnet Fotograf Dag Holtan FØREORD Forvaltning av natur har tidlegare i særleg grad vore eit statleg ansvar, men kommunane vil no gradvis få ein større del av dette ansvaret. Etter at Noreg slutta seg til Konvensjonen om biologisk mangfald i 1993 har Stortinget bestemt at alle norske kommunar skal gjennomføra ei kartlegging av viktige naturtypar for å styrka vedtaksgrunnlaget i det lokale planarbeidet, jf. St. meld. nr. 58 (1996-97) og St. meld. nr. 42 (2000-2001). Første runde av dette arbeidet går no mot slutten både i Møre og Romsdal og resten av landet. Giske kommune har motteke statleg tilskot til dette arbeidet. Denne rapporten er laga på oppdrag av Giske kommune av biolog Dag Holtan. Rapporten er basert dels på samanstilling av kjent kunnskap og dels på innsamling av ny kunnskap gjennom feltarbeid og kontakt med folk. Materialet er systematisert etter ein fast metodikk som gjeld for heile landet. Det er meininga at rapporten skal kunne brukast som eit kunnskapsgrunnlag i både offentleg og privat planlegging. Forfattaren ønskjer å takka alle som har bidratt med opplysningar, både lokalt og elles. Sjøholt 16.01.2004 Dag Holtan prosjektansvarleg 1 INNHALD FØREORD ....................................................................................................................................1 INNHALD ......................................................................................................................................2
    [Show full text]
  • Utviklingstrekk Og Nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje
    Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre for kommunene de siste åtte år: Folkevekst siden 2010 100,0 75,7 80,0 57,0 60,0 34,3 31,8 32,8 34,7 40,0 27,0 26,1 26,2 30,1 30,0 28,6 16,1 16,2 18,1 20,0 9,4 9,5 12,5 13,7 10,5 5,9 4,7 7,2 6,9 6,5 2,3 0,0 2,2 3,5 4,4 1,6 3,8 0,0 -1,1 -3,8 -4,3 -20,0 -5,2 -7,5 -5,7 -11,1 -14,4 -40,0 -28,3 -36,8 0-17 år 18-49 år 50-66 år -60,0 Ålesund Ørskog Skodje Sula Giske Haram Sandøy I dag Befolkning gruppert etter alder i prosent av total innbyggertall 70,0 64,4 62,9 61,0 60,9 61,1 60,7 59,4 60,0 50,0 40,0 30,0 25,9 24,3 25,4 21,9 21,4 21,5 20,2 20,0 13,7 13,4 11,3 9,8 9,3 9,0 9,3 10,0 5,6 3,4 3,0 2,9 3,6 3,2 4,4 0,9 1,1 0,6 0,9 0,7 1,3 1,4 0,0 1504 Ålesund 1523 Ørskog 1529 Skodje 1531 Sula 1532 Giske 1534 Haram 1546 Sandøy 0-17 år 18-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år og eldre Ark 1 Flytte og bosettingsmønster • Alderssammensetning i kommunene i Norge forsterkes av økt sentralisering Nettoinnflytting av befolkning.
    [Show full text]
  • Møtebok- Ekstra Styremøte 02.07.2020
    Eit interkommunalt samarbeidsorgan for kommunane Giske, Fjord, Stranda, Sula, Vestnes, Ålesund, Ulstein, Ørsta og Volda. Møtebok- Ekstra styremøte 02.07.2020 Styremøtet vart halde digitalt på teams. Innkalling vart sendt ut den 23.06. og saklista den 29.06.2020. Frammøte frå styret: 12 av 13 møtte. Tidl. Haram: Vebjørn Krogsæter Tidl. Skodje: Modolf Hareide Tidl. Ørskog: Forfall (Janet Roelofs) Tidl. gamle Ålesund: Jarle Hauge Steffensen Tidl. Norddal: Solveig Linge Stakkestad Tidl. Stordal: Eva Hove (til kl. 17.50) Giske: Birger Honningsvåg Sula: Trygve Holm Stranda: Jostein Dalen Ulstein: Knut Erik Engh Vestnes: Skafti Ingi Helgason Volda: Tollak Mikal Kaldheim Ørsta: Karen Høydal Andre frammøtte: Anne Berit Støyva Emblem, dagleg leiar May Britt Haukås, rådgjevar Møtet vart sett klokka 16. Saker: Godkjenning av innkalling og sakliste: Samrøystes vedtak: Innkalling og sakliste vart godkjent. 1 Sak 10/2020: Godkjenning av møtebok frå styremøtet den 27.05.2020 Samrøystes vedtak: Møteboka frå styremøtet den 27.05.2020 vert godkjent. Sak 28/2020: Orienteringar Dagleg leiar og May Britt Haukås ga munnleg orientering om følgjande dagsaktuelle saker: • Nyleg tildelte midlar og avslag: o Sysselsettingstiltak i Møre og Romsdal - produksjon av sykkelstativ: tildelt 675.000,- frå Miljødirektoratet via FL. Arbeidet skal gjennomførast i haust. o Skisseprosjekt Hundsvær-Tyskholmen - tildelt 50.000,-. Bestilling av skisseprosjektet vert sendt ut før sommaren. Friluftsrådet samarbeider med Ålesund kommune om saka, o Flytting toalett Blimsanden - tildelt 15.000,-. Vert gjennomført veke 30. o Forsikringsmidlar Bru Overøye Stordalen er tilkjent og resteureringsarbeidet er i gang. o Tilbakebetaling midlar til Liljedalsbrua til fylkeskommunen etter avtale med Ålesund kommune. • Nye forvaltningsplanar skal ligge til grunn for søknader om tilskot til tiltak i statleg sikra friluftslivsområde (kap.
    [Show full text]
  • Port of Bergen
    Cruise Norway The complete natural experience A presentation of Norwegian destinations and cruise ports Cruise Norway Manual 2007/2008 ANGEN R W NNA : GU OTO H Index P Index 2 Presentation of Cruise Norway 2-3 Cruise Cruise Destination Norway 4-5 Norwegian Cruise Ports 6 wonderful Norway Distances in nautical miles 7 The “Norway Cruise Manual” gives a survey of Norwegian harbours Oslo Cruise Port 8 providing excellent services to the cruise market. This presentation is edited in a geographical sequence: It starts in the North - and finishes Drammen 10 in the South. Kristiansand 12 The presentation of each port gives concise information about the most 3 Small City Cruise 14 important attractions, “day” and “halfday” excursions, and useful, practical information about harbour conditions. The amount of information is limited Stavanger 16 due to space. On request, more detailed information may be obtained from Eidfjord 18 Cruise Norway or from the individual ports. The “Norway Cruise Manual” is the only comprehensive overview of Ulvik 20 Norwegian harbours and the cooperating companies that have the Bergen 22 international cruise market as their field of activity. The individual port authorities / companies are responsible for the information which Vik 24 appears in this presentation. Flåm 26 An Early Warning System (EWS) for Norwegian ports was introduced in 2004 Florø 28 - go to: www.cruise-norway.no Olden/Nordfjord 30 T D Geirangerfjord 32 N Y BU Ålesund 34 NANC : Molde/Åndalsnes 36 OTO PH Kristiansund 38 Narvik 40 Møre and Romsdal Lofoten 42 Vesterålen 44 Y WA R NO Harstad 46 ation Tromsø 48 Presenting V INNO Alta 50 .
    [Show full text]
  • Ørsta Utfordringar Og Moglegheiter for Regional Utvikling Og Attraktivitet
    Rapport nr. 62: 2015 | Gro Marit Grimsrud, Marit Owren Nygård, Kjersti Straume og Knut Vareide BYREGIONEN VOLDA- ØRSTA UTFORDRINGAR OG MOGLEGHEITER FOR REGIONAL UTVIKLING OG ATTRAKTIVITET 2 TITTEL Byregionen Volda-Ørsta FORFATTARAR Gro Marit Grimsrud, Marit Owren Nygård, Kjersti Straume og Knut Vareide PROSJEKTLEIAR Gro Marit Grimsrud RAPPORT NR. 62 SIDER 122 PROSJEKTNUMMER 17199 PROSJEKTTITTEL Analyse av Volda-Ørsta OPPDRAGSGIVAR Volda kommune ANSVARLEG UTGIVAR Møreforsking ISSN 1891-5981 ISBN 978-82-7692-343-8 DISTRIBUSJON Open NØKKELORD Byregion, regional utvikling, attraktivitet, polysentrisk, Søre Sunnmøre, Nordfjord SAMMENDRAG Kommunane Volda og Ørsta vurderer å gå saman om å danne den fjerde byen i Møre og Romsdal. Denne rapporten handlar om kva moglegheiter og utfordringar ei slik satsing kan føre med seg for byområdet Volda-Ørsta på den eine sida, og for forholdet mellom Volda-Ørsta og nabokommunane på den andre. På bakgrunn av intervju med kommunalt tilsette i 11 kommunar i Volda-Ørstaregionen, meiner vi at kommunane i indre del av regionen står fram som positive til samhandling for ei slik utvikling, medan dei i ytre er meir skeptiske. Vi peiker vidare på at Volda-Ørsta ligg i ein region som opplev seg sjølv som polysentrisk, og at eit utfordringsområde kan vere å finne felles strategiar for å behalde og styrke det som blir sett på som eit gode ved regionen; nemlig at dei ulike sentraa er ulike og dels har komplementære funksjonar, tilbod og image. Ei einsidig satsing på å styrke Volda-Ørsta vil kunne oppfattast som ein strategi for å lage «Ålesund- light». Til slutt peiker vi på at Volda-Ørsta bør sjå sin posisjon ikkje berre i forhold til Søre Sunnmøre, men også i forhold til Ålesundsregionen og til resten av omverda.
    [Show full text]
  • Forvaltningsplan for Molnes Naturreservat I Giske Kommune I Møre Og Romsdal
    Forvaltningsplan for Molnes naturreservat i Giske kommune i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylke Areal- og miljøvernavdelinga FORORD Molnes naturreservat ble formelt opprettet ved kongelig resolusjon av 8. november 2002, som en del av verneplan for havstrand og elveos i Møre og Romsdal. Biolog John Bjarne Jordal har, på oppdrag fra Møre og Romsdal fylke, areal- og miljøvern- avdelinga, utarbeidet et forslag til en forvaltningsplan for Molnes naturreservat i Giske kom- mune som er lagt til grunn for denne planen.(Rapport 2005:7 og ISBN 82-92647-08-2.) Reservatet omfatter bl.a. en av viktigste lokalitetene med skjellsand og flygesand i fylket, og har kvaliteter knyttet til havstrand, kulturlandskap og berg. Prioriterte naturtyper i reservatet (jf. DN-håndbok nr. 13) er sanddyner, sandstrender, tangvoller, naturbeitemark, kalkrike enger, kystlynghei og nordvendte kystberg. Området har en stor variasjon av strandtyper og et variert strandlandskap. Norges geologis- ke undersøkelse har i forbindelse med erstatningsoppgjøret utarbeidet en sakkyndig rapport om blant annet rullesteinstranda. (NGU Rapport 2005.024). Lokaliteten er den mest artsrike i fylket når det gjelder naturengplanter og en av de 3-4 mest artsrike når det gjelder beitemarkssopp, dvs. arter knyttet til tradisjonelt kulturlandskap. Det er viktig å sikre en kulturlandskapsskjøtsel som ligner på den tradisjonelle. Det er også øns- kelig å legge til rette for et enkelt friluftsliv i et populært turområde. Flere personer har gitt nyttige opplysninger om området og innspill til planen. Se liste over muntlige kilder. Møre og Romsdal fylke, areal- og miljøvernavdelinga, er inntil annet eventuelt blir bestemt, forvaltningsmyndighet for området. Naturvernrådgiver Kjell Lyse har vært saksansvarlig for planen.
    [Show full text]
  • Climate and Energy Plan for Ålesund Municipality 2010-2015
    CLIMATE AND ENERGY PLAN FOR ÅLESUND MUNICIPALITY 2010-2015 Programme of Initiatives and Action Table of Contents 1 INTRODUCTION ................................................................................................................................... 3 2 WASTE AND CONSUMPTION ............................................................................................................. 5 3 TRANSPORT AND LAND-USE PLANNING ...................................................................................... 11 4 STATIONARY ENERGY CONSUMPTION ......................................................................................... 18 5 GOALS ............................................................................................................................................... 24 6 ACTION PROGRAMME ..................................................................................................................... 26 6.1 WASTE AND CONSUMPTION ................................................................................................................................ 26 6.2 TRANSPORT AND LAND-USE PLANNING ........................................................................................................... 28 6.3 STATIONARY ENERGY CONSUMPTION .............................................................................................................. 31 7 SUMMARY AND FURTHER WORK .................................................................................................. 34 1 Introduction Background The background
    [Show full text]
  • Historisk Oversikt Over Endringer I Kommune- Og Fylkesinndelingen
    99/13 Rapporter Reports Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser fra de enkelte forsknings- og statistikkområder. Også resultater av ulike enkeltunder- søkelser publiseres her, oftest med utfyllende kommentarer og analyser. Reports This series contains statistical analyses and method and model descriptions from the different research and statistics areas. Results of various single surveys are also pub- lished here, usually with supplementary comments and analyses. © Statistisk sentralbyrå, mai 1999 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN 82-537-4684-9 ISSN 0806-2056 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable . Emnegruppe Oppgave mangler Data not available .. 00.90 Metoder, modeller, dokumentasjon Oppgave mangler foreløpig Data not yet available ... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Emneord Null Nil - Kommuneinndeling Mindre enn 0,5 Less than 0.5 of unit Fylkesinndeling av den brukte enheten employed 0 Kommunenummer Mindre enn 0,05 Less than 0.05 of unit Sammenslåing av den brukte enheten employed 0,0 Grensejusteringer Foreløpige tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series — Design: Enzo Finger Design Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series | Trykk: Statistisk sentralbyrå Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue r Sammendrag Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Rapporter 99/13 • Statistisk sentralbyrå 1999 Publikasjonen gir en samlet framstilling av endringer i kommuneinndelingen 1838 - 1998 og i fylkesinndelingen 1660 - 1998.
    [Show full text]
  • Endeleg Tilsynsrapport Og Pålegg Om Utbetringar
    Giske kommune v/ Randi Kalvø Dykkar ref Vår ref. Dato 16/958 2016/13508 THOOVE 02.01.2017 Endeleg tilsynsrapport og pålegg om utbetringar Viser til brev frå kommunen av 15.12.16. Frå 1. november i år fekk Arkivverket ein ny organisasjonsstruktur. Tilsynsverksemda med arkivarbeid i offentlege organ ligg nå hos seksjon for Dokumentasjonsforvaltning i den nye organisasjonen. Det betyr at den nye seksjonen vil følge opp avvik i rapporten for Giske kommune. Tilsynsrapporten Foreløpig tilsynsrapport blei send 25.11.16, og Giske kommune blei bedd om å gå gjennom rapporten og korrigere eventuelle faktafeil og misforståingar i teksten. Den endelege rapporten er justert i samsvar med tilbakemeldinga frå kommunen. Pålegg På bakgrunn av funna som er omtala i tilsynsrapporten vil vi med heimel i lov av 4. des. 1992 nr. 126 om arkiv (arkivlova) § 7 gi desse pålegga: 1. Giske kommune må i pakt med Riksarkivaren si forskrift kap. IX §§ 3-2 komplettere instruksen for det fullelektroniske sak-/arkivsystemet. 2. Giske kommune må i samsvar med Riksarkivaren si forskrift kap. IV § 4-5 fastsette kassasjonsfristar for arkivmateriale som ikkje skal bevarast for all tid. 3. Giske kommune må i samhøve med arkivforskrifta §§ 3-14 og 5-4 ordne og listeføre dei bortsatte og eldre og avslutta arkiva som blir oppbevarte i arkivlokala til kommunen. 4. Giske kommune må i tråd med arkivforskrifta § 3-17 ta uttrekk frå avslutta sak-/arkivsystem for deponering. 5. Giske kommune må sørge for at dei arkivlokala som blir brukte til oppbevaring eldre og avslutta arkiv blir sett i stand i samsvar med føresegnene i arkivforskrifta kap.
    [Show full text]
  • Endringer I Kommuneinndelingen 1951
    Endringer i kommuneinndelingen 1951- For årene 1951-1956 er flyttinger mellom kommunene i fylket medregnet. Folketilveksten er lik differansen mellom folkemengden 1. januar to påfølgende år, forutsatt uendrede grenser. For 1955, 1960, 1966, 1968 og seinere år er folketilveksten som oftest ikke lik summen av fødselsoverskudd og nettoinnflytting. Folketilveksten er lik differansen mellom folkemengden 1. januar to påfølgende år, forutsatt uendrede grenser. For 1955, 1960, 1966, 1968 og seinere år er folketilveksten som oftest ikke lik summen av fødselsoverskudd og nettoinnflytting. Halden 0101 1.1.1967 ble 0101 Halden, 0116 Berg 0117 Idd slått sammen til en kommune 0101 Halden. Ved grenseregulering 1.1.1969 ble 2 personer overført fra 0214 Ås til 0215 Frogn. Sarpsborg 0102 Ved grenseregulering 1.7.1957 ble 66 personer overført fra 0130 Tune til 0102 Sarpsborg. Ved grenseregulering 1.1.1980 ble 10 personer overført fra 0130 Tune til 0102 Sarpsborg. 1.1.1992 ble 0102 Sarpsborg, 0114 Varteig, 0115 Skjeberg og 0130 Tune slått sammen til en kommune 0105 Sarpsborg. Fredrikstad 0103 1.1.1964 ble 0103 Fredrikstad, del av 0113 Borge (30 personer) og 0132 Glemmen slått sammen til en kommune 0103 Fredrikstad. Ved grenseregulering 1.1. 1968 ble 170 personer overført fra 0134 Onsøy til 0103 Fredrikstad. Ved grenseregulering 1.1. 1968 ble 170 personer overført fra 0134 Onsøy til 0103 Fredrikstad. 1.1.1994 ble 0103 Fredrikstad, 0113 Borge, 0131 Rolvsøy, 0133 Kråkerøy og 0134 Onsøy slått sammen til en kommune 0106 Fredrikstad. Moss 0104 Sarpsborg 0105 Fredrikstad 0106 1.1.1964 ble 0103 Fredrikstad, del av 0113 Borge (30 personer) og 0132 Glemmen slått sammen til en kommune 0103 Fredrikstad.
    [Show full text]
  • Og Verdiskapingseffekter Av Sjømatnæringen I Møre Og Romsdal I 2019
    Sysselsettings- og verdiskapingseffekter av sjømatnæringen i Møre og Romsdal i 2019 Vedlegg 3 til Menon-publikasjon 98 2020. Utarbeidet av Norce, Menon og Nofima FORORD • Dette er et regionalt vedlegg for Møre og Romsdal for Menon-publikasjon 98 2020. • I dette vedlegget viser vi hvor stor sjømatnæringen er i Møre og Romsdal målt i verdiskaping og sysselsetting. Videre vises effekt i Møre og Romsdal av hele sjømatnæringens kjøp av varer og tjenester, såkalte ringvirkninger. • Metode for beregninger er vist i Menon-publikasjon 98 2020. • Arbeidet er utført av Nofima, Menon og Norce på oppdrag av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF). MENON ECONOMICS 2 8 . 0 9 . 2 0 2 0 2 RINGVIRKNINGSEFFEKTER AV SJØMATNÆRINGEN I MØRE OG ROMSDAL • I denne analysen har vi utregnet det regionale Sjømatnæringen i Møre og Romsdal økonomiske fotavtrykket av aktiviteten i sjømatnæringen i Møre og Romsdal • Møre og Romsdal har 8700 sysselsatte i fiskeri, Sysselsettingseffekter: oppdrett, fiskeindustri og spesialiserte 14 200 sysselsatte leverandører. I tillegg kommer 5500 indirekte sysselsatte som følge av vare- og tjenestekjøp fra øvrige næringer. • Direkte og indirekte verdiskaping fra Verdiskapingseffekter: sjømatnæringen i Møre og Romsdal var i 2019 på 20,6 milliarder kroner hele 20,6 milliarder kroner • Denne aktiviteten understøtter skattebetalinger. Sjømatnæringen og de tilgrensende næringer i fylket betaler 5 milliarder kroner i skatt Skatteeffekter: • De største direkte og indirekte sysselsettings- og 5 milliarder kroner verdiskapingseffekter i er i Ålesund, Herøy (M. og R.), Giske og Molde SJØMATNÆRINGEN I MØRE OG ROMSDAL • Møre og Romsdal er fylket som har størst antall sysselsatte i Direkte og indirekte sysselsatte. direkte sjømatrelatert virksomhet.
    [Show full text]