NAVNET SKJEMMER INGEN Ra nheims-Nytt vii i dette num­ Vi a pner m ed en skogkledt as i m er starte en ny spalte eller serie, R efsethmark a pa grensen mot Mal­ om noen heller vii bruke det uttryk­ vik. Den heter H attka illasen. Hvor­ k et. Det g jelder navn pda en el ste­ for den heter det ka n ikke forklares, der pa Ra nheim og nrermeste om­ m en sannsynligvis er det pa grunn land. En del av disse navn er k an­ av fasongen. Den karakteristiske skje mindre kjent av den navrerende profil minner om en hatt som stik­ generasjon. De holder ganske enkelt ker seg opp i landsk a pet. Denne pa a ga i glemmeboka. asen er synlig fra mange steder pa F or a b0te pa dette er det a ltsa a t R a nheim, og k aster du et blikk 0st­ vi setter i gang for i det minste a over m ens du venter pa tur til fa noen av dem pa trykk. Da k an s templingsuret etter dagens strev, eventuelle granskere en gang i frem­ ja, da ser du H a ttka illasen i det tiden kanskje f inne det de leter et­ fjerne. ter, i R a nheims-Nytt. ~pv A/S RAN HElM PAPIRFABRIK RAN HElM ~ FRA KRIGENS AR INN HOLD ( V ed Th. O verwien ) I forbindelse m ed 25-arsdagen for den side: tyske okkupasjon au N orge - 9. april Fra krigens a r 1 1940 - og 20-arsdagen for frigjliJ ringen Trondheim skolestyre 11 R anheims kraft i - 8. mai 1945 - har redaktiiJ ren bedt Holmenkollstafetten . . 13 m eg shive litt om episoder og inntrykk fr a En jordla pp ...... 17 krigens ar. Dagspres en har SjJandert star D en nye papirma skin 20 spalteplass pa slikt staff i denne tiden, jeg Aprildagen e 1940 26 skal jJT@Ve a begrense m eg til hva SOm P ersonalia m. m. skjedde i og omkring R anheim Papir­ fabrik. D et kan ikke bli srerlig uttliJ m­ * m ende eller system atisk, de skriftlige kilder er mangelfulle, og i [@pet au 20-30 ar Omslagsbildet : kan hukommelsen spille en mangt et puss. Ved Sigmund Jakobsens Da vi gikk til sengs 8. ajJril om aftenen, grav 1"7. mai. Foto: 0istein Saksvik la det i luften at noe ville skje, og da vi vaknet tidlig au intens flydur, skjiiJ nte vi at d ette ikke var norske fl y og ante det verste * da vi satte fJa radioen . Fra skorstenen og sodahuset i fabrikken steg ?" @ken ofJP som Redaksjonskomiteen: vanlig, og ingen tysker var a se . Husker Th. Overwien jeg ikke feil, tok det ogsa lang tid f iiJ r vi Eivind Ahlberg To1·mod Ba1·stad fikk tyske besiiJ k. U nder inntrykket au at Tor Schjetne ingen ting m ere ville bli som f iiJ r, at vi sto Torodd Ronres overfor en skjebnesvanger utvikling som Redakt0r: vi ikke kunne ane utgangen pa, ble det Brynjulf Moksnes den fm·ste tid a omlegge produksjonen til innenlandske ordres, hva tjente det vel nu a kjiiJre engelske ordres til lager? Vi vur­ derte vare rastoffbeholdninger au virke,

1 kull, sulfat, alun, harpiks, sm0reolje sted i verden var Ievert til sAdant og rekvisita. Hvorledes kunne vi opp­ bruk. M ed 80 g jml.!'s sekkepapir i rettholde produk.sjonen ogbeskjeftige avisene, var det ingen risiko for at vAre aooatte? Vi fikk ta en dag ad papiret skulle ryke i pressen under gangen. SA var det A gjennomgA vAre trykkingen. tilfluktsrom, som nesten ikke eksi­ Med hensyn til fabrikkens drift, er sterte, og improvisere nye av hva vi det klart at situasjonen etter 9. april hadde av kjellere, tremasseballer ble mAtte bli totalt forandret med hensyn brukt som byggeelementer for primi­ til forsyninger og ordresituasjon tive tilfluktsrom. F0rst senere fikk (salg). Vi hadde ganske gode lagre vi bygget splintsikre rom rundt om av de forskjellige rAstoffer, eksem­ i fabrikken. Blendingspr0ver hadde pelvis hadde vi hele 5. 700 tonn kull, vi hatt tidligere, nu ble det snarest hvorav endel prima amerikanske. A rigge opp gardiner for vAre tallrike Sulfat, harpiks, wirer og filter var vinduer. Utend0rs - srerlig i fjrera likeledes pA plass, men det var vArt - ble svake prerer innsatt i lys­ hovedrAstoff: ved og t0mmer, som stolpene, og arbeids'lyset var ikke det f0rst kom til A skorte p A. Det mye A skryte av. skyldtes traooportsituasjonen. Til­ Noen av vAre ansatte forsvant for f0rslene br0t sammen, det kom nes­ A oppfylle sine mobiliseringsplikter, ten ikke virke til Ralliheim de f0rste de fleste kom snart tilbake. Fra 3 mAneder, sA hva hjalp det om vi tidligere var noen av vAre a nsatte i had de lagre ute i distriktene? n0ytralitetsvernet. D e kom i kamp Normalt skipet vi omtrent ha lv­ ved Agdenes e!ler Narvik. Material­ parten av produksjonen til Storbri­ forvalter Sven Olsson sprengte broer tannia. VAre ordres dit og til Frank­ ved R0ros, og overingeni0r A. M0ller rike, Holland, Belgia og andre land kjempet ved Asta bro i 0sterdalen. som kjempet mot Tyskland, hadde Og ryktene florerte. Fovbindelsen det under de rAdende forhold ingen med Oslo var bru!Jt, og i Trondheim hensikt A sette pA maskinene. Det ble den s·Akalte Centralkomiteen opp­ ble i f0rste omgang A kj0re opp rettet. Den var et mellomledd m ellom norske lagerspesifikasjoner. Til ut­ tyskerne og sivilbefolkningen og var lopet av mai var det bare skipet ca. til stor nytte. Ved tysk beslagleggelse 250 tonn papir. Lagrene begynte A av norsk eiendom var komiteen be­ fylles, og i hele mai var driften bare hjelpelig, ogsA med erstatningen, som i gang hver tredje uke. I juli mAned selvf0lgelig slwlle utredes av Norges mente vi A ha oversikt over situa­ Bank. Forel0pig fikk vi vrere i fred s•jonen og regnet med ca. %, drift pA Ranheim, men det varte jo ikke fremover. sA lenge f0r vi fikk lrere oss A lytte Gjenoppbyggingen av de krigsram­ til flyalarmen og s0ke tilfluktsrom­ mede byer og str0k kom .etter hvert mene. i gang, og vi produserte i 0kende Kontakten med vArt styre ble utstrekning ( og slik var det stort mangelfull. F0rst i slutten av mai sett under resten av krigen) forskjel­ fikk vi tillatelse til A bes0ke vAr lige kva liteter bygningspapp, bl. a . styreformann, direkt0r Thorry Kirer ble den ennu velrenommerte «Isbj0rn­ pA L0kken Verk. Ved Forve bro ved papp» oppfunnet. Sekkepapir ble det Fannrem lA tyskerne med skytevApen ogsA stort behov for. Til Norsk Hydro rettet mot bilen vAr, men papirene gikk det 0kende kvantiteter krepp­ ble funnet iorden. papir. I Trondheim ble butikkene utsolgt Siden vedtilf0rslene sviktet ble det for toalettpapir, og vi pA Ralliheim n0dvendig A s0ke a ndre rAstoffkilder, ble spurt om vi kunne hjelpe tr0nder­ og vi festet oss ved tremasse og cel­ ne i deres n0d, det samme gjaldt lulose. Srerlig cellulosen kom til A avisen Nidaros, som slapp opp for spille en stor rolle helt frem til avispapir. Vi trAdte med glede st0t­ fredsslutningen og enda mange Ar tende til, og noen fA uker vAren 1940 etterpA. Heldigvis lA det store cellu­ leverte vi det til da sterkeste avis­ losepartier lagret i Tr0ndelag, opp­ og toalettpapir ·som noen gang og noe rinnelig besrtemt for skipning vest-

2 over, men da muligheten herfor for grov, og vi manglet m askineri sviktet, farut de svenske produsenter til hensiktsmessig oppskjrering. Det og eiere av massen det m est hen­ ble sulfitfabrikken e som ble de store siktsmessig a selge til R anheim. forcellulose!everand0rer og som der­ Krigsska dde fart0yer fra Sverige og ved t·eddet va r kvegbestand noen­ Finnland med cellulose ombord ble lunde velberget gjennom krigen. srtundom bragt inn til Trondheim, og Heldigvis lblandet de tyske myndig­ massen realisert billig til glede for heter seg lite opp i dette. oss. Matsituasjonen va r fore!0pig ikke Snart kom det krav fra tyskerne prekrer, men det var innlysende at om papirleveranser. Disse ble ordnet den ville bli verre. I begynne lsen av gjennom et serutralt kontor i Oslo, mai oppfordret bedriften sine ansatte hvis sjef, seruere direkt0r ved Saug­ til a dyrke poteter og gr0nnsaker. brugsforeningen, H. T. Jarlsby, me­ Inntil 'h m a l bearbeidet og gj0dslet get dyktig saboterte de tyske krav jord ble stilt til disposisjon for dem under paskudd av at vi manglet mer som selv ikke hadde have eller sma­ s·agt alt mulig - ikke minst t0mmer bruk, og i juni sees klippfisk a vrere og kull - til a kunne effektuere overlatt for 75 0rejkg. Ut pa h0sten ordrene. Vi m a tte riktignok Ievere selges m a tpoteter fra garden for 8 kr. endel spinnpapir og sekkepapir, men pr. t0nne fritt tilkj0rt. det b le forsvinnende mot a lt det som I november varsles om mulig inn­ ble absorbert her hjemme. At endel skrenkning i driften som f0Ige av bygningspapp havnet i tyske brakker sviktende vedtilf0rsler, m en permit­ og pa tyske flyplasser lot seg van­ tering ble visstnok ikke n0dvendig. skelig kontrollere eller hindre. I l0pet av aret gikk flyalarmen Det vi! forstaes at pa pirfabrikken ikke sa sjelden, m en det ble som fikk langt st0rre drift enn cellulose­ regel m ed forskrekkelsen, av og til fabrikken, og det ujevne beskjef­ h0rtes !itt skyting i nabolaget. Det tigelsesbehov m edf0rte misn0ye og dreiet seg vel om allierte r ekogno­ m a nge vanskeligheter. seringsfly. Vi kunne ikke disponere vare kull­ 1941 gikk inn uten hap om snarlig beholdninger som vi ville, m en m att e slutt pa krigen. Driftsvansk elig­ ha spesiell forbrukstillatelse. T0mmer het ene 0ket etter !wert. I februar og ved var heller ikke trygge pa fikk vi beskjed om at treforedlings­ lagerplassene. Kommunale og tyske bedriftenes kullbeholdninger skulle mi!itrere myndigheter Ia lb eslag pa reserveres for forcellulosetilvirkning. meget virke til brensel. Imidlertid fikk vi lov til a benytte Fra h0sten av kunne papirfabrik­ iruntil 600 tonn av egne kull til «de ken ga for fullt, og vare etterbeha nd­ viktigste og mest presserende inn­ lingsmaskiner fikk meget a g j0re. la ndsordres». I februa r t rer et vi pa Da papir- og papproduksjonen for de siste t0mmerreserver beliggende hjemmemark edet vesentlig omfattet pa R a nheim, og det varsles om at tykkere kvaliteter, ble det r ekord­ driften rna innskrerukes betydelig og produksjon i papirfa brikken, til tross delvis stoppes nar dette t0mmer er for liten eksport og st0rre innskrenk­ oppbrukt. Tilf0rs!ene av bak- og flis­ ning i va rma nedene. ved var stadig utilfredsstillende. Allerede i '1940 tok Administra­ Situasjonen forstaes best nar man sjonsradet opp sp0rsma let om pro­ ser pa celluloseproduksjonen i arene duksjon av forcellulose. I 3 hele ar 1939- 1946: ble det korrespondert og konferert om slike leveranser fra Ranheim, 19'39: uten at det ble Ievert noe av betyd­ 1940: 12.200 tonn ning. For det f0rste hadde vi jo selv 1941 : 8.500 » stor mangel pa cellulose for var egen 1942: 9.700 » «livsviktige» produksjon (som det 1943: 4.700 » het) , dertil viste det seg etter hvert 1944: 3.300 » at den masse vi produserte, ikke var 1945: 3.150 » laveste siden 1921 srerlig velegnet til formalet, den var 1946: 6.750 »·

3 Takket vrere tidligere nevnte cellu­ urette. Ikke lenge etter troppet to losekj0p og etter hvert ogsa kj0p fra gestapister pluss en norsk tolk opp Finnland og Sverige, kunne papir­ for a aveske m eg en forklaring. Ikke produksjonen opprettholdes i lang t a undres over a t save! de ridende st0rre grad enn m a,ssetilvirkningen. offiserer som hadde anmeldt episo­ F aktisk var det etter hvert m est den, som Gestapo m a tte ha skjellig sp0rsmal om kull, harpiks og alun. grunn t il a a nta at dette var en Sm0reoljer ha dde vi dekket oss godt provokasjon eller en ytterst frekk m ed, og streng sparsommelighet her­ demonstrasjon. Det 5 m lange fl.agg m ed fikk selv trange lagre til a «gli». ma tte fremlegges, og sa l0d det: Alun ble delvis erstattet m ed svovel­ «Die Flagge n ehmen wir, und Sie syre, s·om forarsak et svrere treringer k ommen a uch mit». ( «Flagget tar i hollender e og m0ller. Meget papir vi, og D e blir ogsa med» ). Merk elig rb le Ievert henimot ulimet, det var nok fikk jeg overbevist tolken om at ikke tider for r eklamasjoner pa dar­ det hele var utilsiktet, og han pa sin Ji g kvalitet . side fikk overtalt gestapistene til a H a varert og brannskadet tremasse n0ye seg med en k raftig advarsel. fra en ba t som h et «P an», ga papir Med det store «Union J ack » kom de m ed stygge f lekker , m en m ed beteg­ jo allikevel ikke tomhendt tilbake til nelsen Gorilla -kraft fant ogsa dette Misjonshotellet. lett a vsetning. P apirproduksjonen I l0pet av 1941 fikk ikke minst disse arene ble : undeTtegnede god ·anledning til a friske opp sine tyskkunnskaper. 1939: 12.000 tonn Tyske offiserer, bygni.ngsfolk etc. 1940: 12.700 >~ kom oftere og oftere pa bes0k i et 1941: 14.000 » eller annet rer end. Det lot til at Ran­ 1942 : 10.200 )) heim skulle spille en viss r olle i 1943: 7.900 » arbeidet for a g j0re Tr0ndelag til 1944: 6.700 » «N ordens Gibraltar»•. Det ene «Dienst­ 1945: 7.300 » stell e» etter det annet fremmet krav 1946: 13.500 » om tomtearealer pa fwbrikkens eller gardens grunn. Bes0kene variert e En episode av nrermest humoristisk meget, fra frekke, uforskammede art fra 1941 er ka nskje verd a nevne : «herrefolk» til kultiverte, h0flige Flagging ble lite praktisert i krig­ tyskere som beklaget n0dvendighet en ens tid, det var ikke sa m eget a g lede av srine rerender . Den f0rste sorten seg over, og frykt for tvungen flag­ va r dessverre i flerta ll. Det vrimlet ging pa store tyske eller N.S.-dager i hvertfall av «Beschlagnahmeschein» fikk mange til a fjerne f laggliner (beslagleggelsesbevis) fra de for­ eller sogar hele stangen. A flagge skjelligste «Dienststell en ». Sa var det m ed engelsk flagg forekom vel neppe a henvende seg til Den Herrn R eichs­ i Norge i disse ar - med en unn­ kommisar s representanter i Stifts­ tagelse: pa R anheim Gard. Det hadde garden og pmve a fa forklart dem at seg slik : D en 8. juni. 1941 skulle den og den beslagleggelse ikke var pastor Morten H enriksen innsettes forenlig med den «livsviktige» pro­ som hjelpeprest pa R anheim. Vi ville duksjon vi drev ved f a brikken. Det markere dagen ved f laggheising, og hjalp mange ganger, m en ettersom f ant frem det st0rste og gildeste krigssituasjonen endret seg, ble det flagg i flaggkisten. Med flagget sa­ tatt mindre og mindre hensyn til vare vidt til topps, h0rte jeg r asende stern­ innvendinger , hvor vektige de enn m er fra tre r idende tysker e i Osa­ m a tte vrere. Og etter hvert dukket veien, s-amtidig som min kone ropte: det opp brakker for underbringelse «Ser du ikke a t det er det engelske eller lagring av forskjellig krigs­ flagg du har heist! ». Flagget kom materiell (Arsenalet eller H eeres­ fort ned, m en det var allerede obser­ unterkunftstelle), og pa N edre Ran­ vert, og jeg kan ikke nekte for at heim ble igangs·att svrere arbeider jeg var noe urolig under den etter­ m ed jern banespor og kaianlegg, ar­ f0lgende g udstjeneste. Og ikke m ed beider som aldri ble fullf0rt. Tys·k e

4 entreprenorfirmaer (f. eks. Sager & industris kullkvote for februar bare Worner) og Orga nisation Todt av­ Vlar pa 500 tonn, og dette var a llerede loste de m ere militrert orgail!iserte oppbrukt, og «yderligere forbruks­ «Ba ustellen», m en effektiviteten dab­ tillatelser k an ikke g is». Vi meddelte bet etter hvert av, i lopet av 1944 va re a ns'atte a t etter var me ning syntes det som futten var gatt ut av ha dde en bedrift krav pa minst 14 den kosmopolitisk sammensa tte ar­ dagers varsel for a n edlegge driften beidsstokk, og ma ngen norsk profit­ som foige av manglen de kulltildeling, tor eller tyskerarbeider onsket seg og vi ville i mellomtideru g i krets­ s'ikkert tilba ke til sine gamle arbeids­ m eglingsmannen m eddelelse herom. plasser. 9. mars fikk vi en begrenset bruks­ Da det var pa det verste, var det tillatelse for koks og kullstov. bra kkeanlegg, trelastlager eller et og En episode av kurios og helt ko­ a nnet fore pa ca. 160 da (m a l) av misk art rn a tas m ed fra 1941: var eiendom. I dag er det nesten bare Tyskerne og R a nheimslukten. H oy­ Arsenalet som minner om de dager. tidelig skrivelse fra R eichskommisar Det ble jo overta tt av de norsk e fiir die besetzen norwegischen Gebie­ militrere etter krigen. te til fylkesma nnen i Sor-T rondelag En dag trodde jeg ikke mine egne med k lager over lukten, som i betrak­ orer. Det ringte i telefonen, og i den telig g rad hindret Trondheims mili­ andre enden av tr a den horte jeg trere og okonomiske utvidelse i ret­ papirmest er Axel Andersson utta le: ning av R a ruh eim (se g jengivelse av «F a brikken er bombad». J eg ba ha m skri velsen m ed oversettelse). V art gjenrta hva han ha dde sagt, trodde a t svar var bl. a. a t lukten, som hadde jeg hadde h oTt feil. N ei, fabrikken vrert karakteristisk for fabrikken i var bombet. Det hang slik sammen: 57 ar, var a bsolutt uskadelig i den Tyske fly drev ovelsesbombing mot konS"erutrasjon hvori den opptradte, Saksvikskjreret. En '25 kg's papp­ og a t vestlige vinder var m ere frem­ hylsebombe m atte ha tatt feil vei og herskende i Trondelag enn ostlige, gikk gjennom pa pirfabrikkens tak og a t luktplagen i retning av Trond­ og havnet pa g ulvet ved P .M.III's heim bare skulle kunne eksistere rullemaskin, hvor den ek sploderte og ruoen fa dager 'i aret. Det eneste sikr e fikk - uten sterrre sk ade - slatt et middel til a fjerne den, var a ned­ par mann bevisstlose (inklusive clette legge driften. Ma n horte ikke m ere bl,ads r eda ktor). om sak eru. Fra 1941 kjopte vi store pa rtier I '1942 ble store m engder flisved spekesild og va rslet vare a nsatte om og termmer rekvirert t il brensel. At at vi bare ventet pa at «nuvrerende vi av det offentlige ble tildelt tilsam­ usikkerhetsmomenter for s ilcl eom set­ m en 40.000 m 3 tommer pa kontrakter, ningen er fjernet»•. Hva clette innebar hjalp lite nare ba re n femtep art av erindres ikke, m en sikkert er det a t disse kontrakters kubikkmeter ble en nu a vdod grosserer og stortings­ drevet frem. Mindre enn halvparten m ann tok store sjanser og padro seg av papirproduksjonen ble laget av en storre bot for overtredels·e av egen masse. ruoen nazistiske bestemmelser. I 1942 m a tte vi agvi 800 tonn kull Arbeidskontoret i Str inda inn-ka lte til tyske «Ba ustellen». N ar vi a llik e­ 20 av vare arbeidere til tvungen ved­ vel greide oss m ed brensel, s k yldtes hugst, m en om dette ble effektivt det tildeling av kullstov og «stubb» eller ei, vites ikke. fra Statsbaruene, noe kokslignende Elektrisk e s ikringer ble m a ngel­ som hadde passert lokomotivenes vare, og i et oppslag 24. oktober 1941 fyrganger uten a vrere helt oppbrent. oppfordret vi til forsiktighet ved Det m a tte hos OSS· bla ndes m ed a!­ start av motorer, og innskjerpet at minnelige kull for i det hele tatt a gamle sikringer m a tte inruleveres. kunne brenn·e, m en det var skarpt I et oppslag 7. februar 1942 m ed­ og slet svrert pa transportorer og deles a t vi samme dag hadde f a tt rister. I begynnelsen a v juni sa det sirkulrere fra den s·a kalte Kullkomite ut til a bli helt stopp, m en sa kom om a t hele den norske treforedlings- der som tils,kudd 1100 tonn kull over

5 Sundsvall, sa situasjonen. var reddet opp fort, for det harskruet raskt. Ut­ inntil media september. pa h0sten fikk hver ansatt a nJedning Med hensyn til arbeidskraft risi­ til a kj0pe 50 kg saltfisk, og fra kerte man a matte a vgi arbeidere til desember 1943 startet servering av tyskerne direkte eller gjennom norske gr0nnsaksuppe, noe som fortsatte myndigheter. Men det drev over i resten av krigen. Hver ansatt fikk 194'2, under nedsatt arbeidsintensitet en ha lv liter s uppe pr. dag til halv i fabrikken, delvis som f0lge av er­ pris. Den var kokt ved Tr0nder­ rure·ringssituasjonen.. m eieriet og smakte godt, men noe P .M. II sto mesteparten av annet srerlig stort kaloriinnhold hadde den halvar, og for f0rste gang i Ran­ ruok ikke. Vask emidler var det vanske­ heims historie gikk ikke et eneste lig med. Sulfatsapen (lutsapa) kom kilo papir til eksport. til heder og verdighet, og det ble Det ble ikke anledn.ing til a foreta I10dvendig a organisere utdelingen. nevneverdige investeringer under Sanitetsforeningens darner kokte krigen, men den ujevne avs·etn.ing pa «svenskesuppe» pa R anheim skole for grurun av transportvanskelighetene elevene der og pa Samvirkelaget for stillet store krav til vare lagrings­ stedets eldre. muligheter. I 1941 ble det besluttet I februar ble 15 m ann utskrevet a utvide papirfabrikken med et til­ av Strinda Politi til snerydnings­ bygg mot vest: 17 X 4 7 m i rbetong a rbeider. Vi inruvendte a t dette vans­ i '3 etasjer. P a grurun av manglende k eliggjorde driften av fabrikken, og byggetiUatelse, leveringsforsinkelser det ble visstnok ikke noe av. og lite med 0vet arbeidskraft, gikk Bade i 1942 og 1943 ble det arran­ det langt inn i 1942 f0•r bygget ble gert vedhugst i Mostadmark a ·og ved ferdig. Her fikk ogsa k artongklistre­ J ervan. N.S. m eddelte i avisene at maskinen plass i 1943. Tredje etasje 1. mai skulle vrere alminnelig fridag i nybygget ble for0vrig bes•laglagt av m ed vanlig l0nn. Det Ia nok noe bak. tyskerne tidlig i 1943 for lagring av I 1942 ble det under hugsten av­ 8.000 sekker prima rugmel. Lokalet virket og fordelt 280 favner ukl0vet kunne avlases, men det var flere barved og 111 favner bj0rkved. muligheter for a «lette» lageret. Hver Under uruntagelsestilstanden i ok­ m a ned kom en ta llymann og foretok tober 194'2 ( 6.- 12. oktober - Maja­ kontroll. Tyskerne brydde seg ikke vatntragedien - Henry Rinnan - med a sette ut vakt, og vi kurune 10 nordmenn skutt) var det forbudt prise oss lykkelig over at tallyman­ a oppholde seg utenders til visse nen var en god nordmann. For meg tider. Skiftombyttet matte fremsky­ personlig var det mindre hyggelig a ves 21fz time i 2 pa hverandre f0l­ vite at adskillig mel etter hvert for­ gende dager. Bedriften foreslo a ut­ svant, for tysk errue hadde uttrykke­ l0nne ettermiddagsskiftet for de 5 lig gjort meg oppmerksom pa at jeg tapte arbeidstimer mot at nattskiftet var «fiir das Mehl mit meinem Kopf frafalt overtidstillegget for sitt ar­ verantwortlich» ( ansvarlig for m elet beide. Dette gikk nattskiftet ikke med mitt hode). med pa. Ettermiddagsskiftet fikk an­ 1943 var vel det vanskeligste ar ledninrg til a opparbeide de tapte for sivilbefolkningen i Norge under timer senere. D et var noen uhygge­ hele krigen, sa ogsa pa Ranheim. lige dager med husunders0k elser tid­ Matsituasjonen: var kritisk, og vin­ Jig en s0ndag morgen, f0rst hos teren var hard. Det ble a agere for­ undertegnede, dernest hos disponent syningsnemnd mange ganger. Til­ Ellingsen som jeg imidlertid hadde deling a v arbeidsklrer gikk g jennom fatt varslet i telefonen. En episode bedriften, det samme g jaldt ekstra­ akkura.t i disse dager kunne ha blitt rasjoner av kj0tt og salg av rogn­ skjebnesvanger, m en det gikk da bra. postei i svartrblikkbokser. Sistnevnte Som f0lge av et uhell under ned­ palegg var forresten galliSke godt, firing av en kullvogn som ikke lot det besto av en blanding av rogn og seg bremse, kom vognen i drift og lever av torsk og erstattet save! m ar­ rente inn i en tysk jernbanevogn med garin som palegg. D et matte spises militrere forsyninger pa sidesporet

6 utenfor Arsenalet . F eTst ble jeg for­ hert a v Geheim e F eldpolizei pa R a n­ heim, seneTe m atte John Gulberg a vgi forklaring i dette politis hoved­ k va rter pHa 0 ya. eldigvis va r dette et r ent m ilit::ert politi, som sa m ere saklig pa episoden enn Gesta po sik­ k ert ville ha g jort . 23. juli 1943 ble en dram a tisk dag. Flya la rmer ha dde vi hatt titt og ofte, m en som tidligere nevnt, skjedde det som reg el ikke noe. Anderledes den­ ne gang. Ga rdsbestyrer Inva ld Veum var ded noen dager i forveien, og mens presten forrettet begr avelsen pa k irkega rden, g ikk f lyalarm en . In g en tenkte pa a bringe seg i sik­ k erhet fer jordfestelsen var over, men ennu fer siste sa lm e var sunget hede vi f lyduren og sa sna rt en sveit av de 60 a m erika ns k e fly vende fest­ ning er som kort etterpa bombet den t yske marineha vn i Trondheim (Ny­ havna). Luftverna rtilleriet spilte opp, og det g jaldt a finne ly. Offentlige tilfluktsst eder f a ntes ikke i n::erheten, M agn hi ld og ETling S ten h a~t g og m ange sekte tilfluk t under t re­ laststablene som tyskerne ha dde ved Osaveien. Som bekjent fikk a m eri­ for a produsere selv det brensel de k aner ne m ed sine 250 kg's bomber treng te. Det va r Iettere sagt enn inn treffere pa sa mtlige verksteds­ g jort, s::erlig for R anheim som treng­ bygninger ved Nyha vna., m ens ubat­ te a ll den ved som kunne skaffes til bunkerne ikke ble forsekt bombet. celluloseproduksjon, og hvis fyrh us E n bombe rammet det hus pa Cha r­ ikke var s::erlig egnet til vedfyring. lottenlund hvor va r arbeider Erling Med ku!l sto det a llik evel ikk e sa St enha ug m ed sin h ustru Magruhild verst til ved R a nJ1eim. sa tt og spiste middag. De ble eyeblik­ I juni 1944 fikk N orges Trefored­ k elig drept. Stenh a ug va r visstnok lingsrads en k rivelse fra L a ndbr uks­ den eneste a v vare ansatte som m·istet depart ementet , hvor det bl. a . het : livet ved k rigsha ndling under den «Sentralkontoret vi! ikke undlat e a a nnen verdenskrig. g jere Dem opmerksom pa a llerede Tysk erne r ekvirerte ogsa noen av pa nuv::erende tidspunkt at h vis de va re f unksjon::erboliger til beste for bedrifter innen D er es bransje som fly va pnet , som fa nt forholdene i n::er­ rn a k je pe temmer for a holde sin heten av L a de F lyplass noe r isikwble. •bedrif t igang, akter a for tsette virk­ I ferst e etasje pa R a nheim Ga r d somhet en, rn a disse bedrifter v::ere f lyttet det sak alt e Seeflieger horst ­ klar over , for n este driftssesongs ved­ kom ma nda ntur inn. I vinduene Ia det kommende, at de selv m a v::er e be­ handgra natehr , i aven ble det gravet hjelpelig m ed a fa f rem temmeret . forska nsninger, og under verandaen Det er nemlig pa det rene for m a nge var det stablet treull og bensinkanner bedrifter s vedkommende a t disse har til br uk ved en eventuell hur tig eva ­ en he! del folk som ikke har full kuering, ikke s::erlig hyggelig for oss beskjeftigelse hele a ret . Felgelig m a som va r sammenstuet i annen etasje. der t as den bestemmelse a t bedriftene La ndets industrielle bedrifter ble for en tid stenges, og under denne underrettet om at de m a tte r egne driftssta ll:S rna a ile ledige k refter med betydelig reduksjon i tildelingen sendes t il skogen for a skaffe frem a v importert brensel og ma tte serge det nedvendige ravirke. Aile bedrifter

7 ·

I. f . Fig. 2 Regierungsbaurat a .Xr . ·eaWJ \ e rkunr t everwal tung :.td .Nr . ·. .4 .2 • . . .. • • Dron the lm . Representanter for eierne kom pA bes0k og klaget s in n0d. Vi var heller Be s chagnah m e sc he in. ikke iruteressert i en slik vandali·sme og tilb0d osS' heller A ofre R anheims­ ( g em .B .A. V. d.A.O..K.Norwegen O.Qu ./Qu . l v. 2 1.2 ,4.1 . ll.Verwal \ ungewesen Anlage Nr. 1 ). skogen. A'Uf Gr und • biger Be et.lmmunge n werden au!' unbeet.immte Dauer/ Fra januar 1945 hadde imidlertid 1 tuer die Da uer von , . ~:.~':~~ :.~?~~ ..b. ~. ~.U:.. \'~ e·i·t·e·r· e·s· . . !uer tyskerne selv eller ved russiske og Festungspionier at ab 20 serbiske krigsfanger satt igang snau­ ...... (b~~ ~t;~~;~d~ 'Di~~~t~t ; i i~j ...... hugster i R anheimsskogen for A skaf­ ! uer zwe • ke der Wehrma.o ht fe brensel. De g ikk med pA A inn­ . a ) Platz bei der Papierfabrik ( am Ba.hngeleise skrenke hugsten til mindre deler av Anzahl Raeume • . . .. M t ' t!l... n:er G-rti'O'e varr ·e1ma ·30 ·Bekar Or t, Bezirk : ..... , .C. ~~f?>.e?.1.~. -~' . .r.o_t_ -~c-~~~~ ~~~~: ) ~ Ranhe skogen mot at vi ofret r esten til b ) Platz am Oya.ru.fer mit 18 Dekar ___ cellulosevirke. Dette ble for0vrig pA­ Strasse, Ho.usnummer ( : ~~ .U,. .r.at .~clp;&:t:t':i~:ct ) · l in Anspru• h genommen. lagt oss av fylkesmannen i henhold Ale Entechaedigung ruer die Jna.nspruchnahme wird monatl ioh eine t il fullmakt av «minister» Wisth. Ve r guetung von RM • ...... gezahlt . Driftsavbrytelse var ikke til A unn­ Oueltigkeit ha t dieaer Beschlagnahmea ~h e in nur mit der Unte r ­ gA. F abrikken sto fra '26. februar til s ehrift des Le iters de r H.u. v. Dr ontheim oder seines Vertr e­ tere und dem Dienstsiege l de r H .u .v . 4. a pril, h vorunder 1'70 av vAre a n­ Sobald die Unterkunft ni ch t mehr be noe ti g t wir d , iet dleeer satte drev t0mmer- og vedhugst. Schein an die H. u. v . or onthe irn zurueck zu.g e ben • Skogsverkt0y ble stilt til disposisjon, o rontheim , de n lil-~:esA trebunnskot0y med gummi­ overdel i den utstrekning det kunne skaffes. Bedriften var behjelpelig med rognpostei, tran, hvalspekk og med tildeling av rasjoneringskort for ''r ,·u ;!lc\tt­ skogsarbeidere. Anm. Obige lfd. Nummer is e 1 allen Ae nder unge n u aw. der H .u. V. Ranheimsskogerr ble stort sett av­ Drontheim mit aurzuge be:1 . virket, m en mangel pA hester og Entschi:idigung: a ) J O Dekar J Oooo qm ) monatlich 200 .- Kronen elendige vrer- og f0reforhold bevirket b ) l.B Dekar l.Booo qm ) 1 20 , -

a t bare en mindre del av det hugde Summa: 320 . - Kronen . kva ntum (ialt ca. 3.700 m 3 t01nmer og ved) ble tilf0rt fabrikken innen Fig. 3 freden var en kjensgjerning. Oa. 75 Drontbcim, dcn .. 9 . ~ .. f.~)!.:.... ~.9.4.~ mann fikk fullt arbeide i fabrikken under hugsten, noen ble permittert. De fleste kvinnelige arbeidere delte Ouartierschein det arbeide som fulgte med sekke­ Inn k' 'ar tcr i ngsscdd cl. !'au!d'm . '.lojczyk og hyssingfabrikasjonen. Dcm .. .. ~~~-~- ~~ ~ .. Bauer ...... SA sent som i mars 1945 innskjer­ Dlen.rtffrad N~o Tjen Nt~gn.d Na~ pet det tyske sikkerhetspoliti inn­ 2 post N r. wi rd Bett , Zimmc gangskontrollen ved fabrikkporten. blir scng, ''re rels Ved stikkpmver skulle inngAende ·lotcl (oder Pri,•at) .bei .Dir. ...Qv.erwi e n.J .:3.ao.he.im .. ohnc Vcrpflegun1 ansatte korutrolleres for A konstatere otell uten forplcinin1 om de ha dde gyldig passerkort. Tys­ die Zeit ''om ... l .,l. •.4.3 ... bis .. - hi s auf wei teres - tidcn fra til - innti l viderc - kerne var 0yensynlig engstelige for wiesen. sabotasjeaksjoner. Selv fonberedte de ;lie til disposisjon. ( seg pA demolering av fabrikken og Ocr Stadtkommandnnl foretok oppmAiing av egnete steder for spreng!lJ.ing av bygninger og 4~ Pf1 maskiner. ~ Ouittung. I siste krigsAr gikk la ndets nre­ (Vom Ouart ierneh mer auszuliillen ! Ohne Unterschrilt laiilt der ringsliv sin skjeve gang, men folket Ouartiergeber Gelahr ~eine Bezahlung zu erhallen !) fortr0stet seg med at det snart skulle bli slutt, og bar byrdene med lettere \' ird hicrmit dem Qu:tr licq;cber beschcinigt dass ich d:.~ s obcn bczcichn cle Quartier Zi mme• sinn. De vanskeligheter vi her hadde ...... in dcr Zeit \'On ./:/_'(.-! bi s ... ~~ \ eg l babe. A overvinne, var foruten rAstoffprob­ (Unterschrift. ) lemet, de a lminnelige transport­ ~ hh ~ : . - 1 vansk eligheter, som bl. a. stoppet ..... ;. - ~ ;! Name und Dlenll:tgrad, jet rekv rum fraflytt es, ma straks ...... mcldes til Stadt­ nandantur, Fjo rd e-t. 25, nr. 1. Fig. Pol1t1ores1denten 1 Trondheir.. ; • " ""' dige, men jeg anta1· at fylket ha1· det, Til •• . ~:4... :'/. >:~~~ ... r.{ ~ .~: ;'.. ~<-., ... og jeg ber deTjor om at D e tar · "~ <..c1<~~< stilling til hvilke jorholdsTegler som ····· ··"'-~ ······· ·· · ············· ···· er mulig for a unnga denne plag­ . ,~ Mnn ~1ls 1 er Den herved a n~te pA politikanneret s.omme lukten. 1·:':~z:-?'1 .... - ~~.dn g , d'en <'J;,-.:; 19 . r:~:, daDe skal gj..-re 2) B1·ev fra F eldbauamt 5 im Luft­ tjeneste son borgervakt. gau Norwegen av 5. desember 1941. «A ngar oppmalingsaTbeide1· ved Unnlo.telse av a n!3'te er str o.ffbnr t . Ranheim kapell. Nar F eldbauamt joTetar oppmalin­ .-Trondhe1B, 4-en •. • ..•... ~~/:. ; • . - ,. lg., g er ved kapellet pa Ranheim, beh0ver ?Oi..IT ;;.:.. ,:,::.; . _· dette ikke a inteTessere D em fore­ Fig . 5 Ta denne seddel ned·. FOH FO:. i~;. • , ~:.. • . _ .. ll!!big. D et e1· ennu intet avgjort om det bli1· tale om besl agleggelse senere. -- ~· D e1·es henvisning til en skrivelse f1·a RikskommisaTen er un0dvendig. I sin tid vil D e h01·e meTe fra oss.» leveringene til Norsk Hydro, var storavtager. Etter hvert fait a lt salg 3) InnkvarteTingsseddel for to si­ til 0stlandet bort, og i de siste ma­ viLe tyskere pa Ranheim Gdrd. neder av 1944 gikk praktisk talt hele produksjonen norden.fjells. 4) B eslagleggelsesbevis for 48 da Pa grunn av materialmangel ble (mal ) jord i august 1941. det alminnelige vedlikehold av fab­ rikken fors0mt. 5) Innkallelse til borgervakt. Sa sent som i de f0rste dager av mai appellerte driftsledelsen til de ansatte a tegne seg pa liste for ytter­ ligere t0mmerhugst. Det ble stillet i utsikt melk, flesk og sauekj0tt fra Forsyningsnemn

10 'l~R ONDHEIM SKOLES'l..,YRE

0 PA RANHEIM SKOLE

Noen av skolestyrem edlemmene ved middagsbordet . fZJ verst: R ektor Hokstad taler til forsamlingen.

Nir noe skjer ska l pressa heist I en skinnende gul buss kom skole­ were pi pletten. 11. mai skjedde det styret fra Brurok skole, Bratsberg, noe pi R·anheim skole - det var via Solbakken, Jonsvatnet, (forman­ befaring av Trondheim skolestyre. nen i skolestyret Sven Hokstad opp­ Sammen med storpressa i midtbyen lyste senere at kommunen ni har ca. var ogsi Ranheims-Nytt representert. 30 skoler) til vir egen skole pa

11 \ Ill t I I 1\ -+---~

H a nsbakken. Da skolestyret vel var ute av bussen, l0ftet Johan K ambuAs taktstokken og hans friske og glade skolemusikanter som var m0tt opp, spilte t aktfast f lere m arsjer. Vertska p eller motta kelseskomite var skolestyrer Hongset, form annen i tilsynsnemnda, Feder Myhre og tilsyn.sm edlemmene Ola Engen, Arn­ finn Knutsen og H erman Haugen. E ong set ba skolestyret inn til dekket bord, og i velkomstta len nevnte han at det sikkert var siste gang han som skolestyrer 0nsket skolestyret velkommen hit, da ha n i Ar gAr av for a ldersgrensen. Et 0ook e ville han pA fallrepet brere fra m: L a skolen ved fjorden, som han sa, alltid forbe­ holdes barn fra R anheim. Det er et eget milj0 og s·a mhold her blant R a n­ heimsfolk, som b0r fA fortsette, ogsA i et s t0rre bysamfund. Gjestene fikk deretter et sang­ Skolestyrer ved A svang skol e, Sverre og musikkinnslag ved ca. 20 av By, var ogsa blant deltakerne. Han skolens elever. Iedet av lrerer Bj0r­ var, som de flest e ranheiminger vet, dal. Blokkfl0yter , tamburiner og en arrekke lcerer pa Ranhei m skole. trekkspill, og en pike nettopp kom­ 0 gsa han gar i M av med pens jon. m et fra Kongo - elev ved skolen -

12 spilte gitar og S'a ng pa kongolesisk. R ektor Hokstad takket de opptre­ dende for sang og musikk. H ongset fikk deretter h ele skole­ styret med pa a synge to vers av No livnar det i lundar. E tterpa ble det innherredssodd og kaffe. Forma nn i tilsynsnemnda, P eder Myhre, tok etter maten ordet, og nevnte bl. a . ting som star pa 0nske­ lista for R anheim skole. Det var i f0rste rekke egen tannklinikk. R ektor Hokstad takket for gjest­ frihet og bevertning, og varslet om at det etter en kort pause ville bli P1·oblemet ma leses, menm· Hongset. skolestyrem0te i skolens a ula. B.

Ranheim Kraft i Holmenkollstafetten

Det ble et m eget dra ma tisk forspill til R anheim Kraft's deltagelse i arets Holmenkollstafett. Etter at laget i manedsvis hadde for beredt seg pa deltagelse i dette sakalte «Varem; vakreste eventyr », in.nJ 0p en ned­ slaende melding fra de h0ye herr er i Oslo om at 0istein Sa ksvik ikke kunne fa tillatelse t il a starte pa R anheim Kraft's lag. Grunnen var a ngivelig den at Saksvik hadde star­ t et i et terrengl0p i 1964 . .En opp­ lever her det m erkelige at etter bedriftsidrettsforbundets lover var han helt startkla r i bedriftsklassen, m ens friidrettsforbundet har en be­ stemmelse som arrang0ren hadde vrert sa heldig a finne, og etter denne best emmelse var ha n ikke berettiget til a starte. Det h0rer med til histo­ rien at begge disse forbundene er tilsluttet N orges Idrettsforbund, sa her kan en virk elig snakke om sam­ arbeid. Arra ng0ren matte sannsyn­ En del av lepe1·ne pa innma1·sjen lig vis ha lett en god stund f0r de til Bislett. fant frem den f0r nevnte bestem­ m else, for Ranheim Kraft ble ikke N edenfor: I losjiet.

13 Krin.gsjaveien. Dette ungdomsherber­ get ligger ved Trondheimsveien i n.rerheten av Sinsen . Det va r stort in.n.rykk og m a nge fremmede sprak h0rtes, foruten tr0ndersk. Om l0rdagskve!den dro aile sam­ m en inn i byen for a overvrere stjern.e­ show i Cha t Noir. Aile sa nrer som Gisle Ga·laen. Han foretrakk Det Norske Teatret som hadde W est Side Story pa progra mmet . Galaen. var k anskje den lureste. Sa opprant s0ndagen m ed regn og tak e, og det skulle vise seg a t «Va r ens vakreste eventyr» er m eget Mor t en L i llefloth og Olav Kambuds a vhengig av vrergudenes velvilje for ser forneyd ttt med 13.-plassen. a bli helt vellykket . Dessuten savn.et vi Bispeha ugen Skolemusikk-korps. Vi skal ikke her gi oss til a be­ underrettet f0r ved 13.30 tiden fredag skrive stafetten i dens forskjellige 7. mai. Bare noen fA timer f0r laget faser. Vi vii bare kort og godt kon­ skuJ,Je r eise. statere a t R a n.heim Kraft ble nr. 13 0 istein Saksvik ha r igjennom a r ene av 26 startende lag. Tid: 58.48. blitt tildelt mange idrettslige utmer­ Om R a n:h eim Kraft kommer til a kelser . N a ka n han f0ye til, ikke en starte i flere Holmenkollstafetter vet utmerkelse, m en en star tnektelse. Jo, vi ikke, men vi syntes det Ia i lufta tidene fora ndrer seg. at k arene ha dde lyst til a vise at de Men laget reiste, og startet gjorde kanskje kunne bli verre a ha nskes de ogsa. 0istein Baksvik overtok med neste gang. D et blir de nok ogsa, lederjobben, og Aksel Berge overtok hvis de deltar. en et appe. Aile som har hatt !itt f0ling m ed stafett10p vet a t en slik L aget som var med var f0lgende: progra m endring virker pa nesten alle Knut Torgersen etapper. Det er derfor vanskelig a si Gisle Galaen. hvorda n resulta tet a v !0pet ville blitt Olav Ka mbuas om Saksvik hadde vrert pa plass, m en Karl Dahl a t det ville b litt en vesentlig forbed­ Aksel Berge ring av plaseringen er vel t emmelig J an T . Maa0 opplagt . Men tross a lt sa er det ingen Storm Andresen grunn til a henge m ed hodet. R esul­ Svein Saksvik tatet var etter var menin.g tilfreds­ K arl Otto Horrigmo stillen.de, alt tatt i betraktning. Roy E ggen Om turen ellers er a si at den fore­ Ivar Ga br ielsen gikk pr. bil, fire i tallet. Start kl. 7.00 Rolf Knoff fra Vaktstua. Frokost pa Tynset og P er Otto R0n.ning middag pa Eidsvold. Innkvartering, Edgar F orbregd Haraldheim, et ungdomsherberge i Morten Lillefloth E .

Ogsa i ar vii vi f a en utenlandsk pra ktikant ved vart m eka niske verk­ sted. Denne gangen kommer han fra Prak.lik.anl Tyrkia, nrermere bestemt Istanbul, og hans navn er Erol Gabay. /ra uflandet Gabay kommer ca. 18. juli og vii vrere hos oss til 28. august.

14 Nye pensjonister

Va r bedrift gjennomgar pa ma nge ma t er en m eget interessant periode, ba de pa det m askintekniske omrade, det rent kvalitetsmessige omrade av papiret m ed stadig storre krav og sterkere konkurranse pa alle hold. Sta dig utvidelse av var etterbeh and­ lingsavdeling, spesielt pa g ummie­ ring- og sekkefronten m ed hyper­ moderne maskiner m ed hoy a utoma­ tikk som krever spesialopplrering og stor pa pa sselighet av de a nsatte. P a a lle omrader kreves toppytelser ba de av m ennesk er og maskiner, og produksjonen okes jevnt og sikkert i a J,J e avdelinger som igjen g ir mere i lonn.ingsposen og gjor det bedre okon.omisk for de a nsatte. ta ksdammen Ia da mye lengere nede, Alt dette gir sitt utslag pa m ange sa avstanden m ellom Osen og darn­ m a t er , og de eldre arbeidere ser selv­ men ble storre. sagt dette bedre enn de yngre, da de I 1909, som 14 ars g utt, begyn.te bar fulgt bedriften i ma nge, m ange ha n i fjrera og fikk fra forste stund ar fra den gangen produksjonen var lang arbeidsvei. H a n jobbet i fjrera 10- 20 tonn pr. dogn og en timelonn til 1912 og var da borte et ars tid, pa 50 ore mot i dag ca. 150 tonn pr. m en siden 1913 har ha n vrert sam­ dogn og 7- 8 kr. pr. time. menhengende ved Ra nheim papir­ Den forste spede begynnelse m ed fa brik. 4 dagers ferie og i a r for forste gang Etter en snartur innom huggeriet fire ukers ferie m ed stadig flere begynte han i gamle fyrhuset i 1915, sosiale goder o.s.v. Jo, - en rna ha og han rna vel vrere den som har lov til a si a t det gar den rette veien vrert lengst sammenhengende pA en selv om det ·er m eget ennu som k an og samme plass, da ha n ved sin av­ forbedres og rettes pa - pa a ile gang ha dde vrert 50 a r som forboter. fronter innen bedriften. Nilsen forteller lost og fast fra det Det er a lltid interessant a sla av gamle fy rhuset, da 3 fyrbotere pA 12 en prat m ed de av vare a nsatte som timers skift lempet opptil 10 tonn oppnar pensjonsa lderen og har arbei­ kull hver pa skiftet. D en gang var det ved bedriften i aile ar - ja opptil det store og sma kullbinger over alt 56 ar. pa fabrikkomradet, hvor det i dag er gronne, velstelte gres·splener m ed blomster og prydbusker. Oppa bak­ ken fra m asselageret over elva og der Fyrbeter A lfred Nilsen hvor mek. verksted nu stAr var det en ganske imponerende stor s lagg­ Som sa m ange a ndre a v den gamle ha ug som var til stor ergrelse for garde er Alfred Nilsen fodt pa R an­ husmodre i nrerheten, da mang en heim 20. a pril 1895, men f lyttet klesvask ble odelagt nAr Alfred ganske tidlig til Osplassen ved Jons· P et ersen (la ng -Alfred) tomte sine vann,et hvor ha ns f a r var damvokter slaggvagger og morkla hele omrAdet. og sma bruker. Den gangen hadde vi I 1924- 25 kom det nytt fyrhus nemlig to damvo!-dere - ja pa vin­ som vi fremdeles bruk er den dag i ters tid med vanskelige isperioder dag, men det er nu mange, mange var det opptil fire damvoktere. Inn- a r siden kullbingene kom bort og ble

15 erstatt et med tanker for olje som nu det A komme i -arbeidslivet sA snart brukes som brensel. man var konfirmert. Ulstad fikk sin PA vinters tid m ed sterk kulde var f0rste kontakt med industrien da det ofte vanskelig Aa holde ile vann han kom til Meraker like etter kon­ og dampledninger oppe i gamle soda­ firmasjonen, og h a n kom til R anheim hus og fyrhus, og ofte mAtte det fyres i 1919. H er var han sA heldig at han i helgene sA ikke ledningene •skulle fryse i stykker. Alfred Nilsen kom tidlig med i d et politiske liv og fagbevegelsen. H an var formann i R anheim Arbeids­ mannsforening i 1924 og 1928. H a n var m ed i herredsstyret og formanns­ skapet fra '1931- 1940. H a n var ogsA med i det f0rste midlertidige h erreds­ styre· etter frigj0ringen i 1"945 og ble innva lg t i det ordinrere herredsstyre i i 2 perioder. H a n var med i Strindens Spare­ banks forstanderskap i mange Ar og Rich. Ulstad er fremdeles m ed i srtyret for bank en. H an h ar vrert med i styret for Fjreremsfossens K raftselskap , lig­ traff ingeni0r S0r!i som kjente Ulstad ningsnemnda og fylkesskattestyret i fra den tiden S0rli var ansatt i 20 Ar. I styret for Strindens Sykehus Merak er, og han fikk jobb med en har han sittet i 30 Ar. gang og som van-Jig i fjrera. Hvor mange timer det har gAtt H an lb le i fjrera i to Ar, og sA over med til m0ter i aile disse Ar kan man til papirfabrikken som laussjauer i vanstkelig tenke seg, men nAr alt to Ar for A havne pA saksa hvor han skulle gj0res pA fritiden, ble det nok ble i hele 40 ar. mangt et tungt og «trasig » nattskift, Ulstad har i de 40 arene h an var da det ofte ble sA som sA med s0vn ved saksa arbeidet sammen m ed pi dagen. m a nge av begge kj0nn og a lltid kom­ Alfred Nilsen h ar hatt hele fern m et godt ut av det med sine kolleger. bmdre og to s0stre som a ile sammen H an minnes mange pussige humo­ har vrert ansatt i kortere eller len­ ristiske og dra m atisk e episoder. gere tid ved fabrikken. Det er: En gang han var hjelpeskjrerer, Bernhard, Sverre, Joha n, Oskar, tok l.skjrereren plutselig tr0ya og Arthur, Lise og Borghild. gikk hjem uten a si et ord Ulst n. d Denne lille pra ten hadde jeg i spekulerte pa arsaken til dette bade Alfred Nilsens vakre hjem pA PTest­ lenge og vel og kom til a t han matte m o, og Nils·en har nok ingen fri·tids­ jo fortsette skjreringen, men ville problem er som pensjonist og han til­ kontrollere formatet f0rst. D et viste f0yde til slutt at han aldri h adde seg da at formatet var feil, og selv a ngret pi at han valgte Ranheim om det bare var kj0rt noen kilo papir Papirfabrik som sitt a rbeidssted, da i feil format, gikk det sA hardt innpa han a lltid ha r likt bAde arbeidet, mannen som var svrert rerekjrer , at arbeidska mera tene og ledelsen godt. ha n g ikk hjem, men dagen etter var Alfred Nilsen har bAde Norges Vels han pa plass igjen, men nevnte aldri medalje og Kongens fortjenstmedalje et ord om hvorfor han gikk hjem. for la ng og tro tjeneste. En annen gang fikk Ulstad en tan­ ning 29 g fra «trea ». . Denne tonningen 1. skj cerer Richard Ulslad hadde gatt «trasig» i papirmaskinen, D en 31. m ars 1965 siuttet Richard og Ulstad mente at det neppe var Ulstad etter 45 Ars· virke ved R an­ umak en verd A skjrere det opp, m en h eim P a pirfabrik. ordren var at papiret skulle ga til Ulstad er f0dt i Skjelstadm arka i England om to dager og matte for­ Stj0rdal, og som vanlig den tid var seres frem. D et tok seks timer A

16 skjrere papiret, og ·etter at det var Charlottenlund sikkert ikke blir ar­ sortert ferdig pii salen ble det 50 kg beidsl0s i arene fremover. br ukbart papir igjen av 1000 k g. H a n har en meget pen have med D ette ville neppe forekomme i dag, blomster, frukt- og brertrrer, og h ans sier Ulstad, selv om det fremdeles hobby er snekring som han har man­ kan vrere saker og ting 1i hanskes ge bevis for i det trivelige hjemmet. m ed pii saksa nu ogsii. Ulstad har N orges Vels m edalje for Ulstad er en hjemmets mann som lang og tro tjeneste. i sitt koselige, vakre hjem pa 0vre Mai 1965. T. B.

-En jordlapp-

Vi begynte i forrige nummer av Vi tror det var en m ann· ved navn Ra nheims-N ytt en liten oversikt over Petter Johnsen som f0rst bos·atte seg tidliger e husmannsplasser o. I. i R an­ i Survika. Deretter kom Petter Sand­ heimsomradet. Vi fortsetter nii, og vik som mange av oss sikkert hus·ker vi er fremdeles pii Vrere. enna. P li N edre Vrere, den giirden som n ii I Hopenget, en plass oppe ved sko­ eies av Jon Siim, har det vrert gen rett oppfor Survikbukta , bodde ganske mange plasser. Helt sikre tall en mann som het Larsen. Mer vet vi er det selvsagt ikke mulig 1i komme ikke om dette, og det har ellers vrert med, men vi har i hvertfall oppsporet vanskelig a oppspore noe sikkert om 7 navn pa plasser som i sin tid har de 0vrige plasser som er nevnt pii vrert i bruk. Ikke samtidig kanskje, giirden Nedre Vrere. men likevel en eller a nnen gang be­ N ar det g jelder 0vre Vrere, na­ bodd. De navn vi har fatt tak i er vrerende eier av garden er Kristian f0lgende: St0re, sa er det i Strinda bygdebok L angstrand, Langstranden, Survi­ nevnrt to plasser, nemlig Vreresgjerdet ken, Vreregjerdert, Vrerestmen, Hop­ og Nytr0en. Pa grunnlag av et sa enget og Smedstrand. Vi mii her sky. spinkelt kildem ateriale er det selv­ te inn at Smedstrand f. eks. har hatt sagt meget vanskelig a fastsla fakta. flere navn. Det f0rste var Frostingen. Vi synes det er rart at Floma let Dette far oss til 1i anta at det var en ikke er m edtatt, eller k anskje Flo­ mann fra Frosta som var f0rste mann m a let og Vreresgjerdet er identiske. her. Men noe bevis pa dette har vi ikke. Senere fikk stedet navnet Vi vet det ikke, men anser det lite Vreresstrand og endelig Smedstrand sannsynlig. Men n.ok om det, Flo­ ma let er imidlertid den plassen vi vet som det het er i dag. Stedet eies na av Nic. Stene. noe om. Vi vet ikke hvem som var f0-rstemann, men Mortinus Nilsen var Sa har vi det stedet hvor Ludvig Grytbakk bor i dag. Der har det ogsa den siste som hadde stedet pa bygsel. H a n var ogsa den eneste av dem vi vrert visse vansker med 1i fastsla det har nevnt hittil, som var palagt plikt­ opprinnelige navn. Det kan ha vrert arbeid, og det var sa sent som i 1920- en av de f0r nevnte, Langstrand eller iirene. Langstranden, m en i dag h eter det Grytba kk, og er ert av de steder hvor Stedet ble senere kj0pt av Paul det enna bor folk. Det samme g jelder Iversen og eies n1i av hans s0nn Ivar Survika hvor Odd Stene bor, m en de Iversen. gamle husene her er na borte. Hos Sa mmen med Smedstrand ble Flo­ Grytbakk derimot, er det de samme malet okk upert av tyskerne under hus som Anders Grytbakk i sin tid siste verdenskrig. De huserte ganske kj0pte og som srto pa Ingertr0a pa forferdelig, og en.nA ligger det gamle 0stre Vrere. brakker og piggtrad igjen etter dem.

17 Smedstrand

Etter krigen ble stedet vist stor rette stedet a komme inn pa slike interesse fra Friluftsra det i Trond­ ting. heim og omegn. I sin store visdom Ja, dette er altsa det vi har funnet fant disse karene ut at det egnet seg fram til nar det gjelder plasser pa som badeplass, hvilket det kan vrere gardene Nedre Vrere og 0vre Vrere. delte meninger om. Men her er ikke A.

Flomalet

18 Grytbak

Survika

19 P/'1.

Var nye papirmaskin - P.M. VI I «Ranheims-Nytb nr. 1, mars IV - en ren ya nkeem askin - ble 1965, orienterte disponent Overwien satt i drift i 1954, P.M. V - en kom­ om var nye papirmaskin, P .M. VI, binert maskin - i 1960, og nu har vi som allerede er i bestilling. altsa bestilt P.M. VI. Det er !itt a v en begivenhet at en Hvis vi samtidig t ar med a t P .M. ny, forholdsvis stor papirmaskin III ble renovert og flyttet i forbin­ igjen ser dagens lys h er pa Ra nheim. delse m ed insta llasjon av P .M. IV Ved a ga tilbake i Ranheims histo­ og a t P.M. I har un.derga tt en st0rre rie finner vi at den ferste papir­ ombygging i 1962, har vi i store trekk maskin. ble satt i drift i 1891. Det var nevnt de vesentlig&te forandringer «Gammel-ettan». P .M. II kom i gang som vare papirmaskiner i arenes lep i 1909, og det er denne ma&kin vi har g jennomgatt. ferst og fremst tar sikte pa a av­ Summerer vi ovenstaende, far vi : laste m ed P .M. VI. I 1912 fulgte sa 2 Fourdrinierm askiner ( mangesylin­ den ferste r ene yankeemaskin, P.M. dermaskiner), 3 yankeemaskiner, 1 IU, og ferst i 1934 kom den annen kombinert maskin. pluss 2 store om­ yankeemaskin, P .M. I , som erstattet bygninger, samt a ltsa den nettopp «Gammel-etta n». Fra starten pa R a n­ bestilte Fourdriniermaskin P.M. VI. heim inntil siste krig var a ltsa ia lt Alt dette i tidsrommet 1891- 1965. fire papirmaskiner anskaffet. Sett Vi rna ha lov a si at det har vrert en pa bakgrunn av tildels vanskelige rivende utvikling. ekonomiske tider var dette ikke lite La oss sa komme !itt nrermere inn av en prestasjon. pa P .M. VI og dens utf0relse. I arene etter siste krig, eller fra I skrivende stund er a nleggsm aski­ 1950- 51, kom det ytterligere to pa ­ ner i full gang pa jordet m ellom pirmaskiner i rask rekkef0lge. P .M. papirlageret og riksvei 50 for utgra-

20 ------~ ving av byggetomten. Av plantegnin­ misk gunstigste. Det betinger imid­ gen fremgar at den nye maskinsal lertid et vakuum massefilter, plasert blir liggende parallelt med papir­ over det f0rste malek ar ute ved ma­ lageret. Ved hjelp av en tunnel fra skinen for a fortykk e massen opp hj0rnet ved Ranitmaskinen, under til f.eks. 4,5 a 5 %. Filteret >b lir stort viren, kommer vi inn i P .M. VI's sett likt med vare m assefiltere i kjelleretasje. Denne blir liggende pa s ileriet. Vi har imidlertid tenkt a samme niva som etterbehandlingens kombinere filtret som et fortyknings­ 1. etasje og papirlageret. Selve ma­ filter og et filter for gjenvinning av skinsalsgulvet bUr liggende 5 m fiber i bak vannet fra maskinen. h0yere, godt over nuvrerende terreng. For a fors0ke a im0tekomme kra­ Papirmas•kinens betjeningsside blir vene til stadig bedre kvalitet, har vi mot syd, og vi tar hensyn til even­ tenkt a benytte en ny type male­ tuelt nok en ny papirmaskin en gang aggregat i hollenderiet eller refiner­ i fremtiden. rommet. Tilf0rsel av m asse, damp, farver, Aile faktorer i papirfremstillingen a lun, lim, friskva nn etc. vii skje gjen­ er viktige, men det malearbeid vi til­ nom vel 200 m lange r0rledninger f0rer fibrene, er kanskje det mest f0rt g jennom nuvrerende fabrikkan­ utslagsgivende. Stort sett er aile fag­ legg, ut den nye tunnel og inn i folk enige om at svelling er n0dven­ kjelleren for den nye maskin. dig for a gi papiret stor nok elasti­ F!ytskjemaet for den nye papir­ sitet og at dette bidrar til 0kning av maskin blir prinsipielt slik vi kjenner styrken. Det sterkeste papir frem­ det fra vare andre maskiner. Ved at kommer uten for meget kutting av massen skal pumpes dr0ye 200 m fra fibrene. D et har vrert nedlagt et be­ nuvrerende hollenderi ut til den nye tydelig fors0ksarbeid av de forskjel­ mas·kin, rna vi kj0re med moderat lige maskinleverand0rer i samarbeid konsistens i masseledningen. Fors0- med papirfabrikker. Dette f0rst og k er vi med 2 % konsistens, viser fremst for a komme frem til best ber egningene at dette er det 0kono- egnet utstyr, men det er ogsa utf0rt

21 <) /

0

Situasjonsplan fors0k med maling ved forskjellige vanlige jordanm0ller eller annen type konsistenser, sogar helt opp til 30 %­ koniske m0ller. Fortrinnsvis fors0ker man. a fa frem Fra maleaggregatene gar massen en balanse mellom defibrerin.g og via mas•kin.kar til gramvektsregule­ kutting, avhengig av rastoff og pa­ ring og videre til '1 . trinn centric­ pirkvalitet. Siden maleprosessen er leaneranlegg, siste fortynningspumpe sa komplisert, er det bare kombina­ og eventuelt via siler til innl0pskas­ sjonen av teori, arelang forskning og sen. erfaring fra fabrikkpraksis som gir Flytskjemaet far ellers et fjern­ resulta ter i en moderne, effektiv styrt panel plasert rett ut for papir­ maleenhet som gir det man s0ker, maskinens pressparti, og vil bli ut­ n.emlig god arkformasjon, riktig av­ styrt med n0dvendige konsistens- og vanningsforhold pa viren og maksi­ nivaregulatorer, foruten med spesial­ mal slit- og sprengstyrke uten at utrustning fomvrig. dette gar pa bekostning av rivstyrke. Og na over til selve papirmaskinen. De maleaggregater vi har festet T egningen viser prinsipielt hvordan oss ved - sakalte Disk Refiners eller maskinen blir utf0rt i 1. byggetrinn. skiveraffin0rer - har vist seg net­ Den far et kombinert stoffinnl0p og topp a gi massen de egenskaper vi -utl0p av den mest moderne utfor­ er pa jakt etter. Disse raffin0rer har ming. Ennu har vi ikke tatt stand­ ellers vist seg a vrere andre male­ punkt til den endelige utf0relse. Bare aggregater langt overlegne ogsa nar det beste er godt nok for denne me­ det gjelder kraftforbruk. get viktige del av maskinen. Virepar­ For styrkemaling i f0rste trinn tiet utf0res utkj0rbart for en vire installeres i f0rste omgang to skive­ 4.300 X '34.000 mm, m. a. o. en for­ raffin0rer, hver med en 425 hk motor. holdsvis lang vire. Det blir ellers I siste maletrinn kan det ogsa bli installert forming board ( virebord) tale om en s1ik raffin0r, 1alternativt samt vate sugekasser i tillegg til de

22 Utgravingen nest en j erdi g vanlige sugekasser . Deflektorer in­ Som det fremga r av t e-gningen., er sta Meres, foruten selvfelge!ig vanlige ingen av t0rkegruppene utstyrt med registervalser. filttorkesylindre. Filtfa brikan.tene Viren feres ned over en neseva ls ha r nemlig i den senere tid kommet f0r den r eturnerer. Dette a r angem ent frem til en ny type plast terk evir er. utferes ferst og f remst for a g i plass Disse ha r vist seg a vrere bomuHs­ for en -Millspa ugh stack ed press eller eller ull-syntetisk e terkefilter langt pick-up-press. Lesningen er a nvendt overlegne i drift. Dertil kommer be­ a ndre steder , og vi venter oss m eget spa r else i filtterk esylindre, da disse av dette a ra ngem ent. Filten. for pres­ ikke er nedvendige. Ved var P .M. V sen feres opp over m askinen, og filt­ ha r vi kjert en plast terkevire vasken utferes m ed sugevals. lengere tid m ed godt resulta t . 2. pressen utferes som virefiltpress Etter terk epartiet installer es en 2 eller F abric-press, og er ogsa av v•a lsers m ask ing litt med en sak a·lt moderne konstr uksjon. Lin jetrykk sv0mmende valse enten som bunnvals for denne blir 120 kgfcm. eller overvals. P ope opprullingsappa­ Dette er hele vire- og presspartiet. ratet blir slik vi k jenner det fra vare Denne del av papirmaskinen er ellers andre papirmaskiner. Det blir snor­ dimensjonert for f ull produksjon - fremf0ring fra press-partiet gjennom 120 tfdegn. - med en gang. hele terkepartiet frem til glitten. T e•rkepa rtiet starter med 6 sy!indre Sentralsmereanlegg utf0res for hele i 1. g ruppe. Derpa felger en gruppe terkepartiet ink!. ledevalser og lagre pa 4 sylindre. Etter dette kommer og aksler i den lukkete tannhjulsdrift. sann.synligvis en Clupa k-installasjon Papirmaskinens forskjellige grup­ i likhet med P. M. V, samt en ny per vii bli drevet av likestrems enkelt­ tork egruppe pa 4 sylindre, og til slutt motorer. Disse vii bli m atet fra en siste terk egruppe, ogsa pa 4 sylindre. omformergruppe, og den valgte ar-

23 beidshastighet opprettholdes av en fila nuvrerende h0yspentrom ut til transduktorregulator i hovedgenera­ nye trafoer ved den nye papirmaskin. torens feltkrets. Strekkregulerings­ Her blir spenningen transformert ned utstyret best{Lr av en strekkregula­ til 220 Volt, og denne fordeles til de torsta nd, innebyggete strekkregula­ enkelte kurser. For de st0rre slepe­ torer og ·ledegrupper. I det hele blir ringsmotorer direkte fra sikrings­ driften utf0rt prinsipielt som for v{Lr stativ til det sted hvor den enkelte P .M. V, men hovedakselen og gruppe­ motor er plasert. De mindre motorer driftene forsvinner og erstattes med vil fa sine sikringer og kontaktorer enkeltmotorer p{Lbygget ta nnhjuls­ plasert i sentralt beliggende kontak­ veksler. torrom. For pa pirmaskinen ble det inng{Ltt Rullmas·kinen er allerede i bestil­ kontrakt m ed A fS 'I'hunes mek. ling hos J agenberg-W erke A.G. i Vrerksted julaften, 24. desember 1964 Tyskland, og det blir denne gang en med A fS N ebb som under!everand0r ny type rullmaskin etter nyeste av det elektriske utstyr for selve konstruksjon. Maskinen far egen like­ pa pirmaskinen. str0msmotor m a t et fra transduktor­ Va rmegjenvinnings- og ventila­ styrte likeretter e. sjonsanlegget blir utf0rt m ed h elt Etter r ullmaskinen vii det bli mon­ lukkete hett er for papirmaskinens to tert en pakkem askin og en spesiell t0rkepartier. H ettene f0res helt tett papirrullheis for transport av ruller ned i kjelleren, og vii gi betydelige ned til kjelleren. Derfra gar de ut til va rme0konomiske fordeler. For a pa pirlageret. komme inn til t0·rkepartiet monteres Separat opp!0ser for utskudd fra d0rer eller porter som heises opp pa pirmaskinen og rims fra rullma ­ langs yttersiden av hetteveggen pa skinen .blir ogsa montert. f0rersiden ved hjelp av tannhjuls­ De bygningsmessige a rbeider er motorer. For t etting mot papirbanen under planlegging. Vi har imidlertid i hettenes gavlvegger er det regnet a llerede utf0rt inngaende grunn­ med heisbare Iuker og delvis faste unders0kelser , og grunnen er funnet Iuker. a vrere ganske god, forholdene pa Det regnes m ed installasjon av 2 R anheim t a tt i betraktning. varmegjenvinn.ingsbatterier for t0r­ Utgravingen a v tomten r egnes m ed k eluft som bl{Lses tilba ke til de luk­ a ta noen uker , og vi kommer i gang kete hetter, samt ·2 g jenvinnings­ med reising av bygget umiddelbart batterier for ventilasjonsluft. Ba tte­ etter entrepren0renes fellesferie i ar. riene utf0res m ed hetefla ter av hel­ Ra bygget forutsettes a vrere ferdig trukne a!uminiumsr0r innva lset innen kna pt et a r , og montasjen av endegavler. maskinen m ed a ile tilh0rende deta ljer For transport av vatluften fra ma­ ventes a vsluttet i !0pet a v a r et 1966. skinen monteres 2 propellervifter av Ordinrer drift av maskinen tenkes ny konstruksjon. For ytterligere a igangsatt pa nyttar 1967. utnytte g jenvrerende varme i vAt­ .P apirmaskinen konstruer es for en luften tenkes insta llert dysestokker m a ks. hastighet lik 500 mfmin og for med forst0vn.ingsdyser i en scrubber. en m ak s. produksjon lik 120 tfd0gn Ved hjelp av d ette arangem ent k a n eller 35.000 to·nn pr. ar. Sa mme kvan­ temperaturen p{L bakvannet eller tum produserte vi pa vare samtlige brettvannet h eves, og derved lettes f ern i drift vrerende papirmaskiner a vva nn.ingen over viren. i '1964. Da mp- og kondensat a nlegget for I f0rste omgang legges den nye den nye papirmaskinen ofres stor papirmaskins p roduksjon ut for ca. oppmerksomhet slik a t mest mulig 60 t/d0gn, m ed en maskinhastighet av dampens varme blir utnyttet. Vi pa 50----'250 mfmin avheng ig av gram­ tar sikte pa en god varm e0konomi vekten. Ved utbygging til full k apa­ for denne maskin. sitet blir maskinhastigheten 90-450 De elektriske anlegg far sin om­ mfmin. hyggelige del av planleggingen. En For a na dette m a l rna m askinsalen h0yspentkabel f0rer 6 kV .spenning utvides vestover, t0rkepartiet rna og -

24 sa utvides, foruten at flytskjemaet bygget for f ull kapasitet med en og de elektriske anJegg rna forster­ gang. k es. Vire- og pressparti er imidlertid Med den beliggenhet den nye ma­ utbygget for full kapasitet med en skinsal far - hovedfasade mot syd gang. og riksvei 50 - burde den lb li en pen Prosjektet er kalkulert til 22,6 mill. til vekst til det allerede bestaende kroner i f0rste byggetrinn. H eri er harmoniske fabrikkanJegg vi har. dog medregnet de enheter som er ut- R a nheim, 4 mai 1965 H any Rogm· Olaussen ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ HANDBALL Bedriftsidrettslaget Ra nheim K raft Ranheim Idrettslag har velvilligst pmver i disse dager a bygge opp et stilt sin handballbane til disposisjon ha ndba llag for herrer. hver onsdag kl. 18.30. Garderobe og T ank en var at man i l0pet av som­ bad har m an ved bedriften. Man skal meren skulle trene opp laget. Til saledes ikke klage over treningsmu­ h0sten ska l sa laget meldes pa til lighet ene. Det k an i denne forbindelse innend0rsserien i bedriftshandball. nevnes at et fatall av lagene i byen Disse kampene spilles i Nidar0ha llen kan oppvise slike muligheter . De fle­ og Rosen borgha llen. ste av lagene der stiller opp til kamp Bedriftsfotba ll er tydeligvis m eget uten noen srerlig trening. populrert, og det kan nevnes at det i Det skulle da vrere innlysende a t disse seriene deltar 60- 70 lag. Det Ranheim K raft kunne hevde seg godt skulle da vrere rart om ikke R anheim blant disse hvis de interesserte sluttet Papirfabrik m ed sa mange ansatte opp om treningen. Trening ma til, og skulle vrere i stand til a stwble et ingen settes opp til kamp uten. Med handballag pa bena. Som fullt lag h ensyn til innend0rstreningen, som regner m an 7 utespillere og 3 ut­ starter opp utpa h0sten, skulle m an skiftere. En foresp0rsel pa hvor manr tro at noen hver ville ha godt av litt ge som var interes·ert i a bli med mosjon gjennom vinterha lva r et. resulterte i en liste med '22 mann. Mine herrer! L a oss derfor slutte D ermed skulle man tro man var sik­ opp om disse treningskveldene og ret idet man ma tte ha lov til a regne vise lagene fra Trondheim at R an­ med a t i a lle fall 14- 15 stk. hadde heim ma regnes med. anledning til a m0te til trening. Men dessverre er oppslutningen om tre­ ningen elendig. Ranheim K1·ajt.

85 dr: Ole Skogan 2/9 - 65 75 dr: Haakon Krognes 7J7 - 65 70 M : Johan Dybvad 8J7 - 65 Ludvik Lyng 8J8 - 65 60 dT: Oskar Stene 4/7 - 65 Gunnar Bakheim 27J8 - 65 50 dr: P eder Lauritzen 11/7 - 65 Karl L0vli 17J8 - 65 Per Olsen 26/8 - 65

25 APRILDAGENE :1940

SLI I{. DE OPPLEVE'I~ DE~!J:

Og sa kom krigen - som lyn, om «Aile soldater rn a vrere seg bevisst ikke fra klar himmel, sa fra uvrers­ at de ikke har betradt fiendeland, sk yer som vi lite hadde aktet pa. m en a t troppene er rykk et inn for a E n av hjemmefrontens ledere, dr. beskytte landet og dets innbyggere. philos H. 0 . Christophersen k arak­ D erfor: Ia k tta f0lgende ! teriserer situasjonen slik : 1) Nordmennene ha r en utpreget «Vi var, utelukkende av egen skyld, nasjona litetsf0lelse. Dessutenf0ler det svakeste punkt i den kjede som det norske folk seg tett knyttet mer eller mindre helhjertet la ngsomt til de andre nordiske folk. ble smidd mot den truende fare. Vi Altsa: Unnga alt som k a n st0te trodde vi kunne sitte i treet og spille den nasjona le reresf0lelse. pa munnharpe og overse rothuggerne 2) Nordma!lJilen er meget frihets­ som var pa ferde pa bakken.» elsk ende og selvbevisst. H an av­ Hvorom a llting er, det norsk e folk viser enh ver tva ng og enhver ble hin aprilmorgen stillet overfor underordning. H an liker ikke mi­ den oppgave - i l0pet av no time - li trer tukt og a utoritet. a innstille seg pa krig, samle seg til Altsa: F a befalinger, ingen tilrop! motstand og ga til ak sjon . Med a n­ Det fyller ham m ed motvilje og griperen, ikke bare innenfor landets er uten virkning. Forklar og over­ grenser, men ogsa eta blert pa viktige bevis, s·aklig' Humoristisk tale stra tegiske punkter, m ed ha nd over n.a r man lengst m ed. Un0dig depoter og flyplasser, og m ed full­ skarphet og formynderskap sarer stendig herr ed0mme over luftrommet, hans selvf0lelse. ma m a n si a t k ravene var store til 3) Nordmannen er i sitt vesen (sam­ dem som skulle s0ke a hindre a t de m en!ign med de frisiske b0nde r) cmhyggelige utarbeidede planer ble innesluttet og tilba k eholdende, g jennomf0rt. langsom til a tenke og ha ndle, og Under disse vanskelige forhold, dertil mistroisk mot fremmede. med da rlige forbindelser og samband, J1 Zt sa: Ikke noe hissig t empo. Ta ble det i h0y grad den enkeltes det rolig. muligheter, vilje og evne til a orga­ 4} Nordmannens heim er etter gam­ nisere og gjennomf0re en a ksjon som melgerm ansk oppfatning hellig. ble avgj0rende. H egra og Vinjesvin­ Gjestfrihet blir g jerne vist. Eien­ gen er typiske eksempler pa dette, dom er umistelig. Hjemmet for­ m en man kunne jo ikke vente at det blir ulast. Tyveri nesten ukjent, skjulte S'eg en Holterma nn eller og blir r egnet for en stor skarn. H annevig i enhver befa lsuniform . At Altsa: Unn~ a t ethvert uberettiget operasjonene helt og holdent m atte inngrep, ogsa der hvor varene er fa defensiv karakter, g jorde ikke fritt tilgjengelig. Sma -tyverier og vanskelighetene mindre. nask eri er under -aile omstendig­ Den tyske pl·a n gikk 0yensynlig ut heter forbudt. pa en sa fullstendig overrumpling at 5) Nordmannen h ar ik k e noe for­ a ll stridsaktivitet skulle bli Ja mmet. stand pa krig. Det sj0farende og Selvf0lgelig var ledelsen budd pa a ile ha ndlende folk har syrnpati for eventualiteter, men de f0rste soldater Eng land. Det frykter Russla nd. som ble landsatt, fikk f aktisk ut­ For nasjona lsosialis mens mal fins levert en: instruks som inneholdt 6 det m ed fa unntagelser ingen for­ regler for takt og god tone «i det staelse. personlige samkvem m ed den norske A ltsa: Unnga politiske diskusjo­ befolkning». Det het i denne: ner. 6) N ordmannen elsker en hjemlig,

26 behagelig tilvrerelse. H an kan F' ridth jov Brun var den gang fenrik vinrues ved venn-lighet, ved smA i A .R.3. Da h :oLn t0rnet ut tidlig om oppmerksomhet er og ved A an er­ morgenen 9. a pril for a begi seg til kjenne hans person. Ila J ernst0peri hvor han arbeidet Altsa: Ingen pAtrengende oppf0r­ som praktika nt, fikk han 0ye pA sel, isrer overfor kviruner! » krigss•kipene som hadde ankret opp, og var strak s klar over situasjonen. Ga nske vittig fAr en si. Enkelte H a n begav seg 0yeblikkelig til r egi­ episoder senere tydet dog pA a t det mentskontoret , hvor han i f0rste om­ ogsa forela instrukser m ed en noe gang fikk i oppdrag A b1inge rundt avvikende t ekst. mobiliseringsordren. Da oppdraget D en tys•k e kommandm·, general­ var utf0rt og uniformen kommet pA, major von F a lkenhorsts opprop var gikk turen til 0yanmoen, hvortil en passende blanding av lokketoner regimentets nestkommander ende, og trusler. ma jor Holtermann var blitt sendt for « . . . Derfor har Tyskland beslut­ a fors0ke A organisere mobilisering. tet a foregripe det engelske angrep N est e dag ble Brun beordret til og med sine maktmidler s elv a overta Trondheim for a kontakte regiment­ beskyttelsen av det norske og det sjefen. Tys·k erne ha dde 0yensynlig danske kongerikes n0ytra litet og ennu ikke regnet m ed a lvorlig mot­ verne den sa lenge k rigen varer. stand, for Brun f ikk uhindret passere D et er ikke den tyske regjerlngs den ene lastebilen etter den andre hensikt a skaffe seg st0ttepunkt i fullsatt m ed tysk e soldat er. Da han k ampen mot E ngland, den har ute­ kom frem til Kongsgarden, sto det lukkende det m Al A hindre at Skan­ en tysk vaktpost ved porlen. Denne dinavia blir slagmark for de engelske g jorde imidlertid ingen vanskelig­ krigsutvidelser. heter, tvertom, han strammet seg opp Disse overenskomster skal og presenterte gevrer. (Senere ble sikre a t kongeriket bestar, a t hreren riktignok h Andgrepen e noe arunerle­ og flAten opprettholdes, a t det norske des nar vapnene ble presentert). folks frihet aktes og at dette l·ands Br uns ledsager, en soldat som ogsa fremtidige uavhengighet fullt ut sik­ var i uniform og bevepnet til tennene, res. b le stAende ig jen og prate m ed posten. Inntil dis·se forhandlinger er av­ Ved tilbak ekomsten til leiren fant sluttet, rn a det ventes at h re ren og B run denne forlatt. Noen sivile han fla ten ha r forstaelse for dette, like­ traff, kunne fortelle at avdelingen ledes at folket og a lle kommunale hadde trukket seg tilba ke til H egra. steder er fornuftige og viser god H a n drog dit og m eldte seg ig jen for vilje, slik at de urmla ter enhver pas­ majoren som han fa nt pA festningen., siv eller aktiv motstand. Den vil vrere og ble dennes adjutant. uten nytte og bli •brutt m ed a lle m akt- 13. april ble Brun sendt i spissen midler ...... >:. . for en styrke pa 20 m ann opp til Kommandanten i Trondheim, oberst Flornes for A hindre tyskerne i A W eiss kunngjorde a t «den mobili­ trenge frem til Mer ak er. seringsordre som Oslo-r egjeringen P A et passende sted ble det an.lagt har offentliggjort g jennom k ring­ stillinger, og en sperring ble laget k astingen, har ingen gyldig het for de ovenfor veien. Denne var arrangert omrAder som de tyske tropper har slik at man ved A hugge over .et rep, besatt. Den som etterkommer inn­ fikk det hele ned pa veibanen. J ern­ kallingsordren eller gir en slik vider e, banen var under kontroll av en av­ er hjemfallen til straff, da dette k an deling ved H egra st asjon. bli betra ktet som en aksjon rettet Det lyktes ikke A oppna samband mot den tyske stridsmakt». hverken m ed festningen eller styrken Vi kjenner hendingene 9. a pril- ved stasjonen. Dette var ikke av­ 7. juni i store trekk, m en det vil g j0rende for a hindre fremrykning sikkert vrere a v interesse a h0re langs veien , h vor m a n h adde mulig­ hvordan begivenhetene artet seg for het for a fA tilstrekkelig forvarsel den enkelte. via f remskutte poster, m en S'kulle det

27 bli IWdvendig a foreta seg noe m ed kunn.e forsone seg m ed tanken pa a jernba nen, m a tte m a n n aturligvis bli vrere uvirksom na r landet var lb litt orierutert fra H egra . a ngrepet . H an utf0rte f0rste del av Ut pa da g en 15. april h0res void­ ordren og s0kte sa kontakt med f ler e sam k a nona de fra f estningsomradet , forbindelser innen det militre re for og Brun drar pa motorsykkel n edover om m ulig a fa oppg itt et sted hvor for a orienter e seg. Fra en h0yde motstand ble organisert. H a n fikk i hvor han har god over sikt m ot H egr a f0rste omgang i oppdrag av en k a p­ k an han ~aktta a ngr epet mot f est­ tein i I.R.1'2 a r eise inn til Malvik og ningen, og pa jernba nelinjen r ett fors0ke a opprette telefonsa mba nd under denne ser ha n et t og m ed sol­ med I.R.13. Dette lyktes imidlertid dat er . I full fart kj0rer Brun tilbak e ikke, og Guldberg besluttet sa a r eise til stillingen, hvor han treffer t o ung­ til St0ren, da han hadde h0rt rykter dommer som er k ommet ned f ra om at det foregikk noe i Gaulda len. fjell et og ka n fortelle a t de har sett Sa mmen med Svend Olsson drog han en tysk skil0peravdeling pa vei opp­ sydover om morgenen 11. a pril. For over Forra da len. N rergaende flyvirk­ a vrere sikker pa a slippe for bi s omhet over stillingen indikert e a t tysk erne, bilte de to over Strinda t il tyskerne va r klar over at det Ia en S0berg og tok toget videre til St0ren, styrk e ved Flornes, som de nu tydelig hvor en del offiser er sydfra ha dde pla nla a fa lle i r yggen . Brun trakk kva rter. Guldberg ble prompte tatt seg derfor oppover mot Guda , h vor i for varing som mistenkelig person han besluttet seg til a a vspore n este og ble sittende helt t il kvelden, da det tog, som han r egnet m ed m a tte vrere duk ket opp en kjenning, en offiser i det samme som han ha dde iaktta tt flyva pnet , som fikk satt tingene pa ved festningen. H a n fikk tak i verk­ plass. Guldberg f ikk 0yeblikkelig i t0y og gikk i gang m ed a sk r u i0S oppdrag a organisere vaktholdet , noe S'kinnene, m en i samme 0yebliklc som ikke var sa helt enkelt da det kommer toget og kj0rer forbi, direkte nu var b litt m 0rkt. P a sp0rsm a l om til Meraker. En buss blir rek virert, hvor post ene bef ant seg, svarte sjefen og a vdelingen k j0r er etter. I Med.k er for sta ben a t han ikke ville ha noen kontakter Brun forstmester L 0chen, spe>rs ma l. (Kurz und militii.risch.) I for a orienter e seg a ngaende en av­ !0pet a v na tten lyktes det a fa over­ deling f r ivillige som det g ikk r ykter sikt over situasjonen og over styrk en om a t forstmesteren ha dde samlet som delvis bestod av uniformerte sol­ der oppe. Ryktet m edf0·rte dog ikke da ter og delvis av s ivile m ed arm­ r iktighet, og da d et nu va r kommet bind. Etter 2 d0gn, ble det g itt ordre ca. 400 tyskere til Merak er og Kop­ -om tilbak etrek ning opp i Soknedalen. pera, besluttet Brun a f0re sin av­ Etter at avdelingen, som nu utg jorde deling pa ski nordover. Det lyktes et kompa ni og hvor Guldber g var en a skaffe tilstrekkelig utstyr , -og 18. av troppsjefene, h a dde vrert en tur a pril fikk skil0perne k ontakt m ed til Kvikne, hvor det var et ablert et D.R.3 i Verda!. H er ble Brun b eordret depot , ble stillinger besatt ved Bj0rset s'om tropps jef ved mitralj0seesk ad­ etter a t broen og jernba nelinjen var ronen som delvis kjempet sammen blitt sprengt . Innen noe hendte, kom med engelsk e styrker. Brun t jenest e­ en ny ordre. A vdelingen lble tra n­ g jorde i eska dronen frem til k api­ sportert til Pynten, like nord for t ulasjonen. Ulsberg, hvor nye stillinger ble an­ lagt. Etter vel et d0gn innl0p m elding J ohn GuldbeTg va r f enrik i I.R.12 om a t tysk erne rykket frem fra m ed m0tep!ass Skjetlein Landbr uks­ Tynset over Kvikne, og kompani.et skole. Da han innfant seg der , ble ble i a ll h ast f orf lyttet til N rever­ han mottatt av en offiser i galla ­ da len, hvor ogsa andr e norske styr­ un1form (hensikten m ed festarutrek­ k er va r plasert. Det ble foretatt br o­ ket vites ikke ), som ga de f remm0tte spreng ning i stor s til, slik at den ordre om a dra hjem og avvente tyske f rem rykning ble sinket a dskil­ nrerm er e beskjed. Ordren. va r kla r og lig. De nor ske stillingene var stadig g rei, dog ikk e for Guldberg som ikke utsatt for f lyangrep, m en innen a n-

28 grepet 1-angs veien kom, ble det pA sydover . Olsson virk et 0yensyn!ig ny gitt ordre om tilbaketrekllling, m ere tillitvekkende enn Guldberg, denne gang til Fagerhaug, hvor den for ha n ble 0yeblikkelig akseptert videre transport skulle skje m ed av sta ben pa St0ren og sendt sa mmen lastebil til Oppdal. Kompaniet , som med en del andr e i bil til en samlings­ va r utstyrt m ed ski, fulgte en gam­ plass i Ga ulda len , (uten A a ne at m e! setervei til Fagerha ug . Avmar­ Guldberg ikke var persona g ra ta i de sjen ble 0yensynlig hektisk. Det viste mili trere kretser). H er var det la gret seg nemlig at en av troppen.e ikke en del utsrtyr og vApen, slik at de ha dde fAtt beskjed om tilbak etrek­ fleste kunne fA unifor m og bli (om ningen og ble om na tten overrasket enn m a ngelfullt) bevepnet. En k ap­ a v en tysk pa trulje. En del a v m ann­ tein som befa nt seg pa stedet , fikk skapet b efa nt seg i t eltene, m en det i I0pet av dagen tilstrekkelig folk lyktes a llikevel a ile A komme unrna til A sette opp et kompani, og tran­ i m0rket - delvis uten skot0y pA spor t ble ordnet m ed ekstra-tog fra ben a, og frem til F agerhaug kom de R0ros, som umiddelbart r etur nerte sa nnelig ogsA, etter en m eget slitsom m ed styrk en. Kompaniet ble innkva r­ m a rsj. tert i B ergstaden og beny ttet t iden Kompa niet , som va r sa mmensa tt til A supplere a mmunisjonsbehold­ av aile vApen og f rivillige uten opp­ ningen ved A la de opp gevrerpatroner lrering, ble sA beordret oppl0st. Infan­ m ed utstyr som skytterlaget st ilte t eristene skulle dog dra til Sunooalen. til dis•posisjon. Etter 3- 4 d0gn ble Guldberg hadde imidlertid mistet a vdelingen forflyttet til GlAmos som troen pA at d et ville bli skikk pA ble a nsett som en m ere hensiktsmes­ forholdene i disse trakter og beslut­ sig posisjon. Like etter innl0p m elding tet seg til A trekke nordover i hAp om a t tyskerne var pA vei mot R0ros, om A fA konta kt m ed norske styrker og hele styrken ble kj0rt ned til Os i Nord-Tr0ndelag. Til A begynne m ed for A ta imot fienden der. Den t yske g ikk f erden pA ski, m en fra L0kken f r em rykning stoppet imidlertid opp ble det transport m ed ba ne og buss lengere syd, og k ompaniet ble truk­ t11 Trondheim. Guldber g va r bare k et tilbak e t il forlegningen pA GlAm­ sa mmen m ed en ka m era t pA ferden os, hvor det ble liggende t il begiven­ og slapp uten va nskelighet gjennom hetene ha dde utviklet seg s'lik a t tysk kontroll. Var m an fler e i f0Ige, stedet ha dde mistet sin stra tegiske ble tysh:erne mistenksomme, og turen betydning. Avdelingen ble opp!0st og g ikk til fangeleir. m annsk apene dimittert. Olsson drog P engene ha dde tatt slutt, m en det da m ed 6- 7 a ndre pa ski til Selbu. lyktes Guldberg A tus•k e til seg det H er holdt en frivillig svemsk k a ptein n0dvendigste av sivile pla gg f0r han pA A organiser e styr ker for A stoppe startet. Sivilbefolkningen var m eget tysk erne ved Garberg bro. Og sA h er hjelpsom. Det vanket g ratis mAltider, m edf0rte den vider e utvikling av og pA Orka nger ble Guldberg u ten strids·handlingene at pla nen ble opp­ vider e ek vipert av en kj0pmann ha n g itt, noen d0gn etter at Olsson kom kjente. til stede. H an satte nu kursen mot Vel hjemme var det A planlegge R a nheim og kom fr em over 0vre turen vider e. Det var nu na turligvis J ervan like f 0r k apitulasjonen var et ikke sA enkelt A komme frem. Ak­ f a k tum. kurat da han sto klar til A dra av­ g a rde, kom ka pitulasjonen. I vctr Gnldberg var sa mbandsm ann Senere ble det tjeneste i hjemme­ i 5. hjulrytter esk a dron og skulle 9. styrkene hvor Guldberg var omrAde­ a pril m0te pA Rinnleiret til n0yt rali­ sjef frem til frigj0ringen, men det t etsvakt. Da h an gikk hjemmefra er en a nnen historie. om morgenen a nte han intet om det som hadde hendt i na ttens !0p. D ette Sven Olsson, som va r sersjant i fikk ha n f0rst rede pA da han pA I.R.1'2, ha dde n0yaktig de s-amme stasjonen m0tte J ohan Rian som va r problemer som Guldberg, svA det a r m eget forbauset over at Guldberg naturlig at disse to slo f0lg e p A turen a ller ede va r pA vei for A m elde seg

29 til tjeneste. Det m a tte vrere med den ble forlagt. Det ble nu opprettet noksa ra re folelser Guldberg konsta ­ stillinger, •anlagt veisperringer, dre­ t erte a t han ha dde ba tt avskjed med vet skyteovelser, slipt bajonetter og i fa milien under forutsetning av a det hele tatt arbeidet pa a sette komme hjem pa perm , kanskje a lle­ styrken i best mulig beredsk a p. Syk­ rede til helgen., m ens han i virkelig­ lene b le byttet ut med ski og pa trul­ heten drog i krig m ed mulighet for jer ble til stadig sendt ut for a at det ikke ble noe g jensyn i det rekognosere. hele tatt. Etter at mitraljoseeska dr onen had­ Sa tidlig pa dagen oppsto det ingen de ma ttet trekke seg ut a v Verda!, hind ringer for transporten, og troppe­ ble hjulrytterne dirigert nordover, toget nadde bestemmelsesst edet i men returnerte senere til Binde. Kon­ r ute. En av k arene hadde feiret tak ten m ed tyskern e innskrenket seg begivenheten sa grundig at det bar til luftbarne hilsener, og enkelte sam­ rett i arresten ved ankomsten til m enstot m ellom patruljer. Levanger, noe som ble skjebnesvan­ Guldberg, som delvis f ungerte som gert for ha m. Han slapp ikke tidsnok motorsykkelordonnans og delvis som ut til a bli m ed i egen ·avdeling og post, oppholdt seg som sikringspost havnet i motormitra ljoseeskadronen. ytterst pa venstre floy sammen m ed Da denne senere kom i ka mp i Ver­ en sersjant na tten til 24. a pril. Plut­ da!, var han den forste som f ait i selig ser han to m ann komme mot trefningen. seg. Det var umulig a avgjore hva P a Rinnleiret g ikk eskadronsjefen slags soldater det dreiet seg om. H an straks iga ng m ed a sette opp av­ skyter varselskudd, og vel var det, delingen og sorge for utdeling av for da skuddet fait ble det ropt: vapen og utstyr. Tysk e fly kretset «english, english»·. Noe senere kom­ over plassen og ble beskutt med mer det pa ny en soldat gaende. H an mitraljoser , men besvarte merkelig ble sluppet sa langt frem som det var nok ikke ilden. Situasjonen var usik­ tilradelig for han ble a nropt. D enne ker og i hoy grad uklar, noe som gang viste det seg a vrere en nord­ kom til uttrykk ved ·a t den utdelte roann i de frivilliges uniform fra a mmunJ.sjon ble innsamlet like etter. Finlandskrigen. Man rn a si a t disse Fra divisjonskommandoen innlop soldatene hadde hellet med seg. Tysk hoyst forskjellige ordrer. 10. april lod angrep va r ventet hvert oyeblikk og dagsbefalingen kl. 10.00: «Mobili­ de kunne ha truffet pa karer som seringsforberedelse stoppes. Frem­ ha dde vrert adskillig losere pa av­ motte folk og hester sendes forelobig trekkeren. Det ble fortalt at en av hjem. Der rna under ingen omstendig­ soldatene pa en patruljerende dob­ heter opptas k amp m ed tyske tropper belpost a nropte k ameraten da de pa land eller i luften. 0velsene pa etter a ha gatt i motsatt retning, Rinnleiret foregar forelobig uforand­ ig jen kom mot hverandre, sa nervene ret etter tidligere program.» var i hoyspenn ba de her og der. Kl. 00.30 11. april kunngjorde divi­ Om morgenen ble det gitt ordre sjonskommandoen at landet var i krig til posten pa floyen om a returnere m ed Tyskland. til avdelingen, og de to drog avgarde. Mannskapene ble oyeblikkelig pur­ Lik e for de nadde frem, sa de pa ret ut, ammunisjonen utlevert pa ny avstand en hest ekjorer som hadde sammen med stomp og ·smor. Av­ kurs sydover, noe som var noksa delingen kjorte til Verda!, hvor det pil.fallende, da en vanlig •bonde neppe ble gatt i gang med graving av ville sette kurs rett mot de tyske skyttergraver og forberedelser til linjer . Ikke lenge etter spilte de tys.ke sprenging av begge broer. Stillingene bombekastere opp og a ngrepet satte pa Verdalsora ble oppgitt etter et inn pa bred front. Tyskerne som van­ dogn, da det innlop m elding om land­ ligvis nodig gikk utenfor veien, var setting av tyske tropper Ienger nord delvis• utstyrt med truger og tok seg i fjorden. Etter en meget slitsom tur r ftskt frem. De ble mott m ed mitra l­ pa veier i opplosning, kom ·avdelingen joseild som gjorde sterkt innhugg i sent pa kvelden frem til Binde, hvor forste angrepsbolge, som ble sluppet

30 langt frem f0r den ble tatt under ild. et spesi·a loppdrag. Oppdraget viste ~ampen fortsatte til det kom ordre seg a besta i a hente og holde vakt fra briga desjefen om tilbak etrekning. over to tyske f lyvere som hadde Det ble sendt ut ordonnanser for a n0dlandet. Nu var jo ikke Olberg varsle mannskapene ute i stillingene. dradd ut for a tjenestegj0re som P a grunn av menneskelig svikt, kom fangevokter, og etter et par dager meldingen ikke frem til en av stil­ s0kt e ha n om a bli overf0rt t il annen lingene i sentrum, hvor mannskapene virksomhet. S0l.;:naden ble innvilget ble liggende igjen som en fremskutt og han fikk beskjed om a dra til post et:ter tilbaketrekning pa begge hovedkvarteret pa F agernes, hvor f l0yer. Da de omsider fikk ;beskjed han ble satt inn i en skipatrulje. om retretten, var situasjonen blitt Patruljen ble samme dag sendt til prekrer, m en en fenrik tok m askin­ Bagn i S0r Aurdal, hvor den fikk i gevreret og brukte det som hand­ oppdrag a stanse tyskerne som var va pen og holdt tyskerne fra livet pa vei oppover dalen. Utstyrt med mens han trakk seg bakover, og det 1 boks fiskeboller, en pakke kjeks lyktes samtlige a komme tilbake til og 17 k g dynamitt samt knallperler avdelingen. og lunte, tok patruljen stilling pa en E ska dronen ble trukket tilbake ca. kolle som la ypperlig til for aksjonen. 1 km og ble liggende der 2- 3 d0gn, Ut en telt eller soveposer ble det en til den ble avl0st av I.R.14. Avdelin­ temmelig hustrig jobb a ligge der gen ble sa forflyttet til Snasa, hvor­ oppe. N este dag ut pa ettermiddagen fra den ble dirigert til forskjellige kom sa den tyske kolonnen, som s teder etter hvert som kamphandlin­ bestod av b usser og stridsvogner m ed gene gjorde det n0dvendig. to motorsykler i spissen. Like f0r En gang kom det m elding om at angriperne kom frem til kollen, ble tysk e fallskjermjegere var sluppet de tatt under ild av en mitralj0se pa ned m ellom Snasa og grensen, og en den andre side av veien, sa det ble del av eskadronen ble sendt avgarde ikke bruk for de ferdiglagede «bam­ for a ta seg av dem, men de fant bene»·. Kolonnen stoppet naturligvis ingen. Det siste oppdraget esk adro­ momenta nt og soldatene spredte seg nen fikk, var a besette stillinger ved i terrenget. De besvarte ilden med J0rstad bro og underminere denne. grana tkastere og ryddet terrenget Mens avdelingen oppholdt seg der, ved a skyte 7 garder i brann. P atrul­ kom kapitulasjonen. jen sendte melding til nrermeste kom­ mandoplass, og f ikk som nytt opp­ C. B. OlbeTg tilh0rte ingeni0rvape­ drag a foreta rekognosering. Det ble net og var a nsa tt i en Oslo-bedrift. konstatert at en tysk tropp hadde Han drog tidlig pa formiddagen av­ tatt inn pa en gard, og melding av­ garde med buss til H0nefoss og kom gitt. De norsk e styrker g ikk til an­ vel frem til sitt m0tested, Hva lsmoen. grep og tilintetgjorde troppen pa 3 H er var situasjonen til a begynne mann nrer som ble tatt til fange. med temmelig uklar, men en ung Fangene spurte senere hvorfor de l0ytnant tok initiativet og fikk igang norske soldatene skj0t pa tyskerne utlevering av effekter. a ll den stund de v·ar kommet for a Dagen etter begynte det a bli mere hjelpe nordmennene mot engelsk­ system i sakene. Det kom ordre om mennene. oppsetting av to sambands- og ett Tyskerne hadde etter hvert spredt pionerkompani. R esten av de frem­ seg over det meget store skogsom­ m0tte ble dimittert. Da Olberg til­ raclet, noe man kunne konstatere av h0rte brokompa niet, matte han inn­ signalrakettene som lyste opp i m0r­ levere stasen igjen. Samm en med en ket. ka merat fra la ndvernet i I .R.6 som Det verste ved denne tjeneste var han traff i H 0nefoss, drog han av­ usikk erheten. En visste a ldri hvor en garde til en av landvernskompaniets kunne t0rne mot tyskerne, som var samlingsplasser og ble ut:styrt der. sterkere bevepnet enn nordmennene Da avdelingen var blitt oppsa tt, ble og hadde en fenomenal kondisjon. det m eldt at det trengtes 6 mann til Olberg ble etter utf0rt oppdrag

31 sendt til L0ken skole nord for Fager­ til fange». I N.A.F.'s veibok finner vi nes. Tyske bombefly viste stor inter­ (uten kildeangivelse): «Kampene i esse for stedet og bombet lastebiler Bagn i 1940 v,ar formodentlig de og a nnet utstyr. Da m an matte regne hardeste i S0r-Norge. Tyskern e an­ med slipp av f,a Hskjermsoldater, ble grep 18. og 19. a pril m ed to batal­ en del mannskaper purret om rratten. joner underst0ttet av stridsvogner, To og to ble de sendt ut i terrenget matte oppgi angrepet og retirerte for a rekognosere uten dog a oppdage helt til H0nefoss. Retretten ble pa­ noe mistenkelig. s,kyndet av en norsk skil0perpatrulje Sa bar det igjen ned til Bagn, og som opererte langt bak fiendens lin­ i dagen.e fremover ble det stadig jer. En tysk bilkolonne ble staende patruljevirksomhet. Pa en av turene igjen og nordrnennene tok adskillig ble det observert at restene av den krigsbytte.» tyske styrken, ca. 140 mann, trakk Vi har fatt et godt inntrykk av de seg tilbake sydover. vanskeligheter som fra f0rste 0ye­ Da det kom melding om at tysker­ blikk m0tte dem som drog ut for a ne rykket frem over Tonsasen, som delta i forsvaret av vart land. Men Jigger en snau mil 0st for Bagn, ble det var enkelte som unngikk disse de norske avdelinger trukket opp til spesielle startp,roblemer, og det var F agernes. Tyskerne hadde nu fatt de som var inne pa n0ytralitetsvakt frem artilleri til Leira, noen km syd den 9. april og derrned var klar til for stasjonsbyen, og behersket om­ aksjon da angrepet kom. La oss f0lge radet fullstendig. noen av dem som tilh0rte denne De norske styrkene ble etter hvert gruppe. opp!0st, og Olberg og 5 kamerater som hadde h0rt rykter om at det Ole Kirkvold tilh0rte kystartilleriet skulle vrere norske avdelinger i 0stre og gjorde tjeneste som hornblaser pa Slidre, drog avgarde over fjellet. Han Brettingen fort sorn er det ytterste fikk kontakt med nordmennene 1. av Agden.es befestningsverker. Om mai, men her ble det beordret inn­ kvelden 8. april fikk h an ordre om levering av utstyret, hvorfor Olberg ikke a ta 'av seg uniformen nar han fortsatte mot Vestre Gausdal. Ved gikk til k0ys, og skj0nte da at noe Beitost0Jen m0tte han folk som hadde var i gjrere. Ved midnattstid ble han vrert med i Gausdal og som kunne purret og beordret til a blase a larm, fortelle at all motstand var slutt der. hvoretter han ble avgitt som ordon­ Sa var det bare a fa tak i sivile klrer nans for majoren. og vende nesen mot F agernes igjen. Kirkvolds f0rste oppgave ble a Her gjensa Olberg flere av sine bringe ordre ut til kanonbetjeningen kamerater som fanger. Selv slapp om at kanonene skulle gj0res skudd­ han heldig gjennom de hyppige visi­ klare med brisantgranater, hvilket tas'joner, og greide sogar a !mike med bet0d at det ikke skulle 'skytes varsel­ en tysk lastebil til H0nefoss, og kom skudd, men apnes ild direkte mot sa tilbake til Oslo 5. mai. Da han malet. Da sa krysseren «Admiral von meldte seg tilbake pa bedriften hvor Hipper>> fulgt av 4 jagere i stor fart ha n var an.satt, fikk han beskjed om stevnet inn fjorden ved 3-tiden, ble a t han var permittert uten !0n.n, fore­ skipene 0yeblikkelig tatt under ild, l0big i 14 dager. H an hadde jo da men tyskerne var meget heldige da vrert borte fra jobben nestell! en hel de kvitterte, idet den f0rste salven maned og hadde wanskje ikke engang 0dela lysanlegget. Skipene la ut r0k­ sendt skriftlig s0knad om ti!latelse teppe samtidig som de blendet batte­ til a bevilge seg en slik ekstraferie. riene med lysk,asterne. Nordmennene Under resten av krigen tjeneste­ skj0t derfor fullstendig i blinde og gjorde sa Olberg i milorg. fart0yene ,sJapp igjennom. Senere ble Om kampene i Bagn heter det i riktignok en av jagerne alvorlig ska­ Willy Brandts bok «Krigen i Norge»: det da den ble beskutt mens den Jand­ «Ved Bagn tilf0yde 4. brigade tys­ sa:tte tropper pa vestsiden av fjorden. kerne et f0lelig nederlag. En tysk Tyskerne satte inn en avdeling pa bataljon ble knust og 150 mann tatt ca. 500 mann for a ta fortene fra

32 landsiden . St0ttet av bombefly og ild den clagen 34 mann hvorav 3 kom­ fra k rigssk ipene ble operasjonen panisjefer, og mange ble saret. gjennomf0'rt ganske raskt , og ved Sigmund Jakobsen var blant de f a lne 15-tiden k apitulerte A gdenes. og Johan Darell ble hardt saret. Da Da tyskerne hadde overtatt fortet, det !itt senere satte inn med tett ble det kommandert oppstilling pa snedrev, fikk tr0nderne en sjanse til festningspla;ssen som nu var kranset a komme seg ut av fell en og ut i med mitralj0ser og m askingevrer. En terrenget. tysk offiser kom frem og talte til de Den fullstendig opprevne avdelin­ beseirede. H an spurte om de norske gen samlet seg etter hvert i et dal­ solda tene var villig til a kjempe ved s0kk, hvor m ulighetene for forsvar tyskernes side og f ikk samstemmig var forholdsvis gode. Kampen varte nei til svar. Vel, sa mAtte de ga i hele clagen. Neste morgen trakk av­ f,a ngenska p. D et g jorde et sterkt delingen over f jellet til R0d, hvor den in.n.trykk pa Kirkvold a t en av de ble reorganisert og innkvartert. Etter noi'ske offiserene sa gikk frem og noen dager pa dette sted, hvor befolk­ holdt en dristig og kraftig tale til ningen viste en enestaende hjelpsom­ sine soldater. het , ble bata ljonen pa ny satt inn i F angenska pet vart e for0vrig ikke ka mpene. sa lenge. Etter 5- 6 dager fikk Ved en annen anledning gikk det m annska pene reise hjem. ogsa meget varmt for seg. Kvam og en ka m erat var ute pa r ekognosering, I Nord-Norge hadde 1. bataljon av da stedet de lbef ant seg pa plutselig I.R.12 (Tr0nderbataljonen) vrert inne ble lagt under bombekasterild. K ar­ pa n0ytralitetsvakt siden 5. januar ene k astet seg ned og s0kte dekning og g jennomgatt tren1ng i vinterkrig. i en grop, mens granatene slo ned Avdelingen befant seg i Elvenes i pa a ile kanter og grov opp store S0r-Varanger og sto akkurat foran krater. Kva;m hadde h0rt at det sjel­ dimittering da la ndet ble angrepet. den blir to treff pa samme sted, og Den 16. april ble bata ljonen tran­ de to tok derfor en stund etter sjan­ sportert til Sj0vegen i Sa langen med sen pa a styrte ned i nrermeste hur tigruten under engelsk eskorte. bombekrater. Da skytingen stilnet H erfra g ikk turen pa ski over til av og karene kr0p frem , fikk de se Gratangen. at den gropen de f0rst hadde ligget K chw·e K vam var en av de ni Ran­ i, ha dde tatt en f ulltreffer. heims karene som tilh0rte bataljonen, og det han husk er best er naturligvis Johan Saksvik gir denne skildring kampen ved Grata ngen, hvor avdelin­ av en av de mange nervepirrende gen ble sterkt desimert. Etter a ha opplevelser han hadde: operert oppe i f jellet i f lere d0gn, ble «J eg er blitt beclt om a fortelle om styrkene trukket ned i Gra tangen det som gjorde m est inntrykk pa 24. april om ettermiddagen da vreret meg under krigen. lettet noe. Det ble anlagt stillinger, Inntrykkene er blitt mange, bade hvoretter mannsk a pene, som var h elt h yggelige, mindre hyggelige og uhyg­ utkj0rt og g jennomva te, ble innkvar­ gelige. R edakt0ren ville ha et av de tert pa garder i nrerheten. Det ble uhyggelige, og dette hendte et sted satt ut vaktposter i selve kvarteret, i Nord-Norge pinseaften 1940. men ikke organisert andre sikrings­ Vi. et lag pa 8 mann, skulle innta tiltak. Det var forutsetningen at en stilling i enfjellskraning. Tyskerne stillingene skulle rbemannes igjen ved var nesten ferdig til a trekke seg 4-5-tiden. Ved 3-tiden gikk imidler­ tilbake fra denne dalen og det var tid tyskerne til stormangrep pa for­ ca. 1 km til nrermeste tysker, sa vi legningen. N ordmennene, som natur­ regnet m ed at oppdraget var helt ligvis sov fast, ble vekket av en ufarlig. Litt uforsiktig med a holde infernalsk ildgivning. Det braket 10s oss skjult var vi kanskje, da vi regnet fra bombekastere, mitra lj0ser, m a ­ med a t gevrerskudd pa denne avstand skingevrer og maskinpistoler. Ba t al­ var gansk e ufarlig. jonen ble tilf0yd store tap. D et falt J eg var en av de to som la i stilling

33 fra kl. 20.00- 22.00 og etter avl0s­ blandede f0lelser R anheimsgutta sa ningen kr0p jeg inn i et 4-dukstelt igjen hjemstedet uten a vite nar de som skulle romme 6 mann. Det var skulle fa komme dit. trangt om plassen, sa vi matte sette Det gikk rykter om bade det ene de effekter som vi ikke hadde 0yeblik­ og det andre som nu ventet dem. kelig bruk for i sn0en uenfor. Spise Ferden stanset i H egra, hvor det ble matte vi nar anledning gas og tenkte ordnet med innkvartering. Det hele det skul!e smake med aftens nu, utviklet seg bedre enn ventet, allerede (stomp, margarin og smeltet sn0) neste dag begynte frigivelsen etter f0r jeg flettet meg ned blant gutter at de n0dvendige formaliteter var og g evrerer for a hvile litt. ordnet, og sa endelig hjem ! Plutselig h0rtes tre smell fra dalen, og at det var tungt skyts var ikke De som var sa la ngt utenfor landets til a ta feil av. Det var fienden som grenser at de var avskaret fra a m0te skulle kvitte seg med noe a mmuni­ frem da fedrelandet ka lte, s0kte sjon til en maskinkanon f0r retretten. andre muligheter for a gj0re en inn­ Den f0r·ste granaten eksploderte rett sats. Vi lar Guttorrn Lyngvcm· tre over teltet vart, de andre to langt frem som representant for denne over og bak oss, sa vi tr0stet oss, med gruppe. a t det var ikke vi som var skyteskive Lyngvrer var donkeymann ombord denne gang. i D fS «Setius», av Bergen, som 9. Det ble noen minutters stillhet, april la og rbunkret i Blyth i England. m en sa braket det l0s med en salutt Situasjonen var savidt uklar at baten som ikke en gang Kongen er funnet ble holdt tilbake en m a neds tid, og verdig til. Hvor lenge dette varte mannskapet matte start sett holde skal vrere usagt, men at tiden var seg ombord. Da skipet sa ble frigitt, lang er sikkert , og teltet ble redusert anl0p det forskjellige havner i Frank­ til bare noen filler over oss der vi la rike og forlot Le H avre samme dag flate som flyndrer i og under sn0en. som tyskerne rykket inn her. Eva­ Vi var helt utkj0rt og lamslatt , kueringen over kanalen var da i full luft var jo plutselig blitt mangelvare, ga,ng. Ved tilbakekomsten til Eng­ og vi tenkte : «21 ar og sHk ble livet». land, lot Lyngvrer seg hverve i den Alt har jo en ende og det hadde engelske hrer. Da de norske styrker denne natten ogsa, og da det kom ble opprettet, ble han overf0rt til folk for a hjelpe til med vare levnin­ disse og sendt til treningsleir i Skott­ ger, ble det stor forbauselse da vi alle land. I begynnelsen var det hoved­ var i ganske fin form og ingen var sa klig franskmenn som sto for opp­ skadet. Rundt et miserabelt telt fan­ lreringen., men etter hvert ble det t es ikke sn0 igjen, men bare krater stadig flere norske offiserer som kom og kruttslam, og da status ble gjort over og meldte seg til tjeneste. opp viste det seg at en mann hadde Treningsprogrammet var hardt, men fa tt en splint gjennom rbukselaret, for intet a regne mot det som fore­ og min bordkniv som ha ng pa telt­ gikk i commandoleirene, hvor m ann­ stangen over vare hoder, hadde skapene ble tatt inn for ekstra trim­ mistet litt av stalet.» ming i 2- 3 uker et par ganger i Da kapitulasjonen kom, opererte aret. H er var 0velsene nifse og tern­ bataljonen i grensetraktene ved poet h0yt oppdrevet. Det var over­ Bj0rnfjell. Avdelingen ble straks hodet ikke tillatt a bevege seg uten­ trukket ned mot sj0en, hvor sk0yter d0rs uten i I0p. Vanligvis tok karene Ia k lar for tra nsport mot de hjemlige av 5-'6 kg under et sUkt opphold. trakter. I H arstad overtok D fS «Fin­ Hver dag matte de l0pe ca. 3 km marken» den videre transport. Den f0r frokost, og aile skyte0velser fore­ f0rste kontakt med tyskerne etter gikk med skarp ammunisjon. Skulle kampens opph0r fikk man i R0rvik. det f.eks. trenes i a ling gjennom I Trondheim SJI:o den tyske mottagel­ gj0rme og elendighet, ble terrenget seskomiteen klar, og hele bataljonen lagt under mitra lj0seild i •sapass Iav ble stuet inn i jernbanevogner, hvor­ h0yde a t det l0nnet seg a holde rum­ etter det bar 0stover. Det var med pen nede. Mitra lj0sene var naturlig-

34 vis innregulert n0yaktig pi\. forhi\.nd, og lb le internert. Det trakk ut f0r m en ved et tilfelle hadde en av dem svenskene ga tillatelse til g jennom­ gravet seg ned og to mann lb le si\.ret. reise, og etter hvert som tiden gikk, Ved hjelp av en signalrakett fikk mAtte stedet for reorganisering av man stoppet ilden f0r st0rre sk ade styrkene flyttes lengere og lengere ble a nrettet. Mitralj0sens sikteretning nord. Da formalitetene si\. var i arden ble justert, og si\. var det pi\.' n igjen. i s lutten a v m i\.neden, gikk ferden Det var for0vrig godkjent en d0delig­ helt opp til Nyborgmoen innerst i hetsprosent pi\. 14 for 0velser av d en­ Vara ngerfjorden. E n del sivile fulgte ne art. i soldatenes spor, og det var ikke si\. Innimellom kom soldatene ut pi\. fi\. Ranheims-gutter som gjorde turen vaktoppdrag b i\. de i og utenfor Eng­ dit opp. Innen storparten av dem som land. Lyngvrer var en gang vakt var samlet der ble •sendt v idere, kom utenfor N orway H ouse en mi\.neds si\. den endelige kapitulasjonen. tid uten i\. ane ·a t en t a nte og onkel I §.rene som fulgte, gikk det en. av ham oppholdrt seg der. Det fikk stadig stmm over grensen. D et kunne ha n f0rst rede p i\. etter hjemkomsten. vrere mange grunner til at folk s0kte Tjenesten innbefattet ogsi\. vakthold over til n0ytralt omri\.de. Noen h i\.pet pi\. J an Mayen. i\. komrne videre til England, andre Like f0r invasjonen ble det g jen­ mAtte f lykte fordi jorden begynte i\. nomf0rt en st0rre m an0ver, hvor brenne under f0ttene pi\. dem. Enkelte Kong Haakon deltok aktivt og blant drog over rett og slett av eventyrlyst, annet fulgte styrkene under en natt­ og en del stakk av fordi de ble ut­ lig m arsj over fjellet. skrevet til en eller annen form for Den idelige trenlngen resulterte innsats i tys·k ernes tjeneste. Enkelte naturligvis i en ypperlig form og stor spesialister kunne nok komme videre, teknisk dyktighet , og Lyngvrer var m en for de a ller f lestes vedkornmende skuffet over at han ikke fikk pmvd ble det skogs- og landbruksarbeide sine ferdigheter p i\. oppdrag utenfor ni\.r de kom over. Etter hvert ble det St orbri tannia. gansk e mange av dem, og p i\. norsk Etter k apitulasjonen ble Lyngvrer hold ble det tenkt m eget pi\. om det sendt til N ord-Norge pi\. vaktoppdrag ikke skulle vrere en mulighet for av forskjellig art. H an k om til overgang til virksomhet som tjent e Troms0 28. mai 1945 og tjenest e­ fedrelandets interesser. I 1943 be­ g jorde pi\. forskjellige steder i\.ret ut. gynte det si\. smi\.tt rn ed samling i Da han kom til Trondheim, fors0kte si\.l~a lt e helseleirer, hvor det ble h an forgjeves i\. skaff e hus til seg drevet en del gymnastikk o. l., og ut og sin sk otsk e kone som enn.u befant pi\. h0sten ga de forhandlinger som seg pi\. den andre siden av Nordsj0en. hadde vrert f0rt, til resultat at En dag m0tte han pi\. gaten general­ svenskene fant i\. kunne gil. med pi\. m ajor H oltermann som 0yeblikkelig a t det ble gAtt igang m ed utdannelse kjente Lyngvrer igjen fra Skottlands­ av politifolk. Avtalen var at det skul­ tiden og forh0rte seg om hvordan det le tas inn 50 mann ad gan.gen pi\. sto til. Da han fikk kjennskap til 3 mAneders kurs. Etter hvert som Lyngvrers problem, erklrerte han at krigsbegivenhetene tillot lemping av den saken skulle han ordne. I l0pet n0ytralitets-bestemmelsene, utviklet av noen timer var leilighet skaffet det h ele seg sA smAningom til regu­ og grunnen lagt for overgang til lrer militrer opplrering, og ved fri­ normal tilvrerelse og familieliv etter g j0ringen tellet de si\.kalte polititrop­ over 5 i\.r som soldat. per 15.000 veltrenede og fullt utrust­ ede soldater. Da tyskerne begynte i\. Da Syd-Norge kapitulerte i de trekke seg ut av det nordligste Norge, f0rste dager av mai, ble det med de var det 0nskelig A fA n.orske styrker svensk e myndigheter tatt opp m ulig ­ overf0rt til de befridde omri\.der, og heten for transit g jennom landet til ved i\.rsskiftet 1944/45 ble de f0rste den frie del av Norge. I dagene som polititropper, som nu var blitt om­ f ulg te var det adskillige av de tid­ d0pt til feltbataljoner, sendt inn i ligere solda ter som passerte grensen Finnmark.

35 1. feltbataljon startet fra 0ver­ de skulle innrette seg for a klare seg tornea og h adde til oppgave a jevne under de vanskelige forhold som transportvei over vidda frem til Ka u­ hersket . tokeino for a muJiggj0re tilf0rsel av Den s t0rste begivenhet en var selv­ forsyninger. Bataljonen na dde malet sagt inntoget i N arvik 9. m ai. Den etter vel 3 maneders slit i opp til 45 tyske kommandanten s to pa stasjo­ k uldegrader og hyppige snestormer , nen klar til a overgi byen til norske i ka mp m ed vanskeligheter av mange myndigheter . At begeistringen over slag. Etter endt oppdrag, gikk turen a se norsk e soldater var stor blant g jennom Sverige til N arvik . sivilbefolkrungen sier seg selv. Det 2. feltbata ljon ble fl0yet til Kirke­ var jubel uten ende. nes, hvor de enkelte kompani.ene ble tildelt fors,kjellige oppgaver. '3. kom­ HenTy LaTsen tok seg over til pani fikk f.eks. i oppdrag a trenge Sverige h0sten 1942, sammen m ed frem til Porsangerfjorden . Da sol­ to k a m erater, nrermest av eventyr­ datene m atte brere utstyret selv, ble lyst. Nisten som besto av tre speke­ det ikke m edtatt telt, og k arene la sild ma tte vare i tre dager. Under ute under hele turen som varte i ca. turen ble selskapet beskutt f lere 3 m aneder. ganger, men kom a llikevel helskinnet De a ller f lest e av f eltbataljonene frem til Storlien. Landsfiskalen ville rykket inn i Norge f0rst ved fri­ sende g jestene tilbake, m en disse gj0ringen, og fikk hovedsak elig til m ente at da kunne svenskene like oppgave a s0rge for ro og orden og godt skyte dem med en gang. Vel, opprette vakthold over tyske soldater det ble skogsasbeide og senere na tur­ og nordmenn som hadde kvaJifisert ligvis treningsleir. seg for opphold innenfor piggtraden. La rsen havnet i 3. kompani i 1. feltba ta ljon og var sa ledes med pa SvmTe H olberg ble i 1944 innkalt turen fra Kirkenes til Porsanger­ til a·rbeidstjeneste, og g jorde da like fjorden . gcdt svenske av seg. H an kom direk­ Det Larsen husker best, er den t e inn i polititroppene og f ikk sin fryktelige ulykken i nrerheten av trerung i Bachehagen ved F a lun. Da Karasjok hvor a vdelingen gikk pa feltbataljonene ble opprettet, g ikk en ta nkmine og 29 mann m istet livet. h ans avdeling inn i 1. bataljon, og Larsen var 30 m unna og den f0rste Holberg ble a ltsa m ed pa turen til som kom frem og fikk ·se det grufulle Ka utokeino. synet. H olberg husk er spesielt en episode Bataljonen na dde Porsangerfjorden under ferden, nemlig da de noen mil 17. m ai, og ble deretter transpor t ert syd for Ka utokeino fikk 0ye pa et til Bardufoss, hvor den ble liggende f ly som de t ok under ild i den sikre 4- 5 m aneder opptatt m ed oppryd­ forvissning at det dreiet seg om en ding og vakthold. I september ble tysk maskin. R esultatet av skytingen Larsen dimittert og kunne reise var negativt - heldigvis', da det se­ hjem. nere kom for en dag at det var Bernt Ba lchen som ved den anledning va r P er Moen hadde planer om a kom­ pa vingene. me seg til Eng,la nd, og r0mte til Sverige i 1942. Sa mmen m ed den Torbj0m Gjengstl'l likte heller ikke katolske pa ter Muller gikk han fra tysk utskrivn.i ng , og passerte grensen Selbu over til Storlien. Det ble natur­ i 1943. H an kom ogsa til a tjeneste­ ligvis skogsarbeide istedenfor Eng­ g j0re i 1. feltba taljon. la nds-tur. Da utdannelsen av politi­ Gjengst0 ble m eget imponert over troppene tok til, kom han som de sameguttene pa m arsjen nordover. a ndre til trerungsleir, og havnet i den I treningsleiren g jorde de ikke sa bata ljonen som inntok Trondheim. m eget av seg, m en da de kom i sitt P a turen mot den norske grense rette elem ent fikk de vise hva de visste ingen hva som egentlig skulle dudde til. De 0vrige ble helt avhengig forega, og pa Storlien ble toget sta ­ av S'a mene, som lrert e dem hvordan ende gansk e lenge uten at det kom

36 noen ordre. P lutseli g blir det blAs t kvarter. «Gode na boer » hadde gitt tys­ til oppstilling, og m ed en rar f0le!se k erne et vink om at Rundber g ikke a v spenning etterkommer gutta kom­ var en sA loja l b orger som h an burde mandoen: «Med la dning fyll m aga­ vrere. H an hadde ulovlig radio og sin». SA starter det st erkt bevepnede ellers va ner som ikke h0'rte m ed til sikringslokomotivet , og t r oppetoget god tone. Han sla pp u t ig jen etter a f0lger etter fra s t asjon til sta sjon ha blitt for h0rt, m en da b es0k et ikke etter hvert som «for post en » m elder ga srerlig m er sm ak, besluttet h an a kla r linje. Omsider ruller toget inn gar dere seg m ot g jen tagelser ved A pA Trondheim stasjon, hvor store forsvinn·e. Over Ogndalen drag h an m enneskem asser uta lmodig venter p A mot grensen , og kom inn i et vold­ A f A g itt sin begeistr ing luft. somt uvrer. H a n nAdde omsider f r em , Bat a ljonen ble sA sendt omkr ing og etter a t h an h a dde kommet til pA vaktoppdrag, bla nt a nnet til Sur ­ h ekten e ig jen, gikk t uren til en av na da len og Molde. En Arle morgen t rening sleirene. D er ble h a n ganske skulle det foretas r assia i en tysk bet enkt idet h a n ble vidne til f all­ soldatleir. Ordren gikk ut pa at skjermhoppernes 0velser. D e m Atte tyskerne skulle vrere ute p A pla ssen b lant annet hoppe m ed full oppakning i !0pet av 5 min. D et sier seg selv f ra last ebiler i g od f art. Slike pr0ver a t begeistring en blant de gr0nne ikke m Atte r iktignok ikke Rund1ber g ig jen­ var overveldende, der de for rundt i nom, m en 0velsespr ogrammet v ar underbuksa under kommandorop f ra h a r dt nok. nQrdmennene, m ens fotoa ppa r a.t en e Rundbergs ba ta ljon r ykket inn i kneppet. En av t yskerne g r ep en Oslo ved k apitulasjonen, og fikk blant jernstang for A slA n ed en av sol­ a nnet vrer e m ed pA A ta imot K ongen. datene bak f ra, m en i sist e 0yeblikk D et er sikkert m an ge a ndre som fikk en a nnen gitt et a dva r ende r op. h a r ting A berette f ra hine h Arde D en som ble a nfa lt fikk vridd seg dager , m en det h ar ikke vrert vAr unna, sA slag et ikke r ammet hodet . for utsetning a fa r egistrert a lt staff SA opphisset var stemningen a t ved­ som m Atte finnes, m en A f A et inn­ kommende soldat gr ep pistolen og trykk av begivenheten e ut fra vAre skj0t tysker en n ed. a nsattes opplevelser. D e som er tatt I oktober ble Moen dimittert, og m ed er ikke plukket ut pA n oen som den vanskelige omstillingen t il sivilt heist m Ate, m en vi h ar m er e t ilfeldig liv b egynt e. h envendt oss til en del av dem vi fikk kjennska p til h a dde vrert m ed pA en Alber t R undber g ble i 1943 innka lt eller a nnen m Ate. til Misjonshotellet - gesta pos hoved- A . M.

OM MILITJERST0VLER IJITT A V ET PROBIJEM Sersjanten ga r ekrutten e en gym­ «VArt problem ha r vrert A bygg e na stikktime sa mme dagen de h a dde opp en h rer som k a n skremme Sovjet , fAtt pA seg unifor m og effekter. m en ikke sA sterk at den skremmer - P A t A h ev! br0lteo ha n g gr an­ Luxembourg.» sket geleddet . Ordene er Willy B randts, borger ­ - P A t A h ev, sier jeg! g jentok h a n m ester i Vest-Berlin. for siste m a nn i r ekka. - J e stAr pA tA h ev, je, inn st0vla, sva rte r ekrutten.

37 D en tysk e kommandan t en i Na1·vik overgir byen til norske myndighet e1· .

Pla lcater m ed «Norge fTitt» ble klist­ r et pa frontruteT og synlig e plasser kvelden 8. mai 191,5.

38 Fra en treningslei1· i Sverige Engelsk e jager e passer er Munk­ holmen kort tid etter freden .

P a kaia std,T bi l en e klare /OT a ta imot de engelske ottise 1· er . Tyslw sjd,f0TeT st a1· .og venter.

Johan SaiGsvik m ed fler e pa vei heim jra Sverige.

Et av «minnesm e1·kene» fra krigen . Utto1· Grytbakkodden st ciT 1·e:st ene av et av magnetiseringsanlegg. Skip et ­ Slike og lignend e hyggelige plakatm· t er skip gikk i krigsara i stadig ring [antes overalt. D enne sto pa losje foran denne «kaia». Sagatuns gardsplass.

39 Vernerapport for 1. kv. 1965

For f0rste gang pa lang tid k an Fravrer: 0 dager. verneutv·a lget komme m ed en opp­ Ans·att: 1950. muntrende kvartalsoppgave over be­ driftsska der. Det ·er i l0pet av 1. Skade nr. 3, 16/1-65. kvartal "1965 r egistrert '6 bedrifts­ En ma nn skulle kj0re frem en platt ulykker hvorav 5 f0rte til fravrer en m ed papir som va r satt i to stabler. dag eller mere, m ed tilsammen 59 Stablene sto ust0tt og skadede fravrersdager. I tillegg kommer 52 skulle st0tte dem . Under transpor­ fravrersdager pa grunn a v sk a der i ten fa it !0fteapparatet ned og ska­ 4. kvarta l 19'64, slik a t de t tota le dede fikk h0yre fot under et stag skadefravrer blir 111 dager. pa ·appa ra tet , hvorved vristen kom Avdelingsvis fordelte skadene seg i. klemme. slik: F ravrer: 18 dager. Ansatt: 1949. Cellulosefabr.: 2 sk. m ed 4 frav.dager I-Iovedavd.: 0 >~ » 0 »· Skade m·. 4, 21/1-65. Etterbeh.avd.: 1 >~ » 5 »· Skadede ble funnet i bevisstl0s til­ Sekkefabr.: 0 » » 0 » stand etter slag i hodet. H an kunne Sa len: 1 » » 18 » ikke selv g j0re rede for hva som Mek. verkst.: 1 » »• 14 » hadde hendt. Bygn.avd. : 0 » » 0 » F ravrer: 14 dager. Tra nsport avd.: 1 >~ » t 8 » Ansatt: 1955. 6 sk. m ed 59 frav.dager Skade nT. 5, 9/3-65. Sa mmenlignet med tidligere ar gir Under Iossing ·av papir gled skad­ dette: ede pa last epla net. H an tok for seg med venstre ha nd som derved fikk Anc . sk. An t. frav.d. Pr. skadc et k raftig st0t m ed etterf0lgende 1. k v. 1960 19 3'45 18,2 smerter i venstre -skulder. 1. » 19'61 11 '173 15,7 Fravrer: 18 dager (forbsatt fravrer) 1. » 196'2 6 142 23,7 Ansatt: 1945. 1. >> 1963 16 241 15,1 1. » 1964 19 '308 16,2 Skade nr. 6, 23/3-65. 1. » '1965 6 59 10,0 Ska dede forstuet a nkelen ved gang i trapp pa to trirm. •Skadeoversikten viser som tidligere Fravrer: 4 dager. at det er uhell det k an g j0res lite for Ansatt: 191'6. a hindre, .som er a rsak til bedrifts­ skadene, noe m a n vil se av f0lgende Vi har ved flere anledninger gitt oppstilling: uttrykk for at arets «m0rke» m a ­ neder a lltid er de styggesrte ulykkes­ Skade nr. 1, 11/1-65. manedene. Slik har det da ogsii vrert. Skadede kom under tran sport av 1. og 4. kv·arta l har ha tt flest skader, en pla tt m ed papir (med sakalt og februar har toppet statistikken. heveapparat) , - fikk venstre he! S!i f!ir vi unntagelsen m ed februar under pla tten og fikk hele tyngden i iir som forl0p stille og rolig uten av platten m ellom he! og t a ledd. !i etterlate seg spor i skadestatistik­ Fravrer: 5 dager . ken. Det er hyggelig !i kunne notere Ansa tt: 1964. slike hendelser, da dette blant annet i h0y grad skyldes de ansatt e selv, Skade nr. 2, V f/1-65. og hvis a ile kun.ne ga inn for a f0lge Skadede gled pa ma t ebordet foran opp det oppmuntrende resultat som ba rkemaskinen og forslo h0yre lar. oversikten for 1. kvart a l viser, skulle

40 1965 kunne bli et s tort Ar for bedrif­ Inspekt0r Arvid A lsta d orienterte ten vernemessig sett. der etter om a rbeidervernJovens be­ Verneutvalget ha r hatt et rn0te i stemmelser angaende vernearbeidet, kva rtalet og videre ble det arra ngert og ga pra ktiske eksernpler fra verne­ et m0te for samtlige verneornbud m ed arbeidet i sitt tilsynsdistrikt. vara rnenn. . Vernelederen gjennorngikk Til slutt ble f ilm en. «R enhold og her ska derapportene fra 1964 og Trivsel pa arbeidsplassen» vist. M0tet hevdet at de aller fleste uhell skyld­ var meget vellykket og oppm0tet har t es uforsiktighet og uopprnerks·orn­ aldri tidligere vrert sa godt. Kvartalet het. For0vrig mente vernelederen a t ha r sa ledes vrert hyggelig pa a lle bedriften siste a r ha dde r ettet pa de ma ter . a ller fleste ting sorn vern eutva lget T. Ranees. ha dde pekt pa etter vernerunden e.

N OR G E S HANDEL 8 OG SJOFART 8 T JD EN D E

T h c i\ o r· w c g: i a 11 ) u u r· 11 a _I o f Co 111 fll c r· c c a n d S h i p p i n g:

1.. juni 1965

Papir luftveien idet 5 'h tonn k raftpapir i ruller ble fl0yet fra Trondheim til Algier. P api­ r et kom fra R anheirn P·apirfa;brik, og til Algier det er annen gang i f a brikkens histo­ Et av Fred. Olsens fraktfly foretok rie a t et sa pass s tort pa rti m ed kraft­ sist s0ndag en noe uva nlig transport, pa pir er gatt luftveien. 110LBJ£K, T.l !El l\ I