DOCSLIB.ORG

[Klikk Her Og Skriv Tittel]

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
[Klikk Her Og Skriv Tittel] Master Thesis, Department of Geosciences Landslide Hazard Mapping in Norddal, Møre og Romsdal A case study and review of landslide hazard mapping according to current requirements of the Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) Nils Arne Kavli Walberg Landslide Hazard Mapping in Norddal, Møre og Romsdal A case study and review of landslide hazard mapping according to current requirements of the Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) Nils Arne Kavli Walberg Master Thesis in Geosciences Discipline: Environmental Geology and Geohazards Department of Geosciences Faculty of Mathematics and Natural Sciences University of Oslo [30 ECTS] st June 1 2013 © Nils Arne Kavli Walberg, 2013 Supervisors: Andrea Taurisano (NVE) and Valerie Mauphin (UiO) This work is published digitally through DUO – Digitale Utgivelser ved UiO http://www.duo.uio.no It is also catalogued in BIBSYS (http://www.bibsys.no/english) All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission Front page photo: Outer part of the Norddal village, taken from SE (photo: M. Lund) Abstract Landslide hazard mapping in Norway today is usually performed by external consulting companies on behalf of the Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE), resulting in varying level of mapped details and interpretation of guidelines. The focus of this study has been existing methodology within landslide hazard mapping, and the aim of the project is to evaluate its appropriateness within current landslide hazard mapping. To do this, a complete landslide hazard mapping assessment is conducted for Norddal in Møre og Romsdal, and the methodology used are thoroughly explained and discussed. Norddal was chosen as it was assigned 1st priority regarding rock fall and snow avalanche hazard, and 2nd priority regarding debris slide and debris flow hazard in an initial national mapping of landslide prone areas conducted by NVE. The methodology includes determination of a landslide inventory map, meteorological investigations related to landslide and snow avalanche initiation, topographical studies and run out modeling, where the later is emphasized. Six different models were performed to determine run out; the α,β-model for both snow avalanches and rock falls, RocFall and Rockyfor3D for rock falls, and AVAL-1D and RAMMS for snow avalanches. They range from simple empirical models based on the height of a cliff, to more complex numerical simulations that require extensive input. All methods used were found suitable and provided important information to the mapping project, where the main challenge was considered the adaption of the obtained information to the recurrence intervals stated in the regulations. Four hazard maps were produced from the available information, calculations and field work for each of the mass movement types: rock falls, snow avalanches and debris slides, and one for the total hazard which should be used in land use planning. The rating of the different methods used in the preparation of the extent of the hazard zones are thoroughly explained, together with advantages and disadvantages of the different methods. The kind of methods which could be applied under different conditions and how their results can be interpreted regarding different hazard zones is considered the main focus of this project. This information may be applied to future guidelines for landslide hazard mapping in Norway. I Sammendrag Skredfarekartlegging i Norge blir i dag i stor grad utført av eksterne selskaper på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), noe som fører til varierende tolkning av retningslinjer og detaljnivå. Målet med denne oppgaven er å evaluere de mest vanlige metodene innen skredfarekartlegging i Norge i dag, og å diskutere fordeler, ulemper og utfordringer knyttet til disse metodene. Dette er gjort gjennom en detaljert farekartlegging i Norddal, Møre og Romsdal, hvor områder utsatt for snøskred, steinsprang, jord- og flomskred er kartlagt. Norddal er valgt som studielokalitet på grunn av at området ble rangert som 1.prioritet for kartlegging av snøskred- og steinsprangfare, samt 2. prioritet i forhold til jordskred og flomskredfare i innledende skredfarekartleggingsundersøkelser utført av NVE. Metodene som er brukt inkluderer utarbeidelsen av et hendelseskart basert på tidligere skred i området, undersøkelser av lokale meteorologiske forhold som kan påvirke utløsning av skred, topografiske studier og modellering av utløpslengder for ulike skredtyper. Spesielt sistnevnte er vektlagt stor betydning og seks ulike modeller er benyttet til simuleringer av utløpsdistanse; α,β-modellen for snøskred og steinsprang, RocFall og Rockyfor3D for steinsprang, samt AVAL-1D og RAMMS for snøskred. Modellene strekker seg fra enkle, empiriske modeller som tar utgangspunkt i høyden til fjellsiden, til mer kompliserte dynamiske modeller som krever mer og detaljert bakgrunnsinformasjon. Alle metodene har vist seg nyttige og tilført viktig informasjon i kartleggingsarbeidet, hvor hovedutfordringen har vært å koble sammen resultater fra metodene til gjentaksintervallet som faresonene bygger på. Fire ulike skredfarekart er utarbeidet, ett for hver av de tre ulike skredtypene og ett for den totale faren, hvor sistnevnte skal brukes innen arealplanlegging. Grunnlaget for utstrekningen til de ulike faresonene er grundig forklart, det samme gjelder utfordringer knyttet til de ulike metodene. Hvilke metoder som kan anvendes og hvordan resultatene fra disse kan settes i sammenheng med de ulike faresonene vurderes som det viktigste resultatet i denne oppgaven, noe som kan brukes i et kommende arbeid angående retningslinjer innen skredfarekartlegging i Norge. II Acknowledgments This work is made possible by the collaboration of the University of Oslo (UiO) and the Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE). Several people deserve to be thanked. First, I would like to express my gratitude to my supervisor, Andrea Taurisano (NVE). Thank you for introducing me to the field of landslide hazard mapping, for all rewarding meetings at NVE and your encouraging advices in an otherwise busy schedule. I would also thank my co- supervisor, Valerie Mauphin (UiO) for useful contribution to the final outline of the thesis. I would also like to thank all the people within the Norwegian scientific environment which have helped me out with the different issues I have questioned – thank you! An extra thanks goes to Luzia Fischer at the Geological Survey of Norway (NGU) for valuable insight in and discussions about their ongoing project about debris flow susceptibility mapping. Judith Wells-Walberg, I am incredible grateful for you proofreading my thesis! I am very glad you did not back down when my thesis inexplicably doubled in size from the aforementioned 60 pages. You have really learned me a lot about grammar! Thanks to my family which always has been there for me and my fellow students for interesting discussions and nice friendship the last five years! I hope we will stay in touch after the graduation as well! The biggest thank goes to my girlfriend Monika. Despite writing your own thesis, you have always answered my questions and provided me new approaches during discussions. I am very grateful for knowing you! Nils Arne Blindern, 01.06.2012 III Table of contents 1 INTRODUCTION ..................................................................................................................... 1 1.1 BACKGROUND ......................................................................................................................... 1 1.2 PURPOSE OF STUDY ................................................................................................................. 3 2 TERMINOLOGY AND PROCESS TYPES ........................................................................... 4 2.1 TERMINOLOGY ........................................................................................................................ 4 2.2 PROCESS TYPES ....................................................................................................................... 6 2.2.1 Rock falls and rock avalanches .................................................................................... 6 2.2.2 Flows and slides in soil ................................................................................................ 8 2.2.3 Snow avalanches ........................................................................................................ 11 3 GOVERNMENTAL REGULATIONS .................................................................................. 13 4 STUDY AREA ......................................................................................................................... 15 4.1 GEOGRAPHY .......................................................................................................................... 15 4.2 CLIMATOLOGY ...................................................................................................................... 16 4.3 GEOLOGY .............................................................................................................................. 17 4.3.1 Bedrock geology ......................................................................................................... 17 4.3.2 Quaternary geology.................................................................................................... 18 4.4 VEGETATION ........................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Regional Plan for Vassforvaltning for Møre Og Romsdal Vassregion» Samsvarer Med Desse Prinsippa
    [Skriv inn tekst] Regional plan for vassforvaltning i Vassregion Møre og Romsdal 2016±2021 20.10.2015 Innhald Forord ......................................................................................................................................... 4 Samandrag .................................................................................................................................. 6 1 Planbeskriving ..................................................................................................................... 8 1.1 Formålet med planen ................................................................................................... 8 1.2 Verknaden av planen ................................................................................................. 10 1.3 Hovudinnhald i planen ............................................................................................... 11 1.4 Forhold til konsekvensutgreiingsforskrifta ................................................................ 11 1.5 Handlingsprogram ..................................................................................................... 11 1.6 Forhold til rammer og retningslinjer som gjeld for området ..................................... 12 1.6.1 Nasjonale føringar .............................................................................................. 12 1.6.2 Om statlege planretningslinjer ........................................................................... 13 1.6.3 Forhold til fornybardirektivet (2009/28/EF) .....................................................
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Kyrkjeblad 1
    16 HVAD SOLSKIN ER FOR ... KYRKJEBLAD 1. Hvad solskin er for det sorte muld, er sand oplysning for muldets frænde. Langt mere værd end det røde guld det er sin Gud og sig selv at kende. for NORDDAL Trods mørkets harme, i strålearme af lys og varme Nr 2.2016 47 årgang er lykken klar! 2 Som solen skinner i forårstid, 3. Som urter blomstre og kornet gror og som den varmer i sommerdage, i varme dage og lyse nætter, al sand oplysning er mild og blid, så livs-oplysning i høje Nord så den vort hjerte må vel behage. vor ungdom blomster og frugt forjætter. Trods mørkets harme, Trods mørkets harme, i strålearme i strålearme af lys og varme af lys og varme er hjertensfryd! er frugtbarhed! 4. Som fuglesangen i grønne lund, der liflig klinger i vår og sommer, 5. Vorherre vidner, at lys er godt, vort modersmål i vor ungdoms mund som sandhed elskes, så lyset yndes, skal liflig klinge, når lyset kommer. og med Vorherre, som ler ad spot, Trods mørkets harme, skal værket lykkes, som her begyndes. i strålearme Trods mørkets harme, af lys og varme i strålearme er røsten klar! af lys og varme vor skole stå! Det er den danske presten Grundtvig som har skrive denne songen. Grundtvig var m.a. forfattar, historikar og filosof. Ut frå tanken «menneske først—så kristen» skapte han folkehøyskolen. Den første skulen vart etablert i 1844, og Sagatun folkehøyskole starta i 1864, som den første i Noreg. Grundtvig omtalast ofte som folkehøyskolen sin far, og denne songen som folkehøyskolesangen.
    [Show full text]
  • VIF 8 Lay Eng.Indd
    Indre Sunnmøre Indre Sunnmøre forbindes ofte med Sunnmørs- alpene, som er noe av det mest alpine landskapet vi har i landet. Mange steder reiser spisse tinder seg fra fjorden og opp mot 1500 - 1700 m. Områdene rundt Bjørkedalsvatnet i Volda kommune har lange tradisjoner for båtbygging. Her er en rekke båttyper bygget gjennom århundrene. Særlig kjent er kopiene av vikingskipene Osebergskipet og Gokstadskipet, samt “Saga Siglar”, som eventyreren Ragnar Thorseth brukte under sin ferd verden rundt 1984-1986. På bildet vikingskip som bl.a. brukes til turer på vannet. Inner Sunnmøre is often associated with the Sunnmøre Alps, which is one of the most alpine landscape we have in the country. In many places, sharp peaks rise from the fjord and up to 1500 - 1700 m. boats have been built here. Particularly well known are the copies of the Viking ships The areas around the Bjørkedalsvatnet lake in Oseberg-skipet and Gokstadskipet, as well as “Saga Siglar”, which the adventurer Ragnar Volda municipality have a long tradition of Thorseth used during his journey around the world from 1984 to 1986. The picture shows shipbuilding. Throughout centuries many types Viking ships, which,among others, is in use for trips on the lake. Det er særlig fjellene rundt Hjørundfjorden som skaper det dramatiske og alpine landskapet på Sunnmøre. Fjorden er 33 km. lang og strekker seg helt inn til bygden Bjørke, hvor noen av de eldste middelalder-husene fra Møre og Romsdal ligger, bl.a. en rekke av gamle nøst. I Bjørke hindret bygdefolket Telenor i å fjerne en av de gamle røde telefonkioskene - Riksantikvaren har nå fredet denne.
    [Show full text]
  • Konsesjonssøknad
    Konsesj onssøknad For 22kV landstrøm til 4 oppdrettsanlegg Innhold 1. Sammendrag..................................................................................................4 2. Kort beskrivelse av søker..................................................................................5 3. Hva søkes det konsesjon for ..............................................................................5 4. Lovverk som er vurdert....................................................................................5 5. Allerede innhentede tillatelser ..........................................................................6 6. Urdaneset .....................................................................................................7 6.1. Overordnet beskrivelse av tiltaket ................................................................7 6.2. Teknisk beskrivelse av tiltaket .....................................................................7 6.3. Grensesnitt mot områdekonsesjonær og bakgrunn for valg................................... 7 6.4. Alternat ive løsninger for valg av grensesnit t .................................................... 8 6.5. Kapasit et i overliggende net t ...................................................................... 8 6.6. Forlegging av kabel ..................................................................................8 6.7. Henvisning t il andre konsesj oner som berøres av t ilt aket (NVEs referansesystem).....................................................................................8 6.8. Begrunnelse
    [Show full text]
  • Norddal Kommune Tilleggsutgreiing Flodbølgjeutsette Område
    Nordplan side 2 Norddal kommune Tilleggsutgreiing flodbølgjeutsette område Innhald: side 1 Innleiing____________________________________________________________ 3 1.1 Bakgrunn ___________________________________________________________ 3 1.1.1 Skredfare ___________________________________________________________ 3 1.1.2 Byggeforbod_________________________________________________________ 3 1.1.3 Ny teknisk forskrift, TEK § 7-32___________________________________________ 4 1.1.4 Arealplanprosessen ___________________________________________________ 4 2 Planprosess _________________________________________________________ 5 2.1 Saksgang og medverknad_______________________________________________ 5 2.1.1 Framdriftsplan _______________________________________________________ 5 2.2 Vedtatt utgreiingsprogram _____________________________________________ 5 2.3 Plangrense __________________________________________________________ 6 2.4 Arealbruk og formål ___________________________________________________ 6 2.5 Ny flodbølgjeanalyse, endra oppskyljingshøgder _____________________________ 7 3 Konsekvensvurdering i forhold til TEK §7-32 ________________________________ 8 3.1 Beredskap og varsling § 7-32 nr 2 b (persontryggleik)_________________________ 8 3.1.1 Overvaking og varslingssystem __________________________________________ 8 3.1.2 Beredskap og evakuering _______________________________________________ 9 3.2 Konsekvensvurdering av utbyggingsareal, TEK § 7-32nr 2 c _____________________ 9 3.2.1 Generelt ____________________________________________________________
    [Show full text]
  • Norddal 2011
    Forord På oppdrag frå fylkesmannen i Møre og Romsdal, har biolog Dag Holtan utført supplerande kartlegging av naturtypar i Norddal kommune. Oppdraget har omfatta kartlegging, verdisetting og avgrensing av naturtypar med artsinformasjon (unntatt vilt), ved både eigne feltundersøkingar og innsamling og systematisering av eksisterande informasjon, og er ei vidareføring av det tilsvarande arbeidet i 1999. Sidan John Bjarne Jordal hadde eige prosjekt med kartlegging av kulturlandskapet i Storfjorden i 2009 og 2010, har det meste av feltarbeidet gått med til nykartlegging i skog og kvalitetssikring av svært viktige område. Bakgrunnen for kartlegginga av naturtypar er mellom anna den politiske målsetjinga, uttrykt i Stortingsmelding 58 (1996-97), om at alle kommunar i landet skal kartlegge og ha oversikt over viktige område for biologisk mangfald på sitt areal. Noreg har òg, saman med fleire andre land, slutta seg til ei internasjonal målsetjing om å stanse tap av biologisk mangfald innan 2010, det såkalla 2010- målet (”Countdown 2010”, no justert til 2020). For å kunne ta vare på biologiske verdiar må ein vite kva verdiar ein har og kor desse finst. Den føreliggjande oversikta over verdifulle naturtypar i Norddal er nok eit viktig steg på vegen i å få betre kunnskap om dei biologiske naturverdiane i kommunen. Underteikna takkar for eit godt samarbeid med Kjell Lyse ved fylkesmannen si miljøvernavdeling. Feltarbeidet er utført av Dag Holtan i perioden mai til oktober 2010. Perry Larsen (Skodje) har delteke i mykje av feltarbeidet, både i 2010 og tidlegare. Resultata frå talrike feltturar på fritida i perioden 2001 – 2009 er no inkludert i omtalen av dei respektive lokalitetane.
    [Show full text]
  • Norddal Kommune Journalpostid: 16/4795 Saksbehandlar: Tor Helge Stavdal Dato: 07.06.2016
    Arkiv: FE - 026 Norddal kommune JournalpostID: 16/4795 Saksbehandlar: Tor Helge Stavdal Dato: 07.06.2016 Saksframlegg Kommunereform - endeleg vedtak Saksnr. utval Utval Møtedato 054/16 Formannskapet 13.06.2016 049/16 Kommunestyret 23.06.2016 Utsendte saksdokument: Dok.dato Tittel Dok.ID 18.03.2016 Kommunereform - ståstad og vidare prosess 125415 05.02.2016 Kommunereform - retningsval for Norddal kommune 123032 Rådmannen si innstilling: Norddal kommune held fram som sjølvstendig kommune med same kommunegrenser som i dag. Kommunestyret 23.06.2016 Per Magnus Berdal, Sp, kom med framlegg om eit pkt. 2: Etter ein grundig prosess og etter ei rådgivande folkerøysting, står dette igjen som det einaste alternativet. For alle andre alternativ som har vore vurderte, veg ulempene tyngre enn fordelane målt oppimot intensjonane med kommunereforma, jfr. k.sak 3/16 og k.sak 11/16 . Det finst difor p.t. ikkje saklege argument for å lansere andre strukturmodellar for Norddal. Det vart først røysta over innstillinga: Samrøystes i samsvar med innstillinga. Det vart røysta over pkt. 2: Samrøystes i samsvar med framlegget. KS-049/16 Vedtak: 1. Norddal kommune held fram som sjølvstendig kommune med same kommunegrenser som i dag. 2. Etter ein grundig prosess og etter ei rådgivande folkerøysting, står dette igjen som det einaste alternativet. For alle andre alternativ som har vore vurderte, veg ulempene tyngre enn fordelane målt oppimot intensjonane med kommunereforma, jfr. k.sak 3/16 og k.sak 11/16 . Det finst difor p.t. ikkje saklege argument for å lansere andre strukturmodellar for Norddal. Formannskapet 13.06.2016 Samrøystes i samsvar med innstillinga.
    [Show full text]
  • Naturarven I Møre Og Romsdal
    Fylkesmannen Forvaltning i Møre og Romsdal Verneformål Nasjonalparkar og Framtidig verneplanarbeid i Møre og Romsdal Desse har forvaltningsansvaret på plass for alle dei fire store verneområda (Troll- Den eine av kolonnane i tabellen gir informasjon om mune) og Remman (Smøla kommune). Etter ei forskrift heimen, Geiranger-Herdalen, Dovrefjell-Sunndalsfjella landskapsvernområde Marint vern Forvaltning av eit verneområde inneber utøving av det viktigaste formålet med kvart einskild naturreser- om fiske i sjøen, er eit korallrev i Breisunddjupet utafor og Reinheimen) i løpet av 2012. Tabellen på kartsida Marine verneområde vert oppretta for å ta vare på mynde i form av sakshandsaming etter verneforskrif- vat. Dei tidlegare vedtekne verneplanane har sikra eit Ålesund verna mot reiskap som kan skade revet. informerer om kven som har ansvaret for kvart einskild Trollheimen landskapsvernområde ligg i fleire kom- marine verneverdiar. Verneformålet kan gjelde anten ter, forvaltnings-/skjøtselsplanlegging og rapporte- mangfald av verneverdige naturtypar i fylket. Verne- verneområde. munar, medan Innerdalen landskapsvernområde som sjøbotnen, vassøyla eller havoverflata eller ein kombi- formåla spenner frå varmekjær og artsrik edellauvskog . ring. Ansvaret inneber også praktiske oppgåver som grenser inn til Trollheimen ligg i Sunndal kommune. nasjon av desse. Det er eit nasjonalt politisk mål å sikre Skogvern til havstrender og skjer i havgapet. I fleire av verne- informasjon, overvaking, registreringar og eventuelt Dei er viktige som friluftsområde og har mange ulike ørset nokre av sjøområda i fylket ein eller annan form for vern På både nasjonalt- og fylkespolitisk hald er det eit Forvaltningsplanar områda er det behov for ulike skjøtselstiltak for å sikre fysiske tiltak som er naudsynt for å fremme føremålet plante- og dyreartar.
    [Show full text]
  • Konsekvensanalyse for Fjellskred Frå Åkneset Har Sitt Utspring I Arbeidet Med Å Få På Plass Eit Heilskapleg Plansystem Frå Nasjonal Plan Til Lokale Aktørplanar
    Konsekvensanalyse Fjellskred frå Åkneset Kommunane Norddal, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ørskog, Skodje, Ålesund, Sula, Hareid, Ørsta Innhald Innhald ..................................................................................................................................................... 2 1 Innleiing ........................................................................................................................................... 3 2 Kritisk infrastruktur ......................................................................................................................... 5 2.1 Straum ..................................................................................................................................... 5 2.2 Telekommunikasjon ................................................................................................................ 7 3 Bustader og fritidsbustader ............................................................................................................. 8 4 Kommunal infrastruktur .................................................................................................................. 9 4.1 Vatn ......................................................................................................................................... 9 4.2 Avløp ...................................................................................................................................... 10 5 Samferdsel ....................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Living with World Heritage Røros, Norway 13-16 May 2012
    Living with World Heritage Røros, Norway 13-16 May 2012 Conference Report Foreword In 1972 the Convention concerning the Protection of the World Cultural and Natural Heritage was adopted, and today, 40 years later, we’re celebrating the Convention as the most widely recognized international treaty for heritage protection. Both our cultural and natural heritage are irreplaceable sources of life and inspiration. Heritage is our legacy from the past, what we live with today, and what we pass on to future generations. Inscription of a property on the World Heritage list gives many benefits, but also obligations and commitments. Nominating a property represents a “choice of values” and commits all parties involved to strive for sustainability. In this context the role of communities is crucially important for the implementation of the World Heritage Convention. This is reflected in the theme of the 40th anniversary of the Convention in 2012 – “World Heritage and Sustainable Development: The Role of Local Communities”. As part of our contribution to the 40th Anniversary, Norway organized a Conference on this important topic in Røros in May 2012. Our ambition was to give local communities from different parts of the world the opportunity - through cooperation - to identify common concerns and needs, and to provide a forum for local communities, government authorities and international representatives to meet and discuss directly and explore solutions together. I am pleased to say that 140 participants from 28 countries, both youth and adults, took part in the Conference itself as well as in the communication that took place in the months prior to the Conference.
    [Show full text]
  • Biologisk Mangfald Innafor Geiranger-Herdalen Landskapsvernområde
    Fylkesmannen i Møre og Romsdal Miljøvernavdelinga Biologisk mangfald innafor Geiranger-Herdalen landskapsvernområde RAPPORT 2001:03 FRAMSIDE: Lengst til venstre: Nyklekt mnemosynesommerfugl Til venstre: Beitemarksopp Lengst til venstre: Fjellmarinøkkel i Vinsåsskredene Til venstre: Stivsildre, Djupdalen Alle foto Dag Holtan FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Miljøvernavdelinga Fylkeshuset, 6404 Molde Rapport nr.: 2001:03: T ilgjenge Open Tittel: Dato: Biologisk mangfald innafor Geiranger-Herdalen landskapsvernområde. 01.12.2001 Forfattarar: Sidetal: Geir Gaarder, Dag Holt an og Jon Bjarne Jordal 82 Sam an drag: På oppdrag frå Fylkesmannen har Miljøfaglig Utredning, saman med Dag Holtan og John Bjarne Jordal, stilt saman kjent kunnskap og utført eigne biologiske undersøkingar innafor det planlagde Geiranger- Herdalen landskapsvernområde. Utgreiinga tek både for seg kvalitetane til heile området og lokalitetar og artar som reknast for spesielt interessante. Resultata syner at det planlagde landskapsvernområdet har ein variert og spanande natur, med mange biologisk viktige miljø. I alt er 68 verdfulle lokalitetar omtala, fordelt på ei havstrand, 23 kulturlandskap, ei myr, 4 ferskvassområde, 24 skogsmiljø, 4 berg, rasmark og kantkratt og 11 fjellområde. Rapporten inneheld 10 hovuddelar: samandrag, innleiing, materiale og metodar, naturgrunnlaget, flora og vegetasjon, dyreliv, raudlisteartar, verdfulle einskildlokalitetar, diskusjon og til sist litteraturoversikt. Emneord: ISBN 82-7430-124-2 Biologisk mangfald ISSN 0801-9363 Registrering Landskapsvernområde Fagansvarleg: For administrasjonen: _____________________________ __________________________ Ulf Lucasen (seksjonsleiar) Per Fredrik Brun (fylkesmiljøvernsjef) FØREORD FRÅ FORFATTARANE På oppdrag frå Fylkesmannen i M øre og Romsdal, miljøvernavdelinga, har Miljøfaglig Utredning ANS v/Geir Gaarder i samarbeid med Dag Holtan og John Bjarne Jordal skildra dei kjende biologiske verdiane innafor det føreslegne Geiranger-Herdal landskap svernområde.
    [Show full text]