Ranheims-Nytt-1965-2.Pdf
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
NAVNET SKJEMMER INGEN Ra nheims-Nytt vii i dette num Vi a pner m ed en skogkledt as i m er starte en ny spalte eller serie, R efsethmark a pa grensen mot Mal om noen heller vii bruke det uttryk vik. Den heter H attka illasen. Hvor k et. Det g jelder navn pda en el ste for den heter det ka n ikke forklares, der pa Ra nheim og nrermeste om m en sannsynligvis er det pa grunn land. En del av disse navn er k an av fasongen. Den karakteristiske skje mindre kjent av den navrerende profil minner om en hatt som stik generasjon. De holder ganske enkelt ker seg opp i landsk a pet. Denne pa a ga i glemmeboka. asen er synlig fra mange steder pa F or a b0te pa dette er det a ltsa a t R a nheim, og k aster du et blikk 0st vi setter i gang for i det minste a over m ens du venter pa tur til fa noen av dem pa trykk. Da k an s templingsuret etter dagens strev, eventuelle granskere en gang i frem ja, da ser du H a ttka illasen i det tiden kanskje f inne det de leter et fjerne. ter, i R a nheims-Nytt. ~pv A/S RAN HElM PAPIRFABRIK RAN HElM ~ FRA KRIGENS AR INN HOLD ( V ed Th. O verwien ) I forbindelse m ed 25-arsdagen for den side: tyske okkupasjon au N orge - 9. april Fra krigens a r 1 1940 - og 20-arsdagen for frigjliJ ringen Trondheim skolestyre 11 R anheims kraft i - 8. mai 1945 - har redaktiiJ ren bedt Holmenkollstafetten . 13 m eg shive litt om episoder og inntrykk fr a En jordla pp . 17 krigens ar. Dagspres en har SjJandert star D en nye papirma skin 20 spalteplass pa slikt staff i denne tiden, jeg Aprildagen e 1940 26 skal jJT@Ve a begrense m eg til hva SOm P ersonalia m. m. skjedde i og omkring R anheim Papir fabrik. D et kan ikke bli srerlig uttliJ m * m ende eller system atisk, de skriftlige kilder er mangelfulle, og i [@pet au 20-30 ar Omslagsbildet : kan hukommelsen spille en mangt et puss. Ved Sigmund Jakobsens Da vi gikk til sengs 8. ajJril om aftenen, grav 1"7. mai. Foto: 0istein Saksvik la det i luften at noe ville skje, og da vi vaknet tidlig au intens flydur, skjiiJ nte vi at d ette ikke var norske fl y og ante det verste * da vi satte fJa radioen . Fra skorstenen og sodahuset i fabrikken steg ?" @ken ofJP som Redaksjonskomiteen: vanlig, og ingen tysker var a se . Husker Th. Overwien jeg ikke feil, tok det ogsa lang tid f iiJ r vi Eivind Ahlberg To1·mod Ba1·stad fikk tyske besiiJ k. U nder inntrykket au at Tor Schjetne ingen ting m ere ville bli som f iiJ r, at vi sto Torodd Ronres overfor en skjebnesvanger utvikling som Redakt0r: vi ikke kunne ane utgangen pa, ble det Brynjulf Moksnes den fm·ste tid a omlegge produksjonen til innenlandske ordres, hva tjente det vel nu a kjiiJre engelske ordres til lager? Vi vur derte vare rastoffbeholdninger au virke, 1 kull, sulfat, alun, harpiks, sm0reolje sted i verden var Ievert til sAdant og rekvisita. Hvorledes kunne vi opp bruk. M ed 80 g jml.!'s sekkepapir i rettholde produk.sjonen ogbeskjeftige avisene, var det ingen risiko for at vAre aooatte? Vi fikk ta en dag ad papiret skulle ryke i pressen under gangen. SA var det A gjennomgA vAre trykkingen. tilfluktsrom, som nesten ikke eksi Med hensyn til fabrikkens drift, er sterte, og improvisere nye av hva vi det klart at situasjonen etter 9. april hadde av kjellere, tremasseballer ble mAtte bli totalt forandret med hensyn brukt som byggeelementer for primi til forsyninger og ordresituasjon tive tilfluktsrom. F0rst senere fikk (salg). Vi hadde ganske gode lagre vi bygget splintsikre rom rundt om av de forskjellige rAstoffer, eksem i fabrikken. Blendingspr0ver hadde pelvis hadde vi hele 5. 700 tonn kull, vi hatt tidligere, nu ble det snarest hvorav endel prima amerikanske. A rigge opp gardiner for vAre tallrike Sulfat, harpiks, wirer og filter var vinduer. Utend0rs - srerlig i fjrera likeledes pA plass, men det var vArt - ble svake prerer innsatt i lys hovedrAstoff: ved og t0mmer, som stolpene, og arbeids'lyset var ikke det f0rst kom til A skorte p A. Det mye A skryte av. skyldtes traooportsituasjonen. Til Noen av vAre ansatte forsvant for f0rslene br0t sammen, det kom nes A oppfylle sine mobiliseringsplikter, ten ikke virke til Ralliheim de f0rste de fleste kom snart tilbake. Fra 3 mAneder, sA hva hjalp det om vi tidligere var noen av vAre a nsatte i had de lagre ute i distriktene? n0ytralitetsvernet. D e kom i kamp Normalt skipet vi omtrent ha lv ved Agdenes e!ler Narvik. Material parten av produksjonen til Storbri forvalter Sven Olsson sprengte broer tannia. VAre ordres dit og til Frank ved R0ros, og overingeni0r A. M0ller rike, Holland, Belgia og andre land kjempet ved Asta bro i 0sterdalen. som kjempet mot Tyskland, hadde Og ryktene florerte. Fovbindelsen det under de rAdende forhold ingen med Oslo var bru!Jt, og i Trondheim hensikt A sette pA maskinene. Det ble den s·Akalte Centralkomiteen opp ble i f0rste omgang A kj0re opp rettet. Den var et mellomledd m ellom norske lagerspesifikasjoner. Til ut tyskerne og sivilbefolkningen og var lopet av mai var det bare skipet ca. til stor nytte. Ved tysk beslagleggelse 250 tonn papir. Lagrene begynte A av norsk eiendom var komiteen be fylles, og i hele mai var driften bare hjelpelig, ogsA med erstatningen, som i gang hver tredje uke. I juli mAned selvf0lgelig slwlle utredes av Norges mente vi A ha oversikt over situa Bank. Forel0pig fikk vi vrere i fred s•jonen og regnet med ca. %, drift pA Ranheim, men det varte jo ikke fremover. sA lenge f0r vi fikk lrere oss A lytte Gjenoppbyggingen av de krigsram til flyalarmen og s0ke tilfluktsrom mede byer og str0k kom .etter hvert mene. i gang, og vi produserte i 0kende Kontakten med vArt styre ble utstrekning ( og slik var det stort mangelfull. F0rst i slutten av mai sett under resten av krigen) forskjel fikk vi tillatelse til A bes0ke vAr lige kva liteter bygningspapp, bl. a . styreformann, direkt0r Thorry Kirer ble den ennu velrenommerte «Isbj0rn pA L0kken Verk. Ved Forve bro ved papp» oppfunnet. Sekkepapir ble det Fannrem lA tyskerne med skytevApen ogsA stort behov for. Til Norsk Hydro rettet mot bilen vAr, men papirene gikk det 0kende kvantiteter krepp ble funnet iorden. papir. I Trondheim ble butikkene utsolgt Siden vedtilf0rslene sviktet ble det for toalettpapir, og vi pA Ralliheim n0dvendig A s0ke a ndre rAstoffkilder, ble spurt om vi kunne hjelpe tr0nder og vi festet oss ved tremasse og cel ne i deres n0d, det samme gjaldt lulose. Srerlig cellulosen kom til A avisen Nidaros, som slapp opp for spille en stor rolle helt frem til avispapir. Vi trAdte med glede st0t fredsslutningen og enda mange Ar tende til, og noen fA uker vAren 1940 etterpA. Heldigvis lA det store cellu leverte vi det til da sterkeste avis losepartier lagret i Tr0ndelag, opp og toalettpapir ·som noen gang og noe rinnelig besrtemt for skipning vest- 2 over, men da muligheten herfor for grov, og vi manglet m askineri sviktet, farut de svenske produsenter til hensiktsmessig oppskjrering. Det og eiere av massen det m est hen ble sulfitfabrikken e som ble de store siktsmessig a selge til R anheim. forcellulose!everand0rer og som der Krigsska dde fart0yer fra Sverige og ved t·eddet va r kvegbestand noen Finnland med cellulose ombord ble lunde velberget gjennom krigen. srtundom bragt inn til Trondheim, og Heldigvis lblandet de tyske myndig massen realisert billig til glede for heter seg lite opp i dette. oss. Matsituasjonen va r fore!0pig ikke Snart kom det krav fra tyskerne prekrer, men det var innlysende at om papirleveranser. Disse ble ordnet den ville bli verre. I begynne lsen av gjennom et serutralt kontor i Oslo, mai oppfordret bedriften sine ansatte hvis sjef, seruere direkt0r ved Saug til a dyrke poteter og gr0nnsaker. brugsforeningen, H. T. Jarlsby, me Inntil 'h m a l bearbeidet og gj0dslet get dyktig saboterte de tyske krav jord ble stilt til disposisjon for dem under paskudd av at vi manglet mer som selv ikke hadde have eller sma s·agt alt mulig - ikke minst t0mmer bruk, og i juni sees klippfisk a vrere og kull - til a kunne effektuere overlatt for 75 0rejkg. Ut pa h0sten ordrene. Vi m a tte riktignok Ievere selges m a tpoteter fra garden for 8 kr. endel spinnpapir og sekkepapir, men pr. t0nne fritt tilkj0rt. det b le forsvinnende mot a lt det som I november varsles om mulig inn ble absorbert her hjemme. At endel skrenkning i driften som f0Ige av bygningspapp havnet i tyske brakker sviktende vedtilf0rsler, m en permit og pa tyske flyplasser lot seg van tering ble visstnok ikke n0dvendig. skelig kontrollere eller hindre. I l0pet av aret gikk flyalarmen Det vi! forstaes at pa pirfabrikken ikke sa sjelden, m en det ble som fikk langt st0rre drift enn cellulose regel m ed forskrekkelsen, av og til fabrikken, og det ujevne beskjef h0rtes !itt skyting i nabolaget. Det tigelsesbehov m edf0rte misn0ye og dreiet seg vel om allierte r ekogno m a nge vanskeligheter. seringsfly. Vi kunne ikke disponere vare kull 1941 gikk inn uten hap om snarlig beholdninger som vi ville, m en m att e slutt pa krigen. Driftsvansk elig ha spesiell forbrukstillatelse.