Tysnes kommune

Selskapskontroll -

• Samarbeidsrådet for Sunnhordland IKS • Sunnhordland interkommunale miljøverk IKS

1. Innleiing

Kontrollutvalet vedtok i sak 10/07 avgrensa selskapskontroll av Sunnhordland interkommunale miljøverk og Samarbeidsrådet for Sunnhordland. BDO Noraudit vart valt til å gjennomføra selskapskontrollen.

Selskapskontroll er delt i to former for kontroll; eigarskapskontroll og forvaltningsrevisjon. Eigarskapskontroll i selskap er lovpålagt for kommunen og kontrollutvalet skal syta for at det vert gjennomført slik kontroll. Kontrollutvalet i tinga i sak 10/07 ei avgrensa eigarskapskontroll.

Sunnhordland interkommunale Miljøverk interkommunale selskap (heretter SIM) er ei avfall- og attvinningsverksemd. Selskapet vart stifta i 1990 og er eigd av kommunane Austevoll, Bømlo, , , , Sveio og Tysnes. Hovudanlegget ligg i Fitjar kommune. Selskapet har eit heileigd dotterselskap, SIM Næring AS som igjen eig SIM Transport AS. SIM hadde i 2006 13,3 årsverk og eit overskot på kr. 5.649.660,-

Samarbeidsrådet for Sunnhordland (heretter SFS) er eit interkommunalt selskap eigd av kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio, og Tysnes. Selskapet har forretningsadresse i Stord. Selskapet hadde i 2006 3,6 årsverk og eit overskot på kr. 21.608,-.

Rapporten omfattar kontroll av både SIM og SFS for åra 2005 og 2006. Innleiingsvis vert omgrepet og innhaldet i selskapskontroll noko nærare skildra. Deretter vert metode, avgrensing og kontrollpunkt presentert. Dernest vert vår kontroll og selskapa skildra kvar for seg.

2. Nærmara om selskapskontroll

Selskapskontroll inneber at kontrollutvalet skal syta for at det blir ført kontroll med forvaltninga av kommunen sine interesser i fristilte selskap. Heimel for selskapskontroll er kommuneloven § 77 nr. 5 og §80 med forskrift.

Sjølv om kommunen organiserar delar av verksemda i selskapsform, inneber ikkje det at kommunen si kontroll med verksemda skal bli svekka. Føremålet med selskapskontrollen er soleis å ta i vare kommunen si kontroll. Kommunal verksemd i fristilte selskap, t.d. aksjeselskap og IKS, medfører at verksemda kjem inn under anna regelsett enn kommunelova. Eit aksjeselskap er eige rettssubjekt kor aksjelova regulerar selskapet si verksemd. Tilsvarande for eit IKS, her vil lov om interkommunale selskap vere gjeldane. Øvste organ i desse selskapsformene er høvesvis generalforsamling og representantskap.

Forskrift om kontrollutval, kapittel 6, utdjupar kommuneloven i høve til pliktar (§13), innhald (§ 14) og rapportering (§15) i samband med selskapskontroll. Av § 13 går det fram at kontrollutvalet skal:

• utarbeide plan for selskapskontroll som skal vedtakast i kommunestyret • avgjere kven som skal gjennomføra selskapskontroll

§ 14 skildrar innhaldet i selskapskontrollen. Dette kan illustrerast slik:

2

Obligatorisk eigarskapskontroll Selskapskontroll

(kommuneloven § 77 nr. 5)

Valfri forvaltningsrevisjon

Eigarskapskontrollen kan omfatta selskapet sjølv og/eller korleis kommunen utøvar si eigarinteresse. I dette ligg at ein kontrollerar om verksemda skjer i samsvar med lovverket og interesser hjå eigarar der dette er nedfelt i vedtak og føresetnadar. I eigarskapskontrollen inngår dei undersøkingar som kontrollutvalet/revisor finn naudsynte. Det er kontrollutvalet sjølv som fastsett kva som skal inngå i kontrollen

Det går ikkje fram av § 14, men ofte kan det være tenleg å skilje mellom kontroll ved etablering av selskap og ved kontroll av drift i selskap som allereie er etablert. Ved kontrollen av drift i eit selskap, kan det i tillegg til det som går fram av § 14 vere fornuftig å:

• vurdere drifta på bakgrunn av eit eigarperspektiv • kontrollere andre tilhøve som kan ha verdi for eigarposisjonane, t.d. eventuelle garantiar og skyldnadar som føljer eigardelen • dersom nokon i kommunestyret er styremedlemmer i verksemd som inngår i selskapskontrollen, kan det være tenleg å vurdere kva rolle desse utøvar.

Forvaltningsrevisjon som er retta mot selskap er ikkje obligatorisk. Forvaltningsrevisjon elles i kommunen er lovpålagt og obligatorisk, jf. kommuneloven § 77 nr. 4.

§ 15 i forskrifta slår fast at kontrollutvalet sjølv fastset korleis ein vil rapportera utført selskapskontroll og kva innhald rapporteringa skal ha. Kontrollutvalet skal rapportera til kommunestyret i høve til planen for selskapskontroll; om kva kontrollar som er gjennomført og resultatet av desse. I merknad til § 15 vert det tilrådd at ein fortløypande rapporterar selskapskontroll til kommunestyret.

Det går vidare fram av § 15 at det selskap som er omfatta av selskapskontroll skal gjevast høve til å gi uttrykk for dei tilhøve som vert skildra i rapporten. Eventuelle kommentarar skal gå fram av rapporten.

Selskapskontroll med involverte partar og gjeremål kan illustrerast slik:

3

3. Metode, avgrensing og kontrollpunkt

3.1 Metode I dette prosjektet har BDO Noraudit nytta dokumentanalyse og intervju. Føljande dokument er henta inn for begge selskapa for åra 2005 og 2006:

Årsmelding, under dette: styret si årsmelding resultatrekneskapen Revisjonsmelding Selskapsavtale Referat frå representantskapsmøte Brev/oppsummering frå revisor

I tillegg har vi hatt samtaler med selskapa sin administrasjon og revisor.

Rapporten er sendt selskapa og rådmannen i Tysnes kommune for uttale.

3.2 Avgrensing og kontrollpunkt I tråd med kontrollutvalet si tinging, er denne rapporten ein avgrensa selskapskontroll. Vi har bygd opp rapporten og våre undersøkingar på det faktum at: • Årsrekneskapen for selskapa er vedtekne av representantskapet. • Årsrekneskapen er revidert av revisor. • Revisor har ikkje hatt atterhald i sine revisjonsmeldingar.

På den bakgrunn har vi fokusert våre kontrollar opp i mot lov om interkommunale selskap.

4 Føljande rettsreglar og punkt i dei er kontrollert1:

• §4. Selskapsavtale For interkommunalt selskap skal det opprettes en skriftlig selskapsavtale. Selskapsavtalen skal i det minste angi følgende: 1. selskapets foretaksnavn; 2. angivelse av deltakerne; 3. selskapets formål; 4. den kommune der selskapet har sitt hovedkontor; 5. antall styremedlemmer; 6. deltakernes innskuddsplikt og plikt til å foreta andre ytelser overfor selskapet; 7. den enkelte deltakers eierandel i selskapet og den enkelte deltakers ansvarsandel i selskapet dersom denne avviker fra eierandelen; 8. antall medlemmer av representantskapet og hvor mange medlemmer den enkelte deltaker oppnevner; 9. annet som etter lov skal fastsettes i selskapsavtalen.

• §6. Representantskapet og dets sammensetning Selskapet skal ha et representantskap hvor samtlige deltakere er representert med minst én representant. Daglig leder kan ikke velges til medlem av representantskapet.

• §7. Representantskapets myndighet Deltakerne utøver sin myndighet i selskapet gjennom representantskapet. Representantskapet er selskapets øverste myndighet og behandler selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter loven eller selskapsavtalen skal behandles i representantskapet.

• §9. Saksbehandlingen i representantskapet Styrets leder og daglig leder har plikt til å være til stede med mindre det er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes en stedfortreder. Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtet.

• §10. Styret og styrets sammensetning Selskapet skal ha et styre på minst tre medlemmer. Styremedlemmene velges av representantskapet med de unntak som er nevnt i denne paragrafen. Representantskapet velger styrets leder og nestleder med mindre det er fastsatt i selskapsavtalen at valget foretas av styret selv. Daglig leder eller representantskapsmedlem kan ikke være medlem av styret.

• §14. Daglig leder Selskapet skal ha en daglig leder som ansettes av styret med mindre det er fastsatt i selskapsavtalen at daglig leder ansettes av representantskapet. Daglig leder forestår den daglige ledelse av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt. Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning.

1 Her vert berre kontrollpunkta i rettsregelen skildra. Dei er skildra på bokmål då loven er utforma på dette målføret. Rettsreglane i sitt heile er lagt i vedlegg.

5 • §16. Selskapets representasjon Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma. Styret kan gi styremedlem eller daglig leder rett til å tegne selskapets firma og kan bestemme at de som har slik rett, må utøve den i fellesskap.

• §18. Årsbudsjettet Representantskapet skal vedta selskapets budsjett for kommende kalenderår. Årsbudsjettet skal settes opp slik at det gir et realistisk bilde av virksomheten og det forventede økonomiske resultat av driften.

• §20. Økonomiplan Representantskapet skal en gang i året vedta selskapets økonomiplan. Økonomiplanen skal omfatte de fire neste budsjettår og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver, herunder investeringsplaner og finansieringen av disse i denne perioden.

• §22. Låneopptak og garantitilsagn Selskapet kan ikke ta opp lån med mindre det er særskilt fastsatt i selskapsavtalen at selskapet skal ha slik adgang. Dersom selskapet har adgang til å ta opp lån, skal det i selskapsavtalen være fastsatt en høyeste ramme for selskapets samlede låneopptak.

• §27. Selskapets regnskap Selskapet har regnskapsplikt etter regnskapsloven . Det kan i selskapsavtalen bestemmes at selskapet i stedet skal avgi regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper.

• §29. Utdelinger Utdeling av selskapets midler besluttes av representantskapet etter forslag fra styret eller med styrets samtykke etter at regnskapet for siste regnskapsår er fastsatt. Utdeling kan bare besluttes dersom midlene ikke trengs til betaling av selskapsforpliktelser eller til selskapets virksomhet. Utdeling kan ikke foretas til deltaker med forfalt innskuddsforpliktelse.

I tillegg er det kontrollert at Tysnes kommune har vore representert i styret og på representantskapet for å ta i vare kommunens interesser.

4. Generelt om innflytelse i interkommunale selskap

Kommunestyret si styring i interkommunale selskap skjer på ein indirekte måte innafor dei rettsreglar som gjeld for interkommunale selskap. Deltakarane i eit IKS må utøve mynde gjennom representantskapet og styret. Sjølve vedtaket om oppretting og deltaking i eit IKS skal skje i kommunestyret og det er kommunestyret i dei deltakande kommunane som må gi tilslutning til selskapsavtalen. Representantar i representantskapet er det også dei respektive kommunestyra som vedtek.

Forvaltinga av selskapet ligg til styret. Dagleg leiar i selskapet skal følje dei retningsliner og pålegg som styret har fastsett.

6 5. Samarbeidsrådet for Sunnhordland

Samarbeidsrådet for Sunnhordland er regionrådet for kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes. Føremålet med selskapet er eit interkommunalt samarbeid på generell basis med særleg vekt på alle typar tiltaksarbeid og utviklingsarbeid. Selskapet skal ta opp saker som kan fremja utviklinga av Sunnhordland, og leggja dei fram til drøfting og utgreiing. Føremålet er konkretisert i selskapsavtalen gjennom desse oppgåvene:

1. Fremja Sunnhordland sine interesser 2. Fremja og samordne tiltaksarbeid i Sunnhordland med særleg vekt på regional utvikling, næringsutvikling og infrastruktur 3. Vera pådrivar for betring av kommunikasjonstilhøva i Sunnhordland 4. Utvikla ei samordna og effektiv marknadsføring av Sunnhordland 5. Vera pådrivar for kultur- og identitetskapanda tiltaksarbeid 6. Arbeida for kommunane sine rammevilkår.

Hovudområda for selskapet var i 2006 politisk påverknad, samferdsle, næringsutvikling, reiseliv og planarbeid. SFS har og verksemd knytt til sekretariatstenester for kontrollutval.

SFS har hatt overskot i 2005 og 2006 overført til annen eigenkapital. Andre økonomiske tal syner:

2006 2005 Inntekter inkl. finansielle poster 19.873.547,- 4.406.402,- Utgifter 19.851.939,- 4.271.252,- Over/underskot 21.608,- 135.150,-

Kommunetilskot 1.255.820,- 1.267.440,- Prosjekttilskot 17.634.241,- 2.022.289,- Selte tenester 361.000,- 437.358,- Eigendelar 9.888.740,- 1.678.300,- Innskoten eigenkapital 100.000,- 100.000,- Opptent eigenkapital 494.460,- 472.852,-

Revisor har ikkje hatt merknadar eller nummererte brev for rekneskapa 2005 og 2006. Revisjonsmeldingane har vore utan atterhald.

Kommunane eig likt og har same ansvar for selskapet. Det årlege kommunetilskotet er delt i eit likt grunntilskot og eit tilleggstilskot pr. innbyggjar i kvar kommune.

SFS har ikkje teke opp lån i 2005 og 2006. Rekneskap, årsbudsjett og styresamansetning er handsama av representantskapet. Økonomiplan er ikkje handsama. Det vert frå selskapet si administrasjon opplyst at SFS ikkje har hatt økonomiplan. Selskapsavtalen tek i vare dei krav den skal sli disse ligg i lov om interkommunale selskap.

Tysnes kommune har vore representert i styret og på representantskapsmøte.

5.1 Konklusjon SFS I høve til avsjekka kontrollpunkt er det vår vurdering at SFS i all hovudsak tek i vare lovpålagte krav. Vi set jamvel spørsmålsteikn ved manglande økonomiplan. Etter § 20, jf. § 7, skal representantskapet vedta slik plan for selskapet. Det er ikkje gjort.

7

6. Sunnhordland interkommunale miljøverk

SIM er ei avfall- og attvinningsverksemd med ansvar for innsamling av alt forbruksavfall og slam i medlemskommunane. Føremålet med selskapet er:

• Innsamling og transport av alle avfallstypar. • Bygging og drift av behandlingsanlegg for avfall. • Der det er naturleg, søkja å etablera samarbeid med andre kommunar, regionar og selskap med tanke på å få til rasjonelle og miljøretta løysingar når det gjeld attvinning. • SIM har ikkje erverv til føremål.

Etter selskapsavtalen er selskapet sine oppgåver:

1. Byggja og driva innsamlingssystem, mottak, attvinningsanlegg, mellomlagring og vidaresending av spesialavfall og avfall som kan attvinnast, resirkulerast eller som må sendast vidare for destruksjon eller attvinning. 2. Leggja særleg vekt på miljøvenleg drift av alle ledd i avfallshandsaminga. 3. I nært samarbeid med kommunane informera publikum og næringsdrivande om drifta i selskapet. I informasjonsarbeidet leggja vekt på å gje auka kunnskap og forståing for miljøvenlege avfallshandsamingsmetodar.

Pr. 2006 var SIM organisert slik:

SIM IKS har kontoradresse Svartasmoget i Fitjar kommune. Dotterselskapet SIM Næring AS og deira dotterselskap, SIM Transport AS har kontor på Stord, Eldøyane.

SIM IKS har hatt overskot i 2005 og 2006 overført til annen eigenkapital. Andre økonomiske tal syner:

8

2006 2005 SIM konsern 2006

Driftsinntekter 64.170.785,- 62.305.898,- 106.565.345,- Driftskostnadar 61.239.671,- 60.003.973,- 99.115.118,- Årsresultat 5.649.660,- 5.541.019,- 7.618.597,-

Resultat kommunalt avfall og slam 1.411.971,- 2.281.510,- Eigendelar 176.557.009,- 166.708.675,- 227.895.732,- Innskoten eigenkapital 173.030,- 173.030,- 173.030,- Opptent eigenkapital 154.388.421,- 148.738.761,- 155.838.823,-

Overskotet på kommunalt avfall og slam er ført som gjeld i selskapet då dette er midlar som tilhøyrer kundane, jfr. sjølvkostprinsippet.

Når det gjeld renovasjonsgebyret som kundane betalar, er dette eit gebyr som er todelt; dunkgebyr (omlag 70 %) og abonnementsgebyr (omlag 30 %). Dunkgebyret er det same i alle kommunane. Abonnementgebyret er og likt ut i frå SIM, men kommunane legg i dette gebyret på sine utgifter i samband med renovasjonsordninga. Soleis er gebyra forskjellige i kommunane som vert betjent av SIM. Gebyret skal dekkje alle kostnadar ved renovasjon/slam - både SIM og kommunane sine kostnadar.

Eigarkommunane har ulik eigar- og ansvarsdel i SIM IKS:

9

Revisjonsmeldingane for rekneskapa 2005 og 2006 har vore utan atterhald. Revisor har ikkje sendt nummererte brev. I oppsummering frå interim revisjon 2006 vart det frå revisor påpeika at SIM hadde forbetringspotensiale når det gjaldt avstemmingsrutinar og kontroll med selskapets inntekter. Dette gjaldt m.a. bueiningar, hytter, dunkgebyr, slamgebyr og næringsavfall. Revisor opplyser at dette umiddelbart vart følgt opp av SIM.

Rekneskap, årsbudsjett, økonomiplan og styresamansetning er handsama av representantskapet. Selskapsavtalen tek i vare dei krav den skal sli disse ligg i lov om interkommunale selskap.

SIM har ein investeringsstrategi med låg til moderat risiko. Omlag 10 % av midlane er plassert i aksjefond, det resterande i obligasjonar/pengemarknad. Total avkastning av marknadsbaserte omlaupsmidlar var i 2006 2,47 millionar (total verdi 93,7 mill.), i 2005 3,26 millionar (total verdi 91,2 mill.).

Tysnes kommune har vore representert i styret og på representantskapsmøte.

6.1 Konklusjon SIM I høve til avsjekka kontrollpunkt er det vår vurdering at SIM IKS tek i vare lovpålagte krav.

10 VEDLEGG

Lov om interkommunale selskap, utvalde rettsreglar i sitt heile

§4. Selskapsavtale For interkommunalt selskap skal det opprettes en skriftlig selskapsavtale. For de enkelte deltakere skal kommunestyret eller fylkestinget selv vedta 1 avtalen. For deltaker som er interkommunalt selskap, vedtas selskapsavtalen av representantskapet. 2 Vedtaket krever tilslutning fra samtlige medlemmer av representantskapet med mindre annet er fastsatt i selskapsavtalen for det deltakende selskap. Endringer i selskapsavtalen som gjelder forhold som omtalt i tredje ledd, skal skje på samme måte. Andre endringer vedtas av representantskapet 2 med tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmer med mindre det er avtalt at også slike endringer skal vedtas i samsvar med regelen i første punktum. Selskapsavtalen skal i det minste angi følgende: 1. selskapets foretaksnavn; 3 2. angivelse av deltakerne; 4 3. selskapets formål; 4. den kommune der selskapet har sitt hovedkontor; 5. antall styremedlemmer; 5 6. deltakernes innskuddsplikt og plikt til å foreta andre ytelser overfor selskapet; 6 7. den enkelte deltakers eierandel i selskapet og den enkelte deltakers ansvarsandel i selskapet dersom denne avviker fra eierandelen; 8. antall medlemmer av representantskapet og hvor mange medlemmer den enkelte deltaker oppnevner; 7 9. annet som etter lov skal fastsettes i selskapsavtalen. 8

§6. Representantskapet og dets sammensetning Selskapet skal ha et representantskap hvor samtlige deltakere er representert med minst én representant. Vedkommende kommunestyre eller fylkesting oppnevner selv sine representanter. 1 Er et interkommunalt selskap deltaker, oppnevner selskapets representantskap dets representanter. Det skal oppnevnes minst like mange varamedlemmer som faste medlemmer. Hvis ikke annet er fastsatt i selskapsavtalen, 2 velger representantskapet selv sin leder og nestleder. Kommunestyret eller fylkestinget bestemmer selv om dets representanter skal velges ved forholdsvalg eller flertallsvalg. Daglig leder 3 kan ikke velges til medlem av representantskapet. Representantskapets medlemmer velges for fire år om ikke annet er fastsatt i selskapsavtalen. Den enkelte deltaker kan foreta nyvalg av sine representantskapsmedlemmer i valgperioden. Nyvalg skjer for den gjenværende del av valgperioden.

§7. Representantskapets myndighet Deltakerne utøver sin myndighet i selskapet gjennom representantskapet. Representantskapet er selskapets øverste myndighet og behandler selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter loven eller selskapsavtalen 1 skal behandles i representantskapet.

11 Det kan fastsettes i selskapsavtalen 1 at visse arter saker som ellers vil høre under styret, jf. §13 , må godkjennes av representantskapet. Slik bestemmelse kan bare gjøres gjeldende overfor en tredjeperson når bestemmelsen er registrert i Foretaksregisteret, 2 eller når tredjepersonen kjente eller burde kjent bestemmelsen.

§9. Saksbehandlingen i representantskapet Hver representant har én stemme med mindre annet er fastsatt i selskapsavtalen. 1 Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvdelen av medlemmene er til stede, og disse representerer minst to tredeler av stemmene. Saker som ikke er meddelt representantene etter de regler som gjelder for innkalling, 2 kan ikke behandles av representantskapet med mindre samtlige representanter samtykker. Foruten de som har rett til å kreve representantskapet innkalt etter §8 første ledd annet punktum, kan styrets leder og daglig leder 3 foreslå en sak tatt opp til behandling etter første punktum. Representantskapsmøtet ledes av leder 4 eller, i dennes fravær, av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede, velges en møteleder. Med mindre annet er fastsatt i loven her 5 eller i selskapsavtalen, 1 gjelder som representantskapets vedtak det som flertallet av stemmene er avgitt for. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. Ved valg eller ansettelse anses den eller de valgt eller ansatt som får flest stemmer. Representantskapet kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmer. Står stemmetallet likt, treffes avgjørelse om ansettelse av møtelederen, mens valg avgjøres ved loddtrekning. Om ikke representantskapet for den enkelte sak bestemmer noe annet, har styrets medlemmer og daglig leder 3 rett til å være til stede i representantskapets møter og til å uttale seg. Styrets leder og daglig leder 3 har plikt til å være til stede med mindre det er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes en stedfortreder. Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtet. Protokollen underskrives av møtelederen og to av representantskapets medlemmer som velges ved møtets begynnelse. Styrets medlemmer og daglig leder 3 har rett til å få sitt syn på en sak innført i protokollen.

§10. Styret og styrets sammensetning Selskapet skal ha et styre på minst tre medlemmer. 1 Dersom de ansatte skal velge styremedlemmer etter åttende eller niende ledd i paragrafen her, skal styret ha minst fem medlemmer. Dersom de ansatte skal velge styremedlemmer etter tiende ledd i paragrafen her, skal styret ha minst syv medlemmer. Reglene i aksjeloven 2 §20-6 om representasjon av begge kjønn i styret gjelder tilsvarende. Styremedlemmene velges 3 av representantskapet med de unntak som er nevnt i denne paragrafen. Representantskapet kan når som helst fjerne et styremedlem som det selv har valgt. Representantskapet velger styrets leder og nestleder med mindre det er fastsatt i selskapsavtalen 4 at valget foretas av styret selv. Daglig leder 5 eller representantskapsmedlem kan ikke være medlem av styret. Styremedlemmene velges for to år med mindre annet er avtalt. Valgperioden kan ikke settes lengre enn til fire år. Styremedlemmer tjenestegjør inntil nye medlemmer er valgt, selv om tjenestetiden er gått ut. Bestemmelsene i første og annet punktum gjelder ikke for styremedlemmer som er valgt av de ansatte etter åttende, niende eller tiende ledd i paragrafen her.

12 Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før valgperioden er ute. Om tilbaketreden skal det gis rimelig forhåndsvarsel til styret og til representantskapet. I selskap som har 30 eller færre ansatte, har representanter for de ansatte i selskapet tilsvarende møterett i styret som etter kommuneloven 6 §26 nr. 1. I selskap som har flere enn 30 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at ett styremedlem og en observatør med varamedlemmer velges av og blant de ansatte. I selskap som har flere enn 50 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredel, men minst to, av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte. Har selskapet flere enn 200 ansatte, skal de ansatte velge et styremedlem og varamedlem i tillegg til den representasjon som følger av niende ledd. Det kan inngås avtale mellom selskapet og fagforening som omfatter to tredeler av de ansatte eller et flertall av de ansatte, om at de ansatte istedenfor dette styremedlemmet skal velge to observatører og varamedlemmer. Hvis selskapet har myndighet til å treffe enkeltvedtak eller fastsette forskrifter, jf. forvaltningsloven 7 §2 , skal de ansattes representanter i styret ikke delta i behandlingen av disse sakene. Kongen kan gi forskrift 8 om beregningen av antall ansatte, herunder om bruk av gjennomsnittstall. Kongen kan også gi forskrift 8 om valget, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten og om avgjørelse av tvister om valget, samt om bortfall av verv som styremedlem. Kongen kan gjøre unntak 9 fra syvende, åttende, niende og tiende ledd.

§14. Daglig leder 1 Selskapet skal ha en daglig leder som ansettes av styret med mindre det er fastsatt i selskapsavtalen 2 at daglig leder ansettes av representantskapet. 3 Daglig leder forestår den daglige ledelse av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt. Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan den daglige leder bare avgjøre når styret i den enkelte sak har gitt 4 daglig leder myndighet til det, eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken.

§16. Selskapets representasjon 1 Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma. 2 Styret kan gi styremedlem eller daglig leder 3 rett til å tegne selskapets firma og kan bestemme at de som har slik rett, må utøve den i fellesskap. Daglig leder 3 representerer selskapet utad i saker som faller inn under dennes myndighet etter §14 .

§18. Årsbudsjettet Representantskapet skal vedta 1 selskapets budsjett 2 for kommende kalenderår. Årsbudsjettet skal settes opp slik at det gir et realistisk bilde av virksomheten og det forventede økonomiske resultat av driften. Dersom selskapets budsjett forutsetter tilskudd fra deltakerne, er budsjettet ikke endelig før kommune- eller fylkeskommunedeltakernes budsjetter er behandlet etter kommuneloven 3 §45 nr. 4, for såvidt angår tilskuddet.

13 Departementet kan i forskrift 4 gi nærmere regler om årsbudsjettet for interkommunale selskaper, herunder om dekking av tidligere års underskudd, og om delegasjon av representantskapets myndighet i budsjettsaker.

§20. Økonomiplan Representantskapet 1 skal en gang i året vedta selskapets økonomiplan. Den skal legges til grunn ved selskapets budsjettarbeid og øvrige planleggingsarbeid. Økonomiplanen skal omfatte de fire neste budsjettår og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver, herunder investeringsplaner og finansieringen av disse i denne perioden. I økonomiplanen skal det inngå en oversikt over selskapets samlede gjeldsbyrde og garantiansvar, og over utgifter til renter og avdrag i planperioden. Departementet kan i forskrift 2 gi nærmere regler om økonomiplanens innhold.

§22. Låneopptak og garantitilsagn Selskapet kan ikke ta opp lån med mindre det er særskilt fastsatt i selskapsavtalen 1 at selskapet skal ha slik adgang. Dersom selskapet har adgang til å ta opp lån, skal det i selskapsavtalen være fastsatt en høyeste ramme for selskapets samlede låneopptak. Selskapet kan bare ta opp lån til kapitalformål og til konvertering av eldre gjeld. Det kan også ta opp lån til likviditetsformål. Slikt lån må gjøres opp før regnskapsavslutning for vedkommende budsjettår. 2 Foreligger det regnskapsunderskudd som etter økonomiplanen skal dekkes over flere år, kan motsvarende lån tilbakebetales over samme tidsrom. Selskapet kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Selskapets vedtak om å oppta lån må godkjennes av departementet. Avtale i strid med bestemmelsene i første, tredje eller fjerde ledd, er ugyldig. Departementet kan gi nærmere forskrifter 3 til utfylling av bestemmelsene i denne paragraf.

§27. Selskapets regnskap Selskapet har regnskapsplikt etter regnskapsloven . 1 Det kan i selskapsavtalen 2 bestemmes at selskapet i stedet skal avgi regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper. Regnskapet fastsettes av representantskapet. 3 For selskaper som fører regnskap etter regnskapsloven 1 kan departementet gi de bestemmelser som er nødvendige for å tilpasse dette regnskapet til lovens bestemmelser om interkommunale selskapers økonomiforvaltning.

§29. Utdelinger Utdeling av selskapets midler besluttes av representantskapet 1 etter forslag fra styret 2 eller med styrets samtykke etter at regnskapet for siste regnskapsår 3 er fastsatt. Utdeling kan bare besluttes dersom midlene ikke trengs til betaling av selskapsforpliktelser eller til selskapets virksomhet. Utdeling kan ikke foretas til deltaker med forfalt innskuddsforpliktelse.

14