Ny Fylkesveg 561 Kolltveit-Ågotnes | Saksnummer 20/4380 | Arealplan-ID 124620150014
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Øygarden kommune Ternholmvegen 2 5337 Rong Bergen, 5.5.2020 Klage – Detaljreguleringsplan for ny fylkesveg 561 Kolltveit-Ågotnes | saksnummer 20/4380 | Arealplan-ID 124620150014 Det er summen som teller | Ny kunnskap, nye konklusjoner Figur 1: Utsikt fra Knappskogfjellet mot Ågotnes Naturvernforbundet klager på vedtatt detaljregulering av ny fylkesveg 561 Kolltveit – Ågotnes. En ny 4-felts fylkesveg fra Kolltveit til Ågotnes gjennom Midtmarka har negative konsekvenser for vår tids to store utfordringer; klimaendringer og tap av naturmangfold. Bygging av motorveier fører til økt veitrafikk, stikk i strid med våre lokale og nasjonale mål om nullvekst. Mer trafikk gjør det selvsagt enda vanskeligere å få ned klimagassutslippene. Siden dette prosjektet ble vedtatt, har kunnskapen om klima- og natursituasjonen endret seg dramatisk. Dette momentet mener vi det ikke er tatt hensyn til. ____________________________________________________________________________________________________ Adresse: Bryggen 23, 5003 Bergen – Telefon: +47 55 30 06 60 E-post: [email protected] – Internett: www.naturvernforbundet.no/hordaland Arealendringer er driveren av tap av naturmangfold lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Norsk Institutt for naturforskning (NINA) publiserte nylig en rapport som sammenfatter kunnskap om karbonlagring i norske økosystemer. Det man ser er at forvaltning er viktig og at det, ikke overraskende, er store karbonutslipp forbundet med fysiske inngrep i natur. Det man også ser er at arealendringer med negative konsekvenser for myrområder ikke bare vil frigjøre lagret karbon, men også redusere fremtidig karbonfangst. Man taper altså i begge ender. Det viser seg også at «tilsynelatende uproduktive økosystemer, som alpine naturtyper og våtmarker, har en betydelig evne til og binde og lagre karbon.» Hovedbudskapet er at det anbefales en naturkur som ser klima og natur i sammenheng. Vi må se det store bildet – og det positive er at det er mulig med økosystembasert forvaltning. NINA har også publisert en rapport som sammenfatter hva vi vet om slik forvaltning og med råd om hvordan Norge kan lykkes. Den viktigste faktoren er hverken mer kunnskap eller teknologi, men rett og slett politisk vilje.1,2 Karbonlagring i norske økosystem har også blitt inkludert i jordloven i april 2019 for å stanse nydyrking av myr3. Vi har også sett i nylige avgjørelser fra regjeringen at karbonlagring i myrer og våtmark tillegges avgjørende vekt. I saken om utsatt frist for Andmyran vindkraftverk tillegges ny kunnskap og oppdatert kunnskap om myr og dens betydning for klimaet avgjørende vekt, og Olje- og energiminister Tina Bru påpeker den betydelige endringen som har skjedd i vektleggingen av nedbygging av myr både i Norge og internasjonalt.4 Øygarden kommune arbeider med ny planstrategi, i kunnskapsgrunnlaget finner vi gode målsetninger om å bevare større, sammenhengende naturområder: «Det er viktig å bevara store samanhengande utmarksområde for å kunne ivareta og styrka levekåra for livet på land. Naturområde både på land og sjø er også viktige kjelder til rekreasjon. I Folkehelseundersøkinga i Hordaland frå 2018 oppgjer heile 67 prosent at tilgang til natur- og friluftsområde er det viktigaste for å trivast i sitt nærmiljø»5. I planskildringen til ny fylkesveg leser vi at: «store delar av planområdet går gjennom naturområder som er urørte i dag» og «Store delar av planområdet er kystlandskap med fjell med lite vegetasjon, lynghei og myr, nokre stader er det innslag av kulturmark og beitelandskap som er noko meir frodig.» Traseen vil også krysse flere vassdrag, i rekkefølge; Nordravatnet, Morlandsvatnet, Stegavatnet og Urafjellsvatnet. Vegen vil også krysse Fjæreidpollen og en rekke mindre bekker og vassdrag. I en reguleringssak som åpner for en ny firefelts fylkesveg igjennom et slikt større, sammenhengende naturområde så bør saken behandles av den nye kommunen med et oppdatert kunnskapsgrunnlag og i lys av målsetningen i den nye kommunale planstrategien. 1 Les mer om naturkuren 2 Les mer om hvordan Norge kan lykkes med økosystembasert forvaltning 3 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nydyrking-av-myr/id2641947/ 4 https://fnf-nett.no/nordland/download/602/ 5 https://www.vestlandfylke.no/globalassets/planlegging/regionalt-planforum/motedokument/28.04.2020- oygarden-og-vlfk/oygarden/oygarden_kommune-kunnskapsgrunnlag_2020.pdf ____________________________________________________________________________________________________ Adresse: Bryggen 23, 5003 Bergen – Telefon: +47 55 30 06 60 E-post: [email protected] – Internett: www.naturvernforbundet.no/hordaland Figur 2: Totalt karbon lagret i norske økosystemer. Samlet er mengden karbon lagret i norsk natur anslått til 7 milliarder tonn. Fordelingen på de ulike økosystemene er 32 % i skog (ca. 2,2 milliarder tonn), 33 % i fjell (ca. 2,3 milliarder tonn, tallet inkluderer 0,8 milliarder tonn i permafrost), 21 % i våtmark (ca. 1,5 milliarder tonn), 13 % i økosystemer i vann (ca. 0,9 milliarder tonn), 3 % i åpent lavland (ca. 0,2 milliarder tonn). Tallene er for hele økosystemer og inkluderer også jordsmonn. (Hentet fra NINA-rapporten). Utvalgte naturtyper Kystlynghei: Setrehaug-området som er kartlagt etter NiN-metode og gitt høy lokalitetskvalitet er innenfor planområdet6. Området er kartlagt 24.09.2018, nesten 10 år etter konsekvensutredningen som planen forholder seg til. Setrehaugen beskrives med et stort naturmangfold på bakgrunn av at det innenfor området er kartlagt 3 NiN-kartleggingsenheter. Det fremgår i planskildringen at heller ikke Midtmarka Nord, kartlagt i 20137 som en svært viktig lokalitet for den utvalgte naturtypen kystlynghei, er vurdert av konsekvensutredningen i kommunedelplanen: «Denne lokaliteten vart registrert i 2013 og er ikkje vurdert i KU 2009.»8 Midtmarka Nord er en utvalgt naturtype etter kriterium punkt 6, §3 i forskrift om utvalgte naturtyper. Miljødirektoratet jobber med en «oversettelse» av kartlegginger som gjøres etter ny NiN-metodikk. Setrehaug, som er gitt høy lokalitetskvalitet, vil gå «rett inn som utvalgt naturtype Kystlynghei» (Dordi Mogstad, Miljødirektoratet, telefonkontakt 05.05.2020). Konsekvensutredning er ikke gjort på reguleringsplanen, men det henvises til at dette er gjennomført på et høyere plannivå, altså basert på en KU vedtatt i november 2009. Altså en KU som er mer enn 10 år gammel og hvor kommunedelplanen også konkluderte med en 2- feltsveg, og hvor det også fraviker med en vegløsning som i reguleringsplanen krysser det anadrome Angeltveitsvassdraget. Dersom tiltak påvirker en utvalgt naturtype skal det tas særlig hensyn. «Ved utøving av 6 https://nin-faktaark.miljodirektoratet.no/naturtyper/?id=NINFP1810036062 7 https://faktaark.naturbase.no/?id=BN00089035 8 Planskildring ny fylkesveg 561 Kolltveit-Ågotnes s32, https://www.oygarden.kommune.no/_f/p1/i17f74024- 7c17-42bd-aacc-c2fc5545e16e/planskildring_ny-fylkesveg-fv561-kolltveit-agotnes.pdf ____________________________________________________________________________________________________ Adresse: Bryggen 23, 5003 Bergen – Telefon: +47 55 30 06 60 E-post: [email protected] – Internett: www.naturvernforbundet.no/hordaland aktsomhetsplikten etter § 6 skal det tas særskilt hensyn til forekomster av utvalgte naturtyper for å unngå forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand»9 Slik vi ser det vil valgt trase gå tvers igjennom Setrehaugen og påvirke den østlige delen av Midtmarka Nord. Det foreligger krav til at «Før det treffes en beslutning om å gjøre inngrep i en forekomst av en utvalgt naturtype, må konsekvensene for den utvalgte naturtypen kartlegges.» §53 forutsetter også at kommunen i dette tilfelle legger vekt på forekomstens betydning for den samlede utbredelsen og kvalitet av naturtypen og om en tilsvarende forekomst kan etableres eller utvikles på et annet sted. Tiltakshaver kan pålegges å bære rimelige kostnader ved ivaretakelsen, opprettelsen eller utviklingen av en slik forekomst. Vi viser i denne sammenheng også til Fylkesmannens konklusjon i innsigelse mot reguleringsplan for E39 Lønset-Hjelset: «Planforslaget har ikkje behandla utvalt naturtype i tråd med naturmangfoldlova §53. Dette må rettast om ikkje vedtaket skal bli ugyldig.» Naturvernforbundet Hordaland kan ikke se at det er gjort tilstrekkelige vurderinger av tiltakets virkninger på utvalgte naturtyper. Figur 3: Utsikt mot Morlandsvannet fra Knappskogfjellet 9 Naturmangfoldloven §53 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-100#shareModal ____________________________________________________________________________________________________ Adresse: Bryggen 23, 5003 Bergen – Telefon: +47 55 30 06 60 E-post: [email protected] – Internett: www.naturvernforbundet.no/hordaland Figur 4: oversiktskart hentet fra planskildringen som viser store deler av planlagt trase. ____________________________________________________________________________________________________ Adresse: Bryggen 23, 5003 Bergen – Telefon: +47 55 30 06 60 E-post: [email protected] – Internett: www.naturvernforbundet.no/hordaland Figur 5: Fra natubase som viser Midtmarka nord – Kartlagt og verdisatt i 2013. Utvalgt naturtype Kystlynghei og verdsatt til svært viktig. https://faktaark.naturbase.no/?id=BN00089035 Figur 6: Friluftslivsområde Midtmarka Store Sotra – Kartlagt og verdsatt i 2016 i forbindelse med kommunens kartleggingsprosjekt etter M-98. Området er klassifisert som et stort turområde uten tilrettelegging, med stor brukerfrekvens og som et svært viktig