TRAFIKKPLAN SUNNHORDLAND BUSSTILBODET I BØMLO, , OG

Oktober 2015 1 Innhald Bakgrunn

1 Bakgrunn 3 1.1 Føremål for Sunnhordland er ein heilskapleg gjennomgang av Kollektivstrategi for (Fylkestinget, 2014) er dagens kollektivtilbod i dei fire kommunane og tilpasse 2 Trafikkgrunnlag 6 fylkeskommunen sin overordna strategi for utvikling av tilbodet til dagens etterspurnad og kundebehov. 3 Utbyggingsplanar 10 kollektivtilbodet i Hordaland. I tråd med kollektiv­ Trafikk­planen vil danne grunnlag for detaljplanlegginga strategien skal det utarbeidast meir langsiktige av rutetilbodet til konkurransegrunnlaget for nytt 4 Dagens kollektivtilbod 13 trafikkplanar for korleis ein ønskjer å utvikle kollektiv­ anbod, samt gi føringar for dei komande neste ti åra. 5 Framtidig kollektivtilbod 17 tilbodet vidare innanfor ulike område i fylket. Trafikk­ planar skal gi grunnlag for å detaljere rutetilbodet i nye Trafikkplanen omhandlar i hovudsak busstilbodet kollektivanbod og for årlege ruteendringar. Trafikk­ i anbodsområdet, men vil og sjå på samanhengen planane skal og medverke til å identifisere behov for mellom båt-, ferje- og busstilbodet både innanfor infrastrukturtiltak og gje innspel til planar for området. anbodsområdet og for resten av Sunnhordlands­ regionen. Ny anbodskonkurranse for buss skal lysast ut for området Stord, Fitjar, Bømlo og Sveio, med utlysing 1.2 Mål februar 2016. I verksetting av nytt anbod vert juli Overordna mål for kollektivstrategi for Hordaland er 2017. Kollektivtilbodet i dette området er i stor grad å ta veksten i persontransporten med miljøvenlege uendra sidan før sist anbodsutsetting, samstundes transportformer i byområda og sikre mobilitetsbehov som transportbehovet har endra seg. Det har kome for innbyggjarane i fylket. For å nå måla er det valt ut nye utbyggings- og vekstområde, endringar i infra­ fire strategiske grep, som ligg til grunn for vidare struktur og skulestruktur, som har innverknad på utvikling av kollektivtilbodet. reisemønsteret i området. Føremålet med trafik­planen

Overordna mål Ta veksten i persontransporten med miljøvenlege transportformer i byområda og sikre mobilitetsbehov for innbyggjarane i fylket

Strategiske grep Betre tilbod der flest reiser Enkle reiser Effektive reiser Miljøvenleg drift

Best tilbod der flest reiser. For å gje eit best mogleg Effektive reiser. Kollektivreiser skal vere eit reelt kollektivtilbod til flest mogleg av innbyggjarane er det alternativ til bilen, også når det gjeld reisetid. Rask og nødvendig å tilpasse kollektivtilbodet til dei store forutsigbar framføring av bussane er ein føresetnad reisestraumane i fylket. Dette handlar om å styrke for å levere eit godt tilbod til dei reisande. Dette rutetilbodet der det er mange reisande, eller potensiale handlar om infrastrukturtiltak som legg til rette for for nye reisande er stort. Det handlar også om å kollektivtrafikken, og andre verkemiddel som kan få forenkle linjenett og rutetilbod. ned reisetida.

Enkle reiser. Kollektivtrafikken skal vere eit enkelt og Miljøvenleg drift. Kollektivtrafikken sitt viktigaste attraktiv reiseval. Tilbodet skal vere lett å bruke og ha klima- og miljøbidrag er å ta trafikkveksten, og få ein høg kvalitet i heile reisekjeda. Dette handlar om å gjere større del av dei motoriserte reisene kollektive. I tillegg det enkelt å finne informasjon, kjøpe billett og å auke vil vi arbeide for at utsleppa frå kollektivtrafikken skal Framsidefoto: Skyss/Simon Sortland befolkninga sin kjennskap til kollektivtrafikken. vere så låge som mogleg.

2 Trafikkplan Sunnhordland Trafikkplan Sunnhordland 3 1 Bakgrunn

Sunnhordland er i hovudsak distriktsområde, der store 1.3 Overordna føringar 1.4 Faktagrunnlag og involvering delar har lavt folketal og spreidd busetnad. Tilbodet må Rammene for nytt anbod rutepakke Sunnhordland skal Det er lagt vekt på å etablere eit breitt faktagrunnlag difor planleggast ut frå målet om å gi eit rimeleg nivå av som utgangspunkt ligge innanfor dagens nivå på for trafikkplanen, både i form av relevante statistiske mobilitet for folk som ikkje kan eller ønskjer å bruke bil, ruteproduksjon. Innanfor denne ramma vil det vere data samt planar og prosjekt som har innverknad på slik at desse får moglegheit til å nå til dømes skule og mogleg å gjere justeringar og omprioriteringar som kan transportbehovet i området. regionsenter. gi eit betre, enklare og meir effektivt kollektivsystem. Alle kommunane i Sunnhordland har vore inviterte til å Det er også område i Sunnhordland med meir konsen­ Kollektivstrategien teiknar opp nokre grunnprinsipp for gi innspel om dagens kollektivtilbod, og om forslag til trert busetnad og næring, der kollektiv­transport kan linjenettet og korleis linjene skal henge saman og omprioriteringar. Det er gjennomført to dialogmøter vere konkurransedyktig. Stord peikar seg ut med bygge opp kring kvarandre (Grunnprinsipp for utvikling siste halve året, samt eige informasjonsmøte i opp- byprega utbygging i området i og rundt Leirvik, der det av kollektivnettet, s.18–19). Det skal leggjast vekt på starten av arbeidet. er størst trafikkgrunnlag og potensiale for fleire færrast mogleg parallelle linjer, og unngå variantar på kollekti­vreisande. I dei andre tre kommunane er det hovudsambanda. Ved å samle ressursane på færre Dagens operatør, Nobina, sine erfaringar med dagens først og fremst kommunesentra som utgjer tyngde­ linjer kan vi få fleire avgangar på kvar enkelt linje. tilbod er og tatt med i planarbeidet. punkt for busetnad og arbeidsplassar, i tillegg til nokre mindre tettstader og næringsområde. Linjeføringa skal i størst mogleg grad gå rett fram I tillegg til kommuneplanar har ein sett til andre planar mellom store reisemål, framfor omvegar som gir stor og rapportar for Sunnhordland: Målet for tilbodsutviklinga i Sunnhordland er å få eit flatedekning. Omstiging må aksepterast som ein enkelt og effektiv linjenett for flest mogleg der dei nødvendig del av transportnettet, med knutepunkt • Regional plan for senterstruktur fleste reiser, og eit linjenett som i størst mogleg grad som legg til rette for optimale bytte. gir korrespondanse i sentrale knutepunkt og mellom • Transportplan for Sunnhordland ulike transportformer. På denne måten kan ein leggje til Linjenett i by­område skal i størst mogleg grad vere rette for samanhengande reiser og fleire moglege utforma slik at linjene pendlar gjennom sentrum/ • Areal- og transportplan for Haugalandet reiserelasjonar. knutepunkt. Slik vil flest mogleg passasjerar få direkte reisemoglegheiter mellom til dømes bustad og ar­ • Prosjekt «Stord – lokomotiv for vekst og utvikling» Informasjon om tilbodet og reisemoglegheitene er eit beidsplass. viktig ledd i å få fleire til å nytte kollektivtransport. Særleg ved større endringar er det viktig å sikre god For å legge opp linjenettet, er det i kollektivstrategien informasjon til alle reisande. Trafikkplanen omhandlar definert ulike linjetypar med nokre kjenneteikn ikkje korleis informasjonen skal innrettast, og heller ­(Prinsipp for utvikling av stamlinjer og hovudlinjer, ikkje tema som takst, soner og system for kjøp s.15). For Sunnhordland vil typen hovudlinje utgjere av ­billettar. Dette er tema som vert handtert i eigne det tyngste tilbodet i regionen. Hovudlinjene sin prosessar. Når det gjeld spesifikasjon av buss­ funksjon er først og fremst å vere eit stabilt og fast materiellet vil dette inngå i arbeidet med å kon­kre­- tilbod som bind kommunane saman mellom kommune­ tisere konkurransegrunnlaget, der omsyn til økonomi, senter og regionsenter. Som utgangspunkt skal effektiv ressursutnytting og miljø vil bli nærare hovudlinjene gi korrespondansar til lokale linjer og vurdert. andre kollektivtilbod – båt, ferje, kommersielle fylkes­ kryssande ruter der dette er mogleg. Frekvensen og driftsdøgeret vil måtte tilpassast trafikkgrunnlaget.

4 Trafikkplan Sunnhordland Trafikkplan Sunnhordland 5 2 Trafikkgrunnlag 2 Trafikkgrunnlag

2.1 Kollektivandelen Kollektivandelen i Sunnhordland er relativt lik kollektiv­ pendling inn til kommunen i forhold til omlandskommu­ 2.3 Folketal 3.1–2015) viser vekst i alle dei fire kommunane. andelen elles i Hordaland utanom Bergen, og ligg kring nane. Til dømes har Stord sjukehus totalt kring 750 Sunnhordlandsregionen har opplevd samla folketil­ Snittet for årleg forventa vekst for heile Sunnhord­ 6 %. Andelen husstandar med bil ligg på over 90 %, tilsette, der dei fleste arbeider i turnusordning. I tillegg vekst på over 13 % i perioden 1990–2014. Det er lands­­regionen er på 1,1 %. Kommunane Stord og Fitjar som også samsvarar med andre område utanfor er det mange brukarar og besøkande, som til saman gir kommunane Bømlo og Stord som i hovudsak har stått ligg noko over, medan Bømlo kommune ligg noko under Bergen. Bilen er eit nødvendig og viktig transport­ stor trafikk til og frå sjukehuset gjennom heile dagen. for auken i folketal, medan Sveio og Fitjar har hatt snittet for regionen. Den største prosentvise endringa middel, og kollektivtransporten vil i store deler av marginal endring i perioden. vil venteleg komme Sveio kommune. Ei forklaring på Sunnhordland ikkje vere konkurransedyktig mot Pendlingsmatrisa under er basert på fylkeskommunen den relativt sterke forventa veksten i Sveio er betyd­ privatbilen.­ si pendlingsanalyse frå 2014. Matrisa viser kvar folk Hordaland fylkeskommune sin hovudprognose for inga av nærleiken til arbeidsmarknaden i Haugesunds­ bur og kvar dei har sitt hovudarbeid. Denne viser at befolkningsutviklinga fram mot 2035 (AUD-rapport området. 2.2 Pendling flest pendlar til Stord frå Bømlo og Fitjar. Bømlo har Skuleelevar og arbeidsreisande utgjer dei største også fleire hjørnesteinsverksemder, men som er meir 30 000 kundegruppene for kollektivtransporten. Stord utgjer spreidd geografisk enn tilsvarande på Stord. Største tyngdepunktet i tal reisande, både internt i kommunen industriområdet på Bømlo ligg på Rubbestadneset. 25 000 og i regionen. Fleire store arbeidsplassar og skular er konsentrert i og kring Leirvik, og Stord har ei netto 20 000 2013 Arbeid 15 000 Etne Sveio Bømlo Stord Fitjar Austevoll 2025 Bustad 2035 Etne 1406 1 1 9 0 0 19 1 10 000 Sveio 4 1057 26 121 2 1 2 3 5 000 Folketalsframskriving Bømlo 0 31 4331 628 23 1 5 17 pr 31.12.2013-2035 Stord 5 29 197 7807 233 21 31 17 0 ­(Hordaland ­fylkeskommune, Fitjar 0 6 16 466 917 3 1 13 Sveio Bømlo Stord Fitjar AUD-rapport 3.1/2015). Tysnes 0 0 4 81 4 911 19 2 Kvinnherad 20 2 12 193 4 24 5291 8 Austevoll 0 1 2 9 9 15 1 2285 2.4 Tettstader og senterstruktur busette i tettstader i og rundt Leirvik. Også Bømlo har Leirvik er regionsenter for store delar av Sunnhord­ ein relativ høg andel busette i tettstader (nær 60 %), Pendlingsmatrise Sunnhordland, 2014 (Statistikk.ivest.no). landsregionen - for kommunane Stord, Fitjar, Bømlo og med Svortland som største tettstad og kommune­ Tysnes. Sveio og Etne er trekt mot sine senter. Fitjar har størstedelen av busetnaden lokalisert regionsenterfunksjonar. Kvinnherad har eige region­ i og rundt tettstaden og kommunesenteret Fitjar. Pendling til Stord frå andre Sunnhordlandskommunane senter på Husnes, og Austevoll vert rekna som del av I Sveio er busetnaden meir spreidd, og størstedelen 700 omlandet for Bergen (Regional plan for senterstruktur bur utanfor tettstadar. 600 i Hordaland). Uavhengig tilknyting til ulike regionsenter 500 er Leirvik viktig reisemål for heile regionen, med Området med størst marknadsgrunnlag for kollektiv­ 400 mellom anna sjukehus, høgskule og vidaregåande transport er i Leirvik/Sagvåg/Rommetveit. Her er det 300 skuletilbod. potensiale for at fleire korte reiser også utanom rush 200 og på kveldstid kan takast kollektivt. 100 Storleik og omfang av tettstadar og senter varierer 0 Arbeidspendling til Stord frå andre Etne Sveio Bømlo Fitjar Tysnes Kvinnherad Austevoll kommunar i Sunnhordland, 2014 mellom kommunane. Vi ser av grafen under at Stord 9 121 628 466 81 193 9 (Statistikk.ivest.no). merkar seg ut med heile 93 % av innbyggjarane

6 Trafikkplan Sunnhordland Trafikkplan Sunnhordland 7 2 Trafikkgrunnlag

Endringar i skulestruktur, start- og sluttider og manuell teljing over 14 dagar i juni (måndag-fredag) for 100,0 skuleruter er noko vi må vere budd på også i framtida. eit utval linjer og avgangar. Dette utvalet vart i hovud­ 90,0 For arbeidet Skyss gjer med planlegging av skule­ sak gjort ut frå avgangar med få registrerte påstigan­ 80,0 transporten er det viktig med tidlig informasjon om de – både for å kvalitetssikre statistikken og for å få eit 70,0 endringar. Best mogleg samordning lokalt og regionalt best mogleg grunnlag for potensielle omprioriteringar. 60,0 Prosent om start- og sluttider, og planlegging av årlege skole­ 50,0 i tettstad ruter er også avgjerande for å planleggje eit kostnad­ Passasjertala viser at relativt mange avgangar har 40,0 Prosent utanfor tettstad seffektivt transportopplegg for skuleungane. svært lågt belegg (mellom null og fem passasjerar 30,0 Fordeling av personar i og utanfor to-talt). Tabellen under viser eksempel på avgangar 20,0 tettstader 2013. (Rapport «Byen og Når det gjeld planlagde endringar, er vi kjend med at med ein eller ingen passasjerar. 10,0 regionsenteret Stor – lokomotiv for 0 vekst og utvikling Sunnhordland», ungdomstrinnet på Rubbestadneset skal overførast til Sveio Bømlo Stord Fitjar 30.12.2014, Akvator). Bremnes ungdomsskule frå skuleåret 2018. Med slike passasjertall må ein vurdere om det er enkle grep som kan gjerast for å betre passasjergrunnla-get, I følgje vedtatt Skolebruksplan for Hordaland (Fylkes­ som til dømes justeringar av avgangstider, endring av 2.5 Skulestruktur tinget, mars 2013), skal Bømlo og Rubbestadnes vgs trasé, betre korrespondanse eller bytemogleg-heiter. Skuleskyssen utgjer ein stor del av rutetilbodet og tilbodet vert lagt opp. Tabellen under viser oversikt slåast saman til ny skule lokalisert på Rubbestadnes. ruteproduksjonen i Sunnhordland. Skulestrukturen og over dagens grunn- og vidaregåande skular i dei fire Den nye skulen er i følgje planen dimensjonert for Dersom ein ikkje kan identifisere slike tiltak, bør endringar i denne har stor innverknad på korleis kommunane. 300 elevar. Gjennomføring av samanslåinga er ikkje avgangen takast bort for å nytte ressursane betre ein tidfesta p.t.. Skolebruksplanen legg og opp til endring annan stad. Kommune Grunnskular Ungdomsskular/ kombinert skular Vidaregåande skular/høgskule i studietilbodet for skulane i Sunnhordlandsregionen, Sveio • Auklandshamn skule • Sveio skule noko som kan gi nye og endra behov for skuleskyss. Linje Kl Strekning • Førde skule • oppvekstsenter 157 15:25 Tittelsnes–Haugesund • Vikse skule 2.6 Passasjertal Passasjerstatistikk for 2014 viser totalt 157 17:15 Tittelsnes–Haugesund Bømlo • Espevær skule • Hillestveit skule • Bømlo vgs • Foldrøy skule • Moster skule • Rubbestadneset vgs 1,16 millionar påstigande busspassasjerar innanfor 159 17:00 Buavåg–Haugesund (Rød) frå Søre Våge Gilje skule Rubbestadneset skule • • ruteom­rådet for Sunnhordland. Av desse utgjer 555 06:05 Svortland –Halleråker–Sønstabø • Meling skule • Bremnes ungdomsskule Svortland skule skuleskyss nærare 40 prosent • 554 17:47 Gassasundet–Mosterhamn • Våge skule 558 11:25 Brandasund–Svortland Stord • Huglo skule (ingen elevar p.t.) • Nysæter ungdomsskule • Stord vgs – knutepunktskule for Passasjertal i dagens kollektivnett har vore ein viktig • Hystad skule • Nordbygdo ungdomsskule tilrettelagt opplæring del av faktagrunnlaget for trafikkplanen. Statistikk for 559 06:10 Rolvsnes–Rubbestadneset–Svortland • Langeland skule • Stord ungdomsskule • Høgskulen Stord/Haugesund alle linjer og avgangar for november 2014 har vore del • Leirvik skule 559 05:40 Svortland–Rubbestadneset–Rolvsnes • Litlabø skule av vurderinga. Det er noko usikkerheit knytt til • Rommetveit skule 559 19:50 Svortland–Rubbestadneset–Rolvsnes • Sagvåg skule passasjer­tala, og ein har difor i tillegg gjennomført • Tjødnalio skule Fitjar • Sælevik skule • Rimbareid barne- og ungdomskule • Fitjar vgs • Øvrebygda skule

Oversikt over skular fordelt på kommunane Sveio, Bømlo, Stord og Fitjar pr august 2015.

8 Trafikkplan Sunnhordland Trafikkplan Sunnhordland 9 3 Utbyggingsplanar 3 Utbyggingsplanar

Ein har i arbeidet også lagt til grunn kommunale planar Nordbygdo (Hystad/Rommetveit) er i hovudsak Det er forventa stort behov for nye bustader i kom­ Vidare opplyser kommunen at det kan bli noko utbyg­ for utbygging og andre relevante tiltak av betyding for prega av bustadområde med nokre bydelsrelaterte munen i langtidsperioden. Dette gjeld særleg området ging i Dåfjord, og at dette er bygda i kommunen med trafikkutviklinga i dei fire kommunane. tilbod. Kommunen opplyser at det er planlagt betyde­ rundt kommunesenteret Svortland, i Røyksund­ høgast relativ vekst. Per i dag er det for dårleg veg til at leg fleire bustader i Tyse/Vestliområdet. Av kommune­ området (som ligg like ved innfartsåra til kommunen) og det er tilrettelagt for kollektivtrafikk. 3.1 Stord planen går det fram at det i dette området er det også frå Mosterhamn og nordover til trekantsambandet. Av kommuneplanens arealdel går det fram at det skal avsett areal for næringsutvikling, som eventuelt også I planen blir Svortland, Gilje, Meling, Rubbestadneset, Kommunen opplyser at det i liten grad er planlagt «stimulerast til fortetting i eksisterande utbyggings­ kan gi rom for aktuelle bydelsfunksjonar. Moster, Hillestveit trekt fram som områda som har utbygging av næringsområde i kommunen. Det har område både ved tilrettelegging av mindre felt, deling størst behov for bustader og der kommunen forventar vore noko utbyggingsplanar for Årskog (Fv 525), som av større tomter og meir konsentrert utbygging i Huglo har få funksjonar som kan relaterast til bydels­ bustadvekst. allereie er eit etablert næringsområde, men førebels er sentrum og sentrumsnære område.» Det går vidare funksjon. Området har få innbyggjarar, og har ut­ dette ikkje sett i gong. På sikt vil det kunne kome fleire fram at framtidig utvikling og utbygging i hovudsak fordringar knytt til fråflytting. Huglo er likevel eit viktig I kommuneplanens arealdel blir det peikt på at det er arbeidsplassar i dette området. skal skje i område rundt Leirvik og Sagvåg med nærsenter og eit viktig landbruksområde i kommunen, lagt til rette for næringsareal i dei fleste krinsane i utviklingsretningar mot Heiane/Digernes og Romme­ der det er ønskjeleg å opprettehalda busetnad og kommunen, men at det i dei delane med størst aktivitet 3.4 Sveio tveit/Grov. Dette er ei utvikling som vil gje moglegheit lokalsamfunn. har minka på ledige næringsareal. I planen er næring­ Av kommuneplan for Sveio 2011–2023 viser ei for eit betre kollektivtilbod i Leirvikområdet. sområda i Hollundsdalen, Brubakken (begge krins aukande fortetting rundt Sveio sentrum, i tråd med I kommuneplanen blir det peikt på at ein stor del av Svortland) og Hovlandshagen (krins Hillestveit) utvida. kommunen sin arealpolitikk. Av kommuneplanen går Kommuneplanen for Stord kommune 2010–2021 biltrafikken i Leirvik sentrum er gjennomgangstrafikk På Sakseid er næringsområde utvida med eit kombin­ det fram at Sveio kommune skal arbeide for fortetting definerer fire bydelar og lokalsenter i tillegg til Leirvik mellom bustadområde og næringsområde (arbeids­ ert formål næring og bustad. Det er forventa utbyg­ og sentrumsutvikling, men samstundes legge til rette sentrum: plassar) både aust og vest for sentrum. ging av næringsområde på Rubbestadneset og ny for spreidd busetnad. Ved lokalisering av nye byg­ fiskerihamn i Hovlandshagen. Her er planar under gjeområde for heilårsbustadar vert det lagd fokus på Heiane/Eldøy/Kårevik er prega av nyetablering av Som ledd i eit overordna mål om reduksjon av utslepp utarbeiding. nordre og søre del av kommunen, samt vidareutvikling både nærings- og bustadmessig art. Kommunen av klimagassar og meir effektiv og miljøvennleg av Sveio sentrum. opplyser at det er planlagt vidareutvikling av Heiane- energibruk, skal kommuneplanen definera viktige 3.3 Fitjar området. For Heiane Vest vil det i hovudsak vere snakk kollektivaksar i kommunen. Tilrettelegging av nye Kommuneplanen for Fitjar legg til grunn framleis Sveio kommune ligg sentralt plassert langs hovud­ om næringsutbygging, medan det for Heiane sør er byggjeområde bør av denne grunn i størst mogeleg spreidd bustadutbygging, med ønske om å opprett­ ferdselsårer mellom Stord og Haugesund og Bergen snakk om både næring, bustad og service. I kommune­ grad leggjast langs desse kollektivaksane. halde ein desentralisert busetnad. Planen viser til eit og Stavanger. På bakgrunn av dette er større nærings­ delplanen blir det peikt på at det spesielt er viktig å ha mål om 20 nye bustadeiningar årleg innanfor plan­ areal søkt plassert langs dei to hovudferdselsårene fokus på samspelet mellom Leirvik og Heiane, og at det 3.2 Bømlo perioden. Planlagt utbygging i Fitjar vil i hovudsak ikkje gjennom kommunen, Rv 47 frå Haugesund og E39 bør vere pendelbuss mellom Leirvik – Heiane og Kommuneplanens arealdel legg opp til større grad av vere av eit slikt omfang at det utløyser behov for større mellom Stavanger og Bergen. Areal som er sett av ligg Skjersholmane. sentralisering av bustadbygginga (kommunesenter og endringar i kollektivtilbodet. i hovudsak nær Sveio sentrum, med målsetting om delsenter). Det er lagt vekt på å vidareutvikle Svortland samlokalisering med vegnett og nærleik til sentrum. Sagvåg/Litlabø er største bydelen utanom kommune­ som kommunesenter samstundes som ein har lagt stor Fitjar kommune opplyser at det er planlagt 30 nye senteret Leirvik. Bydelen har fleire bydelsfunksjonar vekt på å sikre eit minimum av teneste­tilbodet i bustadar på Rossneset (om lag 15 minutt gangavstand Sveio kommune inngår i tillegg til Sunnhordlands­ relatert til kommunale og private tenester og velferds­ lokalsentra Moster, Langevåg, Finnås og Rubbestad­ nord for Fitjar sentrum). Det blir vidare opplyst at det regionen også i Haugalandet. I regional plan for areal tilbod. Kommunen opplyser at det er planlagt bustad­ neset. Eit meir sentralisert busetnadsmønster vil gi er regulert for 20–30 nye bustadar i Kolhøyholmen, og transport på Haugalandet (høyringsutkast bygging nærliggande fylkesveg 545 Heiane-Sagvåg- endringar i reisemønster og behov for kollektiv­ men at det er usikkert når utbygginga vil bli gjennom­ 29.01.2015) er Haugesund sentrum peikt ut som Fitjar transport. ført. regionssenter, og Sveio kommune (med fleire) er definert som regionsdelsenter. Relasjonen mellom Sveio og Haugesund påverkar reisemønsteret og behovet for kollektivtransport.

10 Trafikkplan Sunnhordland Trafikkplan Sunnhordland 11 4 Dagens kollektivtilbod

Planen viser til aukande arbeidspendlinga på tvers av 4.1 Busstilbodet utanom mindre justeringar som følgje av endringar i kommunegrensene i regionen. Det går fram at om lag Sunnhordlandsregionen er bunde saman med buss, båtruter og i skulestruktur. Skuleskyss er i stor grad 90 % av befolkningsveksten i Haugalandsregionen dei båt og ferjesamband som i all hovudsak er i regi av dimensjonerande for tilbodet og bussmateriellet. Dei ti siste åra har kome i ytre del av regionen – mellom Skyss. Av andre aktørar er i dag Kystbussen mellom fleste linjene har fleire ulike variantar tilpassa Sveio i nord, Aksdal i øst og Åkra/Kopervik i sør. Denne Bergen og Stavanger, samt riksvegferjesambandet skuleskyssen. veksten har særleg stor konsekvens for byutvikling, mellom Sandvikvåg og Halhjem. transportutvikling og infrastrukturbehov på Hauga­ Tabellen under viser dagens busstilbod i dei fire landet. Det er mellom anna sett mål om meir effektiv Det vart gjort få større endringar i busstilbodet ved Sunnhordlandskommunane, fordelt på linjer og kollektivtransport. Kollektivbrukarane på Haugalandet oppstart av inneverande anbod, i 2008. Heller ikkje i avgangar, inklusiv skuleskyss. er i hovudsak barn, skuleelevar og ungdom. Eit grunn­ anbodsperioden er det gjort særlege endringar, leggande kollektivtilbod i heile regionen kan i følgje planen sikrast med utgangspunkt i skuleskyssen, slik Linje Strekning Kvardag Lør Søn Kommentar at det også i spreiddbygde område blir tilbydd 157 Tittelsnes–Haugesund 7/4 4/5 2 Linje 700 på delstrekning enkelte avgangar ­transportmoglegheiter for dei som ikkje disponerer bil. Drosjer på enkelte avgangar 158 Ålfjorden (Søre Våge–Ålfjorden) 10 - - Hovudsakleg skuleruter t/r. Drosjer på enkelte avgangar. Korresponderer med linje 700 og 157

159 Buavåg–Haugesund (Rød) 5/5 1 1 Linje 700 og 157 på delstrekning enkelte avgangar. Korrespondanse ferje Buavåg-Langevåg

700 Haugesund–Sveio–Stord 6 - - Hovudsak skule- og arbeidsrute 1 rute til Rommetveit og Jektevik

552 Langevåg–Svortland 10/9 2 2 Dekkjer i tillegg Eidesvik. Stor del skuleruter. Korrespondanse ferje Buavåg-Langevåg

552 Langevåg–Gassasundet 3 - - Skule- og arbeidsruter. Korrespondanse linje 800 til Leirvik og linje 554 til Mosterhamn

554 Mosterhamn–Gassasundet 10/10 2/1 1 Stor del skuleruter. Ettermiddags- og kveldsruter med drosje. Korrespondanse linje 800

555 Hiskjo–Svortland m/sidevegar 9/10 3 1 Skuleruter og handleruter. Korrespondanse linje 800

556 Tordmodsætre–Fylkesnes/ 5 - - Skuleruter og handleturar (drosje) Stokkabekken–Svortland

558 Brandasund–Svortland 5/6 Skuleruter og handleruter

559 Rolvsnes–Rubbestadneset– 13/16 2 3 Hovudtrase Rubbestadneset-Svortland Svortland Skule- og arbeidsruter, handleturer Korrespondanse snøggbåt Bergen/Leirvik

800 Svortland–Leirvik 19/18 4 4 Ca 30/60 frekvens Arbeidsruter Rubbestadneset og Kværner

673 Leirvik–Vikanes o/Sagvåg 15/13 4/2 - Ringrute. Arbeidsrute Kværner Stord

675 Leirvik–Øklandslio–Rommetveit 22 7 2 30–60 min frekvens

674 Leirvik–Heiane–Hornelandsvågen 14 4 2 20–60 min frekvens dagtid

676 Leirvik–Kårevik 16 4 2 15–60 min frekvens, 1 kveldsrute Arbeidsruter Kværner Stord

12 Trafikkplan Sunnhordland Trafikkplan Sunnhordland 13 4 Dagens kollektivtilbod

Linje Strekning Kvardag Lør Søn Kommentar 4.4 Båt- og ferjetilbodet Om morgonen går det 4 bussar frå Leirvik kai, mellom 677 Leirvik–Sjukehuset–Ådland–Leirvik 21 5 - 15–60 min frekvens For Sunnhordlandsregionen er båt- og ferjesambandet anna til Kværner Stord. Overgangen mellom båt og viktig ledd i å knyte regionen saman, aust-vest og buss er viktig for arbeids- og skulereisande i regionen. 678 Leirvik–Fjellgardane 2 - - Skulerute nord-sør. Samanhengen mellom båt/ferje og buss ligg 679 Huglo 2/5 - - Skulerute til grunn for ruteplanlegginga . I samband med utgreiing av ny bussterminal for Leirvik 680 Fitjar–Sandvikvåg–Koløyholmen 10/8 - - 4 ordinære ruter, resten skuleruter. Drosje/maksitaxi er det gjort ei kartlegging av omfanget av overgangen Korrespondanse buss Leirvik/Sagvåg Ruta Sunnhordland-Austevoll-Bergen er i hovudsak eit mellom buss og båt. Ut frå statistikk for januar til mai 671 Leirvik–Jektavik–Fitjar–Sandvikvåg 13/11 3 2 Dekkjer både aust- og vestsida av Stord. lokalt tilbod som knyter kommunane rundt Sunnhord­ 2014 over selde billettar med og utan overgang til Korrespondanse ferje frå Jektavik kai. Kopling ferje Sandvikvåg kai landsbassenget saman. I tillegg gir ruta samband til buss i Leirvik (billettsone 550) kan ein anta at 25% av Flesland kai og Bergen sentrum, med fire daglege reisande med enkeltbillettar og 50% av reisande med Linjer og avgangar for dagens busstilbod i rutepakke Sunnhordland. ankomstar. ungdomsbillettar reiser vidare med buss i Leirvik. Totalt er det rekna nærare 15 000 reiser per månad. 4.2 Hovudsamband i regionen Austevoll har båt- og ferjesamband som knyter Leirvik kai har til saman 18 anløp med båt på kvar­ Tar ein omsyn til reiser til/frå andre soner på Stord kan Linje 800, 700 og 671 utgjer hovudsambanda mellom kommunen saman med Sunnhordland. Ferje­sam­bandet dagar. Båttilbodet legg til rette for pendling mellom ein anta ein prosentdel på overgangar båt til buss på Leirvik og dei tre kommunane Bømlo, Sveio og Fitjar. Husavik-Sandvikvåg gir vidare reise­mogleg­heiter Ølen (fell bort frå 2016), Skånevik, Sunde og Ranavik opp mot 45–50%. Det er lagt opp til moglege overgangar på Føyno med byte til/frå Kystbussen og linje 671 på enkelte til skular og arbeidsplassar i og rundt Leirvik. mellom linje 800 og 700 på fleire avgangar. Linje 800 avgangar til/frå Sandvikvåg. I tillegg gir båt­sambandet mellom Svortland og Leirvik har flest avgangar, med ca Hufthamar-Rubbestadneset-Leirvik også reise­mogleg­ Linje Relasjon Antal avgangar (ei retning)

30 min frekvens i rush. Linje 700 mellom Leirvik og heiter mellom Austevoll og Stord/Bømlo. Kvar-dag Lør Søn Haugesund er i hovudsak retta mot skule- og arbeids­ 2080 Sunnhordland–Austevoll–Bergen 19 7 6 reisande, og har i dag ingen tilbod i helg. I tillegg har Etne har båtsamband Skånevik-Utbjoa-Leirvik. Det er Sveio linje 157 og 159 som gir fleire avgangar til/frå vedtatt å ta bort sambandet til/frå Utbjoa som følgje 2079 Espevær–Eidesvik 10 5 5 Haugesund, også i helg. Linje 671 mellom Fitjar og av bortfall av tilskott frå Rogaland fylkeskommune til 1011 Langevåg–Buavåg 17 13 14

Leirvik går på begge sidar av Stordøya, med kopling dette tilbodet. Endringa vil ikkje få vesentlege konse­ 1013 Jektavik–Nordhuglo–Hodnanes 27 24 23 mot Sandvikvåg og Jektevik kai. kvensar for båtsambandet til/frå Skånevik. 1008 Ranavik–Skjersholmane 23 17 16

Tysnes har i dag ein gjennomgåande bussavgang 4.3 Fylkeskryssande bussar 1018 Husavik–Sandvikvåg 13 9 10 mellom Våge-Hodnanes-Leirvik tur/retur. I tillegg er Kystbussen utgjer i dag det kommersielle busstilbodet Båt- og ferjetilbodet i Sunnhordland. det korrespondanse med ferja Jektevik-Hodnanes til/ mellom Bergen, Haugesund og Stavanger, med frå Våge. Dette gjeld både for bussar som køyrer om følgjande tilbod p.t.: Det er lagt opp med korresponderande bussar på derande bussar knytt til Ranavik–Skjerholmane og Uggdal og om Onarheim. Ved oppstart nytt anbod for enkelte avgangar på ferjesambanda, i hovudsak knytt Høylandsbygd/Valen, og heller ikkje for Husavik–­ Hardanger og Voss fell det gjennomgåande busstil­ • Ca timesavgangar for strekninga, nokre turar går til skule- og arbeidsreiser. Det er ikkje korrespon­ Sandvikvåg og Hufthamar. bodet mellom Våge og Leirvik bort. Korresponderande ikkje om Haugesund bussar med ferja vil bli oppretthalde på dagens nivå. • Stopper på Jektavik på bestilling Kvinnherad har både båt- og ferjesamband til Leirvik. Båtsambandet er knytt opp med korresponderande • Ungdomsbillett frå Hordaland gyldig på strekninga bussar til/frå Sunde og Ranavik på fleire avgangar/ Haugesund–Bergen samt på lokale reiser mellom ankomstar. Sandvikvåg og Haugesund.

14 Trafikkplan Sunnhordland Trafikkplan Sunnhordland 15 5 Framtidig kollektivtilbod

4.5 Knute- og byttepunkt 5.1 Hovudlinjer 5.2 Grunntilbod Det bør etablerast faste hovudlinjer i regionen til/frå Lovpålagd skuleskyss skal så langt muleg vere del av Kommune Knute-/byttepunkt Dagens moglegheiter for bytte Leirvik, med definerte knutepunkt for kopling til lokale det ordinære tilbodet. Linjenettet bør byggjast slik at Fitjar Sandvikvåg Ferje Halhjem og Husavik linjer i kommunane og mellom hovudlinjene. Hovud­ det betener både skulereiser og «ordinære» reiser. Bømlo Svortland terminal Knutepunkt lokale linjer og linje 800 linjene skal ha følgjande kvalitetar og kjenneteikn: Gassasundet Byttepunkt linjene 554, 552 og 800 Trafikkgrunnlaget og passasjertal frå dagens tilbod vil • Hovudlinjer mellom regionsenteret Leirvik og vere førande for grunntilbodet i dei ulike områda i kvar Stokkabekken Byttepunkt linjene 559 og 800 kommunesentra i kommunane rundt Stord skal kommune. Rubbestadneset kai Snøggbåt Bergen og Leirvik utgjere eit forutsigbart og stabilt tilbod, om mogleg Stord Leirvik terminal Knutepunkt bussar og snøggbåt heile dagen og alle dagar. • I område med lågt folketal og spreidd busetnad vil Føyno Byttepunkt linjene 800 og 700, Kystbussen grunntilbodet vere skuleruter • Lokale linjer skal som utgangspunkt ha Jektavik kai Ferje Hodnanes og Nordhuglo korrespondanse med hovudlinjene. • I område med noko større trafikkgrunnlag vil det Sveio Søre Våge Byttepunkt linjene 157, 159 og 700 også vere arbeidsrelaterte turar og eit Ulveraker og Liereid sør Byttepunkt linjene 157 og 700 • Hovudlinjene vil inngå som viktig del av det lokale minimumstilbod dagtid tilbodet – dei fangar opp lokale reiser internt i Oversikt viktigaste byttepunkt i dei fire kommunane. kommunane. Val av trasé må vegast opp mellom å nå flest mogleg og unngå for lang reisetid for dei Leirvik terminal utgjer det tyngste knutepunktet i I samband med Bømlopakken er ny terminal på lange reisene. regionen. Terminalen er i dag plassert på kaiområdet ­Stokkabekken under arbeid, med planlagt ferdigstilling nær snøggbåten. I tillegg til bussbyte, fungerer innan nytt bussanbod juli 2017. Her er det lagt opp til • Hovudlinjene bør leggje til rette for samanhengande terminalen som byttepunkt mellom bussar og snøgg­ 6 busslommer med leskur og ventehus, samt inn­ reiser mellom Fitjar-Bømlo og Bømlo-Sveio, med båtar i området. Ny terminal for Leirvik, og plassering fartsparkering. vekt på arbeids- og skulereisande. Naturlege av denne, er under planlegging, og ikkje avklara p.t. byttepunkt vil vere Føyno og Leirvik.

• Snøggbåtruta utgjer hovudlinjene mellom Kvinnherad, Etne og Leirvik.

• Tilbodet mellom Tysnes og Stord bør baserast på samanhengande reiser mellom lokale linjer på Tysnes, ferje Jektevik-Hodnanes og lokale linjer på Stord, med vekt på arbeids- og skuleruter.

16 Trafikkplan Sunnhordland Trafikkplan Sunnhordland 17 5 Framtidig kollektivtilbod

Stord Linjer og avgangar t/r Kv La Sø 671 Leirvik–Jektavik– 13/11 3 2 Fitjar–Sandvikvåg

673 Leirvik–Vikanes o/Sagvåg 15/13 4/2 -

674 Leirvik–Heiane– 14 4 2 5.3 Stord Gode bytemoglegheiter mellom båt og buss vidare Hornelandsvågen 675 Leirvik–Øklandslio– 22 7 2 671 5.3.1 Dagens tilbod i Leirvikområdet er ønskeleg å få til, særleg for Rommetveit Dei lokale linjene i og rundt Leirvik består i hovudsak av ­arbeidsreisande til/frå Sjukehuset og Kværner Stord, 676 Leirvik–Kårevik 16 4 2 677 Leirvik–Sjukehuset– 21 5 - fem linjer, med noko variasjon i tilbodet både kvardagar samt høgskulen og vidaregåande skuleelevar. Fordi Ådland–Leirvik og helg. Alle linjene startar og sluttar i Leirvik, men båten har ulike rutetider gjennom dagen, kan slike 678 Leirvik–Fjellgardane 2 - - med mulige byter for vidare reiser på ein del avgangar. overgangar mellom buss og båt bli vanskelig utan at 700 Haugesund–Sveio–Stord 6 - - Det er og lagt opp for byter mellom båt og buss for det går ut over målsettinga om stive rutetider. Start og 800 Svortland–Leirvik 19/18 4 4 skulereiser og avgangar knytt til skifttider på Kværner sluttider på skular og arbeidsskift er også moment Bilferje Grunnskole Snøggbåt Vidaregåande skole 678 Stord. som skal takast omsyn til. Ambisjonen er likevel å Byttepunkter Tjukk strek betyr hovedtrase kunne leggje til rette for samanhengande reiser mellom Fjellgardane Tynn strek betyr arbeidsrute 5.3.2 Anbefalt tilbod båt og buss i tilknyting til vidaregåande skular og 671 Folketal og busetnadsmønster i og rundt Leirvik gir skifttider for dei større arbeidsplassane. Rommetveit grunnlag for eit busstilbod gjennom heile dagen, med 675 god frekvens og stive rutetider i utvalde traséar. Oppsummert er anbefalinga å knytte hovudtilbodet til Øklandslio

Tilbodet må baserast på prinsipp om enkelt linjenett, to gjennomgåande linjer som pendlar gjennom Leirvik 675 med vekt på få linjer som gir gjennomgåande reise­ sentrum, der den eine betener sjuke­huset og den andre moglegheiter mellom tunge reisemål. HSH, Rommetveit. Linjene bør gå via Leirvik og saman

dekke Kværner Stord, Heiane og dei største Sageneset Det vert sett som viktig å sikre eit godt tilbod for Stord bustadområda vest for Leirvik sentrum. I tillegg vil det Stord Lufthamn Ådland snuplass sjukehus og Rommetveit med Høgskulen Stord/ vere behov for supplerande tilbod med eigne linjer. 677 Fylkessjukehuset Haugesund (HSH). Begge desse reisemåla utgjer store Tilbodet på desse linjene bør tilpassast passasjer­ Litlabø arbeidsplassar, og har stor andel reisande ut over grunnlaget, og vil vere lågare enn på dei gjen­ rushperioden morgon og ettermiddag. nomgåande linjene. Nysæterneset 673 Sagvåg Vikanes snuplass 673 Heiane er også eit betydeleg reisemål, både for Områda Fjellgardane og Huglo bør ha eit grunntilbod Leirvik innbyggjarane på Stord og for kommunane rundt, og tilsvarande som i dag. bør difor sikrast god tilgjengelegheit. 676 671 Sætrevik For området vest for Heiane er passasjergrunnlaget Kværner Stord Heiane Langeland vesentleg høgare i området Sætrevik, Sagvåg og Nysæter enn Litlabø. Dagens ringrute bør difor delast, 674 Horneland og området dekkast av to separate linjer. Trafikk­ Kårevik grunnlaget over Litlabø er svakt og gir grunn for å trekke tilbodet noko ned i høve dagens tilbod. Skjersholmane Hornelandsvågen snuplass

Tyselio/Vestlivegen er nytt bustadområdet, med Føyno næraste kollektivtilbod og haldeplass i Rommetveits­ 800 vegen. Det vil vere behov for infrastrukturtiltak, som haldeplassar og snuplassar, for å legge ei eiga linje til området. 700

Kart over dagens linjer og avganger på Stord.

18 Trafikkplan Sunnhordland Trafikkplan Sunnhordland 19 5 Framtidig kollektivtilbod

Fitjar Linjer og avgangar t/r Kv La Sø 671 Leirvik–Jektavik– 13/11 3 2 Fitjar–Sandvikvåg

680 Fitjar–Sandvikvåg– 10/8 - - Koløyholmen Bilferje Grunnskole Sandvikvåg kai 5.4 Fitjar Snøggbåt Vidaregåande skole 5.4.1 Dagens tilbod Osternes Byttepunkter Tjukk strek betyr hovedtrase Skumsnes Linje 671 betener begge sider av Stordøya, med Tynn strek betyr arbeidsrute 671 byttepunkt ved Jektevik kai og Sandvikvåg. Passasjer­ grunnlaget er størst på vestsida, med utbyggings­ området rett nord for Fitjar sentrum og eit større bustadområde sørvest for Fitjar mot Vestbøstad. Hageberg

680 I tillegg til linje 671 mellom Fitjar og Leirvik, har Fitjar ei Fitjar lokal linje 680 som går mellom Fitjar og Koløyholmen Eide på veststida og Eide på austsida av Fitjar. Desse rutene er i all hovudsak skuleruter.

5.4.2 Anbefalt tilbod 680 Dagens linje 671 hovudlinje vil framleis utgjere hovudtilbodet i kommunen. Linja bør i hovudsak gå på Jektevik Hodnanes Helland vestsida av kommunen, med trasé om Helland.

Hovudlinje Sandvikvåg–Fitjar–Leirvik Rydland • Flest avgangar på vestsida. Austsida i hovudsak Koløyholmen Norhuglo avgangar knytt til skuleskyss

• Korrespondanse Sandvikvåg ferje til/frå Bergen der mogleg, med vekt på skule- og arbeidsreiser

• Tilbod heile dagen, samt noko laurdag og søndag. Avgangar bør tilpassast betre reisebehovet på Rommetveit dagtid laurdag og kveldstid helg.

5.4.3 Øvrig tilbod 671 • Skule- og arbeidsrelaterte turar utgjer grunntilbodet for områda som i dag er betjent av linje 680.

Bytte til/frå hovudlinja for samanhengande reiser, Leirvik • Sagvåg med prioritet til/frå Fitjar sentrum

Kværner Stord

Kart over dagens linjer og avganger på Fitjar.

20 Trafikkplan Sunnhordland Trafikkplan Sunnhordland 21 5 Framtidig kollektivtilbod

Sveio Svortland 800

5.5 Sveio Vest: Auklandshamn–Buavåg–Sveio Leirvik

700 5.5.1 Dagens tilbod Dagens linje 159 er kopla mot ferje til/frå Langevåg, Linjer og avgangar t/r Kv La Sø Dei tre lokale linjene på Sveio er i hovudsak bygd opp og elles i all hovudsak skuleruter. Kveldsrutene har 157 Tittelsnes–Haugesund 7/4 4/5 2 kring skule- og arbeidsruter. Tilbodet ut over dette svært lågt belegg (snitt mellom 0–1 og 2–5 reisande). 158 Ålfjorden 5 - - (Søre Våge–Ålfjorden) Føyno Bømlafjordtunnelen varierer mellom områda, utan at det nødvendigvis kan Området har spreidd busetnad og har svakt trafikk­ 159 Buavåg–Haugesund (Rød) 5 1 1 sjåast i samanheng med dagens reisebehov og trafikk­ grunnlag. 700 Haugesund–Sveio–Stord 6 - - grunnlag. Tittelsnes Bilferje Grunnskole 5.5.2 Anbefalt tilbod 157 Snøggbåt Vidaregåande skole Valevåg ferjekai Linje 700 mellom Leirvik og Haugesund er også i stor Hovudlinje Haugesund–Sveio–Leirvik: Byttepunkter grad knytt opp til skule- og arbeidsreiser. Det er ingen • Skule- og arbeidsrelaterte turar, i tillegg enkelte tilbod på kveldstid eller i helger på linje 700 i dag. Linje avgangar dagtid, samt noko laurdag Ulveraker 157 utgjer tilbodet i helgar mellom Tittelsnes og Haugesund. I tillegg har linje 159 ein avgang begge • Alle turar bør ha start og stopp på Haugesund vegar laurdag og sundag. rutebilstasjon (Flotmyr). Unnataket er avgangar Liereid

knytt til skoleskyss som vil gå til skulane. Auklandshamn Liereid sør Nord: Tittelsnes–Valestrand Tjernagel Dagens linje 157 har, i tillegg til lokale skuleruter, • Fleire avgangar mellom Sveio og Haugesund er Langevåg arbeids- og skuleruter mellom Tittelsnes og Hauge­ ønskeleg Førde sund. Tilbodet gir reisemoglegheiter til/frå Sveio/ Buavåg Haugesund heile dagen og i helg. Fleire avgangar er • Overgangsmoglegheit på Føyno til hovudlinje til/frå Røykenes 159 Rød kopla mot linje 700 med byter på Liareid sør og. Svortland bør tilstrebast 158 Enkelte avgangar går om Valevåg ferjekai. Haukås terminal Nordskog Øvrig tilbod: Eltravåg Oa Enkelte avgangar har svært lågt belegg. Også tilbodet Skule- og arbeidsrelaterte turar utgjer grunntilbodet • Flatnesvegen Sveio sentrum Bråtveit i helg viser til dels svært låge passasjertal. Unnataket Våga i Sveio Apeland Mølstrekrossen er nattbussane og avgangar laurdag til/frå Haugesund. • Bytte til/frå hovudlinja for samanhengande reiser til/ Mølstravåg snuplass frå Leirvik og Haugesund Kvalvåg Området har spreidd busetnad, svakt trafikkgrunnlag og ligg ikkje innanfor kommunen sine planar om • Samanhengande buss/ferjereiser Bømlo– Vikse utbygging og bustadvekst. Langevåg–Buavåg–Sveio–Haugesund om mogleg, Eilerås med prioritet for arbeidsrelaterte reiser Søre Våge 158 Aust: Ålfjorden–Førde Kalland Dagens linje 158 er bygd opp kring skoleskyss. For reiser til/frå Haugesund må ein byte buss. 157 159 Området har spreidd busetnad, svakt trafikkgrunnlag 700 og ligg ikkje innanfor kommunen sine planar om Haugesund Rutebilstasjon utbygging og bustadvekst.

Amanda Storsenter

Kart over dagens linjer og avganger i Sveio.

22 Trafikkplan Sunnhordland Trafikkplan Sunnhordland 23 5 Framtidig kollektivtilbod

Bømlo Kv La Sø 552 Langevåg–Svortland 10/9 2 2

552 Langevåg–Gassasundet 3 - -

554 Mosterhamn–Gassasundet 10 2/1 1

555 5.6 Bømlo Mosterhamn Brandasund Hiskjo–Svortland 9/10 3 1 m/sidevegar 5.6.1 Dagens tilbod Området i og rundt Mosterhamn er eit tettstads­ 558 556 Tordmodsætre–Fylkesnes/ 5 - - På Bømlo er det lokale busstilbodet i hovudsak skule- område, som i dag er betjent av linje 554 til/frå Gassa­ Stokkabekken–Svortland 558 Brandasund–Svortland 5/6 og arbeidsruter i tillegg til enkelte ruter dagtid til/frå sundet. For reiser til/frå Leirvik og Svortland er det lagt Austvik Rolvsnes 559 Rolvsnes–Rubbestadneset– 15/13 2 3 Svortland. Bømlo har i dag ordninga Trygt heim med opp til bytter til linje 800 på alle avgangar. Svortland nattruter knytt til linje 800, 554 og 552. 559 800 Svortland–Leirvik 19/18 4 4

Trafikkgrunnlag stør opp om eit tilbod heile dagen, Bilferje Grunnskole Aga Snøggbåt Vidaregåande skole I dag er det korrespondanse mellom buss og båtsam­ samt noko laurdag/søndag. Katla Erevik Byttepunkter bandet til/frå Rubbestadneset-Bergen på alle avgan­ Tjukk strek betyr hovedtrase gar/ankomstar med unnatak av siste ankomst frå Langevåg Tynn strek betyr arbeidsrute

Bergen om kvelden. Langevåg er tettstaden lengst sør på Bømlo, med Solia ferjesamband mot Buavåg og båtsamband mot Urangsvåg Rubbestadneset kai

Rolvsnes–Aga Espevær. Kommunen har ikkje peikt på utbyggings­ Gåsland Økland Stokkabekken Svortland terminal Området er i dag betent av linje 559 mellom Rubbe­ planar for området, og busetnadsmønsteret er spreidd Foldrøy stadneset og Svortland, med i all hovudsak skoleruter. og relativt svakt. Dagens linje 552 betener i dag Nesse Meling 556 I tillegg er det i dag ein avgang frå Rolvsnes morgon strekninga Langevåg-Svortland, med ein variant Halleråker Mæland Leirvik med korrespondanse til Rubbestadneset kai og båt til Langevåg-Gassasundet. Sønstabø Tormodsætre Bergen. Denne avgangen har svært lågt belegg. 800 5.6.2 Anbefalt tilbod Sakseidteen Området har spreidd busetnad, svakt trafikkgrunnlag Hovudlinje Svortland–Leirvik 555 Håvik og ligg ikkje innanfor kommunen sine planar om • Overgangsmoglegheit på Føyno til hovudlinje til/frå Kulleseidkanalen Føyno Hiskjo utbygging og bustadvekst. Haugesund bør tilstrebast Gassasundet Røyksund Våge Rubbestadneset–Svortland • Stokkabekken terminal knutepunkt mellom Dette området utgjør det tyngste området med omsyn hovudlinje og linje til/frå Rubbestadneset 554 til busetnad og arbeidsplassar, og er det viktigaste Mosterhamn kai utbyggingsområde i kommunen. Øvrig tilbod: Totland • Bytte til/frå hovudlinja for samanhengande reiser til/ Grutle Brandasund og omkringliggjande område frå Svortland sentrum Dagens linje 558 betener området i nordvest på Bømlo, i hovudsak skoleruter og handleruter 2 dagar • Korrespondanse buss Svortland–Rubbestadneset per veke. Området har svakt trafikkgrunnlag og få og båt til/frå Bergen reisande. I tillegg eit tilbod ettermiddag frå Svortland kvar fredag, og ein arbeidsrute morgon. • Moster, Rubbestadneset, Langevåg noko tilbod utover grunntilbodet Hiskjo–Mehus–Alvsvåg 552 Området er betjent av linje 555, med ulike traséar og Langevåg kai Bygdatunet tilbod gjennom dagen. Store delar av området har Eidesvik kai Espevær Buavåg svakt trafikkgrunnlag og få reisande

Kart over dagens linjer og avganger på Bømlo.

24 Trafikkplan Sunnhordland Trafikkplan Sunnhordland 25 5 Framtidig kollektivtilbod

• Overgang Mosterhamn–Svortland/Leirvik på Fitjar sentrum manglar i dag tydeleg tilrettelagte Gassasund, med prioritet korrespondanse til/frå haldeplassfelt, noko som gir dårleg oversikt og poten- Svortland sielt farlege situasjonar. I tillegg må bussane i dag køyre eit stykke ut av sentrum for å snu køyreretning. • Samanhengande buss/ferjereiser Bømlo– Dette er lite effektivt sett med kollektivauge samt at Langevåg–Buavåg–Sveio–Haugesund om mogleg, det skapar unødig trafikk gjennom sentrumsområde. med vekt på arbeidsrelaterte reiser. Ein eigen kollektivterminal i sentrum er ønskjeleg for å sikre trygge forhold kring av og påstiging, og bytter 5.7 Oppsummering anbefalt tilbod mellom transportmiddel. Ein terminal vil og gi ein Tilrådingane inneber ingen større endringar, men i stor effektiv snuløysing for bussane i sentrum, og gi grad mindre justeringar i tilbodet. Med dagens rute­ moglegheit for omstiging mellom bussar frå aust, produksjon som ramme, vil skuleskyssen framleis vest og sør i kommunen. legge føringar for innrettinga av store delar av tilbodet. Dagens sentrumsterminal i Svortland er heller ikkje Nokre område får færre direkte linjer, ettersom dei tilfredsstillande, korkje med omsyn til tilhøve for lokale linjene i større grad skal mate til hovudlinjene. passasjerar, bussoperatør og når det gjeld plasseringa Ved å samle linjetrafikken på dei tre utvalde hovud­ i tilknyting til brannstasjonen. Det er difor eit ønskje om linjene, vil det gi grunnlag for å styrke tilbodet på ny eigna terminalplassering i sentrumsområdet, med desse. Det vil og kunne gi rom for auka tilbod i Leirvik­ tilstrekkeleg kapasitet og med betre forhold for området, og såleis betre reisemoglegheitene til viktige passasjerane. reisemål, som sjukehuset og høgskulen. Haldeplass for industriområdet på Heiane vest ville Tilbodet på dei lokale linjene vil i hovudsak vere uendra, vere gunstig for å utvikle kollektivbetjeninga i området. men med nokre justeringar ut frå vurderingar av Det er søkt om å få opprette haldeplass, og saka ligg trafikkgrunnlaget i dei ulike områda. Området i og no hjå Statens vegvesen. Vegvesenet viser til at midlar rundt Leirvik vil få eit betre tilpassa linjenett ut frå til tiltak på riksveg kjem via NTP, og at tiltaket vil bli dagens utbyggingsmønster og reisebehov. spelt inn i denne prosessen. I 2015 fekk Sunnhordland ikkje midlar til kollektivtiltak på riksveg. 5.8 Knutepunkt og terminalar Tilrådingane over har i stor grad tatt utgangspunkt i I Sveio ser ein behov for betre tilhøve for omstiging ved dagens infrastruktur, med unnatak av Stokkabekken Søre Våge og Ekrene. terminal som etter planen skal vere ferdigstilt innan oppstart nytt anbod Sunnhordland.

For å få eit enklare og meir effektivt kollektivnett vil omstiging vere nødvendig. Dette føreset gode bytte­ punkt, og godt tilrettelagte kollektivløysingar der det er fleire kryssande linjer.

26 Trafikkplan Sunnhordland Trafikkplan Sunnhordland 27 HORDALAND FYLKESKOMMUNE V/ SKYSS Besøksadresse Lars Hillesgt. 20B 9, 5008 Bergen Postadresse Postboks 7900, 5020 Bergen

T +47 55 23 95 50 F +47 55 23 95 20 E [email protected]

9

9

6

T

E K k

R a s

E k

k M

y

Ø r J

L T

I skyss.no M

1 24