Interpress Kr. 75.– reportasje: Å redusere lidelse | Roy Krøvel: Krigen som ikkje lèt seg vinne Opprop for ny narkotikapolitikk: Dissidentene på Løvebakken idéer: Nasjonalismens radikale røtter | kultur: Mali Lunde: Latterlig ondskap minervasamtalen: John Mearsheimer og Kenneth Waltz i samtale med Asle Toje

RETURUKE 48 minerva 04 2011 87. ÅRGANG POLITIKK | IDEER | KULTUR |

LEGALISER NARKOTIKA Hvordan skal man kjempe en krig man ikke kan vinne?

Egentlig vet vi svaret: Man lar det være. bidragsytere Nils August Andresen redaksjonen Frode Bjerkås Nils August Andresen (f. 1978) er ansvarlig redak- Amara M. Butt tør. Han er også doktorgradsstipendiat i økonomi på Mathilde Fasting ESOP ved UiO. Tidligere stoppesteder er Econ Pöyry, Lars Gauden-Kolbeinstveit med fokus på Russland og energi, og Høyres stortings- Fredrik Wang Gierløff gruppe. Han synger i Oslo Kammerkor. Ingunn Haraldsen Anders Ravik Jupskås Torbjørn Røe Isaksen (f. 1978) er medredaktør. Han Roy Krøvel er også stortingsrepresentant fra Telemark for Høyre Maria Østerhus Lobo og tidligere leder for Unge Høyre, har en mastergrad i Mali Kristine Lunde statsvitenskap fra UiO om F. A. Hayek og ga i 2008 ut John Mearsheimer boken Høyre om! For en ny konservatisme. Kristian Meisingset Arild Pedersen Fredrik Wang Gierløff (f. 1984) er medredaktør. Eirik Romstad Han har en mastergrad fra TIK-senteret ved UiO, har ar- Ole Røgeberg beidet i International Democrat Union og for Moderater- Sigurd Skirbekk na i Europaparlamentet, vært ansatt og tillitsvalgt i Unge Jan Arild Snoen Høyre og Høyre og er nå politisk rådgiver på Stortinget. Nicolai Strøm-Olsen Karen Thue Kristian Meisingset (f. 1981) er kulturredaktør. Han Magnus Thue er også redaktør i Frekk Forlag, frilansskribent for blant Asle Toje annet litteraturmagasinet Bokvennen og kunstmagasinet Eirik Vatnøy KUNSTforum og har en sterk fascinasjon for tysk og redaksjonsråd sentraleuropeisk kultur og litteratur. Frode Bjerkås Marius Gustavson Magnus Thue (f. 1980) er medredaktør. Han har mas- Ingvild Stub tergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo der han Nikolai E. Astrup skrev om NATOs utvikling etter Den kalde krigen. Han Maria Østerhus Lobo er tidligere redaksjonssjef i Minerva og arbeider som po- Tord Bergesen litisk rådgiver for Høyres stortingsgruppe. Karen Thue William Fagerheim Anne Siri Koksrud (f. 1983) er medredaktør. Hun er Eirik Løkke sivilingeniør i industriell økonomi fra NTNU, har jobbet Einar Bjørshol noen år i IT-bransjen, men tar for tiden en mastergrad i Marianne Knarud politisk økonomi ved Handelshøyskolen BI. Anne Siri er Ove Vanebo også prosjektmedarbeider i Civita. Lars Kolbeinstveit Sirianne Dahlum Jan Arild Snoen (f. 1964) er journalist i Minerva, og Amara Butt skriver blant en egen mediekritikkspalte for nettutgaven. kulturråd Snoen er også en mye brukt kommentator i andre medier, Aase Marthe J. Horrigmo med norsk høyreside og USA som spesialfelt. Anna Katharina Fonn Matre Kristian Meisingset Arild Pedersen Eirik Vatnøy (f. 1983) er redaksjonssjef. Han har en Wolfgang Plagge mastergrad i retorikk fra Universitetet i Oslo der han Maria Veie Sandvik skrev om tekstkultur i tidlige norske partibevegelser. Han Elisabeth O. Sjaastad har tidligere jobbet i tankesmien Civita. Nicolai Strøm-Olsen Karen Thue Irija Øwre Torgeir Aanes Minerva ble startet av Den Konservative Studenterfore- design Concorde Design ning i 1924. I 1957 ble Kvartalstidsskriftet Minerva grunn- mail [email protected] lagt med Lars Roar Langslet som redaktør, og på 60-tallet telefon 414 07 964 var det et av Norges ledende tidsskrifter. I 2001 ble Mi- adr. Akersgt. 20, 0158 Oslo nerva relansert, ledet av Nikolai Astrup, før nettsiden Mi- abonnement 250,- pr år nervanett.no kom i gang i 2006. I dag er Minerva igjen et www.minervanett.no av Norges toneangivende tidsskrifter. innhold | minerva 4 • 2011

002 leder: Narkotikafreden

tema: Narkotika 009 Dissidentene på Løvebakken 016 Ungdomsopprøret 018 Roy Krøvel: Krigen som ikkje lèt seg vinne 024 Fredrik Wang Gierløff: Historien om LAR 030 Amara M. Butt og Kristian Meisingset: Å redusere lidelset 037 Ole Røgeberg: Gammel narkotikapolitikk 007: narkotika møter ny kunnskap 043 Eirik Romstad: Når forbud feiler – legalisering av narkotika? 048 Enquete: Hva slags legalisering?

minervasamtalen 050 Kenneth Waltz og John Mearsheimer i samtale med Asle Toje.

ideer 063 idéleder: 50: minervasamtalen Hvis en sunn nasjonalisme skal ­overleve, må den fornyes. 064 Sigurd Skirbekk: Nasjonalitet – identitetsmerke eller moralsk fellesskap? 070 Magnus Thue: Nasjonalismens revolusjonære røtter 076 Anders Ravik Jupskås: Nasjonalisme på norsk

kultur 083 kulturleder: Kunst som tvangsdating 084 Nicolai Strøm-Olsen: Likhet fremfor elite 098 Mali Kristine Lunde: Latterlig ondskap 055: idéer faste saker 004 Borgeren 006 Kulturanbefalinger 060 Ny forskning 080 Populærkultur 104 Bøker 108 Filosofen 109 Feministen 110 Fra Reaktionen 112 Lest siden sist 081: kultur:

minerva 4 2011 | Side 1 LEDER Narkotikafreden For 40 år siden erklærte Richard budet rammer også bredt, og fører Nixon sin «krig mot narkotika». For til rundt 40 000 anmeldelser årlig. 30 år siden åpnet Norge for lovens Politimilliarder som kunne oppklart strengeste straff for narkotikafor- voldtekter, går med til en innsats brytelser. For 20 år siden opplevde som dels ikke virker, dels straffer for Norge det som er blitt kalt «det trivielle forhold, som besittelse av første store overdoseåret». For ti år cannabis til eget bruk. siden hadde vi det største antallet Det globale bildet er enda dys- narkotikaanmeldelser noen gang trere. Narkotikahandelen er kanskje – over 45 000. Det forhindret ikke på størrelse med Norges statsbud- Nils August at vi hadde mer enn 400 overdose- sjett. Pengene ender i lommene på Andresen dødsfall det året, nær en femdobling mafiabosser, geriljaledere og ter- Ansvarlig redaktør sammenlignet med ti år tidligere. rorister. Taliban får halvparten av Ti år med styrket behandlingsinnsats, en ti- sine inntekter fra opiumshandelen. På grunn av dobling av narkotikabrukere som får metadon, forbudspolitikken bidrar heroinbrukere i Oslo og internasjonale narkotikatrender har redusert daglig til å finansiere en av de største sikkerhets- overdosedødsfallene litt: De ligger nå på rundt politiske utfordringene for Norge og NATO etter 250 i året. den kalde krigen. At stadig strengere straffer og stadig flere an- I Mexico alene døde i fjor rundt 15 000 men- meldelser på narkotikafeltet ikke har ført til en nesker i væpnede konflikter knyttet til narkoti- nedgang i antall heroinbrukere som mister livet, kasmugling. Colombia har lenge vært destabili- burde være nok til å revurdere politikken. Men sert av kokainhandel. Ghana, et land Norge har problemet er ikke bare at politikken ikke har re- satset mye på i utviklingspolitikken, opplever i dusert overdosedødsfallene; og heller ikke bare likhet med andre vestafrikanske land økende at forbudet gir svekket helse og livskvalitet for problemer knyttet til narkotikahandel. Opium brukerne. Narkotikapolitikk angår nemlig langt kan produseres nesten hvor som helst, og som flere enn brukere og pårørende. andre varer flyttes produksjonen stadig dit det En grunn til at narkotikaforbudet gjør lite for er billigst i øyeblikket: Der korrupsjonen er høy å redusere forbruket – og forskning viser tydelig nok, staten svak nok, og forholdene ellers pas- at slik er det – er at det skapes en enorm krimi- sende. Det er nok av land som kan bli rovdyrets nell økonomi der utallige mennesker har alt å neste bytte. tjene på å rekruttere stadig flere brukere. Og det For 40 år siden ble narkotikakrigen erklært. gjør de, både nasjonalt og globalt. Rundt en tred- For 40 år siden raste debatten også om en annen jedel av alle innsatte i norske fengsler sitter inne krig for fullt, en krig stadig flere tvilte på kunne for narkotikaforbrytelser. I tillegg kommer all vinnes eller var verd prisen: Vietnamkrigen. Og vinningskriminaliteten som utføres for å finan- for 40 år siden stilte Vietnam-veteranen John siere brukerdosene med heroin. Store lidelser Kerry sitt spørsmål til Kongressen: «How do you påføres rans- og innbruddsofrene. Narkotikafor- ask a man to be the last man to die for a mistake?»

minerva 4 2011 | Side 2 Spørsmålet var retorisk godt, subjektivt rime- digvis ikke å erkjenne nederlag. Det er regulert lig for en krigsveteran, men selvfølgelig forferde- omsetning – i tillegg til rusomsorg og sosialpo- lig urimelig sett fra myndighetenes synsvinkel. De litikk. For å presisere: Jeg snakker ikke bare om hadde jo hatt gode intensjoner i Vietnam. Det var avkriminalisering av bruk, skjønt det kan gi økt de som ville måtte forklare alle som allerede had- verdighet for narkotikabrukerne: Vi må skape de gjort store offer, at det var forgjeves. Det var de legale omsetningskanaler. Det er bare legale som måtte håndtere uttrekningen, prøve å finne omsetningskanaler som reduserer den enorme alternative måter å påvirke utfallet på, og vurdere kriminaliteten, og som gjør det mulig faktisk å globale konsekvenser. Ikke alt dette ville de lykkes regulere feltet. Mens polet stenger klokken seks, med. Likevel tror jeg mange av kongressmedlem- alle søndager og alle de helligdager man trenger mene egentlig visste svaret på Kerrys spørsmål al- polet mest, er heroinsalget åpent 24 timer i døg- lerede da de hørte det: «You don’t.» net, året rundt. Også i narkotikapolitikken finnes dilemmaer Jeg forstår hvorfor krigen mot narkotika ble vi må håndtere, og reguleringer vi må finne frem lansert. Jeg er ingen liberalist som alltid vil stå til ved å prøve og feile. Alt er ikke entydig. For- opp for den enkeltes rett til i et svakt øyeblikk å bindelseslinjene som fører fra norsk lov, via salg ta valg som på langt sikt fører ham til avgrunnen. av en brukerdose på gata i Oslo til en veibombe i Jeg tror staten kan veilede, behandle og regulere Afghanistan eller til et unødig overdosedødsfall for å hjelpe oss til å unngå mange av våre selv- med urent stoff på et toalett på Oslo S, er ikke destruktive tendenser. Men å erklære krig mot alltid like klare. Men svaret på spørsmålet om menneskets selvdestruktive sider – og det er det hvordan man skal kjempe en krig man ikke kan et forbud er i denne sammenheng – skaper en vinne, der krigsinnsatsen er mer kostbar enn fiende som er altfor formidabel, men også altfor nederlag, og der selve ondet man vil bekjempe, dyrebar: menneskenaturen selv. Derfor klarer får næring gjennom krigen, vet vi egentlig: Man ikke engang et land som Singapore, et autoritært lar det være. regime med alskens sosiale kontrollmekanismer, I denne utgaven av Minerva ber vi politiker- som har henrettet hundrevis av mennesker for ne la det være. Det er uendelig mye som kunne narkotikasalg de siste tyve årene, å stoppe nar- sies om narkotikapolitikk utover spørsmålet om kotika – ikke brukerne fra å etterspørre, og ikke totalforbudet: Men så lenge totalforbudet består, selgerne fra å risikere livet ved å selge. Når man er det mye vanskeligere å føre gode diskusjoner fører krig mot menneskenaturen, taper både sta- om mange av de spørsmålene. Gjennom flere ar- ten, samfunnet og narkotikabrukerne. tikler belyser vi hva som er galt med dagens kurs. Forbudsregimet vil falle. Det er stadig min- Vi bringer også korte tekster fra et utvalg stor- dre faglig tvil om at forbudet oppnår lite og har tingspolitikere – fra SVs Bård Vegar Solhjell til mange skadelig virkninger. Men det er et spørs- FrPs Jørund Rytman – som gradvis har erkjent mål om hvor lang tid det tar før det faller. Det at dagens politikk ikke fungerer etter hensikten. tok fire år, rundt tre tusen amerikanske og talløse Men altfor mange endringstilhengere i norsk po- vietnamesiske liv fra Kerry stilte sitt spørsmål, til litikk har vært redde for å bli stemplet som «nar- den siste amerikanske soldat døde i Vietnam. koliberalere», de som ikke forstår alvoret, eller Det er 40 år siden narkotikakrigen ble lan- verre: som ikke bryr seg. Minerva har snakket sert. Jeg vil ikke akseptere at vi skal måtte vente med flere stortingsrepresentanter som ønsker i 10, 20 eller 40 år før vi klarer å endre dagens endring, men kvier seg for å si det offentlig. narkotikapolitikk. La oss starte fredsforhandlin- Alternativet til forbudspolitikken er hel- gene allerede nå.

minerva 4 2011 | Side 3 BORGEREN Jeg elsker ministeren Av Kristian Meisingset | Foto Ellen Reiss

– Anne Kari Lande Hasle, hva er departements- vært så heldig å få være med på å fornye deler rådens posisjon i maktens hierarki? av Helse-Norge. Jeg bygger relasjoner til andre – Departementsråden er øverste administra- ledere, påvirker hvem som blir nye ledere og ar- tive sjef i departementet. beider for at de skal skjønne mer politikk. Jeg – Hvordan er forholdet til ministeren? har en enorm interesse for effektivisering og or- – Vi har veldig ulike roller. En minister skal ganisering. Det klør i fingrene! virke utad og overfor Stortinget. Jeg skal få em- – I januar skrev Dagens Medisin at kåringene betsverket til å jobbe for ministeren. Men som fra 2002 viser at «Den medisinske profesjonen har mennesker og kolleger er vi nær hverandre. styrket seg på bekostning av politikerne.» – Har du innflytelse på politikken? – Vi omorganiserte Sykehus-Norge med – Jeg ønsker å påvirke politikerne til å bruke foretaksmodellen i 2002. Ulike deler av syste- mer tid på å utforme politikk, og stå imot det met ble tydeliggjort. Det er naturlig at det kom daglige presset fra for eksempel media. Jeg har tydeligere lokale ledere. Og konsekvensen er at vært i regjeringskvartalet i 40 år. Det er en dra- politikerne fikkmer makt. Mektige helsesjefer matisk forskjell. Vi synes det er et problem at gjør det lettere for ministeren å sende føringer synlighet gir mer uttelling enn levering av gode i systemet. Hele Sykehus-Norge kan styres gjen- gjennomarbeidete politiske forslag. nom én linje. Og når ministeren har gode faglige – Kapital listet deg i 2010 som Norges 18. mek- veiledere, er det lettere å prioritere. tigste kvinne. Dagens Medisin listet deg samme år – Du er en av Norges mektigste, men har vært som Helse-Norges 7. mektigste. Hvordan bruker lite i media. Er det et dilemma for demokratiet at du makten? mektige personer ikke er synlige? – Til å skape en god organisasjon. Jeg har – Det er fornuftig å stille spørsmålet. Det

minerva 4 2011 | Side 4 mener jeg. Jeg skulle ønsket at man løftet depar- Når kald pizza blir en delikatesse. Ingenting er tementsrådsrollen mer. Men det er et problem bedre enn å bestille pizza på jobben på ettermid- om det er personfokusert. Bare de politisk valgte dagen, fortsette å jobbe og spise restene utover kan stå til ansvar. kvelden. – For journalister oppleves departementene – Du var i sin tid kritisk til at Jagland i 1996 i som en blindsone. en betent sak skyldte på to personer i embetsver- – Det skjønner jeg. Og dette er helt grunn- ket, og du fastslo at trusselen om å bli kalt inn på leggende: Departementet har ingen agenda. Jeg teppet for åpen skjerm alltid ville henge over em- avskyr embetsverk med egen agenda. Det er betsmennene. Hva har skjedd siden? antidemokratisk. Og mitt motto er: Jeg elsker – Både Stortinget og regjeringen har forlatt den ministeren jeg til enhver tid har. Jaglands linje. Det har ikke skjedd igjen. – Forekommer det at embetsverk har egne – Du var også bekymret for et «storting der agendaer? stadig flere søker makt»? – På noen områder gjør det nok det. En – En måte å få makt på er gjennom synlighet stund var jeg litt innom kulturfeltet, og fikk den i mediene. Det er en økende tendens til spissfor- følelsen. Det var et fremmed og veldig tett sys- muleringer og aggressivitet. Noen går ut med tem. Norge er nesten for lite. voldsom kritikk av store dokumenter vi har job- – Når den rødgrønne regjeringen har flertall, bet enormt mye med, og som de umulig har ruk- blir Stortinget mindre viktig. Hva betyr det at ket å lese. Mediene er utrolig dårlige til å stille beslutningene du er med på utsettes for mindre enkle spørsmål tilbake. I stedet blir de talerør for tverrpolitisk påvirkning? gode oppslag i egen avis. – Regjeringen består av tre partier. Og skal du – Hender det du synes politikerne er plagsomme? gjøre godt politisk håndverk, må du også se på hva – Hadde du sagt «krevende»: Ja. «Plagsomme» opposisjonen er opptatt av. Selv ønsker jeg mer er utenfor min tankesfære. samhandling. Jeg kjenner jo mange politikere som har vært i regjering før og vet hvordan de tenker. Men forskjellene mellom posisjon og opposisjon er ofte minimale. Om du flytter 100 millioner her- fra til dit: Who cares? Når Stortinget er blitt for- nøyd, kan det skyldes at en liten organisasjon har fått mer. Vi kan se på de skriftlige spørsmålene vi får: Det er bøtter og spann av hilsener hjem. – I 2008 skrev Stat og Styring: «Det skjer ingen endringer i norsk helsevesen uten hennes sam- tykke.» – Når det gjelder de store linjene og brede or- ganisatoriske endringer, er nok «samtykke» litt Anne Kari Lande Hasle sterkt, men kanskje «viten». Jobbet i Helsedirektoratet under Karl Evang fra – Samme tidsskrift skrev i 2010: «Det har ikke 1971, var fra 1983 ekspedisjonssjef i Arbeids- og skjedd stort på helsefeltet de siste førti årene uten administrasjonsdepartementet, fra 1990 depar- at Lande Hasle har hatt en finger med i spillet.» tementsråd i Barne- og familiedepartementet, Når kommer memoarene dine? fra 1996 direktør for NOVA, og fra 1999 departe- mentsråd i Helsedepartementet. – De kommer aldri. Men jeg har tittelen klar:

minerva 4 2011 | Side 5 kulturanbefaling: Hamsterdam tv-serie: The Wire, sesong 3, 2004 I sesong 3 av den genierklærte serien The Wire setter politisjefen i et av Baltimores distrikter i gang et eksperiment: Lei av den evinnelige og ørkesløse krigen mot narkotika velger han rett og slett i praksis å legalisere bruk og omsetning i et lite, ubebodd hjørne av den hardt prøvede byen. Som følge av en liten misforståelse med de ikke særlig geografiinteresserte narkoselgerne får stedet raskt navnet Hamsterdam. Det er et eksempel på The Wires dybde og realisme at eksperimentet ikke fremstilles av de svært nar- K koliberale serieskaperne som en quick fix for problemene narkotikamisbruk fører med seg. Tvert imot fremstilles Hamsterdam som et skremmende, nesten hobbesiansk, sted. Men nabolagene som endelig er fri for narkotikalangernes klør, får en ny vår. I et intervju tidligere i år sa serieskaper David Simon at han kun ville lage sesong 6 av serien dersom USA avsluttet sin «misguided, destructive and dehumani- sing drug prohibition». Det er nok en god grunn til å revurdere dagens narkotikapolitikk. Magnus Thue

kulturanbefaling: Rus og rennestein forfatter: Charles Bukowski I Charles Bukowskis forfatterskap lever karakterene et liv i rus og rennestein. Asosiale, skitne, forbannede. Og fulle. Bukowski levde selv et liv med drik- king, skriving og kjøpte kvinner. Det ligger ofte noe dionysisk, selvutslettende og destruktivt mellom linjene i de over 40 romanene og diktsamlingen den tyskamerikanske forfatteren rakk å utgi før sin død i 1994. De som liker Tom Waits på grunn av tekstene, eller leser beat-genera- kulturanbefaling: sjonens forfattere, som Jack Kerouac og William S. Burrough, vet hvordan alkohol og stoffer har fungert som både tema og inspirasjon for en generasjon Der Hicks tok feil av amerikanske poeter. Bukowskis poesi, hans antihelter og selvutleverende album: Frank Zappa / The Mothers skrivestil er også unektelig en stor inspirasjon for førstnevnte. of Invention – Freak Out! (1966) Rus, elendighet, kvinner og mangel på kvinner er tilbakevendende temaer, noe som også gjenkjennes i titlene på Bukowskis verker. Longshot Poems for Bill Hicks sa det best: «If you don’t Broke Players (1962), Poems Written Before Jumping out of a 8 Story Window believe drugs have done good things, (1968), Erections, Ejaculations, Exhibitions and General Tales of Ordinary Mad- do me a favor, take all your albums ness (1972), Horses Don’t Bet on People and Neither do I (1984). and burn them.» Det er knapt noen I debutromanen Post Office (1971) møter vi Bukowskis alter-ego Hank rock-sjanger der narkotika ikke har Chinaski, et slitent postbud som heller finner mening i bunnen av et glass enn vært en del av livsstilen, inspirasjo- i et liv blant andre mennesker og etter samfunnets krav. I oppvekstromanen nen og lyrikken. Rus er en konstant, Ham on Rye (1982) vokser Chinaski opp i et depresjonsrammet Los Angeles. den fremste kreative, muse. Mest Hans frastøtende utseende og voldelige og alkoholiserte hjemmeforhold bemerkelsesverdige unntak: Frank former ham som en evig misantrop. Bukowskis siste roman, Pulp (1994), en Zappa. Ikke fordi han er en av de beste bok som på alle måter lever opp til sin og mest innovative artister i historien, tittel, er spekket med litterære referan- men fordi hele hans image og musikal- ser, sjangerlek og virkelighetsflukt. Den ske stil syder av rus. Selv debutens alkoholiserte privatetterforskeren Nick tittel lyder som en dophyllest: Freak Belane får et kjærkomment oppdrag fra Out! Faktisk skydde Zappa dop. Han den mystiske Lady Death. prøvde det (filosofien var å prøve alt I Bukowskis verden er mennesket to ganger), men mislikte det. I studio som oftest på bunnen, «rock buttom». ble det nulltoleranse. Folk på dop var Men det er bunnløsheten i den enkeltes «assholes in action». Zappa var anti- skjebne som utforskes, ikke forfeilet po- konform blant de anti-konforme. litikk eller samfunnets svikt. Rusen er et Hicks har et poeng, men ta ham på uttrykk for at mennesket slipper taket, i ordet og sitt likevel igjen med hele motsetning til de som streber. Epigrafen Zappas diskografi. Ikke sjelden er det på gravsteinen lyder da også Don’t try. alt man trenger, mener jeg. Bukowski manglet aldri svart humor. Fredrik Wang Gierløff Eirik Vatnøy

minerva 4 2011 | Side 6 TEMA NARKOTIKA

tema: narkotika

en ny narkotikapolitikk

Dissidentene på Løvebakken Narkotikapolitikken er ekspolitikernes og ungdomspolitikernes felt. Sittende politikere frykter ubehagelige medieoppslag og vanskelige spørsmål fra bekymrede velgere med tenåringsbarn. Det vil Minerva gjøre noe med.

I juni i år la Global Commission on Drug Policy hvert fall én ganske åpenbar grunn til at det er frem en rapport som anbefalte at man går bort fra slik: Sittende politikere vil ikke støte noen. Ikke totalforbudsregimet som gjennom 50 år ikke har velgere, ikke mediene, ikke interessegrupper. lykkes i å hindre omsetning av narkotisk stoffer, Det gir fort dårlig presse å være «soft on crime»; og som fører til enorm organisert kriminalitet i å anklages for å ville utsette velgernes 14 år gamle hele verden. Kommisjonen bestod av medlemmer jenter for akutt heroinisme. Derfor er kommisjo- som ikke bare har en imponerende CV, men dyp nens politikere «has-beens», kunnskapsrike has- erfaring fra ledende posisjoner med å bekjempe beens med integritet, men like fullt has-beens. narkotikaproblemet. Ta en titt på denne listen: Da kommisjonens rapport møtte norske Fernando Henrique Cardoso, tidligere pre- stortingspolitikere, benyttet representanter for sident i Brasil. César Gaviria, tidligere president FrP, Høyre, KrF og SV alle sjansen til å avvise i Colombia, narkotikakartellenes hjemland. Er- rapporten uten debatt. Stilt overfor en kommi- nesto Zedillo, tidligere president i Mexico, en sjon hvis medlemmer åpenbart – åpenbart – kan viktig front i narkotikakrigen. George Papan- enormt mye mer om temaet enn han selv, og dreou, statsminister i Hellas. George Schultz, som bygger på forskningsfronten på feltet, ut- tidligere utenriksminister i USA mens den kalde talte Hallgeir Langeland at legalisering «er som krigen gikk mot slutten. Javier Solana, tidligere å tisse i buksa» og at «vi er nokså samstemte på EU-»utenriksminister». Kofi Annan, tidligere Stortinget i denne saken, og det er få som kalles generalsekretær i FN. Paul Volcker, tidligere sen- hasjliberale.» Og ofte ser Stortinget forbløffende tralbanksjef i USA. Ruth Dreifuss, tidligere pre- samstemte ut i disse spørsmålene. Så døde da sident og innenriksminister i Sveits og ansvarlig også debatten ut etter noen dager: En politisk for innføringen av den sveitsiske heroinmodel- debatt kan ikke holde seg i live dersom ingen len. Og selvfølgelig vår egen tidligere utenriks- politikere er villige til å fronte den. En og annen minister Thorvald Stoltenberg. akademiker kan skrive leserinnlegg, og nyhetene Stikkordet, dessverre, er altså «tidligere». kan ha et og annet innslag fra heroinprosjekter i Thorvald, ikke Jens. Overalt er det tidligere po- andre land. Men uten at politikere følger det opp, litikere som fronter denne saken. Det finnes i vil endringer gå ulidelig langsomt.

minerva 4 2011 | Side 9 tema: narkotika

Endringstilhengerne finnes. Minerva kjen- ner til et stort antall stortingspolitikere som me- ner at dagens forbudslinje ikke fungerer: At den ¶ Felles for mange ikke reduserer misbruket, at den ikke gir mis- brukerne et verdig liv, at den fører til kriminali- av dødsfalla er at dei tet, nasjonalt og globalt. Men fortsatt er få villige kunne vore unngått til å si det offentlig. Slik debatten har vært, opp- lever mange at de vil stemples med emosjonelle dersom vi hadde tenkt merkelapper som lett fester seg i bevisstheten til og handla annleis. bekymrede tenåringsforeldre. Men Minerva har gjort et utvalg av stor- Bård Vegar Solhjell tingspolitikere som er uenige i konsensussynet i Sosialistisk Venstreparti narkotikapolitikken, og som er villige til å si noe. For de fleste av dem har det vært en prosess å bevege seg fra konsensusregimet vi er vokst opp spørsmål. Ei årsak er at det i Noreg er vanleg å med, en prosess som har kommet som et resultat injisere heroin, medan det i andre land er fleire av et møte med ny kunnskap. Vi håper det kan som røykjer heroin. Andre døyr fordi dei gjer feil motivere andre til å komme ut av skapet, og vi med stoffet eller ikkje har reint utstyr. Når dei så håper tilhengerne av dagens regime kan lese med set overdosen i ein situasjon der ingen kan hjelpe åpne sinn. Tekster av dissenterne på Løvebakken dei, er risikoen for å døy større. utgjør resten av denne artikkelen. Felles for mange av dødsfalla er at dei kunne vore unngått dersom vi hadde tenkt og handla annleis. Heilt annleis: Rusmiddelavhengige skal ha dei same men- Bård Vegar Solhjell neskerettane, den same verdigheita som andre. Sosialistisk Venstreparti Det bør opprettast eigne brukarstader der tunge brukarar kan ta stoff, men der det samstundes er sosialfagleg og medisinsk kompetanse. Mange Teksten er et forkortet utdrag fra Solhjells bok synest å tru at det er viktig at livet er litt tøft for Solidaritet på ny, som kom ut på Samlaget i tunge narkomane, slik at dei tek seg saman og november 2011. sluttar. Men ingen har ressursar til å bli rusfri og kome seg vidare i livet utan først å ha eit mini- Det er eigentleg ein skandale at 200 menneske mum av ressursar. kan miste livet utan større mediedekning og of- Vi må slutte å straffe bruk og det å ha min- fentleg debatt. Skal vi vere ærlege, trur eg vi må dre mengder narkotika til eige bruk. Det er mei- innrømme at det kan skje fordi mange ikkje ser ningslaust å bruke politiressursar på å bøteleggje på tunge rusmisbrukarar som menneske, som – eller verre, fengsle – menneske som er avhen- oss sjølve. Vi tenkjer ikkje «å, det kunne vore gige og til dømes set ei sprøyte på gata. Det har meg», slik vi gjer om ei ulukke på E6. Vi tenkjer ingen førebyggjande effekt, ingen avskrekkande inni oss at dei er nokon andre, nokon som er på effekt. Derimot sit mange tunge narkomane med sida av samfunnet, og som definitivt ikkje kunne ei stor mengd bøter dei aldri kjem til å betale. vore oss sjølve. I staden for straff må vi tilby hjelp: samtale, be- Kvifor døyr så mange? Det er eit komplekst handling eller andre tiltak.

minerva 4 2011 | Side 10 tema: narkotika

Oppfølging av rusmiddelavhengige må ta utgangspunkt i heile livet til den enkelte. Eg har knapt møtt ein misbrukar som ikkje har ei tøff Håkon Haugli historie frå oppveksten med seg. Mange bruker Arbeiderpartiet rus til å rømme frå underliggjande problem. Det er òg tett samanheng mellom pykiatri og rus. Vi diskuterer ofte rus og narkotikapolitikk Vi må tenke nytt i narkotikapolitikken. Hva er som eit nasjonalt spørsmål, men det er eit fun- alternativet? Å gjøre mer av det som ikke virker? damentalt internasjonalt problem som krev ein Vi er i ferd med å tape krigen mot narkotika. felles internasjonal måte å tenkje på. Dette, meir Internasjonalt og i Norge. Det har ødeleggende enn dei enkelte framlegga, er bakgrunnen for at konsekvenser for enkeltmennesker – og for store eg er så positiv til rapporten som Global Commis- og små samfunn. I juni i år la Global Commission sion on Drug Policy la fram våren 2011. Bodskapen on Drug Policy frem en rapport som bør få mer der er at den globale krigen mot narkotika ikkje oppmerksomhet. Kommisjonen tok til orde for å er ein suksess – krigen er snarare tapt. Den tek til legge nulltoleransetankegangen død, avkrimina- orde for å avslutte kriminaliseringa av brukarar og lisere cannabis og ikke straffe brukere av narko- sjå på tunge avhengige som sjuke menneske som tika som ikke skader andre. Det er gode forslag. treng hjelp. I staden bør ein gå etter bakmenn og I Norge gjennomsyres narkotikadebatten av store distributørledd, hindre smugling, men vikti- moralisme. Og mange som har utfordret den rå- gast: regulere marknaden for omsetjing slik at den dende tankegangen, har enten vært folk som selv ikkje er ulovleg og uregjerleg som i dag. har et overdrevent positivt, nærmest romantisk Rapporten argumenterer med at så lenge det forhold til rusmidler, eller ideologiske liberalis- ikkje finst ein regulert marknad, vil det oppstå ter som er sterke i troen, men ikke vet hva de ein stor illegal marknad med kriminalitet på alle snakker om. Heldigvis finnes i økende grad en- nivå. Dei rusmiddelavhengige blir kriminelle keltpersoner som modig og innsiktsfullt stiller for å skaffe pengar til stoff, og narkotikatrafik- vanskelige spørsmål. Som Thorvald Stoltenberg ken gjev ei enorm forteneste til store kriminelle og Arild Knutsen. organisasjonar. Rekrutteringa av folk dit er ikkje Norge ligger på verdenstoppen i overdoser. noko problem, så lenge det er store pengar i Da jeg satt i Oslo bystyre, tok jeg initiativ til en bransjen. Kommisjonen tek difor også til orde gjennomgang av alle Oslos overdosedødsfall. for forsøk med regulert omsetjing eller gratis Narkotikabrukere behandles annerledes enn alle utdeling av stoff til brukarar, då dette kan under- andre syke mennesker. Ingen andre overlates til grave marknaden. Det finst sjølvsagt motargument, og det er ikkje slik at det eg argumenterer for, vil løyse alle ¶ Avhengighet er problem. Men eg er overbevist om at vi treng ikke et spørsmål om reformer. Krigen mot narkotika er tapt, om det betyr eit samfunn utan narkotika. Då er det ska- moral. Politikk må være deleg å føre ein politikk som baserer seg på at vi kan få eit rusfritt samfunn, fordi vi ofrar dei som kunnskapsbasert. er avhengige på alteret til ein visjon som er umo- Håkon Haugli geleg å nå. Både i norsk og internasjonal ruspoli- Arbeiderpartiet tikk er det behov for endringar.

minerva 4 2011 | Side 11 tema: narkotika seg selv etter livreddende behandling, ingen an- bruken. Men det er også et tilbud for de aller dre møter hjelpeapparatet gang på gang uten å mest slitne, dem vi ikke klarer å hjelpe ut av rus- få noe reelt tilbud om behandling. Ingen andre bruk, men som vi kan hjelpe til et verdigere liv. mennesker jages vekk – spyles vekk – fra steder Heroin er lett tilgjengelig for brukere i alle fall. der de oppholder seg, på instruks fra dem som Spørsmålet om heroinutdeling eller ikke må ikke styrer i Oslo. Elendigheten mange rusavhengige gjøres til et spørsmål om vi ønsker at det skal være opplever, den manglende respekten for deres tilgjengelig. Denne innsikten kan ha konsekven- menneskeverd, er i seg selv et argument for ny- ser også for andre rusmidler. I dag har vi gatas tenkning. Men ikke det eneste. apotek. Vi har kontroll hverken på pris, utsalgs- Kriminalisering, stigmatisering og margina- steder eller åpningstider. Jeg mener vi bør vurdere lisering er strategier som ikke fungerer. Avhen- forsøksordninger med regulert omsetning. gighet er ikke et spørsmål om moral. Politikk Vi bør også huske på at når det kommer til må være kunnskapsbasert. I tillegg til å ta opp- ruspolitikk, er ikke det største problemet canna- gjøret med fordommene og moralismen må vi bisrøykerne, og ikke engang de 10 000 – 12 000 sørge for at folk som ønsker behandling, får et sprøytenarkomane, selv om mange av dem selv- reelt tilbud om behandling. Og vi må styrke bar- sagt er i en forferdelig vanskelig situasjon. Men nevernet, slik at barn som trenger det, får hjelp. det store rusproblemet i samfunnet er alkohol. Rusavhengighet rammer ikke tilfeldig. Det hen- Det er der de store tallene er, det er det rusmidde- der barnehagepersonell og lærere spår at det ene let som i sum har størst konsekvenser for volds- eller det andre barnet får rusproblemer. Veldig bruk, familieliv og oppvekstkår. Da må det være ofte får de rett. Det må vi få en slutt på. noen logiske sammenhenger i hvordan vi setter sammen ruspolitikken vår. Det er ingen logikk i å kalle enhver som røyker cannabis, en kriminell

Thor Erik Forsberg Arbeiderpartiet ¶ I dag har vi

I narkotikapolitikken brukes enorme ressurser i gatas apotek. Vi har samfunnet på noe som åpenbart ikke fungerer. kontroll hverken på Vi trenger en omlegging av hele måten vi tenker narkotikapolitikk på, for å kunne ta bedre vare pris, utsalgssteder på mennesker i vanskelige livssituasjoner. Derfor vil jeg avkriminalisere bruken av nar- eller åpningstider. Jeg kotika. Vi må vri de betydelige politiressursene mener vi bør vurdere som nå går til narkotikafeltet, over til annen kri- minalitet. Avkriminalisering gir også noen forde- forsøksordninger med ler i bekjempelsen av deler av omsetningen – for regulert omsetning. brukerne vil da tørre å kontakte politiet om det for eksempel er urene og ekstra farlige stoffer i omløp. Thor Erik Forsberg Heroinassistert behandling er et tilbud som Arbeiderpartiet kan inngå i rehabilitering, som kan skape kon- taktpunkter og være et skritt på veien ut av rus-

minerva 4 2011 | Side 12 tema: narkotika misbruker, når det ikke er mange forskere som mener cannabis er mer skadelig enn alkohol. Vi er nødt til å skape mer åpenhet i rusfeltet, ¶ Vi lukker øynene for få bort skammen som er assosiert med å være narkoman. Vi må gjøre det enklere å be om hjelp, gode erfaringer i andre uten å bli utstøtt eller stigmatisert. Vi må foku- land og en mislykket sere på tillitsskapende tiltak. Jeg har ingen tro på overdreven bruk av urinprøver for at tunge politikk på hjemmebane. rusbrukere skal vise for byråkrater at de ikke har Det som mangler i norsk brukt noe rus. Skal vi først ha en nullvisjon, la oss begynne med en nullvisjon for overdosedødsfall. rusomsorg, er politisk Nullvisjonen for narkotika har spilt fallitt, sam- tidig som 250 mennesker dør av overdoser hvert ledelse.

år, og mange av dem kunne vært forhindret. Vi Trine Skei Grande må skape tro på at det finnes en morgendag, og Venstre møte mennesker med likeverd og respekt. Ruspolitikk for meg må handle mindre om po- liti, domstol og fengselsvesen, og mer om alt det av rusavhengighet prioriteres fremfor straffefor- som skjer før og etter bruk: barnevern og skolehel- følgelse. I dag bruker vi store ressurser i politiet setjeneste, rusomsorg og ettervern, NAV og sosial og fengselsvesenet på å følge opp rusavhengige boligpolitikk. Narkomane skal ikke støtes ut. som heller burde blitt møtt med et annet system.

Trine Skei Grande Nikolai Astrup Venstre Høyre

Venstre har programfestet at vi ønsker å innføre Norsk narkotikapolitikk har stort sett bestått heroinassistert behandling. Dette er basert blant av mer av det samme de siste 30-40 årene. Mer annet på resultatene vi har sett i land som Sveits forebyggende arbeid, flere lavterskeltilbud, bedre og Tyskland. Den store utfordringen er at norsk ettervern. Tiltakene har stort sett befunnet seg i narkotikapolitikk har utviklet seg mer i retning skjæringspunktet mellom behandling og sosial av en overordnet moraldebatt enn en debatt om renovasjon. Beslutningen om å innføre metadon konkrete løsninger som heroinassistert behand- for femten år siden, representerer imidlertid et ling, 24-timersregel fra avrusning til behandling paradigmeskifte i norsk narkotikapolitikk. Lege- og skifte fokus fra straff til behandling. Vi luk- middelassistert rehabilitering har siden utgjort ker øynene for gode erfaringer i andre land og grunnstammen i statens behandlingstilbud til en mislykket politikk på hjemmebane. Det som narkomane. Når vi først har passert den prinsi- mangler i norsk rusomsorg, er politisk ledelse. pielle grensen det er å behandle narkomane med Venstre vil gi rusavhengige behandling, ikke kjemisk fremstilte opiater, er døren også åpen for straff, og mener derfor at det må utredes en mo- å benytte medisinsk fremstilt heroin som en del dell etter mønster fra Portugal, der behandling av behandlingen. Vi bør være pragmatiske nok

minerva 4 2011 | Side 13 tema: narkotika

kan hjelpe noen av våre tyngste, mest slitne rus- misbrukere til et mer verdig liv, og et behand- ¶ Personlig lingsopplegg som gir bedre resultater, så er det foretrekker jeg å sette forsøket verdt. Hvis vi av prinsipielle grunner ikke kan forsøke dette, så må vi også slutte med menneskeverdet til de utdeling av andre kjemisk fremstilte opiater. Det er i det minste konsekvent. Personlig foretrekker mest slitne og svake jeg å sette menneskeverdet til de mest slitne og blant oss foran svake blant oss foran utdaterte prinsipper. utdaterte prinsipper.

Nikolai Astrup Torbjørn Røe Isaksen Høyre Høyre til å gå inn den døren, dersom det kan gi et bedre liv og en mer effektiv behandling enn det dagens Norsk narkotikapolitikk har for lenge vært pre- LAR-program kan tilby. get av dogmatiske slagord, luftige visjoner og Det finnes imidlertid ingen «quick fix» i mangel på debatt grunnet i fakta. Det er på tide å norsk narkotikapolitikk. For ungdom som søker endre debatten og politikken. spenning eller virkelighetsflukt, er terskelen til Høyre stiller i vårt program seg klart bak et liv i rus fremdeles skremmende lav. For rus- dagens nullvisjon i narkotikapolitikken. Partiet misbrukere motivert for behandling er terske- mitt er også motstander av for eksempel sprøy- len for faktisk å få behandling fremdeles altfor terom. I denne saken er jeg altså uenig med par- høy. 4000 mennesker venter på behandling, og tiprogrammet. de fleste av dem lider av langt mer enn rusmis- «Vi erklærte krig mot narkotika. Narkoti- bruk. Og for dem som faktisk får behandling, er kaen vant», skal en amerikansk politiker ha sagt. veien tilbake til rusen fremdeles altfor kort. Dagens narkotikapolitikk har store ulemper: Vil utdeling av heroin som et ledd i behand- Den fostrer kriminalitet, krig og svært høye pri- lingen endre noe av dette? Nei. Men hvis det ser som igjen fører til urent stoff. Den gjør sann-

¶ Dagens narkotikapolitikk har store ulemper: Den fostrer kriminalitet, krig og svært høye priser som igjen fører til urent stoff. Den gjør sannsynligvis hverdagen for brukerne vanskeligere og fører til at Norge har skyhøye tall for overdosedødsfall.

Torbjørn Røe Isaksen Høyre

minerva 4 2011 | Side 14 tema: narkotika synligvis hverdagen for brukerne vanskeligere og ¶ Vi har lenge vært fører til at Norge har skyhøye tall for overdose- dødsfall. Forbudet gir i realiteten null kontroll på Europa-toppen i antall over omsetningen av narkotika. Jeg er ingen prinsipiell tilhenger av retten til overdoser. Da må vi innse å gå til grunne. Mitt standpunkt for en ny nar- at vi ikke har noen god kotikadebatt er praktisk fundert. Dagens poli- tikk fungerer ikke. Derfor er jeg tilhenger av at narkotikapolitikk. vi straks åpner for brede forsøk med utdeling av Da må vi også tørre å heroin, og øker antallet sprøyterom. Et regule- ringsregime kan ikke komme over natten, men tenke nytt. vi må legge fakta til grunn for debatten. Dersom et reguleringsregime kan gi færre dødsfall uten Jørund Rytman Fremskrittspartiet at antallet brukere øker dramatisk, er det kanskje en bedre politikk enn den som føres i dag. dommer, og kan konstatere at i alle sakene jeg har vært med på å dømme, var det kriminalitets- Jørund Rytman saker relatert til narkotika. Enten ren vinnings- Fremskrittspartiet kriminalitet begått av narkomane, eller ran med døden til følge der ransutbyttet trolig var penger fra narkotikasalg. Vi har en rekke andre nega- Dagens narkotikapolitikk har spilt fallitt. Både tive konsekvenser av norsk narkotikapolitikk. med tanke på forebygging, behandling og et- Til tross for strenge straffer når det gjelder nar- tervern. Jeg støtter langt på vei det rusutvalget, kotikasalg og smugling, florerer det av narkotika bestående av Thorvald Stoltenberg, Carl I. Hagen i Norge. Vi har lenge vært på Europa-toppen i og Åslaug Haga, kom frem til av diverse forslag antall overdoser. Da må vi innse at vi ikke har til tiltak. Personlig er jeg åpen for forsøksordnin- noen god narkotikapolitikk. Da må vi også tørre ger som går enda lenger. Den illegale omsetnin- å tenke nytt og diskutere en ny politikk. gen av narkotiske stoffer danner grunnlaget for Jeg skal, kan og vil ikke konkludere, men jeg enorm global kriminalitet, og finansierer blant vil ikke avvise en diskusjon om regulert omset- annet terrorvirksomhet og krig. Mye av ressur- ning av narkotiske stoffer. Personlig synes jeg vi sene i norsk fengselsvesen og norsk politi går til må tørre å diskutere det, utrede det og se om vi dette. Jeg har selv tidligere jobbet for Landsfore- bruker skattepengene våre riktig i å bekjempe ningen Mot Stoffmisbruk. Riktignok for over 10 noe som de aller færreste av oss liker. Jeg har selv år siden, men da opererte vi med tall og under- mistet en bror som døde av overdose. Så jeg blir søkelser som viste at ca. 89 % av all vinningskri- irritert og lei meg når noen reagerer med sinne minalitet i Norge ble begått av narkomane. Nar- fordi jeg åpner for at vi må tenke annerledes. Fø- komane som måtte ha penger for å finansiere sin lelser spiller inn, og jeg har gang på gang merket avhengighet. Nå er tallet kanskje noe lavere, da meg at mange politikere ikke vil eller klarer å jeg vil tro at en del utlendinger fra nye EU-land diskutere rasjonelt når det gjelder å tenke nytt og fra Øst-Europa har tatt en større del av vinnings- være åpen for andre løsninger en dagens mislyk- kriminalitetsstatistikken. kede politikk. Jeg har også vært lagrettemedlem og med-

minerva 4 2011 | Side 15 tema: narkotika

Ungdomsopprøret

Dagens ungdomsopprørere er ikke 68-generasjonens hasjrøykende hippier. Derimot gjør de opprør mot en narkotikapolitikk som ikke har gitt resultatene den skulle, og som har en altfor høy pris.

Seks av syv ledere for stortingspartienes ungdomspar- tier, fra SU til FpU, ønsker betydelige endringer i da- gens narkotikapolitikk og narkotikalovgivning. Alle seks ønsker heroinutdeling til tunge heroinbrukere. Halvparten av dem ønsker at Norge skal utrede regu- lert omsetning i ulike former også for andre stoffer. Minerva har samlet ungdomslederne til et opprop for endring av norsk narkotikapolitikk, med en tilleggs- protokoll for dem som ønsker størst endringer.

minerva 4 2011 | Side 16 tema: narkotika Opprop for endring av norsk narkotikapolitikk Vi ber regjeringen vurdere de grunnleggende premissene for dagens narkotikapolitikk. Narkotikapolitikken bør utformes for å oppnå følgende mål: • Begrense bruk og misbruk av rusmidler. • Ivareta verdigheten til rusbrukere. • Begrense kriminalitet, særlig organisert kriminalitet, i Norge. • Begrense de negative globale aspektene ved illegal narkotikahandel.

Det er sannsynliggjort gjennom forsøk i blant De fire målene ovenfor bør være styrende også annet Sveits at en strengt regulert omsetning av for andre narkotiske stoffer. Totalforbudet har heroin til registrerte heroinavhengige øker deres ofte negative konsekvenser for verdigheten til verdighet, begrenser den organiserte krimina- rusbrukere og for nasjonal og internasjonal liteten og i forlengelsen av det også begrenser kriminalitet. Det finnes en betydelig mengde nyrekrutteringen til heroinavhengighet. Vi ber forskning på hvorvidt totalforbudet påvirker regjeringen gå inn for Sveits-modellen i Norge. omfanget av bruk og misbruk. Bildet ser ulikt ut for ulike stoffer, og er avhengig av hvilket regu- leringsregime man sammenligner med. Vi ber regjeringen utrede hele rusfeltet basert på disse Olav Magnus Linge, leder i SU målene og vurdere om det finnes andre områder hvor streng regulering kan være et alternativ til et totalforbud. Eskil Pedersen, leder i AUF

Johannes Rindal, leder i Senterungdommen Johannes Rindal, leder i Senterungdommen

Sveinung Rotevatn, leder i Unge Venstre Sveinung Rotevatn, leder i Unge Venstre

Henrik Asheim, leder i Unge Høyre Ove Vanebo, leder i FpU

(Johannes Ringdal i Senterungdommen har gått av som leder etter Ove Vanebo, leder i FpU at Minerva gikk i trykken.)

minerva 4 2011 | Side 17 tema: narkotika

sør-amerika Krigen som ikkje lèt seg vinne Ein epidemi av drap har råka landa mellom produsentar og brukarar av kokain. Kvifor drøftar me ikkje konsekvensane av krigen mot kokain? av Roy Krøvel

I august 2010 vart ei stor gruppe emi- For det fyrste fordi ho i all si gru er så grantar på veg nordover mot USA typisk. Ho representerer ein valdstrend stansa av tungt væpna bandittar i del- i ein region som strekkjer seg frå Mexi- staten Tamaulipas i Mexico. Dei vart co sørover gjennom Mellom-Amerika tekne til ein avsides stad i småbyen San til Andes. Den same trenden er også Fernando, der dei fekk eit ultimatum: synleg i delar av Karibia. Desse områda Dei måtte velje mellom å smugle nar- har til felles at dei ligg på vegen mellom kotika inn i USA eller å verte skotne. dei som gjerne kjøper kokain (dei stør- Migrantane var ærleg arbeidsfolk, på jakt etter ste marknadene, i alle fall), og dei områda der ei framtid i USA, så dei nekta å samarbeide med folk gjennom fleire tusen år har dyrka koka til narkogjengane. Nokre timar seinare vart lika til 72 kvardagsleg og religiøs bruk. skotne og mishandla menneske funne, og bileta, For det andre illustrerer ho korleis fleire me- for grufulle til å kunne skildrast i ord, kom i aviser kanismar grip inn i kvarandre og underminerer og fjernsyn, også her i Noreg. For oss var det eit samfunnsinstitusjonar. For det tredje demon- kort glimt inn i skuggesidene av krigen mot ko- strerer ho kor hjelpelaust det mexicanske retts- kain. systemet eigentleg er mot desse øydeleggingane. President Felipe Calderón i Mexico forstod President Calderón skulda «Los Zetas» for å stå raskt samanhengen. I ei pressemelding hevda bak. Det spesielle med «Los Zetas» er at orga- han at årsaka til massakren var krigen mellom nisasjonen vart danna av spesialtrena styrkar frå to «kartell», «Los Zetas» og «el cartel del Golfo», hæren og politiet, spesialistar på våpenbruk og om kontrollen over transportårer for kokain og militær strategi. Det er ikkje noko særtilfelle. Ei marknader for sal. «Dei bruker utpressing og lang rekkje drap og andre valdshandlingar har kidnapping som mekanismar for finansiering vorte knytte direkte til enkeltpersonar eller heile og rekruttering», hevda han. President Calderón grupper i politiet og dei andre sikkerheitsstyr- valde å tolke den aukande valden dei siste fire– kane. Enda alvorlegare er avsløringane av at dei fem åra som eit symptom på at krigen mot ko- kriminelle organisasjonane og gjengane samar- kaingjengane byrja å verke; når krybba er tom beider og får hjelp frå byråkratar, politikarar og bitest hestane. Få andre var like optimistiske. dommarar på ulike nivå. For det fjerde viser ho korleis heimlanda til Fleire årsaker til valdsepidemi migrantane vert bundne saman i eit fellesskap av Denne hendinga er interessant av fleire grunnar: sorg og medkjensle, medan andre delar av verda

minerva 4 2011 | Side 18 tema: narkotika

¶ I Mexico reknar ein med at minst 40 000 har mista livet som direkte konsekvens av krigen mot kokain sidan president Calderón starta sin offensiv for fem år sidan.

kollektivt synest ute av stand til å kjenne noko kan førast i spora etter heroinhandelen og kam- djupare enn nysgjerrig sensasjonshunger i møte pen mot opiumsproduksjon i Asia. Det er altså med slike bilete og forteljingar som me fekk sjå naudsynt å tenkje igjennom konsekvensane av og høyre etter massakren i San Fernando. Der- tiltaka mot misbruk av narkotika og dei konse- med kan hendinga også fungere som utgangs- kvensane det får i land utafor Europa og USA. punkt for ein refleksjon over kvifor og korleis det kan ha seg at me no har ført krig mot kokain i Er eit fellesskap med empati minst fire tiår utan at sjølve strategien, bruken av mogeleg? krig som middel og metafor, kjem under kritisk Me veit mykje om hendinga i San Fernando fordi refleksjon og diskusjon i ei brei offentlegheit her ein av migrantane, ein ung mann frå Ecuador på i Noreg og andre stader der premissane for krig- reise for å finne ein slektning i USA, overlevde føringa vert lagde. med alvorlege skotskadar. Han kunne fortelje Eg kunne ha valt andre, men like sterke og om dei avgjerande minutta då migrantane nekta forteljande døme som utgangspunkt: I Guatema- å gjere som narkobanden sa. Me veit enda meir la forsvann ein heil buss full av reisande frå na- fordi dei døde kroppane naturlegvis vart sende bolanda i sør for eit års tid sidan. Då bussen en- heim, der dei vart tekne imot av sørgjande fami- deleg vart funnen igjen, var alle om bord drepne. liar, lokale politikarar og pressefolk i Guatemala, I El Salvador og Honduras har det fleire gonger El Salvador, Honduras og andre stader. kome til regelrette krigar mellom ulike gjengar, Familiane fikk fortelje sine historier til aviser ofte, men ikkje alltid, knytte til narkohandelen og fjernsyn. Det kom ein straum av historier om i dei overfylte fengsla, med meir enn hundre sorg og sakn som me her i Noreg sikkert berre drepne som resultat, mange brende i hel levande. kan forstå dersom me samanliknar med det som Det er ikkje mangel på valdsepisodar. I Mexico skjedde dei fyrste vekene etter Utøya. reknar ein med at minst 40 000 har mista livet Drapa i San Fernando batt saman lesarar og som direkte konsekvens av krigen mot kokain sjåarar frå Ecuador i sør til Mexico i nord i med- sidan president Calderón starta sin offensiv for kjensle og sorg. Men hendinga illustrerer også fem år sidan. kvar grensene for medkjensla går. Medan fjern- Likevel er det viktig å leggje merke til at val- syn, radio og aviser i Latin-Amerika fekk fylgje den og problema er enda verre andre stader i dei døde og familiane gjennom sorg og reflek- regionen enn i Mexico, til dømes i Guatemala, sjon, og gav høve til ettertenksam empati og det Honduras, på Trinidad og på Jamaica, for å nem- som mediefilosofen Franco Berardi kallar kol- ne nokre stader. I Mellom-Amerika er talet på lektiv re-komposisjon, endar medieforteljingane drap i høve til folketalet omkring tre gonger så om San Fernando i Europa og USA stort sett høgt som i Mexico. med sjokk og forvirra undring (Berardi 2011). Eg trur dessutan at eit liknande resonnement Neste dag har tanken vorte avbroten av nye sjokk

minerva 4 2011 | Side 19 tema: narkotika og ny forvirring over noko anna ein annan stad. mien, noko som igjen har vore med på å setje Etter massakren i San Fernando gjekk det fart i migrasjonen nordover mot USA. heller ikkje så bra med nokre av etterforskarane Ingen veit nøyaktig kor mange frå Mexico som freista å finne ut kva som verkeleg hadde og Mellom-Amerika som bur og arbeider i USA, skjedd. To etterforskarar vart drepne nokre veker men det er mange millionar. Den samla verdien etterpå. Media i Mexico må samstundes i aukan- av pengane desse migrantane sender heim til fa- de grad unngå gravande journalistikk om krigen miliane sine, er den viktigaste kjelda til inntekter mot kokain. Mexico er eit av dei farlegaste landa for dei mindre mellomamerikanske republikkane. i verda for journalistar, ifylgje Committee to Samstundes har den intense migrasjonen Protect Journalists og andre som arbeider med nokre alvorlege negative fylgjer som er relevante slikt. For å forstå dei djupare mekanismane bak for å forstå framveksten av kriminelle nettverk narkovalden er me heilt avhengige av gravande og gjengar. Til dømes veks mange barn og unge journalistar. Dei har vist oss korleis skadeverk- no opp i byane utan jamleg kontakt med ein eller nadene spreier seg gjennom samfunnsinstitu- begge foreldra, som kanskje har reist til USA for å sjonane, etter kvart som dei kriminelle gjengane arbeide. Dei tradisjonelle banda mellom slekt og bruker overskota sine til å kjøpe politifolk, dom- vener var ofte tette, særleg på landsbygda, men i marar, byråkratar og politikarar. dag, i raskt veksande byar, har barn og unge ofte liten eller ingen vaksenkontakt. Mange lèt seg då Moderniseringsprosessar freiste av dei sterke banda mellom medlemmene For å forstå samspelet mellom kokain og vald i av gategjengar som har spreidd seg raskt. Dei le- Mexico og elles i Latin-Amerika lyt me nyste litt ver i utkanten av kokainproblemet, men sikrar i fleire av trådane som kanskje kan gje oss inn- seg inntekter gjennom småsal av narkotika, ut- sikt i årsakene bak massakren i San Fernando. pressing og annan småkriminalitet. Styresmak- Dei fleste av landa som er hardast råka av val- tene har vore ivrige etter å leggje skulda for den den knytt til kokainhandelen, har lange historier generelle valden på desse gjengane, sjølv om dei med ulike former for autoritære regime. Fleire berre står for ein del av valden og ein liten del av har gått igjennom lange periodar med borgar- narkohandelen. Likevel høyrer dei heime mel- krig, militærdiktatur og systematiske brot på lom dei mange årsakene som til saman har ført menneskerettane. Det vart i desse periodane til valdsproblemet i regionen. etablert nettverk og uformelle maktstrukturar i Men mange land og regionar har gått igjen- hær, politi, domstolar osv. I tillegg har krigane nom liknande økonomiske moderniseringspro- sett djupe psykiske spor hjå mange menneske, sessar utan at det har ført til gjengar, kriminelle noko som også bidreg til bølgja av valdeleg kri- organisasjonar, emigrasjon og vald. Det er berre minalitet som har råka landa dei siste åra. ei årsak som har kraft til å forklare kvifor alle Samstundes har særleg Mexico, men også desse mekanismane til saman har ført regionen Mellom-Amerika, freista å omstrukturere øko- inn i det uføret som no rår: krigen mot kokain. nomien sin i rask takt. Marknader er opna, mat- varer kan importerast friare enn før, prisane fell, Kokahistorie og mange bønder har mist livsgrunnlaget. Der- Urfolk i Colombia, Ecuador, Peru og Bolivia har med har migrasjonen frå landsbygda til byane dyrka koka i fleire tusen år. Blada vart brukte skote fart, utan at det har løyst problema for dei som eit mildt stimulerande middel i både sosiale som jaktar på fast arbeid. Det vert skapt altfor og religiøse samanhengar. Både produksjon og få arbeidsplassar i den formelle delen av økono- bruk var viktige delar av kulturane i regionen, og

minerva 4 2011 | Side 20 tema: narkotika er det i stor grad enno. Statusen til kokabladet tidlegare presidenten i Panama, Manuel Noriega endra seg dramatisk på 1950-talet, då ekspertar (Albert 1993). Det medverka til å underminere frå FN peika på tygging av kokablad som ei vik- legitimiteten til krigen mot kokain mange stader tig årsak til fattigdommen mellom urfolk i regio- i Latin-Amerika. nen. Det var på mange måtar ein logisk konklu- sjon; men det var også ein konklusjon som høvde Kva er årsakene til at krigen ikkje godt for dei rike landa. Ein såg vekk ifrå viktige lèt seg vinne? nyansar, og peika ut ein passande syndebukk. Også relativt konservative amerikanske tanke- Det var veksten i bruken av kokain i rike land smier har lenge reist tvil om strategien bak kri- utover på 70- og 80-talet som for alvor intensi- gen mot narkotika. RAND, til dømes, har gjen- verte kampen mot koka. Bruk av kokain er noko nom fleire tiår hevda at tiltak for å hindre tilgang heilt anna enn bruk av kokablad. Medan tygging til narkotika må spele ei underordna rolle i ein av kokablad er mildt stimulerande, høyrer ko- effektiv strategi mot misbruk. Andre tiltak, som kain til ein heilt annan kategori. Gjennom ei rad rehabilitering og førebygging, er ifylgje RAND kjemiske prosessar vert verkestoffa i kokabladet meir effektive. destillerte fram. Skadeverknadene er også av ein Likevel har krigsmetaforen fått spele ei spesi- heilt annan karakter enn når det gjeld tygging av elt viktig rolle etter kvart som ein stendig større kokablad, særleg på lengre sikt. Men på kort sikt del av innsatsen har fokusert på tiltak som fyrst gjev kokain ei kjensle av styrke og klårheit, noko og fremst ser narkotikamisbruk som eit krimi- som verkar tiltrekkjande på brukarar frå mange nelt problem, gjerne knytt til nasjonale utanriks- lag av samfunnet. Bruken mellom «vellukka» politiske interesser. Ifylgje RAND er strategien menneske i næringsliv, kunst, kultur og akade- så lite vellukka at han må «revurderast». mia voks i periodar raskt. Andre er langt meir kritiske. The Washing- Bruken av krigsmetaforar i kampen mot ton Office on Latin America meiner at «The kokain byrja vel eigentleg allereie på slutten av U.S.-led war on drugs has failed to suppress il- 60-talet i USA, men skaut for alvor fart utover på licit drug production or trafficking, while harsh 80-talet med presidentane Reagan og Bush. År- drug laws have led to human rights abuses, saka var at eit nytt produkt laga av kokain, crack, overcrowded prisons and threats to democra- kom på marknaden. Crack gjorde brukarane tic institutions». Likevel hevdar United Nations raskt avhengige og ofte både ustabile og valde- Office on Drugs and Crime at det finst nokre lege. Løyvingane til tiltak for å hindre at kokain lyspunkt (UNODC 2011): Etter ein lang periode kom fram til brukarane, auka raskt, samstundes med fleire og større beslag av kokain globalt har som ein stendig større del gjekk til militære til- volumet stabilisert seg dei siste åra. Det vert tak i utlandet. Krigen mot kokain vart noko meir også sagt at utviklinga i Colombia viser at krig enn berre ein måte å snakke på. mot kokain kan nytte (Mejia & Posada 2008). Diverre var det ikkje ein konsistent poli- Likevel er det grunn til å vere kritisk til dei mest tikk – kampen mot kokain måtte vike når andre optimistiske vurderingane til UNODC. Det har interesser stod på spel, til dømes «krigen mot vorte ein tradisjon at dei i sine rapportar mei- kommunisme». Samstundes som amerikanske ner å sjå eit lys i enden av tunnelen. Slik har styresmakter trappa opp krigen mot kokain en- det vel vore heilt sidan dei på slutten av 90-talet kelte stader, samarbeidde dei med ei rad koka- byrja å produsere årlege rapportar som summe- insmuglarar av politiske årsaker, til dømes sen- rer opp situasjonen og kjem med framlegg om trale medlemmer av Contras i Nicaragua og den kva som kan gjerast.

minerva 4 2011 | Side 21 tema: narkotika

Etter 40 år med krig mot kokain må me kon- kra debattar med fokus på nasjonale interesser kludere med at det har synt seg bortimot umoge- produserer så mangelfulle «løysingar» på narko- leg å halde nede kokainproduksjonen og kokain- tikaproblemet. Difor er det naudsynt å leite etter handelen med repressive tiltak. ei forklaring på kvifor globale samanhengar er så Desse økonomiske mekanismane har gjort lite synlege når narkotikaproblem vert diskuterte det nærast umogeleg å få til langvarig reduksjon offentleg, til dømes i media. av kokainproduksjonen. Kvar gong krigen ser Det vil kanskje ikkje overraske nokon at eg, ut til å lukkast, til dømes i Colombia, skaper det som er lærar i journalistikk, trur at journalistar sterke incentiv til å auke produksjonen i Bolivia og media spelar ei rolle her. Det er vel kjent at eller Peru. Det er derfor The Economist omtaler media likar å setje nyhende frå utlandet inn i eit det som ballongeffekten: Når du klemmer ein heimleg perspektiv, noko som gjer det lettare for stad, bular det ut ein annan. Det står alltid no- lesarar og sjåarar å identifisere seg med dei som kon klar til å ta over marknader når andre vert sakene dreier seg om. Journalistiske forteljingar drepne eller arresterte. er som oftast djupt forankra i norsk kultur og I dag står me dessutan overfor resultata av norske nasjonale perspektiv. langvarige reinvesteringar av inntekter frå han- Det er ikkje berre av det vonde – norske, del med kokain i dei lokale økonomiane. Kvart journalistiske forteljingar om narkotika har ofte år fører dei kriminelle organisasjonane ein stad omsorga for offeret, misbrukaren, i fokus. Kva mellom 100 og 200 milliardar kroner ut av USA. kan gjerast for at ikkje fleire må lide på same Desse ressursane vert investerte i lokalt nærings- måte? Motstykket til offeret er den skuldige, liv og i eigedom, i tillegg til det som vert brukt den ansvarlege, den som sel eller smuglar nar- på å bestikke politi, hær, rettsvesen og politika- kotika. Mykje offentleg debatt om narkotika tek rar. Inntektene frå sal av kokain er større enn utgangspunkt i narkotika som eit kriminelt pro- heile bruttonasjonalproduktet til fleire av dei blem, som fyrst og fremst må løysast av politi, mellomamerikanske statane. Det skal ikkje my- domstolar og fengselsvesen. Desse to hovudram- kje fantasi til for å forstå korleis ein slik straum mene for journalistiske forteljingar og offentleg gjennom 20 – 30 år påverkar og formar alle sider debatt har ein tendens til å fortrengje andre per- ved samfunna. Krigen mot kokain kan ikkje vin- spektiv. Dermed vert globale samanhengar nær- nast så lenge ein ikkje kan stole på dei som skal ast usynlege. Det er ein fare for at journalistikk utkjempe krigen, han lèt seg ikkje vinne om ein reproduserer det me trur me allereie veit, men ikkje veit om hær, politi og rettsvesen er på den som ikkje er nok til å forstå nye, globale problem. eine eller andre sida.

Kvar er diskusjonen om krigen mot kokain? Valden i Mexico har globale årsaker knytte til ¶ Krigen mot kokain kan måten me fører krig mot kokain på. Den svarte ikkje vinnast så lenge ein økonomien og korrupsjonen underminerer stra- tegien om krigføring mot kokain når inntektene ikkje kan stole på dei som frå kokainsal vert brukte til korrupsjon eller reinvesterte i produsent- eller transittland. skal utkjempe krigen. Det er nettopp dette samspelet mellom slike globale mekanismar som gjer at nasjonalt foran-

minerva 4 2011 | Side 22 tema: narkotika

Dekninga av Mexico er for det fyrste lita. Ho gen mot kokain fører til, lèt seg ikkje løyse lokalt ser for det andre ikkje ut til å vekse i særleg grad. eller regionalt. Dei krev ei globalt forankra re- For det tredje handlar mykje mest om turisme, kul- vurdering av tiltaka i kampen mot narkotikamis- tur og fotball – det vert laga lite som kan gje innsikt bruk. Det beste Mexico kan håpe på, er å tvinge i globale årsaker til valden. Valden vert mest av alt ein del av problemet til ein annan stad, kanskje redusert til spektakulære episodar, springande for- eit anna land. talde, utan naudsynt informasjon for å reflektere Narkotikapolitikken her heime er forankra vidare over årsaker og samanhengar. i ein nasjonalt definert rasjonalitet og ein av- Slik var det også med massakren i San Fer- grensa empati. Deliberasjon går føre seg innafor nando. Massakren vart ein ny episode i ei lang rammer som stengjer ute mekanismar og krefter rekkje lausrivne episodar, der ny informasjon som er avgjerande for å forstå narkotikahande- eigentleg ikkje fører til noka djupare innsikt, len. Det sperrar for ein naturleg rekonfigurasjon men berre er nye variasjonar over skildringar me av fellesskapet, ei ny forståing av kven «vi» er, el- har høyrt før, men som i seg sjølve gjev lite rom ler det som filosofen Gilles Deleuze kalla «sub- for innleving eller empati. Ofra er hovudlause, jektivisering». Eit globalt fellesskap er naudsynt mishandla, hengande opp-ned frå ei bru. Ja visst, for å kunne reflektere heilskapleg over korleis men kven var dei, kven var glad i dei, kva drøym- tiltaka våre heng saman med globale årsaker og de dei om? Korleis kan dei verte noko meir enn verknader. Krigen mot narkotika er undermi- grufull statistikk? nert av globale fylgjer som ligg utafor det som Den episodiske forteljarforma står i kontrast er synsfeltet i den nasjonale offentlege debatten. til dekninga av Mexico og Mellom-Amerika. Der møter me sorgtunge mødrer som knugar bilete referansar Albert, S. (1993). The case against the general : Manuel No- av drepne søner og døtrer i hendene medan dei riega and the politics of American justice. New York: fortel om kven desse ofra var, kjærastar som lu- Scribner. rer på korleis livet skal kunne gå vidare utan dei Berardi, F. (2011). After the Future. Oakland: AK Press. som er borte, og born som sikkert ikkje heilt er i Mejia, D., & Posada, C. E. (2008). Cocaine Production and Trafficking: What Do We Know? : World Bank. stand til å førestelle seg kva som har skjedd. Det Rodríguez, R. R. C. (Ed.). (2010). 25 años de investigación. er historier og forteljingar som gjev innsikt og El México Narco. Mexico: Editorial Planeta. stimulerer til refleksjon. Dei kan vere med på å Thoumi, F. E. (2003). Illegal drugs, economy and society in the Andes. Washington, D.C. Woodrow Wilson Cen- produsere eit globalt fellesskap som er naudsynt ter Press. for å tenkje systematisk rundt globale årsaker og United Nations Office on Drugs and Crime. (2011). World verknader. Drug Report 2011. Vienna

Ein nasjonalt avgrensa empati Valden i Mexico, Mellom-Amerika og Karibia konfronterer oss med eit dilemma: Krigen er i seg sjølv så skadeleg at me må revurdere tiltaka. Fleire døyr no i krigen mot kokain i Mexico og Mellom- Roy Krøvel (f. 1964) er Phd i historie med Amerika enn i krigane i Irak og Afghanistan. Val- avhandling om Mexico. Han har publisert flere den er enno meir intens i nabolanda lenger sør. I bøker og artikler om krig og konflikt, blant annet kampen for å redusere misbruket av kokain kan Kokainkrigen. 20 år av en velsignet forbannelse, Tapir 2004. Krøvel er også sivilingeniør med sik- me ikkje hevde at målet helgar middelet. kerhet og risikoanalyse som spesialfelt. Valden og dei andre samfunnsproblema kri-

minerva 4 2011 | Side 23 tema: narkotika

norsk narkotikapolitikk Historien om LAR De som frykter at vår narkotikapolitikk er hugget i stein, ­ bør lese metadonets norske historie. Bare ikke tro at politikere vil si de har brutt sine prinsipper. Av Fredrik Wang Gierløff

Det sies at det ikke finnes ateister i av som helsedirektør i 1972, og var ho- skyttergraver. Sant eller ei, norsk nar- vedarkitekten bak den første stortings- kotikapolitikk er i det minste en histo- melding om temaet, i 1976. rie preget av både religionsartede dog- Visjonen om «det narkotikafrie mer og skyttergravskrig. samfunn» har lenge vært det bærende Til tross for dette har det skjedd et element, selv om formuleringen først bemerkelsesverdig skifte de siste 20 åre- ble vedtatt på 80-tallet. Narkotikabruk ne: Fra å være bannlyst fra åpen debatt ble sett på som et symptom på sosiale har metadonbehandling av heroinbrukere blitt problemer – og både symptomet og dets årsaker den dominerende behandlingsformen i Norge, skulle bekjempes gjennom bred samfunnsmessig i tritt med en gradvis medikalisering av narkoti- innsats. De tre søylene var forebygging, behand- kapolitikken. Etter hvert som flere legemidler har ling og kontroll. supplert metadon, først og fremst Subutex, har Ikke bare hadde de tidlige arkitekter en klar programmet fått navnet legemiddelassistert reha- tilnærming til feltet. De bygget et apparat som bilitering (LAR). representerte det styrende paradigme, og la ram- Historien om LAR er en historie om hvordan mene for den politiske debatten. ideologier kan overleve lenge etter at kartet har sluttet å stemme med terrenget. Det er også his- Behandlet betyr rusfri torien om hvordan virkelige problemer tvinger Det ble tatt utvetydig avstand, i det minste offent- frem endringer når konsekvensene av den ved- lig, fra enhver idé om at avhengighet var et syk- tatte politikk blir for miserable. Der ligger det domslignende fenomen. Dermed ble rusfrihet det viktige lærdommer for liberalere. eneste legitime mål for behandling av de avhengi- ge. Sentralt stod en sterk behandlingsoptimisme: Makten i institusjonaliserte ideer et teppe av godvilje og intens tro på at narkotika- På få områder i norsk politikk har enigheten brukere kunne behandles til en rusfri tilværelse. vært så fullstendig som i narkotikapolitikken. I den første fasen var brukerne så unge at Skal man forstå hvorfor narkotikapolitikken en tro på at deres kurs kunne endres, var lett å er så sementert, må man kjenne dens historie. rettferdiggjøre. Etter som tiden gikk, ble det klart Den har siden fødselen vært formet av et sterkt at resultatene nok var noe mindre oppløftende. og enhetlig paradigme, og var tidlig sterkt pre- Men de rene tanker skulle ikke tilsmusses av get av den mektige helsedirektøren Karl Evang. slikt. Som tidligere KrF-statsråd Einar Steensnes Han beholdt en sentral rolle selv etter han gikk en gang kommenterte: «Jeg tillater meg å sette

minerva 4 2011 | Side 24 tema: narkotika forskernes kjølige og nøkterne vurderinger til Kamp gjennom kontroll side, og stille en politikers oppriktige tro på at Inn mot 80-tallet kom kriminalitetsaspektet mer i dette skal vi lykkes med, i sentrum.» forgrunnen, dels inspirert av USAs War on drugs. I denne perioden skjedde en radikal utvidelse Narkotikahysteri av kontrollapparatet. Politiets fikk ressurser og Den tidlige oppmerksomheten rundt narkotika- virkemidler, overvåkningen ble utvidet, og straf- problemet kan trygt kalles hysterisk og krigslig- ferammen for narkotikaforbrytelser ble utvidet. nende. For det første bommet man på problemets Strafferammene startet på det latterlig lave seks skala, for det andre oppfattet man dets art galt. måneder, men via flere separate straffeøkninger Omfanget ble dramatisk overdrevet. Det endte de i 1981 på lovens strengeste straff, 21 år. bygget seg opp en frykt for at vi kunne miste en Ballet ble startet av almen- og individpreventi- hel generasjons ungdom til narkotikaen. Under ve hensyn, med straff som forebygging. Da det ble en debatt i Stortinget i 1969 haglet beskrivelser dokumentert at den preventive effekt var umulig som «en landsulykke», «en akutt faresituasjon», å dokumentere, var det argumentene, ikke poli- «en farsott som øker med eksplosiv art», og «en tikken, som endret seg. Det var «signaleffekten» flodbølge som er i ferd med å oversvømme vårt som var det viktige. Strafferammen var målet på land.» Dette var selvsagt milevis fra den faktiske hvor alvorlig samfunnet tok narkotikaproblemet. situasjonen (Lind 1974). Hvorfor ingen partier protesterte, viste SV-leder Dessuten dannet det seg et helt galt bilde av Hanna Kvanmo da hun kjempet igjennom SVs hvordan narkotikabruken bredte om seg. Sen- støtte til en straffeøkning med følgende kraftsalve: tralt sto en smitte- og epidemimetafor, inspirert «Æ har ikkje løst te å komme ut av den odelstings- av den svenske sosialmedisineren Nils Bejerot. debatten og være bare halvparten så sterkt imot Narkotikabruk ble ansett som et virus brukerne narkotika som han Kåre Kristiansen!» var bærere av, og som de kunne smitte folk i sin Den gode vilje var genuin. Narkotikabruk omgangskrets med. var noe man virkelig ønsket å bekjempe. Ideolo- Gjennom 70-årene var det både i politikken gien, intensjonene og symboleffekten ble trumfet og ellers et sterkt behov for å gjøre «nok», for å igjennom, og strippet motstridende hensyn og bekjempe problemet. Parallelt med oppbyggin- ny informasjon for innflytelse. gen av et rusfritt behandlingsapparat, mye drevet frem av frivillige, foregikk det en opptrapping av Ideologisk renhet – og enhet kontrollapparatet, som virkelig skulle skyte fart På 70- og 80-tallet foregikk det en skinndebatt på ved overgangen til 80-tallet. narkotikafeltet, som skapte en illusjon av uenig-

¶ Det fungerte i praksis. De fleste evalueringer siden starten konkluderte positivt: Narkotikabrukere kunne leve mer normale liv, fikk bedre helse og sluttet med kriminaliteten og prostitusjonen som utsidetilværelsen ofte førte med seg.

minerva 4 2011 | Side 25 tema: narkotika

¶ Politikken man omfavnet, fungerte ikke, men ledet til større problemer for både brukerne og samfunnet. Det måtte en «epidemi» til før man var villig til å bevege seg. het: Behandlingsideologien stod imot kontrolli- Heroin er hovedsakelig skadelig fordi det er deologien. I realiteten hadde de det meste felles. ulovlig (og dermed må skaffes ulovlig), berusen- Om de ikke gikk hånd i hånd, så spaserte de på de, må injiseres (ofte tre ganger daglig) og leder samme vei. De delte nullvisjonen om fravær av til en ukontrollert og tragisk tilværelse. Metadon narkotika, bred samfunnsmessig front, skilte ikke derimot kan tas kontrollert én gang daglig og gir mellom myke og harde stoffer, og kunne enes om ingen rus. Det kan opptas via magesekken, og kan tiltak. Debattene som foregikk, selv når de var derfor blandes i drikke. Vips forsvinner behovet intense, var aldri en trussel mot den grunnleg- for sprøyter, og en viktig smittekilde er borte. gende tilnærmingen i narkotikapolitikken. En Det fungerte i praksis. De fleste evalueringer lammende enighet om politikkens fundament og siden starten konkluderte positivt: Narkotika- byggesteiner ble aldri utfordret blant våre frem- brukere kunne leve mer normale liv, fikk bedre ste folkevalgte. Nytenkning var uønsket, og svaret helse og sluttet med kriminaliteten og prostitu- i møtet med økende problemer var «mer av det sjonen som utsidetilværelsen ofte førte med seg. samme». Kritikk var ikke bare uønsket, men ble slått ned på.1 Uønsket i Norge Så hvorfor var vi så redde for dette i Norge? Den farlige metadonen Noen praktiske motforestillinger gjorde seg gjel- Substitusjonsbehandling med metadon brøt to- dende, som frykten for at legemidlene ville skyve talt med dette narkotikapolitiske paradigmet. ut rehabiliteringsmålene. Men bortsett fra dette Metadonbehandling er basert på et medisinsk var det utelukkende moralske og verdiladede syn på avhengighet, der et opiat er det bærende forestillinger som styrte. element i behandlingen. På 80-tallet var dette Nøkkelordene var behandlingsoptimisme, overhodet ikke noen eksperimentell og ukjent motstand mot «å gi opp» brukerne og «dømme behandling. Tvert imot. dem til livslang avhengighet». Som en av nesto- I 1964 startet legene Vincent Dole og Mary rene på narkotikafeltet i Norge, Nils Retterstøl, Nyswander ved Rockefeller Institute i USA be- oppsummerte i 1981, var man imot «billige kje- handling av heroinavhengighet med opiatet me- miske løsninger for problemer som i virkelig- tadon. Tanken var enkel og effektiv: Heroinav- heten er sosiale og menneskelige problemer, og hengighet betraktes som en fysisk og ikke sosial som i sin tid kan føre til at misbruksstoffer på avhengighet, som en sykdom. Gir man metadon sett og vis blir sosialt akseptert». i stedet for heroin, stilner man abstinensen og Selv om disse argumentene ikke er urimelige tilfredsstiller kroppens skrikende behov. Bare da i seg selv, ignorerte de virkeligheten som stirret kan man lykkes med rehabilitering til et normalt alle i ansiktet: Politikken man omfavnet, funger- og sunt liv for heroinavhengige. te ikke, men ledet til større problemer for både

minerva 4 2011 | Side 26 tema: narkotika brukerne og samfunnet. Det måtte en «epidemi» tadonforskrivning til narkotikabrukere smittet til før man var villig til å bevege seg. med AIDS, men var delt i spørsmålet om generell bruk av metadonbehandling. Myndighetene lot Virkeligheten banker på døren være å følge opp ekspertenes anbefaling. Rappor- Man kan bare lukke øynene for virkeligheten i ten, Metadonspørsmålet i lys av AIDS-epidemien, så lang tid. Fra midten av 80-tallet slo krisene ble aldri offentliggjort – antagelig etter daværen- sprekker i konsensusen. Medienes oppmerk- de helsedirektør, Torbjørn Morks, beslutning. somhet ble rettet mot økende dødelighet, sy- I Norge valgte man heller å omfavne sprøy- kelighet og elendighet blant brukerne – med teutdeling som ledd i bekjempelsen av AIDS- Å AIDS-epidemien som utløsende faktor. Det var hevde at utviklingen tvang frem skadereduksjon, en gryende erkjennelse av at de tradisjonelle be- gir et fortegnet bilde, fordi det skjuler hvordan handlingstiltakene ikke fungerte som man håpet. sentrale beslutningstagere strittet intenst imot. Ved siden av dreiningen for medikalisering Det var først i 1988 at helsedirektør Torbjørn har den største endringen internasjonalt på nar- Mork gikk inn for sprøyteutdeling, og da i strid kotikafeltet på 80- og 90-tallet vært dreiningen med Stortingets sosialkomités ønske. Først et år mot skadereduksjon – en samlebetegnelse på senere var tilbudet på plass, og som en artikkel tiltak som har som formål å redusere skadene i tidsskriftet Stoffmisbruk i 1997 oppsummerte: forbundet med narkotikabruk. «Muligens kunne epidemien ha kulminert tidli- Uansett hva man mener ideologisk i narkoti- gere og flere tilfeller vært unngått, dersom sprøy- kapolitikken, er det åpenbart for enhver at heroin- tetilgangen hadde vært bedre i epidemiens første brukere sliter som følge av avhengigheten – sosialt år.» (Aavitsland m.fl. 1997) som helsemessig. I møte med elendigheten økte aksepten for tiltak som lavterskeltilbud, hygiene- Overdoseepidemien tiltak, sprøyteutdeling, helsetilbud og annen støtte. 1991 er blitt kalt «det første store overdoseåret». På ett nivå er skadereduksjon ukontroversielt, Fra det året skulle det bare øke: Fra rundt 100 da ingen er imot å redusere skader. På et annet ved 90-tallets inngang til en dobling innen me- nivå er det veldig kontroversielt, da det kan ses tadon var blitt et permanent tiltak senere i tiåret. som en alternativ ideologisk tilnærming der rus- Disse utviklingstrekkene ble ikke bare fanget frihet ikke lenger er et mål; avhengigheten skal opp i fagmiljøer og statistikk. Medienes dekning vedlikeholdes, ikke bekjempes. Da virkeligheten i av narkotikaproblemene eksploderte, og økte i løpet av 80- og 90-tallet ble for ille og konsekven- takt med overdosedødsfallene. Ikke minst be- sene av egen politikk umulige å holde ut, åpnet gynte mediene å skrive om metadon. De frem- stadig flere for å se bort fra kontroversen. førte panegyriske hyldester til preparatet, som ble fremstilt som en vidunderkur. Vendepunktet Presset på politikerne ble etterhvert uuthol- Man ønsket både å hjelpe HIV-smittede narkoti- delig. En ekspertgruppe ble satt ned, og i 1992 kabrukere samt å hindre at de smittet den øvrige var konklusjonen klar: Et forsøksprosjekt med befolkningen. Med sprøytedeling som smittekilde metadonbehandling måtte på plass. Den faglige var det klart at det var dette som måtte bekjempes. enstemmighet gjorde det umulig å stritte imot. AIDS-epidemien brakte slik opp spørsmålet Selv om metadonbehandling var en del av om metadon, som fjerner behovet for smittefar- «skadereduksjonspakken» internasjonalt sett, var lige sprøyter. I 1986 gikk en ekspertgruppe ned- dette fortsatt mer kontroversielt enn sprøyteut- satt av Helsedirektoratet enstemmig inn for me- deling. Man trosset både den sosiale forståelsen

minerva 4 2011 | Side 27 tema: narkotika av rusavhengighet og de idealistiske målene om ning av metadonbehandlingen som langsiktig rusfrihet som behandlingsvesenet var bygget på. målsetning. Dette til tross for at all kunnskap Derfor forsøkte man å ta med det gamle regimets tydet på at dette var urealistisk. idealer inn i programmet: Dette skulle være et lite program for de eldste og mest slitne brukerne Med hodet i sanden som ikke kunne hjelpes på noen annen måte. Må- Alt i alt er LAR en historie om et politisk pro- let skulle være rusfrihet på sikt, uten metadon. gram innført på urealistiske forventninger. Det har båret av sted i en retning få hadde forutsett. Slaget var tapt Da Stortinget vedtok å gjøre metadonbehand- Forsøksordningen skulle bare bli permanent ling til et landsdekkende tilbud fra 1998, så man dersom en grundig evaluering fant det positivt. for seg at 250-300 var aktuelle for tilbudet. Selv om Metadon skulle evalueres etter målene om me- manglende kunnskap om omfanget av heroinbruk tadonfrihet og ruskontroll på sikt, reduksjon av var en faktor, er gapet mellom politiske beregnin- kriminalitet og prostitusjon, bedret sosial funge- ger og faktiske konsekvenser slående. Ved utgan- ring, helse og livskvalitet og sosial og yrkesmes- gen av 2008, ti år senere, mottok 4 913 personer sig rehabilitering. Men i evalueringene ble det substitusjonsbehandling, 386 ventet på plass, og første hensynet utelatt grunnet tidshorisonten. 520 hadde vært innom programmet tidligere. Vi ser altså det følgende bemerkelsesverdige Da metadonprogrammet først ble etablert, paradoks: Rusfrihet måtte være et mål med pro- hadde det de strengeste internasjonalt kjente grammet for at det skulle kunne innføres, men til inntakskriteriene for et nasjonalt program. De er tross for viktigheten var det ikke en faktor som gradvis blitt mindre og mindre strenge, og er i dag skulle måles. ugjenkjennelige fra det programmet som først ble Kampen var, som man burde skjønt, tapt. At vedtatt. I praksis har metadonbehandling gått fra metadon skulle inn, lå i kortene. Programmet ble et lite, strengt og rehabiliteringsorientert program permanent før evalueringene var ferdige. I fokus til å bli stort, inkluderende og skadereduserende. for Stortingets behandling stod overdoseproble- Fra å ha en aldersgrense på 30 år er program- matikken, ikke rehabiliteringsmålet. met nå uten aldersgrense. Fra å være tiltenkt en Med Stortingsmeldingen om narkotika i liten gruppe av de eldste og mest utslitte heroin- 1996 ble tiltaket permanent og landsomfattende. brukerne i Norge opererer fagmiljøene i dag med Selv om man dermed i prinsippet aksepterte en et anslag om at rundt 75 % bør inn. Målgruppen, ny forståelse av avhengighet og omfavnet en ny ifølge en evaluering i 2004, «ikke bare oppfattes behandlingsform, ble tidligere tiders visjoner som større, men også som kvalitativt annerledes og ideer lagt til grunn. Det førte til at det første i dag enn da en startet opp LAR». metadonprogrammet hadde rehabilitering som Med Rusreformen fra 2004 og tildeling av hovedmål, rusfrihet som forutsetning og avslut- pasientrettigheter til narkotikabrukere er statu-

¶ Narkotikaliberalere bør interessere seg for metadonspørsmålet fordi det er det klareste eksempelet på at narkotikapolitikken kan endres – selv om det skjer langsomt og motvillig.

minerva 4 2011 | Side 28 tema: narkotika sen til brukerne endret. Før var det mulig å kaste rie om ideologienes makt, men også om deres dem ut om de brøt programmets rigide retnings- avmakt når ideenes kart og virkelighetens ter- linjer, som om de sprakk eller brukte annen nar- reng ikke stemmer overens. Dogmer forkludrer kotika. Nå ligger helsevesenets logikk til grunn; forholdet mellom visjoner og praksis, fra først å pasienter kan kun kastes ut av LAR om verdien hindre pragmatisme til så å la pragmatismen ta av substitusjonsbehandling er borte. Det er den, overhånd på bekostning av uttalte prinsipper. som forskningen siden 70-tallet har vist, sjelden, De skadereduserende tiltakene er bare i uansett hvor røft man lever ved siden av. stand til å lege symptomene på narkotikapolitik- kens iboende problemer, ikke kurere deres dy- Pragmatismen tok over pere årsak. Virkeligheten har innhentet LAR-programmet. Kampen for en liberal narkotikapolitikk fø- Substitusjonsbehandling med metadon og an- res først og fremst med liberale visjoner og hu- dre legemidler har fungert bra. Kriminaliteten manistiske prinsipper, samt vedvarende forsøk er gått ned, mange er kommet ut av belastede på å tegne et troverdig alternativ. Historien om rusmiljøer, kontakt med øvrig behandlingsvesen metadon viser at selv om dette er viktig, er det er bedre, overdoser og dødsfall er gått ned, og avgjørende behovet et annet: å vise at dagens po- fysisk og sosial funksjonsevne er bedret. litikk gjør verden til et verre sted så tydelig at det Det er særlig på rehabilitering at resultatene ikke lenger kan ignoreres. ikke er innfridd. Svaret har da vært dels å love bedring, men også å dempe ambisjonene. Ser noter man på styringsdokumentene, er forståelsen av 1 Så sent som i 1992 opplevde SIFA, nå SIRUS, at Stortingets sosialkomité foreslo nær å halvere deres rehabilitering endret til noe langt annet enn hva totalbudsjett. Dette skjedde kort tid etter at SIFAs som var tilfellet da programmet oppstod. Ragnar Hauge hadde holdt et foredrag som satte Det alle så, var at metadonbehandling også spørsmålstegn ved effekten av kontrollpolitikken, uten rehabilitering lykkes godt med å dempe som ble møtt med sterk kritikk av tre komitémed- overdoser, dødsfall og kriminalitet – de fakto- lemmer som var til stede (Fjær 2005). rene som i sin tid satte narkotikaproblemer på agendaen. Utvidelsene bør forstås funksjonalis- referanser tisk; de fullførte noen viktige målsetninger og Aavitsland, Preben, Øyvind Nilsen og Arve Lystad (1997): oppnådde praktiske resultater. Selv om idealene «Hiv-epidemien blant stoffmisbrukere i Norge: Ka- og visjonene ble forlatt i praksis, ble dette forsøkt tastrofen som ble stanset», s. 21-26 i Stoffmisbruk 3/97. ignorert og opprettholdt i både festtaler og sty- Fjær, Svanaug (2005): «Ubehaget i enigheten», i Arr Idé- ringsdokumenter. historisk Tidsskrift nr. 1-2 2005. Lind, Brit Bergersen (1974): Narkotikakonflikten: Stoffmis- Lærdommer for liberalere bruk og myndighetskontroll. Narkotikaliberalere bør interessere seg for meta- For øvrige kilder og referanser, se Gierløff, Fredrik (2010): donspørsmålet fordi det er det klareste eksempe- Fra kimære til leviatan: Substitusjonsbehandling i let på at narkotikapolitikken kan endres – selv om norsk narkotikapolitikk, UiO. Tilgjengelig på DUO: det skjer langsomt og motvillig. Endring på dette http://urn.nb.no/URN:NBN:no-26140. feltet er ikke et produkt av verdier og visjoner, men av virkelige konsekvenser. Ideene er robuste, men nye utfordringer krever nye virkemidler. Fredrik Wang Gierløff (f. 1984): er med­ redaktør i Minerva. Metadonpolitikken kan leses som en histo-

minerva 4 2011 | Side 29 tema: narkotika | reportasje

hverdagen med legalisering Å redusere lidelse reportasje: Det er stor uenighet om hva konsekvensene av en legalisering av narkotika vil være. Men, sier Øystein Skjælaaen på sirus: – Det er de som mener at narkotika skal straffes, som må ha bevisbyrden.

Av Amara M. Butt og Kristian Meisingset

– Dagens narkotikapolitikk er narkotika. Og vil det bidra til at som å stå på sidelinjen og se at jeg klarer å slutte? spør han. noen drukner. Men politikere Usikkerheten deles av flere ser på legalisering som et prin- enn Magnus: Vil legalisering føre sipielt nederlag, sier Magnus til at flere begynner med narkoti- Lilleberg. ka? Og vil det føre til at flere slut- Magnus er 32 år gammel og ter? Det er nok disse spørsmålene har vært heroinmisbruker i snart 5 år. som har hindret en radikal omlegging av narko- – I narkotikadebatten ser vi den verste for- tikapolitikken. men for prinsipprytteri. «Sånn skal vi ikke ha det Utredningene om konsekvensene av da- i Norge», sier de. Men politikerne må forholde gens forbudsregime er utallige. De fremlegges seg til hvordan virkeligheten faktisk er, ikke jevnlig og peker i ulike retninger. Nylig slo en hvordan de vil at den skal være. internasjonal gruppe med blant andre Kofi An- Tidligere jobbet Magnus med musikk på en nan og Thorvald Stoltenberg fast at den globale radiostasjon og tjente ganske bra. forbudspolitikken har feilet, med forferdelige – Så skjedde det mye dritt i livet mitt. Heroin konsekvenser for mennesker og stater verden ble flukten fra en stygg virkelighet. I dag er målet rundt. Rapporten talte for avkriminalisering og mitt å ikke bli syk. Men abstinensene er et hel- legalisering. vete. Hverdagen er et rotterace. Vi stiller spørsmålet: Hvordan vil hverdagen Hverdagen består i å hente en bunke med med legalisering og avkriminalisering se ut for =Oslo og selge bladene rundt på gaten i Oslo. dem det angår? Hva blir konsekvensene av lega- Vi møter ham da han er inne og henter ny for- lisering? syning. Han mener hans eget liv ville bli bedre hvis narkotika var legalisert. Men han har ingen Økt bruk? illusjoner. – Hva vil være konsekvensene av legalisering? – Det er klart at legalisering ikke tar tak i de – Legalisering vil nok ha en effekt på pris. underliggende årsakene til at folk begynner med Lavere pris gjør at konsumet går opp, sier Anne

minerva 4 2011 | Side 30 tema: narkotika | reportasje

– Jeg har tiltro til at når man sier noe er forbudt å gjøre, så retter folk seg etter det.

Lars Holmen, Norsk Narkotikapolitiforening.

Line Bretteville-Jensen, forsker ved Statens insti- illegale, som de for eksempel gjør med alkohol? tutt for rusmiddelforskning (SIRUS). – Dette blir hypotetisk. Men jo, sannsynligvis – Årsaken til økningen kan være at flere vil en del foretrekke det legale markedet fremfor bruker, færre slutter eller fordi de som bruker, det illegale selv om prisen er noe høyere på det bruker mer. Men, et viktig poeng: Effekten av le- legale. galisering avhenger av hvordan legalisering gjen- – Forskning på effekten av liberalisering av nomføres. Ingen land i verden i dag har legalisert cannabislovgivning i USA og Australia viser ingen narkotika. økt bruk? Eksperimentene for eksempel i Nederland, – Du spør om noe annet enn det forskningen Portugal og Australia, er med begrensede avkri- svarer på. I Australia er det stadig ulovlig å bruke minaliseringer. Ingen har legalisert. Dermed er narkotika. I noen stater får man en bot hvis man det i prinsippet ingen vi i Norge kan se til for å tas, og betales den ikke innen fristen, oppføres studere effekter av full legalisering. Diskusjonen man fremdeles i strafferegisteret. I andre stater krever spekulasjoner. får man først en advarsel, neste gang vanlig straff. – Kan man ikke regulere prisen for å motvirke Ikke i noen amerikanske eller australske stater er økt bruk? det lov å bruke cannabis. – Jo, ved skattlegging, men skattleggingen – Land som har forsøkt heroinutdeling har kan ikke overskride visse grenser, ellers kan det ikke opplevd økt bruk? For eksempel er det et bety- illegale markedet underby. For at det illegale delig fall i nyrekruttering i Sveits, ifølge en artikkel markedet skal forsvinne, kan derfor ikke prise- i Lancet fra 2006? ne være veldig høye. Og selv om den nominelle – Jeg kjenner ikke artikkelen. Kanskje refere- prisen ble opprettholdt etter legaliseringen, ville rer du den feil. Det høres i hvert fall urimelig ut at den reelle prisen gå ned uansett: I dag er risikoen heroinutdeling eller skadereduserende tiltak skal for å bli tatt en del av prisen. Den prisen blir lave- føre til færre brukere, hvorfor skulle de det? Sam- re etter en legalisering. Og når prisene blir lavere, tidig fører nok heller ikke slik behandling til flere øker forbruket. brukere. At man i Sveits opplevde fall i rekrut- – Vil ikke kunder tendere til å handle i det tering etter innføring av heroinbehandling, kan legale markedet, selv om prisene er lavere i det godt være mulig, men det er da trolig snakk om

minerva 4 2011 | Side 31 tema: narkotika | reportasje

– Kanskje er det greit at bruken går noe opp hvis bedre og tryggere bruk og mindre straff fører til at den totale lidelsen reduseres.

øystein skjælaaen, sirus.

to uavhengige fenomen som foregår samtidig. land har Norge omtrent det laveste tallet for Lars Holmen, generalsekretær i Norsk Nar- 16-åringer som noen gang har prøvd narkotika. kotikapolitiforening (NNPF), er som Bretteville- Da kan vi ikke gi opp dagens linje. Jensen skeptisk til liberalisering av narkotika- – Studier fra blant annet USA, Australia og politikken. Han mener at å gå bort fra dagens Sveits viser ikke noen økt bruk av narkotika ved forbudslinje i første rekke vil bety noe for barn liberalisering av lovverket? og unge nå og i fremtiden. – Jeg vil ikke kommentere tallmateriale jeg – Nye stoffer kommer stadig fra Storbritan- ikke kjenner. Men jeg vet at man i Portugal har to nia: 13 i 2008, 24 i 2009 og 40 nye stoffer i 2010. ulike statistikker for overdosedødsfall, én fra po- Vi må være til stede og avdekke dette gjennom litiet og én fra helsemyndighetene. De er vidt for- tradisjonelt politiarbeid. Hvis ikke vil bruken skjellige. Mange ulike tall presenteres hele tiden. øke og for eksempel presset på psykiatrien bli langt større. Tryggere bruk? NNPF følger ikke tanken om at legalisering – Det som i hvert fall er helt klart, er at det ikke er bra, sier han. er noen grunn til å tro at legalisering vil føre til – Målet er at færrest mulig skal bruke narko- en eksplosjon i bruken. tika og få problemer med bruken. Øystein Skjælaaen er doktorgradsstipendiat I Norge har de aller fleste et avklart og avvi- på SIRUS. Han forteller at ingen av landene som sende forhold til narkotika, mener Holmen. har eksperimentert med liberalisering, har opp- – Jeg har tiltro til at når man sier noe er for- levd eksplosjonsartet bruk. budt å gjøre, så retter folk seg etter det. – Kanskje er det greit at bruken går noe opp – Men samtidig opplever vi økt bruk og økt hvis bedre og tryggere bruk og mindre straff fø- antall dødsfall knyttet til overdose? rer til at den totale lidelsen reduseres, mener han. – Undersøkelser fra SIRUS sier ikke at vi har At legalisering vil føre til tryggere bruk av økt bruk av narkotika. Andelen ungdom 15-20 år narkotika, støttes av Anlaug Lia, informasjons- som har prøvd narkotika har sunket fra en topp sjef i rusmiddeletaten i Oslo. Men etaten støtter på 18 prosent rundt 2000 til under 11 prosent i overhodet ikke legalisering. siste undersøkelse. Sammenlignet med andre – Det blir hypotetisk. Men hvis alle stoffer ble

minerva 4 2011 | Side 32 tema: narkotika | reportasje legale, ville det bli en styrket kvalitetskontroll, brukt ulike stoffer, har trolig ikke gått opp et- noe som kunne eliminere skader fra forurenset ter avkriminaliseringen. Men det er ikke klart stoff, stress i brukersituasjoner og forbrytelser hva det betyr. Vi har sett akkurat samme trend mot narkotikalovgivningen. i mange andre land som ikke har endret lovene. Magnus mener at hverdagen hans hadde blitt – Tyder det på at lovgivningen ikke har så mye enklere med legalisering. å si? – Jeg har vært heroinbruker i 4-5 år. Bruker- – Mye tyder på det, ja, i hvert fall ikke lovgiv- dosene vi får tak i nå, holder abstinensene unna, ning alene. men hverdagen er vanskelig. – Kan det da være bedre å legalisere? Han humrer. – Det er ikke sikkert. Se for eksempel på – Å gå fra brukerdose til brukerdose er som å Skandinavia: Vi har lavere tall på hvor mange tilhøre middelklassen … som har prøvd og bruker illegale stoffer. Når tal- – Og gå fra forbrukslån til forbrukslån? lene i Portugal går ned, er det fra et utgangspunkt – Nettopp, smiler han. som var høyere enn i Norge, og også i Norge har – Jeg er prinsipielt for legalisering. Det er alle andelen brukere gått ned siden 2001. Norge har i min omgangskrets også, fortsetter han. færre narkotikabrukere enn Portugal både før og Magnus mener det er helt absurd at cannabis etter lovendringen i Portugal. Lovgivningen er ikke er avkriminalisert. bare ett av mange elementer som har betydning. – Men jeg er usikker på om alt bør legali- Skjælaaen mener spørsmålet om avkrimi- seres. Jeg er ikke for å legalisere amfetamin og nalisering både har en prinsipiell og en konse- ecstasy. De alvorlige skadevirkningene er så solid kvensbasert side. Det er prinsipielt problematisk dokumentert. å legitimere straffebruk, sier han. Men samtidig peker prøveordningene i land – Narkotikabruk er noe en gjør mot seg selv. som Nederland og Sveits i riktig retning. Etter min kunnskap straffes ingen andre slike – Der er det mulig å være bruker og fungere handlinger. Noen sier at narkotika går ut over i jobb samtidig. Sprøyterom med veiledning er andre. Men det tømmer prinsippet for innhold. åpenbart riktig vei å gå. Fører narkotika til svikt av familien, at man kas- Han forteller om negative erfaringer med ter bort familiens penger eller begår innbrudd, dårlig stoff. er det de handlingene samfunnet må sanksjo- – For to år siden holdt jeg på å dø av en over- nere, ikke bruken. dose blandingsstoff. Med legalisering vil kvali- Så gjenstår det å se om konsekvensene av nar- tetskontrollen bli bedre. kotikabruk legitimerer straffen. Spørsmålet er hvor mye skade og lidelse man unngår ved å straffe. Hvem skal ha bevisbyrden? – Strafferegimet har nok ikke hatt den po- Portugal har gått langt i retning av liberalisering sitive effekten man ventet. Folk straffes gang på ved at det nå ikke er straffbart å bruke noen typer gang uten å slutte. Mange bruker narkotika til narkotika. Men blir man tatt, kommer man til en tross for trusselen om straff. Narkotikasaker tar kommisjon som kan bestemme behandling eller en altfor stor plass i rettssystemet. Lite tyder på at andre tiltak. straff har hatt noen god effekt på utbredelse. Men Bretteville-Jensen mener forsøket i Portugal dette er det umulig å vite sikkert. Og hva gjør vi er et eksempel på at det er vanskelig å fastslå ef- når vi ikke vet hvilken effekt straff har? Det er de fekten av en endring av politikken. som mener at narkotika skal straffes, som må ha – Andelen av Portugals befolkning som har bevisbyrden.

minerva 4 2011 | Side 33 tema: narkotika | reportasje

– Politikerne må forholde seg til hvordan virkeligheten faktisk er, ikke hvordan de vil at den skal være.

magnus lilleberg, heroinbruker.

– Er det primært argumentet om reduksjon av saker til 1,8 milliarder. Hvis det illegale feltet blir lidelse som taler for endret politikk? mindre, kan politibehovet også bli mindre. Studier – På en måte er det klart viktigst: Å redusere fra Storbritannia og Australia viste lavere ressurs- død og lidelse blant en utsatt gruppe. Samtidig bruk med liberalisering av cannabislovgivning. handler det om rettens plass i samfunnet: Hvor Besparelser kan brukes på andre områder med langt skal strafferetten strekke seg? Den generelle store behov? tanken i vår rettsstat er at den skal strekke seg – Hvis man bestemmer at et område er lovlig kortest mulig. Det står i de siste stortingsmeldin- og at politiet ikke skal jobbe med det, vil man gene om temaet at man skal begrense bruken av selvfølgelig bruke mindre penger der. Det er straff og legge skadeprinsippet til grunn. Da sli- åpenbart. Men det er langt derfra til for eksem- ter man med å begrunne dagens regime. pel å tro at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å legalisere. Betydningen for politiet Morten Ørn, seksjonsleder i Hordaland po- Hva betyr det for politiet om man kan prioritere litidistrikt, tar utgangspunkt i en legaliserings- ressurser vekk fra arbeidet mot narkotika? modell der cannabis har en lisensiert ordning – Hva vil legalisering bety for politiets ressur- på linje med Vinmonopolet, der heroin omset- ser? tes omtrent i tråd med den sveitsiske modellen, – Det brukes ikke mye ressurser på narkoti- med omsetning til registrerte brukere som er kapolitiet i Norge, forteller Holmen. godkjente som heroinister, og der man for å få Han mener at om man tar bort dagens res- tilgang til kokain og enkelte andre partydop må surser, vil politiet miste enda mer oversikt over ta kurs og jevnlig helsetest. Det vil være begrens- annen kriminalitet. ninger på hvor mye man kan kjøpe, og hvert kjøp – Bak narkotikaen er det en betydelig svart vil bli registrert sentralt. økonomi og mye økonomisk kriminalitet. Bru- – Min arbeidssituasjon vil ikke endres av en kermiljøene er viktige kunnskapskilder for å slik legalisering. Politiets totale ressursbruk vil finne ut hva som skjer. Vi må være der. påvirkes litt. I dag drives det ingen ”klappjakt” – Kan man ikke opprettholde bruken av politi- på cannabisbrukere eller personer som da ville ressurser på det illegale markedet som vil eksistere nyte godt av lisensiert heroinutdeling. ved siden av det legale markedet? Samtidig er han selv imot alle former for le- – Nei. Politiets verktøy blir borte når det galisering. Men han mener at heroinister over 35 ikke lenger er forbudt å bruke. Det er som med år som har flere mislykkede behandlingsopplegg doping. Det er forbudt å omsette, men tillatt å bak seg, må få tilbud om metadon eller Subutex bruke. lettere enn i dag. – Forskning fra 2005 anslo kostnadene for po- Politiet prøver i dag å redusere både tilbud liti, rettsvesen og kriminalomsorg for narkotika- og etterspørsel.

minerva 4 2011 | Side 34 tema: narkotika | reportasje

– Enkelte hevder at det viktigste arbeidet er å redusere etterspørselen. Men politiet bruker legalisering av narkotika størst ressurser på å redusere tilbudet av tyngre • Avkriminalisering betyr å ta vekk straffen narkotiske stoffer, forteller Ørn. på bruk av narkotika. Magnus tror situasjonen for politiets ressur- • Legalisering betyr å ta vekk straffen på ser vil endres drastisk med legalisering. hele verdikjeden: salg, kjøp, besittelse og – Nå kaster politiet folk som har kjøpt en bruk. brukerdose, på cella. Så kaster de dem ut igjen • Legalisering kan likevel innebære streng etter 48 timer med abstinenser. Det ser bra ut på regulering. statistikken, og politikerne blir sikkert fornøyde. Men det skaper bare mer kriminalitet. Med lega- lisering ville det blitt roligere. – Man kan ikke fullstendig utelukke at noen ville sluttet hvis ikke det var trygt og godt å sette Sprøyterom reduserer lidelse skuddet. Men de som kommer, har brukt stoffer Sprøyterom har i noen år vært en del av arbeidet lenge. De ville satt sprøytene uansett. for skadereduksjon i hovedstaden. Her kan bru- Vi kan også tenke helt motsatt på det, under- kerne injisere og få hjelp til tryggere bruk. streker han. Skjælaaen jobbet på sprøyterom i ett år etter – For mange er det en uendelig avstand fra å at han skrev hovedfagsoppgave i kriminologi om bruke stoff til å slutte. De aller fleste har det alle- sprøyterom, i 2006. rede kjipt nok. Ved å gjøre det litt lettere for dem, – For brukerne er sprøyterommet et rent og ved å gjøre tilværelsen litt enklere, ved å trygge trygt sted å sette sprøyter. Det er et viktig mø- sprøytesituasjonen og bedre kontakten med hel- tepunkt for brukerne og hjelpeapparatet, og gir seapparatet, kommer de opp på et litt bedre nivå nær hundre prosent trygghet. Selv om ikke bru- enn de var på. Da kan også veien videre bli kor- kerne setter alle skuddene sine der, skaper det tere. gode vaner og kan bedre helsesituasjonen deres. Skjælaaen mener dessuten det er et poeng i Jeg så hvor utrolig vanlig det er å ha infeksjoner seg selv at sprøyterom reduserer lidelse. og sår. Det er vondt og smertefullt og kan få store – Og kanskje er det viktigere å redusere li- konsekvenser. delsen enn å få flest mulig stoffrie. Et slikt ver- Sprøyterommet kan ha ringvirkninger, me- distandpunkt er vanlig innen all helsetenkning: ner han. Stoppe død, skade, smerte og lidelse. Så kommer – Det er vanskelig å måle. Men det er naturlig kurering etterpå. Prinsippet gjelder også i øken- å tenke at bedre rutiner hos noen kan forplante de grad i narkotikapolitikken, med tiltak for ska- seg videre. Slik kan det skje en generell heving av dereduksjon, noe som har hatt veldig god effekt kompetansen blant brukerne. på å redusere død og lidelse. Kritikere hevder at sprøyterom senker ter- skelen for å bruke narkotika. En test på legalisering – Gjør sprøyterom det lettere å være bruker? Sprøyterom innebærer at bruk av narkotika er – Det grunnleggende poenget er jo at det lovlig på et avgrenset område. skal bli lettere. Det etiske spørsmålet er jo: Er det – Er sprøyterom en minitest på hva avkrimi- forsvarlig å gjøre det så vanskelig som mulig å nalisering eller legalisering kan bety? gjøre noe man ikke liker? – Motstanderne kaller det en de facto legali- Igjen er det vanskelig å måle, mener Skjælaaen. sering, svarer Skjælaaen.

minerva 4 2011 | Side 35 tema: narkotika | reportasje

– Det høres i hvert fall urimelig ut at heroinutdeling eller skadereduserende tiltak skal føre til færre brukere, hvorfor skulle de det?

anne line bretteville-jensen, sirus.

– Men i så fall er det en begrenset avkrimi- Uinteressant å diskutere nalisering: en lovlig tilgang til å bruke noe som i Hvis sprøyterom er en minitest på legalisering, alle andre tilfeller er ulovlig. er det store spørsmålet hvordan en helhetlig le- Dermed er det nok også en test, sier han. galisering skulle sett ut. Hvorfor deltar ikke flere – Hvis det strømmet til masse folk for å sette forskere i debatten? sprøyter, som aldri før hadde gjort det, ville det Vi spør Bretteville-Jensen. vært et argument mot avkriminalisering. Hvis – Hvorfor ikke diskutere hva som kunne være alle ville bruke narkotika med én gang det ble til- en god modell for legalisering? latt, ville det vært et godt argument. Men det er – En statlig regulering med heroin på Vin- ikke tilfellet på sprøyterommet. monopolet kunne sikkert fungert. Med et sys- Lars Holmen mener derimot at norsk debatt tem for priser, åpningstider, aldersgrenser også til stadighet diskuterer enkelttiltak i stedet for å videre. diskutere de store sammenhengene i arbeidet. Men hun synes likevel ikke det er interessant – Sprøyterom føyer seg inn i rekken av en- å diskutere slike modeller. kelttiltak som ikke forankres i en helhetlig tan- – Man kan ikke regulere seg bort fra proble- kegang. Isolert sett er sprøyterom ingen god idé. mene. Vi burde klare å gjøre de samme tingene, men – Man kan kanskje ikke straffe seg bort fra på en annen måte, overfor denne ekstreme delen problemene heller? av narkotikamiljøet. Vi trenger ikke sprøyterom, – Det har jeg diskutert utfyllende allerede. eller sprøyteutdeling og heroinutdeling for den saks skyld. Man må ta tak i hvert enkeltes bakenforlig- gende problem, understreker Holmen. – Vi kan ikke tro at ett enkelttiltak vil hjelpe Amara M. Butt (f. 1988) er journalist i Miner- alle. Det kan hjelpe noen, men ikke alle. Uten or- va, studerer til daglig jus ved Universitet i Oslo, og dentlig koordinering mellom arbeidet med fore- sitter i landsstyret i Unge Høyres Landsforbund. byggelse, tilbudsredusering og rehabilitering, Kristian Meisingset (f. 1981) er kulturredak- blir det ingen helhetlig politikk. tør i Minerva. Twitter: @meisingset.

minerva 4 2011 | Side 36 tema: narkotika

norsk narkotikapolitikk Gammel narkotikapolitikk møter ny kunnskap De siste førti årene har vi hatt en felles forståelse av narkotikapro- blemet. At forskning har avvist stadig flere av våre antagelser, har påvirket verken konsensusen eller politikken.

Av Ole Røgeberg Kort fortalt ser dette tradisjonelle kon- skrinlagt uten debatt eller begrunnelse. sensussynet slik ut: Narkotika er svært farlig og avhengig- Konsensussynet utfordres hetsskapende. Såkalt «svake stoffer» som av ny kunnskap cannabis er farligere enn mange tror, og De siste årene har erfaringer, fors- er dessuten i praksis første skritt på veien kning og debatt fra andre land blitt så til sterkere stoffer. Det er derfor viktig å omfattende at de har trengt inn også i holde utprøving og forbruk nede gjennom vår offentlighet. Mye i det gamle kon- en konsekvent og streng straffelinje mot all narko- sensussynet har vist seg å være feil. Denne nye tika, samt unngå å diskutere avkriminalisering, kunnskapen setter oss på prøve, særlig de som legalisering eller å skille mellom stoffer. Slike dis- lenge har forsvart og stått for konsensus-synet. kusjoner vil så tvil om narkotikafaren og fremme Sentrale oppfatninger og holdninger må endres, liberale holdninger til stoff, med økt bruk og flere og det er ikke lenger nok å avfeie meningsmot- narkomane som resultat. standere. Konsensussynet gjorde valg av politikk en- En god illustrasjon på hvor vanskelig dette kelt og uenighet uforståelig: Personer som var kan være, så vi i vår da Kofi Annan og andre kritiske til dagens politikk, fremstod som naive, tidligere FN-topper og statsledere, deriblant vår uinformerte eller moralsk suspekte. I politiets egen Thorvald Stoltenberg, presenterte en rap- handlingsplan for narkotika 2011-2015 formu- port om narkotikapolitikk. Rapporten argumen- leres skepsisen mot meningsmotstandere slik: terte for en ny kurs i rusmiddelpolitikken. Både «Politiet bør være oppmerksomme på debat- det faglige innholdet og avsenderne var av en ter og opptreden som er egnet til å skape sosial slik karakter at man skulle forvente interessert aksept for narkotikakriminalitet, for eksempel drøfting og diskusjon. I stedet fikk vi FrPs Per legalisering av cannabis.» Avvikende stemmer Sandberg, som uttalte at det viktige var stren- fantes i noen grad utenfor politikken. Men da for gere straffer, og anklaget forfatterne for å sende eksempel straffelovskommisjonen i 2002 foreslo gale signaler: «Når disse mektige personene slår å avkriminalisere bruk av narkotika, ble forslaget til lyd for å legalisere narkotika i en rekke land,

minerva 4 2011 | Side 37 tema: narkotika

¶ Hadde avkriminalisering ført til en kraftig økning i antall brukere og bruksnivå, så ville vi visst det nå.

vil det uten tvil bidra til at mange vil begynne legaliserte cannabis via regulerte men lovlige å eksperimentere med narkotiske stoffer» (min coffee-shops siden 70-tallet uten at bruk er blitt utheving). KrF-leder Knut Arild Hareide kon- noe stort problem. Mindre kjent er det at 11 sta- staterte at «legalisering» vil gi «flere rusmisbru- ter i USA og en rekke delområder i Australia kere, øke forbruket av narkotika og føre flere har forsøkt med ulike former for avkriminali- inn i narkohelvetet». Høyres Bent Høie, leder i sering av cannabis. Dette har gjort det mulig å helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, hev- sammenligne bruksutviklingen i disse områ- det at dagens politikk «gir resultatet at svært få dene med utviklingen i lignende områder som i ungdomskullet eksponeres for illegale stoffer,» ikke avkriminaliserte. Hovedkonklusjonen er at og SVs Langeland toppet dem alle ved å erklære lavere straffenivå har liten eller ingen effekt på motstand mot liberalisering fordi «det er som å bruksnivået. Kort sagt: Hadde avkriminalise- tisse i buksa. Det virker en liten stund, men så ring ført til en kraftig økning i antall brukere og blir alt mye verre.» bruksnivå, så ville vi visst det nå. Erfaringene rundt avkriminalisering av an- Narkotikapolitikkens myter dre stoffer er foreløpig mer sparsomme, rett og Det er verken galt eller overraskende at politi- slett fordi færre har forsøkt det. Portugal av- kere og andre har det synet som lenge var ene- kriminaliserte alle narkotiske stoffer i 2001, et rådende i norsk offentlighet. Derimot er det galt forsøk som hittil har fått positive evalueringer. å lenke seg fast til dette standpunktet og nekte å Det er trolig for tidlig å konkludere sterkt rundt revurdere etter hvert som vi lærer mer. Mye i det effekt på bruk, men allerede virker det klart at gamle konsensussynet har nemlig vist seg å være det ikke er noen kraftig effekt på bruk, slik kon- feil, og har i dag mer karakter av å være myter sensussynet hevdet. Forsøk med heroinutdeling enn faglig funderte påstander. Og politikk blir til langtkomne narkomane er blitt gjennomført ikke bedre av å ignorere virkeligheten. i Sveits, Storbritannia, Nederland, Spania, Tysk- land og Canada, og den autoritative Cochrane MYTE 1: Foundation, som vurderer kliniske forsøk, «Enhver liberalisering vil føre til en eksplosjon sier i sin oppsummering at utdeling bør gis til av nye brukere.» dem som ikke hjelpes av annen vedlikeholds- Denne oppfatningen lå bak alle de nevnte ut- behandling. I Sveits – der vedlikeholdsbehand- spillene mot den internasjonale rapporten i vår. ling er blitt vanlig praksis – ser politikken også Dette er troen på at enhver reduksjon av straff ut til å ha begrenset nyrekrutteringen: Antallet – til dels enhver debatt om reduksjon av straff – nye heroinavhengige i Zurich økte år for år fra vil få mange nye ungdommer til å begynne med 1965 frem til tidlig 90-tall da politikken ble lagt narkotika. Ingenting tyder på at dette stemmer. kraftig om. Deretter, viser et arbeide i det pre- En rekke ulike land har forsøkt å redusere stisjetunge legetidsskriftet The Lancet fra 2006, straffenivået og endre straffeform, særlig i for- falt nyrekrutteringen like kraftig som den tid- hold til cannabis. Nederland har hatt sin kvasi- ligere hadde steget, uten at det var tilsvarende

minerva 4 2011 | Side 38 Foto: Høyre tema: narkotika endringer i andre land forfatterne sammenlignet for å kjøpe og bruke. Men det finnes også me- med. De konkluderer med at politikken virker: kanismer som tilsier at forbruket kunne falle, for Heroinbrukerne får bedre helse, lavere dødelig- eksempel at det ikke lenger er forbuden frukt og het og utviser mindre kriminalitet – men fort- dermed får redusert symbolverdi for motkultu- setter (muligens) lengre med stoff enn de ellers relle. Kanskje vel så viktig er det at regulert om- ville gjort. Eksisterende heroinister får det bedre setning med reklameforbud rekrutterer mindre – mens nyrekrutteringen ser ut til å ha falt dra- aktivt og pågående enn en pusher på gatehjørnet. matisk. Det er nettopp derfor de erfaringene om totalef- fekten på bruksnivået som er gjort, er så viktige: Illegale priser er vanskelig Det er lett å finne på historier – men bare empi- å regulere risk forskning kan gi fasiten på virkeligheten, og Umiddelbart virker straffenivåets manglende ef- så langt har ikke bruken eksplodert der straffeni- fekt pussig: Tilgang og pris påvirker jo konsum vået er blitt senket. av lovlige rusmidler som alkohol, og det virker intuitivt at forbud og straffenivå burde påvirke Forbudet har også kostnader pris og tilgjengelighet. Men vi overvurderer kan- Den kanskje viktigste implikasjonen av dette skje hva vi kan oppnå av prisøkning og redusert gjelder strafferegimet: Hvis straffenivået ikke har tilgjengelighet gjennom straffeinnsats. Kuzie- særlig effekt, er straff et dyrt verktøy, og da bør mko og Levitt analyserte effekten på kokainpri- straffene ned. Rundt 30 % av dem som er fengslet ser i USA av en sterk økning i fengslingsraten for i dag, sitter inne for narkotikakriminalitet, og det narkotikakriminalitet. Selv om antallet fengslede var over 45 000 anmeldte narkotikasaker i 2010. for slike lovbrudd økte til det 15-dobbelte mel- Dette er en del av grunnlaget for at vår avdøde lom 1980 og 2000, anslår de at prisene kun økte jussnestor Johs. Andenæs i 1996 skrev at narko- med 5-15 %. Vår evne til å påvirke prisen for il- tikaregimet var «vårt århundres største feilinves- legale stoffer gjennom straff virker begrenset. tering i straff.» mens tidligere høyesterettsdom- Meg bekjent har ingen gjort noen lignende mer Ketil Lund i 2010 uttalte at den «drastiske studie for Norge, men også her har det vært en satsingen på straff, på tvers av vår tradisjonelt frisk satsing på straff: Mens det i 1980 ble an- milde strafferettstradisjon, har vært et brutalt og meldt 2 000 narkotikalovbrudd, var tallet økt tragisk feilgrep i forhold til formålet: å bekjempe til 45 000 i 2010. Samtidig blir det sagt at prisen narkotikaproblemet». på cannabis i Oslo har ligget rundt 100 kroner Samfunnsøkonomisk har straff en rekke grammet siden 1980-tallet. Hadde den i stedet kostnader: Menneskene og ressursene vi bruker steget i takt med den generelle inflasjonen, skulle i politi, rettsapparat og fengselsvesen på narko- den ligget over 300 kroner i dag. Dette vil si at tikasaker – som ikke har noen målbar effekt på realprisen på cannabis er halvert eller mer siden bruk – kunne i stedet gjort nytte for seg på andre åttitallet til tross for en sterk og konsekvent for- områder. Hans Olav Melberg ved HELED og SI- budslinje i hele denne perioden. RUS anslo i 2005 disse kostnadene til rundt 1,8 Straffenivået virker på mer enn pris, og det milliarder kroner årlig. I tillegg kommer konse- er lett å trekke frem andre mekanismer som til- kvensen for brukere som får strafferettslige reak- sier at forbruket teoretisk sett kunne øke hvis vi sjoner. Slike kostnader er vanskeligere å tallfeste reduserer straffene eller tillater coffee-shops eller i kroner, særlig kostnaden av frihetsberøvelse. «cannabis på polet», for eksempel større sosial Også bøter for kjøp eller besittelse av narkotika aksept for bruk og mindre redsel for å bli tatt til eget bruk, som er det vanligste blant de over

minerva 4 2011 | Side 39 tema: narkotika

¶ Ville Jens vært statsminister i dag hvis han var blitt tatt av politiet en av de gangene han røyket cannabis?

40 000 anmeldelsene på området, har en kost- dene størst ved alkohol, crack og heroin. Disse tre nad, selv om samfunnsøkonomer regner selve er også verst hvis vi summerer begge typer skade. boten som en overføring mellom brukere og sta- ten: Man kan få problemer sosialt og på jobb, og Ulike rusmidler bør håndteres ulikt man får en merknad på rullebladet som kan ha I mine øyne er det viktigste ved disse arbeidene betydning for yrkeslivet (for eksempel i forhold at de åpner for en kunnskapsbasert og prinsipi- til å jobbe med barn eller i politiet). Ville Jens ell rusmiddelpolitikk som baserer seg på samme vært statsminister i dag hvis han var blitt tatt av type mål-middel-tankegang vi er vant til på an- politiet en av de gangene han røyket cannabis? dre politikkområder, snarere enn tilløp til mo- ralsk panikk og redsel for nyanser. Rusmiddel- MYTE 2: feltet kan bli «normal politikk.» «Det er feil å skille mellom ulike typer narko- At en handling påfører andre skade, for ek- tika – stoff er stoff» sempel, er ikke noe vi ser bare på dette feltet, og «Narkotika» er en sekkebetegnelse for svært er heller ikke noe som alltid løses best med total- ulike rusmidler. Noen er oppkvikkende, andre forbud og strenge straffer. Noen ganger innfører nedsløvende, andre hallusinogene. Noen er av- vi begrensninger i situasjoner der bruk påvirker hengighetsskapende, andre ikke. Noen har høyt andre negativt (som røykeloven og forbud mot potensial for fysisk og psykisk skade, andre har å drikke offentlig). Andre ganger pålegger vi av- lavt. Idag sidestilles et ufarlig rusmiddel du ikke gifter som lar brukeren betale for kostnader som blir avhengig av, juridisk med et du blir avhengig oppstår andre steder i samfunnet (som tobakks- av og trolig tar din død av. avgiften, piggdekkavgiften og CO2-avgiften). To artikler i The Lancet har de siste årene for- «Skader på brukeren» er mer omdiskutert søkt å utvikle et rammeverk for å karakterisere som begrunnelse for inngripen, særlig på den rusmidler langs slike dimensjoner. Pådriveren politiske høyresiden. Men også dette er spørsmål bak begge har vært David Nutt, tidligere leder vi er i stand til å diskutere fornuftig på andre felt. for den britiske regjeringens vitenskapelige råd Det vil for eksempel neppe være mange som me- i narkotika­spørsmål. Arbeidene vurderer ulike ner vi må redde folk fra bakrusen – den kommer rusmidler langs dimensjoner som dekker fysisk så konsekvent og raskt at vi tenker at folk lærer og psykisk skade, avhengighetspotensial, skader/ av erfaring og gjør bevisste valg. Der skadene er risiko for omgivelser og samfunnet. Vurderingene mer alvorlige og bruker lengre tid på å dukke opp ble gjennomført av erfarne fagpersoner på feltet, (som KOLS og lungekreft) vil en del være mer og der det er mulig sammenlignet med relevant positive til inngripen – om ikke annet så gjen- statistikk, for eksempel i forhold til dødsrisiko. nom lovpålagt helseinformasjon på røykpakker. Konklusjonen er at det er stor forskjell på Avhengighet er også et moment, og bør ses rusmidler. For brukere er de mest skadelige stof- i sammenheng med «skader på brukeren»: Der- fene heroin, crack og metamfetamin, mens spiss som bruk fører til lite skade eller det er lett for fleinsopp, LSD, ecstasy og khat fremstår som lite brukeren å ombestemme seg, er det liten grunn skadelige. For samfunnet og omgivelsene er ska- til drastiske inngrep. Hvis bruk medfører stor ri-

minerva 4 2011 | Side 40 tema: narkotika siko på sikt, og en stor andel av brukere sier at de sjon sa til Aftenposten da han skulle forsvare at angrer på at de begynte, og at de ikke er i stand til de gikk hardere til verks mot hasjkjøpere: «Spør å slutte (tross gjentatte forsøk), blir situasjonen de slitne brukerne utenfor Oslo S hvor de be- en annen (slik som med tobakk og heroin). gynte. Alle begynte med hasj og svakere stoffer!» Det viktigste budskapet når myte 2 faller, er at Dette var også argumentet Bent Høie brukte for å vi må innse at ulike typer «narkotika» represen- avfeie Ketil Lunds tanker om avkriminalisering. terer ulike typer problem, og at disse problemene Trappetrinnseffekten har – ikke overrasken- ikke er vesensforskjellige fra dem legale rusmidler de – vært gjenstand for omfattende forskning. stiller oss overfor. Som samfunn har vi et stort ut- Dette er det vi har lært: valg av mulige reguleringstiltak – fra særavgifter Den reelle trappetrinnseffekten er liten: De fles- (tobakk, alkohol, bensin), aldersgrenser (alkohol, te som begynner med harde stoffer, har tidligere tobakk, bilkjøring), utsalgsregulering (tobakk, øl) brukt hasj, men dette skyldes i stor grad at de som og statlige salgsmonopol (sprit, vin), regulering av prøver hasj, allerede i utgangspunktet har høyere brukstidspunkt og sted (røykelov, skjenkelov), til risiko for å prøve også andre stoffer. For å bruke brukerlisensiering (førerkort for bil) og medisinsk en analogi: Barn som av natur er mer interessert utdeling (resepter). Dette burde gjøre det mulig å i spenning og fart, besøker oftere fornøyelsespar- ha en politikk der reguleringen av ulike rusmidler ker. Som voksne vil mange av dem kjøre for fort er tilpasset de spesifikke skadene og utfordringene i trafikken. Men vi ville ikke derfor få færre tra- de enkelte rusmidlene stiller oss overfor. fikkulykker ved å forby fornøyelsesparker. På samme måte finner forskere at mesteparten MYTE 3: av den tilsynelatende trappetrinnseffekten skyldes «Svake stoffer er bare inngangsporten til «type ungdom» (målt blant annet ved sosiale van- tyngre …» sker og personlighetstrekk). Den tidligere nevnte Tanken om å behandle ulike (i dag illegale) rus- Beckley-rapporten om cannabis konkluderer sin midler ulikt har tidligere først og fremst vært diskusjon over temaet med at det må regnes som diskutert i forhold til cannabis. Det er relativt uavklart om en slik effekt faktisk finnes, men at lite kontroversielt blant forskere å si at cannabis indisiene tyder på en reell, men liten effekt. er klart mindre skadelig enn tobakk og alkohol En reell trappetrinnseffekt kan stamme fra (selv om de fleste forskere også vet at man må forbudet: I konsensussynet ligger det gjerne en følge opp dette utsagnet med å si at cannabis er antagelse om at hasj ga brukerne smaken på rus farlig på mange måter). Forsker Hilde Pape ved og sendte dem på leting etter sterkere «kicks». I SIRUS uttalte for en stund tilbake at «Både når virkeligheten kan det også skyldes at hasjselgere det gjelder helseskader, avhengighetspotensial kan prøve å få solgt også andre ulovlige stoffer. og psykososiale problemer, kommer alkohol ut Da Nederland etablerte coffee shop-ordningen som klart farligere enn cannabis», og dette var på 70-tallet, var nettopp det å skille markedene også konklusjonen da verdensledende forskere et av formålene. En mer nyansert regulering av gjennomførte en omfattende gjennomgang av ulike stoffer ville også kunne skjerpe normskillet cannabisfeltet for Beckley Foundation for et par mellom de farlige og de mindre farlige stoffene. år siden. Den relevante trappetrinnseffekten kan være Når konsensussynet likevel står for en hard og enda mindre: En internasjonalt publisert studie konsekvent forbudslinje også overfor cannabis, på norske data fra Melberg, Bretteville-Jensen har dette skyldtes «trappetrinnshypotesen». Som og Jones skilte mellom ungdom «på skråplanet» stasjonssjef Kåre Stølen ved Grønland politista- og «normalungdom», og fant at den reelle trap-

minerva 4 2011 | Side 41 tema: narkotika petrinnseffekten primært så ut til å gjelde for samfunnet. I likhet med de fleste mennesker i de problemungdom. Dette er viktig fordi så godt fleste samfunn ønsker også nordmenn flest mu- som alle disse, selv med dagens strafferegime, ligheten til å oppleve rus fra rusmidler. Samtidig allerede bruker cannabis! Selv om en avkrimi- anses ikke dette ønsket som stuerent. Det er et nalisering eller omregulering av cannabis skulle puritansk aspekt ved det gamle konsensussynet føre til flere brukere, vil de nye brukerne måtte som skaper en hyklersk og til dels løgnaktig rus- komme fra «normal-ungdomsgruppen», hvor middeldebatt, ved at man må finne vikarierende en eventuell trappetrinnseffekt er svært liten. Et argumenter for å forsvare eget rusmiddel. anslag fra tallene i artikkelen tilsier at 10 000 nye For eksempel underslår ofte de som ønsker cannabisbrukere måtte til for at tre skulle bruke lavere alkoholavgifter, at dette handler om rus. I amfetamin mer enn 25 ganger; ingen hasjrøy- stedet snakker de om hvor viktig det er å stoppe kende «normalungdom» i datamaterialet prøvde grensehandel og smugling, eller de forsøker å gi heroin. lavere avgifter en «anti-rus» vri: Lavere alkohol- Hvor er det rom for uenighet i narkotikapo- avgifter kan kanskje redusere helgefylla (les: rus) litikken? og gi oss et mer kontinentalt drikkemønster (les: To konklusjoner kan trekkes når mytene i smak, kultur og måtehold). det gamle konsensussynet har falt: Den første Tilsvarende problemer får de som ønsker å er at strenge straffer ikke har noen stor effekt på tillate alkohol, men forby dagens illegale rusmid- bruksnivået, og at straffenivået derfor bør ned. ler, selv der disse fremstår som mindre skadelige Det gir ikke mening å bruke mye av et dyrt verk- (som cannabis). Man kan høre svar av typen tøy som ikke virker. «hvis alkohol hadde kommet i dag, hadde vi for- Den andre konklusjonen er at uenighetene budt det – men (dessverre) er det så utbredt av på feltet i all hovedsak dreier seg om beskrivelsen historiske årsaker at det ikke er praktisk mulig av virkeligheten og sammenhenger på rusfeltet. å forby …». Senere treffer du disse samme men- Politikk som handler om verdivalg, er vanske- neskene «i farta» på byen eller et julebord der lig å enes om, men uenigheten på rusfeltet er av du imponeres over hvor godt de skjuler sorgen en art man skulle tro kunne reduseres gjennom over at alkohol er lovlig under sin overbevisende kunnskap. Vi kommer langt hvis vi klarer å nor- maske av munter beruselse. malisere rusmiddelpolitikken og diskutere tiltak Dette er en type anti-rus puritanisme som med utgangspunkt i spesifikke problemer reist folk forfekter i det offentlige uten at de egent- av spesifikke rusmidler, både illegale og legale. lig står for den. De etterlever den ikke selv eller overfor sine nære omgivelser. Puritanismen vil Hykleri i debatten: Rus har også trolig være langt vanskeligere å få bukt med enn en verdi de feilaktige oppfatningene som lå i det gamle Et siste poeng om rusmiddeldebatten bør nevnes. konsensussynet, men faktum er at rusmidler Det dreier seg ikke om ny kunnskap, men om en også har en positiv side som folk verdsetter, og sjelden innrømmet sannhet: Rusmidler har også som er av verdi. Også den siden bør være med i en verdi – og også den bør det tas hensyn til i vurderingen av politikk. politikken. Å mene dette er selvsagt et verdivalg – men av en art mange egentlig har forståelse for. Ole Røgeberg (f. 1974) har en Phd i samfunns- Det mest fundamentale verdiskillet på rus- økonomi fra Universitetet i Oslo. Han har tidligere jobbet som konsulent i McKinsey & Company og middelfeltet går ikke mellom høyre og venstre, jobber nå som forsker på Frischsenteret i Oslo. men mellom avholdsbevegelsen og resten av

minerva 4 2011 | Side 42 tema: narkotika

en ny narkotikapolitikk Når forbud feiler – legalisering av narkotika? Forbudsregimet har mislykkes. Et narkotikakort som gir rett til kjøp eller gratis utdeling av narkotika, vil gi de narkomane et verdigere liv og underminere organisert kriminalitet.

Av Eirik Romstad

Norsk narkotikapolitikk er en historie gir avkall på mulighetene til å inneha om gode intensjoner og begredelige jobber med ansvar for liv og helse. Det resul­tater. Inten­sjonene er i korte trekk, er altså en «kostnad» med kortet som slik Helse- og omsorgsdepartementet har til formål å redusere omfanget av uttrykker det, «å redusere de negative eksperimentelle brukere som får «gra- konsekvensene for enkeltpersoner og tis» narkotika. Narkotikakortet er ret- samfunn». I praktisk politikk innebærer tet mot brukere av de tyngste stoffene, dette at narkotika er og skal være for- i Norge særlig heroin. Dette vil føre budt, at alle personer med et rusmiddelproblem til at lønnsomheten i de illegale markedene for har rett til et verdig liv, og at det er et mål å bidra tyngre narkotiske stoffer synker, det blir mindre til at færre bruker narkotika. lønnsomt å rekruttere nye brukere, de narko- Dessverre er avstanden mellom målsetninger mane slipper å begå kriminelle handlinger for og resultater store. Myndighetene har ikke lyk- å finansiere forbruket sitt, og de får dermed et kes med å begrense bruken av narkotiske stoffer, mer anstendig liv. Narkotikapolet er rettet mot og det er langt mellom kjeppjaging fra «Plata» brukerne av mindre tunge stoffer, som cannabis. og det å møte de narkomane med respekt. De Er det empirisk grunnlag for slike provose- mangelfulle resultatene kan også ses i en bredere rende utsagn? sammenheng. For eksempel har Norge omtrent 70 overdosedødsfall per én million innbyggere, To like byer – to ulike historier mens det tilsvarende tallet i Frankrike er syv, Oslo og Zürich er ganske like med hensyn til en forskjell som er for stor til å kunne tilskrives folketall. Rundt 1990 hadde Zürich et betydelig ulike målemetoder og måleproblemer knyttet til narkotikaproblem – ikke ulikt det vi ser i Oslo overdosedødsfall. i dag. Til forskjell fra Oslo erkjente Zürich at To veier ut av dette uføret er narkotikakortet den daværende politikken var feilslått, og gikk og narkotikapolet. Under narkotikakortet kan inn på en linje med heroinassistert behandling, alle som ønsker det få gratis narkotika mot å re- flere sprøyterom og dialog med de narkomane. gistrere seg som narkoman på ett vilkår – man På enkelte områder er statistikken klar. Mens

minerva 4 2011 | Side 43 tema: narkotika

¶ Problemet med den sveitsiske narkotika- politikken er ikke at den er for liberal, men at den ikke er liberal nok.

tallet på overdosedødsfall har vært relativt sta- verres til et stadium der behandling er vanskelig. bilt i Oslo, med unntak av en topp i 2001 (Clau- Risikoen for andre sykdommer begrenses også, sen m.fl. 2009), er antallet overdosedødsfall og den narkomane får en bedre livssituasjon. i Zürich blitt omtrent halvert de ti siste årene Mange narkomane kvier seg i dag for å søke (Reuters 2010). Omfanget av narkotikarelatert profesjonell hjelp, blant annet fordi de er usikre kriminalitet i Oslo har også vært relativt kon- på om det innebærer et farvel til rusen. Det vir- stant de siste ti årene ifølge årsoversikter fra ker rimelig å anta at en vesentlig andel av de nar- Oslo politidistrikt, mens utviklingen i Zürich komane i denne gruppen har et semi-rasjonelt viser omtrent en halvering. forhold til rus: De vurderer de forventede forde- Også nyrekrutteringen har falt dramatisk i lene med rusen og det livet de har, som større Sveits, sannsynligvis fordi det er færre pushere. I enn de forventende fordelene med behandling. Oslo får få tilbud om legemiddelassistert rehabi- På et tidlig stadium, der man erkjenner at man litiering (LAR), og da som regel etter mange års er avhengig, men der de andre negative virknin- misbruk. De illegale markedene er riktignok ikke gene av avhengigheten ennå ikke er klare, kan forsvunnet i Sveits heller: I Zürich må man være re- frykten for fravær av rus være en vesentlig barri- gistrert narkoman i to år før man kan motta narko- ere for å søke behandling dersom null forbruk er tika som en del av behandlingstilbudet. I minst to konsekvensen av behandling. år er altså de narkomane prisgitt narkotikaselgerne. Når narkomane venter lenge med å søke be- Problemet med den sveitsiske narkotikapo- handling, er behandling svært ressurskrevende. litikken er derfor ikke at den er for liberal, men Kapasitetsmangler fører da til lange ventelister – at den ikke er liberal nok. En bedre løsning ville både for ferske brukere og for langtidsbrukerne. vært at alle som ønsket det, kunne få heroin gra- Resultatet av dagens restriktive praksis for LAR tis. Under slike forhold vil de illegale markedene er at helsevesenet ikke når dem man kunne hjul- bli vesentlig mindre. pet relativt raskt eller dem som er motiverte for å prøve å få livet inn på et annet spor. Rasjonalitet og narkotika Den andre motforestillingen mot gratis nar- To av de mest brukte motforestillingene mot gra- kotika – økt rekruttering – krever at vi ser nær- tis narkotika er at det vil føre til flere brukere, og mere på narkotikamarkedene. at det innebærer sosial aksept av narkotika-bruk. La meg ta det siste punktet først. Innenfor hel- Narkotikamarkedene sevesenet er det nå alment akseptert at stigmatise- Utgangspunktet for denne analysen er at de fleste ring ikke er veien å gå når man skal behandle syk- som ender opp som tunge narkomane – i Europa dommer. Narkotikamisbruk er ikke noe unntak i særlig heroinbrukere – ikke visste hva de bega seg så måte. Ved raskt å få kontakt med den narkoma- inn på da de begynte med sterkt vanedannende ne reduseres risikoen for at helse-tilstanden for- stoffer. Som fersk bruker er man sannsynligvis

minerva 4 2011 | Side 44 tema: narkotika skeptisk til å betale flere hundre kroner for et pro- liv og helse. Denne «fastkostnaden» reduserer dukt man ikke kjenner. Men det slipper man når risikoen for at eksperimentelle brukere velger man bare skal prøve. Er man i det rette miljøet, vil et liv med gratis narkotika, og sender en indi- man få tilbud om å prøve til en langt lavere pris, ja rekte melding om at narkotika ikke er sosialt endog uten kostnad. Denne typen introduksjons- akseptert. For den narkomane innebærer nar- tilbud blir en investering for tilbyderen: Etter noen kotikakortet også andre fordeler: Man slipper å oppstartskostnader venter langt høyere fortjeneste. begå kriminelle handlinger for å finansiere for- Ikke all narkotikaomsetning er så økono- bruket, man får kvalitetskontrollert narkotika misk stilisert. Som regel er det eksisterende i foreskrevne kvanta, slik at risikoen for over- tunge narkomane som formidler narkotika til doser reduseres, og man kommer lettere i dia- nye brukere. Incentivene deres er imidlertid til log med helsevesenet. Narkotikaen må inntas forveksling like: Mot å rekruttere nye brukere under kontrollerte forhold, slik at dosene ikke får de rabatt på eget forbruk. selges videre. Både det stiliserte økonomieksempelet og I prinsippet kunne man tenke seg at narko- det litt mer realistiske bildet har det til felles at tikakortet stilte flere krav, slik det sveitsiske sys- det lønner seg for tilbyderen å rekruttere nye temet gjør i dag: Man kunne for eksempel kreve brukere. Lønnsomheten ville bli vesentlig lavere at innehaverne av kortet av leger var blitt serti- hvis hver ny tung bruker hadde muligheten til fiserte som misbrukere, eller at de hadde vært å bryte avhengighetsforholdet til tilbyderen. avhengige en viss tid. Jeg tror imidlertid ikke Det ville også gjøre det mindre sannsynlig at de det er klokt å stille slike krav: Det vil bidra til at som søker rusmiljøene av andre årsaker, faktisk det tar lengre tid før narkomane søker behand- begynner, siden det er færre illegale narkotika- ling, gi grunnlag for et større resterende illegalt miljøer å oppsøke. Det er derfor den restriktive marked, og i praksis neppe føre til noen særlig linjen i Norge ikke fungerer, og det er også derfor forskjell i bruken for gruppen det er snakk om. Zürich ikke har gått langt nok. Uansett vil man med et slikt kort hele tiden ha anledning til å evaluere erfaringene man gjør Narkotikakortet seg, og tilpasse kravene som stilles. En måte å innføre gratis narkotika til de tunge Narkotikakortet fører til at omsetningen i brukerne på, er gjennom «narkotikakortet». de illegale narkotikamarkedene synker fordi Narkotikakortet går ut på at de som ønsker det, de narkomane får dekket det daglige behovet kan registrere seg som narkoman på ett vilkår: for narkotika på annet vis. Med det reduse- Man sier fra seg retten til jobber med ansvar for res også rekrutteringen av nye narkomane, og

¶ Lønnsomheten ville bli vesentlig lavere hvis enhver ny tung bruker hadde muligheten til å bryte avhengighetsforholdet til tilbyderen. Det er derfor den restriktive linjen i Norge ikke fungerer.

minerva 4 2011 | Side 45 tema: narkotika båndene mellom de narkomane og organisert kakortet gjør også brukerne til klienter, og det er kriminali­tet svekkes. usikkert om det er hensiktsmessig at bruk av for ek- Narkotikakortet innebærer ikke at ordinær sempel cannabis skal føre til en slik klientifisering. omsetning av de tunge narkotiske stoffene blir Det er uenighet om hvor vellykket alko- lovlig. Tvert imot er målet å fjerne mest mulig holmonopolene er. Høye priser har bidratt til av omsetningen utenfor dette systemet: Ved å å holde forbruket nede, men også gitt ganske opprettholde strenge straffer for den illegale om- omfattende illegale markeder. Samtidig er de il- setningen vil de forventede kostnadene med å legale markedene skjøre, og avhengige av folks bringe narkotika til markedet (produksjonskost- tillit. Blant folk flest økte skepsisen til smu- nader pluss sannsynligheten for å bli tatt, mul- glersprit etter en del dødsfall som følge av uren tiplisert med straffen ved å bli funnet skyldig) vare i den såkalte Fallo-saken i 2004-5. Like et- bli høyere enn i dag. Når inntektene reduseres, terpå fikk vi også en økning i omsetningen på reduseres lønnsomheten i den illegale narkotika- Vinmonopolet. Akkurat som Vinmonopolet omsetningen, og dermed også incentivene for å hele tiden må ha et øye til både til sin egen le- rekruttere nye brukere. gitimitet og til smuglerspritens, må et narkopol Narkotikakortet vil derfor neppe føre til at gjøre det samme. antall tunge narkomane øker. Uten aktiv rekrut­ Man kan kanskje si at overfor lettere narko- tering er det sannsynlig at antallet tunge brukere tiske stoffer har vi et valg mellom to onder: et på sikt går ned. Uansett vil narkotikakortet føre forbud som gjør at organisert kriminalitet har til en vesentlig forbedring av livssituasjonen til et stort marked, om enn ikke like ufølsomt for de narkomane og senke terskelen for at de søker priser og like profitabelt som for tunge stoffer, el- behandling. ler et lovlig salg av lettere narkotiske stoffer, for eksempel gjennom et narkopol. Hva skal veie Narkopolet tyngst? Redselen for å legitimere bruk eller be- En alternativ innfallsport til narkotikakortet hovet for å redusere inntektsgrunnlaget for orga- er opprettelse av et «narkopol» (Falkenberg og nisert kriminalitet? En mellomstrategi kan være Andvig 2011). Mens narkotikakortet fører til å forby lettere narkotiske stoffer så lenge de il- utgifter for statskassen, vil et narkopol kunne legale markedene er av beskjedent omfang, men bli en viktig inntektskilde. Narkopolet er for de å åpne for salg av lettere narkotiske stoff på et stoffene som har mindre alvorlige konsekvenser, narkopol hvis det illegale markedet blir for stort. og som er mindre avhengighetsdannende enn for eksempel heroin. Organisert kriminalitet Mange frykter at et narkopol vil gjøre bruken Organisert kriminalitet knyttet til narkotika be- av lettere narkotiske stoffer mer sosialt akseptert. står av tre elementer: narkotikamarkedene, vin- Erfaringen med cannabisomsetning i andre land ningskriminalitet og prostitusjon for å finansiere gir ingen klare svar på det spørsmålet, men be- narkotikabruk. Av disse tre elementene er vin- kymringen er åpenbart legitim. På dette punktet er ningskriminaliteten mest synlig for folk flest, narkotikakortet bedre enn narkopolet, fordi man men profitten ved salg av narkotika gir størst velger bort yrkesmuligheter mot narkotika, slik at inntektsmessig bidrag til organisert kriminalitet. samfunnet sender en sterk melding om at stoffene Er man bekymret for den voksende inn­flytelsen ikke er sosialt aksepterte. På den annen side er det til organisert kriminalitet, er det derfor en mål- ikke sikkert at det er riktig eller virkningsfullt å setning i seg selv å underminere de illegale mar- gjøre dette overfor mindre tunge stoffer. Narkoti- kedene for salg av narkotika.

minerva 4 2011 | Side 46 tema: narkotika

¶ Er man bekymret for den voksende innflytelsen til organisert kriminalitet, er det en målsetning i seg selv å underminere de illegale markedene for salg av narkotika.

Her går det et vesentlig skille mellom de tun- det er tilgang på narkotika. Narkotikabruk gjør ge narkotiske stoffene som for eksempel heroin, det imidlertid vanskeligere å bryte kontakten kokain og LSD, og lettere narkotiske stoff som med kriminelle miljøer, og vil slik sett gjøre det cannabis. Narkotikakortet utmerker seg for den vanskeligere å rehabilitere kriminelle. første gruppen ved at det fjerner mesteparten av profitten i disse markedene og dermed reduserer En fremtidsrettet narkotikapolitikk den illegale omsetningen. Erfaringene fra Zürich og andre steder med en Narkotikakortet vil ikke fjerne bruken av mer liberal narkotikapolitikk enn den vi har i tunge narkotiske stoffer. Noen eksperimentel- Norge, taler sitt tydelige språk: Livssituasjonen le bru­kere vil kvie seg for å ta kortet med de til de narkomane blir vesentlig forbedret. Dette vilkårene det innebærer, slik at et visst illegalt er et viktig mål i seg selv, og det taler for legemid- marked stadig vil finnes. Narkotikakortet gjør delassistert rehabilitering. Men bare avkrimina- imidlertid at eksperimentelle brukere som ut- lisering av privat bruk og behandlingsperspekti- vikler avhengighet, i begrenset grad vil gå inn vet er ikke nok: Men med mindre vi åpner for i et illegalt narkotikamarked med høye priser. en reell lovlig tilgang til tunge narkotiske stoffer, Blir kostnadene ved et stort forbruk for høyt, vil vi sannsynligvis ikke makte å få kontroll med kan de alltids velge narkotikakortet. Dette gjør den illegale omsetningen av narkotika. at det illegale markedet aldri vil vokse seg sær- Derfor er en fornuftig blanding av narkoti- lig stort, og det vil bidra til å holde prisene, og kakortet og narkopolet virkemidler som rammer dermed den forventede profitten ved illegalt organisert kriminalitet der det kjennes mest – på narkotikasalg, nede. pungen. Omfanget av narkotikarelatert kriminalitet referanser i Norge har vært rimelig stabilt de siste årene. Clausen, T., I.A. Havnes & H. Waal (2009): Overdo- Narkotikakortet vil sannsynligvis bidra til at sestatistikk – et komplisert regnskap. Tidsskrift for dette omfanget reduseres, ettersom flere tunge den norske lægeforening 129: 2233-6. brukere slipper å begå kriminelle handlinger for Falkenberg, A. & T. Andvig (2010): Narkopolet. Natt å kjøpe narkotika. På dette punkt spriker imid- og dag. Forbundet mot rusgift (2011): Kriminalitet og illegale lertid internasjonale forskningsresultater (For- rusmidler. bundet mot rusgift 2011), blant annet fordi det er vanskelig å påvise hvor mange tunge brukere av narkotika som blir kriminelle for å finansiere Eirik Romstad (f. 1956) er forsker ved Han- forbruket sitt, i forhold til hvor mange som blir delshøgskolen ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap. tunge brukere fordi de er i et kriminelt miljø der

minerva 4 2011 | Side 47 tema: narkotika

enquete Hva slags legalisering?

1: Hva er det viktigste argumentet for en mer Marie Smith-Solbakken Paul Larsson Leder ved Institutt for kultur- og Professor ved Politihøgskolen i liberal narkotika­- språkvitenskap, UiS Oslo politikk? 1. De er dels humanistiske og dels 1. Hovedgrunnen til en mer liberal at dagens politikk stimulerer en narkotikapolitikk er at det straffe- 2: Støtter du omfattende og meget skadelig rettslige sporet med hovedfokus på av­kriminalisering eller svart økonomi. Vi har et omfat- å skremme og eventuelt virke nor- tende problem med overdoser, mativt forebyggende ved bruk av full legalisering, og av med at det selges stoff med store straff er både ineffektivt, inhumant hvilke stoffer? urenheter og med uforutsigbar og uetisk. Skadevirkningene og styrke. En liberalisering kan gi en kostnadene ved kriminalisering er kontroll med dette, men det krever veldokumentert. Gode erfaringer at omsetningen blir kontrollert. med en mer medisinsk tilnærming, som eksempelvis i Portugal, bør 2. Jeg ønsker en politikk som gjør følges. at mennesker med omfattende avhengighetsproblemer (heroin, 2. Prinsipielt mener jeg at bruk morfin, opium) kan få tilgang på og besittelse av alle stoffer bør de stoffer de er avhengige av, på legaliseres, og at reguleringen av en betryggende og kontrollert omsetningen av stoffene bør skje måte, som for eksempel i Holland. som ved andre farlige substan- Khat bør legaliseres fullstendig. ser, som sprit og legemidler på Ved at vi kriminaliserer og hardt resept. Ulike halvveisløsninger er bøtelegger brukere bidrar vi til å nok mer politisk spiselige, men ekskludere utsatte etniske grupper vil måtte slite med flere uheldige (særlig somaliere). Bruk og omset- sider. Ved eksempelvis bare å ning av hasj bør reguleres. Vi må avkriminalisere bruk og besittelse imidlertid se dette i lys av interna- av noen stoffer vil man ikke gjøre sjonale avtaler. Det er viktig at vi stort med de ulovlige markedene ikke stigmatiserer og ekskluderer og kriminaliteten som finnes i normalbrukere, og at vi reduserer disse. skadevirkninger mest mulig.

minerva 4 2011 | Side 48 tema: narkotika

Christian Vennerød Arild Knutsen Jacob Mchangama Programleder Leder i Foreningen for human Sjefjurist i tankesmien CEPOS, narkotikapolitikk København

1. Det viktigste er selvsagt at man 1. Ved kriminalpolitisk libera- 1. Det viktigste argumentet er det ikke kan straffe folk for å skade lisering dannes mulighet for prinsipielle: Det er mitt problem seg selv. Det er lenge siden det var innføring av reguleringer som gjør hvordan jeg behandler min kropp straffbart med selvmordsforsøk. en helhetlig tilnærming mulig. så lenge det ikke skader andre. Når kroppen tilføres rusmidler, Dessuten gir det et reelt perspek- Men de praktiske argumentene legemidler eller mer uskyldige tiv på de forskjellige substanser. er blitt like viktige eller kanskje stimuli som røyk, kaffe, sukker og Og alkoholen plasseres i den rette viktigere. Krigen mot narko har cola, har det både negative og po- sammenheng. Alle behandlings- ført til en kjempemessig kriminell sitive effekter. Om man vil gi folk og rusomsorgstiltak har til felles industri som har kastet flere land retten til å dumme seg ut i denne at de er inkluderingstiltak som ut i borgerkrigslignende tilstander, vurderingen av pluss og minus, tilbyr muligheter og rettigheter, som i Colombia og nå i Mexico. er selve syretesten på om man er fordi slikt gir gode resultater. Når man forbyr rusmidler som liberal eller ikke. Kriminaliseringen både motvirker det alltid vil være etterspørsel et- og står i kontrast til innsatsen, og ter, skaper man en svart økonomi 2. Hvis vi hadde hatt et sam- gjør den helhetlige tilnærmingen hvor den viktigste konkurranse- funn med bare voksne, kunne vi paradoksal. parameteren ikke er kvalitet eller muligens lagt opp til full frihet. pris, men vold. Et problem som vi kulturelt ikke 2. Ved legalisering struper man har løst, er at bruken vil lekke fra den viktigste inntektskilden til 2. Jeg støtter prinsipielt full voksne til ungdom, slik det gjør narkokarteller, terrornettverk, legalisering, slik at narkotiske med røyk og øl. Vi vet at ungdom motorsykkelbander og mafia. Pen- stoffer reguleres på samme måte ikke greier å vurdere risiko på en ger som tidligere flommet inn til som andre lovlige stoffer. Men jeg god måte, så vi kan ikke ha fritt slike nettverk, vil ved legalisering anerkjenner også at store deler av salg av heroin. Dessuten tar det flomme inn i statskassa. Myndig- befolkningen er svært engstelige offentlige ansvaret for alle som hetene gis ansvaret for utviklingen, overfor dette. La oss derfor starte tabber seg ut. Med nesten vidåpne og kan regulere omsetningskjeden. med å legalisere hasj og avkrimi- grenser og vårt sikkerhetsnett kan Ved avkriminalisering derimot nalisere harde stoffer. Det kan ikke vi ikke ha full frihet i Norge. fortsetter det som før, bortsett fra gå mye verre enn det gjør nå. for kjøperne i siste ledd.

minerva 4 2011 | Side 49 MINERVASAMTALEN:

kenneth waltz og john mearsheimer i samtale med asle toje. illustrasjoner: oda valle En verdensorden knaker i sammen­føyningene •

2000-tallets verden har vist at makt fortsatt betyr noe. Fremtiden tilhører realistene.

minervasamtalen

De er blitt latterliggjort og utskjelt, men ver- er tilbake i vinden. I 2011 er de neokonservative den minner stadig mer om virkeligheten be- fordrevet fra maktens korridorer, erstattet av skrevet i deres bøker. Statsvitenskapens realis- Waltz og Mearsheimers læresvenner. I verdens ter, Kenneth Waltz og John Mearsheimer, har mektigste stat føres den utenrikspolitiske debat- vist seg å være like forutseende som de har ten nå mellom forskjellige fløyer innen den rea- vært kontroversielle. listiske skolen. Waltz og Mearsheimer er således Waltz er den største nålevende teoretikeren meningsberettigede. innen statsvitenskapen. Mearsheimer er kanskje De er lavmælte menn med skarpe meninger: den mest kontroversielle. Waltz skrev det intel- om en kollisjon mellom Kina og USA, om farene lektuelle rammeverket for USAs strategi under ved idealistiske kriger, om hva en multipolar den kalde krigen i bøkene Man, the State and War verden vil bringe. Mens Waltz hevder at makt- (1959) og A Theory of International Politics (1979). balanser tuftet på atomvåpen kan ta brodden av Mearsheimer, på sin side, har satt spørsmålstegn stormaktenes rivalisering, argumenterer Mears- ved de sentrale dogmene i dagens amerikanske heimer for at sikkerhet er så viktig at stormakter utenrikspolitikk, først fa- vil maksimere sin makt rene ved å la Kina vokse – med hegemoni som seg sterkt i The Tragedy – I overskuelig fremtid endelig mål. of Great Power Politics Det var ikke lett å (2001), og siden den re- vil ingen koalisjon av få de to professorene fleksive støtten til Israel stater kunne true USA. på telefonen på samme i The Israel Lobby (med tid. Tidsforskjellen var kenneth waltz Stephen Walt, 2007). en faktor. Mearsheimer Deres politiske teori bor i Chicago, Waltz i springer ut av antagelsen Maine. Mens Mearshei- om at stater er de sentrale aktørene i internasjo- mer har for få timer i døgnet, er Waltz mett av nal politikk, og at anarki, det vil si fraværet av dage. Mens Mearsheimer topper dagens bestsel- en ordenskmakt, er drivkraften bak staters hand- gerlister, skrev Waltz sitt siste hovedverk i 1979. lingsmønstre. Det overordnede mål er overlevel- Heldigvis var begge villige til å strekke seg langt, se, noe som oppnås gjennom konstant fokus på til tross for at de begge husket undertegnedes egen sikkerhet. Internasjonal politikk blir såle- doktoravhandling. Og det var i denne kontek- des en kiving om det knappe godet makt. sten jeg en kveld i juni satt på ei rorbu i Lofoten Disse ideene har ikke alltid vært like populæ- og drøftet vår tids store spørsmål med to kolleger re. På 1990-tallet ble tidsånden fanget i Robert G. en halv verden unna: Gilpins essaytittel «Ingen elsker en politisk realist» AT: Lever vi i dag i en multipolar verden, el- (1996). Realismen var for mange synonymt med ler har kommentatorene forskuttert utviklingen? Den kalde krigens tankesett i en tid da idealis- KW: Kommentatorene forskutterer. Dagens in- tisk utenrikstankegods vant frem: i Europa under ternasjonale system kan med sikkerhet ikke be- rubrikkene internasjonalisme og i Amerika med skrives som multipolart. Det er unipolart, og den merkelappen neokonservatisme. Overbevisnin- mektigste staten er USA. Bare USA er i stand til å gen om at vestlige land hadde en moralsk plikt til hevde sine interesser i en global skala. Av de an- å fremme demokrati, rettsstat, menneskerettighe- tatte nye polene er det bare Kina og Russland som ter og markedsøkonomi, virket ufravikelig. har evne til å hevde sine interesser regionalt. I dag Mye har hendt siden den gang, og realismen ser vi at Kina stiger og Russland daler. Slik det

minerva 4 2011 | Side 52

minervasamtalen – Storbritannia og Frankrike mangler ressursene til å kunne opptre som stormakter, og Tyskland mangler viljen. Europa er med dette en samling småstater. kenneth waltz ser ut, vil verden først bli bipolar med to blokker oppfatning. NATO avled med Den kalde krigen. sentrert omkring Kina og USA. Russland vil med JM: Det er alltid farer forbundet med raskt vok- tiden trolig søke seg til USAs leir, etter hvert som sende stormakter. Ofte vil en voksende stor- Kina vokser seg sterkere på deres sørlige flanke. makts geopolitiske ansvarlighet ikke holde tritt Siden vil India komme til, men det sentrale er at med raskt voksende militær slagkraft. Dette multipolaritet ikke vil oppstå de neste 30 årene. er grunnen til at «revisjonistiske» stormakter, JM: Vi lever i dag i en multipolar verden. Den har det vil si de som krever en «plass i solen», kan vært multipolar i lang tid, helt siden slutten på finne på å kaste seg ut i irrasjonelle og ødeleg- Den kalde krigen. Multipolaritet forutsetter ikke gende konflikter. For de etablerte stormaktene symmetri. Det kan ikke være spørsmål om at er utfordringen å håndtere nykommerne og USA er betraktelig mye sterkere enn de to andre gjøre plass til dem, uten å oppmuntre til opp- primære polene, Kina og Russland. USA er den ortunistisk oppførsel gjennom å vise svakhet. eneste staten med evne AT: Hva kan ventes fra til å bruke militærmakt et multipolart interna- i global skala. Når det – Vi bør alle huske sjonalt system? Vil ver- er sagt, er de nye stor- den fungere stort sett maktenes evne til å sette atomvåpnene i våre slik den gjør i dag, el- sin vilje igjennom i sine takkebønner. ler vil vi se et brudd? nærområder voksende. KW: Krig mellom sta- AT: Vi ser endinger i kenneth waltz ter vil trolig forekomme globale maktbalanser – hyppigere når nye stor- hvilke farer er forbundet makter etablerer eller med slike maktpolitiske omkalfatringer? forsøker å reetablere sine respektive innflytel- KW: Det er viktig å huske at globale maktmøn- sessfærer, noe som er tilfellet med henholdsvis stre endrer seg sakte. Da jeg tidlig på 1990-tal- Kina og Russland i dag. USA vil redusere sine let spådde at NATO ville følge Warzawapakten i sikkerhetsbyrder. Men det sentrale er at i over- graven, falt dette mange tungt for brystet. Jeg på- skuelig fremtid vil ingen koalisjon av stater kun- pekte historiens lærdom, at allianser ikke over- ne true USA. Det vil ikke kunne skje før Kina lever den trusselen som de ble skapt for å møte. blir mye sterkere, før de utvikler en «blue water Husk at institusjoner ytterst sjelden stenger, de navy» [hangarskipsformasjoner på verdensha- fortsetter å eksistere i lang tid etter at de har vene, red. anm.]. levd ut sin nytte. NATOs sykeleie har vært mer Men atomvåpen vil trolig fortsatt stabilisere langtrukket enn jeg hadde forutsett, men i dag det internasjonale systemet. Atomvåpnene gir er ikke NATO noen allianse i militær forstand. trygghet både til dem som har dem – og til dem Man mangler militær kapasitet og felles trussel- som nyter godt av dem, som Norge. Ingen øn-

minerva 4 2011 | Side 55 minervasamtalen sker å utkjempe en krig med en atomvåpenstat. svekke vestmaktene, som ikke har råd til dem. Derfor er atomvåpen krigens negasjon. Vi bør JM: Problemet ligger i at krigen startet på falskt alle huske atomvåpnene i våre takkebønner. grunnlag. Som jeg beskriver i min nye bok av JM: Vi står helt klart foran en «histo­riens året, Why Leaders Lie, finnes det mange gode tilbakekomst», hvor rivaliseringen mellom stor- grunner for å lyve i utenrikspolitikken, både for maktene vil bli mer intens enn hva den har andre statsledere og for egen befolkning. Tanken vært etter 1945. Atomvåpen bidro gjennom Den om at vi intervenerte for å beskytte sivilbefolk- kalde krigen til å gjøre de mest destruktive kri- ningen i Libya mot massemord, er en myte som gene, stormaktskrigene, mindre sannsynlige ved ble fortalt vår egen befolkning. Gaddafi myrdet å heve terskelen for å bruke våpenmakt Men de ikke mange sivile forut for vår inngripen. Villed- hindret ikke intens rivalisering. Atomvåpnenes ningen fortsetter når vi later som om vi ikke for- stabiliserende virkning er i dag mindre sikker, søkte å drepe Gaddafi, mens det er åpenbart at primært fordi antallet stormaktsaktører øker an- det er nettopp det vi forsøkte å gjøre. Vi har altså tallet potensielle konfliktområder, samtidig som kommet til det punktet at vi bryter de meget få stormaktenes oppmerksomhet må rettes mot flere normene som finnes i krig, for å støtte en opp- aktører. Dette øker sjansen for feiltolkninger. Se rørsbevegelse vi ikke vet hvem er. Er det én ting bare de mange stedene som krigene i Irak og hvor Kinas interesser står Afghanistan har lært mot USAs: Korea, Japan, – Vi står helt klart oss, så er det at social Taiwan og Vietnam. Min engineering [nasjons- spådom er at vi ikke vil foran en «histo­riens bygging, red. anm] fra oppleve noen storkrig i tilbakekomst», hvor rifleløpet er kostbart overskuelig fremtid, men og lite formålstjenlig. at vi derimot vil se en rivaliseringen mellom AT: I Europa har ikke intens sikkerhetspolitisk stormaktene vil bli mer EU lyktes med å inte- rivalisering. grere medlemmenes sik- AT: Krigen i Libya intens enn hva den har kerhetspolitikk. Samtidig var begrunnet i en for- kaster Russland stadig tolkning av doktrinen vært etter 1945. lengre skygger. Hvilke om «the responsibility john mearsheimer utfordringer ser dere to protect», altså det in- for Europa og for Nor- ternasjonale samfunnets ge i dagens situasjon? plikt til å beskytte sivile mot overgrep fra egne KW: Europa opptrer ikke som én stat, fordi styresmakter. Hvilke tanker gjør dere dere om det ikke er én stat. Det er en samling av sta- suspensjonen av denne statens suverenitet og de ter. Derfor vil EU bare være i stand til å opp- påståtte forsøkene fra NATOs side på å myrde tre samlet i forhold til perifere anliggender. statsoverhodet, den nå avdøde oberst Gaddafi? Storbritannia og Frankrike mangler ressur- KW: Jeg mener USA ikke har noe å gjøre i Libya. sene til å kunne opptre som stormakter, og Vi har ingen nasjonale interesser der. Det som Tyskland mangler viljen. Europa er med dette fulgte, var de grapsete følgene som kommer av en samling småstater. De er ikke lenger de å starte unødvendige kriger. Libya var en krig som beveger verden, de er de som beveges. uten mål og mening. Den har, i likhet med I Norges tilfelle kan dere lene dere tilbake Afghanistan og Irak, ingen annen effekt enn å og nyte deres velstand. Ingen kommer til å

minerva 4 2011 | Side 56 minervasamtalen

– Er det én ting som krigene i Irak og Afghanistan har lært oss, så er det at social engineering fra rifleløpet er kostbart og lite formålstjenlig. kenneth waltz angripe dere. Dere kan fortsette å bruke ti- sesprosess, og deres primære sikkerhetspolitiske den på symbolpolitikk. Det vil ikke for- utfordring er Kina, ikke Norge. De har ingen in- andre verden nevneverdig, men jeg vil tro centiver til å skape trøbbel på sin nordre flanke. det er politisk effektivt på hjemmebane. AT: Realistene har måttet lide mye hån gjennom JM: Amerikas allierte i Europa ser i disse dager de siste tiårene. Dere har begge sett deres tanker at EU og NATO – institusjoner som er blitt møy- bli redusert til stråmenn for konkurrerende teo- sommelig bygget opp over seksti år – går opp i rier. Føler dere at utviklingen de seneste årene har limingen. NATO er ikke lenger et militært in- gitt dere oppreisning? strument med evne til å forsvare sine medlem- KW [ler en kort latter]: Ja. mer, og EU er i ferd med JM: Jeg ville ikke å gå tilbake. Situasjonen brukt de ordene. På i EU vil bli akutt hvis og 1990-tallet var det for- når Tyskland igjen be- bannet hardt å være gynner å definere seg – NATO er ikke lenger realist. Ikke minst fordi som en uavhengig stat mange begikk den feil- som orienterer seg etter et militært instrument slutning å sette likhets- egne nasjonale interesser. tegn mellom realisme Vi ser allerede tegn til at med evne til å forsvare og realpolitikk i norma- dette er i ferd med å skje. sine medlemmer. tiv forstand. 2000-tallet Denne utviklingen er har vist at makt fortsatt john mearsheimer dramatisk på grunn av betyr noe. Som akade- en ekstern faktor: USA mikere gjør vi vårt beste er i ferd med å redusere for å trekke de lange lin- sitt nærvær i Europa. Det jene gjennom punkter er to årsaker til dette. som utgjøres av isolerte, Den første er at USA nå må redusere sine for- men sammenhengende hendelser. Det jeg vil si, svarsutgifter på grunn av den pågående økono- er at den innfallsvinkel og de årsakssammenhen- miske krisen. Den andre er at USAs interesser og ger som realismen beskriver, fortsatt er overbevi- oppmerksomhet er rettet mot øst, mot Asia. På sende, også etter Den kalde krigen. samme tid som institusjonene knaker i sammen- Mens midnattssolen synker langs fjelltoppe- føyningene, er USA ikke lenger like opptatt av å ne i Svolvær, blir vi sittende og prate om tenkerne fremme enhet. Europa vil trolig bli splittet opp i som har gått forut. På spørsmål om hvem de to forskjellige grupperinger som orienterer seg mot vil anføre som sine inspirasjonskilder, sier Waltz forskjellige stormakter. For Norge er det viktig å uten å nøle: «Reinhold Niebuhr og William T.R. huske at ting vil bli bedre med tiden, rent geo- Fox». Han understreker deretter at Niebuhr nok politisk. Russland er inne i en langvarig svekkel- ikke var noen realist i teoretisk forstand. Da jeg

minerva 4 2011 | Side 57 minervasamtalen – Dere kan fortsette å bruke tiden på symbolpolitikk. Det vil ikke forandre verden nevneverdig, men jeg vil tro det er politisk effektivt på hjemmebane. kenneth waltz foreslo for Mearsheimer at han er «mer påvirket tesnor for fremtidige handlingsmønstre og gjør av Kenneth Waltz enn hva mange er klar over», personlige og kollektive erfaringer til realismens tillater han seg en sjelden blaff av emosjon. Han hjerte. Senere samme dag sender Mearsheimer ler til svar, «Vi står alle på skuldrene til dem som meg en opptegning fra sin egen barndom med har gått foran oss. I den forstand er vi alle barn overskriften «Søster Camilla og anarkiet i sko- av Waltz.» legården», som en forklaring på hvorfor realis- Jeg spør om det er noen fellesnevnere mel- men fant klangbunn i nettopp ham. Det er en lom fyrtårnene i Amerikansk realisme; finnes det interessant og ikke minst personlig anekdote om en tysk-amerikansk intellektuell understrøm? den fryktinngydende søster Camilla som drev Når de ledende tenkerne i en amerikansk intel- den katolske skolen han gikk på som liten gutt, lektuell tradisjon har navn som Morgenthau, Ni- og den frykten som bredte seg i skolegården når ebuhr, Waltz og Mearsheimer, tigger jo nå spørs- hun ikke var til stede for å holde bøllene i øre- målet om å bli stilt. Ingen av de to ser noen slik ne. Den lille gutten forstod at den beste måten tendens. Mens Waltz vokste opp i et tysktalende å unngå å bli hundset på, var selv å være sterk. protestantisk miljø i Michigan, vokste Mearshei- «Hva jeg intuitivt innså i annen klasse, lenge før mer opp som katolikk i et engelsktalende hjem jeg tenkte på stormakter og internasjonal poli- i New York Waltz blir varm i stemmen når han tikk», konkluderer han, «er at den beste måten å forteller om oktoberfestene i skogen der hjemme maksimere sikkerhet på i et anarkisk system, er å i barndommens Ann Arbor. maksimere relativ styrke.» Kenneth Waltz var også stasjonert i Japan i Hvis amerikansk statsvitenskap noensinne siste fase av den annen verdenskrig. Han kjempet bygger et panteon, vil Kenneth Waltz og John i Korea før han returnerte til USA og skrev det Mearsheimers byster stå i rekken. Jeg husker før- som ble til boken Man State and War. Jeg spør ste gang jeg selv leste Man, the State and War. Jeg om det militære livet har hatt noen intellektuelt studerte statsvitenskap i Oslo, og pensumlistene formende kraft? Waltz svarer kort: «Nei. Krig er var breddfulle av postmoderne sofisteri. Boken ikke noe intellektuelt sted.» Mearsheimer, som ga den samme følelsen som å drikke et iskaldt var på offiserskolen West Point gjennom meste- glass vann en varm sommerdag. En passasje parten av Vietnamkrigen, uten å bli sendt ut, er i boken har, for meg, siden den gang stått som ikke sikker: «Erfaring fra militæret gir innsikt i selve essensen av realismens varige dømmekraft hva ’den store grønne maskinen’ kan levere, og og politiske treffsikkerhet: «i krig finnes det in- hva den ikke kan levere. Dette er for eksempel gen seier, bare varierende grader av nederlag». kilden til problemene i Afghanistan. Politikerne bruker militære løsninger på hva som ikke er Asle Toje (f. 1974) er utenrikspolitisk forsker og militære problemer.» kommentator. Han er fungerende forskningsdi- Realister tar verden som den er. Teorien er rektør ved Det Norske Nobelinstitutt og undervi- ser ved Universitetet i Oslo. historisk fundert; de bruker historien som ret-

minerva 4 2011 | Side 58 Søster Camilla og anarkiet i skolegården

en grunnleggende logikken bak teorien var fritimen en skummel og farlig time for meg. om offensiv realisme kan belyses ved Det var ingen der som kunne overvåke mobberne. hjelp av en opplevelse fra barndommen Alt dette gjorde at jeg bare klarte å tenke på én ting Dmin, da jeg som ung gutt var elev ved en katolsk når jeg gikk hjem fra skolen: boksing. Og spesielt skole i New York. Dette var tidlig på 1950-tallet, på Floyd Patterson, som var en stor tungvektsbok- og jeg gikk i annen klasse. Så vidt jeg husker, var ser på den tiden. Jeg forestilte meg at jeg var en lærerinnen vår søster Camilla, og som nonner førsteklasses kampmaskin som Patterson, bare at flest på den tiden var hun en ruvende, nesten min boksering var skolegården. Jeg drømte at jeg i fryktinngytende skikkelse. Hun var kjapt ute med fritimen vandret uten frykt mellom klassekamera- å gi deg et rapp over fingrene med en linjal eller tene mine, at jeg hamret ned alle som kom i veien vri øret ditt nitti grader for den minste overtre- for meg. Dette vidunderlige scenariet spilte jeg av delse. Søster Camilla var diktatorisk og lite raus. igjen og igjen i hodet mitt der jeg gikk fra skolen, Lek og moro hørte ikke hjemme i hennes timer. og også ganske ofte når jeg var hjemme eller et helt Hver dag hadde vi en fritime, og da fikk vi lov annet sted. De fleste andre guttene i klassen hadde til å leke i skolegården. Noen ganger gikk søster sannsynligvis de samme fantasiene. Camilla også ut, så hun kunne passe på oss mens Det var ikke fordi jeg hadde en naturlig tilbøy- vi lekte. Andre dager ble hun inne, og vi var over- elighet til å ville skremme eller banke opp andre at latt til oss selv. Når søster Camilla var til stede på jeg ønsket å være den sterkeste og tøffeste gutten i lekeplassen, eksisterte det et hierarki – ellers var skolegården. Faktisk var jeg aldri spesielt interes- det helt anarki. Jeg kunne ikke utstå henne; ikke sert i den slags, bortsett fra at jeg av og til plaget desto mindre håpet jeg alltid – jeg ba til Gud om søsknene mine da vi var små. Jeg ville være den det også – at hun ville bli med ut. Årsaken var en- med mest makt i skolegården fordi det var den kel: Jeg var ganske svak og stillferdig av meg, mens beste garantien for at jeg kom til å overleve i den flere av guttene i klassen var sterke og mobbet av farlige verdenen som eksisterte når søster Camilla og til de andre. For å beskrive situasjonen med te- ikke var der. Det jeg intuitivt forsto i andre klasse, oriens begreper: Noen av guttene i klassen hadde lenge før jeg begynte å gruble over stormakter og adskillige offensive evner og hensikter som var verdenspolitikk, var at den beste måten å maksi- vanskelige å forutsi fra dag til dag, men som ikke mere sin egen sikkerhet på i et anarkisk system, er alltid var vennlig ment. De guttene var jeg redd for. å maksimere sin relative maktposisjon. Selvfølgelig stelte ikke mobberne til noe trøb- Oversatt av Henninge M. Solberg bel de gangene søster Camilla var ute sammen med oss, for hun løste ordensmaktsproblemet. John Mearsheimer (f. 1947) er professor i Hun fungerte som en vokter hvis tilstedeværelse statsvitenskap ved University of Chicago. Han holdt bråkmakerne i sjakk. Men de gangene søster er ledende innen retningen offensiv realisme i statsvitenskapen Camilla ikke var der, og skolegården var anarkisk,

minerva 4 2011 | Side 59 ny forskning:Verdens største miljøkatastrofe Hvilket miljøproblem tar livet av flest mennesker? Med klar margin er det ineffektiv forbrenning IDEER innendørs i fattigere land. Her brennes ved, avfall fra jordbruket, dyregjødsel eller kull i åpne ildsteder eller ineffektive ovner, og røyken tar hvert år livet av omkring 2 millioner mennesker. Kvinner og barn er mest utsatt, siden de oppholder seg mest i hjemmet. FN har iverksatt et program for å utbre bruken janF arild av mer rentbrennende ovner. Forskerne bak denne studien merker seg at dette vil ha størst sjanse til snoen å lykkes dersom programmet er markedsbasert, slik at brukerne kjøper subsidierte ovner som passer deres behov fordi de ser fordelene ved dem, fremfor at de deles ut gratis, noe som ofte fører til at de ikke verdsettes og tas i bruk. William J. Martin II et al.: «A Major Environmental Cause of Death». Science, 14. oktober 2011.

ny forskning: Ingen vil være sist Hvordan kan det ha seg at økende ulikhet i USA og OECD-området gjen- nom flere tiår ikke fører til økende oppslutning om offentlig omfordeling? I USA falt for eksempel andelen som var enig i utsagnet «staten bør redusere inntektsforskjellene mellom rike og fattige» kraftig mellom 2008 og 2010, ifølge den store holdningsundersøkelsen General Social Survey. Fire amerikanske forskere ved Princeton, Stanford og Harvard gir en del av svaret: De som ligger nær, men ikke på, bunnen av inntektsfordelingen er redde for at økt omfordeling i uforholdsmessig grad skal hjelpe dem som ligger under dem. Dette har forskerne kommet frem til blant annet gjen- nom laboratorieeksperimenter. Deltakerne fikk tildelt en tilfeldig «formue», og opplyst hvor de selv lå på rangeringen. I ett av eksperimentene fikk spillerne velge om de ville gi bort penger til dem som ligger umiddelbart under seg eller umiddelbart ny forskning: over seg. Å gi til dem under ville ha medført at disse gikk forbi dem på HIV-smittede lever rangstigen. Gruppen som lå nest nederst hadde størst tilbøyelighet til å gi til dem over seg. De var altså mer opptatt av å beholde sin relative posisjon lengre enn før enn de «rikere». Mellom en firedel og halvparten i denne gruppen foretrakk En britisk undersøkelse som omfatter å gi pengene til dem som er rikere enn dem selv. nesten 18.000 pasienter viser en dra- Forskerne fant samme mønster i meningsmålinger fra Pew. De som matisk forbedring i forventet leveal- selv lå nær minstelønnen var sterkest imot å heve den. Selv om noen av der for HIV-smittede. I 1996-98 ville dem ville fått en fordel selv, ville de da ikke lenger være nest sist, men sist, en smittet 20-åring kunne forvente sammen med dem som ble hevet opp til samme nivå som dem. En annen å leve i 30 år til. I 2006-08 var dette mulig grunn, som forskerne ikke nevner, kan være at de som er lavtlønnet økt til 45,8 år. Likevel ligger forventet var redde for at hevet minstelønn kunne sette deres egen arbeidsplass i fare. levealder omkring 11 år lavere enn i Jussprofessor Lindgren ved Northwestern University har tatt for seg gjennomsnittsbefolkningen for smit- holdningen til omfordeling i General Social Survey fra 1980 til 2004. Han tede kvinner, og hele 18 år lavere for finner at de som er intolerante (i forhold til rase, homofile, ateister, kom- menn. Tidligere diagnostisering og munister) har en sterkere tilbøyelighet til å være tilhengere av offentlig igangsetting av behandling kan øke omfordeling. Han finner også at de som er motstandere av slik omfordeling levealderen ytterligere. oppgir at de i større grad gir av sine egne penger til gode formål. Margaret May et al. «Impact of Ilyana Kuziemko et al: «Last-place Aversion: Evidence and Redistributi- late diagnosis and treatment on life ve Implications.» Draft paper 26. juli 2011. Kortversjon i Scientific Ameri- expectancy in people with HIV-1: can, 12. oktober 2011. UK Collaborative HIV Cohort (UK James Lindgren: «What Drives Views on Government Redistribution CHIC) Study». British Medical Jour- and Anti-Capitalism: Envy or a Desire for Social Dominance?» Northwes- nal, 11. oktober 2011. tern Law & Economics Research Paper No. 06-10, 15. mars 2011.

minerva 4 2011 | Side 60 IDEER

NASJONALISME «En nasjonalisme basert på etnos i et flerkulturelt samfunn, er ikke konservativ, den er revolusjonær» ideer idéleder: Grenser

I norsk offentlighet hersker en idé om nasjona- det foregående. En slik nasjonalisme er dømt til å lisme som noe negativt og irrasjonelt. «Nasjona- feile. En nasjonalisme basert på etnos i et flerkul- lisme» brukes til å stemple motstandere, snarere turelt samfunn, er ikke konservativ, den er revolu- enn som et analytisk begrep. sjonær – den romantiserer harmoni, men skaper Det skyldes dels Europas krigshistorie, et en- konflikt. Isolasjonisme og økonomisk uavhengig- delig bevis på hvor farlig nasjonalistiske følelser og het i en integrert verdensøkonomi og globalisert ideologier kan være når de tar overhånd. Men det politisk sfære er en populistisk villfarelse. skyldes også at definisjonsmakten i dag tilhører en Ironien er at internasjonalismen ser ut til å kosmopolitisk elite som har videre horisonter enn svikte når vi trenger den mest. Internasjonale or- vårt lille land. Knut Nærum uttrykte det hverdags- ganisasjoner som EU har ikke tillit blant folket, lig i Nytt på Nytt nylig: «Er det én ting vi ikke tren- men deres impotens skyldes at statene ikke har ger mer av her i landet, er det nasjonal stolthet.» delegert dem tilstrekkelig myndighet. Artiklene i denne seksjonen forsøker å red- Globale utfordringer innen økonomi, ener- de nasjonalismen fra sitt dårlige rykte. De viser giforsyning, migrasjon og klima krever interna- hvordan nasjonalismens negative ladning langt sjonale arenaer. Utfordringen vi står overfor, er på vei skyldes begrepsforvirring, historieløshet derfor å videreutvikle identitetsbaserte og appel- og ideologisk villfarelse. Nettopp begrepsforvir- lerende fellesskap som stemmer overens med de ringen griper Anders R. Jupskås fatt i, og disku- geografiske rammene for politiske beslutninger. terer hvordan nasjonalistiske strømninger kan Det er denne rollen nasjonalismen har inntatt i spores i hele det norske politiske landskapet. sine gode faser i Europa. Nasjonalismen har til tider vært skadelig, som Vi kan ikke gjenreise en utdatert nasjons- Magnus Thue beskriver i sin artikkel om Østerri- forståelse i en endret politisk virkelighet, men ke-Ungarn, men den har også spilt en positiv og vi kan lære noe av hvordan følelser, identitet og produktiv rolle i Europas, og særlig i Norges, poli- tilhørighet har vært forutsetninger for vekst og tiske utvikling. Det siste utbroderes av Sigurd Skir- harmoni i tidligere tider. bekk. Vi trenger en sunn nasjonalisme, men da må Nasjonen er en mer tiltrekkende felleskap samtidig begrepets innhold tilpasses en ny tid. enn hva vi legger i begrepet. Kritikken av de Nasjonen kan defineres ut fra enten etnos, fol- nasjonale idealer og den norske selvfølelsen bør kegrupper, eller demos, politiske fellesskap. I Norge heller erstattes med et ønske om å fylle dem med har disse overlappet hverandre, noe som gjorde na- et moderne innhold. sjonalismen og lojaliteten til det nasjonale prosjekt Ideologisk fornektelse av materielle grenser mindre konfliktfylt enn i mange andre land. Nasjo- er uholdbart. Vi trenger politiske fellesskap for- nen kunne samle seg mot felles fiender utenfra. ankret i geografi. Men bak dagens grenser må Så er ikke tilfelle lenger. Om demos er frag- «nasjonen» også konstrueres som en del av et mentert, blir etnos splittende. Demos alene, deri- større fellesskap, i stand til å se sin del i proble- mot, kan bli rotløst og uten emosjonell kraft. mer som ikke kjenner nasjonale grenser. Nasjonalismen har fått en ny vår i Europa, som følge av økonomisk integrasjon og desintegrasjon, Fredrik Wang Gierløff immigrasjon og globalisering. Denne nasjonalis- Medredaktør men er først og fremst basert på negasjonen av

minerva 4 2011 | Side 63 ideer

Nasjonalitet – identitetsmerke eller moralsk fellesskap? «Nasjonalisme» er et ord som har endret betydning i løpet av noen generasjoner, fra det anerkjente til det suspekte.

Av Sigurd Skirbekk

På attenhundretallet og første halvdel Etter den franske revolusjon fikk av nittenhundretallet sto det nasjonale ordene en ny betydning. Nasjonaliste- for noe opphøyet og ærerikt i store ne var nå den del av befolkningen som deler av Europa. I annen halvdel av sluttet opp om det revolusjonære ret- forrige århundre ble ordet negativt la- tighetsfellesskapet. Motsetningen ble det, i alle fall i toneangivende kretser. rojalistene. Inndelingen av politikken Nå forbindes det med isolasjonisme, i et høyre og et venstre skriver seg fra fremmedfrykt og krigerskhet. denne perioden og kom til å betegne forskjellen mellom dem som ønsket likhet, og Fra nasjon til -isme dem som ønsket hierarki i styret av staten. Det kan spørres om alle som snakker om «nasjo- Det nye med den franske revolusjonen var at nalisme» egentlig snakker om det samme. Men nasjonen og folket ble ett, i alle fall ideelt sett. før vi sier mer om vår samtidsforståelse, bør vi Dette var ikke et tilfeldig idéhistorisk påfunn, ta runden med en historisk begrepsopprulling. men henger sammen med de oppgaver eller Ordet nation kommer av natio, fødsel, og funksjoner som folket fikk seg tildelt eller kjem- kunne oversettes med fødselsfellesskap. En na- pet seg til i de nye nasjonalstatene med demo- sjon kunne slik sett oppfattes som et kollektiv kratiske styringsidealer. av mennesker med felles opphav. Etter hvert er Demokrati, av gresk demos = folk og kratia = dette opphavet blitt tolket kulturelt og politisk, makt, var på syttenhundretallet et gammelt be- og ikke bare til å gjelde slektskap. grep, men hadde tidligere betydd noe i retning Med statsdannelsene i middelalderen ble av at frie menn på Akropolis eller Alltinget kun- lojalitet med slekt etter hvert supplert og dels ne velge ledere de hadde tiltro til. Det nye fra syt- erstattet med religiøst fellesskap og med tro- tenhundretallet var at demokrati kom til å bety skap mot rikskongen. I flere land ble kongens det representative demokrati. De stemmeberet- nærmeste oppfattet som nasjonens talsmenn. I tigete skulle kunne velge representanter som de Frankrike kunne la nation bli oppfattet som den ikke kjente personlig, men som de stolte på ut fra politisk privilegerte elite. Motsetningen var le politiske programmer og en overordnet moralsk peuple, som dels kunne brukes om alle fransk- lojalitet. De som brøt denne tilliten, skulle kunne menn og dels om den del av befolkningen som skiftes ut på lovregulert vis. ikke tilhørte eliten. Dette moralske fellesskapet er en forutset-

minerva 4 2011 | Side 64 ideer

¶ I alle samfunn finner vi grenser mellom «vi» og «de» når det gjelder nasjonal tilhørighet.

ning for at et representativt demokrati skal kun- oppfatte seg som de rettmessige talsmenn for det ne fungere. Nasjonen skulle angi kjennetegnene nasjonale. Samtidig var de som talte demokrati- ved dette fellesskapet. På fransk hold kom som seringens sak, gjerne talsmenn for de underprivi- nevnt folket til å bety de som sluttet seg til et legerte, i både økonomisk, sosial og kulturell for- patriotisk fellesskap av juridisk definerte rettig- stand. Det nasjonale og det demokratiske kunne heter og plikter. På tysk hold ble folket oftere for- her bli motsetninger, som passet inn i et politisk stått som de som hadde del i en felles folkeånd, høyre og et politisk venstre. Disse spenningene først og fremst gjennom språket. Dette ble etter kom til å vanskeliggjøre moderniseringsproses- hvert oppfattet som litt for romantisk, og ble se- sene i mange land. I Europas sørvestre hjørne, i nere søkt vitenskapeliggjort ved å legge vekt på Spania, førte spenningene til borgerkrig. teorier om arv og rase. Det endte ikke godt. Vår nasjonale historie Nasjonalstaten På en slik bakgrunn må en si at landet i det nord- Den nøyaktige definisjonen av hvem som tilhø- østre hjørne av Vest-Europa, Norge, fikk enn hel- rer og ikke tilhører et folk, har variert med na- dig modernitetshistorie. Norge hadde i 1814 ikke sjon og med tidsperiode. Men i alle samfunn noen adel av betydning. Det skyldtes dels ord- finner vi grenser mellom «vi» og «de» når det ninger som gikk tilbake til norske konger på tret- gjelder nasjonal tilhørighet. En nasjon har gren- tenhundretallet, dels en politikk ført av danske ser. En nasjon har kulturelle kjennetegn og er konger på syttenhundretallet. Kongen i Køben- noe mer enn summen av de individer som på et havn ville ikke risikere opposisjon fra en arvelig visst tidspunkt måtte bo på et gitt territorium. adel med lokal støtte. Oppsigelige embedsmenn, Det nasjonalstatlige prinsipp går ut på at de underlagt et lovverk, var å foretrekke. Den nor- stater som fungerer best, er de hvor det er sam- ske overklasse i 1814 ble en borgelig overklasse, svar mellom politiske og kulturelle grenser. Inn- med sans for prinsippene fra den franske og den ad ville en da ha et kulturelt-moralsk grunnlag amerikanske revolusjon. for lojalitet og orden, uten å måtte basere seg på Et annet heldig trekk ved Norge var bøndenes voldsmakt. Utad ville alle vite hva de skal forsva- status. Ikke bare var de gjennomgående mer selv- re, og hva det ikke er legitimt å erobre. Perioden stendige enn leilendingene i det føydale Europa. 1814-1914 er det hundreåret i europeisk historie De var også mer lesekyndige. Den utbredte lese- da det nasjonalstatlige prinsipp hadde størst ferdigheten hadde sin forklaring i den konfirma- oppslutning. Alt i alt var dette kanskje også det sjonsordning som ikke minst biskop Pontoppidan fredeligste hundreåret i Europa. hadde stått for, og som forutsatte at folk kunne lese Den moderne kombinasjon av demokrati og hans katekismus. Selv om denne ordningen var nasjonsbygging kunne føre til konflikter. I flere blitt utferdiget i et ønske om å binde folket nær- land fortsatte grupperinger med en aristokratisk mere til konge og øvrighet, kom leseferdigheten historiefortolkning, og ofte med klerikal støtte, å til å bli en viktig forutsetning for fremveksten av

minerva 4 2011 | Side 65 ideer folkelige rørsler utover på attenhundretallet. Disse et bokmål, basert på tradisjonelle danske grunn- rørslene begynte med Hans Nielsen Hauge, som i former, men med norsk «overrisling». Ingen av sin virksomhet ba folk om selv å lese Skriften og disse programmene førte til en enhetsnorm som ikke bare høre på prestenes utlegninger. Prestene alle ville bruke. Vi finner større geografiske va- kunne mistenkes for å være kongens talsmenn og riasjoner i både talemålsnormer og skriftnormer ikke bare forkynnere av Guds ord. i Norge enn i våre naboland. Etter hvert fikk folkerørslene en nasjonsbyg- gende målsetning, i tillegg til å skulle fremme I krig og fred kristelighet, edruelighet, folkeopplysning og po- Like fullt må den nasjonsbyggende periode i litisk deltagelse. I Norge kom talsmenn for det Norge karakteriseres som vellykket. Dette kan nasjonsbyggende og det demokratibyggende til underbygges med relativt få episoder av volds- å trekke i samme retning. Henrik Wergeland ble bruk mellom sosiale sjikt i Norge. Overklassens et nasjonalt ikon. Den nasjonale kulturen fikk et familier satte ikke liv og helse på spill om de ga sterkt folkelig preg. I de norske folkeeventyrene fra seg noen privilegier og blandet seg med fol- er det Askeladden og ikke Prinsen som er helten. ket, slik de kunne risikere i land med mer revo- På ett område skulle imidlertid det nasjons- lusjonære tradisjoner. Nordmenn har i lang tid byggende prosjekt føre til strid, og det gjaldt et skåret høyt på mål for sosial tillit. Det nasjonale såpass sentralt område som språkutviklingen. har vært oppfattet som et moralsk fellesskap. De Jonas Anton Hielm karakteriserte språksituasjo- som gir til kjenne at de tilhører dette fellesskapet, nen i Norge i 1831 med disse ordene: forventes å være folk en kan stole på. «Skriftsproget er fornemmelig uddannet i Den moralske dimensjon ved det nasjonale Danmark af det danske Talesprogs Karakter, om- fellesskap holdt gjennom unionsoppløsning, vel- enskjønt ikke uden litteraire Bidrag dertil fra nor- standutvikling og i utvikling av velferdspolitiske ske Videnskabsmænd, og der er således en Strid rettigheter. Alt i alt må en også si at vi kom godt mellem norsk Talesprog og Skriftsprog som ikke gjennom den annen verdenskrig. Noen vil si: im- finder sted mellem dette og det danske Talesprog.» ponerende godt. Den sivile motstanden mot okku- I løpet av attenhundretallet utviklet det seg pasjonen var sterk, og ikke bare blant biskoper og tre retninger for språkutviklingen. Jacob Mon- lærere. Vi hadde i 1945 en hjemmefront på 40 000 rad i Christiania ville så langt som mulig bevare mann. På utefronten fikk vi oppbygging av en hær et dansk skriftspråk, med norsk uttale. Ivar Aa- på 14 300 i Sverige, en marine på 70 krigsskip, et sen på Sunnmøre ville ha et nynorsk landsmål, luftvåpen med 2600 mann og landstyrker på 4000 basert på dialektene og normert etter nasjonale mann. I tillegg kom innsatsen fra handelsflåten mønstre fra gammelnorsk og mellomnorsk. med tusen skip og et mannskap på 35 000, nær- Overlærer Knud Knudsen fra Arendal ville ha mere 4000 av disse gav sitt liv for Norges sak. Dette hadde ikke vært mulig uten en sterk og forplikten- de moralsk oppfatning av norsk nasjonalitet. Naturlig nok hadde den moralske nasjonsopp- ¶Alt i alt må en også fatningen også diskutable sider. I dag kan det virke si at vi kom godt gjennom litt fremmed å lese eller høre argumentasjonen mot landssvikere etter krigen. De ble ofte ankla- den annen verdenskrig. get for å ha forrådt «ærlige nordmenn». Bistand til tyskerne var ikke bare en juridisk illegal handling i en situasjon da Norge var i krig med Tyskland.

minerva 4 2011 | Side 66 ideer

¶ Et løst forhold til nasjonale tradisjoner ble oppfattet som uttrykk for en avansert frihet, og dessuten som en forsikring mot totalitære fristelser.

Det var et tegn på en moralsk defekt uærlighet. fristelser, spesielt av høyreradikalt merke. Det juridiske ble også underspilt ved bruken av be- Flere av de forklaringer som har vært gitt på tegnelsen «illegalt arbeid». Uttrykket ble opprin- dette kulturskiftet, er ikke holdbare. Erfaringene nelig brukt i nedsettende betydning av nazistene, fra krigens dager kan ikke forklare utbredelsen liksom uttrykket «jøssinger». Men ordet ble snart av dels administrative og dels negative hold- brukt som en hedersbetegnelse på folk som hadde ninger til «nasjonalisme». Var det noe de fleste mot til å gjøre handling av moral. At en da indi- nordmenn hadde lært under krigen, så var det at rekte kunne bekrefte okkupantenes oppfatning nasjonalt samhold var viktig. Det er ikke hold- av legalitet, og at dette kunne være problematisk bart å skylde på nasjonalstatlige prinsipper som når en senere skulle dømme nazister på et legalt forklaring på utbruddene av de to verdenskri- grunnlag, var det få som den gang reflekterte over. gene. Keiser Franz Josefs angrep på Serbia i 1914 og Hitlers angrep på Polen i 1939 var begge deler Nasjonale dimensjoner brudd på det nasjonalstatlige prinsipp. Både tys- Den moralske oppfatning av det nasjonale er en ke historikere og engelske historikere har senere mangedimensjonal størrelse. I 1946 ga historie- understreket at den nazistiske ekspansjonspoli- professor Arne Bergsgård ut boken Nasjonalite- tikken må kalles imperialistisk heller enn nasjo- ten i europeisk historie, der han kodifiserte fem nalistisk. (Peter Alter: Nationalism, 1985. Antho- dimensjoner som sentrale for nasjonal identitet ny D. Smith: Theories of nationalism, 1983.) og lojalitet: • Målet eller språket. •Tro og tilhø- Det er også tvilsomt å forklare de nye hold- righet til landets religiøse tradisjoner. • Ætt og ningene til nasjonalitet som uttrykk for et demo- identifikasjon med foregående og kommende kratisk folkeønske. Flere studier viser at folk flest generasjoner. • Kjærlighet til landet/fedrelandet. har et mer positivt forhold til nasjonalitet enn det • Lojalitet med en politisk historie. fortolkende eliter gir uttrykk for. Reduksjonene Det er viktig å ha et forhold til nasjonalitet av nasjonalitet til et identitetsmerke bør heller ses som en mangedimensjonal moralsk størrelse når i sammenheng med en mer omfattende kultur- en skal vurdere funksjoner og dysfunksjoner ved endring i velstående land i etterkrigsperioden. den nasjonsforståelsen som kom til å utvikle seg Kultur kunne tidligere bli forstått som noe i annen halvdel av forrige århundre. Holdnin- funksjonelt viktig for samfunnsutviklingen, i gene til nasjonalitet endret seg radikalt i fortol- tråd med Edward B. Tylors definisjon fra 1871 kende kretser i denne perioden, og ikke bare i om kultur som kunnskapsformer, tro, kunst, Norge. Nasjonalitet ble nå mer og mer oppfattet lover, moral, skikker og ferdigheter. Etter hvert som en administrativ inndeling, med identitet- har kulturlivet mer fått status som en spesiell smerker. Et løst forhold til nasjonale tradisjoner samfunnssektor, som skal gi folk opplevelser på ble oppfattet som uttrykk for en avansert frihet, fritiden, og ellers som symboler for identitet og og dessuten som en forsikring mot totalitære selvoppfatning. Forskjellige nasjonalitetsopp-

minerva 4 2011 | Side 67 ideer fatninger er blitt et sett av tilbud på et marked, styrt av økonomiske lover og menneskelig realise- der folk får tilegne seg det som passer best de- ring gjennom konsum og individuelle valg. res egen identitet. Enhver som «føler seg som På liberalt amerikansk hold ble nationalism norsk», er like norsk som en annen. Likeverd og etter McCarthy-perioden forbundet med «the toleranse oppfattes som overordnede prinsipper autoritarian personality». Blant de næringskon- for kulturell tilordning. Grensene for valgfrihet servative ble nasjonalisme satt i forbindelse med går ved juridisk lovlydighet og hensynet til ikke handelsrestriksjoner, og blant mer uavhengige hu- å finne på noe som vil skade andre. manister forbundet med vrangvilje mot uhjelp og Det er mulig å trekke frem en rekke forkla- innvandring. På europeisk hold er etterkrigstidens ringer på denne kulturendringen og dermed på fortolkningsrammer blitt karakterisert med de tre endringen i nasjonsoppfatninger. Den politiske, m-ene: marxisme, marked og menneskerettigheter. kommunikative og økonomiske utvikling kan Uansett, vi har fått en nasjonsoppfatning forklare utbredelsen av en orientering ut over som bare i liten grad knytter nasjonalitet til vik- landegrensene. Dette kunne tilsi en bredere ori- tige samfunnsfunksjoner. Nyere definisjoner av entering mot enheter større enn nasjonalstatene. nasjonalitet i retning av forfatningspatriotisme Men det forklarer ikke de ironiske og dels nega- kan nok ses som et korrektiv til tidligere kom- tive assosiasjoner knyttet til nasjonalitet. pakte nasjonsoppfatninger, spesielt i land der det var nødvendig med et historisk oppgjør. Men det Kultur og rasjonalitet betyr ikke at en ensidig forståelse av nasjonalitet Det blir feil å påstå at de moralske sidene ved en na- i juridiske termer eller som et personlig identi- sjonsforståelse er umoderne. Også moderne stater tetsmerke nødvendigvis er fremtidsrettet. er avhengige av å kunne opprettholde integrative Fra flere hold har det vært sagt at tidligere ti- funksjoner, ved siden av de politisk instrumentelle. ders nasjonale samhold har forvitret til en kultur Når dette underspilles i toneangivende kretser, er for egoistisk utfoldelse og en politikk for økono- det nærliggende å se det i sammenheng med ideo- misk interessekamp. På dansk hold tales det om logiske fortolkninger. Fra å se samfunnsutviklingen trusler mot «sammenhængskraften» i samfunnet. som bestemt av et samspill mellom kultur og po- En stat vil stadig kunne bli stilt overfor utfor- litikk er det blitt mer vanlig å se utviklingen som dringer som er avhengige av en nasjonal sam- menhengskraft.

Fellesskapets funksjon ¶ I samfunn med svake Erfaringene fra krigens dager gir eksempler på moralske dimensjoner slike utfordringer. Også samtidige utfordringer, knyttet til en krevende velferdspolitikk og til en knyttet til den nasjonale kulturell integrering av innvandrere med en an- nen kulturbakgrunn, stiller krav til et nasjonalt identitet kan vi forvente fellesskap med moralske dimensjoner. at mange vil ignorere Vel kan det hevdes at også det moderne mediesamfunnet byr på mange former for fel- krevende appeller fra lesskap. Men det å heie i flokk på en popsanger eller en sportshelt med norsk flagg på brystet er myndighetenes side. ikke uten videre et uttrykk for et utvidet moralsk fellesskap, selv om mange utvilsomt kan oppleve

minerva 4 2011 | Side 68 ideer

¶ Vi vil i nær framtid stå overfor utfordringer som overskrider de oppgaver som dagens stater er bygd opp for å ivareta. en styrket stolthet ved en egen identitet når en konkurranse om knappe ressurser, vil kravene nordmann står på seierspallen. til borgerne måtte bli større. Muligheten for å få Den største utfordringen som moderne sam- gjennomført krevende omstillinger på frivillig funn vil bli stilt overfor i nær fremtid, gjelder en basis vil være avhengig av borgernes opplevelse ansvarlig tilpasning til en natur med begrensede av å tilhøre et moralsk fellesskap. Ikke alle former ressurser. Menneskene forbruker i dag flere res- for nasjonal identitet vil i en slik situasjon være surser enn naturen kan reprodusere. Moralsk ut- like funksjonelle. I samfunn med svake moralske trykt: Vi spiser av våre barns mat. Ifølge beregnin- dimensjoner knyttet til den nasjonale identitet ger gjort av lederen for Global Footprint Network, kan vi forvente at mange vil ignorere krevende Mathis Wackernagel, begynte overskridelsen i appeller fra myndighetenes side. Dette kan i sin 1987. I en rapport fra World Wide Fund for Nature tur føre til at myndighetene tyr til tvangstiltak, fra 2006, blir det hevdet at menneskeheten for- eventuelt velger å overse destruktive prosesser. brukte førti prosent mer enn det naturen fornyer. De samfunn som under slike forhold klarer å Dersom alle mennesker skulle tilegne seg en eu- forene frihet og funksjonalitet, vil sannsynligvis ropeisk levestandard, ville misforholdet mellom være samfunn som er preget av et mer mangesi- mennesker og natur bli enda større. dig nasjonalt fellesskap. En ansvarlig balanse mellom menneskenes nyere skandinavisk litteratur ressursforbruk og naturens reproduksjon kan om nasjonalitet. ikke oppnås uten grensesetting, enten for den Kåre Lunden: Nasjon eller union. Refleksjonar og røyn- enkeltes konsumpsjonsmønster eller for antallet sler. Det norske samlaget, Oslo 1993 konsumenter, eller helst for begge deler. Det er Øyvind Østerud: Hva er nasjonalisme? Universitets- forlaget, Oslo 1994 urealistisk å forestille seg at alle verdens regimer Bjarne Hodne: Norsk nasjonalkultur – en kulturpoli- vil bli enige om hvordan dette bør gjøres. Vi må tisk oversikt. Universitetsforlaget, Oslo 2002. være innstilt på at forskjellige stater og sivilisa- Ralf Pittelkow: Forsvar for nationalstaten. Lindhardt sjoner vil ty til ulike former for regulering for at og Ringhof, København 2004. Roger Scruton: Nationernes nødvendighed (The Need konsumpsjonsvolumet skal kunne tilpasses res- for Nations), Dansk Samling, Valby 2005. sursgrunnlaget i regionen. Dette tilsier at nasjo- Øystein Rian: For Norge, kjempers fødeland. 12 portrett nen blir en viktig referanse for akseptable former frå dansketida. Det Norske Samlaget, Oslo 2007 for tilpasning. Sigurd Skirbekk: Nasjonalstaten. Velferdsstatens Vi vil i nær framtid stå overfor utfordringer grunnlag. Kolofon forlag, Oslo 2008. Kasper Støvring: Sammenhængskraft. Gyldendal, som overskrider de oppgaver som dagens stater København 2010. er bygd opp for å ivareta. I et fredelig overflods- samfunn med mange servicetilbud kan det opp- Sigurd Skirbekk (f. 1934) er Professor Emeritus i leves som tilstrekkelig å kjenne sine juridiske ret- sosiologi ved Universitetet i Oslo. Har gitt ut flere bø- tigheter som statsborger og ellers leve noenlunde ker ved norske og amerikanske forlag, sist Nasjonal­ staten. Velferdsstatens grunnlag, Kolofon 2008. lovlydig. I et samfunn som må tilpasse seg en

minerva 4 2011 | Side 69 ideer

Nasjonalismens revolusjonære røtter Nasjonalismen var en gang en radikal idé som med rette ble bekjempet av ansvarlige statsledere. Men i dag er nasjonen det eneste grunnlag for robuste og legitime politiske fellesskap – og det vil den fortsette å være i overskuelig fremtid.

Av Magnus Thue

Etter franskmennenes store seier i sla- også Francis’ posisjon i siste instans get ved Austerlitz i 1805, erkjente Na- på tvang, men i tillegg på noe mer: poleon overfor utsendingene til den Hundrevis av års samhandling og østerrikske keiseren Francis at: gjensidige forpliktelser mellom keiser, «Deres herre, født på tronen, kan adel, kirke, borgerskap og undersåt- tillate seg å bli slått tyve ganger og fort- ter hadde bygget opp et lappeteppe satt dra tilbake til sin hovedstad; jeg av tradisjonelle lojalitetsbånd som kan ikke det … Min autoritet vil ikke kunne tåle militære tilbakeslag. De overleve den dagen jeg ikke lenger er sterk, og forskjellige folkeslagene og enkeltmenneskene derfor ikke lenger fryktet.» som utgjorde det østerrikske imperiet, under- «Du, født på tronen, kan tillate deg å bli slått kastet seg keiserens autoritet i stor grad fordi de tyve ganger og fortsatt dra tilbake til din hoved- opplevde at keiseren hadde rett til å styre. Mens stad; jeg kan ikke det … Min autoritet vil ikke Napoleon ble adlydt fordi han var fryktet, ble overleve den dagen jeg ikke lenger er sterk, og habsburgerne oppfattet som legitime. Det ble derfor ikke lenger fryktet.» oppfattet som tingenes naturlige tilstand – sær- Napoleon hadde ingen illusjoner om hva lig for de store massene av bønder, som utgjorde hans eget maktgrunnlag var. Hans autoritet hvil- mesteparten av befolkningen, men også for de te ikke på tradisjoner eller – etter at han kronet mer politisk bevisste delene av befolkningen – seg selv til keiser i 1804 – ikke engang på restene at en habsburger satt på tronen i Wien og styrte av den franske revolusjonens idealer. Hans posi- over Sentral-Europas mange nasjonaliteter. sjon som leder av Frankrike og av Europa hvilte på naken maktbruk og – mest av alt – på illusjo- Det gamle og det nye nen om hans uovervinnelighet. Selv om Francis ble sittende på tronen til sin død i For den østerrikske keiseren var situasjonen 1835 (og habsburgerne helt til 1918), og Napoleon en annen: Habsburgerne hadde sittet på tronen ble sendt til St. Helena allerede i 1815, var møtet i Wien siden 1200-tallet. Som all makt hvilte mellom de to keiserne i 1805 et møte mellom den

minerva 4 2011 | Side 70 ideer gamle verden og den nye. Francis representerte legenhet. Andre – som Italia, Spania og flere av de det gamle Europa som på sitt beste sto for konti- tyske småstatene – fikk pådyttet seg en av Napo- nuitet, tradisjon, orden og ansvar for kommende leons slektninger som herskere. Samtidig under- slektsledd. Napoleon representerte det nye som gravet og ødela de stadige krigene utallige lokale var kommet inn i verden med den franske revo- institusjoner, tradisjoner og lover som inntil da lusjon: en tro på, og utemmet bruk av, voldsmakt hadde regulert ulike typer autoritetsforhold og for å omforme Europa i tråd med opplysningsti- interaksjonen mellom de styrende og de styrte. dens idealer om rasjonalitet og likhet, uten hen- Det er vanskeligere å tenke seg en mer ef- syn til historie, tradisjoner eller erfaring. fektiv katalysator for nasjonalisme. Mens sivile I 1789 var det gamle franske regimet, basert europeere tidligere – som under Syvårskrigen på på absolutt monarki, en nær allianse mellom midten av syttenhundretallet – var blitt oppfor- kirke og stat, og føydale økonomiske strukturer, dret til å forholde seg passive og lydige til den blitt feid vekk av en revolusjon som representerte herskeren som til enhver tid hadde det militære et helt nytt moralsk univers. Fra nå av skulle su- overtaket, var kombinasjonen av fransk okkupa- vereniteten ligge i nasjonen heller enn hos mo- sjon og revolusjonens ideer om nasjonens su- narken; grunnlover og rettsstatsprinsipper for- verenitet, en eksplosiv mikstur. Det fremste ek- valtet gjennom demokratiske midler skulle være semplet så man i Spania, der en skitten og blodig de bærende politiske elementene, med likhet for geriljakrig preget hele den franske okkupasjonen loven og universelle menneskerettigheter for alle mellom 1808 og 1814. Andre var ikke sene med å borgerne. Stat og kirke skulle skilles. la seg inspirere. Som den russiske tsar Alexander Det var i hvert fall ideen. De fleste av disse sa til den franske ambassadøren under opptak- idealene ble skylt bort i løpet av det tiåret med ten til Napoleons invasjon i 1812: kaos og terror som fulgte 1789, og mange fransk- «Hvis keiser Napoleon bestemmer seg for å menn så med lettelse på Napoleons maktoverta- gå til krig mot oss, er det mulig, endog sannsyn- kelse i 1799 og den stabiliseringen hans militær- lig, at vi vil bli slått (…) Men spanjolene er blitt diktatur innebar. Men ideen om nasjonen som slått på nytt og på nytt; likevel er de ikke beseiret, det organiserende politiske prinsipp forsvant ei heller har de overgitt seg» ikke. Tvert imot ble den svært effektivt eksportert Til og med lederne av det multietniske øster- av de franske armeene som gjennom revolusjo- rikske imperiet lot seg rive med av den nasjona- nens og Napoleons kriger gjorde seg gjeldende i listiske bølgen i attenhundretallets første tiår. I stadig større deler av Europa. Mange av Europas 1809 inspirerte det dem til et svært uklokt angrep stater – som Østerrike, Preussen og Russland – på Napoleon. Det endte med at de måtte under- ble gang på gang ydmyket av fransk militær over- tegne den ydmykende freden i Schönbrunn, der

¶ De stadige krigene undergravet og ødela utallige lokale institusjoner, tradisjoner og lover som inntil da hadde regulert ulike typer autoritetsforhold og interaksjonen mellom de styrende og de styrte.

minerva 4 2011 | Side 71 ideer

¶ Under forhandlingene i Wien ble provinser og land brukt som brikker i et spill mellom stormaktene uten hensyn til områdenes historie eller befolkningenes ønsker.

de måtte gi fra seg store deler av sitt territorium. den største trusselen mot Østerrike – og mot det kosmopolitiske Europa han følte seg hjemme i Metternich og Wienerkongressen – hverken var Frankrike eller andre stormakter. Nasjonalismen i sin opprinnelige form var de- Trusselen var at de nasjonalistiske kreftene som mokratisk, likhetsorientert og basert på etniske hadde vokst frem i løpet av Napoleonskrigene, og språklige skillelinjer – med andre ord den skulle få fritt spillerom. Ikke bare ville det bety rake motsetning til det multinasjonale Østerrike, slutten for Østerrike; det ville sende Europa inn i som både før og etter napoleonskrigene domi- en endeløs rekke av nye kriger. nerte Sentral-Europa. Et slikt imperium var av- Metternich nådde delvis sine mål. Europas hengig av den tradisjonelle autoriteten de hadde stormakter kom noenlunde i balanse, og det skulle bygd opp gjennom århundrenes løp, og denne ikke bryte ut noen kriger mellom dem før Krim- autoriteten var under press fra den nye verdens krigen på 1850-tallet. Nasjonalistenes drøm om et- ideer. En av dem som så det klarest, var den øst- nisk og språklig baserte stater i Tyskland, Italia og errikske kansleren, utenriksministeren og stats- Sentral- og Øst-Europa ble inntil videre knust. Men mannen Klemens von Metternich. Metternichs ønske om i størst mulig grad å basere Wienerkongressen 1814-1815, som la grunn- den indre orden på tradisjonell legitimitet ble bare laget for den lange freden som stort sett skulle delvis oppfylt. Under forhandlingene i Wien ble råde mellom Europas stormakter frem til den provinser og land brukt som brikker i et spill mel- første verdenskrig, blir gjerne omtalt som et re- lom stormaktene uten hensyn til områdenes histo- aksjonært forsøk på å bringe tilbake den verden rie eller befolkningenes ønsker. Som Adam Zamoy- som forsvant i 1789. Det er en feiltolkning. Selv ski skriver i Rites of Peace, en bok om kongressen: om det er riktig at særlig Metternich i minst mu- «Such treatment of subjects cut through the lig grad ville la de nasjonale kreftene få gjennom- bonds of loyalty that made them accept the rule of slag noe sted i Europa, var alle stormaktene klar a sovereign without question. The shunting around over at den gamle verden var borte for alltid. of populations undermined traditional social Metternich – som hadde fått sin posisjon i networks of control and discipline. The result was kjølvannet av Østerrikes nederlag i 1809, og som not only a marked increase in discontent among skulle komme til å sitte helt til 1848 – var den the lower orders of society, but also a new spirit dominerende skikkelsen i kongressen. Hans mål of mutinous resistance to authority which would var en ny europeisk orden basert på likevekt og make every state in Europe difficult to govern.» maktbalanse mellom stormaktene og en allianse Når båndene mellom styrte og styrende først mellom de kronede hoder, der statene baserte var brutt, kunne ikke alle kongens hester eller sin indre orden på tradisjonell legitimitet hel- alle kongens menn binde dem sammen igjen – ler enn på nasjonal samhørighet. Han innså at noe de franske bourbonerne raskt fant ut.

minerva 4 2011 | Side 72 ideer

Kampen mot tidsånden opprettelsen av noenlunde representative forsam- Tidsånden av «mutinous resistance» skulle også linger på provinsnivå og gjennom å fremme lo- gjøre seg gjeldende i Francis’ og Metternichs kale skikker, språk, historie og litteratur. Østerrike. Metternich var smertelig klar over at Men Metternich visste også å ta i bruk andre den gamle orden basert på monarki, aristokrati, metoder. Som Burke en gang skrev, «Society can- kirke og privilegier var i oppløsning, og at han i not exist unless a controlling power upon will and siste instans kjempet en håpløs kamp mot den appetite be placed somewhere, and the less of it gryende nasjonalismen og liberalismen. Som there is within, the more there must be without.» han skrev i Political Confession of Faith i 1820: Jo mindre legitimitet et styresett har, dess mer «It is […] with institutions as with eve- tvangsmakt må man ta i bruk for å holde staten rything else. Vague in their origin, they pass samlet. Med statens legitimitet under press hadde through periods of development and perfection, Metternich ingen kvaler med å ta i bruk slik makt to arrive in time at their decadence; and, con- når han følte det var nødvendig. Alternativet var forming to the laws of man’s nature, they have, sammenbrudd og kaos, og da var autoritære meto- like him, their infancy, their youth, their age of der å foretrekke. Og selv om hans hemmelige politi strength and reason, and their age of decay.» ikke kan sammenlignes med det i senere totalitære Den gamle orden var i sin forfallsperiode stater, var det effektivt nok, og gjennom Karlsbad- i Metternichs tid. Men alternativet til å kjempe dekretet av 1819 fikk han innført svært antiliberale mot tidsånden var nye revolusjoner, en ny runde lover over hele den tyske konføderasjonen. med kriger og – med all sannsynlighet – nye Men bruk av hemmelig politi, sensur og an- menn à la Napoleon. Metternich foretrakk å dre autoritære metoder kan bare til en viss grad forsvare keiserrikets døende institusjoner mot forsinke utviklingen, og Metternich forsøkte det han omtalte som «den kaotiske opphisselsen flere ganger å overbevise både Francis og hans som har tatt kontroll over menneskenes sinn» – etterfølger Ferdinand om at det var nytteløst med andre ord mot den nasjonalismen og libera- å stenge porten for ideer: De klatrer over. Det lismen som den gang gikk hånd i hånd. gjorde de da også i 1848, da revolusjonen det året Hans råd – både til Francis og til de andre av feide vekk både Metternich og hans keiser. Europas monarker – var først og fremst å bevare den bestående orden gjennom godt og klokt sty- Nasjonen som avgud resett, slik at hele befolkningen fikk være med og Nasjonalismens tidsalder fulgte, og som Metter- dele fruktene av den freden som var blitt forhand- nich hadde spådd, betydde det – etterhvert – slut- let frem i 1815. Han forsøkte også å kanalisere den ten for både det østerrikske imperiet og for det kos- voksende politiske bevisstheten hos imperiets fol- mopolittiske Europa som Metternich hadde ønsket keslag i konstruktiv retning, blant annet gjennom å bevare. Konsekvensene ble også som han fryktet.

¶ Alternativet til å kjempe mot tidsånden var nye revolusjoner og en ny runde med kriger. Metternich foretrakk å forsvare keiserrikets døende institusjoner.

minerva 4 2011 | Side 73 ideer

¶ Da nasjonalismens krefter først ble utløst i stor skala, var alle tanker om proporsjonalitet, tilbakeholdenhet og humanitet glemt.

Den nye verden som man så stige frem mot styrt av ansvarlige og forutseende statsledere som slutten av 1800-tallet, hadde andre idealer og andre den tyske kansleren Bismarck eller den russiske tanker om rett og galt enn den verden som hadde utenriksministeren Giers, kunne dens verste sider forsvunnet med Metternich. Som den amerikan- bli holdt i sjakk. Men det kunne ikke vare evig. ske diplomaten og historikeren George Kennan Resultatet så man under den første ver- skriver i The Fateful Alliance, var nasjonen, i mot- denskrig. Selv om det var en krig som ble utløst setning til den dynastiske herskeren i tidligere ti- nærmest ved en tilfeldighet, gikk Europas stater der, en grunnleggende sekulær kraft. Selv om den entusiastisk til kamp mot hverandre da sjansen alltid var klar til å påberope seg den allmektiges først bød seg. Da nasjonalismens krefter først ble velsignelse i alt den foretok seg, kunne den ikke på utløst i stor skala, var alle tanker om proporsjona- samme måte som en tidligere tiders konge påbe- litet, tilbakeholdenhet og humanitet glemt. Som rope seg et guddommelig mandat – og nasjonene Churchill skrev i The World Crisis, «When all was anerkjente derfor heller ikke de moralske begrens- over, torture and cannibalism were the only two ningene et slikt mandat innebar. I tillegg kan nasjo- expedients that the civilized, scientific, Christian nen på sitt verste være endeløst selvrettferdig i sine States had been able to deny themselves: and these holdninger til ethvert land som motsetter seg deres were of doubtful utility.» Tilbake stod et opprevet mål eller truer deres sikkerhet. Tidligere tiders her- og desillusjonert kontinent som gjentok opplevel- skere var vanligvis kyniske – men kynismen gjaldt sen to tiår senere – denne gangen uten å ta noen dem selv vel så mye som andre. Nasjonalstaten var av de forbeholdene Churchill nevner. også kynisk, men bare når det gjaldt sine militære og politiske motstandere. I synet på seg selv var den Nasjonen som den bestående orden nesten grenseløst narsissistisk, og nasjonalismen Tiår og århundrer har gått siden den franske ledet derfor Europa ubønnhørlig mot den totale revolusjon, og ideen om nasjonalstaten er langt krigs tidsalder. Som Kennan skriver: forbi middagshøyden. Som Metternichs gamle «Once involved in a war, regardless of the spe- regime etter 1815 er nasjonalismen og nasjonal- cific circumstances that gave rise to the involve- staten den tok sitt utgangspunkt i, i dag en døen- ment in the first place, the nation-state fights for de kraft. Den har mistet sine tenner, og borgernes vague, emotional, essentially punitive purposes. hjerter banker ikke lenger like kraftfullt ved synet They, the opponents, must be punished, made to av nasjonens symboler. Og på samme måte som regret their recalcitrance, made to be sorry. We, on 1800-tallets intellektuelle latterliggjorde tanken the other hand, must be vindicated by victory; the om at man skulle respektere et styresett bare fordi justice of our cause must be confirmed (as though det eksisterte og hadde eksistert i lang tid, gjør this proved something) by its very military tri- dagens antinasjonale krefter narr av tanken om umph; our admirableness must be documented at man skal basere politiske enheter på etniske, by their ultimate recognition of our superiority.» religiøse, språklige og kulturelle skillelinjer. Men- Nasjonalismen hadde opphøyet nasjonen til neskeheten er én, og åpne grenser er idealet. en avgud. Så lenge dens krefter ble kanalisert og Mot liberale ideer kan den konservative, som

minerva 4 2011 | Side 74 ideer

Metternich, kun appellere til historien, til erfa- ringer, til klokskap og til praktiske innsigelser ¶ Sakte, men sikkert på hva som er mulig og ikke mulig å få til. Og undergraves vår bærende verden, slik den eksisterer, er ikke alltid lett for- enlig med enkle og elegante tanker om en verden politiske institusjon basert på like rettigheter for alle, nå. På samme måte som de romantiske tankene om nasjonen – nasjonalstaten – og det nasjonale fellesskap kan ønsket om et fra alle kanter. universelt broderskap og en grenseløs verden ha uintenderte og ubehagelige konsekvenser. er det bare en del av sannheten. Det er riktig at Ideen om nasjonen er i dag blitt det bestå- vi formelt sett styres av våre egne folkevalgte ende. Det som en gang var en revolusjonær kraft, gjennom et velfungerende representativt system, er i dag utgangspunktet for et legitimt, ordnet som henter sin legitimitet fra det at makten utgår styresett som bare i begrenset grad trenger å ta fra folket. Men en slik forklaring er gjerne noe vi i bruk statlig tvangsmakt for å holde «den kao- kommer frem til når vi blir spurt, og derfor er tiske opphisselsen» som gjerne tar kontroll over nødt til å tenke igjennom sammenhengene. menneskenes sinn i sjakk. Vårt velfungerende samfunn hviler kanskje i enda større grad på at vi, på samme måte som Fran- Ingen alternativer cis’ undersåtter i 1805, tar vår styreform for gitt; for Man skal ikke overdrive likheten mellom nasjo- oss er det tingenes naturlige tilstand at vårt styresett nalismen og liberalismen på starten av 1800-tal- er basert på den veven som utgjør det nasjonale fel- let og det forvirrende virvar av halvtenkte anti- lesskapet. Vi aksepterer statens autoritet nærmest nasjonale tanker som har svirret rundt i norsk og betingelsesløst fordi vi ser på dens makt over oss vestlig offentlighet de siste tiårene. Mens Metter- som legitim. Nasjonen har, som den tradisjonelle nichs Europa var fullt til randen av radikale uni- orden på Metternichs tid, den fordelen at den er versitetsstudenter, idealistiske intellektuelle og der og oppleves som om den alltid har vært der. hemmelige brorskap – ofte med klart definerte Dersom vi som følge av maktforskyvningen revolusjonære og nasjonalistiske mål, og villige mot internasjonale institusjoner, «avsløringer» til å ta i bruk alle midler for å nå dem – er Vesten fra intellektuelle tåkefyrster eller demografiske i dag et adskillig roligere sted. endringer, skulle få svekket denne følelsen av et Likevel: Sakte men sikkert undergraves vår naturlig politisk fellesskap, hvor vil det føre oss bærende politiske institusjon – nasjonalstaten – hen? Som den alltid observante Napoleon skal fra alle kanter. Nasjonene som tidligere per defi- ha sagt: «A form of government that is not the nisjon ble avgrenset av språk, etnisitet og kultur, result of a long sequence of shared experiences, blir stadig mer heterogene. Intellektuelle har i efforts, and endeavors can never take root.» Det mange tiår hakket løs på nasjonsbegrepet og tan- er godt mulig at nasjonalstaten en gang vil bli av- ken om politiske fellesskap basert på nasjonen. løst som den beste måten å organisere legitime Og internasjonale institusjoner som FN og – sær- politiske fellesskap på. Men ennå ligger det langt lig – EU, trenger seg stadig lenger inn på det som unna. tidligere var nasjonalstatens suverene domene. Men er det en god utvikling? Selv om vi i dag Magnus Thue (f. 1980) er medredaktør i liker å tro at vårt styresett ene og alene hviler på Minerva og jobber som rådgiver i Høyres stor- det Max Weber kalte et legal-rasjonelt grunnlag, tingsgruppe.

minerva 4 2011 | Side 75 ideer Nasjonalisme på norsk Nasjonalisme er hverken en positiv eller negativ kraft i seg selv.

Av Anders Ravik Jupskås

Det avgjørende for om nasjonalismen noe dårlig, og fører til noe dårlig». Slike klarer å spille en fruktbar rolle eller stemplinger av nasjonalismen har ofte ikke, er i hvilken grad den brukes til å den etniske rensningen og folkemor- forsvare en ekskluderende og aggres- dene under den annen verdenskrig eller siv politikk, eller om den bidrar til en Balkan i nyere tid som referanseramme. inkluderende kulturell felleskap og Dermed blir nasjonalisme synonymt folkesuverenitet innenfor nasjonalsta- med noe som bør bekjempes. tens rammer. En slik ensidig fremstilling av na- sjonalismen er uheldig. Nasjonalismen er nemlig Fiendebildet også en ideologi som har hatt stor betydning for Den selverklærte «kultur-nasjonalisten» Anders å skape nasjonal identitet, kulturelle fellesskap Behring Breivik representerer åpenbart den første eller progressive politiske bevegelser – både i varianten. 22. juli begikk han den verste terror- vårt eget land på 1800-tallet og i tidligere kolo- handlingen på norsk jord i moderne tid. Gjennom nistaters kamp mot europeiske staters utbytting. en masseutsendelse av sitt såkalte manifest noen At det finnes ulike former for nasjonalisme, var timer før angrepene, fikk Breivik spredt sitt ideo- riktignok implisitt i en del andre analyser etter 22. logiske budskap. Det er gjort mange analyser av juli; nasjonalismebegrepet ble for eksempel sup- dette budskapet, både i et forsøk på å forstå gjer- plert med adjektiver som «aggressiv», «fundamen- ningsmannens handlinger og som innfallsport til talistisk» og «steinhard». Men det var disse presise- det man anså som en ideologisk metamorfose i de ringene som ble borte i Jaglands delvis misvisende høyreekstreme miljøene mer generelt. bruk av begrepet, og som gir oss en god grunn til Blant de begrepene som ble brukt om Brei- å bore dypere ned i «nasjonalismen» – både som viks politiske ideer og ideologiske tankesett var akademisk begrep og som politisk fenomen. «nasjonalisme». Tidligere statsminister og stor- tingspresident Torbjørn Jagland uttrykte for ek- Nasjonalisme sempel følgende: Intense diskusjoner og uenighet omkring begre- «Europa har fått et klart varsel fra Norge. Det pet «nasjonalisme» er langtfra noe nytt. Slik blir er mulig Behring Breivik har operert helt alene. det gjerne med begreper som av ulike årsaker Men jeg er redd han har innledet en ny trend. forbindes med politiske bevegelser eller autori- Mens vi alle har vært opptatt av muslimer og ra- tære regimer (nesten) ingen vil assosieres med. dikal islam, har den fått utvikle seg i det stille. På 1990-tallet, i kjølvannet av murens fall og Vi ser en ny form for nasjonalisme, men i en ny opprettelsen av en rekke nye stater i Øst-Europa, drakt». (Aftenposten 28. juli) ble begrepet hyppig brukt i norske medier. Det Jaglands konklusjon var at «(...) den gamle toppet seg i 1994, mens krigen raste i Bosnia, og lærdom gjelder: All nasjonalisme kommer fra Norge stod overfor sin andre folkeavstemning om

minerva 4 2011 | Side 76 ideer

EU-medlemskap. Samme året utga Øyvind Øst- erud boken Hva er nasjonalisme? for å oppklare ¶ Nasjonalismen en del misforståelser om begrepet. I innlednin- representerer ikke et gen her heter det at «ordet nasjonalisme, slik det brukes i dag, er mer forvirrende og tildekkende ideologisk byggverk enn avklarende» (Østerud 1994). Dessverre kan det virke som dette fortsatt er tilfellet. og selvhevdelse for en nasjonal felleskap, en na- Årsaken er nok dels at begrepet er blitt sjon» (Universitetsforlaget 1997). I et historisk per- brukt som et politisk-retorisk våpen, men også spektiv har en slik form for doktrine hatt stor be- at nasjonalismens grunnbegrep «nasjonen» tydning for utformingen av Europa slik vi kjenner ikke angir noen klare retningslinjer for politisk det i dag. Alt fra den franske revolusjon i 1789, sam- handling. Men nettopp fordi det finnes ulike lingen av Tyskland og Italia i 1860-årene, og frem til oppfatninger av hva nasjonen er, finnes det ulike Kosovo erklærte seg selvstendig i februar 2008. Og former for nasjonalisme. hvis noen skulle være i tvil: Sammenfallet mellom Man kan spørre seg om nasjonalismen virkelig etniske grupper og statsdannelser i Europa skyldes er en selvstendig ideologi. Den politiske teoretike- i stor grad nasjonalismens politiske gjennomslag. ren Michael Freeden svarer bekreftende, men han Den statsvitenskapelige definisjonen fremhe- understreker at det er snakk om en «tynn ideologi» ver to sentrale elementer: Uavhengighet og selv- fordi den ideologiske kjernen er svært minimalis- hevdelse. Førstnevnte kan forstås hovedsakelig i tisk (Freeden 1998). Nasjonalismen representerer politisk forstand, med røtter tilbake til den franske ikke et ideologisk byggverk tilsvarende det vi fin- revolusjonen og ideen om folkesuverenitet. I Norge ner i liberalismen, sosialismen eller konservatis- kom denne til uttrykk gjennom mobiliseringen for men. Snarere har denne «tynne» ideologien, i lik- en løsrivelse fra unionen med Sverige i 1905. Norge het med for eksempel populismen, kameleonske ville ha sitt eget statsoverhode, og ansvaret for uten- egenskaper: Dens politiske uttrykksform blir far- rikspolitikken skulle flyttes fra Stockholm til Oslo. get og formet av omgivelsene. Den kan både være Selvhevdelsen er derimot i større grad en kulturell en progressiv og en «reaksjonær» kraft; inklude- komponent, som har røtter i en tysk, romantisk rende eller ekskluderende; høyre- eller venstreori- forståelse av hva som definerer en nasjon. I norsk entert. Eksempler fra fransk historie kan fungere sammenheng kom denne formen for nasjonalisme som en illustrasjon. Mens de opprinnelig republi- til uttrykk gjennom kampen mot det danske kul- kanske ideene fra revolusjonen i 1789 representerte turhegemoniet på 1800-tallet. Kampen for nynorsk en progressiv og demokratiserende nasjonalisme, kan gjerne tolkes inn i dette perspektivet. var det en «hierarkisk og autoritær» nasjonalisme som fikk fotfeste i Frankrike under Vichy-regimet i Nasjonalistiske strømninger 1940. Spissformulert kommer skillet mellom de to i norsk partipolitikk formene for nasjonalisme kanskje aller klarest til Disse to oppfatningene av nasjonen – den politiske uttrykk ved at Vichy-regimet erstattet det republi- og den kulturelle – som nettopp er blitt diskutert, kanske slagordet «frihet, likhet og brorskap» med kalles gjerne Staatsnation og Kulturnation. De «arbeid, familie og fedreland» (Østerud 1994). I er begge til stede i norsk politikk, selv om ingen dag representeres sistnevnte slagord klarest av det store partier omtaler seg selv om nasjonalistiske. høyreradikale partiet Front National. Det lar seg riktignok ikke måle nøyaktig hva slags I Statsvitenskapelig leksikon defineres nasjona- nasjonsoppfatning de ulike partiene på Stortinget lisme som «en politisk doktrine om uavhengighet har, men vi kan ganske enkelt studere hvilke par-

minerva 4 2011 | Side 77 ideer tier som er opptatt av å sikre norsk suverenitet i nasjonalstatsnivå, slik som klimautfordringene. møte med overnasjonale organer, eller arbeide for I motsetning til SV og SP, finnes det betyde- opprettholdelse av norsk kultur i møte med frem- lige fraksjoner i FrP som er tilhengere av EU. mede kulturer. I noen undersøkelser vi gjennom- Partiet har derfor (kanskje klokelig) valgt ikke å førte våren 2009 blant norske landsmøtedelegater, innta noe standpunkt i denne saken. Faktisk er trer et interessant mønster frem. Vi spurte alle partiet mer eller mindre delt i to like store frak- delegater i alle partier representert på Stortinget sjoner – både blant delegater, medlemmer og om de var «bekymret for svekket grad av nasjonal velgere – i synet på norsk EU-medlemskap. selvbestemmelse», det vil si en redusert suvereni- I dag kan det – ut fra partiprogrammet til tet. I tre partier var over halvparten av landsmø- FrP – være krevende å tolke hva partiets delega- tedelegatene bekymret over dette: Sp, FrP og SV. ter tenker på når de frykter en svekket nasjonal Man kan alltids kritisere slike enkeltindikatorer, selvbestemmelse. En åpenbar kandidat – uten at men gitt delegatenes politiske kompetanse får vi det virker rimelig at svært mange tenker på dette anta at dette spørsmålet avspeiler noen dypere – er imidlertid slike institusjoner som mennes- politiske holdninger. Det viktige poenget i denne kerettighetsdomstolen i Strasbourg. Senest under sammenheng er imidlertid at partienes frykt for å trontaledebatten 4. oktober 2011 kritiserte FrP re- miste suverenitet brukes til å mobilisere for ulike gjeringen for å ville anke en dom som underkjen- politiske saker og standpunkter. ner utvisningen av en kvinne som har oppholdt Senterpartistene tenker nok i all hovedsak seg ulovlig i Norge (Aftenposten 5. oktober 2011). på EU. Sp mener at et norsk EU-medlemskap I en annen debatt har Per Willy Amundsen uttalt vil føre til at «anonyme embetsmenn i en EU- at «FrP mener nasjonale hensyn må veie tyngre kommisjon … utformer regler for samfunns- og enn internasjonale konvensjoner».1 næringslivet» og at «(...) styreformen i EU av- viker fra hvordan vestlige demokratier hittil har Kulturnasjonalisme i Norge vært styrt». Men også nasjonalt byråkrati og «ek- Mens den første formen for nasjonalisme ser på spertvelde» blir presentert som et potensielt hin- nasjonen som en kollektiv størrelse med suvere- der for realiseringen av folkesuverenitet i Norge nitet innenfor fastsatte grenser, betoner den an- – en «statsmakt som tjener folket» (Senterpartiets dre formen for nasjonalisme at kulturell og/eller prinsipp- og handlingsprogram 2009–2013). etnisk homogenitet er en viktig forutsetning for I SV er det nok også EU og alle direktivene å være en nasjon. Nasjonalismen blir da en dok- som kommer fra Brussel, som assosieres med trine som kommer til uttrykk gjennom et ønske svekket nasjonal selvbestemmelse. I 2009 var om å skape eller opprettholde en kulturell og/el- fortsatt så mange som fire av fem delegater helt ler etnisk homogenitet. uenig i at Norge burde bli medlem av EU. Men vel Vi har to spørsmål som antyder norske parti- så viktig for SV er nok trusselen fra det vi kan kal- ers stilling til dette. Det ene får frem i hvilken grad le den globaliserte kapitalismen. I partiprogram- partiene mener at nye landsmenn må tilpasse seg met settes dette opp som en tydelig motpol til norske skikker og verdier – i denne artikkelen kalt ønsket om mer demokratisk kontroll og styring. «assimilasjonsforkjempere». Igjen vil det være ue- Men bildet er ikke entydig. SV er for eksempel nighet om hva som ligger i begrepene «skikker og ikke fremmed for at Norge må avgi suverenitet verdier», men tallene viser at særlig FrP, men også for både å sikre rettigheter for enkeltmennesker Høyre og KrF, i stor grad mener at dette er viktig. og for samfunnsgrupper, og muligens for å løse Sp og Ap befinner seg i en mellomposisjon, men (samfunns)problemer som ikke lar seg løse på også i disse partiene mener over halvparten av

minerva 4 2011 | Side 78 ideer delegatene at «norske skikker og verdier» er noe innvandrerne bør tilpasse seg. Ideen om at de som ¶ All nasjonalisme kommer hit, bør bli ganske lik oss, ser altså ut til å er preget av selektiv stå ganske sterkt i en rekke partier. Hvis vi imidlertid ser på andelen «innvan- hukommelse; noen trekk dringsskeptikere», er bildet annerledes. Det er i all hovedsak kun FrPs delegater som sier seg ved nasjonen nedtones, enig i at «innvandring er en alvorlig trussel mot mens andre fremheves. den nasjonale egenarten» – over halvparten i FrP mener dette, mens bare hver tiende sier det skape feilaktige oppfatninger om egen nasjons samme hos nummer to på listen, Høyre. fortreffelighet. Men det kan vi nok leve med. Selv om også andre forhold, slike som kom- Dersom man aksepterer at det finnes ulike mersialisering eller amerikanisering, kan oppleves former for nasjonalisme og at gir mening å skille som truende for et slikt kulturelt fellesskap, er det mellom en politiske og en kulturell oppfatning nok frykten for konsekvensene av innvandring av nasjonsbegrepet, bør vi slutte med den umid- som er mest dominerende i dag. På dette punktet delbare stemplingen av nasjonalister. Som vi ak- er det altså FrP som fremstår som mest nasjona- kurat har sett, er flere etablerte partier bekymret listisk, selv om partiet sannsynligvis ikke har noe for enten redusert nasjonal uavhengighet (Sp, imot amerikanisering av kulturen eller noe særlig SV og Frp) eller svekket kulturell selvhevdelse i sympati med nynorsk, for den saks skyld. I pro- møte med innvandringen (Frp). grammet til FrP heter det faktisk at «kulturlivet i Nasjonalisme i seg selv er ikke en trussel mot større grad både kan og bør finansiere seg selv». norsk politikk, men en dypt integrert del av den. Andre vesteuropeiske partier som er skeptiske til En mer nyansert nasjonalismeforståelse gir an- innvandring, er ofte mer opptatt av å gi offentlig dre svar og andre skillelinjer enn den aggressive støtte til tradisjonell nasjonal kultur. varianten vi ble vitne til 22. juli. All nasjonalisme er imidlertid preget av selektiv hukommelse; Mot en bedre begrepsbruk noen trekk ved nasjonen nedtones, mens andre For å avslutte litt mer optimistisk enn jeg begynte: fremheves. Det interessante spørsmålet i analy- I tiden etter 22. juli er det også tegn til et mer re- ser av nasjonalisme blir dermed: Hvilke bilde av flektert syn på nasjonalismen. Både formannen «nasjonen» er det som tegnes? i FrP, Siv Jensen, og lederen i Antirasistisk Senter, noter: Kari Helene Partapuoli, mener det finnes positive 1 «Vil sende talibaner tilbake til Afghanistan», ­ former for nasjonalisme (Klassekampen 20.8.11 og www.frp.no (2.11.11) 2.9.11). Kanskje vi kan bli enige om at det er uheldig litteratur: hvis folk får følelsen av at man ikke kan være stolt av Øyvind Østerud: Hva er nasjonalisme? Universitets- nasjonen sin, eller at det ikke er legitimt å argumen- forlaget, Oslo (1994) tere mot fremveksten av overnasjonale organer. Michael Freeden: «Is Nationalism a Distinct Ideo- logy?» (1998), i Political Studies XLVI Statsvitenska- På den annen side skal man naturligvis være pelig leksikon Universitetsforlaget, Oslo (1997) på vakt mot politiske grupper som forsøker å

(mis)bruke nasjonalismen med det formål å mo- Anders Ravik Jupskås (f. 1983) er utdannet bilisere til voldshandlinger, hetse minoriteter eller statsviter fra Universitetet i Oslo i 2008. For øy- undertrykke andre folkegrupper. Usunn nasjona- eblikket holder han på med en doktorgrad om nye lisme («det er typisk norsk å være god») kan også høyreradikale partier i Skandinavia etter 1970.

minerva 4 2011 | Side 79 populærkultur: Shred ain’t dead, djent Weightless, Animals as Leaders (2011, Prosthetic Records) Shred kaltes det: å spille hyperraskt på el-gitaren. Først en teknikk, så sjanger. Fra Eddie Van Halen populariserte tohåndstapping ble det allemannseie. Målet: å spille raskest og mest avansert. Etter en storhetstid på 80-tallet, svant sjangeren gradvis hen. Nesten egenhendig har gitarist Tosin Abasis Ani- fredrikP wang mals as Leaders brakt den virtuose instrumentalrock ut av skyggedalen – også utover en snever krets gierløff av gitarnerder. Abasi henter mer inspirasjon fra jazz fusion-idolet Allan Holdsworth enn klassiske shredders – og har også bånd til djent-scenen med rytmisk komplekse stakkatoriff. Tross den tekniske stilen er musikken overraskende organisk. Komposisjonene er mer enn en showcase for gitaren – en kjent feil. Selv om farten fingrene hans beveger seg langs de 8-strengene først brakte Abasi i søkelyset, er det talentene utover hurtighet som vil holde ham der.

populærkultur: Den virkelige arven etter Nirvana I år er det 20 år siden Nevermind kom ut. Arven etter albumet er en an- nen enn det som var narrativen på 90-tallet. Nevermind var revolusjonerende, men har revolusjonen spist sine egne barn? Slik går myten: Nirvana og grungen tok livet av den gryende metallscenen som hadde bygd seg opp siden 80-tallet. Etter Nirva- nas gjennombrudd vendte alle øyne seg mot Seattle, indiescenen ble vitalisert, DIY-estetikk fikk ny giv, alvoret tok over, og ikke minst ble 80-tallets ekstravagante eksesser bannlyst fra Kredland. Det som var av tungrock, ukompatibelt med punk og indie, ble omdøpt til alternativ populærkultur: rock. I effekt bidro denne scenen til å trekke et par ledende metallband ut av sjangeren de burde hørt til – som Faith No More, Jane’s Addiction, Amatørtimen er over Alice in Chains. The Hunter , Mastodon Samtidig kan man skrive en annen fortelling, der det var Nirvana (2011, Relapse Records) som snarere reddet metallen, og ga en ny giv til en sjanger i villrede. For Chaos of Forms, Revocation den tegneserieaktige og hyperkommersielle metallbølgen fra 80-tal- (2011, Relapse Records) let var døende uansett, og fikk bare et nødvendig og viktig dødsstøt av Nirvana. Er Revocation de nye Mastodon? spurte Nevermind kom i 1991. Heavy og særlig hår- og glammetallen sang nylig Lydverkets Asbjørn Slettemark. allerede på siste vers. Judas Priest og Skid Row endret lydbilde for hhv. Svaret er nei, men spørsmålet er godt. Painkiller i 1990 og Slave to the Grind i 1991 i retning av det tyngre og Yngre Revocation spiller en eklektisk mindre kommersielle. 80-tallsheltene Guns N Roses’ Illusion-album ble sjangerhybrid av samtlige av metallens parodiske, 90-tallets metall ble snarere definert av Panteras Cowboys avarter, men forankret i thrash, og båret av from Hell i 1991. en av verdens tøffeste gitarister. Mer erfarne Nevermind skrev ikke slutten på et kapittel i metallen, men starten Mastodon virker derimot som om de gjør på et nytt. Nirvana selv hadde tette bånd til band som i dag kan falle KULTUR de forskjellige sjangre til sin egen, unike. under et metallbanner, som Earth, Melvins og Jesus Lizard. Det Nirvana Mastodon fremstår som visjonære kunst- gjorde, var å bringe ekstremt støyende, aggressiv og stygg musikk ut til nere der Revocation bare er udogmatiske massene. Ser man på dagens kommersielle rockere og sammenligner håndverkere. Mastodon er genuint progres- det med hva massene likte før Nirvana, ser man først og fremst en helt sive, Revocation virker snarere rotløse. Det annen toleranse for tunge riff. Påstandene om at Nirvana tok livet av de har felles, er imidlertid et tegn i tiden: metallen, blir direkte meningsløse når man ser hvordan Panteras Far Utmerkede musikere og et notorisk utro Beyond Driven i 1994 skjøt til førsteplass på Billboard-listen, som vel det forhold til sjangeren som fødte dem. tyngste albumet som noen gang hadde kommet dit. Deres fusjonering av sprikende sjangre Nirvana vitaliserte metallen, tvang vekk noen uheldige ekses- viser at de begge er barn av en tid der ser, brakte alvoret inn, og forberedte den gjengse platekjøper for mer mer musikk er tilgjengelig, og spredte ekstreme, intense og tyngre saker. Med det gjorde de ingen en større impulser en styrke – og viktigst av alt: tjeneste enn tungmetallen. man skal kunne spille instrumentet sitt.

minerva 4 2011 | Side 80 kultur

KULTUR

minerva 4 2011 | Side 81 «Er det siviliserende å møte andre mennesker? Spørsmålet er idiotisk» kultur kulturleder: Kunst som tvangsdating Den er utrolig naiv: Troen på at kunst, forstått møte et annet menneske. Å spørre hva som er som film, litteratur, billedkunst, musikk og andre poenget med kunsten, er som å spørre: Hva er ting vi regner som på en eller annen måte god poenget med å møte andre mennesker? kultur, siviliserer og danner befolkningen. Selvfølgelig er det en klisjé, selvfølgelig er det Væpnet med denne troen kan man propa- banalt: Man møter ikke andre mennesker hvis gandere for at kunstinstitusjoner må få mange man ikke er ydmyk og åpen. Hvis man ikke stil- penger, at det de lager må ut til befolkningen, ler spørsmål, sier de lite spennende. Gjør man eller, rettere sagt, at befolkningen må inn til kul- ikke noe forsøk på å leve seg inn i dem, forteller turen, og at den profesjonelle kulturen må inn i de ingenting nytt. skolene, eller barna inn i gallerier og teatre. Er det siviliserende å møte andre mennes- Slikt kan man mene uten nærmere begrun- ker? Spørsmålet er idiotisk. Å møte andre men- nelse. Sett barna der, og sivilisasjonen vil grad- nesker kan selvfølgelig være alt mulig. Avsindig vis dryppe inn gjennom ørene og øynene deres. destruktivt eller uforståelig berikende. Automatisk. Hva er så poenget med å møte andre men- Det slo meg da jeg så Melancholia av Lars nesker? Jeg finner ikke noe bedre svar enn: selve von Trier. Og da jeg leste et par romaner av Han- møtet. Et møte på Facebook har et annet poeng ne Ørstavik. Hva som er poenget med kunsten. enn et møte på en kafé, eller over en flaske vin. Melancholia fremviser en enorm ydmyk- Hva er poenget med kunsten? Er det ikke selve het. I første del er vi vitne til at en melankolsk møtet, og mulighetene det gir? kvinne ikke møter noen forståelse fra omgi- I dette ligger ingen avgrensning til det in- - dividuelle. Møtet kan like gjerne være kollektivt. ståelsen, ved metaforisk å fremvise hvordan Som én av mange på en klubb midt på natten velsene. I andre del gir filmen selv denne for det å leve som melankolsk er som å oppleve eller i en operasal, eller på en fotballarena. verdens undergang. Om igjen og om igjen. Det ligger en voldsom frihet i slike møter, Og filmen gir seg selv til å vise dette frem. fordi de på sitt beste ikke er instrumentelle. For- Uten ytterligere vridninger, politiske budskap el- di de på sitt beste forlanger en åpenhet for end- ler intensjoner. Bare dette: Å forstå hvordan hun ringer av perspektiv. har det. Samtidig krever kunsten en frihet i forkant Jeg opplever noe av det samme i Hanne Ør- av møtet. Hvis jeg ikke møter mennesker fordi staviks romaner. De fordyper seg totalt i et men- jeg av egen vilje er interessert i dem, får jeg sjel- neskes bevissthet. De søker forståelse. den noe spennende ut av opplevelsen. Ofte spør jeg, når jeg betrakter et kunstverk: Å tro at tvangsforing av moderne kunst, Hva faen er poenget? Hva vil de? Hva sier verket klassisk musikk eller abstrakt dans gir sivili- om samfunnet? Når jeg leser Ørstavik, stiller jeg sasjon og dannelse, er som å mene at tvungen ikke slike spørsmål. Romanene vil ikke angå noen dating er veien til sann kjærlighet. politikk eller ideologi. De vil forstå et menneske. Å møte kunst som von Triers eller Ørstaviks Kristian Meisingset, er ikke noe mer avansert eller kunstferdig enn å Kulturredaktør

minerva 4 2011 | Side 83 kultur | reportasje

dårlig tradisjon for ledelse Likhet fremfor elite reportasje: Norge har en større andel utenlandske kulturledere enn våre naboland. Norske kulturledere reiser ikke utenlands. Er vi landet med store kulturbudsjetter og frykt for dyktige ledere?

Av Nicolai Strøm-Olsen

Vi styres av utlendinger. 50 prosent av Fra Sverige ble Lars Nittve første de statlige kunstmuseene har utenland- direktør ved Tate Modern. Daniel ske direktører. Lederne for avdeling for Birnbaum, nå direktør for Moderna samtidskunst og historisk kunst ved Museet, var sjef for den viktige Vene- Nasjonalmuseet er tyskere. ziabiennalen. Jeg kunne gått lenger, og pekt på at Finnene har markert seg spesielt kunstnerisk leder for Kunstnernes Hus innen musikk, og dirigentene deres og Unge Kunstneres Samfund (UKS) har tatt over den kunstneriske ledelsen er svensker, men vi stopper der. ved verdens orkestre: Los Angeles Philharmonic Blant våre 5 nasjonale og regionale orkestre ledes av Esa Pekka Salonen, Kungliga Filharmo- har kun Kristiansand Symfoniorkester norsk niska Orkestern i Stockholm av Sakari Oramo, kunstnerisk leder. Oslo-Filharmonien av Jukka Pekka Sarastre. Kun et av de områdene vi gjerne kaller finkul- Jeg trekker pusten, og fortsetter: turen, har et flertall av norske ledere. Det er tea- Susanna Mälkki leder New Zealand Symp- teret. Der er det til gjengjeld ingen utlendinger. hony Orchestra, Osmo Vänska leder Minnesota Orchestra, Ari Rasilainen Die Deutsche Staa- De erobrer verden tsphilharmonie Rheinland-Pfalz og 30 år gamle I forhold til våre naboland har vi en betydelig Mikko Franck ledet National Orchestra of Bel- større andel utenlandske ledere. Men det er én gium frem til 2007, mens han samtidig var sjefs- forskjell til: Danmark, Sverige og Finland ek- dirigent for Finlands nationalopera. sporterer kulturledere. La oss ta en liten opp- summering av våre nabolands største hits innen- Vi er nærsynte for kunstnerisk ledelse de siste årene: – Når det gjelder eksport av kulturledere er det Danmark har eksportert Allis Helleland (Na- bare en ting å si: Vi får det ikke til. sjonalmuseet), Jacob Fabricius (Malmö Konsthall) Donatella de Paoli er førsteamanuensis på BI. og Kaspar Holten (Royal Opera House i London). – Det skyldes mange faktorer, blant annet

minerva 4 2011 | Side 84 kultur | reportasje manglede internasjonal orientering. Det er et – Man må altså ikke kunne norsk for å instru- generelt problem: Også innen det internasjo- ere teater på norsk? nale forretningslivet rekrutteres få ledere fra – Det er lenge siden språk var et problem. Norge. På 80-tallet spilte vi kinesisk og polsk og brukte De Paoli får støtte av Stein Henrichsen, som er oversettelser. Også i Norge benyttes jo også en direktør for Munch-museet og har lang erfaring sjelden gang internasjonale instruktører. som styreleder i Ultima og direktør i Opera Vest. – Slik som i operaen? – Norge er lite internasjonalt orientert. Der- – Ja, eller på kino. Der er du vant til at språ- for importerer vi internasjonale ledere. Danmark ket ikke er norsk. Dersom teatrene eller de og Finland er derimot svært gode til å jobbe in- andre kulturinstitusjonene ikke er internasjo- ternasjonalt. Man må gjøre seg kjent i utlandet nalt orienterte eller deltar på den internasjo- for å få jobb i utlandet. nale arena, eksporterer de heller ikke ledere. Det at vi ikke er internasjonalt orienterte, er Samtidig ser vi at de sjelden behandler sen- et kjempeproblem for Norge, mener han. trale globale tema som migrasjon, internasjo- – Det kan gjøre oss nærsynte. Blant kultur- nalisering, digitalisering og innvandring. institusjonene i Norge opplever jeg vel teatrene Utenlandske ledere kan være positivt, mener som er de minst internasjonalt orienterte. Re- han. sultatet kan i et stort perspektiv bli snevre pro- – Vi er et lite land. Utlendingene bringer blemstillinger og snevre program. Alle spiller med seg viktige verdier som global kontakt og det samme til enhver tid. Man hører i liten grad nye perspektiver. til den internasjonale diskursen. Henrichsen får støtte av Tone Hansen, direk- tør ved Henie-Onstad Kunstsenter. Nye perspektiver utenfra – Ledere fra utlandet bringer med seg kom- I motsetning til Norge, har Danmark inter- petanse og skaper et internasjonalt eierskap til nasjonale ledere også ved teatrene. landets kunst. Ute Meta Bauer, tidligere direk- På Skuespilhuset ved Det Kongelige Teater er tør ved Office for Contemporary Art Norway det en engelsk skuespillsjef, altså sjef for regien. (OCA), gjør fremdeles mye for å profilere norsk Da operasjef Kasper Holten selv flyttet til Eng- kunst internasjonalt. land, ansatte man en britisk operasjef. Henrichsen tror manglende internasjonal dia- Et attraktivt land log forklarer hvorfor våre teatre kun ledes av nor- Hansen ved Henie-Onstad er litt av et unikum. ske ledere og ikke evner å eksportere egne ledere. I år har Sørlandets Kunstmuseum, Trond-

– Teatrene er minst internasjonalt orienterte. Resultatet kan bli snevre problemstillinger og snevre programmer. Alle spiller det samme til enhver tid.

Stein Henrichsen, Munch-museet.

minerva 4 2011 | Side 85 kultur | reportasje heim Kunstmuseum og Henie-Onstad Kunst- Det norske steg fra 10 mrd til 16,2 mrd NOK. senter fått nye ledere. Nasjonalmuseet har fått ny – Det har vært en tydelig utvikling interna- leder for Museet for Samtidskunst. sjonalt fra det vi kan kalle kulturdeltakelse basert Hansen er den eneste norske lederen blant på entusiasme og engasjement til en mer profe- dem. Den internasjonale tilstrømningen til sjonell kompetanse. Man stiller strenge krav til kunstinstitusjonene forklarer hun med en øken- institusjonene, men satser sterkt på ny infra- de interesse for Norge. struktur, forteller Henrichsen. – Norge er et attraktivt land å jobbe i for ti- Her kan det bare i København nevnes nytt den. Kulturen her er ikke rammet av finanskri- nasjonalbibliotek, nytt teater, ny opera, nytt sen i samme grad som i resten av Europa. Det konserthus og påbygg til Statens Museum for skyldes delvis olje og delvis sosialdemokratiet. Kunst. Innenfor kunstfeltet bygges det voldsomt Kulturbudsjettene i Norge øker mens de synker med infrastruktur over hele Europa og også i internasjonalt. Hvem vil søke på en jobb i Ned- store deler av Asia. Kunst og kultur regnes som erland når de kutter kulturbudsjettene med 40 en vesentlig del av verdiskapningen og sam- prosent? funnsutviklingen. Vi kommer til å få gode internasjonale søker – Strenge krav om å tiltrekke publikum har også fremover, mener hun. også gjort at europeisk kultur jobber internasjo- – Konkurransen i Norge blir tøffere. Det må nalt. Man lærer av internasjonale konkurrenter. vi ta innover oss. Slik får man internasjonal erfaring. Henrichsen mener at endringer og kutt i kul- Finnene har spesielt bygget opp gode ledere turpolitikken i Europa har ført til sterkere grad i musikklivet, med en systematisk og strategisk av internasjonalt samarbeid, og at ledere beveger satsing på unge talenter. Det burde vi i Norge mer på seg. også gjøre, mener Henrichsen. – EUs kunstpolitikk fokuserer på samarbeid, – Helt siden den kalde krigen har finnene og det er dannet en rekke nettverk og uformelle jobbet internasjonalt. De var de første i Nor- samarbeid mellom kulturinstitusjoner for å lære den som forsto at internasjonale perspektiver av hverandre og samhandle bedre. Samtidig har fører til en kvalitetsøkning. Så har de bygget mange land lagt større krav på inntjening. Over en økologi hvor hele infrastrukturen er innstilt tid har institusjonene vært nødt til å vise sterkere på å gi de finske talentene muligheter. Derfor samfunnsengasjement og samarbeidsvilje. blir de gode ledere. Den sjansen får ikke nor- Men den norske representasjonen i nettver- ske kunstnere på samme nivå. kene, er mager, forteller han. Tidligere operasjef Bjørn Simensen utdyper. – Jeg har vært med i slike nettverk i mange år. – Finland har flere profesjonelle orkestre enn Ofte var jeg eneste nordmann. Finnene og dan- oss, selv om det blir bedre også i Norge. Samtidig skene var der lenge før oss. Vi har hatt råd til å la har de vært mer opptatt av egen nasjonalitet, det være. Våre institusjoner har ikke gjennomgått den har vært viktig for dem å dyrke frem gode stem- samme endringen som vi har sett ellers i Europa. mer. Orkestrene har innsett at dirigenten må få prøve seg. Institusjoner og langsiktighet Men Simensen understreker at ikke alle diri- Selv om dansk kulturliv har gjennomgått drastis- genter blir kunstneriske ledere. Å la dem prøve ke endringer siden 2001, har den offentlige støtten seg, er et ansvar som orkestrene må ta om man økt omtrent like mye som i Norge: Siden 2000 steg skal dyrke frem dyktige talenter. kulturbudsjettet fra 11,6 mrd til 16,3 mrd DKK. – Når man ser etter en leder til en viktig kul-

minerva 4 2011 | Side 86 kultur | reportasje

– Kommer du på kant foto gunhild varvin foto med den ene lederen, er det færre steder å gå.

Tone Hansen, Henie-Onstad Kunstsenter.

turinstitusjon, står noen kvaliteter sentralt: ta- Lorentzen som ny ballettsjef er et godt eksempel lent, resultater og erfaring. Jeg sa det i operaen: på vilje til å satse på opplagte ledertalenter Jeg I ni av ti tilfeller skal dirigenten gjør orkesteret tror nok at bevisstheten rundt dette er høyere på bedre. Men i ett av ti skal orkesteret hjelpe diri- kontinentet. genten. Det handler om å bygge talent. Gjelder dette også andre felt enn musikken? Han viser til at når det gjelder utøvende mu- Jeg spør Tone Hansen. sikere, har Norge faktisk klart det. – Er det er vanskeligere å gjøre karriere i Norge? – Vi har mange musikere i verdensklasse. Hun drar på det. Barrat Due har vært viktige får å la strykere og – I kunstfeltet i Oslo har det vært en voldsom blåsere prøve seg på toppnivå. maktkonsentrasjon i Nasjonalmuseet. Da får du Simensen mener at orkestrene nå i større én leder på toppnivå som dekker svært mange grad ser sitt ansvar. fagfelt. Dermed blir det vanskeligere å få frem – De ser i stadig større grad kompetansehe- flere stemmer: Kommer du på kant med den ene vingen som en del av sin oppgave. Vi har unge, lederen, er det færre steder å gå. Så er det de frie dyktige dirigenter som blant annet Arild Rem- institusjonene, altså Astrup Fearnley Museet, metveit, Bjarte Engeset, Kjell Seim og Peter Szil- UKS, Fotogalleriet, Kunstnernes Hus og oss. way. I dag vil jeg si at Eivind Gullberg Jensen og Svenskene har lenge hatt en kuratorutdan- Eivind Aadland stiller i finsk klasse. nelse som kan stimulere frem ledere, sier hun. – De nettverkene man får der, fører en nok i Lære opp ledere større grad utenlands. Per Boye Hansen, direktør for Festspillene i Ber- De Paoli mener også at riktige utdannelser er gen og påtroppende operasjef ved Den Norske viktige. Opera & Ballett, bifaller poenget om å bygge le- – I England har man lenge hatt Arts and Ma- dere. nagement studies, slik som BI nå har i Norge. – Det er klart vi har problemer med lederre- Boye Hansen er enig i behovet for en sterkere kruttering. Her er det en mulig konflikt: På den lederutdannelse, men mener den kunstneriske ene siden bør institusjonen velge den beste le- kompetansen må stå i sentrum. deren uansett nasjonalitet. Samtidig bør vi være – En slik utdannelse bør være et elitetilbud i dristigere til å satse på unge lederemner. Ingrid ledelse av kulturinstitusjoner, gjerne i et nordisk

minerva 4 2011 | Side 87 kultur | reportasje

– Å være leder i Norge er en utakknemlig jobb. Vi vektlegger likhet hagstadius alexander foto fremfor elite.

Donatella de Paoli, BI.

samarbeid. Universitetet i Zürich har et slikt til- ofte ikke gode nok til å satse raskt der det opplagt bud, og de har store ambisjoner. De fleste som er kvalitet. Ryggmargen vår tilsier egalitet. går der er fra Sveits, Østerrike og Tyskland og De Paoli etterlyser mer fokus på å få fram har allerede ledelseserfaring. gode ledere i kulturlivet. Hun mener blant an- Det er noe annet enn studiet Kultur og le- dre Kulturdepartementet bør arbeide mer med det. delse på BI, mener han. – Fokuset i dag er på kvantitet. Man liker – I Zürich legges vekten på det kunstfaglige. ikke å si at noen er bedre enn andre. Det er den kompetansen som gir deg tyngde. Le- Det henger sammen med en dårlig tradisjon delsesopplæring og teori kommer i tillegg. for ledelse i Norge, mener hun. – Å være leder i Norge er en utakknemlig Sjelden kvalitet som gjelder jobb. Vi vektlegger likhet fremfor elite. Kulturen Boye Hansen mener generelt det er for lite fokus vår fremelsker ikke dyktige ledere. på kvalitet i norsk kulturpolitikk. Det er spissen som må dyrkes frem, mener – For å si det slik: Kravet om kvalitet kom- også Henrichsen. mer for sjelden i første rekke. Samtidig er man – Hvor er spissen? Spissen styrker hele fel- tet. Da må noen institusjoner være best. Vi må legge bort frykten for kunnskap, eksellense – For å si det slik: og høy kompetanse. Norske musikere spiller Kravet om kvalitet hverandre gode. For å utvikle gode og sterke ledere, må vi utvikle en kultur hvor også leder- kommer for sjelden i ne spiller hverandre gode. første rekke.

Per Boye Hansen, Nicolai Strøm-Olsen (f. 1982) er redaktør i Festspillene. KUNSTforum og Frekk Forlag. Han sitter i Miner- vas Kulturråd og er scenekunstkritiker i Minerva.

minerva 4 2011 | Side 88 annonse kultur

på galleri maccarone i new york Tilbake til subjektiviteten

– Kunsten i dag skal på død og liv være relevant og samfunnsnyttig. Selv ser jeg etter en motivasjon som virker sann, som risikerer noe personlig, sier Sverre Koren Bjertnæs, en av Norges mest anerkjente samtidskunstnere.

Av Ingunn Haraldsen (tekst og foto)

Billedkunstner Sverre Koren Bjertnæs nen Irene truet New York. De vekslet går stadig nye veier. Vi møtes i West på å begynne og å fullføre hverandres Village på Manhattan en sen oktober- tegninger. Tegningene er presentert

dag. I galleri Maccarone har han sin før- berge erlend foto som en installasjon, supplert med en ste utstilling siden han flyttet til USA designerstol og porselensvaser. for et halvt år siden. Bjarne Melgaard – Å tegne sammen er i utgangs- har kuratert utstillingen After Shelley punktet litt kjipt og småkoselig, men Duvall ´72 (Frogs on the High Line), som du ser, utviklet det seg også en slags med over 20 kunstnere representert. ondskap og paranoia etterhvert, sier Bjertnæs. – For meg åpner utstillingen opp for en ny Tegningene viser alt fra klassiske mannspor- kunstforståelse, forteller Bjertnæs. tretter til ville sexscener og skriverier om hver- Vi stopper ved et førtititalls tegninger som andres frykt og lyster. Bjertnæs omtaler proses- Melgaard og Bjertnæs har tegnet sammen etter sen som uvant. å ha vært innesperret i samme leilighet da orka- – I den grad det kan sies å handle om noe som helst, er det kanskje å sabotere ideen om hva som er ens egen kunstnerrolle, og la en annen Sverre Koren Bjertnæs (f. 1976) kunstner overta arbeidet ditt. • Har studert ved Kunstakademiet og ved Dutch Art Institute i Nederland. • Bor i New York og har nylig hatt sin første Endret kunstforståelse utstilling i USA, gruppeutstillingen After Utstillingen har endret noe av Bjertnæs’ eget Shelley Duvall ´72 (Frogs on the High Line) bilde av hva kunst skal være. • Stiller ut i Galleri Niklas Belenius i Stockholm – Jeg er blitt litt for vant til å sette egne arbei- senere i høst, og neste år i Stenersenmuseet. • Til våren åpner Melgaard og Bjertnæs der inn i et logisk system, som på død og liv skal to samarbeidsutstillinger i Oslo, henholdsvis i kunne leses som meningsfullt. Jeg startet ofte Galleri K og i Galleri Rod Bianco. med et tema eller et konsept, og så jobbet jeg innenfor det.

minerva 4 2011 | Side 90 kultur

– Det forvirret nok mange i kunstmiljøet, som helst så meg som et håpløst tilfelle av Nerdrum-skolen.

Han oppfatter det ikke lenger som en sann- beide de prosessene så langt det lar seg gjøre. Jeg ferdig måte å jobbe på. har gjort masse dårlige arbeider, og det har pla- – Det kommer spredte tanker, innfall og get livet av meg i perioder. Men jeg føler det ikke selvmotsigelser når du jobber. Jeg håper det vil på samme måte lenger. Arbeidene har også en komme en ny type arbeider fra meg fremover. nødvendighet. Bjertnæs er egentlig ikke lenger så interessert i å snakke om kunsten sin. Det er enkelt å prate Konservativ og radikal ting til noe de ikke er. Man presser frem syste- Bjertnæs (f. 1976) har rukket å bli en av de mest mer som etterhvert bare blir kunstige. anerkjente samtidskunstnerne i Norge. Allerede – Jeg tror ikke lenger på at kunst skal repre- som femtenåring var han med på sin første utstil- sentere en klar tanke. Den kan være noe større ling. To år senere ble han elev hos Odd Nerdrum. enn det, noe bortenfor både mening og funksjon. 18 år gammel begynte han på Kunstakademiet, og Bjertnæs åpner opp for mer av det ufullkomne studerte videre på Dutch Art Institute i Nederland. i egen kunst. Han mener dagens kunstnere lett blir Hans første separatutstilling var i Bjarne for opptatt av posisjonering. Man fanges i oppgåt- Melgaards galleri Norsk Anarkistisk fraksjon te stier av kjedelige referanser og en type standard (NAF) i 2000. opprør mot blant annet kunstinstitusjonene. – Utstillingen ble et viktig utgangspunkt. Jeg – Jeg har kommet frem til at jeg vil motar- var allerede profilert som Nerdrum-elev. Måten

minerva 4 2011 | Side 91 Melgaard satte kunsten min inn i en samtidig jeg ser etter i kunst, er en motivasjon som virker kontekst på, åpnet for nye lesemåter. Det forvir- sann, som risikerer noe personlig. ret nok mange i kunstmiljøet, som helst så meg Selv synes han kunst er stor nettopp når den som et håpløst tilfelle av Nerdrum-skolen. ikke belærer. Produksjonen spenner vidt. Han har et so- – Kan ikke kunsten din bli for innadvendt og lid fotfeste i en figurativ tradisjon, samtidig som intern? han er en fornyer av det figurative maleriet ved – Jeg er ikke lenger så redd for det. Tidligere å bruke elementer fra blant annet pop art og var jeg opptatt av funksjon. Men jeg klarte aldri ­konseptualisme. å finne ut av hva funksjonen egentlig skulle være. Kunstmaleren stiller stadig sin kunnen og Nå tenker jeg mer at jeg bare vil lage arbeider sine metoder i tvil. Han jakter etter motstand, og som virkelig interesserer meg, uten nødvendig- fornyer uttrykket sitt konstant. vis å mene noe om hva andre skal få ut av dem. – Jeg har alltid forsøkt å unngå en kunstne- Noen få ganger i livet har jeg sett kunst som gjør risk håndskrift. Det pleide å være selve iden- at min verden virker ørlite annerledes etterpå, tifiseringen av en god maler, men er blitt en verker som viser meg noe kompromissløst ær- forslitt måte å se maleri på som henger mer lig. Senest ved William Kentridges utstilling på sammen med markedsposisjonering. I motset- MoMA. ning til manges oppfatning er jo kunst et av de – Mangler samtidskunstnere en slik kompro- mest gjennomkapitalistiske systemene som ek- missløs ærlighet? sisterer. – Nei, jeg mener egentlig ingenting om an- Selvsabotering er viktig. Har han kommet dre samtidskunstnere. Hver kunstner må uansett frem til noe som viser seg å gå bra, prøver han definere hva kunst er. Jeg er bare redd for å bli å starte opp med noe annet så fort som mulig. en sånn kunstner som gjentar oppgåtte stier av – Følelsen jeg har etter å ha avsluttet et ar- kanoniserte ideer av et falskt opprør. beid, er nederlag. Han mener mye av dagens samtidskunst nett- Nederlaget gjelder egentlig det meste han la- opp er et falskt opprør. Kunst lages ut fra strate- ger. Og det gir vilje til endring. gier og konvensjoner på kunstfeltet, hvor opprør – Jeg skulle gjerne tatt alle arbeidene tilbake mot kunstinstitusjonene og kritikk av selve opp- og revurdert hva som fikk stå igjen. Men slik er røret står sentralt. Hans egen produksjon er ube- det ikke, og muligens er det like bra. Det er jo visst blitt smittet av det samme, hevder Bjertnæs. ikke så farlig heller. Kanskje er feilskjærene mer – Ideen om at kunstrommet ligger forut for interessante enn man tror. samfunnet har etterhvert blitt uhyggelig banal. Kunstrommet minner etterhvert mer om et kir- Inn med subjektet kerom, hvor ting som er hverdagslige i samfun- Noe er likevel høyst konstant hos Bjertnæs. Det net, opptrer som radikale i kunstrommet. kunstneriske subjektet som ideal er noe han ikke viker fra. Han betegner det som et romantisk Et helt menneske ståsted. Bjertnæs har selv lenge vært opptatt av at hans egen – Det er muligens uglesett og passer ikke kunst skal være meningsfull og ha en nytteverdi. inn vårt bilde av hva kunsten nå skal være. Som – Ja, jeg tror jeg stresset det i mange år fordi kunstner i dag blir du lært opp til at det ikke går jeg så veldig ønsket at den skulle ha en nyttever- an å være oppriktig personlig. Kunsten skal på di. Jeg kommer fra en familie med mange leger, død og liv være relevant og samfunnsnyttig. Det og jeg ble drevet av ideen om at jeg også skulle

minerva 4 2011 | Side 92

kultur gjøre noe nyttig. Men nytteverdien ligger helt som har fått min verden til å se litt annerledes ut. klart på et subjektsnivå. Han tror altså ikke på politisk eller sam- Lite politisk kunst funnsoppbyggende kunst. Bjertnæs har også laget politisk kunst. Serien med – Faren er at det ikke er noe igjen til betrak- bilder fra Las Vegas fra 2006 var klare kulturpes- teren dersom kunsten er for gjennomtenkt, som simistiske kommentarer til estens undergang. jeg mener mye politisk kunst er. Jeg tror ikke kunst – I ettertid synes jeg kanskje prosjektet ble fungerer på den måten. Kunsten kan forandre livet litt flatt og moraliserende. Jeg elsker jo også det mitt av og til, og kanskje få meg til å føle meg som plastifiserte Amerika. Bildene ble laget i en tid et helt menneske. Der ligger kunstens funksjon. da jeg var ekstremt alkoholisert. Jeg skulle ha Tvinges kunsten inn i en samfunnsfunksjon, min første utstilling på Galleri K og ble for opp- mister den derimot sin funksjon. tatt av å vise hvor samfunnsengasjert og relevant – Da blir det ofte tomme dekorasjoner. Den jeg var. blir liksom ikke reell nok. Hans beste erfaring fra Las Vegas-prosjektet var møtet med Elvis-imitatoren Kjell Elvis. Arven fra Nerdrum – Jeg er fascinert over en slik vilje til selvut- Bjertnæs er fascinert av Nerdrums kitsch-be- slettelse. Det er en motsats til den krampeaktige grep. Med det begrepet satte Nerdrum opp en identitetsbyggingen man har overalt. Kjell Elvis helt ny målestokk for hva kunst er og ikke er. fremstår som en slags toppidrettsutøver med en – Kitsch-begrepet er et reelt opprør mot en ekstrem agenda. kunstdogmatikk, kanskje det eneste reelle opp- Det er i det hele tatt lite politisk å spore i røret vi har hatt. Vi har mye såkalt opprørskunst, Bjertnæs kunst. Han har tidligere malt tenår- men den understreker mer enn den kritiserer, ingsbarna til Unni Askeland, som han nå er gift den forkaster ikke noe bestående. med. Samt en rekke interiørbilder fra kunstner- Bjertnæs ser ingen grunn til å røpe hvilke parets hjem på Kløfta. kunstnere han refererer til. Men han beundrer At det ligger en kritikk i maleriene av barna Nerdrum for forkastelsen av kunstbegrepet. og hjemmet om at samfunnet fokuserer for lite – Enhver kunstner bør i utgangpunktet gjøre på familien, vil han ikke være med på. det samme, og si at de driver med noe annet. Det – Snarere tvert imot. Altfor mange av sam- er også slik det egentlig er. Jeg vet ikke om jeg funnets mekanismer er bygd opp rundt familien. egentlig lager kunst, men jeg kan si at det gjøres Det skaper bare outsidere og for mange en følelse av hundre prosent nødvendighet. av mislykkethet. Han tror ikke lenger Nerdrum ser noen lik- Prosjektet med tenåringene var på mange hetstrekk mellom dem. måter et slags metaprosjekt. – For ham representerer jeg sikkert en del av – Jeg ville male mennesker i samme situasjon det han vil forkaste, hvilket er helt greit. Men for som meg selv, som var i ferd med å bygge en iden- meg er han fortsatt en av de veldig få kunstnerne titet, eller som i det minste savnet en identitet. Interiørbildene fra Kløfta handler om egne komplekser i forhold til identitet. – Jeg elsker det – Jeg kom til et hjem som allerede var eta- blert: fullt av minner, barn og tidligere forhold. plastifiserte Amerika. Jeg er trippel bestefar i en alder av 35 år, men jeg har ikke egne barn. Å gjengi interiørene handlet

minerva 4 2011 | Side 94 Impersonator «Kjell Elvis» II, 2006, 180 x 110 cm. Thea leker død,, 1998-99, 105 x 155 cm. kultur mye om at noe ikke er helt ens eget, men likevel er det. Og om å gi slipp på egne komplekser. – Ideen om at moralen Norsk respekt for kunst i et menneskes univers er Det norske kunstfeltet har gitt ham en litt falsk følelse av relevans. flyttbar, opptar meg. – Norsk kunst er veldig solid. Respekten for håndverk er fortsatt stor. Vi produserer fortsatt nye, gode malere, i tillegg til de eldre, som blant – Jeg håper jeg er på vei inn i noe annet nå. andre Leonard Richard, Bjørn Ransve, Håkon Han henviser til tidligere arbeider om Philip- Bleken og Odd Nerdrum. pe Petit, som spaserte på en line mellom tårnene Han synes respekten for kunst er uvanlig høy i World Trade Center. i Norge. Alle vet navnet på opptil flere samtids- – Det er for meg en så grenseløst vakker kunstnere. handling, nettopp fordi den er så oppløftende – I USA er det ikke slik. Kunsten er et bitte meningsløs. Den fremstår som ren og viser noe lite felt, og det er sunt å oppleve. Samfunnet er uhyggelig og vakkert som jeg ikke kan si noe me- rett og slett et annet sted. Den folkelige kunstbe- ningsfullt om. Det er den totale motsetningen til visstheten er ikke i nærheten av nivået i Norge. den politiske handlingen som ble enden på World Spesielt nå er USA preget av en indre uro, Trade Center og vestlig optimisme og selvgodhet. mener han. Eric Gill var en respektert kunstner som – Demonstrasjonene på Wall Street viser en samtidig brukte mye tid på å rettferdiggjøre egne befolkning i krise, som har mistet sin blinde tro perversjoner. Store deler av livet hadde han sek- på kapitalismen som verdens redningsplanke. suelle forhold til egne barn, husdyr og sin søster. Det kan gi uante konsekvenser. I USA har troen Forholdene skildret han nitid i sin dagbok, som på fri flyt av kapital også vært troen på frihet og han så for seg skulle offentliggjøres en dag. Det demokrati. Dette bildet begynner amerikanerne har bare delvis skjedd, blant annet på grunn av nå å betvile. Gills anerkjente posisjon i det katolske samfun- net. Skrifttypen gill sans er fortsatt en av de aller Outsideren mest populære, og brukes blant annet i logoen Tilbake på galleri Maccarone stopper vi ved to til BBC. andre arbeider: oljemaleriet Studio sentiment og – Ideen om at moralen i et menneskes uni- et nytt installasjonsverk kalt Eric Gill (han som vers er flyttbar, opptar meg. Det kan oppstå fant opp skrifttypen Gill sans). Bjertnæs har len- skremmende miljøer rundt mennesker som re- ge tematisert kunstnermyten og andres kunst- spekteres mer enn andre. nerskap. I det ligger det like mye en tematisering av egen kunstnerrolle. – Kunstneren blir sett på både som en visjo- nær og en dysfunksjonell outsider. Jeg er interes- sert i hvordan myter oppstår, og hvordan kunst- nere skriver seg inn i hverandres verk. Samtidig forteller Bjertnæs at han har hatt Ingunn Haraldsen (f. 1973) jobber som mange utstillinger om kunst og kunstnerroller journalist og har for tiden et studieopphold i New York City. de siste årene.

minerva 4 2011 | Side 97 kultur christopher nolans the dark knight Latterlig ondskap Jokeren er et bilde på vår tids ondskap og terror: Den er meningsløs og uten kontakt med noen virkelighet vi kjenner oss igjen i. Samtidig frykter vi den mer enn noensinne.

Av Mali Kristine Lunde

Å velge tragediesjangeren som ut- menneskerettigheter og et lands lover, gangspunkt for en superheltfilm kan og spør hvilken rett som til slutt skal virke som et underlig valg. Men i til- gjelde. fellet med Christopher Nolans The The Dark Knight følger opp tradi- Dark Knight (2008) har valget vært sjonen gjennom å kommentere volden vellykket. Den er en oppfølger til Bat- i samfunnet i dag, først og fremst i form man Begins fra 2005, men mens Bat- av terror, og den spør også hvordan vi man Begins er en opphavshistorie, har kan møte trusselen. The Dark Knight lånt handlingsmønster fra de klassiske greske tragediene. Derfor er The Dark Oidipus i Gotham Knight også fokus for denne artikkelen. The Dark Knight er en klassisk tragedie, men ko- De greske mytene er alltid blitt brukt for å pierer ikke handlingsmønsteret til ett spesifikt kommentere og kritisere forhold i samtiden, drama. I stedet rommer den elementer fra mange noe The Dark Knight også gjør. Der Euripides’ ulike tragedier, som sammen danner en arkety- Medeia (413 f.Kr.) kommenterer familiepolitikk pisk historie. og menns makt i den greske bystaten, tar Sofo- Flaggermusen selv, Bruce Wayne, ble vitne kles’ Antigone (442 f.Kr.) opp konflikten mellom til det brutale mordet på foreldrene da han var liten. Han sverger å gjøre byen trygg igjen, og blir allerede her en arketypisk, mytisk skikkelse: The Dark Knight (2008) Orestes måtte gjøre det samme i Aiskylos’ Oresti- • Regissert og produsert av Christopher Nolan en (458 f.Kr.), mens Oidipus må lete etter morde- • Skrevet av Christopher Nolan og broren ren på Thebens konge for å befri byen fra pesten Jonathan Nolan i Sofokles’ Kong Oidipus (450 f.Kr.). Den samme • Den midtre filmen i Nolans Batman-filmer, bestående av Batman Begins (2005), The Dark skikkelsen har gått igjen i utallige kulturuttrykk Knight (2008) og The Dark Knight Rises (2012) opp gjennom historien. Som arving til familiefirmaet Wayne En-

minerva 4 2011 | Side 98 kultur terprises er Bruce Gothams fortapte prins, som innebærer altså ikke bare utstøtelse fra storsam- vender tilbake etter mange år i eksil. Men om funnet, men også personlige omkostninger i man skal velge én skikkelse fra den greske myto- form av få eller ingen venner. Man kan spørre logien, har Bruce flest likhetstrekk med Oidipus. om Batman egentlig er et forbilde og en helt. Kan Bruce Wayne kalles en oidipusskikkelse? Den ensomme ridderen på siden av samfun- Akkurat som den unge prinsen Oidipus net er en ny helteskikkelse. Her skiller Batman kommer Bruce tilbake til sin fødeby med løsnin- seg sterkt fra tidligere tiders helter, spesielt de gen på sfinksens gåte: Hvordan kan han redde greske. I den greske mytologien står alltid hel- Gotham? Bruces svar er at som en mann av kjøtt ten på innsiden av samfunnet. Han er en del av og blod kan han ikke stoppe de kriminelle. Men bystaten eller krigerforbundet, slik som Oidi- som et symbol kan han bli uangripelig og ustop- pus, Pentheus eller Akilles. Pentheus og Oidipus pelig. Symbolet, eller alteregoet, er Batman. er ikke bare en del av fellesskapet, men konger Men ting går ikke helt som planlagt. Hverken av Theben. Akilles er den største krigeren i det for Oidipus eller Bruce. Etter i første omgang å greske forbundet. Man kan argumentere for at ha reddet byen fra en trussel, snur alt idet «pes- dette også er tilfellet med Batman. Bruce Wayne ten» kommer. I Gothams tilfelle er sykdommen er ikke bare en viktig del av fellesskapet som en en økende eskalering av volden, hvor forbryter- av Gothams rikeste og mektigste menn, han bi- ne blir stadig mer ekstreme. drar også i form av arbeidsplasser og penger som I motsetning til Oidipus vet Bruce fra starten han flittig donerer til veldedige formål. av hvem som er årsaken til problemene: Han selv. Men vi må skille mellom Bruce Wayne og Der Oidipus må blinde seg selv ved stykkets av- Batman. Bruce og Batman lever i to vidt for- slutning, gjør ikke Bruce det samme: Han har hatt skjellige verdener. Bare noen ganske få personer øynene åpne hele tiden, og har alltid visst hva kon- vet om forbindelsen. Hos de greske heltene er sekvensene kunne bli. Bruce kan dessuten ikke, i derimot helten den samme som privatpersonen. motsetning til Oidipus, forlate byen. Sykdommen Akilles er besatt av sitt ettermæle som den stør- vil ikke forsvinne med ham. Det eneste håpet han ste krigeren som noen gang har levd. For ham er har, er å bli værende og kjempe, for en dag kanskje det umulig å skille Krigeren fra Mannen. Oidi- å få buret inne de kriminelle i Gotham for godt. pus er kongen av Theben og vil alltid bli husket Men det betyr at han må stå helt alene, uten som det, selv etter at han er drevet ut. venner eller allierte. The Dark Knight bryter med de mytologiske forbildene: Den gang var ens sosiale status be- En ensom vigilante stemt av hvem du var, og den identiteten var en- Batmans utenforskap er blitt tolket på ulike må- hetlig og udelelig. I Gotham opererer alle med ter i ulike filmatiseringer, men i Nolans filmer er forskjellige roller og til dels helt forskjellige iden- Batmans rolle og ensomhet ikke romantisert. titeter, avhengig av om konteksten er privat eller Bruce blir Batman fordi han ikke ser noen offentlig, hvem man er sammen med, og så vi- annen løsning. Den opprinnelige planen er å dere. Dermed er Bruce Wayne, mangemillionær legge masken vekk så fort styresmaktene får og playboy, én person, og Batman en helt annen. kontrollen tilbake. Men han velger en ensom vei. Spørsmålet om det er Bruce Wayne eller Bat- De få personene han regner som venner, Harvey man som er den egentlige personen, den egentli- Dent og Rachel Dawes, dør eller forvandles til ge identiteten, og hvem som egentlig er en maske det ugjenkjennelige. Prisen for å bli en «vigilan- for den andre, er åpent. Rachel sier i Batman Be- te», en som selv tar på seg å straffe de skyldige, gins at Bruce er en maske for den egentlige per-

minerva 4 2011 | Side 99 kultur sonen, som nå er Batman. Bruce er ingenting an- Jokeren er terror net enn et skalkeskjul for at Batman skal kunne Myter blir først viktige når vi kan se deres sam- fortsette å utføre sin tøffe justis. funnsnytte, altså hvilken funksjon de har i sam- Tar vi utgangspunkt i et av de viktigste poen- funnet. De er gjerne blitt benyttet eller tolket for gene i Batman Begins, at det ikke er hva du er på å kommentere politikk eller tegn i tiden, en tra- innsiden, men hva du gjør som definerer hvem disjon som The Dark Knight også føyer seg inn i. du er, er Rachels konklusjon logisk. Bruce vil Fenomenet som The Dark Knight først og ha slutt på kriminaliteten i Gotham, det er hans fremst kommenterer, og som alle i dag berøres overordnede mål i livet, og for å gjøre det finner av på en eller annen måte, er terror. I The Dark han opp skikkelsen Batman. Men etter hvert som Knight er Jokeren, den mystiske klovnen i lilla volden eskalerer og de kriminelle blir stadig mer dress som dukker opp ingenstedsfra og terrori- ekstreme, tar Batman mer og mer over som hans serer Gothams innbyggere, symbolet på terror. egentlige identitet. Bruce Wayne blir en maske Jokeren representerer ingen spesifikk retning for den egentlige personen. innen terrorisme. Han er ikke venstre- eller høyre- Batman får dermed rollen som en autoritet radikal eller religiøs. Han bare er, i den betydning som kan handle utenfor lovens rammer. Inn på at han er den meningsløse volden som slår til mot scenen kommer altså en vigilante uten tilknyt- uskyldige og etterlater en slagmark av tap og lidelse. ning til ordensmakten, men som banker opp og hevner seg på forbrytere som ordensmakten er Noe radikalt annet redd for å gjøre noe med. Det er lett å heie på I The Dark Knight er Jokeren «larger than life». Batman, selv om vi vet at metodene hans ikke Han fremstilles som en ustoppelig urkraft. Tan- hører hjemme i noen rettstat. kene bringes straks inn på en sentral, mytisk og guddommelig skikkelse: Dionysos, guden for vin og drukkenskap, drama og villskap. Et av de beste eksemplene på likhetene mel- lom dem finner vi i Euripides’ Bakkantinnene (406 f.Kr.), hvor Dionysos leder kvinnene ut i galskap og får dem til å drepe kongen av Theben. Bakkantinnene ender som kjent med at Pent- heus, forsvarer av det rasjonelle, blir revet i filler av sin egen mor da det irrasjonelle setter seg opp mot det opplyste. the dark knight (2008). foto: warner bros. warner knight (2008). foto: the dark Beskrivelsen passer således godt på Jokeren: ¶ Jokeren bare er, Som Dionysos dukker han plutselig opp i byen, i den betydning at han er og ingen vil anerkjenne ham for det han virkelig er. Så snart han demonstrerer hva han er i stand den meningsløse volden til, kaster han byen ut i kaos og setter folk i en tilstand av panikk. som slår til mot uskyldige I Bakkantinnene setter Dionysos spørsmåls- og etterlater en slagmark tegn ved menneskenes syn på tilværelsen og virkeligheten, sammenlignet med de grenseløse av tap og lidelse. illusjonene som han selv kan gi. Det samme gjør Jokeren: I sin klovnesminke og lilla dress gir han

minerva 4 2011 | Side 100 the dark knight (2008). foto: warner bros.

kultur

sterke allusjoner til teater og illusjoner. Men alle En måte å beskrive ondskap på i dag, er å si at de «uskyldige» maskene blir straks ødelagt når den er (ufrivillig) komisk. Den har ingen høy- han demonstrerer hva han er i stand til. ere mening. Motivene den oppgir, synes som Som Dionysos stiller Jokeren spørsmål ved fantasifostre. Ondskapen mangler i dag, for oss grunnreglene vi bygger vårt samfunn på. Han en høyere sannhet å begrunne sine handlinger i. proklamerer: «The only sensible way to live in Slik sett er klovnen et ypperlig valg. this world is without rules.» Og akkurat som Di- The Dark Knight og Batmans kamp illustre- onysos viser han oss hvor skrøpelig vår tilværelse rer vår tids møte med ondskap: Ondskap er me- er når katastrofen slår til. ningsløs, men det er ikke meningsløst å kjempe Jokeren er, akkurat som Batman, et utskudd. mot den. Spørsmålet er hvordan man gjør det, Han kommer ingenstedsfra og har ingen plass og hva vi gjør hvis kampen ikke er mulig innen- i det ordnede samfunnet han kommer til. Også for lovens rammer. Videre: Dersom staten ikke Dionysos har en tendens til å dukke opp plutse- beskytter oss, hvem skal gjøre det? Finnes det lig og fra løse lufta. Når han kommer, skaper han tilfeller hvor det er akseptabelt å ta loven i egne frykt og kaos. I sine østlige, feminine drakter, hender? som bringer tankene til klovnedrakten, er Dio- nysos noe radikalt annet, som er uten plass i den Motiv: Å ha det gøy greske bystaten. Én ting må gjøres helt klart når vi snakker om Å velge en klovneskikkelse som bilde på Nolans Jokeren: Han er ikke gal. Han er en «psy- ondskap, kan også ha en helt annen forklaring: kopatisk, massemorderisk, schizofren klovn

minerva 4 2011 | Side 101 kultur med null empati», som skuespilleren Heath Led- looking for anything logical, like money … they ger beskrev ham som, men det setter ham ikke i can’t be bought, bullied, reasoned or negotiated kategorien «gal». with. Some men just want to watch the world Alt peker mot at Jokeren er en sosiopat: Han burn», forklarer Bruces butler Alfred om denne eier hverken medfølelse, empati eller samvittig- typen mennesker. het. Sosiopater gjør ikke forferdelig ting fordi de Det er nettopp dét som er så skremmende ikke vet bedre. De kjenner samfunnets lover og med terror i dag: Fraværet av en fornuft og me- normer, men bryr seg ikke om dem. Menneske- ning vi kan kjenne oss igjen i, skremmer vannet liv og lidelse har ingen betydning i deres verden. av oss. Som Jokeren treffende forklarer for Har- Jokeren er ikke gal, men han skaper kaos og gal- vey, er det ingen som får panikk om det finnes en skap der han er. plan. En plan fordrer nemlig en årsaksgang og en Slik blir Jokeren et bilde på den meningsløse mening: «But when I say that one little old mayor terroren og volden vi opplever i dagens verden. will die, everybody loses their minds!» Terror gir ingen mening for andre enn for dem som utfører den. Motivene deres, enten de er re- Vanskeligere å forstå det onde ligiøse eller verdslige, fremstår som meningsløse I dag kan vi ikke rasjonalisere ondskapen på for «folk flest» i det øyeblikket terroristene tyr til samme måte som i tidligere tider. Før sekulari- ekstreme metoder for å oppnå det de ønsker. seringen kunne ondskap forklares som djevelens I Jokerens tilfelle er motivet å ha det gøy. Det eller gud(ene)s verk. Ondskapen var en naturlig finnes ingen logikk her, men Jokeren er heller konsekvens av menneskets mangel på moral el- ikke ute etter logikk: «Because some men aren’t ler viljestyrke. the dark knight (2008). foto: warner bros.

minerva 4 2011 | Side 102 kultur

Sekulariseringen har gjort at vi ikke lenger ser noen mening i ondskapen. Dermed er det også blitt mer komplisert å kategorisere noe som ¶ En måte å beskrive «ondt». Er hele tilværelsen likevel meningsløs, blir det vanskeligere i det hele tatt å skille mel- ondskap på i dag, er å si at lom godt og ondt. den er (ufrivillig) komisk. Det «onde» har tradisjonelt stått i opposisjon til «det gode», og befunnet seg innenfor et logisk Den har ingen høyere og ordnet univers. Men når ondskapen mister kontakten med det meningsfulle, blir den van- mening. skeligere å forstå. Og når den blir vanskeligere å forstå, blir den også fremmed og skumlere. Jokeren er et godt bilde på denne menings- dømmes av mange forkjempere for den gode løsheten i vold og terror. Det forklarer nok delvis moral. Gjennomgangstonen er: Hvis vi kjemper filmens, og ikke minst karakterens, popularitet: mot mordere med vold og drap, senker vi oss Han gjør forferdelige ting fordi han synes det er ned på samme nivå. gøy, og noen annen forklaring får vi aldri. Men er den rene humanismen en god løs- Vi kjenner oss igjen i Jokeren. Vi kan til og ning for å stoppe ondskapsfulle voldskrefter? med le av ham. Men egentlig speiler han vår egen Hva når dialog og forståelse ikke fungerer? Fil- frykt for noe vi ikke forstår. men gir ikke noe svar. Batman velger en lovløs, ensom kamp, men fremstår ikke som noen klar Fungerer humanismen? helt. Det er ikke sikkert at vi vil være som han. Spenningen i filmen ligger i å se hvordan den en- somme vigilanten Batman velger å løse det kao- Ikke en morder tiske problemet som Jokeren representerer. Det hevdes ofte at Batman og Jokeren er speilbil- I Batman-universet er svaret å sperre Jokeren der av hverandre, og at Bruce Wayne kunne endt inne. Men det er en midlertidig løsning. Jokeren opp med å bli en Joker like mye som han kunne klarer alltid å flykte, og så er myrderiene i gang endt opp med å bli en Batman. igjen. Bruce valgte likevel å berge liv og beskytte Gjentagelsen av den midlertidige løsningen uskyldige. Han har et indre moralsk kompass, speiler et problem vi selv har i møte med ond- noe Jokeren mangler fullstendig. Fordi vi kan skapen. Helt opp til humanismens seier etter den identifisere oss med Batmans motivasjon og fø- annen verdenskrig har løsningen på ondskapen lelser, kan han også fungere som en helt, til tross vært enkel: Man henretter forbryteren, og orden for hans utenforskap. Jokeren er derimot ikke gjenopprettes (i hvert fall for en stund). som oss, og kan aldri bli det. I vårt samfunn ser vi derimot hvert enkelt Selv om Batman er en vigilante som står menneskeliv som uvurderlig og ukrenkelig, noe utenfor loven, er utstøtt og mister sitt sosiale liv, som også inkluderer forbryteres liv. Ondskap er han, i motsetning til Jokeren, ikke en morder. skal kureres med godhet, enten det er en rettfer- dig behandling innen rettssystemet, eller dialog Mali Kristine Lunde (f. 1986) har studert hvor vi skal lære å forstå hverandre. antikk historie ved Universitetet i Oslo, og sitter i Slik ser vi i dagens kamp mot terror, at bruk redaksjonen i Fortid. av voldelige, «ikke-humane» virkemidler for-

minerva 4 2011 | Side 103 BØKER

Hvor kommer friheten fra? Det er ikke liberalt å ønske eierskapet til begrepet frihet. Men det er for passivt å ikke mene noe om hvor friheten kommer fra og hvem som forsvarer den.

Av Lars Gauden-Kolbeinstveit

Frihetsdebatten er en kulturkamp. Skal man som ne sammenheng bedre, fordi det på hegeliansk liberalkonservative fremstå som frihetens virke- vis fanger opp begge dimensjonene: både individ lige forsvarere, må man la budsjetter være bud- og felleskap. Et menneske er først et «jeg» når det sjetter: uhyre viktige, kjedelige og i streng balan- blir kalt et «du», som Idergard sier. se. Friheten må forsvares på flere områder, slik Slike bøker har blitt skrevet før, men ulike som i antologiene Borgerlig Framtid (Timbro, stereotyper om hva som kjennetegner høyre- og 2011) og Friheden flyver (Cepos, 2010). Her skri- venstresiden lever i beste velgående – og ikke ver sjefsjurist i Cepos, Jacob Mchangama, om bare på grunn av venstrevridde media. Slike for- «venstrefløjens multikulturalistiske udvanning klaringer er for enkle. Høyresidens næringsfokus av ytringsfriheden» og kritiserer blant annet de og snakk om formueskatt bidrar også. Innven- danske kulturradikale for å ha gitt opp sine li- dinger om at fjerning av formueskatt kan skape berale idealer. Videre diskuteres frihetens kår på arbeidsplasser, er for kompliserte og teller ikke så ulike områder som kulturliv, skatt, narkotika, her. Det er overflaten, forsidene og overskriftene, sivilsamfunn og religiøs tro. som former offentligheten. Antologiene har ulike perspektiver, men har Synd? Ja, men likevel sant. Derfor er debatt- til felles at de setter ord på hva det vil si å være bøker som snur spørsmålene og bruker liberalis- borgerlig eller liberal i flere kontekster. Dette er mens innsikter på samfunnsområder som ikke interessant fordi man åpner opp for å tenke libe- intuitivt forbindes med liberalisme både spen- ralt på nye områder og diskutere mer eller min- nende og interessant lesning. dre fastgrodde oppfatninger i offentligheten. Liberalismen har som politisk filosofi utvilt- «Därför är jag inte liberal», av Thomas Ider- somt det beste teoretiske og mest konsistente gard er et godt essay. Her kritiseres liberalismens svaret på hva som ligger i begrepet frihet. Kon- frihetsbegrep, noe stråmannsaktig kan man inn- servative og venstreorienterte vil selvfølgelig vende, men stråmannsargumentasjonen som kunne kritisere en slik påstand, men som kon- rettes mot liberalismen er også selvforskyldt. sistent teori er liberalismen overlegen. Libe- Individ og autonomi er liberalismens slagord. ralismen skulle slik sett ha det beste teoretiske Dette utelukker selvsagt ikke felleskap og samar- utgangspunktet for å gi høyresiden og de borger- beid, men et ord som «medborgerskap» er i den- lige partiene eierskap til begrepet frihet. Men så

minerva 4 2011 | Side 104 enkelt har det altså ikke vært. mot sivile makt- og klassestruk- Både høyt og lavt, og til høyre turer som holdt den individuelle og venstre i det politiske land- friheten tilbake. Det var et nød- skapet, er frihet en sentral verdi. vendig opprør mot den «borger- Alle er tilhenger av frihet. Ven- lighet» som sa at langt hår, revy og stresiden har lenge understreket rockemusikk var tabu. at reell frihet også handler om Men barnet ble kastet ut med tilgangen på begrensede ressur- badevannet. De tidligere kultur- ser – friheten til er vel så viktig radikale er dagens smaksdom- som frihet fra. Derfor snakkes mere og autoritære borgerlige. det ofte om den egentlige eller Skal man forfekte liberalitet og den reelle friheten. fordomsfrihet, kan man ikke ute- Men at liberalismens frihets- Borgerlig Framtid lukke det enkle småborgerlige liv, begrep ikke har hegemoni i of- Håkan Tribell (red.) hvor man steller sin hageflekk el- fentligheten, skyldes altså ikke at 296 sider, ler har bilde av dronningen i lom- teorien er svak. Kampen om he- Timbro 2011 meboka, slik som brannmannen i gemoni og dominans i offentlig- «Penny Lane». Det er nettopp den heten handler om overflate. «Ren overfalte betyder mangfoldighet som åpner for småborgerligheten utroligt meget», skriver Martin Ågerup i essayet og det lavkulturelle som er den reelle mangfol- «No one I think is in my tree. En liberal tolkning af digheten og friheten. the Beatles – og af ungdomsoprøret». Skal man forstå friheten, må man ha en bred Ågerups grep i essayet om Beatles – fra den tilnærming. Frihet manifesterer seg gjennom ellers glimrende antologien Friheden flyver – er mangfold, toleranse, forskjeller og alternative livs- interessant. Hans tilnærming til frihetsbegrepet former. Men hvem er det, og hvilken politikk er er presist. Han definerer ikke den liberale fri- det, som støtter opp om disse manifestasjonene heten bredere for å kunne kategorisere Beatles av frihet? Her er ikke det åpenbare svaret høyre- som et liberalt fenomen, men bruker liberal teori siden. for å vise at Beatles var liberale. Hvorfor er det blitt slik? Hvor- Ågerup lykkes med blant annet å for er fest, kultur, alternativer, analysere hvilke idealer og dyder kreativitet, spontanitet, musikk, som er typiske i noen tekster fra festivaler, litteratur, teater, auten- Beatles, for eksempel i «Penny tiske mennesker, liv og røre noe Lane» og «Lady Madonna», hvor vi forbinder med venstresiden? det individuelle ansvar, småbor- Hvorfor vil vi heller gå på fest med gerligheten og det mangfoldige, Heikki Holmås enn Jan Tore San- men samtidig enkle livet hylles. ner? Hvorfor er det slik? Og stem- Det liberale og fordomsfrie mer det? Er det ikke – eller burde opprøret til 67-erne ble trans- det ikke være – omvendt? formert til noe revolusjonært Disse spørsmålene er noe av og marxistisk av 68-erne, ifølge Friheden Flyver det antologiene forsøker å svare Ågerup. Det liberale og fordoms- Dennis Nørmark (red.) på. Det er bare å vente og håpe at frie opprøret var på sin plass. Det 455 sider, noen gjør det samme på norsk. var helt nødvendig med opprør Cepos 2010

minerva 4 2011 | Side 105 Enkelte bøker er for interessante til å forbigås i stillhet. Denne gangen spenner temaene fra dyrt japansk nips, via psykopater,

forskning­smetoder Perle med historisk snitt Den store psykopatjakten og røverhistorier om Edmund de Waal Jon Ronson kystfolk, til The hare with amber eyes The Psychopath Test finanskrisens­ Picador, 2011 Riverhead, 2011 etterdøn­ninger. Liker du europeisk historie, En paramilitær krigsforbryter, en kunsthistorie og en fascine- næringslivstopp og en ubetyde- rende familiehistorie, så er lig småkriminell skårer alle høyt The hare with amber eyes en på Bob Hares psykopatitest, og perle. Boken tar leseren med kjennetegnes bl.a. av mangel på inn i den jødiske bankierfami- empati, narsissisme og ekstrem lien Ephrussi og deres historie selvrettferdighet. De er sjarmø- fra Odessa, via Paris til Wien, rer og tyranner – karaktertrekk Tokyo og London gjennom med en ubehagelig kobling til hele 1900-tallet, et århundre 22/7, og, kan man spekulere i, fi- med store kontraster, stor rik- nanskrisen. Ronson finner frem dom og dype sorger. Familien til absurde aspekter ved seriøse er knyttet sammen gjennom de tema. Han berører også det far- små japanske figurene, netsuke. lige i å tro man kan oppdage De Waal er dagens eier, men psykopater der de ikke finnes, deres oppholdssted har vært og knytter dette til den tragiske hos den parisiske fin-de-siècle trenden med overdiagnostise- kunstsamleren, hos overklas- ring og -medisinering av psy- sebankieren i Wien, deretter kiske lidelser hos barn. Tross mange år i skjul, så hos forfat- den tunge avslutningen er tem- terens homofile grandonkel i poet høyt, og man ler i sjokk og Tokyo. Anbefales på det var- vantro. Psykopatene er kanskje meste. skremmende, men også pate- tiske – og fullstendig hinsides menneskelig fornuft.

Mathilde Fasting Fredrik Wang Gierløff

minerva 4 2011 | Side 106 Randomistene Røverhistorier Katastrofeturisme

Banerjee og Duflo Carsten Jensen Michael Lewis Poor Economics Vi, de druknede Boomerang: The Meltdown Tour Public Affairs, 2011 Press, 2007 Allen Lane, 2011

Banerjee og Duflo viser hvor- En romansamling av røverhisto- Denne boka tar utgangspunkt i for tidligere evalueringer av rier. Morsomme, usannsynlige et intervju som ikke fikk kom- bistand er mangelfulle og dår- og merkelige. Det handler om me med i The Big Short (2010), lig egnet til å gjøre bistanden en dansk kystby og sjøfolkene, der en hedgefund-sjef tegner bedre og mer målrettet. Som deres hjemmeværende koner og et dystopisk bilde av statlige et alternativ viser de til mate- krigene som utkjempes. Det er kollapser i finanskrisens vake. matiske, randomiserte tester. historien om hvordan seilskipe- Lewis mente det var for drøyt. Metoden er godt utprøvd innen ne skapte velstand, om hvordan Så kom problemene på Island, medisinsk forskning, men krigsseiling kan være lønnsomt i Hellas, Irland og eurosonen. spørsmålet er om det lar seg og om da dampskipene litt etter Lewis reiser til et utvalg kri- overføre til en sektor hvor men- litt tok kommandoen. Bare en serammede land og regioner. nesker, med dets svakheter og danske kan finne på den herlige Han viser hvordan krisene av- styrker som en viktig faktor. De tittelen Vi, de druknede. Det er slører en dyp politisk og sosial randomiserte testene og evalu- mange røverhistorier om druk- dysfunksjon som var kommet i eringene til Banerjee og Duflo ning, og flere om dem som er skyggen av kritikken mot Wall viser oss et godt supplement til redd for drukning. Det er his- Street siden 2007 og -8. Boka den ordinære evalueringen av torier om uærlige mennesker, befester Lewis’ posisjon som kan- bistand, og bør være et verktøy og om folk som forsøker å være skje den beste finansjournalisten flere bistandsorganisasjoner ærlige. Best av alt er det historier utenfor fagpressen. Han skriver tar i bruk. om gutter som forbereder seg på glimrende om konsekvensene sjømannslivet, i gjengene og hos av hybris, ukuelig optimisme og tyranniske lærere. Strålende les- unnlatelse på tvers av land, sam- ning – anbefales varmt. funnssjikt og sektorer – og hvor hardt det rammer.

Maria Østerhus Lobo Frode Bjerkås Fredrik Wang Gierløff

minerva 4 2011 | Side 107 Stalin forsøkte: Alle bedrifter var offentlige. Barn ble helter av Sovjet hvis de anga sine foreldre og sin familie.

Neste år er det 100 år siden Arne Næss ble født. Imidlertid har vi nå fått en ny debattplattform Allerede er det utgitt en første, uautorisert bio- hvor næssiansk saklighetslære endelig kan komme grafi om ham. til sin rett. De fleste nettaviser gir rom for debatter. Nei, Næss var ingen stor filosof utenfor Norge. Det meste skrives i stor hast og legges ut i like stor De første prosjektene hans kokte bort i sanden. hast. Løsningen har vært retningslinjer. Minerva Som stilist var han middels, men skrev lakonisk og har følgende: «Vi forventer en sivilisert debattform med tørr humor. Senere uten personangrep.» An-

ble han en helt innenfor ellen reiss dre har mer utdypende øko-filosofi. Nekrologen i krav. New York Times (ikke alle Men ingen har fått nordmenn får det) nevner med krav om rasjonell mest dette, ved siden av argumentasjon. For på fjellklatringen. tross av at retorikk om- Før det utformet han sider har blitt anerkjent imidlertid en empirisk se- i Norge, og fått sitt eget mantikk, som ble avvist/ universitetsstudium, er oversett fordi den rent argumentene viktigst. teoretisk var problematisk. Mitt forslag (hvis jeg Men praktisk hadde den er pragmatistisk kon- mye for seg, og ble formid- sistent, bør jeg omsette let til tusenvis av norske teoriene til handling) studenter i En del elemen- er at de næssianske sak- tære logiske emner. lighetsreglene blir en Målet var å fremme FILOSOFEN nødvendig del av avisers er professor Arild Pedersen (f. 1946). effektiv meningsutveks- ideal for nettinnlegg, for Pragmatist med forestillinger om at filosofi ling ved saklig argumen- er kulturpolitikk. Sosialdemokrat i Amerika, eksempel ved at en egen tasjon. Antagelsen var at liberalist i Norge. link fører til en overkom- obligatorisk opplæring melig presentasjon av av akademikere, altså samfunnsdebattanter den dem. gang, ville vaksinere vekk usakligheter. Ikke minst for de som forfekter såkalte ek- Problemet var bare at det ikke fungerte i streme meninger, vil det gi en trygghet å henvise praksis, slik den menneskelige natur nå en gang til å ha oppfylt reglene. Det vil muliggjøre en bre- er. Debattene var fortsatt usaklige. dere debatt og stilne hysteriske rop om sensur. Næss hevdet at saklighetsreglene bare var til For ytterligere å vise hvor pragmatistisk jeg egen bruk: Å beskylde andre for usaklighet, av- er, tilbyr jeg meg å hjelpe til med utforming av sporet debatten og medførte usaklighet. Jo da, i en forståelig presentasjon av de næssianske sak- teorien. Men vi er nå en gang ikke ensomme da- lighetsreglene. Gratis. Det er bare å henvende seg tamaskiner styrt av indre konsistens. Vi trenger til meg. kritikk utenfra i et sosialt samspill. Og kritikk fungerer best på etterskudd.

minerva 4 2011 | Side 108 Hadde venstresidens feminister fått viljen sin, ville vi knapt sett en naken kvinnekropp i offentligheten.

Latvia ble hardt rammet av finanskrisen og mis- understreket. Men Hoksrud har støttet en industri tet over 25 prosent av BNP. Det er det tredje fat- som er sterkt preget av vold og utnytting av kvinner. tigste landet i EU, ifølge Eurostat. I 2009 lå ar- Det er ingen om og men om det, selv om prostitu- beidsledigheten over 22 prosent. sjon er lovlig i Latvia. At prostitusjon og trafficking blir utbredt i et Etter TV2s avsløring gikk mange ut og støt- land med Latvias økonomiske historie, overras- tet Hoksrud. Støttegruppen på Facebook, «Bård ker ikke. Hoksrud, vi støtter deg»,

I tillegg til en utbredt eigil korsager har fremdeles over tusen sexturisme blir kvinner medlemmer. fraktet til og fra landet Kommentarer som: som sexslaver og tvangs- «Vi er opptatt av rettfer- arbeidere. Ifølge årets dighet, og tolererer ikke rapport om trafficking maktmisbruk og gape- fra USAs Department of stokk,» blander seg med State blir latviske kvin- refleksjoner som: «Me ner solgt videre til Vest- mannfolk er nokre store og Sør-Europa. Kvinner tullingar! Det er ikkje fra Russland, Moldova alltid me styrer det me og Asia bringes til Latvia, ikkje har i neven.” og latviske tenåringsjen- Men hva med kvin- ter er ofre for fangenskap nen som solgte sex til i eget land. han? Hvordan har hun Senteret «Marta» job- det? Hun har ikke tu- ber mot sexturisme, traf- FEMINISTEN sen nordmenn som bryr ficking og vold mot kvin- er Karen Thue (f.1984). Mener liberal femi- seg om henne og trøster nisme må handle om frihet, ulikhet og søster- ner i Latvia. Hvis noen skap. Flere skarpe stiletthæler og færre utgåtte henne i «den vanskelige ønsker å forstå marerittet rødstrømper. tiden». som mange kvinner lever i, Til tross for at TV2s er nettsidene og de årlige rapportene deres illustre- metoder er kritikkverdige, er jeg glad det endelig rende lesestoff. ble fokus på nordmenns sexkjøp i utlandet. Det Latvias hovedstad Riga er selve senteret er forbudt, men politiet følger ikke opp. for prostitusjonen og har fått kallenavnet «The Den norske ambassaden i Riga støtter offisi- Bangkok of the Baltic». elt senteret Marta. Likevel drar en toppolitiker til Det var i Riga Bård Hoksrud kjøpte sex av byen og kjøper tjenester fra en prostituert. Han en prostituert. er nok ikke den eneste. Hoksrud kjente nok ikke den prostituertes Jeg kommer ikke til å «støtte» Hoksrud. Men bakgrunn. Visste han om hun var offer for traf- jeg støtter gjerne senteret Marta, og oppfordrer ficking? Eller om hun «bare» var fattig og ar- alle til det samme (marta.lv). Som et resultat av fi- beidsløs? Hadde hun barn å forsørge? nanskrisen, måtte senteret kutte ned på viktige tje- Nei, han har ikke begått drap, slik Carl I. Hagen nester som hotline og husly til ofre for trafficking.

minerva 4 2011 | Side 109 FRA REAKTIONEN Fortællinger om Opiumskrigen

Min fader hadde mange gode historier fra da ind i en almuebolig et sted i nærheden av Crystal han i sin tid kæmpet for britene i opiumskrigen. Palace, for der at forlyste sig med hinanden i det Ak, hvor der er saart at tænke derpaa, at «Narko- bortreiste ægtepars seng, før de gjorde fra sig i tikakrig» nu betyder krig imot narkotika av ymse dagligstuen, og toppet kunstverket ved at efter- slag, og ikke for vore muligheter til at profitere late sig et klingende pund med billedet av hertu- derpaa. gens fader. Som min onkel sa, det var næsten saa Jeg tænker ofte med vemod paa de gamle han fik vondt av at tænke paa hvordan ægteparet dage, den gang ethvert dannet hjem altid hadde vilde ta det hele naar de kom tilbake, men han en guvernante, eller til nød en barnepige, et fly- var sikker paa, at der vilde blive en god Historie gel, to gæsteværelser med ulikt farvede tapeter, for dem ud av det hele. en bestefarklokke, to bridgebord, et røgeværelse, Ogsaa saa langt nede på den sociale rangstige samt en onkel som var morfinist. Han hadde som i den øvre middelklasse fant man grandtan- gjerne studeret i paris engang i bohemtiden, og ter som importerte heroin fra doktorer i Tysk- hadde visstnok levet et spænnende og omflak- land, og solgte det til sine veninder for at dække kende liv. Om han nu var noget reduseret, kunne sine pekuniære behov, som rigtig nok kunne han dog fortælle en og anden god historie om være svære i de haarde tider dengang. Det er anledningen bød sig. mulig denne vanen ikke var av det gode for disse Jeg husker endnu en slik historie som blev veninder, men det fik man lykkeligvis aldrig vide fortalt en bridgeaften i tante Constances lille palé noget særlig om, for de var i hovedsak ensomme i Parkveien, om hvordan han i dyp morfinrus enker, slik man gjerne var den gang, og møtte faa sammen med hertugen av kent hadde brutt sig andre enn sine tjenerinder. Som man siger, det

minerva 4 2011 | Side 110 man ikke ved, har man ikke vondt av, og aldrig Skal vi først krige om opium, og lade uskyl- er det saa sandt som paa rusfeltet. dige stakkarer dø i processen, lad oss i hvert fald Nu, derimot, er jo dette aldeles forandret. Nu gøre som britene og med overlegen vaapenmakt er det jo knapt nok nogen som har en morfinist skabe oss et verdensomspænnende imperium med fortid fra paris som onkel, og ingen som har paa veien, og lad oss bruge profitten paa at igen en grandtante med tjenerinder. I stedet for at hyre en guvernante, eller til nød en barnepige, nyde sitt opium på røkeværelset i tante Constan- købe et flygel, bygge to gæsteværelser med ulikt ces palé, sætter de nu sine sprøiter i Paléhaven farvede tapeter, samt anskaffe en bestefarklokke, ved Centralbanestationen. to bridgebord og et røgeværelse. Statsmagten geberder sig over alt der giver Og som min fader dessuden sa: der er altid rus, hvad enten det er alkohol, tobak, opium el- spas med krig, og næsten bestandig rigtig at star- ler lykke. De kan være bekymrede for at de der te en; men om fjendens hær bestaar av fattige, kommer fra kummerlige kaar, er dispropor- ubevæbnede morfinister fra kummerlige kaar, tionalt utsatte for rusens forlokkelser, eller for kan man i traad med ridderlighetens normer at foreldre med smaa, saarbare børn ruser sig. ogsaa vælge at kalde det uavgjort, og finne nogen Men sådan var det jo i hvert fald aldrig i gamle andre at krige med. dage, i alle fald ikke som jeg kan huske. En onkel kunde kanskje være morfinist, men er dog ikke en fader, likeledes som en grandtante og hennes veninder aldeles ikke er nogen moder! Og kum- merlige kaar, det kan jeg knapt huske at nogen kom fra den gang, i alle fald ikke i området mel- lem Parkveien og Vestheim privatskole. Ak! – hvor jeg dog savner denne gamle tid, med onkler og grandtanter og fortællinger om opiumskrigen. Det var mer tæl i mennesker den gang, og de trengte ikke beskyttes imot alt tæn- kelig og utænkelig. Ting betød noget, ikke som nu hvor hedonismen dominerer overalt. Folk kjæmpet ikke for opium fordi de likte det; de kjæmpet for dronning og imperium. Nu dreier alt sig om mig og mitt, min kropp og min næste plassering i Birkebenerrennet. Tænk nu bare derpaa: Dengang var opium ikke bare noget man var villig til at dø av, men også at dø for – eller, i det aller mindste, betale leiesoldater for at dø for, Reaktionen (1888) er redaktør emeritus i slik min fader lykkeligvis i sidste instans gjorde. Minerva. Han er en tidligere måteholdsleder som brøt med bevegelsen over uenighet om hvor stort Nei, kjære venner, lad oss nu avslutte dagens måtehold som skulle utvises i måteholdet. Ryktene narkotikakrig, med all den uverdighet den ska- om en ualminnelig utsvevende livsførsel, først på ber for saa mange, ikke bare onkler og grand- diverse britiske privatskoler, og siden på univer- tanter og deres societetsveninder, men også for sitetet i Wien, er aldri blitt bevist. Han er forfatter fedre og mødre, døtre og sønner som har det av en uavsluttet kritisk biografi om boktrykker Aslaksen. vanskelig nok fra før.

minerva 4 2011 | Side 111

Lest siden sist

«Kan hende vil framtidens dom være at narkotika politikken har vært århundrets størstefeilinvestering i straff.»

Johs. Andenæs, professor i jus

«I’ve never had a problem with «I loved when Bush came out drugs. I’ve had problems with and said, «We are losing the war the police.» against drugs.» You know what Keith Richards that implies? There’s a war being

«Those who argue we should decriminalise the fought, and the people on drugs trade in narcotics are blind to the catastrophic are winning it.» consequences.” Bill Hicks Antonio Maria Costa, leder av UNODC «Dessverre er ikke hasj så farlig som det burde være, ut fra et pedagogisk ståsted». «It is time for all nations to say Avdelingsoverlege Odd Storsæther til Adresseavisen, mars 1998. ‘yes’ to the challenge of working towards a drug-free world.» «… enhver misbruker av narko- Tidligere generalsekretær for FN, Kofi Annan tikastoffer [må] … betraktes som en potensiell smitterisiko for epi- «Man har beskjeden forskningsbasert kunnskap demiens videre utvikling.» om effekten av de repressive tiltakene.» Straffelovrådet, forslag om kriminalisering av NOU 2003: 6, Forskning på rusmiddelfeltet narkotika, 1967

«Å slutte med metadon har aldri «Myndighetenes enøyde vært og bør aldri bli målet med praksis med forskningsbevilg- metadonbehandling,» ninger til ett miljø har langt på Vincent Dole, metadonbehandlingens «far» vei bidratt til å monopolisere rusforskningen.»

Marie Smith-Solbakken og Hans Jørgen Wallin Welhe, forskere

minerva 43 2011 | Side 112

abonnement på minerva: 250,- for ett år [email protected] eller sms aboma til 2131 minerva på nett www.minervanett.no Oppdateres daglig med artikler og aktuelle kommentarer”

minerva mail [email protected] telefon 414 07 964 adr. Akersgt. 20, 0158 Oslo www.minervanett.no