2/2005 Årgang 63 Issn 0006-5269
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
BLYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT JOURNAL OF THE NORWEGIAN BOTANICAL SOCIETY 2/2005 ÅRGANG 63 ISSN 0006-5269 http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/ BlyttiagallerietBolette Bele og Ann Norderhaug Kåre Homble Fine funn fra ekskursjoner [email protected] Øverst to bilder fra Østlandsavdelingens sommer- ekskursjon til Tinn i 2004 (se referat inne i bladet). Ttil venstre fra det overraskende funnet av håndma- rinøkkel Botrychium lanceolatum på kirkebakken ved Møsstrond kyrkje, TE Vinje. Til høyre planta som ble sett både her og der på ekskursjonen, vadderot Phyteuma spicatum, fra Eikeland i TE Vinje: Rauland. Nederst knottblom Microstylis monophyllos fra Torbjørn Kornstads lokalitet i HE Ringsaker: Gau- pen, ved Herramstjernet. I 2004 ble det funnet knott- blom tre steder på myra, til sammen ni planter. Se referat fra Østlandsavdelingens ekskursjon til Ringsaker inne i bladet. 5054 Blyttia 63(1), 2005 BLYTTIA I DETTE NUMMER: Sommernummeret av Blyttia er hermed levert – NORSK og halvparten av sidene er foreningsstoff med BOTANISK ekskursjonsreferater. Populært lesestoff hos FORENINGS mange. Men vi har også med en del annet: TIDSSKRIFT Serien om livet og rikene Redaktør: Jan Wesenberg fortsetter, og Klaus Høilands I redaksjonen: Trond Grøstad, Klaus Høiland, Tor H. tema er denne gangen jordas Melseth, Finn Wischmann virkelige herskere – bakterie- Engelskspråklig konsulent: Paul Shimmings ne. Og botaniske som vi er, Postadresse: Blyttia, Naturhistorisk museum, postboks velger vi oss blågrønn-«algen» 1172 Blindern, 0318 Oslo vannblomst Anabaena som Telefon: 22 85 17 01; 90 88 86 83 illustrasjon. Se s. 58. Faks: 22 85 18 35; merk førstesida «BLYTTIA» E-mail: [email protected] Hjemmeside: http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/ En ny fiol for Sør-Norge er blyttia/ ikke daglig kost. Inger Nordal Blyttia er grunnlagt i 1943, og har sitt navn etter to sen- og Thomas Marcussen fortel- trale norske botanikere på 1800-tallet, Mathias Numsen ler på s. 67 om resultatene som Blytt (1789-1862) og Axel Blytt (1843-1898). viser at en rar fiolpopulasjon © Norsk Botanisk Forening. ISSN 0006-5269. Sats: Blyttia- på Nordmøre er den nordlige redaksjonen. Trykk og ferdiggjøring: Øyvind Glomvik AS, underarten kalkfiol. postboks 179, 1801 Askim. Ettertrykk fra Blyttia er tillatt såfremt kilde oppgis. Ved ettertrykk av enkeltbilder og tegninger må det innhentes Orkideen fuglereir får to tillatelse fra fotograf/tegner på forhånd. «smågodt-notiser» denne gan- gen – Asle Bruserud og An- Norsk Botanisk Forening ders Often melder ny innergren- se på Østlandet, og dessuten Adresser/telefon: som Blyttia, er arten gjenfunnet i Oslo etter se ovenfor. 60 år! Se s. 114. Org.nummer: 879 582 342. Kontonummer: 0531 0373852. Medlemskap: NBF har medlemskap Neida, dette handler ikke med Blyttia (A-medlemskap) eller uten om hamp – dette er et lu- Blyttia (B-medlem). Innmelding skjer til pinblad. Bård Bredesen be- den grunnorganisasjonen en sokner til, skriver på s. 116 et lett synlig eller til NBF sentralt. Nærmere opplys- eksempel på et naturvernom- ninger om medlemskap og kontingent finnes på NBFs råde som er på vei til å bli me- nettsider, eller kan fås hos grunnorganisasjonen. ningsløst på grunn av inva- Grunnorganisasjonenes adresser: sjonsarter. Strakstiltak og varig Nordnorsk Botanisk Forening: Postboks 1179, 9262 skjøtsel må til på Jærstren- Tromsø. NBF – Trøndelagsavdelingen: Vitenskaps- dene, slår han fast. museet, seksjon for naturhistorie, 7491 Trondheim. NBF – Vestlandsavdelingen: v/sekretæren, Botanisk insti- Hovedstyret i NBF tutt, Allégt. 41, 5007 Bergen. Sunnhordland Botaniske Leder: Mats Nettelbladt, Diakonveien 41, 8074 Bodø; Forening: v/ Anders Haug, Høgskolen Stord/Haugesund, [email protected]; tlf. 41638037. Nestleder: Jorunn Hau- 5414 Stord. NBF – Rogalandsavdelingen: Styrk Lote, gen, Lysakerveien 30, 3055 Krokstadelva; jorunn. Vinkelvn. 1, 4340 Bryne. NBF – Sørlandsavdelingen: [email protected]. Kasserer: Solveig Vatne Gustav- Agder naturmuseum og botaniske hage, Postboks 1887 sen, Odins v. 18 C, 1811 Askim; [email protected]. Gimlemoen, 4686 Kristiansand. Telemark Botaniske Sekretær: Gunnar Engan,Gneisvn. 18, 1555 Son; Forening: Postboks 25 Stridsklev, 3904 Porsgrunn. Lar- gunnar.engan @nijos.no; tlf. 64 95 36 82. Styremed- vik Botaniske Forening: v/Trond Grøstad, Eikelundvn. lemmer: Anne Bjune, Grønnlien 15, 5056 Bergen; anne. 8, 3290 Stavern. Buskerud Botaniske Forening: v/ bjune@bot. uib.no, og Per Fadnes, Hadlabrekko 75, 5417 Bård Engelstad, Gomsrud terrasse 19, 3610 Kongsberg. Stord; per.fadnes@ hsh.no; tlf. 53413282. Varamed- NBF – Østlandsavdelingen: Botanisk museum, NHM, lemmer: Roger Halvorsen, Hanevoldvn. 15, 3090 Hof, postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo. Østfold Botaniske [email protected]; tlf. 33 05 86 00 og Svein T. Båtvik, Forening: v/Jan Ingar Båtvik, Tomb, 1640 Råde. Havengveien 6, 7350 Buvika; svein-t.batvik@ dirnat.no; tlf. 73 58 08 03. Blyttia 63(2), 2005 55 NORSK BOTANISK FORENING Leder Så er da planteseson- kultursorter som lett kan krysse seg med sine ville gen kommet skikkelig artsfrender og dermed føre til det vi kaller genfor- i gang – i det meste av urensing. Det er blitt sagt at det i vegnære områder landet, vel å merke! Det snart ikke fins naturlig rødsvingel igjen! Nå har er mye snø i fjellet de NVE tatt opp hansken i samarbeid med Vegvese- fleste steder, så fjellbo- net, Forsvaret og Planteforsk, for å få til utvikling av tanisering må nok ligge frøblandinger basert på ville populasjoner. Men på vent en stund. sett fra botanisk synsvinkel ville det beste utvilsomt NBF sysler med uli- være å la naturen gå sin egen gang med spontan ke ting, også noe så innvandring av ville arter til vegkanter og deponier. «tørt» som høringsutta- Arbeidet med den kommende loven om natur- lelser. Men det er, som mangfold blir en spennende prosess. Det store jeg har vært inne på før, spørsmålet er om naturens egne premisser nå en svært viktig del av vår virksomhet – i tillegg til endelig skal få en reell innvirkning på samfunns- våre andre aktiviteter. utviklinga. Som det har vært hittil har naturen altfor Det å delta i samfunnsdebatten gjør oss kjent ofte måttet vike når viktige samfunnsoppgaver i videre kretser og kan på sikt styrke vår stilling, «må» løses. Noen ganger har en også fåfengt ikke minst å gi oss flere medlemmer som vi så prøvd å sette kronepris på naturfenomen og -opp- sårt trenger. levelser, men slik når man ikke kjernen som er Av mer konkrete saker vi har vært inne på kan naturens egenverdi. nevnes rosenrotbruk, såfrøproduksjon og innførte Det jeg som botaniker håper mest på er at arter. Rosenrot er jo som alle vet blitt det store Norge kan få et skikkelig biotopvern, noe lignende innafor naturmedisinen, og blir sagt å kunne er- som kulturminneloven gir. Altså en automatisk statte både ginseng og viagra. Kort sagt er det fredning av plantene med sin nærmeste omgivel- den langvarige russiske forskningen som har ført se, både for de «freda» artene og rødlisteartene. bruken over til vest. Men hva som også har skjedd Vår norske Artsdatabank begynner nå etter i Russland er rasering av ville bestand, noe som hvert komme i arbeid, noe NBF selvsagt gleder har gjort arten til rødlisteart så nært oss som på seg stort til. Da er det bare å håpe på at vi snarest Kola. Nå har Statskog gitt Rosenrot Norge AS rett får fungerende databaser som kan komme floraen til å samle rosenrot på sine eiendommer som til gode. En annen ting er om disse databasene omfatter ¼ av Norge! kan bli et paraply der også for eksempel Prosjekt Men med min kjennskap til rosenrotselskapet Saltens flora sin nettdatabase kan gå inn. Det ville trenger man ikke være altfor bekymret for dette. absolutt være en stor fordel om Norge kunne få et Selskapet går stort ut med kommersiell dyrking enhetlig system som den svenske Artsportalen. av rosenrot, og samarbeider med Planteforsk Kise Apropos Sverige, så er det første bindet, Nordens som allerede i flere år har dyrket rosenrot fra 90 dagsommerfugler, nylig kommet ut i det svære steder i Norge for å finne fram til dem som inne- artsprosjektet Nationalnyckeln till Sveriges flora holder de største mengdene av virksomme stof- och fauna. Det vil i de kommende 20 åra i alt bli fer. utgitt over 100 bind (!) som skal omfatte samtlige Når det gjelder såfrøproduksjon for bruk til veg- flercellete organismer. kanter, deponier og andre kunstige biotoper i na- Svenskene tar sikte på å få med hele Norden turen er det fortsatt mye rart som skjer. Skjøtsel av på dette, slik at en oppnår å dekke et mer naturlig «Norges lengste kulturlandskap», langs det of- område. Dette må bare Norge henge seg på, og i fentlige vegnettet, har lenge vært et forsømt kapit- hvert fall ikke tro at det er bedre å starte for seg tel, sammenlignet hva som er gjort i våre naboland sjøl – for da blir det mest sannsynlig ingen ting. Sverige og Danmark. Riktignok er det skjedd po- Toget går nå! sitive ting også hos oss, f eks i Sogn og Fjordane Mats G Nettelbladt og Østfold, men fortsatt brukes frøblandinger av leder 56 Blyttia 63(2), 2005 FLORISTISK SMÅGODT Kurs i kartlegging av rødlistearter Ann Norderhaug tildelt Biomang- foldprisen 2005 Rødlisteprosjektet, der NBFs tidligere leder Even Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) Woldstad Hanssen er ansatt som koordinator på og rådets medlemsorganisasjoner, blant annet plante- og soppsida, arrangerte 23.-24. april kurs NBF, markerte FNs Biomangfoldsdagi Maridalen i kartlegging av rødlistearter. Et trettitalls plante-, i Oslo 22. mai, med stands, turer og aktiviteter. sopp- og insektentusiaster møtte opp i Zoologisk Under arrangementet var forsker Ann Norderhaug museum i Oslo. Kurset fokuserte på registrerings- ved Planteforsk invitert til å holde en appell om metodikken for forekomster av rødlistearter. Etter- vern av kulturlandskapet. Lite ante hun at hun var middagsøkta på lørdag var viet praktiske kartleg- invitert for å sikre at hun var på stedet for å motta gingsøvelser i Botanisk hage, bl.a. bruk av GPS.