Søknad Om Bruk Av Rotenon for Fjerning Av Mort Fra Sju Vann I Bymarka, Trondheim

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Søknad Om Bruk Av Rotenon for Fjerning Av Mort Fra Sju Vann I Bymarka, Trondheim Kommunalteknikk Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen N- 7485 Trondheim Vår saksbehandler Vår ref. Deres ref. Dato Håkon Pedersen 14/41722/ J26 29.1.2016 oppgis ved alle henv. Søknad om bruk av rotenon for fjerning av mort fra sju vann i Bymarka, Trondheim Sju vann i Bymarka i Trondheim kommune er kjerneområdet og danner en øypopulasjon for videre spredning av den svartelistede karpefisken mort (Rutilus rutilus) til nye lokaliteter i Midt- Norge. Spredningsfaren til hoveddrikkevannskilden (Jonsvatnet) til Trondheim og Malvik kommuner vurderes som stor og reell da det høsten 2013 ble påvist tett bestand av mort i Vikerauntjønna, som ligger kun 250 m fra drikkevannskilden. Tjønna ble rotenonbehandlet høsten 2014. Det er bekymring for at mort kan påvirke drikkevannskvaliteten negativt. Rotenonbehandling er vurdert som det eneste tiltaket som vil kunne fjerne mort fra vatna i Bymarka. Behandlingen vil fjerne dagens trussel ovenfor drikkevannskilden, samtidig som den vil forhindre spredning av en uønsket art i hele regionen og bidra til å ivareta naturlige fiskebestander og det biologiske mangfoldet. Følgende sju vann i Bymarka har mort: I Ilavassdraget: Kobberdammen, Baklidammen og Theisendammen. I Leirelv/Leirsjøvassdraget: Kyvatnet, Lianvatnet, Haukvatnet og Sølvskakkeltjønna. Trondheim kommune søker herved om utslippstillatelse til kortvarig bruk av rotenon i sju vann i Bymarka der det er påvist mort. Veterinærinstituttet vil foreta selve behandlingen og har beregnet behov for rotenon inntil 4800 l. Det vil bli lagt vekt på å ivareta hensynet til sikkerhet og rekreasjon/opphold for befolkningen før, under og etter behandlingen. Vi ber om at Miljødirektoratet prioriterer søknaden, slik at det vil være mulig å få gjennomført rotenonbehandling medio september 2016. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: Organisasjonsnummer: TRONDHEIM KOMMUNE Erling Skakkes gate 14 +47 979 96 224 +47 NO 942 110 464 Kommunalteknikk Postboks 2300 Sluppen E-postadresse: [email protected] 7004 TRONDHEIM Internettadresse: www.trondheim.kommune.no/kommunalteknikk/vann_og_avlop/ 300411/15 Side 2 TRONDHEIM KOMMUNE Vår referanse Vår dato Kommunalteknikk 14/41722 29.1.2016 1. BAKGRUNN – PROBLEMSTILLING Sju vann i Bymarka i Trondheim kommune er kjerneområdet og danner en øypopulasjon for videre spredning av den svartelistede karpefisken mort (Rutilus rutilus) til nye lokaliteter i Midt- Norge. Spredningsfaren til hoveddrikkevannskilden (Jonsvatnet) til Trondheim og Malvik kommuner vurderes som stor og reell. Det er bekymring for at mort kan påvirke drikkevannskvaliteten negativt. I 2002 søkte Trondheim kommune om å få rotenonbehandle angitte sju vann i Bymarka med hovedbegrunnelse hensynet til drikkevannsinteressene. Tillatelse ble da gitt av Direktoratet for naturforvaltning og Statens forurensningstilsyn (ref. 2002/1563-arkivkode 454.45). Rotenonbehandlingen ble likevel ikke gjennomført da det i den politiske avklaring i bystyret i Trondheim kommune i 2003/2004 (siste behandling 17.6.2004 sak.109/4) ble vedtatt at rotenon ikke skulle benyttes for å bekjempe morten. Spredningen av mort til Vikerauntjønna i nyere tid har igjen aktualisert trusselbildet med reell fare for spredning til drikkevannskilden. Tjønna ligger kun 250 m fra Jonsvatnet. Politisk ble problemstillingen behandlet i formannskapet i Trondheim 18.3.2014 (jfr. sak 62/13) og bystyret 19.06.2014 (sak. 14/6591) med vedtak om å rette en søknad til Miljødirektoratet om rotenonbehandling av Vikerauntjønna. Tillatelse ble gitt av Miljødirektoratet (jfr. brev 2014/4716 av 12.09.14). Rotenonbehandling av Vikerauntjønna ble gjennomført i september 2014. Behandlingen har vært vellykket (jfr. Bardal 2015). På grunn av trusselbildet med mort har formannskapet videre bedt Rådmannen utarbeide grunnlag til en søknad om rotenonbehandling av de mortinfiserte vatna i Bymarka (jfr. sak 62/13 18.03.2014). Bystyret vedtok 28.1.2016 (sak 05/16) at det sendes inn søknad til Miljødirektoratet om bruk av rotenon for fjerning av mort fra sju vann i Bymarka. I samme sak vedtok Bystyret at rotenonbehandling skal gjennomføres dersom Miljødirektoratet godkjenner søknaden. Trondheim kommune vurderer at rotenonbehandling av vatna i Bymarka er det eneste gjennomførbare tiltaket for å fjerne mort og dagens trussel ovenfor drikkevannskilden, samtidig som dette vil forhindre spredning av en uønsket art i hele regionen. 2. UTBREDELSE AV MORT - VURDERING AV SPREDNINGSFARE Mort er en østlig innvandrer og har ingen naturlig utbredelse i vestvendte vassdrag i Skandinavia (Økland & Økland 1999). Kjerneområdet (øypopulasjon), og dermed smitteområdet for mort i Midt-Norge, er i Bymarka i Trondheim. Mort ble i 1880-årene fraktet fra Mjøs-regionen og satt ut i dammer i Ilavassdraget. Dammene fungerte da som drikkevannskilde for Trondheim (faset ut i 1972). Hensikten med utsettingene av mort var å bedre vannkvaliteten i dammene, samt at mort skulle tjene som føde for ørreten. Fagkunnskapen i dag viser imidlertid at mort utgjør en trussel mot vannkvaliteten og det biologiske mangfoldet. Det er først i løpet av de siste 20-30 årene at det har skjedd økt lokal spredning av mort til flere vann. I dag er det kjent at mort finnes i sju vann i Bymarka i Trondheim kommune. Disse er Lianvatnet, Haukvatnet, Kyvatnet, Kobberdammen, Baklidammen, Theisendammen og Sølvskakkeltjønna. Først på 1990-tallet ble det observert mort i Midtidammen, som ligger i et lite vassdrag som renner ut i Jonsvatnet. Vatnet ble rotenonbehandlet i 1998 og tillatelse for å bruke rotenon ble gitt ut fra faren for spredning av mort til Jonsvatnet som drikkevannkilde (jfr. Asmussen m.fl. 2000). Behandlingen har vært vellykket. Ingen mort er påvist under gjentatt prøvefiske utført av Trondheim kommune siste 15-årsperiode. Siste prøvefiske ble gjennomført i 2014. Det ble også funnet mort i Ålmottjønna i Rissa kommune i 2007. Rotenonbehandling ble 300411/15 Side 3 TRONDHEIM KOMMUNE Vår referanse Vår dato Kommunalteknikk 14/41722 29.1.2016 gjennomført i 2008 (Bardal & Sandodden 2009). Begrunnelsen for rotenonbehandling var frykt for ytterlige spredning av mort til andre og større vann på Fosen. Høsten 2013 ble tett bestand av mort påvist i Vikerauntjønna ved Jonsvatnet. Tidligere prøvefiske i 2002 viste ingen funn av mort (Nøst m.fl. 2003). Ut fra bestandsstruktur er det grunn til å anta at morten har vært i tjønna i 5-10 år. Tjønna ble rotenonbehandlet i september 2014 ut fra faren for spredning av mort til Jonsvatnet som drikkevannskilde. Trondheim kommune har gjennom den siste 10 års perioden gjennom prøvefiske og annen informasjon fått rimelig god oversikt over fiskestatus i vann og tjern i Trondheim, men ingen andre funn av mort er så langt dokumentert. I 2014 ble prøvefiske gjennomført i til sammen 49 vann og tjern, hvorav 27 rundt Jonsvatnet og 22 i Bymarka (jfr. formannskapssak 018/14 av 14.10.2014). Trondheim kommune har også foretatt et omfattende prøvefiske i deler av Jonsvatnet høsten 2013 for å sjekke ut om mort allerede har kommet dit. Ingen mort ble påvist. For øvrig er det så langt vi erfarer ingen kjente funn av mort i nabokommuner til Trondheim. Det er grunn til å anta at all spredning av mort til nye lokaliteter i Midt-Norge er et resultat av utsetting av fisk med opphav i bestandene i Bymarka. Spredningen til Vikerauntjønna og Midtidammen viser at det er en reell fare for at mort kan bli spredt til Jonsvatnet. Spredning av mort skjer i hovedsak ved at mennesker flytter fisk mellom vann. Det er blant annet kjent at mort brukes som levende agn, særlig etter gjedde. Det er også kjent at enkelte sportsfiskere setter ut fremmede arter som mort til nye lokaliteter for å få hurtig vekst og stor fisk som de senere kan fiske. Dette er i så fall i strid med gjeldende regelverk, og betraktes som alvorlig miljøkriminalitet. Ulovlig utsetting av mort i Vikerauntjønna ble blant annet politianmeldt av Trondheim kommune sammen med grunneier og Trondheim omland fiskeadministrasjon (TOFA) 20.11.2013. Sør- Trøndelag politidistrikt har behandlet saken med vedtak om henleggelse på grunn av foreldelse (datert 02.01.2014). Trondheim kommune ser svært alvorlig på en mulig spredning av mort til Jonsvatnet. Dette vil ikke bare kunne påvirke vannkvaliteten på drikkevannskilden, men vil også påvirke det biologiske mangfoldet i innsjøen. En etablering av mort i Jonsvatnet vil dessuten medføre at arten får en fast bestand i en større innsjø. Dette vil i så fall legge et permanent grunnlag for ytterligere spredning og gjøre umulig å fjerne arten fra Midt-Norge på et senere tidspunkt. Trondheim kommune vurderer at det er stor og reell spredningsfare av mort til Jonsvatnet og andre vann i regionen. 3. VURDERING AV TRUSSELBILDE MED MORT Mort er en svartelistet art i vår region (ref. Artsdatabanken). Dette på grunn av høy risiko for negativ påvirkning på stedegen biologi. Ut fra generell kunnskap om karpefisk, og mort spesielt, er det grunn til å anta negative konsekvenser for både vannkvalitet og biologisk mangfold dersom mort spres til Jonsvatnet. De biologiske endringer som skjer i vann med planktonspisende fisk er godt dokumentert, og mortens og andre karpefiskers effekt på vannmiljøet anses i så måte å være udiskutabel. Mort har et stort formeringspotensiale og har evne til å danne tette bestander. Det er dokumentert at flere av vatna i Bymarka har fått etablert svært tette bestander 5-10 år etter introduksjon av mort (jfr. fagnotat i vedlegg 3). Dette antas også å være tilfelle for Vikerauntjønna. De tette mortbestandene har i stor grad har påvirket til en negativ utvikling i vannkvaliteten og endring i økologisk tilstand. Flere undersøkelser støtter denne vurderingen (Nøst & Langeland 1994, 1998, Nøst m.fl. 2001, Langeland & Nøst 1994, 2000, Langeland 2014, Arnekleiv m.fl. 2015). Hvordan mort vil oppføre seg og eventuelt påvirke vannkvaliteten i Jonsvatnet er vanskelig å forutsi. Vi er ikke kjent med at det eksisterer kunnskap om mort i større innsjøer med sammenlignbar økologi (fiskesamfunn med mer) som i Jonsvatnet. Vi kan dermed ikke utelukke at 300411/15 Side 4 TRONDHEIM KOMMUNE Vår referanse Vår dato Kommunalteknikk 14/41722 29.1.2016 mort kan etablere en tett bestand, spesielt i Litjvatnet som danner den ytre del av drikkevannskilden.
Recommended publications
  • October 2009 Pin Titles Americas, Europe and South Pacific
    OCTOBER 2009 PIN TITLES AMERICAS, EUROPE AND SOUTH PACIFIC NEW BLUE DIAMOND EXECUTIVES Name Hometown Sponsor Derek Tillotson Salt Lake City, Utah, United States GOT YOUR NUMBER, INC NEW DIAMOND EXECUTIVES Name Hometown Sponsor Carmela Phillips Corona Del Mar, California, United States ELDRIDGE, LISA Elizabeth Rowe Mtubatuba, South Africa HINRICHSEN, STEVEN Helena Kammer Frankfurt, Germany EDELMANN, SUSANNE Hong Jie Euro Kft Gu Pinghua Budapest, Hungary Laurence Brem Matzenheim, France SCHILLINGER, MIREILLE Marco Roberto and Sally Mastrantonio North Vancouver, British Columbia, Canada VINT, JAMES Peter Auer Schlehdorf, Germany KAMMER, HELENA Retha Argent Krugersdorp, South Africa BETTINGS, ELANA Tonya R King Ione, California, United States HUTMACHER, DOUG NEW EMERALD EXECUTIVES Name Hometown Sponsor Brenden Moore Enoch, Alberta, Canada OLDHAM, SUE I Synchronex Consulting KFT Szentendre, Hungary ARANY, ZSUZSANNA Vagvolgyi Es Fiai BT Dunakeszi, Hungary KEREKES, ANDRAS Jeannette Bray Lake Stevens, Washington, United States MACHORRO, KENDA Aleksandr Shevyakov Russia ZHIDENKO ALEXANDR Elana Bettings Krugersdorp, South Africa NEL, ELRINA Erika Dienes, Konkoly Gabor Budapest, Hungary ZABORSZKY, ANDREA Hailing Yu San Jose, California, United States FENG, WEI Hong Jie Euro Kft Gu Pinghua Budapest, Hungary LUN-X 2008 KFT Hongyan Li, Zihong Zheng Bellevue, Washington, United States SUPER SUCCESS INT'L INC. Jeff Dang, Terri Tu Renton, Washington, United States NAGAO, PRISCILLA Justin and Johanna Armstrong Calgary, Alberta, Canada GANSKE, JULIETTE
    [Show full text]
  • Sommerfeltia 20 G
    DOI: 10.2478/som-1993-0006 sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Salixalong a mid-Scandinavian transect 1993 sommerf~ is owned and edited by the Botanical Garden and Museum, University of Oslo. SOMMERFELTIA is named in honour of the eminent Norwegian botanist and clergyman S0ren Christian Sommerfelt (1794-1838). The generic name Sommerfeltia has been used in (1) the lichens by Florke 1827, now Solorina, (2) Fabaceae by Schumacher 1827, now Drepanocarpus, and (3) Asteraceae by Lessing 1832, nom. cons. SOMMERFELTIA is a series of monographs in plant taxonomy, phytogeography, phyto­ sociology, plant ecology, plant morphology, and evolutionary botany. Most papers are by Norwegian authors. Authors not on the staff of the Botanical Garden and Museum in Oslo pay a page charge of NOK 30. SOMMERFEL TIA appears at irregular intervals, normally one article per volume. Editor: Rune Halvorsen 0kland. Editorial Board: Scientific staff of the Botanical Garden and Museum. Address: SOMMERFELTIA, Botanical Garden and Museum, University of Oslo, Trond­ heimsveien 23B, N-0562 Oslo 5, Norway. Order: On a standing order (payment on receipt of each volume) SOMMERFELTIA is supplied at 30 % discount. Separate volumes are supplied at prices given on pages inserted at the end of the volume. sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Sa/ix along a mid-Scandinavian transect 1993 This thesis is dedicated to Lennart Holm, Ola Skifte and Finn-Egil Eckblad, three septuagenerian, Nordic mycologists, who have all contributed significantly to its completion. ISBN 82-7420-022-5 ISSN 0800-6865 Mathiassen G.
    [Show full text]
  • Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015
    Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205.
    [Show full text]
  • April 2011 Pin Title Recognition Americas, Europe and Pacific
    APRIL 2011 PIN TITLE RECOGNITION AMERICAS, EUROPE AND PACIFIC NEW BLUE DIAMOND EXECUTIVES Name Hometown Sponsor Name Enza Testa Haegi Geneve, Switzerland CHANAL, ALESSANDRA NEW DIAMOND EXECUTIVES Name Hometown Sponsor Name Bjorn-Erik Haugnes Mo I Rana, Norway TOVE TRADING A/S Earnest L. and Cheryl Raab Colbert, Washington, United States GEORGE B BURNETT Gunn Martinsen Lillestrom, Norway NORDUM, ANITA Healthlink Resources Capistrano Beach, California, United States DYNASTY BUSINESS RESOURCES, LLC Ingelise and Per Hansen Bryrup, Denmark DUEHOLM, LISE Kurtisova Sona, Kurtis Pavel Nitra, Slovakia NO2 ROAD S.R.O. Maeva M Liu Tahiti, New Zealand SYNERGY GROUP GLOBAL LTD Michele Mase Suwanee, Georgia, United States VIVORI, LISA Sandi Marvich San Diego, California, United States ZBIZ LLC Success Alliance Group Syracuse, Utah, United States Tatiana Potapova Russia ZVYAGINA, OLGA VN Team Elite Canley Heights, Australia Passion For Success, Physiocare Physical Therapy Jupiter, Florida, United States LIVE YOUNG AGAIN INC NEW EMERALD EXECUTIVES Name Hometown Sponsor Name Asbl Equilibre-Attitude Blaugies, Belgium ROOFTHOOFT, ELIANE Cmg Holding Silkeborg, Denmark HANSEN, INGELISE Dominique Bernardet Troinex, Switzerland TESTA HAEGI, ENZA Jenny Shenton Gelorup, Australia ALLEN, FIONA M Kazlow International LLC, Fern Kazlow Larchmont, New York, United States RIEBE, RAMONA L Minh Hiep Dannerstedt Mission Viejo, California, United States BRIDGETCHANCE INC Patricie Lacinova Psary, Czech Republic KOROTVICKOVA, SABINA Peter De Clairac Lidingo, Sweden Ramona
    [Show full text]
  • NVE-Vassdragsavdelingen Vassdragskonsesjoner Sortert Etter Vassdragsnr. Utskrift Fra Konsesjonsdatabasen
    NVE-Vassdragsavdelingen Utskrift fra konsesjonsdatabasen Vassdragskonsesjoner sortert etter vassdragsnr. Utskriftsdato: 9. desember 2005 Side 1 av 34 Vassdragsområdenr./Vassdragsnavn Konsesjonsdato/Innehaver (Opprinnelig innehaver) Reg.nr. (KDB)/Tittel/Vassdragsnr. og -navn 120 LENA 03.03.1992 * Nye Midnor AS (Lensvik Settefisk AS) 1801 Reg. Utnesvatnet og overf. av Fjerdingen i Lenavassdraget 120.2Z LENA 121 SKJENALDELVA 02.03.1907 Chr Salvesen & Chr Thams's Comm A/S 1689 Erverv av vannfall på gården Songli i Orkedalen. 121.1B0 SKJENALDELVA 15.09.1922 ** Chr Salvesen & Chr Thams's Comm A/S 1744 Orkla - Regulering av Gagnåsvatn i Skjenaldelven. 121.1B0 SKJENALDELVA 16.06.1978 Kraftverkene i Orkla 447 Orkla-Grana utbyggingen - Erverv og regulering av Orkla o 121.Z ORKLA 12.01.1979 Kraftverkene i Orkla 760 Orkla-Grana utbyggingen - Grana Kraftverk, Planendring 121.Z ORKLA 27.09.1979 Kraftverkene i Orkla 770 Orkla-Grana utbyggingen - Ekspropriasjon for bygging av kr 121.Z ORKLA 29.08.1980 Kraftverkene i Orkla 755 Orkla-Grana utbyggingen - Svorkmo Kraftverk utsettelse av 121.Z ORKLA 07.11.1980 Kraftverkene i Orkla 757 Orkla-Grana utbyggingen - Brattset Kraftverk, Planendring 121.Z ORKLA 20.03.1981 Kraftverkene i Orkla 668 Orkla-Grana utbyggingen - Svorkmo kraftv. uten forbislippin 121.Z ORKLA 14.05.1982 Kraftverkene i Orkla 715 Orkla-Grana utbyggingen - Svorkmo Kraftverk, Planendring 121.Z ORKLA 16.07.1982 Kraftverkene i Orkla 722 Orkla-Grana utbyggingen - Overføring av Bekkedalsbekk, p 121.Z ORKLA 11.05.1984 Kraftverkene i Orkla 701 Orkla-Grana utbyggingen - Retting av manøvreringsreglem 121.Z ORKLA 02.05.1989 Kraftverkene i Orkla 1030 Orkla og Grana - Midlertidig endring av man.regl.
    [Show full text]
  • Tiltak I Nedbørsfeltet Til Jonsvatnet
    Hensynssoner m/ best. Jonsvatnet - 2012 Av Arild Haugen, Trondheim kommune Ved Asle Aasen, Multiconsult as Drikkevannsforskriften • Vannverkseier skal påse at det gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden Virus Bakterier Parasitter Nedbørsfelt Klor UV To hygieniske barrierer Nedbørsfeltet - utfordringer • Klausulering landbruk • Skjerpet praksis – alm. Lovverk • Myndighetsutøvelse • Kommunal eiendom • Skjerpet praksis almenhet/ brukere Klausulering landbruk • Skjønn 54 gårdsbruk • Ferdig 2010 • 2012 - forhandlinger om evt. utkjøp av husdyrdrift Klausuleringer - landbruk Eksempel – klausulering Forskrift • Prøvd å lage en lokal drikkevannsforskrift • Ikke vedtatt av Mattilsynet • Vedtatt av kommunen som presisering av DVF § 4 Utkast - forskrift • Bading (både for mennesker og dyr), brettseiling, dykking og lignende aktiviteter er forbudt. • Det er forbudt å sette opp telt, bobil eller på annen måte slå leir innenfor en sone på 100 meter fra Jonsvatnet. Forbudet mot telting og leirslagning gjelder også på øyene i Jonsvatnet. • Det er forbudt å arrangere sportsstevner eller andre arrangementer ute på Jonsvatnet. I en sone på 100 m fra vannkanten er arrangementer forbudt uten tillatelse fra kommunen. • Hund skal holdes i bånd nærmere vannkanten enn 50 meter. Avføring fra hund skal innenfor sonen på 50 meter samles opp og bringes ut av virkeområdet. De samme regler gjelder også for ferdsel på Jonsvatnet når dette er islagt. • Riding er forbudt i en sone på 50 meter fra Jonsvatnet. Offentlig vei, adkomstveier samt godkjent/sikret beiteareal er unntatt fra forbudsonen. Når Jonsvatnet er islagt, er det forbudt å ta hest med ut på isen. • Transport og lagring av oljeprodukter og andre kjemikalier skal foregå på en slik måte at det ikke utgjør noen fare for forurensing av Jonsvatnet.
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]
  • Demonstrating the Potential of Salt Tracer Studies to Improve Norwegian Drinking Water Network Models and Water Age Estimates
    FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER Demonstrating the potential of salt tracer studies to improve Norwegian drinking water network models and water age estimates By Jon Kristian Rakstang, Michael B. Waak, Marius M. Rokstad and Cynthia Hallé Jon Kristian Rakstang er Master of science innen vann og miljøteknikk og ansatt hos COWI AS. Michael B. Waak er Ph.D. innen vann og miljøteknikk og forsker hos SINTEF AS. Marius M. Rokstad er Ph.D. innen vann og miljøteknikk og ansatt hos Asplan Viak AS. Cynthia Hallé er Ph.D. innen vann og miljøteknikk og førsteamanuensis ved NTNU. Sammendrag Summary «Tracer»-studier med salt kan potensielt forbedre Hygienic drinking water is a fundamental norske vannettsmodeller og vannalder-estimater. human need. While traversing the drinking Hygienisk sikkert drikkevann er et grunn­ water distribution network, water age underlies leggende menneskelig behov. Drikkevanns kvali­ many water­quality degradation processes, and tet påvirkes av råvannet, vannbehandling, samt water with extended age may differ from initial prosesser og hendelser ute på vannettet. Det er post­treatment quality. In this study, water age vist at drikkevann med høyere alder, eller opp­ was estimated in the Trondheim municipal dis­ holdstid, kan ha forskjellig kvalitet fra drikke­ tribution network using a water network model vann som nylig har gjennomgått vann behand­ and simulations. A full­scale sodium chloride ling. I denne studien ble vannalder estimert i (NaCl) tracer study was used to assess the model. Trondheim kommunes vannett ved bruk av data­ Empirical water age estimates at monitoring simulering, samt vannettsmodellen til kommu­ sites were consistently longer than the simulated nen. Modellens nøyaktighet ble vurdert gjen nom tracer peak arrival times.
    [Show full text]
  • Syklisters Oppfatninger Av Drift Og Vedlikehold
    TØI rapport 1758/2020 Ole Johansson Torkel Bjørnskau Syklisters oppfatninger av drift og vedlikehold Resultater fra en spørreundersøkelse i ni byområder TØI-rapport 1758/2020 Syklisters oppfatninger av drift og vedlikehold Resultater fra en spørreundersøkelse i ni byområder Ole Johansson Torkel Bjørnskau Forsidebilde: Torkel Bjørnskau Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapportnummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 2535-5104 Elektronisk ISBN 978-82-480-1408-9 Elektronisk Oslo, april 2020 Tittel: Syklisters oppfatninger av drift og vedlikehold - Title: Cyclists' perceptions of operation and resultater fra en spørreundersøkelse i ni maintenance - results from a survey in nine byområder urban areas Forfattere: Ole Johansson Authors: Ole Johansson Torkel Bjørnskau Torkel Bjørnskau Dato: 04.2020 Date: 04.2020 TØI-rapport: 1758/2020 TØI Report: 1758/2020 Sider: 183 Pages: 183 ISSN elektronisk: 2535-5104 ISSN: 2535-5104 ISBN elektronisk: 978-82-480-1408-9 ISBN Electronic: 978-82-480-1408-9 Finansieringskilde: Statens vegvesen Financed by: The Norwegian Public Roads Administration Prosjekt: 4643 – BEVEGELSE Project: 4643 – BEVEGELSE Prosjektleder: Torkel Bjørnskau Project Manager: Torkel Bjørnskau Kvalitetsansvarlig: Alena Katharina Høye Quality Manager: Alena Katharina Høye Fagfelt: Atferd og transport Research Area: Transport and Behaviour Emneord: Drift Keywords: Maintenane Vedlikehold Urban areas Byområder Survey Spørreundersøkelse Cyclists Syklister Sammendrag: Summary: Nullvekstmålet tilsier at framtidig vekst i persontrafikken i byer The Norwegian zero growth target indicates that future og tettsteder skal tas med gang-, sykkel- og kollektivtrafikk.
    [Show full text]
  • Planktonundersøkelser I Jonsvatnet Årsrapport 2019
    Karstein Hårsaker, Aina Mærk Aspaas, Jan Grimsrud Davidsen, Jan Ivar Koksvik og Helge Reinertsen Planktonundersøkelser i Jonsvatnet Årsrapport 2019 -4 -4 20 20 notat NTNU Vitenskapsmuseet NTNU naturhistorisk NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2020-4 Karstein Hårsaker, Aina Mærk Aspaas, Jan Grimsrud Davidsen, Jan Ivar Koksvik og Helge Reinertsen Planktonundersøkelser i Jonsvatnet Årsrapport 2019 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat Dette er en elektronisk serie fra 2013 som erstatter tidligere Botanisk notat og Zoologisk notat. Serien er ikke periodisk, og antall nummer varierer per år. Notatserien benyttes til rapportering fra mindre prosjekter og utredninger, datadokumentasjon, statusrapporter, samt annet materiale som ikke har en endelig bearbeidelse. Tidligere utgivelser: http://www.ntnu.no/web/museum/publikasjoner Referanse Hårsaker, K., Aspaas, A.M., Davidsen, J.G., Koksvik, J.I. & Reinertsen, H. 2020. Planktonundersøkelser i Jonsvatnet. Årsrapport 2019. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2020-4: 1-26. Trondheim, april, 2020 Utgiver NTNU Vitenskapsmuseet Institutt for naturhistorie 7491 Trondheim Telefon: 73 59 22 80 e-post: [email protected] Ansvarlig signatur Hans Stenøien (instituttleder) Publiseringstype Digitalt dokument (pdf) Forsidefoto Håvtrekk etter zooplankton i Kilvatnet. Foto: Per Gätzschmann www.ntnu.no/museum ISBN 978-82-8322-236-4 ISSN 1894-0064 2 Sammendrag Hårsaker, K., Aspaas, A.M., Davidsen, J.G., Koksvik, J.I. & Reinertsen, H. 2020. Planktonundersøkelser i Jonsvatnet. Årsrapport 2019. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2020-4: 1-26. I 2019 ble det gjennomført innsamlingsrunder av zoo- og phytoplankton 7 ganger fra begynnelsen av juni til månedsskiftet september/oktober med to innsamlinger med ca. 14 dagers intervall i juni, juli og august samt en innsamling i månedskiftet september/oktober.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Innsjøer Med Naturlige Fiske- Samfunn Og Fisketomme Lokaliteter På Sørlandet, Vestlandet Og I Trøndelag
    NINA Norsk institutt for naturforskning Kartlegging av innsjøer med naturlige fiske- samfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag Trygve Hesthagen Gunnel Østborg NINA Oppdragsmelding 724 NINA Norsk institutt for naturforskning Kartlegging av innsjøer med naturlige fiske- samfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag Trygve Hesthagen Gunnel Østborg nina oppdragsmelding 724 Hesthagen, T. & Østborg, G. 2002. Kartlegging av innsjøer NINA publikasjoner med naturlige fiskesamfunn og fisketomme lokaliteter på Sør- landet, Vestlandet og i Trøndelag. NINA Oppdragsmelding NINA utgir følgende faste publikasjoner: 724: 48pp. NINA Fagrapport Trondheim, september 2002 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et ISSN 0802-4103 emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et al- ternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der ISBN 82-426-1278-1 tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nød- vendig. Forvaltningsområde: Opplag: Normalt 300-500 Bevaring av naturens mangfold Management area: NINA Oppdragsmelding Conservation of biodiversity Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I Rettighetshaver ©: tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil opp- NINA dragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- Norsk institutt for naturforskning og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåkningspro- grammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes pro- sjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a.
    [Show full text]
  • Planktonundersøkelser I Jonsvatnet Årsrapport 2018
    Karstein Hårsaker, Aina Mærk Aspaas, Jan Ivar Koksvik og Helge Reinertsen Planktonundersøkelser i Jonsvatnet Årsrapport 2018 6 1 - 9 201 notat NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2019-16 Karstein Hårsaker, Aina Mærk Aspaas, Jan Ivar Koksvik og Helge Reinertsen Planktonundersøkelser i Jonsvatnet Årsrapport 2018 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat Dette er en elektronisk serie fra 2013 som erstatter tidligere Botanisk notat og Zoologisk notat. Serien er ikke periodisk, og antall nummer varierer per år. Notatserien benyttes til rapportering fra mindre prosjekter og utredninger, datadokumentasjon, statusrapporter, samt annet materiale som ikke har en endelig bearbeidelse. Tidligere utgivelser: http://www.ntnu.no/web/museum/publikasjoner Referanse Hårsaker, K., Aspaas, A.M., Koksvik, J.A. & Reinertsen, H. 2019. Planktonundersøkelser i Jonsvatnet. Årsrapport 2018. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2019-16: 1-26. Trondheim, desember, 2019 Utgiver NTNU Vitenskapsmuseet Institutt for naturhistorie 7491 Trondheim Telefon: 73 59 22 80 e-post: [email protected] Ansvarlig signatur Hans Stenøien (instituttleder) Publiseringstype Digitalt dokument (pdf) Forsidefoto Zooplanktonprøve fra Store Jonsvatnet. Foto: Per Gätzschmann www.ntnu.no/museum ISBN 978-82-8322-218-0 ISSN 1894-0064 2 Sammendrag Hårsaker, K., Aspaas, A.M., Koksvik, J.A., Reinertsen, H. & Davidsen, J.G. 2019. Planktonundersøkelser i Jonsvatnet. Årsrapport 2018. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2019-16: 1-26. I 2018 ble det gjennomført innsamlingsrunder av zoo- og phytoplankton 6 ganger fra slutten av juni til først i oktober med en innsamling i slutten av juni, to innsamlinger med ca. 14 dagers intervall i juli og august samt en innsamling i månedskiftet september/oktober. I tillegg ble det gjennomført innsamling av mysis i månedsskiftet oktober-november.
    [Show full text]