DOCSLIB.ORG

Sluttrapport Elg-Skog-Samfunn NINA

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Sluttrapport Elg-Skog-Samfunn NINA Sluttrapport Elg-Skog-Samfunn Bernt-Erik Sæther Knut Solbraa Dag Petter Sødal Olav Hjeljord NINA NORSK INSTITUr.F FOR NATURFORSKNING Sluttrapport Elg-Skog-Samfunn Bernt-Erik Sæther Knut Solbraa Dag Petter Sødal Olav Hjeljord NORSK INSTrl= FOR NATURFORSKNING nina forsknIngsrapport 028 Sæther, B-E., Solbraa, K., Sødal, D.R & Hjeljord, 0. 1992. N1NAs publikasjoner Sluttrapport Elg-Skog-Samfunn- NINA forskningsrapport28: 1- 153. NINA utgir seksulike faste publikasjoner: Trondheim, mai 1996 NINA Forskningsrapport ISSN0802-3093 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, i ISBN82-426-0197-6 den hensikt å spre forskningsresultaterfra institusjonen til et større publikum. Forskningsrapporterutgis som et alternativ Forvaltningsområde: til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, Viltøkologi målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. Wildlife NINA Utredning Rettighetshaver0: Serien omfatter problemoversikter, kartlegging av kunn- NINA Norsk institutt for naturforskning skapsnivåetinnen emne, litteraturstudier, sammenstilling av andres materialeog annet som ikke primært er et resultat av Publikasjonenkan siteresfritt med kildeangivelse NINAsegen forskningsaktivitet. NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. Opplaget er begrenset. Redaksjon: Bernt Erik Sæther NINA Notat Jørn Thomassen Serien inneholder symposie-referater,korte faglige redegjø- Lill Lorch Olden relser, statusrapporter, prosjektskissero.l. i hovedsak rettet NINA,Trondheim mot NINAs egne ansatte eller kolleger og institusjoner som arbeider med tilsvarendeemner. Opplaget er begrenset. Designog layout: EvaM. Schjetne NINA Temahefter Kari Sivertsen Dissebehandler spesielle tema og utarbeidesetter behov for Alfhild M. Borgen å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Tegnekontoret NINA Målgruppen er "almenheten" eller særskilte grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenesmiljøvernavdelinger, turist- og Sats:NINA friluftlivskretsero.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjonerenn ovennevnte publika- Kopiering: Norservice sjoner. 1. opplag: 1500 NINA Fakta-ark 2. opplag: 500 Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av 3. opplag: 300 NINAsfaglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisa- Kopiert på miljøpapir sjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og inter- esserteenkeltpersoner). Kontaktadresse: NINA I tillegg publiserer NINA-ansattesine forskningsresultater i Tungasletta2 internasjonale vitenskapelige journaler, gjennom populær- 7005 Trondheim faglige tidsskrifter og aviser. Tel: 73 58 05 00 2 nina forskningsrapport028 Vekstrateni en norskelgbestand kan varieresterkt i løpetav noen Referat få år. Detteinnebærer at manbør velge et beskatningsoppleggsom minimaliserereffekten av slikenaturlige variasjoner. Spesielt bør sto- Sæther, B-E., Solbraa, K., Sødal, D.P. & Hjeljord, 0. 1992. re endringerav struktureni stammenunngås. SluttrapportElg-Skog-Samfunn. - NINAforskningsrapport 28: 1- 153. Ensamfunnsøkonomisk optimal elgforvaltninginnebærer at nyt- ten av elgjaktenvurderes i forhold til beiteskadeneved økt bestand. Forskningsprogrammet"Eig-Skog-Samfunn" ble startet i 1984og Somet førstetrinn i dette er elgjegernesbetalingsvillighet for å jak- haddesom formål å framskaffedata somskulle sikre en samfunns- te elg undersøktved hjelpav den såkalte contingentvaluation met- messigoptimal forvaltning av elgstammen.Undersøkelsene ble fo- hod. Gjennomsnittligbrutto betalingsvillighetvar 3200 kr/år, nå- retatt en rekkesteder i landetfor å sikredata fra et representativt værendeutgifter utgjør 1800kr/år. Dette tilsvarer en brutto verdipr. utvalgav norskeelgbestander. felt gjennomsnittselgpå 4650 kr, eller 36 kr/kg. Marginalverdien av å øke avskytningenmed ett dyr er 1500-2000kr. Vinterbeitetilbudettil norskelg varierersvært mye, både i mengde og sammensetning.F6r-forbruket pr dagtil ei ku variererfra ca 8 kg kvist i Gausdaltil ca 16 kg i det mest gunstige området, Hobøl. Kalvenespiste ca 60% av dette.Beitetilbudet kan økes vesentlig ved tilpassetskogbruk og viltstell. Elgenssommerbeite er undersøktfra sydtil nord i Norge.Storvokste urter og bregnersynes å værede høyestprefererte beiteplantene. I takt med endringi protein-innholdutover sommeren, minker bei- ting på urter,mens beiting i busksjiktettiltar. Der urter mangler,do- minererbjørk og blåbærlyngelgens fOrinntak. Kvaliteten av beite avgjørelgens valg av plantedeler.Beskygging virker positivtved å forsinkeplantenes fenologi (utvikling)og muligensved å øke bla- denesvanninnhold og senkeinnholdet av sekundærkomponenter (smaksstoffer).Elgens valg av beiteplasserpåvirkes ikke av kvantitet av viktige beiteplanterog heller ikke av jordbunnsforhold.Utover sommerenøker elgensbeiting i eldreskog og på bladeri buskenes øvrekronesjikt. Det syneså skjeen forbedring av beite i somremed myeoverskyet vær. Beiteforholdenebåde om sommerenog vinterenhar stor betydning for elgenskroppsstørrelse. Fravær av snødekkegir i Sør-Norgetunge kalversom blir kjønnsmodnei ung alder.I nord var beitetilbudetom sommerenbestemmende for kalvevektene. Storevariasjoner ble funnet i elgstammenesproduktivitet. I første rekkevar dette tilknyttet variasjoneri tidspunkt for kjønnsmodning. I nord ble kyrne seinerekjønnsmodne enn i sør - selyom vekta var den samme.Dette tyder på at det eksisterergenetiske forskjeller mel- lom ulike norskeelgstammer. Forskjellenei produktivitet gav seg utslag i store regionaleforskjel- ler i det optimalebeskatningstrykket. Dette innebærerat informa- sjon må innhentesom de enkelte elgstammerfor at et riktig be- skatningsoppleggskal kunne utarbeides. 3 nina forskrungsrapport 028 delayed maturation was found in northern Norway, even when Abstract comparing similar-sized females. Thus, this indicates genetical differences in Norwegian moose. Sæther, B-E., Solbraa, K., Sødal, D.P. & Hjeljord, 0. 1992. The final report from the prosject "Moose - forest - society". - NINA The regional differences in productivity should be followed by forskningsrapport 28: 1-153. large variation in the optimal hunting politics. Consequently, the management strategies of a moose population must be based The research programme "Elg-Skog-Samfunn" (Moose-Forest- on population dynamical information from the different popula- Society) was started in 1984. The aim was to provide data tions. which could give an optimal management of the moose popula- tions, from a society-based perspective. The investigations were Large annual variation was found in variables (e.g. age of matu- conducted in several moose populations distributed all over rity) assumed to be closely related to the population growth Norway. rate. This implies that a management strategy should be chosen which minimizes the effects of such an annual variability on the The supply of winter food shows large regional variations, both popuiation fluctuations. Large emphasis should be made on in quantity as well as quality. The resource intake of an adult avoiding large structual changes in the populations, e.g. cow varies from 8 kg per day in the poorest (Gausdal) to about through a very sex-biased harvest. 16 kg per day in the most favourable area (Hobøl). The calves ate on the average approximately 60% of the intake of an A socially optimal moose management policy should be based adult. The supply may be increased considerably by a suitable on an analyses of hunting benefits and costs of browsing dama- forest management. ge to forest and crops with increasing population density. As a first step in this direction, the hunting value was estimated by Moose summer forage was investigated along a south-north the hunters willingness to pay (WTP) to continue hunting. The gradient in Norway. Tall forbs and ferns appear to be the most contingent valuation method was used. Mean gross WTP was preferred forage. Where this forage is lacking, birch and blue- 3200 NOK/year while mean yearly costs of hunting was 1800 berry dominate the diet. Quality determines moose choice of NOK. Gross value per moose felled was 4650 NOK, and the plant parts. With change in protein content during late summer marginal value of one extra moose harvested was 1500-2000 forbs decrease and browse increase in the diet. Shading impro- NOK. ve moose forage by delaying plant phenology and possibly by reducing the content of secondary compounds. Moose selection of feeding sites is not related to density of important browse species nor soil quality. From early to late summer there is an increase in feeding in older forest and on leaves from top branc- hes of small trees and bushes. The quality of moose summer range appear to improve during cloudy summers. The body weight of the moose was influenced by the food sup- ply both in summer and winter. The lack of snow cover during winter in southern Norway was associated with large weights of both calves and yearlings. In northern Norway the biomass of herb species in summer homerange, combined with the litter size, were the best predictors of calf weight. A close relationship was found between calf and yearling weight both between indi- viduals within a population and across populations. Large differences were found in the productivity of different Norwegian moose populations. These variations were partly related to regional differences in body weight. The age at matu- rity ocurred earlier in populations with large yearlings. However, 4 Norsk institutt
Load more

Recommended publications
  • Fuglelivet I Asker Og Bærum 2010
    Fuglelivet i Asker og Bærum 2010 Terje Bøhler Norsk Ornitologisk Forening Asker og Bærum lokallag Fuglelivet i Asker og Bærum 2010 Terje Bøhler Norsk Ornitologisk Forening Asker og Bærum lokallag Tittel : Fuglelivet i Asker og Bærum 2010 Forfatter : Terje Bøhler Forsidebilde : Stokkand ved Sandvikselvas utløp © Tittelsidebilde : Lomvi ved Solvikbukta på Blommenholm © Baksidebilde : Stillits © Foto : Terje Bøhler Trykket : 2010 ISBN 978-­‐82-­‐995630-­‐3-­‐1 (Gjelder KUN den trykte versjonen) 2 Innholdsfortegnelse FORORD ................................................................................................................................................................8 INNHOLD ..............................................................................................................................................................9 ARTSGJENNOMGANG ....................................................................................................................................11 Knoppsvane – Mute Swan – Cygnus olor ......................................................................................................12 Dvergsvane – Tundra Swan – Cygnus columbianus .....................................................................................13 Sangsvane – Whooper Swan – Cygnus cygnus..............................................................................................14 Sædgås – Bean Goose – Anser fabalis ...........................................................................................................15
    [Show full text]
  • Års- Beretning
    ÅRSBERETNING 2013 Skiforeningens Harriss Haakon Års- beretning 2013 Skiforeningen 2013 1 Magnus Nyløkken FORENINGEN TIL SKI-IDRETTENS FREMME Skiforeningens formålsparagraf: Foreningen er åpen for alle og har til formål å virke for utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv. Foreningen arrangerer Holmenkollrennene. Foreningen arbeider for sitt formål gjennom blant annet å: 1 Anlegge og vedlikeholde løyper, stier, bakker og andre friluftsanlegg 2 Utvikle barns og voksnes skiferdighet og kjennskap til natur og friluftsliv 3 Drive informasjon og opplysningsvirksomhet for friluftsliv 4 Organisere og arrangere friluftsaktiviteter 5 Utdanne ledere/instruktører for virksomheten 6 Drive Skimuseet 7 Bygge og drive sportsstuer 8 Medvirke til sikring og planlegging av friluftsområder 9 Samarbeide med myndigheter og andre organisasjoner om tiltak som fremmer friluftslivets utvikling 2 Skiforeningen 2013 Skiforeningen 2013 3 ÅRSBERETNING 2013 ÅRSBERETNING 2013 STYRETS BERETNING 2013 var nok et flott år for ski- rennskurs for voksne på ca. 20 prosent kunnet foreta nødvendig fornyelse av våre 2013idretten, friluftslivet og for sammenlignet med 2012. løypemaskiner og modernisering av våre Skiforeningen. Det var stor oppslutning om Takket være private og offentlige midler har eiendommer. alt som hadde med skiaktiviteter å gjøre: Skiforeningen gjennomført inkluderingstiltak I 2013 vil vi spesielt takke for ettergivelse mange mennesker i Marka, høy deltagelse for og med grupper (800–1000 personer) av lån fra Tyin AS/Hans Herman Horn i på kurs og arrangementer, rekordbesøk på vi ellers ikke ville nådd. forbindelse med renoveringen av Skiforeningens Skimuseet og stor oppmerksomhet i mediene. hus, gave fra OBOS til ny løypemaskin i ARRANGEMENTER Østmarka (OBOS finansierte også den gamle BETYDELIG MEDLEMSOPPSLUTNING Holmenkollen Skimaraton ble fulltegnet maskinen), gave fra Hans Herman Horns Ved medlemsårets utløp 31.08.13 hadde med 7000 påmeldte deltagere.
    [Show full text]
  • Kartkatalog Fås Gratis Ved Henvendelse NGU
    1 GEOLOGI FOR SAMFUNNET Geology for society VIRKSOMHETSIDÈ Norges geologiske undersøkelse (NGU) - er den sentrale nasjonale institusjonen for kunnskap om fastlands-norges geologi og kontinentalsokkelens øvre lag. - er en nøytral og uavhengig organisasjon. - har ansvaret for utbygging og vedlikehold av en nasjonal, geologisk databank. Databanken skal omfatte all aktuell informasjon om Norges berggrunn, løsmasser og grunnvann. - skal sørge for at denne kunnskapen blir gjort tilgjengelig for løsning av nasjonale og internasjonale oppgaver. KORT OM NGU NGU er en statlig etat, organisert under Nærings- og handelsdepartementet (NHD). Som forskningsbasert forvaltningsorgan, er NGU også de andre departementenes faginstans i geofaglige spørsmål. NGU har 220 ansatte og en budsjettert omsetning i 1997 på ca. 122 mill. kr. BRUK AV GEOLOGISKE DATA NGUs virksomhet er samfunns- og brukerorientert. Vår databank og kunnskap om berggrunn, løsmasser og grunnvann brukes i mange sammenhenger og av forskjellige brukere. THE PURPOSE OF THE ORGANISATION The Geological Survey of Norway - is the central, national institution for knowledge about the geology of mainland Norway and the upper beds on the continental shelf. - is neutral and independent. - is responsible for building up and maintaining a national geological data bank containing all relevant information on the bedrock, superficial deposits and groundwater of the country - must ensure that this knowledge is made available for solving national and international requirements. NGU IN BRIEF The Geological Survey of Norway (NGU) is a Government service institution, responsible to the Ministry of Trade and Industry. NGU is also a research based institution holding the databank for all geoscientific information in Norway and acts in an advisory capasity for other ministries.
    [Show full text]
  • TURPROGRAM › Turer for Voksne › Turer for Ungdom › Turer for Barnefamilier › Arrangementer › Dugnader › Kurs
    2017 TURPROGRAM › Turer for voksne › Turer for ungdom › Turer for barnefamilier › Arrangementer › Dugnader › Kurs www.bærumturlag.no DET LIGGER I VÅR NATUR INNHOLD Intervju med ordfører Lisbeth Hammer Krogh 4 Kongler på kastet – Liten bok, store tanker 6 Generelt om turer 8 Turer for ungdom og voksne 9 Svartvannshytta – En spennende dag 18 Intervju med Øystein Dahle 26 En bygdeborg i Bærum 36 Barnas Turlag 39 Den store turdagen 42 Kveldsmatturer 43 Trille- og meiseturer 44 H.O. Christophersen – Vandringslivets dannelsesagent 46 I hine hårde tider 47 FOTO: NILS MATHISRUD FOTO: Hvor enn du bor i Bærum er det kort vei til marka og naturen. Utsikt fra Søndre Kolsåstopp. Turer for Bærum Turlag 2017 52 ÅRETS PROGRAM opprettholdt. Disse turene har MAGASINDEL Artiklene vi har valgt å presentere Det har vært et godt år for Bærum Nedre Gupu som base. Fersking kurs Vi har fått mange positive tilbakemeldin- er publisert tidligere, men vi tror for et Turlag. Det var stor oppslutning og Opptur opprettholdes, likeledes ger på artiklene i magasindelen i fjorårets nokså smalt publikum. Vi presenterer ÅRSMØTE I BÆRUM TURLAG om turer og arrangementer i 2016. turer for barn som trilleturer, program. Denne delen av programmet to artikler av H. O. Christophersen, Vi følger opp med et rikholdig og bære meisturer, “natt i naturen”- opprettholdes, og vi ønsker etter hvert “I hine hårde tider” og “En bygdeborg i Bærum Turlag avholder ordinært årsmøte på Bærum bibliotek, spennende program for 2017. I det arrangementer. Flere turlederkurs å utvide denne delen av programmet. Bærum”. Artikkelen “En spennende dag” Bekkestua. følgende finner du en presentasjon vil også bli arrangert.
    [Show full text]
  • Vernemyndighetenes Registreringer
    Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Kartlegging av frilufts- og naturverdier i 32 utvalgte områder i Oslomarka 23 - 01 - rao4n 2008 rao4n RAPPORT 16.01.2012 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1-2012 146245 16.01.2012 Kunde: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Kartlegging av frilufts- og naturverdier i 32 utvalgte områder i Oslomarka Sammendrag: Sweco AS fikk våren 2011 i oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen å kartlegge friluftsverdier og naturfaglige verdier i 32 områder i Marka med samlet areal på vel 45 km2.Friluftsområdene er kartlagt etter en fastlagt ”rutenettmetode” som omfatter kartlegging av friluftsverdier innenfor 100x100 m ruter innenfor de utvalgte områdene. Naturverdier er kartlagt etter Direktoratet for naturforvaltning sin ”Rapportmal for registrering av biologisk mangfold” (2007). Samtlige områder er oppsøkt i felt og natur- og friluftsverdier er kartlagt. I henhold til rutenettmetoden er friluftsverdiene i områdene registrert og oppnådde verdier for skogelementer, landskapselementer og opplevelseselementer angitt og vurdert i tillegg til en omtale av friluftslivet i området. Omtalen av friluftsverdier og naturverdier er gitt i egne faktaark for hvert enkelt område der områdene er detaljert beskrevet og verdisatt. Av de 32 områdene er 4 områder gitt naturverdien ”nasjonalt verdifulle”, 20 områder ”regionalt verdifulle” og 8 områder ”lokalt verdifulle”. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Frode Løset, Mats Finne og Ragnhild Heimstad Kontrollert av: Sign.: Frode Løset, Mats Finne, Ragnhild Heimstad Oppdragsansvarlig / avd.: Oppdragsleder / avd.: Dag Tore Seierstad/Miljørådgivning Frode Løset/ Miljørådgivning Forord Sweco AS fikk våren 2011 i oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen å kartlegge friluftsverdier og naturfaglige verdier i 32 områder i Marka med samlet areal på vel 45 km2.
    [Show full text]
  • Tourtråkk - Referat
    2018 TourTråkk - Referat Knut Helgesen Nine o'clock Sharp Tour 11.11.2018 Innholdsfortegnelse TourTråkk - Prolog - 7/4 2018 .................................................................................................................................... 4 Langnebbede syklister og kortnebbede gjess på Prolog .......................................................................................................... 4 TourTråkk 01 - 14/4 2018 ............................................................................................................................................ 5 Hvor ble Merete av? ................................................................................................................................................................. 5 TourTråkk 02 - 21/4 2018 ............................................................................................................................................ 7 Quadruplex på tour ................................................................................................................................................................... 7 TourTråkk 03 – Gruppe 1 - 28/4 2018 ........................................................................................................................ 7 Bart, men kaldt og Einars krank ble krank! ............................................................................................................................... 7 TourTråkk 03 – Gruppe 2a og 2b - 28/4 2018 ........................................................................................................
    [Show full text]
  • Norwegen: Ehemalige Analoge Terrestrische TV-Frequenzen
    Norwegen: Ehemalige analoge terrestrische TV-Frequenzen (außer den vermutlich noch aktiven TV-Frequenzen auf Svalbard) Stand: 05.12.2009 Unterteilung/Sortierung: QRG (ch E), PArt, Px, QTH chE Programm Standort Kommune Fylke LON LAT HASL hAnt Regionalprogramm E.R.P. t.r.p. T P D Off St abgeschaltet (m) (m) (kW) (kW) seit ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 02 NRK 1 Greipstad Songdalen Vest Agder 007e 51' 13" 58n 13' 10" 298 150 Sørlandet 60,0000 5,0000 N H N 2 X 09.06.2009 Gulen Gulen Sogn og Fjordane 005e 09' 24" 61n 02' 06" 723 48 Sogn og Fjordane 48,0000 5,0000 N H N -3 X 04.11.2008 Kirkenes 1: Varanger Sør-Varanger Finnmark 030e 07' 57" 69n 45' 02" 215 75 Finnmark 90,0000 10,0000 N H N -1 X 01.12.2009 Melhus Melhus Sør Trøndelag 010e 21' 31" 63n 15' 41" 708 44 Trøndelag 100,0000 10,0000 N H N 5 X 03.11.2009 Steigen Steigen Nordland 015e 00' 15" 67n 49' 54" 800 43 Nordland 80,0000 10,0000 N H N 8 X 17.11.2009 Åbogen Kongsvinger Hedmark 012e 08' 60n 05' 265 45 Hedmark og Oppland 0,0900 0,0200 N H D -2 X 03.02.2009 Bødal Gausdal Oppland 010e 05' 61n 15' 540 10 Hedmark og Oppland 0,0017 0,0010 N H D 1 X 03.02.2009 Førde 1 Førde Sogn og Fjordane 005e 51' 31" 61n 26' 14" 705 Sogn og Fjordane 1,0000 (L) m X ca. 1978 Øyer 2 Øyer Oppland Hedmark og Oppland 0,0090 (L) N H D 7 X Skarmodalen Hattfjelldal Nordland 014e 21' 65n 28' 500 30 Nordland 0,0080
    [Show full text]
  • 2/2005 Årgang 63 Issn 0006-5269
    BLYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT JOURNAL OF THE NORWEGIAN BOTANICAL SOCIETY 2/2005 ÅRGANG 63 ISSN 0006-5269 http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/ BlyttiagallerietBolette Bele og Ann Norderhaug Kåre Homble Fine funn fra ekskursjoner [email protected] Øverst to bilder fra Østlandsavdelingens sommer- ekskursjon til Tinn i 2004 (se referat inne i bladet). Ttil venstre fra det overraskende funnet av håndma- rinøkkel Botrychium lanceolatum på kirkebakken ved Møsstrond kyrkje, TE Vinje. Til høyre planta som ble sett både her og der på ekskursjonen, vadderot Phyteuma spicatum, fra Eikeland i TE Vinje: Rauland. Nederst knottblom Microstylis monophyllos fra Torbjørn Kornstads lokalitet i HE Ringsaker: Gau- pen, ved Herramstjernet. I 2004 ble det funnet knott- blom tre steder på myra, til sammen ni planter. Se referat fra Østlandsavdelingens ekskursjon til Ringsaker inne i bladet. 5054 Blyttia 63(1), 2005 BLYTTIA I DETTE NUMMER: Sommernummeret av Blyttia er hermed levert – NORSK og halvparten av sidene er foreningsstoff med BOTANISK ekskursjonsreferater. Populært lesestoff hos FORENINGS mange. Men vi har også med en del annet: TIDSSKRIFT Serien om livet og rikene Redaktør: Jan Wesenberg fortsetter, og Klaus Høilands I redaksjonen: Trond Grøstad, Klaus Høiland, Tor H. tema er denne gangen jordas Melseth, Finn Wischmann virkelige herskere – bakterie- Engelskspråklig konsulent: Paul Shimmings ne. Og botaniske som vi er, Postadresse: Blyttia, Naturhistorisk museum, postboks velger vi oss blågrønn-«algen» 1172 Blindern, 0318 Oslo vannblomst Anabaena som Telefon: 22 85 17 01; 90 88 86 83 illustrasjon. Se s. 58. Faks: 22 85 18 35; merk førstesida «BLYTTIA» E-mail: [email protected] Hjemmeside: http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/ En ny fiol for Sør-Norge er blyttia/ ikke daglig kost.
    [Show full text]
  • Naturopplevelser for Livet Dntoslo.No
    PRESENTASJON AV TILBUDET I MARKA dntoslo.no Naturopplevelser for livet VELKOMMEN UT I MARKA Knapt noen annen hovedstad kan tilby så flotte Her er store skogsområder som innbyr til flotte turer turområder rett utenfor stuedøra som Oslo. Byen er både til fots og på ski og de mange vannene ligger Hyttetilbudety i Marka omkranset av skogkledte åser på alle kanter. Over klare for både fiske, padling og bading. Marka har 4 en million mennesker har Oslomarka som hjemme- mer å by på: toppturer, soppturer, korte og lange turer. område, og skogens ro ligger aldri langt unna det Milevis med lite trafikkerte veier, godt egnet for sykkel pulserende bylivet. og barnevogn. Hva med en rykende fersk kanelbolle foran peisen på Kobberhaughytta? Eller hva med en Drar du opp i Marka og setter deg på det høyeste overnattingstur på en av de koselige koiene i Marka? Slik fungerer hyttene punktet i Oslo kommune, Kjerkeberget (631 moh.), 8 vil du se at åsene rundt sentrum bare er en liten del De enkle og trivelige Markahyttene til DNT Oslo og av det hele. Oslomarka favner mye mer enn de Omegn holder åpent hele året og huser gjerne både bynære områdene og strekker seg langt ut på landet. gamle og nye markatravere. Blåmerkingg 10 DNT OSLO OG OMEGN INNHOLD DNT Oslo og Omegn er den største medlemsforeningen i Den Norske Turist forening. Vårt formål er å legge til rette for at flest mulig skal få gode naturopplevelser gjennom fotturer og skiturer i skogen og på fjellet. Dette gjøres gjennom merking og vedlikehold av rutenettet, overnattingstilbud, organisering av fellesturer og arbeid for vern av friluftsområder.
    [Show full text]
  • Ekstra Stort Blad Med Turer Fra Februar Til Oktober Referat Fra Smørekurs Med Hjelmeset Innkalling Til Generalforsamling 15
    Friluft Organ for Friluftsklubben i Oslo nr. 1/2016 19. årgang Ekstra stort blad med turer fra februar til oktober Referat fra smørekurs med Hjelmeset Innkalling til generalforsamling 15. mars Friluft nr 1/2016 Friluftsklubben i Oslo Leder’n Foreningen vil ha flere ut på tur, og vi Fra og med dette nummeret av Friluft går legger vekt på det enkle friluftsliv. Vi vi ned fra tre til to utgivelser per år. ønsker å skape et godt sosialt miljø for Hovedårsaken til dette er at vi heller medlemmene gjennom foreningens ønsker to større arbeidsperioder med aktiviteter. Foruten turer arrangerer vi bladet pr år. Det tar tid å lage Friluft, og også møter, fester og kurs, og vi driver selv med tre nummer i året føler vi at vi to hytter i marka – Sellanrå og Solstua. må gå i gang med neste nummer allerede kort tid etter det forrige har kommet ut. Med to nummer i året skapes mer «luft» Leder: og tid til for oss i styret til fokus på andre Magne Arentsen, 22 46 60 17 (p), prosjekter. Websidene våre blir som 22 38 74 37 (a), 936 17 068 (m), vanlig fortløpende oppdatert med nyheter [email protected] og påminnelse om arrangementer. Medlemsservice og økonomi: Dette nummeret av Friluft dekker arran- Øyvind Grandum, 63 80 38 11 (p), gementer frem til begynnelsen av okto- 63 80 76 03 (a), 951 47 284 (m), ber. Vi håper arrangementene oppleves [email protected] varierte og interessante. Noen turer er gjengangere, men vi har også flere turer Kontonr: 9235.21.68396 til «nye» steder.
    [Show full text]
  • Oppstart Av Verneplanarbeid Etter Markalovens § 11
    Oppstart av verneplanarbeid etter markalovens § 11 Informasjon om verneprosessen April 2012 Innhold 1. Bakgrunn for verneplanarbeidet .................................................................................................. 2 2. Formålet med vern ......................................................................................................................... 2 3. Aktuelle verneformer og følger av vern ....................................................................................... 3 Vern av skog etter markaloven ........................................................................................... 3 Frivillig vern av skog etter naturmangfoldloven .................................................................. 3 Konsekvenser for grunneier ................................................................................................ 4 Omfang av verneprosessen ................................................................................................ 4 4. Organisering av arbeidet og framdriftsplan ................................................................................ 4 Anmodning om medvirkning og innspill .............................................................................. 4 Fremgangsmåte for å fremsette tilbud om frivillig vern ....................................................... 5 Forventet fremdriftsplan ...................................................................................................... 5 Utarbeiding av verneforslag ...............................................................................................
    [Show full text]
  • Norwegen: Ehemalige Analoge Terrestrische TV-Frequenzen
    Norwegen: Ehemalige analoge terrestrische TV-Frequenzen (außer den vermutlich noch aktiven TV-Frequenzen auf Svalbard) Stand: 05.12.2009 Vorsortierung: PArt Unterteilung: Px. Sortierung: QTH Programm Standort Kommune Fylke LON LAT HASL hAnt Regional- Kanal E.R.P. t.r.p. T P D Off St Abschaltung (m) (m) programm (E) (kW) (kW) ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- NRK 1 Alta 1 Alta Finnmark 022e 56' 00" 70n 06' 46" 537 Finnmark 7 5,0000 1,0000 N H X 01.12.2009 Andenes 1 Andøy Nordland 016e 00' 35" 69n 16' 43" 377 Troms 6 4,0000 0,4000 N H X 17.11.2009 Andenes 1 Andøy Nordland 016e 00' 35" 69n 16' 43" 377 Nordland 35 14,0000 1,0000 N H X 17.11.2009 Bagn 1 Sør-Aurdal Oppland 009e 37' 02" 60n 48' 33" 885 83 Hedmark og Oppland 3 55,0000 5,0000 N H D 1 X 03.02.2009 Bagn 1 Sør-Aurdal Oppland 009e 37' 02" 60n 48' 33" 885 130 Hedmark og Oppland 22 87,5000 5,0000 N H N 0 X 03.02.2009 Bangsberget Ringsaker Hedmark 010e 53' 51" 60n 50' 46" 486 Hedmark og Oppland 35 3,3000 0,4000 N H X 03.02.2009 Bergen: Ulriken Bergen Hordaland 005e 22' 59" 60n 22' 39" 606 55 Hordaland 9 80,0000 10,0000 N H D 0 X 30.09.2008 Bjerkreim Bjerkreim Rogaland 005e 57' 23" 58n 38' 02" 548 103 Rogaland 6 15,0000 5,0000 N H D -1 X 04.03.2008 Bokn Bokn Rogaland 005e 25' 46" 59n 13' 15" 288 143 Rogaland 8 100,0000 10,0000 N H D -2 X 04.03.2008 Bremanger Bremanger Sogn og Fjordane 004e
    [Show full text]