Interpress Kr. 75.– reportasje: Å redusere lidelse | Roy Krøvel: Krigen som ikkje lèt seg vinne Opprop for ny narkotikapolitikk: Dissidentene på Løvebakken idéer: Nasjonalismens radikale røtter | kultur: Mali Lunde: Latterlig ondskap minervasamtalen: John Mearsheimer og Kenneth Waltz i samtale med Asle Toje RETURUKE 48 minerva 04 2011 87. ÅRGANG POLITIKK | IDEER | KULTUR | LEGALISER NARKOTIKA Hvordan skal man kjempe en krig man ikke kan vinne? Egentlig vet vi svaret: Man lar det være. bidragsytere Nils August Andresen redaksjonen Frode Bjerkås Nils August Andresen (f. 1978) er ansvarlig redak- Amara M. Butt tør. Han er også doktorgradsstipendiat i økonomi på Mathilde Fasting ESOP ved UiO. Tidligere stoppesteder er Econ Pöyry, Lars Gauden-Kolbeinstveit med fokus på Russland og energi, og Høyres stortings- Fredrik Wang Gierløff gruppe. Han synger i Oslo Kammerkor. Ingunn Haraldsen Anders Ravik Jupskås Torbjørn Røe Isaksen (f. 1978) er medredaktør. Han Roy Krøvel er også stortingsrepresentant fra Telemark for Høyre Maria Østerhus Lobo og tidligere leder for Unge Høyre, har en mastergrad i Mali Kristine Lunde statsvitenskap fra UiO om F. A. Hayek og ga i 2008 ut John Mearsheimer boken Høyre om! For en ny konservatisme. Kristian Meisingset Arild Pedersen Fredrik Wang Gierløff (f. 1984) er medredaktør. Eirik Romstad Han har en mastergrad fra TIK-senteret ved UiO, har ar- Ole Røgeberg beidet i International Democrat Union og for Moderater- Sigurd Skirbekk na i Europaparlamentet, vært ansatt og tillitsvalgt i Unge Jan Arild Snoen Høyre og Høyre og er nå politisk rådgiver på Stortinget. Nicolai Strøm-Olsen Karen Thue Kristian Meisingset (f. 1981) er kulturredaktør. Han Magnus Thue er også redaktør i Frekk Forlag, frilansskribent for blant Asle Toje annet litteraturmagasinet Bokvennen og kunstmagasinet Eirik Vatnøy KUNSTforum og har en sterk fascinasjon for tysk og redaksjonsråd sentraleuropeisk kultur og litteratur. Frode Bjerkås Marius Gustavson Magnus Thue (f. 1980) er medredaktør. Han har mas- Ingvild Stub tergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo der han Nikolai E. Astrup skrev om NATOs utvikling etter Den kalde krigen. Han Maria Østerhus Lobo er tidligere redaksjonssjef i Minerva og arbeider som po- Tord Bergesen litisk rådgiver for Høyres stortingsgruppe. Karen Thue William Fagerheim Anne Siri Koksrud (f. 1983) er medredaktør. Hun er Eirik Løkke sivilingeniør i industriell økonomi fra NTNU, har jobbet Einar Bjørshol noen år i IT-bransjen, men tar for tiden en mastergrad i Marianne Knarud politisk økonomi ved Handelshøyskolen BI. Anne Siri er Ove Vanebo også prosjektmedarbeider i Civita. Lars Kolbeinstveit Sirianne Dahlum Jan Arild Snoen (f. 1964) er journalist i Minerva, og Amara Butt skriver blant en egen mediekritikkspalte for nettutgaven. kulturråd Snoen er også en mye brukt kommentator i andre medier, Aase Marthe J. Horrigmo med norsk høyreside og USA som spesialfelt. Anna Katharina Fonn Matre Kristian Meisingset Arild Pedersen Eirik Vatnøy (f. 1983) er redaksjonssjef. Han har en Wolfgang Plagge mastergrad i retorikk fra Universitetet i Oslo der han Maria Veie Sandvik skrev om tekstkultur i tidlige norske partibevegelser. Han Elisabeth O. Sjaastad har tidligere jobbet i tankesmien Civita. Nicolai Strøm-Olsen Karen Thue Irija Øwre Torgeir Aanes Minerva ble startet av Den Konservative Studenterfore- design Concorde Design ning i 1924. I 1957 ble Kvartalstidsskriftet Minerva grunn- mail [email protected] lagt med Lars Roar Langslet som redaktør, og på 60-tallet telefon 414 07 964 var det et av Norges ledende tidsskrifter. I 2001 ble Mi- adr. Akersgt. 20, 0158 Oslo nerva relansert, ledet av Nikolai Astrup, før nettsiden Mi- abonnement 250,- pr år nervanett.no kom i gang i 2006. I dag er Minerva igjen et www.minervanett.no av Norges toneangivende tidsskrifter. innhold | minerva 4 • 2011 002 leder: Narkotikafreden tema: Narkotika 009 Dissidentene på Løvebakken 016 Ungdomsopprøret 018 Roy Krøvel: Krigen som ikkje lèt seg vinne 024 Fredrik Wang Gierløff: Historien om LAR 030 Amara M. Butt og Kristian Meisingset: Å redusere lidelset 037 Ole Røgeberg: Gammel narkotikapolitikk 007: narkotika møter ny kunnskap 043 Eirik Romstad: Når forbud feiler – legalisering av narkotika? 048 Enquete: Hva slags legalisering? minervasamtalen 050 Kenneth Waltz og John Mearsheimer i samtale med Asle Toje. ideer 063 idéleder: 50: minervasamtalen Hvis en sunn nasjonalisme skal overleve, må den fornyes. 064 Sigurd Skirbekk: Nasjonalitet – identitetsmerke eller moralsk fellesskap? 070 Magnus Thue: Nasjonalismens revolusjonære røtter 076 Anders Ravik Jupskås: Nasjonalisme på norsk kultur 083 kulturleder: Kunst som tvangsdating 084 Nicolai Strøm-Olsen: Likhet fremfor elite 098 Mali Kristine Lunde: Latterlig ondskap 055: idéer faste saker 004 Borgeren 006 Kulturanbefalinger 060 Ny forskning 080 Populærkultur 104 Bøker 108 Filosofen 109 Feministen 110 Fra Reaktionen 112 Lest siden sist 081: kultur: minerva 4 2011 | Side 1 LEDER Narkotikafreden For 40 år siden erklærte Richard budet rammer også bredt, og fører Nixon sin «krig mot narkotika». For til rundt 40 000 anmeldelser årlig. 30 år siden åpnet Norge for lovens Politimilliarder som kunne oppklart strengeste straff for narkotikafor- voldtekter, går med til en innsats brytelser. For 20 år siden opplevde som dels ikke virker, dels straffer for Norge det som er blitt kalt «det trivielle forhold, som besittelse av første store overdoseåret». For ti år cannabis til eget bruk. siden hadde vi det største antallet Det globale bildet er enda dys- narkotikaanmeldelser noen gang trere. Narkotikahandelen er kanskje – over 45 000. Det forhindret ikke på størrelse med Norges statsbud- Nils August at vi hadde mer enn 400 overdose- sjett. Pengene ender i lommene på Andresen dødsfall det året, nær en femdobling mafiabosser, geriljaledere og ter- Ansvarlig redaktør sammenlignet med ti år tidligere. rorister. Taliban får halvparten av Ti år med styrket behandlingsinnsats, en ti- sine inntekter fra opiumshandelen. På grunn av dobling av narkotikabrukere som får metadon, forbudspolitikken bidrar heroinbrukere i Oslo og internasjonale narkotikatrender har redusert daglig til å finansiere en av de største sikkerhets- overdosedødsfallene litt: De ligger nå på rundt politiske utfordringene for Norge og NATO etter 250 i året. den kalde krigen. At stadig strengere straffer og stadig flere an- I Mexico alene døde i fjor rundt 15 000 men- meldelser på narkotikafeltet ikke har ført til en nesker i væpnede konflikter knyttet til narkoti- nedgang i antall heroinbrukere som mister livet, kasmugling. Colombia har lenge vært destabili- burde være nok til å revurdere politikken. Men sert av kokainhandel. Ghana, et land Norge har problemet er ikke bare at politikken ikke har re- satset mye på i utviklingspolitikken, opplever i dusert overdosedødsfallene; og heller ikke bare likhet med andre vestafrikanske land økende at forbudet gir svekket helse og livskvalitet for problemer knyttet til narkotikahandel. Opium brukerne. Narkotikapolitikk angår nemlig langt kan produseres nesten hvor som helst, og som flere enn brukere og pårørende. andre varer flyttes produksjonen stadig dit det En grunn til at narkotikaforbudet gjør lite for er billigst i øyeblikket: Der korrupsjonen er høy å redusere forbruket – og forskning viser tydelig nok, staten svak nok, og forholdene ellers pas- at slik er det – er at det skapes en enorm krimi- sende. Det er nok av land som kan bli rovdyrets nell økonomi der utallige mennesker har alt å neste bytte. tjene på å rekruttere stadig flere brukere. Og det For 40 år siden ble narkotikakrigen erklært. gjør de, både nasjonalt og globalt. Rundt en tred- For 40 år siden raste debatten også om en annen jedel av alle innsatte i norske fengsler sitter inne krig for fullt, en krig stadig flere tvilte på kunne for narkotikaforbrytelser. I tillegg kommer all vinnes eller var verd prisen: Vietnamkrigen. Og vinningskriminaliteten som utføres for å finan- for 40 år siden stilte Vietnam-veteranen John siere brukerdosene med heroin. Store lidelser Kerry sitt spørsmål til Kongressen: «How do you påføres rans- og innbruddsofrene. Narkotikafor- ask a man to be the last man to die for a mistake?» minerva 4 2011 | Side 2 Spørsmålet var retorisk godt, subjektivt rime- digvis ikke å erkjenne nederlag. Det er regulert lig for en krigsveteran, men selvfølgelig forferde- omsetning – i tillegg til rusomsorg og sosialpo- lig urimelig sett fra myndighetenes synsvinkel. De litikk. For å presisere: Jeg snakker ikke bare om hadde jo hatt gode intensjoner i Vietnam. Det var avkriminalisering av bruk, skjønt det kan gi økt de som ville måtte forklare alle som allerede had- verdighet for narkotikabrukerne: Vi må skape de gjort store offer, at det var forgjeves. Det var de legale omsetningskanaler. Det er bare legale som måtte håndtere uttrekningen, prøve å finne omsetningskanaler som reduserer den enorme alternative måter å påvirke utfallet på, og vurdere kriminaliteten, og som gjør det mulig faktisk å globale konsekvenser. Ikke alt dette ville de lykkes regulere feltet. Mens polet stenger klokken seks, med. Likevel tror jeg mange av kongressmedlem- alle søndager og alle de helligdager man trenger mene egentlig visste svaret på Kerrys spørsmål al- polet mest, er heroinsalget åpent 24 timer i døg- lerede da de hørte det: «You don’t.» net, året rundt. Også i narkotikapolitikken finnes dilemmaer Jeg forstår hvorfor krigen mot narkotika ble vi må håndtere, og reguleringer vi må finne frem lansert. Jeg er ingen liberalist som alltid vil stå til ved