Konstruktion Einer Norwegischen Identität Im Zeitalter Der Nationalromantik Und Die Rolle Der Frühen Nationalen Literaturgeschichtsschreibung

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Konstruktion Einer Norwegischen Identität Im Zeitalter Der Nationalromantik Und Die Rolle Der Frühen Nationalen Literaturgeschichtsschreibung Konstruktion einer norwegischen Identität im Zeitalter der Nationalromantik und die Rolle der frühen nationalen Literaturgeschichtsschreibung DISSERTATION zur Erlangung des akademischen Grades Doktor der Philosophie in der Philosophischen Fakultät der Eberhard Karls Universität Tübingen vorgelegt von Holger Simon-Denoix aus Böblingen 2015 Gedruckt mit Genehmigung der Philosophischen Fakultät der Eberhard Karls Universität Tübingen Dekan: Prof. Dr. Jürgen Leonhardt Hauptberichterstatterin: Prof. Dr. Stefanie Gropper Mitberichterstatter: Prof. Dr. Joachim Grage Tag der mündlichen Prüfung: 24.04.2015 Universitätsbibliothek Tübingen: TOBIAS-lib Inhaltsverzeichnis Einleitung ................................................................................................................................. S.1 Die Bedeutung der Literaturgeschichtsschreibung für ein Verständnis gesellschaftlicher Entwicklungen.............................................................................................................................. S.4 Nation-building in der norwegischen Praxis und die Einbettung in den zeitgeschichtlichen Kontext ......................................................................................................................................... S.6 Vergangenheitskult und die nationalromantische Geschichtsphilosophie ............................. S.10 Zielsetzung der Quellenanalyse ................................................................................................ S.15 Die wichtigsten Akteure der frühen norwegischen Literaturgeschichtsschreibung .............. S.17 Weitere Quellen ......................................................................................................................... S.23 Aufbau und Relevanz................................................................................................................. S.24 Teil I. Norwegen im Zeitalter der europäischen Revolution 1.Zwischen den Fronten............................................................................................................. S.27 1.1. Spielball der Großmächte – Die Verwicklung Dänemark-Norwegens in die Revolutionskriege 1807-1814 ................................................................................................... S.27 1.2. Wirtschaftliche Verhältnisse, soziale Folgen und Bevölkerungsentwicklung in Norwegen während der Kriegsjahre............................................................................................................ S.31 1.3. Die Gründung der Universität von Christiania ................................................................. S.35 1.4. Entscheidung auf dem Kontinent – Auflösung der Union ............................................... S.39 1.5. „Einigkeit und Treue, bis Dovre fällt“ .............................................................................. S.41 1.5.1. Konsequenzen des Kieler Friedens................................................................................. S.41 1.5.2. Eidsvoll............................................................................................................................. S.42 1.5.3. Diverse Bestimmungen der Mai-Verfassung................................................................. S.44 1.5.4. Christian Magnus Falsen, das Odelsret und der ‚Bauernparagraph’ (§ 50) in der norwegischen Verfassung.......................................................................................................... S.46 1.5.5. Der kurze Sommer norwegischer Selbstständigkeit...................................................... S.54 1.6. Die Konsolidierung der Union und der norwegische Widerstand gegen die Königsmacht............................................................................................................................... S.56 2. Embetsmennstat und Bauernopposition ............................................................................... S.59 2.1. Die politische Dominanz der Beamtenaristokratie........................................................... S.59 2.2. Jon Gunderssøn Neergaard und die ‚Erfindung’ von Ola Nordmann............................. S.63 2.3. Das ‚Bondestorting’ und die politische Entwicklung der 1830er- und 40er-Jahre ........ S.66 Teil II. Theorie und Praxis des Nation-building 1. Die Nation als Definitionsrahmen menschlicher Existenz?................................................ S.73 1.1. Begriffsklärung: Nation-building ...................................................................................... S.75 1.2. Ernest Renan: Que’ est-ce que une nation?....................................................................... S.80 1.3. Die Konstruktion der Nation.............................................................................................. S.88 1.4.Verschiedene Phasen und Krisenszenarien in der Etablierung von Nationalstaaten....... S.92 1.4.1. Wiederkehrende Charakteristika im historischen Entstehungsprozess von Nationen: Die besondere Rolle von (Volks-) Bildung und nationaler Kommunikationsprozesse................ S.99 1.5. Einige Probleme................................................................................................................S.106 2. Norwegische Verhältnisse – Nation-building unter den Vorzeichen der Romantik........S.113 2.1. Der Sprachenstreit ............................................................................................................S.117 2.2. Nationale Historiografie...................................................................................................S.121 2.3. Märchen, Sagen und Mythen: Die Wiederentdeckung volkstümlicher Erzählungen durch Peter Christen Asbjørnsen und Jørgen Moe...........................................................................S.131 3. Nationalromantik und Geschichtsbewusstsein...................................................................S.140 Teil III. Literaturwissenschaft als historischer Ansatz – Wege zu einer norwegischen Nationalliteratur 1. Rudolf Keyser: Nordmændenes Videnskabelighed og Literatur i Middelalderen...........S.148 1.1. Volk, Nation und Nationalliteratur..................................................................................S.151 1.2. Die Vereinnahmung isländischer Literatur und Kultur..................................................S.161 1.3. Die Grundlagen der altnordischen Skaldendichtung und die Snorra-Edda ..................S.170 1.3.1. Die Gylfaginning ...........................................................................................................S.174 1.3.2. Skálda – das Regelwerk der Skaldik ............................................................................S.178 1.4. Die Lieder-Edda................................................................................................................S.184 1.4.1. Die Völuspá....................................................................................................................S.187 1.4.2. Hyndlulióð......................................................................................................................S.189 1.4.3. Beispiel für die eddischen Heldenlieder: Sagn og Kvad om Vølsunger og Gjukunger.................................................................................................................................S.192 1.5. De merkeligste norske og islandske Skalde og deres Verker ........................................S.195 1.5.1. Egil Skallagrímsson.......................................................................................................S.197 1.5.2. König Olaf Haraldson – Skaldische Dichtung im Spannungsfeld der Christianisierung ......................................................................................................................S.199 1.6. Sagavidenskab og Sagaliteratur .......................................................................................S.204 1.6.1. Mythisk-heroiske Klasse...............................................................................................S.205 1.6.2. Die Vølsungasaga ..........................................................................................................S.208 1.6.3. Historiske Klasse ...........................................................................................................S.210 1.6.4. Romantiske Klasse ........................................................................................................S.218 2. Peder Andreas Munch, Carl Richard Unger und die Norske Oldskriftselskab...............S.221 2.1. Lærde Brev – Ideologische Botschaften im wissenschaftlichen Diskurs .....................S.227 2.2. Ausgewählte Editionen von Munch und Unger..............................................................S.232 2.2.1. Den aeldre Edda. Samling af norrøne Oldkvad, indeholdende Nordens ældste Gude- og Helte-Sagn ................................................................................................................................S.232 2.2.2. Oldnorsk Læsebog.........................................................................................................S.235 2.2.3. Fagrskinna: Historiografische Literatur des Mittelalters ............................................S.238 2.3. Nordens gamle Gude- og Heltesagn – Mythologische Nacherzählungen.....................S.241 2.4. Levninger av norsk Oldlitteratur – Archivarische Verdienste Norwegens...................S.244 2.5. Panskandinavismus und nationale Polemik ....................................................................S.247 3. Johan Sebastian
Recommended publications
  • PRESSENS ROLLE I ÅRENE ETTER 1814 Pressehistorisk Tidsskrift Nr
    Ruth Hemstad: Propagandakrigen om Norge i europeisk presse Odd Arvid Storsveen: Aviser som politiske aktører på 1800-tallet Marthe Hommerstad: Politisk debatt mellom den dannede elite og bøndene rundt 1814 Rune Ottosen: Matthias Conrad Peterson og kampen for ytringsfrihet Håkon Harket: Jødenes utestengelse fra Norge Nils Øy: Er slangene i § 100 borte etter 200 år? Stian Eisenträger: Den europeiske presse og norsk uavhengighet i 1814 Mona Ringvej: Å gi allmuen en stemme i offentligheten Hans Fredrik Dahl: Pressen og samfunnsoppdraget etter 1814 Nils E. Øy: Fredrikstad Tidende, svenskenes okkupasjonsavis Olav Kobbeltveit: Norsk presses dekning av 100-årsjubileet for Grunnlova Gøril Strømholm: Presseminne – 40 år siden feministbladet Sirene PRESSENS ROLLE I ÅRENE ETTER 1814 Pressehistorisk tidsskrift nr. 23 2015 Norsk Pressehistorisk Forening www.pressetidsskrift.no Pressens rolle i årene etter 1814 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Redaksjon for dette nummeret av Pressehistorisk Tidsskrift: Erika Jahr (ansv. red.) Marte Stapnes (red.sekr.) © 2015 Forfatterne Ikke-krediterte foto: Materiale i det fri. Hentet fra Wikmedia Commons. Design: Endre Barstad Omslagsfoto: Slaget ved Hanau, 1814 hvor Napoleons hær beseiret østerrikerne og bayerne. Kilde: WikiMedia Commons Grafisk produksjon: Endre Barstad ISSN Digital utgave 2387-3655 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Digitalt abonnementet er inkludert i medlemskontingenten. Adresse: Norsk Pressehistorisk Forening c/o Mediebedriftenes Landsforening Kongensgate 14 0153 Oslo Hjemmeside: www.pressetidsskrift.no Redaksjonsadresse: Pressehistorisk tidsskrift v/ Redaktør Erika Jahr Drammensveien 113 0273 Oslo Telefon: 97141306 E-post: [email protected] 5 PRESSEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 23 2015 Leder: Pressens rolle etter 1814 Sohm satte opp i festningsbyen, gir innblikk i en inn- Erika Jahr bitt propaganda for å gjøre nordmennene vennlige- Redaktør [email protected] re stemt mot Sverige.
    [Show full text]
  • Jøder Ere Fremdeles Udelukkede Fra Adgang Til Riget” – Grunnlovens Utelukkelse Av Jøder 1814-1851
    ”Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget” – Grunnlovens utelukkelse av jøder 1814-1851 Kandidatnummer: 202 Leveringsfrist:15.1.2008 Til sammen 39.820 ord 15.01.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Tema og problemstillinger 1 1.2 Kildematerialet 3 1.3 Den videre fremstiling 4 2 JØDENES RETTSSTILLING I DE SKANDINAVISKE LAND FØR 1814 6 2.1 Sverige 6 2.2 Jødenes rettsstilling i Danmark-Norge før 1814 9 3 INNFØRINGEN AV GRUNNLOVSBESTEMMELSEN I 1814 20 3.1 Grunnlovsforslagene 20 3.2 Riksforsamlingens forhandlinger om jødenes adgangsrett 25 3.2.1 Konstitusjonskomiteens vedtagelse av grunnsetningene 25 3.2.2 Riksforsamlingens behandling av grunnsetningene 26 3.2.3 Riksforsamlingens endelige beslutning om § 2 28 3.3 Hvorfor § 2 siste passus ble en del av Grunnloven 31 4 § 2 SISTE PASSUS’ HISTORIE MELLOM 1814 OG 1851 37 4.1 Håndhevelsen og virkningene 37 4.2 Juristenes syn på bestemmelsen 41 5 UTVIKLINGSTREKK I SVERIGE OG DANMARK, 1814-1851 45 I 6 WERGELANDS FORSLAG OG ULIKE INSTANSERS SYN PÅ SAKEN, 1839-1842 50 6.1 Wergelands grunnlovsforslag 50 6.2 Konstitusjonskomiteens første innstilling 51 6.3 Høyesteretts syn på Grunnlovens § 112 53 6.4 Børs- og handelskomiteenes betenkeligheter om opphevelsen 56 6.5 Betenkningen fra Det teologiske fakultet 58 7 STORTINGETS REALITETSBEHANDLING AV SAKEN I 1842 62 7.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 62 7.2 Stortingsdebatten 73 7.3 Nye endringsforslag 81 8 STORTINGSBEHANDLINGEN I 1845 83 8.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 83 8.2 Stortingsdebatten i 1845 87 8.3 Nye endringsforslag 95
    [Show full text]
  • Bergensposten Nr. 3/2014
    Postadresse: epost: [email protected] Statsarkivet i Bergen [email protected] Årstadveien 22 Internett: 5009 Bergen http://www.arkivverket.no/bergen/om.html Tlf: 55965800 http://www.digitalarkivet.no/ De siste utgavene i denne serien: Lese Bergenspos- ten på farten?: NR.3 september 2014 17. ÅRGANG 3/2005 1/2006 2/2006 3/2006 1/2007 2/2007 3/2007 1/2008 2/2008 3/2008 1/2009 2/2009 3/2009 1/2010 2/2010 3/2010 1/2011 2/2011 3/2011 4/2011 1/2012 2/2012 3/2012 1/2013 2/2013 3/2013 1/2014 2/2014 Bergensposten er en publikasjon som har vært utgitt av Statsarkivet i Bergen siden 1998. Dette er det 39. heftet i rekken. Ansvarlig redaktør: Yngve Nedrebø Ansvarlig for utforming: Tom Myrvold Trykk: Statsarkivet i Bergen Opplag: ca. 1000 Redaksjon avsluttet: 15. september 2014. Forsiden: Omslaget på denne utgaven gjengir en tegning av Audun Hausberg. Vi takker for å ha fått lov til å bruke tegningen! Og stor takk til Bjørn Davidsen for å ha formidlet tegningen til oss, og for hans utrettelige innsats med å samle stoffet og skrive historien om det tumultuariske opptrinn. Han snur hver stein flere ganger, og forfølger sporene utrettelig, Slik så Johan F. L. Dreier for seg politimester Johan Henrik Staman Friele (1765-1823) til hest for Bergens ridende Borgergarde. (Stiftamtmannen i Bergen journalnummer 1130/1819.) ISSN 1501-4436 Innhold Bjørn Davidsen: Det Tumultuariske Optrin i Bergen 1814 Forord ................................................................................... 2 Forsyningssituasjonen .......................................................... 3 Stemplingssedler oppdages .................................................. 9 Stiftet og Magistratens reaksjoner ....................................... 12 De tumultuariske dager ......................................................
    [Show full text]
  • Del Av En Fungerende Statsadministrasjon for Det Norske Selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014
    Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014 1 Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 2 3 Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 2 3 NVE-rapport nr 32 Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet. Grunnlovsjubileet 2014. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0979-2 Forfatter: Tove Nedrelid Forside: Til vestre: Ingeniørkaptein 1811-12, Det kgl. Ingeniørkorps (full henvisn. s.14). I midten øverst: Forslag til norske flagg fra repr. Hielm 7.april 1836. Foto: Stortinget. I midten nederst: Ove Gjeddes våpenskjold med en skråstilt gjedde. På lysestake i Tjølling kirke. Foto: Arnstein Rønning. www.wikipedia.com Til høyre: Johan Herman Kramer, tegning av Rjukanfossen, 1806.Foto: Riksarkivet. Layout: Rune Stubrud, NVE Trykking: NVE, hustrykkeriet Utgiver: NVE 2014 © 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Spørsmål om denne rapporten kan rettes til Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen, 0301 Oslo Telefon: 09575 Telefax: 22 95 90 00 www.nve.no 4 5 Forord Jubileet for Grunnlovens 200 år er en gylden mulighet til å kaste et blikk bakover på NVEs lange fortid. Mange store og spennende spørsmål og problemstillinger kan reises i forbindelse med denne forhistorien. NVE ønsket derfor å markere jubileet ved å utrede noen av disse. Den første norske vassdragsadministrasjonen var knyttet til toppsjiktet i statsledelsen. Det bekref- ter at erkjennelsen av de norske vannveienes betydning var stor den gang som nå, om enn på andre premisser og med andre siktemål.
    [Show full text]
  • Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab ÅRBOK 2017
    Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Videnskabers Det Kongelige Norske Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab ÅRBOK 2017 ÅRBOK 2017 Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Administrasjon: Generalsekretær: Kristian Overskaug, [email protected] Førstekonsulent: Anne Merete Bekkevahr, [email protected] Førstekonsulent: Tina Skjærvik Thomsen, [email protected] Prosjektleder: Merete Røskaft, [email protected] Kontoradresse: Elvegata 17, 7012 Trondheim. Postadresse: Elvegata 17, 7012 Trondheim [email protected] URL: http://www.dknvs.no The Royal Norwegian Society of Sciences and Letters Administration: Secretary General: Kristian Overskaug Higher Executive Officer: Anne Merete Bekkevahr Higher Executive Officer: Tina Skjærvik Thomsen Project Manager: Merete Røskaft Visiting address: Elvegata 17, 7012 Trondheim Postal address: Elvegata 17, NO-7012 Trondheim, Norway [email protected] ISBN: 978-82-93175-44-5 (trykt) ISBN: 978-82-93175-45-2 (pdf) ISSN: 0803-1983 Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab ÅRBOK 2017 for DKNVS Akademiet DKNVS& Stiftelsen DKNVS TRONDHEIM Årbok 2017 fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab er redigert av: Tina Skjærvik Thomsen, Kristian Overskaug, Merete Røskaft og Anne Merete Bekkevahr ISBN: 978-82-93175-44-5 (trykt) ISBN: 978-82-93175-45-2 (pdf) ISSN: 0803-1983 Skrifttyper: Sabon LT Std 11/12,2 Gill Sans Biskop Johan Ernst Gunnerus, Selskabets fundator. Profil tatt fra gravmonument ved Nidarosdomen Trykket i Norge av Skipnes Kommunikasjon AS 2017 - 141040 H. M. Kong Harald
    [Show full text]
  • 'A Mere Ribbon of Silk'?
    Scandinavica Vol 54 No 1 2015 ‘A Mere Ribbon of Silk’? The Abolition of the Norwegian Nobility 1814-1824 David Redvaldsen UCL Abstract The Norwegian Constitution of May 1814 contained several radical provisions. Paragraphs 23 and 108 prohibited the king to create new nobility or bestow other hereditary privileges. While an overwhelming majority at the Constitutional Assembly voted to restrict aristocracy, existing noble families were allowed to retain some of their privileges. This article identifies these families and states what the privileges involved. In November 1814 Norway entered a forced union with Sweden. The remaining rights of the nobility and the institution itself caused dissent between parliament and the Swedish King. In 1816, 1818 and 1821 parliament voted to abolish aristocracy. On the first two occasions the King vetoed the bill, but he reluctantly sanctioned it in 1821. This was because the constitution had established a mechanism whereby parliament could override the royal veto. In return for the king’s sanction, parliament accepted the principle of compensation for lost noble rights and agreed to consider a proposal by the king to institute a new order of nobility without legal privileges. The latter was rejected in 1824 with reference to the constitution. The constitution was thus vital at every stage in abolishing the nobility. Keywords Norwegian Constitution, nobility, noble privileges, Norwegian Parliament, Carl Johan 82 Scandinavica Vol 54 No 1 2015 To an even greater extent than Denmark and Sweden, Norway is known for its egalitarianism. As noted by Ulf Torgersen, the country has no social register, hardly any exclusive clubs, few private schools, no real rival to ‘Epsom, Henley, or the Grand National’ and there are no society pages in Norwegian newspapers (Torgersen 1974: 208, 209).
    [Show full text]
  • Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 6)
    1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 6) 1871 - 1880 Anders Langangen Oslo 2019 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 6 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611- 1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823- 1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847- 1870. Oslo 2019 I dette sjette heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen, og ikke året de sluttet som i de fem andre heftene. De elevene som sluttet i årene 1871-1878 er i hefte 5. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke.
    [Show full text]
  • Third District Today - May 2014 - Happy Mother’S Day – Happy Syttende Mai Published by Ron Martinsen, 3D Pub
    3D Third District Today - May 2014 - Happy Mother’s Day – Happy Syttende Mai Published by Ron Martinsen, 3D Pub. Rel. Dir. 3D SofN Facebook Page https://www.facebook.com/TheThirdDistrictoftheSonsofNorway The mission of Sons of Norway is to promote and to preserve the heritage and culture of Norway, to celebrate our relationship with other Nordic countries, and to provide quality insurance and financial products to its members. 1 Third District President’s Message June will be here before you know it! Hope many of you are going to the Convention June11- 15th to enjoy the city of Albany and all it has to offer! This May Norwegians proudly celebrate the 200th anniversary of their constitution. Using the American constitution as a guideline.. Norwegians composed their very own constitution. Significant factors and people involved in this were : The Treaty of Kiel; A peace treaty was signed on 14 January 1814 at Kiel. Dominion over Norway was transferred from the King of Denmark to the King of Sweden. Norway’s old dependencies; Greenland, Iceland and the Faroe Islands, were not included in the transfer... they were to continue to belong to Denmark. In the drama that took place in Norway in 1814 there were two great protagonists. One of these protagonists was Carl Johan (1763–1844). He was christened Jean-Baptiste Bernadotte and was a lawyer’s son from the south of France. In 1810 Bernadotte was chosen to succeed to the Swedish throne, and he took the name Carl Johan. The King of Sweden was old and ailing, and the new Crown Prince lost no time in seizing the reins.
    [Show full text]
  • The Rise and Fall of the Quasi-Bicameral System of Norway (1814–2007)
    2 The rise and fall of the quasi-bicameral system of Norway (1814–2007) Eivind Smith Norway in a Scandinavian context The constitution of Norway remains primarily a national phenomenon, despite having borrowed important features from (international) political philosophy and foreign constitutions. National experiences must be understood in their social and historical context. In a number of important respects, Norway’s context is Scandinavia, where geographical and linguistic proximity and the presence of comparatively strong welfare states contribute to enhancing the impression of Denmark, Norway and Sweden as a relatively homogeneous group of countries. Constitutionally, their common label as constitutional monarchies contributes to underpinning the impression of wide-reaching homogeneity. Even the presence of purely unicameral parliaments may appear to further confirm the impression of a strong cross-border community. On the other hand, a closer look at the relevant constitutional systems uncov­ ers a number of reasons for warning against the temptation to ratify the impres­ sion of Scandinavian homogeneity. Learning about the systems of government that emerged in the two historical centres (Copenhagen and Stockholm) would provide a good starting point for those who strive to understand a number of differences between the three national systems in the field of constitutional law (Krunke & Thorarensen 2018). As a matter of fact, the position of Denmark and Sweden as two dominant and opposing powers since the late medieval period paved the way for important differences between the three western states that appeared later (Denmark and Norway, followed by Iceland) and the two eastern ones (Sweden, followed by Finland). With the exception of the replacement of the absolute monarchy by a con­ stitutional one introduced by the constitution of 1814, Norway never aimed at completely abolishing key institutional patterns inherited from the absolute Danish-Norwegian monarchy (1661–1814) once its full statehood was re­ established.
    [Show full text]
  • Følelsesmakt Emosjonshegemonisk Strid I Den Norske Eliten, 1660-1850
    Følelsesmakt Emosjonshegemonisk strid i den norske eliten, 1660-1850 Jarle Pedersen Masteroppgave i historie Våren 2018 Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Forsidebilde: En aften i det Norske Selskab 1780 Malt av Eilif Peterssen i 1892 Forord Arbeidet med denne avhandlingen begynte med et vagt ønske om å på en eller annen måte utforske “emosjonell intensitet” som historisk fenomen, og hva var vel ikke da bedre, tenkte jeg, enn å studere den revolusjonære perioden på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet i en dansk-norsk kontekst. Gradvis ble det vage formet til et gjennomførbart prosjekt. Etter to års dypdykk i spissfindig emosjonshistorisk teori/metodologi er det på tide å takke alle som har holdt ut med en historikeraspirant halvt til stede i bøkenes verden og halvt i den virkelige. Først og fremst må jeg takke kona for oppmuntring og støtte hele veien, og for å ha lest korrektur på utallige utkast. Deretter må jeg takke min dyktige veileder Klaus Nathaus som har oppmuntret meg til å være ambisiøs i å formulere mine problemstillinger, vært usedvanlig rask til å svare på e-poster, hjulpet meg til å tenke teoretisk og logisk konsekvent, vært nøyaktig og punktlig i sine tilbakemeldinger og kommet med faglig relevante innspill. En stor takk rettes også til historiker Eirinn Larsen, og hennes kollokviegruppe, for å ha lest deler av avhandlingen og kommet med innspill. Jeg må også takke mine foreldre, min søster og hennes mann for støtte og for mine svigerforeldres utallige barnepass som har gjort jevnt progresjon i arbeidet mulig.
    [Show full text]
  • This Thesis Has Been Submitted in Fulfilment of the Requirements for a Postgraduate Degree (E.G. Phd, Mphil, Dclinpsychol) at the University of Edinburgh
    This thesis has been submitted in fulfilment of the requirements for a postgraduate degree (e.g. PhD, MPhil, DClinPsychol) at the University of Edinburgh. Please note the following terms and conditions of use: This work is protected by copyright and other intellectual property rights, which are retained by the thesis author, unless otherwise stated. A copy can be downloaded for personal non-commercial research or study, without prior permission or charge. This thesis cannot be reproduced or quoted extensively from without first obtaining permission in writing from the author. The content must not be changed in any way or sold commercially in any format or medium without the formal permission of the author. When referring to this work, full bibliographic details including the author, title, awarding institution and date of the thesis must be given. PROPERTIED COMMUNITIES The agrarian emergence and industrial transformation of nationalism in the US and Norway - a property rights perspective Eirik Magnus Fuglestad PhD in Sociology, School of Social and Political Science. University of Edinburgh 2016 1 Acknowledgements I have many people to thank for support and help during the work on this dissertation. The largest intellectual debt and the first thanks I owe to my supervisors: Professor Jonathan Hearn and Dr James Kennedy. I would not have been able to write this dissertation without the inspired comments and wise guidance from these two great scholars. I would like to thank also my viva examiners: Professor Sinisa Malesevic and Professor Frank Cogliano for inspiring comments and thought-provoking discussion on my thesis. A big thanks goes to my peers and friends at the University of Edinburgh, especially my friends and colleagues in ENNIN (Edinburgh´s Ethnicity, Nationalism and National identity Network).
    [Show full text]
  • Ola Mestad the Impact of the US Constitution on the Norwegian
    Ola Mestad The Impact of the US Constitution on the Norwegian Constitution and on Emigration to America The Bicentennial of the Norwegian Constitution in 2014 had special significance for everyone interested in constitutional developments and, in particular, the relationship between the Norwegian and the American Constitutions. These constitutions are the only ones to have survived from the revolutionary period between 1776 and 1814, which is why they have many similarities. However, this has not always been immediately apparent, not even among scholars of constitutional history. My intent here is, firstly, to point out some of these similarities and explain the influence the United States Constitution had on the Norwegian Constitution and, secondly, since there are also differences between the constitutions, I will attempt to discuss whether some of these differences may have had an impact on Norwegian emigration to the United States. 1 [First page of the original Norwegian Constitution signed on 17 may 1814. Source: Stortinget] Let us first look at the Norwegian Constitution. When the 112 constitutional fathers-to-be convened at Eidsvoll, Norway on 10 April 1814, 1 they came from widely varying backgrounds. The assembly ranged from the country’s only count, Count Herman Wedel-Jarlsberg, to the sailor Even Thorsen. Decisive influence on the content of the Constitution and the progress of its formulation was exerted by a group of government officials educated in Copenhagen, the former joint Dano-Norwegian capital. Of these, 26 were lawyers, 15 were theologians, and some were military officers. In the Constitutions Com3/mittee, which carried out the work of writing the Constitution, 14 of the 15 members were or had been government officials.2 The Norwegian Constitution is the last of a wave of revolutionary constitutions that was set off by the American Declaration of Independence in 1776 and ended with the Norwegian Constitution of 17 May 1814.
    [Show full text]