THE NORWEGIAN DENTAL JOURNAL 130. ÅRGANG · #5 · 2020 NYHET! Spar tid, penger og ressurser med ScanOrder - OrdreApp fra LIC Scadenta

Scann og bestill - raskt og enkelt

Les mer på www.licscadenta.no

LIC SCADENTA Innhold tidende

397–500

412 440 398 Siste nytt først 453 Kommentar og debatt 453 Svar til svar til «Om obligatorisk etterutdanning og et 401 Leder mulig alternativ». NTFs obligatoriske etterutdanning Lenge leve tvilen og usikkerheten (Reinert Amundsen) 455 Svar til Reinert Amundsen: NTFs obligatoriske 403 Presidenten har ordet etterutdanning (Camilla Hansen Steinum) Hvordan vil koronasituasjonen påvirke NTF? 458 Fra NTF 404 Vitenskapelige artikler 458 Koronainformasjon 404 Nils Jacobsen: Fedme og oral sykdom 461 Medlemmer og tillitsvalgte i offentlig sektor 412 Maren Lillehaug Agdal, Ingalill Risbakk Vegsund, 463 NTFs innspill til partiprogrammene for 2021–25 Linnett Øvland, Karin Goplerud Berge og Margrethe Elin 466 31. mai: Verdens røykfrie dag Vika: Barns formidling av tannbehandlingsangst ved å 467 TANK-kurs tegne på tøydukke – før og etter kognitiv atferdsterapi 468 Arbeidsliv: Alle lønnsoppgjørene i Norge er utsatt til høsten 469 Spør advokaten: Gjennomsnittsberegning av 422 Kasuistikk arbeidstid 422 Bjarte Grung og Anne Christine Johannessen: Perifert 471 Snakk om etikk: Bruk av titler kjempecellegranulom – rapport av 15 kasus 472 Kurs- og aktivitetskalender 430 Aktuelt fag 476 Notabene 430 Lasse A. Skoglund, Ellen C. Vigen, Paul Coulthard: 476 Tilbakeblikk Ibuprofen er fortsatt anbefalt 478 Personalia 433 Ingar Olsen, Sim K Singhrao: Dårlig munnhygiene kan redusere kognitiv funksjon 479 Kollegiale henvisninger 435 Bivirkningsskjema 498 Stillinger – Kjøp – Salg – Leie 438 Kronikk 438 Asbjørn Jokstad: Et upresist språk skaper unødven- dig angst om koronaviruset 440 Aktuelt 440 Noen ulogiske krav 444 Nye kriser kan vente svenske tannleger 446 Utbredt fremtidsbekymring hos danske tannleger 448 Oss tannleger imellom fortsetter, som før

2020 · 130 · #5 397 tidende Siste nytt først

Parti presset forskere Nasjonale og globale kriser gir muligheter mer fyll, for eksempel i sammenheng med for dem som ønsker å spre falske nyheter arbeidsløshet. og forsøke å manipulere folk. Nettopp da er Noen helseeffekter av koronakrisen vil det viktig at det finnes redaktørstyrte kanskje bli tydelig i forskning på sikt, men Foto: Yay Images. Yay Foto: medier som gir deg informasjon du kan enkelte effekter er mer umiddelbare, mener stole på. Allebeck. Takk til alle dere som bidrar, slik at vi kan – Allerede nå tror vi at det er økning av fortsette å gjøre jobben vår. Takk til dere vold i nære relasjoner, samtidig som det som åpner opp og deler informasjon. Takk kan være vanskelig for kvinner å få for tips og for sterke meninger. Takk til deg kontaktet hjelp, sier han. som abonnerer. Det er viktigere enn noen En studie i The Lancet gikk mars gang. #takkfortilliten gjennom mulige psykiske følger av Arbeiderpartiets danske søsterparti, karantene. Socialdemokratiet, får kraftig kritikk etter at Hva skjer med folkehelsen? De fleste studiene i gjennomgangen toppfolk i partiet skal ha presset eksperter, taler for at isolasjon kan gi negativ effekt på forskere og organisasjoner som har uttalt Hva skjer etter koronakrisen, spør psykisk helse, som PTSD-symptomer, seg på tvers av partiets politikk. Avisen forskning.no? forvirring og sinne, ifølge studien. Berlingske har dokumentert at regjerings- Vil flere få alvorlig sykdom når færre går Mye innsats legges i å hindre at folk dør partiet både før og etter folketingsvalget i til legen? Og hva kan tidligere økonomiske av Covid-19, og det er bred enighet om at fjor ved fire anledninger har forsøkt å kriser lære oss om hvordan koronakrisen tiltakene må være sterke. påvirke stemmer i den offentlige debatten. kan ramme folkehelsa? Derfor er det nå blant annet midlertidig Ansatte i partiet skal ha tatt direkte kontakt Koronautbruddet er en akuttsituasjon stans de nasjonale screeningprogrammene med både eksperter og organisasjoner, og myndighetene må håndtere for å stanse for kreftsykdommer. advart dem mot å uttale seg, kritisert deres smitten av et virus vi ikke har vaksine mot. Kommunikasjonsjef i Kreftregisteret, uttalelser ellet truet med søksmål. Tiltakene har plassert barnehagebarn og Elisabeth Jakobsen, sier de ikke er veldig skoleelever i hjemmet i over en måned. I bekymret for stansen i screening­ Takk! tillegg har rekordmange søkt om dag­ programmene, hvis den blir kortvarig. Også penger etter en kraftig brems på mange i normale tider blir færre kvinner screenet områder. Hva kan koronakrisen føre til på om sommeren. lengre sikt?

Foto: Yay Images. Yay Foto: Utviklingen av kreft tar vanligvis lang – Problemet er at vi ikke har noen tid, og for de aller fleste vil det fortsatt være lignende situasjon som dette, sier professor mulig å fange opp forandringer, ifølge i sosialmedisin ved Karolinska Institutet i Jakobsen. Stockholm og overlege ved Senter for En ting er sykdommene som kanskje epidemiologi og samfunnsmedisin ved ikke oppdages eller diagnosene og Stockholms lens landsting, Peter Allebeck. Norge er hardt rammet av pandemien. Nå behandling som forsinkes, en annen sak er – Men fordi økonomien rammes og folk er det mange som står på for å redde liv og hva det gjør med den generelle folkehelsen mister jobben eller prøver å unngå for å holde samfunnet i gang. Noen å være så mye inne, så lite i kontakt med konkurser, ligner situasjonen på tidligere behandler syke, mens andre produserer andre, ha hjemmekontor og kanskje være økonomiske kriser, og det finnes forskning mat, tømmer søpla og fyller varehyllene. mindre i fysisk aktivitet. Det er ikke sikkert på helseeffektene av krisene på 1990-tallet Medieorganisasjonene ønsker å takke det vil ha så store negative konsekvenser på og 2000-tallet, sier han. alle som legger til rette for og setter pris på sikt. Dette har tross at ikke vart så veldig Han tror langsiktige konsekvenser som den redaktørstyrte journalistikken i disse lenge, og i et livsløpsperspektiv vil det være økonomisk nedgang og arbeidsløshet kan tider. ganske kort tid, selv om vi ikke har gi verre helseeffekter enn selve den akutte Journalistikk har aldri vært viktigere enn normalisert samfunnet ennå. pandemien. akkurat nå. Det viser trafikktallene rundt Peter Allebeck tror både korttidseffekter Men alt trenger ikke nødvendigvis å bli omkring i mediehus over hele landet. og langtidseffekter av koronakrisen vil verre i slike kriser, ifølge Allebeck. Norske journalister jobber for at du skal ramme skjevt i samfunnet. Han har selv forsket mye på rusproble- vite hva som skjer, forstå hvorfor det skjer Men han tror ikke det er et stort matikk, og sier at alkoholbruken i økono- og være forberedt på hva som skjer videre. problem at folk sjeldnere oppsøker lege nå miske kriser faktisk har gått ned noen Hver eneste dag tas avgjørelser som får enn i normale tider. steder, selv om det i enkelte grupper blir store konsekvenser for deg og ditt liv.

398 2020 · 130 · #5 – Jeg tror de nordiske landene har stort Norge fortsatt best på pressefrihet ten vi her i landet har lett for å ta for gitt, overforbruk av helsetjenester i dag. Men sier generalsekretær Elin Floberghagen i selv her må vi være oppmerksomme på at Norsk Presseforbund til Medier24. konsekvensene kan ramme ulikt sosialt. Rangeringen til Reportere uten grenser – Det er viktig at alle grupper i sam­ Images. Yay Foto: viser at pressefriheten er truet over hele funnet forstår at de skal oppsøke lege verden. Samtidig slår undersøkelsen fast at dersom de trenger det. Men akkurat disse rike land ikke har monopol på respekt for sosiale forskjellene tror jeg egentlig er et det frie ord. Jamaica (6) og Costa Rica (7) er problem hele tiden. eksempler på at framveksten av en fri presse ikke avhenger av et lands materielle Tanntekniker bak Canadas største velstand. masseskyting Norge går for fjerde gang helt til topps i en Bonus for nullfunn verdensomspennende rangering over i hvilken grad ulike land respekterer

Foto: Yay Images. Yay Foto: pressefriheten. På annenplass kommer

Finland, fulgt av Danmark, Sverige og Images. Yay Foto: Nederland. Det er den internasjonale Paris-baserte organisasjonen Reportere uten grenser, som har utarbeidet oversikten på årlig basis siden 2002. Også i 2002 gikk Norge til topps. Hvert enkelt land gis en indeks, I Nova Scotia i Canada har en mannlig beregnet ut fra svarene på i alt 50 spørsmål tannlegetekniker (denturist) (51) skutt og om brudd på pressefriheten, som er stilt til Det tyske forskningsinstituttet Berlin drept minst 23 personer, inkludert en journalister, forskere og juridiske eksperter. Institute of Health har innført en bonus på kvinnelig politibetjent, opplyser det Kriteriene for pressefrihet, og spørsmålene tusen euro til de av instituttets 7 000 kanadiske politiet søndag 18. april. om brudd, dreier seg om drap, fengsling, forskere som publiserer nullfunn, skriver Gjerningsmannen er også død etter en tolv mishandling og trusler overfor journalister, Times Higher Education. Bonusen gjelder timers lang biljakt. Han kjørte rundt kledd eller når det gjelder mediene: Sensur, også for dem som publiserer en replika- som politimann, i en bil som så ut som en konfiskering, press, statsmonopol, sjonsstudie, der forskerne gjentar en politibil, hvorpå han senere byttet til en SUV, regulering og straff for brudd på medie­ tidligere studie med samme metode. og skjøt folk på flere steder over hele Nova lovgivningen. Tiltaket er ment å skulle motvirke Scotia. Beboere i landsbyen P­ ortapique­ Nederst på listen, på 180. plass, ligger insentivene i forskningen som fører til at hadde fått beskjed om å låse dørene og Nord-Korea, bak Turkmenistan, Eritrea, Kina forskere prioriterer positive resultater, og gjemme seg i kjelleren etter at angrepet og Dijbouti. som i verste fall kan føre til juks med data begynte lørdag. Politiet sa søndag at det kan USA ligger nå på 45. plass, bak eksem- for å oppnå dette, skriver bladet Forsker­ være flere ofre. Det var foreløpig ikke pelvis Namibia (23), Storbritannia (35), forum. kommet noen opplysninger om mulig motiv Burkina Faso (38), Botswana (39), Italia (41) for ugjerningen, i det som er den største og Taiwan (43). masseskytingen i kanadisk historie. Ifølge – Det er flott at Norge igjen topper listen den kanadiske avisa The Globe and Mail skal over pressefrihet. Samtidig avdekker mannen ha vært svært opptatt av politiar- indeksen svært store utfordringer interna- beid, og hatt som hobby å samle politieffek- sjonalt, som også kan true den pressefrihe- ter og restaurere gamle politibiler.

Klokka 0000 på utgivelsesdato www.tannlegetidende.no

2020 · 130 · #5 399 tannlegekonto.no CREATE MORE SMILES

Vi tar risikoen Oppgjør med en gang Kostnadsfritt samarbeid Gratis faktura for kunde Rimelig delbetaling

Kontakt oss på 21 31 01 51 eller [email protected]

1910_MAR_NO_Tannlege_annons_210x270mm.indd 1 2019-10-22 16:04 Leder tidende

Lenge leve tvilen KristinFoto: Witberg

FORSIDEILLUSTRAJON Elisabeth Moseng og usikkerheten

REDAKSJON Vi lever i en tid preget av uvisshet. Pandemien Enten vi er truet selv eller ikke, er vi alle Ansvarlig redaktør: går sin gang og lever sitt eget liv. Vi har ikke medmennesker til noen som lever med den Ellen Beate Dyvi opplevd noe lignende før, og ingen vet hva det vanskelige vissheten om at fremtiden er uviss. Vitenskapelige redaktører: Nils Roar Gjerdet neste blir. Selv om det går an å gjøre noen be- Noen av oss bor sammen med en, eller Jørn Arne Aas regninger, er det mye som er uvisst, og usikkert. har en i sin nærmeste familie. Redaksjonssjef: I denne situasjonen er det lett å legge merke Jeg går gjerne til det menneskelige, og Kristin Aksnes til de skråsikre, og redaksjonene som gir dem det mellommenneskelige. For særlig når vi Redaksjonsråd/Editorial Board: spalteplass. Når det er sagt er det ganske mye å kommer til det sjelelige, og det relasjonelle, Linda Z. Arvidsson, Ellen Berggreen, Morten Enersen, rose mediene for. Det er god dekning av koro- er skråsikkerhet en uting. Jostein Grytten, Anne M. Gussgard, Anne Christine nasituasjonen. Noen sier at det er for mye, og Menneskesinnet er så ugjennomsiktig. Vi Johannesen, Sigbjørn Løes, Nils Oscarson, Nina J. Wang, Marit Øilo for mange gjentagelser. Det synes ikke jeg. Jeg vet ikke hvordan det står til hos en annen. Vi Redaksjonskomité: synes vi trenger mye nå, og gjerne gjentagelser. vil kanskje gjerne forstå og bli forstått. Og Jon E. Dahl, Anders Godberg, Malin Jonsson , det er viktig å forstå at vi aldri kan forstå eller Kristin S. Klock, Anne Rønneberg bli forstått helt og fullt. Den andre har be- Med den trygge og gode grenset tilgang til mitt sinn, slik jeg bare har ABONNEMENT usikkerheten som utgangs- begrenset tilgang til den andres. For ikke-medlemmer og andre ­abonnenter: Og hvor godt forstår vi oss selv? Noen gan- NOK 2 150,- punkt kan vi sammen finne ger, i noen øyeblikk. Til det endrer seg, igjen. ut av noen av tingene, ANNONSER En person som mener at han eller hun Henv. markedsansvarlig Eirik Andreassen, gjennom nysgjerrighet, fullt ut forstår en annen, det være seg ens Tlf: 977 58 527 undring og samtale. egne barn, kjæresten eller behandleren e-post: [email protected] overfor pasienter, er et farlig menneske, skri- TELEFON OG ADRESSE ver psykiater Finn Skårderud i Aftenposten Haakon VIIs gate 6, De skråsikre har ofte en fagbakgrunn som for et par år siden. Om man grandiost insis- PB 2073, Vika, 0125 Oslo ikke har noe med det de uttaler seg om å gjø- terer på at man kjenner andre bedre enn de Tlf: 22 54 74 00 re. Jeg synes det er rart at de tar sjansen. Og i kjenner seg selv, kan man undergrave deres E-post: [email protected] hvert fall at de ikke tar noen flere forbehold. sunne tro på seg selv. www.tannlegetidende.no For å si det på en annen måte: Jeg savner Kanskje ekstra viktig å være klar over i disse UTGIVER tvilen, av og til. Den vi finner hos fagfolk som dager når vi mer enn ellers går i beina på hver- er trygge på det de kan, og på det de ikke andre her, eller der, hjemme. Det er ikke så Den norske tannlegeforening kan. Det er mye av dette også for tiden. Ut- mange steder å være ute. Vi kan ikke drive ISSN 0029-2303 talelser som det er lett å stole på, selv om de med friluftsliv døgnet rundt heller, selv om det Opplag: 7100, 11 nummer per år klare og tydelige svarene uteblir. utvilsomt er en god idé, i en viss utstrekning. Parallellpublisering og trykk: 07 Media Jeg har lyst til å slå et slag for tvilen. Praktiser tvilen hjemme også. Jeg tviler, Grafisk design: 07 Media Tvilen er motgiften, mot dum skråsikker- derfor er jeg. Med den trygge og gode usik-

Fagpressens redaktørplakat ligger til grunn for utgivelsen. het. Tvilen er menneskets kritiske ånd, og kerheten som utgangspunkt kan vi sammen Alt som publiesres representerer forfatterens synspunkter. den som avslører det autoritære. finne ut av noen av tingene, gjennom nys- Disse samsvarer ikke nødvendigvis med redaksjonens eller Den norske tannlegeforenings offisielle synspunkter med Ydmykhet er også fint. gjerrighet, undring og samtale. Der vi helst mindre dette kommer særskilt til uttrykk. Jeg blir trygg av fagfolk som sier at de unngår ord som enten-eller, alt eller intet, og ikke vet. aldri, alltid, ingen og alle, og slik er verden, Og er det noe vi trenger nå, så er det eller det er håpløst, og slik er det bare. trygghet. Folk som vet hva de snakker om, Nei, det er ikke bare slik. Det endrer seg, og hva det går an å slå fast og hva det er og det er ofte, eller som regel, annerledes KET T ER RY M K Ø K J E L R I I umulig å si noe om utfallet av. enn du tror – for en annen enn deg. M

0 7 For noen av oss er fremtiden svært uviss. 9 M 7 E 3 D 1 0 IA – 204 Og lengselen etter svar er utbredt. Da gjelder Ellen Beate Dyvi det å ikke gi feil svar, som en ikke kan stole på. Ansvarlig redaktør

2020 · 130 · #5 401 Tannleger og spesialister søkes til Orbdent Oslo. Vil du bli med å utvikle fremtidens tannhelsetjenester?

De siste ti årene har Orbdent vært markeds- Vi søker deg som: ledende i Oslo. Takket være over 150 lojale og flinke setter pasienten og pasientens helse i sentrum medarbeidere, har vi bygget en stabil har høy faglig kompetanse portefølje på over 50.000 pasienter i og rundt Oslo. er trygg på avanserte behandlinger er langsiktig og kommuniserer tydelig I disse utfordrende tider vil vi investere i er eksepsjonelt serviceinnstilt utviklingen av fremtidens tannhelsetjenester for en friskere og mer bærekraftig verden. Kontakt oss nå for en uforpliktende prat og mer informasjon. Derfor håndplukker vi nå tannleger og spesialister* til vårt eksklusive konsept midt i Oslo *Vi søker spesialister innen kjeveortopedi, periodon- sentrum. ti, endodonti og oral kirurgi.

Se hva våre Kontaktperson: Søk her! tannleger sier om oss Sara Nordevall Daglig leder/tannlege Tlf. 47 95 46 97 [email protected] Søk her: orbdent.com/no/ledig-stilling

Annons-orbdent.indd 1 22/04/2020 12:38 Presidenten har ordet tidende

Hvordan vil koronasituasjonen påvirke NTF? I skrivende stund er vi kommet til 27. april – og fort- sen. Gjennom flere videokonferanser har vi fått vikti- satt er verden og Norge i en slags unntakstilstand. ge innspill fra foreningslederne, noe som har vært Heldigvis ser vi også noen positive tegn. Barnehage- Foto: Kristin Aksnes. Foto: veldig nyttig. Hovedstyret har hatt jevnlige møter på ne er åpnet, og skolene starter nå opp. I forrige uke digitale plattformer. Vi er nå i gang med å se på ulike åpnet også tannhelsetjenesten forsiktig opp igjen, scenarier for resten av 2020. med nye anbefalinger fra Helsedirektoratet, og fra i Situasjonen er krevende, uforutsigbar og skremmen- dag kan vi på nytt gå til frisør og fysioterapeut. de. NTF har tre hovedinntektskilder, nemlig kontingen- Det er godt å være tilbake på jobb, selv om hver- ten fra medlemmene, annonseinntekter fra Tidende og dagen ikke er helt som før. Det er svært viktig at vi alle inntekter fra deler av kursvirksomheten. Vi har avlyst el- nå setter oss godt inn i Helsedirektoratets nye anbefa- ler flyttet kurs og konferanser og er i forhandlinger for å linger og følger dem. Selv om vi allerede har gode begrense kostnadene forbundet med dette. Noen an- smittevernanbefalinger og alltid har hatt fokus på nonsører har trukket seg inntil videre, mens andre har pasientsikkerhet og godt smittevern i tannhelsetje- redusert planlagt annonsering. Det er ingen tvil om at nesten, må det i denne situasjonen gjøres ekstra tiltak denne situasjonen vil påvirke NTFs økonomi kraftig. for å sikre at både pasienten og tannhelsepersonellet Vi vurderer nå hvordan vi skal forholde oss til arran- Situasjonen er beskyttes så godt det lar seg gjøre. gementene som er planlagt etter sommeren. Det er alle- De neste ukene og månedene håper jeg at vi sakte, krevende, rede bestemt at vi skal satse på flere kurs på digitale men sikkert vil vende tilbake til en mer normal hverdag, uforutsigbar og plattformer, slik at medlemmene skal ha tilgang til gode også i tannhelsetjenesten. Alt vil avhenge av at smitten skremmende. kurstilbud også i denne perioden. Vi ser også på ulike holder seg lav i befolkningen, og at tiltakene virker. muligheter for landsmøtet – som er vårt største og vik- Som alle andre virksomheter er også NTF påvirket Det er ingen tvil tigste arrangement. Selvsagt håper vi å kunne avholde av denne situasjonen. Det har ikke vært normal drift i om at denne årets landsmøte, men vi må likevel planlegge for ulike sekretariatet siden 11. mars – men på svært kort tid situasjonen vil scenarier både for fagprogrammet og utstillingen. fikk vi organisert oss med hjemmekontorløsninger og Midt oppe i alt dette forsøker vi også å utføre de digitale plattformer. Det har vært svært gledelig å se påvirke NTFs oppgavene som representantskapet har pålagt oss i at alle har lagt ned et imponerende arbeid og holdt økonomi det vedtatte arbeidsprogrammet – selv om denne situ- motet og optimismen oppe i en så krevende situa- kraftig. asjonen er så altovergripende at den antagelig vil på- sjon. Fokus var fra dag én å få god og tilstrekkelig in- virke NTFs arbeid i hele representantskapsperioden. formasjon ut til medlemmene. Vi har hatt økt beman- Til tross for situasjonen er jeg, midt i kaoset og be- ning på telefon, vi har opprettet nye e-postbokser for kymringen, veldig stolt over hvordan våre medlem- ulike typer henvendelser. NTFs nettsted har egne mer og NTF som forening har agert i denne situasjo- koronasider og oppdateringer gjøres fortløpende nen. Jeg gjentar derfor gjerne det jeg skrev i mitt både der og på sosiale medier, da spesielt Facebook. forrige Presidenten har ordet: Midt i dette kaoset har vi også startet opp med Jeg opplever tillitsvalgte som virkelig trår til og bret- NTFs nye podcast – Odontopoden. Vi hadde planlagt ter opp ermene, medlemmer som stiller opp for pasien- dette en god stund, og nå er vi i gang. Målet er at ter og hverandre, på tross av økonomisk usikkerhet og Odontopoden skal være en god informasjonskanal, smitterisiko, og ikke minst et sekretariat som klarer å men også et sted hvor vi kan diskutere ulike saker. Vi løse oppgavene når behovet er størst og det stormer håper at dere spiller inn temaer og sender inn spørs- som mest. Takk til hver og en av dere! mål slik at vi kan ta opp relevante saker. Sammen skal vi komme oss gjennom også disse NTF har avlyst alle sentrale arrangementer frem til utfordringene, selv om det blir krevende. I denne situa- 1. september, og hovedstyret har innført restriksjoner sjonen ser vi virkelig hvor avgjørende det er at vi står på reise- og møtevirksomhet i NTFs regi. Dette omfat- sammen, side ved side, og at alle drar i samme retning. ter også lokal- og spesialistforeningene, som har gjort Jeg lover at NTF skal gjøre alt det vi kan for at vi alle skal det samme med sine aktiviteter. Dialogen med lokal- kunne stå oppreist også når denne stormen er over. og spesialistforeningene har vært god under hele kri- Camilla Hansen Steinum President 2020 · 130 · #5 403 tidende Vitenskapelig artikkel · Fedme og oral sykdom

Fedme og oral sykdom

Nils Jacobsen HOVEDBUDSKAP

• Periodontitt kan ha sammenheng med fedme definert som BMI over 30. Fed­me om­fat­ter per­so­ner med en kropps­mas­se­in­deks (BMI) over • Det er en mulig sammenheng mellom fedme og karies i 30 og er ofte kom­bi­nert med kar­dio­vas­ku­læ­re og me­ta­bols­ke syk­ det permanente tannsettet hos eldre barn. dom­mer, mens over­vekt med en BMI under­ 30 ikke har en slik ty­ • I begge forhold bidrar atferd, kosthold og sosioøkono­ de­lig ef­ ekt. Det er en ar­ve­lig kom­po­nent ved fed­me sam­tidig­ som miske faktorer miljø­ ­et spil­ler en viktig­ rol­le i form av usunne­ spi­se­va­ner og mang­ len­de kropps­ak­ti­vi­tet. I til­legg in­ne­hol­der fettvev­ inflammasjons­ mediatorer som med­fø­rer øket ri­si­ko for in­fek­sjons­syk­dom­mer, eks­em­pel­vis et­ter kir­ur­gis­ke inn­grep el­ler i form av no­so­ko­mi­a­le FORFATTER in­fek­sjo­ner ge­ne­relt. Dis­se for­hold in­di­ke­rer at det også kan være en sam­men­heng mel­lom fed­me og en oral in­fek­sjons­syk­dom som Nils Jacobsen, professor emeritus. Nordisk institutt for pe­rio­don­titt. Et fler­tall av kli­nis­ke un­der­sø­kel­ser vi­ser en slik sam­ odontologiske materialer, NIOM menheng­ , men fors­kerne­ er li­ke­vel for­sikti­ ge­ med å hev­de at sam­ men­hengen­ er kau­sal for­di det er van­ske­lig å skille ut kon­fun­de­ ren­de at­ferds­fak­to­rer. Det fin­nes også kli­nis­ke un­der­sø­kel­ser som vi­ser en sam­men­

Korresponderende forfatter: Nils Jacobsen. E-post: [email protected] eller heng mel­lom fed­me og den­tal ka­ri­es, men man­ge and­re un­der­sø­ [email protected] kel­ser vi­ser in­gen slik sam­men­heng. En me­ta­ana­lyse­ på det­te om­rå­ Artikkelen har gjennomgått ekstern faglig vurdering. det an­ty­der at en even­tu­ell sam­men­heng er be­skje­den og be­gren­set

Godtatt for publisering 26.03.2020 til det per­ma­nen­te tann­set­tet hos eld­re barn. De mot­stri­den­de

Jacobsen J. Fedme og sykdom. Nor Tannlegeforen Tid. 2020; 130: 404–9 resul­ta­te­ne tol­kes slik at det ikke er noen ge­ne­rell sam­men­heng mel­lom fed­me og ka­ri­es, men at beg­ge er re­sul­tat av fel­les ri­si­ko­for­ MesH: Fedme; Orale manifestasjoner; Karies; Kronisk marginal periodontitt; Livsstil hold knyt­tet til kost­hold og so­sio­øko­no­mis­ke fak­to­rer.

404 2020 · 130 · #5 Tabell 1. Måledata for kroppsmasse (referanse nr. 1–3) Tabell 2. Sykdommer der risikoen er øket ved fedme BMI (body mass index)= vekt i kilogram delt på kvadratet av høyde i Type 2 diabetes meter (kg/m2). Hypertensjon BMI < 18,5 = undervekt Koronar hjertesykdom BMI 18,5–24,9 = normalvekt Hjerneslag BMI 25,0–29,9 = overvekt Dyslipidemi BMI 30,0 – 34,9 = fedme, kategori 1 Leversykdommer BMI 35,0–39,9 = fedme, kategori 2 Sykdommer i galleblære BM > 40,0 = fedme, kategori 3 Osteoartritt, belastningsykdom Obstruktiv søvnapné Midjemål Enkelte kreftformer Kvinner Menn Reproduktive problemer hos kvinner Under 80 cm Under 94 cm Normalvekt Fritt etter referanse nr. 5 Mellom 80–87 cm Mellom 94–101 cm Overvekt Over 88 cm Over 102 cm Fedme

Midje /hofte ratio (Waist hip ratio = WHR) fed­me, dia­be­tes, dys­li­pi­de­mi og høyt blod­trykk har fått be­teg­nel­sen Kvinner Menn Helserisiko «me­ta­bolsk syn­drom». Den­ne til­stan­den er ka­rak­te­ri­sert ved en 0,80 eller lavere 0,95 eller lavere Lav BMI over 30 og et mid­je­mål over 88 cm for kvin­ner og over 102 cm 0,81–0,84 0,96–1,0 Moderat for menn, lav kon­sen­tra­sjon av det så­kal­te «gode» ko­le­ste­ro­let 0,85 eller høyere 1,0 eller høyere Høy (HDL), dår­lig kon­troll av blod­suk­ke­ret, øket ri­si­ko for blod­propp og øket ten­dens til infl­ amm­ a­sjon (6). Over­vekt og fed­me er sam­le­be­teg­nel­ser for kropps­vekt over det som de­fi­ne­res som nor­mal­vekt. Alle vekt­for­hold be­skri­ves ved den Ge­ne­tikk og fed­me så­kal­te kropps­mas­se­in­dek­sen (BMI, Body Mass Index) som hos Det har len­ge vært an­tatt at kroppsv­ ek­ten har noe med den gen­ et­is­ voksn­ e ba­ser­es på høy­de og vekt et­ter for­me­len: an­tall kg vekt delt ke dis­po­si­sjon å gjø­re. Det fi­lo­so­fe­res også over at fed­me­ten­den­sen på kvadra­ ­tet av høy­den i met­er. Nor­mal­vekt reg­nes ved en BMI er en ned­ar­vet lev­ning fra den tid menn­ es­ke­ar­ten var av­hen­gig av å mel­lom 18,5–24,9 og over­vekt fra 25.0 til 29,9. BMI over den­ne ver­ lag­re kropps­fett for å over­le­ve, og at in­du­stri­ali­ser­ing har ført til dien­ be­teg­nes som fedm­ e grader­ t fra 1 til 3 (1). I til­legg an­ven­des mindr­e ener­gif­orb­ ruk, mens ten­den­sen til å lag­re fett er be­holdt. mid­je­mål og mid­je/hof­ e ra­tio for å ka­rak­te­ri­se­re fed­me­for­hold (se Man­ge av dem som re­du­ser­er ka­lo­riinn­ ­ta­ket for å gå ned i vekt, ta­bell 1). For barn fin­nes al­ders­jus­ter­te ta­bel­ler som be­teg­nes som opp­le­ver sto­re van­ske­lig­he­ter med å for­hind­re at vek­ten sti­ger igjen. iso-BMI. Om­fat­ten­de un­der­sø­kel­ser av BMI hos voks­ne adop­ter­te har vist en I 2017 til­hør­te ca. 12 % av den voks­ne bef­olk­nin­gen fedm­ e­ka­te­ klar as­so­sia­sjon til BMI hos de ge­ne­tis­ke for­eld­re­ne frem­for adop­ go­rien­ på ver­densb­ a­sis, men ikke i like stort om­fang i alle land (2). tiv­for­eld­ren­ e. Også BMI hos en­eg­get­e tvil­lin­ger har vist seg å være Ri­si­ko­en for fed­me­re­la­ter­te føl­ge­syk­dom­mer øker med øken­de lik uan­sett om de var opp­vokst sep­ a­rat un­der helt for­skjel­li­ge vil­kår. BMI og mid­jem­ ål og med øken­de mid­je/hof­e ra­tio (3). Man­ge Et­ter hvert har man da også kunn­ et iden­tifi­ ­ser­ e fedmeassosierte ge­ men­nes­ker be­fin­ner seg i ka­te­go­ri­en over­vekt et­ter BMI ska­la­en ner som har be­kref­et at det er en ar­ve­lig kom­po­nent i fedm­ ep­ ro­ble­ uten at det eks­em­pel­vis har kar­dio­vas­ku­læ­re kon­se­kven­ser. Noen ma­tik­ken. Mo­le­ky­lær ge­ne­tikk står der­for sen­tralt i fed­me­forsk­nin­ fag­folk men­ er der­for at-ska­laen­ bør jus­ter­es (4), men den er inn­til gen. Sam­ti­dig spil­ler mil­jø­et en be­ty­de­lig rol­le eks­em­pel­vis i form vi­de­re i all­menn bruk. av usun­ne spi­se­va­ner og man­gel­full kropps­ak­ti­vi­tet (7).

All­menn­syk­dom­mer og fed­me Inflammasjonsmediatorer i fedme­ I til­legg til å være en syk­dom i seg selv, for­bin­des fedm­ e med Fed­me er for­bun­det med hor­mo­ner og cy­to­ki­ner. Fett­vev pro­du­ ­kar­dio­vas­ku­læ­re og me­ta­bols­ke syk­dom­mer som høyt blod­trykk, ser­er blant an­net tum­ or ne­crosi­ s fac­tor alpha (TNF-alpha) og in­ hjer­te/kar­syk­dom, hjer­ne­slag, type 2 dia­be­tes, økte fett­stof­ er og ter­leu­kin-6 (IL-6) som beg­ge sti­mu­le­rer pro­duk­sjo­nen av C-re­ak­ urin­sy­re i blo­det, dess­uten øket ri­si­ko for søvnapne og be­last­nings­ tivt pro­tein (CRP). Det er gode holde­p­unk­ter for at syk­domm­ er på musk­ler og ledd (ta­bell 2) (5). En kom­bin­ a­sjon av inflammasjonsmediatorer av denn­ e art spil­ler en rol­le ved ut­vik­

2020 · 130 · #5 405 tidende Vitenskapelig artikkel · Fedme og oral sykdom

linge av dia­b ­tes 2 og ater­o­skle­ro­se ved hjertekarsykdommer. Et re­skje­ma. BMI ble her sup­plert med mid­jem­ ål og WHR, og en rek­ an­net vik­tig cy­to­kin i fett­vev er lep­tin. Lep­tin regulerer kropps­ ke so­sio­øko­no­mis­ke og me­disins­ ­ke for­hold ble klar­lagt. Også i vekt og ener­gi­ut­nyt­tel­se gjen­nom på­virk­ning på hy­po­thal­a­mus og den­ne po­pu­la­sjo­nen ble det kon­sta­tert ne­ga­tiv på­virk­ning av fed­me fun­ge­rer som en «lipostat» som regulerer mas­sen av fett­vev ved en på oral helse­ be­dømt et­ter mang­len­de og an­tall re­stau­rerte­ ten­ner, ne­ga­tiv feed­back me­ka­nis­me. Øket meng­de fett­vev gir øket lep­ og pa­si­ente­ ­nes egen oppfat­ ­ning (10). tinproduksjon med øket vekst og ener­gi­for­bruk og mind­re mat­ I Bra­sil ble oral hel­se hos 100 per­so­ner som skul­le gjen­nom­gå lyst, mens re­du­sert fett gir re­du­sert lep­tin og øket mat­lyst for å fed­me­ope­ra­sjon (BMI stør­re enn 40), sam­menlik­ ­net med 50 nor­ bygge opp fett­ve­vet igjen. Ved fedm­ e ses det leptinresistens i den malvek­ ­ti­ge. An­tall ten­ner, ka­ri­es, periodontalindeks, tannsten, for­stand at leptinreguleringen er ute av kon­troll. Den nøya­k­ti­ge blød­ning ved sonde­ ­ring, lom­me­dyb­de, tannsli­ ­ta­sje, salivasekresjon me­ka­nis­men er ikke klar­lagt (5). og pH ble un­der­søkt sam­men med re­gist­re­ring av so­sio­øko­no­mis­ke data og bedøm­ ­mel­se av livskva­ ­li­tet. Re­sulta­ te­ ­ne viste­ ingen­ sta­tis­ Fed­me og in­fek­sjon tisk for­skjell mel­lom de to grup­pe­ne når det gjaldt mang­len­de ten­ Et viktig­ aspekt­ ved fed­me­proble­ ­met er forhol­ ­det mellom­ fed­me og ner, tannsten el­ler ka­ri­es. Men salivasekresjonen var la­ve­re og alle in­feks­jon. Hut­tu­nen og Syrjanen (8) sum­me­rer opp data som vi­ser pe­riodon­ ta­ le­ sykdoms­ kri­ te­ ­ri­er var forver­ ret­ i fed­me­gruppen.­ For­ en sam­menheng­ mel­lom fed­me og in­fek­sjons­sykdom­ ­mer og mel­ fatter­ ne­ konklu­ ­de­rer med at livskva­ li­ ­te­ten var dårli­ ­ge­re i den­ne lom fed­me og post­kirur­ gis­ ­ke in­fek­sjo­ner etter­ mange­ for­skjelli­ ­ge gruppen­ sam­menlik­ net­ med normal­ ­gruppen­ både som føl­ge av former­ for kirur­ gi­ (8). Det sam­me gjel­der in­fek­sjoner­ et­ter vanli­ ­ge oral sykdom­ og so­sioøko­ no­ mis­ ke­ fakto­ rer­ (11). syke­ hus­ pro­ ­sedy­ rer­ som innset­ ting­ av ka­te­ter eller­ venti­ la­ ­tor. No­so­ komi­ a­ ­le in­fek­sjo­ner er i det hele tatt vanli­ ­ge­re hos fed­me­pasi­ ­enter­ Pe­rio­donta­ ­le im­pli­ka­sjo­ner ved fed­me enn hos and­re. Ob­serva­ sjo­ ner­ av den­ne art stem­mer med and­re brasi­ li­ ans­ ke­ stu­di­ De samm­ e fors­ker­ne vi­ser også til data der fedm­ e fø­rer til en er når det gjelder­ pe­rio­don­titt. I en studie­ ble 594 kvinn­ er delt inn i forø­ ket­ ten­dens til in­fek­si­ø­se hudsyk­ dom­ ­mer som cel­lulit­ ter­ og ro­ grup­per med nor­mal­vekt, over­vekt, og fed­me av grad 1, 2 og 3 og sen (ery­si­pelas).­ Også risi­ ko­ for pe­rio­dontitt­ er øket. De anty­ der­ at den pe­riodon­ ta­ le­ sta­tus under­ ­søkt sam­men med biolo­ ­giske­ og de­ meka­ nis­ ­men kan ha noe med im­mun­sy­ste­met å gjøre­ fordi­ im­mun­ mo­grafis­ ke­ risi­ ko­ va­ riab­ ler.­ Både overvek­ ti­ ­ge kvin­ner og kvin­ner i celler­ og fett­celler­ viser­ likhe­ ­ter med hensyn­ til å produ­ se­ ­re in­flam­ fed­meka­ te­ ­gori­ ­ene vis­te statis­ ­tisk signi­ ­fikan­ te­ forskjel­ ler­ i periodon­ mato­ ris­ ke­ media­ ­torer­ (8). tittkriterier som blød­ning ved sonde­ ­ring og lom­medyb­ de­ sam­men­ lik­net med de nor­mal­vek­ti­ge, øken­de ved øken­de grad av fedm­ e Ora­le im­pli­ka­sjo­ner ved fed­me (12). Sam­menheng­ mellom­ fed­me og pe­riodon­ ta­ le­ forhold­ ble be­ Samm­ en­heng mel­lom in­fek­sjon og fed­me åp­ner alt­så opp for at fed­ kref­ et i en an­nen, mind­re under­ sø­ kel­ se­ der fed­meope­ ­rerte­ og ikke- me også kan være en fak­tor ved pro­ble­ma­tik­ken rundt oral hel­se. ope­rerte­ ble under­ søkt­ med hensyn­ til re­sulta­ tet­ av ikke-kirur­ gisk­ Elbäck og medar­ ­bei­de­re (2010) under­ ­søk­te forhol­ ­det mellom­ fed­ pe­riodon­ tal­ behand­ ­ling. De fed­meope­ ­rerte­ som had­de fått lave­ ­re me og oral hel­se hos fler­e tu­sen 65-år­in­ger ved hjelp av spør­re­un­ vekt, vis­te ty­de­lig bedre res­ul­tat av be­hand­lin­gen enn de ikke-ope­ dersø­ kel­ ser­ som klarla­ BMI og delta­ ­ker­nes egen oppfat­ ­ning av oral rerte­ (13). hel­se ved grader­ ­te svar på spørsm­ ål som for eks­em­pel: Kan du tyg­ge En tverrsnitts­ un­ der­ sø­ kel­ se­ av 201 indis­ ke­ hjerte­ -kar pasi­ ­enter­ alle slags mat? Fø­ler du tørr munn? Hvor man­ge ten­ner har du om­fattet­ nøy­akti­ ­ge pe­riodon­ ta­ le­ data sam­men med BMI og midje­­ igjen? I hvil­ken grad er du for­nøyd med tann­set­tet? For­fat­ter­ne mål og kon­funde­ ­rende­ so­sioøko­ no­ mis­ ke­ fakto­ rer.­ Samti­ ­dig ble had­de som utgangs­ punkt­ at antall­ gjenvæ­ ­rende­ ten­ner gav et bil­de opplys­ ­ninger­ om blod­innhol­ ­det av low densi­ ty­ lipo­ pro­ ­tei­ner (LDL), på oral hel­se­sta­tus som fan­get opp føl­ger både av ka­ri­es og per­io­ triglycerider og ko­le­ste­rol, alle fak­to­rer som hen­ger samm­ en med don­titt. Statis­ tisk­ vurde­ ­ring av re­sulta­ te­ ­ne vis­te at både mannli­ ­ge og fed­me, tatt fra den medi­ sins­ ke­ journa­ len.­ Det ble fun­net statis­ tisk­ kvin­neli­ ­ge delta­ ker­ ­ne med «overvekt»­ (BMI 25–29.9) ikke viste­ signi­ ­fikant­ sam­menheng­ mellom­ alvor­ lig­ hets­ ­gra­den av pe­riodon­­ noen ut­slag på den ora­le hel­sen. Man måt­te opp i ka­te­go­ri­en fed­me titt og øk­ning i de nevn­te blod­fak­to­re­ne, samt mel­lom gra­den av (BMI over 30) før det gav uts­ lag. Ef­ek­ten var ty­de­ligst hos per­so­ner pe­riodon­ titt­ og BMI/midje­ ­mål, også når muli­ ­ge kon­funde­ ­ren­de med BMI over 35, dvs. fed­me av grad 2 el­ler mer (9). fak­to­rer ble tatt hen­syn til (14). Dis­se for­hold ble fulgt opp av en un­der­sø­kel­se av oral hel­se og De siter­ te­ enkelt­ un­ der­ sø­ kel­ se­ ­ne om fed­me og pe­rio­dontitt­ er fed­me blant 999 svenske kvinn­ er mel­lom 38 og 78 år ba­sert på kli­ eks­emp­ler fra en rek­ke studi­ ­er over lang tid. Slike un­der­sø­kel­ser er niske­ og rønt­genolo­ ­giske­ data sam­men med opplys­ ­ninger­ fra spør­ blitt sam­men­fat­tet og kri­tisk vur­dert av fors­ke­re fra man­ge land.

406 2020 · 130 · #5 Ame­ri­kans­ke fors­ke­re har gått gjen­nom eng­elsk­språkli­ ­ge en­kelt­un­ fore­lig­ger en rek­ke epi­de­mio­lo­gis­ke un­der­sø­kel­ser på det­te om­rå­ der­sø­kel­ser i tidsr­ omm­ et 2000 til 2010 et­ter søk på fle­re elek­tro­nis­ det. Her følg­ er noen eks­emp­ler: ke da­ta­ba­ser med stikk­or­de­ne pe­rio­don­titt og fed­me (15). Kri­te­ri­et Shar­ma og Heg­de (2009) un­der­søk­te DMFS (decayed, mis­sing, for fedm­ e var en BMI over 30, al­ter­na­tivt over en bes­temt WHR- filled surfaces) i beg­ge tann­sett og BMI kor­ri­gert for al­der hos 500 ver­di. Et­ter strenge reg­ler for me­ta­ana­ly­se ble 70 av 554 un­der­sø­kel­ in­dis­ke barn i al­de­ren 8–12 år. Sam­ti­dig ble de­res pre­fe­ran­ser for ser in­kluder­ t i over­sik­ten. Av dis­se var de al­ler fles­te tverr­snitts­un­ føde­inn­tak fast­satt ved spør­re­skje­ma. Sam­men­lik­net med nor­mal­ der­sø­kel­ser, bare 2 pros­pek­ti­ve. Før­ti­en av stu­di­e­ne an­ty­det en vek­ti­ge had­de barn i ka­te­go­ri­en over­vekt og fed­me en øket pre­va­ po­si­tiv as­so­sia­sjon mel­lom fed­me og pe­rio­don­titt med et gjen­nom­ lens av ka­ri­es i beg­ge tann­sett. Dis­se bar­na had­de øket pre­fe­ran­se snitt­lig stør­re pe­rio­don­talt feste­tap blant per­so­ner med fed­me. Ge­ for søte og fett­ri­ke snacks. Sam­ti­dig vis­te un­der­sø­kel­sen at un­der­ ner­ elt var det en ten­dens til øken­de festet­ap med øken­de BMI. For­ vek­ti­ge barn had­de en øket ka­ri­es­pre­va­lens i det per­ma­nen­te tann­ fat­ter­ne et­ter­lys­te imid­ler­tid lang­tids­stu­di­er og kun­ne ikke fast­slå set­tet, noe som ble kop­let til en an­tatt sam­men­heng mel­lom ka­ri­es hvil­ken ret­ning as­so­sia­sjo­nen mel­lom fed­me og pe­rio­don­titt gikk: og feil­er­næ­ring (18). Dis­se for­fat­ter­ne fin­ner støt­te for en sam­men­ Var fed­me en ri­si­ko­fak­tor ved ut­vik­ling av pe­rio­don­titt el­ler er re­ heng mel­lom fed­me og ka­ri­es i fle­re and­re tverr­snitts­un­der­sø­kel­ser, pre­sen­ter­te pe­rio­don­titt en øket ri­si­ko for fed­me? som hos tys­ke sko­le­barn i sam­me al­ders­grup­pe (19), men se­ne­re Eng­els­ke fors­ke­re tok for seg lit­te­ra­tur på det­te om­rå­det frem til har and­re un­der­sø­kel­ser vist et mot­satt bil­de: En un­der­sø­kel­se på 2009 ba­sert på fler­e da­ta­ba­ser. Man fant frem til ko­hort-studi­ er­ , 1200 bra­si­li­ans­ke sko­le­barn fra 8 til 12 år vis­te at barn med over­ ran­do­mi­ser­te kon­troll­stu­di­er og tverrsnittstudier. Ut fra opp­rin­ne­ vekt/fed­me had­de la­ve­re DMFT-ver­di enn nor­mal­vek­ti­ge. Fors­ker­ lig 526 tit­ler ble 33 studi­ er­ in­kluder­ t og 19 av dis­se ble gjen­stand for ne fant ikke noen gode for­kla­rin­ger, men an­ty­det at fak­to­rer som me­ta­ana­ly­se. Ana­ly­sen in­di­ker­te en sta­tis­tisk sig­ni­fi­kant sam­men­ so­sio­øko­no­misk sta­tus og for­skjel­ler i inn­tak av fete og kar­bo­hyd­ heng mellom­ pe­rio­don­titt og BMI i ka­te­go­ri­en fed­me, mens for­hol­ rat­ri­ke fø­de­va­rer kan ha be­tyd­ning. De kon­klu­de­rer med at lon­gi­ det pe­rio­don­titt og ka­te­go­ri­en over­vekt var usik­ker. For­fat­ter­ne på­ tu­di­nel­le un­der­sø­kel­ser er nød­ven­dig (22). Også hos voks­ne ko­rea­ pe­ker at man tren­ger pros­pek­ti­ve stu­di­er (16). ne­re ble det fun­net at ka­ri­es­in­dek­sen var om­vendt pro­por­sjo­nal Vi­de­re gikk bra­si­li­ans­ke fors­ke­re gjen­nom lit­te­ra­tur på eng­elsk, med kroppsf­et­tet, til og med når ma in­kluder­ ­te per­so­ner med me­ spansk og por­tug­ i­sisk over de siste 15 åren­ e frem til 2010. Med ut­ ta­bolsk syn­drom (23). gangs­punkt i 822 pub­li­ka­sjo­ner end­te man opp med 31 stu­dier­ med Lon­gi­tu­di­nel­le un­der­sø­kel­ser av barn og ung­dom er fore­tatt av ade­kvat kon­troll­grup­pe og god­kjen­te må­le­me­to­der for sta­tis­tisk svenske fors­ke­re som gjen­nom­før­te en stu­die over for­hol­det mel­ ana­ly­se. Fles­te­par­ten av stu­di­e­ne vis­te en sam­men­heng mel­lom lom alder­ s­jus­tert BMI og ka­ries­ f­ore­komst hos ved 3, 6, 15 og BMI og pe­rio­don­titt, men også bra­si­lia­ner­ne var for­sik­tig med å 20-års­alder­ (20). Her vis­te det seg at 3-år­in­ger i fed­me­grup­pen fast­slå ret­nin­gen av den­ne sam­men­hen­gen. Det ble li­ke­vel på­pekt at had­de la­ve­re ka­ri­es­fore­komst enn de nor­mal­vek­ti­ge mens 6-år­in­ det er grunn til å un­der­stre­ke bet­ydnin­ ­gen av god oral hel­se hos ger i sam­me ka­te­go­ri hadde­ høy­ere. Også 15 og 20-år­in­ger i over­ fed­me­pa­si­en­ter (17). vekt/fed­me ka­te­go­ri­en had­de en høy­ere ka­ri­es­pre­va­lens enn de I ho­ved­sak stem­mer kon­klu­sjo­ne­ne i dis­se over­sik­te­ne med nor­mal­vek­tig­ e. Det ble på­pekt at både ka­ries­ og fedm­ e er mul­ti­ Pischon og med­ar­beide­ r­es over­sikt fra 2007 re­fer­ert til ovenf­or (5). fak­to­ri­el­le syk­dom­mer med re­la­sjon til livs­stil, in­klu­dert kost­va­ Der leg­ges vekt på at fett­vev in­ne­hol­der de sam­me in­flam­ma­to­ris­ke ner. me­dia­to­rer som er del av in­flam­ma­sjons­pro­ses­sen ved pe­rio­don­tal En un­der­sø­kel­se fra Hong Kong re­gist­rer­te BMI, mid­je­mål, syk­dom og man kon­klude­ r­ er med at der er en gjen­sidig­ på­virk­ning WHR og ka­ries­ hos ung­dom fra 12 til 18 år (21). Målt ved 18-års­al­ mel­lom kjen­te føl­ge­til­stan­der av fed­me som kar­dio­vas­ku­læ­re syk­ de­ren var DMFT-tal­let (dacayed, mis­sing, and filled teeth) klart dom­mer, dia­be­tes og pe­rio­don­tal syk­dom. Man kan imid­ler­tid ikke stør­re hos per­so­ner som had­de over me­di­an-ver­di­en av mid­je­data på­stå en kau­sal sam­men­heng for­di beg­ge til­stan­der på­vir­kes både ved 15-års­al­de­ren. For­fat­ter­ne kon­klu­de­rer med at det var en sam­ av ge­ne­tis­ke fak­to­rer og mil­jø­fak­to­rer som røy­king, er­næ­ring og fy­ men­heng mel­lom mid­je­fed­me og den­tal ka­ri­es blant ung­dom i al­ sisk ak­ti­vi­tet. der­en 15–18 år, men hadde­ egent­lig in­gen god for­kla­ring på det­te for­holdet.­ De spe­ku­ler­te på om noe av for­kla­rin­gen kunn­ e bero på Fed­me og den­tal ka­ri­es for­skjell i tann­børs­te­va­ner på de for­skjel­li­ge al­ders­trinn. De var hel­ Bar­ne­le­ger og barne­tann­le­ger har satt fo­kus på den po­ten­si­el­le sam­ ler ikke sik­ker på om re­sul­ta­te­ne kun­ne over­fø­res til and­re mil­jø­er men­hen­gen mel­lom over­vekt/fed­me og den­tal ka­ri­es hos barn. Det et­ter­som ka­ri­es­pre­va­len­sen var lav i de­res ma­te­ria­le og til­gang på tann­be­hand­ling var bedre enn de fles­te and­re ste­der.

2020 · 130 · #5 407 tidende Vitenskapelig artikkel · Fedme og oral sykdom

Tabell 3. Oversikter om sammenheng mellom fedme og karies hos barn Referanse Antall rapporter Positiv Ingen Negativ Merknad Kantovitz & al. 2006, ref. 24 5 2 3 Hooley & al. 2012, ref. 25 49 17 23 9 Silva & al. 2013, ref. 26 13 6 7 Hayden & al. 2013, ref. 27 14 14 Bare permanente tenner Li & al. 2015, ref. 28 17 15* 15* 2 *Usikker metodikk

Kri­tis­ke over­sik­ter over fedme­ og ka­ri­es fak­to­re­ne (28). Hong Kong-fors­ker­ne peker­ på at forskjel­ lig­ me­to­ De mots­tri­den­de funn med hen­syn til fed­me og ka­ri­es har fått epi­ dikk ved slike under­ ­sø­kel­ser bi­drar til de va­ri­e­ren­de re­sulta­ ­ter. Uli­ de­mio­lo­ger til å fore­ta me­ta­analy­ ­ser av kli­nis­ke en­kelt­un­der­sø­kel­ ke må­ter å bru­ke antro­ ­po­me­tris­ke data, uli­ke måter­ å re­gist­re­re ka­ ser (tabell­ 3). Av 33 rando­ mi­ ser­ te­ tverrsnittstudier og re­tro­spek­ti­ve ri­es, manglen­ de­ røntgen­ data,­ vari­ ­e­rende­ al­der på pasi­ ­ente­ ­ne og stu­di­er før 2005 viste­ bare 2 kvali­ tets­ ­mes­sig holdba­ ­re stu­di­er en ulik re­gistre­ ­ring av so­sioøko­ no­ mis­ ke­ forhold­ kan gjøre­ sam­menlik­­ sam­men­heng mel­lom fed­me og den­tal ka­ri­es hos barn, mens 3 and­ ningen­ vanske­ lig.­ re ikke vis­te noen sam­men­heng. Over­sik­ten på­pe­ker at de de mot­ Se­ne­re har Chi og med­ar­bei­de­re (2017) fra USA for­søkt å pre­ stri­den­de re­sulta­ te­ ­ne ikke tilla­ ter­ noen konklu­ sjo­ ner­ ut over at feil sen­te­re et over­ord­net bidra­ g til det­te tema ved å sor­te­re fas­te og kost­hold kan føre både til fed­me og ka­ri­es (24). modi­ ­fiser­ ­bare­ risi­ ko­ fak­ to­ rer­ av be­tyd­ning både for fed­me og dental­ I en over­sikt ba­sert på 49 stu­di­er av barn opp til 18 år i tidsr­ om­ kari­ ­es (29). De lister­ opp ge­ne­tiske,­ so­siode­ ­mo­grafis­ ke,­ kultu­ ­relle­ met 2004–2011 kon­klu­der­te med at 17 stu­dier­ vis­te en po­si­tiv sam­ forhold­ og nærmil­ jø­ som fastlag­ ­te, mens modi­ ­fiser­ ­bare­ fakto­ rer­ men­heng mel­lom ka­ri­es og BMI, mens 23 stu­dier­ ikke vis­te noen om­fatter­ fy­sisk akti­ vi­ tet,­ kosthold,­ psyko­ ­so­sia­ le­ for­hold og hel­se­ sam­men­heng og 9 stu­dier­ vis­te en ne­ga­tiv sam­men­heng (25). I en fakto­ rer­ hos barn og voks­ne i fami­ li­ ­en. Disse­ forfat­ ter­ ne­ tolker­ de an­nen over­sikt fra sam­me tidspe­ ­ri­ode viste­ 6 av 13 kvali­ tets­ ­messig­ in­kon­si­sten­te funn slik at det ikke er noe kau­salt for­hold mel­lom godkjen­ te­ publi­ ­kasjo­ ­ner en po­sitiv­ sam­menheng­ mel­lom fed­me og fed­me som så­dan og ka­ri­es, men at de to til­stan­der de­ler fler­e ri­si­ ka­ri­es mens de 7 øv­ri­ge ikke vis­te noen sam­men­heng (26). Det ble ko­forhold.­ på­pekt at sam­men­hen­gen mel­lom fed­me og ka­ri­es hos barn er kompli­ ­sert å under­ sø­ ke­ på grunn av al­ders­forskjel­ ler­ og tilste­ de­ væ­­ Slutt­be­merknin­ ­ger rel­se av to for­skjel­li­ge tann­sett. I til­legg er kost­holdet­ er en fak­tor Den forelig­ gen­ de­ oversik­ ten­ er en skjønns­messig­ samling­ av enkelt­­ som kan slå ut både for fed­me og ka­ri­es. Idet sam­me gjel­der kon­ under­ sø­ kel­ ser­ og me­ta­ana­ly­ser av stu­di­er over forhol­ ­det mellom­ funde­ ­rende­ fakto­ rer­ som flu­orid­ bruk,­ hy­gie­neva­ ­ner, so­sial­ status­ og fed­me og oral sykdom­ som pe­riodon­ titt­ og dental­ kari­ ­es. Bak­grun­ liknen­ de.­ nen for re­son­ne­mente­ ­ne om pe­riodon­ titt­ er at fed­me bi­drar til all­ I en me­ta­ana­lys­e av stu­di­er fra man­ge land i tids­romm­ et 1980– mennsyk­ dom­ ­mer som hjerte­ kar­ og diabe­ ­tes som har felles­ mikro­­ 2010 ble 14 av 2012 stu­di­er bedømt­ som kvali­ ­tets­messig­ an­vendba­­ biolo­ ­giske­ kompo­ nen­ ter­ med pe­riodon­ titt.­ In­flam­ma­toris­ ke­ re for analy­ ­se. Det forelå­ en li­ten, men signi­ ­fi­kant sam­menheng­ media­ to­ rer­ i fettvev­ kan være av be­tyd­ning i den­ne sam­menheng.­ mel­lom fed­me og ka­ri­es i det per­ma­nen­te tann­set­tet hos barn. Det­ Både en­kelt­stu­di­er og over­sik­ter ty­der på at det fore­lig­ger en slik te forhold­ gjorde­ seg gjel­dende­ særlig­ i indu­ stri­ ali­ ser­ te­ land, noe sam­menheng,­ men felles­ ­fakto­ ­rer knyttet­ til livsstil­ og atferd­ kan som muli­ ­gens kun­ne forkla­ res­ ved overkonsumpsjon av matva­ rer­ også være vik­tig. som sof drinks, med mye raf­ fnerte­ kar­bohyd­ ­rater­ i in­dustri­ ali­ ser­ te­ Når det gjel­der fed­me og kari­ ­es er proble­ ­matik­ ken­ be­grenset­ til land (27). barn opp til 18 år, det vil si en alder­ s­grup­pe som om­fat­ter va­ri­e­ren­ Li og med­ar­bei­de­re fra Hong Kong (2015) gikk gjenn­ om lon­gi­ de kroppslig­ og dental­ utvik­ ling.­ Disse­ forhold­ med­fører­ store­ me­ tu­di­nelle­ stu­di­er som omhand­ ­let sam­menhen­ ­gen mellom­ kari­ ­es og todo­ lo­ ­giske­ vanske­ lig­ he­ ­ter ved sam­menlik­ ning­ av enkelt­ un­ der­ sø­­ antro­ po­ me­ ­triske­ mål som vekt, høyde,­ BMI, midje­ ­størrel­ se,­ WHR kelser.­ En statis­ tisk­ sam­menheng­ mellom­ barne­fed­me og ka­ri­es og så­kalt hud­fold­tyk­kel­se hos barn un­der 18 år. Av 17 ar­tik­ler som kom­mer frem i enkel­ te­ under­ sø­ kel­ ser,­ mens and­re viser­ det mot­sat­ tilsvar­ te­ de strenge epi­de­miolo­ ­giske­ kvali­ tets­ kri­ te­ ­ri­e­ne, viste­ 2 stu­ te eller­ ingen­ sam­menheng.­ Kritis­ ke­ oversik­ ter­ på dette­ om­rå­de på­ di­er et omvendt­ for­hold mellom­ kari­ ­es og antro­ po­ me­ ­triske­ fed­me­ pe­ker at en på­vist sam­men­heng mel­lom fed­me og ka­ri­es hos barn mål, mens de 15 and­re viste­ inkon­ si­ ­sten­te re­sulta­ ter­ mellom­ disse­ kan bero på ut­slag av kostva­ ner­ og so­sioøko­ no­ mis­ ke­ forhold.­

408 2020 · 130 · #5 REFE­ RAN­ SER­

1. https://who.int/nut­ri­ti­on/pub­li­ca­tions/obe­si­ty/WHO 12. Pataro AL, Cos­ta FO, Cortelli SC, Cortelli JR, Ab­reu 21. Li LW, Wong HM, McGrath CP. Lon­gi­tu­di­nal TRS 894/en/ MH, Cos­ta JE. As­so­cia­ti­on be­tween se­ver­i­ty of body as­so­ciati­ ­on be­tween obe­si­ty and dental­ caries in 2. Gregg EW, Shaw JE. Glo­bal ef­fects of over­weight and mass index and pe­rio­don­tal con­di­tion in wom­en. ad­o­les­cents. J Pediatr 2017; 189: 149–54. obe­si­ty. N Eng Med. 2017; 379: 80–81. DOI:10:1056/ Clin Oral Investig. 2012; 16: 727–34. 22. Fer­nan­dez MR, Goettems ML, De­mar­co FF, Correa NEJMe17 060 895 13. Lakkis D, Bissada NF, Sa­ber NF, Kheitan L, Palomo L, MB. Is obe­si­ty as­so­ci­ated to den­tal caries in Brazilian 3. Healthline. What is the waist-to-hip Ra­tio? http:// Narendran S, et al. Re­sponse to pe­rio­don­tal ther­a­py schoolchildren? Braz Res. 2017; 31 e83. www.helthline.com/helth/waist-to-hip-ratio­ in pa­tien­ ts who had weight loss af­ter baratric sur­gery 23. Song IS, Han K, Ryu JJ, Park JB. Obe­si­ty is in­versely­ 4. Of­stad AP, Som­mer C, Bir­ke­land KI, Bjør­gaas MR, Gran and obese counterparts: a pi­lot study. J Periodontol. re­lated to the risk of den­tal caries in Korean adults. JM, Gul­seth HL, et al. Com­par­i­son of the associations 2012; 83: 684–9. Oral Dis. 2017; 23: 1050–86. be­tween non-tra­di­ti­o­nal and tra­di­ti­o­nal indi­ces of 14. Pal­le AR, Red­dy CM, Shan­kar BS, Gelli V, Sudhakar J, 24. Kantovitz KR, Pascon FM, Rontani RM, Gaviao MB. adiposity and car­dio­vas­cu­lar mortal­ ­i­ty: an Red­dy KK. As­so­ciati­ ­on be­tween obe­si­ty and chron­ic Obe­si­ty and den­tal caries – A sys­tem­at­ic re­view. Oral ob­ser­vation­ ­al study of one mil­li­on per­son-years of periodontitis: a cross-sec­tion­al study. J Contemp Health Prev Dent. 2006; 4: 137–44. fol­low up. Int J Obes (Lond). 2019; 43: 1082–92. Dent Pract. 2013; 14: 168–73. 25. Hoo­ley M, Skouteris H, Bohanin C, Satur J, Kilpatric 5. Pischon N, Heng N, Bernimoulin JP, Kle­ber PM, Willich 15. Chaf­f ee BW, Wes­ton SJ. As­so­ciati­ ­on be­tween chron­ic N.Body mass index and den­tal caries in child­ren and SN, Pischon I. Obe­si­ty, in­flam­mation,­ and pe­rio­dontal­ pe­rio­don­tal dis­ease and obe­si­ty. A sys­tem­at­ic re­view ad­o­les­cents: a sys­tem­at­ic re­view of lit­er­ature­ dis­ease. J Dent Res. 2007; 86: 400–9. and meta-anal­y­sis. J Periodontol. 2010; 81: 1708–24. pub­lished 2004 to 20 011. Syst Rev. 2012; 1;57. 6. Formiguere X, Can­ton A. Obesi­ ­ty: epidemiology and 16. Suvan J, D’Auto F, Moles DR, Pe­trie A, Donos N. 26. Sil­va AE, Me­ne­zes AM, De­marco­ FF, Vargas-Fer­rei­ra F, clin­i­cal as­pects. Best Pract Res Gastroenterol. 2004; As­so­ciati­ ­on be­tween over­weight/obe­si­ty and Peres MA. Obe­si­ty and dental­ caries: sys­tem­at­ic 18: 1125–46. periodontitis in adults. A sys­tem­at­ic re­view. Obes re­view. Rev Sau­de Publica. 2013, 47: 799–812. 7. Jou C. The bi­ol­o­gy and genet­ ­ics of obe­si­ty – a Rev. 2011; 12: e381–404. 27. Hay­den C, Bow­ler JO, Cham­bers S, Freeman R, cen­tu­ry of in­quir­ies. N Engl J Med. 2014; 370: 1874–7. 17. Mour­a-Grec PG, Marsicano JA, Carvalho CA, Humphris G, Richards D, et al. Obe­si­ty and den­tal 8. Hut­tunen­ R, Syrjanen J. Obe­si­ty and out­come of Sa­les-Peres SH. Obe­si­ty and periodontitis: sys­tem­at­ic caries in child­ren: a sys­tem­atic­ re­view and in­fec­tion. Int J Obes (Lond), 2013; 37: 333–40. re­view and metaanalysis. Cien Sau­de Colet. 2014; 19: meta-anal­y­sis. Com­mu­ni­ty Dent Oral Epidemiol. 9. Elbäck, G, Näs­lund I,, Mont­go­me­ry SM, Ordell S. 1763–72. 2013; 41: 289–308. Self-per­ceived oral health and obe­si­ty among 65 18. Shar­ma A, Heg­de AM. Re­la­tion­ship be­tween body 28. Li LW, Wong HM, Peng SM, McGrath CP. Anthropo- years old in two Swedish counties. Swed Dent J. mass index, caries ex­pe­ri­en­ce and di­e­tary metric measurements and den­tal caries in child­ren: a 2010; 34: 207–15. pref­er­ences in child­ren. J Clin Pediatr Dent. 2009; 34: sys­tem­at­ic re­view of lon­gi­tu­di­nal stu­dies. Adv Nutr. 10. Östber­ g AL, Bengtsson­ C, Liss­ner L, Hake­berg M. Oral 49–52. 2015;15;6: 52–63. health and obe­si­ty indicato­rs. BMC Oral Health. 2012, 19. Quadri G, Alkilzy M, Feng YS, Splieth C. Over­weight 29. Chi DL, Luu M, Chu F. A scoping re­view of 12:50 http://www.biomedcentral.com/1472– and dental­ caries: the as­so­ciati­ ­on among German­ epidemiological factors­ for pediatric obe­si­ty: Im­pli­ca­ 6831/12/50). child­ren. Int J Paediatr Dent. 2015; 25: 174–82. tions for fu­tu­re child­hood obe­si­ty and den­tal caries 11. Yamashita JM, Mour­a-Grec PG, Frei­tas AR, Sales-per­ es 20. Alm A, Isaks­son H, Koch G, Andersson-Gäre B, Nils­son pre­ven­ti­on re­search. J Pub­lic Health Dent. 2017; 77 A, Groppo FC, Ceneviva R, et al. Assesment of oral M, Wendis LK. BMI sta­tus in Swedish child­ren and Suppl 1:S8-S31. con­di­ti­ons and qual­i­ty of life in mor­bid obese and young adults in re­la­ti­on to caries prev­a­lence. Swed normal­ weight in­di­vi­du­als: A cross-section­ ­al study. Dent J. 2011; 35: 1–8. PLoS One. 2015 DOI:1371/journal.pone.0 129 687.

ENGLISH­ SUMMA­ RY­

Jacobsen N. Obesi­ t­ y and oral health Nor Tannlegeforen Tid. 2020; 130: 404–9

Obe­si­ty of dif­ e­rent de­gree comprises in­di­vi­du­als with a body tive re­la­tion­ship be­cause of dif­f cul­ties in the identi­ ­fi­ca­tion of con­ mass index (BMI) of 30 or more and is of­ten combined­ with car­dio­ founding be­hav­ior­al factors.­ vas­cu­lar and metabol­ ­ic diseases, whereas over­weight be­low 30 is The­re are also clin­i­cal investigations in­di­cating a connection not. Obe­si­ty has a he­red­i­tary com­po­nent com­bined with en­vi­ron­ be­tween adipose child­ren and den­tal caries. However, other in­ men­tal fac­tors such as un­healthy food and lack of ex­er­cise. In ad­ vestigations fail to show such re­la­tion­ship. A meta-anal­y­sis of a di­ti­on, fat­ty tis­sue contains in­flam­ma­tory me­dia­tors causing in­ number­ of investigations in this area indicates that a small possib­ ­ creased risk of inf­ec­tion, seen as post sur­gery or nosocomial le ex­cepti­ on­ is limit­ ­ed to the perma­ nen­ t dentition of older­ child­ infections. The­se con­di­ti­ons also in­di­cate the pos­si­bil­i­ty of a re­la­ ren. The conflic­ t­ing results indi­ ­cate that ther­ e is no causal­ connec­ tion­ship bet­ween adiposity and inf­ec­tious oral diseases such as tion be­tween adiposity and den­tal caries, both being the re­sult of periodontitis. A major­ i­t­y of clini­cal­ investigations show a connec­ di­e­tary and socio­eco­nom­ic fac­tors. tion of this kind, although­ resear­ ­chers hes­ita­ te to claim a causa­­

2020 · 130 · #5 409

Selgs på

AccessFLOSS En tanntråd som passer perfekt til broer, kroner, implantat & ortodonti

GUM® AccessFloss er en tanntråd med innebygget tanntrådfører som gjør det enkelt å rengjøre under og rundt kroner, broer, implantater og i større interdentale mellomrom.

Tråden ekspanderer og tilpasser seg ulike interdentale mellomrom og har en spesialdesignet forpakning som gjør det enkelt å kutte tråden i riktige lengder.

Send mail til [email protected] for vareprøver på GUM® AccessFloss

vare nr: 3200

Sunstar | Tel 909 84154 | [email protected]

Tidende AccessFloss JAN 2020.indd 1 2019-12-17 14:09 tidende Vitenskapelig artikkel · Barns formidling av tann­behandlingsangst ved å tegne på tøydukke

Barns formidling av tann­ behandlingsangst ved å tegne på tøydukke – før og HOVEDBUDSKAP etter kognitiv • Kiwanisdukken er et godt hjelpemiddel når tannleger har samtale med barn om angst i tannbehandlings­ ­atferdsterapi situasjonen. Maren Lillehaug Agdal, Ingalill Risbakk Vegsund, Linnett Øvland, Karin Goplerud Berge og Margrethe Elin Vika

FORFATTERE Sam­men­drag Angst hind­rer barn å mot­ta nødven­ ­dig un­der­sø­kel­se og tann­be­ Maren Lillehaug Agdal, Tannhelsetjenestens kompetanse- hand­ling. Tann­le­ger og tann­plei­e­re tren­ger me­to­der for å sam­ta­le senter Vest/Hordaland, Bergen med barn om angst. Den­ne case se­rie pi­lot­stu­di­en øns­ket å eva­lu­ Ingalill Risbakk Vegsund, Institutt for klinisk odontologi, Det er­e i hvil­ken grad barn i sam­tale­ med tann­lege­ klar­te å ut­tryk­ke medisinske fakultet, Universitetet i Bergen angst, fy­sio­lo­gis­ke kropps­li­ge symp­to­mer og kog­ni­sjo­ner både Linnett Øvland, Institutt for klinisk odontologi, Det ver­balt og gjen­nom teg­ning. medisinske fakultet, Universitetet i Bergen Ma­te­rial og me­to­de: Stu­di­en in­klu­der­te ti barn i al­de­ren 7–11 Karin Goplerud Berge, Tannhelsetjenestens kompetanse- år hen­vist grun­net angst i tann­be­hand­lings­si­tua­sjo­nen. Spør­re­ senter Vest/Hordaland, Bergen skje­ma­ene CFSS-DS (som må­ler tann­be­hand­lings­angst) og IOIF Margrethe Elin Vika, Tannhelsetjenestens kompetanse­ (Som må­ler angst for sprøyt­e i mun­nen) ble fylt ut. Tann­le­gen senter Vest/Hordaland, Bergen gjen­nom­førte­ en struk­tu­rert sam­ta­le med bar­net før og et­ter kog­ ni­tiv at­ferds­te­ra­pi. Barna ble opp­ford­ret til å teg­ne sine kropps­li­ge fø­lel­ser på en hvit tøy­duk­ke (Kiwanisdukke) og å for­mid­le tan­ker som opp­stod un­der tann­be­hand­ling. Korresponderende forfatter: Maren Lillehaug Agdal, Tannhelsetjenestens Re­sul­tat: Alle ti bar­na for­mid­let både kropps­li­ge og kog­ni­ti­ve kompetansesenter Vest/Hordaland, Bergen. E-post: [email protected] sympt­o­mer på angst. Ett barn syns det var for ener­gi­kre­ven­de å Artikkelen har gjennomgått ekstern faglig vurdering. teg­ne på duk­ken og to barn for­mid­let sine kropps­li­ge fø­lelser­ Det er ingen oppgitte interessekonflikter. muntlig­ mens tannle­ gen­ teg­net på duk­ken i samhand­ ling­ med

Godtatt for publisering 26.03.2020 bar­net. Alle opp­lev­de end­rin­ger i angst­symp­to­me­ne i lø­pet av be­

Agdal ML, Vegsund IR, Øvland L, Berge KG, Vika ME. Barns formidling av hand­lin­gen, noe de for­mid­let gjen­nom teg­ning på duk­ke­ne mot tannbehandlingsangst ved å tegne på tøydukke – før og etter kognitiv atferdsterapi. Nor Tannlegeforen Tid. 2020; 130: 412–20 slut­ten av siste kon­sul­ta­sjon hos tann­le­gen. Kon­klu­sjon: Duk­ken var et godt hjel­pe­mid­del i sam­ta­le om MesH: Tannpleie for barn: Barn; Kognitiv forstyrrelse; Angst angst mel­lom tann­le­ge og barne­pa­si­enter.­

412 2020 · 130 · #5 In­tro­duk­sjon pro­se­dy­rer (eks­em­pel­vis å «set­te» en sprøy­te i ar­men til duk­ken) for Til tross for fo­kus på iva­re­ta­gen­de tann­be­hand­ling er barn frem­de­ barn på sy­ke­hus el­ler for å få bar­net til å bes­ kri­ve fø­lel­ser (11). Kan les red­de i tann­be­hand­lings­si­tua­sjo­nen. De yng­ste bar­na er na­tur­lig bar­net ut­tryk­ke sitt ube­hag og tan­ker ved hjelp av Kiwanisdukken skep­tiske til det nye og ukjen­te i si­tua­sjo­nen, mens for eldr­ e barn er slik at tann­hel­se­per­so­nell kan for­stå den ind­re kam­pen bar­net red­se­len of­ est et re­sul­tat av selvfølt ne­ga­tiv opp­le­vel­se hos tann­le­ kjem­per når det lig­ger i tann­le­ge­sto­len? gen (1, 2). Red­se­len kan være kon­kret knyt­tet til de­ler av be­hand­lin­ En ny­ere re­view-stu­die kon­klu­de­rer med at me­to­de­ne for be­ gen, el­ler den kan være mer uav­gren­set forb­ un­det til hele tann­be­ hand­lin­gen av angst­ful­le barn hos tann­le­gen bør vi­de­re­ut­vik­les hand­lings­si­tua­sjo­nen. Det å bli redd er en av våre grunnemosjoner. (12). Be­hand­ling med kog­ni­tiv at­ferds­te­ra­pi for barn og ung­dom Frykt­re­ak­sjo­nen hjel­per oss å flyk­te el­ler kjem­pe mot en re­ell trus­sel med angst for tann­be­hand­ling og for sprøy­ter i munn­ en er vist å og der­for må fryk­ten fø­les så in­tens at den igangs­ et­ter en hand­ling. være ef­ek­tivt for å re­du­ser­ e bar­nets angst (13–15). Psykoedukasjon Når frykt­fø­lel­sen blir en til­stand knyt­tet til en frem­tidig­ trus­sel og er en ve­sent­lig del av be­hand­ling med kog­ni­tiv at­ferds­te­ra­pi (13). fa­ren ved trus­se­len er over­di­men­sjo­nert, har frykt ut­vik­let seg til Det er imid­ler­tid gjort lite forsk­ning på om bar­net opp­le­ver kropps­ angst. Ny­ere studi­ ­er vi­ser at blant barn i alde­ r­ en 4–16 år har 5–14 % li­ge og tan­ke­mes­si­ge end­rin­ger sam­ti­dig med økt mest­rings­at­ferd i høy angst for tann­be­hand­ling (3–5). Over­gan­gen mel­lom høy red­ si­tua­sjo­nen. sel og angst er gliden­ ­de. I denn­ e ar­tik­ke­len har vi valgt å bru­ke ter­ I denn­ e stu­dien­ øns­ket vi å eva­lue­r­e om barn i 10-års al­der­en mi­no­lo­gi­en angst. kla­rer å ut­tryk­ke sin angst, både kropps­li­ge angst­re­ak­sjo­ner og tan­ Tann­hel­se­per­so­nell og bar­nets for­eld­re kan let­te­re for­stå det ker, ved sam­ta­le og i form av teg­ning med far­get­u­sjer på en duk­ke. kon­kre­te ube­ha­get i mun­nen frem­for frykt­re­ak­sjo­nen bar­net fø­ler. Vi­de­re øns­ket vi å vur­de­re om barn kla­rer å ut­tryk­ke even­tu­el­le Med det­te ut­gangs­punk­tet for­sø­ker man å hjelpe bar­net å for­stå at end­rin­ger de opp­le­ver i krop­pen og tan­ke­ne et­ter angst­be­hand­ling ube­ha­get ikke er far­lig, at det er kort­va­rig og at det skal gå bra. I ut­ført av tann­le­ge. mots­ et­ning til de fles­te voks­ne, kan ikke bar­net for­stå, ak­sep­ter­ e og hånd­te­re smer­te og ubehag­ un­der tann­be­hand­ling som for­bi­gå­en­ Ma­te­riale og me­to­de de, vik­ti­ge og nød­ven­di­ge kon­se­kven­ser når ten­ne­ne må re­pa­re­res. Stu­die­de­sign og del­ta­ge­re Fryk­ten bar­net opp­le­ver i si­tua­sjo­nen kjen­ne­teg­nes av sym­pa­ti­kus­ Stu­di­en var en kli­nisk case ser­ie stu­die hvor ti barn i alde­ ­ren 7–11 ak­ti­ve­ring med ster­ke kropps­li­ge fy­sio­lo­gis­ke re­ak­sjo­ner og ne­ga­ti­ år ble be­hand­let for tann­be­hand­lings­angst. Barna var hen­vist til ve tan­ker om fa­ren i si­tua­sjo­nen. Voksn­ e som har angst for tann­be­ Senter for Odon­to­fo­bi (TKV-Hor­da­land) fra Den of­ ent­li­ge tann­ hand­ling har ne­ga­ti­ve tan­ker om tann­be­hand­lings­si­tua­sjo­nen (6). hel­se­tje­nes­ten vå­ren 2017. Kro­no­lo­gisk et­ter hen­vis­nings­dato ble Bar­nas ne­ga­ti­ve tan­ker knyt­tet til tann­be­hand­lings­si­tua­sjo­nen er barn i al­de­ren 7–11 år in­vi­tert til å del­ta i stu­di­en. In­klu­sjons­kri­te­ mindr­e bes­kre­vet, men man kan anta at de er over­dim­ en­sjo­ner­te i rier­ : 1) Angst for tann­be­hand­ling hadde­ ført til at bar­net ikke mest­ for­hold til den re­el­le trus­se­len, slik som er tilf­el­le hos voksn­ e. Den­ ret uli­ke pro­se­dy­rer på sin lo­ka­le tann­kli­nikk, 2) Bar­net had­de in­ ne ir­ra­sjo­nel­le angs­ten kan være van­ske­lig å for­stå for voks­ne som gen kjent au­tis­me­spek­ter­dia­gno­se el­ler psy­kisk ut­vik­lings­hem­ming. ikke selv har opp­levd angst. Kropps­lig ak­ti­ve­ring og ne­ga­ti­ve tan­ker En tann­hel­se­sek­re­tær in­for­mer­te for­eld­re om stu­di­en på te­le­fon. mistol­ ­kes og er mu­li­gens år­sa­ken til at tann­le­ger og for­eld­re vur­de­ Der­et­ter ble et in­for­ma­sjons­skriv om stu­di­ens de­sign sendt til bar­ rer at bar­net har det bedre i tann­be­hand­lings­si­tua­sjo­nen enn det net og fore­sat­te. In­for­ma­sjons­skri­vet in­ne­holdt opp­lys­nin­ger om at bar­net selv rap­por­te­rer (7). bar­net ville få stan­dar­di­sert kog­ni­tiv at­ferds­te­ra­pi mot angst i tann­ Barn ut­tryk­ker både grad av opp­levd smer­te (8) og angst (9) be­hand­lings­si­tua­sjo­nen i hen­hold til be­hand­lings­pro­se­dy­re med ulikt. Det­te medf­ø­rer at det er van­ske­lig å tolke bar­nets opp­le­vel­se do­kum­ en­tert ef­ekt (13–15). Vide­ r­e var det inf­or­ma­sjon om at bar­ av tann­be­hand­ling utfra de­res uttrykk.­ En­kel­te barn frem­står også net ville bli bedt om å teg­ne fø­lel­ser de opp­le­ver i tann­be­hand­lings­ som svært sen­si­ti­ve av uli­ke år­sa­ker. Smer­ten og det kon­kret­e ube­ si­tua­sjo­nen på en hvit tøy­duk­ke (Kiwanisdukke) (11) før og et­ter ha­get de opp­le­ver i tann­be­hand­lings­si­tua­sjo­nen kan være kob­let til be­hand­ling. Ulem­pen med stu­dien­ var vur­dert å være den eks­tra den kropps­lig re­ak­sjo­nen som er et kraf­ig sig­nal om at bar­net bør tiden­ det ville ta for bar­net å fylle ut spør­res­kje­ma. For­de­len med å unn­gå si­tua­sjo­nen (10). del­ta i stu­di­en var at de ble pri­ori­tert for­an ven­te­lis­ten av hen­vis­te Kiwanisdukker er helt hvi­te tøy­duk­ker uten mar­ke­ring av an­sikt. pa­si­en­ter. Alle barn med fore­sat­te un­der­skrev et sam­tyk­ke­skje­ma Den bru­kes som et hjel­pe­mid­del for bedre og enk­le­re kom­mu­ni­ka­ for del­ta­gel­se i stu­di­en. Del­ta­gel­se i stu­di­en var fri­vil­lig og pa­si­en­ter sjon mel­lom barn og hel­se­per­so­nell slik at bar­net skal bli tryg­ger­e. og fores­at­te kunn­ e til en­hver tid trek­ke til­ba­ke sitt sam­tyk­ke til å Duk­ken kan bru­kes for å vi­su­ali­se­re og de­mon­stre­re me­di­sins­ke del­ta i stu­di­en.

2020 · 130 · #5 413 tidende Vitenskapelig artikkel · Barns formidling av tann­behandlingsangst ved å tegne på tøydukke

Katastrofe

100 Det pasienten frykter skal skje Angstnivå Flykt Det terapeuten predikerer skal skje

0 Tid Eksponeringen Eksponeringen begynner slutter

Fi ­gur 1. Angst­kur­ven vi­ser at angs­ten vil avta der­som man blir væ­ren­de i den angst­ut­lø­sen­de si­tua­sjo­nen (29).

Spørre­ ­skjema­ gen?», «Hva ten­ker du når du sitt­er i tann­le­ge­sto­len?», «Hvor­dan kan Samt­li­ge barn som ble in­vi­tert til å del­ta i stu­dien­ samt de­res fore­ du med ans­ik­tet ditt vise hva du fø­ler inni deg?», «Tenk nå at vi skul­le sat­te un­der­skrev sam­tyk­ke­skje­ma for delta­ ­kel­se i stu­di­en. Barna bor­re den ene tan­nen din i dag. Hva ville du da kjen­ne i krop­pen? Hvor fyl­te ut spør­re­skje­ma sam­men med fore­sat­te på ven­te­rom­met før i krop­pen kjen­ner du at krop­pen gir be­skjed om at dett­e blir vans­ke­lig?». før­s­te kon­sul­ta­sjon og et­ter siste kon­sul­ta­sjon. Spør­re­skje­ma­ene var Der­som bar­net ikke klar­te å for­mid­le hva det kjen­te i krop­pen, va­li­der­te spør­re­skje­ma knyt­tet til angst for tann­behand­ ­ling, Chil- gikk tann­le­gen mer kon­kret inn på norma­ ­le fy­siolo­ ­gis­ke angst­ drens Fear Sur­vey Sched­ule – Den­tal Subscale (CFSS-DS) (16), og symp­to­mer som: «Hvor­dan kjen­ner du hjer­tet ditt?» «Dun­ker det angst for sprøyt­e i munn­ en Int­ra-oral injeksjonsfobiskskala for barn har­de­re enn van­lig?» «Kla­rer du å teg­ne på duk­ken hvor­dan hjer­tet og ung­dom (IOIF) (17). CFSS-DS er en Likert-ska­la med 15 spørs­ kjen­nes?» «Kjenner du and­re ting i krop­pen?» «Hva kjen­ner du i ma­ mål, der hvert spørsm­ ål har fem svara­ l­ter­na­tiv «ikke redd i det hele gen din?» «Hvor­dan kjennes­ hen­de­ne og føt­te­ne?» «Hvor­dan kjen­nes tatt», «bare litt redd», «gan­ske redd», «vel­dig redd» og «liv­redd». hu­den din?» «Hvor­dan kjen­nes det i ho­det ditt?». Et­ter hvert spørs­ Sum­skår for CFSS-DS va­ri­e­rer fra 15–75. Cut-of skår for høy red­sel mål fikk bar­net tid på seg til å teg­ne på duk­ken. Tann­le­gen spei­let for tann­be­hand­ling er 38, mens cut-of skår for mo­de­rat red­sel for for bar­net tan­ker og fø­lel­ser som bar­net ut­tryk­te ver­balt el­ler som tann­be­hand­lin­ger er 32. IOIF er en Likert-ska­la med 12 spørs­mål teg­ning på dukken.­ Tann­le­gen skrev ned bar­nets kom­men­ta­rer un­ med føl­gen­de fem svara­ l­ter­na­tiv «ikke redd i det hele tatt», «bare litt der­veis og dob­belt­sjek­ket med bar­net om det som var skre­vet stem­ redd», «gan­ske redd», «vel­dig redd» og «liv­redd». Sum­skår va­ri­e­rer te med bar­nets for­mid­ling. fra 12–60 og cut-of skår er 38 for høy angst for sprøy­te i mun­nen. Et­ter sam­ta­len forklar­ ­te tannle­ ­gen den fy­sio­lo­gis­ke år­sa­ken til de spe­si­fik­ke kroppsli­ ­ge symp­to­me­ne bar­net had­de be­skrevet.­ Der­et­ter Møte med bar­net ble angst­kur­ven (Fi­gur 1) teg­net på et hvitt A4 ark. Angst­kur­ven ble Et­ter at spør­re­skje­ma var be­svart på vente­ ­rom­met kom bar­net sam­ tilpas­ ­set bar­nets problem­ ­stillin­ ­ger og barnet­ fikk selv re­flek­te­re over men med fore­sat­te inn på tann­le­ge­kon­to­ret. Barnet­ ble opp­munt­ret hvor­dan de kropps­li­ge re­ak­sjo­ne­ne ville va­ri­e­re i løpet­ av den fore­stå­ til å set­te seg i tann­leg­ e­sto­len. Med ut­gangs­punkt i en på for­hånd ut­ en­de behand­ ­lin­gen. Angst­kur­ven var et hjel­pe­mid­del for å for­kla­re ar­bei­det se­mi­struk­tu­rert sam­tale­ snakket­ tann­le­gen om Kiwanisduk­ ra­sjo­na­le for hvorfor­ bar­net burde­ ut­ford­re angs­ten under­ be­hand­ ken (kan fås ved å kon­tak­te før­s­te­for­fat­ter). Barna fikk ut­delt 20 uli­ke ling. Den­ne ble rep­ e­tert ved hver kon­sul­ta­sjon. Føl­gen­de fire grunn­ tusj­far­ger og inf­or­ma­sjon om at de kunn­ e teg­ne fø­lel­se­ne de har hos leg­gen­de forut­ ­setnin­ ger­ for angstre­ ­duk­sjon hos tann­le­gen ble gjen­ tann­le­gen på den ene siden­ av Kiwanisdukken. Tann­le­gen spur­te nom­gått med eks­emp­ler: «følel­ ­se av kon­troll», «til­lit til behand­ ­ler», der­et­ter føl­gen­de spørs­mål: «Hvor­dan syns du det er å gå til tann­le­ «grad­vis ekspo­ ­ne­ring med små steg» og «lag­ar­beid».

414 2020 · 130 · #5 Tabell­ 1. Over­sikt over for­de­lin­gen av CFSS-DS skår før og Tabell­ 2. Oversikt­ over IOIF-skår før og et­ter et­ter angst­be­hand­ling. angst­be­hand­ling. CFSS-DS Før behandling Etter behandling IOIF Før behandling Etter behandling Minimumskår 31,0 15,0 Minimumskår 12,0 12,0 Maksimumskår 56,0* 31,0 Maksimumskår 53,0* 29,0 Medianskår 38,5* 24 Gjennomsnittskår 35,1 19,8† Gjennomsnittskår 41,2* 23,8† Medianskår 35,5 19 Standardavvik 8,3 5,8 Standardavvik 11,7 6,2 95% konfidensintervall 35,8–47,6 18,9–28,6 95% konfidensintervall 25,4–44,9 14,5–25,0

* Skår over 38 reg­nes som høy red­sel for tann­be­hand­ling * Skår over 38 reg­nes som høy redsel­ for sprøy­te i munnen­ † p-ver­di < 0,01 † p-ver­di < 0,01

Be­hand­ling Sta­tis­tisk me­to­de Kog­ni­tiv at­ferds­te­ra­pi med sy­ste­ma­tisk, kon­trol­lert og grad­vis eks­ Sta­tis­tis­ke ana­ly­ser ble ut­ført med pro­gram­met IBM SPSS Statistics, po­ne­ring ble be­nyt­tet som me­to­de for å eks­po­ne­re bar­na for ele­ ver­sjon 24. men­ter i tann­be­hand­lings­si­tua­sjo­nen de var red­de for. Be­hand­lin­ Det er ut­ført de­skrip­ti­ve ana­ly­ser. T-test er brukt for å samm­ en­ gen ble ut­ført av to er­far­ne tann­le­ger med spe­si­al­kom­pe­tan­se i lig­ne angst for tann­be­hand­ling og for sprøyt­e i munn­ en før og et­ter kog­ni­tiv at­ferds­te­ra­pi. Før stu­di­en ble tann­le­ge­ne ka­lib­rert i hvor­ be­hand­ling. dan Kiwanisdukken skul­le pre­sen­te­res og til den se­mi­struk­tu­rer­te sam­ta­len med barnet.­ Nød­ven­dig tann­be­hand­ling ble ut­ført som Re­sul­ta­ter del av eks­po­ne­ring til tann­be­hand­ling. Før­s­te kon­sul­ta­sjon had­de Studi­ en­ omfa­ t­tet ti barn, åtte jen­ter og to gut­ter, i al­de­ren 8–11 år, en va­rig­het på 1,5 time in­kluder­ t tiden­ bar­net svar­te på spør­reun­­ med gjenn­ om­snitts­alder­ 9,3 år. Bar­nas skår for angst for tann­be­hand­ der­sø­kel­sen. Hver be­hand­lings­se­an­se had­de nor­malt en va­rig­het på ling målt ved CFSS-DS er pres­ en­tert i Ta­bell 1. Skår for spør­re­skje­ma­ 60 mi­nut­ter, men va­ri­er­te fra 30–75 mi­nut­ter av­hen­gig av inn­hol­det et IOIF er pres­en­tert i ta­bell 2. Før be­hand­ling hadde­ fem barn høy i kon­sul­ta­sjo­nen. Det var in­gen be­grens­nin­ger i an­tall kon­sul­ta­sjo­ red­sel for tann­be­hand­ling (CFSS-DS > 38) og fire hadde­ mo­de­rat ner et­ter­som sel­ve be­hand­lings­me­to­den ikke var et forsk­nings­mål red­sel for tann­be­hand­ling (CFSS-DS 32–37). Fire barn hadde­ høy for stu­di­en. Inn­hol­det i hver be­hand­lingsse­ ­an­se ble no­tert av tann­ red­sel for sprøy­te i mun­nen (IOIF > 38). De bar­na som had­de høy le­gen. Det­te in­klu­der­te sam­ta­ler rundt bar­nets angst, ut­ford­rin­ger red­sel for sprøyt­e had­de også høy red­sel for tann­be­hand­ling. un­der be­hand­lin­gen spe­si­elt knyt­tet til bar­nets angst, og tann­be­ Barna had­de 3–13 be­hand­lings­se­an­ser (gj.sn 5,5 og me­di­an 5). hand­lings­pro­se­dy­rer som ble ut­ført. Syv barn fikk be­dø­vel­se, fem barn fikk kon­ser­ve­ren­de fyl­lings­te­ra­pi Siste kon­sul­ta­sjon star­tet som en be­hand­lings­kon­sul­ta­sjon. Et­ter og ett barn fikk eks­traks­ jo­ner i lø­pet av be­hand­lin­gen. Tre barn var eks­po­ne­ring/tann­be­hand­ling var ut­ført fikk barnet­ sit­te opp­reist i hen­vist på grunn av pro­blem­ er med å gjenn­ omf­ø­re klini­ sk un­der­ tann­le­ge­sto­len og tu­sje­ne og duk­ken de had­de teg­net på un­der før­ sø­kel­se. Da de ikke had­de be­hand­lings­kre­ven­de ka­ri­es ble bar­na s­te kon­sul­ta­sjon ble ut­delt. Bar­net ble spurt de sam­me spørs­må­le­ne til­vendt til å sit­te i tann­le­ge­sto­len, kli­nisk oral un­der­sø­kel­se, pro­fe­ som un­der den se­mi­struk­tu­rer­te sam­ta­len ut­ført ved før­s­te kon­sul­ sjo­nell pus­sing, tannsteinsrens og opp­lær­ ing i oral egen­om­sorg. Ett ta­sjon. Til slutt ble bar­net spurt 14 spørs­mål om de­res er­fa­ring av av bar­na fikk i til­legg fissurforseglinger. bruk av Kiwanisdukken. Bar­net som had­de 13 be­hand­lings­kon­sul­ta­sjo­ner øns­ket ikke å Et­ter be­hand­lin­ge­ne var full­ført skrev tann­le­ge­ne ned sine er­fa­ bru­ke Kiwanisdukken el­ler fylle ut skje­ma et­ter å ha teg­net på duk­ rin­ger med å bru­ke Kiwanisdukken i be­hand­ling av redde­ barn. ken ved før­s­te kon­sul­ta­sjon. Det er gitt god­kjen­ning for pre­sen­ta­ sjon av duk­ke og spør­res­ kjem­ a frem til bar­net trakk seg fra studi­ ­en. REK-god­kjen­ning Det­te bar­net var sam­ti­dig un­der be­hand­ling for pa­nikk­li­del­se ved Pro­sjek­tet er god­kjent av Re­gio­nal ko­mi­te for me­di­sinsk og hel­se­ BUP og opp­lev­de at pa­nikk ble ut­løst et­ter en fø­lel­se av å være sli­ fag­lig forsk­nings­etikk (REK-Vest), saksnr. 2017/643. ten. Det å teg­ne på duk­ken opp­lev­de bar­net som kre­ven­de og var angst­full for at det skul­le føre til et pa­nikk­an­fall. Bar­net sa til far «Jeg er så sli­ten.» og far bes­tem­te seg for å ta henne ut av be­hand­

2020 · 130 · #5 415 tidende Vitenskapelig artikkel · Barns formidling av tann­behandlingsangst ved å tegne på tøydukke

Ta­bell 3. Over­sikt over angst­symp­to­mer pa­si­en­te­ne teg­net på duk­ken el­ler rap­por­ter­te munt­lig (*) at de ville opp­le­ve der­som de skul­le gjø­re tann­be­hand­ling hos tann­le­gen. Pasientnummer 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Frekvens Angstsymptomer Hjertebank/puls XXXXXXX 7 Varme/svette XXXX XX X 7 Tårer X* X X XXXX 7 Negative tanker X X* X X X X X 7 Skjelving/risting X X XX X 5 Kvalm/klump i magen XXXX X 5 Vanskelig å puste/klump i halsen X X X 3 Stiv i nakken/kroppen X X 2

lings­rommet.­ Bar­net fikk til­pas­set angst­be­hand­ling med til­ven­ning fø­lel­se­ne de had­de hatt før be­hand­lin­gen når de så på duk­ken i et­ til ane­ste­si og konser­ ­ve­ren­de tann­be­handling.­ terkant.­

Fy­sio­lo­gis­ke angst­symp­to­mer Tann­le­ge­nes er­fa­ring med bruk av duk­ken Alle del­ta­ger­ne i stu­dien­ for­mid­let noen form for ube­hag i krop­pen Tann­le­ge­ne opp­lev­de den struktu­ ­rer­te sam­ta­len som nyt­tig både i knyt­tet til sin angst. De be­skrev mel­lom to og åtte uli­ke kropps­li­ge re­la­sjons­byg­ging med bar­net og for å huske hva man skul­le spør­re symp­to­mer. Åtte av bar­na klar­te å teg­ne på duk­ken selv, mens en bar­net om. De men­te en sy­ste­ma­tisk gjen­nom­gang av krop­pen ga gutt og en jen­te øns­ket ikke å teg­ne på duk­ken og tann­le­gen teg­net fle­re de­tal­jer om kropps­li­ge symp­to­mer enn barn pleier å for­tel­le. symp­to­me­ne bar­net be­skrev. Ett av bar­na syns det var van­ske­lig å Noen av bar­na var mer stil­le og frem­sto som sje­ner­te. Sam­ta­len in­ for­kla­re fø­lel­sen­ e ver­balt, men be­gyn­te å teg­ne straks han fikk duk­ ne­holdt da fle­re pe­ri­oder med still­het. Still­he­ten mellom­ spørs­mål/ ken i hen­de­ne. De mest gjen­ta­gen­de fy­siolo­ ­gis­ke angst­sympto­ me­ ­ne svar var mind­re på­tren­gen­de og ut­ford­ren­de når bar­net «holdt på som hver pa­si­ent føl­te er sam­men­fat­tet i ta­bell 3. med noe fysi­ sk». Tann­le­ge­ne opp­lev­de at fler­e av bar­na had­de re­ flek­sjo­ner i et­ter­kant av slike stil­le pe­ri­oder hvor man el­lers ikke Tan­ker i den fryk­te­de tann­be­hand­lings­si­tua­sjo­nen had­de klart å vente på svar. Selv om den verb­ a­le sam­ta­len var tyng­ Ni av ti barn del­te tan­ker de had­de i tann­be­hand­lings­situa­ ­sjo­nen. re og mer tid­kre­ven­de for de sje­ner­te og mer unn­vi­ken­de bar­na, Alle had­de ne­ga­ti­ve tan­ker knyt­tet til angst­opple­ ­vel­sen. Tre barn men­te tann­le­ge­ne at de via duk­ken had­de in­forma­ ­sjon om bar­nets had­de kon­kre­te tan­ker om smer­te ved sprøy­te­stik­ket og ett barn kropps­li­ge fø­lel­ser som kun­ne ad­res­se­res i be­handlin­ ­gen. Tann­le­ge­ had­de tan­ker om at tann­le­gen ville stik­ke feil. Tan­ker før og et­ter ne syns det var in­spi­re­ren­de å få inn­blikk i hvor­dan bar­net vur­der­te be­hand­lin­gen er opp­sum­mert i ta­bell 4. Tan­ke­ne end­ret seg i lø­pet end­rin­ger i krop­pen fra be­handlings­ start­ til be­hand­lings­slutt. av be­hand­lin­gen. Et­ter be­hand­lin­gen var tan­ke­ne mer selv­mo­ti­ve­ ren­de med fo­kus på mest­ring. Dis­ku­sjon Ho­ved­målet­ med stu­di­en var å evalu­ ­e­re om barn i 10-års al­de­ren Barnets­ er­fa­ring med bruk av duk­ken kla­rer å ut­tryk­ke sin angst, både kropps­li­ge re­ak­sjoner­ og tan­ker, Ett barn øns­ket ikke å bru­ke duk­ken et­ter å ha teg­net på den før­s­te ved sam­ta­le og i form av teg­ning med far­ge­tu­sjer på en hvit tøy­duk­ kon­sul­ta­sjon. Res­ten av bar­na var po­si­tive­ til å bru­ke duk­ken og ke (Kiwanisdukke). Stu­di­en vi­ser at alle uten­om ett barn klar­te å ville an­be­fa­le and­re å bru­ke duk­ken om de var redde­ . Tre barn syns ut­tryk­ke fy­sio­lo­giske­ angst­symp­to­mer under­ samta­ ­le med tann­le­ det var van­ske­lig å teg­ne på duk­ken hvor­av to barn treng­te hjelp til gen og ved teg­ning på duk­ken. Det ene bar­net teg­net kun hvor­dan å teg­ne. Ett av de tre bar­na ut­tal­te at det var let­te­re å snakke om fø­ an­sik­tet ville se ut når hun var hos tann­le­gen, men øns­ket ikke å lel­sen­ e når hun kun­ne peke på duk­ken. Ett an­net barn ut­tal­te «Det for­midle­ sine kroppsli­ ­ge fø­lelser.­ For å få mer in­forma­ ­sjon spur­te ville vært flaut å snakke om fø­lel­se­ne om jeg ikke had­de duk­ken.» De tann­le­gen om hver kropps­del for seg og da ut­tryk­ket hun seg ved å som teg­net på duk­ken før og et­ter be­hand­lin­gen kunn­ e kjen­ne igjen nikke el­ler ris­te på ho­det.

416 2020 · 130 · #5 Taa ­bell 4. T ­bel­len er en over­sikt over pa­si­en­te­nes duk­ker før og et­ter be­hand­ling, hvil­ken be­hand­ling pa­si­en­ten er hen­vist for, hvor man­ge kon­sul­ta­sjo­ner bar­na had­de med angst­be­hand­ling og skår for tann­le­ge­angst (CFSS-DS) og angst for sprøyte­ i mun­nen (IOIF). Pasient-nummer 1 2 3 4 5 Før behandling

Henvist for Ekstraksjon Undersøkelse Undersøkelse Anestesi og kons Anestesi og kons Pre-CFSS-DS 37 57 36 42 31 Pre-IOIF 33 41 40 37 31 Etter behandling

Antall konsultasjoner 6 8 3 5 13 Post-CFSS-DS 22 31 24 Post-IOIF 16 29 21

Pasient-nummer 6 7 8 9 10 Før behandling

Henvist for Sprøyte Anestesi og kons Anestesi og kons Undersøkelse Anestesi og kons Pre-CFSS-DS 49 51 37 32 32 Pre-IOIF 41 53 33 34 12 Etter behandling

Antall konsultasjoner 3 4 3 5 5 Post-CFSS-DS 26 15 31 24 13 Post-IOIF 17 12 26 24 17

2020 · 130 · #5 417 tidende Vitenskapelig artikkel · Barns formidling av tann­behandlingsangst ved å tegne på tøydukke

Et an­net mål med stu­di­en var å un­der­sø­ke om bar­net klar­te å kon­sulta­ ­sjo­ner. An­tall kon­sul­ta­sjo­ner va­ri­er­te ikke i ve­sent­lig grad i for­mid­le even­tu­el­le end­rin­ger i krop­pen og tan­ke­ne et­ter be­hand­ for­hold til hva bar­net var hen­vist for. For eks­em­pel bruk­te pa­si­en­te­ ling. Alle som teg­net på duk­ken før og et­ter be­hand­ling for­mid­let ne som ble til­vendt til un­der­sø­kel­se i gjen­nom­snitt 5,3 kon­sul­ta­sjo­ ved teg­ning po­si­ti­ve kropps­li­ge end­rin­ger.. Det­te vi­ser at Kiwanis­ ner, mens pa­si­en­te­ne som ble til­vendt til sprøy­te bruk­te 4 kon­sul­ta­ dukken kan være til hjelp for å få bar­net til å ut­tryk­ke sine angst­ sjo­ner. Det­te er en vik­tig in­for­ma­sjon, for­di det gir in­di­ka­sjon på at symp­to­mer i for­bin­del­se med angst­be­hand­ling hos tann­le­ge. Som end­ring av angst kre­ver mål­ret­tet in­ter­vensjon­ uav­hen­gig av den vist i Ta­bell 4 er de­res tan­ker om hva de var angst­full for hos tann­ objek­ ­ti­ve van­ske­lig­hets­gra­den av hva bar­net skal til­ven­nes. Angst le­gen er­stat­tet av po­siti­ ­ve tan­ker knyttet­ til frem­ti­dig mest­ring av for kli­nisk un­der­sø­kel­se har samm­ e ut­trykk som angst for sprøyt­e tann­be­hand­lings­si­tua­sjo­nen. Det­te var i sam­svar med sig­ni­fi­kant el­ler angst for bo­ring. Når bar­net har høy angst for un­der­sø­kel­se og ned­gang på de va­li­der­te spør­re­skje­ma om spe­si­fikk angst for sprøy­ van­lig tann­puss vil det være hensikts­ ­messig­ å eva­lu­e­re om bar­net te i munn og om angst for tann­be­hand­lings­si­tua­sjo­nen. har andr­ e reds­ler i sin hver­dag. Der­som bar­net får angst­be­hand­ling I hel­se­ve­se­net for øv­rig er Kiwanisdukken brukt til et va­rier­ t for­ hos psy­ko­log kan det være vik­tig å få in­for­ma­sjon om hvil­ke tek­nik­ mål, både for å forkla­ ­re medi­ sins­ ke­ pro­se­dyrer­ og for pasi­ ­entfor­­ ker bar­net har lært under­ angst­be­handlin­ gen.­ Å fo­kuse­ ­re på den mid­ling (18). Kiwanisdukken kan også være en for­mid­lings­ka­nal kroppsli­ ­ge fy­sio­lo­giske­ reak­ ­sjonen­ er en velkjent­ me­tode­ brukt i for bar­nets fø­lel­ser et­ter­som noen av duk­ke­ne må an­se­es for å være psy­ko­tera­ ­pi for barn og ung­dom med angst (25). Der­for, når det­te eks­pres­si­ve i sitt ut­trykk (Se ta­bell 4). And­re barn var mer til­ba­ke­ er fokus­ i tannbe­ hand­ lings­ si­ tua­ ­sjonen,­ vil det være vel­kjent for de holden­ i ut­trykks­for­men. Selv små teg­nin­ger på duk­ken var me­ fles­te barn som er un­der psy­ko­log­ isk be­hand­ling for angst. nings­fulle­ i for­hold til foku­ set­ under­ angst­behand­ lin­ gen.­ En av pa­ Voks­ne pasi­ ­enter­ som behand­ les­ for odonto­ ­fobi­ i TOO-pro­sjek­ si­ente­ ­ne tegnet­ en strek over halsen­ som symbo­ li­ ser­ te­ at barnet­ tet, har all­tid en kart­leg­gings­sam­ta­le med psy­ko­log før de får angst­ føl­te at det ikke fikk puste. Uten å måt­te gå i de­talj, samt unn­gå å behand­ ling­ hos tannle­ ­ge eller­ tannplei­ ­er. Barn har ikke et til­svaren­­ bru­ke lang tid på sam­ta­le om­kring hva bar­net var redd for, fikk det de psy­ko­log­til­bud i tannhel­ se­ ­tje­nesten.­ Den­ne stu­di­en viste­ at ut­trykt en svært vik­tig fø­lel­se kun med en strek. Bar­nets fø­lel­se av å tannle­ ­ger i løpet­ av de­res førs­ te­ møte med pasi­ ­ente­ ­ne klarte­ å få ikke få puste kan i seg selv være svært skremm­ en­de. Nils Eide- til­gang til barnets­ angst­sympto­ mer­ og ne­gati­ ve­ tanker,­ og Kiwanis­ Midt­sand be­skriver­ at barn kan trigges­ til kraf­ ig overle­ vel­ ses­ ­mo­ dukken var et vik­tig hjel­pe­midde­ l. Barn sier ofe «Jeg vet ikke» når dus ved fø­lel­sen av kropps­li­ge tegn som økt hjer­tef­re­kvens, ån­de­ de blir stilt over­for spørs­mål om hvor­dan de har det og for dem ble nød osv. der­som det­te tid­li­ge­re har vært tilstede ved en duk­ken en mu­lig­het til å for­mid­le uten å snakke. Fle­re barn skå­ret trau­mati­ ­se­rende­ opple­ vel­ se­ (19–21). Den ne­gati­ ­ve erfa­ rin­ gen­ redu­­ for mode­ ­rat tannbe­ hand­ lings­ angst­ (CFSS-DS 32–37) samti­ ­dig som se­rer barnets­ mulig­ het­ for emo­sjonell­ re­gule­ ­ring ved nye til­svaren­­ de formid­ ­let angstre­ ak­ ­sjoner­ som end­ret seg un­der tannbe­ hand­­ de er­fa­rin­ger. Når bar­net kom­mer til tann­be­hand­ling har vi lite el­ ling. Det­te kan være in­di­ka­sjon på at barn i noen til­fel­ler let­te­re kan ler in­gen kunn­skap om bar­nets øv­rig­ e liv og vi vet ikke om det har for­mid­le fø­lel­ser via en duk­ke enn ved hjelp av et spør­res­ kje­ma. Det vært ut­satt for trau­matis­ ke­ opple­ vel­ ser.­ Uavhen­ gig­ av barnets­ liv for kan også vir­ke som om at bar­net ikke all­tid tol­ker den kropps­li­ge øvrig­ er ne­gati­ ve­ erfa­ rin­ ger­ knyttet­ til tannbe­ hand­ ling­ en etiolo­ ­gisk re­ak­sjo­nen som frykt til tross for at de er hen­vist for­di de ikke kla­rer fak­tor for ut­vik­ling av tann­le­ge­angst (22, 23). For en redd pa­si­ent å gjen­nom­fø­re tann­be­handlings­ pro­ ­sedy­ ­rer. Unngå­ ­else­ er som kjent kan lett økt hjer­te­frekvens­ og ånde­ ­nød trigge­ en angst­reak­ ­sjon (24). en sterk kom­po­nent i frykt og angst. En­hver in­forma­ sjon­ bar­net gir om sine følel­ ser­ bi­drar til indi­ vi­ ­du­elt Un­der­veis i be­hand­lin­gen ble duk­ken brukt for psykoedukasjon til­pas­set be­hand­ling. Vår er­fa­ring er at bar­net bør mø­tes på det ube­ om angst og for å mo­ti­ve­re bar­na i å ut­fordr­e angs­ten. Det­te var ha­get de fø­ler som vi ikke ser. spe­si­elt nyttig­ dersom­ barnet­ var stille.­ Før behand­ lin­ ­gen had­de In­forma­ sjon­ om kroppsli­ ­ge reak­ ­sjoner­ ved angst kan være av­ barna­ ne­ga­tive­ tan­ker som etter­ behand­ lin­ ­gen var end­ret til po­si­tive­ gjø­ren­de for bar­nets mest­ring (25). For bar­net i denn­ e stu­dien­ var tanker.­ Å re­flekte­ ­re over hva som skjer i tann­be­handlings­ si­ tua­ sjo­­ in­forma­ sjon­ om hvor­dan hy­perven­ ti­ le­ ­ring kan gi en følel­ se­ av å få nen mente­ både pasi­ ­ente­ ­ne og tannle­ ­ge­ne var nyttig.­ Bevisst­ ­gjøring­ for lite luf en vik­tig del av be­hand­lin­gen. Kog­ni­tivt sett ble pa­si­en­ rundt reduk­ ­sjon av kroppsli­ ­ge angstre­ ak­ ­sjoner­ som redu­ sert­ hjerte­­ ten bedt om å fo­ku­se­re på hvor lett det er å puste, til tross for at frekvens,­ mind­re vondt i ma­gen, mind­re skjelvin­ ger,­ mind­re tårer­ tann­le­gen job­ber i mun­nen, og sam­ti­dig hjul­pet slik at han ikke samt mind­re sympto­ ­mer re­latert­ til hy­perven­ ti­ le­ ­ring var nyttig­ for pus­tet for mye. barnet­ i den kogni­ ti­ ve­ vur­de­ringen­ av gjen­nomgått­ be­handling.­ Barna had­de 3–13 konsul­ ta­ sjo­ ner.­ Barna som gjen­nom­førte­ be­ For­and­ringer­ som skjed­de i løpet­ av behand­ lin­ gen­ ble visu­ ­elt kon­ handlin­ gen­ med fokus­ på angst­sympto­ mer­ had­de 3–8 (medi­ an­ 4,5)

418 2020 · 130 · #5 kre­ti­sert ved å sam­men­lig­ne teg­nin­ge­ne på duk­ke­ne før og et­ter be­ ent ikke sam­ar­bei­der bør tann­hel­se­per­so­nell være spe­si­elt opp­ hand­ling. merk­somm­ e på at det kan være et tegn på angst­re­la­tert unn­gå­el­se. Et av bar­na for­mid­let ver­balt at det ble sli­ten et­ter å ha teg­net på For å få inf­or­ma­sjon om hvor­for bar­net prø­ver å unn­vi­ke vi­ser den­ duk­ken før be­hand­ling. Bar­nets for­elder­ øns­ket ikke at bar­net skul­ ne studi­ en­ at det kan det være nyt­tig å bru­ke en stan­dar­di­sert sam­ le bru­ke Kiwanisdukken vide­ r­ e i be­hand­lin­gen. Å føle seg sli­ten var ta­le om angst­symp­to­mer og la bar­net ut­tryk­ke dis­se på en Kiwanis­ for det­te bar­net en trig­ger til pa­nikka­ nfa­ ll i bar­nets hver­dags­liv. Når dukke. Der­som man ikke har duk­ke til­gjen­ge­lig kan bar­net også for­elde­ r­en ikke øns­ket at angst skul­le være et tema i be­hand­lin­gen ut­tryk­ke seg ved å teg­ne på et ark. Med denn­ e met­o­den kan barn var det van­ske­li­ge­re å ad­res­se­re bar­nets ube­hag i si­tua­sjo­nen. Det­te ut­tryk­ke hvor­dan de har det. bar­net ble be­hand­let med 13 kon­sul­ta­sjo­ner, noe som var sig­ni­fi­ Denn­ e studi­ en­ vi­ser at barn ofe har nega­ ­ti­ve tan­ker knyt­tet til kant fler­e kon­sul­ta­sjo­ner enn de andr­e bar­na hadde­ . At bar­net lett angst­re­aks­jo­ner. Et barn for­mid­let f.eks. «Jeg sier til meg selv at jeg ble ut­slitt og sam­spil­let mel­lom bar­net og for­elde­ r­en var nyt­tig in­ må roe meg ned.» og «Du komm­ er til å be­gynn­ e å grine. Du kom­ for­ma­sjon. Man­ge tann­be­hand­lings­pro­se­dy­rer kre­ver et ve­sent­lig mer ikke til å kla­re det. Du er dum når du ikke kla­rer det.». Det­te sam­spill mel­lom behand­ ­ler og pa­si­en­ten. Sam­ti­dig kre­ves det støt­te un­der­byg­ger at det er et be­hov for at tann­hel­se­per­so­nell bru­ker tid fra for­eldr­ en­ e. Støt­te til bar­net om at de vil kla­re å gjenn­ omf­ø­re be­ på å til­venn­ e bar­net slik at tann­be­hand­ling i mindr­ e grad blir knyt­ hand­ling og støt­te til tann­leg­ en om aks­ ept for ut­fø­rel­se av be­hand­ tet til ne­ga­ti­ve fø­lel­ser og mind­re grad av unn­gå­el­se. Nøy­tra­le el­ler ling. Der­som den­ne støt­ten mang­ler bør mu­li­gens tann­hel­se­per­so­ gode fø­lel­ser er vik­tig å etab­le­re og kan opp­nås både med la­tent in­ nell fo­ku­ser­e mer på re­la­sjo­nen med fores­at­te slik at man får en hi­be­ring (2) el­ler de­sen­si­bi­li­se­ring (28). fel­les for­stå­el­se av hvor­dan bar­net kan iva­re­tas i be­hand­lings­si­tua­ Tann­leg­ en­ e som del­tok i denn­ e studi­ ­en har er­fa­ring med å snak­ sjo­nen (26, 27). I til­legg til å bru­ke Kiwanisdukken som en del av ke med barn om der­ es angst. Det­te kan ha gjort det let­ter­ e for bar­na in­for­ma­sjons­inn­hen­tin­gen, psykoedukasjonen og be­ar­bei­del­sen av å for­mid­le fø­lel­sen­ e sine. Men, ut fra vår er­fa­ring, er det po­si­tivt for bar­nets angst­symp­to­mer, kan den mu­li­gens også bru­kes i sam­ta­le den kli­nis­ke re­la­sjo­nen å ha in­ter­es­se for hvor­dan bar­net opp­le­ver med fore­sat­te for å styr­ke relasjonstriaden, barn-forel­ ­der-tann­le­ge. tann­be­hand­lings­si­tua­sjo­nen uav­hen­gig av hvor mye bar­net de­ler. Et­ter be­hand­lin­gen ut­tryk­te alle bar­na som gjen­nom­før­te stu­di­ Den­ne stu­di­en har for få del­ta­ge­re til å kon­klu­de­re hvor­vidt en at de var for­nøy­de med å bru­ke duk­ken og at de ville an­befa­ ­le barn kla­rer å utrykke sin angst gjenn­ om sam­ta­le og i form av teg­ duk­ken til and­re. Å snakke om angst­symp­to­mer er ikke spe­sie­lt ning på Kiwanisdukke. Ut fra res­ ul­ta­ten­ e er det in­ter­es­sant å un­der­ van­lig for tann­leg­ er, men studi­ ­en vi­ser at barn set­ter pris på å bli sø­ke det­te vi­de­re i et stør­re ut­valg. Stu­dien­ gir en in­di­ka­sjon på at sett med tan­ke på hvor­dan de har det. At angst­re­aks­ jo­nen gir bar­net barn kla­rer å for­mid­le kropps­lig ak­ti­ver­ ing og at den kropps­li­ge ak­ ster­ke sig­na­ler om å kom­me seg ut av el­ler unn­gå si­tua­sjo­nen er et ti­ve­rin­gen end­rer seg i lø­pet av be­hand­lin­gen. Frem­ti­di­ge stu­di­er fel­les dia­gnos­tisk trekk ved alle angst­lide­ l­ser. Det­te bes­krev et barn bør ta sik­te på å un­der­sø­ke om bruk av fle­re for­mid­lings­ka­na­ler, ved å ut­tryk­ke «Jeg må hele tiden­ være på vakt og se meg rundt et­ter som verb­ al inf­or­ma­sjon og teg­ning på duk­ke, fo­kus på krop­pen en måte å kom­me meg ut.». Der­som vi ikke vet at bar­net har angst­ med vi­sua­li­se­ring på duk­ke og om kog­ni­tiv post­eva­lue­ring av be­ symp­to­mer, el­ler vi ikke vet hvor­dan vi skal snakke om angstsy­ mp­ hand­lings­pro­ses­sen har be­tyd­ning for et va­rig og sta­bilt be­hand­ to­mer, kan man feil­ak­tig for­stå bar­net ut fra dets at­ferd som ofe lings­re­sul­tat sam­men­lig­net med tra­di­sjo­nell kog­ni­tiv at­ferds­te­ra­pi kan tol­kes og bes­kri­ves som at «bar­net vil ikke». Når en barnep­ a­si­ uten hjel­pe­mid­ler.

Tidende er indeksert med MeSH-søkeord i Karolinska Institutets database SveMed+

2020 · 130 · #5 419 tidende Vitenskapelig artikkel · Barns formidling av tann­behandlingsangst ved å tegne på tøydukke

REFE­ RAN­ SER­ 10. Ska­ret E, Raa­dal M, Berg E, Kva­le G. Den­tal anx­i­ety 20. Eide-Midt­sand N. Be­tyd­nin­gen av å være trygg. 1. and den­tal avoidanc­ e among 12 to 18 year olds in Utviklingstraumatiserte barns af­f ekt­re­gu­le­rings­van­s­ 1. Bea­ton L, Freeman R, Humphris G. Why are people­ Norway. Eur J Oral Sci. 1999; 107(6): 422–8. ker for­stått i lys av Ste­phen Porges polyvagale teor­i. af­raid of the den­tist? Observations and explanations. 11. Bar­nets beste venn [Home­page for Ki­wa­nis dis­trict Tidsskrift for Norsk psy­ko­logfor­ en­ ­ing. 2017; 55(10): Med Princ Pract. 2014; 23(4): 295–301. Nor­den]. [cited 2020. Avail­able from: https://www. 918–26. 2. ten Ber­ge M, Veerkamp JS, Hoogstraten J. The kiwanis.no/pro­sjek­ter/kiwanisdukken-p/. 21. Porges SW. The polyvagal the­o­ry: phylogenetic etiology of childhood­ den­tal fear: the role of den­tal 12. Cianetti S, Lom­bar­do G, Lupatelli E, Pa­ga­no S, Ab­ra­ha substrates of the so­cial ner­vous sy­stem. Journal of and con­di­tion­ing ex­pe­ri­ences. J Anx­i­ety Dis­ord. I, Montedori A, et al. Den­tal fear/anx­i­ety among Psychophysiology. 2001; 42: 123–46. 2002; 16(3): 321–9. child­ren and ad­o­les­cents. A sys­tem­at­ic re­view. Eur J 22. Kling­berg G, Bro­berg AG. Den­tal fear/anxi­­ety and 3. Ber­ge KG, Ag­dal ML, Vika M, Skeie MS. High fear of Paediatr Dent. 2017; 18(2): 121–30. dental­ be­hav­iour ma­na­ge­ment pro­blems in child­ren int­ra-oral injections: preva­ ­lence and re­lation­ ­ship to 13. Ber­ge KG, Ag­dal ML, Vika M, Skeie MS. Treatmen­ t of and ad­o­les­cents: a re­view of prev­a­lence and den­tal fear and den­tal avoidanc­ e among 10- to int­ra-oral in­jec­tion pho­bia: a ran­dom­ized delayed concomitant psycho­ ­log­i­cal fac­tors. International 16-yr-old child­ren. Eur J Oral Sci. 2016; 124(6): 572–9. in­ter­ven­ti­on con­trolled tri­al among Nor­we­gi­an 10- to jour­nal of paediatric den­tist­ry. 2007; 17(6): 391–406. 4. ten Ber­ge M, Veerkamp JS, Hoogstraten J, Prins PJ. 16-year-olds. Acta Odontol Scand. 2017; 75(4): 23. Loc­ker D, Sha­pi­ro D, Lid­dell A. Who is dentally Child­hood den­tal fear in the Netherlands: prev­alenc­ e 294–301. anx­ious? Con­cor­dance be­tween measures of den­tal and nor­ma­ti­ve data. Com­mu­ni­ty Dent Oral 14. Go­mes HS, Via­na KA, Batista AC, Cos­ta LR, Hosey MT, anx­i­ety. Com­mu­ni­ty Dent Oral Epidemiol. 1996; Epidemiol. 2002; 30(2): 101–7. New­ton T. Cogni­ ­tive be­hav­iour thera­ ­py for anx­ious 24(5): 346–50. 5. Wogelius P, Poulsen­ S, Sor­en­sen HT. Prev­alenc­ e of paediatric den­tal pa­ti­ents: a sys­tem­at­ic re­view. 24. Clark DM. A cog­ni­tive ap­proach to panic. Behav Res dental­ anx­i­ety and behavior ma­na­ge­ment pro­blems International jour­nal of paediatric den­tist­ry. 2018. Ther. 1986; 24(4): 461–70. among six to eight years old Danish child­ren. Acta 15. Shah­na­vaz S, Hed­man E, Grindefjord M, Reuterskiold 25. Ken­dall PC, Mar­tin­sen KD, Neumer S-P. Mest­rings­kat­ Odontol Scand. 2003; 61(3): 178–83. L, Dahllof G. Cogni­ ­tive Be­hav­ioral­ Thera­ ­py for ten (Cop­ing cat) Universitetsforl.; 2007. 6. de Jongh A, ter Horst G. What do anx­ious pa­tien­ ts Child­ren with Den­tal Anx­i­ety: A Ran­dom­ized 26. Kazdin AE, Marci­ ­ano PL, Whit­ley MK. The thera­ ­peu­tic think? An ex­plor­a­tory in­ves­ti­ga­tion of anx­ious dental­ Con­trolled Tri­al. JDR Clin Trans Res. 2016; 1(3): al­li­an­ce in cog­ni­tive-be­hav­ior­al treat­ment of child­ren pati­ ­ents’ thoughts. Com­mu­ni­ty Dent Oral Epidemiol. 234–43. referred for oppositional, ag­gres­si­ve, and antisocial 1993; 21(4): 221–3. 16. Cuthbert MI, Melamed BG. A screen­ing device: behavior. J Con­sult Clin Psychol. 2005; 73(4): 726–30. 7. Va­si­lik­ i B, Kons­tan­ti­nos A, Vassilis K, Nikolaos K, van child­ren at risk for den­tal fears and ma­na­ge­ment 27. Nock MK, Kazdin AE. Random­ ­ized con­trolled tri­al of a Loveren C, Jaap V. The ef­fect of par­en­tal pres­ence on problems­ . ASDC J Dent Child. 1982; 49(6): 432–6. brief inter­ ven­ ti­ ­on for in­creasing partic­ ­i­pation­ in the child’s percep­ ­tion and co-ope­ra­tion du­ring 17. Ber­ge KG, Vika M, Ag­dal ML, Lie SA, Skeie MS. par­ent ma­na­ge­ment train­ing. J Con­sult Clin Psychol. dental­ treat­ment. Eu­ro­pean archives­ of paediatric Re­li­abil­i­ty, va­lid­i­ty and cutoff­ sco­re of the Int­ra-Oral 2005; 73(5): 872–9. dentist­ ­ry: offi­cial journal­ of the Eu­ro­pean Aca­de­my In­jec­tion Fear scale. International jour­nal of 28. Kling­berg G, Arnrup K. Den­tal fear and behavior of Paediatric Den­tist­ry. 2016; 17(5): 381–6. paediatric den­tist­ry. 2017; 27(2): 98–107. ma­na­ge­ment pro­blems. In: Koch G, Poul­sen S, 8. Ebrahimpour F, Pashaeypoor S, Salisu W, Che­ra­ghi M, 18. Lystad M, År­re­stad K, Holm I. Den­ne duk­ken har Es­pe­lid I, Haubek D, edi­tors. Pediatric Den­tist­ry: A Sadat Hosseini A. Childr­en’s descr­ ip­tion of pain trøs­tet barn i 20 år 2015 [cited 2020. Avail­able from: Clin­i­cal Ap­proach. West Sus­sex, UK: John Wi­ley & through drawings and dia­logs: A con­cept anal­y­sis. https://www.nrk.no/trondelag/trost-for-barn-i-20- Sons; 2017. p. 32–43. Nurs Open. 2018; Oct 14; (6(2)): 301–12. ar-1.12 198 259. 29. Raa­dal M, Vika M, Ska­ret E, Öst LG. Sprøy­te­skrekk – 9. Folayan MO, Ide­hen EE, Ojo OO. The modulating 19. Eide-Midt­sand N. Be­tydnin­ ­gen av å være trygg. 2 Et ty­per, fore­komst og be­hand­ling. Nor Tannlegeforen ef­fect of cul­ture on the ex­pres­si­on of den­tal anx­iet­ y polyvagalt per­spek­tiv på psy­ko­te­ra­pi med ut viklings­ Tid. 2010; 120: 370–6. in child­ren: a liter­ a­ ture­ re­view. International journal­ trau­ma­ti­serte­ barn. Tidsskrift for Norsk psy­ko­logfor­ ­ of paediatric den­tistr­ y. 2004; 14(4): 241–5. ening­ . 2017; 55(10): 927–35.

ENGLISH­ SUMMA­ RY­

Ag ­dal ML, Vegsund­ IR, Øv­land L, Ber­ge KG, Vika ME. Childr­ en expr­ essing den­tal anxi­et­ y to dentists by drawings and con­versa­ ­tion Nor Tannlegeforen Tid. 2020; 130: 412–20

This case series­ pi­lot study addressed whether­ childr­ en in con­ver­ Outcome­ : All ten childr­ en conveyed both physi­­cal and cog­nitiv­ e sa­tion with a den­tist were able to express their anxi­et­ y, physiolog­­ symp­toms of anxi­­ety. Nine childr­en drew both bef­ore and af­ter ical­ symp­toms and cognitions, verbally and by drawing­ . treat­ment. They expressed anx­i­ety symp­toms by draw­ing du­ring Ma­te­ri­als and meth­ods: Ten childr­ en aged 7–11 years old referred con­ver­sa­tion with the den­tist. due to anxi­et­ y in the den­tal setting­ were includ­ ed­ . The question­ Con­clu­sion: Ex­pres­si­on by draw­ing on a Ki­wa­nis doll can be an naires CFSS-DS for den­tal anxi­­ety and IOIF for anx­i­ety of int­ra oral aid in the con­ver­sa­tion about anx­iet­ y be­tween den­tist and pediat­ injections were complet­ ­ed. The den­tist con­ducted a struc­tured con­ ric pa­ti­ents. versa­ ­tion with the child bef­ ore and af­ter cog­nitiv­ e behavioural ther­ a­py. The child was en­cour­aged to draw bodi­ly feel­ings ex­pe­ri­enced du­ring den­tal treat­ment on a white cloth doll (Ki­wa­nis doll) and to con­vey thoughts in re­la­ti­on to their feel­ings.

420 2020 · 130 · #5 Ultimate VOLUME

STABILITYunique production process

The purest volume stable BOVINE BONE GRAFT.

1200TRUST.COM tidende Kasuistikk · Perifert kjempe­cellegranulom – rapport av 15 kasus

HOVEDBUDSKAP

• Perifert kjempecellegranulom (PKCG) er lokalisert til marginale gingiva Perifert kjempe­ • Lesjonen kan være vanskelig klinisk å skille fra pyogent (teleangiektatisk) granulom og perifert ossifiserende fibrom cellegranulom • En blålig farge kan være til hjelp i diagnostiseringen • Der er residivtendens slik at postoperative kontroller er – rapport av påkrevet, vanligvis hos egen tannlege • Lesjonene kan forekomme ved implantater og er ofte forbundet med bennedbrytning slik at implantatet kan 15 kasus gå tapt Bjarte Grung og Anne Christine Johannessen

FORFATTERE Pe­ri­fert kjempecellegranulom (PKCG) er en le­sjon som kan opp­stå Bjarte Grung, spesialist i oral kirurgi og oral medisin, på grunn av et lo­kalt ir­ri­ta­ment el­ler kro­nisk trau­me, og fin­nes Drammen Oralkirurgi, Torgeir Vraas Plass 6, 3044 Drammen som re­gel i mar­gi­na­le gin­gi­va. De er of­test røde av far­ge med is­lett Anne Christine Johannessen, professor, dr. odont., cand. av brunt, blått eller­ fiolett­ . Det blir presen­ ­tert 15 kasus­ som ikke med., Gades laboratorium for patologi, Klinisk institutt 1, har vært publi­ ser­ t tidli­ ge­ r­e, og de er blitt reg­ istr­ert i en oralk­ irur­ ­ Universitetet i Bergen og Avdeling for patologi, Haukeland gisk prak­sis over en pe­ri­ode på 21 år. PKCG fin­nes nor­malt of­te­re universitetssjukehus, Bergen hos kvinner­ enn hos menn og flest i under­ kje­ ­ven. I dett­ e ma­teria­ le­ er var ni av 15 hos menn, og ni av 15 fore­kom i over­kje­ven. Det er et ab­so­lutt krav med his­to­lo­gisk un­der­sø­kel­se idet det kan være van­ske­lig å skille mel­lom uli­ke ty­per le­sjo­ner som fore­kom­mer på Korresponderende forfatter: Bjarte Grung, Drammen Oralkirurgi, Torgeir gin­gi­va, for eks­empel­ pyogent (teleangiektatisk) gra­nu­lom og pe­ Vraasplass 6, 3044 Drammen. E-post: [email protected] ri­fert ossifiserende fib­rom. Tolv ka­sus er led­sa­get av kli­nis­ke fotos. Artikkelen har gjennomgått ekstern faglig vurdering. Det siste ka­sus er av ny­ere dato, og inf­ or­mert sam­tyk­ke til pub­li­se­ Godtatt for publisering 08.03.2020 ring er hen­tet fra pasi­ ­en­ten. De øvri­ ­ge ka­sus er så langt tilba­ ­ke i

Grung B, Johannessen AC. Perifert kjempecellegranulom. Rapport av 15 kasus. tid slik at det ikke har vært mulig­ å innhen­ ­te sam­tyk­ke, og de Nor Tannlegeforen Tid. 2020; 130: 422–8 ­intraorale bil­de­ne og rønt­gen­bil­de­ne be­døm­mes å være slik at Norsk MeSH: Kasusrapporter; Kjempecellegranulom; Munn, tenner og svelg per­so­ne­ne ikke kan iden­ti­fi­se­res i dag.

422 2020 · 130 · #5 Fia ­gur 1. K sus­ 1. PKCG mel­lom tann 11 og 12 (a, b) med tap av mar­gi­nalt Fi­gur 3. Ka­sus 3. PKCG buccalt for 12 hos en ni år gam­mel gutt (a, b). ben (c) hos en el­le­ve år gam­mel pike. Rønt­gen (c) vis­te in­gen pa­to­lo­gis­ke for­and­rin­ger.

Ka­sui­stik­ker lom ten­ne­ne (fi­gur 2c). Le­sjo­nen ble fjer­net, og blott­lagt ben­over­fla­ Ka­sus 1 te ble dek­ket med en salveveke. Den his­to­lo­gis­ke un­der­sø­kel­sen En el­le­ve år gamm­ el pike var hen­vist fra kje­ve­or­to­ped for fjer­ning be­kref­et dia­gno­sen PKCG. Ved kon­troll et­ter en må­ned var der be­ av tum­ or mel­lom tenn­ en­ e 11 og 12. Det frem­gikk av anamn­ e­sen at ty­de­lig re­du­sert dias­tema (fi­gur 2d), og av­slut­ten­de kon­troll vis­te pa­sien­ ­ten hadde­ hatt tannreguleringsapparatur i to år og at hun nor­ma­le for­hold uten re­si­div tolv må­ne­der post­ope­ra­tivt (fi­gur 2e). hadde­ dår­lig munn­hyg­ ien­ e. Det var fjer­net en les­jon i samm­ e reg­ i­ on hos tann­leg­ e seks må­ne­der tid­lig­ er­ e, et resi­ di­ v ble fjer­net tre må­ Ka­sus 3 ne­der sen­ er­e hos lege ved en kir­ur­gisk po­li­klini­ kk. Nå var det et En ni år gamm­ el gutt ble hen­vist fra sin tann­le­ge for fjer­ning av he­ nytt re­sidi­ v. Det var mo­bi­li­tet av tenn­ en­ e 11 og 12 og en rød-brun man­gi­om. Ved kli­nisk un­der­sø­kel­se var der en he­vel­se buccalt for les­ jon (figur­ 1a, b), som strak­te seg fra mar­gi­nal­kan­ten til 5 mm fra tann 12. Den var blå-rød av far­ge og var fas­ter­e enn et he­man­gio­ m apex på 11 og 12 (figur­ 1c). Les­jo­nen ble skrapt nøye ut, og det ble van­lig­vis er. Den dek­ket hal­ve kro­nen buccalt ved 12 (figur­ 3a, b), su­tur­ ert en pak­ning over det blott­lagt­e ben­ et. Dia­gnos­ en PKCG ble og det var ikke noen pa­to­lo­gis­ke for­and­rin­ger å se på rønt­gen (fi­gur be­kref­ et his­to­lo­gisk. 3c). Le­sjo­nen ble fjer­net og ben­over­fla­ten dek­ket med salveveke. Den klini­ s­ke dia­gnos­ en PKCG ble be­kref­et his­to­log­ isk. Det ble se­ Ka­sus 2 kun­dær epitelialisering, og kon­troll seks må­ne­der post­ope­ra­tivt vis­ En åtte år gamm­ el gutt var hen­vist fra egen tann­leg­ e for fjer­ning av te in­tet re­si­div. les­jon mel­lom tenn­ en­ e 11 og 21. Le­sjo­nen hadde­ vokst langs­omt i lø­pet av seks må­ne­der et­ter at tenn­ e 51 og 61 var eks­tra­hert. Klini­ sk Ka­sus 4 un­der­sø­kel­se vis­te et 4–5 mm dias­tema samt en rød-brun le­sjon En 49 år gamm­ el kvinn­ e ble hen­vist fra egen tann­leg­ e for fjer­ning mel­lom 11 og 21 (fi­gur 2a, b). Det var ikke ben-ned­bryt­ning mel­ av et pyogent (teleangtiektatisk) gra­nu­lom. Pa­si­en­ten had­de mer­ket en lang­somt voks­en­de he­vel­se lingualt for tann 44 de siste fire må­ ne­de­ne. Hun had­de hatt pro­ble­mer med mar­gi­nal pe­rio­don­titt og hadde­ fått ren­set tann­stein tre til fire gan­ger år­lig. Klini­ sk un­der­sø­ kel­se vis­te rød­lig tum­ or lingualt for 44, ca. 8–9 mm i dia­me­ter (fi­gur 4). Tum­ or ble fjer­net, og klini­ sk ble det stilt dia­gno­sen PKCG, al­ter­ na­tivt pyogent gra­nu­lom. Den his­to­lo­gis­ke dia­gno­sen var PKCG.

Figur­ 2. Kasus­ 2. en åtte år gam­mel gutt med PKCG mellom­ tann 11 og 21 uten mar­gi­nal ben­ned­bryt­ning (a, b, c). Foto en må­ned post­ope­ra­tivt Fi­gur 4. Ka­sus 4. PKCG hos en (d). Foto 12 må­ne­der postope­ ­rativt­ (e). 49-årig kvin­ne.

2020 · 130 · #5 423 tidende Kasuistikk · Perifert kjempe­cellegranulom – rapport av 15 kasus

Ka­sus 8 En 60 år gam­mel mann var hen­vist fra egen tann­le­ge for fjer­ning av tu­mor regio 34, mar­gi­nalt rundt tan­nen. Det­te star­tet ca. ett år tid­ li­ge­re et­ter at det ble på­satt en kro­ne på tan­nen. Kli­nisk un­der­sø­kel­ se vis­te en blå­lig tu­mor rundt tann 34 mar­gi­nalt. Ten­ta­tiv dia­gno­se var PKCG, og det­te ble be­kref­et his­to­lo­gisk. Fia ­gur 5. K sus­ 5. PKCG hos en åt­te­årig gutt (a, b). Norma­ ­li­se­ring sees 6 må­ne­der post­ope­ra­tivt, både med hen­blikk på far­ge og dias­tema (c). Ka­sus 9 En 42-årig mann var hen­vist fra egen tann­le­ge for fjer­ning av tu­mor Kasus­ 5 buccalt regio 22–23. Pa­si­en­ten had­de hatt en langs­omt vok­sen­de En åtte år gam­mel gutt var hen­vist fra egen tann­leg­ e for fjer­ning av tu­mor de siste seks måne­ ­de­ne. Under­ ­sø­kel­se vis­te en blå­lig he­vel­se ut­vekst mel­lom ten­ne­ne 31 og 32. Pa­si­enten­ had­de merket­ de før­s­te (fi­gur 7a, b), og den klini­ s­ke dia­gno­sen PKCG ble be­kref­et his­to­lo­ tegne­ ­ne til hevel­ se­ fem måne­ der­ tidli­ ­ge­re, og det var en lang­som gisk. Ved kon­trol­ler tre og seks må­ne­der post­ope­ra­tivt ble det ikke utvik­ ling­ av ut­veksten.­ Under­ sø­ kel­ se­ viste­ en forholds­ ­vis stor rød- fun­net re­si­div. brun tu­mor mel­lom 31 og 32, og et dias­tema på fle­re mm (fi­gur 5a, b). Også her ble dia­gno­sen PKCG stilt klini­ sk, og den ble be­kref­et histo­ lo­ ­gisk. Kontroll­ seks måne­ der­ postope­ ­ra­tivt viste­ norma­ le­ for­ hold ved gin­gi­va, samt at dias­tema var blitt bor­te (figur­ 5c).

Ka­sus 6 En ti år gamm­ el pike var hen­vist fra egen tann­leg­ e for fjer­ning av tu­mor (fib­rom?) regio 14–15. Pa­si­enten­ mente­ hun had­de merket­ tu­mor i om­trent et halvt år. Un­der­sø­kel­sen vis­te en rund, rød tu­ mor, stil­ket tilhefet gin­gi­va, med en stør­rel­se på 7–8 mm i dia­me­ter (figur­ 6). Her var den ten­ta­ti­ve dia­gnos­ en pyogent gra­nu­lom, mens den his­tolo­ ­giske­ under­ sø­ kel­­ Fi­gur 7. Ka­sus 9. PKCG (a, b) hos en 42-årig mann. sen vis­te PKCG. På grunn av lang reise­ ble pa­si­enten­ kon­ trollert­ hos egen tannle­ ­ge. Ka­sus 10 En 45-årig mann var hen­vist fra egen tann­le­ge for fjer­ning av tu­mor regio 47–48. Det­te var et til­fel­dig funn hos egen tann­le­ge, pa­si­en­ten had­de ingen­ sub­jekti­ ve­ sympto­ mer.­ Un­dersø­ kel­ se­ viste­ en 30–40 Fi­gur 6. Ka­sus 6. PKCG hos en ti mm stor tum­ or som voks­te opp over occlusalplanet av 47 (figur­ 8a). år gam­mel pike. Pasi­ ­enten­ had­de en anam­ne­se med te­stikkel­ -cancer,­ og av den grunn ble pyogent granu­ lom­ eller­ me­tasta­ ­se kli­niske­ overvei­ ­elser.­ Ka­sus 7 Det his­to­lo­gis­ke bil­det vis­te igjen PKCG. På grunn av haste­hen­vis­ En kvin­ne på 58 år var hen­vist fra ØNH-lege for vur­der­ing av he­ ning ble den de­len av tu­mor som var inne i be­net ikke fjer­net (fi­gur velse­ i overgangs­ ­fol­den i overkje­ vens­ midtlin­ je.­ Det kun­ne palpe­ ­res 8b). Det ble gjort to må­ne­der se­ne­re, og dia­gno­sen var den sam­me. en tu­mor på ca. 15 mm i dia­me­ter, men den var ikke syn­lig klini­ sk Si­den det mes­te av tum­ or lå uten­for ben, ble det­te ka­rak­te­ri­sert som og der­for ikke do­ku­men­tert med foto. Det vis­te seg å være en fast PKCG og ikke sen­tralt kjempecellegranulom. Seks må­ne­der post­ tu­mor som ble fjer­net hel, den had­de ikke kon­takt med ten­ner el­ler ope­ra­tivt var det full til­he­ling kli­nisk og rønt­gen­olog­ isk uten tegn ben. Den kli­nis­ke dia­gno­sen var aden­ om (pleomorf el­ler mono­ til re­si­div (fi­gur 8c). morf), men den his­tolo­ ­gis­ke under­ ­søkel­ ­sen viste­ PKCG. Pasi­ ­enten­ ble kontrol­ ­lert åtte måne­ der­ post­ope­rativt­ uten tegn til re­si­div.

424 2020 · 130 · #5 Figur­ 8. Kasus­ 10. PKCG hos en 45-årig mann med nedbr­ ytning­ av ben mar­gi­nalt (a, b). Post­oper­ a­tiv kon­troll 6 måne­ der­ et­ter fjer­ning av be­net del av PKCG, uten tegn til resi­ div­ (c).

Ka­sus 11 der peri-implantitt med tap av mar­gi­nalt feste for im­plan­ta­tet 35 En 31-årig mann var hen­vist fra egen tann­leg­ e for fjer­ning av tum­ or (fi­gur 10b). Den ten­ta­ti­ve dia­gno­sen var pyogent gra­nu­lom, for­di regio 27. Tum­ or var der før tann­ en ble eks­tra­hert, og den hadde­ en tum­ or som klini­ sk også har en ul­cera­ ­sjon er klas­sisk for dia­gno­ bes­tått et­ter det­te. Klini­ sk un­der­sø­kel­se vis­te en 15 mm stor rund, sen. Imid­ler­tid var den his­to­lo­gis­ke dia­gno­sen PKCG. fast fib­røs tu­mor, noe stil­ket tilhefet. Den his­to­lo­gis­ke un­der­sø­kel­ se vis­te igjen PKCG.

Ka­sus 12 En 46-årig mann var hen­vist fra egen tann­leg­ e for vur­der­ ing av sår palatinalt for tann 16. Pa­sien­ ­ten hadde­ hatt en li­ten he­vel­se i reg­ io­­ nen en må­ned. Kli­nisk un­der­sø­kel­se vis­te mar­gi­nal pe­rio­don­titt med lomm­ er på opp­til seks mm ved molarer og pre­mo­la­rer, samt at det ved 16 var en ulce­ ­ra­sjon med vollf­or­met pe­rif­er­ i (Figur­ 9). Kon­ klu­sjo­nen et­ter den kli­nis­ke un­der­sø­kel­sen var en­ten pyogent gra­ Fia ­gur 10. K ­sus 13. PKCG (a) samt peri-implantitt (b) hos en 67-årig kvin­ne. nu­lom på grunn av ir­ri­ta­ment, el­ler can­cer. Den his­to­lo­gis­ke un­ der­sø­kel­sen vis­te PKCG. Ka­sus 14 En mann, 58 år, var hen­vist fra egen tann­leg­ e for tum­ or lingualt for 43. Pa­si­en­ten had­de fått de før­s­te symp­to­me­ne seks uker tid­li­ge­re, og hadde­ søkt egen tann­leg­e fire uker før hen­visnin­ ­gen. Klini­ sk

Figur­ 9. Kasus­ 12. PKCG palatinalt for tann 16 hos en 46-år gammel­ mann.

Kasus­ 13 En 67-årig kvin­ne var hen­vist fra egen tann­leg­ e for an­nen gang på grunn av peri-implantitt og he­vel­se lingualt 34–35 (fi­gur 10a), og Figur­ 11. Kasus­ 14. PKCG lingualt for tann 43 hos en 58-årig mann (a). en del av over­fla­ten had­de en fib­rin­dek­ket ul­ce­ra­sjon. I til­legg var Rønt­gen vis­te in­gen pa­to­lo­gis­ke for­and­rin­ger (b).

2020 · 130 · #5 425 tidende Kasuistikk · Perifert kjempe­cellegranulom – rapport av 15 kasus

­unø ­der­s ­kel­se vis­te en rød, svakt ele­vert tu­mor med en sen­tral gul­ far­get topp (figur­ 11a). Et intraoralt rønt­gen­bil­de vis­te in­gen ben­pa­ to­lo­gi (fi­gur 11b). Igjen var ten­tativ­ dia­gno­se pyogent gra­nu­lom, men nok en gang var den his­to­lo­gis­ke dia­gno­sen PKCG.

Ka­sus 15 En 75-årig kvin­ne var hen­vist fra tann­pleier­ for vur­der­ing av rød he­vel­se ved im­plan­tat regio 34. Im­plan­ta­tet var inn­satt 10–11 år tid­ li­ge­re sam­men med et im­plan­tat regio 44 som støt­te for en pro­te­se i en el­lers tann­løs un­der­kje­ve. Det ble funn­ et en rød he­vel­se på 7–9 mm dis­talt for im­planta­ ­tet med kontakt­ til im­plan­ta­tet (fi­gur 12a) med ten­dens til peri-implantitt (fi­gur 12b), noe som ble syn­lig ved bi­op­si. Le­sjo­nen kom ut i fler­e bi­ter på grunn av fast tilhefing til im­planta­ tet.­ Diagno­ ­sen PKCG ble bekref­ ­ et histo­ lo­ ­gisk.

Fi­gur 13. Ka­sus 15. His­to­lo­gis­ke bil­de vi­ser ul­ce­rert over­flate­ med Figur­ 12. Kasus­ 15. PKCG dis­talt ved implan­ ­tat regio 34 (a) med blød­ning og be­ten­nel­ses­cel­ler i over­fla­ten, mens det i un­der­lig­gen­de an­tydning­ til peri-implantitt (b). stro­ma sees tall­ri­ke flerkjernete kjem­pe­cel­ler (10x). Nær­bil­de av de flerkjernede kjem­pe­cel­le­ne, som er om­gitt av tall­ri­ke ka­pil­læ­rer og et cel­le­rikt stro­ma (40x).

His­to­lo­gi Histo­ lo­ ­gisk er bil­det rela­ tivt­ ens­artet,­ karak­ te­ ­risert­ med en bredba­ Dis­ku­sjon set ut­vekst kledd av et fler­laget pla­te­epi­tel som er ty­pisk for gin­gi­va. En av for­fat­ter­ne (BG) har fra 1992 hatt et da­ta­ba­sert dia­gno­se­kar­ Epi­te­let kan even­tu­elt være hyperplastisk for­tyk­ket og med hyper­ to­tek med ca. 600 for­skjel­li­ge dia­gno­ser vel­eg­net til bruk i oral kir­ keratose, sær­lig der­som det har vært kro­nisk ir­ri­ta­sjon i om­rå­det. I ur­gi og oral me­di­sin. Kar­to­te­ket har all­tid vært ba­sert på WHOs en­kel­te til­fel­ler er for­and­rin­ge­ne ul­ce­rert, og da sees et brudd i epi­ klas­si­fi­ka­sjon. Si­den 1996 har ICD-10 vært brukt (International telet­ i det mest promi­ ­nente­ om­rå­det, og til­gren­sende­ binde­ vev­ er Classi­ ­fi­cation­ of Diseases) DA (Den­tal Appli­ ­cation),­ i pe­ri­oden in­filtrert­ av be­ten­nelses­ cel­ ler­ (fi­gur 13 10x). I stroma­ ligger­ flerkjer­ 1992–95 ba­sert på ICD-9 DA, og før det­te på ma­nu­el­le kar­to­tek­kort nede kjem­pe­cel­ler om­gitt av tallr­ i­ke mononukleære celler og man­ ba­sert på ICD-8 DA. Det er me­get vik­tig at man bru­ker Den­tal Ap­ ge små blod­kar (figur­ 13 10x, 40x). Dis­se fora­ nd­rin­ge­ne sees i man­ pli­cation,­ fordi­ den ge­ne­relle­ klassi­ ­fika­ sjo­ ­nen bare gir «sekke­ ge til­fel­ler helt ned mot re­sek­sjons­ran­den, og i slike til­fel­ler kan det diagno­ser», mens DA gir spe­si­fikk in­for­ma­sjon med en eks­akt dia­ gjerne­ forekom­ ­me re­si­div se­ne­re. gno­se. For eks­em­pel vil en ge­ne­rell dia­gno­se K02 for­tel­le at det fin­nes en tann­syk­dom, mens K02.1X sier at det er dentinkaries. Vi vil hev­de at ICD-10 uten DA er ubruk­bar, for­di dia­gno­se­ne blir unøy­akti­ ­ge. Bil­dear­ ki­ vet­ som i dag om­fatter­ nes­ten 21 000 bil­ der fra be­gyn­nelsen­ av 1970-tallet,­ er bygget­ opp etter­ tilsva­ ren­ de­ kode­ ­sy­stem.

426 2020 · 130 · #5 Siden­ 1992 og frem til i dag har det vært re­gist­rert 15 ka­sus av sø­kel­sen til Shadman et al (2) vis­te at det var høy­est fore­komst i PKCG, men som det frem­går av ka­sui­stik­ken­ e er dessv­ er­re ikke alle un­der­kje­ven, ba­sert på 123 ka­sus. Her rap­por­te­res også om li­ten foto­ ­gra­fert (ka­sus 7,8,11). PKCG er en for­holds­vis sjel­den le­sjon, over­vekt av kvinn­ er (menn/kvin­ner: ra­tio 1/1,1), mens det i det men fore­kom­mer hyp­pi­ge­re enn den sen­tra­le va­ri­an­ten (1). Le­sjo­ fore­lig­gen­de ma­te­ria­let var flest menn (menn/kvin­ner: n=9/6). nen opp­står som re­gel av et lo­kalt ir­ri­ta­ment (2, 3). Det er også fun­ Det er enig­het om at be­hand­lin­gen er kir­ur­gisk, men det er på­ net cytomegalovirus i PKCG, men om det kan være en med­vir­ken­ kre­vet at excisjonen er nøya­ k­tig. I de fore­lig­gen­de ka­sus er det brukt de år­sak er usik­kert (4). PKCG er van­lig­vis lo­ka­li­sert til den pak­ning post­ope­ra­tivt, al­ter­na­tivt en salveveke som er su­tu­rert over mar­gin­ a­le gin­gi­va og processus alveolaris, men er i den sen­ er­e tid blott­lagt ben, slik at man mi­ni­ma­li­se­rer post­ope­ra­ti­ve smer­ter, og også forb­ un­det med im­plan­ta­ter (5–9) slik som bes­ kre­vet i ka­sus 13 let­te­re får en se­kun­dær epi­tel­dan­nel­se. Et al­ter­na­tiv til pak­ning og og 15. Ett av de bes­ krev­ne ka­sus har ikke re­la­sjon til mar­gin­ a­le gin­ salveveke er trans­plan­ta­sjon av mucos­ a over blott­lagt ben (11). Av gi­va (ka­sus 7), noe som er be­skre­vet i en ar­tik­kel av Tan­don et al (8). de 15 pres­en­ter­te ka­sus ble det funn­ et ben­tap/eros­jon av ben i to Når det gjelder­ far­gen på PKCG er det van­lig­vis en rød kom­po­nent, tilf­el­ler, noe som har­mo­ne­rer med funn hos Etoz et al (3). I til­legg men den kan være iblan­det brunt, blått og fio­lett slik det er be­skre­ ble det funn­ et peri-implantitt ved to av våre ka­sus. I dis­se tilf­el­le­ne vet i fler­e av våre ka­sus. Den blå­lig­ e far­gen kan for­kla­res ved at le­ var det også ben­tap, men det før­te ikke til tap av im­plan­ta­te­ne. Det­ sjo­nen er rikt vaskularisert. Når det i til­legg er en ulce­ ra­ ­sjon som te i mots­et­ning til Her­nan­dez et al (5), som rap­por­ter­te om tre ka­ even­tu­elt kan være fibrin­ ­dek­ket, er det na­tur­lig å pri­mært fore­slå sus med peri-implantitt, og to tilf­el­ler av PKCG med tap av im­plan­ pyogent gra­nu­lom som ten­ta­tiv dia­gno­se. His­to­lo­gisk kan det i en­ ta­te­ne. kel­te til­fel­ler også sees over­gangs­for­mer mel­lom dis­se. I det fore­lig­ I vårt ma­te­ria­le ble det dess­ver­re ikke fore­tatt sy­ste­ma­tis­ke kon­ gen­de ma­te­ria­let ble det feil­dia­gnos­ti­sert tre gan­ger på den­ne må­ trol­ler av alle pa­sien­ ­te­ne, men av de ni som ble kon­trol­lert, var det ten, og det­te be­kref­ er be­tyd­nin­gen av den his­to­lo­gis­ke ikke resi­ ­div. At resi­ di­ v fore­komm­ er er bes­ kre­vet av Les­ter et al (12), un­der­sø­kel­sen. And­re un­der­sø­kel­ser rap­por­te­rer at det ofe kan som i en ser­ ie på 279 ka­sus fant resi­ ­div i 17,5 %. være van­ske­lig å skille mel­lom PKCG, pyogent gra­nu­lom og per­i­ fert ossifiserende fib­rom (11). Takk Når det gjel­der al­ders­for­de­ling, har­mo­ne­rer de fore­lig­gen­de En takk til fo­to­graf Es­pen Harward for uvur­der­lig hjelp med bilder­ funn med and­res (2), mens lo­ka­li­sa­sjon og kjønns­for­de­ling er av­vi­ til ar­tik­ke­len. Uten hans hjelp ville ikke bil­de­ne vært mu­lig å frem­ ken­de fra det and­re har fun­net. I det fore­lig­gen­de ma­ter­ia­let er ni stil­le i rik­tig for­mat til tryk­king. ka­sus loka­ ­li­sert til over­kje­ven og seks til un­der­kje­ven, mens un­der­

REFE­ RAN­ SER­

1. Grung B, Johannessen AC. Sen­tralt kjempecellegra- 6. Ozden FO, Ozden B, Kurt M, Gündüz O. Pe­riph­er­al 10. Sa­lum FG, Yrgel LS, Cherubini K, de Fifueiredo MA, nulom. Nor Tannlegefor Tid. 2015; 125: 800–3. giant cell granuloma as­so­ci­ated with den­tal implants: Me­dei­ros IC, Ni­co­la FS. Pyogenic granuloma, 2. Shadman N, Eb­ra­hi­mi SF, Ja­fa­ri S, Es­la­mi M. Pe­riph­er­al a rare case re­port. Int J Maxillofac Implants. 2009; 24: pe­riph­eral­ giant cell granuloma and pe­riph­er­al giant cell granuloma: a re­view of 123 cases. J Dent 1153–6. ossifying fib­ro­ma: ret­ro­spective­ anal­y­sis of 138 cases. Res. 2009; 6: 47–50. 7. Penarrocha-Diago MA, Ceera-Ballester J, Maestre-Fer- Mi­ner­va Stomatol.2008; 57: 227–32. 3. Etoz OA, Dembiras AE, Bul­bul M, Akay E. The rin L, Penarrocha-Oltra D. Pe­riph­er­al giant cell 11. Abu Gharbyah AZ, As­saf M. Management of a per­ipher­ ­al giant cell granuloma in edentulous granuloma as­so­ci­ated with den­tal implants: clin­i­cal per­ipher­ ­al giant cell granuloma in the es­thetic­ area pa­tient: repor­ t of three uni­que cases. Eur J Dent. case and lit­er­a­ture re­view. J Oral Implantol. 2012; 38: of up­per jaw: A case re­port. Int J Surg Case Rep. 2014; 2010; 4: 329–33. 527–32. 5: 779–82. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/ 4. Saygun I, Sa­hin S, Musabak U, Enhos S, Kubar A, 8. Tan­don PN, Gup­ta SK, Gup­ta DS, Jurei SK, Saraswat A. ar­ticles/PMC4 245 672/pdf/main.pdf Günhan O, Slots J. Hu­man cytomegalovirus in Pe­riph­er­al giant cell granuloma. Contemp Clin Dent. 12. Les­ter SR, Cor­dell KG, Rosebush MS, Palaiologou AA, pe­ripher­ ­al giant cell granuloma. Oral Microbiol 2012; 3: Suppl S118–21. Maney P. Per­ipher­ ­al giant cell granulomas: a ser­ies of Im­mu­nol. 2009; 24: 408–10. 9. Bi­dra AS, Persenaire MJ, Na­ta­rajan­ E. Management of 279 cases. Oral Surg Oral Med Oral Pathol Oral Radiol. 5. Hernandez G, Lopez-Pintr RM, Tor­res J, de Vincente per­iph­er­al giant cell granuloma around comple­te- 2014; 118: 475–82. JC. Clin­i­cal outcomes of peri-im­plant pe­riph­er­al giant arch fixed implan­ t-suppor­ ted prosthesis: A case cell granuloma: a re­port of three cases. J Periodontol. se­ries. J Prosthet Dent. 2019; 122: 181–8. 2009; 80: 1184–91.

2020 · 130 · #5 427 tidende Kasuistikk · Perifert kjempe­cellegranulom – rapport av 15 kasus

ENGLISH­ SUMMA­ RY­

Grung B, Johannessen AC. Pe­riph­er­al giant cell granuloma. Rep­ ort of cases Nor Tannlegeforen Tid. 2020; 130: 422–8

Pe­riph­er­al giant cell granuloma (PGCG) is one of the reactive volved the upper­ jaw (upper/lo­ w­er: 9/6 cases). Clinically, most ­lesions­ of the oral cav­i­ty, which orig­i­nate from the periosteum or ­le­sions had a red co­lour, with areas of brown, blue or purp­le. Two the pe­rio­dontal­ mem­b­rane fol­low­ing lo­cal ir­ri­ta­ti­on or chron­ic cases were re­lated to den­tal implants. All le­sions were surgically trau­ma in most cases. Fif­teen cases of PGCG are presented. None re­moved wit­hout re­cur­rence in the nine cases that were fol­lowed of the cases have been pub­lished pre­vious­ ly­ . In con­trast to other up by the oral sur­geon. investigations, ther­e was a ma­jor­i­ty of men, and most cases in­

Tidendes pris for beste oversiktsartikkel Tidende ønsker å oppmuntre til å opprettholde norsk fagspråk. – innholdets relevans for Tidendes gode oversiktsartikler i tidsskriftet. Tidendes pris for beste oversikts­ lesere Prisen på 30 000 kroner tildeles artikkel deles ut hvert annet år og – disposisjon, fremstillingsform og forfatteren(e) av den artikkelen som neste gang i forbindelse med NTFs les barhet vurderes som den besete publiserte landsmøte i 2021. – illustrasjoner oversiktsartikkelen i løpet av to årganger av Tidende. Ved bedømmelse blir det lagt Nærmere opplysninger fås ved Tidende ønsker å oppmuntre til særlig vekt på: henvendelse til redaktøren en type fagskriving som er etterspurt – artikkelens systematikk og kilde­ blant leserene og som bidrar til håndtering

428 2020 · 130 · #5 T. 22 36 76 00 E. [email protected] A. 4. et. Schweigaards gt. 6, 0185 Oslo

Vi er en av de ledende klinikkene i Norge på implantater og implantatprotetikk. Med digital 3D-planlegging godt innarbeidet kan vi sette implantater med høy presisjon. Vi har også et veletablert endodonti team samt protetikere og kjeveortopeder. Som henviser hos oss er du velkommen til å bli med din pasient på timen for å hospitere. Galleri Oslo Klinikken tilbyr også laserbehandling av nerveskader. Våre spesialister er tilgjengelige for henvisninger innen alle spesialiteter, du kan gjerne henvise elektronisk gjennom helsenett og opus..

Kirurgi: Protetikk: Radiologi: Shoresh Afnan Kåre Jan Attramadal Anders Valnes HER ID 143227 HER ID 143225 HER ID 143236 Spesialkompetanse i Mohammad Moafi implantatprotetikk HER ID 147594 Endodonti: Josefine Forsberg Arne Loven Wolfgang Feiler HER ID 148177 HER ID 143232 Protetiker HER ID 143238 Andy Chin Chen Dan Grigorescu HER ID 143237 HER ID 143233 Ditt naturlige førstevalg for spesialisttannhelsetjenester. | implantater | implantatprotetikk | endodonti | | radiologi | periodonti | oralkirurgi | kjeveortopedi | tidende Aktuelt fag

Ibuprofen er fortsatt anbefalt

Lasse A. Skoglund, Ellen C. Vigen og Paul Coulthard

Forutsetningen for valg av smertestillende / antipyretika i tann­ ker, pasienter og helsepersonell bekrefer også dette. Den ukontrol­ behandling og oral kirurgi er en balanse mellom kostnad, nytte og lerte følelsen av frykt, som raskt spredte seg i sosiale medier, har nåværende kunnskap: En kommentar til bruken av NSAIDS, para­ forårsaket alvorlige problemer for medisinsk fagpersonell, blant cetamol eller opioidkombinasjoner som smertestillende midler i dem tannleger i allmennpraksis, som behandler akutte smerter hos Coronavirus (Covid-19)-kompromitterte pasienter. pasienter. Problemet som påvirker avgjørelsen om hvilket legemiddel som Den turbulente nyheten som har gått gjennom sosiale og tradisjo­ kan brukes til behandling av akutt smerte av medisinsk fagpersonell, nelle media forårsaket av et leserbrev publisert i Lancet Respiratory er at de mest brukte medisinene i tannlegepraksis og oral kirurgi på Medicine har forårsaket alvorlig bekymring og forvirring blant kli­ en eller annen måte er teoretisk forbundet med mulige bivirkninger nikere angående bruk av smertestillende medisiner (1). Forfatter­ hos pasienter som lider av virusinfeksjoner. NSAID, paracetamol og nes hypotese var at spesielt ibuprofen kan øke risikoen for alvorlig opioider kan alle stort sett fremvise negative efekter i eksperimentel­ respirasjonssyndrom forårsaket av Coronavirus (SARS-CoV) hos le in vitro-modeller, eller dyremodeller, og der noen funn underbyg­ pasienter som lider av hypertensjon eller type 1-diabetes. Denne ges av svært begrensede humankliniske studier. hypotesen var basert på en eksperimentell dyremodell hvor diabe­ Vi vil derfor meget kort gjennomgå noen publiserte resultater tes ble fremprovosert hos rotter, og ikke mennesker (2). Denne ek­ basert på eksperimentelle studier og begrensede humane epidemio­ sperimentelle studien fant at ibuprofen kunne øke mengden av an­ logiske data for å unngå unødvendige spekulasjoner som ligner på giotensin-konverterende enzym 2 (ACE2). ACE2 bidrar til å ibuprofen-problematikken angående smertestillende medisiner opprettholde integriteten til endotelbarrieren hos lufveisepitel hos som kan brukes hos pasienter med sykdommer i lufveier på grunn menneske (3). Forfatternes bekymring var at ACE2 er den funksjo­ av virusinfeksjoner. nelle reseptoren for SARS-CoV, som knytter viruset til mottagelige Opioider vil for de fleste virus øke den viral patogenesen ved å celler og åpner for penetrasjon til vertscellen (4). modulere immunforsvaret (5). Under eksperimentelle forhold fjer­ Om det i et ellers anerkjent medisinsk tidsskrif er klokt å frem­ nes influensavirus saktere fra lungene til morfinbehandlede rotter sette ofentlig en hypotese angående et spesifikt legemiddel, som er sammenlignet med ikke-behandlede rotter (6). Med hensyn til så mye brukt som ibuprofen, under en usedvanlig aggressiv pande­ NSAIDs og paracetamol er studier ambivalente. En systematisk mi kan diskuteres krafig. Den daværende reaksjonen fra mennes­ gjennomgang viste i dyreforsøk at influensainfiserte rotter hadde en økt dødelighetsrate etter smertestillende/antipyretika (dvs. aspirin, paracetamol og diklofenak) (7). Den samme gjennomgangen viste imidlertid lite bevis for en tilsvarende økning i dødeligheten for FORFATTERE mennesker, selv om kvaliteten på disse humane studiene ble kriti­ sert. Lasse A. Skoglund. Seksjon for odontologisk farmakologi og Et klinisk forsøk på mennesker der frivillige ble inokulert med farmakoterapi, IKO, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo, rhinovirus type 2 og deretter gitt ibuprofen, aspirin og paracetamol og Kjeve- og ansiktskirurgisk avdeling, Oslo Universitetssykehus viste at aspirin og paracetamol var assosiert med undertrykkelse av Ellen C. Vigen. 1 Seksjon for odontologisk farmakologi og farmako- serumantistof og viste en trend til en lengre periode med virusfri­ terapi, IKO, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo og Barts gjøring fra infiserte vertsceller (8). En lignende studie viste også at and The London School of Medicine and Dentistry, Queen Mary aspirin økte perioden med frigjøring av virus fra vertscellen, men University of London, United Kingdom endret ikke infeksjonshastigheten eller sykdommen (9). Paul Coulthard. Barts and The London School of Medicine and I motsetning til disse negative eller tvetydige rapportene er det Dentistry, Queen Mary University of London, United Kingdom faktisk rapportert at det meget potente NSAID, indomethacin, har

430 2020 · 130 · #5 vist en virusreduserende efekt i SARS-CoV eksperimentelt infiser­ pig ikke tilgjengelige data fra et stort nok pasientvolum som kan te humane lungeepitelceller in vitro og hos hunder infisert med dy­ forutsi virkningen av smertestillende/antipyretika på dødelighets­ respesifikk Coronavirus (10). En bør være oppmerksom på at disse raten i pandemier forårsaket av virus inkludert Coronavirus (Co­ funn aldri er etterprøvet hos mennesker. Paracetamol derimot ad­ vid-19). ministrert intravenøst kan forårsake hemodynamiske endringer Data av interesse er smertestillende medisinbruk avhengig av hos influensa -A infiserte pasienter (11), forlenge varigheten av syk­ grad av patologi, spesielt relatert til lungeinfeksjoner/lufveisinfek­ dommen hos eksperimentelt infiserte pasienter med influensa A sjoner, da disse symptomene er relatert til alvorlige sykdomsutfall. (12), og hemme leukocyttfunksjon i in vitro eksperimenter (13). Hvis vi hadde fått slike data fra tidligere influensaepidemier/pande­ Innhentede data med hensyn til glukokortikoidbruk hos influ­ mier, ville vi hatt en viss forutsigbar efekt av medikamentrelaterte ensapasienter som lider av akutt respirasjonsdødssyndrom er ikke bivirkninger, da det er vist at ACE2 antagelig deler samme rolle entydige. Glukokortikoider er blitt brukt i sykehusbehandling av med hensyn til infeksjonsmekanismer relatert til lufveisplager pasienter under influensapandemi/epidemier med lite bevis for både for influensavirus og Coronavirus (17,18). akutte negative efekter (14), selv om en klinisk studie indikerer en Ibuprofen eller paracetamol, eller deres kombinasjon med svake økning i dødelighet etter lang tid hos pasienter som lider av alvorlig opioider, om nødvendig, er fortsatt anbefalt for smertestillende influensa-pneumoni og akutt respirasjonssyndrom (15). kortvarig bruk i tannbehandling og oral kirurgi i henhold til nor­ Hvor mye en reduksjon av inflammasjonsprosessen betyr under male reseptbelagte retningslinjer angående doseringer, alvorlig­ en virusinfeksjon er blitt diskutert (14,16). Likevel er betydningen hetsgrad av sykdom (dvs. pasientvalg) og pasientens alder. Anbefa­ antiinflammatorisk medikamentpåvirkning av sykdommen langt lingen fra WHO utsendt på sosiale medier (sic!) var forhastet, fra avklart på grunn av mangel på bevis for en gunstig sykdomsfor­ uheldig og ikke basert på humandata. WHO har heldigvis trukket bedrende efekt under virusinduserte epidemier/pandemier. sin anbefaling tilbake. I denne sammenhengen er også verdt å hus­ Hensikten med denne kommentaren er å vise hvor mange mot­ ke på at vi i den primære tannlegehelsetjenesten ikke behandler stridende funn som blir rapportert i litteraturen. Dette for å unngå pasienter med alvorlige infeksjoner da disse tilfellene blir behandlet en umotivert emosjonell oppfatning av legemidlers efekt i en krise­ på sykehus med avansert tverrfaglig pleie. Derfor bør risikoen for å lignende situasjon. Det er klokt å huske at kunnskap som innhentes behandle virusinfiserte pasienter i henhold til normale retningslin­ om skadelige medikamentefekter i små forsøk vanligvis er begren­ jer for de herved nevnte legemidler være innenfor rimelige grenser. set til de aktuelle legemidler som er valgt for det spesifikke eksperi­ Avslutningsvis vil vi understreke at en ikke har tilstrekkelig data mentet eller forsøket. for øyeblikket til å oppheve bruken av spesifikke, og fo e brukte Det er også viktig for klinikere å vite at det en virkelig ønsker er smertestillende legemidler i generell tannlege- og oral kirurgiprak­ data som gir bevis for god smertestillende medikamentefekt kom­ sis med det eneste formål å lindre smerter. Ekstrem forsiktighet bør binert med bevis for mangel på negative utfallsefekter hos pasien­ utvises med hensyn til spredning av informasjon som kan forårsake ter som lider av virusinduserte infeksjoner. Dessverre har en forelø­ uønskede reaksjoner i befolkningen.

Monolittisk zirconia … Ingen porselen, ingen «chipping» @ [email protected] Vi tar imot digitale avtrykk fra alle @ 55 59 81 70 intraorale scannere @ dentalstoep.no Arbeider på alle kjente implantatsystem

2020 · 130 · #5 431 tidende Aktuelt fag

REFERANSER

1. Fang l, Karakiulakis G, Roth M. Are patients with hypertension and diabetes mellitus 11. Lee H J, Suh Y J, Kim A J et al. Hemodynamic changes in patients with influenza A at increased risk for COVID-19 infection? Lancet Resp Med. (March 13, 2020). https:// after propacetamol infusion in the emergency department. Am J Emerg Med. 2018; doi.org/10.1016/S2213-2600(20)30116-8 (lest 19.3 2020). 36: 1–4. 2. Qiao W, Wang C, Chen B et al. Ibuprofen attenuates cardiac fibrosis in streptozoto- 12. Plaisance K I, Kudaravalli S, Wasserman S S et al. Effect of antipyretic therapy on the cin-induced diabetic rats. Cardiology. 2015; 131: 97-106. duration of illness in experimental influenza A, Shigella sonnei, and Rickettsia 3. Fedson D S. Treating the host response to emerging virus diseases: lessons learned rickettsii infections. Pharmacother. 2000; 20: 1417-1422. from sepsis, pneumonia, influenza and Ebola. Ann Transl Med. 2016; 4: 421-429. 13. Shalabi E A. Acetaminophen inhibits the human polymorphonuclear leukocyte 4. Wrapp D, Wang N, Corbett K S et al. Cryo-EM structure of the 2019-nCoV spike in the function in vitro. Immunopharmacol. 1992; 24: 37-45. prefusion conformation. Science. 2020; 367: 1260-1263. 14. Liu Q, ZhouY-H, Yang Z-Q. The cytokine storm of severe influenza and development 5. Tahamtan A, Tavakoli-Yaraki M, Mokhtari-Azad T et al. Opioids and Viral Infections: A of immunomodulatory therapy. Cell Mol Immunol. 2016; 13: 3–10. Double-Edged Sword. Front Microbiol. 2016; 7: 970. DOI: 10.3389/fmicb.2016.00970 15. Brun-Buisson C, Richard J-CM, Mercat A et al. Early corticosteroids in severe influenza (lest 19.3 2020). A/H1N1 pneumonia and acute respiratory distress syndrome. Am J Respir Crit Care 6. Coussons-Read M E, Daniels M, Gilmour M. Morphine alters the immune response to Med. 2011; 183: 1200–1206. influenza virus infection in Lewis rats. Adv Exp Med Biol. 1998; 437: 73–82. 16. DeDiego M L, Nieto-Torres J L, Regla-Nava J A et al. Inhibition of NF- kB-mediated 7. Eyers S, Weatherall M, Shirtcliffe P et al. The effect on mortality of antipyretics in the inflammation in severe acute respiratory syndrome coronavirus-Infected mice treatment of influenza infection: systematic review and meta-analysis. J R Soc Med. increases survival. J Virol. 2014; 88: 913-924. 2010: 103: 403–411. 17. Yang P, Gu H, Zhao Z et al. Angiotensin-converting enzyme 2 (ACE2) mediates 8. Graham N M, Burrell C J, Douglas R M et al. Adverse effects of aspirin, acetaminop- influenza H7N9 virus-induced acute lung injury. Sci Rep 2015; 4: 7027. https://doi. hen, and ibuprofen on immune function, viral shedding, and clinical status in org/10.1038/srep07027 (lest 19.3.2020). rhinovirus-infected volunteers. J Infect Dis. 1990; 162: 1277–1282. 18. Chen, Li and Hao, Guang, The Role of Angiotensin Converting Enzyme 2 in 9. Stanley E D, Jackson G G, Panusarn C et al. Increased virus shedding with aspirin Coronaviruses/Influenza Viruses and Cardiovascular Disease (February 14, 2020). treatment of rhinovirus infection. J Am Med Assoc. 1975; 231: 1248–1251. http://dx.doi.org/10.2139/ssrn.3537961 (lest.19.3.2020). 10. Amici C, Di Caro A, Ciucci A et al. Indomethacin has a potent antiviral activity against SARS coronavirus. Antivir Ther. 2006; 11: 1021-1030.

Tidendes pris for beste kasuspresentasjon Tidende ønsker å motta gode løpet av to årganger av Tidende. er svært interessert i flere bidrag kasuspresentasjoner til tidsskriftet. Tidende ønsker med dette å fra den utøvende tannhelse­ Vi har derfor opprettet en pris som oppmuntre til en type fagskriving tjenesten i tillegg til kasus fra spe­ vi tar sikte på å dele ut hvert annet som er etterspurt blant leserne og sialistutdanningene. Ved bedøm­ år, og neste gang ved NTFs lands­ som bidrar til å opprettholde norsk melsen blir det lagt særlig vekt på: møte i 2020. fagspråk. Vi er ute etter pasienttil­ Innholdets relevans for Tidendes Prisen på 20 000 kroner tildeles feller som er sett og dokumentert i lesere, disposisjon, fremstillings­ forfatteren(e) av den kasuistikk praksis og som beskriver kliniske form og lesbarhet, diskusjon av som vurderes som den beste av de situasjoner som bidrar til erfarings­ prognose og eventuelle alternative publiserte kasuspresenta sjonene i grunnlaget i tannhelsetjenesten. Vi løsninger samt illustrasjoner.

432 2020 · 130 · #5 Dårlig munnhygiene kan redusere kognitiv funksjon

Ingar Olsen, Sim K Singhrao

Det er en økende erkjennelse av, basert på epidemiologiske studier rekke faktorer (betennelse, Aβ oligomerer og bakterielle faktorer) og laboratoriefunn, at periodontal sykdom kan være en risikofaktor ødelegger sannsynligvis neuronal kommikasjon (synapser) som for utvikling av Alzheimers sykdom (AD). Risikoen for at den spo­ følge av infeksjon. Dette synes å kunne bidra til det kognitive forfal­ radiske formen for AD, som utgjør hele 95 % av tilfellene, skal ut­ let hos AD-pasienter. vikle seg, fordobles når periodontitten vedvarer i 10 år eller mer. God munnhygiene er viktig for å holde mengden av orale pato­ Diagnosen AD krever i tillegg til kognitivt forfall at amyloid-beta gener på et lavt nivå og gir rom for større diversitet blant normale (Aβ) plakk og neurofibrillære «tangles» finnes i hjernen på pasien­ (kommensale) medlemmer av munnfloraen. Dette igjen gir bedre tene når de obduseres. Dette er til forskjell fra andre former for de­ helse, både oralt og generelt. mens. Forholdene er diskutert i artikkelen «Poor Oral Health and Its Infeksjon med periobakterien Porphyromonas gingivalis hos Neurological Consequences: Mechanisms of Porphyromonas gin­ mus har vist at alle de karakteristiske kliniske og patologiske tegn på givalis Involvement in Cognitive Dysfunction», publisert av Ingar AD som her er nevnt, opptrer i hjernen deres som følge av påført P. Olsen og Sim K. Singhrao etter invitasjon i Current Oral Health gingivalis-infeksjon. Også forsøk på mennesker har satt P. gingivalis Reports 2019, 6(2): 120–129. i sammenheng med AD. I tillegg er andre mikrober mistenkt. En

Ingunn Berteig og Tor Torbjørnsen Spesialister i kjeveortopedi Ruseløkkveien 6, 0251 Oslo, rett Lang erfaring med alle typer kjeveortopedisk over gata for Nationaltheatret behandling for barn og voksne. stasjon, utgang Vika

Labial eller lingual apparatur (Incognito) - [email protected] Invisalign - Preprotetisk kjeveortopedi - Tel 22838700 Periorehabilitering - TMD - Snorkeskinner www.kjeveortoped1.no

2020 · 130 · #5 433 Verdens første kompositt med thermo-viskøs-teknologi Først flytende, deretter modellerbar

FORENER FLYTEGENSKAPER OG bulk MODELLERBARHET

• Unik og innovativ – Oppvarming av materialet gjør det flytende NY for applikasjonen og deretter unmiddelbart modellerbart (thermo-viskøs-tekonologi) • Høykvalitets applikasjon – Optimal flyt mot marginer og undersnittsområder • Tidsbesparende – Ingen dekklag nødvendig • Enkel å bruke – 4 mm bulkfill og boblefri applikasjon med tynn kanyle

VOCO GmbH · Anton-Flettner-Straße 1-3 · 27472 Cuxhaven · Tyskland · Tel. +49 4721 719-0 · www.voco.dental

VOCO_Tidende_0520_VisCalor_210x270.indd 1 25.02.2020 14:26:33 BIVIRKNINGSSKJEMA Bivirkningsgruppen RAPPORTERING AV UØNSKEDE REAKSJONER/BIVIRKNINGER HOS PASIENTER I FORBINDELSE MED ODONTOLOGISKE MATERIALER for odontologiske biomaterialer

Bivirkningsskjemaet skal fylles ut av tannlege, Symptomer og funn tannpleier eller lege. Skjemaet dekker spekteret fra Pasientdata konkrete reaksjoner til uspesifikke, subjektive reaksjoner som blir satt i forbindelse med Kjønn: Kvinne Mann tannmaterialer. Selv om det er tvil om graden og Pasientens symptomer Rapportørens funn Ingen Ingen arten av reaksjoner, er det likevel betydningsfullt at Alder: år skjemaet blir fylt ut og returnert. Det skal fylles ut ett Intraoralt: Intraoralt: Generelle sykdommer/diagnoser: skjema per pasient som har reaksjon(er). Data Svie/brennende følelse Hevelse/ødem (inkludert rapportørens navn) blir lagret i en database Smerte/ømhet Hvitlige forandringer ved Bivirkningsgruppen for odontologiske Smaksforstyrrelser Sår/blemmer biomaterialer/NORCE for statistiske analyser. Vi Stiv/nummen Rubor ønsker også å få rapport om evt. reaksjoner på Tørrhet Atrofi materialer som tannhelsepersonell er utsatt for i Øket spytt/slimmengde Impresjoner i tunge/kinn yrkessammenheng (se yrkesreaksjoner neste side). Amalgamtatoveringer Medikamentbruk: Lepper/ansikt/kjever: Linea alba Svie/brennede følelse NB! Bivirkningsskjemaet alene gjelder ikke som en Annet: Smerte/ømhet henvisning. Stiv/nummen Lepper/ansikt/kjever Hudreaksjoner Rapportørens navn og adresse: Hevelse/ødem Kjeveleddsproblemer Sår/blemmer Erytem/rubor Kjent overømfintlighet/allergi: Generelle reaksjoner knyttet til: Utslett/eksem Muskler/ledd Palpable lymfeknuter Mage/tarm Kjeveleddsdysfunksjon Postnr.: Hjerte/sirkulasjon Nedsatt sensibilitet Hud Annet: Poststed: Øyne/syn Tlf.: Øre/hørsel, nese, hals Var det pasienten som gjorde deg oppmerksom på Øvrige funn: Angi lokalisasjon: Hevelse/ødem E-post: reaksjonen(e)? Øvrige symptomer: Urtikaria Ja Nei Tretthet Utfyllingsdato: Sår/blemmer Svimmelhet Reaksjonen opptrådte for første gang i Eksem/utslett Klinikktype: Hodepine hvilket år: Erytem/rubor Tannlege, offentlig Tannlege, privat Hukommelsesforstyrrelser Konsentrasjonsforstyrrelser Spesialist i: Annet: Hvor lang tid etter behandlingen opptrådte Angst Tannpleier, offentlig Tannpleier, privat reaksjonen(e)? Uro Lege, sykehus Lege, primær/privat Depresjon Spesialist i: Umiddel- innen 24 innen innen måneder ukjent bart timer 1 uke 1 måned til år Annet: Produktnavn og produsent I forbindelse med hvilken type behandling opptrådte av aktuelle materialer som mistenkes å være årsak til reaksjonen(e): reaksjonen(e)? Legg gjerne ved HMS-datablad. Bivirkningsregisterets notater

Fyllinger (direkte teknikk) Mottatt: ______Innlegg, fasader Faste protetiske erstatninger Besvart: ______Avtagbare protetiske erstatninger Bittfysiologisk behandling Midlertidig behandling Registrert: ______Rotbehandling (rotfylling) Tannkjøttsbehandling Klassifisert: ______Oral kirurgi Tannregulering Sign: ______Forebyggende behandling Annet:

Hvilke materialer mistenkes å være Yrkesreaksjoner årsak til reaksjonen(e)? Reaksjonen(e) gjelder tannhelsepersonell i Amalgam yrkessammenheng (dette er et forhold som sorterer Kompositt under Arbeidstilsynet, men vi ønsker denne Kompomer tilbakemeldingen fordi det kan ha relevans også for Glassionomer reaksjoner hos pasienter). kjemisk lysherdende Bindingsmaterialer (“primer/bonding”) Isolerings-/foringsmaterialer Fissurforseglingsmaterialer Beskyttende filmer (f.eks. varnish, ferniss, fluorlakk) Pulpaoverkappingsmaterialer Endodontiske materialer Sementeringsmaterialer Ønsker flere skjema tilsendt vannbasert plastbasert Antall: Metall-keram (MK, PG) metall/legering keram Ansvarlig: Bivirkningsgruppen Materialer for kroner/broer/innlegg Årstadveien 19 metall/legering plastbasert keramisk 5009 Bergen Materialer for avtakbare proteser Hvor sikker bedømmes Henvisninger metall/legering plastbasert relasjonen mellom materialet Telefon: 56 10 73 10 Materialer for intraoral kjeveortopedisk apparatur og reaksjonen(e)? Er pasienten henvist for metall/legering plastbasert utredning/undersøkelse/ E-post: [email protected] Materialer for ekstraoral kjeveortopedisk apparatur behandling av reaksjonen(e)? web: www.bivirkningsgruppen.no metall/legering  plastbasert Tannlege/tannpleier/lege: Sikker/trolig relasjon Nei Materialer for bittfysiologisk apparatur Takk for rapporten. Vi mottar gjerne kommentarer. Materialer for implantater Mulig relasjon Usikker/ingen oppfatning Ja til Avtrykksmaterialer Bivirkningsgruppen hydrokolloid elastomer tannlege Midlertidige materialer – faste proteser Pasient: Sikker/trolig relasjon odontologisk spesialist Midlertidige materialer – avtakbare proteser allmennlege Andre midlertidige materialer Mulig relasjon Usikker/ingen oppfatning medisinsk spesialist eller Forbruksmaterialer (f.eks. hansker, kofferdam) på sykehus Andre materialer alternativ terapeut Annet: Ver 6.5 Se alle modeller og spesifi kasjoner på dentalnet.no/produktkategori/belysning

D-TEC Vi hjelper deg gjerne til riktig lys!

Til behandlingsrommet som trenger ekstra godt lys.

Tetron L: 120 cm, B: 39 cm

Sadel, sessel eller stol? Vi har utvalget for at du skal velge det som passer deg best! Dental Sør AS | Postboks 901, 4509 Mandal | Postboks AS Sør Dental +47 38 27 88 | [email protected]

SE HELE UTVALGET PÅ DENTALNET.NO tidende Kronikk

Et upresist språk skaper unødvendig angst om koronaviruset

ASBJØRN JOKSTAD, PROFESSOR VED INSTITUTT FOR KLINISK ODONTOLOGI, UNIVERSITETET I TROMSØ, NORGES ARKTISKE UNIVERSITET

Sosial distansering er et tiltak for å begrense smitte i en befolk­ oppholdsperiode varierer, eksempelvis 14 dager som i vår ning, og for å få det til å fungere må alle forstå hvorfor. Et upresist dagsaktuelle situasjon eller i «quarantene», det vil si 40 dager. Det språk skaper unødig forvirring, og bruk av riktige benevnelser er ikke uenighet om at karantene, alternativt betegnet som bidrar til bedre forståelse. Det er påfallende mange, også innen «cordon sanitaire», begrenser overføring av smitte dersom dette helseprofesjonene som omtaler sykdomsberørte uten å være håndheves efektivt. Det er ingen som vet nøyaktig hvor mange i tydelige på om man mener pasient, en mulig smittet person eller Norge som kan kategoriseres som mulig smittet av forskjellige en person kategorisert som «positiv» i en medisinsk test. Individe­ årsaker, delvis fordi det er diskutabelt hvilke kriterier som skal ne innen disse tre gruppene er forskjellige fra et samfunnshelse­ ligge til grunn for å anse en person som mulig smittet. Videre er perspektiv og ut fra risikovurdering av smittesannsynlighet og det ingen medisinsk test som kan identifisere en reelt smittet derfra hva som er best egnede mottiltak mot smitte. person med hundre prosent nøyaktighet, forklart av mange grunner uten å gå i detaljer om biostatistikk her. Perioden som er valgt på 14 dager, kan diskuteres, fordi denne ble valgt skjønns­ Et upresist språk skaper messig i en tidlig fase av pandemien. Det er også delte meninger unødig forvirring, og bruk om den pålagte karantenepraksisen for de med mulig smitte fungerer tilfredsstillende. av riktige benevnelser bidrar En person kategorisert som «positiv» i testen som blir brukt i til bedre forståelse. Norge er den som er mest dunkel i dagens pandemi. Personen kan være med eller uten synlige tegn eller kliniske funn. Testen går ut på å identifisere arvestofet RNA fra coronavirus bakerst i nese og En pasient er en person karakterisert med et sett av tegn (også svelg ved hjelp av en avansert teknologi med navn PCR-teknikk. kalt symptomer) og kliniske funn som helsetjenesten tar hånd om. En person kategorisert som «positiv» har høyere sannsynlighet for Dersom tilstanden, ofest benevnt sykdom, er smittsom, eller å overføre coronavirus til andre i forhold til personer som har antatt smittsom, iverksettes tiltak for å redusere muligheten for testet «negativ», og de «positive» må derfor oppholde seg i størst smitte til andre. Avhengig av ulike vurderinger, velges type person­ mulig grad isolert fra andre. PCR-testen sier ingenting om grad og lig beskyttelse og tiltak for helsepersonalet, og større eller mindre stadium av en tenkelig sykdom som følge av en koronavirusinfek­ grad av isolasjon av pasienten i forhold til alle andre. Det er sjon. PCR-testen sier heller ikke noe om hvor mye coronavirus medisinskfaglige vurderinger som ligger til grunn for pleietiltak, som finnes i andre steder av kroppen enn fra der prøven ble tatt, og utfallet vil i stor grad være påvirket av den underliggende eller i hvilken grad koronaviruset evner å spre seg videre i generelle helsetilstanden til pasienten. Det er i liten grad uenighet kroppen. Med andre ord, er testen først og fremst av verdi for å om best mulig medisinsk pleie av pasienter med sykdom som følge bedømme risiko for smittespredning og i mindre grad av verdi for av en coronavirusinfeksjon. å bedømme personens helsetilstand eller mest sannsynlig videre En mulig smittet person er forskjellig fra en pasient. I århundre kliniske forløp. Som alle andre tester har PCR-testen også en har man forhindret mulig smittede personer å komme i nærkon­ iboende usikkerhet som betyr at noen personer vil bli feilaktig takt med andre, det være å nekte tilgang gjennom en bymurport, kategorisert som «friske» eller «ikke friske». Tallene på denne eller å kreve opphold på et isolert sted i en periode. Pålagt usikkerheten, benevnt sensitivitet og spesifisitet er ukjent, og vil

438 2020 · 130 · #5 Tallene skaper angst og er av mindre verdi for å forstå sykdomsdynamikk, effektiviteten av ulike tiltak og resultatene av innsatsen som hardtarbeidende helsepersonell utfører.

være avhengig av tidspunktet for når testen blir utført under ene eller andre kategorien kan bedømmes som klinisk friske, må virusinfeksjon i utvikling. De samme ukjente tallene gjelder også overlates fullstendig til medisinskfaglig ekspertise. Imidlertid kan for andre koronavirustester som ikke er baserte på PCR-analyse, antallet dager til grunn for vurdering av smitterisiko endre seg i inklusiv alle hjemme-testing-tilbudene som sannsynlig snart vil den ene eller andre retningen etter hvert som man kjenner bedre bombardere oss. til faktorer som påvirker infeksjonsdynamikken og mulige alternative smittemåter. Eksempelvis er det fortsatt usikkert hvor lang tid det tar fra smittetidspunktet til når koronaviruset når opp Det er påfallende mange, i et stort nok antall til å kunne oppdages i en PCR-test eller i en også innen helseprofesjonene annen form for medisinsk test, eller til når immunsystemet klarer å forhindre at koronavirus kan fortsette å formere seg i kroppen, som omtaler sykdomsberørte eller til når de siste restene av koronavirus er blitt skilt ut av uten å være tydelige på om kroppen. man mener pasient, en Det er lett å bli både skremt og forvirret av tall, spesielt hvis det ikke klart kommer frem hvilke grupper av individer som tallene mulig smittet person baserer seg på. Tallene vil ha ulike fortolkninger avhengig av om eller en person kategorisert de er basert på pasienter, eller mulig smittete personer eller som «positiv» i en personer kategorisert som «positiv». Førstesideoppslag som viser tall som «innlagt på sykehus» og «bekrefet smittet» og «døde», medisinsk test. tenkelig på grunn av koronavirus, skremmer sannsynligvis mange til å praktisere sosial distansering. Imidlertid skaper også tallene angst og er av mindre verdi for å forstå sykdomsdynamikk, Det har vært tilløp til diskusjoner om antall dager som berørte efektiviteten av ulike tiltak og resultatene av innsatsen som skal være i isolat, det være seg for pasienter som oppholder seg på hardtarbeidende helsepersonell utfører. sykehus, institusjon eller i hjemmet, og for personer som er Kronikken er tidligere publisert i Khrono, 30. mars, 2020. kategorisert som «positiv» og som derfor befinner seg i isolat med eller uten symptomer på feber, tungpusting, hoste eller nese/ halsbetennelse. Diskusjoner om kriterier for når individer i den

2020 · 130 · #5 439 tidende Aktuelt

Tannlege Amjad Hosseinii, fotografert sammen med tannlege Louise Börjesson, forteller at det har vært en kaotisk periode som det har vært relativt greit å håndtere, og at noen av myndighetskravene oppfattes som ulogiske.

Noen ulogiske krav

Dagen er mandag 20. april, og vi er spent på hvordan det er å være tannlege, og skulle åpne igjen, med de krav norske helsemyndigheter har satt til tannlegedrift nå. Svaret vi får er at det går greit, og at noen krav er ulogiske.

ELLEN BEATE DYVI KRISTIN AKSNES

440 2020 · 130 · #5 idendes redaksjon er lokalisert i Vika, i Oslo Forstår ikke alle krav fra myndighetene sentrum, og trenger ikke gå så langt for å finne – Samtidig forstår vi ikke kravet om at vi skal bruke frakk, tannleger. Vi tar kontakt med vår nærmeste og skifte frakk, mellom hver pasient. Vi har ønsket å nabo, Oslo Tannlegesenter, og ber om å få etterkomme dette kravet og har derfor kontaktet depoter snakke med en tannlege. Der får vi snakke med og leverandører, men ingen kan levere frakker, og i hvert Teier og styreleder i både Oslo Tannlegesenter AS og fall ikke i det antallet vi trenger nå. Kravet høres greit ut i morselskapet Orbdent AS, tannlege Amjad Hosseini. teorien. Grunnen til at jeg er skeptisk er at jeg ikke ser det – Hvordan har den siste tiden artet seg for deg og dere, logiske eller smitteforebyggende i dette smitteverntiltaket. og hva er situasjonen akkurat i dag, mandag 20. april 2020? Jeg ser ikke at det er bedre enn at vi sikrer oss med – For å ta det første først har jeg opplevd situasjonen munnskyll med 1 % H202, kofferdam, kirurgisk vask før og siden januar som preget av rykter og frykt. Jeg har orientert etter hver pasient, plastforkle og basalt smittevern. Hva meg ved å se hva som kommer fra helsemyndigheter både hjelper det da med frakk? Det er et absurd krav, slik jeg ser i Norge, og internasjonalt. For å si det kort har det vært tre det. Vi kan åpne klinikken, men vi må ha frakker – som ikke faser. Den første handlet om at dette er ikke farlig, og det finnes. Jeg har ikke sett noen studier som viser at frakk er kommer ikke hit. Neste fase opplevde jeg som panikk, og bedre enn alternativene, for å hindre spredning av påstander om at dette er pest. Den tredje fasen har handlet Covid-19. Jeg tror også at dette kravet vil være et om tiltak, som ikke er basert på evidens. Rett og slett fordi ­irriterende moment, som vil skremme engstelige pasienter vi ikke vet så mye. Dette er helt nytt. og kanskje til og med øke smittespredningen, siden en del tannleger kommer til å bruke feil type frakk, eller bruke den Stor variasjon i pasientenes behov på gal måte. – Akkurat i dag opplever vi at det er mange pasienter som – Hva gjør du med dette? ringer, og at det er stor variasjon i hva de vil og tør. En – Jeg har skrevet til Helsedirektoratet, og venter på svar pasient kan bli sint, fordi vi ikke tilbyr tannbleking nå, siden fra dem. det ikke er å anse som nødvendig behandling. En annen som absolutt bør komme med sin infeksjon er tilbake­ Tannlegehverdagen stoppet opp holden, fordi han frykter å bli utsatt for smitte. Uansett, det – For å gå litt tilbake i tid, hvordan har det vært hos dere i er mange henvendelser, og vi opplever å ha en god perioden fra ettermiddagen 12. mars, da alt annet enn prioriteringsliste å gå etter, fra norske helsemyndigheter. Vi akuttbehandling ble stanset, og til nå i dag, der dere kan er ikke i tvil om hva vi skal si ja til, og hva vi skal si nei til og åpne forsiktig igjen? sette på vent, slik situasjonen er akkurat nå. Vi jobber i små – Først ble det helt stille, noen dager. Vi hørte ingenting team, og hvert team tar imot tre til fire pasienter per dag. fra noen. Ingen pasienter tok kontakt. Så begynte de å

2020 · 130 · #5 441 tidende Aktuelt

ringe. En del pasienter var frustrerte, fordi de ikke fikk tak i jobbet med pasienter den første uken, mens de to andre tannlegen sin. De hadde akutt behov, og de fikk hjelp hos teamene hadde videokonsultasjoner fra hjemmekontor. oss. Vi har et mål om ikke å si nei til pasienter med tannverk. Uken etter byttet de på. Vi satte av god tid til hver behand- – Hvor mange akuttpasienter var det snakk om, ling, helst én time per pasient, og 30 minutter imellom hver i gjennomsnitt, per dag? pasient. Teamene var separert fra hverandre, og møtte ikke – Det kan jeg ikke si. Det varierte veldig. hverandre, heller ikke på fritiden. – Hvordan løste dere bemanningssituasjonen i denne – Vi har forresten klinikker i Sverige også, og der har ting perioden – har dere måttet permittere noen hos dere? vært annerledes. Det har vi hørt mye om. Og vi merker det –Tannlegene hos oss er ikke ansatt, så vi permitterer ikke godt, ved at der har det nesten vært mer å gjøre, for dem. Hver av dem driver sitt eget enkeltpersonforetak. Når tannlegene, i denne perioden enn ellers. det gjelder sekretærene har de jobbet på timebasis. Det skal bli interessant å se, når vi får mer forskning og – Ordningen har vært at vi har hatt maksimum fire evidens, som sier hva som var riktig og hva som var galt i pasienter per behandler, og team med tre behandlere per tiltakene som ble gjennomført i de ulike landene i denne vakt. Totalt hadde vi fire team, og to skift per dag. To team perioden, avslutter Amjad Hosseini.

Tidendes pris for beste oversiktsartikkel Tidende ønsker å oppmuntre til å opprettholde norsk fagspråk. – innholdets relevans for Tidendes gode oversiktsartikler i tidsskriftet. Tidendes pris for beste oversikts­ lesere Prisen på 30 000 kroner tildeles artikkel deles ut hvert annet år og – disposisjon, fremstillingsform og forfatteren(e) av den artikkelen som neste gang i forbindelse med NTFs les barhet vurderes som den besete publiserte landsmøte i 2021. – illustrasjoner oversiktsartikkelen i løpet av to årganger av Tidende. Ved bedømmelse blir det lagt Nærmere opplysninger fås ved Tidende ønsker å oppmuntre til særlig vekt på: henvendelse til redaktøren en type fagskriving som er etterspurt – artikkelens systematikk og kilde­ blant leserene og som bidrar til håndtering

442 2020 · 130 · #5 Reholt annonse des 2019_Layout 1 03.12.2019 11:05 Side 1

Labben som yter det lille ekstra

fra

fra DIGITALE AVTRYKK [email protected] Vi vokser gjennom løftene vi holder. Vi formidler tannteknikk hver dag - Fri frakt!

J.N. Jacobsensgt. 15, Postboks 194 - 1601 Fredrikstad Telefon: 69 31 15 12 • 69 31 74 48 • Telefax: 69 31 70 86 • Email: [email protected] www.reholt.no tidende Aktuelt

Nye kriser kan vente svenske tannleger

Svenske tannleger kjemper for å overleve under koronakrisen. Mange har fått store inntektstap og opplever en kraftig nedgang i antall pasienter.

JOHAN ERICHS, MERA MEDIA

haim Zlotnik, leder i den svenske tannlege- – Tiltaket er en del av statens kompensasjonsordning foreningen, sier imidlertid at enda verre tider som mange arbeidsgivere har benyttet seg av. Vi har også kan komme: fått rapporter om varsel om oppsigelser samt om oppsigel- – Høy arbeidsledighet og reduserte ser som har tredd i kraft, og det er en stor fare for at denne skatteinntekter vil sannsynligvis ha en negativ type tiltak vil øke etter hvert som krisen fortsetter, sier Cinnvirkning på mange tannlegers virksomhet de kommen- Chaim Zlotnik. de årene, sier han. Til tross for få drastiske nedstenginger av bedrifter og Dårligere ordninger arbeidsplasser, er det svenske samfunnet fortsatt hardt Den svenske statens ordning med støttetiltak er blitt rammet av koronakrisen. Mange har frivillig fulgt myndig- kritisert fra noen hold for at den kommer for sent, og for at hetenes anbefalinger om sosial distansering, og nærmest det er for høye rentekrav på tilbakebetaling (lokale helt valgt bort det normale hverdagslivet. Dette betyr blant husleier). annet at man unngår å ta offentlig transport og indirekte – Tannlegene får først utbetalingen av den statlige påvirker dette tannleger. Mange venterom står tomme kompensasjonen i august, og frem til da kan mange få det etter massive avbestillinger fra spesielt eldre pasienter og veldig tøft. pasienter som lider av kroniske sykdommer. I tillegg kommer den psykiske belastningen hos – Jeg vil anslå at den private tannhelsetjenesten har tannleger som ikke har noen rammer å forholde seg til for å mistet omtrent 30 prosent i pasientvolum og den offentlige planlegge den daglige driften, som ikke ser noen dato i tannhelsetjenesten 40 prosent. Det er overraskende at overskuelig framtid hvor man kan gå tilbake til det privat tannhelsetjeneste taper mindre siden de vanligvis normale, og som bekymrer seg for en stadig synkende har en eldre pasientgruppe. Men de økonomiske skadene pasientstrøm. er fortsatt veldig store, sier Chaim Zlotnik. – Det er veldig vanskelig for mange å ikke kunne påvirke – Foreløpig har vi ikke sett noen konkurser blant de og i stedet miste kontrollen over driften. I tillegg må private klinikkene, men situasjonen er alvorlig, og alle jeg spørsmålet om hvordan denne krisen påvirker velferdssys- snakker med sier at de har det veldig tøft økonomisk. temet i samfunnet belyses og diskuteres. Økt arbeidsledig- Kostnadslettelser i form av permitteringer i kortere het gir lavere skatteinntekter til statskassen som blir perioder er imidlertid vanlige. mindre, og dette kan påvirke støtteordningen for blant

444 2020 · 130 · #5 Mange medlemmer opplever en tøf økonomisk situasjon og det er stor fare for at det kan bli tøfe utfordringer for bransjen selv når koronakrisen er over, sier Chaim Zlotnik. Foto: Sveriges Tandläkarförbund annet tannhelse for voksne pasienter og de unge som i dag Løfter blikket har gratis tannhelse, sier Chaim Zlotnik. På mange steder i Sverige finnes det mobile tannlegeteam Koronakrisen har påvirket det svenske samfunnet siden som behandler Covid-19-infiserte pasienter som har akutte begynnelsen av mars. Anbefalinger og retningslinjer er tannproblemer. gradvis blitt skjerpet. – Det er definitivt å foretrekke fordi risikoen for – Til å begynne med kontaktet mange tannleger fagfore- smittespredning minimeres ved at pasienten møter færre ningen for spørsmål om økonomisk kompensasjon, og om mennesker. hvordan de kunne beskytte seg selv og pasienter. I dag, også Chaim Zlotnik ser ingen risiko for fremtidige atferds­ blant tannleger, er det blitt en normalitet å tilpasse virksom­ endringer blant pasienter i forbindelse med dagens heten til de nye retningslinjene og holde sosial avstand. restriksjoner i samfunnet, men mener at pasientene som regelmessig besøker tannlegen vil fortsette å gjøre det når Beskyttelse restriksjonene opphører. Ifølge Chaim Zlotnik har enkelte større tannlegearbeid blitt – Å gå regelmessig til tannlegen er en sterk tradisjon i utsatt. det svenske samfunnet. Jeg ser snarere en risiko for at det – Vi setter ikke i gang noen større behandlinger, sier han. kan bli for stor belastning for tannlegene når samfunnet Dette kan ha å gjøre med at tannlegen i størst mulig grad åpnes opp igjen og bekymringene avtar. unngår behandlinger som risikerer dråpesmitte. Av denne – Hva vil de svenske tannlegene lære av den pågående grunn forekommer færre ultralydbehandlinger fordi de krisen? nesten alltid er aerosoldannende. – Antagelig er mange nødt til å løfte blikket fra det Pasienter med akutte tannproblemer der Covid-19-­ daglige arbeidet og innse at også vi er en del av kompleksi- smitte kan mistenkes, kan håndteres av alle tannleger, men teten som kan knyttes til natur og biologi, og vise økt i slike tilfeller må spesielle forholdsregler tas. forståelse for den sammenhengen. Krisen kan også gi en – Tannlegen må da ha en ansiktsmaske som filtrerer ut økonomisk vekker. Hvis vi etterlyser støttepakker, må vi virus, et heldekkende ansiktsvisir, full beskyttelsesdrakt og forstå at kompensasjonen direkte kan påvirke ikke bare doble hansker. Påkledning og avkledning skal også skje i en statskassen, men på lang sikt også indirekte vår virksomhet, viss rekkefølge der brukeren, mellom hvert trinn, vasker seg ettersom statsstøtten til tannpleie kan avta eller forsvinne med håndsprit. Det handler da om tilfeller som er så akutte når staten blir nødt til å spare penger, avslutter Chaim at de krever behandling og ikke kan håndteres farmako­ Zlotnik. logisk, forklarer Chaim Zlotnik.

2020 · 130 · #5 445 tidende Aktuelt

Utbredt fremtidsbekymring hos danske tannleger

Danske tannleger er tilbake på klinikkene, og det er en blødende, konkursrammet og svært bekymret yrkesgruppe som vender tilbake til arbeidsplassen sin.

JOHAN ERICHS, MERA MEDIA

et er en forferdelig tid, de danske tannlegekli- nikkene blør som et resultat av enorme inntektstap, sier Susanne Kleist, styreleder i den danske tannlegeforeningen. Dansk tannhelsetjeneste er en av bransje- Dne som har fått grønt lys fra den danske regjeringen til å åpne opp tjenestene igjen. Dette gjelder først og fremst den offentlige tannhelsetjenesten, da de fleste private klinikker har vært åpne, med sterkt begrenset aktivitet som en konsekvens av kraftig redusert pasienttilstrømming. Den danske tannlegeforeningen har hatt intensiv kontakt med den danske helseministeren, Magnus Heunicke (Socialdemokratiet), med målsetning om at tannlegene skal tilhøre gruppen som først får tillatelse til å gjenåpne bedrifte- ne etter nedstengingen som ble innført 16. mars. – Vi har drevet saken både mot den danske regjeringen og mot helsetilsynet og argumentert for at vi representerer en bransje som er faglig vant og dyktig til å håndtere verneutstyr. Vi setter pris på at regjeringen valgte oss blant bransjene som fikk åpne, sier Susanne Kleist,

Stort tap Siden den brede nedstengingen av det danske samfunnet, er tannleger blitt utsatt for et sterkt økonomisk press som et resultat av uteblitte pasienter og store inntektstap. Tøfe tider venter de danske tannlegene. – Når tør pasientene å komme tilbake, og når har de råd til å gå til tannlegen igjen? – Det handler om så mye som 75 prosent i minsket Mange av medlemmene våre er fortvilet over usikkerheten og omsetning. Vi har hatt tre konkurser. Det er første gang de bekymringen for at virksomheten deres smuldrer sammen, sier Susanne Kleist, leder i den danske tannlegeforeningen. Foto: Les siste 20 år av foreningens historie at dette er skjedd. Kaner.

446 2020 · 130 · #5 Susanne Kleist er meget bekymret for at flere tannleger – Hvis man har den minste mistanke, må tannlegen og vil få problemer med å komme tilbake og hente seg inn klinikken sende pasienten som de mistenker er rammet av etter den økonomiske nedgangen. Covid-19, til en test der de testes for smitte. Etter cirka 48 – Vi har begynt å åpne opp igjen, men det er fortsatt en timer får pasienten beskjed, og hvis det er negativt kan veldig redusert pasientstrøm. I tillegg kan vi ikke forvente pasienten bestille tid mot presentasjon av testresultatet. flere økonomiske kompensasjonsordninger fra regjeringen. Venterommene må innredes slik at det er minst én Vanskeligheten nå blir å klare de faste utgiftene til tross for meter mellom pasientene, aviser og bøker må fjernes og så betydelig lavere inntekter. få pasienter som mulig skal samles i venterommene Susanne Kleist driver sammen med mannen sin, Harald samtidig. I tillegg bør venterommene rengjøres mellom Tandklinik i Roskilde. hver pasient samt at håndsprit skal finnes tilgjengelig både – Vi har permittert syv ansatte og beholdt én på klinikken for personalet og for besøkende. Mellom hver pasient bør for å kunne ta imot akuttbesøk, sier Susanne Kleist. de rommene som har vært brukt på klinikken, luftes godt. For tannleger innebærer det et betydelig økonomisk avbrekk hvis de blir permittert. Erstatningen man får fra Nye forutsetninger den danske staten i forbindelse med permittering, har et En bekymring for tannlegene som har kommet nå med de tak på 30 000 danske kroner. nye retningslinjene som ble presentert, har vært at det i – Inntekten er redusert 50–70 prosent for den enkelte første omgang ble forbudt å bruke ultralydinstrumenter i permitterte tannlege, alternativet har vært oppsigelse. forbindelse med behandling, siden helsemyndighetene mener at en slik behandling risikerer å forårsake for stor Sterkt press utskillelse av spytt og partikler. Mange tannleger opplever også stor psykisk press som et – Men dette er nå endret slik at hvis pasienten kan resultat av usikkerhet over hva fremtiden vil bringe. dokumentere at de har testet negativt for Covid-19-smitte, – Vi har tannleger som ringer til foreningen og bryter så kan vi bruke ultralyd, noe som blant annet betyr at perio- sammen og gråter, vi har de som er sinte og frustrerte over dontittpasientene våre må testes før de kan få behandling, at klinikken deres går under og at de risikerer å bli nødt til å forklarer Susanne Kleist. legge ned bedriften. Mange opplever et gigantisk press. Alle nye prosedyrer påvirker tannlegens arbeidsdag og Som i mange bransjer og hos mange individer, spør reduserer normal effektivitet. også tannlegene hvor lenge man skal vente før man kan – Hvis vi får smidighet i alle momentene, vil jeg tro at vi jobbe som vanlig igjen? kan komme opp i 70 prosent i pasientvolum sammenlignet – Når kommer en vaksine mot Covid-19, når vil pasiente- med en normal arbeidsdag før koronautbruddet. ne komme tilbake, og har de råd til komme tilbake, er Det vil komme en tid hvor risikoen for å bli utsatt for spørsmål de stiller seg. Det er åpenbart at det finnes store koronasmitte avtar og operasjoner og dagliglivet går bekymringer for fremtiden, sier Susanne Kleist og fortsetter: tilbake til det normale. Hva kan de danske tannlegene ha – Det positive er at til tross for bekymringen, merker jeg lært av koronakrisen og alt det har medført? at mange pasienter tar kontakt for å fortsette behandlingen, – Vi kan konkludere med at vårt daglige arbeid for å med unntak av eldre pasienter og pasienter i risikogrupper forhindre spredning av smitte fungerer helt tilfredsstillen- som er mer forsiktige og venter, sier Susanne Kleist. de. Ingen tannlege eller pasient har så vidt jeg vet blitt rammet av Covid-19. Nye krav Susanne Kleist mener imidlertid at det kan være lurt av Åpningen i slutten av april innebærer at tannleger må tannlegene å se over sin økonomiske situasjon for å være oppfylle en rekke sikkerhetskrav som beskyttelse mot bedre forberedt i fremtiden hvis noe uventet skulle skje. korona-smitte, for å kunne drive tannhelsetjenesten. – Tannleger bør vurdere om de skal ha en større Tannlegene må jobbe med heldekkende ansiktsvisir og økonomisk buffer. Mange klinikkeiere vil sannsynligvis se heldekkende beskyttelsesdrakt eller engangsforkle. Bare over de ansattes lønnsnivå og også se på hvor mange personlige bestillinger per telefon aksepteres, og i forbin- ansatte de faktisk trenger, og tilpasse virksomheten basert delse med ønsket timebestilling, stiller klinikken spørsmål på fremtidige økonomiske forhold, som i et kort perspektiv til pasienten for å prøve å avklare om vedkommende er risikerer å bli ganske vanskelig, avslutter Susanne Kleist. bærer av Covid-19-smitte.

2020 · 130 · #5 447 tidende Aktuelt

Oss tannleger imellom fortsetter, som før

Facebook-gruppen Oss tannleger imellom ble opprettet i februar 2014. Vel seks år senere ville initiativtaker og administrator, tannlege Helle Nyhuus, legge den ned. Det vakte massive reaksjoner, som førte til ny motivasjon hos administratoren.

ELLEN BEATE DYVI

va var intensjonen med å opprette gruppen, noe, da øker medlemstallet. Som eksempelvis nå, med for seks år siden? koronasituasjonen, som har gitt gruppen snaut 100 nye – Intensjonen var å utvide min egen medlemmer den siste måneden. kontaktflate i tannlegemiljøet. Vi tannleger – Hva vil du si er det beste med denne gruppen? sitter på hver vår tue, alene eller i et større – Den store styrken er den umiddelbare tilgjengelig- Heller mindre fellesskap. Jeg er heldig, i mitt fellesskap, som heten til et stort fellesskap, som en kan dra nytte av. Det er består av kule og flinke kolleger, som deler av sin kunnskap. på mange måter blitt det fellesskapet jeg har savnet, der Samtidig er det andre tannleger og fellesskap, som kanskje det er både dugnadsånd, og rom for meningsutveksling kommer frem til litt andre løsninger enn oss, som også kan mellom oss som har den samme utdanningen, og som være gode. Dette tenkte jeg at jeg ville dra nytte av, ved å dermed utgjør en stand. Like viktig som fellesskapet er at opprette og ha en felles arena for faglig utveksling. det er toleranse for avvikende synspunkter, uten at noen – Hvordan gikk du frem? fryses ut, og ikke får være en del av det gode selskap. Det – Jeg inviterte de av Facebook-vennene mine, som er forutsetter at vi snakker ordentlig til hverandre og tannleger, inn i en gruppe, som jeg kalte Oss tannleger ­behandler hverandre med respekt. imellom. Samtidig sa jeg at de som kjenner noen andre de – Finnes det noen retningslinjer for opptreden i vil invitere med, er velkomne til det. Det tok av, veldig. gruppen? I løpet av et par uker var vi 300 tannleger i gruppen. – Ja, jeg så raskt at her må vi ha noen regler. Sosiale medier som sådan har sine svakheter. En av dem er at Stort fellesskap, umiddelbart tilgjengelig innleggene ofte er mer spontane og emosjonelle og – Og hvor mange er dere nå? ordbruken kan innimellom bli uheldig. – I dag er det 3 800 medlemmer. Det vil si 3 630 aktive, Jeg vet også at enkelte ikke ytrer seg, av frykt for og 170 passive. Økningen i medlemsantallet er ikke like stor sanksjoner fra folk de kjenner. Frykten mot å ytre seg må nå, som til å begynne med. Samtidig ser jeg at når det skjer ikke bli for stor.

448 2020 · 130 · #5 Min konklusjon er at tannlegene trenger dette fellesskapet, sier administratoren i Facebook-gruppen Oss tannleger imellom, tannlege helle Nyhuus. Foto: Privat.

2020 · 130 · #5 449 tidende Aktuelt

En av de rørende tingene jeg har opplevd er da en et behov, og har en funksjon, som ikke har med lærebokfor- nyutdannet tannlege våget seg utpå og ba om råd, og ble midling å gjøre. Dette handler om at vi som ikke har applaudert av fellesskapet. Da fungerer det som det skal. tilknytning til de odontologiske lærestedene, og som er Formen er ofte uformell, og det er både på godt og mye lengre fra kilden enn de som er vitenskapelig ansatte, vondt. Det forekommer en gang iblant noe tull og ubetenk- med all den kunnskap som tilflyter disse – og som vi andre somhet. Samtidig kommer korreksjonene, som regel bare kan drømme om, får tilfredsstilt et behov for faglig omgående. påfyll som også er viktig for oss. Våre vitenskapelig ansatte – Har gruppens funksjon endret seg, siden oppstarten? kolleger oppfordres herved til å møte oss i enda sterkere grad enn nå, og ta del på de plattformer der tannlegene møtes. Sosiale medier er nok kommet for å bli, og åpne korrektiver er jo fruktbart, og kunnskap når veldig mange Dette er noe tannlegene veldig fort. har fått til sammen. Jeg kom – Hvilke reaksjoner fikk du da du gikk ut med beslutnin- gen om å legge ned? til at jeg ikke har lov til – For det første fikk jeg helt overveldende mange å legge det ned. reaksjoner. Og mye som jeg ikke hadde tenkt selv, i form av gode argumenter for ikke å legge ned. En nyutdannet tannlege skrev en lang personlig melding om hvor viktig dette forumet er for vedkom­ – Både ja og nei, vil jeg si. Det at gruppen er blitt så stor mende. Etter utdanningen begynner læringen, var en av og aktiviteten så høy gjør at den har utviklet seg til å bli en formuleringene, og at det at noe som dette er tilgjengelig viktig arena for faglig utveksling og diskusjon blant er veldig viktig. Noe lignende kom fra en som har vært tannlegene. Den var opprinnelig tenkt som et fagfelles- tannlege i fire år. skap, for utveksling av løsninger på odontologiske Det viser seg at Oss tannleger imellom betyr mye, for problemstillinger, og et sted for næringspolitisk diskusjon i mange. Og dette er noe tannlegene har fått til sammen. tillegg, der har ikke gruppen forandret seg. Samtidig som Jeg kom til at jeg ikke har lov til å legge det ned. Samtidig det er faget og de kliniske problemstillingene som som jeg fikk en helt ny motivasjon til å fortsette. Jeg dominerer, med unntak av de gangene det skjer noe som ombestemte meg, rett og slett. Etter kort tid. gjør at et annet tema blir dominerende. HELFO-regel­verket – Vil du forandre på noe, i fortsettelsen? har blant annet vært et tema som har vært mye diskutert. – Jeg har fått noen forslag om å endre på organiserin- gen. For eksempel å lage en organisasjon med en valgt Ville legge ned og gjorde om beslutningen ledelse. På den måten blir det mindre sårbart, og mindre – Hva var det som gjorde at du ville legge ned gruppen? avhengig av meg som person. Jeg har ikke tatt stilling til – Det ble ganske stusselig, noe av kritikken som rettes om jeg skal gjøre noe annerledes. Det vil være en løpende mot gruppen har jeg opplevd som kritikk mot meg vurdering. Samtidig er det noen andre, i tillegg til meg, som personlig. Jeg mistet motivasjonen, og tenkte at det var har tilgang og kan administrere gruppen, dersom det skulle nok. Jeg var ikke flink nok til å nyte godt av fellesskapet skje noe med meg. Så akkurat det har jeg sørget for. selv. Kritikken kom direkte til meg, og jeg fikk ikke ventilert – Hvor mye og hvor ofte er du til stede og leser innlegg, eller gjort noe med det. Jeg tok det til meg, og opplevde, og i hvilken grad redigerer eller sletter du innlegg? som sagt, situasjonen som nokså stusselig etter hvert. Jeg er som regel innom flere ganger i løpet av en dag. – Hva gikk kritikken ut på? Og jeg leser ikke alt. Jeg får varsler fra medlemmer av – Det dreide seg en del om måten faglig kunnskap blir gruppen, når det oppdages noe som ikke er greit. Målet er formidlet på i gruppen. At det ikke holder mål eller er på å unngå at den enkelte kommer ille ut. Jeg sletter alt som nivå med det som undervises ved lærestedene. kan identifisere en pasient. Bilder ber jeg medlemmene Jeg forstår kritikken, og har samtidig behov for å gjøre være spesielt forsiktige med. De er selv ansvarlige for det det klart at dette er noe annet. Oss tannleger imellom fyller de legger inn. Og jeg sletter ytringer som har med

450 2020 · 130 · #5 diskriminering å gjøre, eksempelvis krenkende uttalelser om seksuell legning. Sist gang jeg slettet noe var for et par dager siden, da var det en spesifikk navngitt klinikk som ble hengt ut, for kritikkverdig markedsføring i forbindelse med koronasituasjonen. I samme slengen ble det en diskusjon om behandlingspriser, og det er noe vi absolutt ikke skal drive med.

Viktig fellesskap i vanskelig tid – Hvordan er stemningen i gruppen akkurat nå i disse dager, det vil si 16. april, og like før tannlegene skal åpne igjen, forsiktig, når de strengeste koronatiltakene slipper litt opp? – Det er noen kritiske røster, mot helsemyndighetene. Noen gir uttrykk for manglende forståelse for at alle privatpraktiserende er pålagt å drive akuttbehandling av sine pasienter. En slik beredskap koster. Det er også kritiske innvendinger mot at vi både skal ha tilstrekkelig smitte- vernutstyr, og samtidig oppfordres til å gi bort det vi har til helseforetakene. Tannlegene er i en helt spesielt utsatt situasjon når det gjelder smitte. Og jeg opplever ikke at MY SMILE IS tannlegene er mest redd for å bli smittet av en syk pasient selv, men snarere frykter at tannlegen overfører smitte til Charming en pasient. Et eventuelt VG-oppslag som sier: Smittet hos tannlegen er vel den store skrekken. #MYSMILEISPOWERFUL – Du har selv to klinikker, en i Oslo, og en rett utenfor. Kan jeg spørre hvor mange akuttpasienter dere har hatt Ecem, fra Tyskland — en spesialist på markedsføring og amatørkokk — smiler når hun begir seg ut på nye eventyr på innom siden 12. mars? steder hvor hun ikke har vært før. Opalescence GoTM tannbleking De to første ukene hadde vi totalt én pasient innom. Nå til hjemmebruk, er praktisk og gjør henne i stand til å utføre tannble-kingen når det passer henne: har vi i gjennomsnitt to om dagen. Samtidig får vi en del • komfortable og klar til bruk rett fra telefonhenvendelser, der det blir avklart at behandlingen forpakningen kan vente. • ferdigfylte blekeskinner til hjemmebruk – Hva tenker du om beslutningen om å la • 6% hydrogenperoksyd ­Facebook-gruppen fortsette, akkurat nå? Et strålende smil gjør det lett for henne – Jeg ser at mange tannleger, i likhet med mange andre å finne venner når hun er ute og reiser. That’s the power of a smile. opplever en usikker tid, og at et fellesskap som Oss Finn ut mer om kosmetisk bleking av tannleger imellom betyr noe, også, og kanskje særlig, i tenner på opalescence.com/no. denne perioden. Vi ser i hvert fall at aktiviteten er stor, med 3 300 tannleger innom på daglig basis i dagene 13. og 14. mars. Videre er jeg glad for all støtten jeg har fått, og for den økte motivasjonen. Tannlegene trenger dette fellesskapet, er min konklu- Follow us: sjon. Hvis vi ikke skal debattere kommer vi ingen vei. facebook.com/ultradentproductsnordics Uavhengigheten er gruppens styrke, og sårbarheten er instagram.com/opalescence_nordic www.ultradent.com/eu ultradentproductseu.blog © 2020 Ultradent Products, Inc. All rights reserved. utvilsomt en svakhet. Inntil videre fortsetter jeg som før, og så får vi se hva som skjer, avslutter Helle Nyhuus.

20200514_Tannlegetidende_5-2020_Opalescence Go_Ecem.indd 1 30.03.2020 16:43:08 2020 · 130 · #5 451 Vi kan lite om tenner. Men mye om tannleger.

Komplette IT-løsninger for helse

Som totalleverandør av IT-løsninger har Upheads lang erfaring med pasjentjournal, røntgen, og flere andre systemer for tannhelseforetak. Foretrekker du å ha server med journalene sentralisert eller i din egen klinikk, tilpasser vi og leverer det som passer best ditt behov. Kontakt oss på telefon 51 22 70 70 eller gå inn på upheads.no

«Vi har valgt Upheads på grunn av deres solide bransjekunnskap og evne til å samarbeide med alle våre leverandører. Det gir oss trygge og forutsigbare IT- løsninger, som gjør at vi kan være innovative i faget vårt.»

Eirik Aasland Salvesen Oris Dental. - Spesialist i periodonti og avdelingsleder. Kommentar og debatt tidende

Svar til svar til «Om obligatorisk etterutdanning og et mulig alternativ». NTFs obligatoriske etterutdanning

Vil takke for prompte svar fra president spesielt viktig å få avklart når alt i skrivende Camilla Hansen Steinum. stund nærmest er Covid-19-lukket ned, og Jeg tviler ikke på at NTF vil det beste for tannklinikkene stort sett må holde stengt (les: Hadde systemet medlemmene. får større kapasitet til å faglig oppdatere seg). som startet i 2016 Det er litt problematisk for meg å forholde Vil disse kursene være spredt utover ulike fungert godt, ville det med til at svaret er skrevet i så generelle fagemner såpass godt at medlemmene kan vendinger, at jeg må få stille noen spørsmål så velge mellom kurs vedkommende finner trolig ikke vært behov jeg vet hva vi forholder oss til. Min intensjon er interessant, eller blir det slik at man blir nødt for en såpass drastisk jo at medlemmene skal få et supplement til til å ta kurs som har svært liten aktualitet i dag- reduksjon i kravet NTFs tilbud, og ikke være en konkurrent. lig praksis (ett eksempel kan være kurs i pedo Det virker logisk at det har skjedd en for en allmennpraktiker). Hvor mange kurs til antall timer evaluering av representantskapet som tilsier tilbys lokalt og sentralt innen for eksempel obligatorisk at kravet til OEU-timer reduseres med en perio? Kons? Protetikk? Kirurgi? etterutdanning. tredjedel fra 1/1-2021. Men jeg får ingen Vi har jo sett tidligere at innføring av klarhet i hvorfor dette var nødvendig. Dersom IT-teknologi innen offentlige og private etater jeg har kommet med feilaktige påstander, vil har vært svært lite vellykkete prosjekter. Jeg vil jeg rette meg etter det. nevne NAV, politi, bankvesenet og i og for seg Visste representantskapet hvilke alternativ Norsk Helsenett som jeg forstår ofte hadde som fantes når det nye vedtaket ble gjort? nedetid slik at klinikken ikke fikk sendt inn Svaret fra presidenten sier at jeg har oppgjør på slutten av dagen. Vil NTF være personlige meninger og bruker utdaterte tall. avhengig av å benytte eksterne datafirma til å Det første står jeg for, men tåler å bli motsagt lage til et system for kurs som fungerer? Har bare jeg får vite hvilke innvendinger jeg blir de erfaring fra dentale forhold og hva går en møtt med. «Selvsagt» er dårlig terminologi i en eventuell oppgradering av kurstilbudet ut på? diskusjon. Tallmaterialet jeg brukte er det Hvilke kostnader medfører dette, og vil eneste jeg fant når jeg søkte, og vil gladelig få dette være noe medlemmene må bekoste? se hvordan situasjonen er nå, og så oppdatert Amerikansk kultur vil ikke påvirke det som mulig. Det tror jeg også medlemmene faglige selv om medlemmene benytter seg av gjerne vil se. Hadde systemet som startet 2016 amerikanske kurstilbud. Kurs som omhandler fungert bra, ville det trolig ikke vært behov for amerikanske forsikringsordninger og en såpass drastisk reduksjon av kravet til antall praksisadministrasjon samt farmakologi vil OEU-timer. som regel ikke være interessante for norske Jeg får ikke svar på om dagens system tannleger. Men her står de fritt å velge hvilke fungerer tilfredsstillende. kurs de vil ta, og dette vil kurstilbydere i USA Er det problemfritt å registrere seg til de også kjenne til, slik at det faglige innholdet vil enkelte kurs? Hvor mange kurs pr år vil være være av topp internasjonal kvalitet. Kurstilbud tilgjengelig for medlemmene? Dette er jo jeg kjenner til skulle ikke komme i konflikt

2020 · 130 · #5 453 tidende Kommentar og debatt

med det norske lovverket. Det finnes hatt glede av kurs både i Norge og Skandina- muligheter å inkorporere disse tilbudene slik via ellers, og ser jo at de etterhvert legges opp at de passer til GDPR dersom det skulle være etter modell fra det jeg har sett i USA siden jeg ønskelig, så NTF trenger ikke la være å åpne startet å reise «over there» på tidlig 90-tall. denne døra for å finne ut hvilke muligheter Reinert Amundsen som er tilgjengelig. Jeg synes ikke det er noe [email protected] godt argument at «svært mange foretrekker norske og skandinaviske kursholdere». Dette Oppgitte interesseforhold: Reiner betviler jeg ut fra den interessen jeg ser norske Amundsen oppgir at han er tiltenkt en tannleger viser for kurs med engelskspråklige godtgjørelse fra en amerikansk kursgiver forelesere, samt at det pr i dag ikke finnes for et eventuelt arbeid med å legge til rette noen holdepunkter for en slik påstand. Jeg har for norske forhold.

454 2020 · 130 · #5 Svar til Reinert Amundsen: NTFs obligatoriske etterutdanning

Vi henviser til saksfremlegget til NTFs representantskap 2019, hvor denne saken om endringer i ordningen med obligatorisk etterutdanning er inngående beskrevet. Dette NTFs medlemmer saksfremlegget har vært tilgjengelig på vil bli orientert om nettstedet for alle NTFs medlemmer siden 15. detaljene i den nye oktober i fjor – og er det fortsatt. Saken har dessuten vært grundig belyst og diskutert på ordningen i god tid samlinger med lokal- og spesialistforeningene, før den trer i kraft samt gjennomgått en omfattende høringspro- 1. januar 2021. sess i forkant av representantskapets behandling. Detaljene i den nye ordningen er nå under utarbeidelse, og NTFs medlemmer vil bli behørig orientert om dette i god tid før ny ordning trer i kraft fra 1. januar 2021.

Camilla Hansen Steinum, president i NTF [email protected]

Tannlege Lege & tannlege Frode Øye Fredrik Platou Lindal spesialist i oral kirurgi spesialist i maxillofacial og oral medisin kirurgi

Lege & tannlege Tannlege Helge Risheim Eva Gustumhaugen Flo Alt innen oral spesialist i oral kirurgi, spesialist i oral protetikk maxillofacial kirurgi, og plastikkirurgi og kjevekirurgi. Tannlege Hanne Gran Ohrvik Tannlege spesialist i oral protetikk Implantatprotetikk Hauk Øyri spesialist i oral kirurgi og oral medisin Tannlege Margareth Kristensen www.kirurgiklinikken.no Ottersen Tlf 23 36 80 00, [email protected] spesialist i kjeve- og ansiktsradiologi Kirkeveien 131, 0361 Oslo

2020 · 130 · #5 455 TePe EasyPick™

Avrundet topp God arbeidslengde

Brede silikonlameller Fleksibel

Slitesterkt materiale

Godt stødig grep

Hemmeligheten er kombinasjonen av materialer TePe Easy Pick™ anbefales til daglig bruk, alene eller som i kombinasjon med andre produkter til rengjøring mellom tennene. Kjernen er robust og fleksibel, og de brede silikonlamellene rengjør effektivt mellom tennene, samtidig som de føles behagelige. TePe EasyPick™ produseres i Sverige og er utviklet i nært samarbeid med tannpleie­ ekspertise. Den passer for alle som ønsker å ta vare på et sunt smil, uansett hvor de er.

We care for healthy smiles To størrelser, konisk form AD191508NO Fra NTF tidende

Foreningsnytt Nytt og nyttig fra foreningen NTFs AKTIVITETER I KORONASITUASJONEN

NTF jobber for fullt for å holde medlemmene oppdatert om utviklingen. Vi er i tett dialog med myndighetene, og arbeider kontinuerlig for flere og styrkede tiltak for våre medlem- mer i denne vanskelige situasjonen.

NTF har opprettet en egen nettside hvor vi publiserer nyheter, informasjon og meldinger om koronakrisen som er aktuelle for NTFs medlemmer. Informasjonen er delt opp i tannhelsefaglige råd, informasjon til selvstendig næringsdrivende og ansatte, pasientinformasjon og informasjon til tillitsvalgte i tariffbundne virksom- heter. Informasjonen finner du på siden www.tannlegeforeningen.no/korona, under Jus og arbeidsliv eller Fag og politikk / Faglige råd og retningslinjer.

I tillegg ber vi medlemmene følge med på helsedirektoratet.no og fhi.no

Kommunikasjon med medlemmene Medlemmene har mulighet til å sende inn spørsmål og henvendelser via følgende kontaktveier:

• Henvendelser om fag og organiseringen av tannhelsetjenesten kan sendes til [email protected] • Gjelder spørsmålet klinikkdrift og arbeidsliv ber vi om at e-posten sendes til [email protected] • Generelle henvendelser kan sendes til [email protected]

Vi anbefaler også medlemmene å følge foreningen på Facebook, Twitter og nett- stedet, samt forsikre seg om at vi har registrert riktig e-post slik at du mottar våre nyhetsbrev som sendes ut jevnlig. Ny podcast NTF har lansert egen podcast - Odontopoden. Målet er å diskutere, opplyse og sette fokus på vik- tige saker for deg som tannlege. De første episodene dreier seg naturlig nok om koronasituasjonen. Podcasten ligger tilgjengelig på SoundCloud og Spotify.

Informasjonsplakat Etter forespørsel fra flere medlemmer har NTF utarbeidet en informasjonsplakat om koronatiltak som kan printes ut og henges opp på klinikken, samt deles i sosiale medier. Se plakaten på neste side. Plakaten kan lastes ned i jpg og pdf på www.tannlegeforeningen.no.

Medlemsundersøkelser Tannlegeforeningen har gjennomført to medlemsundersøkelser i privat sektor for å kartlegge de økonomiske konsekvensene av koronakrisen. Undersøkelsene hadde stor oppslutning, og henholds- vis 75 og 70 % av de 3400 spurte besvarte på kort tid de to undersøkelsene. Undersøkelsene kom til svært god nytte i vår dialog med myndighetene og Stortinget, og fikk oppmerksomhet i media.

Myndighetskontakt NTF er i løpende dialog med Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet, samt andre aktuelle departementer, komiteer og politikere på Stortinget for å bidra og påvirke der vi kan.

Drift av sekretariatet, møtevirksomhet og avvikling av kurs Alle store og små arrangementer er avlyst frem til sommeren, også arrangementer i regi av NTFs lokal- og spesialistforeninger. All møtevirksomhet i sekretariatet og i sentrale utvalg, råd og komiteer gjennomføres nettbasert, og sekretariatets ansatte har i all hovedsak hjemmekontor. Det er gjennomført digitale møter med alle lokal- og spesialistforeningslederne og oppfølgingsmøter er planlagt.

Digitalisering av kurs Alle kurs i regi av NTF sentralt og våre lokal- og spesialistforeninger er avlyst frem til 1. september. Vi jobber med utvidet bruk av digitale løsninger for kursavvikling, og mulighetene for å benytte webinar-format.

Vi minner om at det ligger ute en rekke nettbaserte TANK-kurs som er gratis for NTFs medlem- mer. I forbindelse med koronaepidemien har NTF besluttet å gjøre TANK-kurset om smittevern til- gjengelig (gratis) for hele tannhelseteamet. Mer informasjon om våre nettbaserte kurs finner du på www.tannlegeforeningen.no/TANK KORONATILTAK VED TANNBEHANDLING

FOR DIN OG VÅR TRYGGHET

Dette gjør vi

Vi følger myndighetenes generelle smittevernskrav og de spesifikke anbefalingene til tannhelsetjenesten. Dette inkluderer bl.a.: • Strenge renholdsrutiner • Utvidet bruk av smittevernsutstyr • Prioritering av ulike pasientgrupper i henhold til behandlingsbehov, smitterisiko og tilgang på smittevernsutstyr • Redusert bruk av aerosolgenererende prosedyrer, og ingen bruk av ultralyd, airscaler og airflow • Tilrettelegging av drift med tanke på bemanning, åpningstider og rutiner

Ekstra tiltak og økte priser på utstyr kan resultere i at prisen på behandlingen øker. Husk at du kan be om kostnadsoverslag før behandling, og at du alltid skal få skriftlig kostnadsoverslag hvis totalprisen på behandlingen overstiger 5000 kr.

Dette ber vi deg om å gjøre • Ved timebestilling: Kontakt oss på telefon, e-post eller online • Ikke oppsøk klinikken hvis du er i karantene, har symptomer eller fått påvist smitte/sykdom. Ta kontakt hvis du er i tvil • Pasienter med smitte eller mistanke om smitte skal behandles på egne beredskapsklinikker • Planlegg besøket ditt slik at du bruker minst mulig tid på venterommet • Hold to meter avstand til andre pasienter og ansatte • Sørg for god håndhygiene før og etter tannlegetimen • Ikke bruk mobiltelefonen mens du oppholder deg på klinikken

Takk for at du viser hensyn! Medlemmer og tillitsvalgte i offentlig sektor

JOHN FRAMMER, ADVOKAT OG LEDER I AVDELING FOR JUS OG ARBEIDSLIV I NTF

Vi opplever en uvirkelig tid under koronapandemien. Det er oppstår uforsvarlige belastninger i en tid der vi trenger alle en krevende situasjon for oss alle. Norge står overfor en al­ ansatte for å opprettholde forsvarlig kapasitet over tid i sam­ vorlig situasjon, og en nasjonal dugnad er nødvendig for å funnskritiske tjenester. Det skal være gode og åpne prosesser begrense og stanse spredningen av koronaviruset. Myndig­ der ledere involverer tillitsvalgte. Avtalen gjelder i 26 uker, hetene har iverksatt kraffulle og nødvendige tiltak for å og kan sies opp med én måneds varsel fra hver av partene. håndtere situasjonen på best mulig måte. Det er i tillegg gjort midlertidig endringer i de lovbestemte Tannhelsetjenesten er definert som en kritisk samfunns­ pensjonsordningene for at arbeidstakere som har gått av funksjon og Helsedirektoratet sendte lørdag 14. mars ut en med pensjon ikke skal tape på det dersom de arbeider ekstra anmodning til Den ofentlige tannhelsetjenesten og Det under koronapandemien. odontologiske fakultet ved UiO om å etablere et tilbud om I statlig tarifområde er det inngått en midlertidig avtale akuttbehandling til befolkningen under den pågående Co­ med staten om hviletid, kjernetid og overtid. Formålet er å vid-19- pandemien. gjøre det enklere å løse samfunnskritiske oppgaver mens Dette innebærer at befolkningen skal ha et tilbud om koronautbruddet pågår. nødvendig akuttbehandling, dvs. øyeblikkelig hjelp, smerte­ I Oslo kommune er partene i arbeidslivet enige om en lindring og infeksjonsbehandling. Målet er å bidra til å hin­ midlertidig endring av bestemmelsene for fleksitid for ansat­ dre smittespredning og avlaste resten av helsetjenesten. te i Oslo. Dette for å redusere tettheten av folk på arbeids­ Koronaviruset har satt samfunnet i en ekstraordinær situ­ plassene, og samtidig gi mer fleksibilitet for alle de som asjon. Å hindre smittespredning er jobb nummer én nå. Det sjonglerer barnepass og hjemmekontor i en annerledes hver­ påvirker også årets sentrale forhandlinger. Forutsetningene dag. I tillegg er det inngått avtaler om utvidelse av overtids­ for å gjennomføre normale forhandlinger er rett og slett ikke rammer og unntak fra arbeidsmiljølovens kapittel 10 med til stede. Etter planen skulle ny hovedtarifavtale tre i kraf 1. særlig vekt på varslingstid og vaktoppsett for de som følger mai i år, men på grunn av koronaviruset utsettes forhandlin­ tjenesteturnus. Oslo har også klargjort for at pensjonert hel­ gene til høsten. Tarifavtalene i KS, KS Bedrif, Oslo kommu­ sepersonell kan jobbe uten at dette vil påvirke endringer i ne, stat og Spekter er nå prolongert til 15. september. Dette pensjon vil også gjelde særavtalen SGS 2020 Pensjonsordninger i Oslo kommune har vært klare på at permittering ikke er kommunesektoren. aktuell politikk. De vil i stedet bruke muligheten for beor­ Datoer for oppstart og frist for lønnsforhandlingene er dring til annet arbeid og eventuelt annet arbeidssted. Partene ikke bestemt. Frontfaget har satt frist for forhandlingene til er enige om at bruk av beordring skal drøfes både sentralt og 21. august. Partene kommer tilbake til dato for oppstart av lokalt, selv om avtaleteksten sier at vi kun skal «underrettes». forhandlingene, men tar sikte på at det skjer når forhandlin­ Det er også vedtatt en koronalov som innebærer at regje­ gene om frontfaget er ferdig. ringen kan tilsidesette eksisterende lover for å løse viktige I tarifområdet KS er partene blitt enige om å midlertidig samfunnsoppgaver i tiden som kommer. Dette vil blant an­ utvide rammene for når og hvor mye det er lov å jobbe. Par­ net kunne gjelde utvidelse av arbeidstid. I ofentlig sektor har tene er tydelige på at de ansatte skal ivaretas, slik at det ikke partene sentralt inngått avtaler som åpner for stor grad av

2020 · 130 · #5 461 tidende Fra NTF

fleksibilitet i staten, kommunene og i sykehusene. Innenfor partssamarbeid er avgjørende for å møte koronasituasjo­ disse rammene er det nå opptil lokale parter å inngå avtaler nen», heter det i en felles uttalelse fra partene. og finne løsninger som ivaretar både de ansatte og oppgavene Det er viktigere enn noen gang at ledere tar med de tillits­ arbeidsplassen er nødt til å løse. valgte på reelle drøfinger og bidrar til den dugnadsånden vi ser i befolkningen. Den norske modellen er tufet på at parts­ Ledere og tillitsvalgte må samarbeide samarbeidet fungerer på alle nivåer. De sentrale partene oppfordrer tillitsvalgte og ledere til å fin­ Gode prosesser for dialog og medvirkning mellom ar­ ne gode lokale løsninger sammen. «Et godt og tillitsfullt beidsgivere og tillitsvalgte er særdeles viktig nå.

Sykehjelpsordningen Sykehjelpsordningen yter stønad til tannleger ved sykdom, fødsel/adopsjon og pleie

For søknadsskjema og vedtekter se www.tannlegeforeningen.no

462 2020 · 130 · #5 NTFs innspill til partiprogrammene for 2021–25

ØYVIND BERDAL, RÅDGIVER – POLITISK KOMMUNIKASJON

De politiske partiene har satt i gang arbeidet med å lage par­ at orale sykdommer må inkluderes i alle strategier og planer tiprogrammer for neste stortingsperiode. Tannlegeforenin­ vedrørende ikke-smittsomme sykdommer på nasjonalt nivå. gen (NTF) har gitt innspill til alle partier med våre forslag til NTF ber programkomiteene gå inn for en helhetlig gjen­ tiltak for en bedre tannhelsepolitikk. nomgang som omfatter både de prioriterte gruppene i tann­ Programkomiteenes oppgave er å lage forslag til partipro­ helsetjenesteloven og folketrygdens stønadsordning, for gram, som etter høring i partiorganisasjonene legges frem, deri­gjennom å oppnå en bedre utformet tannhelsetjeneste og vedtas, på partienes landsmøter i 2021. Partiene går så til som omfatter en større del av befolkningen. En slik gjen­ valg på den vedtatte politikken i stortingsvalget høsten 2021. nomgang må ses i sammenheng med den planlagte evalue­ Under denne prosessen oppfordrer komiteene ulike inte­ ringen av de regionale odontologiske kompetansesentrene, resseorganisasjoner til å komme med innspill. NTF har både forsøksordningen med orale helsetjenester organisert i sendt skriflig notat og avtalt møter med komiteene, men tverrfaglig miljø ved sykehus og andre prosjekter i tann­ grunnet koronasituasjonen har disse møtene blitt utsatt på helsetjenesten. Dette vil sikre at midlene brukes på riktig ubestemt tid. måte, både for pasientene og for samfunnet, og medvirke til I innspillet påpeker NTF bekymring for utviklingen vi ser utjevning av sosial ulikhet i oral helse. i det norske tannhelsetilbudet, der det er altfor mange sår­ Etter en slik gjennomgang vil en ha et bedre kunnskaps­ bare grupper som faller utenfor. Det er svært uheldig at fol­ grunnlag for å styrke og utvide folketrygdens stønadsord­ ketrygdens stønadsordninger stadig svekkes gjennom kutt i ning, slik at sosial ulikhet i oral helse kan utjevnes og hele statsbudsjettet, og at mange pasienter med lovfestede rettig­ befolkningen sikres tilgang til nødvendige tannhelse­ heter innenfor Den ofentlige tannhelsetjenesten ikke får det tjenester. Trygdestønaden bør dessuten følge pasienten og tilbudet de har krav på. Resultatet er at pasienter med ulike ikke bortfalle som følge av at pasienten har rettigheter etter sykdomsbilder og diagnoser selv må ta regningen med økte annet lovverk. egenandeler, eller at de ikke får den behandlingen de har be­ I våre innspill har vi dessuten pekt på behovet for økt sat­ hov for. Dette rammer de mest sårbare pasientgruppene, og sing på det ofentlige TOO-tilbudet, styrking av Den ofent­ på sikt vil det føre til større utgifer både for pasientene og lige tannhelsetjenesten i fylkeskommunene generelt og at det samfunnet. snarest mulig må tilrettelegges for bedre e-helsetjenester Vi peker også på de klare sammenhengene mellom oral også for tannleger. helse og både fysisk og psykisk helse, og nødvendigheten av

2020 · 130 · #5 463 Trenger du noen å snakke med?

Det er en svært vanskelig tid for mange med store usikkerheter og utfordringer i både arbeidsliv, i økonomien og i privatlivet. Hverdagen er snudd på hodet og det gjelder å ta vare på både seg selv og andre. Vi vil minne om at alle medlemmer som befinner seg i en vanskelig livssituasjon kan oppsøke hjelp og at det finnes noen man kan snakke med.

Her er noen av mulighetene du har hvis du trenger hjelp:

Kollegahjelpen

Kollegahjelpsordningens rolle er å gi medmenneskelig støtte, råd og vei- ledning. Kollegahjelpen er et konfidensielt lavterskeltilbud av og for NTFs medlemmer. Ordningen er forankret i lokalforeningene, og kontakt- informasjon til kollegahjelpere i din lokalforening finner du i oversikten over styremedlemmer på siden for lokalforeningen på NTFs nettsted. Les mer om ordningen på www.tannlegeforeningen.no under Om NTF .

Villa Sana – Modum Bad

Villa Sana tilbyr til vanlig både individuelle kurs og parkurs, men disse kursene er midlertidig utsatt på grunn av koronasituasjonen.

I stedet tilbys rådgivning på opptil 2,5 timer på telefon eller Teams (virtuell møteløsning) hvor fokus kan være kartlegging av nåværende situasjon - jobb og privat, sortering av kortsiktige og langsiktige behov, prioritering av personlige utfordringer og konkrete forslag til tiltak. Fra siste uken i april vil de også kunne tilby en-til-en rådgivning.

Tannleger som ønsker rådgivning tar selv kontakt med Villa Sana per e-post: [email protected]

Les mer om tilbudet på Villa Sana på www.tannlegeforeningen.no under Om NTF / Kollegahjelp

Mental Helse

Mental Helse er en medlemsorganisasjon for alle mennesker med psykiske helseproblemer, pårørende og andre interesserte, som tilbyr ulike typer hjelpetjenester.

• Hjelpetelefonen – 116 123 (åpent 24/7) • www.sidetmedord.no - Anonyme meldinger kan sendes døgnet rundt • Arbeidslivstelefonen – 22 56 67 00 • Foreldresupport - 116 123 (tast 2) Telefon og chat (åpent 24/7)

For mer informasjon se www.mentalhelse.no World No Tobacco Day 31. mai 2020

Tobakk dreper mer enn åtte millioner mennesker hvert år. Døde forbrukere betyr at tobakksindustrien må jobber kontinuerlig med å finne nye for- brukere for å opprettholde inntektene.

Årlig bruker tobakksindustrien over åtte milliarder kroner på markeds- føring og reklame - mye av det rettet mot barn og unge.

31. mai markeres World No Tobacco Day over hele verden. I år er oppmerk- somheten rettet mot tobakksbruk blant barn og unge. Bli med å støtt kam- panjen ved å dele informasjon i sosiale medier og på klinikken.

Følg med på www.tannlegeforeningen.no/antitobakk og NTFs Facebookside for mer informasjon om kampanjen. Tannlegeforeningens nettbaserte kurs - en enkel og fleksibel måte å fylle myndighetskrav og obligatorisk etterutdanning

Følgende kurs er GRATIS og OBLIGATORISKE for alle medlemmer i Tannlegeforeningen: • Smittevern* • Strålevern • Kurs for tannleger om trygdestønad • Personvern og informasjonssikkerhet • Kurs for tannleger om etikk

* I forbindelse med koronaepidemien har NTF besluttet å gjøre TANK-kurset om smittevern tilgjengelig (gratis) for hele tannhelseteamet.

Følgende kurs er GRATIS, men ikke obligatoriske: • Kjøp og salg av tannklinikk • Kurs for leder om HMS • Bivirkninger fra odontologiske biomaterialer

Les mer på www.tannlegeforeningen.no/TANK tidende Fra NTF

Arbeidsliv

Alle lønnsoppgjørene i Norge er utsatt til høsten

JOHN FRAMMER, ADVOKAT OG LEDER I AVDELING FOR JUS OG ARBEIDSLIV I NTF

Oppgjøret i privat sektor (frontfaget) ble fredag den Partene i offentlig sektor vil ta stilling til oppstart av forhand- 13. mars utsatt på grunn av koronakrisen. Det betyr at lingene etter at frontfaget er ferdig, frist oppgitt til 21. august. også oppgjørene i ofentlig sektor utsettes til høsten. Dette vil naturlig nok få betydning for tannlegens lønnsopp- gjør lokalt, på hvilken måte er usikkert, men sekretariatet og Det var fredag kveld, 13. mars, at partene i frontfagsoppgjøret Sentralt forhandlingsutvalg vil følge dette opp utover høsten. – Norsk Industri og Fellesforbundet – ble enige om å utsette Vi ser nå at forutsetningene lagt til grunn på årets tariff­ sine lønnsforhandlinger til 3. august. Dette i lys av situasjonen konferanse og rapport fra Teknisk beregningsutvalg for Norge stod i på det tidspunktet. inntektsoppgjørene er kraftig endret. Frontfagsforhandlingene setter som kjent rammene for På foreningens hjemmeside vil vi følge opp med mer oppgjørene i offentlig sektor, og det betyr at forhandlingene i informasjon om høstens lønnsoppgjør utover høsten. stat, KS, KS Bedrift, Oslo kommune, HUK og helsesektoren også er Alle hovedtariffavtalene er prolongert. Det betyr at tariff­ utsatt. I de respektive avtaleområdene er alle hovedtariffavtalene avtalene i offentlig sektor videreføres til høsten. Utløpsdato er prolongert, det vil si forlenget frem til frem til 15. september. nå 15. september og ikke 29. april som det står i avtalene.

www.sykeavbruddskassen.no

TGS – forsikringsselskap for medlemmer av Den Norske Tannlegeforening

468 2020 · 130 · #5 Spør advokaten Gjennomsnittsberegning av arbeidstid

LIN MUUS BENDIKSEN, SPESIALRÅDGIVER I NTF

Jeg har ganske nylig hørt om dette Svar: med gjennomsnittsberegning av den I en del arbeidsforhold er det behov for en mer 50 timer i noen enkelt uke. Avtale etter dette alminnelige arbeidstiden. Dette kan fleksibel arbeidstidsordning enn det hoved­ ledd kan ikke inngås med arbeidstaker som er det bli behov for i min virksomhet nå, regelen om arbeidstid i arbeidsmiljøloven midlertidig ansatt med grunnlag i § 14-9 første men jeg vil ikke gjøre noe som kan fastsetter i arbeidsmiljøloven (aml) § 10-4. ledd bokstav f. være lovstridig. Kan du si noe om hva Loven har av den grunn en regel om gjennom- Bestemmelsen setter altså både en daglig gjennomsnittsberegning av alminne- snittsberegning av arbeidstiden, jfr. aml § 10-5. og en ukentlig grense for hvor mye den ansatte lig arbeidstid går ut på, og hva som Gjennomsnittsberegning brukes typisk i kan jobbe. Både den daglige og den ukentlige skal til for å gå i gang med en slik perioder hvor det er behov for å arbeide ut arbeidstiden må ligge innenfor lovens grenser ordning? over den daglige og/eller ukentlige alminne­ for at det ikke skal foreligge overtidsarbeid. I lige arbeidstid, og hvor arbeidstiden kan løpet av en periode på høyst 52 uker må den utjevnes ved å arbeide kortere daglig og/eller alminnelige arbeidstid som det refereres til i ukentlig arbeidstid i andre perioder. Man kan lovteksten, i gjennomsnitt være (normalt) altså øke arbeidstiden i perioder hvor det er 37,5 timer per uke, eller lik det antall timer som stor arbeidsmengde, mot å ha økt fritid i følger av avtalt stillingsprosent dersom den perioder med mindre aktivitet. ansatte har redusert stilling. Gjennomsnittsberegning forutsetter at det Overstiges grensene for den alminnelige enten foreligger skriftlig avtale mellom arbeidstid, regnes det overskytende for arbeidsgiver og arbeidstaker, en skriftlig avtale overtidsarbeid. Med dette menes at dersom en mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver ved arbeidstaker i løpet av en angitt periode/ tariffbundet virksomhet, eller at Arbeidstilsy- gjennomsnittsberegningsperioden har en net har samtykket i gjennomsnittsberegning. gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid som er Adgangen til å avtale gjennomsnitts­ høyere enn 37,5 timer per uke, skal arbeids­ beregning av arbeidstiden med den enkelte giver betale overtidstillegg for alt arbeid som arbeidstaker fremgår av aml § 10-5 nr. 1 og overstiger dette. lyder: (1) Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstid kan ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger ti timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger

2020 · 130 · #5 469 tidende Fra NTF

Kontaktpersoner i NTFs kollegahjelpsordning

Kollegahjelp er kollegial omsorg satt i system. Tanken er at vi skal være til hjelp for andre kollegaer som er i en vanskelig situasjon som kan påvirke arbeidsinnsatsen som tannlege. Vi skal være tilgjengelige kanskje først og fremst som medmennesker. Du kan selv ta kontakt med en av oss eller du som ser at en kollega trenger omsorg kan gi oss et hint. Vi har taushetsplikt og rapporterer ikke videre.

Aust-Agder Tannlegeforening Nord-Trøndelag Tannlegeforening Sør-Trøndelag Tannlegeforening Lars-Olof Bergmann Anne Marie Veie Sandvik, Anne Grethe Beck Andersen, e-post: [email protected] tlf. 74 09 50 02 tlf. 72 41 15 64 Hans Haugum, Morten Nergård, Bergen Tannlegeforening tlf. 90 96 92 97 tlf. 72 58 18 00 Anne Christine Altenau, tlf. 977 40 606 Oppland Tannlegeforening Telemark Tannlegeforening Jørn H. Kvist Pål Vidar Westlie, Ståle Bentsen, tlf. 995 62 420 e-post: [email protected] e-post: [email protected] Hanne Øfsteng Skogli, Øystein Grønvold, Buskerud Tannlegeforening tlf. 61 27 02 31 tlf. 35 93 45 30 Anna Karin Bendiksby, tlf. 31 28 43 14 Oslo Tannlegeforening Troms Tannlegeforening Lise Opsahl, Finn Rossow Elsa Sundsvold, tlf. 32 84 81 32 tlf. 22 18 19 01 e-post: [email protected] Harald Skaanes, Ninni Helen Haug Finnmark Tannlegeforening tlf. 67 54 05 11 tlf. 77 00 20 50 Sara Anette Henriksen tlf. 95 77 84 10 Rogaland Tannlegeforening Vest-Agder Tannlegeforening Knut Mauland, Alfred Gimle Ro, Haugaland Tannlegeforening tlf. 51 48 51 51 (jobb). tlf. 38 05 10 81 John Magne Qvale, e-post: [email protected] Mona Gast e-post: [email protected] Vestfold Tannlegeforening Margrethe Halvorsen Nilsen, Gro Monefeldt Winje, tlf. 97 71 05 50 tlf jobb: 33 30 93 80 Romerike Tannlegeforening e-post: [email protected] Kari Anne Karlsen, Hedmark Tannlegeforening tlf. 480 38 067 Svein Tveter, Åsne Kraugerud Søberg, e-post: [email protected] tlf. 99 48 71 04 Sven Grov, tlf. 63 97 28 59 Østfold Tannlegeforening Nordland Tannlegeforening Hilde Skjeflo, Mari Slette, Sigmund Kristiansen, tlf. 63 81 58 74 e-post: [email protected] tlf. 915 63 725 Tore-Cato Karlsen, Sogn og Fjordane Tannlegeforening Connie Vian Helbostad, tlf. 45 22 20 44 e-post: [email protected] Synnøve Leikanger, e-post: [email protected] Olav Kvitnes, Jon-Reidar Eikås, tlf. 75 15 21 12 tlf. 57 86 06 71 Kontaktperson i NTFs sekretariat Nordmøre og Romsdal Tannlegeforening Lin Muus Bendiksen Bjørn T. Hurlen, Sunnmøre Tannlegeforening Tlf. 22 54 74 15 tlf. 906 50 124 Siv Svanes, e-post: lin.bendiksen@ tlf. 997 48 895 tannlegeforeningen.no Unni Tømmernes, e-post: [email protected] tlf. 715 12 206 Hege Leikanger, e-post: [email protected] tlf. 70 13 10 80

470 2020 · 130 · #5 Snakk om etikk

Bruk av titler

MARIANN SAANUM HAUGE, NTFS ETIKKRÅD

I NTFs etiske regler paragraf 18 står formulert følgende: «X Tannlegesenter er spesialister innen tannlegeskrekk og kan tilby følgende tjenester:» Bare godkjente spesialister kan avertere spesialistpraksis. Utenlandske titler Dette representerer klare brudd på paragraf 18, og i denne og doktorgrader må ikke brukes i Norge uten godkjennelse fra NTFs sammenheng vil også etiske regler paragraf 17 om markedsføring være hovedstyre. Innehavere av utenlandske titler kan bruke disse i naturlig svært aktuell: utstrekning ved opphold i, eller ved korrespondanse med utlandet. En tannleges annonsering må ikke inneholde noe som er uriktig eller villedende. I etikkrådet mottar vi jevnlig henvendelser der det reageres på Man kan også gjøre seg skyldig i brudd på paragraf 13 i helseperso- tannklinikkers markedsføring, og presentasjon av spesialister med en nellovens kapittel 2 der det heter: lang rekke titler er noen ganger en del av dette bildet. Markedsføring av helse- og omsorgstjenester skal være forsvarlig, Men det er slett ikke bare utenlandsk kompetanseheving som kan gi nøktern og saklig. opphav til feil tittelbruk. Et godt eksempel er implantatprotetikk-kurset i I tider med hard konkurranse kan det kanskje være fristende å løfte Bergen. Et kjapt søk på internett avslører flere tannleger som presente- seg selv et lite ekstra hakk opp i forhold kolleger. Eller kanskje har man rer seg som spesialister i implantatprotetikk på sine hjemmesider. Å mistet litt kontroll på hvordan man blir presentert, fordi andre har titulere seg spesialist basert på ovennevnte kurs er egnet til å villede ansvaret for hjemmeside og lignende. våre pasienter, og det er altså ikke tillatt i henhold til våre etiske regler. En nøktern og ærlig fremstilling av egne kvalifikasjoner vil gi Autorisasjon for bruk av lystgass er et lignende eksempel, man er grobunn for tillit hos den enkelte pasient, og samtidig verne om vårt ingen spesialist i bruk av lystgass selv om man har autorisasjon til å gode omdømme i befolkningen. bruke det. Vi vil derfor oppfordre alle kolleger der ute til å sjekke hvordan dere Og noen ganger brukes tittelen spesialist tilsynelatende uten noen blir fremstilt i markedsføring, og ta grep der det er nødvendig. form for utvidet formell kompetanse overhodet. Til tross for at NTFs etikkråd skal jobbe for høy etisk standard i profesjonen, veilede spesialisering i tannlegeskrekk ikke finnes i Norge, var det ikke vanskelig i etiske spørsmål, og treffe avgjørelser i saker som gjelder overtredelse å oppdrive eksempler på klinikker som annonserer på ulike vis med at av NTFs etiske regler. Medlemmer som overtrer de etiske reglene kan bli de har denne tittelen: meddelt kritikk og pålegges at forholdet beklages og/eller bringes til «Tannlegeskrekk er en vanlig grunn til at mange velger å ikke gå til opphør. Ved alvorlige forhold kan rådet innstille overfor hovedstyret på tannlegen. Heldigvis finnes det måter å bli kvitt skrekken på. Bestill time hos at medlemmet ilegges bot på inntil 0,5 G eller blir ekskludert. I de XX, hun er spesialist på området og hjelper deg med å komme over ovennevnte tilfellene vil rådet meddele kritikk til de tannleger/klinikker tannlegeskrekken» dette gjelder og gi pålegg om at feilinformasjon fjernes. «Tannlegeskrekk – vi bryr oss. Virkelig! Spesialister på tannlegeskrekk»

2020 · 130 · #5 471 tidende Fra NTF

Det er stor usikkerhet rundt avvikling av kurs i tiden fremover på grunn av koronasituasjonen. Vi ber medlemmene følge med på NTFs nettsted og ta kontakt med de respektive arrangørene for mer informasjon om kursene.

Kurs- og aktivitetskalender

Kurs i regi av NTF og NTFs lokal- og spesialistforeninger

5.–6. juni Loen Loenmøtet – AVLYST 5.–6. juni Kragerø Kragerøkurset – AVLYST 18.–19. juni Tromsø NTFs Midnattssolsymposium – AVLYST 27.–29. aug Bergen SkandEndo – UAVKLART 29.–31. okt Lillestrøm NTFs Landsmøte

Andre kurs, møter og aktiviteter

4.–5. juni Oslo Forum for tillitsvalgte – AVLYST 9.–10. juni Sandefjord Samfunnsodontologisk forum – AVLYST 13.–14. aug Bella Center Copenhagen Tandfaglige Dage 20. aug Nettmøte Møte i Sentralt Forhandlingsutvalg (SF) 26.–27. aug Nettmøte NTFs hovedstyremøte 2.–4. sep Praha Videregående kurs for tillitsvalgte i KS-området – AVLYST 1.–14. sep Shanghai FDI World Dental Congress – AVLYST 24.–25. sep Nettmøte Møte i NTFs fag- og etterutdanningsutvalg 8. okt Nettmøte Møte i Sentralt Forhandlingsutvalg (SF) 15. okt Nettmøte NTFs hovedstyremøte 11.–13. nov Gøteborg Swedental og Riksstämman 2020 25.–26. nov Nettmøte NTFs hovedstyremøte 26.–27. nov Nettmøte NTFs ledermøte 10.–11. des Nettmøte Møte i NTFs fag- og etterutdanningsutvalg

472 2020 · 130 · #5 Viktige datoer 2021–2022

14.–16 jan 2021 Bergen Vestlandsmøtet 11.–12. mars 2021 Oslo NTFs symposium 17.–18. juni 2021 Tromsø NTFs Midnattssolsymposium 26.–29. sep 2021 Sydney FDI World Dental Congress 4.–6. nov 2021 Bergen NTFs Landsmøte 13.–15. jan 2022 Bergen Vestlandsmøtet

Vårens TSE-moduler

Modul Sted Tid Modul 6 – Oral kirurgi og Kjeve- og ansiktsradiologi Nord-Trøndelag, Steinkjer 1. samling: 13.–14. januar 2. samling: Utsatt. Ny dato avtales. Modul 7 – Restorativ behandling Østfold, Sarpsborg 1. samling: 31. jan.–1. febr. 2. samling: Utsatt. Ny dato avtales. Modul 8 – Spesielle faglige utfordringer Nordland, Bodø 1. samling: 28.–29. januar 2. samling: Utsatt. Ny dato avtales. Modul 9 – Endodonti Troms, Tromsø 1. samling: 11.–12. februar 2. samling: Utsatt. Ny dato avtales. Modul 10 – Periodontale sykdommer Vestfold, Larvik 1. samling: 23.–24. januar 2. samling: Utsatt. Ny dato avtales.

2020 · 130 · #5 473 Dinamo | Foto: Westgaard Lisa / Tinagent | IS-2090

VISSTE DU AT BRUS OG SAFT ER DEN VIKTIGSTE ÅRSAKEN TIL AT BARN FÅR I SEG FOR MYE SUKKER?

Mange av oss har lett for å gi barna brus eller saft når de er tørste. Plutselig blir inntaket av sukker større enn man tror. Bytter du ut brus eller saft med vann til hverdags, er mye gjort. Det skal ikke så mye til. Med noen små grep blir hverdagen litt sunnere.

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL facebook.com/smaagrep ANNONSE

07 Media bidrar til dugnaden

Vi i 07 Media har begynt å produsere og levere smittevern utstyr. Vi hjelper deg med å få de riktige tiltakene på plass for å sikre en trygg og god arbeidshverdag.

I disse dager gjelder det å snu seg raskt, tenke nytt og bruke kompetansen og mulighetene man har på huset. Vi har nå iverksatt produksjon av visir til alle som har en arbeidshverdag med behov for å bruke smittevernutstyr. Visiret er norskprodusert og godkjent av Sykehusinnkjøp som beskyttelsesvisir.

Kontakt oss på telefon 22 79 95 00 eller gå til 07.no/tryggere-arbeidsmiljo-beskyttelsesutstyr for priser og bestillingsskjema.

– Vi er her for å hjelpe deg! tidende Notabene

Søkertallene til tannlegestudiet øker Samordna opptak presenterte søkertallene til høyere normale frister og på en god måte også i år, sier Den prosentvise økningen er størst for utdanning 24. april. Antall søkere til odontologistu­ direktør i Unit, Roar Olsen i en pressemelding. økonomiske og administrative fag, med diet økte med 4,5 prosent fra 2019 til 2020, med Et stabilt antall studieplasser tilsier at det blir 24,8 prosent. Mediefag, historie og samfunnsfag 4 440 søkere i 2019 og 2 641 søkere i 2020. større konkurranse om studieplassene i år. Unit har også økning på over 20 prosent. I 2019 var det Tallene viser for øvrig en rekordhøy søkning regner med at økningen i antallet søkere har en nedgang i søkningen til helsefag på 4,7 prosent, til høyere utdanning i 2020, med totalt 150 784 sammenheng med koronasituasjonen. Arbeids­ mens det i år er en økning på 4,1 prosent. søkere, 12 052 flere enn i 2019, til universiteter markedet er usikkert, og det er også usikkerhet I år omfatter Samordna opptak også søkere til og høyskoler. Det er en økning på 8,7 prosent. I rundt mulighetene til å studere i utlandet. 9 704 studieplasser i høyere yrkesfaglig 2019 var det en svak nedgang i søkertallet. Økningen i antallet som søkte i siste liten tyder på utdanning, fordelt på ni utdanningsområder. – Aldri før har flere søkt opptak til høyere at flere enn vanlig vil ha en plan B ved å søke Her er det flest søkere til Teknologiske fag og utdanning. Lærestedene og Unit (Direktoratet for høyere utdanning i Norge. 15. april i år kom det Helsefag, mens konkurransen er størst på IKT og fellestjenester i høyere utdanning og inn 24 702 søknader til høyere utdanning, mens Estetiske fag og Land- og havbruksfag. forskning) står klare til å behandle alle søknader tilsvarende antall, på samme dato i fjor var 14 128. Hovedopptaket til fagskoler vil etter planen frem til opptaket blir kjørt. Selv om det er et Økningen i søkertallene er jevnt fordelt over være klart 20. mai, mens hovedopptaket til spesielt år med koronasituasjonen skal vi gjøre vårt utdanningsområdene. Tretten områder har en universitet og høyskoler kjøres 20. juli, heter det for at samordna opptak blir gjennomført innen oppgang i antallet førstegangssøkere, mens tre avslutningsvis i pressemeldingen. områder (reiseliv, lærerutdanning og jus) har en nedgang sammenlignet med 2019. tilbakeblikk

19 19 20 20 70 10 Oprettelse av tandlægeinstitut ved det nye Kontrakter i tannlegepraksis Avtale med Norsk Helsenett universitet i Bergen I et oppsett annet sted i dette nummer har vi Norsk Helsenetts administrerende direktør I «Tidenden»s 3dje hefte iaar er indtat et en omtale av ansettelseskontrakter for Håkon Grimstad (t.v.) og NTFs president foredrag holdt i Bergens Tandlægeforening kontordamer med en oppfordring til Gunnar Lyngstad signerte både en samar- over ovenstaaende emne av tandlæge G. medlemmene om å bruke skriftlige avtaler i beidsavtale og en prosjektavtale på et hotell Aasgaard. … stedet for muntlige. ved Værnes flyplass utenfor Trondheim Det er en side av denne sak – tandlæge­ Det gir anledning til å ta opp et annet onsdag 24. mars. nøden – som ikke har været nevnt, og som jeg forhold hvor en tilsvarende henstilling er I avtaleforpliktelsene heter det blant annet dog mener har en stor betydning, naar man påkrevet. Det gjelder avtaler tannleger at et eget bestillingsskjema for tannleger skal skal tale om en effektiv rekrutering av imellom, om ansettelse som assistent eller være klart senest 8. april 2010. Det løftet ble tandlægestanden, og det er – kvinde- vikar, leie av praksis eller kontor, i det hele tatt holdt. spørsmaalet i vor stand. Jeg er ikke nogen alle overenskomster av forretningsmessig art i Tannleger som kobler seg på helsenettet «kvindehater». … forbindelse med yrkesutøvelsen. … før 1. september skal ikke betale abonne- Dog mener jeg, at det springer sterkt i Bruk skriftlige kontrakter, det befordrer mentsavgift for perioden før denne dato, øinene, at landets forsyning med helt effektiv kollegialiteten. Sekretariatet vil hjelpe til med opplyser Jørn André Jørgensen, som har vært tandlægehjælp ikke har hat godt av den store opprettelsen så langt evnen rekker. sentral i fremforhandlingen av avtalen. utdannelse av kvinder. … Generalsekretær i NTF, Arve Sollund Tidende nr. 6, mai 2010 Når foredragsholderen ser botemidlet mot i Tidende nr. 5, 1970 tandlægemangelen ved oprettelsen av et nyt tandlægeinstitut i Bergen, da kan jeg ikke følge ham længer. Skulle man behøve noe slikt?...

S. Glad, (Oslo) i et lengre debattinnlegg i Tidende nr. 5, 1920

476 2020 · 130 · #5 Nytt smertestillende legemiddel i dosert form

Lasse A. Skoglund og Ellen C. Vigen

Dolerin® Karo Pharma AS (Paracetamol 500 g Dosevalget av ibuprofen per tablett er Referanser kombinert med ibuprofen 150 mg pr tablett) også i tråd med anbefalt maksimal døgndose 1. Merry AF, Gibbs RD, Edwards J, Ting GS, etter gjentatte doseringer for ren smerte­ Frampton C, Davies E, Anderson BJ. Dette er et nytt produkt bestående av gamle lindring hos voksne etter Felleskatalogens Combined acetaminophen and ibuprofen legemidler i samme tablett. Statens legemid- doseanbefalinger. for pain relief after oral surgery in adults: a delverk har godkjent indikasjon for midlertidig En eventuell reell anti-inflammatorisk randomized controlled trial. Br J Anaesth. lindring av forskjellige akutte smerter effekt (postoperativ hevelsesdempende effekt) 2010: 104; 80-88. inkludert tannsmerter samt feber. Detter den som for eksempel etter visdomstannfjerning 2. Schou S, Nielsen H, Nattestad A, Hillerup S, første kombinasjonen av paracetamol og er ikke klarlagt for kombinasjonspreparater av Ritzau M, Branebjerg PE, Bugge C, ibuprofen lansert i Norge på bakgrunn av denne typen. Derfor kan valget av legemiddel- Skoglund LA. Analgesic dose-response kliniske studier som viser en økning av den doser per tablett være en mulig ulempe relationship of ibuprofen 50, 100, 200, and smertelindrende effekten av kombinasjoner i dersom en ønsker en målrettet antiinflamma- 400 mg after surgical removal of third forhold til de enkelte legemidler gitt alene torisk effekt etter visdomstannfjerning eller molars: a single-dose, randomized, (referansestudie (1)). andre ikke-mikrobielle inflammatoriske tilstan- placebo-controlled, and double-blind Det må understrekes at det er svært der en møter i en tannlegepraksis. study of 304 patients. J Clin Pharmacol. usikkert om faste kombinasjoner gir noe Det kan imidlertid være en klar fordel at en 1998; 38: 447-454 bedre totaleffekt enn sammensatte doseringer fast kombinasjon av legemidler hvor en ønsker med de samme legemidlene i ekvivalente en kombinasjonseffekt gjør det enklere for Adresse: Seksjon for odontologisk farmakologi doser som i den faste kombinasjonen. En slik pasienter å ta tabletter etter et fastlagt og farmakoterapi, Institutt for klinisk odontologi, legemiddelkombinasjon må i utgangspunktet doseringsregime for akutte smerter. Derfor er Det odontologiske fakultet, Universitet i Oslo, betraktes som en lettere måte å ta mer enn ett dette et velkomment produkt til sitt formål, Pb. 1119 Blindern, 0317 Oslo. legemiddel samtidig. Doseringen av nemlig å dempe forbigående akutte smerter E-post: [email protected] ibuprofen per tablett er ikke spesielt høy, men - inklusive tannsmerter. gir smertelindring i forhold til placebo i kliniske studier hvor effekten er undersøkt etter visdomstannstudier (2).

Vi framstiller og trimmer 5 års garanti på fast protetikk, alle modeller i Norge og 3 år på avtagbar Vi tar også Kvalitet til lavpris Ansvar for det tann- Vi henter og sender arbeid imot digitale tekniske produktet ligger daglig med Postnord, til hele avtrykk fra @ [email protected] hos oss landet. For å bestille opphenting, alle kjente system 55 59 81 70 All kontakt foregår på ring oss på 55 59 81 70, så @ ordner vi resten for dere @ dentalstoep-import.no norsk, med oss i Norge

2020 · 130 · #5 477 tidende Notabene

Akademikerne krever statlig ansvar for yrkesskadeforsikring Personalia Akademikerne har nå sendt brev til Arbeids- og gruppen, som er veldig utsatt for smitte. De må sosialdepartementet med krav om at staten tar sikres den samme økonomiske tryggheten som Dødsfall ansvar for yrkesskadeforsikring knyttet til nå er på plass for ansatte i helsevesenet, sier leder Svein Arnar Kolltveit, f. 27.05.1933, tannlege- covid-19 for smittetutsatte selvstendige, heter i Akademikerne, Kari Sollien. eksamen 1960, d. 29.01.2020 det i et nyhetsbrev fra Akademikerne 15. april. For helsepersonell som er selvstendig Barbara Hasund, f. 20.03.1951, tannlege­ Ansatt helsepersonell er sikret gjennom de næringsdrivende er det i dag opp til den enkelte eksamen 1978, d. 21.03.2020 yrkesskadeordningene man har, fordi covid-19 å tegne frivillig yrkesskadetrygd, noe som Tor Sigfred Espedal, f. 10.09.1930, tannlege­ er oppført på listen over sykdommer som kan innebærer at man må betale ekstra forsikrings­ eksamen 1959, d. 24.03.2020 godkjennes som yrkessykdom, og dermed gi rett premie. Denne ordningen er lite utbredt. Hugo Dalaker, f. 09.03.1930, tannlegeeksamen på yrkesskadeerstatning. – Staten må legge til rette for at helse­personell 1953, d. 10.04.2020 – Fastleger, tannleger, psykologer og leger i kan utføre sitt arbeid uten frykt for eget liv og Asbjørn Myrer, f. 20.03.1928, tannlegeeksamen spesialistpraksis er eksempler på grupper som i helseskade. Økonomisk trygghet for helseperso­ 1961, d. 10.04.2020 mange tilfeller er selvstendig næringsdrivende, og nell og eventuelle etterlatte er ett ledd i å trygge Odd Grøvlen, f. 06.02.1952, tannlegeeksamen samtidig kan være ekstra utsatt for smitte på jobb. arbeidssituasjonen. Slik vil man også bidra til å 1981, d. 16.04.2020 Svært få av disse har tegnet egen yrkesskade­ sikre at befolkningen får forsvarlig helsehjelp, Terje Tangerud, f. 11.06.1937, tannlege­ forsikring. Staten må ta ansvar for at denne sier Sollien. eksamen 1964, d. 17.04.2020

Uenige om 13-årsgrensen på godterireklame Bør aldersgrensen på 13 år økes for markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn? Matbransjen, frivillige organisasjoner og myndigheter er uenige. Det viser en evaluering Folkehelseinstituttet har gjort av Matbransjens faglige utvalg.

Regulering av markedsføring av usunn mat og organisasjoner og myndighetene ønsker en heving fremhever mange positive sider ved ordningen, drikke mot barn og unge er anerkjent som ett av av aldersgrensen, mens MFU-eierne og bransjen samtidig som de gir uttrykk for at det er sider mange tiltak som kan bidra til et bedre kosthold. selv utelukker dette, sier Arnfinn Helleve, ved ordningen de ikke er fornøyde med. Matbransjens faglige utvalg (MFU) ble etablert i senterleder og forsker ved Folkehelseinstituttet. – De tre ulike posisjonene kan forsvares med 2013 som en bransjestyrt selvreguleringsordning. ulike argumenter. Eierne vektlegger næringsin­ MFU-ordningen har egne retningslinjer som Delt i synet på MFU-ordningen teresser i sin argumentasjon, mens de frivillige bransjeaktører skal forholde seg til når de Aktørenes standpunkter har beveget seg lite i organisasjonene argumenterer ut fra et rent markedsfører usunn mat og drikke. I løpet av løpet av de seks årene ordningen har eksistert. folkehelse-, rettighets- og forbrukerperspektiv, perioden 2014–2019 har MFU-utvalget De generelle synspunktene på MFU-ordningen sier Helleve. behandlet 77 markedsføringsklager og gjort 126 kan fordeles i tre ulike posisjoner: forhåndsavklaringer av planlagte kampanjer. Eierne av ordningen representerer den mest Mener barna eksponeres for en hel del Folkehelseinstituttet har evaluert MFU-ord­ positive posisjonen. De mener at ordningen reklame ningen gjennom intervjuer med aktører fra bidrar til redusert markedsføring av usunn mat Evalueringen viser at en stor andel av foreldre bransjen, frivillig sektor og helsemyndighetene. og drikke rettet mot barn, at den er godt med barn under 16 år opplever at barn I tillegg har instituttet gjennomført en forankret i bransjen og at den er et uttrykk for eksponeres for mye reklame for usunn mat og spørreundersøkelse blant et nasjonalt represen­ bransjens samfunnsansvar. drikke, og at de påvirkes av slik reklame. tativt utvalg av foreldre med barn under 16 år. Den mest kritiske posisjonen har Forbruker­ Foreldre mener at det er viktig å beskytte Evalueringen er publisert i rapporten Evaluering rådet og de frivillige organisasjonene som barn og unge mot markedsføring av usunn mat av Matbransjens faglige utvalg (MFU). mener at MFU-ordningen ikke beskytter barn og drikke. Samtidig er det bare en tredjedel av – Evalueringen viser at det er knyttet størst og unge godt nok. foreldre som har hørt om MFU-ordningen. uenighet til ordningens innhold, spesielt Myndighetene, representert ved Helsedirek­ aldersgrensen på 13 år. Frivillig sektor, forbruker­ toratet, inntar en mellomposisjon hvor de

478 2020 · 130 · #5 Kollegiale henvisninger tidendetidende

MØRE OG ROMSDAL 0185 Oslo SPESIALISTER Colosseum Tannlege avd Apollonia Tlf. 22 36 76 00 Tannlege Tim Lehmann E-post: [email protected] ENDODONTI Spesialist i Endodonti [email protected] Keiser Wilhelmsgt. 25 www.galleriosloklinikken.no AGDER P.b. 605, 6001 ÅLESUND Svært nær buss, tog og trikk. Colosseum Tannlege Nordmo Tlf: 70 10 46 70 P-anlegg i kjeller. Tannlege Cesar Ariastam Telefaks 70 10 46 71 Heis opp til klinikk. Spesialist i Endodonti [email protected] Grefsen Tannlegepraksis AS Industrigata 4 www.apollonia.no Tannlege og Dr.odont. Iman Saleh PB 1024 Lundsiden Tannlege Nicolai Orsteen 4687 Kristiansand Tannlege Marianne Kleivmyr Kjelsåsveien 7 Tlf. 38 09 54 10 Kvernberget tannhelse 0488 Oslo Fax 38 09 04 04 Rørgata 8 Tlf. 22 15 30 00 [email protected] 6517 Kristiansund Fax 22 15 29 00 www.colosseum.no Tlf 71 67 27 47 Spesialist i endodonti [email protected] Tannlege Christine Westlie Bergman www.tannlegepraksis.no Spesialist i Endodonti Tannlege Øyvind Kristoffersen Holtet Spesialisttannhelse AS Tyholmen Tannlegesenter Romsdalsgata 1 Tannlege Nikola Petronijevic Teaterplassen 3 6413 Molde Kongsveien 94 4836 Arendal Tlf 71 25 18 32 1177 Oslo Tlf: 37 02 55 33 Tlf. 21 41 50 80 [email protected] NORDLAND www.spesialisttannhelse.no www.tyholmen-tannlegesenter.no Colosseum Tannlege Bodø Dronningen [email protected] Tannlege Johan Andreas Furebotten Tannlege Karl Martin Loga Spesialist i endodonti Odontia Byporten Tannlegesenter Farsund Tannlegesenter Dronningensgt 30 Kima Karimiha Barbrosgt. 13 8006 Bodø Spesialist i endodonti 4550 Farsund Tlf 75 50 64 40 Jernbanetorget 6, Byporten shopping Tlf. 38 39 06 80 [email protected] 0154 Oslo Faks 38 39 45 04 www.colosseum.no Tlf. 22 34 82 00 Tannlegene i Gyldenløvsgt [email protected] Gyldenløves gate 5 OSLO www.odontia.no 4611 Kristiansand Bjerke Tannmedisin AS Inngang via plan 2 i senteret. Svært nær Tlf 38 12 09 60 Tannlege Stig Heistein tog, T-bane, buss og trikk. [email protected] Tannlege Claus Ungerechts Mulighet for heis opp til klinikk. Refstadveien 64 Leirvollen 1A 0589 Oslo Oris Dental Bryn 4513 Mandal Tlf. 22 93 93 40 Tannlege Arash Sanjabi Tlf. 38 26 06 10 Faks 22 93 93 41 Østensjøveien 79 Faks 38 26 06 11 www.tannmedisin.no 0667 Oslo [email protected] Tlf: 22 27 82 22 Festningen tannklinikk AS [email protected] INNLANDET Tannlegene Lars M. Døving, Lene Rikvold www.orisdental.no Tannlege Veslemøy Linde og Kima Karimiha Mjøstannlegene Nedre Vollgt 1 Oris Dental Homansbyen Trondheimsvn. 8 0158 Oslo Oscarsgate 20 2821 Gjøvik Tlf. 22 42 54 87 0352 Oslo Tlf. 61 13 08 25 Faks 22 41 31 73 Tlf. 23 32 66 60 [email protected] www.festningen-tannklinikk.no Faks 23 32 66 61 [email protected] www.orisdental.no Tannlege Nabeel K. Mekhlif [email protected] Torggt. 83 Galleri Oslo Klinikken Tannlege Iman Saleh 2317 Hamar Tannlegene Arne Loven, Dan Grigorescu Tannlege Arash Sanjabi Tlf. 62 52 65 22 og Elena Forsberg Mulighet for sedasjonsbehandling ved Samarbeider med oral radiolog anestesilege Nina Solheim Anders Valnes Schweigaardsgate 6, 4 etg.

2020 · 130 · #5 479 tidende Kollegiale henvisninger

Oris Dental Rommen Tlf. 22 55 41 79 Tlf. 72 87 90 10 Tannlege Arash Sanjabi Faks 22 55 41 85 [email protected] Nedre Rommen 5C web: www.tannhelsemelhus.no 0988 Oslo Tannlege Homan Zandi Tlf: 22 21 02 96 Tannlege Nikola Petronijevic Tannlege Greger Fostad [email protected] Spesialister i endodonti Tannlegene Levanger Sør www.orisdental.no Parkveien 60 Moafjæra 10 0254 Oslo 7606 Levanger Oslo Endodontisenter Telefon: 22 44 18 11 Tlf. 74 08 12 17 Tannlege, spesialist i endodonti Faks: 22 44 18 12 www.tannlegelevanger.no Trude Bøe www.homan.no Tannlege, spesialist i endodonti [email protected] VESTFOLD OG TELEMARK Thomas H. Myrhaug Colosseum Tannlege Tønsberg Tannlege, spesialist i endodonti ROGALAND Tannlege Ruth Kristin Gran Knut Årving Oris Dental Madla, Spesialist i endodonti Sørkedalsveien 10B Tannlege Gro Christin Knudsen Jens Muller gt 1 0369 Oslo Tannlege Dyveke H. Knudsen 3110 Tønsberg Tlf: 24 07 61 61 Madlamarkveien 2A Tlf. 33 37 82 82 Fax: 21 03 76 87 4041 Hafrsfjord Fax 33 37 82 81 www.osloendo.no Tlf: 51 59 97 00 [email protected] [email protected] [email protected] www.colosseum.no www.oris-madla.no SpesDent Tannlege Robert Austheim Spesialistklinikk Tannlege Ole Henrik Nag Skien tannklinikk, Hegdehaugsveien 31 Løkkeveien 51 Endodontisk avdeling 0352 Oslo 4008 Stavanger Telemarksvn. 170 Endo spes. Gilberto Debelian Tlf. 51 52 12 23 3734 Skien Endo spes. Andre Roushan E-mail: [email protected] Tlf. 35 58 39 20 Tlf. 22 95 51 00 Faks 21 03 09 60 TROMS OG FINNMARK VESTLAND www.spesdent.no Tannlege Anne Kjæreng Oris Dental Arken Åsane [email protected] Strandskillet 5 Tannlege Vilhjalmur Vilhjalmsson 9008 Tromsø Spesialist endodonti, PhD Stovner Tannlegesenter DA Tlf. 77 28 01 00 Tannlege Nicole Aria Tannlege Thomas H. Myrhaug Faks 77 28 01 11 Tannlege Inge Fristad Stovner Senter 7 [email protected] Tilkomst for funksjonshemmede. 0985 Oslo 5116 Ulset Tlf. 22 78 96 00 Tlf. 55 19 77 50 Faks 22 78 96 01 TRØNDELAG Colosseum Tannlege Solsiden [email protected] Tannlegene i Bogstadveien 51 AS Tannlege Johan Andreas Furebotten www.oris-bergen.no Tannlege Dag Ørstavik Spesialist i endodonti Åpningstider: Spesialist i endodonti Trenerys gt. 8 – Nedre Elvehavn Man–Fre 7–22 Bogstadveien 51 7042 Trondheim Lør–Søn 8–18 0366 Oslo Tlf. 73 80 78 80 Tannlege Hekland AS Tlf. 22 46 42 89 [email protected] Tannlege Hege Hekland E-post: [email protected] www.colosseum.no Tannlege Atle Brynjulfsen Tannlege Anne Gunn Nygaard-Østby Oris Dental Leutenhaven www.tannlegehekland.no Akersgt. 16 Tannlege Nikola Petronijevic Starvhusgt 2A 0158 Oslo Kongens gt 49 5014 Bergen Tlf. 23 10 53 50 7012 Trondheim Tlf. 55 31 65 17 Faks 22 33 02 87 Tlf: 73 53 45 45 [email protected] [email protected] VIKEN www.orisdental.no Bekkestua Tannmedisin AS Tannlege Ingela Pedersen Tannlege Trude Udnæs Skøyen Tannlegekontor Tannhelse Melhus AS Tannlege Stig Heistein Karenslyst alle 9 Spes. endodonti Eivind Skaar Endodonti C 0278 Oslo Melhusvegen 451 Smerteutredning 7224 Melhus Endodontisk kirurgi

480 2020 · 130 · #5 CBCT Tannlege Unni Endal KJEVE- OG ANSIKTSRADIOLOGI Tilrettelagt for rullestolbrukere Endodontisk behandling med spesielt Gamle Ringeriksvei 37 fokus på: MØRE OG ROMSDAL 1357 Bekkestua Smerteutredning Colosseum Tannlege avd Apollonia Tlf. 67 83 22 10 Endodontisk kirurgi CBCT ved radiolog Gro Wilhelmsen Faks 67 83 22 15 Resorpsjoner Hustvedt [email protected] Drammen Tannlegesenter PB 605, 6001 Ålesund Øvre Torggate 10 Tlf. 70 10 46 70 /Faks 70 10 46 71 Bragernes Endospesialist As 3017 Drammen [email protected] Tannlege Elham Al-Toma Telefon: 32 83 60 00 www.apollonia.no Bragernes torg 4 Telefax: 32 83 55 90 3017 Drammen [email protected] Tannlege Neeraj Kasbekar Tlf. 32 89 98 60 www.drammen-tannlegesenter.no Eaholmsveien 5 Faks 32 89 98 61 6518 Kristiansund [email protected] Tannlege Erik Giving Tlf. 98 49 76 82 Tar i mot funksjonshemmede Spesialist i Endodonti [email protected] Skjetten senter Colosseum Tannlege Lillestrøm 2013 Skjetten OSLO Tannlege Sølve Larsen Tlf. 64 83 10 10 Bogstadveien Oralkirurgiske Senter AS Spesialist i endodonti [email protected] Tannlege Caroline Hol Dampsagveien 4 www.givingendo.no Bogstadveien 51 2000 Lillestrøm 0366 Oslo Tlf 64 84 10 50 Tannlege Line Hardersen Tlf. 22 46 42 89 [email protected] Mølleveien 4 E-post: [email protected] www.colosseum.no 1540 Vestby Tlf. 64 95 16 40 Galleri Oslo Klinikken Drammen Spesialistsenter www.vestbytannlege.no Oral radiolog Anders Kristian Valnes Øvre Torggate 10 Schweigaards gate 6, 4. etg., 0185 Oslo 3017 Drammen Tannlege Anders Otterstad Tlf. 22 36 76 00 Telefon: 32 83 60 00 c/o Tannlege Lisbeth Anstensrud [email protected] Telefax: 32 83 55 90 Verksgata 1 C www.galleriosloklinikken.no [email protected] 1511 Moss Svært nær buss, tog og trikk. www.drammen-spesialistsenter.no Tlf. 69 27 57 50 P-anlegg i kjeller. Heis opp til klinikk Mob. 93 80 29 52 Odontia Asker Tannlegesenter Holtet Spesialisttannhelse AS Kima Karimiha Tannlege Harald Prestegaard Tannlege Christina Stervik Spesialist i endodonti Kirkegt. 63 Kongsveien 94 Torvveien 12, 1383 Asker Boks 53 1177 Oslo Stasjonskvartalene (inng. C) 1701 Sarpsborg Tlf. 21 41 50 80 Tlf. 66 77 11 99 Tlf. 69 16 00 00 www.spesialisttannhelse.no [email protected] [email protected] [email protected] www.odontia.no Tannlege Johan Ulstad Oralkirurgisk Klinikk Varna Tannlegesenter Brynsveien 104 CBCT ved Anders Valnes Anders Samuelsen 1352 Kolsås Sørkedalsveien 10A Spesialist i endodonti Tlf. 67 13 69 93 0369 Oslo Lilleeng Helsepark Faks 67 13 22 11 Tlf: 23 19 61 90 Rosenvingesvei 8, 1523 Moss [email protected] 2.etg, inngang B Tannlege Berit Aanerød www.orisdental.no Tlf: 69 26 49 00 Vestbytorget E-post: [email protected] Møllev. 4 SpesDent www.varnatannlegesenter.no 1540 Vestby Spesialistklinikken Tlf./faks 64 95 16 40 Hegdehaugsveien 31 Tannlege Kjersti Asbjørnsen Jobber også her: 0352 Oslo Også lystgass. Torget 1 Radiolog Stein Johannessen Åsenveien 1 3256 Larvik Radiolog Grethe Blindheim 1400 Ski Tlf. 33 18 44 24 Tlf. 22 95 51 00 Tlf. 64 87 28 15 Faks 21 03 09 60 Faks 64 86 52 66 [email protected] www.spesdent.no

2020 · 130 · #5 481 tidende Kollegiale henvisninger

TannSpes – TannlegeSpesialistene i Oslo Vi har CBCT. Spesialister i kjeveortopedi Våre tannleger har spesialistkompetanse Lilleeng Helsepark Ruseløkkveien 6, 0251 Oslo innen de fleste disipliner. Vi har CBCT og Rosenvingesvei 8, 1523 Moss Tlf. 22 83 87 00 mikroskop 2. etg, inngang B [email protected] Anders Valnes • Spesialist i kjeve- og Tlf: 69 26 49 00 www.kjeveortoped1.no ansiktsradiologi E-post: [email protected] Besøk: Holmenveien 5G, 0374 Oslo www.varnatannlegesenter.no Oris Dental Aker Brygge Post: Postboks 9 Vinderen, 0319 Oslo Grundingen 6, 6. etg. Tlf: 22 20 50 50 Tilgjengelig for bevegelseshemmede KJEVEORTOPEDI [email protected] Tlf. 22 83 82 00 www.tannspes.no www.orisdental.no AGDER [email protected] ROGALAND Tannlege Dr n.med. Spesialist i Kjeveortoped Yngvil Zachrisson kjeveortopedi Kate Mroz Tranesen Tannlege Gro Wilhelmsen Hustvedt Tannregulering Kristiansand AS Oris Dental Bryn Forus Tann- & Kjeveklinikk H.Wergelandsgate 17 Tannlege Tanya J. Franzen Luramyrveien 12 4612 Kristiansand Østensjøveien 79 4313 Sandnes Tlf. 38 02 31 90 0667 Oslo Tlf: 51 96 99 99 www.tannregulering-krs.com Tlf: 22 27 82 22 [email protected] [email protected] www.forustann.no MØRE OG ROMSDAL www.orisdental.no TRØNDELAG Colosseum Tannlege Apollonia Kjeveortoped Nils Jørgen Selliseth TannSpes – TannlegeSpesialistene i Oslo Bakke Tannlegekontor AS Keiser Wilhelmsgt. 25, P.b. 605 Våre tannleger har spesialistkompetanse innen CBCT ved radiolog Mats Säll 6001 Ålesund de fleste disipliner. Vi har CBCT og mikroskop Nedre Bakklandet 58c Telefon 70 10 46 70 Ragnar Bjering • Spesialist i kjeveortopedi, 7014 Trondheim Telefaks 70 10 46 71 PhD Tlf. 73 56 88 00 [email protected] Besøk: Holmenveien 5G, 0374 Oslo post@bakketannlegekontor www.apollonia.no Post: Postboks 9 Vinderen, 0319 Oslo www.bakketannlegekontor.no Tlf: 22 20 50 50 OSLO [email protected] Oris Dental Munkegata www.tannspes.no CBCT ved Mats Säll Adamstuen tannregulering Munkegata 9, Kjeveortoped Dorita Preza, PhD Tannlege Håkon Haslerud Høimyr 7013 Trondheim Ullevålsveien 82B Spesialist i kjeveortopedi Tlf: 73 80 67 60. 0454 Oslo Akersgata 51 [email protected] Tlf: 22 46 79 32 0180 Oslo www.orisdental.no E-mail: [email protected] Tlf. 22 42 74 42 www.adamstuentannregulering.no https://hoimyrtannregulering.no/ VESTLAND Grefsen Tannlegepraksis AS Oris Dental Arken Åsane Tannlege Svein Høimyr Tannlege og Dr.odont. Karim Mobarak Åsane Senter 37 Akersgata 51 Kjelsåsveien 7 5116 Ulset 0180 Oslo 0488 OSLO Tlf: 55 19 77 50 Tlf. 22 42 74 42 Tlf. 22 15 30 00 [email protected] Faks 22 42 74 02 Faks 22 15 29 00 www.orisdental.no https://hoimyrtannregulering.no/ [email protected] VIKEN www.tannlegepraksis.no Tannlege Kim Christian Johansen Tann- og kjeveklinikken Bekkestua Tannmedisin AS iSmile Tannregulering Nedre Rommen 5 C CBCT ved radiolog Anders Valnes Kjeveortopedene Stefanie Steinhäuser – 0988 Oslo Tilrettelagt for rullestolbrukere Andresen og Line Minster www.tannogkjeveklinikken.no Gamle Ringeriksvei 37 Sandstuveien 60A [email protected] 1357 Bekkestua 1184 OSLO Tlf. 22 21 42 22 Tlf. 67 83 22 10 Tlf. 22 23 11 00 Faks 67 83 22 15 [email protected] Kjeveortoped Magnhild Lerstøl [email protected] www.ismiletannregulering.no Sørkedalsveien 90 B 0787 Oslo Varna Tannlegesenter Kjeveortoped1 Tlf. 22 52 24 00 Anders Valnes Nationaltheatret stasjon [email protected] Spesialist i kjeve- og ansiktsradiologi Ingunn Berteig og Tor Torbjørnsen

482 2020 · 130 · #5 ROGALAND Dag Kjellands Tannklinikk AS Tannlege Katja Franke Oris Dental Hinna Park Tannlege Dag Kjelland Oralkirurgi Tannlege Eva Hasund Storgt. 12, Jessheim Storsenter Implantologi Tannlege Annlaug Stensland 2050 Jessheim Leirvollen 1A PO Boks 130 Tlf. 63 98 39 10 4513 Mandal 4068 Stavanger Faks 63 98 39 20 Tlf. 38 26 06 10 Tlf: 51 59 70 00 [email protected] Faks 38 26 06 11 [email protected] www.dagkjelland.no [email protected] www.orisdental.no DENTA Tannklinikk INNLANDET Oris Dental Madla Kristin Aanderud-Larsen Aktiv Tannhelse AS Tannlege Annlaug Stensland Spes. Kjeveortopedi Spesialist i oral kirurgi og oral medisin Tannlege Kasper D. Kristensen Gartnerveien 1 Ulf Jonsson Madlamarkveien 2A 1394 Nesbru Lille Strand gt. 3, 2317 Hamar 4041 Hafrsfjord Tlf. 22 20 21 34 Tlf: 62 52 36 96 Tlf: 51 59 97 00 [email protected] [email protected] [email protected] www.aktivtannhelse.no www.oris-madla.no Kransen Tannlegesenter AS Dr. Ramtin Taheri, spes. i kjeveortopedi Gjøvik Tannlegesenter TROMS OG FINNMARK Trad. tannregulering Oralkirurg Jarle Hillestad Incognito Oral kirurgi. Implantatbehandling. Grønnegata Tannlegesenter Oris Dental Invisalign Tannlege Anette Haseid Samarbeider med tannleger på samme Kransen, 16, 1531 Moss klinikk med spesialkompetanse. Tannlege Kristin Sandvik kransentannlegesenter.no Grønnegata 32 Hunnsvegen 5 [email protected] 2821 Gjøvik 9008 Tromsø Tlf: 69 25 19 82 Tlf: 77 75 30 30 Tlf: 61 10 01 00 www.gjøviktannlegesenter.no [email protected] Orthobond [email protected] www.orisdental.no Tannlege Marianne Jentoft Stuge Strømsveien 48 VESTFOLD OG TELEMARK Odontia Lillehammer 2010 Strømmen Oralkirurg Fredrik Lindberg Tannklinikken Skeie AS Tlf. 63 81 06 00 Storgata 89 Kjeveortoped Kristin Aanderud-Larsen www.orthobond.no 2615 Lillehammer Aagaardsplass 1 [email protected] Tlf. 61 25 27 63 3211 Sandefjord [email protected] Tlf. 33 46 61 71 www.odontia.no [email protected] ORAL KIRURGI OG ORAL Spes usynlig regulering/innsideregulering, MEDISIN/KJEVEKIRURGI Oralkirurgene Kjølle & Ninkov 15 års erfaring med usynlig regulering. Spesialist i oral kirurgi og oral medisin AGDER Gry Karina Kjølle VESTLAND Arendal Tannlegesenter Petar Ninkov dr Philos. Oris Dental Arken Åsane Spesialist i oral kirurgi og oral medisin Torggata 83, 2317 Hamar Tannlege Marko Scepanovic Oralkirurg Ove Busch Tlf. 62 53 46 06 Åsane Senter 37 Vestregate 14, 4838 Arendal [email protected] 5116 Ulset Tlf. 37 02 14 00 Fak 37 02 88 61 Tlf: 55 19 77 50 [email protected] Tannlege Erik Bie [email protected] Lillehammer Tannhelse www.orisdental.no Colosseum Tannlege Kristiansand Nymosvingen 6 Nordmo 2609 Lillehammer VIKEN Tannlege Bård Alvsaker Tlf. 61 26 03 63 Asker Tannregulering Oralkirurg, Implantologi Oralkirurg Ulf Jonsson David Weichbrodt Industrigt. 4 Tannlegene i Sørbyen Torvveien 7 Pb. 1024 Lundsiden, 4687 Kristiansand Tar imot henviste pasienter for 1383 Asker Tlf. 38 09 54 10 dentoalveolarkirurgi. Telefon 66 90 20 20 Faks 38 09 04 04 Valdresvegen 4, 2816 Gjøvik Faks 66 90 20 19 [email protected] Tlf. 61 18 60 60 [email protected] www.colosseum.no Mobil: 98 67 44 21 www.askertannregulering.no [email protected]

2020 · 130 · #5 483 tidende Kollegiale henvisninger

Kjevekirurg Jan Mangersnes NORDLAND Schweigaards gate 6, 4. etg. Mjøstannlegene Gjøvik AS Tannlege Roar Karstensen 0185 Oslo Trondhjemsveien 8 Spesialist i oral kirurgi og oral medisin Tlf. 22 36 76 00 2821 Gjøvik Bodø Tannlegesenter [email protected] Tlf. 61 13 08 10/Faks 61 13 08 26 Storgt. 3b, 8006 Bodø www.galleriosloklinikken.no Mobil 91 39 76 09 Tlf. 75 50 65 10 Svært nær buss, tog og trikk. [email protected] [email protected] P-anlegg i kjeller. Heis opp til klinikk www.bodotannlegesenter.no MØRE OG ROMSDAL Grefsen Tannlegepraksis AS BLINDHEIM TANNLEGESENTER AS OSLO Oralkirurgi, Oralmedisin og Implantatkirurgi Tannlege og Dr.odont. Andreas Dr. odont spesialist oral kirurgi-oral Bogstadveien Oralkirurgiske Senter AS medisin Lado Lako Loro Karatsaidis Spesialist i oralkirurgi og oral medisin Lege og Tannlege Steven Anandan Samarbeidende tannlege med dr. odont Tormod Bjartveit Krüger godkjennelse for implantatbehandling med Kjelsåsveien 7 Spesialist i oralkirurgi og oral medisin 0488 Oslo stønad fra trygden dr. odont Maria H. Pham Pb. 9204- Vegsund, 6023 Ålesund Tlf. 22 15 30 00 Kjeve- og ansiktsradiolog Caroline Hol Fax 22 15 29 00 Besøksadresse: Blindheim butikksenter Bogstadveien 51 3. etg / Blindheimshaugen 9 [email protected] 0366 Oslo www.tannlegepraksis.no Tlf: 70 14 54 24/70 14 18 55. Tlf. 22 46 42 89 [email protected] E-post: [email protected] KIRURGIKLINIKKEN Fri parkering ved senteret. Gode forhold for Alt innen oral- og kjevekirurgi funksjonshemmede Bygdøy Allé Tannestetiske Senter AS Implantatprotetikk Implantatkirurgi, kjevekirurgi, Frode Øye, spes. oral kirurg og oral medisin Colosseum Tannlege Apollonia bentransplantasjoner Tannlege, Dr med, Dr med dent og Dr med Helge Risheim, spes. oral og maxillofacial Narkose hvis ønskelig. kirurgi habil Christoph Ziegler spesialist i Maxillo- Dr. Hans Erik Høgevold, dr.med., spes. facial kirurgi, oral kirurgi, oral medisin og Hauk Øyri, spes. oral kirurgi og oral kjevekirurgi, generell kirurgi. medisin implantat protetikk Telefon 22 44 15 35 Keiser Wilhelmsgt. 25 Fredrik Platou Lindal, spes. maxillofacial [email protected] kirurgi P.b. 605, 6001 ÅLESUND www.tannleger.com Tlf: 70 10 46 70 Eva Gustumhaugen, spes.protetikk. Hanne Gran Ohrvik, spes. protetikk. Telefaks 70 10 46 71 Festningen tannklinikk AS Margareth Kristensen Ottersen, spes. [email protected] Oral kirurgi og Implantatkirurgi kjeve og ansiktsradiologi www.apollonia.no Spes. oral kirurgi Ph.D. Rafael Marques Kirkeveien 131, 0361 Oslo da Silva Tlf. 23 36 80 00 Oris Dental Brosundet Nedre Vollgt 1 Faks. 23 36 80 01 Tannlege Aline Brecht 0158 Oslo [email protected] Tannlege Seong Jeon Tlf. 22 91 02 90 WWW.KIRURGIKLINIKKEN.NO Postboks 606 Sentrum Faks 22 41 31 73 6001 Ålesund www festningen-tannklinikk.no Odontia Byporten Tannlegesenter Besøksadresse: Notenesgata 3 [email protected] Telefon: 70 10 70 80/Faks: 70 10 70 81 Wit Kolodziej Spesialist i oral kirurgi og oral medisin [email protected] Fjærvik klinikken Implantatkirurgi og behandling i sedasjon www.orisdental.no Kjevekirurg Even Mjøn Jernbanetorget 6, Byporten shopping Implantatkirurgi. Behandling kan utføres i 0154 Oslo Tannlege Fredrik Ahlgren narkose og sedasjon Tlf. 22 34 82 00 Spesialist i oral kirurgi og oral medisin, Sommerrogata 13-15, 0255 Oslo [email protected] MSc Implant Dent. Tlf. 21 63 16 00 www.odontia.no Sentrum Tannhelse www.fjaervikklinikken.no Inngang via plan 2 i senteret. Svært nær Konsul Knudtzons gate 8 E-post: [email protected] tog, T-bane, buss og trikk. 6508 Kristiansund N Tilgjengelig for bevegelseshemmede Mulighet for heis opp til klinikk Telefon 71 67 25 00 Kveldsåpent http://www.sentrumtannhelse.no Oralkirurgisk klinikk AS [email protected] Galleri Oslo Klinikken Spesialistklinikk – Implantatbehandling Oralkirurg Shoresh Afnan og Oralkirurg Tannlege, spes. oral kirurgi Oral. kir. Paul Åsmund Vågen Wolfgang Feiler Dagfinn Nilsen Tannlegene på Torget AS Oral kirurgi & oral medisin. Implantatkirurgi Tannlege, spes. oral kirurgi Johanna Keiser Wilhelmsgate 34 Samarbeider med oral radiolog Anders Berstad, Spes. oral kirurgi Erik Bie 6003 Ålesund Valnes [email protected] Sørkedalsvn 10 A

484 2020 · 130 · #5 0369 Oslo Klinikker i Nydalen, Nationaltheatret, Oris Dental Harstad Tlf: 23 19 61 90 og Løren. Klinikkene ligger alle rett ved Tannlege Hauk Øyri Faks: 23 19 61 91 t-banen. Postboks 44 [email protected] 9481 Harstad www.oralkirurgisk.no Tannlege Gholam Soltani Tlf: 77 01 94 90 Spesialist oral kirurgi og oral medisin [email protected] Oris Dental Homansbyen Bislett Tann- & Kjeveklinikk www.orisdental.no Oscarsgt. 20, 0352 Oslo Rosenborggata 26, 0356 Oslo Tlf. 23 32 66 60/23 32 66 61 Tlf 22 17 65 66 TRØNDELAG [email protected] E-post: [email protected] Bakke Tannlegekontor AS www.orisdental.no Oral kirurgi og implantologi Tannlege Zina Kristiansen ROGALAND Oral Kirurg Murwan Idris Spesialist i oral kirurgi og oral medisin. Forus Tann- & Kjeveklinikk Nedre Bakklandet 58c Oral kirurgi. Implantatkirurgi. Dr. Peter Schleier 7014 Trondheim Oralmedisinsk utredning Spesialist i oral kirurgi og oral medisin, Tlf. 73 56 88 00 Implantatbehandling Faks. 73 56 88 01 SpesDent Attila Csillik post@bakketannlegekontor Spesialistklinikk spesialist i oral kirurgi og oral medisin Spesialister i oral kirurgi og oral medisin Luramyrveien 12 Colosseum Tannlege Solsiden Ulf Stuge 4313 Sandnes Tannlege og lege Bjørn K Brevik Petter O. Lind Tlf : 51 96 99 99 Spesialist i maxillofacial kirurgi, Marianne Tingberg [email protected] implantatkirurgi og oral kirurgi Lars Peder Huse www.forustann.no Trenerysg. 8 – Nedre Elvehavn 0352 Oslo 7042 Trondheim Oral kirurgi, Implantatbehandling Oris Dental Madla Tlf. 73 80 78 80 Tannleger MNTF Roshi Frafjord [email protected] Tlf. 22 95 51 00 Spesialist i oral kirurgi og medisin www.colosseum.no Faks 21 03 09 60 Madlagården [email protected] Madlamarkveien 2A Oris Dental Leutenhaven www.spesdent.no 4041 Hafrsfjord Oralkirurg Tamás Hasulyó Tlf. 51 59 70 00 Kongensgate 49 TannSpes – TannlegeSpesialistene i Oslo [email protected] 7012 Trondheim Våre tannleger har spesialistkompetanse www.orisdental.no Tlf. 73 53 45 45 innen de fleste disipliner. Vi har CBCT og Faks 73 53 45 43 mikroskop Tannlege Murwan Idris [email protected] Else K. Breivik Hals • Spesialist i oral kirurgi Spesialist i oral kirurgi www.orisdental.no og oral medisin, Dr. odont. Kompetansesenteret Gaute Lyngstad • Spesialist i oral kirurgi og -spesialisttannklinikken Oris Dental Munkegata oral medisin, PhD-kand. Torgveien 21B, 3 etg Tannlege Atilla Nagy, spesialist i maxillo- Karl Iver Hanvold • Spesialist i oral kirurgi 4016 Stavanger facialkirurgi og oral medisin / maxillofacial kirurgi Tlf. 51 92 70 00 Munkegata 9 Besøk: Holmenveien 5G, 0374 Oslo [email protected] 7013 Trondheim Post: Postboks 9 Vinderen, 0319 Oslo www.tannhelserogaland.no/tkvest/ Tlf: 73 80 67 60 Tlf: 22 20 50 50 [email protected] [email protected] TROMS OG FINNMARK www.orisdental.no www.tannspes.no ABA kirurgi og narkose as Sjøgata 39 Oris Dental Orkanger Oralkirurg Laszlo Kalmar 9008 Tromsø Tannlege Tamas Hasulyo Spesialist i oralkirurgi og oralmedisin, Alt innen kjevekirurgi. AMFI Orkanger implantatkirurgi Tlf. 97 53 50 00 7300 Orkanger Smil Tannlegesenter [email protected] Tlf: 72 48 56 71 Nationaltheatret: Tordenskiolds gate 7, [email protected] 0160 Oslo Byporten Tannklinikk www.orisdental.no Nydalen: Sandakerveien 116, 0484 Oslo Oral kirurg Seong Hwan Jeon Løren: Peter Møllers vei 2, 0585 Oslo Skippergt 32 SANDEN TANNHELSE Tlf. 23651881 9008 Tromsø Oralkirurg Thomas R. Klimowicz [email protected] [email protected] Implantatbehandling og henvisninger www.smiltannlegesenter.no www.byportentannklinikk.no innen oralkirurgi Tlf. 77 67 31 00 Kongens gate 60 7012 Trondheim

2020 · 130 · #5 485 tidende Kollegiale henvisninger

Tlf. 73 52 71 73/Faks 73 50 41 97 Tlf: 33 46 61 71 [email protected] [email protected] [email protected] www.colosseum.no www.sandentannhelse.no Tannlege og lege Bjørn J. Hansen Colosseum Tannlege Fredrikstad Private Tannlege Fredrik Ahlgren Kjevekirurg Tannlege Mats Hellman Spesialist i oral kirurgi og oral medisin, Implantologi Spesialist i oral kirurgi MSc Implant Dent. Storgaten 33 Farmansgate 2, Tannklinikken Dent AS 3110 Tønsberg 1607 Fredrikstad Gjelvangveita 9 Tlf. 33 31 22 36 Tlf: 69 36 88 00 7010 Trondheim Faks 33 31 61 39 [email protected] Telefon 73 80 55 10 [email protected] www.colosseum.no www.dent.as, [email protected] Oralkirurg Michael Thomas Unger og Colosseum Tannlege Sandvika VESTFOLD OG TELEMARK Eva Sawicki-Vladimirov Jörgen Tjernberg Colosseum Tannlege Tønsberg Oral kirurgi og Implantologi Spesialist i oral kirurgi Spesialist i oral kirurgi Skien Tannklinikk/Oralkirurgisk avdeling Rådman Halmrastsvei 7 Christoffer Skøyen Telemarksveien 170 1338 Sandvika Eivind Andersen 3734 Skien Tlf: 67 52 24 80 Maria Pham Tlf. 35 58 39 75 [email protected] Peer Olaf Mork-Knutsen Faks 35 58 39 21 www.colosseum.no Jens Muller gt 1 Drammen Spesialistsenter 3110 Tønsberg VESTLAND Oralkirurg Maria Pham Tlf. 33 37 82 82 Oris Dental Arken Åsane Øvre Torggt 10 Faks 33 37 82 81 Tannlege Arild Kvalheim 3017 Drammen [email protected] Tannlege Torbjørn Pedersen Tlf. 32 83 60 00 www.colosseum.no Åsane Senter 37 5116 Ulset [email protected] Odontia Kaldnes Tlf: 55 19 77 50 www.drammen-spesialistsenter.no Tannlege, spes. oral kirugi Ph.D. Rafael [email protected] Flattum Tannlegesenter Marques da Silva www.orisdental.no Tannlege Seong Jeon Rambergveien 3 Oralkirurgi. Oral medisinsk utredning. 3115 Tønsberg Tannlege Frank-Jakob Sandbakk Implantatbehandling. Tlf: 33 38 08 88 Spesialist i oral kirurgi og medisin. Samarbeider med spesialist i Postboks 1164 Oris Dental Tønsberg ansiktsradiologi 3503 Hønefoss Tannlege Fredrik Lindberg Stryn Tannklinikk Tlf. 32 12 18 20 Øvre Langgate 50 Pbo 173, 6781 Stryn www.flattumtannlegesenter.no 3110 Tønsberg Tlf. 57 87 69 00 [email protected] Tlf: 33 31 34 27 Kransen Tannlegesenter AS [email protected] VIKEN Zina Kristiansen, Bærum Oralkirurgi spes. i oral kirurgi og oral medisin Skien Oralkirurgiske Klinikk AS Behandlere er: Anne Aasen Kransen, 16, 1531 Moss Oralkirurg Fredrik Lindberg kransentannlegesenter.no Tannlege, spesialist i oralkirurgi og oral Oralmedisiner Mats Jontell medisin [email protected] Spesialist i periodonti, PhD i benbiologi Tlf: 69 25 19 82 Oralkirurgi og implantatkirurgi Maziar G. Shabestari Post: Bittfysiolog Bengt Wenneberg Odontia Asker Tannlegesenter Postboks 3114, 3707 Skien Radiolog Anders Valnes. Wit Kolodziej Besøksadresse: Sandvika Storsenter, Servicebygget 3. etg Spesialist i oral kirurgi og oral medisin Telemarksveien 12, 3 etg, Brodtkorbsgate 7 1338 Sandvika. Implantatkirurgi og behandling i sedasjon 3724 Skien Tlf. 67 56 66 66 Torvveien 12, 1383 Asker Tlf. 35 54 43 70 E-post: [email protected] Stasjonskvartalene (inng. C) mail: [email protected] Tlf. 66 77 11 99 Colosseum Fredrikstad Tannklinikken Skeie AS [email protected] Tannlege Mats Hellman www.odontia.no Oralkirurg Fredrik Lindberg Spesialist i oral kirurgi Implantater og annen oral kirurgi Nygårdsgata 49/51 Oris Dental Lysaker -sedasjon/narkose om ønskelig 1607 Fredrikstad Lysaker Torg 5 Aagaards plass 1 Tlf: 69 31 24 24 Tilgjengelig for bevegelseshemmede 3211 Sandefjord

486 2020 · 130 · #5 Tlf. 67 12 90 00 2. etg, inngang B [email protected] www.orisdental.no Tlf: 69 26 49 00 www.colosseum.no [email protected] E-post: [email protected] Oralkirurg Karl Iver Hanvold www.varnatannlegesenter.no Tannlege Karl Martin Loga Implantatprotetikk Oris Dental Løkketangen Vitalia Tannklinikk Farsund Tannlegesenter Oral kirurgi og implantologi Oralkirurg Leonardo Carone Barbrosg. 13, 4550 Farsund Dosent Gøran Widmark oralkirurgi og implantatbehandling Tlf. 38 39 06 80 Løkketangen 12 a Sandvika Storsenter, Faks 38 39 45 04 1337 Sandvika Helsetorget, 5.etg., Tannlegene i Gyldenløvsgt Tlf. 67 52 16 00 Sandviksveien 176, 1337 Sandvika. Gyldenløves gate 5 Fax: 67 52 16 05 Tlf. 67 55 99 00. 4611 Kristiansand [email protected] [email protected] Tlf 38 12 09 60 www.orisdental.no www.vitalia-tannklinikk.no INNLANDET Orthobond Dr. Odont Shelley Khullar Tannlege Geir Oddvar Eide Tannlege og spesialist i oral kirurgi og oral FDS Royal College of Surgeons (London) Implantatprotetikk medisin Mirna Farran og Hanne Ingstad Spesialist i Oralkirurgi MNTF Tannlegene i kvartal 48 Strømsveien 48 MSC i implantologi Torggt. 44, 2317 Hamar 2010 Strømmen Drammen Spesialistsenter Tlf. 62 52 30 73 Tlf. 63 81 06 00 Øvre Torggate 10 Faks 62 52 24 49 www.orthobond.no 3017 Drammen [email protected] Tlf. 32 83 60 00 Tannlege Eva Gunler Faks 32 83 55 90 Implantatprotetikk Ringerike Tannlegesenter AS [email protected] Tannlegene i Hippegården Tannlege Ulf Jonsson www.drammen-spesialistsenter.no Storgt 111, Pb 110 Spesialist i oral kirurgi og oral medisin 2390 Moelv Kartverksveien 9, 3511 Hønefoss Tannlege, dr.odont. Anders Heyden Tlf. 62367301 Tlf. 32 12 10 07 Spes. oral kirurgi og oral medisin [email protected] Tannlege, dr. odont. Lasse Skoglund Tannlege Pia Selmer-Hansen Spes. oral kirurgi og oral medisin Spesialist i oral protetikk Spesialistklinikken Union Brygge AS Tannlege Gaute Lyngstad Raufoss Tannlegesenter Tannlege Jørgen Tjernberg Spes. oral kirurgi og oral medisin Storgata 13 Oral kirurg, Oralkirurgisk/ kjevekirurgisk Implantologi 2830 Raufoss behandling, Implantatbehandling Oral medisin Tlf. 61 15 97 00 Tannlege Christine Dæhli Oppedal Heyden Tannhelsesenter [email protected] Spesialist i oral protetikk/ Dronningensgt 19, 1530 Moss www.raufosstannlegesenter.no implantatprotetikk Tlf. 69 24 19 50 Anestesilege Lars Lauritzen [email protected] MØRE OG ROMSDAL Grønland 40 Oris Dental Brosundet 3045 Drammen Tannlege Dag Tvedt Tannlege Geir Kristiansen [email protected] spes. i oral kirurgi og oral medisin Spesialist i oral protetikk Tlf. 97 47 43 00 Tannlegene i Jarhuset Notenesgata 3 Jarveien 1 Postboks 606 Torget tannlegesenter 1358 Jar 6001 Ålesund Tannlege Wit Kolodziej Tlf. 67 53 63 72 Spesialist i oralkirurgi og oralmedisin, Tlf. 70 10 70 80 – Faks 70 10 70 81 implantatkirurgi og behandling i sedasjon. [email protected] Hauges gate 1 ORAL PROTETIKK 3019 Drammen NORDLAND Tlf. 32 83 58 30 AGDER Tannlege Are Arnesen Moen [email protected] Colosseum Tannlege Kristiansand Spesialist i oral protetikk [email protected] (mail direkte til Nordmo Bodø Tannlegesenter AS kirurgen) Tannlege Jon Nordmo Storgata 3b, 8006 Bodø Implantatprotetikk Telefon 75 50 65 10 Varna Tannlegesenter Industrigata 4 [email protected] Tannlege, spes. oral kirugi Ph.D. Rafael Postboks 1024 Lundsiden www.bodotannlegesenter.no Marques da Silva 4687 Kristiansand Lilleeng Helsepark Tlf. 38 09 54 10 OSLO Rosenvingesvei 8, 1523 Moss Faks 38 09 04 04 Aktiv Tannklinikk AS

2020 · 130 · #5 487 tidende Kollegiale henvisninger

Tannlege Anne Kalvik Tlf: 23 19 61 90 Oris Dental Madla Spes.protetikk. Implantatprotetikk, [email protected] Tannlege Torbjørn Leif Hansen tannslitasje, fast/avtakbar og www.orisdental.no Madlamarkveien 2A kombinasjonsprotetikk, snorkeskinner. 4041 Hafrsfjord Tverrfaglig samarbeid på klinikken med Oris Dental Homansbyen Tlf: 51 59 97 00 periodontist, kjevekirurg og endodontist. Oscarsgate 20, 0352 Oslo [email protected] Storgata 17, 0184 Oslo Tlf. 23 32 66 60 www.oris-madla.no Tlf. 22 41 80 80 Faks 23 32 66 61 [email protected] [email protected] Tannlege Torbjørn Leif Hansen [email protected] www.orisdental.no Tannhelse Rogaland FKF www.aktivtann.no Tannlege Bjørn Einar Dahl Tk Vest avd. Rogaland Lett tilgang for rullestol/ Torgveien 21 b, 3. etg. bevegelseshemmede. Sentralt, nær tog, SpesDent 4016 Stavanger buss og trikk Implantatbehandling Tlf. 51 92 70 00 Tannlege Henrik Skjerven [email protected] Bjerke Tannmedisin AS Tannlege Knut Øverberg www.tannhelserogaland.no/tkvest/ Tannlege, dr.odont. Hans Jacob Rønold Hegdehaugsveien 31 Implantatprotetikk 0352 Oslo Tannlege Hamid Hosseini AS [email protected] Tlf. 22 95 51 00 Spesialist i oral protetikk Tannlege Roy Samuelsson Faks 21 03 09 60 Sølvberggt. 16 Spesialist oral protetikk www.spesdent.no 4006 Stavanger Implantatprotetikk [email protected] Tlf. 51 89 60 88 E-post: [email protected] [email protected] Refstadveien 64 TannSpes – TannlegeSpesialistene i Oslo 0589 Oslo Våre tannleger har spesialistkompetanse Tannlege Marika Hæreid Tlf. 22 93 93 40 innen de fleste disipliner. Vi har CBCT og Kompetansesenteret Faks 22 93 93 41 mikroskop -spesialisttannklinikken www.tannmedisin.no Elisabet Henderson • Spesialist i oral Torgveien 21 b, 3. etg. protetikk 4016 Stavanger Festningen tannklinikk AS Besøk: Holmenveien 5G, 0374 Oslo Tlf. 51 92 70 00 Tannlege Rune Hamborg, spes. protetikk. Post: Postboks 9 Vinderen, 0319 Oslo [email protected] Implantatprotetikk Tlf: 22 20 50 50 www.tannhelserogaland.no/tkvest/ Nedre Vollgt 1 [email protected] 0158 Oslo www.tannspes.no Tannlege Hannu Larsen Tlf. 22 42 54 87 Spesialist oral protetikk Faks 22 41 31 73 Tannlege Bjørn Einar Dahl Tannklinikken Larsen og Bøe www.festningen-tannklinikk.no Spesialist i oral protetikk Implantatbehandling [email protected] [email protected] Løkkeveien 51 www.tannlegedahl.no 4008 Stavanger Holtet Spesialisttannhelse AS Tlf. 51 53 13 00 Tannlege Knut-Erik Jacobsen Tannlege Elisabet Henderson [email protected] Kongsveien 94 Implantologi, Porslensfasader, www.tannlegenelarsenogboe.no 1177 Oslo Kombinasjonsprotetikk, Snorkeskinner Tlf. 21 41 50 80 Slottsparkentannklinikk as Tannlege Inken Reichhelm www.spesialisttannhelse.no Parkveien 62 Kompetansesenteret [email protected] 0254 Oslo -spesialisttannklinikken Tlf. 22 44 17 38 Torgveien 21 b, 3. etg. KIRURGIKLINIKKEN [email protected] 4016 Stavanger Eva Gustumhaugen, spes.protetikk. www.slottsparkenklinikk.no Tlf. 51 92 70 00 Implantatprotetikk [email protected] Kirkeveien 131, 0361 Oslo ROGALAND www.tannhelserogaland.no/tkvest/ Tlf. 23 36 80 00 Colosseum Tannlege Solakrossen Faks. 23 36 80 01 Tannlege Erland Eggum TROMS OG FINNMARK [email protected] Implantatprotetikk/spes oral protetikk Grønnegata Tannlegesenter Oris Dental WWW.KIRURGIKLINIKKEN.NO Rådgivende overtannlege i Helfo. Tannlege Carl Fredrik Haseid Solakrossen 14 Spesialist i oral protetikk / Oralkirurgisk Klinikk 4050 Sola Implantatprotetikk Tannlege Sonni Mette Wåler Tlf. 51 21 68 00 Tverrfaglig samarbeid på klinikken med Sørkedalsveien 10A [email protected] oralkirurg, periodontist og kjeveortoped. 0369 Oslo www.colosseum.no Grønnegata 32

488 2020 · 130 · #5 postboks 1142 Kverndalsgata 2A Tlf. 55 39 50 80 9261 Tromsø 3717 Skien Faks 55 39 50 81 Tlf 77 75 30 30 Tlf. 35 52 20 60 [email protected] [email protected] [email protected] www.bgn-tannhelse.no www.orisdental.no www.berntsentannlegesenter.no Tannlege Kyrre Teigen Tannlege Hans Are Ovanger VESTLAND Spesialist i oral protetikk. Implantatprotetikk Oris Dental Arken Åsane Rehabilitering av tannslitasje, estetisk Strandskillet 5 Tannlege Paul-Arne Hordvik behandling, fast- og avtagbar protetikk, 9008 Tromsø Spesialist i oral protetikk implantatprotetikk, regulering med Tlf. 77 28 01 00 Implantatprotetikk plastskinner og behandling med Faks 77 28 01 11 Tannslitasje, rehabilitering, fast/avtakbar snorkeskinner. [email protected] protetikk, snorkeskinner og estetisk Implantatkirurgi. tannbehandling. Tverrfaglig samarbeid Konsultasjon for behandlingsplanlegging. TRØNDELAG på klinikken med oralkirurg, periodontist, Juvikflaten 14a Colosseum Tannlege Solsiden endodontist og kjeveortoped. 5308 Kleppestø Tannlege Eva Børstad Tilkomst for funksjonshemmede. Tlf. 56 14 20 14/900 77 333 Spesialist i oral protetikk 5116 Ulset Tilkomst for funksjonshemmede Implantatprotetikk Tlf. 55 19 77 50 www.ats.as Trenerys gt. 8 – Nedre Elvehavn [email protected] [email protected] 7042 Trondheim www.oris-bergen.no Tlf. 73 80 78 80 Åpningstider: VIKEN [email protected] Man–Fre 7–22 Colosseum Fredrikstad Private www.colosseum.no Lør–Søn 8–18 Tannlege Kai B. Hannestad Spesialist i oral protetikk Tannlege Bodil Inger Norgaard TANNLEGE Team Kjersti Sylvester-Jensen Farmansgate 2, Spesialist i oral protetikk Spes. oral protetikk /Implantatprotetikk 1607 Fredrikstad Implantatprotetikk Nattlandsfjellet 1A Tlf: 69 36 88 00 Nordre Tannhelse 5098 Bergen [email protected] Nordre gt. 12 Tlf: 55 31 67 67 www.colosseum.no 7011 Trondheim www.tannlege-ksj.no Tlf. 73 84 13 20 [email protected] Spesialistklinikken Union Brygge AS Faks: 73 84 13 29 Tannlege Christine Dæhli Oppedal [email protected] Tannlege Harald Gjengedal Spesialist i oral protetikk Implantatprotetikk Implantatprotetikk VESTFOLD OG TELEMARK Bergen Tannhelsesenter AS Grønland 40 Colosseum Tannlege Sandefjord Kanalveien 64 3045 Drammen Tannlege Anders Kamfjord 5068 Bergen [email protected] Spesialist i oral protetikk Tlf. 55 55 06 00 Tlf. 97 47 43 00 Implantatprotetikk Faks: 55 55 06 01 Thor Dahlsg. 1 – 3 – 5 [email protected] Tannlegene Sydow og Mo AS 3210 Sandefjord Odontologisk spesialistpraksis Tlf. 33 46 52 18 Tannlege Christine Jonsgar Spesialister i oral protetikk: [email protected] Spesialist i oral protetikk Arild Mo www.colosseum.no Tannslitasje, alt innen fast- og avtagbar Carl Hjortsjö ph.d protetikk, implantatprotetikk, rehabilitering Åshild K Frettem Odontia Kaldnes og estetisk behandling I tverrfaglig samarbeid med: Pål-Espen Johansen – Spesialist i oral Kanalveien 64, 3 etg. Siv Forsberg Hansen spes. oral kirurgi/ protetikk 5068 Bergen medisin Sigurd Schneider – Spesialist i oral protetikk Tlf: 55 55 06 00 Odd Carsten Koldsland, ph.d, spes. perio Monika Caban – Spesialist i oral protetikk [email protected] Jørgen Hugo spes. kandidat perio Rambergveien 3 [email protected] Ulf Riis spes. kjeve og ansiktsradiologi 3115 Tønsberg Torgeir Vraa's Plass 4 Tlf: 33 38 08 88 Tannlege Marit Morvik 3044 Drammen Rehabilitering, fast og avtakbar protetikk, Tlf. 32 83 10 54 Tannlege Christian Skoe Berntsen tannslitasje, [email protected] Spesialist i oral protetikk implantatbehandling, estetisk www.sydowogmo.no Implantatprotetikk tannbehandling. Berntsen Tannlegesenter Bergen Nord tannhelsesenter Åsamyrene 90, 5116 Ulset

2020 · 130 · #5 489 tidende Kollegiale henvisninger

Varna Tannlegesenter Skedsmogaten 7 [email protected] Sigurd Schneider 2000 Lillestrøm www.apollonia.no Spesialist i oral protetikk Tlf. 63 80 55 77 Lilleeng Helsepark [email protected] OSLO Rosenvingesvei 8, 1523 Moss www.ticb.no Aktiv Tannklinikk AS 2. etg, inngang B Tannlege Janet M. Østrem Tlf: 69 26 49 00 Tannlege, dr.odont. Jørn A. Aas Spesialist i periodonti E-post: [email protected] Spesialist i oral protetikk Systematisk periodontal behandling, www.varnatannlegesenter.no Implantatprotetikk mukogingival kirurgi, regenerativ og Dyrendal Tannhelsesenter implantatkirurgi. Tverrfaglig samarbeid på Tannlege Morten Børsum Dyrendalsveien 13C klinikken med protetiker, kjevekirurg og spes. i protetikk 1778 Halden endodontist Tannlegene i Jarhuset Tlf. 69 21 10 60 Storgata 17, 0184 Oslo Jarveien 1 Tlf. 22 41 80 80 1358 Jar PERIODONTI [email protected] Tlf. 67 53 63 72 www.aktivtann.no Lett tilgang for rullestol/ Tannlege Knut Erik Eide INNLANDET bevegelseshemmede. Sentralt, nær tog, Implantatprotetikk Tannlege Lisa Gjøvik Andresen buss og trikk Skedsmogaten 7 Postadresse: Torggata 83, 2317 Hamar Tlf. 65 53 46 08 2000 Lillestrøm Bjerke Tannmedisin AS Besøksadresse: SpesTorg inng. fra Tlf. 63 80 55 77 Tannlege PhD Caspar Wohlfahrt Kirkebakken [email protected] Implantatkirurgi www.ticb.no Tannlege Knut Sæther Tannlege Anders Verket Refstadveien 64 Tannlege Rune Hamborg Systematisk periodontal behandling 0589 Oslo Spesialist i oral protetikk. Implantatkirurgi Tlf. 22 93 93 40 Implantatprotetikk Nymosvingen 2, 2609 Lillehammer Faks 22 93 93 41 Implantologi Tlf. 61 25 17 31 [email protected] Rakkestad tannlegesenter [email protected] www.tannmedisin.no Storgata 42 1890 Rakkestad Tannlege Martin Wohlfeil Spesialist i periodonti Grefsen Tannlegepraksis AS Tlf. 69 22 15 55 Tannlege og Dr.odont. Mawaan Khadra E-mail: [email protected] Systematisk periodontal behandling Regenerativ kirurgi Tannlege Rita M. Cruz Kjelsåsveien 7 Tannlege Helge Lysne Estetisk mucogingival kirurgi 0488 Oslo Implantatprotetikk Implantatkirurgi Tlf. 22 15 30 00 Sentrumsveien 4, 1400 Ski Klinikk77 AS Fax 22 15 29 00 Tlf. 64 87 41 20 Kirkegata 77 [email protected] Faks 64 87 19 50 2609 Lillehammer www.tannlegepraksis.no [email protected] Tlf. 61 24 00 04 [email protected] Oris Dental Homansbyen Tannlege Tor Skjetne Tilgang for handicappede. Oscarsgate 20, 0352 Oslo Implantatprotetikk Nær parkering, buss og tog Tlf. 23 32 66 60 Mathias Skyttersvei 47 Faks 23 32 66 61 1482 Nittedal Tannlege Klaus Ånerud [email protected] Tlf. 67 06 90 99 Implantatbehandling www.orisdental.no Faks 67 06 90 98 Parkveien 7, 2212 Kongsvinger Tlf. 62 81 46 78 Tannlege Jan M. Akre Tannlege Rune Sollin Faks 62 81 42 20 Slottsparkentannklinikk as Spesialist i oral protetikk og [email protected] Tannlege, dr.med. Annika Sahlin-Platt Implantatprotetikk Systematisk periodontal behandling Implantatprotetikk MØRE OG ROMSDAL Regenerativ kirurgi Gudesgt 1, 1530 Moss Colosseum Tannlege avd Apollonia Muckogingival kirurg Tlf. 69 20 54 00 Tannlege Anders Skodje Implantatkirurgi Spesialist innen periodonti Tannlege, dr.odont. Jørn A. Aas Tannpleier Kristin Haugan Keiser Wilhelmsgt. 25 Parkveien 62 Spesialist i oral protetikk PB 605, 6001 Ålesund Implantatprotetikk 0254 Oslo Telefon 70 10 46 70 tlf. 22 44 17 38 Tannlegene i Concordiabygget Telefaks 70 10 46 71

490 2020 · 130 · #5 [email protected] Tlf. 22 46 42 89 4088 Stavanger www.slottsparkentannklinikk.no Faks 22 56 68 30 Tlf. 51 88 15 80 [email protected] Faks 51 58 83 27 SpesDent www.tannlegenehetland.no Spesialistklinikken i Hegdehaugsveien 31 Tannlege Mette Gilhus Hillestad 0352 Oslo Slemdal tannlegesenter Tannlege Øystein Fardal Ingeborg Kolseth Stasjonsveien 4 Johan Feyersg. 12 Spesialist i periodonti Postboks 31 4370 Egersund, Tlf. 22 95 51 00 Slemdal 0710 Oslo 51 49 15 55 Fax 21 03 09 60 Tlf. 22 14 18 00 [email protected] www.spesdent.no Faks 22 13 87 33 [email protected] www.slemdal-tann.no Tannlege PhD Rigmor S. Flatebø Apollonia tannlegesenter Spesialistklinikk for Periodonti as Prof. Odont. Dr. Jan Håkansson Handelens Hus 2. etg., Klubbgaten 2b Implantatkirurgi Spesialist i perio. Alt innen perio og Postboks 397, 4002 Stavanger Tannlege Bettina Iversen Thomseth implantater Tlf. 51 85 60 30 Tannlege John Erik Thomseth Tann- og kjeveklinikken [email protected] Hegdehaugsveien 36 b Nedre Rommen 5c, 0988 Oslo 0352 Oslo www.tannogkjeveklinikken.no TROMS OG FINNMARK Tlf. 22 46 78 10 [email protected] Oris Dental Harstad Faks 22 60 19 77 Tlf 22 21 42 22 Tannlege Harald Efraimsen [email protected] Postboks 44 Periospesialist Ingeborg Kolseth 9481 Harstad Tannlegene i Bogstadveien 51 AS Akersgata 16, 0158 Oslo Tlf: 77 01 94 90 Tannlege dr. odont. Inger Johanne Blix [email protected] [email protected] Spesialist i periodonti www.orisdental.no Bogstadveien 51 Tannlege Trond Telje Von Øtkensv. 1, 1169 Oslo 0366 Oslo TRØNDELAG Tlf. 22 46 42 89 Tlf. 22 61 32 01 Bakke Tannlegekontor AS E-post: [email protected] [email protected] www.tannlegetelje.no Spes.Perio.Dr. Odont Helge Ehnevid TannSpes – TannlegeSpesialistene i Oslo Nedre Bakklandet 58 c Våre tannleger har spesialistkompetanse Tannlege Sandra Bellagamba Tunbridge 7014 Trondheim innen de fleste disipliner. Vi har CBCT og Grünerløkka tannhelsesenter Tlf. 73 56 88 00 mikroskop Thorvald Meyersgt. 33, 0555 Oslo Faks 73 56 88 01 Annika Sahlin-Platt • Spesialist i Tlf. 22 35 77 92 [email protected] periodonti, PhD Faks 22 35 49 18 Colosseum Tannlege Solsiden Besøk: Holmenveien 5G, 0374 Oslo Mobil: + 47 984 777 62 Tannlege Ahmad Aghazadeh Post: Postboks 9 Vinderen, 0319 Oslo Spesialist i periodonti Tlf: 22 20 50 50 ROGALAND Trenerys gt. 8 – Nedre Elvehavn [email protected] Oris Dental Hinna Park 7042 Trondheim www.tannspes.no Tannlege Eirik Salvesen Tlf. 73 80 78 80 PO Boks 130 [email protected] Tannlege Ann Elisabeth Arctander 4068 Stavanger www.colosseum.no Spesialist i periodonti Tlf: 51 59 7000 Nationaltheatret tannklinikk [email protected] Oris Dental Trondheim Torg Stortingsgaten 28 www.orisdental.no Kongensgate 11, 7013 0161 Oslo Tlf: 73 99 19 99 Tlf.: 22 83 90 40 Oris Dental Madla https://oris-trondheim.no/ www.ntk.dental Tannlege Eirik Salvesen [email protected] [email protected] Madlamarkveien 2A Tannlege Odd Bjørn Lutnæs, spesialist i 4041 Hafrsfjord periodonti Tannlege Nina Bjergene Tlf: 51 59 97 00 Periodontitt behandling Akersgata 16 [email protected] Implantat behandling 0158 Oslo www.oris-madla.no Telefon 23 10 53 50 Mukogingival kirurgi Faks 22 33 02 87 Tannlegene Hetland AS Preprotetisk gingival kiurgi Tannlege Trond Ole Hetland, Tannhelse Melhus AS Tannlege, dr.odont. Inger Johanne Blix Tannlege Pedro Franca Odd Bjørn J Lutnæs Bogstadveien 51, 0366 Oslo Hinnasvingene 50, Postboks 6097 Melhusvegen 451

2020 · 130 · #5 491 tidende Kollegiale henvisninger

7224 Melhus Implantatbehandling Tannlege Ph.D. Morten Enersen Tlf. 72 87 90 10 Estetisk mucogingival kirurgi Asker Tannhelse [email protected] Kransen, 16, 1531 Moss Smuget 1b, 1383 Asker www.tannhelsemelhus.no kransentannlegesenter.no Tlf. 66 78 65 00 [email protected] Mobil: 481 105 46 VESTFOLD OG TELEMARK Tlf: 69 25 19 82 [email protected] Holtanklinikken, Prof. Dr. odont. Hans R. Preus Ringerike Tannlegesenter AS Tannlege Marie Fjærtoft Heir Periodontittbehandling Tannlege Dr.Odont Kristin M. Kolltveit Strøket 9, 1383 Asker Implantatkirurgi Spesialist i periodonti Tlf. 66 78 97 47 Implantatprotetikk Periodontitt behandling Faks 66 75 93 33 Folkestadvegen 12, Postboks 153 Implantatbehandling Tannlege Berit Bae Lier 3833 Bø i Telemark Mukogingival kirurgi Sentrumsveien 4, 1400 Ski Tlf. 35 06 10 50 Preprotetisk gingival kirurgi Tlf. 64 87 41 20 Faks. 35 06 10 58 Kartverksveien 9, 3511 Hønefoss Faks 64 87 19 50 [email protected] Tlf. 32 12 10 07 [email protected] Tannlege Tove Roscher Perio Tannklinikken AS Depotg. 20, 2000 Lillestrøm Tannlege Nico H. Toosinejad Spesialistklinikken Union Brygge AS Tlf/faks 63 81 22 76 Systematisk periodontal behandling Tannlege Jon Flinth Vatne Faks 63 80 22 70 Mucogingival kirurgi Spesialist i periodonti Implantatkirurgi Tannlege Kerstin Schander Spesialist i periodonti Periospesialist Sandra B. Tunbridge Kilgata 9 , 3217 Sandefjord Drammen Spesialistsenter Tlf. 33 46 22 11, 33 46 28 13 Tannlege Dr.Odont Thorarinn Sigurdsson Spesialist i periodonti Øvre Torggate 10 Faks 33 46 22 34 3017 Drammen [email protected] Grønland 40 3045 Drammen Tlf. 32 83 60 00 Faks 32 83 55 90 VESTLAND [email protected] Tlf. 97 47 43 00 [email protected] Tannlege John Tore Mellingen www.drammen-spesialistsenter.no Spes. periodonti Varna Tannlegesenter Implantatkirurgi/implantatprotetikk Jon Olav Kubberød Tannlege Lars Walle AS Tannhelseteam Mellingen AS Spesialist i periodonti Tannlege Lars Walle, spes. Periodonti Valkendorfsgate 5, 5012 Bergen Lilleeng Helsepark Tannlege Trond Telje, spes. Periodonti Tlf. 04855 Rosenvingesvei 8, 1523 Moss Periodontittbehandling www.tannhelseteam.no 2.etg, inngang B Implantatkirurgi [email protected] Tlf: 69 26 49 00 Lystgassbehandling E-post: [email protected] Gudes gate 1, 3. etg. VIKEN www.varnatannlegesenter.no 1530 Moss Colosseum Fredrikstad Private Tlf. 69 20 54 00 Tannlege Torkel Kolsrud Vinterbro Tannlegesenter [email protected] Spesialist innen periodonti Maziar G. Shabestari www.tannlegewalle.no Farmansgate 2, Spesialist i periodonti, PhD i benbiologi 1607 Fredrikstad Sjøskogenveien 7 Tlf: 69 36 88 00 1407 Vinterbro [email protected] Tlf. 40 46 20 00 www.colosseum.no https://vinterbrotannklinikk.no [email protected] Colosseum Tannlege Lillestrøm Tannlege Torkel Kolsrud Tannlege Karin Børsum Spesialist i periodonti spes. i periodonti, Dampsagveien 4 Tannlegene i Jarhuset 2000 Lillestrøm Jarveien 1 Tlf 64841050 1358 Jar [email protected] Tlf. 67 53 63 72 www.colosseum.no

Kransen Tannlegesenter AS 3 spesialister i periodonti Systematisk periodontal behandling

492 2020 · 130 · #5 SPESIALKOMPETANSE Tlf. 61 19 14 81 Sommerrogata 13-15, 0255 Oslo [email protected] Tlf. 21 63 16 00 www.fjaervikklinikken.no IMPLANTATPROTETIKK MØRE OG ROMSDAL Epost: [email protected] * Godkjent til å utføre implantatprotetisk Colosseum Tannlege avd Apollonia Tilgjengelig for bevegelseshemmede behandling med trygdestønad. Tannlege Fredrik Skodje Kveldsåpent PB 605, 6001 Ålesund AGDER Telefon 70 10 46 70 Galleri Oslo Klinikken Tannlege Kåre Jan Attramadal Torvgården Tannhelsesenter AS Faks 70 10 46 71 Schweigaards gate 6, 0185 Oslo Tannlege Steinar Osmundsen sr [email protected] Tlf. 22 36 76 00 Agnefestveien www.apollonia.no [email protected] 4580 Lyngdal www.galleriosloklinikken.no Tlf. 38 34 44 80 Tannlege Tale Flatsetø Svært nær buss, tog og trikk. Faks 38 34 44 20 Eidsbergvegen 27, 6490 Eide P-anlegg i kjeller. [email protected] Tlf. 71 29 63 11 Heis opp til klinikk. Åpningestider: Man–fre 08.00–16.00 [email protected] Lørdag etter avtale Tannlege Helene Herje Grefsen Tannlegepraksis AS Tilrettelagt for rullestolbrukere Tannlegene i Myrabakken Tannlege Kristin W. Haugstoga Samarbeider med Tannlege og Dr.odont. Tannlege Solveig Knobel Atkinson Myrabakken 5, 6413 Molde Andreas Karatsaidis Spesialistkompetanse i implantatprotetikk Tlf. 71 21 55 15 Kjelsåsveien 7 Knobel Atkinson Tannlegesenter [email protected] 0488 Oslo Torsbyveien 18, PB 199, 4703 Vennesla www.tannlegeneimyrabakken.no Tlf. 22 15 30 00 Tlf. 38 15 54 40, Fax: 38 15 46 00 Tilrettelagt for rullestolbrukere Fax 22 15 29 00 [email protected], www.knobelatkinson.no Tannlege Anne-Christel Rebni [email protected] Romsdalsgata 1 www.tannlegepraksis.no INNLANDET 6413 Molde Hartz Dental AS Tlf 71 25 18 32 Oris Dental Aker Brygge Tannlege Einar Hartz Grundingen 6, 6. etg. Storgata 7b NORDLAND Tilgjengelig for bevegelseshemmede 2408 Elverum Tannlege Mette Bergh Tlf. 22 83 82 00 Tlf 62432100 Søndre Frydenlund Allé 6 www.orisdental.no www.hartzdental.no 8400 Sortland [email protected] [email protected] Tlf: 76 12 64 02 Tannlege Stian Solli Kanestrøm [email protected] Samarbeider med spesialist i Oral kirurgi og Tannlege Ingvild Sæthre Gulling oral medisin Karl Iver Hanvold. Lillehammer Tannhelse www.møysalen.com Nymosvingen 6 Tannlege Per Hamre SpesDent 2609 Lillehammer Tannboden AS Spesialistklinikken i Hegdehaugsveien 31 Tlf. 61 26 03 63 Brønnøysund tlf 924 79 700 Henrik Skjerven Mo i Rana 404 60 800 Spesialist i oral protetikk Tannlege Ole Johan Hjortdal as Implantatprotetikk Kirkegt.12, 2609 Lillehammer Mosjøen 751 72 888 Sandnessjøen 750 43 600 Knut Øverberg Tlf. 61 25 06 92 Spesialist i oral protetikk [email protected]. [email protected] www.tannboden.no Implantatprotetikk Hegdehaugsveien 31 Tannlege Gunnar Steinsvoll AS 0352 Oslo Johan Nygårdsgt. 11B OSLO Tlf. 22 95 51 00 2670 Otta Festningen tannklinikk Faks 21 03 09 60 Tlf. 61 23 00 26 Tannlege Rune Hamborg [email protected] [email protected] Nedre Vollgt 1 www.spesdent.no Implantatprotetikk, sedasjon, lystgass. 0158 Oslo Tilgjengelighet for funksjonshemmede. Tlf: 22 91 02 90 Tannlege Siv Kristin Helgheim [email protected] Tannlege Parwana Naimy Tannlege dr.odont. Svein E. B. Steinsvoll www.festningen-tannklinikk.no Tann- og kjeveklinikken Spesialist i periodonti Nedre Rommen 5C, 0988 Oslo Implantatkirurgi og Implantatprotetikk Fjærvik klinikken [email protected] Sagvollveien 1, 2830 Raufoss Tannlegene Ingrid Fjærvik og Vera Breivik www.tannogkjeveklinikken.no Samarbeider med kjevekirurg Even Mjøn Tlf: 22 21 42 22

2020 · 130 · #5 493 tidende Kollegiale henvisninger

Tannlege, PhD (dr.odont) Elisabeth Byporten Tannklinikk 7600 Levanger Aurstad Riksen Oral kirurg Seong Hwan Jeon tlf. 74 08 23 35 Bygdøy Alle 58 B, 0265 OSLO Tannlege Bjørnar Rørstrand [email protected] Tlf. 22 44 86 13 Skippergt 32 [email protected] [email protected] 9008 Tromsø www.tannimplantater.no www.tannlege-ar.no [email protected] Åpningstider: Man–fre 8–16 www.byportentannklinikk.no Tannlegene Øyasæter og Hageskal AS Tlf. 77 67 31 00 Tannlege Kjell Øyasæter ROGALAND Tannlege Kathrine Hageskal Forus Tann- & Kjeveklinikk Oris Dental Harstad Godkjent for implantatprotetikk med Tannlege Linh Bui Tannlege Tore Berset trygdestønad Tannlege Øivind Nerheim Torkelsen Torvet 1b Skograndveien 34 Luramyrveien 12,4313 SANDNES Postboks 44 7200 Kyrksæterøra Tlf: 51 96 99 99 9481 Harstad Telefon 72 45 26 50 [email protected] Tlf. 77 01 94 90 E-mail: [email protected] www.forustann.no [email protected] www.orisdental.no Tannlege Niklas Angelus Tannlegene Hetland AS Abel Margrethe Meyersgt. 8 Tannlege Trond Ole Hetland Tannlege Parvez Machuletz M.Sc. 7800 Namsos Tannlege Pedro Franca Balsfjord Tannklinikk AS Tlf. 74 27 22 69 Implantatbehandling Balstun 2 [email protected] Hinnasvingene 50, Postboks 6097 9050 Storsteinnes Åpningstider mandag–fredag 8.30–16.00 4088 Stavanger Tif. 47 35 80 50 Mulighet for å ta imot funksjonshemmede Tlf. 51 88 15 80 [email protected] Tannlege Lars Rudel Faks 51 58 83 27 www.balsfjordtannklinikk.no Skolegata 14 www.tannlegenehetland.no Åpningstider: 08.00–18.00 Tar imot funksjonshemmede 7713 Steinkjer Waage Tannlegesenter Tlf. 74 16 14 17 Tannlege Fredrik Waage TRØNDELAG [email protected] Kjøpmannsbrotet 5 Bakke Tannlegekontor AS Åpningstider 08.15–15.30 (17.30) 4352 Kleppe Kjell Ulsund, Kai Sandvik, Arne Dullum Tilgjenglighet for funksjonshemmede Tlf. 51 42 16 94 Nedre Bakklandet 58 c Mail: [email protected] 7014 Trondheim VESTFOLD OG TELEMARK Web: www.waagets.no Tlf: 73 56 88 00 Perio Tannklinikken AS Åpningstider: 08.00–15.30. Faks 73 56 88 01 Tannlege, periodontist Nico H. [email protected] Toosinejad Tannlege Leif Berven Kilgata 9, 3217 Sandefjord Pb 430 SANDEN TANNHELSE Tel 33 46 22 11, 33 46 28 13 4379 Egersund Tannlege Bjørn Thunold Faks 33 46 22 34 Tlf. 51 49 11 30 Implantatprotetikk og lystgass [email protected] Faks 51 49 33 82 Kongens gate 60 [email protected] 7012 Trondheim Tannklinikken Skeie AS Tlf. 73 52 71 73 Tannlege Anne Therese Omdal Tannlege Helge Øyri Faks 73 50 41 97 Tannlege Rune Skeie Implantatprotetikk Langgt. 41–43 [email protected] (Oralkirurg Fredrik Lindberg) Pb. 454 http://www.sandentannhelse.no -sedasjon/narkose om ønskelig 4304 Sandnes Aagaards plass 1 Tlf. 51 66 17 30 Tannhelse Melhus AS 3211 Sandefjord [email protected] Bjørn Gunnar Benjaminsen Tlf: 33 46 61 71 Sertifisert i implantatbehandling i 2013 av Kai Åge Årseth [email protected] EAO Melhusvegen 451 7224 Melhus Tønsberg tannhelse Tannlege MNTF TROMS OG FINNMARK Tlf. 72 87 90 10 Gisle Prøsch ABA kirurgi og narkose as [email protected] Grev Wedelsgt. 10 Sjøgata 39 web: www.tannhelsemelhus.no 3111 Tønsberg 9008 Tromsø Tlf. 33 37 98 03 Tlf. 97 53 50 00 TANNLEGE ALSTAD AS Faks 33 37 98 19 [email protected] v/Tannlege Miriam Elisabeth Alstad [email protected] v/Tannlege Per Johan Alstad www.tannhelse.no Jernbanegt. 15

494 2020 · 130 · #5 VESTLAND Privattannlegene AS Faks 63 94 76 10 Oris Dental Arken Åsane Tannlege Karlsen E-post: [email protected] Tannlege Christian Gjerding Tannlege Jaavall Farmannsgt 13b Åsane Senter 37 LYSTGASS 5116 Ulset 1607 Fredrikstad Tlf. 69 31 25 27 Tlf: 55 19 77 50 AGDER [email protected] Faks 69 31 32 15 Colosseum Tannlege Nordmo www.orisdental.no [email protected] www.privattannlegene.no Tannlege Ida Nordmo Tilrettelagt for funksjonshemmede. Industrigata 4, PB 1024 Lundsiden VIKEN 4687 Kristiansand Colosseum Tannlege Fredrikstad Ringerike Tannlegesenter AS Tlf. 38 09 54 10 Tannlege Pål Sørensen Tannlege Bjørn Even Gulsvik Faks 38 09 04 04 Spesialkompetanse Implantatprotetikk Kartverksveien 9 [email protected] Nygårdsgata 49/51 3511 Hønefoss www.colosseum.no 1607 Fredrikstad Tlf. 32 12 10 07 Tlf: 69 31 24 24 [email protected] [email protected] MØRE OG ROMSDAL www.colosseum.no Tannlege Trond Anderssen Colosseum Tannlege avd Apollonia Drammen Spesialistsenter Tannlege Fredrik Skodje Colosseum Tannlege Fredrikstad Private Øvre Torggate 10 Keiser Wilhelmsgt. 25 Tannlege Finn Andrè Hammer 3017 Drammen P.b. 605, 6001 ÅLESUND Spesialkompetanse Implantatprotetikk Tlf. 32 83 60 00 Tlf: 70 10 46 70 Farmansgate 2, Faks 32 83 55 90 Telefaks 70 10 46 71 1607 Fredrikstad [email protected] [email protected] Tlf: 69 36 88 00 www.drammen-tannlegesenter.no www.apollonia.no [email protected] www.colosseum.no Tannlege MNTF Hans Kristian Dahl NORDLAND Son Torg, Storgt. 25 Tannlege Per Hamre Flattum Tannlegesenter 1555 Son Tannboden AS Tannlege Anders Brennhovd 64 95 80 00/64 95 85 85 Sandnessjøen Postboks 1164 [email protected] 3503 Hønefoss Tlf. 75 04 36 00 Tlf: 32 12 18 20 Tannlege Bent Dramdal [email protected] www.flattumtannlegesenter.no Myntgt. 5, 3616 Kongsberg www.tannboden.no [email protected] Tlf. 32 73 10 06, faks 32 72 42 28 [email protected] TRØNDELAG Oris Dental Lysaker Bakke Tannlegekontor AS Lysaker Torg 5 Tannlege Terje Døviken Kjell Ulsund Tilgjengelig for bevegelseshemmede Samarbeider med Nedre Bakklandet 58 c Tlf. 67 12 90 00 Dr.odont, oralkirurg Gudmundur Bjørnsson 7014 Trondheim www.orisdental.no Oralkirurg Kjetil Misje Tlf: 73 56 88 00 [email protected] Drammen Oralkirurgi Faks 73 56 88 01 Tannlege Arild Aarnseth Torgeir Vraas plass 6, 3044 Drammen [email protected] Samarbeider med spesialist i Oral kirurgi og Tlf. 32 27 67 50 oral medisin Karl Iver Hanvold. [email protected] TANNLEGE ALSTAD AS www.drammenok.no v/Tannlege Per Johan Alstad Oris Dental Løkketangen Jernbanegt. 15, 7600 Levanger Tannlege Anders Wangestad Tannlege Petter Giving Tlf. 74 08 23 35 Samarbeider med dosent, spesialist i Tannlegene Giving A/S [email protected] oralkirurgi Gøran Widmark Skjetten senteret www.tannimplantater.no Løkketangen 12a 2013 Skjetten 1337 Sandvika Tlf. 64 83 10 10 VESTLAND Tlf. 67 52 16 00 Oris Dental Arken Åsane Faks 67 52 16 05 Tannlege Sven Grov Tannlege Anne Marthe Dekke Kristiansen E-post: [email protected] Jessheim Tannlegesenter Tannlege Linn Johannesen www.orisdental.no Stallvegen 4 Tannlege Geir Evensen Narkose/sedasjon/lystgass 2050 Jessheim Tannlege Nicole Aria Parkering i kjeller Tlf. 63 94 76 00 Tannlege Arild Kvalheim Kompetanse i odontofobi og autorisert

2020 · 130 · #5 495 tidende Kollegiale henvisninger

i bruk av lystgass. Epost: [email protected] VIKEN Tilkomst for funksjonshemmede. Tilgjengelig for bevegelseshemmede Colosseum Fredrikstad Private 5116 Ulset Kveldsåpent Tannlege Kai B. Hannestad Tlf. 55 19 77 50 Spesialist i oral protetikk SpesDent [email protected] Farmansgate 2, 1607 Fredrikstad Vi tilbyr behandling i sedasjon/narkose. www.oris-bergen.no Tlf: 69 36 88 00 Spesialistklinikken i Hegdehaugsveien 31 Åpningstider: [email protected] 0352 Oslo Man–Fre 7–22 www.colosseum.no Lør–Søn 8–18 Tlf. 22 95 51 00 Faks 21 03 09 60 Drammen Tannlegesenter/ www.spesdent.no NARKOSE/SEDASJON Drammen Spesialistsenter [email protected] i samarbeid med anestesilege Terje AGDER Hanche-Olsen TROMS OG FINNMARK Øvre Torggt 10 Colosseum Nordmo ABA kirurgi og narkose as 3017 Drammen Ved anestesioverlege Tom H. Hansen og Sjøgata 39 Tlf. 32 83 60 00 Albrecht Brazel 9008 Tromsø www.drammen-tannlegesenter.no Industrigata 4, PB 1024 Lundsiden Tlf. 97 53 50 00 4687 Kristiansand [email protected] Oris Dental Lysaker Tlf. 38 09 54 10 Lysaker Torg 5 Faks 38 09 04 04 TRØNDELAG Tilgjengelig for bevegelseshemmede [email protected] SANDEN TANNHELSE AS, Tlf. 67 12 90 00 www.colosseum.no Tannlege MNTF Ellen Grøntvedt www.orisdental.no Tannlege MNTF Bjørn Thunold [email protected] INNLANDET Tannlege og spesialist i oral kirurgi Tannlege Arild Aarnseth Lillehammer Tannhelse Thomas Klimowicz spesialkompetanse i bruk av Sedasjon Avd. Lillehammer Kongens gate 60, 7012 Trondheim og Lystgass. Samarbeider med Nymosvingen 2 Åpningstider alle dager 0800–1530. anestesioverlege Stefan Hauptig. 2609 Lillehammer Kveldstid mulig etter avtale. Telefon 61 26 03 63 Telefon/faks: 73 52 71 73/73 52 71 72 Oris Dental Løkketangen [email protected] [email protected] Tannlege Anders Wangestad Hjemmeside: www.sandentannhelse.no Samarbeider med dosent, spesialist i MØRE OG ROMSDAL oralkirurgi Gøran Widmark Colosseum Tannlege Apollonia Tannhelse Melhus AS Løkketangen 12a Ved anestesilege Knut Rusten Vi tilbyr narkose og IV sedasjon. 1337 Sandvika PB 605 Tannlegene Tlf. 67 52 16 00 6001 Ålesund Bjørn Gunnar Benjaminsen, MNTF Faks 67 52 16 05 Telefon 70 10 46 70 Knut Roger Eidshaug, MNTF [email protected] Telefaks 70 10 46 71 Kai Åge Årseth, MNTF www.orisdental.no [email protected] Spes. periodontitt Odd Bjørn Lutnæs Narkose/sedasjon/lystgass www.apollonia.no Spes. endodonti Eivind Skaar Parkering i kjeller Melhusvegen 451 NORDLAND 7224 MELHUS Tannlege Per Hamre Tlf. 72 87 90 10 Tannboden AS [email protected] Mosjøen web: www.tannhelsemelhus.no Tlf. 75 04 36 00 [email protected] VESTFOLD OG TELEMARK www.tannboden.no Tannklinikken Skeie AS Kons, protetikk, syst.perio., OSLO endo, kirurgi, implantat Fjærvik klinikken i sedasjon eller narkose Tannlegene Ingrid Fjærvik og Vera Breivik Overlege Johan Peder Smedvig, Narkose/sedasjon/lystgass spes. i anestesiologi Sommerrogata 13-15, 0255 Oslo Aagaards plass 1 Tlf. 21 63 16 00 3211 Sandefjord www.fjaervikklinikken.no Tlf: 33 46 61 71 [email protected]

496 2020 · 130 · #5 ANDRE KOLLEGIALE Festningen tannklinikk Lege og tannlege Steven Anandan HENVISNINGER Festningen tannklinikk NTF påtar seg ikke ansvar for at tannleger Nedre Vollgt 1 som annonserer under «andre kollegiale 0158 Oslo henvisninger» har nødvendige formelle Tlf: 22 91 02 90 kvalifikasjoner. [email protected] Under denne overskriften kan man annonsere www.festningen-tannklinikk.no at man tar i mot henvisninger innenfor oral implantologi, narkose, odontofobi osv. Galleri Oslo Klinikken For mer informasjon, henv. Tannlege Andy Chin Chen Eirik Andreassen, tlf. 22 54 74 30, Schweigaardsgate 6, 4 etg. [email protected] 0185 Oslo Tlf. 22 36 76 30 OSLO [email protected] Avdeling for patologi, Rikshospitalet www.galleriosloklinikken.no Postboks 4956 Nydalen, 0424 Oslo Svært nær buss, tog og trikk. Tar imot og besvarer biopsier fra tannleger P-anlegg i kjeller. og oral kirurgi Heis opp til klinikk. Spesialkompetanse i oralpatologi Tannlege, dr. odont. Tore Solheim Telefon: 22 84 03 78/41 44 73 36 [email protected] Tannlege, Phd Tine Søland Telefon: 22 84 03 76 [email protected]

Klokka 0000 på utgivelsesdato www.tannlegetidende.no

2020 · 130 · #5 497 tidende Rubrikkannonser

STILLING LEDIG STILLING SØKES KJØP OG SALG DIVERSE

STILLING LEDIG

CENTRUM TANNKLINIKK PÅ LILLEHAMMER Har du lyst til å arbeide i privatpraksis? søker etter en selvstendig, samarbeidsvillig, positiv og kvalitetsbevisst assistenttannlege med tiltredelse etter avtale. Kollegaer søkes av tannlegene på Helgeland. Vi ser etter en tannlege med norsk autorisasjon som snakker og skriver flytende norsk. Tannboden har ledig 2 stillinger i Brønnøysund. Søknad og CV sendes til: [email protected] Brønnøysund startet i 2012, og er en travel praksis.

Tannboden er en tannlegekjede som ble VIKEN, ÅL startet i 2003. Kvalitetsbevisst tannlege søkes. Tilknytning til området er en fordel. Vi er to tannleger og to sekretærer i moderne, nyoppusset lokaler 1. Ring etter kl 19 til Per på 91 888 222 i sentrum med tre behandlingsrom. eller Gunn på 41 52 67 21. Nye units, OPG, lystgass mm. Vi har smittevern, rutiner og lokaler som oppfyller kravene i korona-perioden. Info.: www.hallingtann.no. 2. Mer informasjon på www.tannboden.no Søknad/CV/spørsmål sendes til: (Brønnøysund, Mo i Rana, Mosjøen) [email protected] 3. Send mail til [email protected] eller [email protected]

www.tannboden.no

• Ønsker du å jobbe i et stort fagmiljø? Da er Tannhelse Rogaland noe for deg! Ledige stillinger er annonsert på www.tannhelserogaland.no.

498 2020 · 130 · #5 Vi søker kjeveortoped til Oris Dental Ledig stilling for 1 tannlege avd. Lysaker Tannlege i full stilling søkes til travel og velutstyrt praksis i Farsund. og Bryn I dag jobber det en protetiker/ endodontist, samt to allmennpraktiserende tannleger ved klinikken. Dyktige assistenter samt et Frist: Snarest hyggelig og faglig utfordrende arbeidsmiljø tilbys. Stillingen er en opparbeidet Vi søker en engasjert og erfaren fulltidsstilling med varierte oppgaver. kjeveortoped til vår klinikk på Lysaker og / eller Bryn til konsulentavtale ca. Henv. Karl Martin Loga 50 / 60% stilling (med mulighet for [email protected] utvidelse etter avtale).

Vi søker en kjeveortoped med interesse og engasjement for både barn og voksne pasienter med god kommunikasjon og samarbeid med alle typer mennesker.

Personlig egnethet og samarbeidsevne vil bli vektlagt.

Mer informasjon og hva vi kan tilby deg på stillingsannonse på FINN.no.

FINN-kode: 171500859

orisdental.no

2020 · 130 · #5 499 tidende Rubrikkannonser

STILLING LEDIG STILLING SØKES KJØP OG SALG DIVERSE

KJØP & SALG PRAKSIS / AS I ARKADEN KJØPESENTER ØNSKER DU Å SELGE Skien sentrum ledig for samarbeid/overdragelse/Salg. hele eller deler av klinikken din? Alt av klinikker i Oslo og omegn Ny klinikk(2019), rikt utstyrt, 3 uniter/ stor steril, Zeiss mikroskop, vil vurderes. Undertegnede kan gå inn og jobbe opptil 100 % om ny server, Digora rtg, Dental info/Dentool, klargjort rom for OPG. ønskelig, andre løsninger vil og kunne være aktuelle. OPUS, Helsenett, ICount regnskap, Folkvang innkjøp, Ta kontakt [email protected] Trinn-Vis/HMS. Langsiktig (9 år) leiekontrakt med SVÆRT gunstig husleie, kan overdras, mulighet for utvidelse av arealet. Stor og variert kundeportefølje med høy omsetning. Stort lege og fysioterapi senter samt et variert utvalg av butikker og spisesteder i senteret. Parkering i kjeller med heis. TANNLEGEPRAKSIS TIL SALGS Praksis egner seg for 1–3 tannleger/tannpleier evt. spesialist Moderne og veldrevet praksis i Trysil selges p.g.a. pensjonering. Kontakt: mobil: 90610119 – [email protected] For ytterligere informasjon ta kontakt på telefonnr. +47 994 88 869

Klokka 0000 på utgivelsesdato www.tannlegetidende.no

500 2020 · 130 · #5 Velkommen til oss!

Oralkirurgisk klinikk er en spesialistklinikk med mer enn 25 års erfaring. Våre spesialister tar i mot henvisninger for behandling eller vurdering og utredning innen vårt fagområde.

Velkommen med din henvisning!

Les mer om oss på oralkirurgisk.no

Oral kirurgi & medisin Implantat Kjeve & ansiktsradiologi Intravenøs sedasjon & medisinsk overvåking Oral protetikk

Våre spesialister:

Kirurgi Protetikk → Dagfinn Nilsen → Sonni Mette Wåler Oralkirurgisk Klinikk → Erik Bie Sørkedalsveien 10 A → Johanna Berstad Kjeve & ansiktsradiologi 0369 Oslo → Anders Valnes Anestesi 23 19 61 90 [email protected] → Dr. Odd Wathne

ORALKIRURGISK KLINIKK AS spesialistklinikk • implantatbehandling

Produksjon: 07 Media PRIORITY PEOPLE HAVE PEOPLE W&H Nordic, t: 406 45 612 Emil, eller 913 30 913 Ivar, W&H Nordic, wh.com :whnordic e: [email protected],