DOCSLIB.ORG

Arbeiderpartiet

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Arbeiderpartiet BERErNNG 1969-19/0 arbeiderpartiet . Det norske Arbeiderparti BERETNING 1969-1970 L\ Utarbeidet av partikontoret Trykt i Aktietrykkeriet - Oslo Oslo 1971 Innhold INNLEDNING .. .. .. .. .. 5 ARBEIDERBEVEGELSENS SOLIDARITETSFOND .. 63 LANDSMØTET 1969 . .. .. .. 6 ARBEIDERBEVEGELSENS SENTRALSTYRET . .. .. 7 UTREDNINGSKONTOR . .. 65 Sentralstyrets faste utvalg . 8 ARBEIDERPARTIETS Andre utvalg .. 9 STORTINGSGRUPPE . .67 Fellesutvalg med LO . .. .. 10 Gruppas virksomhet generelt . 69 LANDSSTYRET . .. .. .. 11 Langtidsprogrammet 1970---1973 69 Programerklæringer . .70 LANDSSTYRETS MØTER . 13 Skatter og avgifter . .73 . PARTIKONTORET . .. .. 17 Statsbudsjettet for 1970 . 74 Statsbudsjettet for 1971 . .. 77 FELLESMØTER . .. .. 18 Priser og lønninger . 79 Bolig- og tomtepolitikk . 80 BREV TIL REGJERINGEN OG Distriktspolitikken .. .. .. 81 UTTALELSER FRA FELLES- Arbeidsmarkedspolitikken . 81 MØTER . .............. ... 19 Natur- og miljøvern . .. .. .. 81 SAMARBEIDSKOMITEEN Kommunene . .82 . MELLOM DNA OG LO .. .... 25 Pensjonalder -- førtids­ pensjonering . .82 . PARTIETS REPRESENTA- Ytelsene i folketrygden . 83 SJON I STYRER OG KOMI- Skoler, utdanning, forskning . 83 TEER . ...... ......... ....... .. 27 Industripolitikken . .. .. 84 ARSMØTER I DISTRIKTS- FiskerispØrsm.4l . .. .. 85 P ARTIENE . .. .. .. 29 Jordbrukspolitikken . 85 Internasjonale spØrsm.4l - PARTIETS DISTRIKTS­ utviklingshjelp . .. .. 85 SEKRETÆRER . .. .. 30 Markedspolitikken . 86. ORGANISASJONSSAKER . .. 31 Sikkerhetspolitikken . .86 Økonomisk støtte til de MEDLEMSOVERSIKT . .. .. 36 politiske partier . .. .. 87 RADSLAGSAKSJONEN Formuesfordelingskomiteens DEMOKRATI I HVERDAGEN 37 innstilling . .. .. .. .. 87 Andre initiativ . .. .. 87 KOMMUNALT ARBEID 40 SOSIALISTISK PERSPEKTIV 89 STATSSTØTTE TIL DE KVINNEBEVEGELSEN POLITISKE PARTIENE 43 . 90 ARBEIDERNES UNGDOMS- FAGLIG-POLITISK UTVALG. 46 FYLKING . 104 STORTINGSVALGET 1969 . .. 48 A-PRESSEN .... ........... ... 114 100 DAGERS PROGRAMMET . 55 ARBEIDERBLADET OG 1. MAI ............. ........... 59 AKTIETRYKKERIET A/S .. 120 A-LOTTERIET - ARBEIDERBEVEGELSENS LOTTERISERVICE A/S . 62 ARKIV ... ................... 123 Innledning Siste to-års periode har vært preget av en meget positiv utvikling for Det norske Arbeiderparti. Landsmøtet i 1969 la til rette samlende politiske opplegg som førte til konsolidering av kreftene og et meget sterkt stortingsvalg i september 1969. Ved valget fikk Arbeiderpartiet 46,6 % av de avgitte stemmer, mot 43,1 % i 1965. Partiets samlede stemmetall ble 1 004 300 mot 883 300 i 1965. Partiet kunne notere en fremgang på 6 mandat og økte sitt representanttall i Stortinget fra 68 til 74. For koalisjonspartiene ble valget et klart nederlag. Deres andel av stemmene gikk tilbake fra 49,4 % i 1965 til 48,9 % i 1969, og samlet mistet de 4 mandater, slik at flertallet i Stortinget ble det knappest mulige: 76 mot 74 representanter. De månedlige meningsmålinger etter valget for øvrig bekreftet klart den tendens som valgresultatet ga uttrykk for. Arbeiderpartiet har styrket sin stilling fra måned til måned, og hadde i desember 1970 49,8 % av stemmene, mens koalisjonspartiene samlet hadde 46,1 %. SF falt ut av Stortinget ved valget i 1969, og hverken dette partiet eller NKP makter lenger å markere seg i det politiske bildet. Det nye styrkeforhold i Stortinget har, sammen med den senere tids utvikling, skapt en helt ny situasjon i det politiske liv. Koali­ sjonen er etter hvert blitt nærmest lammet av indre strid og mot­ setninger, og Regjeringen har gått fra den ene krisesituasjon til den andre gjennom hele 1970. Markedspolitikken har stått i sentrum i hele perioden. Forhand­ lingene om NORDØK ble ført helt fram til et konkret avtaleutkast da Finland i april 1970 satte bom for en realisering av utkastet. Da så EEC-statene ga grønt lys for gjenopptakelse av forhandlingene om en utvidelse av Det europeiske fellesskapet, var det igjen skapt en ny markedssituasjon både for Norge og de øvrige EFTA-land. Forhandlingene mellom EEC og søkerlandene ble offisielt startet opp igjen i juni 1970. Fremdriftsplanen for forhandlingene synes å vise at det for Norges vedkommende kan foreligge en avklaring i 1971, idet de avgjørende forhandlinger med Storbritannia synes å gå raskere enn ventet. Skatteomleggingen som koalisjonspartiene gjennomførte fra 1. ja­ nuar 1970, har etter hvert gitt seg sterkere utslag i økonomien. Prisstigningen har vært rekordartet, noe som har medvirket til at fordelingsproblematikken igjen står i sentrum i den politiske debatt, blant annet i opplegget av den økonomiske politikk og utformingen av trygdesystemet. 5 Landsmøtet 1969 Det norske Arbeiderpartis 42. landsmøte var samlet i Folkets Hus, Oslo, i dagene 11.-14. mai 1969. Landsmøtet skal ifølge lovene bestå av landsstyrets medlemmer og 300 utsendinger fordelt på de enkelte distriktsorganisasjoner etter medlemstall. Det var sendt inn fullmakter for 300 representanter, men ved åpningen møtte 281 representanter. I tillegg møtte en rekke gjester fra inn- og utland. Åpent landsmøte Med grunnlag i landsstyrets forslag til arbeidsordning ble det en­ stemmig godkjent å føre forhandlingene for åpne dører. Sakliste Foruten de lovbestemte saker omfattet saklisten: Den politiske situasjon: Innleder Trygve Bratteli. Prinsipper og perspektiver, framlegg til nytt prinsipprogram: Innleder Reiulf Steen. Politikk for en ny tid. Arbeidsprogrammet 1910-7 S: Innleder Per Kleppe. Stortingsvalget: Innleder Haakon Lie. Landsmøtet behandlet en rekke forslag som var sendt inn av parti­ avdelingene. En referatprotokoll som omfatter innledningene, ordskiftet og ved­ takene på landsmøtet er trykt. Foruten sentralstyret og landsmøtet valgte landsmøtet medlem­ mer av revisjonsnemnda. Landsmøtet vedtok at samtlige av sentralstyrets 8 varamenn skulle innkalles til sentralstyrets møter. 6 Sentralstyret har bestått av: Trygve Bratteli, formann, Reiulf Steen, nestformann, Reidar Hirsti, redaktør, Ronald Bye, sekretær, Helge Sivertsen, Tor Aspengren, Liv Østlie, Rolf Hansen, Lage Haugness, Per Andersen, Bengt Johansen, Aase Bjerkholt, Kåre Hansen, Hans Raastad, Sonja Ludvigsen. Varamenn: Olaf Karling, Bjartmar Gjerde, Arild Boman, Ragnar Christiansen, Odvar Nordli, Einar Førde, Per Kleppe, Kurt Mosbakk. Sentralstyret har holdt 25 møter i 1969 og 24 møter i 1970. Sentralstyrets administrasjonsutvalg Inntil landsmøtet i 1969 hadde sentralstyrets administrasjonsutvalg denne sammensetning: Trygve Bratteli, Reiulf Steen, Håkon Lie, Bjartmar Gjerde, Ivar Mathisen, Ola Teigen, Frank Andersen, Trygve Hoem, John Sundhagen, Bjørg Bergh og Paul Engstad. I Sentralstyrets møte 4. juni 1969 ble følgende valgt: Trygve Bratteli, formann, Reiulf Steen, nestformann, Roald Bye, Reidar Hirsti, Rolf Hansen, Bjartmar Gjerde, Hans Raastad og Sonja Lud­ vigsen. Det ble i tillegg vedtatt at sekretærene ved partikontoret og Kvinnesekretariatets sekretær skulle tiltre utvalget. Administrasjonsutvalget har hatt 8 møter i 1969 og 11 møter i 1970. Den 30/12 1970 sendte sentralstyret følgende telegrammer under­ tegnet av Trygve Bratteli: a) Statsminister Alexcy Kosygin, Moskva: Det norske Arbeiderparti fordømmer på det skarpeste dommene mot de russiske jøder som har ønsket å emigrere til Israel. Vi slutter oss til verdensopinion­ ens krav om at fangene blir behandlet i samsvar med rettens og humanitetens prinsipper. b) Generalissimo Francisco Franco, Madrid: Det norske Arbeider­ parti fordømmer på det skarpeste dommene mot de baskiske mot­ standere av det spanske regime. Vi slutter oss til verdensopinion­ ens krav om benådning og en behandling av fangene som er i samsvar med rettens prinsipper. 7 Sentralstyrets faste utvalg: Internasjonalt utvalg: Reiulf Steen, formann, Knut Frydenlund, Guttorm Hansen, Reidar Hirsti, Odd Højdahl, Sverre Lodgaard, Jon Ivar Nålsund, Hans Raastad, John Sanness, Thorvald Stoltenberg, Liv Aasen. Kommunalutvalget: Arbeidsutvalg: Rolf Hansen, formann, Arne Born, Arne Nilsen, Thor­ leif Nilsen, Arne Michael Olsen, sekretær. Øvrige medlemmer: Arvid Dyrendahl, Per Eggesvik, Knut Korsæth, Kjell Knudsen, Annemarie Lorentzen, Anders Salvesen, Norvald Strand. Fiskeri utvalget: Arbeidsutvalg: Magnus Andersen, formann, Valter Gabrielsen, Knut Hoem, Kåre Kristoffersen, Asbjørn Lillås, Einar Strand, Johan Toft, Magne Nedregård, sekretær. Øvrige medlemmer: Hansteen Borgen, Sivert Haltbakk, Otto Holm, Albert Jensen, Bjarne Johnsen, Steiner Kvalø, Olav Landsnes, Birger Olsen, Trygve Olsen, Age Petersen, Einar Volstad. Landbruksutvalget: Arbeidsutvalg: Rasmus Nordbø, formann, Asbjørn Lindhjem, Svein Morgenlien, Rolf Sæther, Thorstein Treholt, Liv Østlie, Leif Sveen, sekretær. Øvrige medlemmer: Eilif Dahl, Rolf Frøysland, Hans Granum, Per Harald Gruer, Stein Halvorsen, Bjarne Hervik, Jacob Kringle­ botten. Industri utvalget: Arbeidsutvalg: Arve Johnsen, formann, Erling Diesen, Kjell Roller, Reidar Melien, Finn Nilsen, Ingvald Ulveseth, Ulf Sand, sekretær. Øvrige medlemmer: Per Andersen, Tor Aspengren, Elsa Rastad Bråten, Reidar Danielsen, Mentz Fredly, Niels Hoem, Knut Lange, Øivind Hvattum, Gunnar Alf Larsen, Børre Pettersen. Utvalg for skole og utdanning: Einar Førde, formann, Tor Andreassen, Bjartmar Gjerde, Tor Halvor­ sen, Per Karstensen, Vidar Keul, Arne Kokkvoll, Ivar Leverås, Eva Nordland, Kr. Ottosen, Sissel Rønbeck, Gunnfrid Sivertsen, Helge Sivertsen, Johs. Wike, Sverre Worum. Utvalg for bolig-, miljø- og kulturpolitikk: Helge Sivertsen, formann, Torbjørn Berntsen, Arild Boman, Kjell Bækkelund, Jack Fjeldstad, Olav Gjærevoll, Jan Gulbrandsen, Odd 8 Højdahl, Willy Jacobsen, Sturle Kojen,
Load more

Recommended publications
  • Kunnskapsdepartementets Historie
    1814–2014 Kunnskapsdepartementets historie KIM GUNNAR HELSVIG 1811 Det Kgl. Frederiks Universitet etableres i Christiania 1814 1. departement opprettes. 1818 1. departement skifter navn til Kirke- og undervisningsdepartementet. 1821 Stortinget etablerer Oplysningsvæsenets Fond. 1826 Første lærerseminar opprettes. 1827 Lov om allmueskolen på landet. 1845 Skoleavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet får konsulentstilling. 1848 Lov om allmueskolen i byene. 1851 Hartvig Nissen etablerer Selskabet til Folkeoplysningens Fremme. 1860 Lov om allmueskolen på landet. 1865 Hartvig Nissen utnevnes til den første ekspedisjonssjefen i Kirke- og undervisnings- departementets skoleavdeling. 1869 Lov om offentlige skoler for den høyere almenndannelse innfører inndelingen i 6-årig middelskole og 3-årig gymnas. 1882 Kvinner får rett til å ta examen artium. 1884 Kvinner får adgang til universitetet og dermed rett til å ta embetseksamen. 1889 Folkeskolelovene åpnet muligheten for høyere utdannelse for alle, både i byene og på landet. 1890 Kvinner får adgang til offentlige lærerskoler. Den første normalplanen for folkeskolen. 1896 Gymnaslovene etablerte en allmenn høyere skole med to hovedlinjer, real- og engelsklinjen. 1897 Norges landbrukshøgskole opprettes. 1905 Universitetet får sin egen rektor ved Lov om Det Kgl. Frederiks Universitet. 1910 Norges tekniske høgskole opprettes. 1911 Departementet nedsetter den såkalte enhetsskolekomiteen. 1912 Kristine Bonnevie blir Norges første kvinnelige professor. 1814–1914 1922 Norges lærerhøgskole opprettes. Normalplan for landsfolkeskolen. 1925 Normalplan for byfolkeskolen. 1931 Lærerorganisasjonenes skolenemnd nedsettes. 1936 Lov om folkeskolen på landet og Lov om 1940 april Rektor ved Universitetet i Oslo Didrik Arup Seip blir sjef for Kirke- folkeskolen i kjøpstedene. og undervisningsdepartementet under Administrasjonsrådet. 1940 september Professor ved Norges tekniske høgskole Ragnar Skancke blir Kirke- og undervisningsminister i Reichskommisar Terbovens nye regjering.
    [Show full text]
  • Kommunesektorens Rolle I Nasjonal Kulturpolitikk Nye Oppgaver‘ Og Ansvar for Fylkeskommunene
    Kommunesektorens rolle i nasjonal kulturpolitikk Nye oppgaver‘ og ansvar for fylkeskommunene 1 Forord Dette prosjektet er gjennomført på oppdrag av KS. Kontaktperson og fagansvarlig i KS er Ann Evy Duun fra avdelingen INT Utdanning. Videre har prosjektgruppen bestått av en referansegruppe med fylkesrådmenn. Oppdragsansvarlig i KS FID Forskning, innovasjon og kvalitetssikring er Ellen Dehli. Vi takker alle for godt samarbeid og nyttige innspill. Vi vil også takke alle informantene som har stilt opp til intervju og respondentene som deltok i spør- reundersøkelsen. Prosjektet har vært gjennomført av Elisabet Sørfjorddal Hauge (prosjektleder), Jon P. Knudsen, Ve- gard Solheim Knutsen og Stine Meltevik. Kristiansand, fredag, 29. juni 2018 Elisabet S. Hauge Rune Stiberg-Jamt Prosjektleder, Oxford Research AS Adm.dir, Oxford Research 2 Innhold [email protected] Sammendrag i Summary vii 1. Om prosjektet 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Mandatet 5 1.2.1 Rapportens struktur 6 2. Mot en ny kulturpolitikk 7 2.1 Kunst, kultur og politikk – sentrale begreper 8 Nasjonal kulturpolitikk 11 Kulturpolitikk fra et regionalt perspektiv 15 2.2 Spennet mellom regional kulturpolitikk og statlig kulturpolitikk 18 Storbypolitikk i de nye regionene 20 2.3 Reaksjonene på Ekspertutvalgets forslag for ny oppgavefordeling 21 Aktørenes reaksjoner på forslagene for ny oppgavefordeling 22 Kommunalkomiteens posisjon 25 3. Fylkeskommunens roller og ansvar 27 3.1 Samfunnsutviklerrollen 29 3.2 Ansvar og oppgaver 32 3.3 Organisering i fylkeskommunen 34 3.4 Fylkeskommunenes ambisjoner på kulturfeltet 39 4. Kompetanse og kompetansebehov 43 4.1 Om respondentene 43 4.2 Kompetanse i dagens fylkeskommuner 47 4.2.1 Formell kompetanse 48 4.2.2 Realkompetanse 51 4.2.3 Fylkeskommunenes kompetansebehov 53 5.
    [Show full text]
  • Fra Solidarisk Samværskultur Til
    FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Nina Volckmar FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Det sosialdemokratiske skoleprosjekt fra Sivertsen til Hernes Dr. polit.-avhandling Pedagogisk institutt Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU Trondheim 2004 Til mamma og pappa FORORD Denne studien har sitt utspring i prosjektet Utdanning som nasjonsbygging, finansiert gjennom Norges forskningsråd og programmet Kompetanse, utdanning og verdi- skaping. Takk til Norges forskningsråd for fullfinansiering under arbeidet med av- handlingen. En spesiell takk går til styringsgruppa i prosjektet Utdanning som nasjons- bygging; Sveinung Vaage (prosjektleder), Rune Slagstad, Alfred Oftedal Telhaug og Harald Thuen. Telhaug har vært min veileder og nærmest daglige diskusjonspartner under hele prosjektperioden. Takk for ditt sterke engasjement og smittende entusi- asme – og vel så mye – takk for til dels provoserende og frustrende motforestillinger underveis. Takk til Slagstad som har lest og kommentert tidlige utkast til deler av avhandlingen, og takk til Vaage for en fullstendig gjennomlesning av teksten helt i sluttfasen. 2000/2001 hadde jeg gleden av å være ”visiting scholar” Harvard University i Boston, USA. Takk til Julie A. Reuben som trakk meg med i seminarvirksomheten innen det utdanningshistoriske fagmiljø ved Harvard Graduate School of Education, og som åpnet mine øyne for mangfoldet og kompleksiteten i amerikansk utdannings- historie gjennom kurset ”The Elusive Quest of Equality: Historical Perspectives on American Education”. Takk til Eli-Ann Tandberg som med et våkent øye har lest korrektur og kommet med råd om språklige forbedringer. Takk også til Frode Myklebust som i siste runde har gitt meg teknisk assistanse i arbeidet med en god layout. Arbeidet med avhandlingen har strukket seg over år, og livets utfordringer i denne perioden har til tider satt meg litt ut av spill.
    [Show full text]
  • Mastergradsoppgave HIS 350 Jostein
    NEDBYGGING OG NEDLEGGING I TEKSTILINDUSTRIEN PÅ VESTLANDET Arne fabrikker og Salhus Tricotagefabrik MASTEROPPGAVE I HISTORIE AHKR høstsemester 2009 Jostein Knutsen studentnummer 125947 Innholdsfortegnelse Forord ………………………………………………………………………………. s. 3 Kapittel 1. Innledning, problemstilling og kildemateriale…………………………….s. 4 DEL 1. Mot større enheter: 1960-1972 Kapittel 2. Lokal tekstilindustri i møte med et globalt marked………………………s.16 Kapittel 3. Arne Fabrikker og Norionfusjonen……………………………………….s. 26 Kapittel 4. På terskelen til en ny tid………………………………………………….s. 43 DEL 2. Fra Optimisme til pessimisme: 1973-1979 Kapittel 5. Fusjoner, en blindvei? ……………………………………………………s.52 Kapittel 6. Opp og ned i Salhus på 1970-tallet………………………………………..s.69 Kapittel 7. En garanti til besvær……………………………………………………….s.75 DEL 3 Fra industristeder til forsteder 1980- 1989 Kapittel 8. Salhus og Ytre Arne 1985………………………………………………..s.93 Kapittel 9. Industristeder blir forsteder……………………………………………….s.106 Kapittel 10. Omstilt, rasjonalisert på veg mot stupet………………………………….s. 110 Kapittel 11. Ny krise og nedlegging 1986-1989………………………………..….….s.119 Oppsummering og konklusjon…………………………………………………………s.125 English summary…………………………………………………………………….....s.128 Litteraturliste…………………………………………………………………………....s.129 Offentlige dokumenter og kilder ……………………………………………………..s. 130 Aktuelle internettadresser ……………………………………………………………..s. 131 2 Forord Jeg arbeidet tidligere med formidling og dokumentasjon ved Norsk Trikotasjemuseum i Salhus, der ett spørsmål som gikk igjen fra ulike typer publikum var hvorfor Salhus Tricotagefabrik var blitt lagt ned og hva det var som førte til nedbyggingen av tekstilindustrien på Vestlandet. Til tider kunne dette innebære at det oppstod forklaringsproblemer både overfor meg selv og publikum. Dette ledet noen ganger til interessante diskusjoner. Jeg har under arbeidet med den oppgaven hatt dette i tankene og har forsøkt å gjøre det hele så forståelig som mulig.
    [Show full text]
  • The Rise and Fall of the Oslo School
    Nordic Journal of Political Economy Volume 33 2007 Article 1 The Rise and Fall of the Oslo School ‡ Ib E. Eriksen* Tore Jørgen Hanisch † Arild Sæther * University of Agder, Faculty of Economics and Social Sciences, Kristiansand, Norway ‡ University of Agder, Faculty of Economics and Social Sciences, Kristiansand, Norway † University of Agder, Faculty of Economics and Social Sciences, Kristiansand, Norway This article can be dowloaded from: http://www.nopecjournal.org/NOPEC_2007_a01.pdf Other articles from the Nordic Journal of Political Economy can be found at: http://www.nopecjournal.org The Rise and Fall of the Oslo School 1 Ib E. Eriksen, Tore Jørgen Hanisch1, Arild Sæther The Rise and Fall of the Oslo School2 Abstract In 1931 Ragnar Frisch became professor at the University of Oslo. By way of his research, a new study programme and new staff he created the ”Oslo School”, characterised by mathematical modelling, econometrics, economic planning and scepticism towards the market economy. Consequently, detailed state economic planning and governance dominated Norwegian economic policy for three decades after WWII. In the 1970s the School’s dominance came to an end when the belief in competitive markets gained a foothold and the economy had poor performance. As a result a decentralized market economy was reintroduced. However, mathematical modelling and econometrics remain in the core of most economic programmes. JEL classification: B23, B29,B31, B59, O21, P41, P51 1. Introduction The main purpose of this presentation is to tell the story of how Ragnar Frisch founded the so-called Oslo School in economics, and secondly, to outline the main features of this School and investigate its major influence on the Norwegian post-war economy.
    [Show full text]
  • Kulturpolitiske Utviklingstrekk I 70-Åra
    83 Alf Frotjold Kulturpolitiske utviklings­ trekk i 70-åra sett fra AOF Ge honom klader forst och sedan skor, och så ett hus vart entligen han bor. Och nar han icke 1 angre år ett trottkjort djur, då, endast då, kan vi borja tala om kultur. Kong Olavs besøk i Olavsgru- Einar Gerhardsen sa i flere av sine taler på kulturdagene i sluttenva kan symbolisere den allmen­ av 70-åra, at arbeiderbevegelsens største kulturgjerning var neå gi akseptering av arbeiderkul- Europas fattigste folk en rimelig levestandard, som fikk demturen til som fikk sitt gjennombrudd i 1970-åra. AOFs sjefsekretær, å rette nakken og bli med i samfunnsutviklingen på alle områder,Alf Frotjold, står til høyre for også kultursektoren. kongen. 84 170-åra fikk kulturen utviklingsmuligheter som en viktig og akseptabel del av samfunnslivet. Både sentralt og lokalt skjedde en tidobling av kulturinnsatsen. Nøkkelen var Kulturmeldin­ gen, men museumsordningen for halvoffentlige museer, som kom i 1975, og voksenopplæringsloven av 1976 betydde også enormt i denne sammenhengen. I 1975 gikk 92 % av fylkeskommunenes og kommunenes kulturbevilgninger til tiltak i regi av frivillige organisasjoner, lag, foreninger og grupper i lokalmiljøet.% Bare ble brukt 8 av det offentlige til egne tiltak. De frivillige organisasjonene hadde i 70-åra en meget sterk og sentral plass i kultur- og samfunnsvirksomheten. I Norge hevdet organisasjonene å ha 12 millioner medlemmer til sam­ men, hvilket betyr at enhver nordmann med respekt for seg selv var medlem av fire frivillige organisasjoner samtidig. Dette var en enorm ressurs i kultur- og samfunnslivet. Tenk bare hva den frivillige innsatsen koster når kommersielle bedrif­ ter eller offentlige vesen skal utrette det samme.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • ABSTRACT Title of Dissertation: the SOUND of SILENCE
    ABSTRACT Title of Dissertation: THE SOUND OF SILENCE: POWER, SECRECY, AND INTERNATIONAL AUDIENCES IN U.S. OVERSEAS MILITARY BASING NEGOTIATIONS Jonathan N. Brown, Doctor of Philosophy, 2012 Dissertation directed by: Professor Paul Huth Department of Government and Politics This dissertation poses two basic questions: (1) Under what conditions are leaders more or less likely to publicly acknowledge cooperative security negotiations or to pursue talks secretly? (2) What impact does this decision have on leaders’ subsequent bargaining behavior and their overall prospects of achieving cooperation? To answer these questions, I develop a realist-inspired theoretical framework that advances two main arguments about leaders’ management of national security information. First, international audiences – namely, third-party states – rather than domestic audiences often constitute the principal targets of official secrecy and public acknowledgement. Second, leaders’ control of information is shaped primarily by the international strategic context and the scope of their states’ national security interests rather than domestic political incentives and institutions. My central claim and finding is that states’ power positions in the international system fundamentally influence not only the way that leaders control information during cooperative security negotiations but also the impact that information management has on leaders’ subsequent willingness to make concessions during talks and their likelihood of reaching an agreement. I evaluate these arguments
    [Show full text]
  • Finn Moe - En Utenrikspolitisk Biografi
    1 Finn Moe - en utenrikspolitisk biografi Vebjørn Kristen Elvebakk Hovedfagsoppgave i historie Universitetet i Oslo, Historisk institutt Høsten 2004 2 Forord Først og fremst vil jeg takke Knut Einar Eriksen for konstruktiv og hyggelig veiledning gjennom hele dette arbeidet. Takk fortjener også alle ved NUPI, herunder spesielt Erik Nord, Andreas Selliaas, John Kristen Skogan og personalet ved biblioteket. Sven Holtsmark ved IFS har sjenerøst stilt sitt private arkiv til disposisjon og vært en god rådgiver og samtalepartner. Min medstudent Nils August Andresen har kyndig foretatt nødvendige oversettelser fra russisk til norsk. Takk også til Guri Hjeltnes, Finn Olstad og Even Lange som har kommet med gode faglige råd og interessant informasjon. Halvard Fossheim ved Filosofisk institutt, UiO har bistått meg med oversettelse fra fransk og fortolkning av Finn Moes gullmedaljeoppgave. Beate Elvebakk har foreslått språklige forbedringer og ellers gitt mange nyttige tips og vink. Takk også til alle som i sin travle hverdag har latt seg intervjue. Endelig må jeg fremheve imøtekommenheten fra personalet ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet, Stortingsarkivet og Utenriksdepartementets arkiv. Aller mest takk til Elen. Oslo, 16.10.2004. Vebjørn Elvebakk 3 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Oppgavens bakgrunn og problemstilling 4 Kapittel 5: Avgrensning og struktur 6 Tøvær og tro på forandring (1955-1964) 90 Betraktninger rundt metode og sjanger 8 Nye premisser 91 Litteratur 10 Konvergens og atomtrusselens perspektiver
    [Show full text]
  • Switching Relations: the Rise and Fall of the Norwegian Telecom Industry
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Switching Relations The rise and fall of the Norwegian telecom industry by Sverre A. Christensen A dissertation submitted to BI Norwegian School of Management for the Degree of Dr.Oecon Series of Dissertations 2/2006 BI Norwegian School of Management Department of Innovation and Economic Organization Sverre A. Christensen: Switching Relations: The rise and fall of the Norwegian telecom industry © Sverre A. Christensen 2006 Series of Dissertations 2/2006 ISBN: 82 7042 746 2 ISSN: 1502-2099 BI Norwegian School of Management N-0442 Oslo Phone: +47 4641 0000 www.bi.no Printing: Nordberg The dissertation may be ordered from our website www.bi.no (Research - Research Publications) ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Knut Sogner, who has played a crucial role throughout the entire process. Thanks for having confidence and patience with me. A special thanks also to Mats Fridlund, who has been so gracious as to let me use one of his titles for this dissertation, Switching relations. My thanks go also to the staff at the Centre of Business History at the Norwegian School of Management, most particularly Gunhild Ecklund and Dag Ove Skjold who have been of great support during turbulent years. Also in need of mentioning are Harald Rinde, Harald Espeli and Lars Thue for inspiring discussion and com- ments on earlier drafts. The rest at the centre: no one mentioned, no one forgotten. My thanks also go to the Department of Innovation and Economic Organization at the Norwegian School of Management, and Per Ingvar Olsen.
    [Show full text]
  • Beretning 1977
    Lands­ BERETNING organisasjonen 1977 i Norge Lands­ BERETNING organisasjonen 1977 i Norge Innhold Side 1. TARIFFREVISJONEN - ØKONOMISK POLITIKK ... .. .. ... .. 7 Hovedtrekk i den Økonomiske utviklingen i 1977 . 7 ·Det lille tariffoppgjøret• våren 1977 . 13 Riksmeklingsmannens forslag vedrØrende tariffoppgjøret 1977 . 14 Oppgjøret for varehandelen . 20 Fradrag for utgifter til bilkjØring mellom hjem og arbeidssted . 21 Godkjente konflikter 1977 . 22 2. NÆRINGSLIVET . 23 Lov om arbeidervern og arbeidsrniljØ . 23 Saker vedrørende arbeidsulykker . 26 Statlig forvaltningsselskap for industri . 26 Bransjerådene . 28 Etableringsloven . 30 Distriktenes Utbyggingsfond . 32 Oljepolitikken - Tildeling av nye blokker . 33 Utblåsing på Bravo-plattformen . 35 Demokrati i arbeidslivet . 37 Demokratisering av forretningsbankene - LOs uttalelse . 37 Varehandelen, forbrukerne og samfunnet . 38 Sjekker og bankkort . 40 Samarbeidsrådet LO/N.A.F. 41 Samarbeidsutvalgene ved statens virksomheter . 42 Samarbeidsutvalgene i kommunene . 44 Samarbeidsrådet DKT-LO . 45 Hovedavtalen LO-N.A.F. 48 3. ARBEIDSMARKED OG SOSIALPOLITIKK . 86 Arbeidsdirektoratet . 86 Sykelønnsordningen . 86 Sluttvederlagsordningen . 88 Saker vedrørende sykelønnsordningen, sluttvederlagsordningen, Opplysnings- og utviklingsfondet . 88 Ensliges Økonomiske og sosiale stilling . 89 Fellesordningen for Tariffestet Pensjon - FTP . 90 Arbeidslivets komite mot alkoholisme og narkomani (AKAN) . 91 Rachel Grepp Heimen . 97 Side 4. FAMILIE- OG FORBRUKERSAKER ............................. 98 Forbrukerrådet
    [Show full text]
  • November 16,1979 Wing Gains in Local Elections
    November 16,1979 KEESING'S CONTEMPORARY ARCHIVES 29939 A. NORWAY Cabinet Reshuffle following punishment - Right_ had been abolished under ordinary criminal law in wing Gains in Local Elections - Complete Abofido; of 1905, the dealh penalry could still be Capital invoked in iime of war Punishment - Extension of Barents Sea Fishing u-nder.tne,mrhtary penal code (as it was after the Second Wtrld Agreement with Soviet Union War in the case of certain collaborators *iif, if,. German occupying forces). Following a serious setback for the Labour party in local ..Grey electionselecnons:ctions heldnetd on sept.Sept. l6-1716-17 andand corresponding gains for the Extension of Barents Sea Zone" Fishins Asreement wilh rigtrt, an extensive reshuffle of the minority Libour Cabinet Soviet Union - Crash of Soviet \4'arplane dn forwegian Territory Ied bybv Mr Odvar Nordli was announcedennnrrnned ^-on Oct.A^r 5.< TheTl,- ^h-----changes constituted the first major reorganization of the Cabinet siice . T!.e Noryggian-Soviet provisional agreement on fishing in the disputed Mr Nordli assumed the premiership in January 1976 [see "grey zone" of the Barents Sea-which had blen signed in January 1978 ?75-!p A!, although_following the September 1977 elections fsee [see 2890j A) and which had been 28670 Al certain adjustments had been made in Januarv and extended for a l2-month period from July l, 1978-was December 1978 [see 28833 B; 29445 B]. extended-for a further year under an exchange of letters be- tween officials in Oslo on July 19'19. Sincelhe signature In the local elections the Labour Party's share the vote fell l, of of to the provisional fishing agreement, negotiations 36.5 per cent compared with 38.1 per cent in the corresponding elec- had continued tions in 1975 and 42.4 per cent in the 1977 general election,-while on the substantive issue of the delimitation of the Barents Sea that of the Conservatives increased to 29.2 per cent from 22.6 per {see also 276m A), but by mid-October 1979 no agreement cent in 1975 and 24.7 per cent in 1977.
    [Show full text]