Klageavgjerd I Byggesak - Gnr

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Klageavgjerd I Byggesak - Gnr Vår dato: Vår ref: 14.07.2020 2020/4927 Dykkar dato: Dykkar ref: 20/952 SUNNFJORD KOMMUNE Kontakt saksbehandlar Postboks 338 Odd-Arild Holen, 51568714 6802 FØRDE [email protected] Klageavgjerd i byggesak - gnr. 190, bnr. 1, , Sunnfjord (tidlegare Gaular) kommune - tiltakshavar: Ingjald Hauso Fylkesmannen i Vestland har klaga på kommunen sitt vedtak om dispensasjon til frådeling av eigedom. Fylkesmannen i Rogaland gjer om kommunen sitt vedtak slik at det ikkje blir gitt dispensasjon. Vi viser til oversending datert 05.05.2020 frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet med oppnemning av Fylkesmannen i Rogaland som settefylkesmann til å gjere vedtak i klagesaka. Bakgrunn for saka Saka gjeld søknad om dispensasjon til frådeling av eigedom til bustad. Søknaden blir grunngitt med at frådelinga ikkje er til ulempe for vidare drift av hovudbruket, då det omsøkte arealet er i eit hjørne og på andre sida av Fv. 57. Fylkesmannen i Vestland har i brev av 29.03.2019 rådd i frå at dispensasjon blir gitt. Formannskapet i Gaular kommune gjorde 05.12.2019 følgande vedtak: ”Gaular formannskap gjev i samsvar med plan- og bygningslova § 19-2 dispensasjon frå kommuneplanens arealdel, for frådeling av bustadtomt i LNFR-område på gbnr. 90/1. Byggegrense blir satt til 10m.” Vedtaket blei klaga på av Fylkesmannen i Vestland i brev datert 06.01.2020. Klagaren peiker m.a. på at kommunen har vektlagt forhold som er individuelle, og kan gjerast gjeldande for mange eigedomar i strandsona i kommunen. Ein dispensasjon kan føre til uheldig presedens og kan undergrave kommuneplanen som styringsverktøy. Tiltaket er uheldig for landskapsverdiane som strandsonevernet skal ivareta, og vil verka negativt på opplevinga av landskapet Formannskapet i Sunnfjord kommune gjorde 16.04.2020 følgande avgjerd: E-postadresse: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 51 56 87 00 [email protected] Postboks 59 Lagårdsveien 44 www.fylkesmannen.no/ro Sikker melding: 4001 Stavanger www.fylkesmannen.no/melding Org.nr. 974 763 230 Side: 2/4 "Fylkesmannen i Vestland sin klage på Gaular formannskap sitt vedtak om frådeling til bustadtomt på gbnr. 190/1, vert ikkje teke til følge. Saka vert sendt til settefylkesmann for endeleg avgjerd. Formannskapet vil peike på at det bør takast omsyn til at det er mogeleg å etablere ein bustad for eigar når tida er inne for å avhende gardsbruket." Fylkesmannen i Rogaland viser til dokumenta i saka. Fylkesmannen i Rogaland si vurdering Fylkesmannen i Rogaland legg til grunn at klagar har klagerett og at klagen er sendt innanfor klagefristen, jf. forvaltningslova (fvl.) kap. VI og plan- og bygningslova (pbl.) § 1-9. Fylkesmannens kompetanse ved behandling av klagesaka går fram av fvl. § 34 andre ledd som lyder: "Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av ham. Der statlig organ er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune, skal klageinstansen legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Det skal fremgå av vedtaket hvordan klageinstansen har vektlagt hensynet til det kommunale selvstyret." Frådeling av eigedom krev løyve frå kommunen etter pbl. § 20-2 jf. pbl. § 20-1. Kommunen skal gi løyve dersom byggetiltaket ikkje er i strid med føresegn som er gitt i eller i medhald av plan- og bygningslova, jf. pbl. § 21-4 og pbl. § 1-6 andre ledd. Eigedomen er uregulert og i kommuneplanen vist med arealføremålet landbruk-, natur- og friluftsliv (LNF). I slike område er det berre tillate bygge- og anleggstiltak knytt til natur og friluftsliv eller som er nødvendige for landbruket, og gardstilknyta næringsverksemd, jf. pbl. § 11-7 første ledd nr. 5. Tiltaket er ikkje nødvendig for gardstilknyta næringsverksemd eller natur- og friluftsliv og krev difor dispensasjon frå arealføremålet i kommuneplanen jf. pbl. § 11-6 andre ledd. Kommunen skriv i vedtaket av 05.12.2019 at "Byggegrense blir satt til 10m”. Byggegrense mot sjø kan fastsettast i plan jf. pbl. §§ 11-9 nr. 5 og 12-7 nr. 2. Det er derimot ikkje heimel for å fastsette byggegrense i eit byggesaksvedtak. Vi tolkar difor kommunen sitt vedtak slik at det er blitt gitt dispensasjon frå forbodet mot tiltak i strandsona jf. pbl. § 1-8 andre ledd, med vilkår om at det ikkje blir bygga nærare enn 10 m frå sjøen. Det kan bli gitt dispensasjon etter grunngitt søknad jf. pbl. § 19-1. Frå sakens dokumenter, kan ikkje Fylkesmannen sjå at det blei gitt ein grunngitt søknad om dispensasjon frå pbl. § 1-8 andre ledd, og dermed hadde ikkje kommunen høve til å gi ein slik dispensasjon. Dette vil likevel ikkje få noko å seie for saka fordi kommunen sitt vedtak vil bli omgjort på anna grunnlag. Vilkåra for å kunne gi dispensasjon går fram av pbl. § 19-2. Dei omsyna som plan- og bygningslova og den aktuelle planen bygger på vil vere sentrale i vurderinga. Det vil særleg bli lagt vekt på omsynet til ei forsvarleg og fornuftig areal- og ressursdisponering. Ved dispensasjon frå planar skal det leggast vekt på statlege og regionale rammer og mål. Dispensasjon kan ikkje bli gitt dersom omsyna bak føresegnene eller lova sitt føremål blir vesentleg sett til side. I tillegg må fordelane ved å gi dispensasjon vere klart større enn ulempene etter ei samla vurdering. Vurderinga av om lovens vilkår for å kunne dispensere er oppfylt vil vere eit rettsbruksskjøn. Forvaltningslovas regel om å vektlegge det kommunale sjølvstyret kjem difor berre til bruk ved interesseavveginga om dispensasjon skal gis når lovas formelle vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt. Side: 3/4 Det går fram av pbl. § 19-2 fjerde ledd at kommunen ikkje bør "dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i § 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden". Fylkesmannen i Vestland gav negativ uttale. Når det gjeld dispensasjon frå arealplanar har departementet uttala følgande i Ot.prp.nr.32 (2007-2008) s. 242: «Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Dispensasjoner må heller ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Innstrammingen er likevel ikke til hinder for at det f.eks. dispenseres fra eldre planer som ikke er fullt utbygget, og der reguleringsbestemmelsene er til hinder eller direkte motvirker en hensiktsmessig utvikling av de gjenstående eiendommene». Hovudomsynet bak tiltaksforbodet i strandsona er å ivareta omsynet til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre felles interesser i strandsona. Fylkesmannen legg til grunn at LNF- føremålet i kommuneplanen langt på veg skal sikre dei same interessene samt omsynet til landbruk. Det blir ført ein spesielt restriktiv praksis for dispensasjonar frå byggeforbodet i strandsona. Kommunen skriv at området allereie er privatisert av lagerbygget. Dette er ikkje Fylkesmannen einig i. Eit lagerbygg har ikkje innmark rundt seg, og legg ikkje noko avgrensing i bruk av området bortsett frå den fysiske plassen bygget tar. Ein bustadeigedom vil derimot privatisere mesteparten av eigedomen. Vi har likevel merka oss at landskapet er vanskeleg tilgjengeleg allmenta. Sjølv om landskapet er gjengrodd, er vi ikkje einig med kommunen om at landskapsbildet blir endra til det betre med ein bustad her. Fylkesmannen finn at utbygging vil ha ein negativ effekt på landskapet og kan skape uheldig presedens, samt svekke kommuneplanen som styringsverktøy. Ein dispensasjon vil her vesentleg sette til side omsyn bak arealføremålet og forbodet mot tiltak i strandsona Fordelar knytt til person, som for eksempel private utbyggingsinteresser, vil det normalt ikkje kunne bli lagt særleg vekt på i ein dispensasjonsvurdering etter plan- og bygningslova, jf. lovforarbeida Ot.prp. nr. 32 (2007-08) s. 242 og Pedersen & Sandvik m.fl. Plan- og bygningsrett del 2 s. 222-223. Sidan eigedomen er i eit LNF-område, kan ikkje busettingsomsyn utan vidare tilleggas vekt etter plan- og bygningslova. Fylkesmannen finn etter dette at tiltaket ikkje har klart større fordelar enn ulempene det er peika på. Lova sine formelle vilkår for å gi dispensasjon er ikkje oppfylt, og Fylkesmannen må difor gjere om kommunens vedtak slik at det ikkje blir gitt dispensasjon frå LNF-føremål eller pbl. § 1-8 andre ledd.. Vedtak: Fylkesmannen i Rogaland gjer om kommunen sitt vedtak av 05.12.2019 slik at det ikkje blir gitt dispensasjon til frådeling av eigedom. Side: 4/4 Klagen blir tatt til følge. Vedtaket er endeleg og kan ikkje klagast til overordna forvaltningsorgan, jf. fvl. § 28. Svein Undheim Odd-Arild Holen seniorrådgivar rådgivar Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi til: Fylkesmannen i Vestland Njøsavegen 2 6863 LEIKANGER Ingjald Hauso Dalsfjordvegen 490 6977 Bygstad .
Recommended publications
  • Saksframlegg Planprogram Sunnfjord
    Sunnfjord kommune ArkivsakID: 20/3398 JournalpostID: 20/9553 Saksbehandlar: Liv Janne Bell Jonstad Dato: 10.03.2020 Saksframlegg Saksnr. utval Utval Møtedato 052/20 Formannskapet 19.03.2020 Planprogram for Sunnfjord kommune sin samfunnsdel i kommuneplanen 2020 - 2032 - høyring og offentleg ettersyn Vedlegg i saka: 11.03.2020 Planprogram Kommuneplanen sin samfunnsdel 2020 - 1342088 2032 Kommunedirektøren sitt framlegg til vedtak: Med heimel i pbl § 11-13 vert framlegg til planprogram, dagsett 11.03.20, sendt på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn i perioden 20.03 – 01.05.20. Planprogrammet omtalar arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel 2020 - 2032, samt planstrategi for perioden 2020 – 2024. Samstundes vert det, med heimel i pbl § 11-12, varsla oppstart av arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel 2020 – 2032 og planstrategi for perioden 2020 – 2024. Behandling i Formannskapet 19.03.2020: Avrøysting: Kommunedirektøren sitt framlegg vart samrøystes vedteke FORM-052/20 Vedtak: Med heimel i pbl § 11-13 vert framlegg til planprogram, dagsett 11.03.20, sendt på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn i perioden 20.03 – 01.05.20. Planprogrammet omtalar arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel 2020 - 2032, samt planstrategi for perioden 2020 – 2024. Samstundes vert det, med heimel i pbl § 11-12, varsla oppstart av arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel 2020 – 2032 og planstrategi for perioden 2020 – 2024. Bakgrunn for saka: Kommuneplanen sin samfunnsdel er kommunen sin overordna plan for utvikling av samfunnet og organisasjonen. Det må no utarbeidast ein slik plan for Sunnfjord kommune. Sunnfjord kommune må også utarbeide ein planstrategi som er ei oversikt over kva planoppgåver som bør vidareførast eller starte opp for å legge til rette for ønska utvikling i kommunen dei komande 4 åra.
    [Show full text]
  • Dkulturminne I HØYANGER
    HISTORISK BAKGRUNN TIL LOKAL KULTURMINNEPLAN dKULTURMINNE I HØYANGER Høyanger kommune eld kraft vatn 2 Historiedel til lokal Kulturminneplan for Høyanger kommune FØREORD Kulturminna våre er viktige kunnskapsberarar som er med på å fortelje oss (pbl), samt utforme områdeplanlegging eller legge tematiske omsynssoner vår historie. Dei kan og vere identitetsberarar som fortel oss kven vi er og der ein ønskjer ei sikra utvikling m.o.t eigenart som arkitektur, bygningsmi - kvar vi kjem frå, og er med på å gi oss identitet og rotfeste. Dei viser utvik - ljø eller sentrumsstruktur. lingstrekk i vår historie, og kan fungere som eit kikhol inn i fortida. Fortidas kulturminne er med oss i notida og gir oss grunnlaget til å skape framtidas Den lokale kulturminneplan gir ikkje noko juridisk vern for kommunal og samfunn. eller privat eigedom. Men ved at Høyanger kommune vedtek den lokale kulturminneplanen vil dette kunne medføre auka midlar gjennom stønads - Kulturminneplanen skal vere eit verktøy i kulturminneforvaltninga. Den skal ordningar og tilgang på rettleiing i bruk og vedlikehald. 3 vere eit hjelpemiddel i ein strategi for å prioritere kulturminne. Ei anna vik - tig side er å kartlegge og formidle kunnskap om våre kulturminne. Dette er Høyanger kommune ønskjer ei god forvaltning av kulturminna i kommu - starten på ein prosess som på sikt vil gje god oversyn og kunnskap om nen. Difor må kulturminna settast inn i ein historisk samanheng. Utarbeida kulturminna i kommunen, både i forvaltninga og formidlinga av kultur - historisk bakgrunn er vedlegg til denne lokale kulturminneplan. minne. God lesing! Kulturminneplanen er i plansystemet til Høyanger kommune, underlagt kommuneplanen sin samfunnsdel, samt arealplanen der ein har bandlagt Arve Varden Anita Nordheim område etter kulturminnelova.
    [Show full text]
  • SUNNFJORD VASSOMRÅDEUTVAL MEDLEMAR/KONTAKTPERSONAR Oppdat
    SUNNFJORD VASSOMRÅDEUTVAL MEDLEMAR/KONTAKTPERSONAR Oppdat. 15.06.2020 s. 1 (av 2) Kommunar med større areal i vassområdet (deltar i finansieringa) Namn e-post Adresse Postnr Stad Sunnfjord, politikar Oddmund Klakegg, leiar [email protected] Sunnfjord, vara politikar Marius Dalin [email protected] Sunnfjord, adm Truls Hansen Folkestad [email protected] Sunnfjord, adm stedfortreder Stig Olav Kleiver [email protected] [email protected]; Askvoll, politikar Gunnar Osland [email protected] Askvoll, vara politikar Ole Andre Klausen [email protected] Askvoll, adm Johannes Folkestad [email protected] Askvoll, adm stedfortreder Bjørn Rusken Bjø[email protected] Fjaler, politikar Lene Beate Furset [email protected] Fjaler, vara politikar Alf Jørgen Bråtane [email protected] Fjaler, adm Johannes Folkestad [email protected] Fjaler, adm stedfortreder Geir Grytøyra [email protected] Kinn, politikar Kim Gunnar Jensen [email protected] Kinn, vara politikar Edvard Iversen [email protected] Kinn, adm Kaja Standal Moen [email protected] Kinn, adm stedfortreder Anders Espeset [email protected] Vestland fylkeskommune Vassområdekoordinator Staffan Hjohlman [email protected] INN-NLR 6863 Leikanger Askedalen 2 SUNNFJORD VASSOMRÅDEUTVAL MEDLEMAR/KONTAKTPERSONAR Oppdat. 15.06.2020 s. 2 (av 2) Kommunar
    [Show full text]
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • Sogn Og Fjordane
    Stortingsvalget 2021 Vallister med kandidatar Stortingsvalget 2021 i Sogn og Fjordane Namn på vallista: Alliansen - Alternativ for Norge Status: Godkjent av valstyret Kandidatnr. Namn Fødselsår Bustad Stilling 1 Asbjørn Massnes 1950 2 Dag Roar Fridtun 1973 3 Raymond Nielsen 1999 4 Hans Jørgen Lysglimt Johansen 1971 5 Jarle Johansen 1960 6 Bjørn Inge Johansen 1970 7 Kaspar Johan Birkeland 1951 8 Bjørnar Røyset 1967 9 Glenn Ager-Wick 1958 10 Johan Utsetø Slåttavik 1985 07.06.2021 09:58:59 Lister og kandidatar Sid 1 Stortingsvalget 2021 Vallister med kandidatar Stortingsvalget 2021 i Sogn og Fjordane Namn på vallista: Liberalistene Status: Godkjent av valstyret Kandidatnr. Namn Fødselsår Bustad Stilling 1 Jan Vindenes 1969 2 Per Sandberg 1960 3 Ingrid Hæve Sedal 1989 4 Tor Even Eide 1987 5 Fredrik Alexander Jomark 1988 6 Jørgen Gundersen 1983 7 Arild Hystad 1971 8 Thomas Hop Bratholmen 1980 9 William Haugsøen 1968 10 Remi Andre Moldskred 1974 07.06.2021 09:58:59 Lister og kandidatar Sid 2 Stortingsvalget 2021 Vallister med kandidatar Stortingsvalget 2021 i Sogn og Fjordane Namn på vallista: Helsepartiet Status: Godkjent av valstyret Kandidatnr. Namn Fødselsår Bustad Stilling 1 Merete Langeland 1965 Kalvåg Helsefagarbeider 2 Frank Robert Aadland 1952 Valevåg HMS- inspektør 3 Marie Hodneland Hafstad 1984 Førde Sykepleier 4 Sofie Hexeberg 1960 Tønsberg Doktor i ernæring 5 Erik Hexeberg 1957 Tønsberg Lege dr.med 6 Vivian Lohmann Veum 1970 Bergen Doktor i ernæring 7 Lise Katrine Askvik 1969 Lillestrøm Journalist 07.06.2021 09:58:59 Lister og kandidatar Sid 3 Stortingsvalget 2021 Vallister med kandidatar Stortingsvalget 2021 i Sogn og Fjordane Namn på vallista: Demokratene Status: Godkjent av valstyret Kandidatnr.
    [Show full text]
  • The Jacobson Family from Laerdal Parish, Sogn Og Fjordane County, Norway; Pioneer Norwegian Settlers in Greenwood Township, Vernon County, Wisconsin
    THE JACOBSON FAMILY FROM LAERDAL PARISH, SOGN OG FJORDANE COUNTY, NORWAY PIONEER NORWEGIAN SETTLERS IN GREENWOOD TOWNSHIP, VERNON COUNTY, WISCONSIN BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS Mauston, Wisconsin and Berrien Springs, Michigan 2018 COPYRIGHT © 2018 by Lawrence W. Onsager All rights reserved including the right of reproduction in whole or in part in any form, including electronic or mechanical means, information storage and retrieval systems, without permission in writing from the author. Manufactured in the United States of America. -----------------------------------Cataloging in Publication Data----------------------------------- Onsager, Lawrence William, 1944- The Jacobson Family from Laerdal Parish, Sogn og Fjordane County, Norway; Pioneer Norwegian Settlers in Greenwood Township, Vernon County, Wisconsin. Mauston, Wisconsin and Berrien Springs, Michigan: The Lemonweir Valley Press, 2018. 1. Greenwood Township, Vernon County, Wisconsin 2. Jacobson Family 3. Laerdal Township, Sogn og Fjordane County, Norway 4. Greenwood Norwegian-American Settlement in Vernon County, Wisconsin I. Title Tradition claims that the Lemonweir River was named for a dream. Prior to the War of 1812, an Indian runner was dispatched with a war belt of wampum with a request for the Dakotas and Chippewas to meet at the big bend of the Wisconsin River (Portage). While camped on the banks of the Lemonweir, the runner dreamed that he had lost his belt of wampum at his last sleeping place. On waking in the morning, he found his dream to be a reality and he hastened back to retrieve the belt. During the 1820's, the French-Canadian fur traders called the river, La memoire - the memory. The Lemonweir rises in the extensive swamps and marshes in Monroe County.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Sunnfjord Kommune – Anette Sollied, Førde Og Jølster
    Sunnfjord kommune 1+1+1+1= MEIR ENN 4 22 000 innbyggjarar i Sunnfjord kommune 576 dagar att med stor planleggingsaktivitet på alle nivå Kommune Innbyggjarar Årsverk Tilsette Naustdal 2 848 207 263 Jølster 3 049 270 366 Gaular 2 966 200 250 Førde 13 009 955 1 250 Sum 21 872 1 632 2 129 Vestland – nye kommunar Sogn og Fjordane i dag 26 kommunar med 110 226 innbyggjarar 12 kommunar blir 5 nye • Sunnfjord: Jølster – Førde – Gaular – Naustdal (21900) • Volda: Hornindal – Volda (10300) • Stad: Selje – Eid (8900) • Sogndal: Balestrand – Leikanger – Sogndal (11600) • Kinn: Flora – Vågsøy (18000) Hordaland i dag 33 kommunar med 519 960 innbyggjarar 13 kommunar blir 5 nye • Alver: Lindås – Radøy – Meland (28900) • Øygarden: Sund – Fjell – Øygarden (37200) • Bjørnafjorden: Os – Fusa (24000) • Ullensvang: Odda – Ullensvang – Jondal (11500) • Voss herad: Voss – Granvin (15500) Intensjonsavtale «Vi er samde om at hovudmålet med samanslåinga er å: • Sikre gode tenester med høg kvalitet for innbyggjarane • Vere drivkraft og fylkessenter for Sogn og Fjordane Delmåla er å: • Skipe ein livskraftig og attraktiv kommune som sikrar god folketalsvekst • Legge til rette for samfunnsutvikling og skape attraktive bu-, arbeids- og fritidsområde i alle delar av kommunen • Styrke folkevald styring, brei deltaking og involvering • Byggje ein kompetent, effektiv og attraktiv kommuneorganisasjon med gode fagmiljø» Prosjektorganisering Politiske hovudprosjekt Eigarskap Framtidas lokaldemokrati Politisk organisering Identitet og symbol Leiar Leiar Leiar Leiar Bjørn-Harald Haugsvær Reidun Støfring Åsmund Berthelsen Anita Eide Kvamme Ragnhild Sæle Ivar Svensøy Håkon Myrvang Håkon Myrvang Helge Robert Midtbø Annlaug Birkeland Kari Valle Erlend Herstad Oddmund Klakegg Ole Johnny Stubhaug Kari Iren Birkeland Sølvi Iren Søgnen Lene Kristine Eliassen Anne Lilleåsen Oddmund Klakegg Mathias Råheim Olve Grotle Turid Vallestad Mathias Råheim Anne M.
    [Show full text]
  • The Geometry of Listric Growth Faults in the Devonian Basins of Sunnfjord, W Norway
    J. geol. Soc. London, Vol. 141, 1984, pp. 62e637, 7 figs. Printed in Northern Ireland. The geometry of listric growth faults in the Devonian basins of Sunnfjord, W Norway John R. Hossack SUMMARY: Thick Devonian clastic sequences accumulated in fault-bounded basinsin W Norway at the close of the Caledonian orogeny and mark the beginning of a phase of crustal extension. Traditionally, the eastern boundary fault to the Devonian basins has been regarded as a thrust but cross-sections based on the use of a branch-line reveal it to be anextension fault. There is clear omission of structural section across the boundary and bymatching up metamorphic rocks in the hanging- and foot-walls of the boundary fault, over 40 km of extensional dip slip can be measured at theN end of the fault. The boundary fault is a flat-lying listric fault with rollover anticlines in the hanging-wall. The fault also cuts up and down section along strike to form lateral ramps parallel to the movement direction. These ramps appear as wrench faults in outcrop. The ramp-flat geometry of the fault may have been inherited from a precursor Caledonian thrust fault which reversed its sense of slip in early Middle Devonian times to form the basins. Over 25 km of onlapping sediment accumulated in the largest basin during faulting in 14 Ma, with an average slip rate on the fault of 3 mm yr-'. The group of four Devonian basins from the Sunni- sented a late tectonic Svalbardian phase (Vogt 1929). fjord area weredescribed by Kolderup (1923, 1925, Steel and his co-workers (Steel 1976; Steel & Aasheim 1926, 1927) (Fig.
    [Show full text]
  • Regional Strategi for Bygdeutvikling
    FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Kommunereforma Utviklingsarbeid i kommunane Kåre Træen og Christian Rekkedal Fagdag for folkevalde 2016, 1 Nordfjord FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Bakgrunn og måla med reforma 1. Gode og likeverdige tenester til innbyggjarane i framtida 2. Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling 3. Berekraftige og økonomisk robuste kommunar 4. Styrka lokaldemokrati Fagdag for folkevalde 2016, 2 Nordfjord Kommunen – no og i framtida . Sterke og svake sider i dag – moglegheiter og utfordringar framover • Rettleiar for utgreiing og lokale prosessar – vegen mot ein ny kommune • Verktøy for utgreiing – NY KOMMUNE o Befolkningsutvikling o Sysselsetting - behov for arbeidskraft o Pendling o Nøkkeltal økonomi og teneste (KOSTRA) • Rettleiar for fasen fram til ny kommune • Eigne utgreiingar med fellesprosjekt FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Framtida – døme på spørsmål til diskusjon Kor godt klarer kommunen å stå åleine i eit 20 – 30 års perspektiv? Kor avhengig er kommunen av nabokommunar for å levere lovpålagte tenester? Kor omfattande kan eit interkommunalt samarbeid vere før ulempene er større enn fordelane? Kva er mål for framtidig utvikling – kan måla nåast best åleine eller som del av ein større kommune? Fagdag for folkevalde 2016, 4 Nordfjord Nye oppgåver og redusert statleg styring Kommunereforma har grunnlag i dagens oppgåver og prinsippet om generalistkommunar Tiltak for å redusere statleg styring Nye oppgåver etter heilskap og nærleik til innbyggjarane • Endringar som er på gang – ansvarsdeling mellom forvaltningsnivåa • Endringar som følgje av oppgåvemeldinga • Nokre av oppgåvene avhengig av storleik på kommunane Interkommunalt samarbeid FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Vidare prosess – kommune, fylke og stat Kommunale vedtak innan 1. juli 2016 (løp 2) Tilråding av Fylkesmannen til KMD – 01.10.16 Oppgåvemelding folkevald regionalt nivå våren 2016 Utgreiing av FK-nivå, ferdig hausten 2016 Stortingsprp.
    [Show full text]
  • Bremanger Førde - Berle
    Bremanger Førde - Berle Eit Sogn og Fjordane i miniatyr “Bremanger Kommune er den kommunen som hyser dei mest karakteristiske trekka ved Sogn og Fjordane. Her finn du det nakne kystlandskapet, fjordlandskapet med eit belte av kulturlandskap under skoglier og høgfjell, med isbre og fossefall" sitat frå boka "På Kyrkjeferd i Sogn og Fjord- ane". Så tek vi kanskje ikkje munnen for full når vi karakteri- serer kommunen som eit Sogn og Fjordane i minia- tyr. Bremanger har Nord Europas høgaste sjøklippe, Hornelen, Noregs vestlegaste bre, Ålfotbreen og eit av Nord Europas største helleristningsfelt, Vingen og i Skatestraum- en har det budd folk i 8000 år. Få stader er kystkulturen teken betre i vare enn her i Bremanger. Miljøa i Kalvåg og på Autentiske og godt bevarte sjøhusmiljø finn ein mange av i Bremanger, her ifrå Struen i Bremanger. Iglandsvik er gode eksempel på det. Nordsjøløypa opp sel først på 1900-talet. No kunne dei ligge over Ferdslevegen mellom Førde og Berle Løypa går i relativt slakt lende mellom dei to bygd- til neste morgon og få med seg morgonmålet før dei Vegen over fjellet var den naturlege ferdslevegen ene. Først stubben frå Førde går på grusveg og sein- gjekk ned att med mjølka. Mjølka bar dei i hølkje på mellom bygdene Førde og Berle. Skulle ein på are over på sti. Når ein kjem på høgda i Hesjedalen ryggen, og det var vanleg at dei spøta medan dei Berlestemnet eller friluftsfest i Førsmarka, var det dukkar "Leitesela" opp på høgre sida. Ved kjenna gjekk. Det var faste kvileplassar på turen, og då la dei berre å ta beina fat.
    [Show full text]
  • Florø Cruise Port Events: the World’S Longest Herring Table, Kinnaspelet - a Spectacular Outdoor Historical Play
    FLORØ CRUISE PORT Events: The world’s longest Herring Table, Kinnaspelet - a spectacular outdoor historical play. Cruise Season: April-September. Average temperatures: (Celcius) May 10o, June 13o, July 15o, August 15o, September 10o. Visit our website: www.cruiseport-floro.no Enjoy the Beautiful Florø. Photo: Nicolas Iannone Fjellet Veten i Bremanger. Photo: Elisabeth Solbakken Ytterøyane Islands. Photo: Eivind N. Hauge The Scenic route: Florø–Bremanger This tour requires good physical condition. The coaches will take you from the pier to the town Distance: 220 km Join us on a thrilling and exotic Lighthouse Safari, of Førde. 176 steps is the start of the new trail Duration: 8 hrs taking in 3 of the county’s most westerly light houses “Bystien”, of which 7 of them are carved out of the Capacity: 22-200 and going ashore at one of them. We stop at a seal mountain. Operated by: Ferry and coach colony and the nest of a sea eagle and hopefully Starting directly from Førde city center, ending up This tour includes highlights such as the village of experience these great examples of the fauna in our 706 m above sea level, at mount Hafstadfjellet. Kalvåg and the wonderful beach Grotlesanden. A region. We pass the island of Kinn and learn about the This is a newly built, sand “road” or path, and you are scenic roundtrip packed with historical highlights. myths and history of the island. welcome to go all the way to the top. Or you just walk up the steps and have a great view Venice of the north: Bulandet and Værlandet Florø – Guided Town walk of Førde and the surroundings.
    [Show full text]