MAI 2015

Haldenkanalen Da Engebret Soot midt på 1800-tallet startet kanaliseringen av Haldenvassdraget, hadde han én hovedtanke i hodet: Tømmeret skulle fraktes fra de dype skoger til sagbrukene i Halden – raskere, billigere og ikke minst i større volum. Men selv ikke den visjonære Engebret Soot kunne i sin villeste fantasi forutse hvilken perle og turistattraksjon Haldenkanalen skulle bli. Det er en grunn til at kanopadlere og andre valfarter til kanalen. og Aurskog-Høland inord. plassert på strategisk steder fra Tistedal isørtilRømskog turen. Denyeste gapahukene erbygget isolidtømmer og både padlere ogandre somliker ellerto ennatt ute ina- egner seggodt tilrast ogovernatting. Plassene er ment for for bygging avenrekke nye gapa huker ogbålplasser som De siste årene harHaldenkanalen Regionalpark tilrettelagt Gapahuker bålplasser og

LEDER 2

AG HALDENKANALEN MAI 2015 D D inkludert dyr, ble fraktet motsatt vei. Tømmerlokalsamfunn. landbruksvarer, og tetfraHalden og oppover småtil større og menneskermellom enklere. Varerblefrak- dampbåtene, og disse gjorde ogsåsamkvem meret ble fl øtet sørover. Etter hvert kom utviklingen av Halden by. større tilgangtiltømmerla grunnlagetfor grunnlagetfor økt velstandpåbygdene, og Kanaliseringen av Haldenvassdraget la vår region enn de fl este i dag er klar over. fantastiske anleggetharsom mer for gjort Kanal til glede til Kanal og nytte Ordfører: GeirAarbu (Sp) Kommunesenter: Fosby Areal: 319 km2 Innbyggere: 1.406 Aremark viktigste oppgave åsørge for attøm- eførste årene varHaldenkanalens sin helhet viet Haldenkanalen. Dette enneutgaven avAvisa Grenseland er i Grafi skdesign: AS Byline Redaktør: Øyvind Ottersen avGrenselandUtgitt MediaAS ved kontroller ogreparasjoner avpassasjerbåtene. har bidratt med4,5millioner kroner for ågjøre slippenoperativ, noesomvilvære tilstor hjelp passasjerbåtene iHaldenkanalen oggjerneogså mindre båter dersom Riksantikvaren denerledig. innsats, ogKanalselskapet harfått eksterne midlertilarbeidet. Den gamle slippeniVadet iTistedal errestaurert. En rekke lokale håndverkere nedenstor harlagt Slippen i Vadet er restaurert D M virksomhet langs kanalen. Regionalparken for allesom vil drivenæring eller annen harsom oppgave ålegge forholdene rettetil store beløp. Haldenkanalen Regionalpark anleggene, og desiste årene er detinvestert skap jobber kontinuerlig med de tekniske en storturistmagnet. fi ske, bading, båtliv og padling. Kanalen er besøkende bruker vassdraget og kanalen til preger kanalen. Både lokalbefolkning og Nåslutt. er detreiseliv fritidssysler og som munikasjon. I dag er fl øtingen for lengst Restaurering avbåtslippen iVadet harvært enomfattende prosess. Slippenskal betjene alle orden. Haldenvassdragets Kanalsel- et er etstort arbeidi åholdekanalen mer benyttet til rekreasjon og kom- ed årene ble Haldenkanalen mer og Ordfører: JanA.Mærli(Ap) Kommunesenter: Bjørkelangen Areal: 962 km2 Innbyggere: 15.726 Aurskog-Høland Telefon: 46824 777 Storgata 5,1870Ørje Besøksadresse: I venter dem når de kommer på besøk. nabo. De som ikke bor her skal vite hva som skal vite hvilken perle de har som nærmeste de ikanalen og i regionen. De som bor her mer om hvilke attraksjoner som fi nnes, bå­ få kanalenogsåvite og kjentmed gjøre deg vannkvalitet,informasjon. tiltak og Haldenvassdraget jobber kontinuerlig med mangetiltak de siste 25 årene. Vannområde vannkvaliteten blir bedre. Det er satt inn ut avkanalen og vassdraget, er det viktig at trekke folk til regionen. For å få mest mulig skal ogsåbygge merkevare bidra og til å hovedaktørenekanDu har gjør og gjort. denne avisenkanlese duhva om detre Forsidefoto: Steinar Fundingsrud Trykk: Nr1Trykk,Lillestrøm E-post: [email protected] Ordfører: ThorEdquist (H) Kommunesenter: Halden Areal: 642 km2 Innbyggere: 30.328 Halden båtslippen iTistedal. restaurere dengamle Fra arbeidet medå MAI 2015 • AG HALDENKANALEN 3

Marker Rømskog Innbyggere: 3.613 Innbyggere: 672 Areal: 413 km2 Areal: 183 km2 Kommunesenter: Ørje Kommunesenter: Rømskog Ordfører: Kjersti Nythe Nilsen (Ap) Ordfører: Kari Pettersen (KrF)

– Den viktigste motivasjonen bøndene kan ha i arbeidet for et renere vassdrag er å se at tiltakene virker, sier Sigurd Enger, leder i Akershus bondelag og gårdbruker her på Momoen i Aurskog-Høland. – Vi må være tålmodige – Jeg har tro på at vi skal få et renere Haldenvassdrag, men jeg mener også at det må forskes mer på hvilke tiltak som virker. Dessuten må vi være tålmodige. Dette er en lang prosess hvor mange må bidra. Men vi må ikke gi opp.

ØYVIND OTTERSEN, TEKST OG FOTO tiltak gir liten motivasjon. Bøndene har bidratt i for å gjøre noe som gir dårligere økonomi, mer mange år, men vi ser ikke så mye til resultatene. arbeid og som samtidig ikke gir eff ekt. Derfor Sigurd Enger er leder i Akershus b ondelag og Da går det på motivasjonen løs. Vi havner mel- må det forskes mer og jobbes hardere for å fi nne gårdbruker på Moe gård i Aurskog-Høland. Går- lom to stoler. Politikerne krever at vi skal produ- de riktige tiltakene. den ligger på Momoen, like ved Løken. Langs sere mer mat, samtidig som de krever at vi skal – EU krever at Haldenvassdraget skal eiendommen går Hafsteinelva, som etter en sørge for mindre avrenning. Dette går egentlig være rent i 2020. Hva sier du til det? lang ferd sørover til slutt ender i Skulerudsjøen. ikke opp. Man kan ikke alltid få «ja takk, begge – Det kan vi bare glemme. Her snakker vi om – 95 prosent av bøndene i Aurskog-Høland deler», sier Sigurd Enger. et mye lengre perspektiv. Men vi kan ikke gi opp. har arealer som sokner til Haldenvassdraget, – Hva motiverer deg til innsats for vass- Hvis alle bidrar med gode tiltak, vil vi jevnt og sier Enger. draget? trutt gå i riktig retning, sier Sigurd Enger. – Hvilken holdning har bøndene til kam- – Min egen samvittighet. På den ene siden pen for et renere vassdrag? ser jeg at jorda forsvinner hvis jeg ikke gjør de Rekreasjon – Det er naturligvis ulike meninger blant bøn- nødvendige tiltakene. På den annen side skal – Jo lenger ned i vassdraget man kommer, dene i Aurskog-Høland. Selv er jeg av dem som jeg si til meg selv at jeg har gjort så godt jeg kan. jo større er aktiviteten blant friluftsfolk er mest positiv til de mange tiltakene som er satt Derfor er jeg forsiktig med pløying og sørger for og andre som bruker vassdraget til rekrea- inn de siste 25 årene. Men heller ikke jeg er enig å lage vegetasjonsbelter langs bekker og drag. sjon. Kan det være en medvirkende årsak til i at alt fungerer like bra. Noen tiltak er justert, Men kabalen skal gå opp. Det er en økonomi vi at det er mindre fokus på vannkvaliteten i og det er bra. Mange har redusert høstpløyin- må ta hensyn til. Mange har vanskelige arealer å nord? gen. Jeg er en av dem. For min del har det gått jobbe med. Derfor er det riktig vei å gå når man – Det vet jeg lite om. Men det er da folk som greit. Med den kompensasjonen vi har fått, har setter inn tiltakene på spesielt bratte arealer og bruker vassdraget til rekreasjon her oppe også. det ikke gått ut over økonomien. Men jeg har heller gjør det frivillig å drive jordarbeiding på Hemnessjøen er mye brukt til båtliv og fi ske. jord som egner seg til å ligge i stubb. Ikke alle fl atere arealer. I elvene fi skes det, og bading er ikke uvanlig. har det. Derfor må tiltakene nyanseres. Etter en Alle sier at Bjørkelangensjøen er møkkete. Og vanskelig vår, og dem har vi en del av, vil mang- Langsiktig det er den jo. Men hvert år kommer massevis av lende høstpløying gi vesentlig dårligere avling. – Du virker å være både positiv og godt moti- tyskere hit for å fi ske gjedde. De er kjempefor­ Det er en økonomisk risiko for bonden å la åke- vert for å gjøre en innsats for vassdraget. nøyde. Vannet, selv i Bjørkelangensjøen, er rent ren ligge i stubb. Kompensasjon er nødvendig Hva må til for at alle bøndene i Aurskog- sammenlignet med det tyskerne er vant med. for at bonden skal føle at det er verd å bidra. Høland inntar samme holdning? – Men det kan ikke være noen sovepute. – Det skal godt gjøres at alle endrer syn på – Selvfølgelig ikke. Vi må gjøre det vi kan, Motivasjon saken. Det vil i så fall ta lang tid. Men første og jeg er ganske godt fornøyd med bøndenes – Jeg tror det er viktig å forske mer på hvilke bud er å sørge for at de tiltakene som settes inn innsats, selv om alt kan gjøres bedre. tiltak som fungerer. Vilkårlige og generelle virkelig virker. Det er vanskelig å motivere seg 4 AG HALDENKANALEN MAI 2015

AKERSHUS

AURSKOG-HØLAND Fra Ydersnes til Tistedal Skulerud RØMSKOG Det er tre slusesteder i Haldenkanalen. Total løftehøyde er 39 meter. Brekke sluser er Nord-Europas høyeste sluser med 27 meter, fordelt på fi re slusekammer. Strømsfoss sluse har to meter løftehøyde og ett slusekammer, mens Ørje sluser har ti meter løftehøyde og tre slusekammer.

Haldenkanalen er en rekke avlange innsjøer Oppstrøms: Gjestebrygge med strømtilgang, 7 Skjæra forbundet av elver og kanaler øst i Østfold og kr 100,- pr. natt. Servicehus med handikap- Gjestebrygge. Grunn adkomst. Kun for dag- Akershus. Kanalen går parallelt med riksgrensen toalett. Dusj krever nøkkelkort som koster gjester. Ikke avgift. Enkel toalettløsning. mot Sverige. kr 200,- pr. sesong. Kortet kan kjøpes på Kilden er ved Dragsjøhanken (286 m.o.h.), sør Sluseporten Båtcafé, Kanalmuseet og Mosbæk 8 Skodsberg for Årnes i Akershus, og utløpet er i Iddefjorden i bensinstasjon i Ørje. Kortet gjelder også for Solid steinbrygge på vestsida av kanalen. Halden. Kanalen består av store grunne innsjøer. Skulerud, Tistedal og Østre Otteid. Ett kort Kun for daggjester. Ikke avgift. Fra nord mot sør heter sjøene Flolangen, Floen, pr. fritidsbåt/bil. For Ørje kan også nøkkelkort Båtutsettingsrampe nord for Skodsberg Bru OSLO Bjørkelangen, Botnersjøen, Fossersjøen, (sideinn- kjøpes for kr 50,- pr. dag. Kortet betales med på østsida av kanalen. sjøene Setten, Mjermen og Øgderen), Skulerud- kr 200,- og tilbakebetaling skjer når kortet E-18 sjøen, Rødenessjøen, Øymarksjøen, Aremarksjøen, leveres tilbake. Båtutsettingsrampe. 9 Tripperød Aspern og Femsjøen. Sjøene er forbundet med Ca. 300 m gangavstand til bensinstasjon. Gjestebrygge. Kun for daggjester. Ikke avgift. korte elver. Hovedstrengen dannes av Haretonelva, Gratis trådløst nettverk i gjestehavna. Lierelva, Hølandselva, Ørjeelva, Stenselva og til Ørje sluser: Sluseanlegg fra 1860. 10 m løfte- 10 Brekke slutt Tista, som renner fra Femsjøen og ut i Idde- høyde, 3 slusekammer. fjorden. Haldenvassdraget er vernet i henhold til Nedstrøms: Gjestebrygge ved Kanalmuseet: Verneplan I for vassdrag. kr 50,- pr. natt. Ikke strøm. Høvleritomta: Gjestebrygge: kr 50,- pr. natt. Ørje 1 Ydersnes Båtutsettingsrampe: Selvbetjeningskasse ved MARKER Liten enkel gjestebrygge, kun for daggjester. utsettingsrampa. Ikke strøm. Gratis trådløst Ikke avgift. Enkelt miljøtoalett. nettverk i gjestehavna oppstrøms Ørje.

2 Skulerud 4 Ysterudvika Båtutsettingsrampe. SVERIGE 5 Østre Otteid Gjestebrygge med strømtilgang kr 100,- Brekke sluser i Halden ligger mellom Fem- pr. natt. Servicehus med handikaptoalett. Dusj sjøen og Aspern. Det opprinnelige anlegget og klesvask krever nøkkelkort som koster kr sto ferdig i 1853. Nåværende sluser sto 200,- pr. sesong. Kortet gjelder også for Sku- ferdig i 1924. lerud, Ørje og Tistedal. Videre gjelder kortet for kloakkoppsugingsanlegget i Østre Otteid, Gjestebrygge oppstrøms og nedstrøms Skulerud og Tistedal. Selvbetjeningskasse slusene, kr 50,- pr. natt. Selvbetjeningskasse I nordre ende av Skulerudsjøen i Aurskog-Hø- på servicehuset. Båtutsettingsrampe. Gratis på uthus ved nest øverste sluseport. Enkelt land ligger Skulerud. Det var endestasjonen trådløst nettverk i gjestehavna. miljøtoalett oppstrøms. Servicehus ved par- Otteid for den smalsporede Urskog-Hølandsbanen, keringsplass med handikaptoalett og dusj. der det populære toget Tertitten trafi kkerte 6 Strømsfoss Brekke sluser: Sluseanlegg fra 1924. Nord- strekningen mellom Skulerud og Sørumsand. Europas høyeste sluseanlegg med 27 m løftehøyde. Fire slusekammer. Gjestebrygge med strømtilgang, kr 100,- Anleggsbrygga: Gjestebrygge, kr 50,- pr. natt, Strømsfoss pr. natt. Selvbetjeningskasse på servicehuset. selvbetjeningskasse på uthus ved nest Servicehus m/ handikaptoalett. Dusj krever øverste sluseport ved Brekke sluser. Enkelt nøkkelkort som koster kr 200,- pr. sesong. miljøtoalett. Kortet gjelder også for Ørje, Tistedal og Østre Otteid. Kortet gjelder også for kloakkopp- 11 Tistedal sugingsanleggene på Skulerud, Tistedal og Østre Otteid. Strømsfoss sluse i Aremark har to porter Henvendelse tlf. 92 82 66 10. og ett kammer. Slusa, som sto ferdig i 1860, AREMARK Ett kort pr. fritidsbåt/bil. Båtutsettingsrampe. ligger mellom Aremarksjøen og Øymark- Selvbetjeningskasse ved utsettingsrampa. sjøen. Slusekanalen ble hugget ut i fjellet drøyt femti meter fra fossen og det naturlige 3 Ørje elveløpet. Dermed ligger landhandleriet og kanaltangen på en øy i kanalen.

eien

Gjestebrygge bak landhandel og gjestebrygge En båttur på Haldenkanalen starter eller slut- ØSTFOLD vest for Kanaltangen, begge med strøm- ter i Tistedal. DS «Turisten» og MS «Strøms-

tilgang, kr 100,– pr. natt. foss» har anløp her ved Tangen brygge. illmarksv V Gjestebrygge øst for Kanaltangen, kr 50,– Tistedal i Halden kommune er et av landets pr. natt. Selvbetjeningskasse på uthus ved eldste og mest tradisjonsrike industristeder. slusemesterboligen. Norges første store industribedrift, Bomulds- Brekke Passasjerbåtbrygge nord for slusene har spinderiet, ble anlagt her i 1813. oppsugingsanlegg for kloakk fra båter. Ta Tistedal Ørje sluser i Marker ligger mellom Øymark- kontakt med slusemester. Servicehus vest Gjestebrygge med strømtilgang, kr 100,- sjøen og Rødenessjøen. Slusene ble bygget i for slusemesterbolig med handikaptoalett. pr. natt. Selvbetjeningskasse på servicehuset. årene 1857–1860, samtidig med Strømsfoss Myntautomat, kr 10,- for å dusje. Sluse fra Servicehus: Dusj krever nøkkelkort som kos- sluser. Slusene er hånddrevet, akkurat som 1860. 2 m løftehøyde. Båtutsettingsrampe ter kr 200,- pr. sesong. Kortet gjelder også for de var ved åpningen i 1860. nedstrøms fossen, ved «Møllerens Hus». Skulerud, Ørje og Østre Otteid. Videre gjelder MAI 2015 • AG HALDENKANALEN 5

AKERSHUS 1 AURSKOG-HØLAND 12

Skulerud RØMSKOG 2

kortet for oppsugingsan- legget i Tistedal og for oppsu- gingsanlegget på Skulerud og Østre Otteid. Kortet kjøpes på OSLO Best Bensinsta- sjon i Tistedal. Bensinstasjonen E-18 har egen brygge nedstrøms gjes- tehavna. Ett kort pr. fritidsbåt/bil. Bolig og fritidsbolig i ett. Slik kan du bo i Østfolds perle; Båtutsettings- 4 Rømskog. Foto: Jørn A. Fjeld. rampe. 3 Ørje 12 Rømskog MARKER Øvre del av Dalslands kanal. Østfolds perle Mulighet for båtutsetting og Rømskog kaller seg Østfolds enkle overnat- SVERIGE tings- og toalett- perle. Dette bildet forteller mye løsninger. om hvorfor. Det fi nnes mange slike idyller i Rømskog.

ØYVIND OTTERSEN, TEKST

Det er ikke rart at mange har hytte i Rømskog. Her er det fl ott natur, mye fi sk og masse deilig stillhet. 5 De fastboende, derimot, trenger ikke hytte. De har Otteid bolig og fritidsbolig i ett. Via Otteid Rømskog er med i Haldenkanalen Regionalpark, 6 men kommunen sokner ikke direkte til vassdraget. Strømsfoss «Vannskillet» går på fj ellet der Rømskog og Marker møtes. Historisk sett er Rømskogs link til Halden- vassdraget blant annet knyttet til det faktum at Rømskog og Rødenes tidligere var én kommune. BÅTSTØRRELSE I KANALEN: Maksmål Dessuten ble det fl øtet tømmer ned til Stora Lee og i hovedleden Tistedal–Skulerud: 1,6 m derfra over til Haldenkanalen gjennom anleggene dyptgående, 6,0 m bredde, 24,0 m på Østre og Vestre Otteid. lengde og 5,7 m masthøyde. I Hølandsel- AREMARK Rømskog er Østfolds minste kommune. Og va (nordover fra Skulerud til Ydersnes) 7 kanskje den vakreste. Kommunen ligger helt oppe i varierer maks dybde og høyde sterkt det nordøstre hjørnet av fylket. Nesten som en arm med vannføringen. 8 inn i Akershus. Det er da også Setskog i Aurskog- Høland i Akershus som er Rømskogs nærmeste nabo. Rømskogs unge går på skole på Bjørkelangen, ØSTFOLD eien og mange voksne jobber der. Østfold

illmarksv For noen år siden spurte vi daværende ordfører Nils V 9 Nilssen (Ap) om rømsjingene er østfoldinger eller 10 akershusinger. Brekke – Jeg har Østfold-bunad, svarte Nilssen. Tistedal 11 6 AG HALDENKANALEN MAI 2015 Vannområde Haldenvassdraget

Selv om vannkvaliteten varierer fra god i sør til mindre god i nord, har Haldenkanalen i hele sin lengde utallige naturperler å by på. Fra kanoen eller kajakken kommer man tett på idyller som dette.

Det er fem vannkraftanlegg i vassdraget, og det Vannområde Haldenvassdraget organiserer vannforvaltnings- er planer om ytterligere to i de nedre delene. arbeidet i vassdrag, grunnvann og kystvann som drenerer til Spesielt i de øvre delene er Haldenvassdraget påvirket av for stor stor næringstilførsel. Land- Iddefjorden, fra Sponvika i fjordmunningen til Bakke i de indre bruksrelatert forurensning i form av nærings- delene av fjorden. salter og jordpartikler påvirker vannkvaliteten, sammen med sanitæravløp fra befolkningen. Det ØYVIND OTTERSEN, TEKST den ved Halden. Vassdraget grenser mot Sverige er årvisse oppblomstringer av blågrønnalger i i øst og er et typisk lavlandsvassdrag. Skog og Bjørkelangensjøen, og av og til også i nedenforlig- Aurskog-Høland, Marker, Aremark og Halden åslandskap, sammen med utstrakte jordbruks- gende innsjøer. Vannkvaliteten bedres nedover deltar sammen med andre myndigheter og områder på tidligere gammel havbunn (leire), i vassdraget, og Femsjøen benyttes som drikke- interessegrupper. Utvalget ledes av ordfører preger nedbørfeltet. Vassdraget karakteriseres vannskilde av Halden kommune. Geir Aarbu i Aremark kommune. Prosjektleder ved store, forholdsvis grunne innsjøer (Bjørke- i Vannområde Haldenvassdraget er Finn Grims- langen, Hemnessjøen, Rødenessjøen, Øymark- Vernet rud, som har sitt sekretariat like nord for Bjørke- sjøen, Aremarksjøen, Aspern og Femsjøen) med Deler av området er forsuret etter påvirkning langen. korte elvestrekninger mellom. av langtransportert forurensning. Det pågår De store sjøene i Haldenvassdraget har vært I Akershus ligger nedbørsfeltet hovedsakelig i utstrakt kalking i vassdraget. overvåket systematisk siden 1975 og det fi nnes Aurskog-Høland, mens det i Østfold omfattes av Det er vesentlig hvitfi sk i vassdraget, med også resultater tilbake til 1965. kommunene Marker, Aremark og Halden. ulike karpefi sker, abbor og gjedde som domine­ rende arter. Det er også edelkreps i vassdraget, Gammel havbunn Kanalisering men den er truet av krepsepest som har opptrådt Haldenvassdraget er et av de store elve og inn- Haldenvassdraget ble regulert med dammer, ved fl ere anledninger og ført til massedød. I ut­ sjøsystemer i Østfold, med en total lengde på sluser og kanalisering allerede i 1850-70. Det var løpselva Tista er det reetablert en laksebestand i 149 kilometer og et samlet nedbørsfelt på 1.588 med tanke på fl øtning, båttransport og møl­ senere år. kvadratkilometer. Kildene er ved Dragsjøhanken lebruk. De gamle slusesystemene er fremdeles Hele Haldenvassdraget er vernet mot kraftut- i Nes kommune i Akershus; utløpet er i Iddefj or­ i bruk og benyttes stort sett til turistbåttrafi kk. bygging.

deler av kommunen er det bygget eller Man fører vann ut og kloakk tilbake. AVLØP FRA SPREDT BEBYGGELSE blir det bygget trykkavløpsnett hvor Når Aremark har gjennomført sin plan, Alle de fi re kommunene vedtok seg til kommunalt nett ved å grave åtti husstander vil koble seg til. Når vil det være investert 300 millioner omtrent likelydende lokal forskrift i seg fram til den kommunale lednin- Marker i hovedsak har gjennomført kroner. 2007/2008, med tilhørende framdrift- gen, noen har fått utsettelse, og det sin opprydding, vil det være investert splan. Med lokal forskrift kan kom- er noen etternølere. Ved utgangen 75 millioner kroner. Halden munene kreve at huseiere som ikke av 2014 hadde 1.350 husstander fått Ved oppstart i 2008 var det 1.300 har godkjent rensing av kloakken, må egen utslippstillatelse. I snitt koster et Aremark boliger uten godkjente renseløsninger skaffe seg det ved å bygge et rense- anlegg opp til 100.000 kroner, slik at Aremark hadde ved en gjennomgang som kommunen ikke hadde planer om anlegg alene, i samarbeid med naboer det er/blir investert omlag 130 millio- i 2008 cirka 370 husstander som å legge kommunal ledning fram til. eller koble seg til det kommunale ner kroner i nye renseanlegg. I tillegg ikke hadde godkjent kloakkløsning. Arbeidet har gått etter oppsatt plan. ledningsnettet. Alle kommunene har kommer investeringskostnader for alle Aremark har vedtatt å legge kommu- Mange har installert minirenseanlegg, fulgt opp arbeidet. som kobler seg kommunalt nett. nal ledning, trykk-avløp, til storparten forholdsvis mange har koblet seg til av innbyggerne og hytteboerne, en kommunal kloakk, og det er også valgt Aurskog-Høland Marker ambisiøs plan med en rask gjennomfø- private trykkavløpsløsninger hvor Kommunen har 2.200 eiendommer Ved oppstart i 2009 var det i Marker ring. En har ikke startet systematisk å kloakken føres fram til kommunal led- som ligger spredt og med liten mulig- 760 hus som lå spredt og uten god- pålegge hytter med innlagt vann om å ning. Kommunen har gitt investerings- het til å koble seg til kommunalt nett. kjent rensing av kloakken. Alle husei- skaffe rensing på kloakken. tilskudd til kostnader over kr 100.000. Arbeidet med å sende ut pålegg om ere har fått pålegg om oppgradering/ De som ikke får anledning til å Halden har også mange hytter rundt oppgradering til huseiere startet i eventuelt påkobling til kommunalt koble seg til denne ledningen på grunn Iddefjorden, hvor noen har innlagt 2009, og de siste fi kk brevet fra kom- nett, og de siste har frist til juni 2016. av for stor avstand, vil få pålegg om vann, men denne problematikken har munen i 2014. Endel hadde godkjente Det er noen etternølere som ikke har oppgradering. Bygging/graving starter en ikke grepet fatt i foreløpig. anlegg fra tidligere, noen har koblet overholdt fristen fra kommunen. I i år og vil være fullført innen 2019. MAI 2015 • AG HALDENKANALEN 7

Aremark er at mye av ledningsnettet som fører KOMMUNALE Det kommunale renseanlegget er plan- fram til Remmendalen renseanlegg, er lagt forbedret og oppgradert samtidig gammelt. Kloakk og overvann går i fel- som en kobler til fl ere abonnenter. les ledning. Videre at selve renseanleg- KLOAKKANLEGG get ved mye nedbør ikke klarer å rense Det jobbes godt i alle kommunene slik at alle etter planen blir koblet til Halden kloakken tilfredsstillende. med å bedre rensingen av kloakk i de kommunalt nett. Halden kommune har fi re små, opp- Planen det jobbes etter, sier at kommunale anleggene. Utfordringene Hovedutfordringen for Aurskog- graderte renseanlegg som funger godt det skal investeres 500 millioner er: Høland er feilkoblinger, slik at kloak- ute i distriktet, men Halden henger noe kroner i vann og avløp i sentrum av • Selve renseanleggene. (Renser klo- ken kommer i feil rør og for mye vann etter med å ta god nok hånd om klo- Halden de nærmeste årene. I fjor ble akken som kommer fram til anleg- ledes inn på renseanlegget ved mye akkhandteringen i sentrum. Politikerne det investert 88 millioner kroner i gene). nedbør. Det resulterer i overløp av vedtok «Hovedplan vann og avløp forbedringer, vesentlig utskifting av • Ledningsnettet. (Lekker inn vann urenset kloakk. Kommunen har ansatt 2012», som beskriver en utbedring av gamle rørledninger fra fellessystem til som ikke skulle vært der eller ren- et eget team som driver med feilsø- ledningsnett og nytt renseanlegg. Ho- separatsystem. ner ut i grunnen på grunn av gamle king og retting av disse feilene. Det er vedutfordringen for Halden kommune dårlige rør. Videre er det noen steder en stor og tidkrevende oppgave. fellesledning for kloakk, spillvann, drensvann og overvann, som over- Marker belaster ledningsnettet og rense- Marker har bare kommunalt rensean- anleggene ved mye nedbør slik at legg for områdene i og i nær tilknyt- kloakk går urenset ut). ning til Ørje sentrum. Kommunen • Feilkoblinger. (Separerer kloakk og skal også eie pumpestasjoner og overvann, spillvann og drensvann rør i forbindelse med byggingen av slik at kloakk går i feil rør og går trykkavløpsnettet. urenset ut. Det kommer for mye Hovedutfordringen for Marker er vann inn på renseanlegget som med- gamle rør under Ørje sentrum – fel- fører utslipp av urenset kloakk). lesledning for kloakk og overvann. Arbeidet med separering og sanering Aurskog-Høland er i gang. I 2014 ble det skiftet ut Kommunen har investert store sum- en strekning på 800 meter, og det er mer i nye renseanlegg og i lednings- planer for videreføring i år. Dette vil nettet de siste årene. Det gjenstår noe medføre at det kommer mindre vann utskifting av gamle rør i sentrumsom- fra overvann inn på renseanlegget, rådene på Bjørkelangen og Aurs- noe som igjen vil redusere mengden moen. Videre graver en nå de siste av urenset kloakk ut i vassdraget. Vegetasjon helt inntil bekker og elver hindrer avrenning og gir kommunale ledninger ute i distriktet, bedre vannkvalitet.

vannet naturlig fører med seg mye næring. Gras mot bekker og elver LANDBRUKSTILTAKENE holder igjen jord slik at det ikke kom- mer ut i vassdraget og en får samtidig større kjøreavstand for jordarbeiding til vassdraget, noe som reduserer utra- sing av bekkekanter. Gras i striper på jordet der vannet samler seg, er også svært effektive tiltak. Det har vært en jevn økning av disse grassonene de siste årene, men dette ser nå ut til å ha stagnert noe.

Miljørådgivning I fjor var det en stor satsning på miljørådgivning i grupper. Grunneiere som hører til den samme bekken eller elva møttes sammen med en rådgiver for å formidle kunnskap, skape disku- sjon og engasjement og ikke minst fi nne fram til de tiltakene som passer best på det enkelte sted.

Jordene må pløyes, men tidspunktet for jordbearbeidingen kan være avgjørende for å minske avrenningen. Myndighetenes ansvar Det er myndighetene som er Hovedutfordringen for å oppnå god sjonen. Målet om økt matproduksjon Det var også mye nedbør da våronna ansvarlige for å legge forholdene til vannkvalitet i hele Haldenvassdraget og rent vann går ikke i samme retning, skulle gjøres, slik at mange fi kk utsatt rette slik at man får til en ønsket gjen- er å få til nok tiltak innenfor landbru- dersom en ikke setter inn ekstra tiltak. våronn. Det gjaldt de som hadde jorda nomføring i landbruket. Landbruks- og ket. Bioforsks beregninger sier at land- Vi er nå i en fase hvor en føler seg litt liggende urørt gjennom vinteren. Dette matdepartementet bevilger penger til bruket står for om lag 50 prosent av fram for å fi nne denne balansen. ga bonden som gjorde miljøtiltak, en miljøtiltak innen landbruket. Fylkes- tilførselen. Det handler i hovedsak om dårlig økonomi. Videre kom signa- mannen er myndighetenes forlengede å hindre at jorda renner ut i vassdra- Redusert jordarbeiding lene om økt matproduksjon, noe som arm i fylkene og skal iverksette de get. Det er bundet fosfor til leirjord, Det viktigste tiltaket for å redusere medførte mye såing av høstkorn og målene sentrale myndigheter setter. og fosfor er mat for alger. Det vil alltid avrenning til vassdraget er å la jorda økt høstpløying til vårkorn. Dersom en Kommunene bevilger tilskudd til noen være avrenning fra jordbruksarealer, på arealer som heller, ligge urørt om lar jorda ligge i stubb fram til våronna, typer tiltak, og kommunen har også men det gjelder å benytte produk- høsten og fram til en starter våronna gir dette normalt en noe lavere avling. en viktig oppgave som kontrollorgan sjonsmetoder og kunnskap som redu- – la jorda ligge i stubb. 85 prosent av Vi er nå tilbake på nivået vi hadde for sammen med Fylkesmannen. serer avrenningen mest mulig. jorda i Haldenvassdraget har hel- sju-åtte år siden i forhold til redusert En kan muligens trekke en konklu- Våre politikere har bestemt at det ling, med fare for at vann renner på jordarbeiding om høsten. sjon om at virkemidlene som må til for skal dyrkes mest mulig korn i vårt om- overfl aten og dermed fører med seg å oppnå tilfredsstillende reduksjon i råde. Kornproduksjon gir større avren- næring ut vassdraget. Fram til 2012-13 Buffersoner næringstilførselen til vassdraget ikke ning enn grasproduksjon til vassdraget. hadde vi en svært positiv utvikling De nest viktigste tiltakene er å så til er tilstrekkelige i dag. Videre har et samlet Storting vedtatt at på økt stubbareal. I 2011-12 hadde vi med gras i soner mot vassdraget og i det er svært viktig å øke matproduk- vanskelige høster med mye nedbør. områder, forsenkninger på jordet, der 8 AG HALDENKANALEN MAI 2015 MYE NY KUNNSKAP vassdraget vannområde til at Bioforsk fall av trær ut i elva. I noen tilfeller fi kk etablert et forskningsfelt på Kjelle kan steinsetting, eller annen måte å videregående skoles gårdsbruk på armere bekkekantene på, ha effekt der Bjørkelangen. Anlegget ble ferdigstilt en har ekstra store problemer. i 2014, og nå måles det avrenning fra jordoverfl aten og avrenning gjennom Gras-stripe mot vassdraget grøftesystemet. En måler avrenning Et viktig tiltak for å redusere nærings- etter ulike måter å bearbeide jorda tilførselen til vassdraget er å etablere på, slik at vi får et bedre grunnlag for gras-striper mellom jordet og elva/ anbefaling av hvilke jordarbeidings- bekken. Bioforsk har gjort undersø- metoder som bør benyttes. kelser for å fi nne fram til effekten av tiltaket. Konklusjonen er at disse gras- Jorderosjon er en viktig årsak til økt Erosjon i bekkekanten stripene ofte blir brukt som kjørevei næringstilførsel til vassdraget. Som Økt nedbør og episoder med mye ned- i forbindelse med arbeid på nærlig- her hvor en bekkekant har rast ut. bør i skurene gir oss nye utfordringer gende jorder. Dette medfører jordpak- ved at det raser ut mer fra bekke-/el- king, og effekten av disse gras-sonene vekanten, jord som inneholder næring. svekkes. Haldenvassdraget fi kk status som er viktig for at vi skal få den ønskede Våre forskningsinstitusjoner har gjort pilotvassdrag i 2012, noe som betyr vannkvalitet. lite undersøkelser på dette området. Hva betyr fl om for at man skal få fram ny kunnskap og Vi skaffet fi nansiering slik at Bioforsk vannkvaliteten? bygge erfaringer som skal komme Forskningsporosjekt kunne gjøre ulike målinger. De forelø- Dette spørsmålet har vi stilt mange andre områder i Norge til nytte i ar- Forskerne forteller oss at redusert pige resultatene er usikre, men gir en ganger til våre forskere, men det er beidet med å få rent vann. jordarbeiding om høsten (jorda skal god indikasjon på at dette bør tas tak svært vanskelig å komme med noen Det er viktig å se effekten av re- ligge urørt etter høsting og fram til i. Tiltak som kan stabilisere bekkekan- konklusjoner. Det er tatt prøver av dusert jordarbeiding på fl ate arealer. våren) er det tiltaket som gir størst ten vil virke positivt på vassdraget. grøftevann ved normal vannføring og Våre forskningsinstitusjoner legger effekt på arealer med helling. Det er Dette handler om å ha en god nok kjø- i fl omsituasjoner. Indikasjonene er at premissene for hvilke tiltak som bør imidlertid litt få forskningsfelt som reavstand til elver og bekker, etablere det foregår en viss grad av utvasking iverksettes hos oss for å redusere ligger bak denne anbefalingen, og vegetasjon mot elva, slik at røtter vil av næringsstoffer ved oversvøm- næringstilførselen til vassdraget. Å det er ikke målt avrenning fra jorder armere kanten. Skjøtte eksisterende melse. måle riktig effekt av de ulike tiltakene i området vårt. I 2012 bidro Halden- vegetasjon i bekkekanten for å unngå

VANNKVALITETEN I HALDENVASSDRAGET

Vi er heldige som bor i Norge, har nok vann, og det meste av vannet vårt har god kvalitet. Stortinget vedtok Vannforskriften i 2007, den samme som gjelder innenfor EU-området. For- skriften forplikter oss til å gjøre tiltak slik at vi oppnår god vannkvalitet. Overvåkingsresultatene og tiltakene som Norge gjør, skal rapporteres til ESA, EUs kontroll-organ.

Særegent vassdrag Haldenvassdraget er særegent ved at vannkvaliteten er dårligst øverst i vassdraget. På veien nedover mot Halden er det fl ere store sjøer, og for hver sjø vannet strømmer gjennom bedres vannkvaliteten. Det er naturen Flere steder i Haldenkanalen fi n- som styrer at det må være slik hos nes restaurerte lenser. Lensene oss. Hele området ligger under marin var viktige for tømmerfl øtingen grense; gammel havbunn som er rik på og er det i dag for båttrafi kken. næring. Halvparten av jordbruksarealet ligger øverst i vassdraget, og sjøene behovet for kalking er betydelig redu- sjøen i vassdraget før Haldenvassdra- utviklingen er stanset, og at det tar her er forholdsvis små og grunne. sert. Kanskje kan kalkingen opphøre. get renner ut i Iddefjorden, har god tid før tiltakene virker. Klimaendrin- Området rundt sjøene og elvene er Det er utarbeidet felles mål for vannkvalitet. gene spiller også en betydelig rolle. utsatt for fl om ved mye nedbør. Ned- vannkvalitet innenfor EU, dersom Dersom det ikke hadde vært igangsatt over i vassdraget blir sjøene større og forholdene er sammenlignbare. Målinger siden 1968 så mange tiltak, ville tilstanden høyst dypere og har en betydelig selvren- Vannområdet har hatt en omfat- Det har vært målinger av vannkvalite- sannsynlig vært mye dårligere. singsevne og lite problemer med fl om. tende overvåkning de siste årene for ten i Haldenvassdraget siden 1968 da Jordbruksarealet er også mye mindre å skaffe kunnskap om tilstanden i man begynte å registrere en forver- Trygt badevann lenger nedover i vassdraget. Det er bekkene og innsjøene våre. Konklusjo- ring av kvaliteten. Det skyldtes blant Når vi snakker om vannkvalitet, er derfor viktig at en har mest fokus på nene for vannkvaltiten i bekkene er annet innlegging av vannklosetter, det i hovedsak måling av algemengde å gjennomføre tiltak øverst i vassdra- at de som er utsatt for kloakkutslipp mindre grasproduksjon og et mer in- i vannet. De siste to somrene har det get. Da bedres vannkvaliteten i hele fra spredt bebyggelse og/eller avren- tensivt landbruk. En kan ikke se noen blitt målt mindre algemengder enn tid- vassdraget. ning fra landbruket, ikke tilfredsstiller klar trend i utviklingen på vannkva- ligere år. Høyt næringsinnhold og mye kvalitetskravet. Det et krav at det må liteten. Det er imidlertid nedbørsfor- organisk materiale, leirpartikler/fosfor Bekker og vann iverksettes tiltak. holdene som har størst innvirkning på og humus, er ikke skadelig. Men vi får Vi må også huske at vi har god vann- Når det gjelder sjøene våre, er Bjør- næringstilførselen. Flommen i 2001 ga vann som virker lite innbydende og kvalitet i våre skogsbekker og skogs- kelangen klassifi sert som dårlig, Skule- en betydelig forverring. Likeledes har med dårlig siktedyp. Hele sommeren vann. Det har vært utfordringer med rudsjøen og Hemnessjøen moderat, vi en klimaendring, med fl ere intense tas det jevnlig prøver av badevannet, at vannet har blitt surt grunnet mye Rødenes, Øymarkssjøen, Aremarksjøen nedbørsepisoder, noe som ikke er til og de siste årene har det ikke vært tilførsel av sur nedbør sydfra. Nå har og Aspern i sjiktet moderat til god det gode for vassdraget. meldt om fare for å bade i noen av disse tilførslene blitt mye mindre, og vannkvalitet og Femsjøen, den siste Konklusjonen er at den negative sjøene våre. MAI 2015 • AG HALDENKANALEN 9

– Vannkvaliteten her i Rødenessjøen tar tempen på hele vassdraget. Får vi orden på denne sjøen, vil mye være gjort, sier Finn Grimsrud, prosjekt- leder for Vannområde Haldenvassdraget. Vassdraget skal bli renere! Finn Grimsrud er prosjektleder for Vannområde Haldenvassdraget, har kontor på Bjørkelangen og er brennende opptatt av vannkvaliteten fra nord til sør. – Mye bra er gjort, men fortsatt er det mye som gjenstår, sier han.

ØYVIND OTTERSEN, TEKST OG FOTO være en viss gråbrun farge på vannet. Men det Bekkene er viktige viktige er at vi reduserer næringstilførselen. Da – Har bøndene skylden for det dårlige van- – Får vi orden på Rødenessjøen, da får vi orden reduserer vi grunnlaget for algeoppblomstring, net? på resten av vassdraget ned til Halden. Røde- og vi får vann som ikke inneholder farlige stof- – Slett ikke! Bøndene har bidratt veldig mye. nessjøen tar tempen på hele vassdraget, sier fer. Fargen må vi nok leve med, selv om målet er Skal vi snakke om skyld, er det landbrukspo- Grimsrud. Han bekrefter det vi alltid har hørt: å bli bedre også på farge. litikken som må ta ansvaret. Omleggingen fra Vannet blir bedre og bedre etter hvert som vi – Så det er ikke farlig å bade i Haldenvass- husdyrhold til kornproduksjon var ikke bra for kommer nedover. draget? Haldenvassdraget. Det er stor avrenning fra – Det er riktig. Bjørkelangensjøen i nord er – Nei, slett ikke. Vi har kommet langt i arbei- jorder med korn, mens det er minimalt med verst, Femsjøen er best. Kanskje litt rart, men det. Får vi, som sagt, orden på Rødenessjøen, avrenning fra jorder med gras. sånn er det. vil mye være gjort. Da gjenstår ekstra innsats i – Hvilke tiltak er viktige? Skulerudsjøen, Bjørkelangensjøen og tilliggende – Vi har fokus på avrenning. Det kan være Miljøplan vann, elver og bekker i nord. Der er det de siste fra jorder som pløyes. Etter at mye korn de siste – Det er vel bare å sette inn masse tiltak i årene bygget fl ere renseanlegg, så mye er også årene har overvintret i stubb, er det blitt bedre. Vi Rødenes, så er alle sorger løst? gjennomført i nord. ser på alle bekker og elver. Vegetasjon langs disse – Ja, hadde det vært så enkelt. Men det er – Likevel er Bjørkelangensjøen langt fra reduserer avrenningen. Avrenning fra skogen riktig at vi må øke innsatsen i Rødenessjøen. ren? bidrar endel. Vi skal heller ikke glemme at klima- Heldigvis er bøndene langs hele vassdraget både – Bjørkelangensjøen er i dårlig forfatning. Det endringene fører til økt naturlig avrenning. Og fl inke og ansvarsbevisste. De har gjort en stor skyldes i stor grad naturlige forhold. Både bønder et paradoks er det at mindre sur nedbør gir mer innsats, men det er fortsatt mer å hente. Målet og kommune har gjort mye, og mer skal det bli. humus. Nedbør gir mer humus til vassdraget. er at hvert eneste bruk skal ha en oppdatert Men den sjøen blir neppe noen gang helt bra. miljøplan. Det er bra for vannkvaliteten, og det Status quo er bra for bondens ressursbruk og økonomi, sier Stor oppgave – Optimist? Grimsrud. – Jobben har jeg med meg hele tiden. Det er et – Det må jeg være. Jeg ser at det er gjort veldig – Det er frivillig å lage en slik plan, men bøn- veldig spennende og ikke minst viktig tema. mye i mange år, både fra bøndenes side og fra dene får hjelp. Planen vil fortelle hvor næring Haldenvassdraget er så fl ott at jeg gjerne vil kommunene. Men når vannprøver fra 1965 sam- renner ut i vassdraget og dermed hvilke tiltak gjøre alt jeg kan for at det skal bli så rent som menlignes med dagens vannprøver, viser det seg som må settes i verk. mulig, sier Finn Grimsrud. at det ikke er blitt bedre på fosfor. Alle tiltak som – Og bøndene er med? er satt inn har altså kun ført til status quo. Da Aldri helt rent – Ja. Bøndene langs hele vassdraget har gjort kan vi bare tenke oss hvordan vassdraget i dag – For noen år siden ble det utbasunert at en formidabel innsats i mange år. Men vi er ville sett ut uten alle disse tiltakene. Haldenvassdraget skal være rent i 2015. Nå ikke ved målet ennå. Kommunene har bidratt – Vil vi noen gang nå målet? skriver vi 2015, og det hele var vel bare et til å ta utslippene fra spredt avløp. Det er ryd- – Vi har kommet langt, men mye gjenstår. luftslott? det godt opp i fl ere år. Nå er det bare i landbru­ Realistiske mål skal vi nå. Men et helt rent Hal- – Ja, det var og er helt urealistisk. For det før- ket vi har mer å hente. Det er viktig å motivere denvassdrag får vi aldri. Det er rett og slett ikke ste vil Haldenvassdraget aldri bli helt rent. Det bøndene til å delta. Det skal vi få til, for vi har mulig, sier Finn Grimsrud, som leder Vannom- har det heller aldri vært. Vi har alltid hatt natur- ansvarsbevisste bønder langs hele vassdraget. råde Haldenvassdraget, et prosjekt i regi av fi re lig avrenning fra skog og mark, også fra tiden Rammebetingelsene må også endres noe, sier kommuner, åtte bondelag, fylkesmennene og lenge før jordbruket kom. Derfor vil det alltid Grimsrud. landbruksrådgivningene i Østfold og Akershus. 10 AG HALDENKANALEN MAI 2015 Regionalpark Haldenkanalen

Visjon: «Langs Haldenkana- len er det et lønnsomt næringsliv og et rikt kulturliv, basert på naturen, spisset kom- petanse og småsteder hvor folk ikke bare bor, men lever!»

Elisabeth Dammyr er pro- sjektkoordinator i Halden- kanalen Regionalpark. Her nyter hun en rolig stund ved Rødenessjøen. Ørjes popu- lære og prisbelønte BåtCafé i bakgrunnen. Foto: Øyvind Ottersen.

Regionalpark Haldenkanalen arbeider med merke- varebygging, utvikling av opplevelsesnæringen, Organiseringen primærnæringen og stedsutvikling i kommunene Haldenkanalen Regionalpark er organisert slik: Regionalparkrådet: Fjorten medlemmer; sju politikere og sju Aurskog-Høland, Rømskog, Marker, Aremark og Halden. fra næringslivet. Rådet ledes av Jan Mærli. Regionalparkstyret: Sju medlemmer; tre politikere og fire Haldenkanalen Regionalpark er en Merkevare: fra næringslivet. Styret ledes av Helge Kolstad. Kanalselska- utviklingsregion som gjennom merke- • Forankre merkevaren Halden- pet, Grenserådet og Fylkesmannen er observatører i styret. varebygging og næringsutvikling innen kanalen. Administrasjonen: Daglig leder Vidar Østenby og prosjekt- opplevelsesnæringene basert på natur- • Bygge en samlende identitet basert på koordinator Elisabeth Dammyr. verdier samt stedsutvikling og primær- felles historie. næring skal gi økt verdiskaping og bolyst i • Aktiv informasjon, kommunikasjon Regionalparken har en administra- lokalsamfunnene langs kanalen. og markedsføring. tiv arbeidsgruppe. Denne fungerer som rådgivende overfor regional- Utvikling Opplevelsesnæring: parkstyret og Formålet med Regionalpark Haldenkana- • Bidra til å skape flere attraktive pro­ har følgende medlemmer: len er å skape økt samarbeid om ivaretakel- dukter. • Østfold fylkeskommune: sen og videreutviklingen av natur- og kul- • Styrke kompetanse. Linda Duffy turverdier langs Haldenkanalen. Dette som • Benytte Haldenkanalens artsmang- • Haldenvassdragets Kanalselskap: grunnlaget for nærings- og stedsutvikling.­ fold som grunnlag for verdiskaping. Steinar Fundingsrud Målgruppen for prosjektet er innbygge- • Utnytte Fredriksten festnings mar- Vidar Østenby er • Utmarksavdelingen: re og besøkende i regionen, samt marke- kedsposisjon. daglig leder for Øystein Toverud der som består av potensielle besøkere. • Utrede forbindelsen Haldenkanalen– Regionalparken. • Kommunene: Gina Finsrud, Dalslands kanal. Rita B. Lindblad, Vidar Østenby, Mål Roar Høisveen, Erik Bakke Følgende mål for arbeidet i Regionalpark Stedsutvikling: • Reiselivsorganisasjonene: Liv Lindskog, Bjørn Winther Haldenkanalen er nedfelt i charteret: • Bygge fellesgoder og god infrastruk- Johansen, Erik Bakke. 1. Bidra til å skape samarbeidsplattformer tur. mellom alle interessenter i utvikling av • Øke tilgjengelighet og knytte Samarbeidspartnere opplevelsesnæringene og stedsutvik- sammen møteplasser. Indre Østfold Utvikling – Reiselivskoordinator Grete Elgetun ling langs Haldenkanalen. – [email protected] – mobil 951 55 551. 2. Bidra til lokal medvirkning i forhold til Primærnæring: Halden Turist – Turistsjef Liv Lindskog – ivaretakelsen og videreutviklingen av • Mobilisering i forhold til etablering [email protected] – mobil 932 44 062. natur og kulturverdier som grunnlag av nye bygdenæringer. Aurskog Høland Reiselivslag – Næringssjef Erik Bakke – for opplevelsesproduksjon. • Aktivisere regionen i forhold regional [email protected] – mobil 911 78 822. 3. Bidra til ivaretakelse og videreutvikling matkultur. av særpregede natur- og kulturverdier, • Etablere samarbeid for god land- Les mer om Regionalparken på samt sørge for utvikling av kommersi- skapspleie. www.visithaldenkanalen.no elle tilbud med basis i disse. • Bidra til økt verdiskaping i forhold til 4. Bidra til bærekraftig verdiskaping. jakt og fiske. MAI 2015 • AG HALDENKANALEN 11

«Lørdag i slusene» i Ørje er et gratis kulturtilbud til alle gjennom hele sommeren. Kathrine Moholt er en populær programleder for Allsang på Grensen. Kanalmuseet

Stubbefolket og Barnas Grenseland støttes MS «Strømsfoss» går i rutetrafikk på Haldenkanalen. av Regionalparken. Mange gode tiltak Haldenvassdragets Kanalmuseum ligger i Ørje, i Haldenkanalen Regionalpark har gjennomført en som bidrar til stort mangfold i hele regionen. Her hjertet av det naturskjønne Indre Østfold. Museet rekke markedsføringstiltak. kan nevnes Lørdag i slusene, Kunstreisen, Barnas formidler kunnskap om det biologiske mangfold Grenseland, publikumsslusing og Allsang på Grensen. i skog og vassdrag. Her vises samspillet i vårt Langs hele kanalen er det satt opp informasjonsskilt Samarbeidet med Allsang på Grensen i Halden har økologiske miljø og naturens usynlige hemme- og steder hvor brosjyremateriell og annen informa- vært fruktbart, og det har resultert i økt tilstrømning ligheter. Områdets rike dyreliv presenteres. Med sjon er tilgjengelig. av besøkende i Haldenkanalen. Det gjelder både blikket rettet mot fremtiden ønsker Kanalmuseet Regionalparken har arrangert presseturer, og det har Haldenkanalen Sluseturer, charterbåter, fritidsbåter å fremme vern av naturen, i all dens mangfold og resultert i god omtale. og ikke minst padlere og andre som benytter seg av sårbarhet. Regionalparken støtter en rekke arrangementer kanalen. Museet formidler historie og kultur fra skogs- drift, tømmerfløting og treforedling. Sentralt står kanalbygger Engebret Soot (1786– 1859) og hans livsverk; Norges første sluseanlegg fra 1849. Et- UTMARKSAVDELINGEN ter at Haldenvassdraget ble kanalisert, begynte dampbåter å trafikkere vassdraget. I de senere år har flere av de gamle båtene blitt restaurert. FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD Derfor har Ørje fått et enestående dampbåtmiljø. Utmarksavdelingen arbeider for bedre forvaltning og næringsmessig utvikling av hele landbrukseien- dommen, med hovedvekt på utmarksressursene. Utleie av sykkel og kano Siden 1989 har avdelingen bygget opp en bred kun- dekrets innenfor privat og offentlig sektor. Ønsker du å leie sykkel eller kano? Det er fullt Regionalpark Haldenkanalen har støttet utmarks- mulig. Her er en oversikt over utleiere langs avdelingen økonomisk i interreg- prosjekt vedrøren- Haldenkanalen: de sykkel og vandring og andre fiske- og jaktpro- Sykkel: sjekter. Utmarksavdelingen har også fått i oppdrag • Eidsverket, Bjørkelangen fra Regionalparken og lage en utmarksstrategi. • Bjørkelangen G-sport, Bjørkelangen. Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold (UAØ) • Nord Steinby Kro & Camping, Rømskog eies av følgende grunneierorganisasjoner i Akershus • Solstrand Terrasse, Ørje og Østfold: • Kirkeng Camping, Aremark Akershus Bondelag, Akershus Grunneierlag SA, • Gistedt Sykkel og Motor AS, Halden Havass Skog SA, Viken Skog SA, Østfold Bondelag og Østfold Utmarkslag SA. Reidar Joval på Joval gård i Rødenes har, med god Kano: hjelp fra Utmarksavdelingen, satset på gjeddefiske- • Eidsverket, Bjørkelangen Arbeidsfeltene turisme. Foto: Øyvind Ottersen. • Tørnby kanoutleie, Rømskog I arbeidet er sammenhengen mellom forvaltning og • Aursmark Natur, Marker næringsutvikling sentralt i alle ledd. Arbeidsfeltene evner utmarksavdelingen å se inn- og utmark som • Solstrand Terrasse, Ørje kan grovt inndeles som følger: en helhet og setter ikke grensen ved skigarden. • Kirkeng Camping, Aremark Fisk, vilt, planer etter plan- og bygningslov, tun, UAØ ønsker å bidra med en aktiv forvaltning av • Stora Lee Camping, Aremark hage og kulturlandskap, friluftsliv og tomtefeste eiendomsressursene, basert på kunnskap og god • Haldenvassdragets Kanalmuseum, Ørje Avdelingens tjenester bidrar til målrettet forvalt- forankring til grunneierne. En av grunnideene er ning og næringsutvikling, basert på hele eiendom- næringsutvikling basert på jakt, fiske og friluftsakti- Info om utleie: www.visithaldenkanalen.no mens ressursgrunnlag. Med sin brede kompetanse viteter i kombinasjon med tjenester og overnatting. eller telefon 947 93 173. 12 AG HALDENKANALEN MAI 2015 Stor aktivitet i skogen Landskapet langs Haldenkanalen har endret seg mye det siste året. Det skyldes omfattende hogst, som igjen er et resultat av gode tømmerpriser.

Ingen som ferdes langs Haldenvassdraget, har unngått å legge merke til den store hogst­ Nord for Otteid i Marker er det tatt ut mye tømmer. aktiviteten. Mange steder er landskapet helt forandret. Her fra Bøen, nord i Aremark.

ØYVIND OTTERSEN, TEKST OG FOTO Høykonjunkturen for tømmer Stor aktivitet skogen. Alt har ligget vel til rette og trelast startet altså høsten 2013. – Eksportkundene har etterspurt for stor aktivitet. – Tømmerprisene steg raskt i løpet I tillegg har det vært økt interesse sortimenter som har gitt god utnyt- – Vår, sommer og tidlig høst av høsten 2013, og de har holdt seg for tømmer fra kunder i Sør-Sverige telse av tømmeret, og skogeierne var tørr og ga gode driftsforhold i høye helt frem til nå. Dette er en og Tyskland. Eksport av tømmer på har respondert på prisene og vist 2014. Samtidig har kapasiteten hos relativt lang høykonjunktur, sier båt og jernbane har derfor fått et stor interesse for å hogge, sier Grini. skogsmaskinentreprenørene vært disponent Thorvald Grini i Havass betydelig omfang. De gode prisene har kommet stor, sier Thorvald Grini. Skog. samtidig med fine driftsforhold i

Vi er her for deg gjennom alle livets faser

Livet står aldri stille. Nye prosjekter og planer skal stadig settes ut i livet. Da vet du at vi er her. En bank det går an å snakke med!

Telefon 69 81 04 00. [email protected] www.marker-sparebank.no MAI 2015 • AG HALDENKANALEN 13

MATTILSYNET: La utstyr og redskap tørke – Vi ber alle om å ta forholds­ regler ved bruk av Haldenvassdraget for å hindre videre smittespredning til andre bestander av edelkreps, sier Jørn Waage i Mattilsynet.

For å hindre videre smittespred- ning er det viktig å følge disse retningslinjene:

• Fiskeredskaper, vannsportut- styr, båter, anleggsmaskiner, vannbeholdere og annet ut- styr eller redskaper som har vært benyttet i området, må tørkes fullstendig eller desin- fiseres før de brukes utenfor området.

• Innenfor området skal de samme tiltakene gjennomføres dersom slike gjenstander flyt- tes oppover i en elvestrekning Det er slik reiselivsnæringen og alle som ferdes på vassdraget ønsker å se Ørje sluser; åpne og i fri bruk både oppover og eller mellom innsjøer. nedover. Slusene har vært stengt siden 2008. Påvist krepsepest på begge sider kan imidlertid føre til gjenåpning allerede i sommer. Foto: Jørn A. Fjeld. Du må ikke • Fange, plukke, oppbevare, flytte, kaste, eller sette ut hele eller deler av levende, syke eller døde kreps fra området. Blir Ørje sluser • Bruke fisk fra en innsjø eller elvestrekning som agn andre steder. • Ta med hele, eller deler av levende eller død fisk, kreps gjenåpnet? eller og andre akvatiske orga- nismer ut av området. Dette gjelder ikke fisk som brukes til Ørjes største attraksjon, slusene, ble stengt i 2008. Årsaken var krepse- mat. pesten. Nå er situasjonen endret, og det er lov til å håpe på gjenåpning av • Flytte vann, jord, slam, grus og annet materiale fra strand- slusene i sommer. Men Mattilsynet lover ingenting ennå. kanten og bunnen av innsjøer, eller elvestrekninger. ØYVIND OTTERSEN, TEKST både signalkreps og krepsepest i kommer en avklaring om ikke så • Innføre levende eller rå kreps Rødenessjøen. Vi har prøver fra i lenge. Mer ønsker jeg ikke å si, sier fra andre land. Bakgrunnen for stengningen av fjor høst, i vinter og nå på våren, Waage. Ørje sluser var at det ble oppdaget sier Jørn Waage, saksansvarlig for Meld fra til Mattilsynet om ob- krepsepest i Øymarksjøen, altså fiskehelse ved Mattilsynets kontor Miljøkrim servasjon av kreps som kan være nedenfor slusene. For å hindre i Askim. – Det skal være observert krep- smittet. spredning til Rødenessjøen, oven- – Da er det vel ikke lenger noe sepest flere steder i Rødenes- for slusene, ble slusene stengt argument å holde Ørje sluser sjøen, langt fra hverandre. Tyder Desinfeksjon – på ubestemt tid. Det har skapt stengt for å hindre smittespred- det på at pesten er tilført sjøen Desinfeksjon kan gjøres på føl- konflikter. Reiselivsinteressene har ning? med menneskelig hjelp? gende måter: måttet betale en betydelig del av – Det kan du si, men jeg ønsker – Det er klare mistanker om at • Tørking til fullstendig tørrhet. prisen i kampen mot krepsepesten. ikke å foregripe noen konklusjon. det har skjedd. I så fall er det alvor- • Vask med eller nedsenkning i Eller rettere sagt: kampen for å Vi har samlet inn en rekke data lig miljøkriminalitet. Men dette er rødsprit (3 deler sprit til 1 del redde edelkrepsen. og vurderer disse nå. I løpet av en sak det jobbes med, og jeg vil vann) i minst 30 minutter. forholdsvis kort tid vil det bli en heller ikke her konkludere. • Koking under lokk i minst 5 Smitte påvist avklaring. Om det betyr åpne sluser – Edelkrepsen forekommer minutter, eller frysing i –10 Nå har saken tatt en ny vending. I eller fortsatt stengte sluser, se det også i bekker og vann uten di- grader i ett døgn. fjor høst ble det observert signal- får tiden vise, sier Waage. rekte tilknytning til vassdraget. • Desinfisering med egnet mid- kreps i Rødenessjøen. Dette er den – Hva er «forholdsvis kort Hvordan står det til der? del – Virkon S (husk forutgå- uønskede arten som bringer med tid»? Vi står overfor en ny som- – Vi har ikke tatt så mange prøver, ende grundig mekanisk vask seg krepsepest, men som selv er mersesong, og mange er opptatt fordi fokus har vært på vassdraget for eksempel ved høytrykks- immun mot sykdommen. av om slusene åpner eller ikke. med bekker og elver uten naturlig spyling). – Det er riktig at det er påvist – Vi jobber med saken nå, og det vannsperre, sier Jørn Waage. 14 AG HALDENKANALEN MAI 2015

Slik så det ut da «Tertitten» ankom «Turisten»-brygga på Skulerud med sine passasjerer som forventningsfulle gikk om bord i Haldenvassdragets Dronning. Dampskipet gikk i rute mellom Skulerud og Halden.

Skulerud stasjon er borte, men det arbeides med planer om å bygge stasjonsbygningen opp igjen, helt etter tidligere spesifi kasjoner.

Det gamle knutepunktet Skulerud, helt syd i Aurskog- Høland, har vært et særdeles rolig sted de siste tiårene. Men slik var det ikke i «gamle dager». Det er på Skulerud Haldenka- nalen starter, og det var her DS «Turisten» i sin tid møtte «Tertitten». Et stort arbeid for Skulerud ØYVIND OTTERSEN, TEKST OG FOTO holde liv i Skulerud og de mange minnene. En til virksomheten i vassdraget; kjettinger, lense- av de viktigste ildsjelene var Kristian Simonsen. bunter, wire og mye annet knyttet til tømmer- Skulerud ligger bare noen få kilometer nord for Han viet store deler av livet til dette arbeidet. fl øtingen. Det er gammelt skogsredskap, som Marker kommune og grensen til Østfold. Hal- I mars i år gikk han bort. Men minnene og blinkeøkser, sager og annet utstyr som var viktig denkanalen er derfor slett ikke kun et Østfold- resultatet av hans arbeid lever videre. Dette sa i skogen i gamle dager. Morsomt for den eldre fenomen. Haldenvassdraget og Haldenkanalen Simonsen da Avisa Grenseland besøkte ildsje- garde og lærerikt for den yngre. starter i Akershus, og folk i Aurskog-Høland har lene tidlig i 2013: – Denne delen av vår historie er det viktig å ta et sterkt eierforhold til kanalen. Selv om man – Det er så masse historie knyttet til både «Tu- vare på, og det hadde vært ekstra hyggelig om folk i dag innrømmer at det er mindre samkvem risten», kanalen og alt som har skjedd i vassdra- sørfra kunne ta seg en tur til Skulerud. Vi er en del mellom nord og sør i vassdraget. Mange skulle get. Derfor fant vi ut at vi skulle samle gjenstan- av deres historie også, sa Kristian Simonsen. Nå gjerne sett at det blåses liv i disse relasjonene. der, gamle bilder og annet av historisk verdi for er han altså borte, men det jobbes i kulissene for å Ikke minst på Skulerud, der det var et yrende å lage et lite museum. Vi åpnet i fj or (2012), men gjenskape mye av det gamle på Skulerud. Hva det liv så lenge fl øtingen, «Turisten» og «Tertitten» jobber hele tiden med utvidelser og forbedringer. blir til får tiden vise. Stikkord er gjenreising av den levde i beste velgående. Målet er at alle som er glad i kanalen kan ta seg en gamle stasjonsbygningen, legging av spor til den tur til Skulerud for å se, føle og kanskje lære litt. smalsporede jernbanen der «Tertitten» i sin tid En ildsjel er borte fraktet folk til og fra kanalen. Den gamle lokstal- Folk på Skulerud er stolte av historien. Derfor Museum og nye planer len er også en attraksjon, og selvsagt svingskiven var det også folkefest og reneste 17. mai-stem- I det nevnte museet, beliggende i nær tilknyt- hvor lokomotivene kunne snu. ning da nyrestaurerte DS «Turisten» for noen år ning til brygga der båt, bane og tømmer preget siden tok turen helt til Skulerud brygge. hverdagen frem til tidlig 1960-tall, er det mange «Tertitten» Et knippe godt voksne menn har sørget for å gamle, fl otte bilder. Det er gjenstander knyttet Skulerud var i sin tid endestasjon på Urskog– MAI 2015 • AG HALDENKANALEN 15 MYE SPENNENDE I STRØMSFOSS

Strømsfoss er en idyll. Her er gjestehavn for småbåter, brygge for damp- og passasjerbåter og mye, mye annet. Foto: Øyvind Ottersen.

ØYVIND OTTERSEN, TEKST Anne Sandes unike butikk og kafé trekker folk fra fjern og nær hele året. Det gamle knutepunktet er de siste årene En kilometer unna ligger Fernanda’s rustet opp. Den gamle mølla inneholder Bokcafé. På flotte Aslakstrøm gård har møllemuseum og kunstgalleri. Holth Sissel Margrethe Børke de siste årene åpnet Landhandleri er en institusjon i seg selv. dørene for folk som vil ha en avslappende En gammel kraftstasjon er også strategisk stund med kaffe, kaker og litteratur. Og plassert mellom slusene og fossen. kanskje et og annet gårdsprodukt. Strømsfoss kan også by på Kanaltangen, Strømsfoss er også hjemmehavn for Hal- et flott område med lavvo og gjestebrygger, denvassdragets Dronning, D/S «Turisten», Et eget lite mu- åsted for blant annet Strømsfossdagen i M/S «Thor» og ikke minst passasjerbåten seum er bygget i august. M/S «Strømsfoss», som hver sesong frakter den gamle isbingen mange tusen passasjerer mellom Tistedal på Skulerud brygge, Møllerens Hus og Strømsfoss. mye takket være Møllerens Hus er en attraksjon i seg selv. Skulerud Vel og disse fire ildsjelene, som ble avbildet av Avisa Grenseland i 2013. Fra venstre Leif Overnatting i unike hytter Bråthen, Kristian Simonsen, Arve Dahl og Johan Petter Simonsen. Kristian Simonsen gikk bort i mars i år. Han la ned et stort arbeid for lokalsamfun- net Skulerud.­ Foto: Øyvind Ottersen.

Fløterhytta på Brekke i Halden. Fjøset i Strømsfoss. Et stort arbeid for Skulerud Hølandsbanen, den smalsporete jernbanen hvor altså «Tertitten» var både viktig og populær. Skulerud var også den nordligste gjestehavnen i Haldenkanalen. Jernbanesporene, som «Tertitten» benyttet, er for lengst borte. Men minnene lever videre, Flagghytta i Øymark. Smia i Skulerud i Aurskog-Høland. og det jobbes for å få «Tertitten» tilbake. I det minste på en del av strekningen, som i sin tid gikk fra Sørumsand, via Bjørkelangen til Langs Haldenkanalen ligger flere unike hytter som de siste Skulerud. Kanskje kan man til og med en gang i årene er restaurert og gjort tilgjengelige for overnatting. fremtiden få liv i den gamle rundreisen der folk dro fra Oslo med tog til Skulerud, dampbåt på kanalen ned til Halden og tog tilbake til Oslo – ØYVIND OTTERSEN, TEKST kanoturister eller andre som vil oppleve eller motsatt vei. Halden­kanalen bo godt og billig helt inntil – Ja, vi lever i håpet. Det hadde vært frykte- Det er Kanalselskapet som står for driften, det flotte vassdraget, sier Steinar Fundings- lig moro om «Tertitten» igjen kunne få møte og hyttene inngår i kjeden av kystledhytter. rud i Kanalselskapet. «Turisten» på Skulerud brygge, sa Kristian Hyttene det er snakk om er Fløterhytta på – Interessen har siden starten vært god, Simonsen. Ildsjelen som nå altså er borte. Han Brekke, Fjøset i Strømsfoss, Flagghytta ved og etter hvert som tilbudet blir bedre kjent, får aldri igjen oppleve «Tertitten» på Skulerud, Øymarksjøen og Smia på Skulerud. tror jeg det skal bli kamp om plassen. Nær- men om noe skulle få den gleden, skal de huske – Hyttene er satt i stand og fremstår mere Haldenkanalen kommer du jo ikke, på Simonsen som en av dem som la grunnlaget. både praktiske og delikate. Her kan sier han. 16 AG HALDENKANALEN MAI 2015 Subus, singel, pukk og maskinkult POPULÆR GÅRDSBUTIKK

STØPEGRUS MURE-/PUSSESAND KABELGRUS HAVESINGEL-NATUR Transport hvis ønskelig FYLLSTEIN FYLLMASSE

Inneh. Harald Westgaard 1870 Ørje – tlf. 69 81 41 06 mob. 909 14 160

Gårdbruker Sigurd Enger på Momoen i Aurskog-Høland driver en populær gårdsbutikk som tilbyr blant annet poteter, egg og te av den luksuriøse sorten.

Det fi nnes ikke så mange av dem i vår samarbeid med nabobønder selger jeg Vi tilbyr følgende: Granli Rør AS region, de selvbetjente gårdsbutik- egg og luksuste. Nesveien 20, 1870 Ørje kene. Men noen satser på en enkel – Og salget går strykende? • Nybygg Tlf: 69 81 12 71 forretningsløsning som en liten gårds- – Ja, jeg er godt fornøyd. Det kom- Mob: 90 91 42 32 • Rehabilitering butikk gjerne er. Anonby gård sør for mer kunder fra både nærområdet og [email protected] • Service www.granliror.no Ørje har hatt suksess med konseptet langveisfra. Jeg har faste kunder som • Sanitæranlegg i fl ere år. Det samme har Moe gård på reiser fra Oslo for å handle hos meg, Momoen, vest for Løken i Aurskog- sier Sigurd Enger. • Varmeanlegg Høland. – Folk er ærlige? • Kloakkrensing – Gårdsbutikken er ubetjent, og – Ja, jeg stoler på folk, og det • Vannrensing handelen er basert på tillit. Folk beta- fungerer veldig bra. Alternativet er å ler selv for det de kjøper. Her er det ha ansatte til å betjene butikken. Men • Gassanlegg potetsekker av ulik størrelse, fra tid til da blir det liten eller ingen fortjeneste, annen har jeg andre grønnsaker, og i sier Sigurd Enger.

ØST Har du hytte eller hus som du vil leie ut?

Visste du at Østfold og spesielt Haldenvassdraget og Rømsjøen, er Mekka for Europas gjeddefi s- kere? Hvis du har overnattingska- pasitet kan dette trekkplasteret gi utleie vår og høst.

Vi anbefaler deg å ta kontakt, så kan vi vurdere dine muligheter.

Regionalparken og Østfold Fylkes- kommune bidrar slik at du kan høste gratis erfaring for hva som er nødvendig for å leie ut til fi ske- turisme. Det som er spennende med denne satsingen, er at vi vet hva som skal til for at salget skal BESØK VÅRE BUTIKKER: bli godt og inntektene gode. Vi selger alt Velkommen til nærturisme, som er småskala og samtidig gir en hyg- i hageutstyr, hundefor, kattefor gelig inntekt. og driftsmidler til landbruket Ta kontakt med Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold SLORAFOSS ØRJE, Haldenveien 71 TRØGSTAD ved Øystein Toverud: Telefon: 63 85 46 60 Telefon 69 81 49 40 Telefon: 69 82 43 00 tlf. 91396674, eller epost: [email protected] www.norgesfor.no MAI 2015 • AG HALDENKANALEN 17

Zoolog Jens Petter Nilssen (t.v.) og biolog Ingvar Spikkeland har gjort en stor innsats for å redde verdifulle vannprøver fra å bli kastet. Her viser de frem fl ere gamle og unike prøver fra Haldenvassdraget. Prøver som gir nyttig informasjon i arbeidet med å bedre vannkvaliteten. Verdifulle vannprøver reddet Et stort antall unike og svært verdifulle vannprøver var i ferd med å gå tapt. Men takket være en fremsynt zoolog ble prøvene reddet, og nå er det verdifulle planktonmaterialet trygt plassert på Kanalmuseet i Ørje, og der er systematiseringsarbeidet godt i gang.

ØYVIND OTTERSEN, TEKST OG FOTO små krepsedyr og plankton, mengdene, gjør at ring, og det kommer blant andre Kanalmuseet man med det blotte øye kan se det vi også ser i til nytte. Zoolog Jens Petter Nilssen er initiativtakeren dag; vannkvaliteten er bedre jo lenger sør man – Hvordan foregikk denne redningsaksjonen? til denne redningsaksjonen. Med seg har han kommer. Med andre ord; Femsjøen hadde også – Jeg sitter selv på mange prøver. De har biolog Ingvar Spikkeland i Østfoldmuseene. De på 1950-tallet vesentlig bedre vannkvalitet enn jeg kontroll på. Men på universitetet og andre to har allerede lagt ned et stort arbeid i forbin- sjøene lenger nord i vassdraget. Altså før det steder i inn- og utland har det vært oppbevart delse med bevaringen og fl yttingen. I tillegg til intensive kornlandbruket ble innført i Østfold. prøver som noen har ment er av for liten verdi til lokale, nasjonale og internasjonale vannprøver, å oppta plass. Da jeg fi kk nyss om det, plasserte er et stort volum av skriftlig dokumentasjon og Kontinuerlig overvåkning jeg sporenstreks lapper på alt sammen og startet litteratur tatt vare på. Ingvar Spikkeland er biolog og forsker i Øst- arbeidet med å redde prøvene, sier Nilssen. foldmuseene. Han har førti prosent stilling ved Skulle kastes Kanalmuseet i Ørje. Vitenskapelig materiale – Alt skulle kastes, og det var i grevens tid at vi – Vi tar prøver i vassdraget og i tilstøtende På lappene står følgende: «Vitenskapelig ma- fi kk tak i dette unike materialet, sier Jens Petter bekker og elver gjennom hele året. På den må- teriale. Det verdifulle planktonmaterialet som Nilssen. Han har lang fartstid som zoolog ved ten kan vi se både endringer og lokale forskjel- er lagret her, brukes til genetisk/taksonomisk/ Universitetet i Oslo og har selv gjennom årene ler. Det er viktig å sammenligne prøver for å se økologisk analyse av europeiske (og Holark- tatt mange av prøvene som nå er reddet. Nilsen hvilken vei utviklingen går og hvorvidt ulike tiske) arter innen zooplankton. Det inneholder jobber i dag som frivillig forsker i Müller-Sars tiltak har eff ekt. Derfor er det også svært viktig å både historiske materiale fra 1920-tallet og Selskapet, en ideell vitenskapelig forening som bevare de gamle prøvene som nå er arkivert her spesielt materiale fra 1970-tallet til nå; fra Norge driver med grunnforskning. på Ørje, sier han. og store deler av Holarktisk». – Hvorfor er det så viktig å bevare disse prø- – Hvem skal ha skylden for at vassdraget ikke – Målet var å forhindre at prøvene ble kastet. vene? Vil de noen gang komme til nytte? er helt rent? Det klarte vi, og nå er det aller meste på plass – Dette er først og fremst noe fremtidige – Jeg fordeler ikke skyld. Jeg bare konstaterer i Ørje, sier en svært så entusiastisk Jens Petter forskere vil ha nytte av. Prøvene forteller om at cirka halvparten av næringstilførselen til vass- Nilssen. tilstanden i ulike bekker og vann langt tilbake i draget kommer fra naturen. Den andre halvpar- – Mye er nå på plass. Ingvar har gjort en tid og frem til i dag. Vi kan se på utviklingen og ten kommer fra jordbruket, sier Spikkeland. strålende jobb i systematiseringen. Snart er vi hvordan det sto til på ulike tider i historien, sier ferdige, og da er dette prøve- og litteraturbiblio- Nilsen, som «fi sker» frem noen brune fl asker Handlet raskt teket tilgjengelig for forskere, sier Nilssen, som fra en pappeske. På etikettene står det at det Jens Petter Nilssen har viet sitt liv til zoologi og med glimt i øyet slår fast at forskere om hundre er prøver fra Femsjøen, Aspern og Rødenes- musikk, og han har tilbrakt år i ulike verdens- år vil takke ham for det som her er gjort for å sjøen fra mange tiår tilbake. Forekomsten av hjørner. Nå øser han av sin kunnskap og erfa- bevare de unike prøvene. 18 AG HALDENKANALEN MAI 2015

MOT-turneen besøkte Ørje

God nyhet til deg som er under 35 år og skal forsikre boligen din! Forsikrer du boligen din hos oss i 2015, spanderer vi sikkerhetspakken vår på deg.

Pakken inneholder: Tilbudet • el-kontroll, utført av sertifisert montør gjelder kontorene (forutsetter utbedret og godkjent anlegg) våre i Mysen, Ørje, • brannslukkingsapparat (6 kilo, skum) Hobøl og • tre seriekoblede røykvarslere med display Rakkestad. • brannteppe • guidelight (rømningslys, nattlys Alejandro Fuentes slår av en prat med lokale ungdommer. MOT-general og lommelykt i ett) Lars Johansson (t.v.) følger interessert med. Foto: Øyvind Otersen. • personlig rådgiver

Marker er en av landets beste MOT-kommuner. Da den årlige MOT-turneen Ring oss på 03100 eller se gjensidige.no/ioa over det ganske land ble planlagt, var det selvfølgelig aldri noen tvil om at Ørje skulle besøkes. I år var Alejandro Fuentes turneens kjendis-artist. Men den chilenskfødte sørlendingen får ha oss unnskyldt; det er de lokale ungdommene med stort MOT som imponerer mest. Denne gang var det er rekke unge sangere og musikere som entret scenen foran en rådhussal fylt til randen av medelever, lærere og andre interesserte. Nok en gang viste A13_0187/01.2015 Marker at de har fl inke ungdommer med masse MOT.

RE-MA 1000 ø�je S,sr\da,såper\t11-lg MAI 2015 • AG HALDENKANALEN 19

Utendørsopera på Fredriksten festning er spektakulært og en fantastisk opplevelse. Her fra «Nabucco» i 2013. Spektakulær opera på Fredriksten festning Når teppet går opp for «Tosca» sent på kvelden 10. juni, er det ti år siden opera- eventyret startet på Fredriksten festning i Halden. Over femti tusen mennesker har sett de fem oppsetningene. Årets blir minst like spektakulær som de foregående.

ØYVIND OTTERSEN, TEKST har siden starten lagt stor vekt på å hael McCarthy kommer fra Wales, Roller og solister: skape et kulturelt kvalitetsprodukt ansvarlig for design og kostyme er Floria Tosca: Celine Byrne Det hele startet med «Aurora» av som har appell til alle. Den store Samal Blak fra Færøyene, Giuseppe Mario Cavaradossi: Ho-Yoo Chung Trygve Madsen i 2005. Så fulgte publikumsoppslutningen viser at di Iorio fra Italia står for lysdesign, Scarpia: Trond Halstein Moe «Trubaduren» av Giuseppe Verdi to man har lykkes. mens Martin Mayer fra Wien i Angelotti: Jens­Erik Aasbø år senere. Deretter «Turandot» av Østerrike sørger for lyddesign. Il Sagrestano: Johan Wållberg Giacomo Puccini i 2009, «Carmen» Spektakulært Musikalsk leder er norsk og heter Spoletta: Kristian Krokslett av George Biset i 2011 og «Nabucco» Gjennom fem forestillinger har pu- Magnus Laddgard. Sciarrone: Patrick Egersborg av Verdi for to år siden. Nå er det blikum fått mange opplevelser. De «Tosca» av Puccinio, og arrangøren fi kk atten motorsykler over scenen Opera Østfold forventer ti tusen i «Trubaduren». Scenografi en til besøkende i løpet av de tre spille- «Nabucco» var enorm og målte he- dagene 10., 12. og 13. juni. le 22 meter i høyden. «Nabucco»s entré besto av 110 trappetrinn og Opera for alle var 120 meter lang. I «Turandot» var Det unike med utendørsforestil- 200 mennesker på scenen samtidig. lingene på Fredriksten er at opera Publikum har også fått klassikere gjøres tilgjengelig for alle. Her er som «Carmen», der billettene ble ypperste kvalitet av skuespillere og revet bort på rekordtid. sangere, men det er også spektaku- – Vi lykkes fordi vi setter oss lære opplevelser for øyet. Sceno- høye kvalitetsmål og lager forestil- grafi , lys og lyd, og selvfølgelig den linger som du ikke får oppleve noe fantastiske festningen, gir det hele annet sted, sier operasjef Pål Scott en atmosfære og en opplevelse som Hagen. alle vil ha glede av. Opera-fore- stillingene på Fredriksten viser at Internasjonalt opera er en kunstart som slett ikke Det kunstneriske teamet rundt bare er beregnet på feinsmeckerne. årets forestilling «Tosca» er Fra «Turandot» på Fredriksten festning i 2009. Den dyktige staben i Opera Østfold internasjonalt. Regissøren Mic- UTENDØRSOPERA FREDRIKSTEN FESTNING KL. 22.30 HALDEN 10|12|13 JUNI 2015

815 33 133

Hovedpartner:

Operapartnere: Østfold Energi - AF Bygg Østfold - Volvo/Jensen&Scheele Bil AS - Kynningsrud - Cato Ringstad - Logiq - Grimsrud/ GG Gruppen - Halden Arbeiderblad

Samarbeidspartnere: Opera Software - Fresenius Kabi - SiŽer - Dataservice/ Regnskapsservice - NCE Smart Energy Markets

Støttespillere:

w w w.operaos t f old. n o MAI 2015 • AG HALDENKANALEN 21 Lørdag i slusene – helt gratis

Lokal kultur helt gratis. Det er konseptet for Arne Dehli og Reni Braarud er to av mange som har bidratt til «Lørdag i slusene». at «Lørdag i slusene» er blitt en suksess. I år starter sesongen 30. mai. Foto: Øyvind Ottersen.

det fl otte sluseanlegget med sitt her i Marker har vi mange fl inke Gratis kulturinnslag i Ørje sluser gjennom hele amfi . Det er synd å la det ligge stort folk. «Lørdag i slusene» skaper liv sommeren. I år arrangeres «Lørdag i slusene» sett ubenyttet, helg etter helg. i Sommer-Ørje og tilbyr egne inn- Derfor fi kk vi i stand en kulturell byggere og tilreisende en variert og for femte gang. dugnad. En time hver lørdag, fra god underholdning, sier Dehli. klokka 13 til 14, underholder både – Men selv om det er gratis for ØYVIND OTTERSEN, TEKST OG FOTO august, bare avbrutt av to lørdager lokale krefter og noen tilreisende. publikum, er det ikke gratis å med Soot-spelet i månedsskiftet Helt gratis for publikum, sier Dehli. sørge for god lyd og fi ne tilbud? Lørdag 30. mai blir det igjen «Lør- juni-juli, sier Arne Dehli, primus – Jeg har sett en positiv utvikling. – Nei, uten økonomisk hjelp dag i slusene». Det er i år femte året motor for arrangementet helt siden Stadig nye publikummere dukker hadde det ikke latt seg gjøre. Mar- på rad at lokale og frivillige krefter starten. opp, og utenbygds artister fi nner ker kommune, Marker Sparebank, i Marker tilbyr gratis kultur i Ørje også veien. Never to late fra Halden Haldenkanalen Regionalpark og sluser hver lørdag. Populært tilbud er mer enn godt voksne, Rakkestad Gjensidige Marker har alle stilt – Vi holder det gående helt til 15. – Det hele kom i gang fordi vi har Storband holder høy kvalitet, og velvillig opp, sier Arne Dehli. NORGES BESTE FRITIDSKLUBB UKH i Marker har vunnet en gjev pris. Ungdom og Fritids pris går i 2015 for første gang til en hel fritidsklubb. Årets vinner er Ungdommens Kulturhus i Marker.

ØYVIND OTTERSEN, TEKST

Ungdom og Fritid er en demokratisk barne- og ungdomsorganisasjon for brukere, ansatte og frivillige i fritidsklubber, ungdomshus og lignende tiltak. Organisasjonen har 50.000 medlemmer i nærmere 600 medlemsklubber Ungdommens kulturhus i Marker er over hele landet og drives daglig av et sekretariat kåret til landets beste fritidsklubb, på Grønland i Oslo. noe denne gjengen av ledere og bru- – Denne prisen bevitner at vi har landet kere naturligvis er veldig stolt av. beste ungdomshus, sier en stolt klubbleder Lars Johansson. eller sitter alene. Noen fritidsklubber har med ungdommen på deres premisser, tar seg tid Best i landet beinhardt og målrettet arbeid klart å hjelpe til dem og tar dem på alvor. UKH står som en – Med årets prisvinner snakker vi ikke bare om konfl iktfylte ungdomsmiljøer over i bedre spor, bauta, et monument i Marker kommune, et én ildsjel som jobber for et godt tilbud til ung- og gitt ungdommer som sliter både hjemme og eksempel på at man kan lykkes hvis man har dommen, men en hel håndfull som engasjerer på skolen en trygg havn der det alltid er noen de pågangsmot, engasjement og lidenskap. For seg langt og lengre enn langt utover hva som kan snakke med, sier Feste. kommunens ungdommer er huset og de som kreves av dem, sier juryleder Eileen Feste fra arbeider der synonymt med optimisme, trygg- Ungdom og Fritid. Tar ungdom på alvor het, kreativitet, galskap, humor, vennskap, nes- – På fritidsklubbene er det uvanlig høy tetthet I juryens begrunnelse står det blant annet: tekjærlighet, muligheter og frihet til å være seg av hverdagshelter. Det kan være klubblederen «Medlemmene, sammen med de ansatte, selv. Det er et sted hvor man føler seg velkom- som utrettelig kjemper ungdommenes sak, selv legger til rette for arrangementer og hendelser men, ventet og godt tatt i mot, og det jobbes når ingen andre gjør det. Eller det kan være jenta i lokalmiljøet i regi av UKH. Ungdommene er bevisst med at dette er et sted hvor man skal føle som alltid tar ansvar for at ingen faller utenfor heldige som har ansatte som er gode til å møte seg hjemme.» 22 AG HALDENKANALEN MAI 2015

Bente Sveum er daglig leder og deleier i Eidsverket i Bjørkelangen. Hun er godt fornøyd med utviklingen av stedet etter kjøpet i 2012. – Vi jobber kontinuerlig med å utvikle stedet. Eidsverket, med sitt karakteristiske tårn, har uante muligheter og en unik historisk atmosfære, sier hun. Eidsverket – oser av historie En vakker hovedbygning, et idyllisk tun og mange små og store gårdsbygninger. Eidsverket i Bjørkelangen er et imponerende skue, og det oser av historie. I dag er Eidsverket hotell og senter for evenementer.

ØYVIND OTTERSEN, TEKST OG FOTO overtok Eidsverket i 1840. Halvor var en ivrig Overtroisk forkjemper for Urskogbanen, og han skal ha sin Halvor Hanneborg var svært overtroisk. Han Trygve Tamburstuen, velkjent navn i norsk del av æren for at banen ble realisert og åpnet i hadde en egen svartebok, og den leste han flit- næringsliv, er en av Eidsverkets eiere. Han er 1896. Men det fikk han aldri oppleve. Han døde tig i mens han satt i tårnet. Hanneborg var så tidligere politiker, har jobbet i departementer og fire år før åpningen. overtroisk at han kun drakk vann fra nordgående vært leder i Norges Friidrettsforbund. Han var Halvors nevøer tok over Eidsverket etter sin vassdrag. Derfor fikk han lagt om bekken på går- med på å starte teleselskapet NetCom, og han onkel. Odilon Baltazar Hannibal Hanneborg og den slik at den rant mot nord, for senere å snu 180 har vært i oljebransjen. Også daglig leder Bente Anders Olai Hanneborg eide gården i noen år. grader på sin vei sørover til Bjørkelangensjøen. Sveum er med på eiersiden. I 1886 ble kraftstasjonen på Eidsverket byg- – Stedet ble kjøpt av Norske Skog i 2012. Bomullsveveri get. Den forsynte store deler av Aurskog-Høland Bygningene er i god stand, og mye av det gamle Før Urskogbanens tid ble det imidlertid startet med strøm. Kraftstasjonen var i drift helt til er bevart. Det vi har gjort er blant annet å rydde et bomullsveveri på Eidsverket. Halvor Hanne- slutten av 1980-årene. i omgivelsene. Vi ønsker å komme litt mer frem borg hentet veversker fra England for å betjene i lyset. Ikke så rart, for vi skal drive hotell og de tretti vevstolene. I England rakk han også å Kuvertpris 15.000! arrangere selskaper. Norske Skog og tidligere la seg imponere av lordene, og han tilegnet seg Da Urskogbanen ble innviet i 1896, ble det Saugbrugsforeningen hadde en helt annen en lords oppførsel hjemme på Eidsverket. Blant invitert til åpningsmiddag på Eidsverket. På me- agenda for sitt eierskap, sier Sveum. annet fikk ingen komme nærmere ham enn to nyen sto blant annet skilpaddesuppe. Kuvertpri- skritt! sen var ganske stiv! Omregnet til dagens «kurs» Hanneborg Borgerkrigen i USA sørget for å sette en var den på 15.000 kroner. Eidsverket har en lang og spennende historie. stopper for bomullsimporten. Det ble slutten Saugbrugsforeningen og senere Norske Skog Vi starter i 1833. Lensmann Ole Hanneborg på veveriet. I stedet anla Hanneborg mølle og sto i mange år som eiere av Eidsverket. Nå er kjøpte stedet for tolv tusen specidaler. Omreg- sagbruk på Eidsverket. Blant annet for å kunne den flotte gården altså på private hender, og net til dagens pengeverdi ville det vært om lag utvide bygningene på gården. Arbeidene ble virksomheten retter seg mot turisme, selskaper 2,6 millioner kroner. En specidaler var etter sluttført i 1873, og hovedbygningene ser i hoved- og ulike kulturarrangementer. I flotte og ikke dagens kroneverdi cirka 215 kroner. En vanlig trekk ut i dag som de gjorde den gang. Spesielt minst historiske omgivelser bør Eidsverket være månedslønn rundt 1830 lå på mellom en og to karakteristisk er tårnet, hvor det sies at Hanne- et godt alternativ for alle som ønsker opplevelser specidaler. borg satt og overvåket sine arbeidere. med en klar eim av tidligere tiders storhet og Halvor Hanneborg, sønn av lensmannen, atmosfære. MAI 2015 • AG HALDENKANALEN 23

PÅ EGEN KJØL I KANALEN

Kanalselskapet hjelper gjerne til med frakt av båt til eller fra Haldenkanalen. I tillegg er det en rekke båtutsettingsplasser i kanalen. Dette bildet er fra Sauøya i Halden. Herfra går turen de få minuttene opp til Tistedal, hvor båten sjøsettes i Haldenkanalen.

Et stort antall fritidsbåter befi nner seg til en hver tid på Haldenkanalen. Mange har fortsatt til gode å prøve seg på slusing. Folk er kanskje ikke klar over at det sluses fl ere ganger daglig. Ikke er det dyrt, heller. www.joker.no www.joker.no

Haldenkanalen byr på uante muligheter for alle som ferdes i egen båt. Seks store AREMARK innsjøer knyttet sammen med spektakulære sluser eller trange passasjer. En rekke båtutsettingsplasser fi nnes– helti hele kanalensi nær lengde.hete nHer er det lagt – helt i nærheten opp til at folk kan sette ut eller ta opp båten selv. Dersom man ønsker assistanse, kan Kanalselskapet for en rimelig penge frakte båt til eller fra Haldenkanalen. Populære transportetapper er fra Halden Åpningstider: og saltvannet, eller det kan være over grensen fra Dalsland Kanal. Mandag–fredag 09–21, lørdag 09–18 HOLDER KANALEN Utvalg av apotek- varer fra Apotek1 I GOD STAND Tipping Velkommen til Kjeller’n

Magne Torp (t.v.) og Jan Erik Bergstrøm, her på Tangen brygge i Tistedal, er kanalreparatører i Haldenkanalen. De har mye av æren for at kanalen i dag fremstår i bedre stand enn kanskje noen gang. Kanalreparatørene Magne Torp og Jan Erik Bergstrøm gjør en fantastisk jobb i Haldenka- nalen. De to sørger for at kanalen fremstår fra sin beste side. … og til TELTET! Vi fortsetter suksessen med det store teltet ØYVIND OTTERSEN, TEKST mye satt i stand. Kanalen fremstår i ved Joker-butikken. Her får du alt fra plantejord dag i bedre forfatning enn kanskje via redskap, leker og fi skeutstyr til pynteting. – Den jobben disse to gjør er bare noen gang. helt fantastisk, sier Steinar Fun- – Ja, vi har fått til mye de siste • Husholdningsartikler • Lamper og elektrisk utstyr dingsrud, daglig leder i Halden- årene. Og de to kanalreparatørene • Gaver • Hagemøbler vassdragets Kanalselskap AS. sørger ikke bare for å sette ting i stand. Vel så viktig er at de sørger • Verktøy • Hageredskap Tekniske anlegg for å holde ting i orden. Alle som • Fiskeutstyr • Duker Haldenkanalen har en rekke ferdes i kanalen vil se at både • Glass og service … og veldig mye annet! tekniske anlegg, bygninger og bygninger og omgivelsene er i god annet utstyr som kontinuerlig må stand. Magne og Jan Erik sørger for vedlikeholdes. Med betydelige at Haldenkanalen fremstår som en Fosby, Aremark. Åpningstider som Joker off entlige bidrag de siste årene er fl ott attraksjon, sier Fundingsrud. WWW.SOOT-SPELET.NO

Musikk: Henning Kvitnes Musikk: Henning Kvitnes Dennis STORHØI DennisAlexander STORHØI RYBAK AlexanderSamuel FRÖLER RYBAK SamuelSanne KVITNESFRÖLER Sannemed KVITNES flere… med flere… Design: Dalsgren designbyrå • Foto: Gei r Dokken Design: Dalsgren designbyrå • Foto: Gei r Dokken

Lørdag 27. juni kl. 19.00 PREMIERE LørdagSøndag 27. 28. juni juni kl.kl. 19.00 19.00 PREMIERE Billetter kjøpes på SøndagTirsdag 28. 30. juni juni kl.kl. 19.00 19.00 Billetter kjøpes på TirsdagOnsdag 30. 1. juli juni kl.kl. 19.00 19.00 www.billettservice.no OnsdagTorsdag 1. 2. juli juli kl.kl. 19.00 19.00 www.billettservice.noTlf. 815 33 133 TorsdagFredag 3.2. juli kl.kl. 19.00 19.00 SPONSORER FredagLørdag 3. 4. juli juli kl.kl. 19.00 15.00 og 19.00 SPONSORER LørdagSøndag 4. 5. juli juli kl.kl. 15.00 15.00 og og 19. 19.0000 SøndagSted: Ørje 5. Sluseamfi, juli 1870kl. 15.00 Ørje og 19.00 Sted: Ørje Sluseamfi, 1870 Ørje MAI 2015 • AG HALDENKANALEN 25

Slepebåten «Tista» i aksjon med tømmer i vassdraget. Båten ble i 1997 kåret til Haldens kulturminne.

Haldenkanalen brukes i dag hovedsakelig til rekreasjon. Disse ungdommene Sluseanleggene i Haldenkanalen er imponerende. Her er det to skuelystne som prøver fi skelykken i Tista i Halden, bare noen hundre meter før vassdraget følger med når en fritidsbåt tar seg oppover gjennom Strømsfoss sluse. møter Iddefjorden. Foto: Øyvind Ottersen. Foto: Øyvind Ottersen. Fra fl øting til rekreasjon I 1982 var det slutt på tømmerfl øtingen i Haldenvassdraget. En mer enn 500 år gammel næring var lagt ned. Den moderne tid, med frakt av tømmer på landeveien, hadde defi nitivt gjort vassdraget som transportvei overfl ødig.

ØYVIND OTTERSEN, TEKST det stor aktivitet. Tømmer ble frak- bru, mens Marker valgte kjerraten Ørje, i Strømsfoss, ved Krappeto tet fra Stora Lee til Haldenvassdra- på Otteid. og på Brekke. Det ble også anlagt Fløtingen var avhengig av åpent get, via fl ere tekniske innretninger. kanalsystemer lenger nord i vass- vann. Sesongen tok til så snart isen I 1956 ble virksomheten nedlagt Tar vare på historien draget slik at tømmeret kunne frak- var borte. Først sent på høsten, når på Otteid. Før den tid hadde det På Ørje har man dessuten Halden- tes lettere fra tilstøtende vassdrag. isen ikke lenger gjorde det mulig gått jernbane fra Gjøsbu til Botten- vassdragets Kanalmuseum, et fl ott Transporten mellom Stora Lee og å frakte tømmer på vassdraget, vika. Den ble nedlagt i 1925. Bilene museum som gir et fi nt bilde av en Haldenvassdraget ble gjort enklere var det på tide for fl øterne å gjøre tok mer og mer over. næring som blant annet la grunn- ved hjelp av skinner, kanal og kjer- andre oppgaver. Noen jobbet i Tis- I dag er tømmerfl øtingen laget for Halden by og den velstand rat på Otteid. tedal, Halden eller andre steder. historie. Men kommunene langs vi har i dag. Helt siden 1300-tallet Alt dette er i dag anlegg som vassdraget har ikke glemt den er det fl øtet tømmer på vannvei­ hovedsakelig fungerer som kul- Mange fl øtere betydningen fl øtingen har hatt. ene i Norge. For 150 år siden gjorde turminner. Men slusene er fortsatt Haldenvassdragets Fløtningsfo- Under Kulturminneåret 1997 valgte Engebret Soot en stor innsats for til glede. Både for de restaurerte rening var en stor arbeidsgiver. Halden den gamle slepebåten å gjøre fl øtingen mer eff ektiv. Han dampbåtene, passasjerbåtene og Hundrevis av mennesker hadde sin «Tista» som sitt kulturminne. Are- sørget for å kanalisere Haldenvass- for alle som nyter vassdraget i sine inntekt fra fl øtingen. På Otteid var mark valgte tømmerrenna ved Fjell draget. Det ble bygget sluser på fritidsbåter, kanoer eller kajakker. 26 AG HALDENKANALEN MAI 2015

WWW.HALDENKANALEN.NO

Steinar Fundingsrud, her ved Ørje sluser, er daglig leder i Haldenvassdragets Kanalselskap. Gjennom mange år har han jobbet iherdig for å sette Halden- kanalen i stand. Hans innsats har blant annet ført til at betydelige økonomiske midler er tilført kanalen. Foto: Øyvind Ottersen. Haldenvassdragets Kanalselskap «Selskapets formål er drift og vedlikehold av selskapets anlegg, samt utvikling av Haldenvassdraget og det som står i forbindelse med dette formål, herunder ivare- takelse av de kulturhistoriske verdier selskapet representerer».

ØYVIND OTTERSEN, TEKST ten anlegg på landsbasis, hvorav • Ferdig restaurert: Tømmerkrana, Andre tiltak Halden kanalen er ett av disse. smia og pakkhuset. • Brygger, lenser og tømmerrenne: Slik lyder formålsparagrafen til Disse anleggene er: Atlungstad • Istandsetting: Lokstall, svings- • Noen brygger skal istandsettes. Haldenvassdragets Kanalselskap. brenneri, Fetsund Lenser, Folldal kive, fastbrygge. • Det skal istandsettes og reetable- Daglig leder Steinar Fundingsrud gruver, Haldenkanalen, Neptun • Reetablering: Vannstender, kullhus, res lenser på fl ere steder i Hal­ jobber sent og tidlig med å oppfylle Sildoljefabrikk, Næs Jernverksmu- skinnelegging (skinner innkjøpt denkanalen. paragrafen. Det som har skjedd i seum, Kistefos Træsliberi, Klevfos 2013), tippkran, stasjonsbygning. • Ei tømmerrenne skal istandset­ Haldenkanalen de siste årene tyder Cellulose- og Papirfabrikk, Rju- tes. på at han lykkes godt. kanbanen, Salhus Tricotagefabrik, Ørje: Sjølungstad Uldvarefabrik, Spillum • Sluseanlegg, slusekiosk, brygge, Flere objekter: Spleiselag Dampsag & Høvleri, Tyssedal kraft- sluseboliger m/uthus, to pakkhus. Kanalselskapet er i dialog med eierne Haldenvassdragets Kanalselskap AS anlegg, Odda smelteverk og Bredals- av noen konkrete bygninger og an- har i fl ere år gjennomført en omfat­ holmens Dokk- og Fartøyvernsenter. Strømsfoss: legg med meget stor kulturhistorisk tende restaurering av kanalanlegge- Gjennom Bevaringsprogram- • Sluseanlegg, slusekiosk, sluse- verdi. Riksantikvaren har sagt ja til at ne og farleden. For årene 2007–2014 met for tekniske og industrielle bolig m/uthus og jordkjeller. disse bygningene og anleggene kan er det investert 40 millioner kroner. kulturminner får Haldenvassdra- Fløterhytte? tas inn i samarbeidet med Riksanti- Finansieringen er et stort spleise- gets Kanalselskap økonomisk og kvaren dersom eierskap/bruksrett er lag hvor Staten har bidratt med 29 faglig drahjelp til istandsetting og Brekke: avklart. millioner kroner, Østfold fylkes- vedlikehold av kulturminner fra • Gamle Brekke sluser. kommune med 6 millioner kroner, Skulerud i Aurskog-Høland til Tis- • «Nye» Brekke sluseanlegg, Regionens bidrag og ansvar de fi re Haldenkanal­kommunene tedal i Halden. Riksantikvaren har slusekiosker, verksted, smie, to Riksantikvaren har ved fl ere anled­ med til sammen 3 millioner kroner, inngått avtale med Haldenkanalen sluseboliger og uthus, to fl øter­ ninger poengtert at en sterk med- Østfold Energi med 0,5 millioner om hvilke anlegg som skal inngå i hytter. Hageanlegg ved sluseas- virkende faktor for Haldenkanalens kroner, UNI-stiftelsen med 0,4 mil- avtalen. En av forutsetningene er at sistentbolig. plass på bevaringsprogrammet er lioner kroner og Gjensidigestiftel- Kanalselskapet eier eller har evig- regionens sterke engasjement og sen med 0,5 millioner kroner. De varende bruksrett til objektene. Tistedal, Vadet: økonomiske velvilje for istandset- fylkeskommunale og kommunale • Istandsetting (2014): Båtslippen ting og utvikling av kanalen. Det midlene ble utbetalt over fi re år, fra Objektene i Vadet, med vinsjhus, skinner, er av avgjørende betydning at lokale 2009 til 2012. Disse objektene inngår i samarbei- vogn, trafostasjon, kompressor- og regionale myndigheter stiller opp det med Riksantikvaren: hus, båthus/naust. og er en del av basisen for den videre På en eksklusiv liste satsingen. Dersom det blir bortfall Riksantikvarens bevaringsprogram Skulerud: Tistedal, Tangen: av midler fra primærkommunene for tekniske og industrielle kultur- • Reetablering av jernbanemiljøet • Verksted (i dag klubbhus for og fylke, vil også Riksantikvaren minner har fra og med i år fem- på Skulerud, slik det var i 1960. padleklubben), brygge. vurdere sitt tilskudd. MAI 2015 • AG HALDENKANALEN 27 Merkeår i Haldenkanalens historie

1851: Møte på Brårud gård ved Ørje. kroner til tilrettelegging for all- får 1,5 millioner kroner fra Olje- og industrielle kulturminner. Tilsagnet 36 personer fra Høland, Rødenes, mennhetens bruk av Haldenkanalen. Energidepartementet. gjelder restaurering av begge sluse- Øymark, Aremark og de svenske gren- Blant annet nye servicehus, brygger 2009: Kanalselskapet får 8 millioner portene i Strømsfoss, restaurering av sebygder, samt Engebret Soot møtes. og oppsugingsanlegg for kloakk fra kroner til restaurering av Haldenka- girkasser i Brekke sluser, forprosjekt Temaet er en kanalisering, for å få båter. nalen fra regjeringens krisepakke, og Slippen i Vadet, restaurering av tøm- rasjonell tømmerfl øting og transport 1997: Nye vedtekter i Kanalselskapet. 1 million kroner fra Statsbudsjettet. merkrana og smia på Skulerud. av mennesker og gods. Soots planer 1997: Staten overfører vederlagsfritt Østfold fylkeskommune og de fi re Hal- 2013: Haldenkanalen får fast plass på får oppslutning. sine uprioriterte aksjer i HK, påly- denkanal-kommunene innbetaler første Riksantikvarens Bevaringsprogram 1852: Haldenvassdragets Kanalsel- dende kr 148.932 til Østfold fylkes- rate av fi re på 2,25 millioner kroner. for tekniske og industrielle kulturmin- skap AS etableres, eller rettere sagt kommune og til primærkommunene Alle bevilgningene benyttes til tide- ner. Opprustingen av Haldenkanalen «Aktieselskab for Farbargjørelse av med 9/37 av aksjene til Østfold nes storopprusting av Haldenkanalen. fortsetter: Olje- og energideparte- det Fredrikshaldske Vassdrag». Store fylkeskommune og 7/37 til hver av DS «Turisten» vender tilbake, og det mentet bevilger 2,25 millioner kroner og små aksjonærer løfter i fl okk. de fi re Haldenvassdragkommunene. blir en stor og vellykket feiring. til opprusting av Brekke slusekam- 1853: Gamle Brekke sluser åpnes. 2003: Staten bevilger 1,2 millioner 2010: Kanalselskapets generalfor- mer. Riksantikvaren gir kr 852.725 1856: Krappeto sluser åpnes. kroner etter at Kanalselskapet ble samling vedtar nye vedtekter. Stor og til restaurering av girkasser i Brekke, 1860: Ørje sluser åpnes. slettet fra momsregisteret. vellykket markering av at Ørje sluser tilstandsrapport for Kanalselskapets 1860: Strømsfoss sluse åpnes. 2007: Primærkommunene og Østfold og Strømsfoss sluse er 150 år. anlegg samt forprosjekt reetablering 1861: Vårfl om raserer Krappeto sluser fylkeskommune bevilger til sammen 2011: Kanalopprustingen fortsetter av jernbanemiljøet på Skulerud. Kanal- og gjør store skade på Brekke sluser. 1,25 millioner kroner til en «strakstil- med 2 millioner kroner over statsbud- selskapet ansetter to kanalreparatører, 1873: Gjenoppbygging av Krappeto og takspakke», som i hovedsak går til ny sjettet og 330.000 kroner fra Gjensi- med lønnsmidler og midler til mate- Brekke sluser starter. øvre sluseport på Ørje og restau- digestiftelsen. Åpning av fl øterhytta i rialer fra Riksantikvaren; 1,6 millioner 1877: Hele kanalen gjenåpnes – 18 år rering av brygger. Østfold Energi Brekke. Ørje sluser fortsatt stengt for kroner. etter kanalbyggerens død. bevilger 400.000 kroner som delfi - oppoverslusing. Kompensasjonstiltak 2014: Fra Riksantikvaren får Kanal- 1924: Nye Brekke sluser åpnes. nansiering av ny Ørje-sluseport (nr. er publikumslusing, båttransport rundt selskapet lønnsmidler til kanalrepa- 1975: Siste år det er utbetalt utbytte til 2). Stiftelsen UNI bevilger 400.000 Ørje sluser og dampbåtturer mellom ratørene, samt midler til materiell; til aksjonærene. kroner til restaurering og fornying av Ørje og Skulerud. sammen kr 1.648.000. Kanalselskapet 1982: Tømmerfl øtingen opp hører. lenser i Haldenkanalen. 2012: Opprustinga i Brekke sluser fort- får kr 5.329.986 i prosjektmidler, 1987–1994: Staten bevilger 12,5 millio- 2008: To nye sluseporter på plass i setter med 2 millioner kroner bevilget fordelt på istandsetting av Båtslippen ner kroner til opprusting av Halden- Ørje sluser. Gjensidigestiftelsen be- over statsbudsjettet. Kanalselskapet i Vadet, Tistedal (kr 3.998.256) og kr kanalen. vilger 200.000 kroner til farledsmer- får kr 2.842.968 fra Riksantikvarens 1.331.730 til betaling av tidligere inn- 1996–1998: Staten bevilger 7 millioner king i Haldenkanalen. Kanalselskapet Bevaringsprogram for tekniske og kjøpte jernbaneskinner til Skulerud. Haldenvassdragets Kanalselskap

Slusing er en spektakulær opplevelse, enten du selv blir sluset eller bare følger det hele fra side- linjen. Her fra Ørje sluser, som ble åpnet i 1860. 28 AG HALDENKANALEN MAI 2015 ENKLERE BLIR DET IKKE: Praktbok om Ferdigplen på rull

Med ferdigplen får du enkelt og raskt en fl ott og solid plen. Gresset kommer Engebret Soot i ruller på 2,5 x 0,4 meter (1 m2), klar til å legges ut på et underlag av matjord. Deretter er det bare å vanne godt, og du har en plen som virkelig tåler å brukes.

VI LEVERER PLEN TIL HELE ØSTFOLD OG STORE DELER AV ØSTLANDET. LEVERER OGSÅ JORD OG TORV, SAND, SINGEL, BARK OG FLIS. RING OSS I DAG! En praktbok om dampskipet «Engebret Soot» og mannen med samme navn blir lansert i juni. Foto: Øyvind Ottersen.

I disse dager legges siste hånd på verks i presentasjonen av de mange verket før lanseringen av en prakt- båtene på vassdraget. Hovedfokus er bok om dampbåten Engebret Soot og på D/S «Engebret Soot» - damperen ikke minst om mannen med samme som var fortapt, men som fi kk nytt TELEFON 906 63 372. WWW.FIX-FERDIGPLEN.NO navn. Bokens forfatter er Markers liv takket være en fantastisk innsats Besøksadresse: Østre Rødenesveien 576, 1870 Ørje historiske orakel og kanalentusiast av en rekke ildsjeler. Eilif Mosbæk. Han har hatt med Alle som kjenner Eilif Mosbæk vet seg Øyvind Ottersen som en slags at mannen har glimt i øyet og mye litterær sparringspartner. Grafi sk humor i pennen. Boken inneholder formgiver Runar Drønen i Byline AS naturligvis en rekke festlige historier har gjort et strålende stykke arbeid knyttet til Haldenkanalen og livet og skal ha mye av æren for at boken langs vassdraget. Og ikke minst byr er blitt en imponerende trykksak. boken på en rekke gamle og nye Boken tar for seg Engebret Soots fotografi er, til glede for alle som er historie, både mannen og båten, glade i Haldenvassdraget. byggingen av Haldenkanalen og Boken om Engebret Soot blir de mange sluseanleggene. Den tar lansert i juni, i forbindelse med Soot- for seg historien og setter den inn i spelet i Ørje sluser. en større sammenheng. I boken får Det er Stiftelsen D/S Engebret leseren vite hvorfor vår region, fra Soot som står for utgivelsen, og Aurskog-Høland i nord til Halden i Marker Sparebank har med sitt sør, er blitt som vi kjenner den i dag. betydelige bidrag gjort utgivelsen Eilif Mosbæk går også grundig til mulig.

BondestuaRØDENES Bondestua er ideell for deg som skal ha bryllup, barnedåp, konfi rmasjon, minnesamvær, jubileum, konferanse, juletrefest, møte eller bare ha et selskap med dans og moro. Lokalene rommer ca. 150 gjester og har alle fasiliteter for et vellykket selskap.

Stemningsfulle lokaler i vakre omgivelser

Tlf.: 419 08 486 • 69 81 32 66 • www.bondestua.no Eilif Mosbæk har skrevet boken om Engebret Soot. Foto: Øyvind Ottersen. MAI 2015 • AG HALDENKANALEN 29

Et solid A-lag av kulturpersonligheter skal underholde i Ørje i sommer. Her er tre av de største navnene, fra venstre Alexander Rybak, Dennis Storhøi og Samuel Fröler. Årets begivenhet – spelet om Soot Engebret Soot er den enkeltperson som har hatt størst betydning for vår region. Han sørget for kanaliseringen av Haldenvass- draget, og det la grunnlaget for utviklingen av så vel Halden by som bygdene langs vassdraget. I slutten av juni hedres mannen med sitt eget «spel» - Soot-spelet i Ørje sluser.

ØYVIND OTTERSEN, TEKST vedrollen som Engebret Soot. Selveste Alexander Rybak skal tolke rollen som Ole Bull. Da blir det Forfatteren Jonas Lie omtalte Engebret Soot ikke behov for playback når feletonene runger og felespilleren og superstjernen Ole Bull som utover sluseområdet. Svenske Samuel Fröler ikler 1800-tallets to store naturgenier. De to møttes i seg prestekjolen og tolker rollen som sogneprest virkeligheten, og de møtes i Soot-spelet. Heyerdahl. Markers gamleordfører Stein Erik Engebret Soot var husmannssønnen som lot Lauvås, i dag stortingsrepresentant, skal være seg inspirere av en gammel fysikkbok, hadde stortingsmann også i spillet. På rollelisten fi nner Regissør Anneli Sollie håper og tror på ti «fulle fi nnblod i årene, mytologisk sjarm og en enorm vi også Sanne Kvitnes. Hun spiller Engebret Soots hus» når Soot-spelet vises her i det fl otte amfi et i arbeidsevne. Han endte opp med å være grunn- eldste datter. Selv er hun datter av Henning Kvit- Ørje sluser i månedsskiftet juni/juli. Foto: Øyvind leggeren av hele Haldenkanalen. Han var en nes, som har laget originalmusikk til årets Soot- Ottersen. kapasitet i ord, handling og idérikdom. Sterke spel. I tillegg vil en rekke lokale aktører delta. menneskelige følelser, enormt pågangsmot, – Jeg kan love en fl ott opplevelse i Ørje sluser høyreist, uredd, musikalsk; men også impulsiv, Historiske Spel fra premieren 27. juni til den tiende og siste temperamentsfull og egenrådig. I Soot-spelet Spillet, eller spelet, om kanalbyggeren Engebret forestillingen er avsluttet søndag 5. juli. Her blir får vi møte mannen og myten. Soot lanseres i år under samme hatt som øvrige det store skuespillerprestasjoner, en spennende Historiske Spel i Norge. Det hele foregår uten- historie og ikke minst fantastisk musikk av Et solid A-lag dørs i det unike sluseamfi et i Ørje. Henning Kvitnes. Alt i imponerende historiske Regissør Anneli Sollie har jobbet lenge og intenst Stykket ble originalt skrevet av Ørje-mannen omgivelser i Ørje, sier regissør Anneli Sollie. med spillet, som forhåpentligvis blir starten på Ole Karsten Andersen i 1986. Det er imidlertid Og vi legger til: Alle med hjerte for regionen, en tradisjon i Sommer-Ørje. Hun har da også gjort noen endringer. Ikke minst for å fremheve fra Halden i sør til Bjørkelangen i nord, har en klart å sikre seg et solid A-lag av skuespillere og den myteomspunne Soot, arbeiderne, relasjo- unik mulighet til å lære mer om mannen som la andre bidragsytere. Dennis Storhøi skal spille ho- nene og svermeriene rundt ham. grunnlaget for den velstand vi nyter godt av i dag.

30 AG HALDENKANALEN MAI 2015

Fredrikshald visefestival i Halden. Midtsommerfestivalen på Bjørkelan- Det skjer langs gen. SØNDAG 21. Haldenkanalen Otteidstien. Et arrangement i regi av Turistforeningen og et samarbeid mel- lom Aremark og Marker. 5. MAI TIL 31. JULI TIRSDAG 23. Sankthansfeiring på Tangen i Ørje.

MAI JUNI FREDAG 26. Slusefestivalen i Ørje. TIRSDAG 5. TIRSDAG 2. Åpning av Helgetjernsrunden i Ørje. Marker Historielag arrangerer kl. 18. Mat- og Havnefestivalen i Halden Oppmøte ved Marker bo- og service- vandring til nedlagte boplasser. sentrum. senter kl. 18. ONSDAG 3. Gjeddefi skekonkurranse i Aremark. LØRDAG 27. SØNDAG 17. World Cup i orientering på Prestebak- Ungdomsarrangementet Powermeet Feiring av nasjonaldagen. Mange ke og Fredriksten festning i Halden. Lørdag i slusene, Ørje kl. 13–14. på Halden torg. lokale arrangementer. TORSDAG 4. Krepserittet på sykkel arrangeres i Slusefestivalen i Ørje. LØRDAG 23. World Cup i orientering på Prestebak- Hemnes i Aurskog-Høland. Sykkelrittet Landegrensen arrange- ke og Fredriksten festning i Halden. Åpning av sommerutstillingen i Gal- res ved Svinesund i Halden. Bryggedans på Skulerud i Aurskog- leri Ørje Brug. FREDAG 5. Høland. Åpning av jubileumsutstilling på World Cup i orientering på Prestebak- Fredriksten festning i Halden. ke og Fredriksten festning i Halden. Utendørsoperaen «Tosca» på Fred- riksten festning i Halden kl. 22.30. MANDAG 25. LØRDAG 6. Vårvandring i Bjørkebekk, Are- Lørdag i slusene, Ørje kl. 13–14. SØNDAG 14. mark kl. 10. Turen går til boplassene Gjeddefi skekonkurranse i Aremark. Nordre og Søndre Svarød, Ulevanns- Aurskog-Høland Rally arrangeres på dammen i Sverige, Neverlund og Bjørkelangen. Åpent elgbanestevne på Rømskog Kvernmoen. skytebane kl. 10. Fredriksten Musikkfestuke åpner på TIRSDAG 26. festningen i Halden. TORSDAG 18. Marker Historielag arrangerer tur Tons of Rock på Fredriksten festning i til Skulerud. På Grendehuset vil Leif SØNDAG 7. Halden. Premiere på Soot-Spelet i Ørje sluser Bråthen fortelle om Skulerud før og Åpen gård på Skolleborg i Aremark kl. 19. nå. kl. 11. BjørkeMart’n arrangeres på Bjørke- langen. Mat- og Havnefestivalen i Halden FREDAG 29. ONSDAG 10. sentrum. Løkendagene arrangeres i Løken i FREDAG 19. Aurskog-Høland. Tons of Rock på Fredriksten festning i Årets sesong starter på Fangekasa Halden. Bibelcamping i Aremark. LØRDAG 30. Løkendagene arrangeres i Løken i BjørkeMart’n arrangeres på Bjørke- SØNDAG 28. Aurskog-Høland. langen. Slusefestivalen i Ørje.

Lørdag i slusene, Ørje kl. 13–14. Midtsommerfestivalen på Bjørkelan- Soot-Spelet i Ørje sluser kl. 19. gen. Kanalfestivalen i Strømsfoss i Are- Mat- og Havnefestivalen i Halden mark åpnes. LØRDAG 20. sentrum. Premiere på utendørsoperaen Tons of Rock på Fredriksten festning i Kanalturen 2015 – en padletur fra «Tosca» på Fredriksten festning i Halden. MANDAG 29. Ørje til Halden, med stopp i Strøms- Halden kl. 22.30. Bibelcamp starter på Fangekasa i UTENDØRSOPERA FREDRIKSTEN FESTNING KL. 22.30 foss. Lørdag i slusene, Ørje kl. 13–14. Aremark. HALDENTORSDAG 11. 10|12|13 JUNI 2015 SØNDAG 31. Fredrikshald visefestival i Halden. BjørkeMart’n arrangeres på Bjørke- TIRSDAG 30. 815 33 133 Kanalturen 2015 fortsetter – en pad- langen. Soot-Spelet i Ørje sluser kl. 19. letur fra Ørje til Halden, med stopp i FREDAG 12.Hovedpartner:

Operapartnere: Østfold Energi - AF Bygg Østfold - Volvo/Jensen&Scheele Bil AS - Kynningsrud - Cato Ringstad - Logiq, Strømsfoss. FredrikshaldGrimsrud/ visefestival GG Gruppen - Halden Arbeiderblad i Halden.

Samarbeidspartnere: Opera Software - Fresenius Kabi - Siffer - Halden Dataservice/ Regnskapsservice - NCE Smart Energy Markets

Eksismoaløpet arrangeres på Bjør- Støttespillere:Utendørsoperaen «Tosca» på Fred- www.operaostfold.no Vi trenger fl ere fosterhjem! kelangen i Aurskog-Høland. Løpet riksten festning i Halden kl. 22.30. inngår i Mangenskogtrippelen. Ønsker du å bli fosterforelder? LØRDAG 13. Vi informerer gjerne om hva som skal Elgrittet på sykkel arrangeres i Lø- Haldendagen, med blant annet barne- til for å ta imot et fosterbarn. ken i Aurskog-Høland. og familiefestival i Busterudparken.

Telefon: 91 38 92 93 Åpningstid: Hverdager kl. 16–08. Helger og høytider: - for barn i akuttsituasjoner Hele døgnet Ta kontakt med stiftelsen fyrlykta Roar Vestad - Telefon 971 22 287 [email protected] - www.fyrlykta.no MAI 2015 • AG HALDENKANALEN 31

JULI LØRDAG 11. Frimarked i Ørje sentrum. Kanonrock på Fredriksten festning i ONSDAG 1. Halden. Sommerfestivalen, bilcross, i Brekka Soot-Spelet i Ørje sluser kl. 19. motorstadion i Aremark. Lørdag i slusene, Ørje kl. 13-14. Allsang på Grensen, Fredriksten fest- Lørdag i slusene, Ørje kl. 13-14. ning i Halden. Gummibåtfestivalen arrangeres i Ørje. TIRSDAG 28. TORSDAG 2. ONSDAG 15. MOT til å kose Startskudd for årets «Bedehussang i Allsang på Grensen, Fredriksten fest- seg i sommer Grenseland» på Fangekasa i Aremark. ning i Halden. Nå gleder vi oss til sommeren! Soot-Spelet i Ørje sluser kl. 19. LØRDAG 18. Gleder oss til å sprade rundt i Lørdag i slusene, Ørje kl. 13-14. badetøy, kjøre båt, nyte lange FREDAG 3. kvelder, slappe av. Vi skal ha Soot-Spelet i Ørje sluser kl. 19. Pubkveld i MS «Strømsfoss», brygga i MOT til å leve! Strømsfoss, Aremark. Sommeren inviterer til Åpning av kunstutstilling i Galleri nytelser, og fristelsene står i kø. Strømsfoss, Aremark. ONSDAG 22. Muligheten for at man trenger Allsang på Grensen, Fredriksten fest- ekstra MOT er absolutt til stede. LØRDAG 4. ning i Halden. MOT til å si fra dersom du Unionsmarathon i Rømskog. ser noe som strider imot dine Kørrefestivalen i Rømskog. verdier. MOT til å si «nei - dette Soot-Spelet i Ørje sluser kl. 15 og kl. blir jeg ikke med på». Det er 19. ONSDAG 29. vanskelig! Noen sier «bruk sunn Kørrefestivalen i Rømskog. fornuft»! Vi er enig i det utsag- SØNDAG 5. net og står fullt og helt bak dem Soot-Spelet i Ørje sluser kl. 15 og kl. Allsang på Grensen, Fredriksten fest- som uttaler disse ordene, men 19. ning i Halden. noen ganger trengs det MOT for å gjøre nettopp dette. ONSDAG 8. TORSDAG 30. Som en oppfordring fra oss Kørrefestivalen i Rømskog. i MOT i Marker, kan du ta med deg følgende ord på vei mot FREDAG 31. sommeren: Kørrefestivalen i Rømskog. Ha MOT til å bry deg om dem rundt deg og si fra dersom noen Sommerfestivalen, bilcross, i Brekka Grenserittet (midt, barn og ung). Fred- tøyer grensene for langt! motorstadion i Aremark. riksten festning i Halden. Hovedrittet Ha MOT til å si nei dersom fra Strømstad til Halden går lørdag du mener dine verdier blir satt TORSDAG 23. 1. august. på prøve! Sommerfestivalen, bilcross, i Brekka Ha MOT til å leve – NYT motorstadion i Aremark. SOMMEREN! KIRKENE FREDAG 24. Lag en god sommer! Allsang på Grensen, Fredriksten fest- Sommerfestivalen, bilcross, i Brekka Informasjon om arrangementer Hilsen MOT i Marker ning i Halden. motorstadion i Aremark. i våre lokale kirker – se nettsiden www.kirken.no FREDAG 10. LØRDAG 25. Kanonrock på Fredriksten festning i Pilegrimsvandring fra Nössemark i Halden. Dalsland til Aremark.

MARKER KOMMUNE

Besøksadresse: Storgt 60, 1870 Ørje www.marker.kommune.no • Arbeiderpartiet Postadresse: Postboks 114, 1871 Ørje • Senterpartiet Sentralbord: 69 81 05 00 Frivilligsentralen, tlf. 454 03 762 • Kristelig Folkeparti Epost: [email protected] E-post: [email protected] • Høyre • Fremskrittspartiet • Venstre Åpningstider Ledige stillinger RÅDHUSET Avdelingsleder ved Marker bo- og servicesenter, Søknad om tilskudd til bred- Åpningstider i sommerhalvåret: svangerskapsvikariat. Søknadsfrist: 3. mai båndsutbygging 1. mai–25. august kl. 07.30–15. BIBLIOTEKET Ved Marker bo- og servicesenter er det for tiden Marker kommune planlegger å søke Nasjonal Kom- Døgnåpent. Bemannet tirsdag og torsdag kl. 10–19. ledige helgestillinger for helsefagarbeidere og munikasjonsmyndighet om tilskudd til bredbåndsut- sykepleiere. bygging i kommunen. Fristen er 15. mai. Søknadsfrist: Snarest Søknadene er en oppfølging av den kartlegging Kommunale møter som kommunen har gjennomført med hensyn til Oppvekst/omsorgsutvalget: 5. mai kl. 18.30. Sommervikarer i omsorg ved Marker bo- og service- dekning. Plan/miljøutvalget: 5. mai kl. 18.30. senter søkes. Følgende geografi ske områder i kommunen vil Formannskapet: 7. mai kl. 18.30. være aktuelle for søknad i denne omgang: Kommunestyret: 19. mai kl. 18.30. Søknadsskjema og fl ere opplysninger fi nner du på • Ytterbøl-området Formannskapet: 21. mai kl. 14. www.marker.kommune.no • Rødenessjøen vest Oppvekst/omsorgsutvalget: 2. juni kl. 18.30. • Vaterland/Sletta Plan/miljøutvalget: 2. juni kl. 18.30. Valglistene • Buerkroken Formannskapet: 3. juni kl. 14. I henhold til valgloven skal listeforslagene for kom- Eventuelle innspill til søknaden kan sendes Kommunestyret: 16. juni kl. 18. munevalget 2015 legges ut for offentlig ettersyn. [email protected] Valglistene er tilgjengelig på Servicetorget i Marker Språkgruppe - Norsk for fremmedspråklige Se tidspunkter for møtene på rådhus og på kommunens hjemmeside. Velkommen til Frivilligsentralen på Ørje hver tors- www.marker.kommune.no Partier som har levert listeforslag innen fristen: dag fra kl. 13 til 15. Markedsfører «Ørje Shore» «Ørje Markedsfører Ruud, Ada Kasbo ogHeddaDehliJohansson. Jensen, HanneHermanseter, Ingeborg Øistad Eilen Braarud, Nora Skogstad, Laurendz Marthe ovenfor Ørjesluser. AneKamilla Solbrekke, Anna på kartet dennevåren. Hererdeved BåtCafeen Disse åtte russejentene skal sette hjembygda gang at Ørje har en egen russebil medbare – Vi erikkehelt mentrorsikre, vi det erførste Bare jenter vårside væreusagt. betydning.Men om det erDetfratilsiktet?skal ringenførnavnettil som skal fårhelt en annen Meni godrussetradisjon er detikke store end- hvertfall densaklige oppfatningen avnavnet. liske beliggenhet ved Haldenkanalen. Det er i Shore». Bokstavelig talt en hyllest til Ørjes idyl- i lokalmiljøet har de dekorert bilen med«Ørje hjembygda si. Med god hjelp av kreative krefter hjemmehørende iMarker og ikke så lite stolte av Jentene gårpåMysen videregåendeskole, er ØYVIND OTTERSEN, TEKST OGFOTO Ørje». «kystbyen av jenterjenter skaffet skaffet seg seg russebil, russebil, en en rullende rullende markedsføring markedsføring småstedersmåsteder over over det det ganske ganske land. land. IØrje IØrje har har åtte åtte freske freske Det er russetid, og de røde horder preger byer og som soknertilvassdraget. Marker ogAremark, samttilalle iHalden kommunene Aurskog-Høland, Rømskog, AG Haldenkanalen blirfulldistribuert i

SISTE TELEFON 46824777 Storgata 5,1870Ørje Avisa Grenseland folk treffes. overnattingssteder ogandre steder der i butikker, bensinstasjoner, Avisen vilogså være tilgjengelig sier jentene. setter vi Ørje på kartet i tillegg, skal bli kjempemorsomt. Og så og fl ere andre steder. Oslo, Kongeparken iStavanger festning iHalden, Tryvann i store russetreff på Fredriksten letenfrakte skal jentene til moro. Den gamle Chevro- vil by på masse fest og og tidenfrem 17.mai til ferdig. Det har de klart, det siste for åbilen få som har «stresset» mye i en av de åttefreske jentene jenter, sierAnnaBraarud, setter vi Ørje på kartet i tillegg, skal bli kjempemorsomt. Og så Oslo, Kongeparken iStavanger festning iHalden, Tryvann i store russetreff på Fredriksten – Vi gleder oss voldsomt.Dette – Vi gleder oss voldsomt.Dette BESØKSADRESSE STORGATA 55,ØRJE. TLF. 6981 0180 Bygdas egetforsikringsselskap [email protected] E-post: Telefon: 24 468 777