God Jul! Side 2 HELGESTUNDER 1 Side 2______HELGESTUNDER

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

God Jul! Side 2 HELGESTUNDER 1 Side 2______HELGESTUNDER NR 4, 2019 KYRKJELYDSBLAD FOR SOKNA I HØYANGER KOMMUNE 87. ÅRG I dette nummeret kan du lese om: • Ei krubbe for vår tid • Folkekyrkja står sterkt • Spørjeundersøking i Lavik • Bokmysteriet i Madonnaen • Nytt frå kyrkjeverja • Trusopplæringstiltak Foto: Arne Ueland God jul! Side 2 HELGESTUNDER 1 Side 2_____________________________________________________ HELGESTUNDER www.hoyanger.kyrkja.no HELGESTUNDER www.facebook.com/kyrkjaihoyanger/ www.instagram.com/kyrkjai/ Kyrkjelydsblad for Høyanger, Kyrkjebø, Lavik, Bjordal & Høyanger kyrkjekontor Ortnevik sokn. I redaksjonen: Bjørnar Otterstein og Andreas Ester Dalevegen 4. Pb. 159 Layout: Bjørnar Otterstein 6991 Høyanger Telefon: 57 71 41 00 [email protected] Pengegåver vert mottekne med takk! Lavik kyrkjekontor Postadr.: Pb 14, 6946 Lavik Bankgiro: 3705.24.53659 - Vipps 110089 Telefon: 57 71 41 00 [email protected] Trykk/oppsett: Husabø Prenteverk _______________________________________________________________________________ Kontorsekretær: Katarina Vattekar Telefon privat: 97 58 96 55 – [email protected] Kristen jul den fremste klimahøgtida Prost: Reidar Knapstad Det høyrer med til barnelærdommen at Jesus vart menneske. Det Kyrkjevegen 23, 6809 Førde er difor vi feirar jul. Gud kom til jorda, men når vi seier jorda, Telefon kontor: 57 82 81 80 Direkte innval kontor:57 82 81 83 betyr det at Gud vedkjente seg naturen – ikkje berre det å vere Mobil: 97 56 82 20 menneske. Paulus skriv om Jesus at ALT er skapt ved han og til E-post: [email protected] han. Og at ved han ville Gud forsone ALLE TING med seg, det Sokneprest Høyanger/Kyrkjebø: som er i himmelen og det som er på jorda. Andreas Ester, 6947 Lavik (Vikar) Mobil: 45 22 17 37 E-post: [email protected] Finst det ei god grunngjeving i Bibelen for å ta vare på naturen og for kjempe for å redusere dei klimaøydeleggjande utsleppa? Ofte Sokneprest Lavik og Bjordal/Ortnevik vert det sagt at vi er sette til å vere gode forvaltarar over Guds Geir Sørebø, 5962 Bjordal (Vikar) Mobil: 957 29 172 skaparverk, og derfor må vi ta vare på verdiane for komande E-post: [email protected] generasjonar. Dette er sjølvsagt eit poeng. Kyrkjelydspedagog: Toril Lange, 6947 Lavik Men meir tungtvegande er at Jesus ikkje berre vart fødd inn i Mobil: 92 2409 66 E-post: [email protected] menneskeslekta, men han vart fødd inn i naturen. Hans fødsel var eit Guds ja til dyr og skog og planter og alt liv som har vorte skapt Kyrkjeverje: Bjørnar Otterstein Kyrkjekontoret i Høyanger gjennom millionar av år. Det er starten på ei ny skaping som skal Telefon privat: 57 71 32 23 ende i ein ny himmel og ei ny jord. Å øydeleggje den skapte, men Telefon kontor: 57 71 41 00 Mobil: 91 76 38 03 såra naturen, er å motarbeide Guds skaparvilje og hans forsonings- E-post: [email protected] gjerning. Kantor: Gerda Otterstein 6993 Høyanger Kristne menneske har altfor mykje hatt ein tendens til å fokusere Mobil: 94 18 67 09 så einsidig på det åndelege livet, at omsorga for natur, for dyr og E-post: [email protected] vokstarar, for miljø og klima har kome langt i bakleksa. Men då Leiarar av sokneråda: gløymer ein at vi er alle vorte til ut frå den same skaparviljen. Og Høyanger: May-Wenche Fossmark 90 53 90 02 alt er skapt til og ved Kristus, og alt skal fornyast til ein ny himmel Kyrkjebø: Sturla Bell Fossen 99 49 47 45 Lavik: Tonje Førde Systad 40 84 68 75 og ei ny jord. B og O: Sissel Sørebø 91 68 93 81 Det var ein gamal tradisjon at småfuglane fekk nek til jul og at Leiar kyrkjeleg fellesråd: husdyra fekk noko ekstra godt. Og det var forbode med jakt og fiske på høgtidsdagane. Kvifor det? Kanskje fordi ein langt inne i Kyrkjetenarar Høyanger: Heike Müller tlf. 99 39 84 97 sjela visste at Jesus kom med sin guddommelege natur ikkje berre Kyrkjebø: Irene Aase Aarseth tlf. 97 01 29 77 til mennesket, men til heile skaparverket og fylte alt med sin Vadheim: Irene Aase Aarseth tlf. 97 01 29 77 Lavik: Bjarne Hellebø tlf.97 75 10 21 kjærleik. Difor skal julefreden råde over alt og mellom alt levande. Olav Hellebø tlf. 90 08 49 12 På denne måten er jula djupast sett den fremste klimahøgtida. Audun Engedal tlf. 41 56 36 28 Bjordal: Norvald Bjordal tlf. 97 12 01 27 Ortnevik: Joar Oppedal tlf. 41 10 05 87 Dette perspektivet vil kunne gje nye idear til ei meiningsfull julefeiring! KIRKENS SOS: Tlf. 22 40 00 40 2 Geir Sørebø www.hoyanger.kyrkja.no_________________________________________________________________________Side 3 www.hoyanger.kyrkja.no Side 3 Ei krubbe for vår tid Av fungerande biskop, domprost Gudmund Waaler I kyrkja legg vi ofte stor vekt på det indre livet. Men betyr det at det ytre er heilt Maleriet frå altarskapet i Mariakirken i uvesentleg? Bergen viser korleis kunstnarar allereie på 1600-talet hadde forstått dette. Klede Det fascinerer meg kor mykje pengar, tid skapar folk og identitet - difor er alle på og krefter eg brukar på estetikk! Sjølv er biletet kledd etter moten slik den var då. eg oppteken av kunst, interiør og fargar. Skal vi forstå at Gud er til stades i vår tid, Ikkje sjeldan tek eg turen innom ein liten må vi våge å male Jesus inn i vår kontekst designbutikk i sentrum. Eg har også lagt og i våre liv. Kvar trur du Gud ville merke til at den kvinnelege delen av hus- plassert Jesu krybbe dersom han skulle standen likar å shoppe støvlettar. No er blitt fødd i dag? ikkje dette spesielt originalt! I vår forbrukarkultur er det normalt å bruke Kanskje ville han blitt fødd på eit asyl- mykje pengar på det ytre. Men gjer det oss mottak med ei einsleg mor? Biletet vi har til overflatiske menneske? Det trur eg blir frå stallen i Betlehem lyg ikkje. Dei vise for enkelt. mennene fann ikkje Jesus hos kong Herodes, eller mellom dei lærde i tempelet Gjennom det ytre, og det vi omgir oss med, i Jerusalem, men i ein stall der det lukta utrykker vi oss og skaper ein identitet. sveitte og møk. Denne konteksten betyr Estetikk er difor viktig. Å vere oppteken av noko fordi Gud valde den heilt medvite. det skjønne og det vakre har lang tradisjon Når Gud blir fødd inn i vår verd, blir han i kyrkja. Gud har gitt oss evne og vilje til å svak. Han blir utlevert. Han blir forme og skape gjennom kunst og kultur. sårbar, overgitt til ei fattig kvinne. Samtidig veit vi at kvar tid har sitt utrykk og sitt syn på kva som er vakkert. Det gjer han fordi han elskar oss. Han gjer det for å vise oss kva kjærleik er. Kjærleiken kan ikkje krevje, den kan berre komme oss i møte og seie; sjå her har eg kome deg så nær som eg kan for å vise deg min kjærleik. Gud viser sin solidaritet med oss nettopp ved å velje å bli fødd i eit folk som var forfølgde. Gud kjem til oss der vi er og blir ein av oss, kledd som ein av oss. Også i dag er han vår bror. Han er i lidinga når menneske lir. Han græt når vi sørgjer. Han ler når vi er glade. Han vil la seg finne i vår verd når vi søkjer han. Og finner du ham i krybbens hø / som hyrder så, som hyrder så, / da eier du nok til freidig å dø / og leve på, og leve på. (Jonas Dahl) Utsnitt av alterskapet i Maria-kirken i Bergen. Foto: Hilde Smedstad Moore, Universitetet i Stavanger Side 4 HELGESTUNDER Side 4____________________________________________________________HELGESTUNDER Ny undersøking: Folkekyrkja står sterkt Halvparten av kyrkja sine medlemer synes det er viktig at unge lærer dei kristne forteljingane. Like mange ber til Gud, og tre av fire meiner det er viktig at kyrkjebygga vert vedlikehaldne. Samtidig har dei fleste medlemene besøkt kyrkja siste år, viser Den norske kyrkja si medlemsundersøking. (Foto: Bo Mathisen) Sterkt tilstades i møte med sorg viser at så my Kyrkjerådet si undersøking viser at 87 prosent har av kyrkja sine medlemer har besøkt kyrkja siste besøktÞ e n rd eller gravplass͸Ͷ siste året. Halvparten oppgjev at dei har besøkt åre kyrkja mellom to og fem gonger siste år. . Folkekyrkja står framleis sterkt, konkluderer t. I tillegg har 51 prosent vore i ei leiar i kyrkjerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum. – Vi ser ofte at kyrkja er den staden folk opplever at dei kan kome når dei er råka av sorg Dei aller fleste har besøkt ein gravplass eller eller krise. Rommet tek imot dei, det er nokon å vore i ei gravferd, men også kulturarrangement, snakke med, ein kan tenne lys. Sorga blir ikke dåpsgudsteneste, konfirmasjon og julaftans- borte, men kyrkja rommar sorga. gudsteneste er grunnar som ofte blir oppgitt for å søkje til kyrkja. Særleg er den lokale kyrkja og Kyrkjerådsleiaren meiner at kyrkja er sterkt og kyrkjelege handlingar viktige for en stor del av viktig tilstades i folks sine liv, særleg når det medlemene, sier Gunleiksrud Raaum. handlar om sorg og død: – Prestar og diakonar er gode til å møte mennesker i tøffe situasjonar, Undersøkinga viser at 18 prosent av med- og både ritual, samtalar og sjelesorg er viktige lemene har vore på gudsteneste i kyrkja utan at tilbod for menneske som treng det, seier det var i samband med dåp, konfirmasjon, Gunleiksrud Raaum. vigsel, gravferd eller julaftan det siste året. I løpet av året har 13 prosent kun hatt eitt Vil at kyrkjene skal vedlikehaldast kyrkjebesøk, medan 9 prosent har gått i kyrkja 76 pros oftare enn ein gong i månaden.
Recommended publications
  • Saksframlegg Planprogram Sunnfjord
    Sunnfjord kommune ArkivsakID: 20/3398 JournalpostID: 20/9553 Saksbehandlar: Liv Janne Bell Jonstad Dato: 10.03.2020 Saksframlegg Saksnr. utval Utval Møtedato 052/20 Formannskapet 19.03.2020 Planprogram for Sunnfjord kommune sin samfunnsdel i kommuneplanen 2020 - 2032 - høyring og offentleg ettersyn Vedlegg i saka: 11.03.2020 Planprogram Kommuneplanen sin samfunnsdel 2020 - 1342088 2032 Kommunedirektøren sitt framlegg til vedtak: Med heimel i pbl § 11-13 vert framlegg til planprogram, dagsett 11.03.20, sendt på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn i perioden 20.03 – 01.05.20. Planprogrammet omtalar arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel 2020 - 2032, samt planstrategi for perioden 2020 – 2024. Samstundes vert det, med heimel i pbl § 11-12, varsla oppstart av arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel 2020 – 2032 og planstrategi for perioden 2020 – 2024. Behandling i Formannskapet 19.03.2020: Avrøysting: Kommunedirektøren sitt framlegg vart samrøystes vedteke FORM-052/20 Vedtak: Med heimel i pbl § 11-13 vert framlegg til planprogram, dagsett 11.03.20, sendt på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn i perioden 20.03 – 01.05.20. Planprogrammet omtalar arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel 2020 - 2032, samt planstrategi for perioden 2020 – 2024. Samstundes vert det, med heimel i pbl § 11-12, varsla oppstart av arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel 2020 – 2032 og planstrategi for perioden 2020 – 2024. Bakgrunn for saka: Kommuneplanen sin samfunnsdel er kommunen sin overordna plan for utvikling av samfunnet og organisasjonen. Det må no utarbeidast ein slik plan for Sunnfjord kommune. Sunnfjord kommune må også utarbeide ein planstrategi som er ei oversikt over kva planoppgåver som bør vidareførast eller starte opp for å legge til rette for ønska utvikling i kommunen dei komande 4 åra.
    [Show full text]
  • Dkulturminne I HØYANGER
    HISTORISK BAKGRUNN TIL LOKAL KULTURMINNEPLAN dKULTURMINNE I HØYANGER Høyanger kommune eld kraft vatn 2 Historiedel til lokal Kulturminneplan for Høyanger kommune FØREORD Kulturminna våre er viktige kunnskapsberarar som er med på å fortelje oss (pbl), samt utforme områdeplanlegging eller legge tematiske omsynssoner vår historie. Dei kan og vere identitetsberarar som fortel oss kven vi er og der ein ønskjer ei sikra utvikling m.o.t eigenart som arkitektur, bygningsmi - kvar vi kjem frå, og er med på å gi oss identitet og rotfeste. Dei viser utvik - ljø eller sentrumsstruktur. lingstrekk i vår historie, og kan fungere som eit kikhol inn i fortida. Fortidas kulturminne er med oss i notida og gir oss grunnlaget til å skape framtidas Den lokale kulturminneplan gir ikkje noko juridisk vern for kommunal og samfunn. eller privat eigedom. Men ved at Høyanger kommune vedtek den lokale kulturminneplanen vil dette kunne medføre auka midlar gjennom stønads - Kulturminneplanen skal vere eit verktøy i kulturminneforvaltninga. Den skal ordningar og tilgang på rettleiing i bruk og vedlikehald. 3 vere eit hjelpemiddel i ein strategi for å prioritere kulturminne. Ei anna vik - tig side er å kartlegge og formidle kunnskap om våre kulturminne. Dette er Høyanger kommune ønskjer ei god forvaltning av kulturminna i kommu - starten på ein prosess som på sikt vil gje god oversyn og kunnskap om nen. Difor må kulturminna settast inn i ein historisk samanheng. Utarbeida kulturminna i kommunen, både i forvaltninga og formidlinga av kultur - historisk bakgrunn er vedlegg til denne lokale kulturminneplan. minne. God lesing! Kulturminneplanen er i plansystemet til Høyanger kommune, underlagt kommuneplanen sin samfunnsdel, samt arealplanen der ein har bandlagt Arve Varden Anita Nordheim område etter kulturminnelova.
    [Show full text]
  • Spasertur Gjennom Hyllestadgarden - Kulturlandskap Som Har Endra Karakter
    Spasertur gjennom Hyllestadgarden - kulturlandskap som har endra karakter 1865 2 «Midtstaden» Då Hyllestad i 1861 vart utskild som eigen kommune blei Hyllestadgarden «kommunesenter». Hyllestad låg midt i den nye kommunen og vart vald til administrasjonsstad for di det ikkje eksisterte større sentrum verken langs Bøfjorden, Åfjorden eller Skifjorden. Hyllestad var då som no eit balansepunktet mellom Sørbøvåg og Leirvik. I jubileumsboka «Hyllestad kommunen og folket» skriv Johs B. Thue dette om Hyllestad-garden …..: «Vi ruslar opp i det gamle Hyllestadtunet. Februardagen pustar klar og kald mot oss i austaver. Garden, tunet og kyrkjestaden breier seg vakkert ut her, med gravplass som er inngjerda av ein steinmur, der steinkrossar enno stikk opp i tre hjørne som tause vitne om eit eldgamalt handverk, knytt til kvernstein- og krosshogginga. Eit nytt prestegjeld og formannskapsdistrikt vart namnsett etter Hyllestadgarden i 1861, den kongelege resolusjonen om nyhendet kom den 6. mars og skulle settast ut i livet frå 1. juli, som altså er skipingsdagen for Hyllestad kommune. Her i tunet og i hallet ned mot Åfjordbotnen, Hyllestadvikja, blei det nye kommunesenteret etablert. Alle kommunestyre- møter fann stad her i tiår etter tiår. Nett her budde etter kvart lensmannen og postopnaren. Doktorkontoret grodde opp, sameleis telefonstasjon. Den offentlige infrastrukturen fann samlings- staden sin i dette tunet. Dampskipsekspedisjonen med brygge, solide jernpollertar og jarnringar for landfeste, fekk staden sin ved sjøkanten. Der var det også almenning for alle robåtar som kom hit med folk som skulle ordne offentlege saker eller delta i ulike møte». 3 Hyllestadgarden Kyrkjestad frå middelalderen til 1880, flytta til Myklebust Møtestad for kommunestyret 1861 til 1946, flytta til Myklebust Lensmann 1873 til 1937, flytta til Myklebust Tingstad/tingstove frå 1884, i dag bustadhus Postopneri 1873 til 1973.
    [Show full text]
  • Stevnerapport KM/Krinsleikar 2018
    KM/krinsleikar 2018 Stevnerapport Navn: KM/krinsleikar 2018 Sted: Førde Arrangør: Førde IL Dato: 15.09.2018 - 16.09.2018 Dag: Kontaktp Jan Svoen Telefon E-Post [email protected] Kommentar Førde - 15.09.2018 16:01:00 FriSys Side 1 av 16 KM/krinsleikar 2018 Resultatliste 15.09.2018 G-10 60 m Heat: 1 Vind: -0,9 53 Mats Johan Gausvik Oppedal (09) Førde IL 11,17 30 Even Bjørkhaug (09) Førde IL 11,06 34 Håvard Andre Gausvik Oppedal (10) Førde IL 11,96 0 73 Zakarias Huseth Klakegg (10) Førde IL 12,14 Heat: 2 Vind: -0,4 0 51 Mathias Holme (08) Førde IL 10,88 0 66 Syver Syltesæter Hatteland (08) Førde IL 10,21 0 142 Sander Birkeland (08) Førde IL 12,26 0 27 David Engesæter (08) Førde IL 10,36 G-10 600 m 30 Even Bjørkhaug (09) Førde IL 2,19,68 27 David Engesæter (08) Førde IL 2,05,61 34 Håvard Andre Gausvik Oppedal (10) Førde IL 2,29,43 53 Mats Johan Gausvik Oppedal (09) Førde IL 2,22,27 66 Syver Syltesæter Hatteland (08) Førde IL 2,10,92 G-10 Lengde 53 Mats Johan Gausvik Oppedal (09) Førde IL 2,19 2,19 2,17 2,17 66 Syver Syltesæter Hatteland (08) Førde IL 3,21 3,21 x 3,04 51 Mathias Holme (08) Førde IL 2,65 2,65 1,88 - 34 Håvard Andre Gausvik Oppedal (10) Førde IL 1,78 x 1,62 1,78 73 Zakarias Huseth Klakegg (10) Førde IL 2,52 2,43 2,33 2,52 142 Sander Birkeland (08) Førde IL 2,31 2,31 x x 27 David Engesæter (08) Førde IL 2,78 2,78 2,44 2,26 30 Even Bjørkhaug (09) Førde IL x x x x G-10 Liten Ball 150gr 66 Syver Syltesæter Hatteland (08) Førde IL 22,45 22,45 x 17,80 53 Mats Johan Gausvik Oppedal (09) Førde IL 17,00 17,00 13,85 14,45 30 Even Bjørkhaug
    [Show full text]
  • Helgestundernr 2 2021.Indd
    NR 2, 2021 KYRKJELYDSBLAD FOR SOKNA I HØYANGER KOMMUNE 89. ÅRG I dette nummeret kan du lese om: • Kyrkje- og bedehus • Konfirmant 2021 • Erfaren prest Foto: Torunn Styve. • Flott 17. mai konsert i Bjordal Den blomstertid nå kommer med lyst og glede stor, • Årsfest Lavik Sokneråd den kjære, lyse sommer • Nytt frå kyrkjeverja da gress og grøde gror. • I glede og sorg Nå rører solens armer ved alt som før var dødt, de blide stråler varmer, og alt på ny blir født. God sommer! 1 Side 2 2_____________________________________________________ HELGESTUNDERHELGESTUNDER HELGESTUNDER www.kyrkja/hoyanger/ www.facebook.com/kyrkjaihoyanger/ Kyrkjelydsblad for Høyanger, Kyrkjebø, Lavik, Bjordal & www.instagram.com/kyrkjai/ Ortnevik sokn. I redaksjonen: Geir Sørebø og Toril Lange. Layout: Katarina Vattekar og Toril Lange. Høyanger kyrkjekontor Dalevegen 4. Pb. 159 6991 Høyanger Pengegåver vert mottekne med takk! Telefon: 57 71 41 00 [email protected] Bankgiro: 3705.24.53659 - Vipps 110089 Lavik kyrkjekontor Postadr.: Pb 14, 6946 Lavik Trykk/oppsett: Husabø Prenteverk Telefon: 57 71 41 00 [email protected] _______________________________________________________________________________ Adm. sekretær: Katarina Vattekar Jobbmobil: 40 45 86 49 E-post: [email protected] Prost: Knut Magne Nesse Ny organisering av kyrkja Brendøyvegen 26, 6906 Florø Mobil: 91 71 32 75 E-post: [email protected] Vi har fått oppleve ein god del nokså store forandringar i kyrkja Sokneprest Høyanger/Kyrkjebø: vår dei seinare åra. I praksis er det ikkje så mykje vi merkar til det, Andreas Ester, 6947 Lavik kanskje. Mobil: 45 22 17 37 E-post: [email protected] Vikarprest Lavik og Bjordal/Ortnevik I mai 2012 vart grunnlova endra, og Den norske kyrkja vart skild Karl Hjelmeland, Lavikdalsvegen 801, frå staten, statskyrkja vart avvikla.
    [Show full text]
  • The Norwegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing His
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Faculty Publications 2018 The orN wegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing his Roots in Roldal Parish, Hordaland County and Suldal Parish, Rogaland County, Norway and Telling the Story of his Family in Juneau County, Wisconsin Lawrence W. Onsager Andrews University, [email protected] Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/pubs Part of the Genealogy Commons, and the United States History Commons Recommended Citation Onsager, Lawrence W., "The orN wegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing his Roots in Roldal Parish, Hordaland County and Suldal Parish, Rogaland County, Norway and Telling the Story of his Family in Juneau County, Wisconsin" (2018). Faculty Publications. 694. https://digitalcommons.andrews.edu/pubs/694 This Book is brought to you for free and open access by Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Faculty Publications by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. THE NORWEGIAN ANCESTRY OF OSCAR MARTIN REMINGTON; TRACING HIS ROOTS IN ROLDAL PARISH, HORDALAND COUNTY AND SULDAL PARISH, ROGALAND COUNTY, NORWAY AND TELLING THE STORY OF HIS FAMILY IN JUNEAU COUNTY, WISCONSIN BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS MAUSTON, WISCONSIN AND BERRIEN SPRINGS, MICHIGAN 2018 1 The Norwegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing His Roots in Roldal Parish, Hordaland County and Suldal Parish, Rogaland County, Norway and Telling the Story of His Family in Juneau County, Wisconsin by Lawrence Wl Onsager is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License. --------------------Cataloging Data Onsager, Lawrence William, 1944- The Norwegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing His Roots in Roldal Parish, Hordaland County and Suldal Parish, Rogaland County, Norway and Telling the Story of His Family in Juneau County, Wisconsin.
    [Show full text]
  • 10 Valløfter for Sogn Og Fjordane!
    Dette er framlegg til 10 valløfter for Sogn og Fjordane. Det er råd å kome med gode konkrete tiltak fram til regionsmøtet. 1 10 valløfter for Sogn og Fjordane! 2 1) Ja til Sogn og Fjordane 3 SV seier ja til ei ny framtid for Sogn og Fjordane, og rettvis fordeling av makt og 4 rikdom mellom folk og regionar. Sogn og Fjordane har både næring, kultur og natur 5 som er viktige å ta vare på, kjempe for og utvikle inn i framtida. Fleire statlege 6 institusjonar har dei siste åra blitt sentraliserte, og difor er det ekstra viktig å lage eit 7 fylke som er tettare på innbyggjarane. 8 SV vil at Stortinget skal skriv ut folkerøysting om framhald eller oppdeling av Vestland 9 fylke. Om fleirtalet i folkerøystinga, i ein av valkrinsane, seier ja til Sogn og Fjordane 10 skal Stortinget opprette fylka Sogn og Fjordane og Hordaland. 11 2) Ja til rein Førdefjord 12 SV seier ja til gruvedrift og nei til fjorddeponi og ope dagbrot. SV krev full utnytting av 13 ressursane ved gruvedrift i Vevring. 14 3) Ja til eit levande kulturliv i Sogn og Fjordane 15 Eit levande kulturliv treng både dei profesjonelle kulturarbeidarane, institusjonane og 16 det frivillige kulturlivet. SV vil sikre Musea i Sogn og Fjordane og Teater Vestland, 17 musikk-, dans- og dramalinja på Firda vidaregåande skule samt Bokbyen i Fjærland. 18 Vi vil sikre god finansiering festivalar og andre prosjektbaserte tiltak, og gje kulturhusa 19 levelege vilkår. 20 4) Ja til større mangfald i bygdene våre 21 Eit meir variert arbeidsliv og faste heile stillingar, særleg i helse- og omsorgssektoren, 22 gjer bygdene våre meir aktuelle for unge kvinner på jobbjakt.
    [Show full text]
  • SUNNFJORD VASSOMRÅDEUTVAL MEDLEMAR/KONTAKTPERSONAR Oppdat
    SUNNFJORD VASSOMRÅDEUTVAL MEDLEMAR/KONTAKTPERSONAR Oppdat. 15.06.2020 s. 1 (av 2) Kommunar med større areal i vassområdet (deltar i finansieringa) Namn e-post Adresse Postnr Stad Sunnfjord, politikar Oddmund Klakegg, leiar [email protected] Sunnfjord, vara politikar Marius Dalin [email protected] Sunnfjord, adm Truls Hansen Folkestad [email protected] Sunnfjord, adm stedfortreder Stig Olav Kleiver [email protected] [email protected]; Askvoll, politikar Gunnar Osland [email protected] Askvoll, vara politikar Ole Andre Klausen [email protected] Askvoll, adm Johannes Folkestad [email protected] Askvoll, adm stedfortreder Bjørn Rusken Bjø[email protected] Fjaler, politikar Lene Beate Furset [email protected] Fjaler, vara politikar Alf Jørgen Bråtane [email protected] Fjaler, adm Johannes Folkestad [email protected] Fjaler, adm stedfortreder Geir Grytøyra [email protected] Kinn, politikar Kim Gunnar Jensen [email protected] Kinn, vara politikar Edvard Iversen [email protected] Kinn, adm Kaja Standal Moen [email protected] Kinn, adm stedfortreder Anders Espeset [email protected] Vestland fylkeskommune Vassområdekoordinator Staffan Hjohlman [email protected] INN-NLR 6863 Leikanger Askedalen 2 SUNNFJORD VASSOMRÅDEUTVAL MEDLEMAR/KONTAKTPERSONAR Oppdat. 15.06.2020 s. 2 (av 2) Kommunar
    [Show full text]
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • E39 Lavik - Skei
    Dovre Group ASS Transportøkonomisk institutt E39 Lavik - Skei Kvalitetssikring av konseptvalg (KS 1) Unntatt offentlighet, jf. § 5.2.b Hovedrapport Oppdragssgiver Samferdselsdepartementet Finansdepartementet Avgradert Dette dokumentet er avgradert av Samferdselsdepartementet og er ikke lenger unntatt offentlighet. Referanse: Brev fra Samferdselsdepartementet til Concept‐programmet 04.11.201 Ref: 09/380‐JRO KS 1 E39 Lavik - Skei FORORD I forbindelse med behandling av store statlige investeringer stilles det krav til ekstern kvalitetssikring ved avslutning av forstudiefasen (KS 1). KS 1 er en ekstern vurdering av Samferdselsdepartementets saksforberedelser forut for regjeringsbehandling, og en uavhengig anbefaling om hvilket konsept som bør videreføres i forprosjekt. Kvalitetssikringen er gjennomført i henhold til rammeavtale med Finansdepartementet av 10. juni 2005 om kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ. De viktigste konklusjoner og hovedresultater fra kvalitetssikringen av Lavik-Skei ble presentert for Statens vegvesen, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet 19. november 2008. Kommentarer gitt i møtet samt etterfølgende uttalelser fra Statens vegvesen er tatt hensyn til i rapporten. Dette dokumentet er hovedrapporten fra oppdraget. Vedlegg til hovedrapporten foreligger i eget dokument. Dovre International AS byttet navn til Dovre Group AS i oktober 2008. Oslo, 12. januar 2009 Stein Berntsen Administrerende direktør Joint Venture Dovre/TØI Dovre Group AS / TØI Side 3 av 33 Dato: 12.1.2009 KS 1 E39 Lavik - Skei SAMMENDRAG Utgangspunktet for kvalitetssikringen er et forslag om utbygging av E39 mellom Lavik og Skei. Strekningen er viktig for nord-sør-forbindelsen på vestlandet, lokaltrafikken i området og for trafikken til og fra regionsenteret Førde. Strekningen mellom Lavik og Skei er i følge Statens vegvesen preget av smal og svingete veg med delstrekninger som har dårlig bæreevne og lange parseller med nedsatt hastighet.
    [Show full text]
  • Geological Implications of Mixed Oceanic-Metalliferous and Continental Sediments from the Solund-Stavfjord Ophiolite Complex, West Norway
    Geological implications of mixed oceanic-metalliferous and continental sediments from the Solund-Stavfjord Ophiolite Complex, West Norway JOHN FRANCIS BOYLE Boyle, J. F.: Geological implications of mixed oceanic-metalliferous and continental sediments from the Solund-Stavfjord Ophiolite Complex, West Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 70, pp. 21-25. Oslo 1990. ISSN 0029-196X. At one locality the Lower Palaeozoic Solund-Stavfjord Ophiolite Complex is overlain by oceanic metalliferous sediment. Analysis of the composition of this sediment reveals juxtaposition of an active spreading axis and a continental landmass. In contras! to modem mid-ocean ridge sediments a ferro­ manganese oxide phase was absent, implying that chemical balances of Mn-nodule related chemical species were very different. J. F. Boyle, Geologisk Institutt, Avd. A, A/legt. 4I, 5007-Bergen, Norway. Present address: Botanisk Institutt, A/legt. 4I, 5()()7-Bergen, Norway. The Solund-Stavfjord Ophiolite Complex navian Caledonides, based on a U-Pb zircon date (SSOC) is situated in the Solund-Sunnfjord area of 443 ± 3 Ma (Dunning & Pedersen 1988). A in Western Norway (Fig. 1). The SSOC is the composite terrane, the Sunnfjord melange, pro­ youngest dated ophiolite complex in the Scandi- vides a terrane link between the continental rocks 1km Slotteneset N sample 0 evon ian location ....__.. l 0° o 0 l D 200km i <!9 o "-""Unc onformity o o � meta- o � graywacke o o Solund Stavfjord Ophiolite Complex � pillowlava o [ill] massive greens tone o lvVl gabbro � o r:::-1 gran o­ L...:...:._j diorite Fig. l. Geological map of the area showing its location in Solund, dose to the mouth of Sognefjord, West Norway (after Furnes 1974).
    [Show full text]
  • Nordic Alcohol Policy in Europe: the Adaptation of Finland's, Sweden's and Norway's Alcohol
    Thomas Karlsson Thomas Karlsson Thomas Karlsson Nordic Alcohol Policy Nordic Alcohol Policy in Europe in Europe The Adaptation of Finland’s, Sweden’s and Norway’s Alcohol Policies to a New Policy Framework, 1994–2013 The Adaptation of Finland’s, Sweden’s and Norway’s Alcohol Policies to a New Policy Framework, 1994–2013 Nordic Alcohol Policy in Europe Policy Alcohol Nordic To what extent have Finland, Sweden and Norway adapted their alcohol policies to the framework imposed on them by the European Union and the European Economic Area since the mid-1990s? How has alcohol policies in the Nordic countries evolved between 1994 and 2013 and how strict are their alcohol policies in comparison with the rest of Europe? These are some of the main research questions in this study. Besides alcohol policies, the analyses comprise the development of alcohol consumption and cross-border trade with alcohol. In addition to a qualitative analysis, a RESEARCH quantitative scale constructed to measure the strictness of alcohol policies is RESEARCH utilised. The results from the study clearly corroborate earlier findings on the significance of Europeanisation and the Single Market for the development of Nordic alcohol policy. All in all, alcohol policies in the Nordic countries are more liberal in 2013 than they were in 1994. The restrictive Nordic policy tradition has, however, still a solid evidence base and nothing prevents it from being the base for alcohol policy in the Nordic countries also in the future. National Institute for Health and Welfare P.O.
    [Show full text]