Allmennkringkasterregnskap 2011
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Årsrapport Innholdsoversikt / NRK 2007
07 Årsrapport INNHOLDSOVERSIKT / NRK 2007 FORORD 3 DRAMA 32 KANALER 62 Om fjernsynsdrama 33 NRK1 63 NYHETER 4 Berlinerpoplene 33 NRK2 64 Ny design og innholdsprofil 5 Utradisjonell seing 34 NRK3 64 Nye NRK2 5 Kodenavn hunter 35 NRK Super 64 Bred valgdekning 6 Størst av alt 36 NRK P1 65 Nyheter på nrk.no 6 Radioteateret 36 NRK P2 66 Nyheter på P1 8 NRK P3 66 Nyheter på P2 8 FAKTA & VITENSKAP 38 Andre kanaler 67 Osenbanden på P3 8 Faktajournalistikk i NRK 39 NRK Sport 67 Internasjonale nyheter 9 Spekter 39 NRK Jazz 67 SKUP-pris til Dagsrevyen 9 Puls — i tre kanaler 40 NRK Båtvær 67 Egenproduksjon 9 Jordmødre 40 NRK Gull 67 yr.no 41 NRK Super 67 BARN 10 Ekstremværuka 42 NRK 5.1 68 Super på tv 11 Radiodokumentaren 43 Alltid Klassisk 68 Superbarn 11 Alltid Nyheter 68 Superstore 12 MINORITETER 44 Alltid Folkemusikk 68 Super på radio 13 10 års jubilant på tv 45 NRK mP3 68 Super på nett 13 Dokumentarer om det flerkulturelle 45 P3 Urørt 68 Spiller.no 13 Norge NRK P1 Oslofjord 68 Melodi Grand Prix Jr 14 Bollywoodsommer 46 NRK Sámi Radio 69 Dokumentar og drama for 14 Kvener 46 NRK1 Tegnspråk 69 barn og unge Musikk 46 NRK Stortinget 69 Ettermiddagstilbud for unge 14 Språklig og kulturelt mangfold i NRK 47 NRK som podkast 69 Nrk.no 69 SPORT 15 LIVSSYN 48 Språkarbeid og nynorskbruk i NRK 70 Vinteridrett 16 Livssyn i faste programmer 49 Teksting av programmer 70 Sportsnyheter 16 Det skjedde i de dager 49 Sportsportalen 16 Salmer til alle tider 49 Ung sport 17 Morgenandakten på P1 49 Fotball på fjernsyn og radio 17 Mellom Himmel og jord 49 Bakrommet -
2009-01-Solvoll.Pdf (1.176Mb)
Televised sport Exploring the structuration of producing change and stability in a public service institution Mona Kristin Solvoll A dissertation submitted to BI Norwegian School of Management for the degree of Ph.D Series of Dissertations 1/2009 BI Norwegian School of Management Department of Public Governance Mona Kristin Solvoll Televised sport - exploring the structuration of producing change and stability in a public service institution © Mona Kristin Solvoll 2009 Series of Dissertations 1/2009 ISBN: 978 82 7042 944 8 ISSN: 1502-2099 BI Norwegian School of Management N-0442 Oslo Phone: +47 4641 0000 www.bi.no Printing: Nordberg The dissertation may be ordered from our website www.bi.no (Research – Research Publications) ii Acknowledgements Many people have contributed in various ways to this project. I am indebted to my outstanding supervisor Professor Tor Hernes for his very unusual mind. I am grateful to the Norwegian Research Council for the funding of this thesis and to the Department of Public Governance at Norwegian School of Management, BI. Special thanks to the boys at the Centre for Media Economics and to Professor Rolf Høyer who brought me to BI. I would also like to thank the Department of Innovation and Economic Organization that generously welcomed me. Very special thanks to the Department Administrators Ellen A. Jacobsen and Berit Lunke for all their help and bright smiles. I have received valuable inspiration from many “senior” colleagues, in particular professor Tore Bakken and Professor Lars Thue. Special thanks to Professor Nick Sitter, although he supports the wrong team. Thanks also to my proof-reader, Verona Christmas-Best and the members of the committee for their insightful, comments and criticism. -
Barn Som Kompetente Mediebrukere – En Studie Av NRK Super Astrid Mjøs Masteroppgave I Medievitenskap Universitetet I Oslo
Barn som kompetente mediebrukere – En studie av NRK Super Astrid Mjøs Masteroppgave i medievitenskap Universitetet i Oslo Institutt for medier og kommunikasjon Dato 30.06.2011 1 Sammendrag. Analyseobjektet for denne oppgaven er NRK Super, og deres egenproduserte programmer for barn i skolealder. Oppgaven tar for seg utviklingstrekk i NRKs barne-tv historie, og hvordan programtilbudet ser ut i dag. Metodevalget mitt har vært kvalitative intervjuer og programanalyse, og oppgavens mål har vært å se på i hvilken grad NRK Super anser sine seere for å være kompetente mediebrukere. Ved å bruke perspektiver på barndom vil oppgaven vise hvordan utviklingen i synet på barndom i samfunnet kan speiles i programmene til NRK Super. Videre vil oppgaven også vise at NRK Super tydelig gir uttrykk for at deres intensjoner er å ta barna på alvor, og at dette underbygges av analysen av de programmene kanalen selv produserer. Summary The object of analysis in this thesis is NRK Super, and their self-produced childrens programmes. The thesis look at the development of childrens programmes, and also describe the programmes that NRK Super offer todays children. The methods used are qualitative interwievs and programme analysis, and the goal of the thesis have been to see if NRK Super sees their viewers as competente media users. By using, amongst others, Vebjørg Tingstads description of different perspectives of childhood, the thesis will show how the development in perspectives of childhood manifest themselves in the childrens programmes at NRK Super. The thesis will also show that NRK Super expresses that their intentions is to take the children seriously, and this is supported by the analysis of the programmes. -
From Public Service Broadcasting to Public Service Media Gregory Ferrell Lowe & Jo Bardoel (Eds.)
From Public Service Broadcasting to Public Service Media Gregory Ferrell Lowe & Jo Bardoel (eds.) RIPE @ 2007 NORDICOM From Public Service Broadcasting to Public Service Media From Public Service Broadcasting to Public Service Media Gregory Ferrell Lowe & Jo Bardoel (eds.) NORDICOM From Public Service Broadcasting to Public Service Media RIPE@2007 Gregory Ferrell Lowe & Jo Bardoel (eds.) © Editorial matters and selections, the editors; articles, individual con- tributors; Nordicom ISBN 978-91-89471-53-5 Published by: Nordicom Göteborg University Box 713 SE 405 30 GÖTEBORG Sweden Cover by: Roger Palmqvist Cover photo by: Arja Lento Printed by: Livréna AB, Kungälv, Sweden, 2007 Environmental certification according to ISO 14001 Contents Preface 7 Jo Bardoel and Gregory Ferrell Lowe From Public Service Broadcasting to Public Service Media. The Core Challenge 9 PSM platforms: POLICY & strategY Karol Jakubowicz Public Service Broadcasting in the 21st Century. What Chance for a New Beginning? 29 Hallvard Moe Commercial Services, Enclosure and Legitimacy. Comparing Contexts and Strategies for PSM Funding and Development 51 Andra Leurdijk Public Service Media Dilemmas and Regulation in a Converging Media Landscape 71 Steven Barnett Can the Public Service Broadcaster Survive? Renewal and Compromise in the New BBC Charter 87 Richard van der Wurff Focus on Audiences. Public Service Media in the Market Place 105 Teemu Palokangas The Public Service Entertainment Mission. From Historic Periphery to Contemporary Core 119 PSM PROGRAMMES: strategY & tacticS Yngvar Kjus Ideals and Complications in Audience Participation for PSM. Open Up or Hold Back? 135 Brian McNair Current Affairs in British Public Service Broadcasting. Challenges and Opportunities 151 Irene Costera Meijer ‘Checking, Snacking and Bodysnatching’. -
Statusrapport Nr. 4/2014 Slukkevilkår for Digitalradioovergang
INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 Innledning .............................................................................................................................. 3 2 Slukkevilkår 1 – NRK må ha en dekning tilsvarende P1‐dekning (absolutt vilkår) ................ 3 3 Slukkevilkår 2 – De kommersielle blokkene må ha minst 90 prosent befolkningsdekning (absolutt vilkår) ............................................................................................................................. 5 3.1 Riksblokka ...................................................................................................................... 5 3.2 Riksblokk II ..................................................................................................................... 6 4 Slukkevilkår 3 – Det digitale radiotilbudet må representere en merverdi for lytterne (absolutt vilkår) ............................................................................................................................. 7 4.1 Innledning ...................................................................................................................... 7 4.2 Innholdsmessig merverdi .............................................................................................. 7 4.2.1 Innholdstilbud – Riks‐ og Regionblokka ................................................................ 7 4.2.2 Lokalradioblokka ................................................................................................... 8 4.2.3 Kort om forholdet mellom FM og DAB ................................................................. -
Jensen.Pdf (1.240Mb)
Ida Sandli Jensen ________________________________ Ankerkvinnen – anheng eller autoritet? En kvantitativ og kvalitativ studie av kvinnelige nyhets- og sportsankere samt reportere i NRK og TV 2 Kandidatnummer: 104 Masteroppgave 2018 Master i journalistikk OsloMet – storbyuniversitetet, Institutt for journalistikk og mediefag Sammendrag Denne masteroppgaven omhandler hovedsakelig kvinnelige nyhets- og sportsankere samt reportere i TV-kanalene NRK og TV 2. Formålet er å undersøke om det er forskjell på blant annet forekomst av kjønn, alder, utseende og kroppsspråk mellom TV-journalister i en statlig, lisensfinansiert kanal som NRK og en privat, reklamefinansiert kanal som TV 2. Med bakgrunn i teori om sammenfallende tematikk har jeg utforsket om det er mulig å identifisere noen endring i kvinnelige ankeres arbeidssituasjon og eventuell likestilling sammenlignet med eldre studier for rundt 15–20 år siden. Jeg har tatt i bruk en kvantitativ og kvalitativ innholdsanalyse og utført kvalitative intervjuer med kvinnelige ankere og ledere i NRK og TV 2. Undersøkelsens hovedfunn viser blant annet at NRKs ankerkvinner er i gjennomsnitt eldre og har et annet type utseende og klesstil enn TV 2s kvinner. TV 2s ankerkvinner er i gjennomsnitt 14 år yngre enn deres mannlige kolleger. Resultatene viser også at ankerkvinnenes stilling i redaksjonen har utviklet og forbedret seg sammenlignet med eldre studier for to tiår siden. I tilknytning til kjønnsfordeling har TV 2 en klar overvekt av mannlige nyhetsankere sammenlignet med NRK hvor kjønnsfordelingen er helt balansert. Abstract This master thesis deals primarily with female news and sports anchors including reporters in the TV channels NRK and TV 2. The aim of this study is to examine whether there are any differences in occurrences of the sexes, age, appearance and body language between TV journalists in a public service broadcaster such as NRK and a commercial broadcaster such as TV 2. -
D E U a D S K I L L E L
DE UADSKIL LELIGE PORTRETT DE UADSKIL LELIGE Etter at det gnistret til mellom dem en sommerkveld for snart fire år siden, har Hasse Hope og Erik Solbakken grodd sammen. Det betyr at du har mange latterkramper i vente – og fremdeles ikke kan gå trygt på Karl Johan. TEKST AV LINN ISAKSEN FOTO KRISTER SØRBØ DET NYE 25 – Første gang vi møttes, tenkte jeg: «Shit, så jordnær Erik er til å ha ledet Eurovision!» sier Hasse. – Og jeg tenkte: «Shit, så cocky Hasse er til å ha jobba i VGTV! – Jeg tror du syntes at jeg var flott, sier Erik, og kikker bort på makkeren. – For en kul fyr! Hadde jeg vært jente, ville jeg kastet meg på – Ja. Du pekte på mitt talent, mens jeg komplementerte utseende telefonen med en gang. En sånn selvtillit finner du ikke overlat. ditt, husker Hasse, og ler så fnisete og inderlig at øynene smalner. En av gjestene gutta husker aller best, er Maria Cruise. Hun De er akkurat like søte og joviale som på skjermen, Hasse Hope fortalte om hvor stor fan hun var av Bjørn Eidsvåg, da den magien (28) og Erik Solbakken (30). Radarparet som har tilbrakt måneder i som bare skjer på Karl Johans gate slo inn. For midt i intervjuet campingstoler på Karl Johan, hvor de tuller og tøyser med tilfeldig kommer den kjente visesangeren ruslende forbi. Hasse og Erik forbipasserende og får hundre tusener til å le så høyt at det vinker ham bort, og ber Maria om å synge en Eidsvåg-låt. runger fra hus og bygårder over det ganske land hver torsdag kveld. -
Lyttertall Fra PPM (Inkl 7 Dagers Opptakslytting) Uke 2018-12
Lyttertall fra PPM (inkl 7 dagers opptakslytting) Uke 2018-12 Daglig dekning (%) 2018-05 2018-06 2018-07 2018-08 2018-09 2018-10 2018-11 2018-12 Radio total 57,5 57,7 55,8 54,9 57,7 57,7 57,7 58,8 NRK total 39,0 39,6 39,8 38,7 38,6 40,4 39,1 40,2 P4 total 21,4 21,1 19,9 19,2 20,6 20,5 20,8 21,4 Bauer total 11,8 11,3 10,6 11,4 12,6 11,9 12,5 12,4 NRK P1 25,2 24,6 22,5 22,3 24,4 25,5 24,3 25,8 NRK P2 6,1 6,9 3,8 4,2 6,0 6,7 6,4 6,1 NRK P3 5,5 5,3 4,5 4,5 5,0 5,3 4,9 5,2 NRK Nyheter 1,8 2,2 1,6 1,5 2,1 1,8 2,0 3,3 NRK mP3 3,4 3,6 3,2 3,2 3,3 3,9 3,4 3,9 NRK Sport 0,7 3,0 9,9 9,5 1,9 2,7 2,8 1,3 NRK Klassisk 1,2 1,1 1,0 1,0 1,0 1,1 1,1 1,0 NRK P13 2,3 2,2 2,5 2,3 2,5 2,2 2,0 2,0 NRK P1+ 6,7 6,1 5,9 6,1 7,1 6,7 7,0 7,4 NRK Radio Super 0,5 0,7 0,6 0,7 0,8 0,5 0,4 0,7 P4 12,5 12,2 11,3 11,1 12,2 12,3 12,3 12,6 P5 Hits 4,2 4,1 4,3 4,0 3,9 3,6 4,2 4,4 P6 Rock 1,8 1,9 1,5 1,5 1,3 1,3 1,2 1,2 P7 Klem 2,1 2,0 1,7 1,7 1,9 1,6 1,6 2,1 P8 Pop 1,2 1,2 0,9 0,9 1,0 1,2 1,2 1,2 NRJ 2,5 2,0 1,6 1,7 1,7 2,0 2,0 2,2 P4 andre 0,0 0,0 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Radio Norge 4,5 4,3 3,9 4,1 4,6 4,4 4,6 4,8 Radio Soft 0,8 0,9 1,1 0,7 0,4 n/a n/a n/a Kiss 0,8 0,9 0,8 0,9 0,9 0,8 0,8 1,1 Radio Rock 2,3 2,1 2,5 2,3 2,3 1,8 2,0 1,9 Norsk Pop 0,6 0,9 0,5 0,7 0,8 0,7 1,0 0,5 Radio Topp 40 2,2 2,1 1,8 2,2 2,4 2,3 2,6 2,3 Radio Vinyl 1,7 1,7 1,6 1,7 2,2 1,6 1,8 1,9 Radio 1 1,0 0,7 0,8 0,7 0,6 0,7 0,7 0,6 P24-7 Mix n/a n/a n/a n/a 0,3 1,2 1,4 1,2 Kantar TNS Side 1 av 4 Lyttertall fra PPM (inkl 7 dagers opptakslytting) Uke 2018-12 Daglig dekning (000) 2018-05 2018-06 2018-07 -
NRK I 2001 NRK I 2001
NRK i 2001 NRK i 2001 1 NRK som allmennkringkaster i 2001 5 Drama i radio 35 Oppsummering 6 Det kulturinteresserte publikum 35 Niveanatt 35 Viktig og veldrevet 9 NRK – landets største Noe for alle. Alltid 37 nyhetsorganisasjon 11 Stor og mangfoldig 38 Dagsnytt og Dagsrevyen 11 Fjernsynsmarkedet 2001 38 Sport 11 Radiomarkedet 2001 39 Det kongelige bryllup 12 Hvordan måler man Stortingsvalget 15 fjernsynsseing og radiolytting? 39 11. september 16 NRK.no 40 Kunnskap og informasjon 18 Tekst-TV 40 NRKs mangfold 41 Underholdende og utfordrende 19 Fjernsyn – sendetid 41 Underholdning på fjernsyn 20 Radio – sendetid 41 Det doble Amanda-showet 23 NRK og de andre fjernsynskanalene 42 Underholdning i radio 24 Egenproduksjon 43 Kultur på fjernsyn 25 Målform 43 Filmtilbudet/Nier’n på NRK2 26 Publikums oppfatning Musikk 28 av NRK som mangfoldig 43 Kultur i radio 28 Viktige målgrupper - tilbud og bruk 43 Overføring av kulturbegivenheter 28 Barn 44 Prisutdelingene 29 Den samiske befolkning 46 Religion/livssyn 30 Andre etniske grupper 47 Mat - kultur 30 Hørselshemmede 47 Interaktivitet og nye tjenester 31 Forfall 32 Nye utfordringer 48 Drama på fjernsyn 33 2 Noe for alle. Alltid Visjonen i vårt nye Det er avgjørende NRK er lisensfinansiert. Dette gjør det strategidokument er am- for vår oppgave at ekstra viktig at publikum skal føle at de får bisiøs. Den favner vidt, og publikum oppfat- valuta for pengene når de ser og hører den skal ha noe å tilby ter mediehuset våre programmer. For å lykkes må NRK alle - her ligger også NRK som Norges være veldrevet og ha høy bevissthet på utfordringen i allmenn- viktigste kring- kvalitet, effektivitet og økonomistyring. -
Rikstv Test Specification
RiksTV Test Specification for Integrated Receiver Decoders - 2 - RiksTV Test specification ver. 2.0 1 Document History......................................................................................................................................... 4 2 References.................................................................................................................................................... 4 3 Signing of test report ................................................................................................................................... 5 3.1 Test item ................................................................................................................................................ 6 4 Test Specification for RiksTV tests .............................................................................................................. 7 4.1 Task 4: IRD interfaces and hardware requirements .............................................................................. 7 Task 4:1 Terrestrial tuner and demodulator – NorDig requirements ........................................................ 7 Task 4:2 Extended frequency range and 7/8MHz raster .......................................................................... 7 Task 4:3 Support for 7 and 8MHz signal Bandwidth .............................................................................. 8 Task 4:4 RF output power source (5V 50mA) ........................................................................................ 8 Task 4:5 HDMI output.......................................................................................................................... -
Portvokter, Kritiker, Eller Heiagjeng?
Portvokter, kritiker, eller heiagjeng? En komparativ studie av musikkartikler på nett Else M. Solheim Masteroppgave i journalistikk Institutt for medier og kommunikasjon UNIVERSITETET I OSLO 10. mai 2017 I II Portvokter, kritiker, eller heiagjeng? – En komparativ studie av musikkartikler på nett III ≤ Else M. Solheim 2017 Portvokter, kritiker, eller heiagjeng? – En komparativ studie av musikkartikler på nett Else M. Solheim http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV V Sammendrag I denne oppgaven undersøker jeg hvordan musikknettsidenes innhold er annerledes sammenlignet med avisenes musikkartikler på nett. Ved bruk av kvalitativt intervju med tre journalister og to musikkskribenter, og kvantitativ innholdsanalyse av 454 artikler, hentet fra en toukersperiode høsten 2016 og våren 2017, er dette grunnlag for studiens analyse og funn. Basert på dette har jeg analysert hva avisene fokuserer på av innhold, hva musikknettsider fokuserer på, og hva som er likt og ulikt mellom dem. Dette blir hovedsakelig diskutert ut ifra teorier om portvaktfunksjonen og nyhetskriterier. Studiens hovedfunn viser at avisene publiserer mer kjendisnyheter på sine musikksider enn anmeldelser av musikkutgivelser, mens musikknettsidene fokuserer mye på musikknyheter og -kritikk. Både aviser og musikknettsider prioriterer norske artister, men hvilke norske artister de skriver om, varierer fra nettside til nettside. Avisene skriver mer om norske artister kjent fra talentprogram, noe musikknettsidene ikke publiserer om. Det er tydelig at det har skjedd en endring i avisenes innhold på nett, men også en endring hos etablerte musikknettsider som møter konkurranse fra andre musikknettsider. Abstract In this thesis, I examine how the content in online music magazines differs from the music sites of online newspapers. -
Hair Hovedscenen
HAIR program 23-03-12 12:29 Side 1 HAIR HOVEDSCENEN av Gerome Ragni, James Rado og Galt MacDermot PREMIERE PÅ HOVEDSCENEN 23. MARS 2012 HAIR program 23-03-12 12:30 Side 2 Kroppens og sjelens frihet Hair er et manifest om fred, om kjærlighet og om fremtiden til planeten vi lever på. Det enkle prinsippet som ligger til grunn for forestillingen er: Jo mer vilje vi har til kjærlighet, jo mindre vilje blir det igjen til krig. Årets musikal på Trøndelag Teater er en gjennomkoreografert forestilling, der et kjærlighetsfylt kroppsspråk i en ren og enkel scenografi dominerer bildet. I denne forestillingen deler artistene og publikum en opplevelse i samme rom, og grensene mellom sal og scene er visket ut. Historien i Hair foregår i New York på slutten av sekstitallet, men temaene som tas opp er evig aktuelle. Måten forestillingen er utformet på understreker hvert enkelt menneskes ansvar for egne handlinger. Rasisme, krig, mangel på toleranse ovenfor annerledes tenkende og følende – alt handler til syvende og sist om å ta kontroll over seg selv. I Hair møter vi mennesker som for- søker å frigjøre seg fra samfunnets krav, og ta kontroll over sin egen vilje og kropp. Og det er dette utgangspunktet vi har tatt tak i med denne forestillingen. Bevegelse er for meg en spirituell ting. Artistene ble valgt ut fra hver enkelt persons spesielle egenskaper. I løpet av prøveprosessen har de ut- viklet sitt personlige fysiske uttrykk som til sammen har blitt Hairs univers. Patrick King HAIR program 23-03-12 12:31 Side 3 Hair – the American Tribal Love-Rock Musical Hair handler om en gruppe politisk aktive, langhårede hippier som lever et fritt bohemliv i New York.