Utredning Av Ulike Alternativer I Forbindelse Med Kommunereformen 1) Videreføring Av Sveio Kommune (0-Alternativet) 2) Sammenslåing Sveio, Haugesund, Tysvær Og Bokn

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Utredning Av Ulike Alternativer I Forbindelse Med Kommunereformen 1) Videreføring Av Sveio Kommune (0-Alternativet) 2) Sammenslåing Sveio, Haugesund, Tysvær Og Bokn Sveio kommune Utredning av ulike alternativer i forbindelse med kommunereformen 1) Videreføring av Sveio kommune (0-alternativet) 2) Sammenslåing Sveio, Haugesund, Tysvær og Bokn Drøfting av egenskaper og konsekvenser Rapport 15. februar 2016 R9294 2 Utredning kommunereformen Oppdragsgiver: Sveio kommune Rapportnr.: R9294 Rapportens tittel: Utredning av ulike alternativer i forbindelse med kommunereformen Ansvarlig konsulent: Rune Holbæk, i samarbeid med Jørund K. Nilsen Dato: 15. februar 2016 3 R9294 4 Utredning kommunereformen Innhold SAMMENDRAG 9 1 INNLEDNING 12 1.1 PROBLEMSTILLINGER OG METODE 12 1.2 KOMMUNENES FIRE HOVEDROLLER 12 1.3 EKSPERTUTVALGETS KRITERIER 13 1.3.1 Kriterier knyttet til rollen som tjenesteprodusent 13 1.3.2 Kriterier knyttet til rollen som myndighetsutøver 14 1.3.3 Kriterier knyttet til rollen som samfunnsutvikler 14 1.3.4 Kriterier knyttet til rollen som lokaldemokratisk arena 15 2 UTFORDRINGER VED NÅVÆRENDE GRENSER OG STØRRELSE 17 2.1 SAMFUNNSUTVIKLING 17 2.2 IDENTITET OG TILHØRIGHET 18 2.3 TJENESTEYTING OG MYNDIGHETSUTØVELSE 18 2.3.1 Befolkningsveksten kan gi utfordringer for tjenesteytingen 18 2.3.2 Beregnet behov for tjenester fram mot 2040 21 2.3.3 Tjenesteområdene – nivå og utgifter 23 2.3.4 Økonomisk soliditet 24 3 ALTERNATIVET SVEIO, HAUGESUND, TYSVÆR OG BOKN 26 3.1 KONSEKVENSER FOR KOMMUNEØKONOMIEN 26 3.1.1 Konsekvenser av forslaget til nytt inntektssystem fra 2017 26 3.1.2 Administrasjon og styring 27 3.1.3 Kommunestrukturen og kommuneøkonomi 28 3.1.4 Ulike stimuleringstilskudd 33 3.1.5 Utfordringer knyttet til harmonisering 34 3.2 DRØFTING AV ALTERNATIVET I LYS AV EKSPERTUTVALGETS KRITERIER 36 3.2.1 Kommunens rolle som samfunnsutvikler 36 3.2.2 Kommunens rolle som tjenesteytere 37 3.2.3 Kommunens rolle som myndighetsforvalter 41 3.2.4 Kommunens rolle som lokaldemokratisk arena 41 4 0-ALTERNATIVET – VIDEREFØRING AV SVEIO 43 4.1 KONSEKVENSER FOR KOMMUNEØKONOMIEN 43 4.1.1 Frie inntekter 43 4.1.2 Inntektsnivå, driftsresultat, kapital og gjeld 43 4.1.3 Hva betaler brukerne/innbyggerne 46 4.1.4 Negative konsekvenser av nytt inntektssystem fra 2017 47 4.1.5 Teoretisk innsparingspotensial ved samme kostnadsnivå som sammenligningskommunene 48 4.2 DRØFTING AV ALTERNATIVET I LYS AV EKSPERTUTVALGETS KRITERIER 49 4.2.1 Kommunens rolle som samfunnsutvikler 49 4.2.2 Kommunens rolle som tjenesteyter 50 4.2.3 Kommunens rolle som myndighetsforvalter 54 4.2.4 Kommunens rolle som lokaldemokratisk arena 54 5 VEDLEGG – RELEVANTE ANALYSER 56 5 R9294 6 Utredning kommunereformen Forord I lys av arbeidet med kommunereformen har Sveio kommune fått utredet muligheter og konsekvenser av en sammenslåing av Sveio, Haugesund, Tysvær og Karmøy kommuner (Agenda Kaupang-rapport datert 26. november 2015). Sveio kommune ønsker en tilleggsutredning, som også vurderer andre alternativer for kommunen. I denne utredningen vurderes to alternativer: 1) Videreføring av Sveio kommune og 2) Sammenslåing av Sveio med Haugesund, Tysvær og Bokn. Kommunestrukturen drøftes i lys av kommunenes rolle som samfunnsutviklere, tjenesteytere, myndighetsutøvere og lokaldemokratisk arena, og ekspertutvalgets kriterier for kommunestrukturen. Oppdraget er utført av Agenda Kaupang i samarbeid med Jørund K. Nilsen (eget selskap), og har pågått i perioden desember 2015–februar 2016. Stabekk, 15. februar 2016 Agenda Kaupang AS 7 R9294 8 Utredning kommunereformen Sammendrag Kommunestrukturen drøftes i denne rapporten i lys av kommunenes rolle som samfunnsutviklere, tjenesteytere, myndighetsutøvere og lokaldemokratisk arena, og ekspertutvalgets kriterier for kommunestrukturen. Tabellen nedenfor oppsummerer hovedvurderingene i rapporten. Tabell 0.1 Hovedforskjeller mellom de to hovedalternativene, og alternativet der også Karmøy inngår Egenskap/kriterier Sveio Sveio, Haugesund, Storkommune, 0-alternativet Tysvær, Bokn inkludert Karmøy Samfunnsutvikling Funksjonell region Kommunegrensene Ingen funksjonell region Vil omfatte en funksjonell sammenfaller ikke med fordi Karmøy ikke inngår, region med omfattende bolig- og men sammenlignet med i pendling. Tettsteder ikke arbeidsmarkedsregionen dag, dekker regionen lenger delt av grenser betydelig pendling fra Sveio og Tysvær til Haugesund Potensial for nye Nei Potensial for nye Potensial også for oppgaver oppgaver, men ikke overtakelse av kollektivtransport og forsøk kollektivtransport og videregående opplæring forsøk videregående opplæring Regional tyngde Nei En betydelig større Vil omfatte langt flere kommune, men innbyggere i en mer konkurranse med Karmøy? komplett region næringsmessig og infrastrukturmessig Fylkesgrenser Inngår fortsatt i Sveio vil inngå i Rogaland Sveio vil inngå i Hordaland som er som er et mer relevant Rogaland som er et mer mindre relevant enn fylke for mange innbyggere relevant fylke for mange Rogaland for mange innbyggere innbyggere Koordinerte Nei Alternativet kan møte Alternativet kan møte investeringer behov for koordinering av behov for koordinering tjenestetilbud i av tjenestetilbud i grenseområdene mellom grenseområdene mellom Haugesund og Sveio Haugesund og Sveio Fagmiljø Fortsatt sårbare Et potensial for å utvikle Antageligvis et enda fagmiljøer og krevende å større fagmiljøer på flere større potensial, dersom ivareta spisskompetanse områder, redusere Karmøy inngår i sårbarhet og ivareta kommunen. spesialkompetanse Utviklingskompetanse til Utviklingskompetanse til å å gi strategisk retning gi strategisk retning Eierstyring Lite innflytelse over Betydelig større potensial Betydelig større interkommunale for strategisk innflytelse i potensial for strategisk selskaper interkommunale selskaper, innflytelse i interkommunale 9 R9294 men Karmøy står utenfor selskaper Tjenesteyting Tilstrekkelig kapasitet For lite kapasitet til annet Ja, vil kunne bygge opp Ja, vil kunne bygge opp enn driftsoppgaver store enheter med robuste enheter med kapasitet til både drift og kapasitet til både drift og utvikling utvikling Relevant kompetanse Ja, i stor grad, men Ja, i større grad enn Sveio Ja, i større grad enn sårbart og person- alene, fra Sveio alene, fra avhengige fagmiljøer, for personavhengighet til store personavhengighet til lite utviklings- fagmiljøer store fagmiljøer kompetanse Rekruttering av høy Vanskelig i dag til Gode muligheter Gode muligheter kompetanse lederstillinger og spesialiserte stillinger Effektiv I liten grad innen ikke- Potensial for Større avstander, men tjenesteproduksjon stedbundne tjenester og stordriftsfordeler som kan potensial for administrasjon benyttes til å gi bedre stordriftsfordeler på flere tjenester for innbyggerne områder som kan benyttes til å gi bedre tjenester for innbyggerne Beregnet Ingen 31, 5 mill. kr. pga. Om lag 30 mill. kr. pga. effektiviseringsgevinster potensielle potensielle i forhold til stordriftsfordeler stordriftsfordeler administrasjon Harmonisering av Ikke relevant Sveio vil kunne justere opp Sveio vil kunne justere tjenestetilbudet utgiftsnivået ift. dagens opp utgiftsnivået ift. situasjon med 6 % dagens situasjon med 2,5 % Økonomisk soliditet Sårbar alene, står foran Mer robust økonomi enn Mer robust økonomi enn store investeringer dagens situasjon, bedre dagens situasjon enn med Karmøy Effekt av forslag til nytt Betydelig negativ effekt, Moderat positiv effekt, fra Negativt til nøytral effekt, inntektssystem, 3 fra - 1,5 mill. kr til - 6 mill. + 0,9 mill. kr til - 1,5 mill. kr fra - 4,4 mill. kr til + 0,2 strukturalternativ kr mill. kr Inntektsnivå – frie Sveio har lavere frie Tysvær og Bokn har Karmøy har lavere frie inntekter pr. innbygger inntekter enn Tysvær, betydelig høyere frie inntekter enn alle de korrigert for behov Haugesund og Bokn inntekter enn Sveio og andre fire kommunene Haugesund Eiendomsskatt Ja, eiendomsskatt på Ja, alle kommunene har Karmøy har bolig eiendomsskatt, kun Sveio eiendomsskatt på bolig og Haugesund har det på bolig Valgfrihet I liten grad I noe større grad I noe større grad valgmuligheter når det valgmuligheter når det gjelder tjenestetilbudet gjelder tjenestetilbudet 10 Utredning kommunereformen Beregnet vekst i behov Sveio har betydelig Samlet for de fire Samlet for de fem fra dagens nivå fram til høyere vekst enn for kommunene vil behovet kommunene vil behovet 2040 kommunene samlet, innen pleie og omsorg øke innen pleie og omsorg spesielt innenfor pleie- med ca. 95 % øke med ca. 100 % og omsorgssektoren (130%) Myndighetsutøver Tilstrekkelig kapasitet I liten grad I høy grad I enda høyere grad Relevant kompetanse Personavhengig I høy grad I enda høyere grad Tilstrekkelig distanse Nei, ikke alltid. Kan Ja, som regel Ja, som regel oppstå habilitets- problematikk ved behandling av enkeltsaker Lokaldemokratisk arena Nærhet Hensynet vil ivaretas Større avstand mellom Betydelig større avstand innbyggerne og folkevalgte mellom innbyggerne og folkevalgte Valgdeltakelse Relativt høy i dag Usikkert, men Usikkert, men storkommunene i regionen storkommunene i har lavere deltakelse enn regionen har lavere Sveio i dag deltakelse enn Sveio i dag Påvirkningskraft Nei, ikke økt Ja, men dekker ikke den Ja, en befolkningsmessig påvirkningskraft samlede regionen. Karmøy tung region som dekker står utenfor flere felles interesser og samfunnsinstitusjoner. Samtlige av de viktigste kommunene med i alternativet Identitet og tilhørighet Til en viss grad Neppe Neppe Interkommunalt Må videreføres De fleste ordninger kan De fleste ordninger kan samarbeid avvikles avvikles Potensiell innflytelse Nei, ikke alltid, Ja Ja over beslutninger som nabokommunenes angår innbyggernes beslutninger har dagligliv konsekvenser for Sveio.
Recommended publications
  • Norges Postvesen 1932
    OGES OISIEE SAISIKK I 1 OGES OSESE 193 (Statistique postale pour l'année 1932) Ugi a EAEMEE O AE SØA IUSI ÅEK OG ISKEI POSTSTYRET OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1933 For årene 1884-1899, se Norges Offisielle Statistikk, rekke III. For årene 1900-1904, se rekke IV, senest nr. 120. For årene 1905-1912, se rekke V, senest nr. 204. For årene 1913-1919, se rekke VI, senest nr. 180. For året 1920, se rekke VII, nr. 18. For året 1921, se rekke VII, nr. 50. For aret 1922, se rekke VII, nr. 87. For aret 1923, se rekke VII, nr. 126. For året 1924, se rekke VII, nr. 171. For året 1925, se rekke VII, nr. 197. For året 1926, se rekke VIII, nr. 27. For året 1927, se rekke VIII, nr. 61. For aret 1928, se rekke VIII, nr. 95. For året 1929. se rekke VIII, nr. 126. For året 1930, se rekke VIII, nr. 159. For aret 1931, se rekke VIII, nr. 187. J. Chr. Gundersen Boktrykkeri, Oslo Innholdsfortegnelse. Side Fransk innholdsoversikt V Tekst: I. Innledning 1 II. Poststeder og postkasser 3 III. Personale og undervisningsvesen IV. Postførsel 13 V. Posttrafikk 22 VI. Økonomiske resultater 42 VII. Postlov, postoverenskomster og postreglement 53 VIII. Poststyre og postdistrikter 54 IX. Pensjons- og understøttelseskasser 55 X. Internasjonal poststatistikk 55 Tabeller: Tab. 1. Almindelige og rekommanderte brevpostforsendelser, verdibrev, pakker, aviser og postopkrav 56 • 2. Postanvisninger 68 D 3. Post til utlandet 74 • 4. Post fra utlandet . 76 • 5. De enkelte poststeders frimerkesalg og avsendte brevpostmengde 78 • 6. Poststeder og tjenestemenn etc.
    [Show full text]
  • Bicycle Trips in Sunnhordland
    ENGLISH Bicycle trips in Sunnhordland visitsunnhordland.no 2 The Barony Rosendal, Kvinnherad Cycling in SunnhordlandE16 E39 Trondheim Hardanger Cascading waterfalls, flocks of sheep along the Kvanndal roadside and the smell of the sea. Experiences are Utne closer and more intense from the seat of a bike. Enjoy Samnanger 7 Bergen Norheimsund Kinsarvik local home-made food and drink en route, as cycling certainly uses up a lot of energy! Imagine returning Tørvikbygd E39 Jondal 550 from a holiday in better shape than when you left. It’s 48 a great feeling! Hatvik 49 Venjaneset Fusa 13 Sunnhordland is a region of contrast and variety. Halhjem You can experience islands and skerries one day Hufthamar Varaldsøy Sundal 48 and fjords and mountains the next. Several cycling AUSTE VOLL Gjermundshavn Odda 546 Våge Årsnes routes have been developed in Sunnhordland. Some n Husavik e T YS NES d Løfallstrand Bekkjarvik or Folgefonna of the cycling routes have been broken down into rfj ge 13 Sandvikvåg 49 an Rosendal rd appropriate daily stages, with pleasant breaks on an a H FITJ A R E39 K VINNHER A D express boat or ferry and lots of great experiences Hodnanes Jektavik E134 545 SUNNHORDLAND along the way. Nordhuglo Rubbestad- Sunde Oslo neset S TO R D Ranavik In Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Svortland Utåker Leirvik Halsnøy Matre E T N E Sveio and Tysnes, you can choose between long or Skjershlm. B ØMLO Sydnes 48 Moster- Fjellberg Skånevik short day trips. These trips start and end in the same hamn E134 place, so you don’t have to bring your luggage.
    [Show full text]
  • Norges Postvesen 1922
    Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.) Trykt 1921: Nr. 1 Skolevesenets tilstand 1915. (Instruction publique) - 2. Folkemengdens bevegelse 1917. (Mouvement de la population.) - 3. Sundhetstilstanden og medicinalfoiholdene 1917. ( Rapport sur l'État sanitaire et médical.) - 4. Sinnssykeasylenes virksomhet 1918 (Hospices d'aliénés) - 5. industristatistikk 1918. (Statistique industrielle.) - 6. Norges sparebanker 1919. (Caisses d'épargne.) - 7. Norges kommunale finanser 1916/17. (Finances des communes.) - 8. Sykeforsikringen 1919. (Assurance - maladie.) - 9. Lønninger 1920. (Gager et salaires.) - 10. Norges skibsfart 1919. (Navigation.) - 11. Sjømannsforsikringen 1918. Fiskerforsikringen 1919. (Assurances contre les accidents des marins. Assurances contre les accidents des marins pêcheurs.) - 12. Jordbrukstellingen 1 januar 1918. Annet hefte. Arealet og dets anvendelse m. v. Oversikt over tellingens resultater. (Recensement agricole du (er janvier 1918. II. Étendue des exploitations, superficie cultivée. Aperçu general, etc) - 13. Husholdningsregnskap sept. 1918 - sept. 1919. (Budgets de familles de sept. 1918 ex sept. 1919) - 14. Norges bergverksdrift 1918. (Mines et usines) 15. Ulykkesforsikringen 1918. (Assurances contre les accidents du travail) - 16. Norges jernbaner 1919/20. (Chemins de fer norvégiens.) - 17. Fængselsstyrelsens aarbok 1917. (Annuaire de 1' Administration generate des prisons 1917.) - 18. Norges postvesen 1920. (Statistique postale) 19. Norges handel 1919. (Commerce.) - 20. Fagskolestatistikk 1917/18-1919/20. (Écoles professionnelles.) - 21. Norges telegrafvesen 1919/20. (Télégraphes et telephones de l'Atat.) - 22. Veterinærvesenet og kjøttkontrollen 1919. (Le service vétérinaire et l'inspec- tion de la viande) - 23. Forsikringsselskaper 1919. (Sociétés d'assurances) - 24. Norges fiskerier 1918. (Grandes pêches maritimes.) - 25. Utvandringsstatistikk. (Statistique de l'émigration) - 26. Skolevesenets tilstand 1916. (Instruction publique.) - 27. Rekruttering 1917.
    [Show full text]
  • Viltet I Sveio Kartlegging Av Viktige Viltområde Og Status for Viltartane
    Viltet i Sveio Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Sveio kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2007 MVA-rapport 3/2007 Viltet i Sveio Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Sveio kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2007 MVA-rapport 3/2007 Foto på framsida (frå toppen): Storsalamander*, brunnakke, orrhane, vipe, hønsehauk, raudrev, hjort (Foto: M.J. Steinsvåg, *S. Byrkjeland) Ansvarlege institusjonar og finansiering: Rapport nr: Sveio kommune og Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelinga MVA-rapport 3/2007 Tittel: ISBN: Viltet i Sveio. Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane 978-82-8060-059-2 Forfattarar: Tal sider: Magnus Johan Steinsvåg og Olav Overvoll 51 + vedlegg Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Geir Ragnhildstveit, rådgjevar 14.02.2007 Samandrag: På initiativ frå fylkesmannen i Hordaland har Sveio kommune gjennomført ei kartlegging av viktige viltområde. Målet med kartlegginga har vore å gi kommunen ei oppdatert oversikt over viktige viltom- råde til bruk i arealforvaltinga og å presentere ein kunnskapsstatus for viltet i kommunen. Viltkartverket omfattar alle viltartar i høve til det utvida viltomgrepet: Alle artar innan gruppene amfibi- um, krypdyr, fuglar og landpattedyr. Eit utval av artar og funksjonsområde er kartlagt. Når det gjeld små- viltet er det lagt særleg vekt på truga og sårbare artar (raudlisteartar) og fåtalige artar med spesielle habitatkrav. Alle kartdata finst på digital form, slik at kommunen kan framstille kart etter eige behov. Ved plotting er det vanleg å dele viltopplysningane på fire temakart: 1) hjortevilt, 2) småvilt, 3) opplysningar unnateke offentlegheit og 4) prioriterte viltområde (viktige og svært viktige viltområde). Av desse vil oversikta over prioriterte viltområde vil vere det viktigaste kartet i overordna plansamanheng.
    [Show full text]
  • Tysnes Fitjar Austevoll Kvinnherad Stord Etne Sveio Bømlo
    ENGLISH 2016 Tysnes fitjar austevoll kvinnherad stord etne Sveio bømlo www.visitsunnhordland.no Krokeide Bergen JONDAL J OS O Osøyro N Fusa D A L S T U N N E L E Halhjem N Hufthamar FOLG EFO Storebø NN Sundal TU NN Varaldsøy EL AUSTEVOLL EN en d r o Husavik Lunde j Våge Gjermundshamn f Reksteren r Fonnabu e Hatlestrand g Årsnes Odda n Stolmen Bekkjarvik Uggdal a d r Årbakka a Løfallstrand Ølve H TYSNES FOLGEFONNA ODDA Sandvikvåg Rosendal NASJONALPARK Fitjar Brandasund Møsevatnet Uskedalen Dimmelsvik FITJAR Hodnanes Jektavik Herøysund KVINNHERAD Husnes Huglo Fjæra Rubbestadneset Sunde STORD Ranavik Svortland Valen Sørstokken n de BØMLO or Sagvåg Leirvik Utåker fj ra k Matre Åkra Å Halsnøy Røldal Finnås Fjelberg Sydnes Mosterhamn Valevåg Skånevik Etnefjella Utbjoa ETNE Bjoa Etne Førde Sauda Espevær Langevåg Buavåg Vikebygd Ølen SVEIO Haukås Sandeid Sveio Knapphus Haugesund/Stavanger FROM ONARHEIM WITH VIEW AT THE KVINNHERAD MOUNTAINS -MAGNE OVE KLEPPE 3 understanding Content Content the guide 04 Sunnhordland – from the ocean to the glacier Travel tips 8 – 12 Tips for the best adventures and activities in 06 Folgefonna – the southernmost glacier in Norway Sunnhordland. 08 Round trips by car What to do 14 – 29 Sunnhordland offers soft and hard outdoor 13 Transport adventures. During summer you find a lot of cultural events and festivals. 14 Hiking Presentation of the 8 areas 30 – 79 The Sunnhordland region consists of eight 18 Cycling municipalities. Each municipality is presented 22 Boating and fishing with contact information to the tourist information, map over the municipality, activities, sights and 25 Paddling marinas.
    [Show full text]
  • Transport Guide for Parcels, Groupage and Part Loads From
    1 Transportguide, Parcels Parcels, groupage and part loads (national). Prices, services, terms and conditions. Transport guide Valid from 01.07.2020 Finding New Ways 2 Transportguide, Parcels 3 Finding new ways for you Del 1 Parcels and your customers OUR SERVICES LIABILITY AND INSURANCE 1.1 Services p. 5 1.6 Customers and Bring's liability p. 10 This transport guide describes our parcel services for the private and 1.2 Value-added services p. 5-6 1.7 Carriage conditions p. 10-14 business market, including terms and conditions, zone tables and price lists. 1.3 Additional information, services p. 7 1.8 Complaints and compensation p. 14-15 1.4 Posting, collection and delivery p. 7-8 We hope you will find our transport guide useful! TABLES AND PRICES Part 1 Parcels p. 2-61 TRANSPORT CRITERIA 1.9 Zone table and location register p. 17-53 Part 2 Groupage and part loads p. 62-121 1.5 Conditions p. 8-10 with zones for Business Parcel Express Overnight Del 3 Bring and the environment p. 122-123 1.10 Price list p. 54 1.11 Surcharges p. 60 4 Transportguide, Parcels 5 1.1 Our services Our customers have various needs. This is why we offer a range of services that meet needs relating to logistics services – from A to Z. 1.1.1 E-services 1.1.6 Business Parcel Using Bring’s transport services provides access to a Business to business consignments, international. A number of e-services. Besides direct integration with door-to-door service that includes customs clearance our IT system, we offer our customers Mybring, an and delivery to consignees all over the world.
    [Show full text]
  • Norges Postvesen 1931
    oges Oisiee Saisikk ekke III (Sasisique Oiciee e a oège sie III Rekke VIII. Trykt 1930: Nr. 110. Norges industri 1927. (Statistique industrielle de la Norvège.) - 111. Det civile veterinærvesen 1928. (Service vétérinaire civil.) - 112. Rekruttering 1922-26. (Recrutement.) - 113. Fattigvesenet 1926 og 1927. (Assistance publique.) - 114. Den Norske Statskasses finanser 1913/14-1930/31. (Finances de l'État.) - 115. Sinnssykeasylenes virksomhet 1928. (Hospices d'aliénés.) - 116. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 1927. (Rapport sur l'état sani- taire et médical.) 117. Meieribruket i Norge 1928. (L'industrie laitière de la Norvège en 1928.) 118. Lønninger 1929. (Gages et salaires.) 119. Forsikringsselskaper 1928. (Sociétés d'assurances.) 120. Statistikken over betalingsforholdene 1887-1929 Konkurser, nam osv. (Faillites, saisies-executions, etc.) 121. Norges jernbaner 1928-1929. (Chemins de fer norvégiens.) 122. Sjømannsforsikringen 1927. Fiskerforsikringen 1927. (Assurances contre les accidents des marins. Assurances contre les accidents des. marins pécheurs.) 123. Fagskolestatistikk 1926/27-1928/29. (Écoles professionelles.) - 124. Alkoholstatistikk 1928/1929. (Statistique de l'alcool.) 125. Norges telegrafvesen 1928-1929. (Télégraphes et téléphones de l'État.) 126. Norges postvesen 1929. (Statistique postale.) 127. Arbeidslonnen i jordbruket. Driftsåret 1929-30. (Salaires des ouvriers agricoles 1929-30.) 128. Skolevesenets tilstand 1927-1928. (Instruction publique.) 129. ljadustriarbeiderforsikringen. Ulykkesforsikringen 1927. (Assurances contre les accidents du travail.) 130. Norges kommunale finanser 1927-28. (Finances des communes.) 131. Norges Brandkasse 1926-1928. (Statistique de l'office national d'assurance contre l'incendie.) 132. Private aktiebanker 1929. (Banques privées par actions.) 133. Kriminalstatistikk 1927 og 1928. (Statistique de la criminalité pour les années 1927 et 1928.) 134. Jordbrukstellingen 20 juni 1929. Forste hefte.
    [Show full text]
  • Norges Postverk 1960 Statistique Postale OGES OISIEE SAISIKK II 4
    Norges offisielle statistikk, rekke XII oways Oicia Saisics seies II EKKE yk 60 Nr. 15 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1957 Medical statistical report 16 Kriminalstatistikk 1958 Criminal statistics - 17 Norges fiskerier 1958 Fishery statistics of Norway 18 Skattestatistikk 1956 og 1957 Tax statistics — 19 Kredittmarkedstatistikk 1958 Credit market statistics 20 Veterinærvesenet 1956 Service vgtgrinaire 21 Skogbrukstellingen i Norge 1. september 1957 II Oversikt Census of forestry II General survey 22 Kommunevalgene og ordforervalgene 1959 Elections in the rural and town munici- palities 23 Folkemengdens bevegelse 1958 Vital statistics and migration statistics 24 Statistisk årbok 1960 Statistical yearbook of Norway 25 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1958 Medical statistical report 26 Alkoholstatistikk 1959 Alcohol statistics 27 Norges handel 1958 II Foreign trade of Norway II 28 Norges jernbaner 1958-59 Chemins de fer norvOiens 29 Norges bergverksdrift 1959 Norway's mining industry 30 Elektrisitetsstatistikk 1958 Electricity statistics 31 Norges industri 1958 Industrial production statistics ii EKKE X11 yk 6 Nr. 32 Økonomisk utsyn over året 1960 Economic survey — 33 Ulykkestrygden for industriarbeidere m. v. 1955-1956 Assurances de l'Etat contre les accidents pour les ouvriers industriels etc. — 34 Samferdselsstatistikk 1960 Transport and communication statistics — 35 Norges handel 1959 I Foreign trade of Norway I — 36 Telegrafverket 1959-60 Mgraphes et tglëphones de l'Etat — 37 Meieribruket i Noreg 1959 Norway's dairy
    [Show full text]
  • Aksjon Pærebrann 2011
    Nils S. Melbøe demonstrerer pærebrannangrep på bulkemispel for kommuneansatte, pressefolk og inspektører fra Mattilsynet under befaring av et nytt utbrudd i et boligstrøk på Askøy ved Bergen. Foto: Brita Toppe, Mattilsynet. Aksjon pærebrann 2011 Rapport om overvåking, kartlegging og bekjempelse av pærebrann i 2011 Et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og Bioforsk Plantehelse av Nils S. Melbøe, Arild Sletten, Venche Talgø og Trond Rafoss Mars 2012 Innhold Sammendrag av "Aksjon pærebrann 2011"................................................................................................... 3 Summary of the survey, containment and eradication project for fire blight in Norway .............................. 4 Innledning ...................................................................................................................................................... 6 Overvåking, kartlegging og bekjempelse av pærebrann 1986 - 2011 ........................................................... 6 Metoder for overvåking, kartlegging og bekjempelse ................................................................................... 8 Slik foregår online kartlegging av vertplanter for pærebrann: ...................................................................... 8 Resultat av overvåking, kartlegging og bekjempelse .................................................................................. 10 1. Aktivitet i bekjempelse- og observasjonssonene ................................................................................ 12 1 a. Møre
    [Show full text]
  • Norges Postverk 1943
    oges Oisiee Saisikk ekke X. (Saisique Oiciee e a oège sie X.) ekke X. yk 19 Nr. 30. Indeks over byggeomkostninger. (Indice de frais de construction.) - 31. Meieribruket i Norge 1940. (L'industrie laitière de la Norvège.) - 32. Syketrygden 1940. (Assurance-maladie nationale.) - 33. Norges Jernbaner 1940-41. (Chemins de fer norvégiens.) - 34. Norges Handel 1940. (Commerce.) 35. Arbeidslonninger i industrien 1940. (Salaires des ouvriers industriels.) 36. Fagskolestatistikk 1938/39-40/41. (Écoles professionnelles.) 37. Norges kommunale finanser 1938-39. (Finances des communes.) 38. Kriminalstatistikk 1939 og 1940. (Statistique de la criminalité pour les années 1939 et 1940.) 39. Skolestatistikk 1939 D. ( Instruction publique.) - 40. Jordbrukstellingen 20 juni 1939. Tredje hefte. Oversikt. (Recensement agricole du 20 juin 1939. III. Aperpu général.) 41. Sjømannstrygden 1939. Fiskertrygden 1939. (Assurances de l'Etat contre les accidents des marins. Assurances de l'Etat contre les accidents des marins pécheurs.) 42. Skattestatistikken 1941-42. (Répartition d'impôts.) - 43. Norges fiskerier 1940. (Grandes pêches maritimes.) 44. Norges industri 1940. (Statistique industrielle de la Norvège.) 45. Norges postverk 1941. (Statistique postale.) 46. Telegrafverket 1940-1941. ( Télégraphes et téléphones de l'État.) 47. Norges private aksjebanker og sparebanker 1941. (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne.) 48. Industriarbeidertrygdea 1939. (Assurances de l'Etat contre les accidents pour les travailleurs de l'industrie.) 49. Norges bergverksdrift 1911. (Mines et usines.) - 50. Norges Handel 1941. (Commerce.) - 51. Kommunenes gjeld m. v. 1942. (Dette etc. des communes.) 52. Forsikringsselskaper 1941. (Sociétés d'assurances.) OGES OISIEE SAISIKK 75 OGES OSEK 193 tttt UGI A AIKKEAEMEE GEEAIEKOAE O OSEKE OSO KOMMISO OS ASCEOUG & CO 1 9 For kene 1884-1899, se Norges Offisielle Statistikk, rekke III.
    [Show full text]
  • Sentrumsanalyse Sveio Sentrum
    Sentrumsanalyse Sveio sentrum Innleiande opplysningar Rapport nr. / sak 201800700 Dato 04.01.2019 Prosjekttype Sentrumsanalyse Tittel Sentrumsanalyse Sveio sentrum Oppdragsgjevar Sveio kommune Bilete – foto Sveio kommune og ABO Produksjon ABO Plan & Arkitektur Stord AS PLANRAPPORT 201803100 Stadanalyse Sveio sentrum 1 Forord Stadutvikling er påverka av mange forhold, lokale, regionale og nasjonale føringar. For dei som bur og har sitt daglege virke i staden, er kjensla av lokal identitet, tilhøyrsle og stadforståing viktige faktorar for god medverknad og engasjement. Hovudfokuset i stadanalysen er knytt til utvikling av sentrumskjernen, med vekt på framtidig bustadbehov, behov for areal til næring og offentlege areal, møtestader, trafikk og parkering. Stadanalysen syner og forslag til lokalisering av ulik arealbruk, som kan vera grunnlag for den pågåande rulleringa av kommunedelplan for sentrum. Innbyggjarane sine eigne oppleveingar av staden, og deira mål og visjonar, er eit viktig grunnlag for å forstå staden og dei kvalitetane som kan utviklast. I dette arbeidet har vi gjort nytte av den medverknadsprosessen som alt er starta i samband med kommuneplanarbeidet. Etter eit arbeidsmøte den 25.02.16 der representantar for ibuarar og kommuneleiing møtte kvarandre, har Sveio kommune sjølv samanfatta ein god rapport datert same dato. Sjølv om meiningane var mange og nokre motseiande, er det likevel mogeleg å trekke visse konklusjonar om kva fleirtalet av frammøtte personar ønskjer i høve til utvikling av sentrum. Ein ser for seg noko i retninga av ein bygdeby for Sveio sentrum, med eit tett handlemiljø, kaféar og møteplassar og ein ordna gatestruktur. Men det skal framfor alt vere ein god stad å bu. Vår målsetnad er å trekke fram nokre føresetnader for vidare planlegging og utvikling av tettstaden Sveio sentrum utifrå kva kommunen og innbyggjarane sjølve meiner om utvikling av sin eigen stad.
    [Show full text]
  • Norges Postvesen 1928
    OGES OISIEE SAISIKK 1115 OGES OSESE 19 (Statistique postale pour l'année 1928) Utgitt av EAEMEE O AE SØA IUSI ÅEK OG ISKEI POSTSTYRET. OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1929. For årene 1884--1899, se Norges Offisielle Statistikk, rekke III. For årene 1900-1904, se rekke IV, senest nr. 120. For :Irene 1905-1912, se rekke V, senest nr. 204. For årene 1913-1919, se rekke VI, senest nr. 180. For året 1920, se rekke VII, nr. 18. For året 1921, se rekke VII, nr. 50. For året 1922, se rekke VII, nr. 87. For året 1923, se rekke VII, nr. 126. For året 1924, se rekke VII, nr. 171. For året 1923, se rekke VII, nr. 197. For året 1926, se rekke VIII, nr. 27. For året 1927, se rekke VIII, nr. 61. .1. Chr. Gundersen Boktrykkeri, Oslo. Innholdsfortegnelse. Tek st: Side I. Innledning 5 II. Poststeder og postkasser . 6 III. Personale og undervisningsvesen . 10 IV. Postforslen 14 V. Posttrafikken 17 VI. Økonomiske resultater 36 VII. Postloven, postoverenskomster og postreglement 44 VIII. Poststyret og distriktene 45 Pensjons- og understøttelseskasser 47 X. Internasjonal poststatistikk 47 Tabeller: Tab. 1. Almindelige og rekommanderte brevpostforsendelser, verdibrev, pakker, aviser og postopkrav 48 • 2. Postanvisninger 60 • 3. Post til utlandet 66 • 4. Post fra utlandet 68 • 5. De enkelte poststeders frimerkesalg og avsendte brevpostmengde 70 • 6. Poststeder og tjenestemenn etc. .... 106 • 7. Postdistriktenes budgetterte inntekter og utgifter i budgettåret 1927/19 82 . 108 » 8. Oversikt over postvesenet i endel land i 1927 . 112 Table des matières. Texte Pag. I. Introduction 5 II. Bureaux de poste et boîtes aux lettres 6 III.
    [Show full text]