Tysnes Kommune Selskapskontroll

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Tysnes Kommune Selskapskontroll Tysnes kommune Selskapskontroll - • Samarbeidsrådet for Sunnhordland IKS • Sunnhordland interkommunale miljøverk IKS 1. Innleiing Kontrollutvalet vedtok i sak 10/07 avgrensa selskapskontroll av Sunnhordland interkommunale miljøverk og Samarbeidsrådet for Sunnhordland. BDO Noraudit vart valt til å gjennomføra selskapskontrollen. Selskapskontroll er delt i to former for kontroll; eigarskapskontroll og forvaltningsrevisjon. Eigarskapskontroll i selskap er lovpålagt for kommunen og kontrollutvalet skal syta for at det vert gjennomført slik kontroll. Kontrollutvalet i Tysnes tinga i sak 10/07 ei avgrensa eigarskapskontroll. Sunnhordland interkommunale Miljøverk interkommunale selskap (heretter SIM) er ei avfall- og attvinningsverksemd. Selskapet vart stifta i 1990 og er eigd av kommunane Austevoll, Bømlo, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes. Hovudanlegget ligg i Fitjar kommune. Selskapet har eit heileigd dotterselskap, SIM Næring AS som igjen eig SIM Transport AS. SIM hadde i 2006 13,3 årsverk og eit overskot på kr. 5.649.660,- Samarbeidsrådet for Sunnhordland (heretter SFS) er eit interkommunalt selskap eigd av kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio, og Tysnes. Selskapet har forretningsadresse i Stord. Selskapet hadde i 2006 3,6 årsverk og eit overskot på kr. 21.608,-. Rapporten omfattar kontroll av både SIM og SFS for åra 2005 og 2006. Innleiingsvis vert omgrepet og innhaldet i selskapskontroll noko nærare skildra. Deretter vert metode, avgrensing og kontrollpunkt presentert. Dernest vert vår kontroll og selskapa skildra kvar for seg. 2. Nærmara om selskapskontroll Selskapskontroll inneber at kontrollutvalet skal syta for at det blir ført kontroll med forvaltninga av kommunen sine interesser i fristilte selskap. Heimel for selskapskontroll er kommuneloven § 77 nr. 5 og §80 med forskrift. Sjølv om kommunen organiserar delar av verksemda i selskapsform, inneber ikkje det at kommunen si kontroll med verksemda skal bli svekka. Føremålet med selskapskontrollen er soleis å ta i vare kommunen si kontroll. Kommunal verksemd i fristilte selskap, t.d. aksjeselskap og IKS, medfører at verksemda kjem inn under anna regelsett enn kommunelova. Eit aksjeselskap er eige rettssubjekt kor aksjelova regulerar selskapet si verksemd. Tilsvarande for eit IKS, her vil lov om interkommunale selskap vere gjeldane. Øvste organ i desse selskapsformene er høvesvis generalforsamling og representantskap. Forskrift om kontrollutval, kapittel 6, utdjupar kommuneloven i høve til pliktar (§13), innhald (§ 14) og rapportering (§15) i samband med selskapskontroll. Av § 13 går det fram at kontrollutvalet skal: • utarbeide plan for selskapskontroll som skal vedtakast i kommunestyret • avgjere kven som skal gjennomføra selskapskontroll § 14 skildrar innhaldet i selskapskontrollen. Dette kan illustrerast slik: 2 Obligatorisk eigarskapskontroll Selskapskontroll (kommuneloven § 77 nr. 5) Valfri forvaltningsrevisjon Eigarskapskontrollen kan omfatta selskapet sjølv og/eller korleis kommunen utøvar si eigarinteresse. I dette ligg at ein kontrollerar om verksemda skjer i samsvar med lovverket og interesser hjå eigarar der dette er nedfelt i vedtak og føresetnadar. I eigarskapskontrollen inngår dei undersøkingar som kontrollutvalet/revisor finn naudsynte. Det er kontrollutvalet sjølv som fastsett kva som skal inngå i kontrollen Det går ikkje fram av § 14, men ofte kan det være tenleg å skilje mellom kontroll ved etablering av selskap og ved kontroll av drift i selskap som allereie er etablert. Ved kontrollen av drift i eit selskap, kan det i tillegg til det som går fram av § 14 vere fornuftig å: • vurdere drifta på bakgrunn av eit eigarperspektiv • kontrollere andre tilhøve som kan ha verdi for eigarposisjonane, t.d. eventuelle garantiar og skyldnadar som føljer eigardelen • dersom nokon i kommunestyret er styremedlemmer i verksemd som inngår i selskapskontrollen, kan det være tenleg å vurdere kva rolle desse utøvar. Forvaltningsrevisjon som er retta mot selskap er ikkje obligatorisk. Forvaltningsrevisjon elles i kommunen er lovpålagt og obligatorisk, jf. kommuneloven § 77 nr. 4. § 15 i forskrifta slår fast at kontrollutvalet sjølv fastset korleis ein vil rapportera utført selskapskontroll og kva innhald rapporteringa skal ha. Kontrollutvalet skal rapportera til kommunestyret i høve til planen for selskapskontroll; om kva kontrollar som er gjennomført og resultatet av desse. I merknad til § 15 vert det tilrådd at ein fortløypande rapporterar selskapskontroll til kommunestyret. Det går vidare fram av § 15 at det selskap som er omfatta av selskapskontroll skal gjevast høve til å gi uttrykk for dei tilhøve som vert skildra i rapporten. Eventuelle kommentarar skal gå fram av rapporten. Selskapskontroll med involverte partar og gjeremål kan illustrerast slik: 3 3. Metode, avgrensing og kontrollpunkt 3.1 Metode I dette prosjektet har BDO Noraudit nytta dokumentanalyse og intervju. Føljande dokument er henta inn for begge selskapa for åra 2005 og 2006: Årsmelding, under dette: styret si årsmelding resultatrekneskapen Revisjonsmelding Selskapsavtale Referat frå representantskapsmøte Brev/oppsummering frå revisor I tillegg har vi hatt samtaler med selskapa sin administrasjon og revisor. Rapporten er sendt selskapa og rådmannen i Tysnes kommune for uttale. 3.2 Avgrensing og kontrollpunkt I tråd med kontrollutvalet si tinging, er denne rapporten ein avgrensa selskapskontroll. Vi har bygd opp rapporten og våre undersøkingar på det faktum at: • Årsrekneskapen for selskapa er vedtekne av representantskapet. • Årsrekneskapen er revidert av revisor. • Revisor har ikkje hatt atterhald i sine revisjonsmeldingar. På den bakgrunn har vi fokusert våre kontrollar opp i mot lov om interkommunale selskap. 4 Føljande rettsreglar og punkt i dei er kontrollert1: • §4. Selskapsavtale For interkommunalt selskap skal det opprettes en skriftlig selskapsavtale. Selskapsavtalen skal i det minste angi følgende: 1. selskapets foretaksnavn; 2. angivelse av deltakerne; 3. selskapets formål; 4. den kommune der selskapet har sitt hovedkontor; 5. antall styremedlemmer; 6. deltakernes innskuddsplikt og plikt til å foreta andre ytelser overfor selskapet; 7. den enkelte deltakers eierandel i selskapet og den enkelte deltakers ansvarsandel i selskapet dersom denne avviker fra eierandelen; 8. antall medlemmer av representantskapet og hvor mange medlemmer den enkelte deltaker oppnevner; 9. annet som etter lov skal fastsettes i selskapsavtalen. • §6. Representantskapet og dets sammensetning Selskapet skal ha et representantskap hvor samtlige deltakere er representert med minst én representant. Daglig leder kan ikke velges til medlem av representantskapet. • §7. Representantskapets myndighet Deltakerne utøver sin myndighet i selskapet gjennom representantskapet. Representantskapet er selskapets øverste myndighet og behandler selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter loven eller selskapsavtalen skal behandles i representantskapet. • §9. Saksbehandlingen i representantskapet Styrets leder og daglig leder har plikt til å være til stede med mindre det er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes en stedfortreder. Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtet. • §10. Styret og styrets sammensetning Selskapet skal ha et styre på minst tre medlemmer. Styremedlemmene velges av representantskapet med de unntak som er nevnt i denne paragrafen. Representantskapet velger styrets leder og nestleder med mindre det er fastsatt i selskapsavtalen at valget foretas av styret selv. Daglig leder eller representantskapsmedlem kan ikke være medlem av styret. • §14. Daglig leder Selskapet skal ha en daglig leder som ansettes av styret med mindre det er fastsatt i selskapsavtalen at daglig leder ansettes av representantskapet. Daglig leder forestår den daglige ledelse av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt. Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. 1 Her vert berre kontrollpunkta i rettsregelen skildra. Dei er skildra på bokmål då loven er utforma på dette målføret. Rettsreglane i sitt heile er lagt i vedlegg. 5 • §16. Selskapets representasjon Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma. Styret kan gi styremedlem eller daglig leder rett til å tegne selskapets firma og kan bestemme at de som har slik rett, må utøve den i fellesskap. • §18. Årsbudsjettet Representantskapet skal vedta selskapets budsjett for kommende kalenderår. Årsbudsjettet skal settes opp slik at det gir et realistisk bilde av virksomheten og det forventede økonomiske resultat av driften. • §20. Økonomiplan Representantskapet skal en gang i året vedta selskapets økonomiplan. Økonomiplanen skal omfatte de fire neste budsjettår og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver, herunder investeringsplaner og finansieringen av disse i denne perioden. • §22. Låneopptak og garantitilsagn Selskapet kan ikke ta opp lån med mindre det er særskilt fastsatt i selskapsavtalen at selskapet skal ha slik adgang. Dersom selskapet har adgang til å ta opp lån, skal det i selskapsavtalen være fastsatt en høyeste ramme for selskapets samlede låneopptak. • §27. Selskapets regnskap Selskapet har regnskapsplikt etter regnskapsloven . Det kan i selskapsavtalen bestemmes at selskapet i stedet skal avgi regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper. • §29. Utdelinger Utdeling av selskapets midler besluttes
Recommended publications
  • Regional Kystsoneplan for Sunnhordland Og Ytre Hardanger
    Rapporttittel 1 Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Planforslag 25.08.2017 – vedlegg til Fylkestinget oktober 2017 Førstesidebilete: Svein Andersland, Multiconsult AS – 2 – Innhald 1 Innleiing ......................................................................................................................................................... 5 2 Hovudmål ...................................................................................................................................................... 9 3 Berekraftig kystsoneplanlegging .................................................................................................................10 Delmål berekraftig kystsoneforvaltning ...................................................................................................10 Marint naturgrunnlag ...............................................................................................................................11 Fiskeri ......................................................................................................................................................16 Andre bruksinteresser .............................................................................................................................18 Friluftsliv...................................................................................................................................................19 Landskap og kulturminne ........................................................................................................................20
    [Show full text]
  • Rødlistearter I Stord Og Fitjar, Samt Litt Generelt Om Natur Og Sjeldne
    Rødlistearter i Stord og Fitjar, samt litt generelt om natur og sjeldne naturtyper i Sunnhordland Per Fadnes Høgskolen på Vestlandet Rødlistearter i Stord og Fitjar samt litt generelt om natur og sjeldne naturtyper i Sunnhordland 1 2017 Takk til Arne Vatten som har gitt oppdatert informasjon om fuglefaunaen på Stordøya. Alle bildene er tatt av forfatteren med unntak av Havburkne, fagerrogn, brunskjene og gul pærelav som er tatt av Asbjørn Knutsen og Pusleblom, steinstorkenebb, alm og ask som er tatt av Jan Rabben. Kartutsnittene er tatt fra Artskart, Artsdatabanken. Forsidebilde: Soleigro Baldellia repens, Flammevokssopp Hygrocybe intermedia og gul pærelav Pyrenula occidentalis. Rødlistearter i Stord og Fitjar samt litt generelt om natur og sjeldne naturtyper i Sunnhordland 2 Innhold Innleding.............................................................................................................................................4 Rødlisten 2015....................................................................................................................................4 Vegetasjonssoner i Sunnhordland .......................................................................................................6 Geologi og topografi ..........................................................................................................................7 Sunnhordland et plantegeografisk møtepunkt ..................................................................................7 Viktige og sjeldne naturtyper i Sunnhordland ...................................................................................
    [Show full text]
  • Regional Kystsoneplan for Sunnhordland Og Ytre Hardanger
    Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Planprogram Vedtatt i Fylkesutvalet 24. april 2013 Foto: Inge Døskeland Innhald 1. Innleiing .............................................................................................................................................. 1 1.1 Bakgrunn ....................................................................................................................................... 1 1.2 Rammer ......................................................................................................................................... 2 1.3 Geografisk avgrensing av planområdet ......................................................................................... 2 2. Føremål med planarbeidet ................................................................................................................ 4 3. Føringar for planarbeidet .................................................................................................................. 4 3.1 Nasjonale føringar ......................................................................................................................... 4 3.2 Regionale føringar ......................................................................................................................... 8 3.3 Tilgrensande planar under arbeid ................................................................................................. 8 4. Plantema ............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Handlingsplan 2020
    1 HANDLINGSPLAN 2020 Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit interkommunalt selskap, eigd av kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes. I tillegg er Haugesund og Vindafjord kommunar observatørar i Samarbeidsrådet. Selskapet har forretningsadresse i Stord kommune. Føremålet med selskapet er interkommunalt samarbeid på generell basis med særleg vekt på alle typar tiltaksarbeid og utviklingsarbeid. Selskapet skal ta opp saker som kan fremja utviklinga av Sunnhordland, og leggja dei fram til drøfting og utgreiing. Føremålet vert konkretisert m.a. gjennom desse oppgåvene: 1. Fremja Sunnhordland sine interesser 2. Fremja og samordna tiltaksarbeid i Sunnhordland med særleg vekt på regional utvikling, næringsutvikling og infrastruktur 3. Vera pådrivar for betring av kommunikasjonstilhøva i Sunnhordland 4. Utvikla ei samordna og effektiv marknadsføring av Sunnhordland 5. Vera pådrivar for kultur – og identitetsskapande tiltaksarbeid 6. Arbeida for kommunane sine rammevilkår Handlingsplanen er utarbeidd etter Strategisk plan for 2018-2021. Fleire prosjekt og tiltak er langsiktige og er difor nesten identiske med tidlegare handlingsplanar. 1. INFRASTRUKTUR 1.1 Samferdsle Arbeidet med å betra samferdselsløysingane internt i regionen og mot omverda er eit langsiktig og krevjande arbeid. Samarbeidsrådet for Sunnhordland har så langt vore ein aktiv pådrivar for å sikra felles regionale prioriteringar innanfor denne sektoren, noko som har resultert i realisering av fleire, store og små prosjekt. Eit prioritert satsingsområdet er å utvikle gode samarbeidsprosjekt med fylkeskommunen, naboregionane og næringslivet for å gjera det meir sannsynleg at samferdselsprosjekt i vår region vinn fram i dei nasjonale prioriteringane. Ei brei forankring av arbeidet i Vestland fylkeskommune er avgjerande for å lukkast. Ny nasjonal transportplan Arbeidet med ny Nasjonal Transportplan 2022 – 2033 har starta og det er viktig at regionen når fram med dei viktigaste samferdselsprosjekta.
    [Show full text]
  • Samarbeidsradet-For-Sunnhordland
    0 •Austevoll • Bømlo SAMARBEIDSRADET •Etne • Fitjar FORSUNNHORDLAND IKS • Kvinnherad •Stord • Sveio • Tysnes Jnr. 1329.09 gig Fiskeri og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Hardangerfjordforskrifta - uttale Samarbeidsrådet for Sunnhordland er regionråd for kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes. Ordførarane og rådmenna i kommunane utgjer rådet. I tillegg er kommunane Haugesund, Vindafjord og Fusa observatørar . Samarbeidsrådet for Sunnhordland har drøfta Hardangerfjordforskrifta og dei konsekvensane innføringa av forskrifta vil få for utviklig av oppdrettsnæringa og sikring av villaksen i lakseelvane. For Sunnhordland er oppdrettsnæringa ei sentral næring i høve til sysselsetjing og verdiskaping. Det er difor viktig at næringa får dei rammevilkåra som trengs for å kunna utvikla seg i tråd med næringa i resten av landet. I framlegg til forskrift skal kapasiteten i oppdrettsnæringa i "Hardangerfjorden" byggjast ned med 20 000 tonn MTB i forhold til tildelt produksjonskapasitet i fjordsystemet. Konsekvensen av dette er at dei store oppdrettselskapa må flytta produksjonen til andre områder. Dette er ingen tent med. Arbeidet gjennom blant anna Fiskehelsenettverket, der oppdrettarane samarbeider om felles tiltak for å redusera tettleiken av lus og andre sjukdomsførebyggjande tiltak, har gjeve resultat. Næringa har og sterkt fokus på fiskehelse og miljø og på tiltak for å hindra rømming. Oppdrettarane har dei siste åra saman arbeidd for å gjennomføra ein plan for å få bukt med PD sjukdommen. Denne måten å samarbeida på vil og kunna nyttast i arbeidet med å frå redusert omfanget av lakselus. Slik Samarbeidsrådet ser det gjer oppdrettarane sine tiltak også moglegheiter for å kunna vera med på å redda villfisken. Nokre av tiltaka i Hardangerforskrifta er med på å hindra dette.
    [Show full text]
  • Sunnhordland! 4 Strategiar
    Byen og regionsenteret Stord – lokomotiv for vekst og utvikling i Sunnhordland! 4 strategiar • Sunnhordland – kraftsenter for klyngeutvikling Ved å vidareutvikla eksisterande næringsliv, skapa nye møteplassar på tvers i bransjar og imellom ulike bransjar skal innovasjon og nytenking sikra eksisterande arbeidsplassar og utviklast nye. • Den tette byen Stord skal utviklast til eit attraktivt senter som det er lett å koma til og ifrå. • Saman er me sterke Ved å utvikla tette samarbeidsarenaer skal regionen vidare utviklast til å verta attraktiv for nye innbyggjarar og for dei som alt bur her • Kompetanseregionen Behalda og utvikla kompetansen i regionen Strategi 1. Sunnhordland – kraftsenter for klyngeutvikling • Etablert ei matklynge med over 30 deltakarar • Etablerer ei klynge mellom kulturinstitusjonar og reiseliv som skal danna grunnlaget i Geopark Sunnhordland • Styrka reiselivsklynga i regionen – gjennomført ein merkevareprosess som har auka felleskapet mellom bedriften • Forstudie klynge TekDu. Teknologiklynge for Digital utvikling. • Kopla to nye klynger til eksisterande klynge innan maritim teknologi • Arbeida for auka tilgang på kompetanse og FoU aktivitetar gjennom kompetanseheving av førstelinjetenesta. Tiltak Ansvar Tid Status 01.05 Utvikla moglegheiter for ulike Atheno 2015 3 industriklynger MTW Skapa møteplassar i klyngene og mellom klyngene Atheno /MTW 2015-17 Gjennomført to Samarbeidsrådet samlingar Bedrifter 2015-17 HFK 2016-17 Utvikla moglegheiter for Samarbeidsrådet/ 2015-17 Pågår klynger innan reiseliv ,mat og visistSunnhord - Reiseliv kultur land - mat - Geopark Styrka klyngedelakarane sin Atheno 2015-16 Pågår konkurranseevne Reiseliv Samarbeidsrådet 2016-17 Mat Geopark Strategi 2. Den tette byen • Stord skal utviklast til eit attraktivt senter som det er lett å koma til og ifrå. • Infrastruktur er eit sentralt temaområde i diskusjonen kring kva som skaper regional vekst, og er kanskje den enkeltfaktoren som kan ha størst innverknad på folketalsutvikling og sysselsetjing i dei fleste kommunane.
    [Show full text]
  • Between Scotland and Norway: Connected Cultures and Intercultural Encounters, 1700-Present
    UHI Thesis - pdf download summary Between Scotland and Norway: connected cultures and intercultural encounters after 1700 Reeploeg, Silke DOCTOR OF PHILOSOPHY (AWARDED BY OU/ABERDEEN) Award date: 2017 Awarding institution: The University of Edinburgh Link URL to thesis in UHI Research Database General rights and useage policy Copyright,IP and moral rights for the publications made accessible in the UHI Research Database are retained by the author, users must recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. This copy has been supplied on the understanding that it is copyright material and that no quotation from the thesis may be published without proper acknowledgement, or without prior permission from the author. Users may download and print one copy of any thesis from the UHI Research Database for the not-for-profit purpose of private study or research on the condition that: 1) The full text is not changed in any way 2) If citing, a bibliographic link is made to the metadata record on the the UHI Research Database 3) You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain 4) You may freely distribute the URL identifying the publication in the UHI Research Database Take down policy If you believe that any data within this document represents a breach of copyright, confidence or data protection please contact us at [email protected] providing details; we will remove access to the work immediately and investigate your claim. Download date: 10. Oct. 2021 Between Scotland and Norway: connected cultures and intercultural encounters 1700-Present Thesis submitted for the degree of Doctor of Philosophy at the University of Aberdeen by Silke Reeploeg February 2017 Contents Illustrations .............................................................................................................
    [Show full text]
  • Tysnes Fitjar Austevoll Kvinnherad Stord Etne Sveio Bømlo
    ENGLISH 2016 Tysnes fitjar austevoll kvinnherad stord etne Sveio bømlo www.visitsunnhordland.no Krokeide Bergen JONDAL J OS O Osøyro N Fusa D A L S T U N N E L E Halhjem N Hufthamar FOLG EFO Storebø NN Sundal TU NN Varaldsøy EL AUSTEVOLL EN en d r o Husavik Lunde j Våge Gjermundshamn f Reksteren r Fonnabu e Hatlestrand g Årsnes Odda n Stolmen Bekkjarvik Uggdal a d r Årbakka a Løfallstrand Ølve H TYSNES FOLGEFONNA ODDA Sandvikvåg Rosendal NASJONALPARK Fitjar Brandasund Møsevatnet Uskedalen Dimmelsvik FITJAR Hodnanes Jektavik Herøysund KVINNHERAD Husnes Huglo Fjæra Rubbestadneset Sunde STORD Ranavik Svortland Valen Sørstokken n de BØMLO or Sagvåg Leirvik Utåker fj ra k Matre Åkra Å Halsnøy Røldal Finnås Fjelberg Sydnes Mosterhamn Valevåg Skånevik Etnefjella Utbjoa ETNE Bjoa Etne Førde Sauda Espevær Langevåg Buavåg Vikebygd Ølen SVEIO Haukås Sandeid Sveio Knapphus Haugesund/Stavanger FROM ONARHEIM WITH VIEW AT THE KVINNHERAD MOUNTAINS -MAGNE OVE KLEPPE 3 understanding Content Content the guide 04 Sunnhordland – from the ocean to the glacier Travel tips 8 – 12 Tips for the best adventures and activities in 06 Folgefonna – the southernmost glacier in Norway Sunnhordland. 08 Round trips by car What to do 14 – 29 Sunnhordland offers soft and hard outdoor 13 Transport adventures. During summer you find a lot of cultural events and festivals. 14 Hiking Presentation of the 8 areas 30 – 79 The Sunnhordland region consists of eight 18 Cycling municipalities. Each municipality is presented 22 Boating and fishing with contact information to the tourist information, map over the municipality, activities, sights and 25 Paddling marinas.
    [Show full text]
  • Austevoll Kommune Offentleg Tenesteyting
    Kommune Firma Bransje Nettside ABB Teknologiselskap som arbeidar med www.abb.no omstillinga av samfunnet og industrien for å oppnå ei meir produktiv og Stord berekraftig framtid. Advantec www.advantec.no Olje og gass - subsea installasjonar. Internasjonalt teknologi- og Stord serviceselskap med lang erfaring innan utvikling og samanstilling av høyteknologiske produkt og tenester for den globale olje- og gassmarknaden Alimak Norway Heisar, Elektrisk installasjonsarbeid www.alimak.no Tysnes Alsaker Fjordbruk AS Produksjon av matfisk og skalldyr i hav- www.alsaker.no og kystbasert fiskeoppdrett Tysnes Andersland Bygg AS Byggmeister- og entreprenørfirma www.andersland-bygg.as Tysnes Austevoll kommune Offentleg tenesteyting www.austevoll.kommune.no Austevoll Arego AS Webdesign og programmering www.arego.no Stord Axenta as Utvikling og drift av internettløysingar www.axenta.no og webapplikasjonar Stord Bekkjarvik Gjestgiveri Hotell/restaurant www.bekkjarvikgjestgiveri.no Austevoll Bladet Sunnhordland Presse/medier www.sunnhordland.no Stord Bladet Tysnes AS Avis, grafisk design, trykkeritenester www.tysnesbladet.no Tysnes Borgen advokatar AS Advokatverksemd www.borgen.no Stord Borgen advokatar AS Advokatverksemd www.borgen.no Kvinnherad Bremnes Seashore Oppdrett og vidareforedling av laks www.seashore.no Bømlo Bygger´n Teigen Trelasthandel, byggebransjen www.byggern.no/butikker/bygger-n-teigen Kvinnherad Byrået Reklamebyrå/profileringsbedrift www.byraet.no Stord Bømlo Nytt Presse/medier www.bomlo-nytt.no Bømlo Bømlo kommune Offentleg tenesteyting
    [Show full text]
  • 24Th Nordic Mycological Congress Second Circular
    24th Nordic Mycological Congress Second Circular We would like to invite you to the 24th Nordic Mycological Congress – NMC XXIV–, which will take place in Sunnhordland in western Norway from September 3. through September 8. 2019. Our activities will be situated in the coastal landscape of Stord, Tysnes and Bømlo. More information on the website of the Norwegian Association for Mycology and Foraging. The Congress will be arranged at the Grand Hotell, which is situated in the middle of the small town Leirvik, Stord. We will set up working stations and our exhibition at the hotel. We recommend that you bring your own microscope. Accommodation: The room rates with full board, which includes breakfast, boxed lunch, and dinner at the Grand Hotel Stord are provided below. We will organize the bookings, and it will later be decided if you pay upfront to us or directly to the hotel during the stay. Grand Hotel Stord Double room, including breakfast, boxed lunch and dinner: 1145,- NOK per day/person. Single room, including breakfast, boxed lunch and dinner: 1395,- NOK per day/person. Additional Accommodation Options There are other accommodation options available in the area. Camping cabins can be rented at Sponavik Camping. Sponavik Camping is situated 15 minutes’ walk away from the Grand Hotel Stord. Renting private lodging through Airbnb in Leirvik is another option. If the link does not work on your computer, just open AirBnB.com and search for “Leirvik, Stord”, but remember Airbnb has a very broad understanding of “nearby”, so make sure the object is within walking distance from Grand Hotel Stord.
    [Show full text]
  • Budsjettinnspel/Søknad Om Tilskot – «Nye Sunnhordlandstunet»
    Budsjettinnspel/Søknad om tilskot – «Nye Sunnhordlandstunet» Sunnhordland museum har over tid arbeida med planar om rehabilitering/nybygg av museet sitt hovudbygg på Leirvik. Planane for prosjektet har vore presentert i samarbeidsrådet for Sunnhordland i desember 2019 og i samarbeidsmøter med kommunane i Sunnhordland våren 2019. Det har i desse presentasjonane vore signalisert at Sunnhordland museum som regionalt ansvarsmuseum for dei 8 Sunnhordlandskommunane vil freista å søkja om kommunal medfinansiering av prosjektet. Kulturdepartementet har løyvd midlar, med forbehald om at prosjektet vert fullfinasiert. Hordland fylkeskommune har også løyvd midlar til prosjektet og det vert søkt om ytterlegare løyvingar. I samband med at budsjettarbeid no pågår i kommunane ynskjer Sunnhordland museum å komma med eit budsjettinnspel/søknad til prosjektet retta mot kommunane i Sunnhordland. Under følgjer prosjektbeskrivelse, investeringsbudsjett, finansieringsplan og søknadsbudsjett retta til kommunane i Sunnhordland. Om Sunnhordland museum Sunnhordland museum er regionalt ansvarsmuseum for dei 8 Sunnhordlandskommunane Stord, Fitjar, Bømlo, Sveio, Tysnes, Kvinnherad, Etne og Austevoll. Museet er «minnebank» for heile Sunnhordland. Det vil sei at museet dokumenterer regionen si historie gjennom innsamling, bevaring, forsking og formidling. Museet skal fremja interesse for kunnskap om fortida, og stimulera både innbyggjarar og besøkande si interesse for regionshistoria. Sunnhordland museum forvaltar nær 50 antikvariske bygningar, ei stor gjenstandssamling, samt foto- og privatarkivsamlingar. Museet arbeidar med mange historiske fagfelt som strekkjer seg frå mellomalderen på Halsnøy Kloster, via den tradisjonelle fiskar- og bondekulturen og tidleg industrialisering med båtbygging, gruvedrift og hermetikkindustri, fram til dagens moderne skips og petroleumsindustri. Prosjektbeskrivelse Sunnhordland museum sitt hovudbygg ligg sentralt på Leirvik, omkransa av 11 antikvariske bygningar henta frå heile Sunnhordland.
    [Show full text]
  • The Spatial Transferability of Parameters in a Gravity Model of Commuting Flows
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives INSTITUTT FOR FORETAKSØKONOMI DEPARTMENT OF FINANCE AND MANAGEMENT SCIENCE FOR 3 2010 ISSN: 1500-4066 MAY 2010 Discussion paper The spatial transferability of parameters in a gravity model of commuting flows BY DAVID PHILIP McARTHUR, GISLE KLEPPE, INGE THORSEN, AND JAN UBØE The spatial transferability of parameters in a gravity model of commuting flows ∗ David Philip McArthur,y Gisle Kleppe,z Inge Thorsenxand Jan Ubøe{ February 16, 2010 Abstract This paper studies whether gravity model parameters estimated in one geographic area can give reasonable predictions of commuting flows in another. To do this, three sets of parameters are estimated for geographically proximate yet separate regions in south-west Norway. All possible combinations of data and parameters are considered, giving a total of nine cases. Of particular importance is the distinction between statistical equality of parameters and `practical' equality i.e. are the differences in predictions big enough to matter. A new type test best on the Standardised Root Mean Square Error (SRMSE) and Monte Carlo simulation is proposed and utilised. 1 Introduction Models of commuting flows have become an increasing important topic within regional science (Gorman et al., 2007; Rouwendal and Nijkamp, 2004). One obvious use for such models is in making predictions about how changes in the spatial distribution of jobs and workers or the infrastructure connecting them might affect a region's economy. A variety of models have been developed with the aim of modelling such flows.
    [Show full text]