Løssalg Kr 40,- 2
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
UTGITT AV NORSK SK1PSFARTSHISTORISK SELSKAP Nr. 3 - september 1990 - 16. årgang UNIVERSITETSBIBLIOTEKET l OSLO m i, •<: Mån:5- $ «. fsj I* C' jj QQg* s. ; | | lii|l|Wi 111i W111'1 ,-innfifl i ~~~~ ,-::'^r - .. '>«**** Løssalg kr 40,- 2 NORSK SKIPSFARTSHISTORISK SELSKAP INNHOLD er en landsobfattende förening for skipsfarts A/S NESODDEN - BUNDEFJORD DAMPSKIPSSELSKAP interesserte. Föreningen arbeider for å stimu av Harald Lorentzen 4 lere interessen for norsk skipsfarts historie. BLACK DIAMOND LINE Medlemskap er åpent for alle og koster Kr. 150,- for 1990 (inkl. 4 nr. av SKIPET) av Dag Bakka Jr : 31 NORSKE SKIPSFORLIS 1920 Föreningens adresse: av Arne Ingar Tandberg 36 Norsk Skipsfartshistorisk Selskap FRIMERKESPALTEN Postboks 87 5046 RÅDAL av Arne Ingar Tandberg 51 NORSKE SKIPSFORLIS 1969 Postgiro: 0801 3 96 71 06 av Thor B. Melhus 52 Bankgiro: 5205.20.40930 OBSERVASJONER Formann: Per Alsaker Nebbeveien 15 ved Dag Bakka jr 59 5033 FYLLINGSDALEN VESTFOLD I tlf. 05/ 16 88 21 av Dag Bakka jr 67 Sekretær: Leif M. Skjærstad Postboks 70 DRIVGODS 59 5330 TJELDSTØ tlf. 05/ 38 91 11 MEDLEMSNYTT 71 RØKESAL0NGEN Kasserer: Leif K. Nordeide av Per Alsaker 72 Østre Hopsvegen 46 5043 HOP FISKEKROKEN tlf. 05/ 91 01 42 av Thor B. Melhus 76 Bibliotek: Alf Johan Kristiansen KJØP 0G SALG Mannes 4275 SÆVELANDSVIK av Thor B. Melhus 80 tlf. 04/ 81 50 98 SKIPSMATRIKKELEN 90 Foto-pool: Øyvind Johnsen Klokkarlia 17 A 5050 NESTTUN DEAD-LINE for neste nummer av SKIPET: tlf. 05/ 10 04 18 15. november 1990 SKIPET BIBLIOTEK.-KVET .DER PÅ BERGENS SJØFARTSMUSEUM utgitt av Følgende bibliotekkvelder i fastsatt Norsk Skipsfartshistorisk Selskap i høsthalvåret: Årgang 16 - NR. 3 Mandag 5, november Mandag 3, desember Utgave 56 Åpningstiden er som vanlig 18.00 til 21.00 Opplag: 850 REDAKTØR 0G ANSVARLIG UTGIVER: Av Bergens Sjøfartsmuseum er vi blitt bedt om å gjøre kjent at det i høst, i tilknytning til utstillingen "Handelsflåten i krig 1939-45" vil bli holdt en före Arne Ingar Tandberg dragsserie. Følgende foredrag vil bli holdt: Tjørnhaugen 146 5062 BØNES Søndag 21.10.: Professor Magne Skodvin; tlf. 05/ 12 44 17 Handelsflåten i krig. I redaksjonen: Søndag 28.10.: Dir. Lauritz Pettersen: Den glemte flåte. Skipene som Dag Bakka jr. Thor B. Melhus ble hjemme. Sverre Mo itS Søndag 4.11.: Lektor Tore Prytz Dahl: Kampen om Atlanterhavet. FORSIDEN Søndag 11.11.: Maskinsjef Ragnvald Hommen: Krigsseilere i krig og fred. D/S "NESODDEN" (1903) - en trofast sliter i passasjer farten på Nesodden og Bunnefjorden i 64 ar. Museet og utstillingen er åpen hver dag (unntatt lørdag) fra 11.00 til 14.00. Foredragene blir holdt kl. 12.30. NSS's medlemme# blir oppfordret til å møte fram. 0 # I ' , IS' ' .. *. , ' * f # § ååuMM mW%-', M W%t ’/%?/ W//A fåék fåtø/ w .•* / wéw -, /sav/s wfø ,J& „ , v, ''*/// ,"S <• |p .. 4' <// p "Hi h * m& *w ** ' 1971: "FREDHEIM", Johan Brøndelsbo, Avaldsnes/ I SKIPET 1/1984 på side 86 etterlyser Bjørn Falck Russe Kopervik. nes opplysningen om en båt som i 1983 lå ved Stanghelle 1974: "NYBAS", Georg Nygård, Muslandsvåg/Kopervik. i Sørf jorden. Han opplyste at fartøyet da var hjemme hørende i Mandal. 1977: "NYBAS", Edvard Stabben, Tømraervåg/Kopervik. 1979: "NYBAS", Arne Breisnes, Undredal/Kopervik. Et par år etter dukket dette fartøyet opp i Damsgårds 1981: "NYBAS", Per Frank olsen, Blomsterdalen/ sundet i Bergen, hvor det ble liggende i flere ar, etter Kopervik. hvert med en del skalgside. Flere av medlemmene prøvde a finne ut av hva det var for en båt, men forgjeves. Etter Denne eieren skal etter sigende ha kjøpt båten for å hva vi hørte, prøvde også havnemyndighetene i Bergen å finne ut av hvem eieren var. bygge den om til lystfartøy. Men når den to år senere Endelig har det lyktes oss å finne ut av dette, og vi ligger ved Stanghelle, heter det at den hører hjemme i gjengir derfor historien til denne båten så langt den er Mandal. Senere er eierforholdet ukjent. Er det noen som kjent: vet noe mer? I løpet av sommeren 1990 er båten försvunnet fra sin vante plass i Damsgårdssundet. Hvor Bygd på Kaldnæs Patentslip & Mek. Verksted, Tønsberg, er den nå blitt av? Har noen overtatt den for å sette som bnr. 33, som isbryter/slepebåt den i stand til fritidsformål, eller er den blitt 73 BRT 69.6/17.1/9.1 senket, i tilfelle hvor? 3Exp, (Bergens MV), 40 NHK, 9,5 knop. Vi har greid å finne bilde av båten som lastebåten 09,1914: "CEMENT 6", A/S Christiania Portland Ceraent- "KOPERVIK" (fra Opedalssamlingen), og gjengir også det fabrikk, Kristiania. bildet Bjørn Falck Russenes tok i Sørf jorden i 1983. Men 1956: "CEMENT 6", Sverre Svendsen, Jørpeland/ er det noen som har bilde av slepebåten "CEMENT 6"? Stavanger. 1956: "CEMENT 6", Arne Gismarvik, Kopervik. UKJENT SKIP 1957: Ombygget lil M/S og lastebåt: 79 BRT, motor av ukjent type. Den ukjente båten sist var meget lett for våre lesere, Omdøpt til "KOPERVIK". det er kommet svært mange svar denne gang, og alle er 1965: "KOPERVIK", Arne Gismarvik P/R, Kopervik. enige om at det dreier seg om Fosen Dampskipsselskaps 1966: "FREDHEIM", Arne Gismarvik P/R, Kopervik. lokalrutebåt "AGDENES". 4 R EDERIFORTEG NELSE NR. 126 A/S Nesodden - Bundefjord Dampskipsselskap es antall er redusert fra ca. 25 Av Harald Lorentzen til 3 på Nesodden. 99,5% av all tra fikk går mellom Oslo og Nesoddtangen Selskapet driver også en hurtigbåt A/S Nesodden-Bundefjord D/S er i dag et moder rute mellom Nesoddtangen-Fornebu- ne trafikkselskap som på årsbasis frakter 2,2 Lysaker. millioner passasjerer mellom Oslo og halvøya Nesodden. Rutetrafikken har lange tradisjoner, Dette er en grov skisse over en utvikling som med vekslende klientell, fra bønder og deres selvsagt har gått over i hverandre gjennom år varesortiment, via sommergjestene til dagens ene. Å forenkle et komplisert trafikkbilde er dagpendlere, skoleelever og handlereisende. Vi ikke lett, men ett er sikkert, båten har all kan dele opp historien for trafikken gjennom tid stått Nesoddingen nær. 133 år i tre hoveddeler: FORHISTORIE 1857-1890: Hovedvekten er frakt av jordbruks- Halvøya Nesodden ligger som en kile mellom produkter og enkelte formuende som- Oslofjorden i vest og Bundefjorden i øst. Den mergjester. førstnevnte med forbindelse til havet og 1890-1950: Sommergjestene gir selskapet alt Skagerrak, mens den sistnevnte er en blind vesentlig av inntektene. Frakt av fjord. I forrige århundre var det bondestanden varer til en mengde forretninger på som regjerte på bygda, ispedd noen håndverkere Nesoddlandet gir også god inntekt. og fiskere, men totalt sett var det en meget 1950-1990; Nesodden blir en soveby til Oslo. spredt befolkning. Vintertrafikken er nå blitt mye større enn sommertrafikken. Bryggen- Etter hvert som hovedstaden vokste kom også markedet for jordbruksprodukter og annen sam handel. Behovet for en regelmessig transport mellom Christiania og Nesodden ble en real itet. Den første rute man hører om, er det hjulbåten "DRAGEN" som besørger i året 1857. Båten gikk til tre stoppesteder på Nesoddens østside: Helvik, Presteskjær og Blylaget på sin vei inn til Nesset innerst i Bundefjorden. Noen brygger var det selvsagt ikke på denne tiden så hjulbåten måtte legge bi utenfor stedene og varer og folk fraktes iland i ro gggg * & - båter. Hit kom bønder med varer fra distriktene rundt fjorden, fra Ås, fra Nordby og fra Frogn kom muner . Hjulbåten "DRAGEN" var pioneren, men dessverre fikk den ikke så mange år i ruten. Rundt 1870 finner vi andre dampskip i trafikk i Bundefjorden. Denne gang var det skruedamp skipet "PALLAS" tilhørende Christiania-Oslo D/S som besørget en rute innover fjorden. Heller ikke for dette selskap ble det noen lang og lysende karriere, selskapet gikk kon kurs etter 10 års drift i 1876. A/S BUNDEFJORD DAMPSKIBSSELSKAB 1875-1908 Våren 1874 ble det dannet et interessentskap med formål å drive frakt- og passas jerrute mellom Oslo og Bundefjordens øst- og vestside. Den 16.april 1874 møttes fire herrer av de mest formuende eiendomsbesittere rundt Bunde fjorden og dannet et interessentskap. Det første man gjorde var å kjøpe en hjulbåt fra P.L. Henderson i Granston, England. Skipet ble etter endel ombygging ved Nylands Verksted, satt i fart med navnet "BUNDEFJORD". På sommeren 1874 dampet den frem og tilbake 2 Forfatteren foran D/S "FAGERSTRAND I" (1923) 5 Hjulbåten "BUNDEFJORD" - her som "NÆSSET" var pioneeren pa Nesodden og Bunnefjorden ganger daglig mellom Christiania og Nesset i sommerhus bygget og dette gjorde at passa Bundefjorden. Det var nok ikke alt som fung sjertrafikken økte i takt med byggingen. erte som det skulle, for alt i august samme år Antall stoppesteder økte også med i gjennom foreslo en av interessentene at båten burde snitt et til to anløp pr. år. selges. De andre interessentene mente imid lertid at man heller burde prøve å få byttet Optimismen var derfor stor i begynnelsen av det ut med et annet skip - og slik gikk det. 1890-årene. Generalförsamlingen i selskapet vedtok å gå til utvidelse av aksjekapitalen og I oktober 1874 ble det opprettet en kontrakt kjøpe et stort nytt skip for en direkterute med et skipsverft i Hamburg om bygging av et mellom byen og den indre del av Bundefjorden. nytt skip. Samtidig ble interessentene enige Dessverre ble ikke dette noe av, og grunnen om å omdanne selskapet til et aksjeselskap med var at man fikk konkurranse av dampskipet 29 aksjer a kr. 500,-. I februar 1875 var alt "PHØNIX" fra sommeren 1894. Det ble noen klart og aksjeselskapet Bundefjords Dampskibs knallharde år fremover til det endelig lysnet selskab stiftet. Våren 1875 kom selskapets litt økonomisk i 1898. nybygg fra Hamburg, en skruebåt som målte 84,84 brutto registertonn. Det kom istand en avtale med eierne av "PHØ NIX" om en deling av ruten og anløpsstedene.