90 57 91 18 E-Post. [email protected] Web: INNHOLD
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
ÅRSMELDING 2015 Org. nr. 971 382 325 Karl Johansgate 16B 0154 Oslo Mobil : 90 57 91 18 E-post. [email protected] Web: www.krisesenter.com INNHOLD forord 3 organisasjonen 4 Styret 6 Interne møter i 2015-2016 6 Årsmøte og fagdag 2015 6 Organisatorisk/økonomi 7 ROSA-prosjektet 8 ADORA-prosjektet 8 sekretariatet 9 Administrasjon/medlemmer 9 Statistikk 9 Informasjon til medlemmene 9 informasjonsmateriell, kampanjer og arrangement 10 Taushet tar liv 10 Vold stenger dører 11 Rød knapp - stopp vold mot kvinner 11 Fakkeltog i Oslo 12 Støttemarkering for Yasmin 13 Den tause volden 15 Gjensidigestiftelsens julekampanje «En helt vanlig jul» 15 Nasjonal nettportal om vold i nære relasjoner og voldtekt 15 www.krisesenter.com 16 www.rosa-help.no 16 politisk arbeid 16 Konferanser, seminarer, aksjoner og undervisning 19 Kurdiske kvinner 20 Nordiske kvinner mot vold 21 Besøk fra andre land 26 WAVE 26 internasjonale prosjekter 29 Opprettelse av krisesenter på Kypros 29 sammendrag 30 2 FORORD Vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er et folkehelse- og kriminalitetsproblem og en stor likestillings- utfordring i vårt land. Krisesentersekretariatet har gjennom årene erfart at gapet mellom politiske mål og strukturen for å gjennomføre disse målene er svært kritikkverdig, selv med økt offentlig ansvar og politikk på området. Mange gjerningsmenn blir aldri straffet for sine handlinger, mens samfunnets hjelp og beskyttelse til voldsutsatte ofte slår sprekker. Evaluering av kommunens implementering av krisesenterloven fra 2010 er et synlig bevis på manglende priorite- ring av tematikken. Vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er et felt som fortsatt er preget av sterk motstand og manglende gjennomføringsevne. Fortsatt, etter 35 år med kamp. Hvorfor? En rekke forhold er med på å skape motstand mot kunnskap på feltet. Vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er smertefull kunnskap. Ikke minst gjelder dette erkjennelsen av at også barn rammes av volden. Det smertefulle i å erkjenne dette, gir behov for å skape avstand. Slik kan det oppstå et skille mellom «dem» og «oss» - for på den måten å redusere ubehaget. I tillegg vil slik erkjennelse skape et press i retning av å ta ansvar i disse sakene. For mange framstår det som enklere å unngå å se volden og dermed slippe å forholde seg til den. Vi har gjennom kampanjen «Taushet tar liv» også i år satt fokus på viktigheten av å forebygge partnerdrap og vold i nære relasjoner. Og ikke minst det ansvaret vi alle har for å varsle. Alle kommuner har samme ansvaret for å stoppe vold og hindre drap. Hvem du er og hvor du bor skal ikke ha betydning for hvor god beskyttelse du får. Kommuner som tar sitt ansvar på alvor, redder liv, men ikke alle kommuner har fått på plass et godt organisert hjelpetilbud og et forebyggende arbeid. Taushet tar liv-kampanjen har derfor hatt som mål at flere kommuner tar ansvar, og at fylkesmannen får en mer aktiv rolle i tilsynet med kommunenes forpliktelser. Vi vil også at flere engasjerer seg og får vite mer om hvordan man kan bidra med å varsle, forebygge, beskytte og samarbeide. Vi vil at krisesentrene, som er et kommunalt ansvar, skal prioriteres og tilføres gode betingelser slik at alle får et likeverdig tilbud. I tillegg er det snakk om likestilling og kjønn, om familien bak husets fire vegger og vår forestilling om femininitet, maskulinitet og seksualitet generelt. Den ansvarlige for likestillingen i Norge er statsråd Solveig Horne. I likestillingsmeldingen hun la fram i år er det mange fine ord men lite handling rundt temaet vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Det er en myndighetsoppgave å forebygge, samt påse at voldsutsatte får den bistand og beskyttelsen de har krav på. Daglig leder Tove Smaadahl 3 ORGANISASJONEN Krisesentersekretariatet ble etablert i 1994, og er en medlemsorganisasjon for 24 krisesentre. Sekretariatet arbeider samfunnspolitisk og faglig i forhold til vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, og fungerer som et bindeledd mellom krisesentrene og offentlige myndigheter, kvinneorganisasjoner, forskningsmiljøer, studenter og samfunnet for øvrig. Krisesentersekretariatet blir drevet av en medlemskontingent basert på en liten prosentvis del av krisesentrenes totale budsjett, samt litt støtte fra det offentlige og administrasjonsstøtte fra ulike prosjekter. Et av målene for Sekretariatet er å synliggjøre krisesentrenes arbeid og styrke kvinner, menn og barns rett til et liv uten over- «Seksuell trakassering, vold, voldtekt, incest, trus- grep. Krisesentersekretariatet arbeider ut fra Krisesenterbevegel- ler, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, pornografi, sens plattform vedtatt på Landskonferansen i 1982 og revidert prostitusjon, handel med kvinner og drap er ord i 2010: som beskriver de største kriminelle handlinger som begås mot kvinner og barn. Organisasjonen skal gjennom sitt arbeid påvirke samfunnet til å endre sitt syn på vold mot kvinner og vold i nære relasjoner Menns vold mot kvinner er et hinder for likestil- gjennom å følge opp og ta tak i lover og retningslinjer som er ling mellom kjønnene og en krenkelse av kvinners ment å ivareta rettssikkerheten til de utsatte, samt legge press menneskerettigheter. på offentlige myndigheter gjennom direkte henvendelser og lobbyarbeide. Vi ønsker derfor å angripe et hvert forhold i sam- funnet som legitimerer, underbygger og oppretthol- Sekretariatet svarer også på høringer fra de forskjellige depar- der menns vold mot kvinner, både på samfunn-, tementene. I tillegg koordinerer og videreformidler sekretari- gruppe- og individnivå. atet det store mangfoldet av reaksjoner som kommer både fra lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt plan. Sekretariatet Arbeidet på krisesenteret er basert på likeverd og utarbeider også pressemeldinger, kampanjer, informasjons- respekt, demokrati, humanisme og feminisme. Vi materiell og rapporter, og er med på å profilere krisesentrenes arbeider på et politisk og livssynsnøytralt grunnlag. arbeid utad. Parallelt jobbes det med å skape et tverrfaglig Kvinner enes i kampen mot alle former for diskri- nettverk som på sikt både kan være premissleverandører og minering og undertrykking av kvinner. givere av ny og bredere innsikt i problemstillingen. Ved siden av drift av det enkelte krisesenter, skal vi Krisesentersekretariatet er medlem av Forum for kvinner og påvirke samfunnet til å endre syn på menns vold utviklingsspørsmål (FOKUS) som består av 64 kvinneor- mot kvinner ved blant annet å drive informasjons- ganisasjoner og kvinneutvalg i politiske partier, fagforbund, arbeid, systematisk registrering, og følge opp aktuel- solidaritets- og bistandsorganisasjoner le saker i pressen og bearbeide holdninger. Vi deltar også på internasjonale konferanser, og gjennom flere Vi skal opprettholde kontakten mellom krisesen- nettverk og prosjekter deler vi erfaring og kompetanse som trene og i størst mulig grad støtte hverandre i felles hvert enkelt land har opparbeidet seg rundt tematikken. saker. Boks 1: Krisesenterbevegelsens plattform vedtatt på Landskonferan- Årsmeldingen for Krisesentersekretariatet gir en kort oversikt sen i 1982 og revidert i 2010. over det arbeidet som er utført av organisasjonen. Arbeidet skjer i nært samarbeid med styret for organisasjonen og krisesentrene. Årsmøtet er organisasjonens høyeste organ. ROSA-prosjektet, som blir drevet av Krisesentersekretariatet, har utarbeidet egen årsrapport om arbeidet og aktivitetene i 2015. 4 KRISESENTERSEKRETARIATETS RETTIGHETSPRIS Under frokostseminaret for «Taushet tar liv» 4. desember ble Krisesen- tersekretariatets andre Rettighetspris tildelt likestillings og diskrimine- ringsombud Sunniva Ørstavik Krisesentersekretariatets styre vedtok i 2014 å gi ut en årlig rettighetspris til en aktør, enkeltperson eller virksomhet som har skilt seg ut i arbeidet for å forhindre kjønnsbasert vold og dødelig vold i nære relasjoner. I begrunnelsen for prisen fremhevet daglig leder Tove Smaadahl ved overrekkelsen: «Krisesentersekretariatet ønsker å hedre deg for at du har Prisen «Søster» er en skulptur laget av sett at vold mot kvinner og vold i nære relasjoner og drap er et så alvorlig Maria Øverby samfunnsproblem, kriminalitetsproblem, helseproblem, menneskeret- tighetsproblem at du i de 6 årene som ombud har synliggjort og vært en pådriver i arbeidet mot alle former for vold, drap og diskriminering. Du har gjennom høringer, rapporter, kampanjer, foredrag, innlegg, konferanser og aktiv deltagelse i samfunns- debatten synliggjort og påpekt svakheter i norsk lovgivning, svakheter i tiltak og hjelpetilbud for å stanse vold og drap i nære relasjoner og diskriminering. Du har sett viktigheten av samarbeid med sivilt samfunn og inkludert organisasjoner og andre likestillingsaktører og vært en pådriver på blant annet: arbeidet mot seksuell trakassering, vold mot kvinner i nære relasjoner, fokus på sårbare kvinner som blir utsatt for vold, kvinner i prosti- tusjon, jobbet for å beholde sexkjøpsloven, dødelig vold i nære relasjoner, diskriminering av kvinner som kommer til landet gjennom transnasjonale ekteskap, støtte til krisesen- trene og gått imot regjeringens forslag om økt botidskrav for de som kommer til landet på familieetablering. Du har vært klar og tydelig i ditt budskap. Du har stått fjellstøtt rundt temaer der vi vet at det er mye motstand. Du har inkludert sivilt samfunn. Du er åpen, inklude- rende og lytter til de som har erfaring og kunnskap. Du farter land og strand i vårt langstrakte land med ditt klare budskap og din kamp. Du har en klar stemme i den offentlige debatten, og du ønsker virkelig, av hele ditt hjerte,