Presse-etikk: Tema: Jubileum: Journalister skapte Afrikas nye Fredskorpsets 12 korrupsjonskultur 14 uredde gründere 40 fotoskatt Bringer bistand inn i valgkampen Side 10

NR 2  MARS 2013 www.bistandsaktuelt.no FAGBLAD OM BISTAND OG UTVIKLING

Kjell «Elvis» Bjørnestad tørker svette og underholder lokale karénkvinner. FOTO: KEN OPPRANN

Med Elvis til urolige Myanmar Med Kjell «Elvis» Bjørnestad i spissen tok 21 nordmenn seg inn i et av Myanmars opprørsområder. De var invitert med av organisasjonen Hvite Lilje fra Kvinesdal, for å spre glede til barn på et lokalt barnehjem. Noen timer etter at nordmennene dro ble tre mennesker drept i samme landsby. Side 20 – og leder side 2

Bistand baner vei for business Side 30 BPOSTABONNEMENT 2.2013 Bistandsaktuelt

Møt den ustoppelige restauranteieren Wairimu og andre afroprenører. Aktuelt lleses mer på side 14

Ildsjelene Bistands­ l r det en menneskerett å drive sin egen bi- standsorganisasjon, «my own NGO»? Spørs- eder målet er relevant sett i lys av erfaringer som nestor er gjort med prosjektbistand gjennom mer enn E50 år. Det blir ikke mindre relevant sett i lys av repor- tasjen fra Thailand og Myanmar som Bistandsaktuelt fronter i denne utgaven. «IlDSjel» OG «IDealIST» er honnørord i et Norge svinger som har vært preget av arbeiderbevegelsens solida- ritetstanker og kristne ideer om nestekjærlighet. Det finnes også utallige eksempler på at norske enkeltin- divider har gjort imponerende innsatser for fattige og nødlidende mennesker i andre land. I noen tilfeller kan man også si at enkeltmennesker har gitt sitt liv til ar- pisken beidet for en god sak. – Bistandspolitikken er på ville veier. Etter min MeDIeNe TreNGer HelTer i sine historier og gir gjerne en ukritisk og rosenrød omtale av ildsjelene og mening er det nødvendig med en kraftig omleg- idealistene. De norske tv-seriene «Den gode viljen» og «Idealistene», begge på NrK, representerer ikke noe ging av bistanden, sier Stein Hansen, en av Norges brudd med denne tradisjonen. mest erfarne bistandskonsulenter. Han mener BISTaNDSaKTuelT applauDerer også det fol- Norge bør gi bistand til færre land og innenfor langt kelige engasjement, men vil samtidig fastslå at et for sterkt bankende hjerte i noen tilfeller kan stå i veien færre sektorer. av tor aksel Bolle for en rasjonell vurdering av hva som er til beste for de det egentlig handler om. De sistnevnte blir i mediene gjerne omtalt med ulike navn; «de fattige», «ofrene», et at Norge og andre – stanser viktige reformer «de nødstedte». land gir store mengder Bistandsnestoren mener at bistanden gavebistand gjør det i mange tilfeller kan bidra til å utsette OGSå VI lar OSS imponere av et norsk ektepars mulig for små eliter å eller forhindre at helt nødvendige varme engasjement for foreldreløse barn i Thailand -berikeD seg gjennom korrupsjon. Det sosiale og økonomiske reformer blir og Myanmar. Vi er ikke i tvil om deres gode hensikter. er ikke nødvendigvis bistandspengene gjennomført. Men internasjonale erfaringer med prosjektbistand, ek- som forsvinner i korrupsjon, men bi- – Bistandspengene har i flere tiår sempelvis Time to listen-rapporten (Bistandsaktuelt standen frigjør penger som egentlig erstattet nasjonale skatte- og avgifts- nr. 1-2013), tyder også på at bistand i noen tilfeller kan burde vært nasjonale inntekter. Disse inntekter i statsbudsjettene i mange skape konflikt eller forsterke konfliktnivåer, bidra til pengene ender i stedet opp i lommene fattige land. Dermed har de bremset korrupsjon eller bistandsavhengighet. til de rike, sier Stein Hansen. eller hindret nødvendige omleggin- DerFOr er DeT svært viktig at ethvert prosjekt, uan- Han har jobbet med utviklingspoli- ger til rasjonelle skattesystemer og sett hvor god viljen er, også baserer seg på en solid lo- tiske spørsmål i over 40 år, både som generering av egne inntekter til utvik- kalkunnskap. Man bør vite mye om lokale maktforhold forsker, universitetslærer og som privat ling av helse og skole og nødvendig og om hvordan bistandspenger påvirker makt lokalt. konsulent. Han har evaluert hundrevis infrastruktur. Dette er omlegginger Man bør være svært nøye i valg av lokale samarbeids- av bistandsprosjekter i over 50 land på som, hvis de hadde blir gjennomført, partnere. Man bør ha en god, åpen og respektfull dialog oppdrag fra blant annet Verdensbanken, ville kommet de fattige til gode, sier med lokale målgrupper, blant annet om kriterier for Den asiatiske utviklingsbanken, FN og Hansen. hvem som skal få hjelp. Dessuten må det foretas gode ikke-statlige organisasjoner. Hansen har analyser av hvordan prosjekter kan utgjøre en risiko også skrevet og vært medforfatter til en For dårlig kontroll eller påføre skade i prosjektområdet. rekke bøker. Det er altså ingen lettvek- I sin siste bok, «Bistand og korrup- ter som nå kritiserer norsk bistand. sjon», presenterer Hansen en rekke SeTT I lyS av hvor mange kompetente bistandsorga- nisasjoner det allerede finnes i verden, kunne det også være at ildsjeler bør stille seg selv et innledende kritisk spørsmål: Hadde det ikke vært bedre å benytte en av dette vil han ha mer av: de eksisterende framfor å starte sin egen? ]]Antikorrupsjonstiltak som kan øke offentlige inntekter og der igjennom gjøre det mulig å betale konkurransedyktige lokale lønninger i offentlig sektor, som for eksempel til politi og rettsvesen, lærere og helsesektoransatte. ]]Støtte til institusjoner som riks revisorer og domstoler ]]Kamp mot skatteparadiser og hemmelighold BistAndsaktuelt ]]Budsjettstøtte for å unngå dobbeltfinansiering av prosjekter Etablert 1998. Ansvarlig redaktør: Gunnar Zachrisen dette vil han ha mindre av: Bistandsaktuelt utgis i henhold til Fagpressens Færre samarbeidsland redaktørplakat og Lov om redaksjonell fridom i media. ]] Eventuelle klager på artikler i avisen rettes direkte til ]]Færre satsningsområder bladets redaktør – [email protected]. ]]Færre prosjekter og mindre tradisjonell gavebistand Bistandsaktuelt 2.2013 Aktuelt 3 ]] BUSINESS ]] FINANSIERING Vil ha finansskatt til utvikling En foreslått europeisk finansskatt er anslått å gi inntekter på 30–35 milliarder euro i året, omkring 250 milliarder kroner. EU-kommisjonen vil at pengene skal brukes til norske selskaper driver forretninger i 44 afrikanske land. Det går fram av en ny data base å finansiere EU-landenes bistands forpliktelser. 105over norske selskaper i Afrika utviklet av Fellesrådet for Afrika. Se www.afrika.no. Finansskatten har støtte fra 11 EU-land.

Stein Hansen, en av Norges mest erfarne bistandskonsulenter, retter i sin siste bok hard skyts mot norsk bistand. Han mener en kraftig omlegging er nødvendig. Foto: EspEn Røst

eksempler på korrupsjon innen bi- pel gjennom fingrene med misbruk av deres. Når tilsvarende korrupsjon Den erfarne konsulenten ønsker standen. Men samtidig presiserer han bistandsmidler. I forhold til mislig- avsløres i en av de store organisa- seg nå en omlegging av store deler av at det er den korrupsjonen bistand sti- holdssaker i enkelte samarbeidsland, sjonene fryses videre utbetalinger på den norske bistanden, noe han mener mulerer til med landenes egne penger for eksempel Tanzania, er norske myn- det aktuelle prosjektet og beløp kre- er helt nødvendig hvis vi faktisk skal som er den store utfordringen. Hansen digheter også veldig forsiktige. ves tilbakebetalt. Men den aktuelle bidra til varige endringer i utviklings- mener det i praksis er umulig å unngå organisasjonen trues ikke med slik landene. Dette er omlegginger som at norske bistandspenger forsvinner kritisk til forskjellsbehandling «Norske «dødsstraff» som næringslivsaktører blant annet vil medføre betydelige i korrupsjon, fordi kontrollen ikke er Hansen mener at den norske null- trues med. Så næringslivet straffes endringer i UD og Norad. god nok. Han viser til at Telenor, som toleransen praktiseres høyst forskjel- politikere og langt hardere enn både multinasjonale – Jeg mener blant annet at vi bør gi jobber i færre land og innenfor langt lig avhengig av hvilke aktører som er diplomater organisasjoner og norske ikke-statlige til langt færre land og innenfor langt færre sektorer enn norsk bistand, har involvert. ønsker at organisasjoner når det er fastslått kor- færre sektorer. Og jeg mener at kor- 35 000 ansatte. – Det er langt mellom teori og rupsjon, sier Hansen. rupsjonsbekjempende bistand bør bli – Norsk bistand, 28 milliarder kro- praksis fra Utenriksdepartementets Norge skal – Hvorfor tror du det er slik? et viktig satsningsområde og erstatte ner i over 100 land, forvaltes av et par side når det gjelder nulltoleranse for ha en sterk – Det er flere grunner til det. Nor- mye av den tradisjonelle prosjekt- og tusen mennesker hvis man i tillegg til økonomiske mislighold i FN og multi- posisjon. ske politikere og diplomater ønsker gavebistanden. Vi trenger flere folk Norad og Utenriksdepartementet in- nasjonale organisasjoner. Når det av- at Norge skal ha en sterk posisjon i som kan drive kontroll og vi trenger kluderer de som jobber i multilaterale sløres korrupsjon i for eksempel FN De ønsker FN og i afrikanske land. De ønsker flere med kompetanse på anti-kor- organisasjoner og frivillig sektor. Det får det normalt ingen konsekvenser ikke å ta den ikke å ta den politiske belastningen rupsjonsarbeid, sier Hansen. Selv er klart at muligheten til kontrollere for norsk bistand gjennom det aktu- en konsekvent anti-korrupsjonslinje om han er svært kritisk til hvordan hvordan milliardene blir brukt er be- elle FN-organet, poengterer Hansen. politiske vil medføre. Det er også slik at frivil- mye av bistanden drives i dag betyr grenset, sier Hansen. Den erfarne konsulenten sier at belastningen lige organisasjoner og FN blir ansett det ikke at Hansen er mot alle former Han mener begrepet null-toleranse næringslivet straffes langt hardere enn en konse­ som «de gode», mens skepsisen til næ- for bistand. for korrupsjon, som nærmest er blitt både multilaterale organisasjoner og ringslivets motiver er større. Da blir – Jeg kunne ha skrevet en tykk bok et slagord innen norsk bistand, er ikke-statlige organisasjoner. Han pe- kvent anti­ det politisk lettere «å ta» nettopp dem om bistand som virker etter hensikten umulig å gjennomføre slik bistanden ker på saken der det norske firmaet korrupsjons­ når korrupsjon avsløres, sier Hansen. også. «Skatt for utvikling»- og «Olje for er i dag. Ifølge Hansen ville en «null- Norconsult ble dømt for korrupsjon linje vil utvikling»-initiativene er gode eksemp- visjon» vært mer fornuftig. – Hvis korrupsjonsdommen mot Vil ha kraftig omlegging ler på en type bistand vi bør se mye mer – Null-toleranse for korrupsjon er Norconsult blir stående betyr det at medføre.» Hansen er positiv til det han mener av fremover. Dette har alle rede bidratt et helt meningsløst begrep. I forhold til de ikke får oppdrag fra det offentlige, Stein Hansen, er en større åpenhet og debatt rundt til store nasjonale inntekter i for ek- FN ser norske myndigheter for eksem- noe som trolig vil halvere inntektene bistandsveteran norsk bistand de siste årene. sempel Zambia, sier Hansen. ] 2.2013 Bistandsaktuelt 4 Aktuelt ]] MALI Heikki Holmås er en sympatisk person, lett å like, engasjert, god til å håndtere enkeltsaker og flink med mennesker. Men han har hatt en tendens til å være enig med siste taler, og ikke klart millioner kroner er Norges bidrag til FNs arbeid i Mali, fordelt på 20 millioner til arbeid med menneske­ å skille de store og små spørsmålene i politikken » 30rettigheter og valg, og 10 millioner til sivile politienheter og menneskerettighetsobservatører. « Erik­Solheim­i­boka­«Politikk­er­å­ville»

Utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås avviser at norsk bistand forhindrer viktige reformer i utviklingsland. Det er tvert om, mener han. Foto: EspEn Røst Holmås svarer Hansen: – norsk bistand bremser ikke reformer Utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås er ikke korrupsjon. Vi har nulltoleranse der gjøre den mer effektiv og for å øke vi setter premissene. Samtidig jobber mulighetene for kontroll og åpenhet enig med bistandskonsulent Stein Hansen i at vi hardt for å legge de samme prin- rundt pengebruken. Dette gjør vi fak- sippene til grunn i de internasjonale tisk i dag. Når det gjelder satsingen norsk bistand forhindrer nødvendige reformer organisasjonene vi er med på å finan- på anti-korrupsjon jobber Norge et- i utviklingsland. av tor aksel Bolle siere. ter to hovedspor: Dels å styrke kon- – Hansen ønsker seg norsk bi- trollen i det enkelte bistandstiltaket stand i færre land og i færre sekto- gjennom bedre rutiner og tettere opp- en erfarne bistandskon- statsbudsjettet, og at faktiske utbeta- rer. Han ønsker mindre tradisjonell følging, og dels gjennom samarbeid sulenten Stein Hansen linger blir gjengitt i statsregnskapene gavebistand og mer satsing på anti- med og styrking av samfunnsmessige mener norsk bistand i våre samarbeidsland. korrupsjon? kontrollorganer som riksrevisjon og bidrar til at eliter i – Hansen mener at norske myn- – Jeg er enig i at det er viktig antikorrupsjonsbyråer. -utviklingslandd kan berike seg fordi digheter ikke har en enhetlig anti- å konsentrere bistanden, både for å – Hva tenker du om at en så fun- bistanden bidrar til å forsinke/for- korrupsjonspolitikk. Han viser blant damental kritikk av norsk bistand hindre nødvendige reformer? annet til at Norge reagerer forskjel- kommer fra en av norsk bistands – Jeg er ikke enig i at norsk bistand lig avhengig av hvilke aktører som mest erfarne fagfolk? bidrar til å forsinke eller forhindre er involvert? Det er viktig å ta – Det er viktig å ta seriøs kritikk på nødvendige reformer. Tvert imot er – Det er viktig å fastholde null- alvor, men det er godt dokumentert støtte til reformer og til institusjons- toleranse for korrupsjon fordi det seriøs« kritikk på alvor, men at god bistand gir resultater. Norge utvikling i offentlig sektor en sentral vil være umulig verken å drive eller det er godt doku mentert at og andre rike land har forpliktet seg del av norsk bistand. Norge arbeider å forsvare bistand ut fra andre krite- overfor utviklingslandene til å utjev- aktivt for å fremme åpenhet rundt bi- rier. Vi må samtidig erkjenne at dette god bistand gir resultater.» ne globale ulikheter. Den forpliktel- standsoverføringene og søker å bidra er utfordrende fordi mange av de fat- Utviklings­minister­­ sen følger vi opp. Det vil vi også gjøre til at den norske støtten er gjengitt i tigste landene kjennetegnes av mye Heikki­Eidsvoll­Holmås i fremtiden. ]

Utviklingshuset er et informasjons- og opplevelsessenter om utviklings- samarbeid og fattigdomsbekjempelse for skoleungdom (15 – 19 år) og studenter. Huset er også en møteplass for kunnskapsdeling og debatt.

Ut av klasserommet? La elevene lære mer om bistand og utviklingssamarbeid på Utviklingshuset.

Vi tilbyr gratis interaktive undervisningsopplegg. Alle våre opplegg er spesielt utviklet for 10. trinn, videregående skole, folkehøyskoler og universitet/høyskoler og er forankret i Kunnskapsløftet.

UtviklingsLab I dette interaktive rollespillet om internasjonalt utviklingssamarbeid og politikk er det del- takerne selv som får ansvar for fattigdomsbekjempelse og samfunns-bygging i to land. Som ministere eller utviklingseksperter må de innhente kunnskap om sentrale samfunns- områder for å kunne utforme og presentere sin egen plan for samfunnsutviklingen i sine respektive land. I en verden uten fasitsvar må deltakerne argumentere for sine løsninger og ta i mot innspill fra andre. Kanskje åpnes det opp for nye perspektiver?

UtviklingsLøypa Hvordan ser en rettferdig verden ut? Hva handler utviklingssamarbeid om? Gjennom engasjerende oppgaver og aktiviteter som tar utgangspunkt i Utviklingshusets faste, interaktive utstilling skal deltakerne i Utviklingsløypa finne svar på blant annet disse spørsmålene. Underveis må de også reflektere rundt grunnleggende temaer som verdighet, likeverd og respekt. Utviklingsløypa har fått en makeover med nytt, fengende design og innhold!

Bestille foredrag? Utviklingshuset tilbyr foredrag om norsk bistand og utviklingssamarbeid. Foredragene tilpasses elevene/studentene med deres forutsetninger og interesser. Tilbudet er først og fremst rettet mot grupper fra 10. trinn, videregående sko- ler, folkehøgskoler og studenter, men kan også tilpasses andre grupper.

For påmelding: Gå inn på www.utvikling.no eller kontakt oss på telefon: 954 52 000, eller e-post: [email protected] Besøk oss også på www.utvikling.no. Her finnes blant annet lærerressurser, oppgaver og informasjon om andre aktiviteter på Utviklingshuset som kan være av interesse for dere!

Utviklingshuset er Norads informasjons- og opplevelsessenter om bistand og utviklingssamarbeid. Vi holder til i Oslo sentrum, vís-a-vís trikkestoppet Aker Brygge. 2.2013 Bistandsaktuelt 6 Aktuelt afrikas gigantiske helse- suksess Det blir karakterisert som en solskinnshistorie i internasjonal utvikling, men også en oversett suksess: Barnedødeligheten i Afrika er halvert siden 1990. av Jeppe Villadsen, i Rwanda Bistandsaktuelt 2.2013 Aktuelt 7

Leonie Twizenimana og mannen Theo Gene slapp gratis unna utgiftene til sykehus­ behandlingen i forbindelse med tvillingfødselen. I tillegg dekket helseforsikringen kke nok med det, dødeligheten 90 prosent av reduseres i et stadig raskere tem- medisinutgiftene. po. I land som Senegal, Kenya Foto: Jeppe Villadsen og Rwanda er barnedødelighe- iten gått ned med åtte prosent i året de siste årene. Med det tempoet vil barnedødeligheten bli halvert nok en gang i løpet av mindre enn ti år. – Det er ganske enkelt den største og beste historien innen utviklings- verdenen, sier Michael Clemens, for- sker ved den uavhengige tenketan- ken Centre for Global Development i Washington.

Raskere og raskere Utviklingen er den samme i utvi- klingsland over hele verden, men har de siste årene særlig skutt fart i Afri- ka. I de fleste afrikanske landene fal- ler barnedødeligheten nå dobbelt så raskt som på 1990-tallet og det første tiåret etter årtusenskiftet, viser en ny rapport fra initiativet Countdown to 2015, et samarbeidsprosjekt mellom internasjonale eksperter, UNICEF, WHO, FNs befolkningsfond UNFPA, Redd Barna og flere andre. Utviklin- gen i Afrika går faktisk raskere enn den gikk i Kina i de svært framgangs- rike årene tidlig på 1980-tallet. – Dette er forbløffende nyheter for alle som fortsatt tror at Afrika er ned- sunket i bunnløs fattigdom og død. Dét Afrika er raskt i ferd med å for- svinne, konstaterer Michael Clemens.

Gratis Rwanda har siden 2005 opplevd et årlig fall i dødeligheten på nesten ti prosent for barn under fem år. Det skyldes ikke minst en landsdekkende helseforsikring, som dekker alt bort- sett fra tannproteser og briller. Den dekker også sykehusopphold og 90 prosent av utgiftene til medisiner. Leonie Twizenimana er nybakt mor til tvillingene Nelson og Jack- son. Hun og mannen Theo Gene bor i et lite hus ved bredden av den vakre Kivusjøen, nær grensa til DR Kongo. Leonie og tvillingene ville trolig ha omkommet dersom hun ikke, takket være helseforsikringen, hadde fått sy- kehusbehandling. Da hun var sju må- neder på vei oppsto det livstruende komplikasjoner. Kroppen hovnet opp, og hun hadde sterke smerter.

smerter – I en lang periode fikk jeg ikke sove på grunn av smertene, hele kroppen min hovnet opp. Til slutt ble det så smertefullt at jeg ble nødt til å stenge butikken min, forteller 19 år gamle Leonie Twizenimana. Hun har en li- ten butikk der hun selger tomater, auberginer og løk. Mannen kjører motorsykkeltaxi, og har nettopp kommet hjem fra jobb. – Du kan ikke forestille deg hvor smertefullt det var, også for meg, når hun led så mye, sier Theo Gene, som er fra Kongo.

Ville vært død Leonie Twizenimana ble undersøkt på den lokale helsestasjonen og fikk straks beskjed om å reise til 2.2013 Bistandsaktuelt 8 Aktuelt

sykehuset, dersom det ble verre. dialysebehandling og hjerteoperasjo- bruk av ny, smart teknologi. Den kan Et nytt sms-system som sikrer rask Etter åtte og en halv måned ble ner på menyen. Men behandlingen blant annet brukes til å sikre at flere og presis hjelp til fødende. Gravide tilstanden hennes så alvorlig at hun omfatter de fleste av landets store kvinner føder på sykehuset. kvinner får kontakt med frivillige ble sendt til sykehuset. Blodtryk- «masse mordere», som blant annet Organisasjonen Countdown to helsearbeidere og lokale helsesta- ket hadde føket i været, og hun ble diaré, lungebetennelse, malaria, sår- 2015 peker også på en rekke spesi- sjoner via egne mobiltelefoner som akuttinnlagt. Diagnosen lød på svan- infeksjoner, behandling for feilernæ- fikke helsetiltak, særlig den økende helsearbeidere over hele landet er gerskapsforgiftning. ring og fødselshjelp. bruken av impregnerte myggnett blitt utstyrt med. – Både barna og jeg ville trolig ha De ti kronene dekker bare 10 til mot malariamygg. I Kenya, som har Josiane Uwamniligira sitter dødd, dersom legene ikke hadde gitt 20 prosent av de virkelige kostna- en større reduksjon i barnedødelig- hjemme i stua si med sin ukegamle meg keisersnitt. Jeg var bedøvet, men dene. Resten betales av staten, med heten enn noe annet land, er bruken datter i armene. Hun forteller oss likevel ved bevissthet. Så da jeg hørte solid støtte fra utenlandske givere. av impregnerte myggnett økt fra 8 hvordan sms-systemet hjalp henne barnegråt ble jeg svært glad. Da vis- De bekoster vel halvparten av Rwan- prosent av husstandene i 2003 til 60 til å få føde på sykehuset, i stedet ste jeg at det hadde gått bra, forteller das helseutgifter. prosent i 2008. for en usikker hjemmefødsel. hun. Liknende helseforsikringer er un- Hun ble dermed den aller første i derveis, eller er allerede etablert, i sms-er redder liv ambulansen kom sin familie som fødte på et sykehus, land som Ghana og Sør-Afrika. Rwanda har også sjøsatt en sofis- – I niende måned fikk jeg plutselig og ikke på et gulv eller en madrass i tikert, men likevel enkel teknolo- sterke smerter i magen. Selv om det et hjem uten strøm og rennende vann. Flere årsaker til suksessen gisk løsning som redder barneliv: var mitt første barn, visste jeg at jeg Helseforsikringer er bare en av flere skulle føde, forteller 18 år gamle Jo- Forsikring årsaker til at færre barn dør i Afrika. siane Uwamniligira. Med helseforsikringen, som ble Barnedødeligheten faller over hele Det var midnatt og kraftig regn, så landsdekkende i 2004, har Rwanda kontinentet, i små og store land, og Det er ganske enkelt det ville vært umulig for henne selv strukket ut et hvitt sykehuslaken både i land med rask økonomisk å nå fram til sykehuset. Hun ringte under sin befolkning. Helseforsik- vekst og i land med mer beskjedne den« største og beste landsbyens lokale helsearbeider, som ringen omfatter nå 96 prosent av vekstrater. historien innen utviklings- straks sendte en sms til den lokale befolkningen. Størrelsen på utviklingsbistanden verdenen. helsestasjonen. De bekreftet umid- For å være med i forsikringen må ser heller ikke ut til å være utslags- » delbart at beskjeden var mottatt og vanlige rwandere betale ti kroner givende. Det gjør derimot en skjønn- Michael Clemens, forsker at en ambulanse var på vei. Josiane i året per familiemedlem. Til den som blanding av bedre politikk, bedre ved Centre for Global fødte samme morgen på sykehuset, prisen står det ikke luksussykehus, ledelse, stabil økonomisk vekst og Development i Washington. uten komplikasjoner. ]

– Jeg er lyk- kelig over mitt lille barn, men jeg – Enkle tiltak, skal ikke ha flere. Det gjorde svært vondt, konsta- gode resultater terer Josiane Uwamniligira (18). – I flere land har myndighetene skjønt at man kan få svært gode Foto: Jeppe Villadsen resultater med enkle midler, det er en viktig årsak til den framgan- gen vi nå ser, sier den norske legen Dina Midttun som har vært på en rekke oppdrag i Afrika for Leger Uten Grenser. Hun viser til egne erfaringer fra et Leger Uten Grenser-prosjekt i Vest-Afrika. – I Niger hadde Leger Uten Grenser et prosjekt i 2008-2011. Vi satset på bedre ernæring. Resultatet var at dødeligheten for barn under fem ble halvert, sier Midttun. Andre enkle men livreddende tiltak er rent vann, myggnett og tilgang til penicillin. – I 2011 var det 7 millioner barn under fem som døde av unød- vendige kurérbare sykdommer, så det trengs fortsatt stor innsats på dette området, sier Midttun. –Vaksiner og mygg nett er viktige – Det er riktig at det nå skjer en betydelig og stadig raskere nedgang i barnedødelighet. En viktig årsak er at helsetiltak som vaksiner og myggnett har blitt betydelig trappet opp de siste 10–12 årene, sier avdelingsdirektør i Norad Paul Fife. Helseeksperten viser også til at en rekke land får bedre kontroll over hiv-epidemien ved å tilby livsforlengende behandling og redusere nysmitte. Paul Fife, – Et annet viktig element er at utdannings- avdelings direktør nivået, særlig hos jenter, øker og at mange i Norad land generelt sett er mer stabile og i vekst, sier han. Norads helsesjef minner samtidig om at situasjonen er sårbar og at veivalgene som tas i dag vil få store konsekvenser for hvor- dan regionen ser ut om tjue år. – Befolkningsveksten er høy, ulikhetene øker og institusjoner slik som skole, helsevesen og skatt må styrkes. Mens sykdoms- byrden globalt er i sterk endring, er Afrika nå den eneste regionen der infeksjonssykdommer, mødre- og barnedødelighet og under- ernæring fremdeles utgjør de viktigste årsakene til død, uføre og sykdom, påpeker han. Bistandsaktuelt 2.2013 Aktuelt 9

Tidligere utviklings­ minister Erik Solheim under lanseringen av sin nye bok « Politikk er å ville» i Oslo tidli­ gere denne måneden. Foto: Håkon Mosvold/ scanpix/ntB

– ta 1 prosent av Oljefondet

Hvorfor ikke sette av én prosent av Olje fondet UNIVERSITY OF TROMSØ UiT til investeringer i sol-, vind- og vannkraft i utviklingsland, spør tidligere utviklingsminister Erik Solheim. av even tømte

ljefondet skal mener «økonomisk dogmatikk» være til for kom- står i veien for å tenke nytt om Peace mende genera- hvordan Oljefondet kan bli en sjoner. finnes det del av løsningen på klimaproble- –noe viktigereO enn å være med på å mene. Studies løse klimaproblemene i verden? – Vi har snart fire milliarder Solheim, som nå leder OeCDs kroner i fondet, og eier én prosent utviklingskomité i Paris, vil at av verdens aksjer. Oljefondet in- deler av Oljefondet skal inves- vesterer allerede i fast eiendom i teres i fornybar energi. at den Storbritannia. hvorfor ikke sette rødgrønne regjeringen ikke har av én prosent til et eget investe- fått til dette, er noe av det han ringsfond i sol-, vind- og vann- er minst fornøyd med etter to kraft i utviklingsland? alt tyder Indigenous perioder med rødgrønt styre. på at det vil være mer lønnsomt Det går fram av memoarboka enn dagens investeringer. Men «Politikk er å ville», som tar for uansett vil den største risikoen Studies seg den rødgrønne regjeringspe- være at vi har litt lavere fortje- rioden fram til Solheim ble tvun- neste på én prosent av fondet, sier get til å gå av som miljøvern- og Solheim. ] utviklingsminister i fjor. Solheim [email protected] nepal: strid om straffrihet av navin singh khadka arrestert i Storbritannia 3. januar Straffrihet er blitt et hett tema etter mistanke om å ha stått bak i den langdryge fredsprosessen i krigsforbrytelser. han ble siktet Nepal. Det internasjonale samfun- for tortur under opprøret i Nepal net øker presset mot fjellandet i i 2005. Oberst Kumar Lama vil himalaya. bli stilt for retten etter en britisk europeiske land har stilt seg i lov som tillater rettsforfølgelse spissen for kritikken og uttrykker av mistenkte krigsforbrytere fra bekymring for straffrihet i freds- hvor som helst i verden, opplyste prosessen, som ennå ikke er i mål den britiske regjeringen. sju år etter at maoistopprøret regjeringen i Nepal protester- tok slutt. te først mot arrestasjonen, men sa Nepals politikere må være lyd- senere at de ville prøve å få til en Master’s Programmes høre for bekymringene og møte diplomatisk løsning. dem med handling, sier sende- ei knapp uke etter arrestasjo- University of Tromsø, Norway menn fra Danmark, finland, nen av Lama i Storbritannia arres- 2 years Commencing every August frankrike, Storbritannia, tysk- terte nepalsk politi fem personer 120 ECTS land, eU-delegasjonen, Norge og som ble siktet for å ha drept en English taught Application deadline: December 1 (International applicants) Sveits i en felles pressemelding. journalist vest i Nepal i 2005. Det uit.no/sesam/master Interdisciplinary April 15 (Nordic applicants) www.peace.uit.no erklæringen kom etter at en var sagt at de var tidligere maois- oberst i den nepalske hæren ble topprørere. ] 2.2013 Bistandsaktuelt 10 Aktuelt ]] DIAKONI ]] MYANMAR Åpner ambassade i Myanmar Ambassadekontoret i Yangon skal oppgraderes til en fullverdig ambassade i løpet av høsten. Den norske delen av det millioner kroner er størrelsen på Norads rammeavtale med Digni, en koalisjon av 19 misjonsorganisa­ fellesnordiske kontoret er i dag underlagt 800joner og kirkesamfunn, de neste fem årene. Det er et rekordstort beløp til misjonens bistandsarbeid. ambassaden i Bangkok. -er organisa- sjonene redde? Raymond Johansen vil ha bistands- organisasjonene på banen fram mot stortings- valget. – Høyresidens gigantiske endringsforslag Partisekretær i har blitt møtt med en øredøvende taushet, sier Arbeiderpartiet, Raymond Arbeiderpartiets partisekretær. av even tømte Johansen, mener bistands­ organisasjonene øyresiden har foreslått neskerettigheter og demokrati eller å må protestere gigantiske endringer bringe folk varig ut av fattigdom. høyere mot i bistandspolitikken, Forslaget har blitt positivt mottatt kuttforslagene som overhodet ikke av Høyres mest sannsynlige regjerings- fra høyresiden. møter debatt. Norge bruker én prosent partner, Fremskrittspartiet, mens Kris- –H Foto: EvEn tømtE av brutto nasjonalinntekt på bistand. telig Folkeparti er sterkt uenig. Det er resultatet av en langvarig kamp Johansen mener det vil være usunt gjennom flere tiår, der ikke minst man- for det norske samfunnet å gå bort fra ge i bistandsorganisasjoner har deltatt. en-prosentmålet. Raymond Johansen er ikke bare – Vi har opplevd en økonomisk partisekretær i det største regjerings- vekst fra 1992 og fram til i dag uten si- partiet. Han er også en mangeårig ring- destykke, og så skal vi kutte milliarder rev i bistandsbransjen, med bakgrunn til de aller fattigste? Hva sier det om som blant annet generalsekretær i oss som nasjon? Hva sier vi når vi skal Flyktninghjelpen og avdelingsdirek- ta den telefonen til UNHCR og fortelle tør i Norad. Nå etterlyser han større at vi kutter hundre millioner av bud- samferdselsbudsjettet, gir mindre til det er viktig at Norge opprettholder engasjement fra sine tidligere kolleger. sjettet deres? Norge er et vanvittig rikt veibygging fordi de heller er opptatt av én-prosentsmålet. Dette er en sak vi – Jeg er overrasket over at kuttfor- land. Vi bør gi av vår velstand slik at kvaliteten? Da får pipen en annen lyd. vil fortsette å kjempe for. Det skylder slagene blir møtt med en øredøvende andre får muligheter til å forbedre sin Johansen vil ha skikkelig kontroll vi vår målgruppe, de mer enn 42 mil- taushet. Frp vil kutte med 7,5 milliar- velstand. Når Siv Jensen kaller bistan- med bistanden, men understreker lionene mennesker som er drevet på der. Det vil merkes. Synes bistands- den til palestinerne for et «bunnløst samtidig at bistand ikke er uten risiko. flukt. Vi tror at politikerne forstår at organisasjonene dette er greit? Jeg sluk», vitner det om et grunnleggende – Grep som «verstinglister», der det er en sammenheng mellom vår kjenner til flere organisasjoner som holdningsproblem. Ville hun omtalt de som ikke har fått resultater mister økonomi og hvor mange vi kan hjelpe, allerede har startet tilpasningen til en støtte til norske barneskoler på den Toril Brekke, støtte, er bare showoff. Vi gir bistand sier Brekke. hverdag med mindre budsjetter etter måten? konstituert til land uten infrastruktur, med dårlig Brekke er enig med Høyre i at det valget. Betyr det at organisasjonene general sekretær fungerende administrasjon. Det er i er fornuftig å se på hva som inklude- er redde for å komme på kant med kvalitet og volum i Flyktninghjelpen verdens fattigste land vi opererer. Selv res i utviklingsbudsjettet. Klimafinan- noen? Uten debatt føler heller ikke de – Høyresiden vil kanskje svare at de i Norge, verdens mest utviklede land, siering og flyktningtiltak i Norge bør som vil kutte at noe står på spill, at er mindre opptatt av å gi mest mu- er det gigantiske overskridelser i olje, dekkes utenfor utviklingsbudsjettet, dette kommer til å bli vanskelig, sier lig, og mer opptatt av å få best mulig gass, sykehus. Det er ikke risikofritt. sier hun. Johansen. resultat? – Men Norge må likevel opprett- – Det har aldri vært mer evaluering – svært negative holde énprosentsmålet. Norge har alle Færre land, mindre penger av bistanden enn nå. Vi vet mye om signaleffekter muligheter til å bidra med mer enn én Høyre vil gå bort fra målet om å gi hva som virker og hva som ikke virker. Vi ringer Ap-sekretærens gamle orga- prosent av brutto nasjonalinntekt. I til- én prosent av brutto nasjonalinntekt Vi er dessuten opptatt av at bistand nisasjon, Flyktninghjelpen, der kon- legg vil det ha svært negative signalef- i bistand. Samtidig vil partiet kraftig skal bekjempe fattigdom. Da har vo- Wenche Fone, stituert generalsekretær Toril Brekke fekter om Norge velger å gå bort fra redusere antall land som mottar norsk lumet noe å si. Vil de si det samme om leder for bruker sin første dag på jobben til å dette målet. bistand, og konsentrere bistanden om helsepolitikken? Vil de gi mindre til utviklingspolitisk svare på utfordringen: Generalsekretæren er negativ til at Afrika. Uten for Afrika vil Høyre kun sykehusene, fordi de heller er opptatt avdeling i Kirkens – Sammen med de andre store nor- Høyre signaliserer at de vil kutte bi- ha støtte til prosjekter knyttet til men- av kvalitet? Hvorfor kutter de ikke i Nødhjelp ske organisasjonene er vi tydelig på at standen utenfor Afrika. Bistandsaktuelt 2.2013 Aktuelt 11 …det 21. århundret ]] DR KONGO kommer til å bli preget av Håp om fred religion på en måte det 20. etter kongo-avtale århundret ikke ble. Gud -Avtalen om fred, sikkerhet og samarbeid i Den demokratiske republikken Kongo gir håp er i ferd med å gjøre comeback. til en hardt prøvet befolkning, sier utenriksminister Espen Barth Eide. » Avtalen som ble undertegnet i Addis Abeba 24. februar, tar ikke bare for seg den akutte Erik Solheim i boka sikkerhetssituasjonen i DR Kongo. Den peker også på at de underliggende politiske utfordringene « «Politikk er å ville» må løses og at den økonomiske og sosiale utviklingen må styrkes dersom det skal bli varig fred.

nå får du

på smarttelefon Prøv den allerede i dag: www.bistandsaktuelt.no

– Når det gjelder humanitær bi- rer mot en veldig streng konsentrasjon stand er man forpliktet til å gi basert om Afrika. Fattigdommen er stor langt på behov, og ikke utfra geografiske og utenfor Afrika. Vi tror særlig land med politiske prioriteringer. Det regner vi stor vekst trenger kraftfulle organisa- med at også Høyre vil rette seg etter. joner som kan bidra til å fordele denne Land som Afghanistan og Colombia, veksten, sier Fone. Vi har er eksempler på land med enorme Fone mener det er behov for at opplevd« en humanitære behov og millioner av Høyre klargjør hva de mener om sivil- mennesker på flukt, og trenger både samfunnets rolle i bistanden. økonomisk humanitær støtte og utviklingsbistand. Samtidig kvitterer hun med å sende vekst fra en utfordring tilbake til Arbeiderpar- 1992 og fram sender ballen tilbake tiet også: Vi tar Johansens utspill med videre – Høyre har brukt sin tid i opposi- til i dag uten til Kirkens Nødhjelp. Wenche Fone, sjon til å utvikle en gjennomtenkt og sidestykke, leder for utviklingspolitisk avdeling, grundig utviklingspolitikk. Vi er ikke kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen enig i alt, men de har brukt tiden vel- og så skal av taushet. dig godt. Vi opplever derimot at Ap vi kutte – Høyre vet veldig godt at Kirkens har vært veldig stille om utviklings- milliarder Nødhjelp er uenige i å gå vekk fra én- politikk i den rød-grønne regjeringen. prosentmålet, sier hun. For eksempel står det ikke noe i Aps til de aller Fone kommer Høyre delvis i møte program om at Oljefondet burde in- fattigste? hva gjelder antall bistandsland. En vestere mer i fattige land, mens Høy- Hva sier det viss konsentrasjon er nødvendig, me- re har en åpen formulering om dette i ner hun. sitt utviklingspolitiske dokument, sier om oss som – 112 land er for mye. Men vi adva- Fone. ] nasjon?» 2.2013 Bistandsaktuelt 12 Aktuelt ]] ORGANISASJONER ]] MALI BRaC best! Vurderer norske BRAC (tidligere Bangladesh Rural Advan- cement Committee) er kåret av bladet soldater til Mali The Global Journal som verdens beste -Norge støtter forslaget om å opprette en fredsbevarende FN-operasjon i Mali. Regjeringen vil vurdere sivilsamfunnsorganisasjon. Wikime- å bidra til en slik styrke om Sikkerhetsrådet oppretter den, sier utenriksminister Espen Barth Eide. dia Foundation er på plass nummer to, FNs sikkerhetsråd diskuterer nå en slik operasjon. EU har besluttet å sende inntil 200 instruktører investeringsfondet for utvikling Acumen for opplæring av den maliske hæren. Norge vil i denne omgang prioritere en eventuell FN-ledet Fund er på bronseplass. operasjon og ikke bidra til EU-styrken.

tV2-reporterens reiseregning: «utgifter til korrupsjon» TV2-reporter Fredrik Græsvik slår et slag for ærlighet rundt bestikkelser på reportasjereiser i utviklingsland. – På mine reiseregninger skriver jeg «utgifter til korrupsjon». Det er bedre enn å lyve, sier han. av Gunnar Zachrisen

en erfarne tv-journalisten har frem til nå vært ganske alene blant norske journa- norsk lov lister i å fortelle offentlig- forbyr Dheten om lovbrudd på jobb ute i ver- den. Bestikkelser er nemlig straffbart korrupsjon for norske borgere – også i utlandet, ]]For korrupsjon straffes den som a) ifølge norsk lov. for seg eller andre krever, mottar eller – Jeg er åpen om dette, men jeg vet aksepterer et tilbud om en utilbørlig at det er en del andre kolleger som fordel i anledning av stilling, verv eller ikke er det. Det er beklagelig, sier han. oppdrag, eller b) gir eller tilbyr noen en At pressen er åpen om bestikkelser bidrar samtidig til å sette søkelyset på de som står bak. Derfor er det viktig, mener TV2s utenriksreporter Fredrik Græsvik. Foto: Hallgeir Vågenes, scanpix Græsvik mener at offentliggjøring utilbørlig fordel i anledning av stilling, svekker og motvirker effekten av kor- verv eller oppdrag. Med stilling, verv men flere – men det var ikke alle som – Jeg betaler ikke en bestikkelse rupsjon gjennom å eksponere dem eller oppdrag i første ledd menes også fortalte åpent om det i ettertid. Det fordi jeg liker det, men fordi det kan som står bak. stilling, verv eller oppdrag i utlandet. Jeg må synes jeg ikke er bra. Hvis du først være nødvendig for å være til stede – Da jeg skrev om dette i en blogg betaler, så er det bedre å stå åpent og å ha muligheten til å avdekke for tre år siden, var det nettopp for ]]Straffen for korrupsjon er bøter spørre« om fram og fortelle, så får det heller bli enda viktigere forhold, sier Græsvik å vise fram for alle at dommeren eller fengsel inntil tre år. Medvirkning en åpen diskusjon om det er riktig å i dag. straffes på samme måte. dette egentlig i Kongo -rettssaken var gjennom- er mitt gjøre det eller ikke. TV2-reporteren forteller at han har korrupt, sier han. STraFFeloVenS 26. kaPiTTel: BeDraGeri, uTroSkaP oG følt seg presset til å betale «gebyrer» korruPSJon. enDreT VeD loV 4. Juli 2003 nr. 79. problem, eller Betalte dommeren og bestikkelser til offentlige tjenes- Over kafébordet om hoved- I sin blogg i 2009 fortalte Græsvik temenn i Kongo, Burundi, Rwanda, Over kafébordet i Kisangani disku- – Flere av mine kolleger som om ulike lovbrudd han måtte begå Kenya og Sudan. terte norske journalister åpent detal- dekket rettssaken i Kongo løy så problemet for å kunne utføre jobben sin i Kon- jer rundt hvor mye de hadde måttet det rant av dem da de påsto at de ligger i go som tv-reporter. Han var nødt til uforklarlige feil betale i bestikkelser for ulike formål, ikke hadde betalt bestikkelser. landets egen å bestikke en lokal representant for Han har opplevd at filmutstyr er forteller Græsvik. Men i ettertid Det var bare tøv. informasjonsministeriet, en etterret- blitt holdt tilbake på flyplasser og i opplevde han ingen omfavnelser fra – Betalte alle de norske journalis- ukultur.» ningssjef og en dommer for å skaffe tollkontroller, at det har dukket opp journalistkolleger for sin åpenhet om tene bestikkelser? Fredrik Græsvik, seg ulike tillatelser, akkrediteringer uforklarlige feil ved presseakkredite- temaet. – Jeg vet ikke om alle gjorde det, utenriks reporter. og adgangskort. ringer, film-tillatelser eller visum, og

Beinharde regler i ud og Røde kors

Mens TV2-reporter Fredrik Græsvik skriver det skulle bety at sårbare grupper må – Kan ansatte risikere å bli straf- vente på hjelp: fet dersom de velger å prioritere nød- « utgifter til korrupsjon» på sin reiseregning, må – Røde Kors er en humanitær lidende framfor overholdelse av orga- diplomater og bistandsarbeidere forholde seg til en organisasjon med nulltoleranse for nisasjonens nulltoleranse-regelverk? korrupsjon, misligheter og misbruk. – Det vil oppfattes som brudd på absolutt null toleranse for bestikkelser. Det vil ikke under noen omstendig- vår internasjonale «Code of Conduct» heter aksepteres at ansatte eller og vil således være et svært alvorlig VeRKen TIDSpReSS, store kostna- Røde Kors har en tilsvarende streng frivillige fra Røde Kors betaler pen- tillitsbrudd hvis noen i vår organisa- der for arbeidsgiver eller tilstedevæ- vurdering. Organisasjonen sier nei til ger for å få tilgang til sårbare grup- sjon skulle gjøre dette. Det vil helt relse av våpen gir grunnlag for unn- å «smøre systemet» i utviklingsland per, sier kommunikasjonsdirektør klart måtte få konsekvenser for en tak, fastslår departementet. norges for å få ting gjort raskere, også om Øistein Mjærum. ansatt eller frivillig. ] Bistandsaktuelt 2.2013 Aktuelt 13 ]] HANDEL ]] HANDEL etisk handel i Oslo Heretter skal alle innkjøp i Oslo kommune gjøres i tråd med FNs retningslinjer for et etisk næringsliv. I desember 2012 ble det sendt ut et brev til alle etater og bydeler i Oslo med milliarder dollar er summen Verdensbanken ga pålegg om å følge FNs retningslinjer for etisk næringsliv. som52,6 lån og investeringer i 2012. Oslo kommune har sluttet seg til FNs Global Compact.

- Vi betalte også for informasjon Norske journalister som dekket Kongo-retts- saken betalte korrupte tjenestemenn for å få ut informasjon. – Det var vanlig og ofte nødvendig for å kunne jobbe. Jeg gjorde det også, fastslår journalisten og forfatteren Morten Strøksnes.

av Gunnar Zachrisen le myndighetspersoner. – Inflasjonen MaNNeN baK bOKa «et mord i var tydelig. Prisene steg jevnt og trutt Kongo» forteller at flere norske jour- etter hvert som tjenestemenn på ma- nalister også betalte for informasjon, ger lønn oppdaget mulighetene for å ikke bare for ulike tillatelser, akkre- øke sine inntekter. diteringer, o.l. – Var konkurranseforholdet medi- – I samtaler journalistene imellom ene imellom noe som bidro til bestik- kom det fram mange historier om kelseskulturen? dette. Jeg vet ikke om noen som ikke – På et sånt sted i en slik situa- brukte bestikkelser, men uten at jeg sjon konkurrerer journalistene vel- av den grunn skal påstå at absolutt dig hardt. Det var ikke mulig å få ut alle gjorde det, sier Strøksnes. verdifull informasjon uten å betale Da han ankom den kongolesiske for det. Men, som sagt, jeg skal ikke byen Kisangani dagen før rettssaken påstå at absolutt alle betalte for alt, høsten 2009, var det allerede et du- sier Strøksnes. At pressen er åpen om bestikkelser bidrar samtidig til å sette søkelyset på de som står bak. Derfor er det viktig, mener TV2s utenriksreporter Fredrik Græsvik. Foto: Hallgeir Vågenes, scanpix sin norske pressefolk til stede i byen. Ifølge Strøksnes bidro innrykket av Opprørt at han er blitt holdt tilbake ved gren- – Ansatte i utenrikstjenesten og norske journalister til oppblomstrin- ambassaderåd Gunvor alida endre- sepasseringer eller militære check- bistandsbransjen har en absolutt gen av en lokal «korrupsjonsindustri» sen var i Kisangani under store de- points. nulltoleranse for korrupsjon. Hvor- i dagene rundt rettssaken. Selv bruk- ler av rettsprosessen mot Tjostolv – Er det ikke en fare for at jour- for er ikke det mulig for journalis- te han mye tid på å prute på prisene. Moland og Joshua French. Hun ble nalister på denne måten selv bidrar ter? – Motparten kunne begynne med å opprørt over norske journalisters ure- til korrupsjonsproblemet? – Man kan ønske å ha nulltoleran- tilby et dokument for 300 dollar. Men flekterte holdning til å betale lokale – Det er det selvfølgelig. Men det se, men hva gjør du på et checkpoint det var kun ment som et innledende kongolesiske kilder. er enda verre om journalister, fordi når du står overfor tre væpna menn tilbud. etter at «forhandlingene» var – Jeg tok opp, med flere journalis- det er korrupsjon i et land, lar være som er rusa på noe? For meg kan al- over kunne jeg ende opp med å betale ter i Kisangani, alle penger som ble å reise. Om norske journalister ikke ternativet være å betale 500 kroner 50 dollar i stedet, sier Strøksnes. brukt til ren smøring. Hundrelappene dekket rettssaken mot French og der og da – eller å snu og reise tilbake rullet på en oppsiktsvekkende måte. Moland i Kongo, kunne vi heller ikke til hovedstaden. Gjør jeg det sistnevn- inflasjon Det ble ikke lagt skjul på at de gjorde avsløre at det var en farse. Jeg vil te, påfører jeg kanskje TV2 titusener etter hvert som dagene gikk økte det, sier endresen som til daglig ar- minne om at de blant annet ble dømt av kroner i ekstra utgifter. I en slik prisene på ulike dokumenter som beider ved den norske ambassaden til døden for å ha stått bak «spiona- sammenheng må jeg også spørre om ble tilbudt av aktor eller andre loka- i angola. ] sje for Norge», en forbrytelse alle i dette egentlig er mitt problem, eller Norge vet at de ikke hadde begått, om hovedproblemet ligger i landets sier Græsvik. egen ukultur. ]

Presseetikk-sjef: - Bestikkelser er uakseptabelt – Det er like ille når journalister bruker lige aktiviteter, som for eksempel kor- bestikkelser og smøring for å skaffe rupsjon. Derfor er det svært viktig at seg fordeler som når forretningsfolk mediene er nøye med sin egen praksis, gjør det, mener Per Edgar Kokkvold, sier Kokkvold. leder av Norsk Presseforbund. Han har liten forståelse for journa- Han mener det er bra at journalistene lister som argumenterer med at det Fredrik Græsvik og Morten Strøksnes kan være nødvendig å «smøre» sys- er villig til å sette bruk av bestikkelser temet for å få informasjon. Samtidig på dagsorden. Dette er noe som alle erkjenner han at det unntaksvis kan redaksjoner må tenke gjennom. være forhold som er av så stor sam- – Det oppsto en hel bestikkelsesindustri rundt de norske journalistene, sier – Pressen har som oppgave å sette funnsmessig betydning at det også journalist og forfatter Morten Strøksnes. Han skrev boken «Et mord i Kongo». kritisk søkelys på umoralske og ulov- kan aksepteres å betale for dette. Foto: espen røst 2.2013 BiStAnDSAktueLt 14 Tema: Afroprenørene De nye afro- prenørene Innovasjon, kunnskap, skaperglede og kjøpekraft. En ny generasjon afrikanere, afroprenørene, ser mulighetene i kontinentets økonomiske vekst. Av Hege Opseth og Jan Speed

Restaurant- eieren Joyce Wairimu (bildet) er blant de som har realisert drømmen om å starte egen virksomhet. Samtidig har hun skapt viktige jobber og fast inntekt for mennesker i nærmiljøet. Foto: Hege opsetH

Les mer på nett  På våre nettsider vil du finne enda flere afroprenør- historier; bistandsaktuelt.no BiStaNDSaktUelt 2.2013 Tema: Afroprenørene 15

estaurant-eieren Joyce Wai- rimu (bildet) er blant de som har sett drømmene sine bli til virkelighet. – Alt er mu- Rlig, men ingenting kommer gratis, sier hun. Som en av Afrikas nye bedrifts- gründere er hun med på å skape et nytt økonomisk grunnlag på det afrikanske kontinentet. Det vil i neste omgang kunne forme kontinentets fremtid. Eksperter snakker om det gylne tiåret i Afrika. De siste årene har flere De nye afro- afrikanske land kunnet framvise en årlig vekst på 7–8 prosent. Inntektene har i gjennomsnitt økt med 30 prosent per person. Nye partnere, som Kina og India, har etablert seg og ekspandert sine virksomheter i rekordfart. Direkte utenlandske investeringer i Afrika er tredoblet på få år og har økt fra 15 mil- liarder dollar i 2006 til 46 milliarder prenørene dollar i 2012. Unge og urbane Afrikas befolkning er på en milliard mennesker. I løpet av en generasjon vil tallet sannsynligvis bli det dobbelte. Stadig flere av dem har utdannelse og stadig flere bor i byene. Med en massiv gruppe stadig mer kjøpesterke unge mennesker er det mange som ser nye markeder, men problemet er fortsatt at de fleste ungdommer ikke har faste jobber i formell sektor. – Ungdommen spør: Hvor er job- bene? Vi trenger næringsliv for å skape arbeidsplasser. Og vi trenger utdanningssystemer som er tilpasset behovene til bedriftene som etableres, sier Mo Ibrahim, mannen som ledet mobilrevolusjonen i Afrika.

Skaper jobber Her har de nye afrikanske næringslivs- gründerne – afroprenørene – en viktig rolle å spille. – Vanlige folk som skaper arbeids- plasser for vanlige folk vil være avgjø- rende for kontinentets fremtid, mener økonomen James Shikwati, som selv står bak tenketanken Inter Region Economic Network i Øst-Afrika. Selv om mange land sør for Saha- ra har opplevd rekordvekst de siste årene, er det ikke alle som har nytt av veksten. Godene er blitt ujevnt fordelt. Derfor mener Shikwati at afroprenø- rene er så viktige. – De fattige må bli en del av den rivende utviklingen. Dersom ikke det skjer er det stor fare for at det vil bli mye sosial uro, noe som igjen kan true politisk stabilitet, sier han.

Ny teknologi Etter ti år med konstant vekst, parallelt med markedsreformer og introduksjon av ny teknologi, er mange afrikanske land ikke til å kjenne igjen. 550 milli- oner mennesker bruker nå mobil- telefoner til å snakke sammen, utføre banktjenester eller til å sjekke mais- priser på nasjonale eller inter nasjonale råvaremarkeder. Tv-apparater er på full fart inn i de fleste urbane husholdninger. På- an nethvert gatehjørne i byene finnes det skoler og kurssteder som tilbyr data- opplæring, og takket være kinesiske investeringer bygges det stadig nye veier, havneanlegg og jernbanelinjer. Midt oppe i dette er det altså en ny generasjon, ofte velutdannede, afrika- nere som inntar næringslivet – afro- prenørene.

Les mer om den ustoppelige restaurant-eieren Wairimu og andre afroprenører på de neste sidene. 2.2013 BiStANdSAKtuElt 16 Tema: Afroprenørene Restaurant- gründeren

Så ble området rammet av stamme­ første restauranten, i et skurlignende Hun begynte med en liten kiosk-bod i slummen. konflikter. «En lokal krig», kaller bygg, hvor te, ris og ugali stod på me­ Nå eier Joyce Wairimu en restaurant der rundt 1000 Joyce det. Familien mistet alt de eide. nyen. Et lån ble betalt tilbake, et nytt Nairobi ble neste stopp. Fembarns­ lån ble tatt opp – hele tiden utvidet mennesker spiser hver eneste dag, og hun er sjef for moren hadde ingen steder å bo. Joyce restauranten. Så, etter noen år, over 40 ansatte. Av Hege Opseth, i Nairobi, Kenya Redningen ble en kvinne som kom rammet tragedien igjen. fra samme område som henne selv. – Jeg fikk en telefon. Alt er brent En periode bodde de 16 mennesker ned, restauranten er borte, var be­ u må jobbe. Døg­ Selv må hun ha overoppsyn med på ett rom som var tre ganger tre skjeden jeg fikk. net rundt, fastslår alt fra regnskap og inventar til opp­ meter stort. Joyce vasket klær for å 57­åringen og smi­ vask og innkjøp av ferske kyllinger. overleve, og plantet litt mais for å få Fra alt til ingenting ler bredt. Joyce gjør Det har vært en lang reise fra livet KENYA litt ekstra næring. Kylling, pommes frites og kålsalat står -Dofte det; smiler bredt. som bonde og senere kioskeier til å – Vi overlevde på et vis, sier hun. på bordet. Colaen er varm, slik mange Vi stopper utenfor Babylon. Stø­ drive egen forretningsvirksomhet i i Kenya liker det. Mellom munnfullene vet legger seg bak bilen. Mopedene restaurantbransjen. Mikrokreditt kommer resten av historien: tuter. Det er hektisk aktivitet og mu­ Hun kom etter hvert i kontakt med – Jeg kunne jo ikke gi opp! sier sikken siver ut fra de åpne vinduene. Vaskehjelpen mikrofinansinstitusjonen Jamii Bora. Joyce. Det er lunsjtid. Det betyr at de første Selv har hun kjent på hvordan det er Etter å ha vasket fremmede mennes­ Redningen ble andre små foretak 400 gjestene skal få servert et varmt å være lutfattig og hjemløs. Derfor kers klær i ett og et halvt år hadde hun hadde. Minibussen, en såkalt måltid. betyr det ekstra mye å kunne holde hun klart å spare sammen 3500 ke­ matatu som fraktet folk frem og til­ – Du må rense flere kyllinger! folk i jobb. For drøyt 20 år siden Hardt arbeid nyanske shillings. Med dagens kurs bake i den kaotiske Nairobi­trafikken Rydd av bordet der borte! bodde hun i idylliske Rift Valley er nøkkelen til er det rundt 250 kroner. Hun fikk låne blant annet. Familien stod ikke helt Ordrene flyr. Alle detaljer må stem­ sammen med mann og fem barn. De suksess, mener det dobbelte. på bar bakke. Joyce hadde lært seg me når gjestene kommer. hadde geiter, kyllinger og en frodig Joyce Wairimu. Sakte men sikkert begynte noe å regnskap og forretningsdrift. Dess­ Det går gjetord om restauranten i åker. Foto: Hege opsetH ta form. Den lille kiosken ble til den uten hadde hun for lengst skjønt at Eastlands. Folk har kommet fra den andre siden av byen for å spise her. Her er mye plass, musikken høy, veg­ gene kledd i sterke farger med male­ rier som frisker opp. Kanskje er det ikke akkurat mu­ seumskunst, men forfriskende for ***portrett- øyet er det. Det er langt fra stilen til bilde av Joyce, byens mer sofistikerte steder. Men hode***Foto: det er rent, frodig, maten er god og folk trives. Joyce har klart å skape en atmosfære folk vil ha og som de vil betale for å være en del av. – Maten er både god og billig. Sånn skal det være, og det er en del av suk­ sessen, konstaterer Joyce. Når du må« slite for å Skaper nye jobber overleve ser Servitørene, kledd i lysrosa unifor­ mer, må holde tempoet oppe under du gammel lunsjserveringen. Fast arbeid er at­ ut. Jeg ser traktivt i dagens Kenya. Latskap kan yngre ut enn bli kostbart. Selv om stadig flere kenyanere til­ jeg er. Det er hører middelklassen og nyter godt av fordi jeg har både landets og kontinentets vekst, er det bra det sårbart. Den politiske situasjonen » er ustabil. Ingen har glemt det som skjedde under opptøyene i etterkant av presidentvalget i 2007. Da var det mange som mistet alt, mange foretak som måtte stenge dørene. Kanskje de rosakledde servitørene løper litt ekstra fort nå som sjefen er på plass. Det er ingen tvil om at Joyce er «the leading lady» her. Like fullt vet alle at de er heldige som har fått seg en jobb som sørger for at familien kan spise seg mette. For Joyce hand­ ler det først og fremst om å sikre seg selv, barna og resten av familien. Men hun liker også å skape noe av verdi i det kenyanske samfunnet. – Veldig mange har fått jobb her. For mange familier er det et være eller ikke være, derfor må jeg sørge for at vi lykkes også i fremtiden, sier Joyce. BiStAndSAktuelt 2.2013 Tema: Afroprenørene 17 hun hadde nese for hva som fungerer i markedet og ikke. – Jeg bestemte meg for å bygge opp alt igjen. Hvem skulle tro det – da jeg startet lånte jeg 7000 shilling. Denne gangen lånte jeg 1,5 millioner. «Babylon» har jeg byg- get fra grunnen av, sier Joyce og legger til: – Jeg hadde ingenting. Nå har jeg noe som trygger fremtiden til familien min. Det er det aller viktigste for meg. – Hvordan er det å holde styr på 40 ansatte? – Det koster mye med ansatte. Det er kokker, servitører, vaskehjelp. Alle skal følges opp. Vi åpner klokken fire om morgenen og er åpne til midnatt. Kundene skal ikke bare få service, men god service. Du kan jo kalkulere selv hva det koster og krever, sier Joyce.

Glemmer aldri fortiden Hun legger ikke skjul på at hun er stolt over hva hun har fått til, samtidig som hun understreker at hun aldri vil glemme hvor hun selv kom i fra. Skal du lykkes må du jobbe hardt. In- genting kommer gratis. Det betyr nok litt ekstra at dette er min restaurant. – Har du planer om å trappe ned nå som du nærmer deg 60? – Når du er fattig og sliter for å over- leve, ser du gammel ut. Jeg ser yngre ut enn jeg er. Det er fordi jeg har det bra, sier Joyce. Igjen sprekker ansiktet opp i det brede smilet som er blitt varemerket til gründeren. – Ja, jeg har det bra! Det er derfor jeg smiler så mye, jeg kan jo ikke la være. Når vi forlater det som er blitt Joyce’s eget restaurant-imperium har dagen bare så vidt startet for de ansatte. 600 flere gjester er ventet før dørene stenger. ] Bethlehem [email protected] Tilahun Alemus råd til andre afrikanske entreprenører: Sørg for at ting skjer. Ingen kan hjelpe deg, du må gjøre det selv. Foto: Jan Speed Sko-opprøreren satte. I dag er 85 personer sysselsatt 60 millioner kroner i året i løpet av Bethlehem Tilahun Alemu vil ikke i fabrikken, i tillegg til 300 underle- de nærmeste årene. at du skal kjøpe hennes sko fordi du verandører. Nå har soleRebels planer Med 900 ulike stiler kan kjøpere om et stort, nytt produksjonslokale i selv få spesialtilpasset skoene slik de vil «hjelpe de fattige i Afrika». Er du utkanten av Addis Abeba. selv vil ha dem – via bestilling på in- – Suksess kommer av å arbeide ternett. Skoene produseres først etter derimot opptatt av kvalitet, design, hardt for å gjøre det du drømmer om, at de er bestilt. Kjøperne er fordelt på økologi og rettferdig handel er du sier hun. 55 land rundt om i verden. Oppstartskapital rasket hun og Ved å ta internasjonale kvalitetsba- ideal kunden. Av Jan Speed mannen sammen fra egen familie. serte priser kan selskapet betale sta- – Dette er ren forretningsvirksom- ben i Etiopia fire, fem ganger mer enn het, ikke bistand. Våre sko er håndla- andre lokale skoprodusenter. USA og get i Etiopia. Det er kunst, en opple- EU er selskapets største markeder. eg reagerer på framstil- velse som vi selger, sier hun. Momsfritak for etiopiske varer gjør lingen av Afrika som at de er konkurransedyktige selv om elendig. Her bor det 70 000 par sko skoene produseres og sendes med folk som jobber hardt ETIOPIA – Da jeg vokste opp, så jeg at det var flyfrakt fra Etiopia. –og vil noe.J Vi trenger ikke veldedig- mange dyktige kunsthåndverkere i het, sier sko-entreprenøren Bethle- lokalsamfunnet, Zenebework. Mange Soldat-sko hem Tilahun Alemu. av dem var uten jobb. Det var da jeg – Målet er å skape forbedringer i våre Øynene hennes gnistrer når hun fikk ideen om å bruke denne lokale egne lokalsamfunn. Vi vil løse våre avviser bistandsgaver eller legger ut kunnskapen til å lage miljøvennlige egne problemer. Vi trenger ikke hjelp om kravene hun stiller til butikker i sko for et internasjonalt marked, for- fra bistandsorganisasjoner, sier hun. den rike delen av verden som fører teller Bethlehem Tilahun Alemu. Sko-designen har utviklet seg hennes varer. Hittil har SoleRebels etablert mer- gjennom årene. Utgangspunktet er – De må tro på oss og på produk- kevarebutikker i Addis Abeba, Taipei, fortsatt en type sko, «selate og bara- tet, fastslår hun. og Australia, mens selskapet har pla- basso», som etiopiske opprørere og nene klar for å starte opp i New York soldater brukte da de kjempet mot 85 ansatte og Canada. Det meste av omsetnin- utenlandske inntrengere for å hindre Forretningskvinnen har bygd opp gen på 70 000 par sko i året skjer på at landet ble kolonisert. I sin moder- skomerket, soleRebels. For åtte år internett. Omsetningen vil – ifølge ne versjon har de resirkulerte bildekk siden var det en bedrift med fem an- selskapets egne planer – overstige som såler. ] 2.2013 BistAndsAKtUeLt 18 Tema: Afroprenørene

ary Lakot var en av de første som ble med i Kit- gum-kvinnenes birøkter- forening Kitwobee. Men påM den tiden visste de ikke hvor og hvordan de skulle selge produktene Krigsenker sine. Det var hennes venninne Rose Mary Ogaba som grunnla foreningen der alle medlemmene er krigsenker. Hennes forkjærlighet for honning og det en onkel hadde lært henne om birøkt i barndommen var i starten foreningens viktigste grunnlag. med bi-inntekt – Vi hadde lite midler og klarte bare å tjene nok til startkapitalen Krigsenke og tobarnsmor Mary Lakot tjente ikke på 300 amerikanske dollar, som var nok til å dekke familiens behov. Så begynte hun kostnaden for å lage bikuber av tre, sier Ogaba. med honningproduksjon. Foreningen hun leder UGANDA eksporterer nå til det europeiske markedet. Av Henry Lubega, i Uganda

Kvinnene i Kitwobee på vei for å hente honning. Foto: Henry Lubega BiStANdSAktuElt 2.2013 Tema: Afroprenørene 19

Moderne I starten var de ni kvinner. De brukte enkle metoder og primitivt utstyr, blant annet tøyfiller, for å fremstille honning. I dag er de nesten 100 med- lemmer og bruker moderne utstyr. Nå eksporterer de honning også til det europeiske markedet. – Det har vært en lang reise fra håpløshet til håp og suksess, sier nå- værende leder Mary Lakot. – Det første gjennombruddet kom i 1996, da den britiske ambassadøren Edward Clay besøkte Kitgum og fikk høre om honningprosjektet. Han tok med seg noen honningprøver til en utstilling i London, der honningen kom på andreplass. Dette bidro til at mange dører ble åpnet internasjonalt, og siden da har vi ikke sett oss til- bake, forklarer Ogaba.

FN-støtte Samme år fikk gruppen en bevilgning fra FNs utviklingsprogram (UNDP) for å kjøpe bedre bikuber fra Kenya og tilhørende utstyr. – Tidligere måtte vi sanke honning om kvelden og lagre det under lokk om dagen. Neste kveld utvant vi hon- ningen ved å bruke tøyfiller slik at vi ikke ble angrepet av bier på dagtid, sier Ogaba. Men det var fortsatt krig i Nord- Uganda. På et tidspunkt ble området angrepet av opprørere, og bigårdene ble ødelagt. – Vår første innhøsting ble mindre enn forventet. Men vi har aldri mistet håpet. Vi hadde bestemt oss for at pro- sjektet skulle bli en suksess. Men da sikkerhetssituasjonen igjen ble verre, måtte vi flytte bikubene til et sted 25 kilometer øst for Kitgum by. På veien mistet vi alle biene, men senere klarte vi å få tak i flere, forklarer Ogaba.

Ekspanderte Kvinnene fikk etter hvert anledning til å vise frem sine produkter både i og utenfor Afrika. Samtidig ga in- vesteringene uttelling. Inntektene økte fordi antall bikuber hadde økt til 150. Honninggruppa rår i dag over moderne utstyr som refractometer, som de bruker til å måle vannivået Afrika blir et stort i honningen, lufttette spann for å vekstområde for unngå fuktighet i honningen, og be- mobile tjenester skyttelsesdrakter som brukes når de framover, mener sanker honningen. Joseph Mucheru. – Vi har en årlig produksjon på Foto: Jan Speed mer enn tre tonn honning og tjener nå mer enn 15 000 amerikanske dollar. Nå har jeg god råd og kan ta vare på barna mine, og det kan også de andre kvinnene. Våre liv har endret seg på grunn av dette lille insektet, avslutter Lakot. ] Framtiden er mobil Joseph Mucheru etablerte først et – Bruken av mobiltelefon kommer – Nå er mobilen blitt en del av til å fortsette å eksplodere i Afrika. livet. Det er her banktjenester ut- internettselskap, før han solgte det. Mer enn halvparten av befolkningen føres. Samtaler føres på Twitter og Nå leder han Googles satsing i Afrika. er under 20 år. De kommer alle til Facebook og søk gjøres på Google. å skaffe seg mobiler. Det er det pri- Det er ingen grenser for hvordan det – Vi satser på det største ungdoms- mære tekniske utstyret som folk har, skal vokse videre. sier Joseph Mucheru. Han mener at Afrika kommer til markedet i verden, sier han. Afrika er langt framme i bruk å bli internettets store vekstområde Av Jan Speed av mobiler til pengeoverføring og framover. For selskaper som Google utveksling av kommersielle infor- er utfordringen å surfe på denne bøl- masjon. gen og knytte afrikanerne på konti- tter studier i Kenya, USA og – Hvorfor er Afrika blitt nyska- nentet sammen med de som har ut- Storbritannia etablerte han og pende innen mobilsektoren? vandret. noen venner et internettsel- – «Nød lærer en naken kvinne å Mucheru mener at den tekno- skap for tjenestelevendører, KENYA spinne.» Vi hadde få og dårlige linjer logiske utviklingen vil bidra til å løse E190-Group, i Kenya. Etter at han trakk for fasttelefoni. Vi kunne bare kom- problemer med sikkerhet og korrup- seg ut har selskapet fortsatt å vokse. munisere gjennom radio, tv og avi- sjon i Afrika. Nå bruker Mucheru arbeidstiden sin til ser. Det er enveis kommunikasjon. – Nye medier gjør at folk kan sam- å posisjonere Google i Afrika. Da mobilen kom, var folk villige til handle og dele ideer. Det er en del av – I Afrika tenker vi langsiktig. Vi å slutte med røyk og øl for å i stedet prosessen med demokratisering, sier investerer med tanke på at vi skal kjøpe seg taletid. Etterspørselen har Joseph Mucheru. ] være her lenge, sier han. vært enorm, forklarer Mucheru. [email protected] 2.2013 Bistandsaktuelt 20 Reportasje Bistandsaktuelt 2.2013 Reportasje 21

kjeks og elvis – for å lindre karen folkets lidelser Det swinger når den lille hjelpe organisasjonen Hvite Lilje fra Kvinesdal rykker ut for å hjelpe karen folket. av Øystein Mikalsen og ken Opprann (foto), i thailand, Myanmar og kvinesdal

ONE FOR THE MONEY: Kjell «Elvis» Bjørnestad fra Lyngdal sparer ikke på konfekten når han holder konsert i landsbyen Wai Ler Mu. 2.2013 Bistandsaktuelt 22 Reportasje

ar dere hørt om – I fjor brukte vi 45 milliarder kro- Elvis? spør tolken ner på julehandel her i landet, i år en- og ser utover folke- der vi trolig opp rundt 50. Nordmenn mengden som har bruker seks og en halv milliard på -Hsamlet seg for å treffe de mange gjes- lotto, tre milliarder på rynkekrem og tene fra Norge. to milliarder på hunde- og kattemat, Det skjer ikke all verden i Wai sier han. Ler Mu. Derfor er hele landsbyen på beina når det kommer et kobbel på 21 Hjem for 977 barn giverglade nordmenn på besøk. For fire år siden startet kona hans, – Vet dere hvem Elvis er? gjentar Liv Ellen Omdal, Hvite Lilje. Publi- tolken. Et par nølende hender blir kum får høre at organisasjonen nå strukket i været. har ansvar for 977 barn fordelt på for- Bak hjørnet på forsamlingshuset skjellige barnehjem. Omdal forteller står noen karen-barn og ser storøyde at de ikke bruker «én eneste krone» på Kjell Henning Bjørnestad. Det i administrasjon. Alle pengene som er varmt og 45-åringen fra Lyngdal samles inn går derfor uavkortet til strever med å få på seg «Elvis-uni- karen-barna. formen», en hvit drakt med ørn på Til slutt blir det vist en kort video ryggen. om de mange overgrepene burme- siske myndigheter har begått mot Julekonsert karenfolket. Filmen må være noen I bedehuset i Flekkefjord er det ikke år gammel, for fredsavtalen som ble nødvendig å spørre om folk har hørt undertegnet i januar i fjor nevnes om Elvis. Over 200 tilskuere har tatt ikke med et ord. Helt på tampen er en pause i julestria for å få med seg det også klippet inn en liten sekvens Hvite Liljes julekonsert «Coming med utdeling av julegaver til barna på home for Christmas». Kjell Elvis er Graceland, et av barnehjemmene det skremmende lik originalen, selv om samles inn penger til denne kvelden. den hvite drakta for anledningen er erstattet med en hvit dress. Milde gaver «I’m Dreaming of a White Christ- I motsetning til videoen om krig og mas», synger 45-åringen, mens en overgrep er snutten om gaveutdelin- håndfull lokale country-artister sør- gen rykende fersk. Den ble tatt opp ger for stødig komp. måneden før da Jan Egil og Liv Ellen Julekonsertene er blitt et popu- Omdal tok med seg en gruppe på 21 lært innslag i distriktet, og en god nordmenn til Thailand og Myanmar måte for Hvite Lilje å samle inn pen- for å vise dem hva organisasjonen ger til hjelpearbeidet sitt. Artistene driver med. Deltakerne betalte sine krever ikke betaling og det er gratis egne reiser, og i løpet av 14 dager ble å komme inn. Pengene kommer fra de busset rundt til alle de fem pro- kollekten, men før bøssene går rundt sjektene som Hvite Lilje driver. tar Jan Egil Omdal ordet for å fortelle Brorparten av den knappe millio- litt om arbeidet Hvite Lilje driver. Han nen ekteparet Omdal sin organisasjon vil vekke givergleden. har til drift kommer fra faddere. De betaler 400 kroner måneden for å støtte et barn. Mange av giverne sier Klart du kan få at de støtter Hvite Lilje kun fordi de kjenner folkene bak organisasjonen. Liv Ellen og bo« her, jenta mi. De er sikre på at pengene de gir kom- » Jan Egil Omdal Liv Ellen Omdal, ildsjel bak Hvite Lilje mer ungene til gode – «i stedet for å bruker det meste av fritiden sin på å jobbe for barnehjemsbarn i Myanmar.

bli sløst bort i administrasjon». – Vi merker et enormt engasje- ekteparet ment for disse fadderbarna, fortel- ler Liv Ellen, mens hun rigger til en Omdal plass der barna skal stå og bli filmet Liv Ellen Omdal (51) er hjelpepleier når de mottar julegavene fra Norge. med videreutdanning som barne- Hun tror fadderne er nysgjerrige på og ungdomsarbeider. Hun jobber å se reaksjonene når papir flerres av med asylsøkere på et statlig mot- og tusjpenner, billedbøker, fotballer tak i Kvinesdal. og andre gaver pakkes opp. Jan Egil Omdal (54) er distrikts- sjef for Europris-kjeden på Sør- Kjell Elvis synger julesanger til inntekt for Hvite Lilje på Flekkefjord Bedehus. ambassadør landet. Han er økonomiutdannet. Barnehjemmet Graceland, der filmin- Ekteparet bor i Kvinesdal på Sør- gen foregår, har fått navnet sitt fordi landet og er aktive i menigheten. kona til den lokale kontakten deres Interessen for karenfolkets sak heter Priscilla (samme navn som ble vekket i 2003 da to karenske Elvis’ eks-kone, red.anm.) og fordi flyktninggutter trengte et be- Kjell Elvis er «ambassadør» for Hvite søkshjem og havnet hos familien. Lilje. Ekteparet hadde aldri hørt om – Jeg ble slått av hjertevarmen og karen-folkets kamp mot burmesis- engasjementet til Liv Ellen og Jan ke myndigheter, men jo mer de leste Egil. Hver krone de samler inn kom- og jo mer de hørte, jo mer skjønte de mer karen-barna til gode, og hver at behovet for hjelp var skrikende. ekstra krone gir dem mulighet til å hjelpe enda mer. Derfor bestemte jeg meg for å være med på dugnaden Dessuten er det hyggelig å treffe ka- med det jeg kan best – musikken, for- renfolket og å synge og showe litt for teller Norges fremste Elvis-kopi. dem, sier Kjell Elvis. Han synger gratis og lar inntektene gå til Hvite Lilje. Flyktet over – Turene til Thailand og Burma Vi er i Thailand, en liten halvtimes Fadderne hjemme i Norge har sendt med gaver til barnehjemsbarna. Nå fotogra- for å møte Karen-folket tar jeg for å biltur fra Mae Sot. Disse grenseom- feres hvert barn med sin gave, slik at fadderne kan se hvordan gavene ble mottatt. bli inspirert av arbeidet som gjøres. rådene til Myanmar er tett befolket av Bistandsaktuelt 2.2013 Reportasje 23

karenfolket ]]Karenfolket utgjør cirka sju prosent av Myanmars befolkning på 60 millioner. De har sitt eget språk og er hovedsakelig bosatt i områdene langs grensen mot Thailand, fra den sørlige delen av Shanplatået og sør- over. De fleste er buddhister, mens cirka 20 prosent er kristne. ]]Den væpnede konflikten mel- lom burmesiske myndigheter og karenske frihetskjempere begynte i 1949, og er blant verdens lengste borgerkriger. En våpenhvileavtale ble undertegnet i januar i 2012. Kilder: wikipedia.com og snl.no

Hvite lilje ]]Organisasjonen ble stiftet høsten 2008 av Liv Ellen og Jan Egil Omdal fra Kvinesdal. ]]Formålet med Hvite Lilje, er å bygge trygge barnehjem for etterlatte karenbarn både i Thailand og i Myanmar. ]]Alle Hvite Liljes medarbeidere i Norge jobber frivillig og gratis. Pen- gene som samles inn går uavkortet til barnehjemmene. ]]Hvite Lilje prøver å skaffe faddere til alle barnehjemsbarna sine. De arrangerer også innsamlingskon- serter der artister stiller gratis opp. Hvite Lilje har pr 2012 ansvar for 977 barn og lønner et tredvetalls lokalt ansatte. ]]Organisasjonen er registrert hos Innsamlingskontrollen, og har et budsjett på rundt en million kroner i året. ]]Hvite Lilje har ikke lokale organisa- sjoner i Thailand og Burma. De lokalt ansatte lønnes direkte fra Norge. Kilde: hvitelilje.no

]]Hvite Lilje har søkt Norad om støtte en rekke ganger. Alle søknadene har fått avslag. Kilde: Norad karenfolk. Fostersønnene i familien Omdal, Khosar (21) og Maehteh (19), kom i sin tid flyktende over grensen og levde i flyktningleirer i Thailand i flere år før de fikk status som kvote- flyktninger og ble flydd til Norge på FNs regning. De to fostersønnene er med som tolker og hjelper de norske gjestene med å gjøre seg forstått. Asiatisk sol er kraftige saker for busslasten med sørlendinger, så det blir trangt om plassen i skyggen under trærne. Barna som bor her stimler sammen for å se på, le av og ta på disse store hvite menneskene som drypper av svette og ustanselig smører seg med solkrem. Kjell Elvis Bjørnestad har vært her før, og vet hva som funker. På et blunk har han samlet alle ungene rundt seg mens hans spiller, shower og synger «Det var en gang et troll». kjeks ALT FOR FANSEN: – Det er utrolig mange triste skjebner Det er varmt å her, forteller Liv Ellen og holder fram trekke i Elvis- en stor boks med kjeks som ungene drakt i jungelen, får forsyne seg fra. Hun vet godt at be- men Norges hovet er større for ris enn for kjeks, fremste Elvis- men sier hun synes barna må få kose imitator firer ikke seg litt når de får besøk helt fra Norge. når han skal møte – Mange av ungene her er et publikum. 2.2013 Bistandsaktuelt 24 Reportasje

foreldre­løse,­og­mange­av­de­som­ om­å­gjøre­mer­har­på­ingen­måte­av- har­en­mor­og­en­far­blir­overlatt­til­ tatt.­Snarere­tvert­om. seg­selv.­De­ender­som­prostituerte­ på­ ­bordellene­i­ Bangkok­ eller­ blir­ ulovlig over grensa holdt­ som­ hus-slaver­ hos­ thaiene,­ De­svære­kjeksboksene­begynner­å­ sier­hun. tømmes­og­alle­barna­på­Graceland­ Liv­Ellen­mener­trafficking­er­den­ er­filmet­med­gavene­sine­i­hendene,­ største­trusselen­disse­barna­står­over- så­nå­er­det­på­tide­å­forflytte­seg.­ for.­ Neste­stopp­er­Wai­Ler­Mu,­inne­på­ –­Derfor­sørger­vi­alltid­for­å­skaffe­ burmesisk­territorium.­Ingen­av­nord- id-papirer­til­dem.­Det­er­vanskeligere­ mennene­i­følget­har­gyldige­visum­ å­bortføre­et­barn­som­er­skrevet­inn­i­ til­Myanmar,­men­Nerda,­den­lokale­ manntall­enn­et­som­ikke­er­registrert­ fikseren­og­kjentmannen,­mener­at­et­ noe­sted­og­som­derfor­ikke­eksiste- offisielt­burmesisk­visum­hadde­vært­ rer.­På­barnehjemmene­våre­har­vi­ fullstendig­verdiløst.­ bare­ansatte­som­vi­har­sjekket­grun- Karenfolket­ rår­ grunnen­ alene­ dig,­og­utenforstående­får­ikke­lov­å­ langs­store­deler­av­grensa­til­Thai- besøke­barnehjemmene­våre­uten­at­ land.­Av­den­grunn­ville­et­burmesisk­ de­kan­dokumentere­hvem­de­er­og­ stempel­i­passet­antagelig­bare­gjort­ hva­de­skal. ting­mer­komplisert.­Vi­skal­derfor­ ta­ oss­ illegalt­ over­ Moei-elva­ som­ 11-årig «slave» renner­brungrå­gjennom­det­grønne­ Liv­Ellen­rekker­knapt­å­fullføre­set- landskapet.­ ningen­før­det­kommer­ei­jente­bort­ En­ferjemann­i­en­lang­metallbåt­ og­napper­henne­i­t-skjorta.­Via­fos- med­ påhengsmotor­ skal­ frakte­ oss­ tersønnen­Maehteh­får­jenta­forklart­ over.­Skroget­skraper­mot­steinene­ at­hun­ønsker­å­flytte­inn­på­Grace- på­elvebredden­når­skipperen­skubber­ land.­Hun­er­11­år­gammel,­heter­Now­ oss­ut­i­strømmen­og­hopper­om­bord.­ Ku­ Dah,­ og­ har,­ etter­ eget­ utsagn,­ Foran­oss­ligger­Myanmar,­bak­oss­ jobbet­under­slavelignende­forhold­ Thailand.­ i­huset­til­en­thailandsk­familie.­Nå­ Hvite­ Lilje­ har­ ingen­ prosjekter­ orker­hun­ikke­mer,­og­vil­ha­det­trygt­ i­Wai­Ler­Mu,­men­har­med­seg­50­ og­godt.­ sekker­ ris­ til­ landsbybefolkningen.­ –­Hvor­er­foreldrene­dine­da?­spør­ Hensikten­med­besøket­er­å­vise­so- Liv­Ellen. lidaritet.­Derfor­har­Jan­Egil­Omdal­ Jenta­kan­fortelle­at­faren­er­død­ og­ Kjell­ Elvis­ Bjørnestad­ med­ seg­ og­moren­lever­på­burmesisk­side­av­ fullt­lydanlegg­og­et­lite­aggregat­for­ grensen,­uten­jobb­og­uten­annet­valg­ å­lage­strøm.­Det­skal­bli­både­kjeks­ enn­å­sende­datteren­over­til­Thailand­ og­Kjellvis­her­også. for­å­jobbe.­Jenta­fortsetter­fortellin- gen­om­hvor­vanskelig­det­er­å­være­ så kom Jesus hos­thaiene­–­og­hvor­mye­bedre­hun­ Det­luftige­forsamlingshuset­er­fullt­ er­sikker­på­at­det­vil­bli­hvis­hun­ av­folk.­Sørlendingene­setter­seg­på­ bare­får­flytte­inn. plaststolene­i­lokalet,­mens­lokalbe- Liv­Ellen­nikker­og­lyser­opp­i­et­ folkningen­står­langs­veggene­eller­ smil,­mens­hun­strekker­frem­hen- sitter­på­gulvet.­Alle­får­brus­og­kjeks.­ dene­og­gir­den­spede­11-åringen­en­ Det­ hviler­ en­ forventningsfull­ Den militære lederen Saw Yin Nu får overlevert en gave, et vikingskip i sølv, av ekteparet Omdal. Han er general- major og en av karenfolkets øverste militære ledere. ekte­sørnorsk­bamseklem.­ spenning­over­lokalet­når­generalma- –­Klart­du­kan­få­bo­her,­jenta­mi,­ jor­Saw­Yin­Nu­entrer­lokalet.­Uten- sier­hun. for­har­de­bevæpnede­livvaktene­tatt­ Now­Ku­Dah­smiler­når­hun­slip- oppstilling.­Jan­Egil­tar­mikrofonen­ drakta­gjør­alle­slags­krumspring­for­ følget­tilbake­til­Thailand,­mens­én­ per­ut­av­favntaket­til­Liv­Ellen.­ og­showet­kan­starte. dem.­Straks­han­er­ferdig­med­«you­ blir­skutt­ute­i­elva.­ –­Vi­kommer­fra­et­land­som­heter­ can­do­any­thing,­but­lay­off­my­blue­ Ettersom­voldshandlingene­skjedde­ «ikke noe valg» Norge.­Før­i­gamle­dager­bodde­det­ suede­shoes»,­kaster­Kjell­Elvis­svet- etter­at­følget­fra­Norge­hadde­dratt,­vet­ –­Sånt­hører­vi­hele­tiden.­Hver­gang­ folk­der­som­het­vikinger,­sier­han­og­ tekluten­sin­ut­i­folkemengden.­Om­ ikke­Liv­Ellen­nøyaktig­hva­som­skjed- vi­er­her­nede­blir­jeg­slått­av­alle­ tar­en­kunstpause­før­han­fortsetter. ikke­folk­i­den­isolerte­landsbyen­har­ de,­eller­hva­som­var­grunnen­til­at­det­ skjebnene.­Det­er­utrolig­godt­å­vite­ –­Disse­vikingene­var­noen­fæle­ hørt­om­Elvis­før,­så­vet­de­nå­i­hvert­ endte­med­skyting­og­drap. at­vi­i­det­minste­kan­hjelpe­noen­av­ typer­som­sloss­og­plyndret,­drepte­ fall­veldig­godt­hvem­Kjell-Elvis­er. –­ Sånn­ jeg­ forstod­ det­ skyldes­ dem.­Jeg­har­ingen­garanti­for­at­jenta­ og­voldtok.­Men­så­fikk­de­høre­om­ Stemningen­er­god,­men­plutselig­ uroen­uenighet­om­en­lokal­fredsav- snakker­sant,­men­sånn­jeg­ser­det­ Jesus.­Vikingene­syntes­det­var­rart­ får­de­lokale­medarrangørene­det­tra- tale­som­skulle­undertegnes.­Drapene­ har­jeg­ikke­noe­valg.­Jeg­kan­ikke­ at­denne­mannen­ville­gå­i­døden­for­ velt.­Gruppen­med­nordmenn­må­se­å­ hadde­ikke­noe­med­oss­å­gjøre,­sier­ avvise­ et­ barn­ som­ ber­ om­ hjelp.­ å­sone­for­andre­mennesker­sine­syn- komme­seg­over­til­Thailand­igjen,­og­ hun.­ Hadde­hun­hatt­det­bra­ville­hun­jo­ der,­men­litt­etter­litt­kom­Jesus­inn­ det­kvikt.­Det­er­oppdaget­sivilkledde­ ikke­kommet­hit­og­bedt­om­tak­over­ i­hjertene­deres.­Og­dermed­begynte­ burmesiske­soldater­utenfor­lokalet,­ Reddet «general»? hodet,­sier­Liv­Ellen. de­å­leve­i­fred­med­hverandre. og­stemningen­er­på­kokepunktet.­Selv­ Liv­Ellen­mener­at­det­til­og­med­kan­ Hvite­Lilje­lønner­lokalt­ansatte­til­ Mange­karener­er­kristne,­så­vi- om­fredsavtalen­mellom­karenfolket­ hende­at­de­reddet­livet­til­karenfol- å­drive­barnehjemmene­for­seg,­og­ kinghistorien­treffer­sitt­publikum.­ og­burmesiske­myndigheter­har­vært­ kets­lokale­«general».­–­Ryktene­vil­ prøver­hele­tiden­å­finne­måter­å­ut- Når­Jan­Egil­har­snakket­ferdig­og­ overholdt­i­over­et­år­er­skepsisen­fort- nemlig­ha­det­til­at­det­var­han­de­ vide­virksomheten­sin­på.­Det­er­ikke­ overrakt­et­lite­vikingskip­i­sølv­til­ satt­stor­mellom­de­to­folkeslagene.­ sivilkledde­burmeserne­ville­drepe,­ et­mål­i­seg­selv­å­vokse,­men­ønsket­ en­lokal­general,­er­det­på­tide­med­ for­å­stoppe­fredsavtalen.­Men­da­det­ ettermiddagens­hovedattraksjon. Hjelper til plutselig­virret­21­hvite­folk­rundt­i­ Fostersønnene­Maehteh­og­Khosar­ landsbyen­med­kamera,­ble­planene­ Sånn jeg forstod det, kjell elvis-show vet­så­altfor­godt­hva­krig­og­fare­er­ endret,­sier­hun. «skyldtes uroen uenighet Panna­til­Kjell­Elvis­glinser­av­svette­ for­noe,­og­hjelper­til­med­å­få­folk­ Ildsjelen­fra­Kvinesdal­forteller­at­ alt­før­han­har­kommet­seg­opp­på­ om­bord­i­elvebåten.­ det­ikke­er­første­gangen­Hvite­Lilje­ om en lokal fredsavtale. scenen.­Playbacket­tordner­om­kapp­ Det­ skal­ vise­ seg­ å­ være­ et­ for- er­i­en­farlig­situasjon.­–­Men­vi­kan­ Drapene hadde ikke noe med­aggregatet­utenfor. nuftig­ trekk,­ for­ samme­ kveld­ blir­ ikke­slutte­å­hjelpe­av­den­grunn.­Jeg­ «It’s­one­for­the­money,­two­for­the­ tre­mennesker­drept­i­landsbyen­på­ orker­ikke­tanken­på­hva­som­ville­ med oss å gjøre.» show,­three­to­get­ready,­now­go­cat­ grunn­av­uroen­som­spredte­seg.­To­ skjedd­ med­ alle­ barna­ våre,­ om­ vi­ Liv Ellen Omdal, ildsjel go»,­synger­han­mens­publikum­ser­ av­dem­blir­skutt­om­bord­i­den­sam- plutselig­hadde­gitt­opp­og­lagt­ned­ bak Hvite Lilje. hvordan­den­hvite­mannen­i­den­hvite­ me­elvebåten­som­fraktet­det­norske­ arbeidet­vårt,­sier­Liv­Ellen.­] Bistandsaktuelt 2.2013 Reportasje 25

Shan Chin MYANMAR Shanplatået Rakhine Magway LAOS

Bago THAILAND

Bengalbukten Yangon karen- områder Ayeyarwady

Taninthayi

Det indiske hav

Den militære lederen Saw Yin Nu får overlevert en gave, et vikingskip i sølv, av ekteparet Omdal. Han er general- major og en av karenfolkets øverste militære ledere. Dagen etter at 21 nordmenn besøkte området ble tre mennesker drept, trolig av burmesiske sikkerhetsstyrker. Drapene skjedde ved denne elva.

som en bistandsorganisasjon som Disse kravene er like sterke enten det asia-forsker: ønsker å kanalisere hjelp til barn i et norad: gjelder små eller store frivillige orga- konfliktområde, tyder reportasjen på nisasjoner. Og ildsjel-organisasjoner at organisasjonen har brutt de mest kan ikke unntas. – Hode­ elementære prinsipper for engasje- – Kan – store organisasjoner har ofte ment i sårbare stater og situasjoner, et større apparat og flere ressurser sier tønnesson . å trekke på. norad er derfor særlig rystende Den tidligere priO-direktøren forverre varsomme med å gi tilskudd til min- mener at det første prinsippet bi- Stein Tønnesson, dre solidaritetsorganisasjoner som standsarbeidere må forholde seg til leder for Øst- ønsker å jobbe i områder preget av galt er å skaffe seg innsikt i konfliktens Asia-freds- konflikter kompleksitet og konflikt, sier hun. AsiA-eksperten stein tønnesson kontekst, blant annet av hensyn til programmet – ALL erfAring fra bistand peker gjennom årene har hun forholdt er skeptisk til at en liten norsk bi- andre menneskers sikkerhet. ved Uppsala på viktigheten av å forstå lokale for- seg til hundrevis av norske organi- standsorganisasjon med svak lokal- – Det er hoderystende galt å føre universitet hold. i visse situasjoner kan utenland- sasjoner. – Min erfaring er at mindre kunnskap opererer i et komplisert en stor gruppe nordmenn inn over ske organisasjoners bistandsinnsats organisasjoner kan ha vanskeligheter konfliktområde i Myanmar. Området en landegrense til et konfliktområde bidra til å forverre konflikter. Dette med å ha oversikt over komplekse der Hvite Lilje har sitt barnehjem er uten først å ha foretatt en grundig aspektet må ikke undervurderes, sier rammer rundt prosjektet de brenner kontrollert av karen national Union vurdering av kontekst og risiko. Det underdirektør gunvor skancke. for. Møter med fattige mennesker og deres opprørshær. andre prinsippet er det velkjente «do Hun representerer det statlige med store behov og iveren etter å – Hvis vi anser Hvite Lilje som en no harm»-prinsippet, det vil si å ikke bistandsdirektoratet norad som har bidra kan skygge for forståelsen av ren støttegruppe av kristne trosfeller, gjøre skade for den lokalbefolknin- som sin hovedoppgave å kvalitets- egen rolle som utenlandsk organisa- kan deres handlemåte kanskje unn- gen man ønsker å hjelpe, sier han. sikre norsk bistand, herunder også sjon, sier hun. skyldes med at de bare gjorde det Den erfarne forskeren leder i søknader fra norske frivillige orga- lokale kontakter la opp til. Lokale dag Øst-Asia-fredsprogrammet ved nisasjoner. skancke uttaler seg på Gvunvor Skanc- knU-folk må ha gjort en feilvurde- Uppsala universitet. Han viser til at generelt grunnlag og ønsker ikke å ke, underdirektør ring, sier tønnesson som viser til at bistand til fattige samfunn uvilkår- kommentere Hvite Liljes prosjekter i Norad den norske organisasjonen inviterte lig vil føre til påvirkning av lokale i thailand og Myanmar. inn en gruppe nordmenn til et sted maktforhold og at nye konflikter Den erfarne norad-byråkraten un- hvor tre mennesker ble drept dagen kan oppstå når penger kommer inn derstreker viktigheten av krav til god etter besøket. og noen skal tilgodeses på bekost- forståelse, kunnskap og innretting Er det en menneskerett å drive – Hvis vi derimot ser på Hvite Lilje ning av andre. av bistand som ikke volder skade. – bistand? Se leder på side 2. 2.2013 Bistandsaktuelt 26 Aktuelt Refser norsk helsebistand Riksrevisjonen mener i tillegg at helsetjenester i Malawi går i riktig Utenriksdepartementet har dårlig kontroll over den norske ambassaden ikke har hatt retning. Det er også gjort store frem- pengestrømmen og hjelpen er lite effektiv, mener kompetanse eller kapasitet til å følge skritt innen blant annet vaksinering opp. Dette er ikke tilfredsstillende av barn og behandling av aids-syke. Riksrevisjonen om den norske helsebistanden til når betydelige bistandsmidler gis Malawi. Den norske ambassaden i landet får også som sektor-budsjettstøtte til et land ud svarer på kritikken hvor systemene for offentlig finans- Utviklingsministeren og utenriksminis- knusende kritikk. av anne Håskoll-Haugen og forvaltning er så svake som i Malawis teren skriver i et svar til Riksrevisjonen Hege Opseth tilfelle, skriver de i rapporten. at de er enige i at oppfølgingen fra Nor- ge ikke har vært god nok. De informe- rapporten på over 100 sider gran- som budsjettstøtte, og det settes der- leger på kurs, ikke på jobb rer om at sakene følges opp i henhold sker Riksrevisjonen effekten av for spørsmålstegn ved om det er for- Rapporten peker også på et velkjent til retningslinjene for behandling av Norges støtte til helsesektoren svarlig å gi den type støtte til Malawi. problem i bistand: Tilleggene for kor- mistanke om økonomiske misligheter. i Malawi. Riksrevisjonens team I tillegg har Tusenårsmålenes fo- te kurs tilsvarer en hel månedslønn To av de tre sakene om penger som det ihar jobbet med rapporten i over hal- kus på helse ført til at Malawi fikk for en lege eller sykepleier i Malawi. ikke kunne gjøres rede for er allerede vannet år. Dommen er ikke nådig: tredoblet helsebistanden fra 2002 til Godtgjørelser for reiser, seminarer og oppklart, sa utviklingsminister Heikki «Det er betydelige svakheter ved 2009. Den globale vaksinealliansen og kurs i forbindelse med kapasitetsbyg- Eidsvoll Holmås til Bergens Tidende oppfølgingen av bruken av norske Det globale helsefondet har i samme ging har blitt en attraktiv måte for å få dager etter at rapporten ble lansert. bistandsmidler i helsesektoren i Ma- periode sprøytet inn over tre milliar- Riksrevisor skaffe seg ekstra penger i lønningspo- UD sier seg også enig i at bruken av lawi», skriver Riksrevisjonen. der kroner. Jørgen Kosmo sen. Samtidig har malawisk helseve- kost- og nattillegg for seminarer kan «En vesentlig ressursøkning til sen kronisk mangel på fagpersonell. skape feil insentiver. Når det gjelder Foto: Ilja Hendel/ ikke gjort rede for pengebruk land med svake helse- og finansfor- rIKsrevIsjonen Ifølge rapporten har pengestrømmen risikoen ved å gi budsjettstøtte til et Norge er blant de største giverne av valtningssystemer gir risiko for lite til landet ført til at tilgangen på helse- land som Malawi, mener UD at den er helsebistand til Malawi og har utbe- effektiv bruk av ressursene,» skriver personell har blitt dårligere. akseptabel. talt 940 millioner kroner i bilateral Riksrevisjonen i rapporten. «Det er også klare indikasjoner på Men i kritikken av ambassadens helsebistand i perioden 2004–2011. I at satsene for kost- og nattillegg for kompetanse er UD uenige med Kos- tillegg kommer 400 millioner kroner i uten nok ressurser reiser, kurs og seminarer er så høye mo og hans kollegaer: Departementet generell budsjettstøtte. Det er oppføl- Riksrevisjonen mener også det er at de fungerer som lønnstillegg og gir mener Riksrevisjonen kun har sett på ging av disse pengene som kritiseres store svakheter ved den norske am- uhensiktsmessige insentiver for fra- et utvalg av dokumentasjonen og ikke hardest. bassadens oppfølging av lokale re- vær,» heter det i rapporten. vektlagt ambassadens innsats for å Riksrevisjonen konstaterer blant visjoner av helsesektorprogrammet. – Norske bistandsmyndigheter bør styrke offentlig finansforvaltning. annet at det er store svakheter i lan- Det er dokumentert flere tilfeller der sammen med andre givere og lokale – Malawi er intet enkelt land å job- dets offentlige finansforvaltning. Stør- det ikke er gjort rede for bruken av myndigheter sette i verk tiltak for be i, anerkjente riksrevisor Kosmo på steparten av bistanden fra Norge gis midlene, og ambassaden har ikke økt tilgjengelighet av helsepersonell, pressekonferansen. ] fulgt opp på en god nok måte, melder medisiner og medisinsk utstyr. Dette Riksrevisjonen. er nødvendig for at bistanden skal «For fire av årene i undersøkelses- komme hele befolkningen til gode, Det er betydelige perioden unnlater Malawiske myndig- sa riksrevisor Jørgen Kosmo under svakheter« ved oppfølgingen heter å besvare Norge og andre give- lanseringen av rapporten. Budsjettstøtte res skriftlige spørsmål til funnene i ]]Budsjettstøtte er en form for av bruken av norske revisjonsrapporten, uten at det får ikke bare svart bistand som gis direkte til myndig­ bistandsmidler i helse- følger. Ett år unnlater også Norge og Rapporten slår likevel fast at det har hetene i utvalgte utviklingsland. sektoren i Malawi. giverne å foreta en skriftlig oppføl- skjedd en positiv utvikling i Malawi. Sektorbudsjett støtte er direkte » ging av revisjonsrapporten, til tross Spesielt nevner rapporten at norsk bi- støtte til myndighetene, men Riksrevisjonens rapport om for at revisjonen peker på vesentlige stand bidrar til at utviklingen for bar- øremerket en bestemt sektor. norsk helsebistand til Malawi feil og mangler.» ne- og mødrehelse og grunnleggende

Norge har støttet helsesektoren i Malawi med 940 millioner kroner mellom 2004 og 2011. I en ny rapport kommer Riksrevisjonen med krass kritikk av deler av denne bistanden. Bildet er fra ope- rasjonsstua på Dowa distrikts- sykehus i Malawi Foto: Ken opprann Bistandsaktuelt 2.2013 Aktuelt 27

7.2012 Bistandsaktuelt 16 Tema: Ulovlig hogst Bistandsaktuelt 7.2012

Tema: Ulovlig hogst17 – Fint om politiet vil hjelpe oss Daglig le Der i regnskogfondet, Daglig leder i lars løvold synes det er bra at Regnskogfondet, Norge bruker bistandspenger i Lars Løvold kampen mot ulovlig tømmerhogst. – Ulovlig hogst er et enormt regnskoger. Det problem, og risikoen for å bli straffet trengs både bedre er minimal i de fleste land. alle gode lovverk og at krefter må trekke sammen for lovene håndheves. å stoppe disse kriminelle kreftene Politiet bør foku som utnytter regnskogen. - sere på bakmennene i dette spillet, de Han er derimot ikke enig at som organiserer det hele og tjener de løsningen på problemet først og store pengene. Dessuten bør de sam fremst er mer politi. - arbeide med mennesker som bor i – en ren politiløsning vil ikke løse skogen og de kreftene som er opptatt dette problemet, men det er fint om av å ta vare på den, slik at politiets politiet vil hjelpe oss i det livsviktige innsats blir mest mulig effektiv, sier arbeidet med å ta vare på verdens løvold. ] Lover mer bistandsmidler til kampen mot ulovlig hogst Norge kommer til å bruke mer av Miljøvern­ skogmilliardene i kampen mot de minister kriminelle tømmerhogst-syndikate - Bård Vegard ne. Det bekrefter miljøvernminister Solhjell Bård Vegard Solhjell til Bistandsak - Foto: Bjorn SigurdSon/ tuelt. regjeringen –i Brasil har det gitt svært gode er å ta i bruk resultater å forbedre håndhevelsen de virkemidler i krig mot av eksisterende lovverk, inkludert som må til for å gjennom politiaksjoner i regnskogen, bekjempe internasjonal, organisert sier Solhjell. jeg har vært med på miljøkriminalitet. For eksempel et ministeren mener den økende - operasjoner« mot tømmer terretning og kartlegging av disse ulovlige hogsten av regnskogen er miljøene så vel som etterforskning en alvorlig utfordring for det globale ­ og rettsforfølgelse av hvitvasking og arbeidet mot avskoging. huggere der det har vært korrupsjon. Formålet er nettopp å » – Det tapper landene for enorme skudd vekslinger. sette fokus på bakmennene som Demetrius Luiz Dos Santos Bernal, inntekter og er tyveri av ressurser Bistandsaktuelt skogmafiaen spesialpoliti jungeloperasjoner, organiserer og finansierer inter fra noen av verdens fattigste men - - nasjonal skogkriminalitet og ikke brasiliansk føderalt politi. nesker.at problemet er økende gjør den fattige innleide arbeideren som For tretten år siden ble politimannen Demetrius Luiz Dos Santos Bernal skutt i armen under en narko Norges og skrev i fjor høst interpol/UNePs arbeid holder motorsaga. tikaaksjon i en av Rio de Janeiros favelaer. Han forteller at kampen mot ulovlig hogst kan være enda viktigere, mener SV-statsrå kamp mot kor- - rupsjon og ulovlig avskoging er en Opp mot 90 prosent av alt trevirke som omsettes den. om den norsknorsk- Foto: EspEn Røst prioritet for Norge, så ressurser vil bli regjeringens klima- og skogsatsning –Fokuset i interpol-prosjektet – De som skal være med i krigen farlig. brukt på dette, sier Solhjell. fra verdens regnskoger er ulovlig hugget, fastslår til et internasjonalt politisamarbeid ] mot skogplyndrerne må vite hvor organisert. Sist vi var på en operasjon i kampen mot skogmafiaen. - etterforskning for å ta bakmennene, støttede opp- en fersk FN-rapport. Kriminelle nettverk tjener dan de skal overleve i jungelen. De mot ulovlig hogst beslagla vi flere Demetrius Luiz Dos Santos Ber og for å avdekke transportruter. Det - må kunne bruke naturen og alt det hogstmaskiner og arresterte 7 per milliarder på utbyttingen. – Vi kan ikke overlate nal (44) er spesialist i jungelopera - er gjennom denne typen aksjoner bra - den har å tilby, samtidig må de for soner. Det var en vellykket aksjon, - læringen av sjoner i Brasils statlige politi. Han - siliansk politi har avdekket falske og dette problemet til velmenende organisasjoner stå hvordan de kriminelle jobber og men jeg har vært med på operasjoner jobber til daglig med de største manipulerte transporttillatelser. Og tenker, sier Bernal. mot tømmerhuggere der det har vært og byråkrater. Svaret er mer politi, mener FN- utfordringene i kriminalitetsbe det er gjennom denne typen aksjo politifolk - skuddvekslinger, forteller den erfarne - kjempelse i Amazonas; narkotra ner de har klart å bremse den ulov ekspert. - Farlig jobb politimannen. - av espen Røst, i Brasil fikk og ulovlig tømmerhogst. Nå lige tømmerhandelen, mener Bernal. 44-åringen er ute på operasjoner Brasil er et av landene som har i Amazonas. har han delt av kunnskapen sin –Vi bruker satellittovervåking i et er ikke lenger slik at minst en gang i måneden. Ofte flere kommet lengst i å bruke politi i kam fastslår at ulovlig hogst kan stå for med politikolleger fra andre la - kampen mot den ulovlige avskogin norske bistandsmidler til - uker i strekk. På det lengste har han pen mot avskogingen. Myndighetene - så mye som 40 prosent av den årlige tinamerikanske land, der regnskog gen. Men det er bare et verktøy, det Nå har politi- miljø utelukkende brukes oppholdt seg nesten seks måneder har de siste årene satt av mellom 20 avskogingen av tropisk skog. Det er hugges ned i stor skala. I slutten er minst like viktig at vi utdanner mer på biologisk mangfold og sammenhengende i skogen. For tret og 30 millioner dollar til jungelopera kriminelle syndikater som står bak av august var polititjenestemenn - - politi som klarer den tøffe oppgaven folkene arrestert Durfolksterritorier. Nå støttes også ten år siden ble Bernal skutt i armen sjoner. For å ta de store aktørene, for den voldsomme utbyttingen nå. fra Chile, Paraguay, Venezu - det er å kunne operere i jungelen. topptrent politi, med våpen i hånd, ela, under en narkotika-aksjon i en av Rio teller Bernal at brasiliansk politi pe Ifølge rapporten omsettes ulovlig Costa Rica, El Salvador, Colombia - av norske bistandskroner. de Janeiros favelaer. Kampen mot ker seg ut områder med spesielt rask hugget tømmer for minst 30 milli og Ecuador på en norskstøttet tre lærer å overleve nærmere 200 En helt fersk rapport fra FNs - - ulovlig hogst også kan være farlig: avskoging via satellittbilder. Så setter arder dollar årlig. Derfor har Norge ningsleir i regi av Interpol for å lære Det er tidlig morgen utenfor politi miljøprogram (UNEP) og Interpol – Det er snakk om enorme penge de inn kommandosoldater og politi - hvordan brasiliansk politi jobber - treningsleiren CIAPA vel tre timer i bidratt med 5,5 millioner kroner fra summer i denne bransjen. Og mange på bakken. Utstyr blir konfiskert, de mennesker og mot de kriminelle nettverkene. - båt nordvest for delstatshovedstaden Aurelio Olimpio Lopez lærer politistudentene hvordan de skal lage feller for å av de som driver ulovlig hogst er godt struert og de kriminelle blir arrestert. Manaus. Sola har for lengst begynt å skaffe seg mat. Når det føderale brasilianske politiet er på oppdrag mot skogma I tillegg drives det teknisk og taktisk trenge gjennom det tette bladver fiaen kan de måtte klare seg i ukevis ute i skogen, uten kontakt med omverde ­ beslaglagt store - nen. Foto: EspEn Røst ­ mengder ulovlig tømmer. norsk-støttet storaksjon i amazonas tømmer for minst 30 milliarder dol- klima- og skogstøtte som ligger under Nesten 200 mennesker er arrestert i en storstilt lar årlig. Norad sivilsamfunnsavdeling. Hun er politiaksjon i Amazonas. Samtidig er 2000 lastebil- Operasjon Lead er bare begyn- svært fornøyd med resultatene LEAF- nelsen på Interpols arbeid for å bi- prosjektet så langt har oppnådd: lass med ulovlig hugget tømmer verdt millioner stå sine medlemsland i å bekjempe – Resultatene er positive og In- ulovlig hogst og skog-kriminalitet, terpol har gjennomført en vellykket av kroner beslaglagt. Massearrestasjonene og sier David Higgins, programdirektør «frontline»-operasjon. Målet med pro- beslagene er resultat av en norskstøttet i Interpols miljøkriminalitetsavdeling. sjektet er å bekjempe organisert ulov- Interpol-satsing. av espen Røst David Higgins, Han understreker at arbeidet er lig hogst av regnskog. Det er derfor programdirektør viktig, ikke bare fordi kriminaliteten positivt at prosjektet gir opplæring i i Interpols påvirker helse og sikkerhet til sam- å etterforske selskapene som står bak avdeling for funn som lever i og av regnskogen, den ulovlige hogsten, sier Halvorsen. september i fjor skrev Bistands- i Mellom- og Sør-Amerika i regi av miljøkriminalitet. men også fordi det fører til betydelige Hun forklarer at Norad støtter tre- aktuelt om det første Interpol- Interpols program for miljøkrimina- miljømessige og økonomiske konse- ning og opplæring av politistyrker i ledede arbeidet mot ulovlig litet. Ifølge Interpol utgjør beslaget kvenser for landene kriminaliteten deltakerlandene, mens selve ope- tømmerhogst i Amazonas, og rap- mer enn 50 000 kubikkmeter med skjer i. rasjonene er finansiert av landene iporterte fra en treningsleir i Brasil for ulovlig hugget regnskog. Tømmeret – Prosjekt LEAFs mål er å be- selv. ] politi fra flere latinamerikanske land. har en verdi på rundt 8 millioner ame- kjempe den ulovlige handelen med rikanske dollar. Politiorganisasjonen tømmer, som foreløpig er anslått til å Millionbeslag melder at til sammen 193 mennesker være verdt mellom 30 og100 milliar- Under treningsleiren fortalte Inter- ble arrestert i aksjonene. 118 av disse der dollar årlig, sier Higgins. klima- og pol-toppen Marco Antônio Araújo de er nå under etterforskning for grov Oper- – Etteretningsinformasjon vi har Lima at Interpol planla en større ope- miljøkriminalitet. samlet inn i første fase av operasjo- skoginitiativet rasjon mot ulovlig hogst i regnskogen «asjonen nen, vil vi bruke som grunnlagsmate- ]]Det norske klima- og skog- med kodenavnet LEAD, men han øn- Bare begynnelsen er bare riale for enda mer presise tiltak mot initiativet har så langt utbetalt sket den gang ikke å gå i detaljer. Opp mot 90 prosent av alt trevirke den ulovlige hogsten, sier Davyth cirka 5,5 milliarder norske kroner. I slutten av februar kom så avslø- som omsettes fra verdens regnskoger begynnelsen Stewart, som er teamleder for det Den største utbetalingen har gått til ringen fra Interpols hovedkvarter i er ulovlig hugget, og kriminelle nett- på Interpols norskstøttede prosjektet. Brasil som har fått drøyt 2,5 milliarder Paris: «Interpols første internasjo- verk tjener milliarder på utbyttingen. arbeid for kroner. Det er hittil brukt til sammen nale operasjon rettet mot storskala Ifølge en rapport signert FNs miljø- Fornøyd 553 millioner kroner gjennom ulovlig hogst (…) har resultert i nes- program UNEP og Interpol fra 2012, å bistå Norge har bidratt med 5,5 millioner Amazonas-fondet. De 2 milliardene ten 200 arrestasjoner, samt beslag kan ulovlig hogst stå for så mye som medlems- kroner fra regjeringens klima- og som så langt ikke er brukt, er satt tømmer for av millioner av dollar, 40 prosent av den årlige avskogingen land i å skogsatsning til det internasjonale av i gjeldsbrev i Norges Bank. og rundt 150 lastebiler i Mellom- og av tropisk skog. Det er nettverk av politisamarbeidet i kampen mot skog- Andre store mottakere er Sør-Amerika». kriminelle grupper som står bak den bekjempe mafiaen. ]] Indonesia, Guyana, FNs Redd- Operasjon LEAD ble igangsatt på voldsomme utbyttingen, og ifølge Underdirektør Vigdis Halvorsen skog-krimi- program og Congo Basin Forest Fund. slutten av fjoråret og utført i 12 land rapporten omsettes ulovlig hugget nalitet.» har ansvaret for den delen av norsk 2.2013 Bistandsaktuelt 28 Aktuelt ]] ARbEIdsLEdIghEt ]] MILJØVERN ]] tANZANIA Økende Oppløser arbeidsledighet korrupsjons-komite den globale arbeidsledigheten kan komme opp tanzanias nasjonalforsamling har oppløst en parlamentskomité som i 202 millioner innen utgangen av året, anslår skulle overvåke offentlige institusjoners arbeid og pengebruk. The FNs internasjonale arbeidsorganisasjonen Parastatal Organization Accounts Committee (POAC), har ifølge po- ILO. Lite tyder på snarlig bedring, skriver FN- prosent er nedgangen i antall skogselefanter i det sentrale litiske analytikere bidratt til å avdekke en rekke tilfeller av korrupsjon sambandet. 62Afrika. Det er nå bare 100 000 skogselefanter igjen. samt strukturelle svakheter i offentlige institusjoner. På utkikk etter nye mål Historien vil ha det til at FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan alene skrev de gamle tusenårsmålene om utvikling, på en serviett. Men når de nye skal lages, skal «alle» bli hørt. av anne Håskoll-Haugen

eadline er i 2015, men pro- infrastruktur, og lønnsomt og bæ- sessen er for lengst i gang. rekraftig næringsliv som skaper ar- Fra India i sør til Finland i beidsplasser. Å skape arbeid for alle nord holder FN møter hvor er helt sentralt i norsk politikk, det Dsivilsamfunnet får si hva de mener bør det også være i Tusenårsmålene skal til for å bekjempe fattigdom. etter 2015. Og diskusjonen går høylytt: Bør Kjell Roland, administrerende det i det hele tatt lages nye mål? Var direktør i Norfund – Statens FNs general- de gamle målene riktige? Var de poli- Investeringsfond for Nærings­ sekretær Ban tiske nok? For tekniske? Hvilken pe- utvikling i Utviklingsland Ki-moon skuer riode bør de nye gjelde for? Bør mål mot en tid etter om miljøvern inkluderes når de nye – Nye utviklings- 2015. Da skal nye skal lages? Og hva med fordelings- mål må rette seg globale utvi- spørsmål? Prosessen refereres til mot årsakene til klingsmål være som post 2015-debatten. fattigdom og ulik- på plass. Også i det norske bistands- og het. Retten til ar- Foto: UN Photo/ utviklingsmiljøet er debatten i gang. beid, anstendig Mark GarteN Bistandsaktuelt har spurt norske ak- inntekt og respekt tører: Hva mener de må med i de for menneskeret- – De nye tusenårs- lokalsamfunnene i stand til å fore- nye tusenårsmålene? tigheter vil kanskje være det største måla må sikre at bygge katastrofer og håndtere egne bidraget. Det er behov for et mål om alle stater forpliktes humanitære utfordringer. – De nye tusen- retten til seksuell og reproduktiv på rettighetene til Åsne Havnelid, generalsekretær årsmålene må fo- helse, og et mål som kan bidra til å sin befolkning. Av i Røde Kors kusere på barn. redusere kjønnsdiskriminering. disse rettighetene Forhandlinger i Anne­Marie Helland, MÅ retten til mat – Vi må utrydde, blant annet WTO generalsekretær i og investeringer i ikke bare halv- tar ikke hensyn til Kirkens Nødhjelp landbruk stå sentralt. Investeringer i ere, global fat- utviklingslandenes småskala-landbruk reduserer fattig- tigdom og stoppe behov og dermed brytes barns rettig- – De nye tusenårs- dom mer effektivt enn investeringer tapet av biologisk heter systematisk. Man må opprett- målene må sikre i en hvilken som helst annen sektor. mangfold. Vi må holde et spesielt fokus på dagens mål politisk handling Knut Harald Ulland, direktør anerkjenne at glo- nummer åtte som sier at bekjempelse og ansvarliggjø- i Utviklingsfondet bale ressurser er av fattigdom er et internasjonalt sam- ring. De må bestå begrenset, må for- arbeidsprosjekt. både av kvantita- – Klimaendrin- deles rettferdig og at den rike ver- Andrea Sjøvoll, leder i PRESS, Redd tive og kvalitative gene vil føre til et den må redusere sitt økologiske fot- Barnas ungdomsorganisasjon mål. Hovedpriori- økende antall ka- avtrykk. Fornybarsamfunnet, hvor tet må være å ut- tastrofer i allerede alle har tilgang til fornybar energi, – Tusenårsmålene jevne sosiale forskjeller, også innad i utsatte og sårbare er viktig, og klimautslippene må re- må i større grad land, styrke sivilsamfunnets rolle som områder. Derfor duseres drastisk. reflektere priori- endringsaktør, samt større fokus på må vi ha tiltak i de Nina Jensen, generalsekretær teringene i utvi- miljø- og klimautfordringer. nye tusenårsmå- i WWF klingsland: Økte Martha Skretteberg, lene som helt konkret styrker den investeringer i generalsekretær i Caritas Norge lokale motstandskraften. Vi må gjøre Bistandsaktuelt 2.2013 Aktuelt 29 ]] INNSAMLING ]] BISTAND ]] AFGHANISTAN Hva er faste? Mer korrupsjon i Kirkens Nødhjelp arrangerer hvert år en stor innsamlings aksjon, «Sammen afghanistan for andre», i faste tiden – de 40 dagene Bestikkelser til offentlige tjenestepersoner er anslått å før påske. Men nær halvparten av det ha vært på 3,9 milliarder dollar, eller 21,6 milliarder kroner, norske folk kjenner ikke til faste i det hele i fjor. Det er en økning på 40 prosent fra tre år tidligere, tatt, viser en ny undersøkelse Opinion millioner mennesker fikk hjelp av CARE i løpet av 2012. I løpet av 2012 ifølge en rapport fra afghanske korrupsjonsmyndigheter har laget for Kirkens Nødhjelp. 83har CARE arbeidet i til sammen 84 land, skriver organisasjonen selv. og FNs program for narkotika og kriminalitet (UNODC).

tusen års­ målene ]]Tusenårsmålerklæringen fra 2000 var et forsøk på å samle den internasjonale bistandsinnsatsen rundt noen felles mål. Slik håpet man at bistanden skulle bli mer effektiv. ]]I 2002 ble en smørbrødliste med åtte mål presentert. Alle medlems- landene i FN signerte og lovet at verden skulle bli et bedre sted. ]]Fristen for å nå dem ble satt til 2015.

– I de nye tusenårs­ målene må vi legge en ambisiøs plan for å løse verdens flykt­ ningkriser. Over 42 millioner men­ nesker er på flukt. Å oppnå varige løsninger for denne gruppen er viktig for at de skal få ta del i utviklingen og for å skape stabilitet. Toril Brekke, konstituert generalsekretær i Flyktninghjelpen

– Ikke oppnådde tusenårsmål krever global oppmerk­ somhet og bør in­ kluderes i post­ 2015 agendaen. Konkrete mål som har skjerpet samarbeid og innsats bør vektlegges videre. Målene bør reflektere reelle endringer i verden, bør omhandle ulikhet og ta høyde for sammenhengen mellom miljø og utvikling. Selve dialogen om nye mål er viktig! Villa Kulild, direktør i Norad

– Tusenårsmålene må inneholde ret­ ten til et anstendig arbeidsliv, hvor sys­ selsetting, innsats – Målene må ta for deres i å holde myndighetene ansvar­ endringene rammer de fattige har­ for arbeidstaker­ seg økende forskjel­ lige for målene. dest, og gjør det vanskeligere med rettigheter, sosial ler mellom fattige Helen Bjørnøy, Plan Norge Neste oppnåelse av alle slags mål. Mindre beskyttelse og sosial dialog står sen­ og rike. De fattigste generasjons« svada om «å sikre miljømessig bæ­ tralt. Arbeid er en forutsetning for å må sikres lik tilgang – Dagens mål har rekraftig utvikling», og mer «kutte få folk ut av fattigdom. Jobbskaping til grunnleggende oppnådd mye, men mål må klimagassutslippa dramatisk». er en forutsetning for vekst. Uten jobb, velferd av god kvali­ ikke bidratt til fo­ inklu dere Ingrid Aas Borge, ingen framtid. tet, som helse og utdanning. Bistand er kus på de struktu­ krav, mål og leder i Changemaker Vidar Bjørnstad, leder av ikke nok, andre virkemidler som skatt relle problemene internasjonal avdeling i LO og intern omfordeling må med. Miljø og som må takles for å indikatorer – De nye målene utvikling må ses i sammenheng. håndtere voksende som må sørge for en – Verden er ikke Tove Wang, generalsekretær ulikhet og demokratisk underskudd. adresserer utvikling som er fattig, den er urett­ i Redd Barna Neste generasjons mål må inkludere reelt bærekraftig. ferdig! Kampen krav, mål og indikatorer som adresse­ demokrati og Framskrittene de mot urettferdighet – Målene må være rer demokrati og deltakelse, ulikhet, deltakelse, siste tjue årene en av de viktigste vi rettighetsbaserte, fordeling og sosial rettferdighet. ulikhet, har ofte kommet står overfor. Det er med vekt på barns Liv Tørres, generalsekretær på bekostning av ikke nok med fat­ rettigheter. Utdan­ i Norsk Folkehjelp fordeling og sosial rettferdighet tigdomsreduksjon, ningsmålet må stå sosial rett­ og miljø. Målene må takle ressur­ vi trenger reduksjon av ulikhet. Tu­ fast og inkludere – I framtida vil soverforbruk og ekstrem og økende senårsmålene må ta høyde for dette, ungdomsskole og klima endringer ferdighet » ulikhet i verden. Godt styresett i alle og ha med et mål om mindre ulikhet kvalitet. Likestil­ over ta som det land er viktig. og mer rettferdig fordeling av makt ling må være eget mål, og inkluderes vanskeligste hin­ Andrew Preston, og ressurser. i øvrige mål. Beskyttelse av barn mot deret for å utrydde daglig leder i ForUM Ingrid Rostad, leder Norsk vold må inn. Barn og unge må inklu­ fattigdom. Klima­ Folkehjelp Solidaritetsungdom 2.2013 BisTAndsAkTuElT 30 Økonomi

Bistandsbransjen åpner dører

Bistandsorganisasjoner er viktige støttespillere spurt 250 norske bedrifter om hvil- BI-forskerne har også spurt om for norske bedrifter som vil etablere seg i Afrika. ke aktører som har vært viktige for motivasjonen for å etablere seg i Af- at de har kunnet etablere seg. Det rika. Det viktigste for bedriftene er Det viser en undersøkelse blant 250 norske aller viktigste er å ha kontakt med tilgang til attraktive lokale markeder selskaper. Av Even Tømte «afrikanske agenter/mellommenn», og muligheten for å posisjonere seg i svarer bedriftene. et marked med vekst. – Litt overraskende ble tilgangen istandsorganisasjo- BI-professoren har utarbeidet en Viktigere enn finans til naturressurser ikke rangert som nene har tilgang til studie av norske selskapers etable- Norske bistandsorganisasjoner kom- viktigst, skriver Reve i studien. nettverk av en annen ringer i Afrika sør for Sahara siden mer imidlertid på en sterk annen- Samtidig blir også afrikanske og type enn de offisielle årtusenskiftet. Et av funnene er at bi- plass. Bedriftene mener – kanskje internasjonale kunder, leverandø- -Bnorske aktørene. De kan gi mer ufor- standsorganisasjoner oppfattes som noe overraskende – det er viktigere rer og konkurrenter oppgitt som melle råd, vet hvem man bør snakke noen av de viktigste støttespillerne å ha kontakt med norske bistands- aktører med viktig betydning for med og kan skille gode og dårlige for bedrifter som vil etablere seg i organisasjoner enn med finansinsti- beslutningen om å etablere seg. potensielle partnere fra hverandre, afrikanske land. tusjoner når man skal etablere seg Dette gir ytterligere støtte til an- sier Torger Reve til Bistandsaktuelt. Reve og hans medarbeidere har i Afrika. takelsen om at lokale afrikanske BisTAndsAKTuelT 2.2013 Økonomi 31 ]] aFGHaNIstaN ]] OverFØrINGer Mer korrupsjon i Afghanistan Bestikkelser til offentlige tjenestepersoner er anslått å ha vært på 3,9 milliarder dollar, eller 21,6 milliarder kroner, i fjor. Det er en økning på 40 prosent fra tre år tidligere, ifølge en rapport fra afghanske myndigheter og FNs kontor for narkotika og milliarder dollar ble sendt fra afrikanske migranter til 120 kriminalitet (UNODC). 60millioner mottakere i hjemlandene, viser tall fra 2012. Illustrasjon: nIels Poulsen nIels Illustrasjon: markeder har blitt viktigere, mener relse. Ser man på beløpene som BI-profes soren. blir investert, vil jeg anslå at det Folkehjelp-sjef: har vært en tyvedobling, sa Reve Tyvedobling da han presenterte rapporten. Siden 2000 har antallet norske be- Tallene ble lagt frem på en næ- – Spør gjerne mer! drifter som har investert i Afrika ringslivskonferanse i Oslo om inter- økt fra cirka 80 til over 400, altså en nasjonalisering og utvikling arran- Bedrifter synes norske bistandsorganisasjoner er viktige seksdobling, ifølge Reve. Fellesrådet gert av NHO, Norfund og Innovasjon døråpnere i Afrika.To av de største norske bistands- for Afrika, som har laget en bedrifts- Norge. Torger Reve organisasjonene kjenner seg ikke helt igjen. database for Afrika, mener det dreier seg om 105 norske selskaper. Klynger og nettverk – Dette samsvarer ikke helt med verden, sier tørres. Samtidig har investeringene BI-studien undersøker i hvilken grad bildet vi har. vi får med ujevne mellom- Heller ikke gene- spredt seg fra 11 til 39 afrikanske næringsklynger og nettverk i Norge rom spørsmål fra bedrifter, men de kun- ralsekretær Helen land. Hovedtyngdepunktet for off- har vært en drivkraft for norske sel- ne gjerne kommet oftere. vi mener at vi Bjørnøy i Plan Norge shore olje- og gass-selskaper er i skapers etablering i Afrika, og finner sitter på nyttig og verdifull informasjon opplever stor pågang Vest- og Sentral-Afrika, mens grønne en sterk sammenheng. De norske in- som ikke har vondt av å bli spredd, sier fra norske bedrifter. ressurser og fornybar energi er kon- vesteringene har vokst kraftig innen Liv tørres, generalsekretær i Norsk – vi har ikke hatt sentrert om Øst- og Sør-Afrika. offshore olje og gass, grønne ressur- Folkehjelp. mange henvendelser, Liv Tørres, – En seksdobling er egentlig ser, kunnskapsbaserte tjenester, for- Henvendelser fra bedrifter kommer men vi har hatt noen generalsekretær i en underdrivelse, fordi inves- nybar energi og maritime næringer. som regel gjennom uformelle kanaler, som jeg vet om, Norsk Folkehjelp. teringene også har vokst i stør- – Vårt hovedpoeng er at det ikke for eksempel bedriftsansatte som ser hun. lenger bare er naturressurser som kjenner noen som jobber i Folkehjelpen. Bjørnøy synes det er bra når norske gjør et afrikansk land til en attrak- Noen ganger ganger kan henvendel- bedrifter tar kontakt, og synes gjerne Ser man på beløpene tiv lokasjon for norske bedrifter, sene være mer formelle. de kan ringe oftere. men også standarden til det lokale – vi er relativt få aktører i dette lan- – Jeg tror bedrifter vil se at det er «som blir investert, vil jeg næringsmiljøet, attraktive lokale det som jobber internasjonalt. Da må vi veldig nyttig å ha kontakt med sivilsam- anslå at det har vært markeder, sterke klynger og næ- spre det vi kan av informasjon og jobbe funnet der de ønsker å etablere seg. ringsmiljø i Norge og samspillet bedre sammen utad. Å dele våre ana- sivilsamfunnet i mange av disse landene en tyvedobling.» mellom disse faktorene, heter det i lyser med andre er relativt enkelt.m en er viktige aktører for å fremme mennes- Torger Reve, professor ved studien. ] det betyr ikke at vi er noen garantist kerettigheter og rettferdighet, og har Handelshøyskolen BI i Oslo. [email protected] for norske selskapers opptreden ute i viktig kunnskap å formidle, sier hun.] 2.2013 Bistandsaktuelt 32 Intervjuet – ny teknologi gir et åpnere afrika – Med sine 550 millioner mobiltelefoner har afrikanerne et sterkt våpen. Det er et utrolig redskap for å holde myndigheter i sjakk og for å sikre åpenhet, sier Mo Ibrahim som var Afrikas første store mobiltelefon-gründer. av Jan speed

illiardæren, som er født De som havner på bånn, snakker i Sudan og nå bosatt i ikke om det. De liker det ikke, sier Storbritannia, etablerte Mo Ibrahim. teleselskapet Celtel i 14 afrikanskeM land. Etter at han solgte endringsagenter seg ut i 2005 for 3,4 milliarder dollar, – Hvor viktige er organisasjoner i etablerte han en stiftelse. sivilsamfunnet i dagens Afrika? – Elendige ledere og dårlig styre- – De er endringsagenter og spiller sett har vært Afrikas svøpe. Det har en veldig viktig rolle i Afrika. Innsat- gjort oss avhengig av bistand og vel- sen har ført til mer åpenhet og ansvar. dedighet, sier Mo Ibrahim. Dette er et klart skifte i landskapet. Mo Ibrahim Næringslivet er blitt «renere» de Foundation deler leder-pris senere årene. Alle bruker nå mobil- ut en årlig pris Målet med stiftelsen hans, Mo Ibra- telefoner, eller er knyttet sammen til afrikanske le- him Foundation, er å fremme godt gjennom internett eller sosiale me- dere som frem- styresett i Afrika – både i det offent- dier. Det fører til at alle aktører får mer demokrati, lige og innen næringsliv. Hvert år of- en bedre oversikt. Plutselig har det utvikler landet fentliggjør stiftelsen en rangering av en mening å være borger i en stat. Vi og går av frivillig alle land i Afrika der det måles alt fra har fått en stemme. eller etter valg. lov og sikkerhet til åpenhet og folkelig Mobil-gründeren vektlegger at det – De er våre deltagelse. Samtidig deles det ut en har skjedd store endringer i mange helter, sier Mo pris til gode afrikanske ledere, men afrikanske land, og at teknologiske Ibrahim. det er ikke bestandig de finner en endringer bidrar til de politiske. Foto: Jan Speed verdig vinner. – Jeg kommer fra et land der jeg – Vi presenterer fakta slik at vi som ung trengte tillatelse fra politiet bedriftsledere til å satse i Afrika. vatsektor. Korrupsjon i det offentlige kan få til en objektiv diskusjon. Det for å skaffe en kopieringsmaskin. – Hva er ditt råd til norske selska- har to deltagere. Myndighetspersoner er viktig at næringsliv og andre sivil- Den ble sett på som et farlig våpen. Ikke per som investerer i Afrika? betaler ikke bestikkelser til seg selv. samfunnsgrupper kan stille myndig- Det var total kontroll av alle medier. – Ikke betal bestikkelser. Betal Privatsektor må vise mer ansvar. Næ- hetene til ansvar, sier han. Informasjon kom fra toppen og ned. betal« skatt. Skap så mye profitt som mulig, ringslivsledere er like ansvarlige som – Hvordan reagerer afrikanske Nå har Afrika 550 millioner mobilte- bestikkelser. slik at også det kan beskattes. Gjør som politikerne. statsledere på stiftelsens rangering lefonbrukere. Alle har en tv- eller ra- Betal skatt. dere gjør i Norge, er det for mye å for- – De fleste multinasjonale selska- av landene? diostasjon i lomma. Det er et mektig lange? spør Mo Ibrahim med et smil. per betaler ikke skatt i de afrikanske – Presidenter utgjør en veldig redskap, sier Ibrahim. Skap mest – Hva er godt styresett? landene der virksomheten foregår. De spesiell klubb. De er ikke normale mulig profitt, – Det er viktig å ha gode ledere. bruker regnskapstriks og feil-fakture- mennesker. De liker ikke å bli stilt til skatt ja, smøring nei så kan Det er noe som manglet i Afrika i ring for å unngå skatt. Disse selskape- ansvar. De som gjør det godt i ran- Nylig var han i Norge, etter invita- årene etter selvstendigheten. Men ne stjeler mer fra Afrika enn det som geringen av godt styresett, skryter av sjon fra Norwegian-African Business også det like viktig som godt styresett i det gis tilbake i form av bistand. Jeg sier: det i FN og Den afrikanske unionen. Association, for å oppfordre norske beskattes.» offentlige, er at det også gjelder pri- Heller betal skatt, og slutt med bistand. Javel, statsråd? av Øyvind eggen Målet er å redusere antallet nor- rings- og handelsdepartementet, men Bistanden er allerede så resultat- JoDA, tANKEN HAr slått meg: ske prioriteringer, og forbedre det det kan vente litt. fokusert at ytterligere politisk press «Hvis jeg bare var utviklingsminis- som står igjen. Selvsagt vil jeg også gjør liten forskjell. Det politiske tryk- ter...» takk til Bistandsaktuelt for in- ta noen nye, store initiativ som setter dag 3: tid for å begynne på det som ket skal legges på andre krav, deri- vitasjonen til å slippe fantasien løs. spor. Men det viktigste er å gjøre bra skal bli jobb nummer én: bedre bi- blant relevans, kvalitet, effektivitet, Her er det bare plass til hva jeg ville det som er i gang, og som er verdt å stand. Ikke fordi utvikling bare er fleksibilitet og tilpasningsevne. Jeg gjort den første uka, i notatform. videreføre. Det er grenser for hvor bistand, og slett ikke fordi bistanden tar også initiativ til systematisk kart- mye vi kan gjøre samtidig, om det er dårlig. Men fordi bistanden kan legging av alle mulige negative virk- dag 1: telefonmøter med norske am- skal gjøres godt. Øyvind Eggen bli bedre, og lenge har fått mindre ninger av bistand. bassader i våre viktigste samarbeids- er forsker og politisk oppmerksomhet enn den På blokka skriver jeg ned en per- land. På notatblokka står det: «Hvor- dag 2: Besøk på Statsministerens skriver en egen fortjener. sonlig ambisjon: «Etter 2015 skal bi- dan kan Norge gjøre mest mulig kontor. På blokka står det «sam- blogg om bistand Selvsagt vil jeg flytte penger mel- standen være renset for alt som kan forskjell? Hva er det vi holder på med stemt utviklingspolitikk». Deret- og utviklingspo- lom postene på bistandsbudsjettet. minne om vestlig formynderskap». i dag, som er til lite nytte?» Ambas- ter Finansdepartementet. Her står litikk. Den finner Men det får vente. I første omgang Men jeg holder foreløpig ambisjonen sadørene bes stille samme spørsmål «olje fondet» øverst, men lista er du her: innvikling. er det viktigere å sikre at all bistand for meg selv, for jeg vet ikke helt til myndighetene, og til opposisjonen lang. Jeg ber også om møter med blogspot.no. blir god, enn å flytte noen prosent hit hvordan det kan gjøres. hvis demokratiet står svakt. Landbruksdepartementet og Næ- og dit. Bistandsaktuelt 2.2013 Økonomi 33

kommentar – ny teknologi gir eva Bratholm Kampen et åpnere afrika om teksten PAVEN HAR abdisert, men Vati­ viktig. Det gjelder å holde på orde­ kanet har vind i seilene i FN. Hø­ ne «mann» og «kvinne» og unngå res det litt rart ut? Saken er at Den det engelske «gender» som mer all­ Hellige Stol er en av anførerne i ment betyr kjønn. «Sex» derimot, tilbakeslaget for kvinnerettigheter det er fint, fordi det betyr eksplisitt i verdensorganisasjonen. biologisk kjønn. Likestillingsagendaen i FN er under angrep. For forhandlere fra MOTSTAND MOT abort er en sterk land som Norge består nå ikke ar­ drivkraft for alliansen i FN. Her er beidet i å utvikle og implementere motivene forskjellige. Russland har gode vedtak, men i en nesten de­ befolkningsnedgang og vil ikke ha sperat kamp for å beholde formu­ rettigheter knyttet til abort, mens leringer fra sluttdokumentet etter det nye EU­landet Malta er svært kvinnekonferansen i Beijing i 1995. katolsk og sterk motstander. Abort Kvinnekommisjonen i FN er er også politisk viktig. Det er hjer­ samlet i New York akkurat nå. I tesaken til de evangelisk kristne fjor kom de ikke til enighet, der­ gruppene i USA og det var etter for satses det hardt på å få til et at de fikk et solid fotfeste i ameri­ sluttdokument i år. Det blir kamp kansk politikk på 2000­tallet at li­ om hva som skal stå der. En uhel­ kestilling­tilbakeslaget i FN tok av. lig koalisjon av ulike motiver og Men betyr det så noe i praksis? ulike hjertesaker står sammen om Går ikke verdens kvinneliv sin å ville «vanne ut» formuleringene. gang om FNs formuleringer lyder Vatikanet, Russland, katolske land slik eller sånn? Jo da, men organi­ i Latin­Amerika, muslimske land sasjonens politiske dokumenter er og flere afrikanske stater ønsker å oppdragsbeskrivelsen til FN rundt fjerne kvinnerettigheter knyttet til om i verden, og det normative sig­ abort og unngå aksept av homofili. nalet til medlemslandene om hva som er god og akseptabel politikk. DET SOM kan se ut som ord kløveri Så det spiller en rolle, hvor og kommaflytting, kan ha store kon­ komma er plassert. sekvenser for hva som blir ansett Bedre enn kina myndighetene hva de trenger. som en rettighet. FNs Kvinnekon­ – I noen miljøer betraktes ikke næ- – Det blir ofte sagt at det er van- se video vensjon kom i 1989 og mange land ringsliv som noe som skaper utvikling, skelig for utenlandsk næringsliv å på nett  har ikke ratifisert den. I arbeidet det betraktes som en negativ kraft? operere i Afrika? Se video med med dette gjøres mye finurlig for – Som forretningsmann må jeg si – Afrika er mulighetenes konti­ Mo Ibrahim på å svekke den. Dersom man putter at det er umulig å skape utvikling i nent. Vi er åpne for business. Du kan bistandaktuelt.no/ inn et «å vurdere» eller et «når rele­ Afrika uten næringslivet. Du kan ikke skape overskudd. Jeg har investert i multimedia vant» blir verdien av teksten sterkt Det som kan se skape jobber uten investeringer. både Kina, India og Afrika. Rettsve­ redusert. For ikke å snakke om «i – Det som er et problem i Afrika er senet fungerer best i Afrika. Du kan samsvar med nasjonal lovgivning». ut« som ordkløveri og at det er ungdommer med utdanning ikke trekke den kinesiske stat inn for Eller underordnet landets religion, kommaflytting, kan ha som har vanskeligst for å skaffe seg retten og tro at du kan vinne. Jeg har tradisjon og kultur. Da betyr det i store konsekvenser jobb. Det er for lite samspill mellom reist sak mot tre stater i Afrika etter praksis null og niks hva FN mener. næringslivet og det offentlige i de at de forandret reglene, og vant alle For Vatikanet er det for eksem­ for hva som blir ansett fleste land. Næringslivet bør fortelle tre sakene. ] pel definisjonen av familie svært som rettighet.»

Hvis jeg var statsråd … I denne nye spalten inviterer vi folk i bistands­ bransjen og andre utviklingsinteresserte til å stake ut kursen for en mulig ny utviklingspolitikk. Skriv inn! Maks lengde: 3000 tegn. Innlegg vil også bli publisert i vår nettutgave.

dag 4: Tid for å forberede den van­ skap både innenfor og utenfor for­ skeligste jobben. På notatblokken valtningen. Hvordan kan de gjøre står det: «Hvordan kan forvalt­ hverandre bedre?». ningen bli best mulig?» Deretter noen løsrevne setninger: «kritisk, dag 5: Partiet etterlyser noen nye, jordnært korrektiv til politiske store politiske initiativ. Jeg må nok ambisjoner», «belønne modighet finne på noe litt mer salgbart enn framfor forsiktighet», «incentiv bedre bistandsforvaltning. På skri­ til å avslutte det som ikke virker», vebordet ligger en stor bunke do­ «evaluering i formelt uavhengig, kumenter, og hundrevis av ansatte men kompetent institusjon. Kan­ venter på avklaring av små og store skje Bistandstilsynet?». Men jeg spørsmål for å gjøre jobben sin. Min Betyr det noe for kvinner rundt om i verden hva slags tekst FNs kvinne­ setter strek over det siste. Nederst, egen notatblokk havner nederst i kommisjon blir enige om? Ja, faktisk, skriver Eva Bratholm. Bildet viser en med store bokstaver: «Mye kunn­ bunken. ] kvinnelig demonstrant i Afghanistan. Foto: NtB ScaNpix 2.2013 Bistandsaktuelt

- Å stikke hodet i sanden er en dårlig antikorrupsjonsstrategi. 34 Se kronikken nedenfor. Meninger debatt: Colombia: Viktig fase i fredssamtalene av Martha rubiano skretteberg PARTENES VILJE til pragmatisme også regjeringen slutter seg til. Her million familier skal få jord tilbake el- FREDSSAMTALER på Cuba og militær er viktig. Vi har sett tegn til dette i de har regjeringen en stor oppgave med ler kompensasjon i løpet av ti år. Lyk- opptrapping i Colombia pågår samti- pågående forhandlingene om første å inkludere kvegeierne i en eventuell kes man kan dette skape legitimitet i dig. Gjennom militær opptrapping øn- og kanskje vanskeligste punkt på løsning. De tilhører den gamle eliten i befolkningen og ha en fredsbyggende sker både geriljaorganisasjonen FARC dagsorden, «landspørsmål og jord- colombiansk politikk og er vant til å ha effekt. Men de som sitter på jorda og og Colombias regjering å legge størst bruksreform». I stedet for å stå steilt stor innflytelse. som har beriket seg under konflikten, mulig press på motparten. Psykologisk på omfordeling av jord som prinsipp har mange steder stor makt lokalt. For «krigføring» ser vi også på den diplo- har FARC lagt frem forslag om at små- TILBAKEFØRING AV JORD til men- å hindre maktovergrep vil man være matiske fronten. I slutten av februar bønder skal få tilgang til jord som i nesker som er drevet på flukt, er et Martha Rubiano avhengig av statlig tilstedeværelse i re- kom både FARC og president Santos dag er lite utnyttet eller ikke er i bruk. punkt regjeringen selv tok tak i gjen- Skretteberg, gionene og ikke minst at sivilsamfun- med gjensidige beskyldninger om at I forlengelsen av dette ligger et ønske nom «Ofrenes lov» (Ley de Victimas) generalsekretær nets stemmer blir hørt. motparten hindrer fredsprosessen. om å gi bedre betingelser for jordbruk som ble vedtatt før forhandlingene Caritas Norge Den colombianske regjeringen leg- Likevel råder fremdeles optimismen. og ha mindre fokus på kvegdrift - noe med FARC kom i gang. Nærmere én ger opp til et moderne og eksportret-

kronikk: Den vanskelige nulltoleransen av Jørn lemvik og aud karin Hovi visjonen og den vanskelige virkelig- For å gjøre problemstilling litt mer NORSKE JOURNALISTER bagatelli- heten, for å parafrasere TV-serien nær: Hadde vi akseptert at barneha- serer bruk av bestikkelser på repor- Den gode viljen. I dag praktiseres gen måtte stenge og de ansattes løn- tasjeturer. Det er hånlig mot oss som virkemidlene for å nå denne visjonen ninger ble frosset i en måned mens forsøker å ta antikorrupsjonsarbeid høyst ulikt for ulike aktører. Multila- en av de ansatte var under etterfors- på alvor. terale organisasjoner som FN eller kning for underslag av kommunale Som bistandsaktører er vi vant til Verdensbanken får stort sett ordne midler? å bli kikket i kortene, og medienes opp i egne rekker uten at Norge blan- Nulltoleransereglene håndheves favorittema er korrupsjon. Derfor der seg inn. Ved misligheter i bilateral Jørn Lemvik, med virkemidler som virker mot sin er det mer enn litt ironisk at norske bistand (stat til stat), viser erfaringen generalsekretær hensikt. Nesten halvparten av alle journalister nå innrømmer overfor at norske myndigheter krever frys og i Digni korrupsjonssaker avdekkes gjennom Bistandsaktuelts nettutgave (se også tilbakebetaling av midler i større kor- varsling, mindre enn 10 prosent gjen- Bistandsaktuelts papirutgave nr rupsjonssaker. Uganda er et nylig ek- nom revisjon. Dersom norske politi- 2-2013 side 12, red. anm.) at bestik- sempel på dette. kere ikke snart handler og endrer da- kelser og korrupsjon er utbredt blant For de frivillige bistandsorganisa- gens regelverk risikerer vi at mange reportere på jakt etter et skup i fat- sjonene, derimot, innebærer mistan- saker aldri kommer opp. Hvordan tige og korrupsjonsutsatte land. ke om misligheter ned til første krone skal vi da få bukt med korrupsjon? at prosjektmidler fryses, at det settes MED INNRØMMELSEN kommer ba- i gang gransking og at norske myndig- I FJOR HØST utfordret 20 norske gatelliseringen («det er snakk om små- heter krever tilbakebetaling fra den bistandsorganisasjoner ministrene i penger»), kulturrelativiseringen («kor- skyldige dersom det bevises mislighe- Aud Karin Hovi, Utenriksdepartementet til en kritisk rupsjon er måten samfunnet fungerer ter: Ikke til prosjektet som har lidd et seniorrådgiver gjennomgang av nulltoleranseregle- på») og kostnadsanalysen («vi kan reelt tap, men til norske myndigheter. i Digni ne, nettopp fordi det samme regel- ikke risikere å bruke titusener av kro- Om en utro tjener mistenkes for å ha verket tidvis bidrar til å undergrave ner på en sak som ikke blir noe av»). stjålet 100 dollar fra en kasse risike- nullvisjonen. Vi venter fremdeles på Sistnevnte argument minner for øvrig rer hele staben at neste månedslønn svar. til forveksling på norske myndigheters ikke utbetales, uavhengig av om mis- At enkelte mediehus og journalis- holdning til Telenors korrupsjonsskan- tanken er rettmessig eller ikke. Til ter selv tar så lett på nulltoleranse dale i India, da næringsminister Trond sammenligning risikerer en norsk for korrupsjon undergraver det ni- Giske gjentatte ganger uttalte at hans UD-ansatt som foretar misligheter å tidige arbeidet seriøse bistandsak- primæroppgave var å «sikre norske bli kalt inn til «oppfølgingssamtale tører gjør for å nå visjonen om null verdier». Det er vanskelig å se hvor- om nulltoleranse for korrupsjon», korrupsjon i bistanden. Korrupsjon dan disse holdningene harmonerer ifølge UDs Veslemøy Lothe Salvesen finnes, og kampen mot korrupsjon er med myndighetenes regler om null- (Bistandsaktuelt februar 2013). kronikk kampen for å redde liv. Tør vi håpe toleranse for korrupsjon, et regelverk Kronikkforslag at 2013 ble året da mediene meldte hvis strenge virkemidler tilsynela- DE MINSTE tas hardere enn de stør- sendes til seg inn og norske politikere gav me- tende bare anvendes overfor frivillige ste. Mye tyder på at de minste hos Tor Aksel Bolle, ningsfulle virkemidler i denne kam- bistandsorganisasjoner. våre samarbeidende bistandsorgani- [email protected]. pen? sasjoner i sør fort lærer at det ikke Maksimum 6000 En ting er i hvert fall sikkert: Å NULLTOLERANSE FOR KORRUP- lønner seg å varsle om mistanke om tegn inkludert stikke hodet i sanden er en dårlig SJON i bistand handler om den gode misligheter fordi prisen blir for høy. mellomrom. antikorrupsjonsstrategi. Bistandsaktuelt 2.2013 Meninger 35 Følg debattene på nett: www.bistandsaktuelt.no

nett KULTURARV nett INDONESIA nett FRIVILLIGHET Bruk kulturarv safari i storby­ kommentar til i fredsarbeid jungelen frivillighetsturisme Administrerende direktør Carsten Paludan- Tarje I. Wanvik, medfølgende Direktør i Fredskorpset Nita Kapoor Müller i Norsk institutt for kulturminne- og Master-student, har tatt en skriver om hvordan mennesker som forskning skriver om bruk av kulturarv «walk on the wild side» i million- reiser til et annet land og jobber kan i fred og forsoningsarbeid. byen Djakarta. bidra til utvikling.

debatt: Colombia: Viktig fase i fredssamtalene Fordommer tet jordbruk, mens FARC ønsker et på punktet «landspørsmål og jord- jordbruk rettet mot internt konsum bruksreform», gjenstår fremdeles og matvaresuverenitet. Men dette er utfordrende temaer som politisk del- fordummer en reell, politisk uenighet som demo- takelse, hvordan avslutte konflikten, kratiske valg i fremtiden bør avgjøre. narkotikapolitikk og konfliktens ofre. av liv tørres ved side med en frigjøringsbevegelse Det er interessant å merke seg at FARC En varig fred er mulig, men ikke uten DET ER MED bistandsdebatten som som kjempet for sine rettigheter. Og fra å ville forby utenlandske investerin- at sivilsamfunnet gis større plass. Det med jula. Den kommer jevnlig. An- i Myanmar var vi blant de aller første ger, nå begrenser seg til å ville regulere er et faktum at det er sivilsamfunnet ne-Welle Strand kommer også jevn- norske organisasjonene inne i landet dem. Tidligere forkastet de frihandels- som har drevet frem noen av de viktig- lig på banen. Hun sier som regel at med støtte til organisasjoner som er avtaler, mens de nå åpner for å inngå ste prosessene de siste årene, bl.a. er- bistandsbransjen ikke er bra nok, at kritisk viktige for demokratiutvik- slike avtaler hvis de ikke har en negativ kjennelsen av menneskerettighetenes evalueringene av oss ikke er bra nok lingen framover. Kunne de klart seg effekt på landets matvaresuverenitet. betydning for å øke det demokratiske og at verken de som bestiller, utfø- uten oss? Ja, selvfølgelig, men selv Lykkes man med å finne løsninger handlingsrommet og «Ofrenes lov». rer eller mottar evalueringene, er bra sier de at kampene deres da ville tatt Liv Tørres, nok. Vi blir verken klokere eller bedre mer tid. general sekretær av å høre det. Men så til essensen. Hvis evalu- i Norsk Folkehjelp Nå legger hun til at vi i bransjen eringer gjennomgående viser at vi egentlig har egeninteresser i å ikke gjør en god jobb, og evalueringer av bli bedre, ja at vi til og med frykter evaluatorene gjennomgående viser at fakta. Vi kunne vært fristet til å si de er gode, hva ligger da til grunn for at dette er usaklig eller lavmål, men Strands påstander? denne debatten, og de målene vi selv Her hjemme er statsbudsjettet det har, fortjener mer enn den misten- viktigste verktøyet vi har for å nå keliggjøring og manglende saklighet mål om sysselsetting og velferd. Men Strand gir disse temaene. Norsk Fol- dersom noe skjærer seg i sykehus- kehjelp jobber, sammen med part- Norge vil ingen finne på å si at helse- nerorganisasjoner, i en rekke land budsjettet eller statsbudsjettet ikke for å styrke innsatsen for demokrati, virker. Istedenfor bombastiske, uny- rettferdig fordeling og gode velferds- anserte og udokumenterte påstander ordninger. At våre bidrag gjør en for- av typen «bistanden virker ikke», vil skjell, er vi sikre på. Hvorfor? Fordi vi ønske velbegrunnede innspill for resultatene, partnerne og evaluerin- forbedring velkommen. gene sier det. Det kan selvfølgelig tenkes at Strand synes at vi burde slutte med I SØR-AFRIKA jobbet vi sammen med all bistand, men det vil i så fall være partnerorganisasjoner i kampen mot en politisk og ikke en akademisk apartheid. I Sør-Sudan stod vi side ytring.

Tanzanianeren Godfrey Mwampembwa, bedre Gados kjent som Gado, er en av Afrikas mest profilerte karikaturtegnere. Han tegner blant annet for verden den uavhengige kenyanske avisen Daily Nation.

Rettsaken mot Moland og French ble fulgt av et stort oppbud av norske journa­ lister. Flere journalister har innrømmet at de betalte bestik­ kelser i Kongo. Journalistenes lettvinte hold­ ninger til korrup­ sjon undergraver antikorrupsjons­ arbeid, mener Jørn Lemvik og Anne Karin Hovi fra misjons­ organet Digni. Foto: scanpix 2.2013 Bistandsaktuelt 36 Bakerst Trekking i Nepal blir aldri det samme av navin khadka DEN NEPALSKE delen av Himalaya EN GANG i tida var det å begi seg på er også i nyhetene på grunn av økt ri- trekking i Himalaya en utelukkende siko for naturkatastrofer. Media dek- positiv opplevelse. Selv når jeg var ker hendelser som flom, jord-, stein- på jobboppdrag pleide jeg å nyte den og snøskred og den hurtige veksten fantastiske naturen i verdens høyeste av bresjøer som skjer som en følge av fjellområde i det nordlige Nepal. Den den globale oppvarmingen. Seismisk gangen reiste vi journalister dit blant aktivitet har også blitt identifisert annet for å dekke 50-årsjubileet for som en årsak til økt risiko for flom. den første bestigningen av Mount Jordskjelvene kan i enkelte tilfeller sett fra Everest. føre til at naturlige demninger av is Vellykket naturvern var også en eller stein kan briste og sjøer flomme av sakene som tiltrakk seg medi- over. sør Navin Khadka er afolk til høylandet i Nepal, hvor Som miljøjournalist med fokus på nepalsk frilans­ vi finner nesten halvparten av de klimaendringer er dette temaer jeg journalist og bor beskyttede områdene i landet. Jeg har fulgt nøye den siste tiden. Og det i Katmandu. husker blant annet at jeg sov i huler skyldes ikke bare forskerrapporter i Dolpo i det vestlige Nepal på gren- og advarsler fra vitenskapen. Det har sen til Tibet da jeg dekket en sak om virkelig vært alvorlige hendelser som bevaring av den utryddingstruede har tvunget oss til å skrive. For ek- snøleoparden. sempel gikk nylig Seti-elva i Pokhara- I 2006, mens jeg jobbet med en ra- dalen i Vest-Nepal over sine bredder diodokumentar for BBC om det harde og drepte nesten 70 innbyggere. Iføl- livet til sherpa-bærerne i Everest-om- ge forskerne kan årsaken til flommen rådet, ble jeg alvorlig syk på grunn være at et steinras i Annapurna-fjellet av høyden og måtte hentes ut med skapte en midlertidig oppdemming av helikopter – noe som faktisk gjorde elva, og da demningen endelig brast meg bedre i stand til å forstå temaet frigjorde det enorme vannmengder. har hatt på området og om det var områder som tidligere ble antatt for jeg skrev om. Dyrelivet, naturen, den risiko for at noe lignende kunne skje å være sikre har synlige skader etter rike kulturen og arkitekturen pleide å MENS DE FLESTE medier dekket igjen. Ikke bare har den voldsomme jorderosjon og skred. være journalistenes fokus i Himalaya- saken som en engangshendelse for flommen redusert flere landsbyer og På veien tilbake fra turen min området. Men det har begynt å foran- nesten et år siden, dro jeg til Seti-el- markeder til et goldt landskap i sand kunne jeg skimte Annapurna-fjell- dre seg de seneste årene. va for å se hvilken virkning flommen eller stein, men også høyereliggende kjeden – Nepals mest populære om-

Optimist med hjertet i Oslo – Det var da studentene mine spurte meg om det ikke fantes noe håp for verdens fattige at jeg forstod det er for lite oppmerksomhet om den bistanden som faktisk fungerer. av anne Håskoll-Haugen

an Banik er førsteamanuen- sulten elev sis på Universitetet i Oslo Banik vokste opp i Calcutta i India Studentene var lei hvor han har undervist i og husker godt fattigdommen der. av deprimerende The politics of poverty i 12 – I India er det veldig store ulik- stoff. Det inspi- Dår. Etter et langt semester hadde stu- heter mellom folk. Selv gikk jeg på rerte Dan Banik til dentene blitt pessimistiske på verdens engelsk kostskole. Det høres kanskje å sette i gang en vegne. Derfor har Banik satt i gang en fint ut, men jeg var alltid sulten. Jeg forelesningsrekke forelesningsrekke om bistandens suk- vet hva sult gjør med deg når den om bistandens sesshistorier for å oppmuntre studen- gnager i magen. Bakgrunnen min suksesshistorier. var magisk. Før jeg dro hjem, gikk jeg skrevet en rekke artikler. Sult går som tene. Og kanskje også seg selv? har nok bidratt mye til å forme mine FoTo: FraNcesco saggio/ innom universitetet og plukket med en rød tråd gjennom alt han skriver. apolloN - Uio – Fattigdom, ulikhet, sult og un- forskningsinteresser. meg papirene jeg trengte for å søke. Han brenner for matvaresikkerhet, derernæring. Dette er hentet fra in- Likevel var det professorene En dag dukket det opp et vakkert brev men kona hans forsikrer om at han teressene du lister opp på CVen din. Bernt Hagtvet og Amartya Sen som Hvem? i postkassen: Jeg hadde kommet inn! også har lystigere interesser: – Cricket! Det høres dystert ut? virkelig inspirerte ham til å gå vide- ]]Dan Banik – Når folk spør meg hva jeg driver re med sult som tema da han skulle indisk Oslo-gutt Hjemme i Oslo ]]Forsknings­ med, pleier jeg å svare «alt som er skrive doktorgrad. leder på Senter Ferieturen på slutten av 80- tallet end- Til tross for å ha reist verden rundt, er deprimerende i livet». Jeg har under- Banik kom til Norge for første for utvikling og te i en cand.mag, hovedfag og doktor- det i Oslo han føler seg mest hjemme. vist i alt som er elendig og forsket gang i 1988 på ferie. Han får ofte miljø har startet grad på Universitetet i Oslo. Og ikke på den samme elendigheten i mange spørsmål om hvorfor han endte opp forelesningsrekke minst; kone og to sønner. Også hun år. Det er viktig å forske på disse nettopp her. om bistandens fant han på universitetet. CVen viser tingene for å vekke verdens opp- – Jeg pleier å svare «hvorfor ikke?» suksess historier. en mann som er internasjonalt orien- Selv gikk jeg på merksomhet. Men det blir fort slik Jeg kom hit da jeg var på en rundreise tert, med undervisningsoppdrag i Kina, «engelsk kostskole. Det at vi fokuserer på det negative. Folk i Europa og skulle besøke noen ven- Japan, Malawi, India, Danmark og på sulter jo mens vi prater, til tross for ner. Det var en utrolig fin sommer, jeg Stanford-universitetet i USA, i tillegg høres kanskje fint ut, men at det er mer enn nok mat i verden. traff så mange hyggelig folk. Naturen til Oslo. Han har gitt ut fem bøker og jeg var alltid sulten.» Bakerst 37

Stadig større miljøproblemer skaper store problemer i Hva i all Nepals fjell­ områder, skriver journalist Navin Khadka. På bildet prøver folk å verden?Av Ba-Musa Ceesay krysse en bru som ble ødelagt da da Seti­elven i Hvem er det vestlige Nepal 1 dette? flommet over i 2012. Flommen Ligger Darfur i Sudan eller 1 skapte store 2 Sør-Sudan? ødeleggelser Hva heter myntenheten og rundt 70 i Etiopia? mennesker 3 omkom. Marianergropen i Stillehavet er Foto: NiraNjaN ShreStha, verdens dypeste havområde. ap/Ntb ScaNpix 4 Er den mer enn 12000 meter dyp?

Sri Lanka het tidligere Ceylon. 5 I hvilket tiår skiftet øya navn? Er portugisisk et av FNs offisielle språk? Hva står 13 6 NATO for? Hvor lenge må man være gift 14 for å kunne feire tinnbryllup? Hvilket land vant nylig 15 Afrika mesterskapet i fotball? 18 Hvilket år døde 16 Mao Zedong? Hvor mange land grenser 17 India mot?? råde for trekking – gløde rosa idet ved Seti-elva og den tragedien som sola gikk ned. fremdeles hjemsøker menneskene Hva heter panteren i Det var så vakkert. som bor der. 18 « Jungelboken»? I sterk kontrast til denne stor- Trist til sinns tenkte jeg at trek- I hvilken by gjorde Jesus slagne, himalayiske bakgrunnen så king i fjellene i Nepal aldri vil bli det I hvilket land kalles landslaget i 19 vann om til vin? jeg også det ødelagte landskapet samme som det en gang var. ] 7 fotball «Bafana Bafana»? Hvilket land ble Nord-Korea Hva heter statssekretæren 20 okkupert av i 1945? 8 til utviklingsminister Heikki Holmås? Portrett mye annet sittet i styrene til Care, og Hva heter hovedstaden i Den Ekspertnøtter i Kronprinsparets humanitære fond. 9 sentralafrikanske republikken? I tillegg sitter han i redaksjonen til Hvor ligger hoved­ flere internasjonale tidsskrifter, Hva heter lederen av 1 kvarteret til Asiabanken? blant annet «Nordic Journal of Hu- 10 opp rørsgruppen Herrens man Rights» som gis ut av Universi- Motstandshær (Lords Resistance I hvilket land i det sørlige tetsforlaget. Army)? 2 Afrika foregår Alexander McCall Smiths bøker om det­ Hva heter hovedstaden i ektiven Precious Ramotswe? Positive eksempler? Ecuador? – Til nå er det 20 studenter som 11 Cirka hvor mye offisiell følger forelesningene dine om bi- I hvilket land var den nå 3 bistand ga USA i 2011? standens glad-historier. Er det noen 12 av døde Hugo Chavez andre du gjerne skulle ha likt å se i president? klasserommet? – Ja! Jeg har hatt fått flere hen- vendelser fra Norad-ansatte om de kan få være med. Jeg ønsker meg stortingspolitikerne og journalis- 16 tene også. Vet du, jeg synes vi bør ha en egen forelesningsrekke i regi av Norad og UiO hvor vi kan invi- tere enda flere som er interessert i tematikken. Der kan de som jobber med bistand få komme med forslag Han sier han aldri har sett seg tilba- til positive eksempler det er verdt å ke etter at han kom til hovedstaden løfte frem. Det er mange tiltak som for over 20 år siden. fortjener anerkjennelse for gode re- – Jeg føler meg mer norsk enn sultater, til tross for ofte vanskelig indisk. Men jeg vet mange ikke opp- forutsetninger for å lykkes. fatter meg som nordmann. Det er – Jahn Teigen synger om en op- interessant dette med identitet. Når timist som «vet det går bra til sist». jeg blir invitert til andre land for å Er det deg han synger om? forelese, forventer de en blond og – Jeg er en optimist! Det må jeg høy fyr. Så kommer jeg, og de lurer si. Det er mye vi gjør bra. Kanskje er

på hvor det ble av nordmannen. Nå det lettere å være optimist når man Om lag 31 milliarder dollar. milliarder 31 lag Om 3: Botswana. 2: Filippinene Manila, 1.

har jeg begynt å si at jeg bor i Norge, kommer fra Norge; her er det støtte Svar: Ekspertnøtter: Sovjetunionen.

i stedet for at jeg er herfra. til bistand i befolkningen, politisk 20: Kana. Kana. 19: Bagheera. 18: Myanmar. og Bangladesh Bhutan, Nepal, Kina, Pakistan,

Til daglig holder Banik til på vilje og mye kompetanse. Men vi må land: Seks Seks 17: 1976. 16: Nord-Amerika. 16: Nigeria 15: år. 10 14: Nei. 13: Venezuela. 12: Quito.

Senter for utvikling og miljø hvor vokte oss vel for å skape et inntrykk 11: Joseph Kony. Kony. Joseph 10: Bangui. 9: Gadgil. Arvinn 8: Sør-Afrika. 7: Organization. Treaty

han leder forskningsområdet «Fat- av at ingenting fungerer. Det stem- Atlantic Atlantic North 6: 1972). bestemt (nærmere 1970-årene 5: meter. 034 11 er den Nei,

tigdom og utvikling». Han har blant mer ikke. 4: Birr. Birr. 3: Sudan. 2: Sudan). fra milliardær og (mobiltelefon-gründer Ibrahim Mo ] 1: SVAR: 2.2013 Bistandsaktuelt 38 Vignett Bokanmeldelse: Svakt om bistand og korrupsjon

kvaliteten på deres risikovurderinger for håndtering av korrupsjon. av Bjørn Johannessen Stein Hansen: Stein Hansen har tidligere skrevet i forhold til korrupsjon. Dessuten forholdet mellom Norad «Bistand og kor- innsiktsfullt om miljø og utviklings- Forfatteren tviler på om utsendte og Sentral kontrollenhet i UD samt rupsjon. Hvorfor spørsmål. Skuffende er det derfor ved våre ambassader er flinke nok om Norfund, som istedenfor å bli ana- det er nødvendig at hans nyutkomne bok, om bistand til å stille kritiske, ofte ubehagelige lysert som en seriøs utviklingsagent med ny bistands- og korrupsjon, ikke innfrir forvent- spørsmål som kan avdekke korrup- nærmest fradømmes enhver respekt strategi.» ningene. sjon, nasjonalt og innen FN-systemet? og tillegges rollen som tvilsom skat- Z-forlag, 2013 Den erfarne bistandskonsulenten Blir man iblant så sløv av ønsket om teplanlegger med u-land som ofre. beskriver og drøfter korrupsjonens å være på god fot med myndighets- Samtidig beveger forfatteren seg baktepper, dens karakter og omfang, personer at man ikke reagerer når de langt inn i injurienes verden hvor definisjoner og de fordervende kon- samme aktørene aktivt motarbeider ikke minst ansatte ved ambassaden i sekvenser av tyveri fra fellesskapet. viktige målsettinger for bruk av bi- Dar es Salaam og Arne Fjørtoft, den Etter hans mening praktiserer ikke standsmidler? «guddommeliggjorte» velgjører i Sri Norge null-toleranse i bistanden, slik Viktige spørsmål blir stilt, men Lanka, får gjennomgå. det offisielt påstås, i beste fall er det oppfølgingen blir oftest fragmentert, Det er prisverdig at så vel Norad snakk om en visjon om null-toleranse. springende, unyansert og generell. som UD de senere årene har trappet Forfatteren er særlig opptatt av at Vurderinger og påstander fra andre opp kampen mot korrupsjon, men bistand gir økt rom for korrupsjon, blir resirkulert, men jeg finner lite mye gjenstår. Fremfor de mange på- og at den ofte styrker tvilsomme re- som tar velkjente diskusjoner videre. stander og insinuasjoner om likt og gimers motarbeidelse av tiltrengte re- Og dette gjelder også hans forsøk på ulikt, var det å ønske at Stein Hansen former. For en som har tjenestegjort i å meisle en «ny bistandsstrategi», som hadde styrket de deler av boken hvor noen av de mest korrupsjonsbefengte iblant rommer uklart meningsinnhold. det er elementer av råd til bistands- land er det her lett å følge hans re- Blant annet gjelder dette deler av om- lig språk, men verre er det med feil og myndighetene om praktiske tiltak sonnementer. Det er legitimt å stille talen av norsk næringslivs rolle i bi- unøyaktigheter. Plassen tillater ikke mot uvesenet. ] spørsmål om Norge og andre givere standen, hvor det for eksempel heter detaljerte påpekninger, men dette gjel- kan så mye om korrupsjonens egen- at vi ikke må akseptere at «våre bedrif- der blant annet beskrivelsen av forhol- Bjørn Johannessen var i en årrekke art at mottiltak blir relevante. Det er ter mister kontrakter» fordi konkur- det mellom bistand og kapitalflukt, ansatt i Norad, deretter i UD. Har også tillatt å kritisere Norads håndte- renter bedriver korrupsjon!? Riksrevisjonens kritikk av bistands- tjenestegjort i en rekke land, senest ring av korrupsjonsforebygging eller Deler av boken skjemmes av dår- forvaltningen og Norads bemanning som ambassadør i Malawi.

NarkokrigeN i latiN-amerika Nyhetsbrev fra to kontinenter i voldens bistandsaktuelt.no jerngrep Du kan nå abonnere på et ukentlig nyhetsbrev fra Bistandsaktuelt. • Er dagens våpenkamp en tapt sak? • Hva avslører pengestrømmene? Du får det – sammen med ukens karikaturtegning – • Hvordan kjempe med penn mot maskingevær? rett inn på din pc! Møt José Rubéns Zamora, Roy Krøvel, Benedicte Bull, Petter Skauen, Erling Borgen, Adrian Øhrn gå inn på bistandsaktuelt.no/Forsiden/Nyhetsbrev Johansen. og skriv inn din e-postadresse. Heldagsseminar på Litteraturhuset Fredrikstad – med lunsj. Tirsdag 19. mars, kl. 10-16 meld deg på og se program på: litthusfred.no

Sjekk ledige stillinger på global.no Bistandsaktuelt 2.2013 Bakerst 39

Bistandsaktuelt Har du skiftet jobb? Send en melding nytt om navn og bilde til [email protected].

Fagblad om Poul Wisborg Utlandssjef utviklingssamarbeid. har begynt som toril Brekke har Jobbskifte Redaksjonen arbeider i instituttleder overtatt som henhold til pressens Vær siri Bjerkreim Hellevik er ny ved Institutt for konstituert ge- Varsom-plakat og Lov om partner i Nordic Consulting inter nasjonale neralsekretær i redaksjonell frihet i media. Group (NCG). Hun kommer fra miljø- og Flyktninghjelpen. Det er bladets redaktør som stillingen som seniorforsker utviklings studier (Noragric). Han Brekke har vært utenlandssjef har ansvaret for innholdet i ved Internasjonal Avdeling er utdannet innen idéhistorie, i en årrekke og har lang inter- bladet. på Norsk Institutt for by -og sosial antropologi og miljøfag ved nasjonal humanitær erfaring. ansvarlig redaktør: regionforskning (NIBR). Hun har Universitetet i Oslo, etterfulgt av Hun overtar etter elisabeth Gunnar Zachrisen en doktorgrad i stats vitenskap en mastergrad i forvaltning av Rasmusson som er utnevnt av [email protected] fra Universitetet i Oslo på naturressurser og bærekraftig FNs generalsekretær til stillingen debattansvarlig: styring av global helse/hiv/ landbruk ved Noragric. som assisterende direktør i Ver- Tor Aksel Bolle aids programmer med fokus på dens matvareprogram (WFP). [email protected] Tanzania. Hellevik har erfaring unni silkoset Rasmusson var generalsekre- nettavisredaktør: fra oppdrag i en rekke land i Afrika, og noen i Asia. tar permisjon tær i Flyktninghjelpen i over fem Jan Speed – Gratulerer med ny jobb. Hva blir arbeidsoppgavene fra stillingen år og begynner i stillingen i WFP [email protected] dine i NCG? som senior- i april 2013. Journalister: – Takk, takk. Arbeidsoppgavene mine blir å gjøre konsulent- rådgiver i Norad Tor Aksel Bolle oppdrag innenfor bistand og utvikling på de områdene jeg har for å tiltre som Waranoot [email protected] kompetanse på for ulike oppdragsgivere i inn –og utland. Jeg vil ambassade råd på helse ved den tungittiplakorn Hege Opseth arbeide med evalueringer, ulike typer gjennomganger, studier norske ambassaden i New Delhi. (48) er ny leder [email protected] og rådgivning på organisering av bistand i forhold til styresett, av Utenlands- Even Tømte offentlig administrasjon, kvinner og likestilling, global helse, live synne- avdelinga i [email protected] klima, katastrofehåndtering, politisk økonomi, urbanisering/ våg sydness Utviklingsfon- Espen Røst urban utvikling, samt andre aktuelle temaer. begynner det. Hun har vært nestleder i [email protected] – Hvorfor valgte du å begynne i NCG? som rådgiver i avdelinga de siste fire årene, og Anne Håskoll-Haugen – NCG er et solid og velrenommert firma som har mange Norads seksjon arbeidet før dette som program- [email protected] dyktige konsulenter og et godt og uavhengig fagmiljø. Jeg gleder for nærings- koordinator for biologisk mang- Prosjektansvarlig meg til å bidra til NCG med min bakgrunn som statsviter og utvikling. Hun har tidligere fold, Nepal og Sri Lanka. Hun adm. prosjekter: erfaring som forsker innenfor utvikling og bistand. jobbet som førstekonsulent har bakgrunn som forsker fra Christine M. Harg i avdelings direktørens stab i IDRC (Canada) og Asian Institute [email protected] Norads avdeling for økono- of Technology (Thailand). Hun administrasjon: misk utvikling, likestilling og har også arbeidet for Save the (UCA) i El Salvador og for FNs stina Reksten Ba-Musa Ceesay styresett. Sydness har en Children USA og US Peace Corps program for kriminalitet og har begynt i ny Christine M. Harg Mastergrad i menneskerettig- Thailand. narkotika i Mexico og Mellom- jobb som Desk Redaksjonsråd: heter og har arbeidserfaring fra Amerika. Officer for Mali Eva Bratholm den norske FN-delegasjonen elin Cecilie i Department Vegard Bye og FNs avdeling for freds- Ranum (40) er Biskop emeritus for Political Anne Karin Sæther bevarende operasjoner i New ny nestleder for taban Paride Affairs, i FNs hovedkvarter i Ola Flyum York. Hun har også jobbet som Utenlandsavde- er tildelt FNs New York. Hun kom til New internett: prosjekt koordinator i Norsk linga i Utviklings- Sergio Vieira de York fra stillingen som Political www.bistandsaktuelt.no Folke hjelp og KFUK-KFUM fondet. Hun har Mellos fredspris Affairs Officer i UNAMAs Mazar Postadresse: Global. jobbet som programkoordinator for 2013 for e Sharif kontor i Afghanistan. Boks 8034 Dep for Mellom-Amerika i Utviklings- hans arbeid med etableringen Hun er statsviter fra LSE, 0030 Oslo fondet siden 2009, og fortsetter av Peace Village i Kuron øst i UiO og Columbia University, kontoradresse: som ansvarlig for Utviklingsfon- Sør-Sudan. Denne landsbyen spesialisert i konflikt. Reksten Ruseløkkveien 26 (6.etg.) dets Mellom-Amerika program ble etablert i 2005 og har som har tidligere blant annet jobbet telefoner: ved siden av nestlederstillingen. formål å bringe sammen folk fra som landanalytiker for Statoil, i 23 98 00 00 (sentralbord) Ranum har tidligere jobbet med ulike stammer og tros retninger Forsvaret og for Mary Robin- 23 98 02 37 (redaksjon) vold, gjenger og sikkerhet ved som har vært i konflikt i en sons organisasjon Realizing 23 98 02 39 (annonser) Universidad Centroaméricana årrekke. Rights. e-post redaksjon: [email protected] e-post annonser: [email protected] design og produksjon: Medier og Ledelse AS

Jubileum: tema: Fredskorpsets trykk: Presse-etikk: afrikas nye fotoskatt Journalister skapte uredde gründere 40 Nr1 Trykk as korrupsjonskultur 14 Litt mer enn 12 Bringer bistand inn i valgkampen abonnement: sideide 10 krig og katastrofer… PORTO Bistandsaktuelt, Norad Boks 8034 Dep, Er du opptatt av utviklingslandenes situasjon? FaGBLaD Om BIsTanD OG UTVIKLInG 0030 Oslo Kjell «Elvis» Bjørnestad www.bistandsaktuelt.no tørker svette og nr 2 – mars 2013 Er du interessert i å lese om den økonomiske og politiske telefon: 23 98 02 35 underholder lokale karénkvinner. Foto: Ken opprann utviklingen? Om de mange små skrittene for å unngå e-post: [email protected] sult-katastrofer og krig? Nå har du muligheten. Abonnementet er gratis. utgiver: 28.000 , jeg vil ha et gratisabonnement Norad Ja ISSN 1501-0201 lesere! på fagbladet Bistandsaktuelt. Bistands- Redaksjonen avsluttet: Tirsdag 5. mars 2013 Navn aktuelt Opplag denne utgaven: Norad 18 800 eksemplarer. Gate- og/eller leilighetsadresse (etasje og leilighetsnummer, hvis mulig) Postboks 8034 Dep. Bistandsaktuelt er medlem med elvis til 0030 OSLO av Fagpressen.

urolige myanmar Postboks neste Bistandsaktuelt : med Kjell «Elvis» Bjørnestad i spissen tok 21 nordmenn seg inn i et av myanmars opprørsområder. De var invitert med av organisasjonen Hvite Lilje fra Lyngdal, for å spre glede til barn på et lokalt barnehjem. Side Dagen 20 – etter og leder at nordmennene side 2 Utkommer ca. dro ble tre mennesker drept i samme landsby. Bistand baner vei Postnummer Poststed 12. april 2013

for businessside 30 onnement

B-PostaBonnement NB! Vennligst oppgi gate-/leilighets- og ev. postboksadresse. Hoveddelen av opplaget distribueres med avisbud. Du kan også tegne abonnement direkte på www.bistandsaktuelt.no 2.2013 Bistandsaktuelt Bistandsaktuelt 40 Vignett Returadresse: Bistandsaktuelt Boks 8034 Dep. 0030 Oslo

Fredskorps­deltagerne­ Kirsten­Sjøstrøm­(gift:­ Karlstrøm),­Thordis­ Kjennbakken­(nå­ Nurmohammed)­og­ Kåre­Johansen­sammen­ med­lokale­innbyg- gere­i­Uganda­i­1966.­ Sjøstrøm­og­Kjennbak- ken­var­sosialarbeidere,­ Johansen­jobbet­med­ landbruk. Foto: Ivar MIkalsen

Fredskorpset fyller 50 år I 1963 sendte Fredskorpset ut sin første deltager, sko. Jeg så at elevenes liv ble bedre i løpet av de tre årene jeg var der. Men og siden har mer enn 7000 reist ut for å hjelpe. jeg klarte ikke å lære dem noe. Det var jeg som lærte mest», skriver hun – Vi er i På en egen nettside samler Fredskorpset nå på Fredskorpsets nettsider. gamle, bilder, brev og historier fra FKs 50-årige – Jeg hadde aldri reist før, kun vært på chartertur på Crand Canaria. Så vår nye historie. av anne Håskoll-Haugen det var en stor overgang for meg som hadde jobbet som lærer i et trygt lite bygdesamfunn å komme til Mosambik. ungdom uganda, 1966 – Det var to fantastiske år. Nøden Det var krig der og vi fikk nesten aldri Kjære mor og far. Ja, som jeg for- gjorde inntrykk, men vi fikk stillinger forlate Beira hvor vi bodde. Språket – Hvordan står det til med 50- står av brev fra dere, er dere litt ori- med mye ansvar og lærte mye, fortel- var også en stor utfordring. Men alt i åringen, er det midtlivskrise entert om at det skjer saker og ting ler Ivar Mikalsen i dag. alt var det en fantastisk opplevelse, på gang, direktør Nita Kapoor? her nede. Jeg vet ikke hvor drama- Han var tilbake i området han job- sier Rokseth som i dag jobber som tisk det er fremstilt i norsk presse, bet i i 1997. Det var ikke bare positivt. lærer for asylsøkere og flyktninger. – Takk, bare bra! 50 i dag er men litt dreping og skyting har det – Det var en voldsom nedtur å se – Jeg bruker erfaringene mine fra det nye 30, vet du. Hvis vi har nå vært. Hvor mange som er drept er forfallet. Husene var ødelagt og veiene Mosambik hver dag, jeg vet hvordan hatt noen midtlivskrise, kom vanskelig å si, men det antydes tall bare gjørme. Jeg følger fortsatt nøye det er å komme til et land hvor alt er den vel omtrent samtidig med helt opp i 1700. Statsminister Obote med på situasjonen i Uganda, forteller fremmed, sier hun. førtiårskrisa. Den er vi ferdig sier at det bare er rundt 40, men det 73-åringen til Bistandsaktuelt. med for lengst – og langt inne i er nå bare sprøyt, skrev 25 år gamle Bistandshistorie Hvis vår nye ungdom! sier direktør Ivar Mikalsen i brev som han sendte Mosambik, 1988 Jørn Henning Lien er kommunika- vi« har gull, så fra Mbale i Øst-Uganda til foreldrene Elin Rokseth har reist ut for å jobbe sjonsrådgiver i Fredskorpset. Det var er det våre for Fredskorpset Nita Kapoor hjemme i Stokmarknes i Vesterålen. på en skole for blinde: han som fikk ideen til å samle inn his- – Fredskorpset – det er et Mikalsen, som var mekaniker, had- «Jeg oppdaget fort at lærerne på torier og bilder fra tidligere deltagere. historier. ubeskjedent navn på en orga- de ansvaret for å holde 400 traktorer skolen var flinke og ikke hadde be- – Hvis vi har gull, så er det våre his- Synlige nisasjon. Hva er det viktigste i god stand. Traktorene ble brukt i hov for en synspedagog fra Norge. De torier. Synlige eksempler på hva bistand eksempler dere har oppnådd? hele Øst-Uganda og Mikalsen bodde i ville heller at jeg skulle lære dem en- er, knyttet til enkeltpersoners erfaringer. – Det aller viktigste har Mbale. Den unge nordlendingens brev gelsk. Skolen var i elendig forfatning, – Når noen du kjenner reiser ut og på hva vært å gi «vanlige» mennesker hjem og bildene han tok, samt flere an- det regnet inn overalt. Ingen toaletter gjør en innsats, engasjerer det folk bistand er, i bedrifter og organisasjoner dre bilder og historier, kan du nå se og fungerte. Med Norad-penger ble taket her hjemme, trolig mer enn budsjett- knyttet lese på Fredskorpsets hjemmesider. reparert og elevene fikk nye klær og støtte og statlige tiltak. Det vi driver muligheten til å lære fra men- med er helt i tråd med utviklingsmi- til enkel- nesker i andre land. Fredskorp- nisterens ønske om å «ta utviklings- personers set har også vært i forkant av Fra nord til sør, fra sør til nord politikken hjem», sier Lien. erfaringer. internasjonalt samarbeid ved å » fronte gjensidighet i utveksling Er du mellom 18 og 35 år kan du dra på utveksling med en av Fredskorpsets Er du en gammel fredskorpser Jørn Henning av mennesker mellom land. I til- samarbeidspartnere i Afrika, Asia eller Latin-Amerika. Der får du jobbe i en kan du dele bilder og historier Lien, kommuni- bedrift eller organisasjon over en lengre periode, gjerne ett år eller mer. på jubilantens nettside: kasjonsrådgiver legg har vi satt sør-sør samarbeid Du får moderat lønn eller lommepenger, og et sted å bo. www.fredskorpset.no/50/ i Fredskorpset i system i mer enn et tiår.