DOCSLIB.ORG

Lillestrøm-Ulykken 5. April 2000

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Lillestrøm-Ulykken 5. April 2000 NOU Norges offentlige utredninger 2001: 9 Lillestrøm-ulykken 5. april 2000 Rapport fra undersøkelseskommisjon oppnevnt av regjeringen ved kongelig resolusjon 7. januar 2000 i forbindelse med Åsta-ulykken, som 7. april 2000 fikk utvidet mandat til også å undersøke togulykken på Lillestrøm stasjon. Avgitt til Justis- og politidepartementet 30. januar 2001. Statens Forvaltningstjeneste statens trykning Statens forvaltningstjeneste Informasjonsforvaltning Oslo 2001 ISSN 0333-2306 ISBN 82-583-0568-9 PDC Tangen Til Justis- og politidepartementet Ved kongelig resolusjon av 7. januar 2000 ble det oppnevnt en undersø- kelseskommisjon for å foreta de nødvendige undersøkelser for å bringe på det rene de faktiske omstendigheter omkring togulykken på Rørosba- nen 4. januar 2000 og årsaken til den. Kommisjonen fikk fem medlem- mer. Ytterligere ett medlem ble oppnevnt av Justis- og politidepartemen- tet 26. juli 2000. Rapporten om Åsta-ulykken ble avgitt 6. november 2000 (NOU 2000: 30). Den 5. april 2000 mens Kommisjonen fortsatt undersøkte omstendig- hetene rundt Åsta-ulykken, inntraff en togkollisjon på Lillestrøm stasjon. Kommisjonen ble 7. april bedt om også å undersøke de faktiske omsten- dighetene rundt og årsaken til denne ulykken. Mandatet ble formelt utvi- det ved kongelig resolusjon 14. april 2000. Kommisjonen legger med dette frem sin innstilling om Lillestrøm- ulykken. Innstillingen er enstemmig på alle punkter. Når det gjelder Kommisjonens vurderinger av Direktoratet for brann- og eksplosjons- verns (DBE) rolle i forbindelse med redningsarbeidet, er dette ikke vur- dert av kommisjonsmedlem Finn Mørch Andersen som er ansatt ved DBE. Kommisjonen har derfor innhentet uttalelse fra professor Göran Holmstedt ved Lunds Tekniska Högskola for å få en ekstern vurdering av DBEs innsats. Holmstedts rapport er vedlegg 2 til Kommisjonens rap- port. 30. januar 2001 Vibecke Groth Leder Ingemar Pålsson Finn Mørch Andersen Øystein Skogstad Marika Kolbenstvedt Joakim Böcher Jacob Ferdinand Bull Jens-Henrik Lien Innhold 1 Ulykken . 11 3.7.7 Situasjonen kritisk igjen . 39 3.7.8 Avbrenning av gassen (fakling) . 41 2 Undersøkelseskommisjonen 3.7.9 Avslutning av redningsaksjonen . 42 og dens arbeid . 12 3.8 Bevissikring . 42 2.1 Opprettelsen og oppnevnelsen av kommisjonen . 12 4 Infrastruktur . 43 2.2 Nærmere om 4.1 Strekningen Alnabru godsterminal undersøkelseskommisjonens – Lillestrøm stasjon . 43 medlemmer . 12 4.2 Fjernstyring og sikringsanlegg . 43 2.3 Kommisjonens mandat mv. 13 4.3 ATC . 44 2.4 Arbeidet i Kommisjonen . 13 4.4 Togradio . 45 2.5 Kommisjonens arbeidsmåte . 13 4.5 Oppsummering . 45 2.6 Oppnevnelse av sakkyndige mv. 14 2.7 Bevisinnsamling mv. 15 5 Bremser . 47 2.8 Kontradiksjon . 15 5.1 Bremsesystemet . 47 2.9 Brukerveiledning og leserguide . 15 5.1.1 Togets ulike bremsesystemer . 47 5.1.2 Beregning av bremseevne – 3 Hendelsesforløpet . 18 bremseprosent . 49 3.1 Tog 5713 (det påkjørte tog) . 18 5.1.3 Bremsegrupper og ulik 3.2 Tog 5781 (det påkjørende tog) . 18 tilsettingstid . 49 3.2.1 Spesielt om brannfarlig last . 21 5.1.4 Nærmere om førerbremseventilen 50 3.2.2 Lokomotivfører . 21 5.1.5 Enkeltfeil og bremsing av godstog 52 3.2.3 Lokomotivet tas ut . 22 5.2 Regler og rutiner vedrørende 3.2.4 Bremseprøve . 23 sammensetning, uttak, 3.2.5 ATC-innstilling . 24 bremseprøve mv. 53 3.2.6 Kjøringen frem til Strømmen . 24 5.2.1 Uttak av lokomotiv . 53 3.2.7 Hendelser etter passering 5.2.2 Sammenskifting av tog, Strømmen . 25 tetthetsprøve, bremseprøve mv. 53 3.3 Togledersentralen på Oslo S . 27 5.2.3 Godsvognopptak . 53 3.3.1 Togleder da kollisjonen inntraff . 27 5.2.4 Aktivering av ATC-utrustningen . 54 3.3.2 Oppringning fra tog 5781 . 27 5.2.5 Innstilling av bremsegruppe . 54 3.4 Værforhold . 29 5.2.6 Prøvebremsing . 54 3.5 Kollisjonen . 29 5.3 Opplæring . 55 3.5.1 Kollisjonsstedet . 29 5.3.1 Lokomotivførernes kompetanse 3.5.2 Kollisjonstidspunktet . 29 på bremsesystem . 55 3.5.3 Skader på tog 5713 . 29 5.3.2 Skiftekonduktørenes kompetanse 3.5.4 Skader på tog 5781 . 30 på bremsesystemer . 56 3.6 Antennelse og brann . 31 5.4 Undersøkelser knyttet til NSB 3.6.1 Antennelse . 31 Gods vedlikeholdsrutiner . 56 3.6.2 Propan – egenskaper . 33 5.5 Gjennomførte bremsetekniske 3.6.3 Faren for katastrofe ved brann i undersøkelser av materiellet . 58 propantanker – BLEVE . 33 5.5.1 Åstedsbefaring . 58 3.7 Redningsaksjonen og brannens 5.5.2 Bremsetekniske data . 59 utvikling . 33 5.5.2.1 Lokomotiv . 59 3.7.1 Brannens lokalisering og utvikling 5.5.2.2 Vogner . 59 i første fase . 33 5.5.2.3 Tog 5781 . 60 3.7.2 Varsling . 34 5.5.3 Registrerte hastighetsdata . 60 3.7.3 Redningsaksjonens første fase . 35 5.5.4 Statiske måleforsøk og 3.7.4 Evakuering av Lillestrøm . 37 prøvekjøringer . 61 3.7.5 Temperaturmålinger . 38 5.5.4.1 Statiske måleforsøk med 3.7.6 Problemer med vind mv. 39 rekonstruert ulykkestog, Alnabru 21. mai 2000 . 61 Ordforklaringer Kommisjonen har nedenfor gitt en oversikt over betydningen av enkelte ord og uttrykk som er brukt i rapporten. Enkelte av disse er definerte ord som er skrevet med stor forbokstav i rapporten. Kommisjon Den regjeringsoppnevnte undersøkelseskommisjonen etter togulykkene på Rørosbanen 4. januar 2000 og Lillestrøm stasjon 5. april 2000 Åsta-rapporten Rapport avgitt av Kommisjonen 6. november 2000 i forbindelse med togulykken på Rørosbanen 4. januar 2000 (NOU 2000: 30) NSB Det tidligere NSB som i 1996 ble delt i NSB BA, Jernbaneverket og Jernbanetilsynet NSB BA Togoperatør NSB Gods Godstrafikkenheten i NSB BA Jernbaneverket Infrastrukturforvalter Jernbanetilsynet eller Tilsynet Statens jernbanetilsyn DBE Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern VTG Vereinigte Tanklager und Transportmittel GmbH, Hamburg, Tyskland Borealis Svensk selskap delvis eiet av Statoil Politiet Romerike politidistrikt LRS Lokal redningsledersentral som opprettes ved større ulykker under ledelse av politi- mesteren SKL-KO Kommandoplass for skadestedsleder Gasakuten Beredskapsgruppe sammensatt av aktører i den svenske LPG-bransjen (Liquefied Petroleum Gas) DnV Det norske Veritas SJ Statens Järnvägar, Sverige Tog 5713 Godstoget som ble påkjørt Tog 5781 Påkjørende godstog Vogn nr. 1 Første vogn i godstog 5781 Vogn nr. 2 Andre vogn i godstog 5781 Godsvognopptak Skjema som bl.a. angir togets lengde og vekt Mannlokk Lokket på inspeksjonsåpningen (mannhullet) på en lukket tank BLEVE Boiling Liquid Expanding Vapour Explosion eller ildkule NOU 2001: 9 11 Lilllestrøm-ulykken 5. april 2000 Kapittel 1 Kapittel 1 Ulykken Natt til onsdag 5. april 2000 kl. 00.38 forlot godstog og ventet i spor 7. Lokomotivfører i tog 5781 for- 5781 Alnabru på vei til Mosjøen. Det var ca. to stod at han ikke ville klare å stoppe i tide, og timer forsinket på grunn av stort snøfall. Lokomoti- begynte derfor å signalisere med tyfonen for å vet var av typen El 16. Godsvognopptaket som lå i varsle om faren. lokomotivet anga bl.a. togets vekt, lengde, bremse- Hastigheten var ca. 62 km/t i kollisjonsøyeblik- prosent og at det fraktet komprimert brannfarlig ket. Ingen av lokomotivførerne eller andre perso- gass. ner ble skadet i kollisjonen. Etter passering Strømmen stasjon innledet Kollisjonen førte til en del skader på materiel- lokomotivfører bremsing. Han registrerte ingen let, men det vesentlige var at de to gasstankene i bremsevirkning. Han oppfattet like etterpå at for- tog 5781 ble skadet og propan lekket ut. Etter kort signalet til innkjørsignalet til Lillestrøm var brann- tid ble propangassen antent. Faren for en kata- gult. Det betydde at innkjørsignalet var rødt. Ferd- strofe som følge av gassbrannen var overhen- skriveren angir at togets hastighet da det passerte gende. Situasjonen var kritisk og man var svært forsignalet var ca. 102 km/t. Høyeste tillatte has- nær en BLEVE som ville medført et stort antall tighet for toget var i henhold til godsvognopptaket omkomne og lagt Lillestrøm i ruiner. Ca. 2000 90 km/t. ATC-enheten var innstilt på 100 km/t. mennesker ble evakuert innenfor den beregnede Ved Sagdalen blokkpost iverksatte lokomotiv- faresonen på 1000 meter. fører nødbrems da bremseeffekten han oppnådde Faren for eksplosjon ble avverget og de evaku- var liten. Tog 5713 stod inne på Lillestrøm stasjon erte kunne returnere 9. april 2000. 12 NOU 2001: 9 Kapittel 2 Lillestrøm-ulykken 5. april 2000 Kapittel 2 Undersøkelseskommisjonen og dens arbeid 2.1 Opprettelsen og oppnevnelsen Vibecke Groth av kommisjonen Født 1947 Cand. jur. 1979 7. januar 2000 oppnevnte regjeringen en undersø- Advokatfullmektig, Advokatfirmaet Holst, Simon- kelseskommisjon etter Åsta-ulykken 4. januar som sen & Musæus 1980–85 var uavhengig av Jernbaneverket og NSB BA. Dommerfullmektig 1985–86 Kommisjonen fikk denne sammensetningen: Partner i Advokatfirmaet Groth, Gade & Heffer- 1. Lagdommer Vibecke Groth, Borgarting lag- mehl 1987–89 mannsrett, leder Partner i Advokatfirmaet Arntzen, Underland & 2. Sivilingeniør Øystein Skogstad, SINTEF Co. 1990–97 3. Sivilingeniør Finn Mørch Andersen, Direktora- Lagdommer i Borgarting lagmannsrett siden 1997 tet for brann- og eksplosjonsvern 4. Sivilingeniør Ingemar Pålsson, Det norske Øystein Skogstad Veritas, Gøteborg Født 1943 5. Sosiolog Marika Kolbenstvedt, Transportøko- Sivilingeniør Telematikk 1968 nomisk institutt Dr. ing. Telematikk 1978 Amanuensis Norges Tekniske Høgskole 1969–72 Ulykken på Lillestrøm fant sted natt til 5. april Forsker/gruppeleder SINTEF ELAB 1972–75 2000. 7. april ble denne Kommisjonen bedt om Avdelingsingeniør Televerket 1976–81 også å granske Lillestrøm-ulykken. Ved kongelig Forsker/gruppeleder SINTEF Tele og data 1981– resolusjon av 14. april 2000 ble Kommisjonens 97 mandat formelt utvidet til også å omfatte togulyk- Seniorforsker SINTEF Tele og data siden 1997 ken på Lillestrøm stasjon 5. april 2000. På Kommisjonens anmodning ble Kommisjo- Finn Mørch Andersen nen 26. juli 2000 utvidet med ingeniør, Bachelor of Født 1950 Science, Joakim Böcher, Det norske Veritas, Dan- Sivilingeniør Maskin/skip 1973 mark som nytt kommisjonsmedlem. Instruktør ved Sjøforsvarets Havari- og ABC-vern- Kommisjonens sekretær har vært advokatfull- skole 1974–75 mektig Jacob Ferdinand Bull, advokatfirmaet Arnt- Sivilingeniør i Det norske Veritas 1975–77 zen, Underland & Co.
Load more

Recommended publications
  • ANNUAL REPORT 2 014 COPY LAYOUT PRINT PHOTOS the Norwegian Newmarketing AS PJ-Trykk, Oslo Lars A
    ANNUAL REPORT 2 014 COPY LAYOUT PRINT PHOTOS The Norwegian Newmarketing AS PJ-trykk, Oslo Lars A. Lien Bureau for the Marte Garmann Investigation of Ruben Skarsvåg Police Affairs Anders Nordmeland Getty Images Politiforum iStock Photo Politihøgskolen A police officer should view control and investigation of his activities as a natural part of his professional engagement. CONTENTS FOREWORD Foreword 3 access by the accused. In its work on able for the first time to meet all of the the case, the Bureau has been criticised first-year students at the Police University 10 years since the Bureau was established 4 by lawyers and the media for imposing College. The Bureau held lectures for such radical measures. It has been students in Stavern, Oslo, Kongsvinger Approval of Overtime 10 pointed out that the Bureau uses “police and Bodø. In our view, it is important that methods”. The Bureau is an investigation police employees from the basic course Custody/Incidents involving Persons in Police Custody 11 agency, not a supervisory body. It is the onwards are aware of society’s need for Police Methodology and Methodological Development 14 responsibility of the Bureau to investigate control of the police’s use of its powers. and, when there are grounds for so doing, A police officer should view control Notification of Complaints 15 to prosecute employees of the police and investigation of his/her activities and prosecuting authority. In questions as a natural part of his/her professional “The police do not answer my enquiries” 16 regarding law enforcement, we act within engagement. the framework of the legislation adopted Misuse of Police Records 17 by the politicians and under the control The Bureau wishes to commemorate of the courts.
    [Show full text]
  • Självkörande Bussar I Stadstrafik
    Självkörande bussar i stadstrafik - förstudie Jan Jacobson, Kari Westgaard Berg, Daniel Bügel, Kristian Flink, Anders Thorsén, Charlotta Tornvall, Mari Lie Venjum RISE Rapport 2018:63 Självkörande bussar i stadstrafik - förstudie Jan Jacobson, Kari Westgaard Berg, Daniel Bügel, Kristian Flink, Anders Thorsén, Charlotta Tornvall, Mari Lie Venjum 1 Abstract Automated buses in urban traffic - prestudy Automated road transport is regarded as a key enabler for sustainable transport. One example is the use of small automated buses as a supplement to already existing public transport services. There are several manufacturers of these kind of buses, and field trials are in progress. The goal of the pre-project is to evaluate the feasibility and criteria for transport with automated buses in two middle-sized Nordic municipalities, Lørenskog in Norway and Borås in Sweden, by analyzing at least two different test-cases in each location. Feasibility, adaptation to existing traffic and conditions for public acceptance are described. The pre-project concludes that automated buses are possible in these two municipalities. Further test and demonstrations should be made. Key words: automated driving, shuttle bus, automated transport RISE Research Institutes of Sweden AB RISE Rapport 2018:63 ISBN: 978-91-88907-06-6 Borås 2018 2 Innehåll Abstract ....................................................................................................... 1 Innehåll .....................................................................................................
    [Show full text]
  • Lillestrøm Sentralarrest Besøksrapport 2015
    Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse BESØKSRAPPORT Lillestrøm sentralarrest 2. februar 2015 Innhold 1 Om Sivilombudsmannens forebyggingsmandat .............................................................................. 2 2 Sammendrag ................................................................................................................................... 2 3 Generell informasjon om arrester i Romerike politidistrikt ............................................................ 4 4 Gjennomføring av besøket .............................................................................................................. 5 5 Funn og anbefalinger ....................................................................................................................... 5 5.1 Generelt ............................................................................................................................... 5 5.2 Hendelser og tvangsbruk ..................................................................................................... 6 5.2.1 Alvorlige hendelser .......................................................................................................... 6 5.2.2 Bruk av tvangsmidler ....................................................................................................... 7 5.2.3 Visitasjon ......................................................................................................................... 7 5.2.4 Dublering ........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Detention of Asylum Seekers Detention of Asylum Seekers Analysis of Norway’S International Obligations, Domestic Law and Practice
    Analysis of Norway’s international obligations, domestic law and practice Detention of Asylum Seekers Detention of Asylum Seekers Analysis of Norway’s international obligations, domestic law and practice © NOAS 2014 Norsk Organisasjon for Asylsøkere www.noas.no [email protected] Published with funds from the Ministry of Foreign Affairs Table of contents FOREWORD ......................................................................................................................................................5 ABBREVIATIONS ..............................................................................................................................................6 1 INTRODUCTION ..........................................................................................................................................7 1.1 Summary of main findings and recommendations ..............................................................................7 1.2 Background ........................................................................................................................................... 13 1.3 The scope and structure of the study .................................................................................................. 15 1.4 Methodology .........................................................................................................................................17 1.5 Definition of terms .............................................................................................................................
    [Show full text]
  • SCHENGEN EVALUATION PHS Forskning 2020: 1
    STEIN ULRICH - MARTIN NØKLEBERG - HELENE O. I. GUNDHUS SCHENGEN EVALUATION SchengenNemporiatur evaluation simusa is qui a mechanism omnimendi for STEIN ULRICH - MARTIN NØKLEBERG - HELENE O. I. GUNDHUS assessingquiae pa the verrorro compliance molupta with tusapisti Schengen rulesomnienis and regulations et litiunt byestet all participatingommolor countries.eperatio etThis eos report as cuscite provides mporit a brief SCHENGEN EVALUATION introductionut autet ad to maximil the origin et andquostisitas framework of ateSchengen aut hillese evaluation. diataquias Since dolori the first – AN EDUCATIONAL EXPERIENCE mechanismcomnis molleceseque was set upaut inharci 1998 aut all Schengenipis dolorrum countries quatas have remporibusbeen evaluated THE EXAMPLE OF NORWAY moreaut than ium once.doluptur audam etur ma Thecomnihit study looks fuga. at Itatur, Schengen ommolup evaluation tati- as istan hita educational ex eum voluptur experience. secupta The -aim wastion to analysecullabo. if evaluationXimolla quaectatur, has improved theeiumenet quality of erro service, mi,.Ihicias raised sequis the level et of professionalismoptatin velestem and libusant improved ullaborae educa - tionalvolendae activities consequ in the idempor police ehenisor border guardmaximusdant service of parit,a Schengen ide solorio state. min- Thecipi study tisciatur uses sin Norway cust adas euman example quo andtoribus argues qui that aut Schengen arcipid istotateevaluation es has hadsamenda a very positiveapid moloria effect spicien on how imu -the policesant in quiandic
    [Show full text]
  • TRACKING the TRAFFICKER? -A Qualitative Study of the Investigation of Trafficking in Human
    TRACKING THE TRAFFICKER? -A Qualitative Study of the Investigation of Trafficking in Human Beings in Norway. Lone Charlotte Pettersen MASTER I POLITIVITENSKAP / MASTER IN POLICE SCIENCE 2012-2015 ABSTRACT Title: The investigation of human trafficking in Norway Student: Lone Charlotte Pettersen Supervisor: Dr Maren Eline Kleiven Supervisor at the Norwegian Police University College: Dr Bjørn Barland Submitted: June 2015 Trafficking in human beings (THB) is a vast global problem where the cynic eXploitation of fellow human beings is limited only by the eXploiter’s creativity and cruelty. This paper looks upon the phenomena of THB from a law enforcement perspective, thus defining and problematizing it as a crime against humanity and a crime against international and national laws. Consequently, understanding the compleXity of the crime enables the investigator and prosecutor to better conduct criminal investigations to uncover, prevent and prosecute the crime of THB. Norway is a recipient country, and to some eXtent also a transit country, which means that the victims of THB in Norway are mostly from foreign countries. However, the numbers on THB are not reliable when it comes to describing the reality of victims that have yet to be identified by Norwegian authorities. Thus, the majority of THB-cases reported, investigated and receiving convictions, are THB for sexual exploitation. Trafficking for other types of exploitation is widely under-reported. At the same time, research on the field of trafficking in Norway has focused mainly on seXual eXploitation. However, this paper does not distinguish between the different types of exploitation. Rather, it focuses on how the police investigate the phenomena in order to be able to prosecute the traffickers.
    [Show full text]
  • Oversikt Over Statens Eigedommar
    Statens eigedommar, omslag.qxp 08.10.09 11:17 Side 1 Særskilt vedlegg tilProp.Særskilt vedlegg 1S(2009–2010) Særskilt vedlegg til Prop.1 S (2009–2010) Utgitt av: Fornyings- og administrasjonsdepartementet Oversikt over statens eigedommar Publikasjonen er også tilgjengeleg på www.regjeringa.no Publikasjonsnummer: P-0953 N Trykk: A/S O. Fredr. Arnesen - Oktober 2009 Oversikt overstatenseigedommar JØMERK IL ET M 241 491 Statens eigedommar, tittels.qxp 08.10.09 11:18 Side 1 Særskilt vedlegg til Prop.1 S (2009–2010) Oversikt over statens eigedommar Innhald Side Side 1 Statens eigedommar .............................. 5 3 Alfabetisk register over etatar som 1.1 Innleiing .................................................. 5 forvaltar statseigedommar, med sidetilvising til hovudoversikta ............. 11 1.2 Statistisk oversikt over statlege eigedommar ......................................... 5 4 Kommunetabell ordna fylkesvis ........... 12 5 Ajourført oversikt over statens eigedommar med påståande Vedlegg bygningar pr. 01.07.2009 ordna Hovudoversikt over statens etter etatsnummer ................................. 15 eigedommar ........................................... 9 6 Grunneigedommar etter kommune- 1 Brukarrettleiing og hjelperegister ....... 9 nummer på stigande matrikkel- 2 Oversikt over departement med nummer .................................................. 261 underliggjande etatar ordna etter 7 Alfabetisk register over kompleks etatsnummer, med sidetilvising til hovu- med sidetilvising til hovudoversikta ..... 318 doversikta ............................................... 10 2009–2010 Særskilt vedlegg til Prop. 1 S 5 Oversikt over statens eigedommar 1 Statens eigedommar 1.1 Innleiing 53 % av eigedomsmassen målt etter bruttoareal. Oslo og Akershus står for 36 % til saman, mens Oversikt over statens eigedommar har vore pre- Oslo aleine har 29 %. sentert i ulike former etter at departementet blei Fylka Sør-Trøndelag, Rogaland og Nordland er pålagt dette i kongeleg resolusjon av 4. januar òg fylke med ein forholdsvis høg andel statleg 1884.
    [Show full text]
  • 104528/EU XXV. GP Eingelangt Am 23/05/16
    104528/EU XXV. GP Eingelangt am 23/05/16 Council of the European Union Brussels, 23 May 2016 (OR. en) 13340/05 DCL 1 SCH-EVAL 93 FRONT 170 COMIX 676 DECLASSIFICATION of document: ST 13340/05 RESTREINT UE dated: 20 October 2005 new status: Public Subject: Schengen evaluation of the Nordic countries - NORWAY: Report on air borders Delegations will find attached the declassified version of the above document. The text of this document is identical to the previous version. 13340/05 DCL 1 kal DGF 2A EN www.parlament.gv.at RESTREINT UE COUNCIL OF Brussels, 20 October 2005 THE EUROPEAN UNION 13340/05 RESTREINT UE SCH-EVAL 93 FRONT 170 COMIX 676 REPORT from : the Schengen Evaluation Committee to: the Schengen Evaluation Working Party Subject : Schengen evaluation of the Nordic countries - NORWAY: Report on air borders 1. Introduction ................................................................................................................................ 4 2. General information .................................................................................................................... 4 2.1 Strategy ............................................................................................................................. 4 2.2 Organisational structure .................................................................................................... 5 2.3 Operational effectiveness .................................................................................................. 7 2.4 Risk analysis, intelligence and data-flow
    [Show full text]
  • Folketellingen 1. Desember 1950 : F￸rste Hefte
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 145. FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950 Første hefte Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet Hussamlinger i herredene Population census Desember 1, 1950 First volume Population and area of the various administrative divisions of the country Agglomerations in rural municipalities STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1953 Disse heftene inneholder resultatene av Folketellingen 3. desember 1946: Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hus- samlinger. Annet » Trossamfunn. Tredje » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer. Fjerde » Folkemengde etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. — Fremmede statsborgere. Femte » Boligstatistikk. Sjette » Yrkesstatistikk. Detaljerte oppgaver. These volumes contain the results of the population census of December 3, 1946: First volume. Population and area of the various sections of the country. Inhabited islands. Agglomerations in rural municipalities. Second » Religious affiliations. Third » Population by sex, age and marital status, by occupation and by place of birth; for rural and town municipalities. Fourth » Population by sex, age and marital status. The whole country and by counties. — Foreigners. Fifth » Housing statistics. Sixth >> Occupational statistics. Detailed data. Forord. I løpet av høsten 1951 og første halvår 1952 offentliggjorde Byrået en del foreløpige hovedtall for de fleste av de emner det var spurt om ved Folketellingen 1. desember 1950. Disse foreløpige tallene var beregnet på grunnlag av et utvalg på 2 prosent av folketellingslistene. Dette første hefte av Folketellingen 1950 inneholder de første endelige tall for folkemengde og areal i en del administrative inndelinger og for hussamlinger i herredene.
    [Show full text]
  • Annual Report 2015
    Torture and Ill-Treatment Torture DOCUMENT (2015–2016) 4:1 National Preventive Mechanism against Preventive National ANNUAL REPORT 2015 REPORT ANNUAL ANNUAL REPORT 2015 › Norwegian Parliamentary Ombudsman › National Preventive Mechanism National Preventive Mechanism against Preventive National and Ill-Treatment Torture ver NM mandate? 64 1 9 Prisons and The police immigration The Norwegian transitional housing detention centre Armed Forces' (Trandum) custody facilities approx. 210 approx. 120 1 Police custody Mental health care Involuntary facilities institutions institutional treatment (Brøset) approx. 1,000 approx. 150 Nursing homes Child welfare institutions Housing for* people with approx. developmental disabilities 20 17 Customs and Excise's Institutions for involuntary treatment detention premises of people with substance abuse problems of v figur uncer othe thi because m them liv hom lter housi T NM y t visi t therefor finishe sector National Preventive Mechanism against Torture and Ill-Treatment ANNUAL REPORT 2015 DOCUMENT 4:1 (2015–2016) Foreword 2015 was the second year in which the Parliamentary Ombudsman served as a national preventive mechanism pursuant to the Optional Protocol to the Convention against Torture (OPCAT). During the year, we have increased our level of activity – we have both increased the number of visits to places where people are deprived of their liberty and expanded our visit field to include the police immigration detention centre at Trandum and mental health care institutions, in addition to police custody facilities and prisons. In this work, we have identified several challenges that are found across the sectors, whether this be prisons, police custody facilities, mental health care institutions or the police immigration detention centre.
    [Show full text]
  • Digital Investigation: the Malnourished Child in the Norwegian Police Family?
    Odin Heitmann Odin 2019 thesis Master's NTNU Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology and Electrical Engineering Master's thesis Department of Information Security and Communication Technology June 2019 Norwegian policefamily? malnourished childinthe Digital investigation:The Odin Heitmann Digital investigation: The malnourished child in the Norwegian police family? Information Security: Digital Forensics and Cybercrime Investigation (MISEB) Submission date: June 2019 Supervisor: Katrin Franke Norwegian University of Science and Technology Department of Information Security and Communication Technology Acknowledgments Former NASCAR racing driver Dale Earnhardt once said «finishing races is important, but racing is more important». The completion of this thesis marks the finish of three years as a part-time student combined with a full-time job as a police officer. During these three years I have acquired knowledge that I can take advantage of both in a private and a professional context for the rest of my life. It has at times been exhausting, but it has definitely been worth it. Even though a master degree is comprised of a large degree of self-effort, it is decisive to get support from others. I would therefore like to acknowledge and thank the following: The Norwegian University of Science and Technology and the Norwegian Police University College for providing a master’s program in Information Security: Digital Forensics and Cybercrime Investigation. A cooperative program like this is essential for being able to face tomorrows challenges today. Professor Katrin Franke, my supervisor from NTNU. Your commitment and knowledge have been inspiring and helpful. The digital forensics community are lucky to have you aboard! The members of our little colloquium; Tor Stian Borhaug and Tom Erik Erlandsen for both professional and moral support in somewhat challenging academic times.
    [Show full text]