Kommunestyre- Og Fylkestingsvalget 2015
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Brass Bands of the World a Historical Directory
Brass Bands of the World a historical directory Kurow Haka Brass Band, New Zealand, 1901 Gavin Holman January 2019 Introduction Contents Introduction ........................................................................................................................ 6 Angola................................................................................................................................ 12 Australia – Australian Capital Territory ......................................................................... 13 Australia – New South Wales .......................................................................................... 14 Australia – Northern Territory ....................................................................................... 42 Australia – Queensland ................................................................................................... 43 Australia – South Australia ............................................................................................. 58 Australia – Tasmania ....................................................................................................... 68 Australia – Victoria .......................................................................................................... 73 Australia – Western Australia ....................................................................................... 101 Australia – other ............................................................................................................. 105 Austria ............................................................................................................................ -
Kulturminner I Sandnes Kommune Fra Andre Verdenskrig
SANDNES KOMMUNE KULTURMINNER FRA 2. VERDENSKRIG Dokumentet er utarbeidet som: ➢ kunnskapsgrunnlag i plan og byggesaksprosesser. ➢ kunnskapsgrunnlag for de som ønsker å bli kjent med historien og lokal identitet gjennom fysiske spor ➢ supplement til registreringene i Kulturminneregisteret Arbeidet med å samkjøre kulturminnene i Forsand og Sandnes er påbegynt, og rapportene vil senere bli supplert. 0 Byantikvaren i Sandnes. Rev. 05.05.2020. Sandnes kommune INNHOLD Hovedtrekk og viktige Kulturminner fra 2. verdenskrig strukturer ................................ 1 Registreringsoversikt – Kart 2 Okkupasjonsårene ............. 3 Atlanterhavsvollen og Festung Stavanger ............. 5 Vatneleiren ....................... 7 Støttepunkt Høyland ........ 20 Vatneleiren Støttepunkt Ganddal ............ 24 Støttepunkt Leanuten .......... 27 Støttepunkt Heigre ............... 30 Asseim .................................. 33 Folkvord ............................... 33 Kulturminner fra Festung Stavanger. (Etter Ettrup, Ritterbach og Schellenberger. Lagt inn på Paaskeholen ......................... 35 flyfoto av Geodata, Sandnes kommune.) Austvoll ................................ 35 Pansersperring ..................... 36 HOVEDTREKK OG VIKTIGE STRUKTURER Soma og Lura ....................... 41 • Sammenhengen til landskapet. Siktlinjer til og mellom de krigshistoriske Lura og Stokka ..................... 45 minnesmerkene som forteller om beliggenhetens strategiske betydning. Grina vannverk ..................... 48 Fangeleirene ........................ -
Vedlegg B Sammenfatninger
Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser NVE gjør oppmerksom på at søker i løpet av konsesjonsprosessen har byttet fra Lyse Sentralnett til Statnett, med gradvis økt involvering fra Statnetts side. Benevningen av søker vil derfor endre seg underveis i sammenfatningen av uttalelsene fra 2013 til 2017. B1 Uttalelser til søknad og konsekvensutredning om Lyse–Stølaheia av mai 2013 Konsesjonssøknad, konsekvensutredning og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, ble sendt på høring 27. mai 2013. Fristen for å komme med merknader ble satt til 20. august 2012. Sandnes, Stavanger, Forsand og Strand kommuner ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort etter gjeldende regler i Stavanger Aftenblad, Rogalands Avis, Sandnesposten, Strandbuen og Norsk lysingsblad. Følgende instanser fikk søknaden på høring: Stavanger kommune, Sandnes kommune, Forsand kommune, Strand kommune, Rogaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Rogaland, Stavanger Sjøfartsmuseum, Statens vegvesen, Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet region sør, Kystverket Vest, Forsvarsbygg, Havforskningsinstituttet, Statens landbruksforvaltning, Luftfartstilsynet, Avinor AS, Norsk ornitologisk forening, Den norske turistforening, Stavanger og Sandnes turistforening, Norges naturvernforbund, Naturvernforbundet i Rogaland, Norges miljøvernforbund, Bellona, Zero, Natur og ungdom, Fortidsminneforeningen i Rogaland, Friluftslivets fellesorganisasjon, Ryfylke friluftsråd, Forum for natur og friluftsliv, Rogaland bondelag, Rogaland bonde- og småbrukarlag, Norges fiskarlag, Norges jeger- og fiskerforbund i Rogaland, Fiskarlaget Vest, Vestnorsk Havbrukslag, Fiskebåtredernes forbund, Fraktefartøyenes rederiforening, Vestskog BA, Naturvernforbundet i Strand v/Egil Tjensvold, Elrisk v/Eivind Sandsmark, Helge Fossmark, Arne Kallelid, Svein Oaland, Ragnar Oftedal, Tore Vik, Evy og Oddbjørn Jøssang, Njål Egeland og Börje Svensson. Fordi søknaden berører et utvalgt kulturminne i kraftoverføringen ble den også sendt på høring til Riksantikvaren. -
Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W. -
Årsmelding Og Rekneskap
ÅRSMELDING2014 OG REKNESKAP EN LØNNSOM PARTNER! www.fkra.no Innhald Årsmøtet – 2014 ........................................................................ 3 Styret og utval til Rogaland Bondelag – 2014 ......................... 9 Næringspolitiske saker ..........................................................10 Organisasjonssaker ................................................................26 Andre saker ............................................................................32 Leiarane i lokallaga ...................................................................40 Framsidebilde: Medlemsoversikt .......................................................................41 Alf Slettebø frå Bjerkreim i ”Kæ seie bonden”. Rekneskapen 2014 ....................................................................42 1 Bilde frå fotokonkurransen, sendt inn av Synnøve Veien. Frå styret: Brudd i Jordbruksforhandlingene Året 2014 er blitt historie, og vil bli Listhaug uttalte at landbruket hugsa som året med godt og lagleg har eit imageproblem. Kreative ver og med gode avlingar. Svine- personar vart inspirerte av Ylvis- næringa kom opp av bølgedalen brødrane og resultatet vart musikk- og pelsdyrnæringa fekk nok eit tøft videoen «Kæ seie bonden». Filmen år. viste fram vår kvardag i fjøsdress Den norske landbrukspolitik- og støvlar, med både humor og al- ken som er blitt utforma over ge- vor. Lanseringa vart vist på NRK nerasjoner med vekslande politisk Dagsrevyen og musikkvideoen styring, er bygd på fire pillarar. vart raskt spreidd på sosiale -
Kulturarenaplan 2014 - 2020
2014 Kulturarenaplan 2014 - 2020 Forsidefoto: Låven på Varatun gård Fotograf: Hallvard Fagerland, Kultur&Fritid Kulturarenaplan for Sandnes 2014 - 2020 side 2 Innhold Bakgrunn ................................................................................................................................................. 4 Utfordringer............................................................................................................................................. 5 Strategier og tiltak ................................................................................................................................... 7 Mandat for planen................................................................................................................................... 9 Planprosessen .......................................................................................................................................... 9 Planforutsetninger................................................................................................................................. 10 Kommunens virkemidler ....................................................................................................................... 11 Datainnsamling ...................................................................................................................................... 13 Bygg og anlegg som planen omfatter .................................................................................................... 14 Bruk av byggene ................................................................................................................................... -
Finding the Optimal Seat Capacity for Train-Services Using Transport Models
TECHNICAL UNIVERSITY OF DENMARK June 2014 FINDING THE OPTIMAL SEAT CAPACITY FOR TRAIN-SERVICES USING TRANSPORT MODELS DEPARTMENT OF TRANSPORT María Díez Gutiérrez – s121456 Finding the optimal seat capacity for train services using transport models MSc Thesis – Transport Engineering ACKNOWLEDGEMENTS It is with gratitude to my supervisor Kim Bang Salling for making possible this thesis project and encouraging me during the process. I would like to express my appreciation to Trude Tørset whose enthusiasm for transport models has been inspiring to focus my research on the field. I thank her for following up my thesis from the earlier stages, providing me support and guidance. My sincere thanks to Jernbaneverket, in particular Per Jorulf Overvik and Patrick Ranheim, who helped me to specify the topic and to obtain the required data. I thank them for the useful observations along the learning process of this master thesis. I would like to express my gratitude to Stefano Manzo for the worthwhile comments and remarks on this project. I want to thank Olav Kåre Malmin who has helped me to understand better the technical aspects of the model. Thanks to NSB for providing me with necessary data and resources for the Jæren line analyses. Last but not least, I would like to express my love and gratitude to my family for their understanding, encouragement and support. I Finding the optimal seat capacity for train services using transport models MSc Thesis – Transport Engineering ABSTRACT This master thesis project aims to estimate the optimal capacity for the rush period in the Jæren line, particularly in the service between Stavanger and Egersund. -
Skolebehovsplan 2019-2022
Sandnes Kommune Skolebehovsplan 2019-2022 2018 Sandnes kommune – Skolebehovsplan 2019-2022. 2 Sandnes kommune – Skolebehovsplan 2019-2022. Skolebehovsplan 2019 -20221 Et plandokument i Sandnes kommune Skolebehovsplanen er kommunens styringsverktøy for planlegging av tilstrekkelig skolekapasitet i Sandnes kommune. Skolebehovsplanen skal bidra til at kommunen løser sin oppgave som skoleeier. På et overordnet nivå er skolebehovsplanen en del av kommunens planarbeid for å sikre utvikling og samordnet oppgaveløsning i tråd med lover og bestemmelser for kommunens virksomhet. Fremleggelse av skolebehovsplanen er hjemlet i Økonomireglement for Sandnes kommune punkt 3.2.1: Fagplaner med redegjørelse for kapasitetsbehovet i tjenester som barnehage, grunnskolen og omsorg behandles politisk i løpet av 1. halvår når ikke annet følger av lov- og regelverk, og danner grunnlag for utarbeidelse av økonomiplanforslaget. Skolebehovsplanen er ikke et planleggingsverktøy for å løse utfordringer knyttet til bygningsmessig kvalitet eller behovet for vedlikehold av kommunens skolebygg. Skolene i Sandnes - skolestørrelser og skoletyper Sandnes kommune vil skoleåret 2018 – 2019 ha 28 grunnskoler. Med utgangspunkt i inndeling basert på størrelse som brukes av Statistisk Sentralbyrå, fordeler skolene seg slik: Kategori etter størrelse Antall Små skoler: under 100 elever 0 Middels store skoler: 100 - 300 10 elever Store skoler: 300 – 500 elever 12 Store skoler over 500 elever 6 SUM 28 Kategori etter skoletype Antall Barneskoler 20 1 Dokumentet er korrigert i forhold til dokumentet som ble lagt fram for bystyret i september 2018. Noen tabeller som inneholdt feilkoblinger er rettet. I gjennomgangen av bydelene er teksten korrigert. Det het i det opprinnelige dokumentet at forventet elevtall var beregnet ut fra prognoser for barnetall i alderen 6 -12 år. -
EU I KRISE GIR JA-FLERTALL: Flere EU- Tilhengere På Stortinget • Framgang for EU-Tilhengerne
5|2013 neitileu.no Standpunkt Nei til EUs skriftserie «EU har lite fisk, men mange fiskere og mektige rederier som vett ivrer for å privatisere havets Nr. 3 • Oktober 2013 • Kr 50,- innhold med overførbare kvoter som truer med å underkaste fiskeriforvaltningen IKKE LA DEG LURE: GRUNNLOVSDEBATTEN: NYTT GRATIS VETT-HEFTE:finansmarkedenes luner. Samtidig FISKERI OG legger unionen til rette for FIKSFAKSERI destruktivt industrifiske i Afrika.» Trenger fiskeri-Norge 3 Har norsk ja- Avgir makt Vi trenger Le Mondeikke diplomatique november 2012 -2013 EØS-avtalen? FISKERI FIKSFAKSERI OG SUVERENITETEN TIL HAVS Grupperinger i EU-parlamentet har utfordret norsk suverenitet og mener Svalbardtraktaten må reforhandles. Norges suverenitet er imidlertid forankret i havretten og bredt anerkjent av det internasjonale samfunnet. Suvereniteten på Svalbard må likestilles side virkelig til EU på feil EØS for å selgemed en kyststats råderett. EØS-AVTALEN OG KYST-NORGE Europautredningen NOU 2012:2 hevder at EØS-avtalen har vært økonomisk gunstig for Norge, uten at gevinsten dokumenteres. De siste tyve årene, EØS-avtalen ble inngått i 1992, har vi sett en kraftig befolkningsvekst og inntektsøkning i de store byene som Oslo. Samtidig er gjennomsnittsinntektene i Nordland, Troms og Finnmark under halvparten av Oslo, og det har vært en kraftig fraflytting fra kystkommunene. Er en veksttrend som måtte registreres for Norge, gitt opp? grunnlag fisken vårvirkelig positivtil dersom utviklingen ikke kanEU registreres i det landområdet som strekker seg fra Vennesund i sør til Grense Jakobselv i nord? Det har lenge vært en myte at EØS-avtalen trengs for å sikre norsk fiskeeksport til EU. Da avtalen ble inngått fikk Norge reduserte tollsatser Kommentar, side 16–17 Side 6 til EUs fiskemarked. -
Tiltak for Gående
Hidlefjorden 13 Tiltak for gående Byfjorden 13 13 E E39 Tau RANDABERG SOLA STAVANGER 1 Kyrkjeveien 18 Sola kulturhus 33 Bergelandstunnelen 521 2 Visteveien 19 Solatorget 34 Lagårdsveien Musegata E Åmøyfjorden 13 3 Goa skole 20 Sande skole 35 Kongsgata 7 Randaberg 4 8 4 Grødem skole 21 Dysjaland skole 36 Våland skole 13 5 6 5 Randaberg sentrum 22 Sande skole 37 Paradissvingen 1 6 Nye Harestad skole 23 Skadberg skole, Eikeberg barnehage 38 Stavanger stasjon 2 Jørpeland 7 Krystallveien, Ryggveien 24 Skibmannsvegen 39 Arne Rettedals gate 3 E39 Idsefjorden 42 E39 8 Grødem skole 40 Gausel skole 25 Myklabergvegen 13 41 26 Myklabergvegen X Myklaberglia 41 Stavanger konserthus Kvernevik STAVANGER SANDNES 27 Varabergveien X Forusbeen 42 Tastarustå skole E39 50935 9 Helsehuset, Trones skole 28 Røynebergsletta 43 Austhallet 29 4439 38 30 509 Sanddal 33 509 34 10 Buggeland skole 29 Krabbavikveien 44 Stokkaveien 36 37 11 Figgjo skole 30 Havveien Tananger24 13 12 Langgata 31 Moseidsletta E39 13 Eidsvollsgata og Kirkegata 32 Røynebergvegen E39 14 Øygard skole 43 Høgsfjorden 44 15 Lunden 16 Postveien 516 17 Bogafjell skole Gandsfjorden 25 13 509 509 31 26 28 E39 32 40 E39 509 18 Sola19 20 Forus o 44 Hølen 22 23 27 13 510 516516 13 E39 16 13 44 9 13 510 13SANDNES44 12 Stangaland 15 21 14 508 13 44 510 3 Ganddal E39 505 17 44 10 E39 507 Oltedal 505 510 Orstad Kleppe E39 507 Figgjo 11 45 Klepp 44 2018 2019 2020 Ferdig Kvernaland E39 Hidlefjorden 13 Tiltak for sykkel Byfjorden 13 13 E E39 Tau PROSJEKTERING/UNDER BYGGING MINDRE TILTAK 1 Elvegata, Gjesdalveien – Julie Eges gate 1 Fv. -
Innst. 187 S (2016–2017) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen
Innst. 187 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:115 S (2015–2016) Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- Ve n s t r e , A b i d Q . R a j a , viser til at strekningen miteen om Representantforslag fra stortingsre- Arna–Voss er en viktig ferdselsåre for jernbane- og presentantene Per Rune Henriksen, Jette F. veitrafikk mellom Bergen og Oslo så vel som internt Christensen, Magne Rommetveit og Ruth Grung i Hordaland. Vegstrekningen Arna–Voss på E16 er om analyse av mulighetene for å forsere gjennom- ulykkesutsatt, med dødsulykker og ulykker med føring av bygging av vei og bane mellom Voss og alvorlige personskader. Arna K o m i t e e n viser videre til at E16 har til dels dårlig standard, og stor og voksende trafikk. Mange av de 32 tunellene er gamle, og forfallet er stort. Ut- formingen av jernbanelinjen er basert på den gamle Til Stortinget Vossebanen, noe som gir svært lave fartsgrenser og lav kapasitet. Sidebratt terreng og høye skjæringer gir stor fare for skred og steinsprang. Endring i ned- Bakgrunn børsmengder og -intensitet gjør at disse problemene I dokumentet fremmes følgende forslag: øker både for vei og bane. K o m i t e e n minner om at det i den senere tid har «Stortinget ber regjeringen gjøre en tilleggsbe- vært en rekke store ras på strekningen, som har ram- stilling til Statens vegvesen og Jernbaneverket der en met både vei- og jernbanetrafikken. Det er bare ren ber fagetatene gjøre en analyse av mulighetene for å flaks som gjør at menneskeliv ikke har gått tapt i for- forsere realisering av ny trasé for vei og jernbane bindelse med ras. -
Innst. 174 S (2015–2016) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen
Innst. 174 S (2015–2016) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:138 S (2014–2015) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om kedal og André N. Skjelstad om oppheving av det Representantforslag fra stortingsrepresentantene kommunale monopolet på landoppmåling. Helge André Njåstad, Frank J. Jenssen, Geir S. K o m i t e e n viser til at landmåling i dag er et Toskedal og André N. Skjelstad om oppheving av kommunalt ansvar. det kommunale monopolet på landoppmåling Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Til Stortinget M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n n e , mener det kan være fornuftig med en ny vurdering der forvaltning og tje- nesteproduksjon skilles, og ser at det kan være flere Sammendrag fordeler med en slik endring. En godkjenningsord- ning for den som utfører landmålertjenesten, kan Følgende forslag fremmes i representantforsla- være med på å heve kvaliteten på arbeidet som utfø- get: res. Videre vil den som bestiller tjenesten få flere aktører å forholde seg til, og kan velge leverandør ut «Stortinget ber regjeringen utrede forslag om å fra pris og leveringstid. I dag faktureres ofte arbei- oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsopp- dene etter faste priser basert på areal, og leverings- måling.» tidspunktet er avhengig av den enkelte kommunens kapasitet. Det kan også være en gevinst å hente ved større byggeprosjekter. Landmålere som stikker ut og Komiteens merknader måler inn infrastrukturen i byggefeltet, kan ved fer- digstillelsen enkelt sette ned grensemerker til