Argang 30 Nummer 2/3 - 2000
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
EP lIP ll[]ffi mm 0 Argang 30 Nummer 2/3 - 2000 UTGITT AV NORSK ORNITOLOGISK FORENING AVDELING VEST-AGDER Redaksjonelt Medlemsblad for: Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Vest-Agder 7~~ ISSN 0807-1160 Utgiver: NOF avd. Vest-Agder NOF Vest-Agder er en fylkesavdeling av Postboks 475 Norsk Ornitologisk Forening som igjen 4501 Mandal er en del av den internasjonale fuglevern organisasjonen BirdUJe International. Bankgiro: 7319.05 08010 Følgende lokallag sorterer under NOF Redaktør: Knut Sigbjørn Olsen Vest-Agder: Postveien 43, 4563 Borhaug Tlf: 958 51 571 NOF Kristiansand lokallag E-mail: [email protected] Postboks 2112 - Posebyen 4602 Kristiansand Red.medl.:Finn Jørgensen Bankgiro: 6319.12.56176 Oksevollen 19, 4500 Mandal Leder: Birger Westergren, Sømskleiva 11 Tlf: 38 26 06 04 4637 Kristiansand. Tlf: 38 04 69 87 E-mail: fijocrgcrlI'online.no NOF Mandal lokallag RunarJåbekk, Jåbekk Leder: Postboks 196, 4501 Mandal 4500 Mandal. Tlf: 38 26 10 53 Postgiro: 0807.35.69258 Bankgiro: 7319.05.09777 Piplerka kommer ut med 3 nummer i året Leder: Finn Jorgensen, Oksevollen 19 4500 Mandal. Tlf: 38 26 06 04 Abonnement: Abonnementsprisen er kr 100, - og innbetales NOF Lista lokallag til bank eller postgiro. Medlemmer av lokal Postboks 171, 4558 Vanse lagene i Vest-Agder mottar Piplerka gratis. Postgiro: 0532.14.18920 Leder: Kåre Olsen, Postveien 43 Opplag: 400 4563 Borhaug. Tlf: 38 39 72 05 Trykk: Hegland Trykkeri AS, Flekkefjord Annonsepriser: 1 side : Kr 500,- Carl A Jacobsens minnefond gir tilskudd til fuglevernarbeid. 1/2 side : Kr 250,- Søknadsfrist for tilskudd 31.desember. Bidrag kan sendes bankgiro 7319.71.05590 Forsiden: Tårnfalk av Kristian Støle Side 70 Piplerka 2/3-2000 Redaksjonelt. Redaktøren har ordet: Vinter Atlas fortsetter i 3 nye år ! Vi har lenge forutsatt at vinteren 1999- Ikke desto mindre er det enda mulighet for 2000 skulle være den siste sesongen i det å forbedre resultatene. Spesielt i år, med landsomfattende VinterAtlas prosjektet, den mildeste seinhøsten på lenge, er det som går på kartlegging av fuglenes mange arter som har utsatt trekket mot sør. vinterforekomst. Imidlertid har den På de tre dagene som har gått fra sentrale komiteen i lengre tid vært splittet i VinterAtlas sesongen startet til dette blir synet på om prosjektet skulle utvides til og skrevet har jeg blant annet hørt at det er med vinteren 2002-2003. Motivet har vært sett løvsanger (!) i Mandal, mens Lista at flere fylker har dårlig dekning og melder om storjo, steinskvett, ringtrost og dessuten er det fristende å få med rødstjert med mer. Så her er det hare å resultatene fra de landsomfattende komme seg ut, det er mye artig som sjøfugltellingene som skal gjennomføres venter. Ha alltid VinterAtlas utgaven av vintrene 2001-2002 og 2002-2003. Piplerka (nummer 2/3 - 1999) innen rekkevidde så kan du raskt sjekke om du har gjort en observasjon som er «ny»! Nå er det altså bestemt at prosjektet skal gå i tre år til. Her i Vest Agder må en vel kunne si at dekningen er ganske god. Dette Når det gjelder Piplerka så måtte vi også i går frem av spesialnummeret av Piplerka år ty til et dobbeltnummer for å få årgangen som kom ut i fjor. Når vi så i tillegg legger i havn. Selv om stofftilgangen ikke tilsier til resultatene fra vinteren 1999-2000 tror at vi kunne ha fått ut flere hefter i høst, må jeg vi har et resultat som ganske godt nok også denne gangen undertegnede ta på gjenspeiler de virkelige forhold i fylket seg noe av ansvaret for ikke å ha presset på vårt. de som en vet kunne ha bidratt med stoff Tiden har rett og slett ikke strukket til, jeg skal heller ikke stikke under en stol at det har vært så som så med motivasjonen den siste tiden. Redaksjonskomiteen som ble opprettet i vår har heller ikke trådd skikkelig i funksjon enda og dette er det første vi må få ta tak i dersom vi skal klare å holde bladet på vingene fremover. God jul og godt nytt år ! Knut S Olsen - redaktor Farsund 03.12.2000 Piplerka 2 3-2000 Side 71 Leder. Lederen har ordet: Kommunene overtar forvaltningen av naturvernområdene. I disse tider skjer det dramatiske endringer Svært mange av kommunene i Vest innen naturforvaltningen i Vest-Agder. Et Agder har flinke miljøvernledere, som stadig større ansvar vil bli overført fra virkelig ønsker å forvalte sine fylkesmannen til den enkelte kommune. naturvernområder på en utmerket måte. De enkelte kommunene i Vest-Agder har Jeg er likevel svært redd for at de ofte vil allerede fått tilbud om å overta bli overkjørt av lokalpolitikere som ikke forvaltningen av naturvernområdene i ønsker en konflikt med "naboen". fylket. Slik situasjonen er nå ser det ut til at de fleste kommunene vil overta dette forvaltningsansvaret i nær framtid. Uansett hva vi mener om denne ansvarsoverføringen, så er den nok kommet for å bli. Det vi i NOF må konsentrere oss En slik overføring av ansvar har både om, er å få til et best mulig samarbeid med positive og negative sider. Personlig er jeg den enkelte miljøvernleder, og støtt dem redd de negative kan bli størst, i det minste faglig i "kampen" mot politikerne. i de mest konfliktfylte områdene. I områder med lav konfliktgrad har jeg god tro på at de enkelte kommuner kan gjøre en godjobb. Godjul! Runar Jåbekk - leder Vår erfaring har vært at selv Mandal 03.12.2000 fylkesmannens miljøvernavdeling, som tross alt befinner seg ganske langt borte fra konfliktene, ofte vegrer seg for å skjære gjennom i viktige forvaltningsspørsmål, angivelig for å unngå å øke konflikter. Hvordan dette skal bli når kommunene selv skal håndtere konflikter i nærmiljøet kan man bare frykte. Side 72 Piplerka J/3-2000 Svartbakprosjektet i Mandal 1999. Svartbakprosjektet i Mandal 1999. Av Runar Jåbekk Halvvoksen svartbakunge i Ulgjelsvannet på Lista 24. juni 1984. Foto : Knut S Olsen Fargemerkingsprosjektet på Svartbak i vestre del av Mandal kommune har nå pågått i 3 sesonger. Hovedhensikten med prosjektet er å studere populasjonsdynamikken til arten innen et avgrenset område. (Se Piplerka 1/1998, side 34-36) Så godt som samtlige pulli i området er individuelt fargemerket i sesongene 97, 98 og 99. Svartbaken går først til hekking når den er 4-5 år gammel. Våre merkede fugler kan derfor ikke forventes å etablere seg på noen år ennå. Det faktum at vi leter opp samtlige reir, og merker samtlige unger i området, gir likevel allerede nå interessante resultater. Undersøkelsesområdet. kyststripe. I området finnes det enkelte større sjøfuglkolonier, der det i hovedsak Området dekker hele skjærgården i hekker sildemåker ( ca. 800 par) og Mandal kommune vest for Mannefjorden. gråmåker ( ca. 350 par). Svartbak Området avgrenses i vest av bestanden har de siste 3 årene variert kommunegrensa til Lindesnes. Dette er et mellom 127 og 166 par. Ca. 30 % av naturlig avgrenset parti av skjærgården, svartbakparene hekker som territoriale par som omfatter en rekke øyer, holmer og på holmer og skjær, mens resten hekker i skjær. Hille er den klart største øya i mer eller mindre tette kolonier. Disse området. Her er både rolige, beskyttede koloniene består av inntil 40 par, og er kiler og svært værhard skjærgård, altså et oftest blandingskolonier sammen med svært typisk utsnitt av Vest-Agders gråmåker og sildemåker. Piplerka 213-2000 Side 73 I Svartbakprosjektet i Mandal 1999. Tabell 1: Hekkedatafor svartbak i årene 1997-99. Antall produserte unger pr. hekkende par. Se tekstenfor definisjon av "hekkende" par. Sesongen 1999. territoriale par og kolonihekkere? Generelt vil det være slik at V åren 1999 var preget av mye regn og kolonihekkende fugler utnytter en tallrik kjølig vær i starten av rugetida, og dette matkilde (feks fisk), mens territoriale medførte nok noe redusert hekkesuksess. fugler finner det meste av maten innen Utover sommeren var været relativt bra. territoriet. Dette kan se ut til å ha en viss Også i år var det omtrent ikke produksjon gyldighet blant svartbakene i hos sildemåkene i området. Kun noen få undersøkelsesområdet. Bytterester hos de unger kom på vingene, og det var territoriale parene ser i stor grad ut til å påfallende at det var de ungene som klekte komme fra strandlevende organismer, som sist som så ut til å klare seg best. Dette krabber, sjøstjerner og tanglevende fisk. kan tyde på at næringstilgangen ble noe De kolonihekkende ser i større grad ut til å bedre mot slutten av sesongen. Også utnytte fisk, i tillegg til at enkelte av gråmåkene hadde dårligere produksjon enn koloniparene åpenbart spesialiserer seg på normalt. Det er uvisst om dette skyldes åta unger av gråmåke og sildemåke. dårlig næringstilgang eller de kraftige regnværene tidlig i sesongen, da vi Når man ser hvor dårlig næringstilgangen konstaterte flere oversvømte reir. hos sildemåkene var i 1999, er det nærliggende å tro at dette også er Svartbak 1999. hovedårsaken til den lave produksjonen hos de kolonihekkende svartbakene. Både Hekkedata for svartbak i årene 1997-99 lite tilgang på fisk og få sildemåkeunger å framgår av tabell 1. Her framgår det at det beskatte kan ha spilt inn her. For de i 1999 hekket totalt 166 par i området, mot territoriale parene var produksjonen i 1999 henholdsvis 138 og 127 par i 1997 og kun noe lavere enn de foregående årene. 1998. Hekkende par er her definert som Sannsynligvis skyldes dette enkelte par som startet egglegging, eller ble kraftige regnskyll tidlig i sesongen. Det observert tilsynelatende rugende over var i hvert fall ingen ting som tydet på lengre tid. Antall unger produsert pr. par matmangel hos disse parene. går derimot jevnt nedover fra 1997-99. Ved å dele bestanden i "territoriale par" og Disse resultatene bekrefter vår teori om at "kolonihekkere" ser vi at det i stor grad er det er mest gunstig for svartbakene å kolonihekkeme som står for den negative hekke som territoriale par.