NYTT SYKEHUS PÅ GULLAUG Konsekvensutredning Etter Plan- Og Bygningslovens Kapittel VII-A

NYTT SYKEHUS PÅ GULLAUG konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens kapittel VII-a

november 2004 Gullaugodden i dag

2 FORORD

Med dette fremlegges konsekvensutredning i henhold til Plan- og bygningslovens kap. VII-a for nytt sykehus på Gullaug i Lier kommune. Tiltaket er utviklet for å imøtekomme sykehusets behov for nye arealer for å betjene eksisterende virksomheter. Utformingen og planleggingen av prosjektet tar også sikte på å sikre sykehuset fremtidige utviklingsmuligheter. Det er ikke tatt beslutning om og når eventuelle senere byggetrinn skal gjennomføres. Det må tas i betraktning at innhold og omfang kan bli endret frem til beslutning om igangsetting av det enkelte byggetrinn.

Ytterligere dokumentasjon om tiltaket og bakgrunnslitteratur er tilgjengelig hos Lier kommune og Sykehuset Buskerud.

Som tiltakshaver er Sykehuset Buskerud ansvarlig for konsekvensutredningen mens Lier kommune er ansvarlig myndighet. Konsekvensutredningen skal svare på de spørsmål som reises gjennom Melding om konsekvensutredning, datert den 22. januar 2003 og et utredningsprogram som ble fastsatt av Formannskapet i Lier kommune den 20 november 2003. Utredningsprogrammet er gjengitt bakerst i konsekvensutredningen. Etter at konsekvensutredningen har vært lagt ut til offentlig ettersyn og alle merknadene er behandlet, vil Lier kommune i samråd med Miljøverndepar- tementet avgjøre om utredningsplikten er oppfylt evt. med pålegg om tilleggsutredninger etter plan- og bygningslovens § 30 – 6 annet ledd.

Formålet med konsekvensutredningen har vært å klargjøre virkninger som kan ha vesentlige konsekvenser for samfunn, miljø og naturressurser. Utredningen skal danne grunnlag for beslutning om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket skal gjennomføres. Det er lagt særlig vekt på å analysere virkninger av økt trafikk og press på boligmarkedet som følge av det nye sykehuset. Det er lagt mindre vekt på å analysere virkninger av tiltakets utforming og anleggsgjennomføring som først vil være kjent senere i planleggingsprosessen

Prosjektet er nå i konseptfasen, det vil si at man arbeider med å fastlegge rammene for utbyggingen. Det arbeides for tiden med et hovedfunksjonsprogram. I dette fremlegges areal- og kostnadsrammer for utbyggingen. Denne fasen antas avsluttet medio 2005. På grunnlag av godkjente rammer og konsept for utbyggingsmønster vil det bli utarbeidet en reguleringsplan for prosjektet. Hensikten med reguleringsplanen vil være å fastsette rammer for prosjektets utforming og omfang. Utredningsplikten må være oppfylt før reguleringsplanen kan stadfestes.

Arbeidsmetodikk Arbeidet med konsekvensutredningen har vært gjennomført i tre trinn hvor første trinn har vært en registrering av foreliggende dokumentasjon og tomtespesifikke forhold. Fase 2 har vært vurderinger og analyser mens fase 3 har vært konklusjoner og sammenstilling. Konsekvenser i anleggsperioden og eventuelle avbøtende tiltak er vurdert separat for hvert enkelt tema. For enkelte temaer har det vært naturlig å vurdere anleggsfasen og driftsfasen adskilt.

Fase 1 Registrering mars - august Fase 2 Analyser august - oktober Fase 3 Konklusjoner oktober - november

Høring og offentlig ettersyn Konsekvensutredningen skal sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn, etter planen i perioden januar – mars 2005. I høringsperioden vil det bli arrangert et offentlig møte om konsekvensutredningen. Møtested og tidspunkt vil fremgå av varslingsannonsen som følger utleggelsen av konsekvensutredningen.

Konsekvensutredningen er utarbeidet i perioden mai 2004 – november 2004. Asplan Viak AS har vært engasjert til å utarbeide konsekvensutredningen. Prosjektansvarlig hos Sykehuset Buskerud har vært Hans-Jørgen Gylder. Hans Baalerud har vært prosjektleder hos Asplan Viak AS.

3 Merknader og uttalelser til konsekvensutredningen kan sendes til:

Lier kommune Postboks 205 3401 Lier [email protected] 32 220100

Konsekvensutredningen er også lagt ut på sykehusets internettsider: www.sykehuset-buskerud.no

Erik Kreyberg Normann Svein Jacobsen Administrerende direktør Prosjektleder for nytt sykehuset Buskerud

4 INNHOLDSFORTEGNELSE

1 SAMMENDRAG, ANBEFALING OG VIDERE ARBEID ...... 7

1.1 SAMMENDRAG...... 7 1.2 SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER...... 12 1.3 TILTAKSHAVERS ANBEFALING ...... 13 1.4 MILJØOPPFØLGINGSPROGRAM (MOP)...... 14 2 INNLEDNING...... 15

2.1 DAGENS SYKEHUS ...... 15 2.2 TILTAKETS BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE ...... 16 3 BESKRIVELSE AV TILTAKET ...... 17

3.1 FREMTIDENS SYKEHUS ...... 17 3.2 BYGGEBEHOV ...... 17 3.3 ARKITEKTONISKE OG ESTETISKE UTFORDRINGER...... 22 3.4 SYKEHUSET SOM MILJØSYKEHUS...... 22 3.5 BESLUTNINGSPROSESS FREM TIL VEDTAK OM Å FLYTTE VIRKSOMHETEN TIL GULLAUG...... 23 3.6 BEGRUNNELSE FOR VALG AV GULLAUG...... 24 3.7 TIDSPLAN FOR GJENNOMFØRING ...... 26 3.8 ANTATT ARBEIDSKRAFTBEHOV I ANLEGGS- OG DRIFTSFASEN...... 27 3.9 NØDVENDIGE OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK ...... 27 3.10 FORHOLDET TIL KOMMUNALE PLANER OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER ...... 28 3.11 NØDVENDIGE TILLATELSER FRA OFFENTLIGE MYNDIGHETER OG SAMORDNING MED ØVRIGE PLANER...... 29 3.12 UTREDNINGSALTERNATIVENE...... 30 4 KONSEKVENSER DEL I - LANDSKAP, NATURMILJØ, KULTURMILJØ ...... 31

4.1 LANDSKAP ...... 31 4.2 NATURMILJØ ...... 38 4.3 AUTOMATISK FREDEDE KULTURMINNER...... 47 4.4 NYERE TIDERS KULTURMINNER...... 49 5 KONSEKVENSER DEL II - FORURENSING...... 53

5.1 KONSEKVENSER AV UTSLIPP TIL LUFT ...... 53 5.2 UTSLIPP TIL VANN...... 56 5.3 ENERGI OG ENERGIFORBRUK ...... 58 5.4 STØY OG VIBRASJONER ...... 60 5.5 GRUNNFORURENSNING...... 65 6 KONSEKVENSER DEL III - NATURRESSURSER...... 69

6.1 JORD- OG SKOGRESSURSER ...... 69 7 KONSEKVENSER DEL IV - SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER...... 73

7.1 NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING ...... 73 7.2 BEFOLKNINGSUTVIKLING OG ANSATTES FLYTTEMØNSTER...... 75 7.3 KOMMUNAL ØKONOMI ...... 84 7.4 KONSEKVENSER FOR TRAFIKK OG TRANSPORTSYSTEM ...... 86 7.5 NÆRMILJØ OG BARN OG UNGE...... 104 7.6 FRILUFTSLIV...... 110 7.7 HELSEMESSIGE FORHOLD ...... 115 7.8 SAMFUNNSØKONOMI ...... 117 7.9 RISIKOVURDERINGER ...... 118 8 VEDLEGG...... 119

8.1 GODKJENT UTREDNINGSPROGRAM ...... 119 8.2 LITTERATUR...... 126 5 6 1 SAMMENDRAG, ANBEFALING OG VIDERE ARBEID

1.1 SAMMENDRAG

Begrunnelse for tiltaket Sykehuset Buskerud HF er et eget helseforetak i Helse Sør RHF og er lokalisert i Drammen (somatikk) og i Lier (psykiatri). Sykehuset kan tilby behandling innenfor de fleste spesialiteter og grenspesialiteter innen somatikk og psykiatri. Sykehuset fungerer også som lokalsykehus for kommunene Drammen, Lier, Nedre Eiker, Røyken, Hurum samt Svelvik og Sande i nordre Vestfold. Sykehuset har i dag nærmere 3400 ansatte.

Sykehusets somatiske del har helt fra 1970-årene hatt behov for utvidelse og modernisering. I dette ligger behov for nye service- og driftsfunksjoner. Psykiatrisk avdeling ble bygget i 1926 og eiendommene bærer utvendig sterkt preg av manglende vedlikehold. Det er videre et behov for å samle de øvrige funksjoner som hører inn under psykiatrisk klinikk som i dag er spredt på ca. 20 forskjellige steder i Buskerud og i Vestfold. Sykehusets arealbehov har ikke latt seg realisere bla fordi det tilgjengelige arealet i Drammen ikke er stort nok til å realisere samlokalisering av psykiatri og somatikk. Sykehuset har som ambisjon å bygge et nytt sykehus på Gullaug innenfor egen finansieringsevne.

Det nye sykehuset RESEPT 2006, som er Helse Sør RHFs strategiske utviklingsdokument, peker Sykehuset Buskerud ut som et av fire allsidige akuttsykehus i helseregionen. Sykehuset skal ha uendret opptaksområde. I tillegg vil sykehusets lokalsykehustjenester delvis bli benyttet av pasienter i Modum og Øvre Eiker kommuner. For en del fagfelts vedkommende er hele Buskerud fylke opptaksområde. Sykehusets tilbud i 2010 vil i prinsippet bli uendret, men fremskrevet i forhold til befolkningsutvikling og forventet utvikling av medisinsk teknologi.

Sykehuset har iverksatt arbeidet med et nytt hovedfunksjonsprogram. Etter planen skal programmet, med skisseillustrasjoner, være ferdig ved årskiftet 2004/2005. Et nytt og samlokalisert sykehus tenkes vesentlig redusert i forhold til dagens størrelse. Sykehuset har i dag rundt 140.000 m² bygningsmasse. Sykehusets egenfinansieringsevne tilsier imidlertid at arealet må reduseres til rundt 95.000 m². Dette blir mulig gjennom blant annet mer arealeffektive løsninger, lengre åpningstider på poliklinikker og operasjonssaler og gjennom å avlaste sengepostene ved å bygge pasienthotell samt gjennom en mer effektiv mottaksorganisering.

Utredningsalternativene I forbindelse med konsekvensutredningen skal det utredes to alternativer hvor alternativ 1 omfatter selve sykehusutbyggingen med somatikk og psykiatri på ett sted samt sykehotell. Alternativ 2 omfatter i tillegg en del mulige tilknyttede virksomheter som hotell med konferansefasiliteter, aldersboliger, sykehjem, helserelatert næringsvirksom- het og undervisningsaktiviteter.

Begrunnelse for valg av Gullaug Aktuelle tomtealternativer er tidligere vurdert i rapporten ”Sykehuset Buskerud HF inn i fremtiden”, datert august 2002. Ut fra en samlet og overordnet vurdering, der det ble tatt hensyn til planforhold, miljøkonsekvenser, infrastruktur, regionale virkninger samt samfunnsmessige og sykehusrelaterte forhold, ble det konkludert med at tre av totalt 5 alternativer var brukbare for et nytt sykehus: Gullaug, Brakerøya og Åserud Nord, med Gullaug som det beste alternativet.

Området på Gullaug er på totalt 785 daa. Tiltaksområdet er det som i kommuneplanen er angitt som næringsareal, til sammen ca 560 daa, øvrige områder er angitt som jordbruksområde. Det antas at utbyggingen vil legge beslag på ca 250 daa. Tomten eies i dag av Dyno Nobel ASA. Sykehuset Buskerud har opsjon på kjøp av tomten ut år 2007.

Antatt arbeidskraftbehov i anleggs- og driftsfasen Sykehuset vil ved innflytting sysselsette om lag 2.900 ansatte fordelt på 2.300 årsverk. I kjernetiden vil ca. 2.000 ansatte være tilstede samtidig. Ut fra en entreprisekostnad på ca 2,1 mrd kr er det antatt at anleggsfasen vil kreve ca.1400 årsverk i byggerelatert sysselsetting over en 3 års byggeperiode.

7 Tiltakets konsekvenser – landskap, naturmiljø og kulturmiljø

Landskap Konsekvensene av nybygget knytter seg først og fremst til hvor synlig det vil bli for omgivelsene, både mhp nær- og fjernvirkning. Konsekvensutredningen vurderer to tenkte plasseringer av sykehuset, som viser at det er mulig å bygge et sykehus som underordner seg landskapets former og dimensjoner. Sett fra den andre siden av Drammensfjorden vil ikke utbyggingen virke påtrengende da avstanden er stor.

Naturmiljø Det er registrert i alt sju lokaliteter som er vurdert som spesielt viktige for biologisk mangfold; fire innenfor tiltaksområdet og tre i influensområdet. Engersandbukta (”Svarthølet”) og Linnesstranda naturreservat peker seg ut som svært viktige områder for biologisk mangfold. Ut fra naturmiljøhensyn bør det unngås enhver form for tiltak (utfylling, ferdsel etc) i Engersandbukta. Fuglelivet i Linnesstranda naturreservat vil kunne påvirkes negativt ved forstyrrelser knyttet til ferdsel, helikopterstøy og anleggsaktivitet. Innenfor området, rett utenfor Linnesstranda naturreservat, ligger en gråor-heggeskog som en naturlig buffer mot naturreservat. En form for sikring av denne skogen vil være positivt for naturmiljøet.

Automatisk fredede kulturminner Det er tidligere gjennomført en arkeologisk registrering på deler av eiendommen. Formålet med registreringen var å avklare og påvise mulige automatisk fredede kulturminner. Det var på forhånd registrert en gravhaug innenfor området. Ifm registreringen ble det gjort følgende nye funn: I området på høyderyggen ble det helt syd på åkeren registrert en kokegrop og en stokk som sto vertikalt ned i leira. I tillegg ble det registrert 3 strukturer med ukjent funksjon i området rundt gravhaugen. Frigivelse av funnene og evt supplerende undersøkelser vil bli vurdert gjennomført ifm arbeidet med ny reguleringsplan for området

Nyere tids kulturminner Fylkeskommunens kulturminneavdeling anser den eldste delen av fabrikkanlegget for å være den viktigste delen av bygningsmiljøet i vernesammenheng. Flere av bygningene som er vurdert som bevaringsverdige har et behov for omfattende restaurering og fremtidig vedlikehold. Dersom de skal kunne tas forsvarlig vare på, er det nødvendig å utarbeide en restaureringsplan for hver enkelt bygning. Pga faren for eksplosjon er det gitt rivetillatelse for flere av bygningene som er gitt en høy verneverdi. Avklaring av eventuelt vern vil skje gjennom ny reguleringsplan.

Tiltakets konsekvenser – forurensing

Utslipp til luft Et nytt sykehus på Gullaug vil få svært små konsekvenser for luftkvaliteten langs lokalveinettet. Det alt vesentlige av luftforurensningen i området i dag skyldes forurensning fra biltrafikk. Andre forurensningskilder forbundet med sykehusvirksomheten, eksempelvis fyringsanlegg, helikoptertrafikk etc. vil i denne sammenhengen ha så liten betydning at man kan se bort fra virkningene. Støv og skitt fra lastebiler er den viktigste konsekvensen i anleggsperioden. Omfanget av anleggstrafikken er ikke mulig å kartlegge pr i dag. Det mest aktuelle avbøtende tiltaket kan være hjulvaskeanlegg for spyling av anleggsbilene før de forlater området. I tillegg vil intern deponering av masser bidra til å begrense tungtrafikken i anleggsfasen.

8 Utslipp til vann Ordinært avløpsvann fra virksomheten vil bli tilknyttet renseanlegg. Sykehusdriften omfatter i tillegg virksomhet med avløp som krever annen behandling. Dette gjelder avløp fra laboratorier, som går til egne tanker som hentes med bil. Fra risikoklasse 4, dvs helt spesielle høyrisikoisolater hvor man legger f eks ebolapasienter, blir alt avløp varmebehandlet og dekontaminert før det havner i det vanlige avløpssystemet. Anlegg for slikt er del av bygningsstrukturen, det ligger ikke i grunnen. Hvordan overflatevann skal håndteres, er ikke avklart. I prinsippet har en valget mellom et dreneringssystem fra takflater, veier og plasser med ledning til fjorden, eller fordrøyning ved oppsamling i kunstige dammer før utslipp. I forhold til forurensningsrisiko, vurderes fjorden å være en robust resipient for denne typen avløp. Anleggsperioden medfører en moderat risiko for utslipp av partikler, forurenset masse eller oljeprodukter. Aktuelle avbøtende tiltak er fangdammer for overflateavrenning fra anleggsområdet. For øvrig anses risikoen for ukontrollert avrenning ved f eks sterk nedbør å være liten.

Energi og energiforbruk For et nytt sykehus på ca 95.000 m² er det et effektbehov på ca 10 MW. Dagens nett er forberedt for en økning av tilgjengelig effekt tilsvarende sykehusets behov. Det vil være aktuelt med en ny overføringsledning, jordkabel mot Spikkestadsområdet. Til oppvarming og varmtvannsforbruk kan flere energibærere være aktuelle: olje, elektrisitet, biovarme og gass kombinert med varmepumpeløsninger. Prosjektets nærhet til sjøen gjør sjøvarmepumpeanlegg svært aktuelt. Dersom man tar hensyn til både gevinster på varme- og kjølesiden kan man oppnå besparelser (virkningsgrad) på 60-70%. Ved bruk av varmepumpeløsning forventes en besparelse på ca 90 kWh/m² pr år. I tillegg kan det være aktuelt å avgi overskuddsvarme og utnytte varmepumpeanleggets kapasitet til nærliggende virksomheter som gartnerier, boliger etc. Lokalisering nær sjøen og med muligheter for transport via sjøveien kan gi relativt store miljøgevinster i form av økt transport til sjøs, - mindre belastning på veinettet og mindre energiforbruk i byggefasen. Sykehuset vil utarbeide en energiplan.

Støy og vibrasjoner Vegtrafikkstøy, helikopterstøy og støy fra utrykningskjøretøy er støykilder forbundet med sykehusdriften som gir bidrag til dagens støynivå i området. Støy fra tekniske installasjoner vil i denne sammenhengen ha minimal betydning. Andre støykilder forbundet med sykehusvirksomheten vil også ha så liten betydning at man kan se bort fra dette.

Beregninger viser at forandringer i kjøremønster, som bla. skyldes 4-felts E18 gjennom Drammen, gjør at trafikkmengdene endres, og man får en liten forbedring av støysituasjonen i influensområdet i 2010 sammenlignet med dagens situasjon. Økt trafikk som følge av etablering av sykehuset på Gullaug gir en liten økning for støyutsatte boliger. Det er liten forskjell mellom alternativ 1 og 2 når det gjelder konsekvenser for støy. Med utgangspunkt i beregningsresultatene kan man si at etablering av sykehus på Gullaug vil få svært små konsekvenser for støy for boenheter langs veinettet hvor det er utført beregninger.

Ut fra dagens kunnskap om helikopterstøy konkluderes det med at støy fra helikopter ikke vil medføre vesentlige plager for omgivelsene. I henhold til gjeldende retningslinjer må det imidlertid gjennomføres støyberegninger som grunnlag for støysonekart i seinere planfaser og etter at aktuelle plasseringer av helikopterbasen er klarlagt.

Mulige konsekvenser i anleggsperioden er knyttet til støy, strukturlyd og vibrasjoner i anleggets nærområde, samt støy fra lastebiler som transporter anleggsmaterialer inn og eventuelle overskuddsmasser ut fra området. Omfanget av anleggstrafikken, eller aktuelle deponiområder er ikke klarlagt på dette planstadiet.

Grunnforurensning Det er registrert flere mindre områder med forurenset grunn fra den nedlagte industrien. Inntil en risikovurdering er gjennomført, er det ikke mulig å fastslå den endelige betydningen av forurensningene. Grunnvannsanalyser er gjennomført nedstrøms for flere av de omtalte områdene, men resultatene er foreløpig ikke vurdert (en egen rapport er under utarbeidelse). Forekomster av forurenset grunn blir håndtert ut fra dokumenterte behov og ut fra en dialog med forurensningsmyndigheten. Sykehusetableringen vil i seg selv ikke tilføre ny grunnforurensning, men anleggsarbeidene krever aktsomhet for å forhindre spredning av kjent og hittil ikke avdekket grunnforurensning.

9 Tiltakets konsekvenser – naturressurser

Jord- og skogressurser Landbruket er en svært viktig næringsvei i Lier kommune. Lierdalens leirsletter er blant de beste jordbruksområdene i Norge, og landbruket i Lier kommune er av nasjonal betydning. Ved utbygging vil inntil ca 110 daa fulldyrket mark bli benyttet til byggeformål. En driftsenhet på Gullaug nord vil miste inntil 35% av produksjonsgrunnlaget. Utbyggingen vil på lengre sikt kunne gi økt utbyggingspress på nærliggende jordbruksareal.

Tiltakets konsekvenser - samfunnsmessige virkninger av nytt sykehus

Næringsliv og sysselsetting Byggeperioden vil medføre en kortvarig vekst i lokal sysselsetting. Det anslås at om lag 1.400 årsverk vil være knyttet til byggeplassen over en 3-års anleggsperiode. Beregninger viser at om lag 200 flere jobber kan oppstå som ringvirkninger i byggeperioden, hvorav de fleste er gjennom underleveranser til bygg- og anleggsprosessen. Når det gjelder driftsfasen, innebærer dette prosjektet en omlokalisering innenfor Drammen økonomiske region. Driftskostna- dene for det nye sykehuset skal være lavere enn ved dagens sykehus. Det er derfor lite sannsynlig at flytting til Gullaug i seg selv vil medføre vekst i næringslivet. Nærheten til sykehuset vil imidlertid kunne trekke til seg ulike typer helserelatert næringsliv.

Befolkningsutvikling og ansattes flyttemønster Lier kommune har en ung og svært mobil befolkning. Innbyggere i Lier har en høy tilbøyelighet til å arbeide utenfor kommunegrensen og til å flytte. Lier framstår som en del av Osloregionens bolig- og arbeidsmarked, hvor også Drammen er en viktig magnet for flytting og pendling. Et hovedmønster i dag er at unge husholdninger har etablert seg i Lier gjennom 1990-tallet. Ut fra statistikken ser det ut til at en signifikant andel av disse senere har flyttet – med småbarn - videre til Drammen eller lengre vest eller syd, hvor boligprisene er lavere. Etablering av et sykehus på Gullaug, med en flytting av ca 2.900 arbeidsplasser nærmere Oslo, kan bety en bevegelse mot denne hovedstrøm- men.

Boligbyggingen påvirker også flyttemønsteret. Årsakssammenhengen mellom boligbygging og flyttemønster er imidlertid kompleks. Nye boligmarkedsåpninger skapes av utflytting og dødsfall i tillegg til nybygg. Flyttekjeder kan ofte oppstå, med flytting til og fra boliger som allerede er bygget. Bolig og befolkningsveksten i både Lier og Drammen er preget av flyttekjeder over kommunegrensen. Med flytting av sykehuset til Gullaug er det sannsynlig at den største delen av arbeidstakere vil fortsette å jobbe på SB og akseptere en lengre arbeidsreise. På lengre sikt er det større usikkerhet rundt dette, noe som må ses i sammenheng med transporttilbudet og utviklingen av boligtilbudet i sykehusets nærområde.

Kommunen kan velge å la markedet alene styre utviklingen. Dette vil gi en uforutsigbar utvikling og sannsynligvis problemer med å dekke økt skolebehov. Kommunen kan alternativt velge å legge til rette for vekst i sykehusområdet, noe som krever en ny utbyggingspolitikk og investeringsplan, eller å begrense veksten mest mulig ved å fastholde dagens byggegrenser mot framtidige utbyggingsforslag. En mellomløsning kan innebære at kommunen blir enig med samferdselsmyndighetene og sykehusledelsen om en koordinert utbygging i området, som tar hensyn til trafikkutvik- lingen og rekrutteringsbehovet for sykehuset.

Kommunal økonomi Ut fra en befolkningsframskrivning kan det konkluderes med at barne- og elevtall i Lier kommune ikke ventes å øke vesentlig i årene framover og at etablering av sykehuset kan bidra til å gi et mer stabilt antall barn. Antall eldre kommer derimot til å øke sterkt gjennom byggeperioden. Dette er konsekvens av en generell utvikling med størst økning etter år 2013. Sykehuset kan bidra til å forsinke denne utviklingen. Uavhengig av sykehuset, kan kommunen forvente høye utgifter til sosial infrastruktur på sikt, spesielt innenfor pleie og omsorg. Rammetilskuddet til kommunen ventes også å øke saktere enn befolkningsveksten, fordi rammetilskuddet beregnet på grunnlag av fjorårets befolkning. Samlet sett vil Lier kommune ha kapasitet og budsjettressurser til å yte tjenester som oppstår som en konsekvens av et lavalternativ, med forbehold om mulige lokale kapasitetsutfordringer i enkelte grunnskoleområder.

10 På den annen side tyder befolkningsframskrivningen på at kommunen må forberede seg på betydelige utfordringer i å prioritere økonomiske ressurser de første 5-10 årene ved høyalternativet.

Trafikk og transportsystem Flytting av sykehuset til Gullaug medfører en økning i transportarbeid på anslagsvis 5 mill personkilometer per år. De ansattes arbeidsreiser utgjør 75% av det totale transportvolumet. De øvrige 25% fordeler seg likt mellom pasientreiser og besøksreiser. Trafikken til/fra sykehuset, vil gi en vesentlig økning på vegnettet mellom Drammen og Ytre Lier. Det er i dag stedvis avviklingsproblemer på dette vegnettet, og i påvente av at RV 23 (Oslofjordforbindelsen) blir ferdig utbygget på strekningen, vil disse forsterkes ved etablering av sykehuset. Etter at RV 23 er ferdig utbygget vil avviklingsproblemene være løst.

Etablering av en arbeidsplass med om lag 2.900 ansatte gir grunnlag for en vesentlig forbedring i kollektivtilbudet mellom Drammen og Gullaug, og på tvers i Lierbygda. Ytterligere etableringer på Gullaug vil øke trafikkmengdene på veinettet, men også grunnlaget for å etablere kollektive transportløsninger.

Sykehuset Buskerud planlegger å bli et miljøsykehus og vil tilrettelegge for at størst mulig andel av reisevirksomheten skal foregå på en miljøvennlig måte. Det er drøftet alternative løsninger for å tilrettelegge for bedre kollektivtilbud særlig ifm vaktskifter (pendelbusser fra Drammen og shuttle-busser fra Lier togstasjon). Det viktigste virkemidlet for å begrense bilbruken er en restriktiv parkeringspolitikk, dvs. å begrense tilbudet av parkeringsplasser. Det legges opp til at dagens parkeringspolitikk opprettholdes ved flytting til Gullaug. Dette innebærer en rimelig fordeling mellom parkeringsplasser for ansatte, pasienter og besøkende. Dimensjonering av parkeringstilbudet forutsettes å bli bestemt i samråd med Lier kommune ifm forslag til reguleringsplan.

Terreng- og stigningsmessig ligger det godt til rette for å sykle mellom Drammen og Lier, og med noen enkle tiltak kan dette bli en attraktiv måte for deler av de ansatte å komme seg til og fra jobben. Sykehuset planlegger å tilrettelegge med garderobe og dusjmuligheter.

På RV 23 lokalt ved Gullaug er det gjort vurderinger av ulike tiltak, avhengig av om parsellen Dagslet – Linnes (tunnel) er ferdigstilt når sykehuset åpner. Det er vurdert alternative atkomstløsninger til sykehuset og behov for midlertidige og permanente tiltak langs denne strekningen. Konklusjonen fra disse vurderingene er at de lokale forholdene ved Gullaug er løsbare, men det forutsetter avklaringer og gjennomføring av tiltak ifm den videre planleggingen, jfr miljøoppfølgingsprogrammet.

Nærmiljø og barn og unge Beboerne i boligområdene ved Gullaug er generelt tilfredse med sitt bomiljø. Nærheten til Kjekstadmarka og Drammensfjorden trekkes frem som viktige kvaliteter. Det er gjennomført en barnetråkkregistrering blant elever ved Gullaug skole som viser lekeområder og ferdsel i området. Skoleveien trekkes frem som risikofylt, da trafikken er stor og kryssing ikke sikret tilstrekkelig. Det er positivt at den tidligere avstengte halvøya med strandsone nå kan gjøres tilgjenglig for allmennheten. Negative konsekvenser knytter seg først og fremst til økt trafikk og forurensing samt mulige konsekvenser av et stort antall midlertidige arbeidsplasser ifm byggeperioden.

Friluftsliv Det er rike muligheter for ulike friluftslivsaktiviteter omkring Gullaug. Kjekstadmarka byr på ski- og turmuligheter og Drammensfjorden byr på bade- og fiskemuligheter. Friluftsområdene på Gilhusodden og Engersand, hvorfra det er god utsikt mot Gullaugodden, har regional verdi for friluftslivet og benyttes av befolkningen i Drammen, Lier og Røyken. Gullaug har et stort potensial for friluftsliv med sin beliggenhet ut mot fjorden og med friluftsområder og naturreservat i nærheten. Tilgjengelighet til halvøya og strandsonen gir mulighet for å bl.a. føre kyststien gjennom området. Dette vil kunne gi en positiv konsekvens for friluftslivet. Økt trafikk og flere mennesker kan imidlertid også gi negative konsekvenser for friluftsopplevelsen. Helsemessige forhold Liers befolkning som helhet synes å være godt i stand til å ta imot det nye sykehuset. For lokalbefolkningens helse, trivsel og sosiale miljø innebærer sykehusetableringen sannsynligvis ingen negative konsekvenser. Derimot kan økt tilgjengelighet til strandsonen og nærhet til akutthjelp og legevakt være positive endringer.

Samfunnsøkonomi De samfunnsøkonomiske konsekvensene av tiltaket er minimale. Transportøkonomisk vil flyttingen ikke ha betydning på nasjonalt nivå. At helseforetaket blir mer effektivt er positivt i samfunnsøkonomisk forstand. De samfunnsøkono- miske konsekvensene for næringslivet er vurdert å være positive. Det er grunn til å forvente at entreprenører lokalt 11 og regionalt i Drammensregionen får tildelt kontrakter ifm byggeperioden. Samlet vurdert vil derfor de samfunnsøko- nomiske effektene være størst innenfor tema næringsliv.

Risikovurderinger Anleggsvirksomheten kan medføre forurensing fra maskiner eller forurensing som følge av ras, kvikkleire og lignende. Risikonivået anses imidlertid å være lavt. Under anleggsvirksomheten er det muligheter for å støte på forekomster av forurensninger som ikke er avdekket ifm kartleggingen. Sannsynligheten for dette anses å være liten. For å forebygge mulige uønskete situasjoner, er det viktig å informere entreprenørene om risikoelementet. Verken tomtas beskaffenhet eller anleggsarbeidets art tilsier at sannsynligheten for arbeidsulykker er større enn normalt. Utførende forutsettes å iverksette forebyggende og beredskapsmessige tiltak i hht gjeldende regelverk, herunder nødvendige trafikksikkerhetstiltak på det offentlige vegnettet. Mulige hendelser som kan ramme tredjepart under driftsfasen er i hovedsak knyttet til den tekniske driften av sykehuset. Dette kan være oversvømmelser, oljelekkasjer, kortslutninger osv som medfører ulemper for omgivelsene. Risikoen for slike hendelser er neppe større for et sykehus enn for andre virksomheter. For øvrig forutsettes sykehuset å ha en beredskapsorganisasjon i hht lovgivningen, og dessuten kreve at utførende og leverandører har det samme.

1.2 SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER

Konsekvensene er sammenstilt tabellarisk for å få et oversiktlig bilde av situasjonen under og etter byggeperioden.

Svært positiv konsekvens + + Positiv konsekvens + Nøytralt eller ikke relevant 0 Negativ konsekvens - Svært negativ konsekvens - -

Utredningstema og konsekvens Anleggsfasen Driftsfasen Alt 1 Alt 2 Alt 1 Alt 2 Landskap - - 0 0 Begge utbyggingsmønstrene vil bli synlig på lang avstand. Verken nær- eller fjernvirkning vil medføre vesentlige problemer i forhold til tap av utsikt, skyggevirkninger eller dårligere lokalklima Naturmiljø - - - - Svært viktige og viktige lokaliteter for biologisk mangfold kan påvirkes direkte eller indirekte. Økt forstyrrelse av fuglelivet ved Linnestranda naturreservat. Positiv konsekvens dersom reservatet utvides eller buffersoner opprettes. Automatisk fredede kulturminner - - - - Enkelte registrerte minner må sannsynligvis frigis før utbygging kan finne sted. Nyere tiders kulturminner - - - - Enkelte bygninger har høy verneverdi, enkelte av disse er det gitt rivetillatelse for, andre kan trolig beholdes. Utslipp til luft - - 0 0 Støv og skitt fra lastebiler er den viktigste negative konsekvensen i anleggsperioden. Ingen vesentlige utslipp under driften av sykehuset. Energi og energiforbruk 0 0 + + Mulighet for mindre forbruk og mer miljøvennlig energi enn i dag Utslipp til vann - - 0 0 Anleggsperioden medfører en økt risiko for utslipp av partikler, forurenset masse eller oljeprodukter. Ingen vesentlig risiko for utslipp under driften av sykehuset 12 Støy og vibrasjoner - - - - Driftsfasen: vegtrafikkstøy, helikopterstøy og støy fra utrykningskjøretøy. Anleggsfasen: strukturlyd og vibrasjoner i anleggets nærområde, samt støy fra transport. Grunnforurensning - - + + Kjente forekomster fjernes før byggearbeidene starter. Det er en generell risiko for nye funn under anleggsperioden. Jord- og skogbruk 0 0 - - Utbyggingen vil trolig føre til et begrenset tap av jordbruksarealer Næringsliv og sysselsetting + + 0 + Anleggsfasen: kortvarig tilvekst i lokal sysselsetting. Driftsfasen innebærer kun omlokalisering innenfor Drammen økonomiske region. Befolkningsutvikling og flytting 0 0 0 0 Det er forventet en økt tilflytting og behov for flere boliger i nedre deler av Lier og vestre deler av Røyken. Omfanget er usikkert og påvirkelig Kommunal økonomi 0 0 - - Kommunen kan på sikt forvente økte kostnader til sosial infrastruktur. Konsekvenser for trafikk og transportsystem - - - - Trafikken vil øke både under anleggsperioden og driftsperioden Nærmiljø og barn og unge - - + + Skoleveien oppleves som utrygg i dag. Trafikk som følger av sykehuset vil øke utrygghetsfølelsen. Nye og sikrere veier samt tilgang til strandsonen vil virke positivt. Friluftsliv 0 0 ++ ++ Frigivelse av strandsonen vil kunne få stor og positiv betydning både regionalt og lokalt Helsemessige forhold 0 0 + + Bedre tilgjengelighet til strandsonen og nærhet til akutthjelp er positive endringer. Samfunnsøkonomi 0 0 0 0 De samfunnsøkonomiske konsekvensene på nasjonalt nivå vil være minimale. Risikovurderinger - - + + Anleggsperioden innebærer en økt risiko for uønskede hendelser. I driftsperioden vil risikobildet endres positivt i forhold til tidligere produksjon av sprengstoff.

1.3 TILTAKSHAVERS ANBEFALING

Konsekvensutredningen har ikke avdekket forhold ved tiltaket som medfører vesentlige negative konsekvenser for miljø, samfunn og miljøressurser. Virkningene av anleggsperioden vil være en konsekvens av lokalisering på tomta, valg av byggeteknikk, fremdrift mm. Dette er forhold som vil bli avklart senere i planleggingsprosessen. Det anbefales at virkningene av anleggsperioden vurderes videre gjennom miljøoppfølgingsprogrammet og behandles som en del av forslag til reguleringsplanen og/ eller søknad om rammetillatelse.

Konsekvensutredningen har avdekket at etableringen av sykehuset på Gullaug kan få virkninger for utbyggingsmøns- teret og befolkningsutviklingen i influensområdet. Hvordan etableringen av sykehuset vil påvirke bosettingsmønster, næringsetablering med mer, er først og fremst avhengig av den videre areal- og samfunnsplanleggingen i Lier kommune og andre berørte kommuner.

Tiltakshaver anbefaler at tiltaket, slik det fremgår av utredningen, legges til grunn for det videre arbeidet med planlegging av byggesaken.

13 1.4 MILJØOPPFØLGINGSPROGRAM (MOP)

På grunnlag av konsekvensutredningen anses det ikke å være vesentlige miljøkonsekvenser knyttet til tiltakets driftsfase som krever ytterligere dokumentasjon (tilleggsutredninger eller overvåkning). Miljøoppfølging i driftsfasen vil bli ivaretatt gjennom sykehusets HMS-rutiner og systemer for internkontroll. For utforming- og anleggsfasen skal programmet gi føringer slik at nødvendige avbøtende tiltak blir gjennomført og at uheldige konsekvenser ifm utbyggingen unngås. Hensikten med et program for miljøoppfølging for anleggsfasen vil være:

Styringsredskap for prosjektledelsen. Utgangspunkt for oppfølging av entreprenør. Dokumentasjon i forhold til oppfølging og tilsagn fra berørte fagmyndigheter. Grunnlag for justering av avbøtende tiltak og håndtering av avvik Vise løsninger

Momenter til miljøoppfølgingsprogram

Tema 1. Støy og vibrasjoner Det utarbeides en analyse av situasjonen i anleggsfasen på grunnlag av relevante inngangsdata som hentes fra trafikkdata og kunnskap om valgte utbyggingskonsepter og adkomstløsninger. Det benyttes relevante beregningspro- grammer for å kartlegge omfanget av støy som genereres av anleggstrafikken. Erfaringstall fra lydnivåer fra ulike arbeidsoperasjoner legges til grunn for å vurdere konsekvenser og mulige tiltak. Omfanget av vibrasjoner fra sprengning og masseuttak kartlegges på grunnlag av kunnskap om tiltakets utforming og valg av byggeteknikk. Program for avbøtende tiltak ved fare for grenseoverskridelser skal utarbeides på grunnlag av dette og innarbeides som krav til leverandør/ entreprenør. Det skal også redegjøres for metoder for registrering og kontroll under anleggsperioden.

Tema 2. Luftforurensning Situasjonen under anleggsperioden vurderes. Aktuelle negative konsekvenser vil i første rekke være støv fra masseuttak og anleggsveier. Beregningsområdet tilsvarer det området hvor det antas at anbefalte retningslinjer og grenseverdier kan overskrides i anleggsperioden. Omfanget av vindretningsavhengige konsentrasjoner av luftforurensing beregnes. Avbøtende tiltak bestemmes ut fra denne kunnskapen.

Tema 3. Utslipp til vann Anleggsperioden medfører en risiko for utslipp av partikler, forurenset masse eller oljeprodukter. På bakgrunn av byggets utforming og valg av byggeteknikk kartlegges risikoen for uønsket utslipp og mulige avbøtende tiltak. Aktuelle tiltak kan være fangdammer for overflateavrenning fra anleggsområdet.

Tema 4. Grunnforurensing I samarbeid med SFT utarbeides en plan for varsling og håndtering av hittil ukjent forurensing som avdekkes ifm byggearbeidene.

Tema 5. Biologisk mangfold Tiltaket kan ha konsekvenser for fuglelivet i Linnesstranda naturreservat. Dette gjelder spesielt i forhold til forstyrrelser på trekkende og rastende fugler som følge av økt ferdsel, anleggsaktivitet og helikopterstøy. Oppfølging av konsekvenser for fuglelivet i naturreservatet bør følges opp ved at det foretas registreringer av fuglelivet i naturreservatet for å vurdere eventuelle endringer i sammensetning og forekomst av fugl. Tilsvarende bør det gjennomføres undersøkelser av Engersandbukta etter utbygging for å vurdere status for de truede kransalgene og flora for øvrig på denne lokaliteten.

14 2 INNLEDNING

2.1 DAGENS SYKEHUS

Sykehuset Buskerud – historikk Historien forteller at det første lille sykehus i Drammen ble opprettet i 1786. Det var et to etasjes tømmerhus med uthus og hage. I 1830 ble det behandlet fem pasienter med til sammen 172 liggedager. Etter hvert fant man ut at bygningen var for liten og værelsene for små, lave og uegnet til sykehus.

I 1837 ble derfor sykehuset flyttet til en større eiendom med tomt ned til elven, med sjøboder og andre uthus. Dette var tidligere brukt til kolera-lasarett. Huset brant ned i den store bybrannen i 1866 hvor store deler av byen ble ødelagt. Etter brannen ble det en del midlertidige løsninger som telt, dampskipet Constitutionen og forskjellige bygninger i byen. En stor to etasjes hovedbygning på Mads Wiels plass fungerte som sykehus fungerte fra 1867 til 1887.

Så kommer vi frem til den første spire til "vårt" eget sykehus i dag. Den 20. februar 1873 ble det bevilget 6000 speciedaler og byens magistrat ga følgende mandat til sykehuskommisjonen: "Grundtrækkende for den Plan der antages at burde befølges ved Bygningen af et nyt Sygehus og hvilken Tomt der maatte ansees for hensigtsmessig". Diskusjonens bølger gikk høyt år etter år. Hvor mye skulle det koste? Endelig, 6. oktober 1884 ble det bevilget 70.000,- kroner av Drammens Representantskap. Det ble videre bestemt at sykehuset skulle bygges på Gutzeitløkke og bestå av en midtbygning i to en-etasjes fløyer. 21. januar 1887 overleverte byggekomiteen sykehuset til byens formannskap og representantskap. Det opprinnelige bygget ligger i dag inne i den øvrige bygningsmasse, men vi kan fremdeles se fronten bak inngangen til kirurgisk poliklinikk. Bygget kunne den gang ta imot 30 pasienter.

Siden den spede begynnelse har sykehuset vært preget av gjentatte påbygninger og endringer fram til dagens utgave. Det største og siste krafttaket var byggingen av sentralblokken på 14 etasjer, ny økonomiblokk, ny varmesentral og renseanlegg. Bygget sto ferdig i 1980. I 1986 skjedde det igjen en stor endring. Lier sykehus, som var et stort psykiatrisk sykehus, ble slått sammen med Buskerud Sentralsykehus. Psykiatrisk avdeling er den største enkeltstående avdeling på sykehuset og all virksomhet er hovedsakelig lokalisert til Lier. Etter en sammenhengende vekst fra 1887 til 1986 har sykehuset de siste årene måttet tilpasse seg stadig trangere økonomiske rammer, samtidig med krav om økt aktivitet.

Fra 1.januar 2002 overtok staten eierskapet av sykehuset. Sykehuset ble da et eget helseforetak (HF) i Helseregion Sør, og navnet ble endret til Sykehuset Buskerud HF.

Dagens sykehus – avdelinger og pasienttilbud Sykehuset Buskerud HF er et eget helseforetak i Helseregion Sør RHF. Sykehuset kan tilby behandling innenfor de fleste spesialiteter og grenspesialiteter innen somatikk og psykiatri. Sykehuset fungerer også som lokalsykehus for kommunene Drammen, Lier, Nedre Eiker, Røyken, Hurum samt Sande og Svelvik i nordre Vestfold. Sykehuset har nærmere 3400 ansatte.

Sykehusfunksjonene er lokalisert en rekke steder i nedre deler av Buskerud med størstedelen av virksomheten lokalisert til Drammen (somatikk) og Lier (psykiatri).

1. januar 2001 ble de psykiatriske behandlingssentrene Lerberg (Øvre Eiker), Thorsberg (Drammen), Brøholt (Røyken), Fjellbrott (Nedre Eiker) og Haugfoss (Modum), integrert med Sykehuset Buskerud HF. I forbindelse med statens overtakelse fra 1. januar 2002 av sykehusene ble Frognerlia behandlingsinstitusjon, Spesialenheten i Buskerud, Habiliteringsteamet og Blentenborg innlemmet i sykehuset. Fra 1. januar 2004 overtok sykehuset rusomsorgen, herunder Tyrifjord behandlingssenter og VÅKS.

15 Illustrasjonen viser dagens lokaliseringer og foreslått lokalisering på Gullaug

2.2 TILTAKETS BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE Sykehusets somatiske del har helt fra 1970-årene hatt behov for utvidelse og modernisering. I forbindelse med bygging av sentralblokka, som sto ferdig i 1979, var det planer om en ny byggeprosess for sykehusets service- og driftsfunksjoner. Til dette regnes operasjonssaler, poliklinikker og avdelinger for medisinsk service som radiologi, mikrobiologi, immunologi, klinisk kjemi, patologi og nukleær medisin. I sin godkjenning av sentralblokka forutsatte Helsedirektøren at en slik utbygging ble igangsatt som neste byggetrinn.

Psykiatrisk avdeling ble bygget i 1926 og eiendommene bærer utvendig sterkt preg av manglende vedlikehold. Det er videre et behov for å samle de øvrige funksjoner som hører inn under psykiatrisk klinikk (barne- og ungdomspsykiat- ri, distriktspsykiatri og tiltak for rusmisbrukere). I dag er disse funksjonene spredt på ca. 20 forskjellige steder i Buskerud og Vestfold, fra Haugfoss og Tyrifjord i Modum kommune til Brøholt i Røyken kommune og VÅKS i Våle kommune i nabofylket Vestfold.

Sykehusets ombyggingsbehov har ikke latt seg realisere. Årsakene til dette er mange, men sentralt står dårlig fylkeskommunal økonomi på 1980-tallet og på 1990-tallet en langvarig strid mellom Buskerud fylkeskommune og Drammen kommune om premissene for videre utbygging og dermed mulighetene for løsning av byggebehovet. Dagens regulerte sykehusområde på 60 daa gir ikke tilstrekkelige rammer til å realisere en samlokalisering av psykiatri og somatikk.

Planene om en relativt snarlig utbygging førte til at man utsatte vedlikehold av bygningene. Sykehuset er derfor i en dårlig bygningsmessig forfatning og trenger en betydelig opprustning for også i fremtiden å kunne gi medisinsk service av god kvalitet til befolkningen.

Beregninger viser at å bygge om og oppdatere nåværende sykehus til et velfungerende allsidig akuttsykehus, med stor sannsynlighet vil koste mer enn å bygge et nytt sykehus på et nytt tomteområde. Hovedårsaken til dette er at ombygginger i eksisterende bygningsmasse vil gjøre sykehuset til en byggeplass med provisoriske løsninger i de neste 12-15 årene. Det vil ikke la seg gjøre å ta ut driftsmessige gevinster før hele ombyggingen er sluttført.

Økonomiske beregninger tilsier at et nytt sykehus vil kunne gi driftsbesparelser i størrelsesorden 180 millioner kroner pr år. Dette er, sammen med inntekter ved salg av sykehusets eiendommer, nok til at sykehuset kan forrente et lån på ca 3 milliarder kroner.

Sykehuset har som ambisjon å bygge et nytt sykehus på Gullaug innenfor egen finansieringsevne. Erfaringer fra flere prosjekter rundt om i Europa tilsier at dette skal være mulig. Gullaug, med sin sentrale beliggenhet i forhold til den befolkning man skal betjene, er et ideelt sted for plassering av et nytt sykehus. Med stor sannsynlighet er det Europas flotteste sykehustomt.

16 3 BESKRIVELSE AV TILTAKET

3.1 FREMTIDENS SYKEHUS

Visjonen: den første skissen til nytt sykehus

RESEPT 2006, som er Helse Sør RHFs strategiske utviklingsdokument, peker Sykehuset Buskerud ut som et av fire allsidige akuttsykehus i helseregionen. Sykehuset skal ha uendret opptaksområde; det vil si være lokalsykehus for Røyken, Hurum, Lier, Drammen, Nedre Eiker, Sande og Svelvik kommuner. I tillegg vil sykehusets lokalsykehustjenester delvis bli benyttet av pasienter i Modum og Øvre Eiker kommuner. For en del fagfelts vedkommende er hele Buskerud fylke opptaksområde (”sentralsykehusfunksjonen”). Dette gjelder fagområder som akuttpsykiatri, nevrologi, revmatologi, nyfødt-intensiv, pediatri, øre-nese-hals og øyesykdommer, men også enkelte undersøkelser innenfor radiologi og klinisk kjemi, i tillegg til fylkesfunksjon innen patologi og mikrobiologi. Videre har sykehuset ulike grenspesialiteter innen kirurgi og medisin som skal dekke hele fylket.

Sykehusets tilbud i 2010 vil i prinsippet forbli uendret, men fremskrevet i forhold til befolkningsutvikling og forventet utvikling av medisinsk teknologi. Liggetiden ventes å bli kortere og flere behandlinger gjøres poliklinisk eller som dagkirurgi og dagbehandling. IKT-teknologi vil bli en sentral del av sykehusets hverdag, gjennom elektroniske pasientjournaler og elektronisk kommunikasjon mellom enheter i sykehuset. Et vesentlig aspekt er samordning av psykiatriske og somatiske lidelser. Mulighetene for å se hele menneskets behov vil være en vesentlig gevinst ved samlokalisering.

3.2 BYGGEBEHOV Arealbehov og funksjonskrav Det forutsettes at Sykehuset Buskerud HF vil bli et av 4-5 allsidige akuttsykehus innenfor Helse Sør. En ny sykehusutbygging vil gi mulighet for nytenkning og revurdering av dagens situasjon, med nybygg har man nye muligheter for organisasjon av sykehuset.

Sykehusutbyggingen forutsetter utarbeidelse av et nytt Hovedfunksjonsprogram. Dette arbeidet er i gang, og man regner å ha Hovedfunksjonsprogram med skisseillustrasjoner ferdig til juni 2005. Helse Sør arbeider med en funksjonsdeling mellom sykehusene i regionen, og dette kan medføre programendringer.

17 Det ble også laget et Hovedfunksjonsprogram for sykehuset i 2001. Programmet baserte seg på en delt løsning med somatisk sykehus utviklet på dagens sykehustomt i Drammen, mens psykiatrisk sykehus skulle videreutvikles i Lier. Programarealene for det somatiske sykehus var den gang på 94.690 m² og for psykiatrisk 23.897 m². I tillegg til disse programmerte arealer måtte det tillegges arealer for økonomibygg og fyrhus i Drammen med 7.063 m². Det vil si at man så for seg et samlet bruttoareal på 125.650 m².

Et nytt og samlokalisert sykehus tenkes vesentlig redusert i forhold til tidligere arealbehov. Sykehuset har i dag rundt 140.000 m² bygningsmasse. I det tidligere hovedfunksjonsprogrammet var dette forutsatt noe redusert, til om lag 125.000 m². Sykehusets egenfinansieringsevne tilsier imidlertid at arealet må reduseres til rundt 95.000 m². Dette blir mulig gjennom blant annet å utvide åpningstider på poliklinikker og operasjonssaler. Videre å avlaste sengepostene gjennom pasienthotell og gjennom en mer effektiv mottaksorganisering. Til det siste hører planer om å integrere en interkommunal legevakt i akuttmottaket. Det planlegges ytterligere samarbeid med primærhelsetjenesten, for eksempel økt ambulant virksomhet innenfor geriatri og psykiatri.

Det er vanskelig å si noe sikkert om hva som blir fremtidens arealbehov, men av erfaring vet man at alle sykehus er under kontinuerlig utbygging og endring fra den dag de starter drift. Vi antar derfor at det er riktig å regne med at sykehuset over tid vil kunne få et bruttoareal på 120-140.000 m², kanskje med en fordeling somatikk/psykiatri på 70/30.

Utredningsalternativene I forbindelse med konsekvensutredningen er det utredet to alternativer:

Alternativ 1 omfatter selve sykehusutbyggingen med somatikk og psykiatri på ett sted samt sykehotell. Alternativ 2 omfatter i tillegg en del mulige tilknyttede virksomheter som hotell med konferansefasiliteter, aldersboliger, sykehjem helserelatert næringsvirksomhet og undervisningsaktiviteter og lignende. Omfanget av tilleggsaktivitetene i alt 2 er usikkert.

Konsekvensutredningen forutsetter at selve sykehuset vil utvikle seg forholdsvis likt bygningsmessig innenfor de to alternativene, dvs høyder og utstrekning på byggeområdet vil i hovedtrekkene bli de samme. Sykehusets egne krav vil være temmelig absolutte, og den utviklingsstruktur som er naturlig for alternativ 1 vil antagelig også være gyldig for alternativ 2. Ved bygging av alternativ 2 kan man se for seg at enkelte funksjoner blir lagt inn i sykehusstrukturen, eks legevakt og hotell; men de fleste funksjoner vil naturlig bli plassert utenfor sykehusstrukturen. Der kan de planlegge sin egen struktur på best måte. Det man må regne med er at alternativ 2 vil påvirke planorganiseringen i sykehuset, man vil ønske nærheter til forskjellige deler av de funksjoner som kan utvikles innenfor alternativ 2.

I forhold til begge alternativer må sykehuset definere sitt utviklingsområde og dette må være tilstrekkelig stort og regulert til sykehusformål. Situasjonen i dag er typisk for utvikling av sykehus i sin alminnelighet, og vil gjenta seg: Man må med jevne mellomrom gjøre store investeringer i ombygging og nybygg, spørsmålet vil være om det tilgjengelige tomtearealet vil gi rom og mulighet for videre utvikling.

I alternativ 2 vil det allerede nå bli lagt til rette for bruk av de tomteområdene som sykehuset ikke benytter, i alternativ 1 er det mer uklart hva som vil utvikle seg på områdene rundt sykehuset. Byggingen av sykehuset vil antagelig øke presset for utnyttelse til andre formål uansett.

Krav til en god sykehustomt Tomten skal være hensiktsmessig plassert i forhold til det geografiske område sykehuset skal dekke. Det må være hensiktsmessig kommunikasjon til og fra området, både for bil og kollektive transportmidler. Området må være tilstrekkelig utbygget når det gjelder infrastruktur. (Dette gjelder både kommunale tekniske anlegg som vann, avløp, kraft mv. samt muligheter for boliger, barnehaver, rekreasjon mv.)

18 Noen sentrale egenskaper for byggetomten: Størst mulig areal må være disponibelt både nå og i fremtiden. Minst mulig begrensninger i form av uegnet naboskap som veier, annen bebyggelse, kraftlinjer, foruren- singskilder o.a. Flatest mulig tomt. Det kan være hensiktsmessig med enkelte lokale høydeforskjeller eller forsenkninger på en til to etasjer, disse kan utnyttes til å skaffe adgang på forskjellige nivåer. Man kan også tenke seg et svakt hovedfall på en, kanskje to etasjer for hele området. Men ut over dette kan brattere fallforhold bli til hinder for senere utvidelser. Adkomst fra flere sider, mulighet for trafikkseparering. Mest mulig disponibelt tomteområde på flest mulig sider. Gode lys og utsiktsforhold Muligheter for rekreasjon i nærområdet.

Utforming Ved utforming av et nytt sykehusanlegg vil en generelt søke å oppnå følgende: Samling av de funksjonelle enhetene mest mulig hensiktsmessig i forhold til hverandre. Sykehuset bør plasseres på tomten og planløses på en slik måte at flest mulige enheter har utviklings- og utvidelsesmuligheter. Det bør tilstrebes gode utsikts- og dagslysforhold for pasienter og personale. Sykehuset bør fremstå med et humant uttrykk. Virkning av institusjon bør søkes dempet og eventuelle virkninger som «mastodont» må unngås.

Ovennevnte forhold har medført at sykehus som bygges i dag er lavere og friere plassert på tomten enn f.eks. SB i Drammen.

Det er en viktig forutsetning at man klarer å gjennomføre utbyggingsprosjektet innenfor nøkterne økonomiske rammer. Dette forutsetter nytenkning både når det gjelder driftsformer og tekniske løsninger. Dette gjør at man i dag ikke kan si noe sikkert om hva som vil bli utbyggingens utforming. Økonomiske krav til byggeri og drift kan føre til behov for andre utbyggingsmønstre enn det som gjelder for dagens sykehusbyggeri. Men når dette forbehold er tatt, antar vi at man kan regne med utbyggingsstrukturer som minner om det man kan se på Rikshospitalet, i prosjektet for nytt sykehus i Østfold og ved sykehuset i Sunderby i Sverige. Se illustrasjoner under

Rikshospitalet i Oslo, Sykehuset i Østfold Sunderby sykehus i Sverige 136.000 m² + 35.000 m² 126.000 m² 87.000 m² (tekn. mellometasjer)

19 Illustrasjonene over viser typiske elementer i en moderne sykehusutbygging: Sengeområder som ligger som fingre ut mot terrenget. Her er god mulighet for terrengtilknytting og beplan- ting mellom fingrene. Sengeområdene knytter seg opp mot de tilliggende behandlingsområder. Slike bygninger får ofte en mer lukket og ”teknisk karakter”. Adkomst og primære trafikkveier. Her er hovedsystemet for intern trafikk, ofte under glasstak. Psykiatri: lav bebyggelse med åpne og innelukkete gårder. (Se skisse av Østfoldsykehuset).

I tillegg til dette vil antagelig en del andre spesielle bygningskropper markere seg, dette kan dreie seg om administrasjonsbygg, sykehotell, tekniske bygninger etc.

Vi antar at den vesentlige del av det somatiske sykehus vil få en utbygging på ca 4 etasjer, med partier som hever seg til 5-6 etasjer. Etasjehøydene vil antagelig være på brutto 4-4,2 meter fra OK gulv til OK gulv. Den psykiatriske del av sykehuset vil bli noe lavere, her forutsettes en bebyggelse på 1-3 etasjer.

Behov for videre utbygging Et sykehus blir aldri ferdig bygget. Et sykehus er og vil være en bygningsmasse under kontinuerlig endring og utvikling. Dersom man programmerer og planlegger et sykehus i dag vil det sannsynligvis være under endring allerede fra den første dag det tas i bruk. Dette skyldes at sykehusets oppgaver endrer seg med den medisinske utvikling, og oppgavene endres etter medisinske og sosiale muligheter. Det er ikke noe mål å bygge et "riktig" sykehus "en gang for alle", målet er å legge til rette for et sykehus med gode utviklings- og endringsmuligheter.

En del endringer og ombygginger skjer inne i den eksisterende bygningsmasse, men de store endringene skjer ved tilbygg. Disse tilbyggene skal gi rom for nye muligheter og utvidelser, de skal også kunne tenkes å gi plass for nye avdelinger som overtar etter foreldete og nedslitte avdelinger med samme oppgaver. Da må ofte den gamle avdelingen fungere mens den nye bygges og inntil denne kan tas i bruk. Over tid kan man si at et sykehus beveger seg rundt på sykehustomten. Sentrumsplasseringen beveger seg, akkurat som det gjør i en bystruktur. Det er derfor viktig at sykehus har rommelige tomter.

Hvordan vil sykehuset disponere tomten? Dette vil først bli fastlagt senere, i dag kan man bare gjøre antagelser. Men hvis man vektlegger de krav som fremgår under punktene 3,4 og 5 under avsnittet om tomtens egenskaper virker det sannsynlig at tyngden av sykehusutbyggingen vil komme sentralt på tomten, se skissene under. En slik plassering vil gi en tomt med mange løsningsmulig- heter for den videre planlegging. Her er terrenget uten for store fall, og det gir stor frihet til utvidelser og plassering av tilknyttet virksomhet.

Utbyggingsmønster 1 Utbyggingsmønster 2

Det bør avsettes ca 250 daa til selve sykehuset og det må være utviklingsmuligheter for alle deler av sykehuset. Pr i dag kan man ikke si noe sikkert om sykehusets utforming, i illustrasjonen for utbyggingsmønster 1 er det inntegnet en ytre form basert på 1 premien i konkurransen om nytt sykehus i Østfold.

Man kan også tenke seg plassering som på utbyggingsmønster 2. Med denne plasseringen kan andre virksomheter utvikles i både nord og øst. Sykehuset plasseres på ”høyden”, eventuelt med parkering i dalen i øst. Under er det vist enda to alternativer for å dokumentere de mulighetene tomten gir for forskjellige arealdisponeringer.

…. og flere alternative utbygningsmønstre

21 3.3 ARKITEKTONISKE OG ESTETISKE UTFORDRINGER Et moderne sykehus skal gjennom sin identitet makte å forene de mest avanserte og tekniske behandlingformer med et omsorgsfullt og engasjert behandlingsmiljø. Denne identiteten skapes bl.a. ved en bevisst bruk av bygningens arkitektur, valg av byggematerialer og ved å bringe landskapet/naturen rundt inn i bygningene.

Sykehuset er nå i gang med å utarbeide et hovedfunksjonsprogram for det nye sykehuset på Gullaug. En vesentlig del av arbeidet vil være å finne gode logistikkløsninger med pasienten i sentrum. Arkitektoniske og estetiske utfordringer vil også bli omtalt i programmet.

3.4 SYKEHUSET SOM MILJØSYKEHUS

Sykehuset Buskerud har som målsetting at miljøspørsmål skal ha en sentral rolle i utforming, gjennomføring og drift av Nytt Sykehus Gullaug. Det skal utarbeides et miljøoppfølgingsprogram for både anleggsfase og driftsfase. Dette programmet skal vektlegge:

Rent og tørt bygg prinsippet Bygget og anlegget skal fremstå ryddig og tørt slik at det kan forevises og presenteres i alle faser og være en trygg plass for de som oppholder seg der

Anleggstransport Transporten i anleggstiden skal minimaliseres ved at alternative leveranseveier skal vurderes, herunder båt

Materialvalg og utforming Bygningene skal tilstrebes en høyde og et materialvalg som er tilpasset terreng og omgivelser og som ikke virker dominerende

Energiforsyning Alternative energiformer skal vurderes, som varmepumpe, fjernvarme, gass, sentral dampproduksjon etc.

Kollektivtransport Det er et mål å få tilrettelagt for en effektiv kollektivtransport. Det skal tilrettelegges for et tilstrekkelig antall parkeringsplasser for pasienter, besøkende og ansatte

Helse, miljø og sikkerhet Sykehusets fysiske og psykiske miljø skal vektlegges med bl.a. gode avfallsrutiner, innkjøpsrutiner og et godt arbeidsmiljø

Friluftsaktiviteter Sykehuset ønsker at eiendommen arronderes med tanke på tilgjengelighet for pasienter, ansatte og allmennheten

22 3.5 BESLUTNINGSPROSESS FREM TIL VEDTAK OM Å FLYTTE VIRKSOMHETEN TIL GULLAUG I 1998 ble det utarbeidet en konsekvensutredning for en betydelig utvidelse av Buskerud sentralsykehus på eksisterende tomter i Drammen og Lier. Denne konsekvensutredningen ble godkjent i 2000.

Buskerud fylkeskommune, fylkestinget, godkjente i juni 2001 hovedfunksjonsprogrammet (HFP) for utbygging av Buskerud sentralsykehus FKF. Hovedfunksjonsprogrammet tilsier delt løsning ved at de somatiske avdelinger, samt Distriktspsykiatrisk senter (DPS) og Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) etableres i Drammen innenfor sykehusområdet, mens Psykiatrisk avdeling etableres i Lier innenfor sykehusområdet.

Fra januar 2002 ble sykehusene overført til Staten ved lov om helseforetak og ble organisert som egne helseforetak HF under de regionale helseforetakene RHF. Det tidligere BSS er dermed blitt Sykehuset Buskerud HF (SBHF) under Helse Sør RHF. Ved statlig eierskap er de politiske bindinger, som resulterte i delt løsning, ikke lengre gjeldende for Helse Sør RHF og utbyggingen av Sykehuset Buskerud HF.

Styret for Sykehuset Buskerud HF vedtok i 2002 å be direktøren utrede ulike alternative forslag til utbygging og plassering av sykehuset samt beregne kostnader og gevinster ved de ulike utbyggingsalternativer. Følgende alternativer ble utredet:

Alternativ 1. a) Utbygging på eksisterende tomt iht hovedfunksjonsprogrammet med delt løsning. b) Utbygging på eksisterende tomt, interimsløsning Alternativ 2. Utbygging på ny tomt

I forbindelse med alternativ 2 ble fem tomtealternativer utredet og vurdert i rapporten ”Sykehuset Buskerud HF inn i fremtiden”, datert august 2002. Utredningen dannet beslutningsgrunnlag for vedtak både i styret for SBHF og i styret for Helse Sør RHF om at videre utredning skulle gjennomføres. Videre ble det besluttet at utredningen skulle ta utgangspunkt i tomten etter den nedlagte sprengstoffabrikken DYNO Nobel på Gullaug i Lier. Det ble lagt opp til en stram tidsramme med forventet byggestart i 2007.

Parallelt med konsekvensutredningen vil det i Lier kommune bli gjennomført en kommunedelplanprosess for å få avklart prinsipielle forutsetninger og overordnede konsekvenser av å bygge på Gullaug.

I utredningsfasen fram til valg av tomten på Gullaug har det også kommet fram forslag om å prøve å trekke annen virksomhet til Gullaug-området. Både hotell, konferansesenter og undervisningsinstitusjoner har vært nevnt. Noe av hensikten med dette er å få et bredere grunnlag for utvikling av infrastruktur som kan dele på grunnlagsinvesteringene. Det er på det nåværende tidspunkt usikkert om dette kan bli en realitet, og det er ikke tatt stilling til omfanget av tilleggsinvesteringene. En slik mulig utvidelse er likevel foreslått utredet som et eget alternativ i konsekvensutredningen.

Styret for Sykehuset Buskerud HF fattet i 15. august 2002 følgende vedtak:

Styret vedtar at det arbeides videre med å planlegge bygging av nytt sykehus med Gullaug som det primære tomtevalget og med Åserud nord som det sekundære. Realiseringen av prosjektet er betinget av at dette har en akseptabel lønnsomhet og en forsvarlig medisinskfaglig og finansiell løsning. Den fremtidige oppgavefordelingen mellom helseforetakene i Helse Sør RHF legges til grunn for det videre arbeid med konsekvensutredning, tomteregulering og nytt hovedfunksjonsprogram. Administrasjonen skal legge frem forslag til fremdriftsplan på førstkommende ordinære styremøte 13.09.2002.

Styret for Helse Sør RHF fattet følgende vedtak i sitt møte den 30.august 2002:

Styret i Helse Sør RHF gir sin tilslutning til at det arbeides videre med å planlegge bygging av nytt sykehus i Drammens- området, basert på en samling av somatiske og psykiatriske avdelinger og med Gullaugtomta som primæralternativ og Åserud Nord som sekundæralternativ. Styret i Helse Sør RHF vil peke på at konklusjonene i det pågående strategiarbei- det i Resept 2006 vil være avgjørende for beslutningene om bygging og dimensjonering av nytt sykehus. Gjennomfø-

23 ringen av prosjektet er betinget av at det kan sikres en forsvarlig finansieringsløsning og akseptabel lønnsomhet. Styret for Helse Sør RHF forutsetter at videre arbeid ut året dekkes innenfor budsjettet til Sykehuset Buskerud HF, og at midler til evt. videre utrednings- og planleggingsarbeid blir innarbeidet i forslaget til investeringsbudsjett for 2003.

Saken har videre vært behandlet i flere styremøter i Sykehuset Buskerud HF.

Helse Sør RHF behandlet utbyggingssaken på nytt 22. desember 2003 og fattet da slikt vedtak:

Styret i Helse Sør RHF gir sin tilslutning til at det utarbeides en konseptutredning med sikte på at Sykehuset Buskerud HF får nytt samlokalisert sykehus på Gullaug i Lier. Styret forutsetter at Sykehuset Buskerud HF har evne til å bære investeringen og at det som en del av konseptutredningen legges frem en forsvarlig finansieringsløsning

OPPSTART AVSLUTTET AKTIVITET 01.09.2002 01.11.2002 Analyse av ulike finansieringsalternativer 01.09.2003 31.05.2005 Melding og konsekvensutredning 01.09.2002 31.12.2005 Avklaring av tilleggsfunksjoner 01.06.2004 31.12.2004 Illustrert hovedfunksjonsprogram 01.01.2005 01.06.2005 Miljøoppfølgingsprogram og teknisk program 01.01.2005 01.06.2005 Usikkerhets- og følsomhetsanalyser 01.01.2005 01.06.2005 Kvalitetssikring av finansieringsanalyser 01.06.2005 01.07.2005 Konseptavlevering til Helse Sør og Helse- og omsorgsdepartementet 01.07.2005 31.12.2005 Eventuelt skisseprosjekt

De viktigste aktivitetene frem til godkjenning av prosjektet

3.6 BEGRUNNELSE FOR VALG AV GULLAUG Aktuelle tomtealternativene ble og vurdert i rapporten ”Sykehuset Buskerud HF inn i fremtiden”, datert august 2002. Ut fra en samlet og overordnet vurdering, der det ble tatt hensyn til planforhold, miljøkonsekvenser, infrastruktur, regionale vurderinger samt samfunnsmessige og sykehusrelaterte problemstillinger, ble det konkludert med at tre av totalt 5 alternativer var brukbare tomtealternativer for et nytt sykehus: Gullaug, Brakerøya og Åserud Nord.

I rapportens konklusjon het det:

”Av alternativene er Gullaug/Dynotomten vurdert til å være mest egnet. Tomten er først og fremst karakterisert av en vakker beliggenhet i meget vakre og naturskjønne omgivelser. Den er mer enn stor nok og vil kunne sikre reserveareal i lang tid framover. Tomtens form og topografi vil være velegnet for et nytt sykehus. I tillegg ligger den relativt nær Drammen og hovedkommunikasjonsårer som E18 og jernbane. Tomten fremstår som en av de vakreste og mest egnete sykehustomter i landet”.

Brakerøytomten ble betegnet som et godt alternativ med veldig god beliggenhet, men tomten har mye bebyggelse per i dag, det kan være vanskelig å senere skaffe eventuelle tilleggsarealer og en utbygging kan lett komme i konflikt med det pågående utviklingsarbeidet for Drammen havn. Dette kan gi forsinkelser i framdrift for utbyggingen.

Åserud nord ligger noe langt fra tyngdepunktet for pasientgrunnlag og ansattes bosteder, men ble forøvrig betegnet som et meget godt alternativ, og Åserud er fortsatt et mulig reservealternativ dersom utbygging på Gullaug ikke blir aktuelt.

Gullaug – kort beskrivelse av tomta og tomtas egenskaper Enkelte forhold er utdypet under respektive miljøkapitler. Dette gjelder særlig om forurensning og trafikk.

Området på Gullaug er på totalt 785 daa. Tiltaksområdet er det som i kommuneplanen er angitt som næringsareal, ca 560 mål. 225 daa er angitt som jordbruksområde.

24 I år 2000 foretok man en vurdering av forskjellige tomter i Øvre og Nedre Eiker som kunne være tilgjengelige for sykehuset. Den gang anslo man et minimum tomtebehov til å være ca 170 daa. En av attraksjonene med Gullaug er at her er tilstrekkelig arealer til at man kan søke å definere hva som er en ideell tomtestørrelse. På Gullaug antas det at utbyggingen vil legge beslag på ca 250 daa.

Det aktuelle byggeområdet er angitt som mørkt felt

Eiendomsforhold og historikk Tomten eies av Dyno Nobel ASA. Sykehuset Buskerud har opsjon på kjøp av tomten til utgangen av år 2007.

I 1916 kjøpte A/S Haaøen Fabriker området ved Gullaug i Lier med det formål å anlegge en sprengstoffabrikk på stedet. Det samlede areal på eiendomskjøpet var 1.500 daa innmark og 2.500 daa skog. Sprengstoffabrikken skulle omfatte en ballistittfabrikk med tilhørende nitroglycerin- og nitrocellulosefabrikk og en dynamittfabrikk. Det måtte anlegges kaianlegg ved Drammensfjorden slik at de ferdige produktene kunne utskipes. I juni 1917 ble A/S Haaøen Fabriker slått sammen med Nitedals Krudtværk A/S og Nitroglycerin Compagniet med datterselskaper til Norsk Sprængstofindustri A/S. Senere ble Gullaug det sentrale anlegg i konsernet. I 1947 ble Gullaugs firmanavn forandret fra A/S Haaøen Fabriker til Gullaug Sprængstoffabriker A/S.

Områdets karakter Området ligger på en halvøy som strekker seg sydover ut i Drammensfjorden. I bakkant ligger Mørkåsen som en mørk bakvegg og Linneslia med boligbebyggelse. I vest ligger Lierelvas deltaområde, som er et naturreservat. I øst ligger en del tett, blandet løvtrevegetasjon, som går ned til Gullaugbukta, som også er et verdifullt naturområde. Halvøya med ryggene på kote 15-25, er preget av landbruk, de gamle landbrukseiendommene, industribygningene til Dyno og rester av gamle parkanlegg. Strandlinjen utgjør også en viktig del av landskapet. Området grenser til et LNF-område i nord-øst, dette området har i dag jordbruksdrift. Området har en relativt ujevn topografi med høye, til dels ustabile løsmasseskrå- ninger. Deler av området er utfylt mot sjøen.

25 Grunnforhold Generelt består grunnen av tørrskorpeleirlag av varierende tykkelse. Dybdene til fjell varierer sterkt og er ukjente på store områder. Det foreligger 26 grunnundersøkelsesrapporter fordelt over fabrikkområdet som dekker ca 80% av utbyggingstomta. Oppå fjellet er det et siltig leirlag. Dette leirlaget går over i sensitiv (kvikk)leire. På den sydlige delen, dynamittområdet, har det tidligere gått kvikkleireskred. Alle bygninger er i dag fundamentert på såler. Ingen tilgjengelige rapporter viser fundamenter på peler til fjell. På den nordvestre delen er det registrert varierende dybder til fjell fra 15 til 40 meter. Mot syd er området til dels rasømfintlig. Det må antas at sykehusbebyggelsen vil trenge sterkere fundamentering enn dagens bebyggelse. En framtidig fundamentering på såler antas lite realistisk på grunn av setningsfare og stabiliseringsproblemer i visse områder. Kompensert fundamentering med kjeller kan være aktuell ved 3-4 etasjers bebyggelse. Høyere bygninger antas å måtte fundamenteres til fjell, eventuelt på friksjonspeler i leire.

Forurensing/ risiko Det ble i perioden 1990–1994 foretatt flere undersøkelser og risikovurderinger vedrørende forurensning fra nedlagte deponi på Gullaug. Området er av statens forurensningstilsyn klassifisert med påvirkningsgrad 02 – liten/ingen kjent påvirkning med dagens areal-resipientbruk. Dyno har kartlagt forurensninger og vil foreta nødvendige opprydninger før overtakelse.

Vegsystem og adkomstforhold Tomten er tilgjengelig fra Rv 23. Det er planlagt en omlegging av Rv 23 fra Dagslet til Linnes i tunnel gjennom Mørkåsen. Dagens Rv 23 vil bli tilknyttet denne ved Linnes. Dette vegprosjektet er konsekvensutredet og har ligget ute til offenlig ettersyn. Endret reguleringsplan foreligger, og den forventes godkjent tidlig i 2003. Veianlegget vil få en byggestart tidligst i 2005/2006 og fullføring tidligst i 2008/2009. Finansiering er ikke avklart.

Det er startet en utredning om en forbindelse fra Rv 23 fra Linnes til nytt kryss med E18. Det er tre alternativer for den nye veiens tilknytning til E18, hvorav krysset ved Kjelstad er det nærmeste, om lag 4 km unna. Det er lagt opp til en samordning mellom de to planprosessene ved at kunnskap om trafikk som skapes av sykehuset blir tilført KU- arbeidet med ny parsell for Rv 23.

Nærmeste jernbanestasjon er Lier med en avstand på ca 2,5 km. Lier stasjon er lokalstopp med et gjennomsnitt på 1 stopp per time i hver retning. Per i dag går det i gjennomsnitt en buss i timen mellom Gullaugområdet og Drammen. Aktiviteten i rushtiden er noe større, mens det ikke går ordinære busser på kveldstid.

3.7 TIDSPLAN FOR GJENNOMFØRING Foreløpig oversikt over nødvendige planleggingsprosesser og gjennomføringsoppgaver fra beslutning om igangsetting og frem til innflytting

AKTIVITET OPPSTART SLUTT Analyse av ulike finansieringsalternativer. Tomtevalg 01.09.2002 01.11.2002 Kommunedelplan 01.09. 2004 01.07.2006 Reguleringsplan 01.07.2005 01.07.2006 Melding og konsekvensutredning 01.09.2003 31.05. 2005 Hovedfunksjonsprogram 01.06.2004 31.12.2004 Avklaring av tilleggsfunksjoner 01.09.2002 31.12.2005 Avklaring av formelle krav i konseptfasen 01.01.2004 01.06.2005 Konseptavlevering til Helse Sør RHF og Helse- omsorgsdepartementet 01.06.2005 01.07.2005 Evt. skisseprosjekt 01.07.2005 31.12.2005 Forprosjekt inkl. utstyr, detaljering 01.01.2006 01.01.2007 Detaljprosjektering og anbud 01.07.2006 01.07.2007 Tomteopparbeidelse og infrastruktur 01.01.2007 01.01.2008 Bygging av sykehuset 01.01.2008 01.12.2010 Innflytting og innkjøring 01.12.2010 31.12.2010

26 3.8 ANTATT ARBEIDSKRAFTBEHOV I ANLEGGS- OG DRIFTSFASEN Økonomi Tiltaket er kostnadsberegnet (prosjektkostnad) til ca. 3 mrd. kr. Summen inkluderer byggets prosjektkostnader og fast inventar. Sykehuset tar sikte på fremme saken gjennom Helse sør RHF for behandling i Helse- og omsorgsdepartementet sommeren 2005.

Arbeidskraft under driftsfasen Sykehuset vil ved innflytting sysselsette om lag 2.900 ansatte, fordelt på 2.300 årsverk. Hovedarbeidstiden (”kjernetid/dagtid”) vil være lengre enn i dag og fordeles mellom klokken 0700 og 1800. Mellom disse tidspunktene i arbeidsuken vil nær 2.000 mennesker arbeide i sykehuset.

Arbeidskraft under anleggsperioden Ut fra en antatt entreprisekostnad på ca 2,1 mrd kr er det antatt at anleggsfasen vil kreve ca. 1400 årsverk i byggerelatert sysselsetting over en 3 års byggeperiode. Produksjonen vil følge en S-kurve med antatt ca 400 årsverk i 2007, ca 600 årsverk i 2008 og ca 400 årsverk i 2009.

Grunnarbeider og infrastrukturarbeider er forutsatt å ville skje i 2007, men byggearbeider over bakkenivå er forutsatt å ville skje i 2008 og 2009. Innflytting skal etter planen skje i 2010.

Tiltakshaver er pålagt å legge Bygge og anleggsdirektivet samt Tjenestedirektivets forskrifter om offentlige anskaffelser til grunn for bestilling av ytelser. Dette betyr at anbudsområdet vil være definert av EU/ EØS området. Det vil derfor være vanskelig å beregne de lokale og regionale økonomiske virkningene av anleggsperioden. Man må også legge til grunn at en vesentlig del av arbeidene kan være produksjon av prefabrikkerte elementer. Disse kan produseres hvor som helst og skipes til anleggsområdet og monteres på stedet.

Tiltaksområdet er lokalisert innenfor et større regionalt bo og arbeidsområde som omfatter Oslo, Akershus, nedre deler av Buskerud og Vestfold. Avhengig av markedsutviklingen og lovverket innen EU/EØS kan det tenkes at både nasjonale og utenlandske entreprenører vil tilby arbeidskraft som hentes inn fra land med lavere lønnskostnader enn Norge. Dette kan bety at det må etableres et midlertidig botilbud (rigg) i tilknytning til anleggsområdet.

Ut fra vurderingene over er det for stor usikkerhet knyttet til viktige forhold som fremdriftsplan og byggeteknikk og valg av entreprenør til at den lokale etterspørselen lar seg beregne med en høy grad av presisjon.

3.9 NØDVENDIGE OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK

Uttak av forurenset masse Gullaugodden er moderat forurenset etter nær 100 års industridrift. Forurensningene er nøye kartlagt og DYNO Nobel ASA som forurenser vil ha ansvaret for oppgradering av området før fraflytting. Dette er sikret gjennom opsjonsavtalen mellom sykehuset og Dyno. Det er utarbeidet en kravspesifikasjon som synliggjør hvilke områder det er nødvendig å gjennomføre tiltak på, og hvilke masser som kan bli liggende på området ved overlevering av eiendommen fra Dyno Nobel ASA.

Kravspesifikasjonen for miljøgifter er utarbeidet på bakgrunn av en faglig vurdering av grenseverdier for grunnforurensning og utlekking og i forhold til eksisterende veiledere. Dette gjelder SFT’s veileder 99:01A og Revidert brukerveiledning for stedsspesifikk risikovurdering, Fornebu 2002.

Det er i tillegg vurdert hvilke bygninger som har vært eller som må forventes å ha vært i kontakt med sprengstoff og som må rengjøres, klareres og eventuelt fjernes, og hvilke bygninger som kan bli stående ved overtakelsen. Hele området skal oppgraderes til rekreasjonsstandard. Ytterligere oppgradering vil måtte gjøres for tiltakshavers regning innenfor det arealet hvor sykehuset etter geotekniske og arkitektoniske vurderinger skal plasseres.

Vannforsyning Vannforsyningen forventes å skje fra offentlig vannverk ved ”ringledning” med 2 uavhengige tilknytningspunkter.

Spillvann Avløpvann tilknyttes offentlig renseanlegg. Overflatevann ledes til Drammensfjorden etter sandfang. 27 Energiforsyning Elforsyning antas forsynt til sykehustomt med 10kV med 2 uavhengige tilslutninger. Nødstrømsagregater dimensjoneres for mer enn 100% av dimensjonert maksimum forbruk. Internt 400V og 230V nett. Varme og kulde antas vesentlig produsert gjennom kulde/varmepumper ved bruk av sjøvann. Topper dekkes ved produsert hettvann.

Vei/adkomst Det vises til utredningens pkt 3.4 Vegsystem og adkomstforhold. Det bør utarbeides egen plan for vegtilknytningene til internt vegnett. Sykehuset bør ha min 2 adkomster fra riks/fylkesvegnett i tillegg til landbrukets og lokalbefolkningens behov (aktivitetsanlegg)

3.10 FORHOLDET TIL KOMMUNALE PLANER OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER Betydningen av overordnede planer og retningslinjer drøftes under de respektive tematiske utredningene.

Kommuneplanen for Lier 2002 – 2013 ble vedtatt av kommunestyret i Lier 25.juni 2002.

For å sikre en ønsket utvikling er det i kommuneplanen lagt vekt på: Et utbyggingsmønster som verner om landbruksarealer, viktige naturverdier, markerte grøntdrag og setter klare grenser mellom tettbebygde sentrumsområder og landlige omgivelser En boligbygging som er tilpasset eksisterende nærmiljø, og som ikke fører til overfylte skoler, ukontrollert økning i investeringsbehovet eller uakseptabelt press på tjenestetilbudet. Et effektivt og trafikksikkert transportsystem med minst mulig miljøbelastning. Et mer bærekraftig energiforbruk, rent vann i fjord og vassdrag, helsefremmende bomiljø og gode sosiale nettverk En samfunnsutvikling hvor skolekretsene er bærebjelkene, og innbyggerne er aktive aktører i samspill med kommunen I og med at kommunen er en presskommune – både når det gjelder boligbygging og næringsetablering, er kommunen opptatt av styring og å begrense veksten

Kommunedelplan for Gullaug-området/Ytre Lier På grunn av tiltakets størrelse er det behov for å få avklart prinsipielle forutsetninger og overordnede konsekvenser. I forbindelse med revisjon av gjeldende kommuneplan har derfor kommunen igangsatt arbeid med utarbeidelse av kommunedelplan for Gullaug-området/Ytre Lier. Problemstillinger på overordnet nivå er spesielt knyttet til: Sykehuset som vekstimpuls Forholdet til nærmiljø Forholdet til transport Forholdet til strandsonen

Utarbeidelse og behandling av konsekvensutredning og kommunedelplan er samordnet så langt dette har vært praktisk mulig.

Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Hovedhensikten med Rikspolitiske retningslinjer for arealbruk og transportsystem er å fokusere på behovet for regional planlegging, særlig i store utbyggingssaker. Det er også påpekt viktigheten av å lokalisere store utbyggingstiltak i forhold til den regionale senterstrukturen og kollektivnettet. Retningslinjene gir ikke noe fasitsvar i valget mellom jordvern eller utbygging.

Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene.

Hensynet til effektiv transport må avveies i forhold til vern av jordbruks- og naturområder. Beslutninger om utbyggings- mønster med transportsystem må baseres på brede vurderinger av konsekvenser, med særlig vekt på samfunnsøkono- miske kostnader, virkninger for langsiktige mål i landbruket og hensynet til å ta vare på natur- og kulturmiljø. 28 Utbyggingsmønster og transportsystem bør utformes slik at en unngår omdisponering av store, sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet. Innenfor gangavstand fra stasjoner/knutepunkter på hovedårer for kollektivtrafikknettet, kan utbyggingshensyn tillegges større vekt enn vern, under forutsetning av at det planlegges en konsentrert utbygging og tas hensyn til kulturmiljøer og grøntstrukturer.

Regionale publikumsrettede offentlige eller private servicetilbud skal lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter. Virksomhet som skaper tungtrafikk bør lokaliseres i tilknytning til jernbanen, havner og hovedvegnettet.

Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen Innenfor retningslinjenes geografiske virkeområde skal naturverdier, kulturminneverdier og rekreasjonsverdier forvaltes som en ressurs av nasjonal betydning, til beste for befolkningen i dag og i fremtiden.

Naturgrunnlaget: Naturgrunnlaget skal forvaltes på lang sikt, ut fra hensynet til naturens mangfold, produktivitet og evne til fornyelse. Karakteristiske hovedtrekk i naturtype og landskap må søkes opprettholdt, og verdifulle lokaliteter, forekomster og arter må tas vare på innenfor det økologiske samspill i sine miljøer. Herunder er det et siktemål å sikre en vannkvalitet som, ut fra stedlige forhold, gir grunnlag for naturlig plante- og dyreliv og tillater bading, annet friluftsliv og konsum av spiselige organismer uten helserisiko.

Kulturminner og kulturmiljøer: Det må legges vekt på å bevare karakteristiske kulturlandskap, kulturminner, kulturmiljøer og enkeltstående eksempler på den særegne kystkulturen i området.

Rekreasjon: Grunnlaget for allmenn rekreasjon skal trygges og utvikles videre. Mulighetene for friluftsliv og opplevelse av natur- og kulturmiljø i kystsonen må opprettholdes og forbedres.

Arealbruksmønster: Utbyggingen i RPR-sonen bør så langt mulig konsentreres til eksisterende tettsteder, slik at kystsonen forøvrig skjermes.

Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Viktige nasjonale mål er å sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. Ivareta det offentlige ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell bakgrunn.

3.11 NØDVENDIGE TILLATELSER FRA OFFENTLIGE MYNDIGHETER OG SAMORDNING MED ØVRIGE PLANER

Plan- og bygningsloven (PBL) Før utbygging kan finne sted, må det foreligge godkjente planer og nødvendige tillatelser i henhold til PBL’s bestemmelser. Dette omfatter i tillegg til godkjent konsekvensutredning, avklaring på kommuneplan-/kommunedelplannivå, reguleringsplan, evt bebyggelsesplan og etter hvert byggetillatelser.

Kulturminneloven Automatisk fredede kulturminner som berøres av utbyggingen må frigis iht kulturminnelovens bestemmelser før utbygging kan finne sted. Fornminner blir automatisk fredet, mens andre kulturminner må vurderes fredet. Ulike typer tiltak er nødvendig ved en eventuell frigivelse av slike kulturminner. Frigivelse og fastsettelse av vern skjer normalt ifm regulering av byggeområdet.

Forurensningsloven Forurensningsloven §8 sier at ”vanlig” forurensning fra virksomheter er tillatt hvis det ikke berøres av særlige forskrifter. Det må søkes om tillatelse til utslipp av sanitært avløpsvann fra sykehuset. Dersom sykehusets avløpsvann skal renses i renseanlegget på Linnes, må dette utvides, og Lier kommune må få en utvidet rammetillatelse for utslipp, fra fylkesmannen i Buskerud. Store forbrenningsanlegg for energiproduksjon krever tillatelse etter forurensningsloven. Forurensningsloven § 29 krever at det søkes om tillatelse til avfallsbehandling. Hvis det blir aktuelt med egen

29 avfallsbehandling ved sykehuset, må det derfor søkes om tillatelse. Alt avfall vil imidlertid trolig bli transportert til et større behandlingsanlegg, slik at det ikke blir nødvendig med tillatelse.

Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven og forskrifter gitt i medhold av denne, stiller strenge krav om godkjenning for forhold som berører arbeidsmiljø, helse og sikkerhet for de ansatte og pasientene. Dette dokumenteres i forbindelse med f.eks. rammetilla- telsen.

3.12 UTREDNINGSALTERNATIVENE Det skal utredes to alternativer:

Alternativ 1 omfatter bare selve sykehusutbyggingen med somatikk og psykiatri på ett sted samt sykehotell. Alternativ 2 omfatter i tillegg en del mulige tilknyttede virksomheter som hotell med konferansefasiliteter, aldersboliger, sykehjem, helserelatert næringsvirksomhet og undervisningsaktiviteter. Omfanget av tilleggsaktiviteter er usikkert.

I praksis innebærer alternativ 2 en tilleggsutbygging som innordner seg og supplerer bebyggelsen i alternativ 1. Der tilleggsutbyggingen medfører vesentlige konsekvenser som ikke dekkes inn under behandlingen av alternativ 1 er dette drøftet under de respektive utredningstemaene.

Tiltaksområdet vil være vestlige deler av Gullaugodden, til sammen ca 560 daa. Eiendommen omfatter i tillegg ca 225 daa, i hovedsak jordbruksarealer. Disse arealene er planlagt opprettholdt som jordbruksarealer. Influensområdet kan variere noe og vil derfor bli behandlet nærmere under de enkelte temaer.

Referansealternativet er definert som: 1. Utbygging i samsvar med vedtatt reguleringsplan for SB i Drammen 2. Utbygging i samsvar med vedtatt reguleringsplan for psykiatrisk avdeling i Lier 3. Dagens situasjon for følgende tilknyttede psykiatriske institusjoner: Torsberg psykiatriske behandlingssenter på Konnerud Brøholt psykiatriske behandlingssenter på Spikkestad Frognerlia behandlingsinstitusjon for stoffmisbrukere i Lier Fjellbrott behandlingssenter for ungdom i Nedre Eiker Haugfoss behandlingssenter i Modum 4. Dagens situasjon på Gullaug etter at Dyno har forlatt området

30 4 KONSEKVENSER DEL I - LANDSKAP, NATURMILJØ, KULTURMILJØ

4.1 LANDSKAP

Politiske mål og retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden slår fast at karakteristiske trekk i landskapet skal opprettholdes. Kommuneplanen for Lier 2002 – 2013, trekker frem kommunens ”grønne landskapspreg” og jordbrukets kulturlandskap som viktige verdier som skal bevares. Det skal være klare grenser mellom tettbygde sentrumsområder og landlige omgivelser.

Beskrivelse av landskapet innerst i Drammensfjorden Landskapsbildet er de estetiske, visuelle og opplevelsesmessige sidene ved landskapet, og omfatter både natur- og kulturlandskap. Naturlandskapet er de skogkledde åsene som omkranser Drammensfjorden. Kulturlandskapet er jordbrukslandskapet, strandsonen og bebyggelsen. Mellom disse kategoriene er det glidende overganger. Influensområdet er de områder tiltaket vil bli synlige fra.

Gullaugodden stikker ut i Drammensfjorden innerst i fjorden der Lierdalen starter. Landskapssituasjonen er her preget av møtet mellom sjø og land og tre ”retninger” i landskapet; Lierdalen, Drammensdalen og Drammensfjorden. Store elver har sitt utløp innerst i fjorden; Drammenselva med sitt brede løp og Holmen som deler utløpet, og Lierelva som har et karakteristisk meandrerende løp over dalbunnen og danner kroksjøer, små øyer og sandbanker ved utløpet. Landskapet er åpent både utover fjorden og innover Lierdalen, som er en klar definert jordbruksdal rammet inn av skogkledde åser.

Byen Drammen setter også sitt tydelige preg på landskapet og bidrar til å urbanisere strandsonen i vest. Strandsonen mellom Drammen og Gullaug er preget av ulike typer bebyggelse, næring og veianlegg. I øst overtar og dominerer vegetasjonskledde arealer og jordbruksarealer. De to sidene av Drammensfjorden er ulike med en ”urban side” og en ”rural side”.

Utsikt mot Drammen fra Gullaug

Beskrivelse av sykehustomten på Gullaug Gullaugodden avgrenses av Drammensfjorden, Linnesstranda med utløpet av Lierelva og den bratte skogkledde fjellsiden Linneslia. Linneslia er, spesielt mot nord, preget av boligbebyggelse. I dag fremstår halvøyen som et avgrenset og inngjerdet område, isolert fra omverden.

Tomten har store kvaliteter med sin beliggenhet ut mot fjorden og med en lang og sammenhengende strandsone, et åpent kulturlandskap og et spennende kulturmiljø fra tidligere industrivirksomhet. Den vide utsikten/horisonten og kontakten med vannet gir en egen stemning og skiftende lysforhold.

31 Terrenget er forholdsvis flatt i strandsonen og stiger så opp mot et høyereliggende platå inne på tomten. Et markert daldrag skjærer seg inn i nordsør-retning. Terrengforskjellene på tomten er inntil 30 meter.

I dag er halvøya preget av Dynos virksomhet, som utgjør et spennende industrimiljø. Både bygningsmiljøet og terrengets utforming rundt bygningene, forteller om produksjonen og de spesielle krav til sikkerhet som krevdes.

32 Dynos industrivirksomhet utgjør et spennende kulturmiljø

Kraftige vegetasjonsvolum, en bjørkeallé og trerekker setter sitt preg på deler av tomten og er viktige, romdannende landskapselementer. På Nordre Gullaug gård står store gamle eiketrær. Linnesstranda naturreservat i nord og Gullaugbukta i sør med kraftig gråor-heggeskog i strandsonen, danner ytre rammer omkring deler av tomten.

Gamle alleer utgjør kraftige vegetasjonsvolumer.

Kulturlandskap med dyrka mark, den gamle gården, rester etter hageanlegg og enkelte av Dynos bygninger som vil bli stående, er elementer som gir opplevelseskvaliteter på tomten.

33 Nordre Gullaug gård med dyrka mark omkring utgjør en viktig del av landskapet

Konsekvenser Konsekvenser av den nye bebyggelsen er avhengig av hvor synlig den vil bli for omgivelsene. Illustrasjonen under viser markante topografiske trekk og hvorledes disse legger premisser for hvor sykehuset vil bli synlig ifra.

Gullaugodden er synlig fra store deler av indre Drammensfjord. Fra åsen vest for Gullaug er planområdet godt synlig. Fra åsen og strandsonen med Rv 319 sørover mot Solumstranda på andre siden av fjorden, er også området synlig, men i fjernvirkningssonen. Det samme er tilfelle fra den østlige delen av Bragernesåsen og fra Holmen. Fra Drammen sentrum og dalen vestover er ikke Gullaug-området synlig. Området er heller ikke synlig fra Lierdalen. Gullaugodde- nen er i fjernvirkningssonen for store deler av befolkningskonsentrasjonene innerst i Drammensfjorden.

Nær- og fjernvirkning Synligheten vil avhenge av: Plassering og utforming av bebyggelsen - størrelser og høyder på volumer Kompleksiteten i landskapet - terreng og vegetasjon som skjermer Landskapets skala og sårbarhet - betydning for eksponering av tiltaket Betrakters ståsted Avstand som reduserer konturer, detaljer og farger Vær og vind som for eksempel tåke og regn

34 Selv om synlighet er knyttet til tiltakets størrelse, er ca. 6 km en veiledende grense for influenssonen, (NVE, 1996 ”Estetikk, landskap og kraftledninger). Over en avstand på 6 km vil ikke tiltaket være fremtredende. Under en avstand på 3 km fra tiltaket vil det kunne prege omgivelsene, avhengig av størrelse og utforming. I forhold til sykehuset på Gullaug, defineres under 3 km som sone for nærvirkning og over 3 km som sone for fjernvirkning.

I nærvirkningssonen ligger nesten hele indre Drammensfjorden. Det åpne landskapet og tomtens beliggenhet på en odde i fjorden, gjør at sykehuset vil ligge eksponert til. Fra E 18 og Rv 282 som går langs fjorden inn mot Drammen, er Gullaug likevel lite synlig pga. store industri- og lagerbygninger som stenger for utsikten. I Drammen er også dette tilfellet i tillegg til store lagerområder for biler som også skjermer. Dersom man beveger seg høyere opp i dalsidene i boligområdene i deler av Bragernesåsen og på Fjell, vil Gullaugodden bli synlig. Boligområdene ligger over 3 km fra Gullaug, i fjernvirkningssonen.

Dagens situasjon: Gullaugodden sett fra riksveien

Dagens situasjon: Gullaugodden sett fra Linnesstranda

35 Det er sett på to ulike plasseringer av sykehuset på tomten (jfr kap. 3.2).

Utbyggingsmønster 1 - vest på tomta langs fjorden Utbyggingsmønster 2 - vest og sør på tomta ut mot fjorden

Visualisering av utbyggingsmønster 1 og 2 Sykehuset er visualisert fra riksveien mot Engersand og fra Linnesstranda ved kirken. Forskjellig plassering av sykehusbygningene vil gi ulik virkning sett fra de to ståstedene.

Utbyggingsmønster 1 sett fra Linnesstranda. Bygningene vil eksponeres mot denne siden av Drammensfjorden og bli meget synlige. Likevel underordner de seg dimensjonene i landskapet ved at de får bakdekning av terrenget og vegetasjonen.

Utbyggingsmønster 2 sett fra riksveien. Bygningene vil bli synlige mellom vegetasjonsvolumene der dyrka mark ligger i dag. Bygningene vil rage over terreng og vegetasjonen, og virker derfor fremtredende.

36 Utbyggingsmønster 2 sett fra Linnesstranda. Bygningene vil bli eksponert mot denne siden av Drammensfjorden og bli meget synlige ytterst på halvøya. Også i dette alternativet vil bygningene underordne seg dimensjonene i landskapet ved at de får bakdekning av terrenget og vegetasjonen.

Sykehusutbyggingen på Gullaug vil være med på å ”urbanisere” den østlige delen av Drammensfjorden som i dag er preget av jordbruk, skogkledde åser og villabebyggelse. Nye og større dimensjoner vil tilføres landskapet og endre skalaforholdene. Sykehuset kan bli et nytt og spennende element på Gullaugodden. God arkitektonisk utforming som tar hensyn til kvaliteter i landskapet, vil være avgjørende for et godt sluttresultatet.

Avbøtende tiltak Kvaliteter i landskapet som bør ivaretas og utvikles i sykehuskonseptet Beholde strandsonen ubebygd. Bredden på sonen bør variere avhengig av terrenget Utnytte terrengformene slik at den flate strandsonen, det høyereliggende platået med dyrka mark og daldraget fortsatt kan oppleves Linneslia som en markant bakvegg, bør fortsatt fremtre og oppleves som en viktig silhuett i landskapet Karakteren av et åpent landskap bør ivaretas. Bygningsvolumer bør innordne seg landskapets skala. Gårdene bør få tilstrekkelig åpent rom omkring seg slik at de fremstår som samlete miljøer Kulturlandskap, vegetasjonsvolumer, alléer og trerekker på halvøyen bør i den grad det er mulig bevares Bygningene bør åpne seg/vende mot fjorden og utsikten Forholdet mellom ute og inne. En sykehuspark kan gi en positiv opplevelse ved sykehusoppholdet

37 4.2 NATURMILJØ

Retningslinjer, mål og planer Bevaring av naturmiljø og biologisk mangfold er en av våre aller største miljøutfordringer, både på globalt, nasjonalt og lokalt nivå. Det er en nasjonal målsetting å ivareta biologisk mangfold og mangfoldets leveområder. Det er spesielt nedfelt i Stortingsmelding nr. 42 (Miljøverndepartementet 2001), den såkalte biologisk mangfold meldingen. Regjeringens miljøvernpolitikk forplikter Norge og sektormyndighetene å forvalte naturverdiene slik at arter som naturlig finnes i Norge skal sikres i levedyktige bestander, og at variasjonen i naturtyper og variasjon i biologisk mangfold skal opprettholdes.

Arealene innenfor planområdet er vurdert opp mot nasjonal kartleggingsmetodikk for biologisk mangfold for vilt (Direktoratet for Naturforvaltning 1996) og naturtyper (DN 1999), jfr. utredningsprogrammets krav om registreringer i samsvar med føringer gitt av DN. For detaljer vedrørende verdisetting henvises det til disse håndbøkene. Viktige kriterier for verdisetting er:

Forekomst av rødlistearter (truede arter) Sjeldne utforminger av naturtyper, deriblant truede naturtyper Kontinuitetspreg (stabil tilstand/stabil påvirkningsgrad over lang tid) Størrelse og velutviklethet (verdien av et viktig naturområde øker med størrelsen) Grad av tekniske inngrep (grad av uberørthet)

Gradering av verdi Verdisettinga graderes i en tredelt skala - stor, middels og liten verdi. Middels verdi er her delt inn i to undergrupper, for bedre å kunne tilordne rangeringen eksisterende verdsettingssystemer for biologisk mangfold.

Verdi Forklaring

Stor verdi - svært viktige (A) naturtyper etter DN-håndbok 13-1999 - leveområde for arter med rødlistestatus direkte truet, sårbar eller sjelden (Ex, V, R) - svært viktige viltområder etter DN-håndbok 11-1996, viltvekter 4-5 - truede vegetasjonstyper, akutt truet (CR) og sterkt truet (EN) - områder vernet etter Naturvernlova og områder med høyeste prioritet ved vernevurderinger Middels verdi + - viktige naturtyper (B) etter DN-håndbok 13-1999 - leveområde for arter med rødlistestatus hensynskrevende (DC) - viktige viltområder etter DN-håndbok 11-1996, viltvekter 2-3 - truede vegetasjonstyper, hensynskrevende (LR) og noe truet (VU) - områder vurdert for vern etter Naturvernlova, men forkastet ut fra naturfaglige vurderinger Middels verdi - - lokalt viktige naturtyper (C) etter DN-håndbok 13-1999 - leveområde for arter som kan være regionalt truet - lokalt viktige viltområder etter DN-håndbok 11-1996 - truede vegetasjonstyper, livskraftig (LC) - lokale verneområder (etter Pbl.) Liten verdi - områder/forekomster uten spesielle dokumenterte naturkvaliteter Ingen verdi - områder med ingen relevans for fagtemaet

Tabellen viser kriterier for gradering av verdi.

38 Konsekvens Forklaring

Stor negativ - svært viktige naturtyper blir vesentlig forringet/ødelagt konsekvens - forekomster av direkte truede og sårbare arter kan gå tapt - svært viktige viltområder blir vesentlig forringet/ødelagt Negativ konsekvens - viktige naturtyper blir vesentlig forringet, svært viktige naturtyper får mindre kvalitetsreduksjoner - forekomster av sjeldne eller hensynskrevende arter kan gå tapt - viktige viltområder blir vesentlig forringet, eller svært viktige viltområder får mindre kvalitetsreduksjoner Liten/ubetydelig - viktige naturtyper blir ikke berørt og får ingen eller bare små kvalitetsreduksjoner konsekvens - forekomster av rødlistearter blir ikke eller bare i ubetydelig grad berørt - viktige viltområder blir ikke berørt, og får ingen eller bare små kvalitetsreduksjoner

Tabellen viser kriterier for vurdering av konsekvenser.

Naturmiljøets sårbarhet varierer sterkt både etter hva slags naturkvaliteter som forekommer og hvilke tiltak som er planlagt. Mens noen arter og miljøer tåler sterk menneskelig påvirkning, vil andre kun tåle svært små inngrep i miljøet. Samtidig kan noen typer tiltak være positivt for enkelte arter og naturtyper, men svært negativt for andre. En presis sårbarhetsvurdering er derfor både avhengig av god kunnskap om det biologiske mangfoldet i området og de livskravene det stiller.

Dagens situasjon

Generell naturbeskrivelse Gullaug ligger i den boreo-nemorale vegetasjonssonen (edelløv- og barskogssonen). Tiltaksområdet ligger i kanten av det geologisk varierte Oslofeltet (Berthelsen m. fl. 1996), men berggrunnen i tiltaksområdet består av fattig drammensgranitt. Mye av tiltaksområdet ligger på marine avsetninger, og dette er en viktig forutsetning for det biologiske mangfoldet. Kvikkleire forekommer i området. Tiltaksområdet er betydelig bakkeplanert, og opprinnelige ravinedaler finnes i liten grad. Klimaet i området er gunstig, med varme og solrike somrer. Dette gir seg utslag i et stort innslag av varmekjære arter og totalt sett et høyt biologisk mangfold innenfor området.

Drammensfjorden er en terskelfjord med terskeldyp på 10 m. Saltholdigheten nær vannflaten er lav, og store mengder ferskvann fra Drammensvassdraget gir brakkvann. Vegetasjonen i strandsonen preges for en stor del av arter som normalt er knyttet til ferskvann. Brakkvannsforekomster er relativt sjeldent i det sørøstlige Norge, og store naturverdier er knyttet til de grunne områdene ved Linnestranda naturreservat og ved Engersandbukta. Rundt hele tiltaksområdet er strandlinjen steinsatt, og lite opprinnelig strandlinje er igjen. På innsiden av den steinsatte strandlinjen på østsiden er det små sumpområder, alle mer eller mindre påvirket av utfyllinger m.m.

Tiltaksområdet er betydelig kulturpåvirket. Fulldyrket mark og ulike former for opparbeidede arealer (såkalt skrotemark) knyttet til Dyno industrier dominerer arealene, men mer naturpreg forekommer på en rekke restarealer. Små arealer med gråor-heggeskog finnes på tre lokaliteter innenfor tiltaksområdet, ved Linnestranda naturreservat, langs strandlinjen i vest og sør for Dynamittdalen. To av disse lokalitetene anses som bevaringsverdige; (1) utvidet areal av Linnesstranda naturreservat og (2) Dyno S.

På grunnlendt mark (blant annet Finkelhaugen) er det gjengroingsmark etter tidligere beite, og disse grunnlendte områdene har en variert flora med arter som maria nøkleblom, engtjæreblom, stor blåfjær, markjordbær, blåklokke etc. På dette høydedraget er det flere relativt grove eiker og asker, og krattskog gror nå igjen rundt disse trærne. Det står i dag også en del grove trær som er innplantet på området, blant annet en lindeallé med ni grove lindetrær. Yngre lønneallér finnes også.

39 Arter Basert på eksisterende dokumentasjon og befaringer er det registrert enkelte arter som bør trekkes fram. Av rødlistearter er liten salamander (DC) registrert i to små dammer i tiltaksområdet. Den relativt sjeldne sneglearten Aplexa hyponorma ble funnet i et delvis utfylt sumpområde på vestsiden. Arten er kjent fra ca. 50-60 lokaliteter i Norge.

Av fugl er hekkefuglfaunaen innenfor tiltaksområdet som forventet for regionen. Gulsanger og stillits er blant artene som sannsynligvis hekker, og flere syngende stillitser ble registrert i ”parklandskapet” i området. Rødlistearten skogdue (V) er observert inne på Dyno-tomta, blant annet nede for å drikke vann samt overnatte i store gamle trær på Dyno-tomta.

Ingen spesielle plantefunn ble gjort utover de arealene som er ansett som spesielt viktige for biologisk mangfold

40 Spesielt viktige lokaliteter for biologisk mangfold innenfor tiltaksområdet

41 Det er registrert totalt sju områder som er viktige for biologisk mangfold, både innenfor tiltaksområdet og i det nærmeste influensområdet (DN Naturbase; basert på vilt- og naturtypekartlegging i Lier kommune). Det er gjennomført flere utredninger med relevans for naturmiljøet på Gullaug både innenfor og utenfor området:

Undersøkelser i Drammensfjorden 1982-84. Delrapport: Høyere vegetasjon Mjelde & Hvoslef (1986). Naturfaglig konsekvensutredning for Lier industriterminal (Bjørge m. fl. 1999). Verdi- og sårbarhetsanalyse. Rv 23. Linnes–Dagslet. Statens vegvesen Buskerud (2001). Naturtype- og viltkartlegging Lier kommune.

De viktigste naturverdiene er knyttet til følgende lokaliteter.

Lokalitet Verdi Engersandbukta (”Svarthølet”) Svært viktig (A) Engersandbukta Ø Lokalt viktig (C) Linnesstranda naturreservat Svært viktig (A) Utvidelse Linnesstranda naturreservat Lokalt viktig (C) Nordre Nordre Gullaug gård Viktig (B) Dyno S Lokalt viktig (C) Lindealléen Lokalt viktig (C)

Lokalitet 180 Engersandbukta (”Svarthølet”) Naturtype (DN håndbok 13-1999) Undervannseng (G02) Viltområde (DN håndbok 11-1996) Rasteplass for ande- og vadefugl Verdisetting A– Svært viktig

Lokaliteten er kartlagt som en svært viktig (A) lokalitet av naturtypen undervannseng. Undervannsenger i brakkvannsområder har ofte svært særpregede plantesamfunn (DN 1999). Engersandbukta (også kalt Gullaugbukta av enkelte) er tidligere undersøkt av Mjelde & Hvoslef (1986). Bukta ble vurdert til å ha regional verdi både uti fra vegetasjonen og som et viktig gruntområde i indre del av fjorden, og burde prioriteres i vernesammenheng. Av sjeldne arter som er registrert er trefelt evjeblom (DC) og de rødlistede kransalgene Chara braunii (E-direkte truet) og Nitella confervacea (DC) (Mjelde & Hvoslef 1986). Rødlistearten dvergsivaks er også registrert (DC). I følge Langangen (1996) er lokaliteten ved Engersandbukta, Linnesstranda samt en lokalitet ved Lillestrøm de eneste kjente lokalitetene for Chara braunii i Skandinavia. Denne arten ble registrert i Gullaugbukta i 1969 og på Linnesstranda i 1993 (Langangen 1996). De store naturverdiene knyttet til Engersandbukta med forekomst av meget sjeldne kransalger er i liten grad fanget opp i Lier kommunes naturtypekartlegging.

Ved befaring sommeren 2004 ble det registrert svært mye kransalger i Engersandbukta; Nitella opaca/flexilis, Nitella batrachosperma (R) og Chara braunii (E) ble funnet. Tidligere er både N.opaca (bl.a. 26.5.2004, ikke rødlistet) og N.flexilis (DC) funnet her. Ikke mindre enn tre rødlistede kransalger, og spesielt interessant er det at det ble stedfestet at Chara braunii synes å opptre livskraftig i området.

Kransalgene, særlig de to rødlistede, vokser helt inne på grunna, delvis inne i takrørskogen, og helt ut så langt det går an å vasse/se med vannkikkert (særlig Nitella opaca/felxilis ytterst). I tillegg vokser en rekke karplanter i området, bl.a. småtjønnaks, krossevjeblom, nordlig evjeblom og klovasshår. Ingen av disse er spesielt sjeldne.

Gruntområdene i Engersandbukta har også en lokalt viktig funksjon som viltområde og er kartlagt som et viktig viltområde i Lier kommunens viltkartlegging. Lokaliteten har funksjon som rasteplass for ande- og vadefugl.

Konklusjon: Engersandbukta utgjør en en sjelden naturtype med forekomst av sjeldne arter.

Lokalitet 3598 Engersandbukta Ø Naturtype (DN håndbok 13-1999) Strandeng og strandsump (G05). Gråor-heggeskog (Fo5) Viltområde (DN håndbok 11-1996) Verdisetting C – Lokalt viktig

42 Lokaliteten utgjøres av de landfaste arealene i tilknytning til de østlige delene av Engersandbukta. Lokaliteten ligger på utsiden av tiltaksområdet, men er en del av influensområdet. Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med naturtypekartlegging i Lier som et spesielt viktig område for biologisk mangfold (BN 3598; DNs naturbase, verdi (B) - viktig). Vår avgrensning følger i grove trekk kommunens avgrensning, bortsett fra at gruntvannsområdene og de strandnære arealene er inkludert i lokalitet 180 - Engersandbukta. Vi har også endret navn på lokaliteten (fra Gullaugbukta til Engersandbukta Ø).

Lokaliteten dekker de østlige landfaste delene av Engersandbukta fra vannkanten opp mot Røykenveien. Lokaliteten er en edelløvskog/gråor-heggeskog/oresumpskog med noe strandeng nederst. Området er sterkt fragmen- tert/ødelagt av hogst i vestre deler og en bred kraftgate i østre/nordre deler. Verdien er derfor justert til lokalt viktig (C) i forhold til kommunens naturtypekartlegging.

Det bør unngås ytterligere utfylling/nedbygging og hogst i flommarksskogen, jfr. Lier kommunes naturtypekartlegging.

Lokalitet Linnesstranda naturreservat Naturtype (DN håndbok 13-1999) Gråor-heggeskog (F05) Viltområde (DN håndbok 11-1996) Rasteplass for ande- og vadefugl Verdisetting A– Svært viktig

Linnesstranda er et naturreservat ved Lierelvas utløp i Drammensfjorden. Naturreservatet ble opprettet i 1985 og er på 574 daa. Naturreservatet er godt undersøkt biologisk. Naturreservatet har en rik flora, og et rikt fugleliv. Totalt er det registrert 270 høyere plantearter (DN Naturbase http://dnweb5.dirnat.no/nbinnsyn/). Av sjeldne arter finnes det bl.a. en stor populasjon av kjempesøtgras (DN Naturbase). Dessuten er arter som pollsivaks, butt-tjønnaks, kranstusenblad (DC), dronningstarr (DC), pilblad og dikesvineblom registrert (DN Naturbase). I nyere tid er rødlistearter som hornblad (DC) og myrstjerneblom (DC) registrert (Statens vegvesen 2001). Den truede arten kranstusenblad skal tidligere ha forekommet i Gullaug-dammen; innenfor Linnesstranda naturreservat. I utkanten av takrørbestandene finnes det ”pusleplantesamfunn” med arter som nålesivaks, dvergsivaks (DC), korsevjeblom, nordlig evjeblom og evjebrodd (Mjelde & Hvoslef 1986). Floraliste for lokaliteten finnes på hjemmesiden til Linnesstranda naturreservat. Stor andemat (DC) skal også være funnet i reservatet (Mjelde & Hvoslef 1986).

Linnestranda er også et viktig fugleområde. Lokaliteten er meget godt undersøkt av lokale ornitologer, og det er også laget en egen hjemmeside om reservatet: http://home.no.net/jenygard/Linnesstranda/linnesst.htm.

191 fuglearter er observert, hvorav minimum 50 arter er registrert som hekkende. Områdets viktigste funksjon er i første rekke som rasteplass under trekket vår og høst, men de rike våtmarksmiljøene og sumpskogene innenfor med blant annet enkelte smådammer/tjern er også viktige hekkeplasser for fugl. Blant annet rødlistearten dvergspett (DC) hekker regelmessig i reservatet. En lang rekke sjeldne og rødlistede arter er observert på trekk eller hekker i området (se Nygård 1978, Nygård 1999, Nygård 2003 m.m.).

På østsiden av utløpet av Lierelva ble Chara braunii (E) gjenfunnet ved befaring 18.8.2004. Her er tidligere Chara aspera (ikke rødlistet), Chara braunii (E) og Nitella mucronata (E) funnet. Rødlistearten hornblad (DC) ble også funnet i store mengder i tjernet på østsiden av Lierelvas utløp.

Lokalitet 181 Utvidelse Linnesstranda naturreservat Naturtype (DN håndbok 13-1999) Gråor-heggeskog (F05) Viltområde (DN håndbok 11-1996) Verdisetting C – Lokalt viktig

Det er noe resterende areal av gråor-heggeskog og sumpskog som ligger utenfor naturreservatet, men innenfor Dyno-tomten (både på utsiden og innsiden av gjerdet). Dette sumpskogsarealet bør tas vare på gjennom planleggingen av tomten som en buffer mot det sårbare Linnesstranda naturreservat.

43 Lokalitet 182 Nordre Nordre Gullaug gård Naturtype (DN håndbok 13-1999) Store gamle trær (D12) Viltområde (DN håndbok 11-1996) Verdisetting B– Viktig

Det er flere store, gamle løvtrær på gårdstunet på Nordre Nordre Gullaug gård, spesielt grove eiker. Totalt fem store trær finnes: To kjempeeiker på hhv 1,60 og 1,70 m i brysthøydediameter, og ei litt mindre eik på 1,10 m. Videre er det to asketrær på hhv 1,40 og 0,75 m. Det er godt utviklet sprekkebark på trærne, men det er få synlige hule trær. Spesielt gamle eiker er kjent for å ha et sjeldent biologisk mangfold av insekter og sopp, spesielt knyttet til hule trær. Den fredede arten misteltein skal tidligere ha vokst på trær på Nordre Gullaug gård (Statens vegvesen 2001). Arten ble ikke registrert i 2004 (arten er enklest å registrere vinterstid da den er vintergrønn).

Lokalitet 183 Dyno S Naturtype (DN håndbok 13-1999) Gråor-heggeskog (F05) Viltområde (DN håndbok 11-1996) Leveområde liten salamander Verdisetting C– Lokalt viktig

Innenfor lokaliteten er det et lite restareal med gråor-heggeskog mellom vegene i området. Mot øst avgrenses lokaliteten av en oppfylt voll. Lokaliteten består av ung, gjengroende gråor-heggeskog med enkelte svartor-trær, og trærne mangler grove strukturer. Feltsjiktet var dominert av arter som mjødurt, vendelrot, sverdlilje, rød jonsokblom, slyngsøtvier, klourt, mannasøtgras, bekkeblom m.m. Det var gravd opp flere hull i bakken, og i en av disse vannansamlingene ble rødlistearten liten salamander (V) registrert (NM 7276 2304). Det ble også funnet liten salamander i en lignende dam på andre siden av vegen (NM 7271 2300), men det er ikke laget noen egen avgrensning for denne lokaliteten. Gulsanger, en relativt fåtallig spurvefugl, ble også registrert i området.

Rødlistearten liten salamander ble registrert i to små oppgravde vannansamlinger på Gullaug i 2004. Vannansam- lingene og forekomsten av liten salamander (1 i hver dam) var såpass små at disse sannsynligvis var av mer tilfeldig karakter.

Lokalitet 184 Lindeallè Naturtype (DN håndbok 13-1999) Store gamle trær (D12) Viltområde (DN håndbok 11-1996) Verdisetting C– Lokalt viktig

Lokaliteten består av en lindeallé med 9 gamle lindetrær. Disse gamle lindetrærne har et potensial for interessante insekter og sopp spesielt.

44 Konsekvenser Det biologiske mangfoldet ivaretas best ved å beskytte artenes leveområder. Nedbygging av areal og endring av areal er den viktigste årsaken til reduksjon og tap av biologisk mangfold i Norge.

Konsekvenser for naturtyper som er viktige for biologisk mangfold Innenfor tiltaksområdet er det få viktige naturtyper for biologisk mangfold som blir direkte påvirket gjennom nedbygging av areal. Lokaliteten Dyno S vil sannsynligvis bli nedbygd.

Innenfor influensområdet er det flere svært viktige naturtyper. Spesielt viktig er Engersandbukta, som ligger rett utenfor tiltaksområdet. Her er det registrert flere rødlistearter, blant annet den direkte truede kransalgearten Chara braunii. Enhver form for utfylling i Engersandbukta frarådes. Dette inkluderer tilrettelegging for friluftsliv ved utfylling av sand og anleggelse av badeplasser m.m. Dersom det er påkrevd å fylle ut arealer som i dag ligger i vann vil det være minst konflikter ved å fylle ut på Linnesstrand-siden, men disse arealene er ikke undersøkt like grundig som Engersandbukta og vest av utløpet av Lierelva.

Strandlinjen på Dyno-tomta representerer en vesentlig del av strandsonen i Lier kommune. Mye av strandområdene langs Drammensfjorden er utfylt, og hele området fra utløpet av Drammenselva til Gilhusodden er fylt ut med steinmasser. Strandsonen innenfor Dyno-tomta er også fylt med steinmasser. Intakt strandsone, foruten Linnes- stranda naturreservat, finnes bare i de østligste deler av Engersandbukta, og er dermed svært viktige å ivareta.

Konsekvenser for andre naturareal Innenfor tiltaksområdet er det også annet naturareal som kan være verdt å ivareta ved detaljplanlegging av en eventuell utbygging. Det gjelder i første rekke store gamle trær og alléer og grunnlendt mark med naturengflora (spesielt åsen SØ i tiltaksområdet).

Konsekvenser av økt ferdsel og støy for Linnestranda naturreservat I forbindelse med eventuell utbygging vil det bli en betydelig økning av ferdselen på den tidligere Dyno-tomta gjennom åpning av strandsonen for allmenn ferdsel og eventuell tilrettelegging for friluftsliv. Dette kan ha negative effekter for det biologiske mangfoldet i området.

Dette gjelder spesielt for Linnesstranda naturreservat hvor økt ferdsel kan føre til mer forstyrrelse av rastende fugl i området, spesielt ande- og vadefugl knyttet til gruntvannsområdene og mudderbankene. Slike åpne og strandnære arealer er spesielt utsatt for forstyrrelser og dette forsterkes av at Linnesstranda naturreservat er lite av størrelse. Linnestranda er en typisk trekklokalitet hvor ny ankommende fugl stadig raster og driver næringssøk i reservatet. Disse vil være spesielt utsatt for forstyrrelse da de i mindre grad er tilpasset uforutsigbar ferdsel enn lokale fugler. Pr i dag er fiskere, båttrafikk og tilfeldig ferdsel på gruntområdene i reservatet de viktigste årsakene til forstyrrelse av rastende fugl. Økt ferdsel i forbindelse med en eventuell sykehusutbygging vil øke forstyrrelsene av fugl i naturreservatet, og i den forbindelse er det viktig at arealene nærmest naturreservatet skjermes i forhold til utbygging.

Støy fra helikopter vil også være en potensiell negativ påvirkningsfaktor for rastende fugler i området. Tilsvarende som for ferdsel vil dette påvirke nylig ankomne trekkfugler mest fordi disse fuglene er i mindre grad tilpasset støy fra helikopter. Helikopteret vil komme inn i lav høyde over området, og flygningsretning vil være avgjørende for forstyrrelsesgrad. Fugl kan reagere kraftig på helikopterflygninger i lav høyde (Naturvårdsverket 2004). Økt ferdsel vil også kunne få konsekvenser for de biologisk viktige områdene ved Engersandbukta.

Konsekvenser av anleggsfasen Anleggsfasen vil påvirke dyre- og fugleliv. Dagens dyre- og fugleliv på Dyno-tomta er i stor grad tilpasset betydelig menneskelig påvirkning gjennom den industriaktivitet som har vært i området gjennom mange år. Mange studier viser at fugle- og dyreliv påvirkes negativt i anleggsfasen (Naturvårdsverket 2004), men at mange arter kommer tilbake igjen etter at anleggsfasen er over dersom leveområdene til artene fremdeles finnes i området. For dyre- og fugleliv er det viktig med minst mulig forstyrrelser i hekke- og yngletidsperioden, men det er urealistisk å gjennomføre i forbindelse med et tiltak av et slikt omfang.

Sammenstilling av konsekvenser Tiltaket er vurdert til negativ konsekvens for tema naturmiljø. Den negative konsekvensen kan reduseres dersom avbøtende tiltak blir gjennomført.

45 Konsekvenser for naturmiljø.

Alternativ Omfang Konsekvenser av alternativ 1 og 2 Alternativ 1 Økt forstyrrelse av fuglelivet knyttet til Linnestranda naturreservat: ferdsel, helikopterstøy, anleggsaktivitet Svært viktig naturtype – Engersandbukta – kan påvirkes negativt Lokalt viktig naturtype (Dyno S), med forekomst av liten salamander, vil sannsynligvis gå ut av bruk. Lokalt viktig naturtype (Lindealléen) vil også kunne forsvinne, avhengig av detaljutforming av tiltaket. Utvidelse av Linnesstranda naturreservat eller annen form for sikring av gråor-heggeskogen utenfor naturreservatet er positivt Total konsekvensgrad Negativ konsekvens Alternativ 2 Som alternativ 1. Noe mer utbygging vil ikke føre til Negativ konsekvens vesentlig større negativ konsekvens.

Avbøtende tiltak

For å avbøte negative konsekvenser for Linnesstranda naturreservat er det svært viktig at arealene med gråor- heggeskog som i dag ligger utenfor naturreservatet, men innenfor Dyno-tomta, bevares som en buffer mot reservatet. Det mest optimale hadde vært om disse arealene ble innlemmet i Lierstranda naturreservat eller ivaretas som spesialområde naturvern gjennom plan- og bygningsloven. For å hindre unødig ferdsel inn i naturreservatet er det også viktig at gjerdet mot reservatet på nordvest-siden av Dyno-tomta ikke fjernes. I sør bør gjerdet flyttes for å inkludere sumpskogsarealene som ligger utenfor naturreservatet, men innenfor Dyno- tomten. Tilrettelegging for friluftsliv bør unngås i de områdene som ligger nærmest reservatet. Her vil framføring av kyststi være viktig i forhold til forstyrrelse av fugl i området. Flygeretning for helikopter bør i størst mulig grad unngå Linnesstranda naturreservat. De grove trærne i tiltaksområdet, spesielt alléer (spesielt lindealléen; lokalitet 184) og de grove eikene og askene på Finkelhaugen bør forsøkes innarbeidet i forbindelse med arkitektutformingen av området. Nye salamander-dammer bør skapes, både kunstige og mer naturpregede. Trær/busker med frukt/bær som gir næring til fugler bør settes igjen (krossved, asaler, rogn m.m.). Mange av disse buskene og trærne er også vakre i blomst, og vil bidra positivt til landskapsbildet og opplevelse for besø- kende.

46 4.3 AUTOMATISK FREDEDE KULTURMINNER

Formål og bakgrunn for undersøkelsen I forbindelse med et forslag til utredningsprogram for bygging av nytt sykehus i Lier ble det foretatt en arkeologisk registrering av deler av området. Formålet med denne registrering var å avklare og påvise forholdet til automatisk fredede kulturminner. Kulturminneregistreringen er gjennomført av Utviklingsavdelingen i Buskerud Fylkeskommune i perioden 07 – 13 juli 2004.

Illustrasjonen viser undersøkelsesområdet/ funnområdet

Områdebeskrivelse Området Gullaug fremstår som en nord – sydorientert høyderygg ut i Drammensfjorden. På toppen av ryggen fremstår terrenget som relativt plant, mens det faller av mot øst, vest og syd. Området bærer ellers preg av både industriell virksomhet og jordbruk. Området er åpent med enkelte lunder av løvtrær inne mellom industribygg og innmark. Gårdshistorie Gullaug nordre (gnr/bnr 115/1) er datert til 600-800 tallet. Første gang nevnt i sikre kilder i år 1413.

Tidligere arkeologiske registreringer Det er tidligere registrert en gravhaug innenfor området (ID nr 77325) 47 Flintmeisel, 10,2 cm, fra yngre Liten steinøks fra yngre steinalder steinalder

Eksempler på tidligere funn fra området

Undersøkelsesmetode De områdene som ble undersøkt besto av innmark. Det ble benyttet gravemaskin til registreringen, dette for å lete etter strukturer som kan relateres til forhistorisk aktivitet under markoverflaten. Innenfor undersøkelsesområdet ble det så på utvalgte steder gravd prøvesjakter hvor pløyelaget ble fjernet ned til undergrunnen.

Det ble til sammen gravd 15 sjakter i området. Sjaktene hadde en bredde på ca. 3,5 – 4 m og varierende i lengde fra ca. 30 m og opp til 150 m. 9 av sjaktene ble plassert oppe på selve ryggen i åkermark og fire i engmark rett ved gravhaugen på den sydvestre delen av området. Grunnforholdene i området fremstår oppe på ryggen som relativt homogene masser. Her var det et pløyelag med en tykkelse på opp til 0,30 m. etterfulgt av et kompakt grått leirlag. I området rundt gravhaugen fremstår massene som et torvlag med en tykkelse på opp til 0,35 m etterfulgt av morenemasser med gul sand og mye stein av varierende størrelse.

Registreringer/observasjoner. I området på høyderyggen ble det helt syd på åkeren registrert en kokegrop (ID nr 89106) samt en stokk som sto vertikalt ned i leira. I tillegg ble det registrert 3 strukturer (ID nr 89108) med ukjent funksjon i området rundt gravhaugen.

Kokegropa ligger plassert i den søndre delen av det dyrkede området og fremstår som en oval konsentrasjon av skjørbrent stein og kull avgrenset av grå kompakt leire.

I den sydvestre delen av området, på samme slette som gravhaugen ble det funnet 3 strukturer med usikker funksjon.S1: mulig kokegrop med oval form (lengde 211cm og bredde 119 cm) bestående av mørk fet masse med kull, brent bein og stein. S2: Mulig kokegrop med oval form (lengde 122 cm og bredde 110 cm) bestående av mørk fet masse med kull og skjørbrent stein. C-14 tatt ut i overflaten. S3: mulig stolpehull med sirkulær form (diameter 37 cm) bestående av mørk fet masse avgrenset av sand og grus.

48 4.4 NYERE TIDERS KULTURMINNER

Bygningsmiljø og historikk Hovedbegrunnelsen for anlegget av fabrikken på Gullaug var statens behov for ammunisjon. Derfor skulle man tro at ballistittfabrikken med tilhørende nitroglycerinfabrikk og nitrocellulosefabrikk ble prioritert først. Slik gikk det ikke. Riktignok begynte man byggearbeidene på nitroglycerinfabrikken sommeren 1916, og grunnsteinen for ballistittfabrikken ble lagt ved juletider samme år. Våren 1917 tok man imidlertid fatt på bygging av dynamittfabrikken. Dynamitt er et sivilt sprengstoff som ikke kunne styrke krigsberedskapen. Dynamitt fra Gullaug kunne ikke selges innenlands i følge en kontrakt med Nitroglycerin Compagniet. Det ser ut til at ledelsen for fabrikken på Gullaug håpet på et marked for dynamitt i Russland.

Fabrikkbygningene ble reist i naturlig rekkefølge etter terrengforholdene. Veien sydover fra fabrikkporten ved Røykenveien langs sjøen og rundt Gullaugodden svingte innover og nordover igjen langs bunnen av en leiregrop som dannet en gryte i terrenget åpen mot Drammensfjorden.

Nitroclycerinfabrikkens bygninger ble reist nærmest bunnen av gryten. Først var det nitrerhuset (A-hus) som er produksjonens utgangspunkt. Dette lå høyest i terrenget og var beskyttet med voller. Rundt nitrerhuset plasserte man

49 vaskehus for nitroglycerin (B-hus) og ettersepareringshus (L-hus) med ishus utenfor. Alle disse husene ble bygd med jordvoll rundt. Til nitroglycerinfabrikken hørte også en mellomstasjon for syrer, glycerinhus, rørledninger for syrer, damp og luft og et fryseri som ble lagt 160 m mot øst. Mellomstasjon for syrer og glycerinhuset ble plassert på høyden vest for nitrerhuset, mens fryseriet ble lagt 15 m mot øst, midt ute på senkningen.

Dynamittfabrikken ble plassert like syd for nitroglycerinfabrikken. Det første huset var settehuset for gelatin. Deretter kom gelatineringskjeller og 2 blandehus eller harvehus for dynamittmasse og 5 dynamittpressehus. Alle disse bygningene lå på samme side av veien, inne i jordvollene, mens veien som forbandt dem var forsynt med et trallespor som begynte ved settehuset og fortsatte rundt odden. Vis-à-vis de to siste dynamitt-pressehusene, på den andre siden av veien, lå to pakkehus bak jordvoller. Et nitrocelluloseraflehus og et nitrocellulosetørkehus hørte også med til dynamittfabrikken, men var plassert helt adskilt fra de andre husene, nord for nitroglycerinfabrikken. Endelig hørte to 100 tonns lagerhus for ferdig dynamitt med til ”Dynamittkomplekset”. De var plassert sydøst på Gullaugodden og var forsvarlig tildekket.

Ved å følge trallegangen vestover rundt Gullaugodden kom man frem til dypvannskaien med kranen, hvor skip kunne legge til. Det første hus man ser når man forlater kaia på vei nordover, er laboratoriet. Deretter følger en stor, toetasjes bygning med tårn på midten. Tårnet er ”denitreringen” med destillasjonsanlegg for restsyre og med møllen for ammoniumnitrat i den nordre ende og svovelsyrekonsentrasjonen i den søndre enden. Denitreringsavdelingen var midt i bygningen.

Rett nord for denitreringen ligger nitrocellulosefabrikken med bomullstørkehus som senere ble ombygd til T.N.T. fabrikk.

Neste bygningskompleks er ballistittfabrikken som består av to parallelle en-etasjes bygninger, 80 m lange, og en bygning som er 30 m lang nord for disse. Den østre lange bygning inneholdt fundamenter for maskineriet, men ble vesentlig brukt som lagerbygning inntil produksjon av svartkruttlunte ble startet i 1925. I den 30 meter lange bygningen var det montert ballistitt-presser i flere rom, mens andre rom var innrettet for skillingsortering og annet. I 1950 ble det startet produksjon av detonerende lunte i nordre ende av denne bygningen. Blanding og pakking av kornkrutt foregikk i et lite hus på nordsiden av dette huset. Huset var opprinnelig oppført for fremstilling av nitrocellulosepresslegemer.

Mange av disse installasjonene ble forandret da man noen år senere monterte maskiner for trinolpresslegemer i det sistnevnte hus, og behandlingen av kornkruttet ble overført til et bølgeblikkskur på Gullaugodden.

I tillegg til bygninger for produksjon av sprengstoff hadde fabrikken behov for flere hjelpeavdelinger. De fleste av disse ble lagt på sjøsiden av veien fra kaien og nordover. Den første man støter på, er den ganske mektige maskinsentral med tilstøtende fyrhus og den 56 meter høye pipen. Pipen ble gjort 5 meter høyere enn nødvendig av estetiske grunner. Fyrhuset ble bygd med kullsilo over kjelen for å kunne benyttes til stokerfyring. Siloen ble imidlertid aldri benyttet, i det man håndfyrte med kull til man gikk over til oljefyring etter 2. verdenskrig.

I maskinsentralen var det montert en stor elektrisk apparattavle, luftkompressor, kjølevannspumpe og en dampdrevet nødstrømsgenerator. Denne siste er senere utskiftet med en dieseldrevet generator. Fabrikkens brannsprøyte var også stasjonert her.

Nord for disse bygningene ligger et kompleks av bygninger som omfatter mekanisk verksted, smie og snekkerverksted. Det sistnevnte ligger på høyre side av veien. På galleriet i det mekaniske verkstedet ble det innrettet plass for blikkenslager, elektriker og blylodder. På gulvet fikk dreiere, rørleggere, reparatører og mekanikere sine verksteder.

Et godt stykke nord for disse bygningene ble det reist en stor to-etasjes bygning som rommet høvleri og kassefabrikk. I første etasje var transmisjonen og for øvrig var det rundt i bygningen fullstendig maskineri for høvellast. Kasseside- ne ble stemplet, sinket og bunnen påspikret, først for hånd og senere ved spikremaskiner.

Nord for kassefabrikken ble det reist et komplett sagbruk. Her var det hengsle, trebrygge og kjerrat for tømmer. Sagbruket hadde oppgangsag. Driften var lite tilfredsstillende og ble innstilt etter noen år. Kassefabrikken med høvleri, en 2-etasjes bygning i bacula, brente i 1933 og ble gjenoppført på samme tomt som en-etasjes bygning. Sagen brente året etter og ble ikke gjenoppført.

50 Vurdering av verneverdi for bygningene på Gullaug I august 2004 foretok Kulturminneavdelingen hos Fylkeskommunen en befaring til anlegget på Gullaug. Befaringen omfattet området fra indre port til kaien og østover til nåværende administrasjonsbygg og mølla. Det ble ikke gitt tillatelse til befaring i østre del av området der dynamittfabrikken ligger, grunnet sikkerhetsrisiko. Bygningene ble kun befart utvendig. Det meste av produksjonsutstyr er fjernet og de fleste bygningene er modernisert innvendig og interiørene er derfor av liten interesse.

Utbyggingen av anlegget på Gullaug har som skissert ovenfor, foregått i tidsepoker. Dette har medført at bygninger fra samme tid står noenlunde samlet på fabrikkområdet. Området kan dermed grovt inndeles i geografiske soner hva angår bygningenes alder.

Hele fabrikkområdet, slik det har utviklet seg fra oppstarten i 1916 og frem til bedriften ble nedlagt, har antikvarisk verdi som et industrihistorisk miljø. Mange av bygningene er i dårlig forfatning etter å ha vært stående ubrukt i lang tid, og andre bygninger er enkle konstruksjoner i plast, bølgeblikk m.m. som ikke er bygd for å skulle vare i mange år. Et annet viktig moment i vurdering av hva som bør tas vare på, er at mange av bygningene har vært i kontakt med sprengstoff. Disse bygningene kan medføre en risikofare, og de ønskes revet av sikkerhetshensyn.

Den eldste delen av fabrikkanlegget ansees for å være det viktigste bygningsmiljøet i vernesammenheng. De første bygningene som ble reist, ble oppført etter en helhetlig og godt gjennomtenkt plan. Bygninger og anlegg ble bygd solide for å kunne brukes over et langt tidsrom. Fasadetegningene for disse bygningene er utført av arkitekt Hans Backer Fürst.

Dynamittfabrikken er blant de første bygninger og anlegg som ble oppført på fabrikkområdet. Da befaringen ikke omfattet denne delen av anlegget, er vern av dynamittfabrikken ikke vurdert i det følgende. Fordi bygningene har vært i kontakt med sprengstoff, kan de dessuten utgjøre en sikkerhetsrisiko om de blir stående. Det vurderes som urealistisk å kunne bevare dette omfattende anlegget (målt i antall bygninger) for ettertiden.

På den delen av fabrikkområdet som ble befart, peker to områder seg ut som spesielt verneverdige. Disse har til felles at bygningene er landemerker, det ene området fra sjøsiden og det andre fra landsiden.

Fra sjøsiden ser man fyrhuset med den høye teglsteinspipen (nå revet). Bygningen er oppført i pusset teglstein omkring 1918. Det er laget et stort hull i veggen mot nord hvor man har tatt ut maskineriet. Det står igjen en eldre mursteinsovn som ikke kan flyttes.

Vis á vis fyrhuset på den andre siden (nordsiden) av veien ligger denitreringshuset. Bygningen er en av de første som ble oppført på Gullaug. Bygningen som er bygd i pusset teglstein, har et høyt midtparti og to lavere sidefløyer. Midtpartiet hadde opprinnelig pyramideformet tak. Dette er senere fjernet og erstattet med flatt tak. Eksteriøret har nyklassisistiske trekk, en stil som var moderne omkring 1920. Eksteriørmessig er denne bygningen den arkitektonisk mest interessante bygning på fabrikkområdet på Gullaug. Sammen med fyrhuset er denitreringshuset det mest monumentale bygningsmiljøet på Gullaugodden. Disse bygningene har høy verneverdi.

Sandlageret fra 1918 er senere påbygd. Bygningen ligger i ovennevnte bygningsmiljø og er en del av det opprinnelige anlegget, og har således verneverdi.

Nord for denitreringshuset ligger ballistittfabrikken som består av to lange enetasjes bygninger, hver er 80 m lange, samt en tredje noe kortere (30 m lang) bygning nord for disse. Bygningene som har vært benyttet som produksjonsbygninger, er plassert parallelt langs østsiden av veien. Bygningene er oppført i pusset teglstein og har valmtak. Den nordligste bygningen er mest intakt. De tre husene er blant de eldste på området, og har vært en viktig del av det opprinnelige fabrikkanlegget. De to lange bygningene har gjennomgått enkelte endringer, og de er i dag i dårlig stand. Til tross for en del modernisering har de tre bygningene verneverdi som en viktig del av det opprinnelige anlegget.

Det andre markante bygningsmiljøet er området ved hovedporten mot Røykenveien. Her ligger to portnerboliger med portvakt som begge er oppført i halvannen etasje. Bygningene er bygd i pusset teglstein og har pyramideformet tak. Bygningene tilhører det opprinnelig anlegget fra anleggsperioden 1916-1919. Grindporten mellom bygningene er av nyere dato. Portnerboligene er det første man ser av fabrikkanlegget når man kommer fra Røykenveien. De har høy symbolverdi for fabrikken i tillegg til at de er estetisk godt utformete bygninger som er i god stand. Portnerboligene har høy verneverdi.

51 Kontorbygningen bak den østre portnerboligen er en toetasjes murbygning fra mellomkrigstiden. Bygningen er godt vedlikeholdt og den enkle stilen står godt til portnerboligene. Bygningen har verneverdi både som eget bygg og som del av bygningsmiljøet ved hovedporten.

Mellom de to bygningsmiljøene som er nevnt i det foregående, ved indre port, ligger verkstedsmiljøet. Her ligger snekkerverkstedet, smie- og sveiseverkstedet og det mekaniske verksted. Alle disse bygningene er bygd i 1917. Bygningene er oppført i pusset teglstein. Bygningene er relativt godt bevart. I dette miljøet ligger også brannstasjonen fra 1941 og driftskontoret fra 1954. Dette er et helhetlig miljø som har verneverdi.

På høyden øst for denitreringsfabrikken og vest for dynamittfabrikken, nord for tunet på søndre Gullaug ligger det også et bygningsmiljø. Den største bygningen er fabrikkontoret. Søndre fløy i denne bygningen har vært laboratorium med kontorer og garderobe. Denne delen av bygningen er i pusset teglstein og har tak tekt med tegl. Dette er den eldste og mest interessante fløyen. Bygningen er påbygd flere ganger. De enkelte tilbygg har forskjellig stilpreg. I kjelleren under laboratoriet var det råvarelager. Sør for kontorbygningen ligger søndre lager for råvarer til patronert. Bygningen som er oppført i pusset mur, er av eldre dato (mellomkrigstiden?). Huset er i relativt god stand, men noen av vinduene er knust. Kontorbygningen og lagerhuset har en viss verneverdi som del av det totale bygningsmiljøet på Gullaug.

Like øst for kontorbygningen ligger mølla oppført i betong. Huset er av nyere dato og i svært dårlig forfatning. Det anses for å ha lav verneverdi.

Konklusjon: Ut fra det som er anført i det foregående anbefaler Fylkeskommunen at følgende bygninger blir bevart.

Verneverdi Objekter Gitt rivetillatelse Vurdering Høy Fyrhus med pipe X Er revet verneverdi Denitreringshus med mølle og svovelsyrekonsentra- Kan trolig bevares sjon Portnerboliger med portvakt Kan trolig bevares Verneverdi Sandlager Ballistittfabrikken – 3 produksjonsbygninger X Kontorbygning ved østre portnerbolig Verkstedsbygninger ved indre port, bestående av snekkerverksted, smie- og sveiseverksted og mekanisk verksted Fabrikkontoret – især søndre fløy Lagerhus for råvarer til patronert. Lav verneverdi Mølla øst for fabrikkontor

Flere av bygningene har et behov for omfattende restaurering og fremtidig vedlikehold. Dersom de skal kunne tas forsvarlig vare på, er det nødvendig å utarbeide en restaureringsplan for hver enkelt bygning.

52 5 KONSEKVENSER DEL II - FORURENSING

5.1 KONSEKVENSER AV UTSLIPP TIL LUFT

Retningslinjer, mål og planer Mål og grenseverdier for luftkvalitet er innskjerpet over tid, i takt med at bedre kunnskaper om virkninger og mulige tiltak for å bedre luftkvaliteten er utviklet. De viktigste milepælene i utviklingen var den reviderte forskriften om lokal luftforurensning, Forurensningsloven (1), som ble vedtatt av Miljøverndepartementet oktober 2002, og regjeringens vedtak om nasjonale mål (2) (anbefalte verdier) for lokal luftforurensning fra 1998. Begge dokumentene er vesentlig mer ambisiøse enn tidligere forskrift om lokal luftforurensning og støy. Særlig er kravene til PM10 (svevestøv) blitt strengere.

Statens Forurensningstilsyns (SFT) luftkvalitetskriterier(3) er anbefalte luftkvalitetskriterier gitt av SFT og Folkehel- sa.Luftkvalitetskriteriene er ikke juridisk bindende, men angir eksponeringsnivåer som man ut fra nåværende viten antar at befolkningen kan utsettes for, uten at alvorlige helsevirkninger oppstår. Tabellen under viser gjeldende grenseverdier, nasjonale mål og luftkvalitetskriterier. Grenseverdien for PM10 gjelder for 2005 og NO2 for 2010. Nasjonale mål legges til grunn ved planlegging.

Grenseverdi for luftkvalitet NO2 ( g/m3) timemiddel PM10 ( g/m3) døgnmiddel Gjeldende grenseverdi (1) 200 50 Antall tillatte overskridelser årlig 18 ganger i 2010 35 ganger i 2005 Nasjonale mål (2) 150 50 Antall tillatte overskridelser årlig i 2010 8 timer 7 døgn SFTs og Folkehelsas anbefalte luftkvalitetskriterier (3) 100 35

Om virkninger av luftforurensning De viktigste lokale forurensningsproblemene knyttet til biltrafikk, er mulighetene for helseskade ved høye konsentrasjoner av PM10 og NO2.

PM10 er en betegnelse for svevestøv, dvs. støv som oppholder seg i lufta over en viss periode. PM10 kommer først og fremst fra mineraler, dvs. slitasje på veg etter piggdekkavriving og oppvirvling. Ved eksponering av svevestøv økes risikoen for bronkitt og bihulebetennelse.

NO2 er betegnelsen på nitrogenoksyd. I byområder er konsentrasjonen først og fremst avhengig av meteorologiske forhold og tilførsel av ozon, dernest trafikkmengden i byen. På kalde dager, med lite vind, blir konsentrasjonen spesielt høy. Hos sårbare grupper kan innånding av NO2 gi økt hoste og bronkitt, mindre motstand for infeksjoner og økt sykelighet. Friske mennesker tåler forholdsvis høy NO2-eksponering uten at det gir noen helseeffekt.

Arbeidsmetode

Beregningsmetode og grunnlagsdata VLUFT versjon 4.6 er benyttet til beregning av luftforurensning. Dette er en modell for å beregne luftforurensning fra vegtrafikk på overordnet nivå. Programmet beregner maksimalkonsentrasjoner, dvs. konsentrasjoner som oppstår når rushtidstrafikk og maksimalt dårlige spredningsforhold inntreffer samtidig. Beregningsprogrammet tar ikke hensyn til terrengvariasjoner.

Standard bakgrunnsatlas i VLUFT er benyttet i beregningene. Informasjon om vegforhold og boliger langs vegene (Lenke og enhetsregisteret til VLUFT) er innhentet fra Statens vegvesen Region Sør. Trafikktall er hentet fra beregninger med Statens vegvesens TRIPS-modell, benyttet i forbindelse med utredning av Rv 23 Linnes – E18. Utvelgelsen av veinett er gjort ut fra resultater fra trafikkberegninger. Metode og resultater fra trafikkberegningene er

53 grundig omtalt i kapitelet som omhandler deltema Transport og trafikk. Beregningene av luftkvalitet er gjort for et vegnett som omfatter:

Rv 23 fra Engersand til Amtmannssvingen Fv 18 Tuverudveien, fra Linnes til Lierkroa Rv 282, Strandveien, fra Amtmannssvingen til kommunegrensen Rv 282, Husebysletta, fra Amtmannssvingen til Lierkroa Rv 282 Lierbakkene, fra Lierkroa til Reistadlia

Hovedhensikten med beregningene er å vise hvordan trafikk fra et nytt sykehus på Gullaug påvirker luftkvaliteten i området og vurdere forskjeller mellom de to utbyggingsalternativene. Bidrag fra en av de største forurensningskildene i Lier, E18, er ikke beregnet. De tallene som presenteres må ikke oppfattes som endelige, men representerer altså boliger som i henhold til Statens vegvesens register sogner til de aktuelle veiene.

År 2010 er benyttet som beregningsår fordi beregning av trafikkmengder er gjort for dette året. Det er lagt til grunn at 80 % av bilene bruker piggfrie vinterdekk.

Dagens situasjon Med dagens situasjon menes beregnede konsentrasjonsnivåer basert på trafikkmengder for 2003.

Det alt vesentlige av luftforurensningen i området skyldes forurensning fra biltrafikk. Resultatene fra beregningene er vist i tabellen nedenfor. Beregningene viser at det er ingen boenheter langs det aktuelle veinettet som er utsatt for konsentrasjoner over nasjonalt mål for NO2 . Det er altså PM10 (svevestøv) som er hovedproblemet når det gjelder luftkvalitet langs det aktuelle veinettet. Beregningene omfatter totalt 199 boenheter.

Luftkvalitetskriterier Luftkvalitetskriterier Alternativ Nasjonalt mål PM10 PM10 NO2 Dagens - 2003 16 105 28

16 av 199 boenheter er utsatt for konsentrasjoner over nasjonalt mål for PM10. Nasjonalt mål er ikke juridisk bindende, men på omtrent samme nivå som gjeldende grenseverdiforskrift. Denne utløser krav om tiltak fra tiltakshaver (i dette tilfelle vegholder) når det kartlegges konsentrasjoner på disse nivåene.

Luftkvalitetskriterier angir eksponeringsnivåer som man ut fra nåværende viten antar at befolkningen kan utsettes for, uten at alvorlige helsevirkninger oppstår. Ved 105 av de 199 er det beregnet at konsentrasjonsnivået er høyere enn luftkvalitetskriterier for PM10 og ved 28 boenheter for NO2.

Konsekvenser Resultater fra beregninger for framtidig situasjon er vist i tabellen under. Tabellen viser antall boenheter utsatt for hhv. konsentrasjoner over nasjonalt mål for PM10, luftkvalitetskriterier for PM10 og luftkvalitetskriterier for NO2.

Beregningene omfatter: Situasjonen i 2010, uten at nytt sykehus er etablert på Gullaug. Situasjonen i 2010, med utbyggingsalternativ 1 på Gulllaug Situasjonen i 2010, med utbyggingsalternativ 2 på Gullaug

Luftkvalitetskriterier Luftkvalitetskriterier Alternativ Nasjonalt mål PM10 PM10 NO2 2010 - uten sykehus 14 104 12 2010 - Alternativ 1 16 105 15 2010 - Alternativ 2 16 105 15

54 Beregningene viser liten forskjell mellom de tre alternativene når det gjelder beregnet luftkvalitet for boenheter langs det aktuelle veinettet. Dersom man sammenligner med resultatene fra beregningene for 2003, ser man at det er små endringer for PM10. Nedgangen for NO2 skyldes forbedringer i motorteknologi som beregningsprogrammet tar hensyn til.

Med utgangspunkt i beregningsresultatene kan man si at etablering av sykehus på Gullaug vil få svært små konsekvenser for luftkvaliteten for boenheter langs veinettet det er utført beregninger for. Dette til tross for at trafikkberegningene (jfr. eget kapittel) viser at trafikkmengden øker vesentlig på en del veilenker.

Det alt vesentlige av luftforurensning i området skyldes forurensning fra biltrafikk. Andre forurensningskilder forbundet med sykehusvirksomheten, eksempelvis fyringsanlegg, helikoptertrafikk etc. vil i denne sammenhengen ha så liten betydning at man kan se bort fra virkninger i forurensningsnivået.

Støv og skitt fra lastebiler som transporter nødvendige anleggsmaterialer inn og eventuelle overskuddsmasser som skal transporteres ut fra området, er den viktigste konsekvensen i anleggsperioden. Omfanget av denne trafikken er ikke klarlagt på dette planstadiet.

Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak er aktuelt i forbindelse med anleggsperioden. Det mest aktuelle tiltaket er etablering av hjulvaskeanlegg for spyling av anleggsbilene før de forlater området. I tillegg vil mest mulig interndeponering av masser, begrense tungtrafikken i anleggsfasen.

55 5.2 UTSLIPP TIL VANN

Retningslinjer, mål og planer Forurensningsloven og den foreslåtte forurensningsforskriften er lagt til grunn for vurdering av aktuelle utslipp i anleggs- og driftsfasen. Det vil si at all skadelig avrenning er forutsatt håndtert på forsvarlig vis, slik at miljøulemper ikke oppstår.

Arbeidsmetode Kapitlet er basert på foreliggende dokumentasjon fra Lier kommune om ledningsnett, renseanlegg mm. For opplysninger om utslipp fra sykehuset er det brukt relevante nøkkeltall samt opplysninger om rutiner for å håndtere problemavfall/-avløp.

Dagens situasjon Bebyggelsen på Gullaug er tilknyttet renseanlegget ved utløpet av Lierelva. Dette er et kjemisk renseanlegg med kapasitet til 26.500 personekvivalenter (pe). Det er i dag belastet med ca 14.000 pe, og det betjener størstedelen av bebyggelsen i Lier. Ved større nedbørmengder tilføres også betydelige mengder overflatevann, slik at anlegget blir fullt belastet. Kapasiteten må derfor anses å være fullt utnyttet.

Dynos bebyggelse på Gullaug er tilknyttet det kommunale renseanlegget med et privat ledningsnett. Overflatevann fra terreng og tette flater drenerer til fjorden.

Konsekvenser

Generelt, uavhengig av alternativ Tiltaksområdet berører ikke offentlige eller private avløpsledningsanlegg, utover de som har tilhørt industriområdet.

Ordinært avløpsvann fra virksomheten vil bli tilknyttet renseanlegg. Sykehusdriften omfatter i tillegg virksomhet med avrenning som krever annen behandling. Dette gjelder avløp fra laboratorier, der spesialavløp går til tanker som hentes med bil. Fra risikoklasse 4, dvs helt spesielle høyrisikoisolater hvor man legger f eks ebolapasienter, blir alt avløp varmebehandlet og dekontaminert før det havner i det vanlige avløpssystemet. Anlegg for slikt er del av bygningsstrukturen, det ligger ikke i grunnen. Fra vanlig sykehusdrift forøvrig benyttes helt vanlig avløpssystem fram til renseanlegg.

Hvordan overflatevann skal håndteres, er ikke avklart. I prinsippet har en valget mellom et dreneringssystem fra takflater, veier og plasser med ledning til fjorden, eller fordrøyning ved oppsamling i kunstige dammer før utslipp. I forhold til forurensningsrisiko, vurderes fjorden å være en robust resipient for denne typen avløp. Eventuelle vilkår, som utslippsdyp eller fordrøyning, forutsettes avklart i reguleringsplan, med utgangspunkt i bla planlagt utforming og bruk av utearealene.

Anleggsperioden medfører en risiko for utslipp av partikler, forurenset masse eller oljeprodukter. Nødvendige hensyn forutsettes ivaretatt gjennom de krav tiltakshaver stiller til entreprenør, samt de krav som miljøvernmyndigheten stiller til tiltakshaver. Aktuelle tiltak er fangdammer for overflateavrenning fra anleggsområdet. For øvrig anses risikoen for ukontrollert avrenning f eks ved sterk nedbør å være liten, fordi nedbørområdet er lite. Risiko knyttet til forurenset grunn er omtalt i kap 5.5 og 7.9.

Alternativ 1 Rensebehovet forutsettes dekket gjennom eget renseanlegg eller ved tilknytning til et oppgradert kommunalt renseanlegg. I begge tilfeller forutsettes rensegrad i hht gjeldende krav.

Alternativ 2 For alternativ 2 foreligger det ikke program som grunnlag for evt dimensjonerende rensebehov. Behovet forutsettes dekket som for alternativ 1.

56 Avbøtende tiltak For å forebygge skadelig avrenning i anleggsfasen, er det aktuelt å iverksette forebyggende tiltak og prosedyrer som beskrevet foran. Rensing og annen håndtering av forurenset vann fra virksomheten vurderes å være et ordinært tiltak, der nærmere krav blir avklart i forbindelse med søknader og tillatelser.

Konklusjon Sykehusetableringen vil ikke ha konsekvenser for vannkvaliteten i Drammensfjorden.

57 5.3 ENERGI OG ENERGIFORBRUK Dynos tidligere virksomhet har vært relativt energikrevende. Tilgjengelig kapasitet på elkraft er oppgitt fra Lier E-verk til 3-4 MW (effekt). For et nytt sykehus på ca 95.000 m2 er effektbehovet på ca 10 MW. Rapport utarbeidet av Buskerud kraftnett ”Kraftsystemutredning Region Buskerud 2004 – 2014” sier følgende:

” Tidligere var det en del av forutsetningene at ny hovedinnmating til Drammen skulle samordnes med behovet for ny transformering til ytre Lier i Gilhus. Dette er ikke lenger aktuelt, bl.a. fordi Lier Everk har økt kapasiteten i eget fordelingsnett, og fordi det er etablert en ny transformatorstasjon på Spikkestad (1995). Denne stasjonen forsyner primært Røyken, men er også forberedt med tanke på forsyning av ytre Lier. Med planer om nytt regionsykehus på Dyno-tomten, kan det bli aktuelt å forsyne Lier fra Spikkestad i løpet av en 5 års periode. Med muligheter for uttak i Spikkestad vil det ikke være behov for økt innmating til distribusjonsnettet i Lier før etter 2015 <9>. Et alternativ kan også være å etablere 50/22 kV transformering i Fjellheim transformatorstasjon i Drammen.”

Det er forberedt for en økning av tilgjengelig effekt tilsvarende sykehusets behov. Det vil være aktuelt med en ny overføringsledning, jordkabel mot Spikkestadsområdet.

Energibehovet i sykehus varierer sterkt – se energistatistikk fra ENOVA.

Måltallet for energibruk i et moderne sentralsykehus bør ligge under 300 kWh/m2 år (under nedre kvartil i henhold til ENOVA’s statistikk), dette måltallet er sannsynligvis ikke mulig å oppnå uten spesielle energiøkonomiseringstiltak (varmepumpeanlegg). Uten spesielle tiltak vil energiforbruk være rundt 350 kWh/m2 år.

Til oppvarming og varmtvannsforbruk kan flere energibærere være aktuelle: - olje, el, biovarme og gass kombinert med varmepumpeløsninger.

Prosjektets nærhet til sjøen gjør sjøvarmepumpeanlegg svært aktuelt. Dette gjelder både behovet for varme i fyringssesongen og behovet for kjøling. Dersom man tar hensyn både til gevinster på varme og på kjølesiden kan man oppnå besparelser (virkningsgrad) på 60-70%. Av det totale forbruket kan man anslå et behov på ca 140 kWh/m2 år til varme, kjøling og varmtvannsforbruk. Ved bruk av varmepumpeløsning forventes en besparelse på ca 90 kWh/m2 år.

58 I tillegg kan det være aktuelt å avgi overskuddsvarme og utnytte varmepumpeanleggets kapasitet til nærliggende virksomheter som gartnerier, boliger etc. Energimengder pr år, avstander, omfang og tilhørende anleggskostnader vil avgjøre om dette er regningssvarende.

Utbyggingen er i første omgang ca 95.000 m2 BTA. Dette gir et samlet energibehov på: Normal forbruk (eks. varmepumpe) 350 kWh/m2 år Herav elektrisk forbruk ca. 60 % 210 kWh/m2 år

Areal 95 000 m2 BTA Forbruk pr. år 33 250 MWh

Varmepumpe (besparelser pr m2 og år) anslått 90 kWh/m2 år Varmepumpe - årlig besparelse 8 550 MWh

Lokalisering nær sjøen og med muligheter for transporter sjøveien kan gi relativt store miljøgevinster i form av økt transport til sjøs, mindre belastning på veinettet og mindre energiforbruk i byggefasen. I forbindelse med den videre planleggingen av sykehuset vil det bli utarbeidet en egen energiplan som vurderer kostnader og besparelser ved ulike energiløsninger.

59 5.4 STØY OG VIBRASJONER

Retningslinjer, mål og planer Miljøverndepartementet / SFT arbeider med nye planretningslinjer for støy, men per dato gjelder fortsatt Miljøverndepar- tementets rundskriv (T-8/79 datert 29. august 1979): "Retningslinjer for vegtrafikkstøy - planlegging og behandling etter plan- og bygningsloven". Rundskrivet behandler forhold som er av betydning for arbeidet med å redusere støyulempene fra vegtrafikk. Et forslag til ny planretningslinje for støy har vært ute på høring i 2004, og det ser ut til at anbefalt nivå vil være på samme nivå som T- 8 /79.

For å kunne vurdere om en plan medfører utilfredsstillende støyforhold, er det utarbeidet veiledende støygrenser for forskjellige utbyggingsformål. For boliger er anbefalt grenseverdi 55-60 dBA (beregnet utenfor fasade), hvor utgangspunktet er at støynivået som følge av en plan ikke skal overskride den laveste støygrensen. De angitte grenseverdiene er døgnekvivalent støynivå, angitt i dBA, dvs gjennomsnittet over døgnet. I tillegg er det anført maksimalnivåer om natten som bør benyttes som et supplement ved vurdering i tilfeller der det er spesielt stor nattrafikk.

Vi kan regne med at de fleste mennesker vil ha følgende subjektive reaksjoner på endringer i lydnivået (kfr. Norges Byggforskningsinstitutt, september 1980):

2-3 dBA: såvidt merkbart 4-5 dBA: godt merkbart større enn 6 dBA: vesentlig merkbart

Helikopterstøy Gjeldende retningslinjer er T-1277 ”Arealbruk i flystøysoner” som gjelder for planleggig av arealbruk og håndheving av enkeltsaker etter plan og bygningsloven. Retningslinjene skal brukes ved planlegging av ”flyplass” med mer enn 25 flybevegelser i den mest trafikkerte tremånedersperioden, og gjelder for helikopterplass ved sykehus.

Retningslinjene angir at kommunene skal påse at det utarbeides støysonekart, og planlegging og behandling av enkeltsaker skal skje på grunnlag av dette støysonekartet. På støysonekartene skal man dele områdene rundt en flyplass inn i fire støysoner som er angitt i tabellen nedenfor. Støysonene kalles I,II, III og IV regnet utenfra og inn mot rullebanen, slik at sone IV er den mest støybelastede. Når ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor denne sonen.

Støysone I Støysone II Støysone III Støysone IV EFN EFN EFN EFN Fra 50 tom 60 dB(A) Fra 60 tom 65 dB(A) Fra 65 tom 70 dB(A) Fra 70 tom 60 dB(A) eller eller eller eller MFN MFN MFN MFN Fra 80 tom 95 dB (A) Fra 95 tom 100 dB (A) (dag) Fra 100 tom 105 dB (A) Fra 105 dB(A) eller (dag) eller MFN eller MFN Fra 80 tom 85 dB (A) (natt) MFN Fra 100 dB(A) (natt) Fra 85 tom 100 dB(A)

EFN: Forkortelse for måleenhet for ekvivalent (gjennomsnittlig) flystøynivå. Gjennomsnittlige A-veide lydnivå av flystøyhendelser over døgnet basert på gjennomsnittlig uke for en valgt tremånedersperiode. MFN: Forkortelse for måleenhet for maksimalt flystøynivå. Det høyeste A-veide lydnivået som forekommer minst 3 ganger i løpet av en gjennomsnittlig uke.

60 Bygninger med støyømfintlig bruksformål er i retningslinjene definert som bolig, hotell, skole, barnehage, helseinstitusjon, kirke, kulturbygg. Retningslinjene angir følgende:

I støysone III og IV skal ikke kommunene tillate etablering av nye bygninger med støyømfintlig bruksformål I støysone II bør ikke kommunene tillate dette I støysone I må kommunene ut fra en totalvurdering med vektlegging på hvilke støyplager befolkningen utsattes for, avgjøre om etablering av bygninger med støyømfintlige bruksformål.

Arbeidsmetode Vegtrafikkstøy, helikopterstøy og støy fra utrykningskjøretøy er støykilder forbundet med sykehusdriften som gir bidrag til støynivået. Støy fra tekniske installasjoner m.m. vil i denne sammenhengen ha minimal betydning. I kapitlet er det lagt mest vekt på støy fra vegtrafikk og helikopterstøy. Andre støykilder forbundet med sykehusvirksomheten vil i denne sammenhengen ha så liten betydning at man kan se bort fra dette. Konsekvenser og mulige avbøtende tiltak i anleggsperioden, er omtalt på et generelt og overordnet nivå.

Vegtrafikkstøy Vegtrafikkstøy er beregnet med Statens vegvesen beregningsverktøy VSTØY versjon 4.6 som er et verktøy for å beregne vegtrafikkstøy på områdenivå. Beregningsprogrammet har tatt utgangspunkt i Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, men det er gjort en rekke forenklinger i forhold til den komplette metoden. VSTØY beregner utendørs og innendørs døgnekvivalent støynivå og omfang av støysjenanse (antall personer) plaget i et gitt prognoseår. Influensom- rådet er definert til å være det samme som for luftkvalitet, dvs. beregningene er gjort med samme veinett, trafikktall og prognoseår som beregningene for utslipp av luftforurensning fra biltrafikken. Jfr. beskrivelsen i kapittel 6.1.

Endring i antall støyutsatte bygninger (utendørs støynivå), samt endring i SPI (støyplageindeks) er brukt som parameter for utbyggingsalternativene mot hverandre, og sammenligning mot referansealternativet. Referansealternativet er framtidig situasjon innenfor influensområdet, uten at sykehuset etableres.

SPI – støyplageindeks, beregnes på grunnlag av utendørs støynivå og antall personer i boligene. SPI beregnes ved å multiplisere antall støyeksponerte personer innen et lydnivåintervall med gjennomsnittlig plagegrad for dette lydnivået.

Beregningsprogrammet har en usikkerhet på +10 til - 5 dBA for utendørs støynivåer i forhold til sann verdi.

NOR -TIM er verktøyet for beregning av støy fra helikopter. I beregningsprogrammet legges inn informasjon om antall flybevegelser, omkringliggende terreng, inn og utflyvingstraseer, helikoptertyper m.m. Programmet beregner både EFN og MFN (ekvivalent og maksimale støynivåer).

Det er ikke gjort nye beregninger av helikopterstøy for en helikopterbase ved et nytt sykehus ved Gullaug. Vurderingene er basert på foreliggende beregninger gjort for helikopterbase ved dagens sykehus i forbindelse med KU utarbeidet i 1998.

Støy fra utrykningskjøretøy er ikke beregnet. Denne typen støy vil forekomme sjeldnere, men er også den type støy som kan forårsake støytopper over døgnet, og kan oppfattes som belastende. Denne typen støy er imidlertid en del av støybildet som ikke er til å unngå, og er derfor ikke omtalt spesielt nedenfor, bortsett fra under mulige avbøtende tiltak.

61 Dagens situasjon

Vegtrafikkstøy Med dagens situasjon menes beregnede utendørs støynivåer og støyplageindeks, basert på trafikkmengder for 2003. Resultatene fra beregningene er vist i tabellen under. Beregningene omfatter 199 boliger langs det aktuelle veinettet. Beregningene viser at 37 boenheter kun er utsatt for støynivåer under 55 dBA mens de resterende 162 boenheter er utsatt for støynivåer over 55 dBA (laveste verdi i retningslinjene). For 121 av boenhetene er det også målt støynivåer over det høyeste nivået på 60 dBA. Støyplageindeksen er beregnet til 177.

Alternativ Støy over 55 dBA Støy over 60 dBA Støyplageindeks Dagens - 2003 162 121 177

Konsekvenser Resultater fra beregninger for framtidig situasjon er vist i tabellen under. Tabellen viser antall boenheter utsatt for støynivåer over 55 dBA og 60 dBA, samt beregnet støyplageindeks for år 2010. Beregningene omfatter:

Situasjonen i 2010, uten at nytt sykehus er etablert på Gullaug. Situasjonen i 2010, med utbyggingsalternativ 1 på Gulllaug Situasjonen i 2010, med utbyggingsalternativ 2 på Gullaug

Alternativ Støy over 55 dBA Støy over 60 dBA Støyplageindeks 2010 - uten sykehus 156 114 173 2010 - Alternativ 1 161 121 177 2010 - Alternativ 2 161 123 178

Beregningene viser at: Forandringer i kjøremønster som bla. skyldes 4-felts E18 gjennom Drammen, gjør at trafikkmengder endres, og man får en liten forbedring av støysituasjonen i influensområdet i 2010 sammenlignet med dagens situasjon. Økt trafikk som følge av etablering av sykehuset på Gullaug gir en liten økning i støyutsatte boliger. Det er liten forskjell mellom alternativ 1 og 2 når det gjelder konsekvenser for støy.

Med utgangspunkt i beregningsresultatene kan man si at etablering av sykehus på Gullaug vil få svært små konsekvenser for støy for boenheter langs veinettet det er utført beregninger for (influensområdet). Dette til tross for at trafikkberegningene (jfr. eget kapittel) viser at trafikkmengden øker vesentlig på en del veilenker.

Helikopterstøy: Det er i dag ingen helikoptertrafikk på Gullaug. Beskrivelsen gjelder helikoptertrafikken til/fra dagens sykehus i Drammen. Følgende opplysninger foreligger om denne: Det er ca. 300 landinger og 300 avganger med helikopter hvert år, det vil si 600 flybevegelser per år. Den mest brukte helikoptertypen innenfor luftambulansen er BO105 (Bulkow 105), i tillegg brukes det en noe større maskin som har betegnelsen EC 135. I tillegg til disse to helikopterty- pene, kommer det av og til Sea King redningshelikopter og en helikoptertype som heter Dauphine til SBHF. Ett par ganger i året lander Forsvaret med sitt helikopter Bell.

62 Illustrasjon under viser mulig virkning av helikopterstøy som følge av etablering av helikopterbase på Gullaug. Illustrasjonen viser beregnet maksimalstøynivå ved landing og avgang basert på beregnede støykoter fra helikopterbasen ved dagens sykehus, lagt ut på tomta på Gullaug.

Kurvene viser det som den gang beregningene ble gjort (1997/98) var definert som støysone I (hvor det etter en totalvurdering kan tillates støyømfintlig bebyggelse). I gjeldende retningslinjer er kravene til støysone I skjerpet til å være 80 dBA (jfr. tabell 6.4-1). 80dBA sone beregnes ifm reguleringsplan og når plassering er bestemt.

Usikkerheten ved å overføre beregninger utført for Drammen til Gullaug er knyttet til følgende:

Det er langt flere flybevegelser i dagens situasjon (600 per år) i forhold til det som lå til grunn for beregningen (170 flybevegelser i en 11 månedersperiode). Flygemønster inn- og ut er ikke nødvendigvis det samme på Gullaug som i Drammen. Man får ikke tatt hensyn til terreng, og det er særlig knyttet usikkerhet til støyrefleksjon ved innflygning over Drammensfjorden.

63 Gjeldende retningslinjer har 80 dB(A) som laveste verdi på støysone I. Illustrasjonen viser at 85 dB(A) koten ligger godt innenfor området på Gullaug, og at man har god avstand til eksisterende bebyggelse. Det er svært vanskelig å anslå hvordan 80 dB(A) koten vil være i forhold til den viste 85 dB(A)-koten. De store avstandene tilsier imidlertid at man har en god margin før en støysone I fra helikopterbase på Gullaug, vil bre seg ut over eksisterende boligområde rundt Dyno-tomten.

Ut fra dette vil ikke problematikken rundt helikopterstøy være beslutningsrelevant i forhold til valget om sykehuset skal flyttes fra Drammen til Gullaug, eller valget mellom utbyggingsalternativ 1 eller 2 på dette planstadiet. I henhold til gjeldende retningslinjer må det imidlertid gjennomføres støyberegninger som grunnlag for støykotekart i seinere planfaser, etter at plassering av helikopterbase er nærmere klarlagt.

Mulige konsekvenser i anleggsperioden er knyttet til støy, strukturlyd og vibrasjoner i anleggets nærområde, samt støy fra lastebiler som transporter anleggsmaterialer inn og eventuelle overskuddsmasser ut fra området. Omfanget av anleggstrafikk, eller aktuelle deponiområder er ikke klarlagt på dette planstadiet..

Avbøtende tiltak På nåværende planstadium er det er ikke kartlagt behov for konkrete, avbøtende støytiltak i driftsperioden når det gjelder ordinær vegtrafikkstøy.

Ulemper som følge av støy fra utrykningskjøretøy, kan begrenses ved å legge denne typen trafikk til spesielle traseer, samt ved å ta hensyn til hvor ambulansestøy vil være minst sjenerende ved plassering av akuttmottaket.

For å redusere eventuelle ulemper i anleggsperioden er det mulig å gjennomføre flere avbøtende tiltak. Slike avbøtende tiltak kan være restriksjoner på byggeteknikk og driftstid, tidsrestriksjoner for anleggstrafikken og krav til støyutslipp fra kjøretøy som brukes.

Oppfølgende undersøkelser Gjennomføre støyberegninger og utarbeide støysonekart for helikopterstøy når plassering av helikopterbase er klarlagt. Klarlegge aktuelle avbøtende tiltak i anleggsfasen når denne er nærmere beskrevet.

64 5.5 GRUNNFORURENSNING Retningslinjer, mål og planer Områder med vesentlig grunnforurensning kartlegges og risikovurderes i hht krav og retningslinjer fra Statens forurensningstilsyn. Dynos industriområde er pga tidligere virksomhet et slikt område. Hensikten er å få vurdert risikonivå og behov for tiltak, i lys av forurensningenes art og aktuell arealbruk.

Arbeidsmetode MiljøBistand AS (tidligere NET AS) gjennomførte i 2002/2003 innledende miljøtekniske grunnundersøkelser i henhold til aktuelle veiledere fra Statens forurensningstilsyn (SFT) på hele industritomten til Dyno Nobel ASA på Gullaugod- den i Lier. Kartleggingen innebar bl a en historisk gjennomgang, strandsonebefaring, innledende prøvetaking av jordmasser fra jordbruks- og industriområdet, prøvetaking av sedimenter og undersøkelser av sjøbunnen med miniubåt (ROV; Remote Operated Vehicle). Totalt er det tatt ca 500 analyser av jord og 19 analyser i sjø. All dokumentasjon er samlet i MiljøBistands (NET`s) rapporter.

Det er ikke gjennomført prøvetaking av bygningsmasse, løsmasser under bygningene eller av fundamenter. Eventuelle ansamlinger som kan finnes i tilknytning til eller under slike er derfor ikke tatt med i beskrivelsen. Videre kartlegging og beregning av spredning ut fra de identifiserte forurensningspunktene er planlagt gjennomført høsten 2004.

Gjennomgangen her er altså basert på den informasjon Dyno har fått utarbeidet og har planlagt å framskaffe, som ledd i sin dialog med forurensningsmyndighetene i fm forekomster av forurenset grunn.

Dagens situasjon Dyno Nobel har utelukkende bedrevet industriell produksjon av eksplosiver og tilhørende komponenter på Gullaugodden. Sikkerhetsnivået i forhold til spill av disse produktene har forståelig vært svært høyt og generell forurensning av miljøgifter tilknyttet disse komponentene er begrenset og godt dokumentert. Miljøgiftene som er påvist er derfor hovedsakelig avdekket i avgrensede områder, ofte i direkte nærhet av verksted, smie, tanker, fyrhus, lokale deponeringer og spill/avløp.

Nedenfor gis en beskrivelse av de delområdene som, ut fra grunnundersøkelser og erfaring, ser ut til å kunne slå negativt ut på en risikovurdering i forhold til arealbenyttelse til rekreasjonsområde. De aktuelle delområdene er merket på kart. Forekomstenes omfang og utbredelse er beheftet med usikkerhet ettersom risikovurderingen foreløpig ikke er gjennomført. Markeringene på kartet viser derfor ikke nøyaktig utbredelse av forurensningene.

Blandingsforekomster A Verkstedsområdet er delvis utfylt av lokalt avfall fra smie, plateverksted, mekanisk verksted, truckverksted etc. Området inneholder en kraftig blandingsforurensning av tungmetaller As, Pb, Cr, Cu og Zn samt mineralolje. Lokaliteten inneholder den mest komplekse forurensningen på industriområdet. Det er ikke avklart om det er utlekking fra forekomsten.

B Øst for den tidligere TNT fabrikken er det funnet en blandingsforekomst av PAH16, PCB7, THC og tungmetaller, As og Pb. Forekomsten ligger i en vestvendt skråning og eventuell spredning til resipient er begrenset av en nord/syd gående mur fra det tidligere fabrikkbygget. Analyse av grunnvannet nedstrøms har påvist en mindre forekomst av mineralolje (rapport under utarbeidelse).

C Ved fyrhuset er det avdekket mineralolje og PAH16 vest for oljetankene og tungmetaller, As, Pb og Zn nord og syd for fyrhuset. I tillegg er det visuelle lag av pipeaske hvor kildeprøve av asken har vist innhold av tungmetaller og noe PCB7.

D På prøvesprengningsområdet er tungmetallene bly og kobber samt PAH16 påvist i grunnen rett syd for en av prøvesprengningsenhetene. Det er derimot ikke målt noen spredning med grunnvannet til resipient (rapport under utarbeidelse).

E Øst på Branntomta er det påvist konsentrasjoner av tungmetallene bly og sink i tillegg til PCB7 som overskred verdiene for rekreasjonsområder. Store deler av de sydlige områdene rundt Branntomta er utfylt etter

65 midten av 1970-tallet da steinsjeteen ble etablert. Området har inntil nylig vært underlagt grunnvannsovervåkning. Jordprøvene fra 2002 viste derimot ikke konsentrasjoner i jord som overskred verdiene for rekreasjonsområder. Et unntak er en begrenset del i nord som inneholder PAH16, THC og PCB7 (P-01.039-7).

PAH16 F Øst for produksjonslokalene for Ballistikk er det påvist en mindre forekomst av PAH16, trolig fra dumpet ovnsavfall. Antatt meget begrenset spredning.

G Vest for skavehuset er tidligere strandlinje utfylt etter etablering av steinsjeteen mot sjøen. Fyllmassene består primært av bygningsrester, hvorav enkelte ble ”brent av”. Påvist PAH16.

H Plankegang sentralt på industriområdet som ble benyttet til å manuelt transportere nitroglyserin i vogner. Plankene ble årlig satt inn med tjære, og det er påvist PAH16 i direkte tilknytning til tregangen. Supplerende jordprøver fra 2004 viser begrenset spredning nedstrøms (rapport under utarbeidelse). I Bekkeløp som frem til 1960- tallet fungerte som produksjonsavløp. Påvist PAH16 i nedre del av bekken.

Dinitrotoluen J Vest for dagtank for dinitrotoluen (dinol) har det vært spill av dinol i grunnen. Konsentrasjon på 0,1% er målt ved påfyllingen, men omfang og utbredelse forventes å være begrenset.

K Utslipp av dinol iblandet Engelskrødt fargestoff fra pumpestasjonen og ned mot vaskehallen. Tydelig på terrengoverflaten hvor utslippet var. Spor av dinol og fargestoff er funnet ned til 200 cm løsmassedyp. Uvisst om det er spredning av dinol i grunnen utover kjent utslippsområde.

Andre miljøgifter L Under transformatorstasjon 3 er det påvist PCB7 i en kildeprøve. Det er ikke påvist PCB7 i jordprøvene rundt stasjonen. Det ble i etterkant tatt PCB analyser ved 10 transformatorstasjoner på fabrikkområdet hvor det kun ble detektert PCB7 ved en annen lokalitet. Denne ligger imidlertid tilknyttet tregangen som er omtalt under bokstav H.

M Lekkasje fra toluentank oppstrøms lokaliteten. Toluenforekomsten ligger trolig i en fordypning i fjellet og det er målt opptil 250 mg/kg TS toluen. Forekomsten er naturlig avgrenset, men spredningspotensialet er per dags dato usikkert.

66 Eksisterende situasjon med hensyn på forurensning i sjø Det er gjennomført marin prøvetakning i to omganger, hvor det totalt ble tatt 17 sedimentprøver. Vest for fyrhuset ble det målt PCB7, PAH16 og kvikksølv i tilstandsklasse III. Sydøst for Branntomta er det avdekket PCB7 og PAH16 henholdsvis i tilstandsklasse III og IV. Påviste verdier er funnet i enkelte prøver med nærhet til en kjent kilde. De resterende prøvene viser ingen indikasjon på at de målte forekomstene har gitt spredning til større deler av sjøbunnen. For analyseverdier og kart henvises det til rapportene P-01.039-4 og P-01.039-10.

Konsekvenser Formålet med en risikovurdering er nettopp å vurdere eventuelle effekter av grunnforurensning på mennesker som oppholder seg på arealene og eventuell spredning til nærliggende resipient som i dette tilfellet er Drammensfjorden. Inntil en risikovurdering er gjennomført, er det derfor ikke mulig å fastslå endelig betydning av forurensningene. Grunnvannsanalyser er gjennomført nedstrøms for flere av de omtalte områdene, men resultatene er foreløpig ikke vurdert (rapport er under utarbeidelse). Forekomstene som er avdekket i sedimentene indikerer å primært stamme fra landbaserte kilder som har opphørt på grunn av nedlagt drift.

Dersom det blir arealbruksendring, vil eventuelle forurensninger som ikke tilfredsstiller de stedsspesifikke akseptkrite- riene som blir gitt, måtte imøtekommes i henhold til krav fra myndighetene. Spesifikke valg av avbøtende tiltak ved sanering av grunnforurensninger vil bli avgjort når en risikovurdering foreligger og en eventuell søknad om sanering fremmes. Avbøtende tiltak vil bli vurdert av Statens forurensningstilsyn i forkant av en eventuell sanering. 67 Dette betyr at endelige tiltak i områder med forurenset grunn vil bli fastlagt når arealdisponeringen er klar og spredningsberegninger og risikovurderinger er avsluttet.

Avbøtende tiltak Det forutsettes at pålagte tiltak, f eks at grunnforurensing blir fjernet eller isolert, gjennomføres i forkant av eller som del av anleggsarbeidet. Aktuelle rutiner og tiltak for å forhindre avrenning i anleggsfasen er omtalt i kapitlet om vannforurensning.

Konklusjon Dagens forekomster av forurenset grunn blir håndtert ut fra dokumenterte behov og ut fra dialog med forurensningsmyndigheten. Sykehusetableringen i seg selv vil ikke tilføre ny grunnforurensning, men anleggsarbeidene krever aktsomhet for å forhindre spredning av kjent og hittil ikke avdekket grunnforurensning.

68 6 KONSEKVENSER DEL III - NATURRESSURSER

6.1 JORD- OG SKOGRESSURSER

Retningslinjer, mål og planer Landbruket er en svært viktig næringsvirksomhet. Landbruket produserer fellesgoder for samfunnet og forvalter store arealressurser. Det er derfor en sentral målsetting at landbruket skal forvaltes med tanke på langsiktighet og bærekraftighet (Landbruksdepartementet 2000). Vern av produktive landbruksarealer er et sentralt nasjonalt mål, spesielt i de områdene hvor landbruksproduksjonen er høyest. Målet med jordvernet har vært å føre en langsiktig ressursforvaltning som sikrer viktige landbruksarealer for framtidig mat- og virkeproduksjon. Hovedmålet for landbruket i Lier kommune er at ”landbruket skal bevares som en bærebjelke i næringslivet i Lier, og næringen skal ha en langsiktig trygghet for arealer og produksjonsgrunnlag” (Lier kommune 2003). I forhold til jordvern er det viktig at landbruksarealene vernes mot nedbygging og oppsplitting. Lier kommunen er også opptatt av å bevare ”det grønne Lier” og et vakkert kulturlandskap. Landbruket har her en viktig rolle.

Kategorisering og betydning Stor verdi Kategorisering - Store sammenhengende arealer med fulldyrket eller overflatedyrket, lettbrukt mark (A). - Skogarealer med høy bonitet og middels gode eller gode driftsforhold. - Samlet sett svært verdifulle landbruksområder. Betydning - Planlegging av utbygging og andre større inngrep i områder med stor verdi må påregne sterk motstand fra landbruks-myndighetene, med mindre sterke samfunnsinteresser taler for omdisponering. Middels verdi Kategorisering - Middels store arealer med fulldyrket eller overflatedyrket, lettbrukt mark (A). - Skogarealer med middels bonitet og middels gode eller gode driftsforhold. - Skogarealer med høy bonitet og middels gode eller vanskelige driftsforhold. - Samlet sett verdifulle landbruksområder. Betydning - Omdisponering av B-områder vil være betinget av samfunnsinteresser av stor vekt. Liten verdi Kategorisering - Små arealer med fulldyrket eller overflatedyrket, mindre lettbrukt mark (B). - Skogarealer med lav bonitet og middels eller vanskelige driftsforhold. - Skogarealer med middels bonitet og vanskelige driftsforhold. - Samlet sett mindre verdifulle landbruksområder Betydning - Omdisponering av C-områder vil normalt ikke være i strid med retningslinjer for forvaltning av landbruksarealer.

Dagens situasjon Tiltaksområdet ligger nederst i Lierdalen. Lierdalens leirsletter er blant de beste jordbruksområdene i Norge, og landbruket i Lier kommune er av nasjonal betydning. Området hører inn under jordbruksregion Østlandets og Trøndelags lavlandsbygder (NIJOS 1999).

69 Landbruket i Lier kommune Totalt 40.123 daa jordbruksareal var i drift i Lier ved forrige jordbrukstelling i 1999. Dette er en nedgang på 1994 daa siden 1989. Lier kommune er landets viktigste kommune for veksthusproduksjoner. Det er over 200 daa med veksthus i kommunen, og dette utgjør 10 % av landets vekthusareal. Lier kommune er også blant de største kommunene i Norge når det gjelder produksjon av grønnsaker på friland og produksjon av frukt og bær. Samlet sett gir dette en unik produksjon innen hagebruk. Grønnsaksproduksjonen er økende, mens fruktdyrkingen er avtagende. Kvaliteten på dyrket mark, områdets klima og vanningsmuligheter gir svært gode produksjonsbetingelser for landbruket i Lier, og gir landbruket nasjonal betydning.

Landbruket er en svært viktig næringsvei i Lier kommune. Landbruket i Lier gir sysselsetning til ca 650 årsverk, i tillegg kommer tilleggsnæringer (utkast til landbruksplan for Lier kommune).

Hovedmålet for landbruket i kommuneplanen for Lier kommune er at ”landbruket skal bevares som en bærebjelke i næringslivet i Lier, og næringen skal ha langsiktig trygghet for arealer og produksjonsgrunnlag”. Et av delmålene i kommuneplanen går på at ”landbrukets produksjonsgrunnlag skal sikres ved at landbruksarealene vernes mot nedbygging og oppsplitting”.

Landbruket i tiltaksområdet Landbruksarealene i tiltaksområdet er i kommuneplanens arealdel avsatt som byggeområde forretning/industri, mens den resterende del av tomta som Sykehuset Buskerud har opsjon på er avsatt som LNF-område (sone 3-Lierdalen). Det var opprinnelig tre gårdsbruk på tomta, Nordre Gullaug, Mellom Gullaug og Søndre Gullaug. I dag er det bare på Nordre Nordre Gullaug gårdsbebyggelsen gjenstår. Jordbruksarealene tilknyttet nordre Gullaug er leid bort, og brukes til kornproduksjon.

Areal innenfor tiltaksområdet basert på digitalt markslagskart (DMK).

Arealtilstand i DMK Arealbeslag Rest Totalt areal innenfor Dyno-tomta (Digitalt markslagskart) tiltaksområde Fulldyrket mark 109 206 315 Lauvskog 97 14 111 Bebyggelse 267 8 275 Annen fastmark inkl gårdsbebyggelse 76 17 93 Totalt areal 549 daa 245 daa 794 daa

Innenfor Dynos eiendom er det totalt 315 daa fulldyrket mark. Det drives kornproduksjon på disse arealene. Jordbruksarealets størrelse og arrondering er jevnt over god, og jordsmonnet er godt egnet for kornproduksjon. De topografiske forholdene gjør også at driftsforholdene er gode da jordene tidligere er bakkeplanert.

Konsekvenser av alternativ 1 Innenfor tiltaksområdet er den nøyaktige lokalisering av bygningsmasse etc. ikke bestemt. Derfor er det i denne konsekvensutredningen lagt til grunn at alt landbruksareal innenfor tiltaksområdet vil bli omdisponert. Jordbruksarea- lene på Gullaug er gitt middels verdi da det er middels store arealer med fulldyrket eller overflatedyrket, lettbrukt mark (A).

Tiltaket vil først og fremst ta i bruk allerede bebygde og uproduktive arealer, men også ca. 1/3 av eiendommens dyrka mark vil gå ut av bruk. Totalt 109 daa fulldyrket mark er beregnet til å gå ut av bruk ved full utbygging av jordbruksarealet i alternativ 1.

De direkte konsekvensene for landbruket i regionen er små da arealbeslaget av fulldyrket mark relativt sett er lite.

For eiendommen Gullaug vil et bortfall på 109 daa medføre at ca. 35 % av produksjonsgrunnlaget for denne driftsenheten faller bort. Dette kan innebære at eiendommen ikke lenger vil være en fullverdig driftsenhet. Driftsenheten som leier arealene på Gullaug vil miste ca. 15 % av sitt totale produksjonsgrunnlag. Skogbruksinteressene blir i svært liten grad berørt da det ikke er svært drivverdige skogressurser innenfor tiltaksområdet. Det er noe areal med løv- og blandingsskog som kan være aktuelle for vedhogst, men dette har liten betydning for landbruket som næringsvei i regionen.

70 Ved utbygging kan det bli økt ferdsel på dyrket mark. Lukt- og insektproblemer vil oppstå i forbindelse med husdyrdrift, men det foregår ikke husdyrhold innenfor området i dag. Bruk av husdyrgjødsel vil også kunne medføre luktplager, men det er lite bruk av husdyrgjødsel i Lier kommune. Støvflukt fra landbruksarealene i forbindelse med våronna kan også være et potensielt problem. Hvorvidt sykehuset vil ønske eller ha behov for å legge restriksjoner på landbruksdrifta pga dette, er foreløpig uvisst.

Konsekvenser av alternativ 2 Som for alternativ 1 da det ikke vil bli noe økt utbygging av jordbruksarealene utover tiltaksområdet.

Endret utbyggingspress Utbyggingspresset på jordbruksarealene i Lier kommune er stort. Siden 1966 er det omdisponert ca 3200 daa dyrket mark i Lier kommune (utkast til landbruksplan for Lier kommune). Utbyggingspresset er særlig stort i de sørlige delene av Lierdalen. Her er det press på arealressursene i forbindelse med utbygging av boliger, næringsareal og samferdsel etc (se omtale i kap 7.2 og 7.4.). Utover det området som nedbygges vil ofte tilgrensende områder få dårligere arrondering og tilgjengelighet for landbruksdrift. Nedbygging kan dermed få betydning for et større areal enn det som direkte berøres.

Utbyggingen av Sykehuset Buskerud vil kunne medføre økt arealpress på resterende jordbruksareal utenfor tiltaksområdet. Det vil også kunne være et framtidig utbyggingspress på jordbruksarealene Sykehuset Buskerud har opsjon på å kjøpe, men som i denne fasen er skjermet for utbygging. Videre er det store jordbruksareal i nedre deler av Lierdalen og små jordbruksareal på andre siden av riksvei 23 (Røykenveien) hvor man må forvente økt arealpress etter en eventuell utbygging.

Gjennom jordvernpolitikken er det stor fokus på at de høyproduktive jordbruksarealene skal vernes. Jordvernet står sterkt i Lier da dyrkningsjorda er av svært god kvalitet, og det er nettopp knapphet på jordressurser egnet for matkornproduksjon. Omdisponering må i slike tilfeller ha høy samfunnsmessig verdi, slik som for et sykehus.

Sammenstilling av konsekvenser Tiltaket er vurdert til negativ konsekvens for landbruk.

Konsekvenser for landbruk.

Alternativ Omfang Konsekvenser av alternativ 1 og 2 Alternativ 1 Totalt 109 daa fulldyrket, lettbrukt mark (A) vil bli nedbygd Negativ konsekvens Utbyggingen vil gi økt utbyggingspress på nærliggende Negativ konsekvens jordbruksareal på sikt. Økonomisk drivverdige skogareal berøres i liten grad. Driftsenheten Gullaug nord vil miste 35 % av produksjonsgrunnlaget. Alternativ 2 Som for alternativ 1 da det ikke vil bli noe økt utbygging av Negativ konsekvens jordbruksarealene utover tiltaksområdet

Avbøtende tiltak

I anleggsfasen bør jordsmonnet tas vare på og tilbakeføres til areal som ikke nedbygges eller stilles til disposisjon for andre landbrukseiendommer. I driftsfasen er det viktig at det legges til rette for rasjonell drift på gjenværende jordbruksareal.

71 72 7 KONSEKVENSER DEL IV - SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER

Problemstilling og alternativene For å vurdere de samfunnsmessige virkninger av nytt Sykehuset Buskerud er det først og fremst det menneskelige omfanget av aktiviteten som kommer til å gi virkninger. Med utgangspunkt i en vurdering av virksomhetens potensielle omfang har vi derfor vurdert rammene for veksten som utviklingsalternativene kan medføre.

For alternativ 1, komplett sykehus på Gullaug med både somatikk, psykiatri og sykehotell mm, har vi anslått at 3.000 personer vil være ansatt ved disse virksomhetene.

For alternativ 2, som er alt.1 pluss et kommersielt hotell, aldersboliger, sykehjem, legevakt, sykehusrelatert næringsvirksomhet mm, er det anslått at 3.200 personer vil være ansatt. I tillegg til sykehusets statistikk er dette anslaget basert på erfaringstall for dagens drift av sammenliknbare aktiviteter og er koordinert i forhold til utredningen av trafikale konsekvenser.

Differansen mellom alternativene 1 og 2 er kun 200 ansatte, eller mindre enn 10 % av totalen. Dette representerer bare en marginal forskjell, noe som er mindre enn usikkerheten som normalt legges til grunn i modellanalyser for transport, bolig og befolkning. Den største variasjonen i samfunnsmessige virkninger vil være knyttet til omfanget og tempoet for endringer i lokalsamfunnet, noe som kan variere sterkt innenfor en gitt ramme for sysselsettingen på sykehuset. Slike lokale samfunnsvirkninger kan være et resultat av innflytting av de ansatte med økt boligbygging, samt økt behov for offentlige tjenester og transporttilbud.

7.1 NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING

Bygg og anleggsfasen Investeringsrammene for det nye sykehuset er om lag 3 milliarder kroner. Byggeperioden vil medføre en kortvarig tilvekst i lokal sysselsetting, i hovedsak gjennom ringvirkninger knyttet til bygge- og anleggsvirksomheten. Erfaringsmessig er bygg- og anleggsbransjen i Østlandet en regional virksomhet, hvor de nasjonale (eller internasjonale) leverandørene konkurrerer om de store kontraktene. Bygg- og anleggsnæringen i Buskerud har god produksjonskapasitet og vil kunne delta i konkurransen om kontraktene.

En stor andel av de som er direkte ansatte i byggearbeidet er ventet å ville pendle fra andre områder på Østlandet og/eller andre landsdeler/utlandet. Direkte virkninger av bygg- og anleggsarbeidet i det lokale næringslivet i Drammensregionen er derfor i stor grad avhengig av om de store byggekontraktene går til lokale firmaer eller firmaer der mange av de ansatte rekrutteres i Drammensregionen. Konkurransesituasjonen mellom større anleggsfirmaer og krav om offentlige anbud gjør at det ikke kan sies med sikkerhet hvorvidt anleggsvirksomheten vil gi direkte utslag for byggefirmaer i Drammensregionen. Samtidig vil en investering av denne størrelsen ha klart positive virkninger generelt gjennom bruk av lokal arbeidskraft og aktivitetsnivået.

73 Illustrasjon av virkninger av sykehusbygging i antall Med anslagsvis 450-500 sysselsatte i Buskerud sysselsatte direkte i byggefasen kan om lag 120 arbeidsplasser 700 oppstå som ringvirkninger i 600 nærregionen. 500 400 Ringvirkninger vil være konsentrert 300 innenfor overnatting, privat 200 tjenesteyting, bygg- og anlegg, Ringvirkninger 100 industri og transportvirksomheter 0 Bygg og anleggsarbeid 2004 2006 2008 2010 2012

Kilde: Asplan Viak, beregninger med PANDA-modellen

Virkninger av sykehusutbyggingen er beregnet med hjelp av PANDA-modellen. Virkningene vises i figuren ovenfor. Vi anslår at om lag 400-600 personer får arbeid på byggeplassen årlig og over en 3-årsperiode. Med en investering av denne størrelsen viser beregningen at om lag 120 flere jobber kan oppstå som ringvirkninger i byggeperioden, hvor de fleste er gjennom underleveranser til bygg- og anleggsprosessen.

Drift av nytt sykehus Når det gjelder driftsfasen, innebærer dette prosjektet en omlokalisering innenfor Drammen økonomiske region. Driftskostnadene for det nye sykehuset forutsettes å bli noe lavere enn ved dagens sykehus. Det vil også være en effektiviseringsgevinst, som vil medfører at flere pasienter kan behandles. Effektiviseringstiltak, slik som innkjøpsav- taler, planlegges uavhengig av sykehusets lokalisering, enten den er Drammen eller Lier. Det er derfor lite sannsynlig at flytting til Gullaug vil medføre vekst i det lokale næringslivet ved alternativ 1. Ved alternativ 2 åpnes det for at sykehusrelatert næringsvirksomhet kan etableres på Gullaug. Dette kan være både virksomhet som allerede er etablert i regionen og ny virksomhet som etableres som følge av tilgang på arealer og mulighetene for nærhet til sykehuset. Samlet kan dette gi en positiv vekst i næringslivet lokalt.

74 7.2 BEFOLKNINGSUTVIKLING OG ANSATTES FLYTTEMØNSTER

Dagens situasjon

Flyttestrømmer har gitt tilvekst i Drammen og Lier kommuner

Brutto flyttestrømmer, Drammen og Lier kommuner, 1986-2003 Både Drammen og Lier kommune har inn- og utflytting tilsvarende 4 000 om lag 5-6 % av totalbefolkning. 3 500 Differansen mellom inn- og 3 000 Drammen: Innflytting utflytting har gitt en gjennomsnitt- 2 500 Drammen: Utflytting 2 000 lig økning på om lag 0,5% i begge Lier: Innflytting 1 500 kommuner over perioden 1986-

1 000 Lier: Utflytting 2003. 500 0 Om lag 1.400 personer ventes å 6 8 4 6 8 0 2 9 9 9 0 0 98 98 flytte inn til Lier hvert år og 1.300 1 1 1990 1992 19 19 19 20 20 flytter ut i årene framover.

Hvor kommer de som flytter til Lier fra?

Nettoflytting etter flytteregion Brutto innflytting etter Netto innflytting fraflyttingssted, 800 1996-2003 (14.600 personer i alt) 600 Utenfor regionen Asker og Bærum 400 Røyken og Hurum Drammen kommune 200 Sør for Drammen 23 % Vest for Drammen 0 Drammen kommune -200 Oslo

-400 1990 1995 2000 Netto utflytting

Lier kommune opplevde en høy netto innflytting midt på 90-tallet. Netto innflytting er redusert etter 1996 og er for tiden lavere enn på mer enn 10 år. Flytting fra Asker og Bærum har stått for den største netto innflyttingen over lang tid, mens den største nettoutflytting er til Drammen og kommunene vest for Drammen.

Lier har også hatt en stor brutto innflytting fra områdene utenfor Drammensregionen og Vestkorridoren. Netto innflytting fra områdene utenfor har likevel vært mer moderat, med nesten like stor utflytting til områder utenfra.

Nettoflytting har over en lengre tidsperiode sammenheng med utviklingen av boligtilbud, spesielt gjennom boligbygging

75 Årlig boligbygging i Lier kommune, 1991-2003

200

150

100

0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003

Samlet arbeids- og boligmarked Lier kommune ligger sentralt i utviklingsaksen og bolig- og arbeidsmarkedet på vestsiden av Oslo, som strekker seg ut mot Vestfold og ytre deler av Drammensregionen. Lier er samtidig en sentral del av Drammensregionen, hvor flytting mellom Lier og Drammen følger livsfaser for husholdninger i regionen. Sett fra Lier, synker boligprisene i retningen mot Drammen og lengre syd og vest, mens de stiger fra Lier inn mot Oslo.

Indeksert gjennomsnittlig boligpris pr kommune, 2001 (Lier = 100 ) 125

100

0 Lier Asker Sande Hurum Svelvik Røyken Drammen Øvre Eiker Øvre Kongsberg Nedre EikerNedre

Lier hører til Oslos og Drammens bolig- og arbeidsmarkeds- regioner

De ansattes bosettingsmønster sett i relasjon til deres arbeidssted har utviklet seg over lang tid. Bosettingsmønsteret kan sies å være en likevektstilpasning i bysamfunnet og transportsystemet. Størst andel av de ansatte bor i områdene nærmest sykehusene og den minste andelen bor lengst borte. Data for de ansattes avstand mellom bosted og arbeidssted viser at deres valg ikke er tilfeldig, siden de fleste har tilpasset seg en arbeidsreise som passer inn i hverdagen.

76 De ansattes reiselengde fra bosted til sykehus De fleste ansatte bor i 40 % dag nær sykehuset hvor 35 % de jobber 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % Andel av de ansatte 5 % 0 % 0-5 6-10 11-15 16-20 21-25 26-30 31-35 36-40 41-45 46-50 51-55 56-60 km fra boste d til a rbe idsste d

Drammen (n=238) Lier (n=37)

77 Ut fra de ansattes opplysninger har de en gjennomsnittlig reise fra hjem til jobb på 15 km. Mer enn halvparten av de ansatte på Sykehuset Buskerud bor i dag innenfor 10 km fra sykehuset. Tilsvarende for psykiatrisk avdeling i Lier viser at mer enn halvparten av de ansatte bor innenfor 15 km fra jobben.

Som det er vist tidligere er bosettingsmønsteret for de ansatte ved begge sykehusene nokså lik for alle sysselsatte i Drammen og i Lier kommuner.

Referansealternativ – trendmessig utvikling uten flytting til Gullaug For å estimere virkningene av å flytte sykehuset til Gullaug er det beregnet en befolkningsframskrivning for kommunene i Drammen økonomiske region i henhold til dagens trender og planer. Følgende hovedtrekk er ivaretatt:

- Økende forventet levealder, i tråd med SSBs nasjonale framskrivninger (MMMM, 2002) - Nettoflytting til Drammen økonomiske region, i tråd med SSBs nasjonale framskrivninger (MMMM, 2002) - Boligbygging pr kommune videreføres fra perioden 1998-2003.

Ut fra denne beregningen ventes boligbyggingen å synke noe i både Drammen og Lier kommune, til om lag 250 boliger pr år i Drammen og 93 boliger pr år i Lier. Tabellen under viser årlig boligbygging i 3 perioder.

1991-2000 2001-2003 2004-2012 Drammen 289 315 251 Lier 156 103 93

Beregnet demografisk utvikling i referansealternativet vises i illustrasjonen under, hvor utviklingen av henholdsvis fødselsoverskudd og nettoflytting er vist sammen.

Demografisk utvikling i Drammen kommune Lier og Drammen, 600 referansealternativ 500 400 Fødselsoverskudd 300 Nettoflytting 200 100 0 Befolkningsendring pr år 1 5 9 3 9 99 99 99 00 007 00 011 1 1993 1 1997 1 2001 2 2005 2 2 2

Lier kommune

400 300 200 Fødselsoverskudd 100 Nettoflytting 0 -100 -200 Befolkningsendring pr år 9 3 9 991 995 001 005 011 1 1993 1 1997 199 2 200 2 2007 200 2

Konsekvensene for flytting

Mange ansatte vil få en ny situasjon Den enkelte ansatt får nye valgmuligheter og utfordringer når sykehuset flyttes til Gullaug. 68 % av de ansatte vil få lengre reisevei til jobb på det nye sykehuset; av disse bor 75 % innenfor 11 km fra jobben. Grovt regnet betyr dette at om lag 1.200 ansatte kan oppleve en dobling av avstanden til jobb, eller mer, sammenliknet med i dag, med relokalisering av sykehuset.

13 % av de ansatte vil sannsynligvis flytte nærmere Gullaug eller bytte jobb Hovedhypotesen er at turnover blant personalet på sykehuset er et uttrykk for en viktig del av hvordan de ansatte finner seg til rette i en akseptabel avstand mellom bosted og arbeidssted, også med sykehusenes lokalisering i dag. Turnover blant sykehuspersonalet har ligget på et gjennomsnitt på om lag 13 % de siste 5 år men har blitt lavere de 78 seneste årene. Det er grunn til å forvente at turnover i gjennomsnitt vil være på ca. 10 %, eller om lag 300 personer, hvert år i tiden framover.

Estimering av vekstparametere for flytting Anslag på virkninger på flyttebildet i Lier kommune er beregnet i hele fire alternativer. Disse alternativene bygger på følgende hovedparametere: a) Tiltakets omfang b) De ansattes tilbøyelighet til å flytte

De ansattes flyttetilbøyelighet er estimert etter to alternative prinsipper for tilpasninger, et for høyt alternativ og ett for lavt alternativ.

Høyt alternativ

Endret lokalisering av sykehuset: endret bosettingsmøns- ter fra Drammen til Lier kommune, som premiss for høyt alternativ

For høyt alternativ er det forutsatt at de ansatte vil tilpasse seg den nye situasjonen etter samme mønster som for dagens ansatte i Lier. Dette vil innebære en flytteøkning fra dagens 10 % av de ansatte i Drammen til om lag 40 % eller 1.000 personer. Dessuten forutsettes en rask overgang, med en tilpasning over 5 år, noe som er fullt mulig med en turnover på 10 % årlig blant personalet.

Lavt alternativ For lavt alternativ er det forutsatt at de ansatte vil tilpasse seg i samsvar med deres svar på en spørreundersøkelse, slik at 13 % av de ansatte enten slutter i jobben eller flytter. Det kan dessuten være et aktuelt valg for flere å flytte nærmere sykehuset, men med fortsatt bosted innenfor Drammen. Derfor legges det til grunn at 7 % av de ansatte, eller 210 personer, kan flytte til Lier i et lavt alternativ. Dessuten forutsettes en langsom overgang, med en tilpasning over 10 år.

Resultater – vekstrammer for flytteberegninger I tillegg til de ansatte vil også de andre familiemedlemmene flytte til Lier. Gjennomsnittlig husholdsstørrelse på 2,4 er benyttet for å beregne antall innflyttere sammen med de ansatte (Folke- og boligtelling 2001, for Lier kommune). En absolutt høyest tenkelig virkning er en vekst med flytting til Lier på 435 personer pr år i en 5 års-periode og en lavest tenkelig virkning er på 51 flere innflyttere pr år over 10 år.

79 Antall innflyttere til Lier pr år, i 4 alternativer Tiltakets De ansattes tilpasninger omfang og tilbøylighet til å flytte Høyt Lavt

Høyt 435 54 Lavt 408 51

I samråd med både prosjektledelse for sykehusprosjektet og kommuneadministrasjonen i Lier er det valgt å se nærmere på konsekvensene av to av de fire alternativene, som følger: a) en høy innflytting på 408 flere personer, hvorav 2/3 kommer til Lier og1/3 kommer til Røyken kommune; b) en lav innflytting, på 54 flere personer til Lier kommune.

Konsekvenser Konsekvensene for befolkningen Virkningene for totalbefolkning i de sterkest berørte kommunene vises i tabellen under. Beregningene med PANDA- modellen viser følgende hovedtrekk:

1. Med høyalternativet ventes en del av den samlede økte nettotilflytting til Lier å komme utenfra Dram- mensregionen. 2. Med lavalternativet antar vi at det er kun lokal flytting mellom de nærmeste kommunene som blir be- rørt. 3. Virkningene for totalbefolkningen i henholdsvis Nedre Eiker og Drammen kommuner kan bli vel så store, med en betydelig redusert tilvekst i befolkningen ettersom Lier og til dels Røyken kommune trekker til seg sykehuspersonell. 4. Også i lavalternativet vil Røyken kommune få virkninger for totalbefolkningen. Konsekvenser for totalbefolkningen

2006 2009 2012

Høyalt 10 197 266 Drammenregionen Lavalt 0 0 0 Høyalt -85 -399 -534 Drammen Lavalt -4 -24 -8 Høyalt -98 -454 -600 Nedre Eiker Lavalt 0 -11 5 Høyalt 271 1313 1731 Lier Lavalt 55 263 483 Høyalt 86 447 685 Røyken Lavalt 19 25 108

Konsekvensene for boligbygging Virkningene for boligbygging i de sterkest berørte kommunene vises i tabellen under. Disse beregningene er en illustrasjon av boligbygging, dersom etterspørselen etter boliger i sykehusets nærområde imøtekommes av utbyggere og kommunene. Med andre ord, både høy og lavalternativet anses som villet løsninger med enten planlagt sterk vekst eller planlagt restriktiv behandling av byggeplaner.

Det lave alternativet anses dermed som en sannsynlig minimumsvirkning, hvor kommunene (Røyken og Lier) ikke legger til rette for særlig vekst i boligbygging utover dagens planlagte utbyggingstakt. Det høye alternativet anses som en sannsynlig maksimal virkning, hvor kommunene (Røyken og Lier) går inn for en koordinert utbygging av boliger utover dagens planlagte utbyggingstakt, for å imøtekomme forventet etterspørselsvekst i forbindelse med sykehusetableringen.

80 Beregningene med PANDA-modellen viser følgende hovedtrekk:

a) Med det høye alternativet kan Lier få en nesten dobling av boligbyggetakten i en 5 års periode, mens det lave alternativet vil gi et økt behov for om lag 25 % mer enn dagens boligbygging over en lengre periode. b) Med det høye alternativet legges det opp i denne beregningen til at det bygges ut 25 % flere boliger i Røyken enn med dagens boligbygging over en 5 års periode. Høyalternativet vil medføre en tilsvarende reduksjon i boligetterspørsel i både Drammen og kommunene vest for Drammen. Sterkest virkning vil være i Nedre Eiker kommune, som kan oppleve en reduksjon i boligbygging på rundt 25 % over 5-6 år. c) Med det lave alternativet ventes en marginal økning i boligbygging i Røyken kommune og ingen merkbar virkning i Drammen eller kommunene vest for Drammen.

Boligbygging i perioden 2006-2012 og konsekvensene av tiltaket SUM alle Virkning i forhold boliger til 0-alt 0-alt Lavalt Høyalt Drammenregion 4778 278 Drammen 1757 0-155 Nedre Eiker 560 0-190 Lier 651 154 535 Røyken 780 29 205

Sammendrag

Hva påvirker befolkningsvekst og flytting? Lier kommune har en ung og svært mobil befolkning. Innbyggere i Lier har en høy tilbøyelighet til å arbeide utenfor kommunegrensen og til å flytte. Lier framstår som en del av Osloregionens bolig- og arbeidsmarked, hvor også Drammen er en viktig magnet for flytting og pendling.

Et hovedmønster i dag er at unge husholdninger har etablert seg i Lier gjennom 1990-tallet. Ut fra statistikken ser det ut til at en signifikant andel av disse har senere flyttet – med småbarn - videre til Drammen eller lengre vest eller syd, hvor boligprisene er lavere. Etablering av SB på Gullaug, med en forskyvning av 3000 arbeidsplasser innover mot Oslo, kan ses som en bevegelse mot denne hovedstrømmen.

Boligbygging påvirker også flytting. Sammenhengen i boligbygging er imidlertid kompleks. Nye boligmarkedsåpninger skapes av utflytting og dødsfall, i tillegg til nybygg. Flyttekjeder kan ofte oppstå, med flytting til og fra boliger som allerede er bygget. Bolig og befolkningsvekst i både Lier og Drammen er preget av flyttekjeder over kommunegrensen.

Bolig- og befolkningsvekst i Lier 1991-2003 Boligbygging og befolkningsvekst henger tett sammen. 400 400 Dette kan omtales som høna og egget – begge er 300 300 avhengig av hverandre. 200 200 Boligbygging Befolkningsvekst kan skje i Nettoflytting 100 100 utgangspunktet uavhengig av boligbygging. Stort 0 0 generasjonskull kan vokse fram eller store bølger med -100 -100 flytting til en region kan skje, 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 for eksempel som en konsekvens av arbeidsplass- vekst eller bedre tilpasninger 81 til ønsket boligkarriere for den Bolig- og befolkningsvekst i Drammen, 1991-2003 enkelte.

600 600

500 500 Boligbygging kan samtidig 400 400 stimulere innflytting til en Boligbygging 300 300 kommune. Nettoflytting 200 200 Figurene her illustrerer at det 100 100 har vært en viss – men ikke entydig – sammenheng 0 0 mellom flyttebildet og 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 boligbygging i både Lier og Drammen kommune de siste 12 år.

Med omlokalisering av sykehuset til Gullaug er det sannsynlig at den største delen av arbeidstakere vil fortsette å jobbe på SB og akseptere en lengre arbeidsreise. På lengre sikt er det større usikkerhet rundt dette, noe som må ses i sammenheng med transporttilbudet og utviklingen av boligtilbudet i sykehusets nærområde.

Denne delen av konsekvensutredningen bygger på en erkjennelse av at Lier kommune selv har et stort ansvar for hvordan de samfunnsmessige konsekvensene av nytt sykehus på Gullaug slår ut. Kommunen er ansvarlig for både samfunnsutvikling og velferdstjenester i området. Sykehusetableringen vil skape en sterk lokal vekstimpuls, noe som gir kommunen en rekke valgmuligheter. Vi vil her skissere noen av disse valgmulighetene, med en vurdering av sannsynlige konsekvenser for lokalsamfunnet. Valgmulighetene framstilles med en logisk trinnvis oppbygging. Oppbyggingen er tuftet på en tenkt hovedstrategi for både å minimere skadevirkninger for lokalsamfunnet og eventuelt å maksimere gevinster som kan oppnås som følge av sykehusbyggingen.

Valgmuligheter Valg Sannsynlige utfall Samlet konsekvens og trinn 1. Kommunen Nei Uforutsette boligbyggingsforslag fra sterkt ønsker å styre interesserte grunneiere, som konsekvens av utviklingen sterkt utbyggingspress og boligetterspørsel. Uforutsigbart press i kommunale skoler, på -- nedbygging av LNF-områder og evt. på transportnettet. Ulemper for rekrutteringen til sykehuset. Ja Gå videre til trinn 2 2. Kommunen Høy Omfattende planlagt boligbygging i områder styrer etter innflytting nær sykehuset som kan begrense trafikk- maksimal effekt vekst. Betydelige investeringer i skole & barneha- +/- ge, med økonomisk risiko. Flere landbruksarealer beslaglegges. Betydelig politisk belastning.

82 Lav Ikke flere boligbyggingsarealer enn i dagens innflytting planer. Kan gjennomføres med en stram og konsis- tent avgrensing av LNF-områder. Vil medføre behov for større trafikkapasitet. Kommunens grønne profil opprettholdes. +/- Ikke behov for nye investeringer i skole/barnehage. Stiller store krav til langsiktig og stø politisk kurs i arealplanbehandling. Mellom- Gå videre til trinn 3 alternativet 3. Kommunen Ja Kommunen bør initiere et arbeid om en felles ønsker en utviklingsstrategi, med vegvesenet, fylkeskommunen, løsning med grunneiere og evt. med sykehuset: ++ styrt, middels a) Utbyggingsarealer vekst b) Utbyggingstakt c) Kostnadsfordeling

83 7.3 KOMMUNAL ØKONOMI

Dagens situasjon Lier kommune har i dag en anstrengt økonomisk situasjon. Sammenliknet med gjennomsnittet for alle kommunene i Buskerud, har Lier en større gjeldsbyrde enn gjennomsnittet i både Buskerud og andre sammenliknbare kommuner (Kostra kommunegruppe 13). Samtidig har Lier kommune lavere frie inntekter pr innbygger og en lavere driftsmargin etter den samme sammenlikningen.

Lier kommune er sterkt avhengig av skatter og avgifter og får bare 14 % av sine inntekter i statlig rammetilskudd. Som en typisk vekstkommune i Oslofjordregionen, er det også sannsynlig at Lier kommune har betydelig investe- ringsoppgaver for å utvikle tjenestekapasitet i takt med befolkningstallet.

Konsekvensene for kommunal økonomi For å estimere konsekvensene for kommunal økonomi av flytting til Gullaug har vi benyttet PANDA-beregninger for endringer i folketall i de aktuelle aldersgrupper.

Utvikling i befolkning etter aldersgrupper, indeksert, Framskrevet 1993=100 befolkningsutvikling i Lier: barn, eldre og 125 totalbefolkingen

120 Høy 1-5 115 Lav 1-5

110 Høy 6-15 Lav 6-15 105 Høy 0-99 100 Lav 0-99

95 Lav 67+

90 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Ut fra befolkningsframskrivningen kan vi konkludere at barne- og elevtall i Lier kommune ikke ventes å øke vesentlig i årene framover og at etablering av sykehuset kan bidra til å gi et mer stabilt antall barn, kommunen sett under ett. Antall eldre kommer derimot til å øke sterkt gjennom byggeperioden, i både høy- og lavalternativ. Så selv om barnetallet kan bli noe redusert, kan kommunen forvente høye utgifter på sikt, spesielt innenfor pleie og omsorg.

Kostra data for Lier i 2003, knyttes til ulike aldersgrupper, hvor gjennomsnittlige nettoutgifter er beregnet for kommunale tjenester. På grunnlag av endringer i befolkningstall estimeres endringer i nettoutgifter for kommunale tjenester, gitt at gjennomsnittlige nettoutgifter holdes konstant. Et eksempel på dette vises i tekstboksen, her for barnehageutgifter.

84 Estimering av konsekvenser for nettoutgifter til barnehagetjenester i Lier med hjelp av demografiske endringer og Kostra data

I 2003 bodde 1.300 barn i alder 0-5 år i Lier kommune. Kostra nøkkeltall for 2003 viser at Lier kommune i gjennomsnitt hadde kr 5.931,- i nettoutgifter pr barn i denne aldersgruppe. (Til sammenlikning, var gjennomsnittet i Buskerud på kr 11.531,- pr 0-5 åring).

Med etablering av sykehuset vil antall barn i barnehagealder øke i kommunen. Beregninger med PANDA- modellen viser hvor mange flere barn som kan ventes for hvert år i hvert utredningsalternativ. Endringer i nettoutgifter (i dagens priser) beregnes som produktet av dagens gjennomsnittlige nettoutgifter for alle bosatte barn mellom 1 og 5 år og økningen i barnetall. Resultatene av dette vises i tabellen under.

I det lave alternativet kan Lier kommune vente en økning i nettoutgifter til barnehagetjenester på om lag 0,25 millioner kroner ved 2010-2011; i det høye alternativet er det tilsvarende beløpet ca. 1,1 millioner kroner. Beregning av kostnadsvirkninger for økte barnehagetjenester i Lier med nytt sykehus 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Antall flere1-5 åringer 0 0 7142431394653 Lavalt Økte nettoutgifter (tusen kr) 0 42 83 142 184 231 273 314 Antall flere1-5 åringer 0 0 34 71 112 151 190 193 189 Høyalt Økte nettoutgifter (tusen kr) 0 413 421 664 896 1 127 1 145 1 121

Endringer i Lier kommunes nettoutgifter er beregnet på denne måten innen barnehagetjenester, grunnskole, barnevern, sosialtjenester, primærhelse, pleie og omsorg og drift av sentraladministrasjon. Resultatene vises i tabellen under (tusen kr).

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Lavalt 0 0 904 2 215 3 589 4 751 6 074 7 370 8 896 Høyalt 0 0 6 016 10 327 16 704 22 849 29 397 31 178 32 106

Ved beregning av et framtidig kostnadsbilde med gjennomsnittsverdier, dannes et grunnlag for beslutning og eventuell videre planlegging av tjenester og økonomien. Det er i praksis flere detaljerte forhold som bør vurderes nærmere ved eventuelt vedtak om utbygging. For eksempel vil innflytting av flere barn i skolepliktig alder kunne fremskynde en skoleutvidelse i området nær Gullaug. Etablering av et barnehagetilbud for de ansatte ved sykehuset kan imøtekomme en del av et eventuelt behov for utvidete barnehagetilbud i Lier. Kommunene bør også se på lokalisering av en eventuell utvidet boligbygging i sammenheng med utviklingen av kapasitet i den enkelte skole.

Lier kommune kan oppleve en rask økning i behovet for visse tjenester i områdene nær sykehuset, noe som kan framskynde etappevis utbygging av tjenestekapasiteten. Dette kan medføre at investeringskostnadene øker raskere enn driftsutgiftene. På grunn av behovet for økt kapasitet i barnehage og skole kan kommunen påregne investerings- kostnader som på kort sikt tilsvarer om lag kr 60.000 pr ny innbygger (Granheim m.fl., Agenda 2000). Ut fra dette kan kommunen ha et økt investeringsbehov som tilsvarer om lag 25 millioner kroner i lavalternativet eller 100 millioner kroner i høyalternativet.

Utviklingen av kommunale inntekter vil være en følge av utviklingen i skatteinntekter og statlig rammetilskudd. Lier kommune er sterkt avhengig av skatteinntekter og får relativt liten uttelling fra statlige rammeoverføringer. Skatteinntektene kan ventes å øke mer langsomt enn befolkningsveksten, fordi nye innbyggere ofte betaler lavere skatt enn de som er mer etablerte i kommunen. Rammetilskuddet ventes også å øke mer langsomt enn befolkningsveksten, fordi rammetilskuddet er beregnet på basis av fjorårets befolkningstall.

Samlet sett tyder denne analysen på at Lier kommune vil ha kapasitet og budsjettressurser til å yte tjenester som oppstår som en konsekvens av lavalternativet, med forbehold om mulige lokale kapasitetsutfordringer i enkelte grunnskoleområder. På den annen side tyder analysen på at kommunen må forberede seg på betydelige utfordringer i å prioritere økonomiske ressurser og kapasiteter de første 5-10 årene ved høyalternativet.

85 7.4 KONSEKVENSER FOR TRAFIKK OG TRANSPORTSYSTEM

Retningslinjer, mål og planer

Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging (RPR –ATP) Hensikten med retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene, og over kommunegrenser, sektorer og forvaltningsnivåer. Retningslinjene klargjør en rekke viktige prinsipper som skal vektlegges i planleggingen.

RV 23 (Oslofjordforbindelsen.) RV 23 er definert som stamveg på strekningen fra E 18 ved Kjellstad i Lier til E 6 i Frogn i Akershus. Den bidrar til å å avlaste trafikken gjennom Oslo. Vegen er i tilfredsstillende standard på strekningen fra Akershus til Spikkestad (Dagslett) i Røyken kommune. På strekningen Dagslett - Kjellstad er vegstandarden ikke tilfredsstillende i forhold til stamvegnormalene. Dessuten går RV 23 gjennom tettbebygde områder (Engersand/Gullaug og Vitbank). Det er sterkt behov for å bygge ny parsell mellom Dagslet og E18.

Statens vegvesen har inndelt denne parsellen i to prosjekter, hhv. Dagslet – Linnes og Linnes – E18.

Dagslett - Linnes. Planarbeidet er kommet godt i gang og det arbeides aktivt med å finne finansiering av denne parsell. Gjennom Nasjonal Transportplan 2006-2015 er det gitt positive signaler til prosjektet. Opp- rinnelig var foreslått 50 mill i perioden 2006-2009 og 50 mill i perioden 2010-2015 til mindre prosjekter på RV 23. Men i forbindelse med Stortingets behandling av planen ble det i tillegg lagt inn 150 mill kr som statlig andel til prosjektet. Det forutsettes imidlertid lokal/regional enighet om utvidet bompengeinnkreving og/eller ny lokal innkrevingsordning for å fullfinansiere prosjektet. Linnes - E 18. Prosjektet utredes og det drøftes alternative traséer. Strekningen Amtmannsvingen - E 18 er spesielt utfordrende. I forbindelse med dette prosjektet vurderes også muligheten for bedre tilslutning mellom E 18 og Drammen havn. Prosjektet er ikke prioritert i Nasjonal Transportplan 2006-2015.

Det kan synes som om behovet for utvidet vegkapasitet er størst mellom Linnes (Gullaug) og E 18/Drammen. Her har planarbeidet kommet kortest og prosjektet er foreløpig ikke inne i nasjonale planer. Kapasitetsøkning øst for Gullaug er ikke av så stor betydning for sykehuset, men omlegging er av stor betydning for lokalsamfunnet og for de som skal benytte RV 23 som avlastingsvei fra E 18 til E 6 i Akershus.

I forbindelse med de innledende KU-arbeidene for Linnes - E18 har det framkommet et nytt forslag om en ny og lengre tunnel enn det reguleringsplanforslaget viser. I planarbeidet med KU for flytting av sykehuset til Gullaug har man imidlertid forholdt seg til den vedtatte reguleringsplanen. Det foreligger en rekke alternative løsninger for parsellen mellom Linnes og E18. De har alle til felles at de starter omtrent ved dagens kryss mellom Rv 23 og Tuverudveien. Ut fra dette kan man si at sykehusets tilknytning til hovedveinettet er relativt uavhengig av ny trase for ny RV 23 mellom Linnes og E18.

E18 Det arbeides med utvide motorveibrua på E18 ved Drammen til 4-feltsvei. Prosjektet skal etter planen stå ferdig i 2006. Neste parsell på E18 er bygging av Kleivenetunnel, med planlagt ferdigstillelse i 2009. Når disse prosjektene er ferdig har man 4-felts motorvei på E18 helt til Tønsberg i Vestfold.

86 Arbeidsmetode

Transport- og trafikale konsekvenser ved etablering av sykehuset vurderes i forhold til tre viktige faktorer, nemlig:

Forholdet til RPR for SATP, virkninger for nærområdet ved Gullaug, og virkninger utenfor nærområdet, fra Linnes til E18/Drammen, samt Røyken/Hurum.

Kapitlet er bygget opp i forhold til å vurdere konsekvenser og foreslå avbøtende tiltak i forhold til disse tre faktorene. Influensområdet er definert som veinettet i Ytre Lier, området på utsiden av E18 fra Brakerøya til Engersand. Referansealternativet er den trafikale situasjonen i Ytre Lier uten at sykehuset bygges på Gullaug.

Beskrivelsen av dagens situasjon er basert på innhentet informasjon fra Sykehuset Buskerud, Lier kommune, Statens vegvesen og Buskerud fylkeskommune.

Ved beregning av turproduksjon er det gjort forutsetninger om antall ansatte, antall studenter, antall besøkende og lignende som grunnlag for å beregne trafikkskapning fra planforslaget. Dette gjelder spesielt for de ulike virksomhetene som inngår i alternativ 2. Turproduksjon fra sykehuset er beregnet med utgangspunkt i dagens virksomhet og antall ansatte, og hvordan man fra sykehusets side forventer at virksomheten vil utvikle seg framover. Disse forutsetningene er beskrevet i et eget notat (Asplan Viak, november 2004).

Det er foretatt en reisevaneundersøkelse blant de ansatte ved sykehuset i juni 2004, som brukes som grunnlag for å fordele de produserte reisene på ulike reisemidler; bil, kollektiv, til fots og på sykkel. Det er også gjort anslagsvise beregninger av endring i transportarbeid basert på opplysninger om hvor pasienter og ansatte bor, og grove avstandsmatriser. Det er foretatt trafikkberegninger (vegtrafikk) med Statens vegvesens trafikkberegningsmodell ”TRIPS”, som de selv benytter i KU for Rv 23 Linnes – E18, og som man har fått låne til bruk i denne konsekvensutredningen. Trafikale konsekvenser av planforslaget er vurdert med utgangspunkt i trafikkmodellberegningene, samt beregnet turproduksjon og transportarbeid.

Sammenligningsgrunnlaget

For deltemaet trafikk / transport består sammenligningsgrunnlaget av: framskriving av trafikkmengder – uten bygging av sykehus dvs. veinett 0 dagens kollektivtilbud – evt. supplert med kjente planlagte endringer dagens gang/sykkeltilbud

Beregnede trafikkmengder for prognoseår 2010 og 2019 . Prognoseår er valgt med bakgrunn i de prognoser Statens vegvesen bruker i KU for Linnes – E18 for å få sammenlignbare tall.

Forholdet til RPR – SATP

I tabellen nedenfor er de prinsipper i retningslinjene som anses som relevante for planarbeidet på Gullaug listet opp og kommentert / vurdert

Relevante retningslinjer Foreløpig vurdering Planlegging av utbyggingsmønster og transportsystem Sykehuset har gjennom lang tid arbeidet for å finne bør samordnes slik at det legges til rette for trygg og tomtealternativer for nytt sykehus nærmere Drammen jfr. miljøvennlig transport, og at transportbehovet rapport om tomtealternativer. Andre alternativer som er begrenses. vurdert har vært dårlig egnet og forkastet pga. for små og lite framtidsretta tomter, arealkonflikter og meget sterke jordvernhensyn på tomter i Lier som ligger nærmere Drammen.

Transportbehovet vil øke ved å flytte sykehuset fra Drammen til Gullaug. En stor arbeidsplass med over 2.000 årsverk bidrar til at grunnlaget for å etablere

87 kollektive transportløsninger i Lier (mellom Drammen og Lier) og internt i Lier, øker betydelig i begge utbyggingsalternativer, men mest i alternativ 2. Utforming av utbygging skal bidra til å bevare Jfr. delkapitler om friluftsliv og naturmiljø. grøntstruktur, biologisk mangfold og estetiske kvaliteter. Unngå nedbygging av vassdragsnære arealer, friluftsområder, kulturmiljøer/kulturminner. Sykkel som transportform skal tillegges vekt. Ta Terrengmessig ligger det godt til rette for å sykle mellom hensyn til gående og bevegelseshemmede Drammen og Lier. Godt tilbud til syklister i dag.

Jordvern Jfr, delkapittel om landbruk. Regionale publikumsrettede offentlige eller private Lier jernbanestasjon bør på sikt utvikles til et kollektivknu- servicetilbud skal lokaliseres ut fra en regional tepunkt for buss og tog. Jfr. også omtale av tidligere helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt tomtevurderinger i tabellen over. Øvrig kollektivsystem senterstruktur og kollektivknutepunkter. (busstilbudet) må tilpasses at en stor arbeidsplass flyttes til Gullaug.

Dagens situasjon

Turproduksjon / reisevirksomhet Sykehuset genererer en betydelig reisevirksomhet for ansatte, pasienter og pårørende / besøkende. Det totale antall reiser er i tidligere utredninger anslått til over 5000 reiser daglig. Reisevirksomheten fordeler seg som følger:

Ansattes arbeidsreiser 75% Pasientreiser 12,5% Visittreiser 12,5 %

Sykehusene i Norge har de senere årene fått stadig høyere krav til effektivitet, flere pasienter skal behandles til en lavere pris. SBHF jobber hardt for å innfri disse kravene, og behandlet i 2003 flere pasienter enn noe år tidligere. For å kunne greie dette, er strategien bla flere polikliniske- og dagpasienter, framfor innleggelser. Denne omleggingen vil også påvirke reisevirksomheten i forbindelse med sykehusdriften.

Reisemiddelfordeling I juni 2004 ble det gjennomført en reisevaneundersøkelse blant de ansatte ved sykehuset. Resultatene fra undersøkelsen er presentert i en egen rapport (Asplan Viak, august 2004). Tabellen viser resultatene fra undersøkelsen.

Privatbil Privatbil som Buss Tog Går Sykler som fører passasjer Lier 0% 0% 5% 3% 92 % 0 % Drammen 10 % 1 % 11 % 6 % 66 % 7 % Samlet 9 % 1 % 10 % 6 % 69 % 6 %

Tabellen viser at det er stor variasjon i reisemiddelvalg, avhengig av om arbeidsstedet er Lier eller Drammen. Drammen har en vesentlig høyere andel arbeidsreiser med buss enn Lier. Illustrasjonen under viser den samlede reisemiddelfordelingen som ble registrert ved SBHF:

Dagens reisemiddelfordeling SBHF - samlet

9 %

16 %

Kollektiv Gang/sykkel 75 % Bil

Samlet reisemiddelfordeling ved SBHF.

For pasient- og besøksreiser foreligger ikke registreringer av reisemiddelfordeling. I tidligere utredninger er det antatt en bilbruk (inkludert taxi) på 85% for denne typen reiser.

Sykehuset Buskerud skal være et miljøsykehus og det skal arbeides for at de ansatte kan reise til jobben på en miljøvennlig måte. En minimumsmålsetting er at andelen kollektivtrafikkreiser for de ansatte skal øke i forhold til dagens situasjon (9 %), slik at personbiltrafikken ikke skal øke sin andel i forhold til dagens situasjon (75 %). Sykehuset ønsker å tilrettelegge for at den andelen som i dag kommer til fots til sykehuset, ikke begynner å bruke bilen for å komme seg til arbeid på Gullaug.

Ansattes bosted og reiselengde: Illustrasjonen under viser ansattes bosted fordelt på kommuner og bydel i Drammen, slik dette ble registrert i forbindelse med reisevaneundersøkelsen:

Ansattes bosted ved SBHF, fordelt på kommuner og bydeler i Drammen kommune.

89 Illustrasjonen viser at nær halvparten av dagens ansatte (på begge sykehusene) bor i Drammen kommune i dag. 20 prosent bor i kommunene vest for Drammen og 15 prosent i Lier kommune. Mindre enn 10 prosent pendler fra kommunene nord for Lier og Drammen. Dette er illustrert nedenfor:

15 Prosentandel

0 Ål Flå Hol Gol Lier Nes Hole Rollag Sigdal Hurum Sande Svelvik Modum Røyken Flesberg Ringerike Drammen Hemsedal Øvre Eiker Øvre Kongsberg Nedre Eiker Krødsherad NoreUvdal og Pasientenes bosted i 1999

Disse tallene er i stor overensstemmelse med tall basert på ansatteregisteret for sykehuset presentert i rapporten om tomtelokalisering fra september 2000.

Nesten hele pasientgrunnlaget kommer fra Buskerud og nordre del av Vestfold. Innenfor dette området utgjør Drammen by et klart tyngdepunkt med 37 prosent av pasientreisene. Drammen sammen med de fire nabokommu- nene (Lier, Nedre Eiker, Røyken og Svelvik) står for 72 prosent av pasientreisene.

Parkering Det er i dag 760 parkeringsplasser innenfor sykehusets regulerte område (Drammen). 550 av disse er reservert for ansatte ved sykehuset, mens de øvrige 210 er avgiftsbelagt og kan benyttes av alle. Halvparten av de avgiftsbelagte parkeringsplassene driftes av Drammen kommune, og halvparten av sykehuset (parkeringsselskap). Waagardsløk- ka har tilsammen 200 parkeringsplasser. På dagtid er 100 av plassene reservert for ansatte og 100 er avgiftsbelagt. Etter kl 1700 er alle parkeringsplassene åpne for publikum.

Ett av spørsmålene i reisevaneundersøkelsen gjaldt parkering. Nesten halvparten av de som kjører bil til sykehuset i Drammen parkerer på sykehusets reserverte parkeringsplasser for ansatte. Den andre halvparten fordeler seg nokså likt mellom ”gratis” parkeringsplasser i nærområdet og avgiftsparkeringsplasser (tiltenkt besøkende). Dette tyder på at det er for få parkeringsplasser for ansatte i dag, sammenlignet med behovet.

90 Konsekvenser

Turproduksjon I beregning av turproduksjon er det lagt til grunn endring i sykehusdriften med færre innleggelser og med dagpasienter. Det er lagt til grunn at det skal være 3000 ansatte ved SBHF på Gullaug. De ansattes reiser utgjør ca. 72 prosent av den totale reisevirksomheten. Tabellen under viser beregnet turproduksjon pr døgn alternativ 1 og alternativ 2.

AKTIVITET Biltrafikk Kollektivtrafikk Gang/sykkeltrafikk Sykehuset: 5500 ÅDT 900 kollektivturer 1000 turer til fots / på 90.000 m2 sykkel. Pasienthotell: 150 ÅDT 20 kollektivturer 20 gang/sykketurer

TOTALT Alternativ 1 5600 ÅDT 900 kollektivturer 1000 turer til fots / på sykkel. Høyskolesenter 900 ÅDT 510 kollektivturer 600 gang/sykkelturer 11.000 m2 Fjordhotell 150 ÅDT 10 kollektivturer per døgn 27.000 m2 Sykehjem / aldersboliger 230 ÅDT 35 kollektivturer per døgn 20 gang/sykkelturer per 5000 m2 døgn

Annet 135 ÅDT 30 kollektivturer 30 gang/sykkelturer 7000 m2 TOTALT Alternativ 2 7000 ÅDT 1500 kollektivturer 1700 turer til fots/på sykkel FORSKJELLER 1400 ÅDT 600 kollektivturer 700 turer fots / på sykkel Alternativ 2 – alternativ 1 (20 %) (48%) (40%)

Alternativ 2 gir noe mer biltrafikk enn alternativ 1,men det vil være sykehuset som står for størsteparten av bilreiser til Gullaug. Tabellen viser at man får nesten 50% mer kollektivreiser i alternativ 2 enn i alternativ 1. Dette skyldes i hovedsak studenter, som har høy andel kollektiv og gang/sykkelreiser.

Endring i transportarbeid ved etablering av nytt sykehus ved Gullaug Transporten til og fra sykehuset representerer en ulempe og en kostnad som pålegges pasienter, pårørende og ansatte. Kostnaden er dels representert gjennom selve reisetiden (tidskostnader) og dels gjennom direkte utlegg, enten reisen skjer med egen bil, taxi eller kollektivmidler. Transportkostnadene vil generelt øke med økte transportavstander. Reisevirksomheten har også en miljømessig side, og det vil generelt være knyttet økte miljøkostnader til økte reiseavstander. Bildet blir noe mer nyansert når en trekker inn reisemiddelbruken, som vil variere avhengig av avstand, kollektivdekning mv.

Ved hjelp av en grov avstandsmatrise er transportarbeidet for ansatte og pasienter/besøkende beregnet. Avstands- matrisen er i hovedsak basert på kommunesenter som referansepunkt for hjemstedsadressen. For ansatte bosatt i Drammen kommune er det i avstandsmatrisen tatt hensyn til fordeling på bydeler. For pasienter bosatt i Drammen er endringen vurdert samlet for hele kommunen. Både ansattes, pasienters og besøkendes reiser (visitt) er medregnet. Erfaringsmessig vil mange av pasientene også ha følge av pårørende eller foresatte ved polikliniske konsultasjoner og ved innleggelser, noe som ikke er medregnet. Beregningen antas derfor å være et forsiktig anslag.

91 Endret transportarbeid i personkm per dag ved flytting til Kommune/Bydel Gullaug Pasient/besøks Ansattereiser reiser Bragernes sentrum 1440 Brakerøya 720 Danvik 600 Fjell/Austad 900 Gulskogen 720 Konnerud 3600 Rundtom 240 2430 Skoger 600 Strømsø sentrum 300 Øren 2160 Åskollen 720 Åssiden 3960 Lier -2640 -662 Nedre Eiker 5040 1022 Øvre Eiker 360 384 Asker -1200 Røyken -1080 -601 Sande 480 -51 Oslo -1200 Svelvik -240 -62 Bærum -900 Modum 720 418 Hurum -720 -359 Kongsberg 360 223 Annet 0 23 SUM 14940 2764

Overslag på endring i transportarbeid (personkilometer per dag) ved flytting til Gullaug. Ansattereiser og pasient/besøksreiser. Negative tall betyr mindre transportarbeid enn med dagens lokalisering.

Tabellen gir en oversikt over hvilke grupper av ansatte og pasienter fordelt på bostedskommune, som får hhv. kortere og lengre reise til nytt sykehus. Ansattereiser er beregnet med utgangspunkt i 3000 ansatte og fordeling på bosted som registrert i juni 2004. Pasientreiser er basert på beregnet turproduksjon og avstandsmatriser fra tidligere utredning om tomtevalg.

Dagens samlet transportarbeid er overslagsmessig beregnet til 30 millioner personkilometer per år. Det er videre beregnet at dette vil øke med 5 millioner personkilometer per år dersom sykehuset flytter til Gullaug. Beregningene er vist i illustrasjonen under. Det er tatt hensyn til redusert bemanning i helger, helligdager og ferier. Den beregnede økningen tilsvarer en økning i transportarbeidet med 14% i forhold til dagens plassering av SBHF.

Trafikkmengder – vurdering kapasitet og sikkerhet Turproduksjonen for de to alternativene er lagt inn i Statens vegvesens TRIPS-modell, og det er gjort egne kjøringer med disse. Resultatene fra trafikkberegningene er vist i illustrasjonen under. Det er gjort beregninger for følgende alternativer: år 2003 år 2010 uten sykehus år 2010 med utbyggingsalternativ 1 år 2010 med utbyggingsalternativ 2 2019 uten sykehus 2019 med utbyggingsalternativ 2 I 2019 er tunnelen fra Dagslet til Linnes lagt inn i modellen, men det er ingen endringer på veinettet mellom Linnes og E18. I beregningene er det forutsatt at trafikken til/fra sykehuset fordeler seg på veinettet (retninger) slik som i

92 dag. Fra 2010 til 2019 er det lagt inn trafikkvekst på trafikken til/fra sykehuset, tilsvarende den generelle trafikkøk- ningen på vegnettet for øvrig (1% for lette og 1,4% for tunge kjøretøy).

Resultater fra trafikkberegninger med TRIPS-modell.

Konklusjoner Man kan trekke følgende hovedkonklusjoner basert på trafikkberegningene: Trafikken til/fra sykehuset vil i svært stor grad være rettet mot Drammen, men at en del av trafikken også fordeler seg i internt på veinettet i Lier.

Det blir størst trafikkøkning på Røykenveien fram mot rundkjøringen i Amtmannssvingen. Etter at trafikken har fordelt seg på vegnettet, er det små forskjeller mellom alternativ 1 og 2. Etablering av tunnel fra Dagslet til Linnes, vil gi en betydelig avlastning på Røykenveien mellom Dagslet og Linnes. Lokalt ved Gullaug (på strekningen mellom avkjøring til sykehuset og krysset med Tuverudveien) vil etablering av sykehuset føre til at trafikkmengden øker en god del, men trafikkmengdene vil være lavere enn dagens nivå, når Mørkåstunnelen er etablert. Dagens kapasitetsproblemer i Strandveien vil forsterkes med økt trafikk i årene framover, og det kan også oppstå kapasitetsproblemer ved Amtmannssvingen. Dette skyldes både den generelle trafikkøkningen og økt trafikk på grunn av nytt sykehus på Gullaug.

93 Behov for parkeringsplasser: Som et utgangspunkt ønsker sykehuset at dagens parkeringspolitikk opprettholdes ved flytting til Gullaug. Parkeringstilbudet i Drammen tilsvarer at det er 1 parkeringsplass for hver 6. ansatt. Dette betyr at det vil være behov for 540 reserverte parkeringsplasser for de ansatte ved Gullaug.

Det er i dag 210 avgiftsbelagte parkeringsplasser for pasienter og besøkende i Drammen. Dersom trenden med stadig flere dagpasienter fortsetter, vil det kanskje på noe sikt bli behov for rundt 300 avgiftsbelagte parkeringsplasser på Gullaug.

Dette betyr at det skal etableres ca. 840 parkeringsplasser på Gullaug, hvorav 540 av disse er reservert for ansatte, og de øvrige 300 plassene er avgiftsbelagte plasser for pasienter og besøkende. Avgiftsparkeringsplassene skal plasseres nærmest sykehuset, og parkeringsplasser for ansatte lengst unna.

Behov for satsing på kollektivtrafikk - kollektivtrafikkpakke Det er gjort en vurdering av alternative kollektivløsninger for å sikre mest mulig miljøvennlig transport av ansatte til Gullaug. Konklusjonene i vurderingene er gjengitt nedenfor. Grunnlaget er nærmere omtalt i et eget notat. (Asplan Viak, nov. 2004: KU SBHF tema transport- Grunnlagsnotat).

I vurdering av kollektivtilbud er fokus rettet mot arbeidsreiser for de ansatte. Dette fordi denne typen reiser utgjør 75% av den totale reiseaktiviteten, og fordi det er mest realistisk å få til et kollektivtilbud innenfor de tilgjengelige, økonomiske rammer til denne gruppen reisende. Pasienter og besøkende kommer til ulike tider, og vil uansett kollektivtilbud, i stor grad benytte privatbil og taxi.

I forbindelse med reisevaneundersøkelsen blant de ansatte ved sykehuset (juni 2004) ble de ansatte oppfordret til å komme med forslag til tiltak for at de skal velge andre reisemiddel enn bil til Gullaug. De mest vanlige svaret på spørsmålet var oftere og billigere busstilbud.

Det er ønskelig med et massivt kollektivtilbud rundt alle vaktskifter (morgen, midt på dagen og kveld). Det er trolig realistisk å få til et godt nok kollektivtilbud i tilknytning til morgen og ettermiddagsrush.

Følgende tiltak er aktuelle for å bedre kollektivtilbudet: 1) Buss fra Drammen sentrum til Gullaug – som kjører helt inn på sykehusområdet 2) Tog til Lier stasjon – shuttlebuss / utleiesykler fra Lier stasjon til Gullaug 3) Hurtigbåt fra Brakerøya til Gullaug. 4) En kombinasjon av de tre første.

94 Tabellen inneholder en vurdering av de aktuelle kollektivtiltak.

Aktuelt tiltak Vurdering – stikkord: effekt og suksessfaktorer.

Pendelruter med buss fra Konnerud og Åssiden Buss er det kollektivmidlet som gir best flatedekning. En gjennom Drammen og fram til døra på Gullaug. slik pendelrute vil være dør - til dør tilbud. Konnerud og Hyppige avganger i morgen- og ettermiddagsrush. Åssiden er de bydelene i Drammen hvor flest ansatte ved sykehuset bor. Suksessfaktorer er hyppige nok avganger i forbindelse med vaktskifter, og rutetider som er tilpasset dette. Bussen må sikres god framkommelighet gjennom Drammen sentrum, slik at den ikke blir stående i en bilkø. Utvikle Lier stasjon til et knutepunkt for buss og tog. Det er pr. nå for få bosatte langs stasjonene Brakerøya, Arbeide for at flere tog skal stoppe på Lier stasjon samt Drammen, Gulskogen og Mjøndalen til at passasjer- lokale bussruter fra Tranby og Lierbyen. grunnlaget blir stort nok til å etablere et massivt togtilbud. Aktuelt for reisende fra Asker, Bærum og Oslo. Lokale bussruter i Lier passerer stasjonen, med rutetider tilpasset togavganger. Suksessfaktorer er rutetider som passer med vaktskifter og shuttlebuss / utleiesykler på stasjonen. Etablere shuttlebuss fra Lier stasjon til Gullaug i Suksessfaktorer er at flere tog stopper på Lier stasjon. forbindelse med vaktskifter. Sykehuset har en egen buss som venter på stasjonen og kjører de ansatte til sykehuset – og omvendt. Viktig med minst mulig ventetider i overgangen mellom shuttlebuss / tog. Effekten vil være at ansatte som bor i gangavstand fra en togstasjon vil oppfatte toget som en alternativ reisemåte til jobben. Tilnærmet dør - til dør reise. Etablere ordning med utleiesykler fra Lier stasjon til Tidspunkt for togstopp på Lier stasjon bør i best mulig Gullaug. grad være tilpasset tidspunkt for vaktskifter på sykehuset. Etablere bussruter på tvers av Lierdalen. Fra Tranby og Hyppige avganger i forbindelse med vaktskifter. Både Lierbyen. direktebusser(fra Tranby) og busser fra Tranby via Lierbyen.

For alle tiltak gjelder en stram parkeringspolitikk for ansatte ved sykehuset. I tilegg kan sykehuset tilrettelegge med gode dusj- og garderobemuligheter for de ansatte på Gullaug.

Konsekvenser for nærområdet (strekningen fra Dynoporten til Linneskrysset (RV 23 x Tuverudveien))

Dagens situasjon Dagens trafikkmengde på denne strekningen er rundt 15.000 ÅDT. Strekningen er en tettstedsstrekning med aktiviteter på begge sider av riksvegen. Det er flere avkjørsler og lokale boligveger på strekningen. Det er gang/sykkelvei på nordsiden av rv 23 og planskilt kryssing for fotgjengere ved Tuverud-krysset og vis a vis KIWI ved Kvernbakken. Dagens plassering av underganger er ikke optimale i forhold til fotgjengers målpunkter og ganglinjer, og det foregår trolig en del fotgjengerkryssinger i plan over riksvegen på flere steder. Dette gjelder både for kryssing over til nærbutikken og for skolebarn som skal inn Linnesstranda til Gullaug skole.

Tråkk på sørsiden av rv 23 viser at det er behov for et eget tilbud til myke trafikanter også på denne siden av veien, fra innkjøringen til KIWI / bensinstasjonen og nord/vestover mot Linnesstranda.

På de tidspunkter hvor trafikken er høyest på rv 23 kan det være vanskelig å foreta venstresving mot Røyken fra Tuverudveien. Bortsett fra dette er det ingen spesielle avviklingsproblemer på strekningen i dagens situasjon. Trafikkbildet er imidlertid noe uoversiktlig med flere avkjørsler som ligger relativt tett etter hverandre og på begge sider av veien.

95 Gullaug barneskole ligger på Linnesstranda like ved utløpet til Lierelva og har i dag 220 elever. Mange av elevene bor i Linneslia boligområde på motsatt side av rv 23 i fht skolen. Dette oppleves som utrygt og risikofylt for mange.

Endringer i trafikkmengder Tabellen under oppsummerer hvordan trafikkmengdene på strekningen varierer for de alternativene som er beregnet i trafikkmodellen (Beregnede trafikkmengder på rv 23, vest for innkjøring til sykehuset)

Situasjon Trafikkmengde (ÅDT) Dagens situasjon 14. 900 ÅDT 2010 uten sykehus 16.700 ÅDT 2010 med sykehus hhv alternativ 1 og alternativ 22.400 / 23.800 2 ÅDT 2019 (med Dagslet – Linnes) uten sykehus 2.800 ÅDT 2019 med sykehus 10.700

Tabellen viser at trafikken på strekningen vil øke til 23.000 ÅDT vest for innkjøringen til sykehuset, dersom sykehuset etableres før Mørkåstunnelen blir bygget. Denne trafikkmengden er over det som tofeltsveier teoretisk kan avvikle. Ved disse trafikkmengder vil dagens problemer i krysset mellom Tuverudveien og RV 23 forsterkes, og det vil være behov for midlertidige avbøtende tiltak i dette krysset. Løsningen for avkjøring til sykehuset må også utformes med tanke på de store trafikkmengdene.

Tabellen viser videre at bygging av Mørkåstunnelen vil gi en vesentlig trafikkavlastning lokalt ved Gullaug, en trafikkreduksjon lokalt på rundt 80%, fordi ca. 15.000 biler flyttes fra Røykenveien til tunnelen. Når Mørkåstunnelen er etablert, vil trafikken til/fra sykehuset være den dominerende på veien, vest for innkjøringen. Av hensyn til nærmiljøet er det derfor en fordel at innkjøringen til sykehuset legges så langt vest som mulig.

Forholdet til ny rv 23, parsell Dagslett – Linnes I forbindelse med behandlingen av NTP 2006 - 2015 i juni-04 avsatte Stortinget midler til parsellen Dagslett – Linnes. Dette er et klart uttrykk for at Stortinget er innstilt på å bidra med statlig andel i tillegg til bompenger, for gjennomfø- ring av prosjektet innen rimelig tid. Stortinget forutsetter at det lokalt og regionalt blir enighet om at bompengeinnkre- vingen på Rv 23 ved Måna blir forlenget. Det er derfor meget viktig at lokale og regionale aktører raskt inngår forpliktende avtale om dette (intensjonsavtale foreligger fra 1999). Søknad om forlengelse av bompengeinnkre- vingen må oversendes til aktuelle statlige myndigheter (bla Vegdirektoratet, som NTP-sekretariat) som tidlig innspill til neste NTP-prosess, jfr NTP 2010 – 2019. Basert på dette vurderes mulighetene som store for at prosjektet sikres gjennomføring i perioden 2010 – 2013, dvs første periode i NTP 2010 – 2019. Til tross for dette er det også vurdert tiltak på denne strekningen ut fra at sykehuset er bygget før prosjektet Dagslet – Linnes er gjennomført.

96 Aktuelle atkomstløsninger til sykehuset Prinsipielt anses følgende atkomstløsninger å være aktuelle: Alt 1: Atkomstvei fra krysset ved Linnes (Tuverudveien x Røykenveien) og videre på baksiden av Linnes Renseanlegg, bensinstasjonen og KIWI fram til dagens parkeringsplass.

Alt 2: Etablere rundkjøring i eks. kryss ved innkjøringen til bensinstasjon/KIWI som blir felles adkomst til Sykehuset på baksiden av næringseiendommer. Boligveien Kvernbakken legges om og vil komme ut i samme rundkjøring. Bensinstasjonen og KIWI får atkomster fra veien til sykehuset (”Sykehusveien”)

Alt 3a: Beholde dagens innkjøring ved Dynoporten. Alt 3b: Bygge rundkjøring ved Dynoporten. Alt 3c: Kanalisering i eksisterende kryss ved Dynoporten.

Illustrasjonen viser alternative startpunkter for ”Sykehusveien” ved Gullaug

97 98 Vurdering av tiltak lokalt ved Gullaug

ALTERNATIV Situasjon og Problemstillinger Avbøtende tiltak/ alternativer Konsekvenser, i fht tema: Framkommelighet,Trafikksikkerhet Inngrep i LNF/naturressurser Rv 23 Dagslett – Linnes Situasjon: På grunn av vesentlig redusert trafikk, står man noe friere Alternativ 2 anses som den mest etablert før sykehuset Kun ca 20 % resttrafikk igjen på gamle Røykenvei + bidrag i valg av atkomstløsning, men trafikken fra sykehuset vil framtidsrettete løsningen. Da vil man løse fra nytt sykehus. medføre en vesentlig lokal trafikkøkning, slik at det fortsatt flere problemstillinger samtidig. På grunn Nytt og framtidsrettet kryss ved Linnes er etablert. vil være gunstig med atkomst til sykehuset lengst mulig av lave trafikkmengder kan en atkomst via Problemstilling: mot vest. Dynoporten være aktuelt. Behov for utbedret og framtidsrettet innkjøring til sykehus. I alt. 1 vil atkomstveien muligens så vidt Mht framtidig trafikkvekst, også ønskelig med Til- Alle alternativer kan være aktuelle. Alternativ 1 anses komme i berøring med LNF-område på tak/kryssanering på strekningen Linnes – Dynoporten. minst aktuelt, og er uansett avhengig av valgt kryssløsning baksiden av renseanlegget. Dette alt ved Linnes for rv 23 Linnes – E18. Alternativ 2 vurderes medfører få endringer på avlastet riksveg. som den beste løsningen også for denne situasjonen. Rv 23 Dagslett – Linnes Situasjon: Konkrete avbøtende tiltak i anleggsperioden vurderes i Ved alt 2 kan man rydde opp i trafikkfor- etableres tilnærmet samtidig Svært høy ÅDT på RV 23/ Røykenveien seinere planfaser. holdene på strekningen og forenkle med nytt sykehus – jfr i Problemstilling: Alle atkomstalternativer over er for så vidt aktuelle, men trafikkbildet. perioden 2010-2013 Tiltak for akseptabel anleggsperiode og koordinering av alt 2 anses som den beste også for denne situasjonen. anleggsperiodene. Etablering av et framtidsrettet veisystem på strekningen Linnes – Dynoporten Sykehus etableres før rv 23 Situasjon: Alt.: Midlertidig, ”enkel”, rundkjøring etableres i krysset Siktforholdene og plassering lang mot øst, Dagslett – Linnes Svært høy ÅDT på RV 23/ Røykenveien både i anleggspe- mellom Rv 23 og Tuverudveien gjør atkomstløsning med Dynoporten riode og etter etablert sykehus (varianter av alt 3) mindre aktuelle. Problemstilling: Atkomst via Dynoporten anses som lite aktuelt i denne Alternativ 1 aktualisert siden man likevel Avvikling i krysset ved Linnes. situasjonen (uansett kryssløsning). bør etablere rundkjøring i Linneskrysset Avvikling og trafikksikkerhet fra Dynoport til Linnes. pga. trafikkavvikling.

99 Tabellen viser at de lokale forholdene ved Gullaug er løsbare, men forutsetter avklaringer og gjennomføring av tiltak. Tiltakene blir mest omfattende dersom sykehuset står ferdig før Rv 23 Linnes – Dagslet er ferdig. Ved vurdering av løsninger er det viktig å tenke løsninger som skal vare lenger enn til 2019

Konsekvenser for gang- og sykkeltrafikk – behov for tiltak i nærområdet Observasjon og vurdering viser at dagens plassering av de to undergangene under rv 23 ikke har optimal plassering i forhold til fotgjengernes gangmønster i området. Det kan videre se ut til å være et behov for gang/sykkelvei på sørsiden av Rv 23 mellom innkjøring til KIWI og Linnesstranda. Det bør etableres et separat tilbud til myke trafikanter langs ny atkomsvei til Sykehuset.

Kollektivtrafikk Dagens kollektivtilbud ved Gullaug-tomta består av: Tog til Lier stasjon som har 1 avgang per time i begge retninger (2 avganger per time i rushtid) Busstilbudet består av en rute mot Sætre og som har avgang en gang per time, samt en rute mot Hyggen og Klokkarstua (går via Linnesstranda) som har ca. 6 avganger per dag. Busstilbudet mellom Drammen og Lier skal etter planen utvides til 2 avganger per time i 2005.

Det henvises til beskrivelse av aktuelle forbedringer i kollektivtilbudet i tidligere kapitler. Alle disse tiltakene vil bidra til at nærområdet rundt Gullaug får et bedret kollektivtilbud, både bussforbindelse mot Drammen og ved økt frekvens på togavganger ved Lier stasjon.

Det bør etableres bussholdeplass på atkomstveien til sykehuset, slik at lokalbefolkningen også kan benytte seg av det forbedrede busstilbudet.

Eksisterende næringsliv og boligområde Alternativ 2 har sikkerhetsmessige fordeler ved at den samler flere atkomster som i dag er spredt til ett punkt. I videre planlegging må det tas hensyn til gode atkomstløsninger for nærbutikk og bensinstasjon. Det samme gjelder for arealinngrep og evt. andre ulemper ved en omlegging av Kvernbakken. Alternativet med rundkjøring ved Dynoporten vil medføre store inngrep i boligeiendom. En løsning med venstresvingefelt for trafikk fra Røyken vil medføre terrenginngrep.

Ansvar for gjennomføring av tiltak / Behov for egen reguleringsplan-prosess for nærområdet Sykehuset har et hovedansvar for at nærområdet fungerer trafikalt etter at sykehuset er etablert, og Statens vegvesen har et delansvar. I den videre planprosessen bør disse partene avklare seg i mellom prinsipper for valg av løsninger og fordeling av kostnader. Det kan bli nødvendig med en reguleringsplanprosess i forbindelse med valg av atkomstløsning til sykehuset.

Utenfor nærområdet – overordet veinett mellom Gullaug og Drammen

Dagens situasjon på veinettet i Lier: Trafikktall er for 2003 og er basert på tall fra Statens vegvesen. En stor andel (60%) av trafikken på RV 23 skal videre på lokalveinettet mot Drammen. Hovedproblemet når det gjelder kapasitet i dette veisystemet er i området rundt rundkjøringen ved Brakerøya (kommunegrensa Drammen – Lier). Strandveien har i dag en trafikkmengde på rundt 18-19.000 ÅDT. Det er kø inn mot Drammen i ettermiddagsrushet. Dette skyldes kødannelser på E18 (Motorveibrua) som fører til at bilene velger sekundærveinettet i stedet for å stå i denne køen på E18. På det øvrige veinettet er det ikke registrert vesentlige kødannelser eller forsinkelser. Det presiseres at de oppgitte trafikkmengdene er beregnet med vegvesenets TRIPS-modell, og tallene ikke alltid samsvarer med trafikktellinger/faktiske registreringer.

100 Aktuelle sykkelruter mellom Brakerøya og Gullaug er:

På nordsiden av E18 starter man på en gang/sykkelvei fra Brakerøya stasjon, i bru over motorveien og deretter langs Lierstranda fram til Amtmannssvingen. Videre mot Gullaug må man i dag sykle langs Huse- bysletta til Lierkroa og deretter Tuverudveien ned til Linnes. Mellom Lierkroa og Lier stasjon er det ikke separat tilbud til syklister. På sørsiden av E18 kan man (når portene er åpne) sykle gjennom industriområdet til ABB og fortsette langs Terminalen bort til Gilhusveien og videre langs Linnesstranda til Gullaug. Langs Terminalen er det opparbeidet en gang/sykkelvei på store deler av strekningen. Langs Linnesstranda er det ikke etablert separat gang / sykkelvei, men trafikkmengde og fartsgrense tilsier at dette er et bra tilbud til transportsyklister. Når ABBs porter er stengt må man sykle på gang/sykkelvei / og i bru over E18 (jfr. punktet over).

Ut fra dette kan man si at det er et brukbart tilbud til syklister i dag mellom Brakerøya og Gullaug. Det er svært flatt på strekningen og dette burde være en attraktiv sykkelrute. Videre mot Drammens sentrum planlegges en forbedring i tilbudet til syklister på strekningen fra Bragernes torg (Fjordparken).

Framtidige trafikkmengder på veinettet og forholdet til prosjektet Linnes – E18 Rv 23, Linnes - E 18 er i innledende fase i arbeidene med konsekvensutredning. Det drøftes alternative traséer for en firefeltsvei. Strekningen Amtmannsvingen - E 18 er spesielt utfordrende, og samtidig vurderes muligheten for bedre tilslutning mellom E 18 og Drammen havn. Prosjektet er ikke prioritert i Nasjonal Transportplan 2006-2015. Det er håp om at prosjektet kan bli prioritert i siste periode av NTP 2010 – 2019 og dermed være ferdigstilt til 2020.

Bygging av nytt sykehus på Gullaug med ferdigstillelse i 2010/2012 vil medføre en økning i ÅDT på de fleste veistrekningene i Ytre Lier. Det er spesielt Røykenveien som vil få økte trafikkmengder som følge av sykehusbyggingen.

Krysset ved Amtmannsvingen er allerede i dag et problempunkt, og vil være det i framtiden når Røykenveien og Strandveien som begge i en framtidig situasjon har trafikkmengder over kapasitetsgrensen for tofeltsveier skal møtes i denne rundkjøringen. Det vil sannsynligvis være behov for avbøtende tiltak i Amtmannssvingen i denne situasjonen. Et alternativ at det i forbindelse med gjennomføring av Dagslett – Linnes også sikres midler til å bygge nytt kryss ved Amtmannsvingen, en midlertidig løsning som er mest mulig tilpasset den endelige løsningen som kommer i dette området. Dette for å løse framtidige avviklingsproblemer i krysset.

Dersom det ikke blir nytt sykehus på Dyno-tomta er en utvikling av Dyno-tomta til utbyggingsformål (i alle fall store deler av denne), med tilhørende transportbehov, innen 2019, er et sannsynlig scenario. Generell trafikkvekst, samt forventet vekst Lier, Røyken og Hurum, de nærmeste 5- 15 årene, tilsier uansett at prosjektet Linnes – E18 bør sikres gjennomføring i NTP 2010 - 2019

Når begge prosjektene: Dagslett – Linnes og Linnes – E18 er gjennomført (forventes innen 2020), vil hovedvei- systemet i Ytre Lier ha meget god kapasitet i forhold til å kunne avvikle trafikk til/ fra nytt sykehus på Gullaug.

101 Oversiktskart – veinettet i Ytre Lier. Sykkelruter og kollektivtraseer

102 Gang – og sykkeltrafikk Det er beskrevet to aktuelle sykkelruter mellom Gullaug og Drammen. Den nordligste ruten er mest aktuell for befolkningen som er bosatt langs denne strekningen. Beboere vil kunne komme inn på denne ruten, avhengig av hvor de bor. Ruten har en relativt grei løsning fram til Amtmannssvingen. På dette punktet mangler en mulig krysningsmulighet over Strandveien / Røykenveien for å komme seg direkte mot Gullaug. Dette må løses som en del av Rv 23 Linnes – E18, og eventuelt som del av en midlertidig omlegging ved Amtmannssvingen i påvente av den endelige løsningen (jfr. omtale over). Når denne kryssingen er etablert, vil traseen på nordsiden trolig bli hovedruten mot Gullaug.

Langs ruten på sørsiden av E18 er det godt tilrettelagt for sykling, nesten helt fram til Brakerøya. Det bør etableres et sykkeltilbud på hele strekningen, slik at man slipper å sykle det dårlige tilbudet som kryssing over E18 er (både avstand og høydemessig). Det burde framforhandles avtaler slik at man kan få et sammenhengende tilbud forbi ABB og helt fram Brakerøya.

Kollektivtrafikk Det vises til omtale i tidligere kapitler.

Helikoptertrafikk og ambulanse Helikoptertrafikken i forbindelse med sykehuset utgjør rundt 300 landinger og 300 avganger hvert år (2003/2004- nivå). Konsekvenser som følge av helikoptertrafikken er omtalt under deltema støy.

Ambulansetrafikk er en del av sykehusets virksomhet. Av ulike grunner (bla. utrykningstid) vurderes det om ambulanse / utrykning skal ligge i Drammen, eventuelt samlokalisert med annen redningstjeneste.

Anleggsperioden Trafikale konsekvenser i anleggsperioden er først og fremst knyttet til anleggstrafikken. Lastebiler med nødvendig anleggsmaterialer til byggeområdene, og ved evt uttransport av masser som blir til overs. Omfang av lastebiler med byggematerialer er avhengig av byggemetoder (eks. prefabrikkerte elementer). Omfanget av massetransport vil være avhengig av hvor mye av massene som kan deponeres på tomten, og hvor mye som må transporteres ut. Videre vil omfanget avhenge av grunnens beskaffenhet (silt/leire – stein). Anleggsperioden er foreløpig anslått til å vare i tre år. Man kan også ha forskjellige policyer for anleggstransporten, ett alternativ er å la den strekke den ut i tid, eller å la alt skje i konsentrerte perioder. De store lastebilene kan bli en trussel mot sikkerheten til myke trafikanter som ferdes langs veien. Dersom anleggstrafikken blir svært intensiv, kan de oppstå problemer for framkommelighetene for andre trafikanter.

Etter at anleggsfasens omfang er nærmere bestemt må det fastsettes krav til avbøtende tiltak. Dette vil skje som en del av oppfølging av miljøoppfølgingsprogrammet. Generelt anses følgende tiltak aktuelle:

Sikre og skjerme myke trafikanter mot anleggstrafikken Sikre framkommelighet for alle trafikanter i anleggsperioden.

103 7.5 NÆRMILJØ OG BARN OG UNGE

Nærmiljø i arealplansammenheng brukes om helheten i menneskers daglige livsmiljø, og omfatter både fysiske og sosiale forhold. Fagtemaet avgrenses i denne utredningen til de fysiske forhold som har betydning for nærmiljøet, og omfatter boligareal, bolignære lekeområder, grøntarealer og forbindelseslinjer til og mellom disse, skole og offentlig service. Barn og unges fysiske miljø/oppvekstmiljø omtales også her. Tema nærmiljø avgrenses mot friluftsliv ved at det her er de helt bolignære oppholdsarealene som vurderes.

Nærheten til marka og kulturlandskapet gir en positiv verdi for nærmiljøet. Landbruksområder, kulturminner og - miljøer samt landskapsbildet trekkes derfor inn i den grad det berører nærmiljøkvalitetene.

Mål og retningslinjer Stortingsmelding (St.meld.) nr. 25 ”Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand”, St.meld. nr. 23 ”Bedre miljø i byer og tettsteder”, St.meld. nr. 39 ”Friluftsliv” og St.meld. nr. 58 ”Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling”, omtaler overordnede mål for nærmiljøet. Dokumentene gir bl.a. høy prioritet til nærområder ved boligstrøk, tilgang til friluftslivsområder i gangavstand fra boligen og til sammenhengende naturområder, for eksempel markaområder.

RPR Oslofjorden T-4/93, omfatter bl.a. strandsonen i Drammen og Lier kommuner. Se omtale av mål under kapitlet om friluftsliv.

Rundskriv T-1/95, Barn og planlegging, skal bidra til å sikre barn og unge trygge og utfordrende fysiske omgivelser og oppvekstmiljø. Barn skal gis en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell bakgrunn. Deres interesser skal synliggjøres og styrkes i planleggingen. Det stilles krav til den kommunale planleggingsprosessen og til fysiske løsninger.

Nærmiljøkvaliteter er viktige spesielt for barn og unge da denne gruppen har liten aksjonsradius. Plan- og bygningslovens formålsparagraf presiserer derfor at det ved planlegging etter loven skal legges spesielt til rette for å sikre barn og unge gode oppvekstvilkår.

Kommuneplan for Lier, 2002 – 2013, har som et av sine mål at kommunen skal ha trygge og aktive nærmiljø. Kommuneplanen legger spesielt vekt på barn og unges interesser.

Metode Planområdet er den foreslåtte utbyggingstomten. Influensområdet er de områder som kan bli indirekte påvirket av tiltaket og hvor nærmiljøet og barn/unges fysiske oppvekstmiljø kan bli påvirket i ulik grad. Området omfatter Gullaug skolekrets som består av Linnesstranda, Linneslia, Gullaug og Engersand/Lahell.

Beskrivelsen av nærmiljø og barn og unges oppvekstmiljø, bygger på befaringer i området, samtaler med Lier kommune, Gullaug skole, kart- og litteraturstudier og en egen barnetråkksundersøkelse.

Beskrivelsen omfatter: Lokalisering av boligområder inklusive lekeplasser og grøntområder Avstand mellom boligområder og sentrums- og friluftsområder Lokalisering av skoler/barnehager og lokale servicetilbud (nærbutikker, post, bank etc) Identifisering og lokalisering av viktige ferdselslinjer (gang- og sykkelveiforbindelser, turveier og atkomst- forhold) og fysiske sammenhenger mellom nærmiljøfunksjoner Lokalisering av veier, stier og områder som barn benytter. Tilbud til barn og unge Resultater fra måling av vegtrafikkstøy og prognoser for økt trafikk vil kunne si noe om miljøbelastningen for områdene.

104 Dagens situasjon

Boligområder Linneslia boligområde ble utbygd på -70-tallet. Bebyggelsen er variert med både lavblokker og eneboliger, men fremstår som et veletablert og homogent bomiljø. Området har atkomst fra Tuverudvegen, og har ikke gjennom- gangstrafikk.

Kvernbakken boligområde er eldre men preges av fortetting av nyere dato. Bebyggelsen består av eneboliger. Området har to atkomster fra Rv 23 og veien er gjennomgående.

Dynotomten sett fra Kvernbakken boligområde.

105 Boligområder på Lahell ligger med nær tilknytning til fjorden, og har en del gamle arbeiderboliger som var tilknyttet Ticon Perlyte. Her planlegges 430 nye boliger på Engersand havn. Langs Linnesstranda ligger etablert villabebyggelse med store hager.

Offentlig og privat service Like ved boligområdene i Linneslia, Linnesstranda og Kvernbakken er det både barnehage, barneskole (Gullaug skole) og dagligvareforretninger som betjener boligområdene. Nærmeste ungdomsskole er Stoppen. Lierbyen, Liertoppen og Drammen dekker områdets øvrige behov for service. Drammen foretrekkes med hensyn til handel og annen privat service.

Lokal næring Landbruk er den dominerende næringsvirksomheten i området. På enkelte av gårdene er det innslag av annen næringsvirksomhet.

Grønnstruktur, lekeområder og ferdselslinjer Det er ingen større områdelekeplasser innenfor boligområdene. Store tomter og kort avstand til naturområder dekker imidlertid behovet på en tilfredsstillende måte. For Linneslia og Kvernbakken er både den bakenforliggende skogen og Linnesstranda viktige elementer i nærmiljøet. Boligområdene har god kontakt med omgivelsene på boligvegnettet og på gang- og sykkelveinettet langs riks- og fylkesveiene.

Barnetråkkregistreringen i Lier kommune som er en registrering der elever i alle klassetrinn har tegnet inn på kart de områder de bruker, viser veier og stier omkring planområdet som benyttes. Innenfor eiendommen ligger en gressbane som er kartlagt. Like utenfor eiendommen er Linnesstranda og et areal med dyrka mark og skog vis av vis porten inn til Dyno avmerket.

Kartskissen viser barnetråkkregistreringer

Det er i dag et problem at det er stor biltrafikk gjennom området på grunn av Oslofjordforbindelsen. Barn på vei til Gullaug skole må krysse riksveien, noe som er forbundet med risiko.

Gullaug skole Barneskolen ligger på Linnesstranda like ved utløpet til Lierelva. Skolen har i dag 220 elever, men har kapasitet til å ta imot 350. Skolen er forberedt på å ta imot flere elever, og rektor mener dette er uproblematisk dersom det går gradvis. Det er i dag et godt miljø ved skolen.

106 Det er godt tilrettelagte utearealer på skolen med blant annet to ballbaner som også benyttes på fritiden. Et nærmiljøanlegg er bygget på dugnad av foreldre. Anlegget omfatter sykkelsti, klatrestativ, amfi med mer. Gymsalen leies ut om ettermiddagene til grupper i skolekretsen.

I undervisningssammenheng benyttes Gilhusodden og skogsområdene inn mot Skapertjern.

Andre viktige forhold i nærmiljøet Linnes gård har trolig en symbolverdi for omgivelsene. Gården huset en av landets første landbruksskoler, og bebyggelsen har stor kulturhistorisk verd. Våtmarksområdet Linnesstranda med fuglereservat er også med på å gi området identitet.

Nordre Gullaug, som eies av Dyno, fungerer i dag som aktivitetssenter for nærmiljøet. Lokalene benyttes av ulike foreninger og leies ut.

Nærhet til jordbrukslandskapet er en kvalitet i nærområdet.

Nærhet til Kjekstadmarka og jordbrukets kulturlandskap tilfører boligområdene kvaliteter som bruksverdier (”100 meter-skogen”) og opplevelseskvaliteter (utsikt og nærhet til et stort markaområde).

Friluftsområdene Engersand og Gilhusodden ved Drammensfjorden, er også viktige fritidstilbud i nærmiljøet. Engersand ligger ca. 3 km unna sykehustomten og Gilhusodden ca. 1,5 km unna. Områdene omtales under friluftsliv.

Beboernes oppfatning av nærmiljøet Informanter med tilknytning til boligområdene ved Gullaug, oppgir å være tilfreds med bomiljøet. Nærheten til marka og fjorden fremheves. Trafikksituasjonen nevnes som en negativ faktor, og underganger oppleves ikke som fullverdige tilbud for å dekke kontaktbehovet fra boligene til skole, forretning og fjorden. Det hevdes også at boligområdet mangler funksjoner som ungdomsskole og idrettsanlegg.

Støy og lokal forurensning Beregninger av støy langs eksisterende riksvei viser at boliger opp til 90 meter fra veien er utsatt for utendørs ekvivalent støynivå på over 60 dBA. Områder i avstand 10-20 meter fra veien har utendørs støynivå fra 65 til 75 dBA.

Foreliggende beregninger av lokal luftforurensing viser at med aktuelt trafikkvolum på 10 000 ÅDT, kan belastningen av PM10 overstige anbefalt grenseverdi for luftkvalitet i 20 meters avstand fra veien.

107 Økt trafikk med støy og forurensing I anleggsfasen vil det bli anleggstrafikk knyttet til bygging av sykehuset. Trafikken vil medføre støy og støvplager særlig for bebyggelsen nær veien og for syklende og gående på gang- og sykkelvei. Det kan også bli sprengingsar- beider som kan gi rystelser.

I driftsfasen vil også sykehuset føre med seg økt trafikk. Sykehuset vil bli en stor arbeidsplass og mange pasienter og besøkende vil komme og dra i bil.

Både i anleggs- og driftsfasen er økt trafikk en fare for skolebarna på vei til og fra Gullaug skole og til og fra friområdene langs fjorden.

Økt press på utvidelse og fortetting i boligfeltene Arbeidstakere på sykehuset kan komme til å ønske å bosette seg i nærheten, noe som kan medføre fortetting og utvidelse av de etablerte boligområdene. Dette kan lede til mer ”ustabile” forhold i en etableringsfase og mer trafikk på boligveiene. Eventuell nedbygging av kulturlandskapet, vil berøre en viktig verdi ved dagens situasjon. En økende befolkning i området vil medføre behov for flere barnehager, skoler, fritidstilbud og ulike servicetilbud.

Endret utsikt Utsikt fra boligområdene vil bli endret hvis det bygges på Dyno-tomten. Flere og større bygninger vil bidra til en ”urbanisering” av odden og for mange endre opplevelsen av å bo ”landlig til”.

Tilgjengelighet til tidligere avstengt strandsone Strandsonen har vært stengt for offentligheten under Dynos virksomhet. Den vil nå bli tilgjengelig og kan opparbeides som park og friområde med ulike aktiviteter. Dette vil gi positive virkninger for nærmiljøet. Kyststien kan også føres gjennom området og avlaste gang- og sykkelvei langs den trafikkerte riksveien.

I dag er Dynotomten gjerdet inn og det er ingen tilgang til strandsonen.

108 Jordene like utenfor Dyno-tomten kan bli fine nærområder for skigåing. I bakgrunnen sees boligområdene på Kvernbakken og i Linneslia.

Service knyttet til sykehuset Service som butikk, kiosk, bank, post, kafé osv. som gjerne er en del av sykehusets tilbud til ansatte og pasienter, kan også komme nærmiljøet til gode som et positivt tilbud.

Tilbud i nærmiljøet Nordre Gullaug aktivitetssenter vil få en usikker fremtid med nye eiere. Dersom senteret blir lagt ned, vil dette bli en negativ konsekvens for mange brukere. Ellers vil ingen arealer som i dag har verdi i nærmiljøet bli borte. For nærmiljøaktivitetene beskrevet i kapitlet, vil ikke utbyggingen få konsekvenser. Idrettsbanen ved riksvegen vil ligge innenfor det fremtidige LNF-området og vil ikke bli berørt av utbyggingen.

Alt. 1, sykehus Bygningene med interne veier og parkering vil dekke deler av Gullaugodden. Positivt for nærmiljøet at tomten og strandsonen blir tilgjengelig.

Alt. 2, sykehus, hotell, næringsvirksomhet mm Bygningene med interne veier og parkering vil dekke større deler av Gullaugodden, og bli mer dominerende i opplevelsen av området. Det vil bli flere folk på området, flere biler og mer trafikkstøy. Positivt for nærmiljøet at tomten og strandsonen blir tilgjengelig. Samlet blir konsekvensene som for alternativ 1, men i økt omfang.

Avbøtende tiltak Planen bør sikre en god buffer mellom bygninger og fjorden med en parkmessig opparbeidelse Avlaste gang- og sykkelvei langs riksveien med kyststi eller ny gang og sykkelvei gjennom planområdet Sikre trygg kryssing av riksveien

109 7.6 FRILUFTSLIV

Def. friluftsliv med vekt på rekreasjon Friluftsliv er opphold i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelser (Stortingsmelding nr. 31, ”Friluftsliv”). Friluftsbegrepet deles gjerne i:

det tradisjonelle friluftslivet som omfatter aktiviteter som innebærer en forsiktig bruk av naturen, lite tilrettelegging og tekniske inngrep, for eksempel fotturer, skiturer, rideturer, padling, jakt- og fisketurer og lek det moderne friluftslivet som omfatter aktiviteter som innebærer en mer intensiv utnyttelse av naturen og aktiviteter som forutsetter større grad av tilrettelegging og tekniske inngrep, for eksempel trening i lysløype, slalåmkjøring, sykling.

På Gullaug er det et tradisjonelt friluftsliv som vil finne sted med hovedvekt på turer, jogging, fiske, bading i fjorden, mulighet for å ro og padle. Å oppleve stillhet og ro er det viktigste motivet for å gå på tur for befolkningen i byer og tettsteder. Hverdagsfriluftslivet representerer over halvparten av det samlede antall friluftslivsaktiviteter (”Norsk friluftsliv - på randen av modernisering”). Forskning har vist sammenhenger mellom helse og tilgang på natur. Det å oppleve synet av natur fra sykesengen har også vist seg å ha en positiv betydning i en rekonvalesensperiode, NIBR notat 1997:113.

Friluftslivet inngår i en større ramme der de fysiske og sosiale omgivelsene i tillegg til selve aktiviteten samlet gir friluftsopplevelsen. Effekten inngrep har på utøver og områder som brukes står også sentralt (Direktoratet for naturforvaltning 2001). Friluftslivet skal være miljøvennlig og helsefremmende (Miljøverndepartementet 2001).

Mål og retningslinjer Stortingsmelding nr. 39, 2000-02. Friluftsliv. Meldingen retter fokus på strandsonen som en av fire arealkategorier som er avgjørende for å holde oppe friluftslivet og som samtidig er utsatt for et stort nedbyggingspress. Oslofjorden har spesielt store utfordringer knyttet til bruk og tilgjengelighet til strandsonen.

Rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden T-4/93, omfatter også strandsonen i Drammen og Lier kommuner. Retningslinjene setter følgende rammer for bruk av strandsonen:

Naturverdier, kulturminneverdier og rekreasjonsverdier skal forvaltes som en ressurs av nasjonal betydning, til beste for befolkningen i dag og i fremtiden. Karakteristiske trekk i naturtyper og landskap skal søkes opprettholdt. Grunnlaget for allmenn rekreasjon skal sikres og videreutvikles. Mulighetene for allment friluftsliv, basert på båtferdsel, ferdsel til fots og på sykkel og strandopphold bør trygges og forbedres. Det skal legges stor vekt på å opprettholde og forbedre tilgjengeligheten til strandsonen fra landsiden og sjøsiden samt mulighetene for å ferdes langs sjøen. Hensyn til naturmiljø skal vektlegges.

Kommuneplan for Lier, 2002 – 2013, trekker frem et bærekraftig friluftsliv som en av kommunens målsetninger.

Planen legger vekt på tilgjengelighet til strandområder og andre rekreasjonsområder. Friluftsplan for Drammensfjor- den har som ambisjon å fremme en utvikling av friluftslivet i tilknytning til Drammensfjorden. Planen peker på at Dyno- tomten ved avvikling av industrivirksomheten bør sikres for allmenn ferdsel.

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2004-2007 ønsker at kommunens innbyggere skal ha gode muligheter for å utøve et naturvennlig friluftsliv som er helse- og trivselsfremmende. Bedre tilrettelegging og tilgjengelighet til strandområdene er et mål.

110 Metode Planområdet er den foreslåtte utbyggingstomten. Influensområdet er de områder som kan bli indirekte påvirket av tiltaket og hvor friluftsopplevelsen kan bli påvirket i ulik grad. Områdene omfatter innerste del av Drammensfjorden, strandsonen fra Gilhusodden til Lahellholmen og deler av Kjekstadmarka opp til Skapertjern.

Beskrivelsen av friluftslivet bygger på befaringer i området, samtaler med Lier kommune og kart- og litteraturstudier.

Beskrivelsen omfatter: Landskapet og opplevelseskvaliteter som kan ha betydning for friluftsopplevelsen, for eksempel spesielle naturkvaliteter, kulturminner, landskapsbilde m.m. Områdets planstatus Dagens bruk som omfatter bruksformer, brukergrupper og bruksintensitet Tilrettelegging for dagens bruk: Hvilke former for tilrettelegging som tilgodeser brukerne av området, for eksempel merking av stier, parkeringsplasser, toalett etc. Brukspotensial. Kan området utnyttes på bedre eller andre måter enn i dag?

Opplevelseskvaliteter i plan- og influensområdet Strandlinje, utsikt, lite bebyggelse, jordbrukslandskap, vegetasjon (bjørkeallé og store gamle bjørke-trær), og gammelt hageanlegg knyttet til gårdsbruket, er kvaliteter i området som påvirker friluftslivsopplevelsen. Det samme gjelder naturmiljøet knyttet til Linnesstranden og Gullaugbukten og resten av strandsonen samt nærhet til Kjekstadmarka (stort skogsområde).

Dagens bruk av influensområdet Bruken av influensområdet er svært variert og omfatter mange ulike brukergrupper.

111 Tur/-skiløyper sommer og vinter Kommunal/privatvei går fra Rv 282 til Kvernsletta der sti langs åsen starter og går inn til Sørumsåsen, Skapertjern (Gyriåsen) og videre inn i Kjekstadmarka. Fra toppen av åsen er det god utsikt over Drammensfjorden og planområdet. Kjekstadmarka er et stort sammenhengende skogområde med regional bruksverdi (Fylkemannen i Buskerud, 1998). Kjekstadmarka er avsatt til LNF-sone 1 i Kommuneplan for Lier, 2002-13. Turveien langs den gamle Drammensbanen er svært mye benyttet til fotturer av befolkningen i Lier og Røyken. Turveien har belysning. Tranby vandre- og turlag arrangerer ca. 10 turer i året, og flere av dem går i Kjekstadmarka. Det går lysløype fra Linneslia og inn til Skapertjern. Utgangspunkt for ski- og fotturer i Kjekstadmarka er turvei langs den gamle Drammensbanen, P- plass ved Gullaugkleiva og ved bommen til Skapertjernveien. P-plass ved Skapertjernveien har plass til 40 biler og er nesten alltid full (kilde Lier kommune). Dette er ikke en av hovedinnfallsportene til marka, men benyttes hovedsakelig av befolkningen i Lier for kortere familieturer.

Friluftsliv Gilhusodden friområde ligger innerst i Drammensfjorden ved utløpet av Lierelva med sandstrand og skogkledd bakland. Friområdet har bade- og fiskeplasser og er tilrettelagt for rullestol. Her finnes flytebrygger, sandvollyballbane, toalett og parkeringsplass. Befolkningen i Lier og Drammen benytter friområdet.

Fra Gilhusodden ser man Dynos industribygg.

Engersand friområde ligger vakkert til og med utsikt over Drammensfjorden. Naturlig furuskog, svaberg og sandstrand gjør området til et attraktivt utfartsmål. Her er sandvollyballbane, basketball-bane, stupebrett, husker og sklier. Området er godt tilrettelagt med parkeringsplass, toalett, søppelkasser, benker, grillplass, osv. Et hus rommer fritidsklubb og kiosk. Befolkningen i Lier og Røyken benytter friområdet.

112 Fra Engersand friområde er det god utsikt over til sykehustomten på Gullaug.

Friområdet har fine sandstrender og svaberg.

Både Gilhusodden og Engersand har regional verdi for friluftsliv. Kyststien går i dag sammenhengende fra Asker til Klokkarstua i Hurum, men mål og ambisjon er at denne skal forlenges langs hele Drammensfjorden.

Lier båthavn har 60 småbåtplasser. Området er inngjerdet og ikke tilgjengelig for allmennheten.

Linnesstranda naturreservat med tett skog og rikt plante- og fugleliv, trekker fugletittere til området. Et fugletårn er plassert ytterst på neset.

Drammensfjorden er benyttet til bading og båtliv. Tilgjenglighet til fjorden er mange steder dårlig på grunn av vei og jernbane som danner barrierer.

Fiske Fiske foregår i Lierelva, Skapertjern og fra Gilhusodden. Om vinteren drives isfiske på Drammensfjorden. Lierelva har en bra bestand av sjøørret og laks, 2 tonn fiskes årlig. Tilgjengligheten er noe vanskelig dersom man ikke er lokalkjent. Fiskekort må kjøpes hos Lierelva fiskeforening. I 2003 hadde 5-600 personer kjøpt fiskekort til vassdraget.

113 Halvparten av fiskerne hadde adresse i Drammen og Lier, de øvrige i Oslo og Vestfold. Elven er for tiden angrepet av Gyrodactylus salaris, og utstyr brukt i elven må renses på desinfeksjonsstasjon på Gullaug. Lierelva renner hovedsakelig gjennom LNF - sone 3 i Lierdalen.

Skapertjern er et av de bedre fiskevannene i området med abbor, ørret og kreps. Fiskekort må kjøpes hos Drammen og Omlands Fiskeadministrasjon.

Sykling Sykling foregår i traséen til den gamle Drammensbanen og er svært populært for befolkningen i Drammen, Lier og Røyken. Drammensbanen er lyssatt fra Lierbyen og kopler seg på lysløypen til Skapertjern. Det er også merkete sykkelløyper i Kjekstadmarka. Gang- og sykkelveier i området benyttes også til sykkelturer. Alle løyper er merket på sykkelkart.

Orientering Gyriåsen og Kjekstadmarka brukes til orientering, både turorientering og konkurranser. Lierbygda og Røyken O-lag har poster i området.

Jakt Det drivers jakt i Kjekstadmarka. Østsiden Grunneierlag selger jaktkort til allmennheten. Det selges årlig gjennomsnittlig 12-15 småviltkort og 8-10 grunneiere samles til elgjakt. Området benyttes også til jakt på rådyr og rev. Turopplevelsen er en viktig del av jakten.

Potensial for bruk Planområde har stort potensial for friluftsliv. Med sin beliggenhet ut mot fjorden mellom friområder i nord og sør og nærmeste nabo til naturreservat, vil tilgjengelighet til halvøyen bidra til en helhetlig utnyttelse av strandlinjen på østsiden av Drammensfjorden. En sammenhengende tursti/kyststien vil kunne la seg realisere og binde sammen de ulike områdene, og bli et nytt ledd i en større sammenheng. Turgåing, jogging, sykling, skøyting og opphold/rekreasjon langs fjorden vil bli en mulighet. Også tilgjengeligheten til fjorden med mulighet for å bade og fiske og legge til med småbåter, vil kunne bli bedre.

Både for lokalbefolkningen og for pasienter, besøkende og arbeidstakere ved sykehuset, vil tilgjengelighet til strandsonen og fjorden være attraktivt. Strandsonen bør gjøres tilgjengelig for alle brukergrupper.

Konsekvenser Etablering av sykehuset på Gullaug, vil fremskynde en utvikling som gjør strandsonen og halvøyen tilgjengelig for allmennheten. Pasienter, besøkende, ansatte og fastboende, vil få glede av arealene mot fjorden og mulighet for å komme ned til vannet. Det vil bli mulig å føre kyststien som går i strandsonen langs store deler av Oslofjorden, gjennom området.

Fjorden er utenfor Gullaug forholdsvis dyp, noe som vil gjøre det mulig å legge til med båt. Forholdene ellers langs fjorden fra Gilhusodden og ut til Lahell er grunne, noe som gjør dette vanskelig.

Sykehusutbyggingen (bygninger, parkering og veier) vil gi et annet preg på halvøyen og opplevelse av strandsonen enn i dag. Fra frilufsområdene ved fjorden og fra deler av Kjekstadmarka som ligger lengst mot vest, vil bygningsvo- lumene bli synlige. Dette kan endre enkeltes friluftsopplevelse.

Trafikken til og fra Gullaug vil øke og bidra til å forsterke barrierevirkningen mellom boligområdene nord for Rv 23 og friluftsområdene langs fjorden. For området som helhet kan dette bidra til å forringe opplevelseskvalitetene. Grenseverdi for støynivå i friluftsområder ved sjø og vassdrag er 35-40 dBA, og bør ikke overskrides. Flere mennesker i området kan også føre til et større press på friluftsområdene.

Alt. 1, sykehus Bygningene med interne veier og parkering vil dekke deler av Gullaugodden. Det er positivt for friluftslivet med tilgjengelighet til Drammensfjorden.

114 Alt. 2, sykehus, sykehotell, høyskolesenter Bygningene med interne veier og parkering vil dekke større deler av Gullaugodden og dominere opplevelsen av området ytterligere. Det vil bli flere folk, flere biler og mer trafikkstøy som konsekvens av utbyggingen.

Avbøtende tiltak. Planen bør sikre en god buffer mellom bygninger og fjorden Styre ferdsel bort fra verdifulle naturområder Bevare stedegen vegetasjon i strandsonen Etablere gode turveier og andre forbindelser/ grønne korridorer fra tilgrensende boligområder og skoler til Gullaugodden.

7.7 HELSEMESSIGE FORHOLD

Retningslinjer, mål og planer De nasjonale målene for folkehelsa er forankret i St meld nr 16 (2002-03), der et av de overordnete målene er utjevning av helsemessige ulikheter. Lokalt gir kommuneplanens mål for samfunnsutviklingen og for nærmiljø viktige føringer for forebyggingstiltak med sikte på å ivareta befolkningens helse og trivsel. For øvrig vises det til tilsvarende oversikt i andre kapitler, spesielt støy og nærmiljø/friluftsliv.

Arbeidsmetode Helsemessige hensyn er viktige i mange miljøtema, og ligger til grunn for mål for samfunnsutviklingen, krav og kriterier for standarder osv. Omtale av helsemessig tilstand og helsemessige konsekvenser er derfor en syntese av flere andre utredninger, supplert med statistikk og samlende vurderinger. Dette kapitlet bygger således på delutredningene om utslipp til luft, utslipp til vann, grunnforurensning, støy, landskap og friluftsliv, samt nøkkeldata om befolkningen.

For å gi et inntrykk av Liersamfunnets robusthet i forhold til en stor institusjon, er det aktuelt å sammenlikne situasjonen i Lier med andre kommuner mht utvalgte indikatorer. Slike sammenlikninger er ikke krevd i utredningsprogrammet, men de gir erfaringsmessig et nyttig grunnlag for vurderinger. Som sammenlikningsgrunnlag er det valgt Drammen, Røyken, Ringerike og hele Buskerud samt snittet for kommunegruppen med 20.000-29.999 innbyggere. Det er brukt Sosial- og helsedirektoratets sammenlikningstall for kommunene 2003.

Karakteristiske trekk ved Gullaugområdet Gullaug som bomiljø preges av en blanding av eldre og nyere bebyggelse. Dette bidrar til stabilitet i befolkningen og variert alderssammensetning. Begge deler er positivt i en helse- og trivselssammenheng. I andre kapitler er det framhevet andre positive faktorer, som nærhet til rekreasjonsområder ved sjøen og i skogen, samt et godt lokalt servicetilbud. Aktivitetssenteret på Nordre Gullaug er f eks et viktig tilbud. Trafikkbelastning fra gjennomgangstrafik- ken, med støy og ulykkesrisiko, er den viktigste negative siden ved bomiljøet.

Karakteristiske trekk ved Liersamfunnet Foreliggende statistikk er ikke egnet til å framheve forhold ved Gullaug spesielt, men brukes her for å gi et grovt bilde av Liersamfunnet som helhet. Arbeidsledigheten er lav; lavere enn snittet for fylket og kommunegruppen. Det å være sysselsatt er et helsegode i seg selv, samtidig som arbeidsinntekt gir grunnlag for et sunt liv. Også andel sosialhjelpstilfeller er lavt. Det vil si at en stor andel av befolkningen ikke har behov for sosialhjelp, og det indikerer et robust samfunn. Samlet levekårsindeks er basert på omfanget av sosialhjelpstilfeller, dødelighet, uførepensjon, attførings- penger, voldskriminalitet, registrert arbeidsledige og overgangsstønad. Skalaen for indikatoren er fra 1-10 der stort omfang av problemgrupper gir stigende tall.

Indikator: Lier Komm.gr Drammen Røyken Ringerike Buskerud Samlet levekårsindeks 4,1 5,8 6,9 3,3 6,7 4,7

Oversikten viser at befolkningen i Lier kommune har få levekårsproblemer, sammenliknet med tilsvarende kommuner og fylket som helhet. At Drammen generelt kommer dårligere ut, må tilskrives de spesielle forholdene en finner i større byer, og ikke det forhold at de i dag har sykehuset. Røyken har, ut fra indikatoren, færre problemer enn Lier.

115 For kriminalitet, målt som antall siktelser for volds- og rusmiddelkriminalitet, viser imidlertid statistikken at Lier har færre problemer enn både Røyken og fylket som helhet. Lier kommune framstår ut fra disse tallene som en robust kommune, der innbyggerne bør ha gode forutsetninger for å møte de endringene som følger med en stor, ny arbeidsplass.

Konsekvenser De viktige helsemessige konsekvensene lokalt ved Gullaug antas først og fremst å være knyttet til økt trafikk og derved økte miljøbelastninger fra vegtrafikken. Utredningen av støy viser at sykehusetableringen ikke medfører vesentlig endring i belastningen på nærmiljøet. Det er ikke kjent eksempler på at et sykehus som nabo medfører spesielle ulemper. En kan her vise til situasjonen både ved Lier sykehus og Drammen sykehus, der det ligger godt fungerende boligområder i nabolaget.

Av endringer som kan være positive for befolkningens helse og sosiale miljø, er tilgjengelighet til strandsonen på Gullaug viktig (se kap 7.6). Ved at denne attraktive strandsonen kan bli åpnet for allmennheten, blir fritidstilbudet til befolkningen vesentlig økt.

Når det gjelder mulige endringer i befolkningens tilgang til helsetjenester, er forholdet at arbeidsdelingen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten i utgangspunktet er gitt og ikke avhengig av spesialisttilbudets lokalisering. Det er ikke grunnlag for å hevde at allmennpraktiserende leger i Lier vil dra spesiell nytte av et nytt sykehus i kommunen. For befolkningen lokalt kan det være en fordel om den interkommunale legevakta blir integrert i det nye sykehuset.

Avbøtende tiltak For anleggsfasen er aktuelle tiltak omtalt i kap 5.4 om støy. God informasjon om forestående anleggsarbeider, framdrift osv vil generelt være gunstig for å forebygge mot bekymring og andre helseulemper for befolkningen.

Også i driftsfasen vil god informasjon til lokalsamfunnet om sykehuset forebygge mulige helse- og trivselsmessige plager.

Konklusjon Liers befolkning som helhet synes å være godt i stand til å ta imot det nye sykehuset. For lokalbefolkningens helse, trivsel og sosiale miljø innebærer sykehusetableringen sannsynligvis ingen negative konsekvenser. Derimot kan tilgjengelighet til strandsonen og nærhet til akutthjelp være en positiv endring.

116 7.8 SAMFUNNSØKONOMI I henhold til utredningsprogrammet, skal det gjennomføres en makrovurdering av tiltakets samfunnsøkonomiske konsekvenser på nasjonalt nivå. Følgende temaer er vurdert:

Transportøkonomi Sykehusdrift, herunder også faglige fordeler og ulemper Offentlig virksomhet (herunder Buskerud fylkeskommune og berørte kommuner) Private berørte Næringsliv

Vurderingene konkluderer med at de samfunnsøkonomiske konsekvensene i et makroperspektiv er minimale. Transportøkonomisk vil flyttingen ha ingen betydning på nasjonalt nivå. Når det gjelder sykehusdrift er konsekvensene i all hovedsak bedriftsøkonomiske. Ved å flytte sykehuset, forventes en mer effektiv drift som følge av mer moderne lokaler og samlokalisering av sykehusene i Drammen og Lier. På nasjonalt nivå vil fremdeles Sykehuset Buskerud HF være en del av Helse Sør`s helseforetak. At helseforetaket blir mer effektivt er positivt i samfunnsøko- nomisk forstand.

For Buskerud fylkeskommune og de berørte kommunene er de samfunnsøkonomiske konsekvensene vurdert å bli minimale. Når sykehuset flyttes fra Drammen til Lier er eventuelle økonomiske konsekvenser for kommunene fordelingseffekter i et samfunnsøkonomisk regnskap. Fordelingseffekter skal holdes utenom i samfunnsøkonomiske vurderinger.

For private berørte parter, herunder grunneiere, er de samfunnsøkonomiske konsekvensene fraværende i og med at dette er en avtale mellom grunneier og helseforetaket. Endret arealbruk vil kunne medføre lokal forurensning. Avbøtende tiltak er drøftet i egne kapitler.

Når det gjelder samfunnsøkonomiske konsekvenser for næringslivet er disse vurdert å være positive. Det er grunn til å forvente at ifm anleggsfasen vil entreprenører lokalt og regionalt i Drammensregionen få tildelt kontrakter. Selv om det skulle vise seg at nasjonale entreprenører får tildelt kontrakt, er det mer og mer vanlig at disse bruker lokale og regionale underentreprenører. Utbyggingen av Snøhvit på Melkeøya ved Harstad og Ormen lange på Aukra viser dette med tydelighet.

Samlet vurdert vil derfor de samfunnsøkonomiske effektene være størst innenfor tema næringsliv.

117 7.9 RISIKOVURDERINGER

Retningslinjer, mål og planer Beredskapsmessige forhold og samfunnssikkerhet i tilknytning til virksomheter og tiltak er generelt viet større oppmerksomhet de siste årene. Enhver virksomhet plikter i hht beredskapslovgivningen (brannvernloven) å ha oversikt over risikofaktorer i virksomheten, og integrere sikkerhetshensyn i planlegging, etablering og drift.

Arbeidsmetode Prinsippene for risiko- og sårbarhetsanalyser er brukt i en enkel gjennomgang av mulige uønskete hendelser. Det vil si at det er vurdert sannsynlighet for og konsekvenser av uønskete hendelser, samt mulige avbøtende tiltak/forholdsregler. Mulige uønskete hendelser er identifisert i foregående kapitler og ut fra opplysninger fra sykehuset.

Mulige uønskete hendelser

Anleggsfasen Utslipp til vann og grunn: Anleggsvirksomheten kan medføre utslipp fra maskiner eller som følge av ras og lignende, jf kap 5.2 der også avbøtende forholdsregler er beskrevet. Sannsynligheten anses å være lite, og ikke større enn for tilsvarende anleggsvirksomhet. Eventuelle uhell vil kunne ramme allmenne interesser, konkret Drammensfjorden. Risikonivået anses å være lavt.

Giftige stoffer/forurenset grunn: Under anleggsvirksomheten er det muligheter for å støte på forekomster av forurensninger som ikke er avdekket i kartleggingen, jf kap 5.5. Sannsynligheten for dette anses på bakgrunn av de omfattende kartleggingene som er utført, å være liten. Dersom dette likevel skjer, kan en risikere at ”feil masser havner på feil sted”, dvs at forurensete masser blir deponert sammen med rene masser, eller at det skjer en utlekking lokalt. I begge tilfeller kan det oppstå uheldige miljøvirkninger lokalt. For å forebygge mulige uønskete situasjoner, er det viktig å informere entreprenørene om risikoelementet.

Arbeidsulykker: Som ved all anleggsvirksomhet er det en viss risiko for arbeidsulykker. Verken tomtas beskaffenhet eller anleggsarbeidets art tilsier at sannsynligheten for slike uhell er større enn normalt. Utførende forutsettes å iverksette forebyggende og beredskapsmessige tiltak i hht gjeldende regelverk, herunder nødvendige trafikksikkerhetstiltak på det offentlige vegnettet.

Driftsfasen Sykehuset forutsettes å ta med seg etablerte rutiner for å forebygge og håndtere uønskete hendelser. Mulige hendelser som kan ramme tredjepart, er i hovedsak knyttet til den tekniske driften av sykehuset. Det kan være oversvømmelser, oljelekkasjer, kortslutninger osv som medfører ulemper for omgivelsene. Risikoen for slike hendelser er neppe større for et sykehus enn for andre virksomheter. For de enkelte installasjonene det er knyttet en risiko til, gjelder dessuten generelle og spesielle krav som skal forebygge uønskete hendelser og negative konsekvenser av at slike evt inntreffer. Eksempelvis vil en oljetanker bli bygd slik at evt lekkasjer samles opp.

For øvrig forutsettes sykehuset å ha en beredskapsorganisasjon i hht lovgivningen, og dessuten kreve at utførende og leverandører har det samme.

Akseptkriterier Sykehuset vil arbeide videre med å definere grenser for forekomst av uønskete hendelser og konsekvenser av slike.

For menneskers liv og helse (tredjepart), for samfunnsviktige funksjoner, for miljø og for økonomiske verdier bør i utgangspunktet gjelde at uønskete hendelser ikke skal medføre noen form for ulempe. For drift, produksjon og tjenesteyting bør kun kortere avbrudd aksepteres.

118 8 VEDLEGG

8.1 GODKJENT UTREDNINGSPROGRAM I medhold av forskrifter om konsekvensutredninger og ovenstående om antatte problemstillinger, er det foreslått følgende disposisjon for konsekvensutredningsrapport og utredningsprogram:

Disposisjon av KU-rapporten Følgende hovedpunkter inkluderes:

1) Forord 2) Sammendrag 3) Innledning, bakgrunn for tiltaket, formål. Utdrag av rapporten ”Sykehuset Buskerud inn i framtiden”, dat. aug. 2002 skal gjengis i nødvendig grad for å synliggjøre begrunnelser for tidligere beslutninger. 4) Overordnede målsettinger for utbygging og drift (sykehuset som miljøsykehus) 5) Beskrivelse av tiltaket, fysisk omfang, antall m², antatte etasjehøyder, kostnadsramme, utvidelsesmuligheter/reserveareal etc. 6) Virksomheter, dvs hvilke enheter og medisinske tilbud som vil bli inkludert 7) Tidsplan for gjennomføring, fra nå til innflytting 8) Arkitektoniske og estetiske utfordringer, som bygningenes utforming og plassering i landskapet, samt rasjonelle og praktiske innvendige løsninger (gode interne logistikkløsninger) 9) Type og mengde utslipp til luft, jordbunn og vann, samt støy som skyldes tiltaket 10) Arealbruk, endring av arealbruk, utnyttelsesgrad 11) Arbeidskraftbehov i anleggs- og driftsfasen 12) Oversikt over offentlige og private tiltak som er nødvendig for gjennomføring 13) Forholdet til kommunale og fylkeskommunale planer 14) Tillatelser fra offentlige myndigheter som er nødvendige for gjennomføring i henhold til gjeldende lover og forskrifter 15) Eksisterende situasjon og referansealternativet (henvisning og oppdatering). 16) Metodikk og organisering av konsekvensvurderingene 17) Konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn 18) Sammenstilling av konsekvenser og vurdering. Konsekvensene skal sammenstilles tabellarisk for å få en (et) oversiktlig bilde av helhetlig situasjon før og etter at sykehuset bygges ut. Konklusjoner som kommer fram etter vurderinger av konsekvenser vil være avgjørende for en hovedkonklusjon om tomten er egnet eller uegnet for nytt sykehus. Det skal i den forbindelse foretas en sammenlikning både mht dagens situasjon på Gullaug samt i forhold til referansealternativet. 19) Tiltakshavers anbefaling. Konklusjoner som kommer frem etter vurderinger av konsekvenser vil være avgjørende for en hovedkonklusjon om tomten er egnet eller uegnet for nytt sykehus. 20) Forslag til program for nærmere undersøkelser og overvåkning

Det skal også utarbeides et miljøoppfølgingsprogram. Dette vil bli et særskilt dokument. Se også kap.5.

Det vises også til tidligere konsekvensutredning av ombygging og nybygging Sykehuset Buskerud (oktober 1998), som i stor grad dekker referansealternativet.

119 Utredningsalternativene Følgende alternativer utredes:

Alternativ 1: Bygging av sykehus på Gullaug, komplett løsning som omfatter både somatikk og psykiatri på ett sted, samt sykehotell.

Alternativ 2: Bygging av sykehus på Gullaug, komplett løsning som omfatter både somatikk og psykiatri på ett sted, samt sykehotell. Bygging av høgskolesenter på Gullaug Andre tilknyttede aktiviteter på Gullaug. Eksempler på dette er hotell, aldersboliger, sykehjem, legevakt o.l.

Det utredes to alternativer, der alternativ 1 omfatter bare selve sykehusutbyggingen med somatikk og psykiatri på ett sted, samt sykehotell. Alternativ 2 omfatter også en del mulige tilknyttede virksomheter som angitt ovenfor. Omfanget av tilleggsaktiviteter er usikkert.

Tiltaksområdet vil være: Gullaughalvøya mellom Røykenveien og sjøen og grensen mot naturreservatet, inklusive jordbruksområdet.

Influensområdet kan variere noe og vil derfor bli behandlet nærmere under de enkelte temaer.

Vi forutsetter referansealternativet som det alternativet som tidligere er utredet som grunnlag for sist vedtatte hovedfunksjonsprogram.

Referansealternativet defineres altså som: Utbygging i samsvar med vedtatt reguleringsplan for SB i Drammen Utbygging i samsvar med vedtatt reguleringsplan for Lier sykehus Dagens situasjon for følgende tilknyttede psykiatriske institusjoner: – Torsberg psykiatriske behandlingssenter på Konnerud – Brøholt psykiatriske behandlingssenter på Spikkestad – Frognerlia behandlingsinstitusjon for stoffmisbrukere i Lier – Fjellbrott behandlingssenter for ungdom – Haugfoss behandlingssenter – Dagens situasjon på Gullaug etter at Dyno har forlatt området

Konsekvensutredningsprogram Miljøverndepartementets Veileder T-1177 (Konsekvensutredninger etter Plan- og bygningsloven; Veiledning i arbeidet med de enkelte tema) er brukt som utgangspunkt og disposisjon. Tiltakshaver vurderer at noen av temaene er uaktuelle eller ikke beslutningsrelevante, og disse er derfor ikke inkludert i forslag til utredningsprogram.

Metodikk og organisering av konsekvensvurderingene er tenkt gjort etter følgende trinn: Avgrense studieområdet/influensområdet Klargjøre forskjellene mellom alternativene med fokus på løsninger, utforminger og tilpasninger Befaring Felles oppsett for hvert tema/alternativ: - Konsekvensenes omfang. I dette punktet foretas en kvantifisering av aktuelle konsekvenser - Konsekvensenes betydning. Her gjøres en kvalitativ vurdering av konsekvensene. - Avbøtende tiltak - Anleggsmessige konsekvenser - Utelatte konsekvenser. Her angis relevante konsekvenser som er behandlet under andre temaer - Oppfølgende undersøkelser

Konsekvenser i anleggsperioden og eventuelle avbøtende tiltak vurderes separat for hvert enkelt tema. For enkelte temaer er det naturlig å vurdere anleggsfasen og driftsfasen adskillt.

120 1.3.1 Miljø - landskap, naturmiljø, kulturmiljø 1.3.1.1 Landskap Følgende forhold skal være med (influensområdet omfatter det samme området som ny Henvisning kommunedelplan dekker): Beskrive landskapet både for tomten og influensområdet (landskapsrom, små-skala, 4.1 stor-skala) Vurdere tiltaket ut fra landskapshensyn (premisser for plassering, utforming, 4.1 etasjehøyder, etc) Definere og gradere verdifulle elementer inne på tiltaksområdet, slik at det blir en 4.1 kombinert verdi- og sårbarhetsanalyse. Beskrive tiltakets konsekvenser for landskapet (i den grad det er mulig uten fastlagt 4.1 plassering og form). Illustreres med kartskisser/skråfoto med tanke på nærvirkning og fjernvirkning, både fra land- og sjøsiden. Anleggsfasen: Anleggsdriften berører større områder enn selve tiltaket. Konsekvenser 4.1 og avbøtende tiltak må beskrives og vurderes. Avbøtende tiltak: Anleggsperiode og driftsfase skal vurderes. 4.1

1.3.1.2 Konsekvenser for naturmiljø Følgende forhold skal vurderes. Henvisning

Kartlegge og beskrive biologisk mangfold, vegetasjon, geologi, naturminner og 4.2 nøkkelbiotoper i et influensområde som omfatter området fra Gilhusodden t.om. Gullaugbukta og fra Mørkåsen til fjorden. Biologisk mangfold registreres i samsvar med føringer gitt av Direktoratet for naturforvaltning. Vurdere tiltaket ut fra naturmiljø (arealinngrep) og beskrive konsekvenser tiltaket har for 4.2 dette temaet. Illustreres ved hjelp av temakart. Konsekvensene for Linnesstranda naturreservat belyses særskilt. 4.2 Konsekvensene for naturmiljøet som følge av økt ferdsel vurderes spesielt. 4.2 Anleggsfasen: Anleggsarbeidet vil pågå over flere år og kan derfor få vesentlig 4.2 betydning for naturmiljøet i området. Konsekvenser må derfor avklares, og avbøtende tiltak eventuelt beskrives. Avbøtende tiltak: Anleggsperiode og driftsfase skal vurderes 4.2

1.3.1.3 Konsekvenser for kulturmiljø og kulturminner Vurderingen gjøres etter følgende fremgangsmåte (Influensområdet for kulturminnene Henvisning blir tiltaksområdet. For kulturmiljø blir influensområdet tiltaksområdet samt de nærliggende områder som kan komme under utbyggingspress, se pkt. 4.3.4.5.) Kartlegge og beskrive eksisterende situasjon, også med henblikk på nye funn. 4.3 og 4.4 Vurdere og beskrive tiltaket ut fra hensyn til kulturminner og kulturmiljø. 4.3 og 4.4 Anleggsfasen: Det kan bli aktuelt med nærmere avklaring av enkelte kulturminner i 1.1 anleggsfasen, noe som bl.a. kan gi tidsforskyvninger. Avbøtende tiltak: Anleggsperiode og driftsfase skal vurderes. 1.1

Fordi også områdene rundt kan bli påvirket (ringvirkninger, pressområder), må en i tillegg til selve tomten ta med en beskrivelse av kulturmiljø/-minner i et videre influensområde, og bruke dette som bakgrunn for enkelte andre tema under samfunn.

121 1.3.2 Miljø – forurensning

1.3.2.1 Konsekvenser for utslipp til luft Følgende punkt skal utredes i forbindelse med dette temaet (Influensområdet følger Henvisning vegsystemet så langt eventuelle utslipp bidrar til at grenseverdier overskrides):

Beskrive eksisterende situasjon og angi aktuelle anbefalte luftkvalitetsgrenser 5.1 Gjennomføre VLUST-beregninger (vegdirektoratets beregningsprogram) for dagens 5.1 situasjon Vurdere endringer på grunn av tiltaket med hensyn på utslipp til luft, og hvilke utslipp 5.1 som kan forventes (økt biltrafikk, samt utslipp fra sykehusdriften) Anleggsfasen: I anleggsfasen kan det bli ekstra mye støv og bruk av diesel og andre 5.1 utslipp fra anleggsdriften Avbøtende tiltak: Anleggsperiode og driftsfase skal vurderes 5.1

1.3.2.2 Konsekvenser for utslipp til vann Følgende punkt skal utredes i forbindelse med dette temaet: Henvisning Influensområdet vil bestå av et område som strekker seg fra Gullaugbukta til og med Gilhusodden. Beskrivelse av eksisterende situasjon og kilder samt eksisterende kapasiteter m.h.t. 5.2 overflateavrenning og avløp/renseanlegg Vurdere tiltaket ut fra hensyn til håndtering av overløpsvann 5.2 Behov for økt rensekapasitet og eventuell spesiell rensekapasitet skal utredes (i henhold 5.2 til EU’s vanndirektiv) Anleggsfasen: Det kan være en fare for økt slamlegging av fjorden som følge av mulige 5.2 utslipp og lekkasjer. Avbøtende tiltak bør vurderes Avbøtende tiltak: Anleggsperiode og driftsfase skal vurderes 5.2

1.3.2.3 Konsekvenser for energi og energiforbruk Følgende punkt skal utredes i forbindelse med dette temaet (Influensområdet vil omfatte Henvisning tiltaksområdet og tilknyttet infrastruktur): Beskrive eksisterende situasjon 5.3 Vurdere tiltaket ut fra hensynet til energi og energiforbruk, herunder beregne det totale 5.3 energibehov, forsyningsformer og muligheter for energiøkonomisering Angi alternative energiformer, herunder vurdere om overskuddsenergi fra sykehuset 5.3 kan anvendes i nærmiljøet forøvrig Avbøtende tiltak: Anleggsperiode og driftsfase skal vurderes 5.3

1.3.2.4 Konsekvenser på grunn av støy og vibrasjoner Følgende punkt skal utredes i forbindelse med dette temaet (Influensområdet følger Henvisning tiltaksområdet og tilhørende vegsystem så langt eventuell støy bidrar til at grenseverdier overskrides): Beskrive eksisterende støysituasjon i området med angivelse av aktuelle anbefalte 5.4 grenseverdier for innendørs og utendørs støy Beregne økningen i støy på grunn av den trafikkøkning tiltaket skaper. Støy fra 5.4 ambulanse må også ivaretas. Støyen beregnes med VLUST Videre vurderes støy fra helikopter, eventuelt en helikopterbase. Dersom disse viser at 5.4 støyen kan være problematisk, må det gjennomføres spesialberegninger for det aktuelle området Anleggsfasen: I anleggsfasen kan det bli økt støy som følge av anleggstrafikk og 5.4 anleggsarbeid, og det kan også være aktuelt med nattarbeid Avbøtende tiltak: Anleggsperiode og driftsfase skal vurderes 5.4

122 1.3.2.5 Konsekvenser for grunnforurensning Følgende punkt skal utredes i forbindelse med dette temaet (Influensområdet vil her Henvisning falle sammen med tiltaksområdet) Beskrive og kartfeste eksisterende situasjon. Temakart over eksisterende grunnfor- 5.5 urensning skal lages Vurdering av hvilken betydning eventuelle eksisterende grunnforurensninger har 5.5 Beskrive konsekvensene dette tiltaket kan ha for grunnforurensning 5.5 Avbøtende tiltak: Anleggsperiode og driftsfase skal vurderes. Det skal herunder 5.5 spesielt vurderes hvordan forurensede masser og grunnvann skal håndteres

1.3.3 Naturressurser 1.3.3.1 Konsekvenser for jord- og skogressurser Følgende punkt skal utredes i forbindelse med dette temaet (Influensområdet vil her Henvisning være tiltaksområdet pluss resten av den ervervede eiendom pluss de nærliggende områder som kommer under utbyggingspress, se pkt. 4.3.4.5) Beskrive og kartfeste eksisterende jord- og skogressurser på de tre Gullaugeiendomme- 6.1 ne som sykehuset vil erverve Beskrive konsekvenser for gjenstående landbruksområder 6.1 Beskrive konsekvenser for dette temaet 6.1 Avbøtende tiltak: Anleggsperiode og driftsfase skal vurderes 6.1

1.3.4 Samfunn 1.3.4.1 Konsekvenser for næringsliv og sysselsetting Følgende punkt skal utredes i forbindelse med dette temaet: (Influensområdet vil her bli Henvisning Drammensområdet – i hovedtrekk Drammen, Lier, Nedre Eiker, Røyken samt Asker)

Beskrive eksisterende og planlagt situasjon (oversikt over ansatte, hvor mange som er 7.1 på jobb på et vanlig virkedøgn, bosettingssted og arbeidsmønster for de som arbeider ved ulike sykehus i dag) Vurdere tiltakets innvirkning mht næringsliv og sysselsetting – både lokalt og på et 7.1 bredere nivå. Vurdere ringvirkningene av et stort nytt sykehus ved bruk av multiplikator (makro-vurdering) Vurdere konsekvenser i forhold til pendlingsbevegelser og arbeidsreiser. 7.1 Vurdere konsekvenser for landbruket som næring 7.1 Vurdere mulige konflikter mellom jordbruk og sykehusdrift (bl.a. behov for buffersoner, 7.1 problemstillinger knyttet til lukt, insektplager o.l.) For anleggsperioden vurderes antall årsverk, både direkte engasjert i selve anlegget og 7.1 indirekte hos ulike leverandører etc. En vurdering av største år inngår Avbøtende tiltak: Anleggsperiode og driftsfase skal vurderes 7.1

1.3.4.2 Konsekvenser for befolkningsutvikling og boligbygging Følgende punkt skal utredes i forbindelse med dette temaet: (Influensområdet vil her bli Henvisning Drammensområdet – i hovedtrekk Drammen, Lier, Nedre Eiker og Røyken)

Beskrive befolkningsutvikling og -sammensetting og boligmarkedssituasjon. Vurdere 7.2 mulig tilflytting i området. Dagens bosettingsmønster for sykehusansatte er et utgangspunkt Vurdere tiltaket mot dette temaet, undersøke ansattes reisemønster 7.2 Beskrive konsekvenser for dette temaet, heriblant behov for eventuell skole- og 7.2 barnehageutbygging Anleggsperioden: I anleggsperioden vil det kunne bli en ikke uvesentlig midlertidig 7.2 tilflytting til området. Boforhold for disse personene i anleggsperioden bør avklares Avbøtende tiltak: Anleggsperiode og driftsfase skal vurderes 7.2

123 1.3.4.3 Konsekvenser for barn/unge Følgende punkt skal utredes i forbindelse med dette temaet (Influensområdet vil her Henvisning være Gullaug skolekrets) Beskrive eksisterende situasjon 7.5 Vurdere tiltakets betydning for barn/unge, og hvordan barn/unge kan inkluderes i 7.5 planprosessen Beskrive konsekvensene tiltaket kan ha for dette temaet, også sett i forhold til de 7.5 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn/unges interesser Anleggsperioden: I anleggsfasen vil den midlertidige tilflytningen kunne gi nye 7.5 utfordringer for barn- og ungdomsmiljøet Avbøtende tiltak: Anleggsperiode og driftsfase skal vurderes 7.5

1.3.4.4 Konsekvenser for tjenestetilbud og kommunal økonomi Følgende punkt skal utredes i forbindelse med dette temaet: (Influensområdet vil her Henvisning være Lier og Røyken kommune) Beskrive eksisterende situasjon, herunder dagens kommunale tilbud innenfor de ulike 7.3 aktivitetsområdene Vurdere virkninger av tiltaket, spesielt nevnes skoler, barnehager, infrastruktur, både 7.3 med hensyn på investering og drift på kort og lang sikt Beskrive tiltakets konsekvenser for dette temaet 7.3 Avbøtende tiltak: Anleggsperiode og driftsfase skal vurderes 7.3

1.3.4.5 Konsekvenser for utbyggingsmønster Følgende punkt skal utredes i forbindelse med dette temaet: (Influensområdet vil her Henvisning være Lier kommune og vestre del av Røyken) Beskrive dagens og det planlagte utbyggingsmønster i Lier kommune og aktuelle 7.2 nabokommuner, jfr. kommuneplanen Vurdere økt press på bolig- og næringsarealer (tiltakets lokalisering, muligheter for lokal 7.2 rekruttering av arbeidskraft, befolkningsstruktur i området, trafikkbelastninger, miljøulemper, tilknytning til eksisterende vegnettet), deriblant konsekvensen av en mulig langsiktig byvekst fra Brakerøya mot Gullaug Beskrive konsekvenser tiltaket medfører for dette temaet (miljømessige konsekvenser, 7.4 endring i reisemønster) og også konsekvenser sett i forhold til de Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Beskrive og drøfte konsekvensen for areal- og transportstrategien med Drammen som 7.4 regionsenter og Lier som skal ivareta den grønne korridoren Vurdere konsekvensene av at høyskolemiljøet splittes ved at deler av det eventuelt Ikke relevant flyttes til Gullaug Vurdere alternative modeller for utbygging 7.2 Avbøtende tiltak: Anleggsperiode og driftsfase skal vurderes 7.2

1.3.4.6 Konsekvenser for trafikk og transportsystem For trafikk og transportsystem er det flere forhold som kommer inn: (Influensområdet vil Henvisning dekke området fra E18 til Dagslet og området på utsiden av E18 til Brakerøya)

Beskrive dagens vegsystem i influensområdet, trafikkmengder, standard, fremtidige 7.4 planer og trafikkprognoser, foruten adkomstforhold til sykehuset Utarbeide en overordnet trafikkanalyse basert på en justering av den trafikkmodellen 7.4 som vegvesenet har brukt i forbindelse med Linnes/Dagslet-prosjektet. Modellen må justeres m.h.p sykehuset og sykehusets ringvirkninger. Virkningene undersøkes for vegvesenets aktuelle kryssalternativer mellom Rv.23 og E18. Dette arbeidet bør samordnes med vegkontorets behov Beregne trafikk til/fra det nye sykehuset, herunder kapasitets- og trafikksikkerhets- 7.4 problemer. Det må gjøres en vurdering av hvordan tilleggstrafikken fordeler seg på hovedvegene i nærheten og trafikksystemet totalt (av hensyn til kapasitetsvurderinger og støyberegninger) Beskrive dagens kollektivtilbud til området, og lage forslag til forbedringer med henblikk 7.4 på å nå intensjonene i de Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transport-

124 planlegging og Nasjonal transportplan (NTP). Dette betyr fokus på buss-, tog og eventuelt båttilbud for følgende trafikantgrupper: Ansatte, pasienter/besøkende og barn/unge Redegjøre for helikoptertrafikk, tilrettelegge for helikoptertrafikk og eventuelt helikopter- 7.4 base, slik at den medfører minimale virkninger for boliger og andre omgivelser i naboskapet Vurdere parkeringsbehov inne på sykehusområdet 7.4 Vurdere behov/bruk av gang-/sykkelveger til sykehuset. Her kommer også utbyggings- 7.4 mønsteret for nye boligområder inn i vurderingen Anleggstrafikk: Antatt omfang av anleggstrafikk bør utredes 7.4 Avbøtende tiltak: Anleggsperiode og driftsfase skal vurderes 7.4 Det må også tas med en beskrivelse av hvordan tiltaket samsvarer/strider med 7.4 forutsetningene i de Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. 1.3.4.7 Konsekvenser for nærmiljø og sosiale forhold Følgende punkt skal utredes i forbindelse med dette temaet (Influensområdet vil være Henvisning Gullaug skolekrets) Beskrivelse av eksisterende situasjon 7.5 Vurdere tiltakets betydning for nærmiljø og sosiale forhold 7.5 Beskrive konsekvensene tiltaket kan ha for dette temaet 7.5 Anleggsfasen: Konsekvenser av midlertidig tilflytting i forbindelse med anlegg bør 7.5 utredes. Se også kap. 4.2.4.3 Avbøtende tiltak: Anleggsperiode og driftsfase skal vurderes 7.5

1.3.4.8 Konsekvenser for helsemessige forhold Følgende punkt skal utredes i forbindelse med dette temaet (Influensområdet vil her Henvisning være området fra Gilhusodden t.om. Gullaugbukta og fra Mørkåsen til fjorden)

Beskrive eksisterende situasjon 7.7 Vurdere tiltakets betydning for helsemessige forhold 7.7 Beskrive konsekvensene tiltaket kan ha for dette temaet, deriblant eventuelle endringer i 7.7 mulighet for samhandling/koordinering mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelse- tjenesten Anleggsfasen: Her må det utredes mulige konsekvenser bl.a. for ro og nattesøvn av økt 7.7 støy og eventuelt nattarbeid Avbøtende tiltak: Anleggsperiode og driftsfase skal vurderes 7.7

1.3.4.9 Konsekvenser for friluftsliv Følgende punkt skal utredes i forbindelse med dette temaet (Influensområdet vil her Henvisning være området fra Gilhusodden t.om. Gullaugbukta og fra Mørkåsen til fjorden) Beskrive eksisterende situasjon 7.6 Vurdere tiltakets innvirkning på friluftsliv i influensområdet, hvordan og i hvilken grad 7.6 tiltaket endrer bruk av området, muligheter for nye friområder og også vurdere tiltaket ut fra både de Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn/unges interesser og de Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregion Beskrive konsekvenser som tiltaket medfører – også mulige barrierevirkninger, spesielt i 7.6 anleggsperioden Avbøtende tiltak: Anleggsperiode og driftsfase skal vurderes 7.6

1.3.4.10 Konsekvenser for samfunnsøkonomi Følgende punkt skal utredes i forbindelse med dette temaet (Dette er en makrovurdering, Henvisning så influensområdet her vil bli Norge totalt) Beskrive eksisterende situasjon 7.8 Vurdere den samlede betydning tiltaket kan ha samfunnsøkonomisk sett 7.8 innenfor områdene: Transportøkonomi 7.8 Sykehusdrift 7.8

125 Offentlig virksomhet (herunder Buskerud fylkeskommune og berørte kommuner) 7.8 Private berørte 7.8 Næringsliv 7.8

1.3.4.11 Risikovurderinger Følgende punkter skal utredes i forbindelse med dette temaet Henvisning Kartlegge og gradere uønskede hendelser 7.9 Avklare årsaker og sannsynlighet (sjansen for at hendelsene inntreffer) 7.9 Konsekvensenes omfang 7.9 Konsekvensenes betydning 7.9 Forslag til avbøtende tiltak (mottiltak) ut fra en vurdering av de uønskede hendelsene 7.9 Det skal utarbeides kriterier for akseptabel risiko innenfor følgende områder: 7.9 Menneskers liv og helse Samfunnsviktige funksjoner Drift, produksjon og tjenesteyting Miljø Økonomiske verdier

8.2 LITTERATUR Landskap Stortingsmelding nr. 29 (1996-97) ”Regional planlegging og arealpolitikk” Rikspolitiske retningslinjer i kyst- og sjøområder i Oslofjorden, T-4/93 Lier kommune, 2002. Kommuneplan for Lier 2002 – 2013

Naturmiljø Berthelsen, A., Olerud, S. & Sigmond, E. M. O. 1996. Geologisk kart over Norge, berggrunnskart OSLO 1:250 000. Norges geologiske undersøkelse. Bjørge, A., Christie, H., Erikstad, L., Framstad, E., Hansen, L.P., Muniz, I.P., Norderhaug, K.M., Sloreid, S.E., Stabbetorp, O. & Svalastog, D. 1999. Naturfaglig konsekvensutredning for Lier industriterminal. NINA Oppdragsmelding 568: 1-36. Direktoratet for naturforvaltning, 1996. Viltkartlegging. DN-håndbok 11 (revidert i 2000). 110 s. Direktoratet for naturforvaltning, 1999a. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN håndbok 13-1999. Direktoratet for naturforvaltning, 1999b. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. Norwegian Red List 1998. DN-rapport 1999-3. Direktoratet for naturforvaltning, 2000. Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN håndbok 15-2000. Fremstad, E. & Moen, A. 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Vitenskapsmuseet. Rapport botanisk serie 2001-4. Fylkesmannen i Buskerud, 2001. Storørreten i Tyrifjorden. Oppsummeringer av undersøkelser i perioden 1982-2000. Fylkesmannens miljøvernavdeling. Rapport nr. 2-2001. 62s. Hanssen, O. & Hansen, L. O. Verneverdige insekthabitater Oslofjordområdet. NINA Oppdragsmelding 546: 1-132. Lier kommune, udatert. Arealis. Biologisk mangfold i Lier kommune. Miljøverndepartementet 1997. St.meld. nr. 58 (1996-1997). Regional planlegging og arealpolitikk. Miljøverndepartementet 2001. St.meld. nr. 42 (2000-2001). Biologisk mangfold. Sektoransvar og samordning. 220 s. Naturvårdsverket, 2004. Effekter av störningar på fåglar – en kunskapssammanställning för bedömning av inverkan på Natura 2000-objekt och andre områden. Nygård, J. E. 1978. Linnesstranda i Lier. Rapport til fylkets miljøvernavdeling. 18 s. Nygård, J. E. 1999. Linnestranda – statusrapport 1999. Buskskvetten 4-1999, 128-147. Nygård, J. E. 1999. Fuglelivet i Linnestranda naturreservat. Buskskvetten 4-2003, 114-117. Statens vegvesen Buskerud 2001. Rv 23. Linnes – Dagslet. Miljørevisjon/reguleringsplan. Fase 1. Verdi- og sårbarhetsanalyse. Temautredning naturmiljø. Miljøfaglig Utredning.

126 Thorsen, M. K. 1990. Kvartærgeologisk kart over Norge. Tema. Jordarter. M 1.1 mill. Norges geologiske undersøkelser.

Nærmiljø, barn og unge Rikspolitiske retningslinjer i kyst- og sjøområder i Oslofjorden, T-4/93 Barn og planlegging, T - 1/95 Stortingsmelding nr. 23, 2001-02. ”Bedre miljø i byer og tettsteder” Stortingsmelding nr. 39, 2000-01. ”Friluftsliv” Stortingsmelding nr. 25, 2002-03. ”Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand” Stortingsmelding nr. 23, 2001-2002. ”Bedre miljø i byer og tettsteder” Statens vegvesen Buskerud. Rv 23 Linnes – Dagslet. Miljørevisjon/reguleringsplan

Friluftsliv Stortingsmelding nr. 23, 2001-02. ”Bedre miljø i byer og tettsteder” Stortingsmelding nr. 39, 2000-01. ”Friluftsliv” Rikspolitiske retningslinjer i kyst- og sjøområder i Oslofjorden, T-4/93 Direktoratet for naturforvaltning (DN), Håndbok 24, 2003. Marka. Planlegging av by- og tettstedsnære naturområder Lier kommune, 2003. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2004-2007 Oslofjordens Friluftsråd, 2003. Friluftsplan for Drammensfjorden NIBR, notat 1997:113 ”Utearealer i boligområder” SFT og DN rapport, 1994. Støy i frilufts og rekreasjonsområder Statens vegvesen Buskerud. Rv 23 Linnes – Dagslet. Miljørevisjon/reguleringsplan

Grunnforurensing Dokumentasjon fra MiljøBistand AS (sammendrag av rapporter fra kartleggingen).

Landbruk Fylkesmannen i Buskerud. 1991. Jordpolitiske arealvurdering for nedre Buskerud. Lier kommune, 2003. Kommuneplan for Lier 2002-2013. Vedlegg. Inkl. utkast til landbruksplan for Lier kommune. NIJOS, 1999. Norske jordbrukslandskap – en inndeling i 10 jordbruksregioner, Norsk institutt for Jord- og Skogkartlegging (NIJOS), Ås.

Helse Sosial- og helsedirektoratet: Sammenlikningstall for kommunene 2003. Se forøvrig kilder i kap om støy og friluftsliv.

127 Asplan Viak AS

Rådhustorget 5 Tlf: +47 67525200 Postboks 24 Faks: +47 67525299 1300 SANDVIKA E-post: [email protected] Web: www.asplanviak.no

Eliassen og Lambertz-Nilssen Arkitekter AS

Hammersborg Torg 3 Tlf 22994450 0179 OSLO Fax. 22004499 E-post [email protected] Web: www.eln.no

AS Bygganalyse

Drammensveien 147B Tlf 22129230 0277 OSLO Fax 22129240 E-post: [email protected] Web:www.bygganalyse.no

128