Ref. # Lang. Section Title Author Date Loaned Keywords 6437 Cg 1981
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Aalborg Universitet Dialogues on Poetry Mediatization and New
Aalborg Universitet Dialogues on Poetry Mediatization and New Sensibilities Ringgaard, Dan; Kjerkegaard, Stefan Publication date: 2017 Document Version Publisher's PDF, also known as Version of record Link to publication from Aalborg University Citation for published version (APA): Ringgaard, D., & Kjerkegaard, S. (Eds.) (2017). Dialogues on Poetry: Mediatization and New Sensibilities. (1. ed.) Aalborg Universitetsforlag. Studies in Contemporary Poetry / Studier i samtidslyrik, No. 4 General rights Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. ? Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research. ? You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain ? You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal ? Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact us at [email protected] providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. Downloaded from vbn.aau.dk on: June 16, 2020 DIALOGUES ON Mediatization and New Sensibilities Edited by Stefan Kjerkegaard Dan Ringgaard DIALOGUES ON Mediatization and New Sensibilities Edited by Stefan Kjerkegaard Dan Ringgaard DIALOGUES ON POETRY Mediatization and New Sensibilities Redaktører Stefan Kjerkegaard og Dan Ringgaard OA-udgave © Redaktørerne og Aalborg Universitetsforlag, 2017 4. udgivelse i serien Studies in Contemporary Poetry / Studier i samtidslyrik Serieredaktører: Professor dr.phil. -
Cjlene Din Ensomhet Stille Mot Min DIKT OM SORG
cJLene din ensomhet stille mot min DIKT OM SORG REDIGERT AV )OHANN GRIP BIBLIOGRAFI OLAV H. HAUGE Din veg s. 5 Dikt i samling Det Norske Samlaget 2000 CATHRINE GRØNDAHL Det er hele tiden noe vi glemmer s. 6 Riv ruskende rytmer Gyldendal 1994 ARILD NYQUIST Ensomhet s.8 Kelner! Aschehoug 1979 JAN ERIK VOLD At fuglene ikke synger s. 9 En som het Abel Ek Gyldendal 1988 JAN MAGNUS BRUHEIM Um å bera S. 12 På skålvekti Aschehoug 1947 88 LARS SAABYE CHRISTENSEN Jeg vil være det rolige regn s.14 Hvor er det blitt av alle gutta? Samlede dikt Cappelen 1991 EINAR ØKLAND Nå s. 16 Dikt i samling Det norske Samlaget 1993 STEIN MEHREN Lene din ensomhet stille mot min s. 18 Utvalgte dikt Aschehoug 1999 JENS BJØRNEBOE Mitt hjerte s. 20 Samlede dikt Gyldendal 1977 89 TOR JONSSON Norsk kjærleikssong s. 23 {Berg ved blått vatn Noregs Boklag 1946) Kjærleikskjelda s. 24 {Ei dagbok for mitt hjerte Noregs Boklag 1951) fra Kvite fuglar utv. ved Otto Hageberg Den norske Bokklubben 1978 OLAV H. HAUGE Det er den draumen s. 26 Dikt i samling Det Norske Samlaget 2000 HARTVIG KIRAN Til Jakob Sande (Frå Visens Venner) s. 27 Viser frå min gitar Det Norske Samlaget 1971 ÅSE-MARIE NESSE Ingen kjenner dagen S. 29 Dikt i samling Det Norske Samlaget 1999 90 HALLDIS MOREN VESAAS Nei, tapper? s. 31 Ny lærdom S. 32 Livshus Aschehoug 1995 HELGE TORVUND Sorg s. 33 Trur du på lyng? Det Norske Samlaget 2003 OLAV H. HAUGE Eit ord s. 34 Dikt i samling Det Norske Samlaget 2000 BJØRN EIDSVÅG Eg ser s. -
Årsmelding 2016 Forfattersentrum
NORSK FORFATTERSENTRUM ÅRSMELDING 2016 NORSK FORFATTERSENTRUM ÅRSMELDING 2016 © Norsk Forfattersentrum Ansvarlig redaktør: Ingvild Christine Herzog Nettside: www.forfattersentrum.no Trykk: Østfold Trykkeri AS E-post: [email protected] MEST MULIG LITTERATUR VIA FLEST MULIG FORFATTERE TIL FLEST MULIG FOLK Kjære leser! 2016 har vært et grenseoverskridende år på i ordnede forhold med avklart honorar. Publikum mange måter. For Norsk Forfattersentrum har eller mottaker skal oppleve gode møter av høy det igjen vært et rekordår med mer litteratur i kvalitet. Hver gang. skolesekken, flere formidlede forfattere, høyere utbetalinger til forfatterne og høyere omsetning. Vi opplever at vi leverer, og tallene våre gjenspeiler det samme. I 2016 har vi gjort vårt for 3 Litteraturen er grenseutviskende. Fiksjon og å søke å bidra til at det har vært mye strålende virkelighet sklir over i hverandre, og det skapes litteraturformidling til alle, av høy kvalitet, og at fantastisk litteratur. Sakprosa strekker sine grenser norske forfatteres levekår er blitt satt på agendaen. og leverer fantastisk litteratur. Forfattere verden Det skal vi fortsette med. over utforsker, tester, drømmer og leker, og vi får fantastisk litteratur. Og vi trenger den. I 2016 fikk Øverland, Hagerup og Grieg sine dikt en mening som var tidsaktuell og ikke historisk. Martin Niemöllers «Likegyldighet» fra 1946 ble referert til på plakater i demonstrasjoner i USA og på sosiale medier. Jeg tror ungdommer landet over snakker om dikt på en helt annen måte i dag enn før - behovet for poesi er et helt annet. Men unge mennesker må vises til poesien, både til den eldre og den nye. God litteratur snakker til oss, vekker oss, formaner oss og kan skjelle oss ut eller gi oss store gleder – av og til samtidig. -
MA Ritgerð Tungumál, Ritmál Og Bókmenntir Norðmanna Frá
MA ritgerð Þýðingafræði Tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans Þýðingar á ritrýndu yfirlitsefni með greinargerð Þórunn Sveina Hreinsdóttir Leiðbeinandi: Gauti Kristmannsson Júní 2019 Háskóli Íslands Hugvísindasvið Þýðingafræði Tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans Þýðingar á ritrýndu yfirlitsefni með greinargerð Ritgerð til M.A.-prófs Þórunn Sveina Hreinsdóttir Kt.: 100859-3949 Leiðbeinandi: Gauti Kristmannsson Maí 2019 Útdráttur Í ritgerðinni er fjallað um tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans. Norsk málsaga og þróun norsks ritmáls, frá frumnorrænum tíma, er stórbrotin saga sem nær yfir um það bil 18 aldir. Norskri málsögu er skipt eftir tímabilum í frumnorrænu, norrænu, norsku á síðmiðöldum (miðnorsku) og nútímanorsku. Norsk bókmenntasaga nær yfir 12 aldir, það er frá norrænum tíma til nútímans. Bókmenntasögunni er skipt í fjórtán tímabil strauma og stefna. Hún tekur til munnlegrar geymdar, og verka sem rituð eru á nokkrum ritmálum: norrænu, dönsku, bókmáli, nýnorsku og samísku. Ljóðlistin fær sérstaka umfjöllun fyrst almenna og síðan um evrópsk þjóðkvæði þar á meðal söfnun þeirra og varðveislu. Síðan er fjallað sérstaklega um fjóra norska 19. aldar fræðimenn, sem eiga það sameiginlegt að hafa brotið blað í sögu norsks ritmáls og bókmennta. Þeir eru: Ivar Aasen, frumkvöðull ritmáls sem byggt er á samræmdum norskum mállýskum. Knud Knudsen, hugmyndafræðingur ritmáls sem byggist á aðlögun dansks ritmáls að norskum framburði og málfræði. Aasmund O. Vinje, ljóðskáld og brautryðjandi í útgáfu á nýnorsku Aasens. Sophus Bugge, einn helsti fornkvæða og þjóðkvæðasafnari Norðmanna. Í kjölfarið fylgja þýðingar úr verkum þessara manna sem undirstrika enn frekar hugðarefni þeirra. Þar á meðal er þýðing á rómantísku náttúruljóði eftir Vinje. -
RJV Rimbereid Bokinnmat.Indd 14 20.02.2014 16:06:18 Eller Tre Vi Kan Seia Har Overlevd, Lyrikarar Alle Tre
KJARTAN FLØGSTAD EIT SANT MIRAKEL OM NYNORSK SAMTIDSLITTERATUR Ein vakker forsommardag i året 1963 sto ein flokk spreke unge menn frå Indre Ryfylke samla utanfor det nye funkisbygget til folkeskulen på strandstaden Sand i nåverande Suldal kommune. Vi var kortklipte i nakken og ved øyrene, reinvaska på heile kroppen og hadde med mat for heile dagen. I denne til standen blei vi mælte og vekta og testa for allmenn og teknisk intelligens med karakterar som Stridande A og B og MP pluss. Med andre ord var vi god tekne som kongens karar og skulle få vernepliktsboka utdelt. Etter at vi hadde øvd oss på den militære eksersisen som blei kalla «Hvil og røyk», kom mønstrings offiseren ut og slo ei bunke raude vernepliktsbøker i bordet, før han la til at viss det er nokon som absolutt vil, så har vi bøkene på landsmål. Om eg ikkje hugsar feil, var det ein og annan som viste insubordinasjon, og bad om å få den blå vernepliktsboka. Ikkje lenge etter kunne vi lesa i Mannskapsavisa og liknande organ at nå gjekk det nedover med bruken av nynorsk. Ny statistikk viste at berre 8.2 eller 2.8 prosent ville ha vernepliktsboka i den målforma, når dei fekk velja fritt, slik som på sesjon. Dei fleste av oss som hadde tatt examen artium, hadde lært på skulen at nynorsk passa til å skildra daglegliv og praktiske gjeremål, men ikkje abstrakt tenking, og hadde derfor skifta hovudmål på gymnaset. Om du ikkje gjorde det, men heldt på folkemålet, blei du stempla som ufolkeleg og elitistisk. -
Forfatteren 0105 Oversetteren Tidsskrift for Den Norske Forfatterforening Norske Barne- Og Ungdomsbokforfattere F Norsk Oversetterforening
FORFATTEREN 0105 OVERSETTEREN TIDSSKRIFT FOR DEN NORSKE FORFATTERFORENING NORSKE BARNE- OG UNGDOMSBOKFORFATTERE F NORSK OVERSETTERFORENING FORFATTEREN – HUSMANN ELLER LEIESOLDAT? NÅR FORLAGSREBELLENE BLIR FORRETNINGSMENN AV LISE MÄNNIKKÖ – FRA DIKTERSPIRE TIL MERKEVARE AV KNUT FALDBAKKEN – VI HAR DET DA GODT AV ØYSTEIN ROSSE – ET FORHOLD MELLOM FORLAG OG FORFATTER AV ANNE OTERHOLM – NÅR ORDET IKKE ER FRITT AV EUGENE SCHOULGIN – INTERVJU MED MAGNAR LUND BERGO – SAMTALAR MED SIGMUND AV BRIT BILDØEN – SCHÆFFERGÅRDEN – STAVANGERBILDER – KRUTT FRA TORE SKAUG OG OLAV OTTERSEN FOTO: ASBJØRN JENSEN INNHOLD NR. 1. 2005 Side 4. DANSK KJÆRLIGHET, SITERT 5. HERRMAN 6. STAVANGER 2005 7. POLLEN 8. MER STAVANGER 9. SVERDRUP 10. SAMTALAR MED SIGMUND I av Brit Bildøen 11. PC-TERAPEUTEN 12. NÅR FORLAGSREBEL- LENE BLIR FORRETNINGSMENN av Lise Männikkö 20. FRA DIKTERSPIRE TIL MERKEVARE av Knut Faldbakken 20. VI HAR DET DA GODT av Øystein Rosse 25. ET FORHOLD MELLOM FORLAG OG FORFATTER av Anne Oterholm 28. I FØLGE BERGO av Dag Larsen 32. NÅR ORDET IKKE ER FRITT av Eugene Schoulgin 38. KVA SKAL VI MED FAKTA? av Tore Skaug 39. UT I BLODTÅKEN av Olav Ottersen FORFATTEREN OG OVERSETTEREN Redaktør:Arne Svingen Redaksjonsråd: Cecilie Enger, Christian Rugstad og Tor Åge Bringsværd E-post: [email protected] Telefon 41 47 17 96 Manuskripter må leveres på CD eller som e-post. Redaksjonen er ikke ansvarlig for innsendte manuskripter Utgiver: Kari Sverdrup, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, Postboks 261 Sentrum, 0103 Oslo [email protected] Telefon 22 47 85 70 Telefaks 22 42 53 58 Abonnement kan tegnes gjennom NBU. Årsabonnement koster 200 kroner FORM:VALIANT/ASBJØRN JENSEN TRYKK: ALLSERVICE, STAVANGER F FORFATTEREN på internett:WWW.SKRIFT.NO/FORFATTEREN DnF Den norske Forfatterforening Postboks 327 Sentrum, 0103 Oslo. -
Søkerliste - Midlertidig Stipendordning COVID-19
Søkerliste - Midlertidig stipendordning COVID-19 OBS! Listen inkluderer dobbeltsøknader Navn Kunstnergruppe Aase Veslemøy Solberg Populærkomponister Aase Veslemøy Solberg Populærkomponister Aase-Hilde Brekke Andre kunstnergrupper Aase-Hilde Brekke Faglitterære forfattere og oversettere Aasne Vaa Greibrokk Filmkunstnere Abigael Rydtun Winsvold Andre kunstnergrupper Ada Einmo Jürgensen Andre kunstnergrupper Adam Leonard Karsen Populærkomponister Adama Barry Musikere Adelheid Aase Skiple Billedkunstnere Adelheid Eshitok Gulbrandsen Skjønnlitterære forfattere Admir Batlak Billedkunstnere Admir Batlak Kunsthåndverkere Adrian Bugge Billedkunstnere Adrian Bugge Fotografer Adrian Fiskum Myhr Musikere Adrian Minkowicz Almada Andre kunstnergrupper Adrian Minkowicz Almada Dramatikere Adrian Minkowicz Almada Skuespillere, dukkespillere Adrian Thesen Populærkomponister Agatha Wara Romero Romero Billedkunstnere Agnar Lirhus Skjønnlitterære forfattere Agnes Draviczky Billedkunstnere Agnes Elin Gabriella Klapp Dansekunstnere Agnes Ida Pettersen Komponister Agnes Lovise Matre Skjønnlitterære forfattere Agnete Maria Forfang Kjølsrud Musikere Agnieszka Maria Foltyn Billedkunstnere Ahmed Badry Aly Gad Billedkunstnere Aida Myrtoula Jena Graf Røe Populærkomponister Aila Georgia Mae Wartel Collins Musikere Aksel Ferdinand Fugelli Skjønnlitterære forfattere Aksel Høgenhaug Billedkunstnere Aksel Jensen Musikere Aksel Octavius Norreen Hauklien Billedkunstnere Aksel Ree Billedkunstnere Alberto Giovanni Palladino Fotografer Alejandro Fuentes Musikere Aleksander Andersen -
University of Dundee the Effaced Poetic Text in Intermedial Art Works
University of Dundee The Effaced Poetic Text in Intermedial Art Works Roberts, Andrew Published in: Dialogues on Poetry Publication date: 2017 Document Version Publisher's PDF, also known as Version of record Link to publication in Discovery Research Portal Citation for published version (APA): Roberts, A. (2017). The Effaced Poetic Text in Intermedial Art Works. In D. Ringgaard, & S. Kjerkegaard (Eds.), Dialogues on Poetry: Mediatization and New Sensibilities (1 ed., pp. 13-37). (Studies in Contemporary Poetry; No. 4). Aalborg University Press. General rights Copyright and moral rights for the publications made accessible in Discovery Research Portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. • Users may download and print one copy of any publication from Discovery Research Portal for the purpose of private study or research. • You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain. • You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal. Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact us providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. Download date: 06. Oct. 2021 Aalborg Universitet Dialogues on Poetry Ringgaard, Dan; Kjerkegaard, Stefan Publication date: 2017 Document Version Publisher's PDF, also known as Version of record Link to publication from Aalborg University Citation for published version (APA): Ringgaard, D., & Kjerkegaard, S. (Eds.) (2017). Dialogues on Poetry: Mediatization and New Sensibilities. -
RJV Rimbereid Bokinnmat.Indd 98 20.02.2014 16:06:24 Finne Antologiserbare Dikt I Samtidslyrikken
OLE KARLSEN «BARE LERKENE KAN LESE MORGENEN / DEN BLÅ BOKSTAVEN / I EN ALTFOR STOR RESEPT». NORSK LYRIKK 2000–2012 I FORMPERSPEKTIV Eldre litterære oversiktsartikler hadde gjerne tittelen «Vandring i ….». Vandringsmetaforikken kan synes høvelig i en bok der den største hoved- bolken er viet Øyvind Rimbereids forfatterskap som nettopp er topografisk og hodologisk orientert. Det landskapet jeg skal vandre i, er imidlertid nokså annerledes og omfattende og består av alle diktbøker påmeldt til den norske innkjøpsordningen i årene 2000–2012. Naturligvis kan ikke alle disse bøkene – 882 bøker i alt – omtales hver i sær. For å forbli i vandringsmetaforikken: Jeg skal gjennom tre rundturer (man kunne være fristet til å si sykkelturer ettersom det jo er raskere og en velkjent term i norsk diktkritikk) peke ut noen hovedlinjer og særtrekk i nyere norsk lyrikk. Optikk og fokus vil endre seg for hver rundtur, men samlet sett er det et formalistisk blikk landskapet underlegges. De store linjene i dette landskapet vil nok mange nikke gjen kjennende til. Derfor vil det eksplisitt og implisitt framkomme at norsk lyrikk etter millenniumsskiftet ikke representerer noe brudd med forrige hundreårs lyrikk, iallfall ikke om et skille settes om lag midt på 1960-tallet da den ennå aktive Profil-generasjonen kom inn som fornyende kraft i norsk lyrikk. Og ettersom de fleste norske lyrikk- historiske og lyrikk-kritiske studier kretser om det lyriske diktet, vil denne diktformen med sine velkjente særtrekk være utgangspunktet også her – og stadig tilbakevendende utover i artikkelen. Runde 1: Den tradisjonelle diktoppfatning, det lyriske diktet og storformene Fra romantikken og den moderne kunstkonsepsjonens tid har vel i grunnen diktet aldri bare vært helt slik vi senere har lært det skal være i og av utdannings vesenets lærebøker, pensumlister, antologier, mv. -
Ny, Norsk Nynorsklitteratur (Og Gjendikting)
Kvissen er henta frå allkunne.no. Fleire kvissar, både til utskrift og til å ta elektronisk, finn du på allkunne.no under Temasider/Kvissar frå Allkunne! KVISS FRÅ ALLKUNNE Ny, norsk nynorsklitteratur (og gjendikting) 1 Kven har gjendikta den japanske haiku-diktaren Issa og publisert dikta på Twitter? a Paal-Helge Haugen b Helge Torvund c Arne Hjeltnes 2 Kva heiter trilogien av Carl Frode Tiller som handlar om ein mann utan minne? a Mann utan minne b Bipersonar c Innsirkling 3 Kven har skrive twitternoveller og seinare gitt dei ut som bok? a Frode Grytten b Sigmund Løvåsen c Jon Fosse 4 Kven har skrive historiske romanar om taterar, romanifolket og hekseprosessar i Finnmark? a Aina Basso b Olaug Nilssen c Brit Bildøen 5 Kven har skrive dette: «Ikkje berre åleine / men åleine saman / Huset vårt / I dette huset skal vi vere saman / du og eg / åleine saman.» a Ragnar Hovland b Kjartan Fløgstad c Jon Fosse 6 Kva heiter romanen som handlar om TV-programleiaren Allis som begynner eit nytt og anonymt liv som hushjelp for Sigurd Bagge? a Fugletribunalet b Innsirkling c Innestengt i udyr 7 Og kven har skrive Fugletribunalet? a Olaug Nilssen b Gunnhild Øyehaug c Agnes Ravatn 8 Kven fylte diesel «den sommaren»? a Arne Hjeltnes b Rune Belsvik c Arne Moslåtten 9 Kven har skrive dette: «Det er lenge til eg skal døy, har eg bestemt. Det er mykje eg skal ha gjort før den tid, mange jenter eg skal kysse og gifte meg med (…)» a Ragnar Hovland b Bjørn Sortland c Lars Amund Vaage 10 Kven sa dette: «Når ein har hovudet i magen, så kan ein i alle fall sjå gjennom navlen.» a Jakob i Jakob og Neikob b Tonje Glimmerdal i Tonje Glimmerdal c Grisen i Pinne, grisen og vesle vennen 11 Kva heiter diktsamlinga til Ruth Lillegraven, som ho debuterte med i 2005? a Manillahallen b Store, stygge dikt c Svarte dikt 12 Kva handlar Lillegraven si diktsamling Manillahallen om? a Det er ein biografi om ein person med anoreksi. -
Ref. # Lang. Section Title Author Date Loaned Keywords 6385 D Dansk Paa Havet Med Herren Bullen, Frank T
Ref. # Lang. Section Title Author Date Loaned Keywords 6385 D Dansk Paa havet med Herren Bullen, Frank T. 1924 3725 D Dansk Mens England sov Churchill, Winston S. 1939 Arms and the Covenant 6386 D Dansk Saving Private Ryan Collins, Max Allan 1998 Saving Private Ryan D Dansk Dansk-Engelsk/Engelsk-Dansk Ordbog Dansk-Engelsk/Engelsk- 1998 5376 Dansk Ordbog 6387 D Dansk Det nye testamente Det nye testamente 1954 6388 D Dansk Samlede skrifter Elster, Kristian 1898 D Dansk Gourmet fra hummer a la carte til æg med Lademann, Rigor Bagger 1978 om god vin og festlig mad 4475 kaviar (oversat og bearbejdet af) D Dansk Engelsk-Dansk ordbog Magnussen, Johs., Otto 1954 6384 Madsen og Hermann Vinterberg 6389 D Dansk Tvivl og tro Martensen-Larsen, H. 1920 6390 D Dansk Salig - Salig Modersohn, Ernst 1926 6391 D Dansk Kristendommen og religionene Norborg, Sv. D Dansk Ny Testamente-på hverdagsdansk Ny Testamente-på 1985 Living Bible 6392 hverdagsdansk 6393 D Dansk Kristi livs historie Papini, Giovanni 1923 6394 D Dansk Jesu Kristi liv Ricard, Olfert 1917 6395 D Dansk Salmernes bog Salmernes bog 1933 6396 D Dansk Udvalgte fortællinger Schandorph, S. 1900 6397 D Dansk Jesu lidelser Schlink, Basilea 1958 6398 D Dansk Ved mesterens fødder Singh, Sadhu Sundar 1922 6399 D Dansk Min arbejdsdag i kerkens tjeneste Skovgaard-Petersen, C. 1939 7059 E Art Swedish Silver Andrén, Erik 1950 E Art Norwegian Painting: A Survey Askeland, Jan 1971 ><'06/10/21 5221 7289 E Art Utvald att leva Asker, Randi 1976 9033 E Art Fragments The Art of LLoyd Herfindahl Aurora University -
Drama I Gruppeleder: Unni Langås
PLAN FOR GRUPPESESJONER Gruppesesjon 1: Tirsdag 5. august kl. 16.00 – 17.30. Rom F1 018: Drama I Gruppeleder: Unni Langås Ellen Rees (Oslo): Small Screen, Big Ideas: Bentein Baardson’s Peer Gynt. Roland Lysell (Stockholm): Strindbergs Stora Landsvägen som metadrama. Carmen Vioreanu (București): Det skandinaviska drömspelet i slutet av 1900- talet och början av 2000- talet: struktur och tendenser. Rom F1 031: Lyrikk I Gruppeleder: Andreas G. Lombnæs Elin Stengrundet (Hedmark): Et flerstemt og tvetydig familiebilde. Wergelands Blomsterstykke som svar på og videreføring av Velásquez’ «Las Meninas». Erika Laamanen (Helsinki): “A bottle of poison labelled L’art pour l’art”. Ut pictura poesis in the poetry of Lauri Viita. Hans Kristian Rustad (Hedmark): Fotografiets underlige tomhet. Et intermedialt perspektiv på noen dikt av Paal-Helge Haugen. Rom F2 001: Roman I Gruppeleder: Sverre Wiland Anna Smedberg Bondesson (København): ”En fresk av Signorelli” – Selma Lagerlöfs Antikrists mirakler som ekfras. Tony Nyström (Vasa): "Mine bøker er musikk." Intermedial tematisering i Agnar Mykles Lasso rundt fru Luna. Rikke Andersen Kraglund (Aarhus): Referencer til musik og billedkunst i Jan Kjærstads forfatterskab. Rom F2 004: Karen Blixen Gruppeleder: Elise Seip Tønnesen Radka Slouková (Praha): De engelske landskabsmalere som inspirationskilde for 1 Karen Blixen. Ieva Steponavičiūtė-Aleksiejūnienė (Vilnius): The missing final piece: the character of Malli Ross in the context of Karen Blixen's concept of art as play. Camilla Storskog (Milano): Det odödliga i Den udødelige historie. Karen Blixen i Guido Crepax grafiska tolkning. Rom F2 007: Teori og metode Gruppeleder: Jahn Thon Jørgen Bruhn (Växjö): Intermedial litteraturanalyse. Eva Lilja (Göteborg): En teori för estetisk rytm.