Ferskvann - Utredning for DN 2000-8

Utredning for DN Nr. 2000-8

» Innsjøer *s~* Elver

Ibvdalselva Refereres som: Brandrud, T. E., Schartau, A. K., Brittain, J., Erlandsen, A., Hesthagen, T., Huru, H., Johannessen, T., Klokk, T., Lindstrøm, E. A., Nybø, S., Raddum, G., Saltveit, S., Sandøy, S., Selvig, J. R., Solheim, A. L., Tvede, A., Aagaard, K.

Overvåking av biologisk mangfold i ferskvann - Utredning for DN 2000-8

Overvåking av biologisk mangfold i ferskvann

Forslag til et nasjonalt nettverk av elver og innsjøer for intensiv overvåking av representative vassdragsbiotoper

Brandrud, T. E., Schartau, A. K., Brittain, J., Erlandsen, A., Hesthagen, T., Huru, H., Johannessen, T., Klokk, T., Lindstrøm, E. A., Nybø, S., Raddum, G., Saltveit, S., Sandøy, S., Selvig, J. R., Solheim, A. L., Tvede, A., Aagaard, K.

Utredning for DN 2000- 8

TRONDHEIM

Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 - Telefaks: 73 58 05 01 http://www.dirnat.no

Utredning for DN

Nr. 2000 – 8

Tittel: Overvåking av biologisk mangfold i ferskvann

Forfattere: Brandrud, T. E., Schartau, A. K., Brittain, J., Erlandsen, A., Hesthagen, T., Huru, H., Johannessen, T., Klokk, T., Lindstrøm, E. A., Nybø, S., Raddum, G., Saltveit, S., Sandøy, S., Selvig, J. R., Solheim, A. L., Tvede, A., Aagaard, K.

Antall sider: ISSN 0804-1504 Dato:.Oktober 2000 74 ISBN 82-7072-390-8 TE 883 Emneord: Keywords: Overvåking, Biologisk mangfold, Ferskvann Monitoring, Biodiversity, Freshwater

Ekstrakt:

Denne utredninga er utarbeidet av to faggrupper nedsatt av DN for å utarbeide forslag til overvåkingsprogram for representative vassdragsbiotoper og foreslå konkrete overvåkingsobjekter og metodikk. Overvåkingsprogrammet foreslås inndelt i et landsdekkende elve- og innsjønettverk med hhv. 20 elver og 65 innsjøer og hovedmålsettingene med overvåkinga skal være å (i) registrere naturlige- og menneskeskapte endringer i biomangfold i tid og rom og (ii) gi grunnlag for å kartlegge årsaken til disse.

Abstract:

This report is a product of the work of two expert groups appointed by the Directorate for Nature Management to work out a program for monitoring representative bodies of freshwater and propose specific monitoring sites and –methods. The monitoring program is proposed as two national networks of lakes and rivers with 20 rivers and 65 lakes respectively. The objectives of the monitoring should be to (i) document natural changes and changes caused by human activities in time and space and (ii) make a basis for a cause- effect analysis.

Forord

I 1997 la Direktoratet for naturforvaltning fram en plan for overvåking av biologisk mangfold og i DN-rapport nr. 1 1988 blir det gitt tilrådinger om overvåking av biologisk mangfold i Norges hovedøkosystemer: skog, myr og våtmark, kulturlandskap, fjell, ferskvann, kyst, hav og arktis. I denne utredninga tar vi for oss den ene av disse økosystemene, ferskvann. DN oppnevnte to rådgivende arbeidsgrupper, ei for henholdsvis elver og innsjøer, for å utarbeide forslag til overvåkingsprogram, foreslå konkrete overvåkingsobjekter og metodikk. Forslagene presenteres i den foreliggende Utredning for DN. Utredninga vil danne grunnlaget for det videre arbeidet i DN med å få i gang et landsdekkende overvåkingsprogram for ferskvann. Det er naturlig at et slikt program vil bestå i en videreføring, justering og samordning av de eksisterende overvåkingsprogrammene i ferskvann supplert med overvåking i nye lokaliteter bygd på anbefalingene i utredninga. Omfanget av et framtidig program vil være avhengig av de økonomisk rammene for DN i årene framover.

Trondheim, 10. oktober 2000

Yngve Svarte Avdelingsdirektør

Faggruppens forord

Den foreliggende utredningen er utarbeidet av to rådgivende faggrupper nedsatt av Direktoratet for naturforvaltning høsten 1999. Faggruppenes oppgave har vært å utarbeide et forslag til et overvåkingsprogram for representative vassdragsbiotoper (et nasjonalt nettverk av elver og innsjøer), herunder å foreslå konkrete overvåkingsobjekter og metodikk.

Arbeidsgruppene har hatt to møter, samt et formøte for ledere/sekretærer. Gruppene har bestått av følgende personer:

Arbeidsgruppe innsjøer: Steinar Sandøy DN (leder), Ann Kristin Schartau NINA (sekretær), Trygve Hesthagen NINA, Tor Johannessen SFT, Gunnar Raddum UiB og Anne Lyche Solheim NIVA.

Arbeidsgruppe elver: Terje Klokk DN (leder første del), Signe Nybø DN (leder siste del), Tor Erik Brandrud NINA (sekretær), Kaare Aagaard NINA, Svein Saltveit UiO (første del), John Brittain UiO (siste del), Arne Erlandsen ENFO, Helge Huru FMVA Troms, John Rune Selvig SFT, Arve Tvede NVE og Eli-Anne Lindstrøm NIVA (siste del).

Ansvarlig for sammenskriving av utredningen er gruppenes sekretærer, hhv. Ann Kristin Schartau og Tor Erik Brandrud.

INNHOLD

Side 1. Innledning...... 11 1.1 Kriterie for design av overvåkingsnettverket...... 11 2. Forholdet til eksisterende overvåking...... 13 2.1 Oversikt over eksisterende overvåking...... 14 2.2 Forholdet til EUs vanndirektiv...... 16 3. Trusselsfaktorer og overvåkingsmetodikk...... 17 3.1 Vektlegging av påvirkningsfaktorer/trusselsfaktorer...... 17 3.1.1 Forurensning...... 17 3.1.2 Andre trusselsfaktorer...... 18 3.1.3 Kalkede vassdrag...... 19 3.2 Metodikk ...... 19 3.2.1 Kvantitative og kvalitative metoder...... 20 3.2.2 Statistisk testing...... 21 3.2.3 Prøvetakingsfrekvens...... 22 3.3 Behov for miljødata ...... 23 4. Nasjonalt nettverk av representative elver ...... 25 4.1 Utvelgelse av overvåkingselver ...... 25 4.1.1 Antall elver og stasjoner...... 25 4.1.2 Stasjonsvalg: Prioritering av biotoptyper ...... 25 4.2 Organismegrupper...... 28 4.2.1 Prioriterte organismegrupper...... 28 4.3 Overvåkingsprogrammet...... 29 4.3.1 Forslag til konkrete overvåkingselver ...... 29 4.3.2 Konsekvenser for pågående overvåking...... 34 4.4 Økonomi med alternative budsjett ...... 34 5. Nasjonalt nettverk av representative innsjøer...... 36 5.1 Utvelgelse av overvåkingslokaliteter...... 36 5.1.1 Antall innsjøer ...... 36 5.1.2 Prioritering av lokalitetstyper ...... 36 5.2 Organismegrupper...... 39 5.2.1 Prioriterte organismegrupper...... 39 5.2.2 Metodikk...... 40 5.3 Overvåkingsprogrammet...... 40 5.3.1 Forslag til konkrete overvåkingslokaliteter...... 40 5.3.2 Overvåkingsintensitet ...... 45 5.3.3 Konsekvenser for pågående overvåking...... 47 5.4 Økonomi med alternative budsjett ...... 47 6. Samordning mellom de nasjonale nettverkene av elver og innsjøer . 49 7. Kvalitetssikring og lagring av data ...... 49

8. Konklusjon med anbefalinger ...... 50 8.1 Elver...... 50 8.2 Innsjøer ...... 51 8.3 Kart over foreslåtte innsjøer og elver...... 53 9. Referanser...... 54 10. Vedlegg...... 55 10.1 Vedlegg 1. Andre aktuelle overvåkingselver ...... 55 10.2 Vedlegg 2A. Andre aktuelle innsjøer for overvåking ...... 57 10.3 Vedlegg 2B: Andre aktuelle innsjøer som er regulerte...... 59 10.4 Vedlegg 3: Metodikk, registrering, innsamling og bearbeiding av prøver ...... 63 10.5 Vedlegg 4: Budsjett:...... 69

1. Innledning

Målet med overvåking av biologisk mangfold er å; (i) identifisere kortsiktige og langsiktige naturlige- eller menneskeskapte endringer i naturen (ii) gi grunnlag for å kartlegge årsakene til disse endringene

For å fange opp hovedlinjene i utviklingen av det biologiske mangfoldet anbefales det å sette i gang intensiv overvåking av representative naturtyper. Hittil har overvåking av norsk natur hovedsakelig vært fokusert på forurensningssituasjonen og ressursovervåking av økonomisk viktige arter. Det er viktig at overvåkingen av biologisk mangfold ikke bare er knyttet til en del utvalgte arter, men at den også kan gi informasjon om naturtypenes og økosystemenes struktur og sammensetning.

1.1 Kriterie for design av overvåkingsnettverket

• Skal primært være et nettverk av representative lokaliteter (i utforming og påvirkning). • Skal fange opp klimatiske og biogeografiske variasjoner gjennom en geografisk spredning av lokalitetene. • Bør inkludere lite påvirkede referansestasjoner for å fange opp naturlige variasjoner (i tid og rom). • Bør kunne gi grunnlag for å vurdere biotiske endringer i forhold til de viktigste trusselsfaktorene, herunder kortsiktige og langsiktige effekter av lokale forurensninger, langtransporterte forurensninger, klimaendringer, fysiske inngrep. • Må ta utgangspunkt i eksisterende overvåking, og denne må justeres/suppleres for å oppnå ovennevnte mål. • Truede arter og truede biotoper er ikke prioritert som sådan og må primært dekkes opp gjennom andre overvåkingsmoduler.

Et særtrekk ved norske ferskvannsøkosystemer er dominans av næringsfattige lokaliteter. Disse typiske ferskvannsøkosystemene betegnes som representative lokaliteter i denne rapporten. I store deler av Norge er det harde, kalkfattige bergarter og lite løsmasser som kombinert med store nedbørmengder gir ionefattig, til dels ekstremt ionefattig overflatevann med spesielle livsvilkår for ferskvannsorganismer. En regional undersøkelse av 1500 innsjøer i 1995, hvorav 1000 innsjøer var valgt statistisk (SFT/DNs overvåkingsprogram for langtransporterte luftforurensninger og deres virkning) viste at en den norske gjennom- snittssjøen har pH: 6,4; Ca: 1,07 mg/l; Tot-P: 3 µg/l; TOC: 1,9 mg/l (Skjelkvåle et al. 1997). Et typisk norsk vassdrag er med andre ord oligo/ultraoligotroft, kalkfattig og med lite humus. Dette er forhold vi ikke finner mange andre steder i verden, og som derfor representerer spesielle biologiske systemer i en internasjonal sammenheng. Systemene har som regel få arter og tynne bestander. Mange organismer har marginale livsvilkår i denne typen lokaliteter, og en del har trolig utviklet spesielle egenskaper for å kunne overleve disse miljøforholdene. Våre næringsfattige vassdrag kan også være svært sårbare for ulike forurensninger og fysiske inngrep. I forhold til forsuring er det denne typen ferskvannsøkosystemer som er mest utsatt.

Norske vassdrag har betydelige klima-gradienter, både vertikalt (høyde over havet) og horisontalt (nord-sør). En del ferskvannsorganismegrupper har dårlig spredningsevne, og det er derfor regionale forskjeller i diversitet og artssammensetning som kan tilskrives dette. Innvandringshistorie er meget viktig i denne sammenheng. I tillegg kommer en betydelig gradient i oseanitet-kontinentalitet som påvirker utbredelsesmønstre til ulike organismer. Til sammen gir disse forholdene betydelige biogeografiske forskjeller mellom ulike landsdeler i Norge. Det finnes svært mange ulike biotop-utforminger, biosamfunn og påvirkningsfaktorer innenfor representative vassdrag i Norge. Det er ikke mulig med en representativ dekning av alle disse biotop-typene i en nasjonal overvåking (se også DN-utredning 1997-7). I forarbeidet til denne utredningen er det derfor gitt enkelte prioriteringer for å sikre en regional sammenlignbarhet.

Ved utvelgelse av overvåkingslokaliteter anbefales det å legge hovedvekt på næringsfattige/kalkfattige vassdrag som er representative for norsk natur (i utforming og påvirkning) (jfr. DN-utredning 1997-7). En prioritering av minst mulig lokalt påvirkede lokaliteter vil trolig være i tråd med internasjonale ønsker og behov. I europeisk sammenheng er upåvirkede referanseområder nå en mangelvare, og vil sannsynligvis bli av økende viktighet framover, bl.a. for å kunne vurdere globale klimaendringer. Ved en slik prioritering vil en dessuten dekke opp en naturtype som Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på.

Denne utredningen bygger på tidligere anbefalinger gitt i DN-utredning 1997-7 Overvåking av biologisk mangfold i åtte naturtyper og DN-rapport 1998-1 Plan for overvåking av biologisk mangfold, og gir konkrete anbefalinger med hensyn til overvåkingsobjekter, biologiske indikatorer og metodikk.

2. Forholdet til eksisterende overvåking

Forslaget til det nasjonale nettverket av elver og innsjøer er samordnet med øvrige overvåkingsprogrammer slik at data som samles inn gjennom annen overvåking benyttes til å få et fullstendig sett med data i det nasjonale nettverket. Tilsvarende vil nye data som samles inn gjennom det nasjonale nettverket kunne øke tolkbarheten til pågående overvåkingsprogrammer (figur 1). Herav følger det også at lokaliteter for prøvetaking bør være samordnet så langt som mulig mellom overvåkingsprogrammer. For å imøtekomme målsetningene gitt i kap. 1.1 er det også foreslått nye overvåkingslokaliteter som sammen med egnede eksisterende lokaliteter slik at man får dannet et nasjonalt nettverk av elver og innsjøer.

Miljødata Sur nedbør

Biologidata overvåking

Miljødata Kalkings- Overvåking overvåking Biologidata av biologisk mangfold i ferskvann Miljødata

Biologidata Eurofi- overvåking

Miljødata Regulerings- Biologidata undersøkelser

Figur 1: Eksempel på hvordan data fra ulike overvåkingsprogrammer samordnes slik at programmene får gjensidig nytteverdi for hverandre.

Valg av objekter til et nettverk av representative vassdragsbiotoper må basere seg på:

(i) egnete, eksisterende overvåkingsobjekter (ii) supplering etter generelle kriterier/prinsipper for overvåking av biologisk mangfold (jfr. DN-utredning 1997-7) (iii) en samordning mellom respektive nettverk av elver og innsjøer

Ulik vektlegging av de to første elementene kan ha en del praktiske konsekvenser. Vektlegger man eksisterende overvåking, kan man tenke seg at utvalget vil kunne bli noe mindre enhetlig (større variasjon med hensyn til ulike miljøvariabler) enn dersom man vektlegger generelle kriterier/prinsipper. Vektlegger man generelle kriterier så vil en miste noe av gevinsten som ligger i samordning av overvåkingsaktiviteten. Arbeidsgruppen har forsøkt å vektlegge vassdrag med eksisterende overvåking innenfor rammene av et nettverk med rimelig dekning av de ulike regioner og de viktigste trusselsfaktorer. Det har imidlertid vist seg å være nødvendig å inkludere en del objekter som ikke er med i eksisterende overvåking for å få dette til.

2.1 Oversikt over eksisterende overvåking

Nedenfor følger en oversikt over eksisterende, biologisk overvåking i vassdrag (jfr. DN 1999):

Kalkingsovervåking: Det foregår i regi av DN en omfattende biologisk overvåking av kalkede vassdrag og pr. i dag er 22 vassdrag inkludert. Overvåkingen er fokusert på rennende vann, med 10-20 (50) biologiske elvestasjoner pr. vassdrag. Her vil spesielt referanse-lokalitetene i ikke-kalkede sidevassdrag være egnet i et landsdekkende nett med hensyn på overvåking av biologisk mangfold. Med unntak av Lille Hovvatn i Tovdalsvassdraget så fins det ingen ikke- kalkede referanseinnsjøer med lengre overvåkingsserier (biologiske data). Gjennom FoU- aktiviteten innenfor kalkingsprogrammet fins det imidlertid lengre dataserier med biologiske data fra Fjorda, Rore (Arendalvassdraget), Tovdal, Bjerkreim og Ydnesdal.

Sur nedbør-overvåking: Innenfor SFT/DNs Overvåkingsprogram for langtransporterte luftforurensninger og deres virkninger foregår det en begrenset biologisk overvåking av elver i DN regi. Fem elver er inkludert, hvorav tre er ikke-kalkede (Ogna, Nausta, Gaula). Den biologiske overvåkingen dekker ørret (tre vassdrag) og enkelte grupper av bunndyr. På innsjøsiden er den biologiske overvåkingen mer omfattende. Det overvåkes nå 100 innsjøer der den biologiske delen dekker fisk, bunndyr, samt planktoniske og litorale krepsdyr. Tyve av innsjøene overvåkes årlig mens de øvrige 80 innsjøene rullerer slik at de undersøkes hvert 4. år. I tillegg omfatter overvåkingsprogrammet kjemisk overvåking i 200 innsjøer årlig samt 1000 innsjøer hvert 10. år. Fiskestatus basert på intervju-undersøkelser gjennomføres også i 1000-sjøene.

Forskref: Det foregår også omfattende biologisk overvåking i NVE/DN/SFT-prosjektet Forsknings- og referansevassdrag (Forskref). To vassdrag er inkludert; Atna (lange tidsserier) og Vikedal. Vikedalsvassdraget inngår også i de to overnevnte programmer. Kun Atnsjøen (Atna) og Fjellgardsvatn (Vikedal) er inkludert av innsjølokaliteter. I den opprinnelige planen var Forskref ment å være et landsdekkende nettverk.

Forurensningsovervåking: Enkelte elver/vassdrag inngår i SFTs ulike forurensnings- overvåkingsprogrammer. Disse fokuserer lokale forurensningskilder (eutrofiering, gruveforurensning). Programmene var tidligere mer omfattende, men er nå i stor grad delegert til fylkes- eller kommune-nivå, og det foregår svært liten biologisk overåking pr. i dag. Et unntak er noen vassdrag som overvåket med hensyn på landbruksforurensning i samarbeid med Landbruksdepartementet. SFTs program inkluderer Glomma med Mjøsa, samt Gaula.

Regional eutrofieringsovervåking: Totalt har 405 innsjøer vært inkludert i SFTs overvåkings- program for eutrofiering i løpet av perioden 1988-1999. Av disse er 250 innsjøer ikke påvirket av lokale forurensninger. Den biologiske overvåkingen omfatter planteplankton og dyreplankton (alle innsjøer) samt makrovegetasjon og fisk i et utvalg innsjøer. I forslaget til revidert overvåkingsprogram (gjeldende fra år 2000) vil programmet omfatte totalt 100 innsjøer som undersøkes hvert 5. år, dvs. 20 innsjøer årlig.

Grensevassdrag Norge-Russland: Omfattende biologiske (planteplankton, påvekstalger, dyreplankton, bunndyr og fisk) har vært gjennomført i Pasvikvassdraget samt et utvalg mindre innsjøer i grenseområdet Norge-Russland i forbindelse med utslipp av forsurende forbindelser og tungmetaller fra de russiske byene Nikel og Zapolyarny. Pasvik har vært undersøkt årlig siden 1990 (eldre data fins også) mens omfanget for de øvrige lokalitetene har variert i perioden 1990-1996. Innhold av tungmetaller i ulike fiskeorganer har vært undersøkt og i tillegg er det gjennomført patologiske studier av en rekke fiskearter.

Miljøgiftovervåking: Biologiske effekter av gruvevirksomhet med relativt begrenset geografisk omfang (Gaula, Røros-området). Regional kartlegging av kvikksølv i innsjøsedimenter og fisk.

Reguleringsundersøkelser: Enkelte elver og innsjøer inngår i omfattende reguleringsrelaterte undersøkelser av en mer eller mindre repeterende karakter. Suldalslågen har gjennom Lakseforsterkningsprosjektet lange tidsserier med hensyn på makrovegetasjon, bunndyr og fisk. Omfattende data foreligger også fra Orkla, Stjørdalselva og Altaelva. Det fins også biologiske dataserier fra en rekke større innsjøer (>2 km2). Disse undersøkelsene er ikke koordinerte, og kan ikke regnes som egne overvåkingsprogram.

Anadrom laksefisk: Følgende elver er overvåket som indeksvassdrag (referansevassdrag) for anadrom laksefisk: Drammenselva, Figgjo, Imsa, Stryneelva, Orkla, Saltdalselva og Halselva. I tillegg registreres bestandssammensetning av laks og andel rømt oppdrettsfisk i 50 vassdrag i et eget program. Nylig er også oppstartet et program som overvåker sjøørret i 9 mindre vassdrag på Skagerrakkysten.

Annen ”enartsovervåking”: DN har også egne overvåkingsprogram med hensyn på ferskvannskreps, elvemusling og vasspest.

En nærmere vurdering av hvilke lokaliteter som er aktuelle innefor det nasjonale nettverket av hhv. elver og innsjøer er gjort i kap. 4.3.1 og 5.3.1. Tabell 4.2-4.4 og Vedlegg 1 gir en oversikt over elver som er inkludert i nasjonale overvåkingsprogram eller i andre omfattende undersøkelser. Vedlegg 2 gir en oversikt over innsjøer som er inkludert i nasjonale overvåkingsprogram samt enkelte andre innsjøer hvor det foreligger lange tidsserier med biologiske data eller hvor det er gjennomført omfattende biologiske undersøkelser (mange organismegrupper, intensivt prøvetakingsprogram etc).

2.2 Forholdet til EUs vanndirektiv

Anbefalingene til overvåkingsprogram for biologisk mangfold i ferskvann er i tråd med kravene til overvåking av vannforekomster i EUs nye Vanndirektiv. Direktivet foreskriver bl.a. kartlegging og overvåking av referansetilstand og grad av menneskelig påvirkning av innsjøer og elver ut fra deres økologiske status. Den økologiske status eller tilstand skal fastlegges ut fra biologiske kriterier som omfatter de fleste organismegruppene i ferskvann (planktonalger, fastsittende alger, makrovegetasjon, bentiske invertebrater og fisk). Direktivet inneholder tabeller som kvalitativt beskriver tilstandsklasser ut fra responsen til de ulike organismegruppene på menneskeskapte påvirkninger (forurensning og inngrep). Tilstandsklassene beskrives ut fra endringer i biomasse og artssammensetning for alle organismegruppene.

Direktivet stiller også krav til alle EU og EØS-landene om jevnlig rapportering av den økologiske status for vannforekomstene. De eksisterende norske overvåkingsprogrammene er svært ufullstendige med hensyn til biologiske data, og vil ikke kunne fremskaffe tilstrekkelig dokumentasjon for bestemmelse av økologisk status for mange av de prioriterte organismegruppene. De biologiske data som vil bli samlet inn i det foreslåtte norske overvåkingsprogrammet for biologisk mangfold vil gi et nødvendig grunnlag for å kunne fastslå økologisk status til denne rapporteringen.

3. Trusselsfaktorer og overvåkingsmetodikk

I det følgende presenteres en del strategier og prioriteringer som gjelder både overvåkings- nettverk for elver og innsjøer. Prioriteringer som gjelder spesifikt for henholdvis elver og innsjøer presenteres i kapittel 4 og 5.

3.1 Vektlegging av påvirkningsfaktorer/trusselsfaktorer

Med hovedmålsetning å registrere naturlige- såvel som menneskeskapte endringer i biomangfoldet er det vesentlig i overvåkingsprogrammet å fange opp gradienter i de viktigste antropogene påvirkningsfaktorene/ trusselsfaktorene. I Daverdin et al. (1995) er det gitt en vurdering av følgende trusselsfaktorer med hensyn på endringer i biologisk mangfold i ferskvann:

(i) Vassdragsreguleringer (ii) Fysiske inngrep for øvrig (iii) Langtransporterte forurensninger (iv) Lokale forurensninger, herunder eutrofiering, partikkelforurensning og miljøgifter (v) Introduksjoner av fremmede arter (vi) Høsting

Av disse er de fire første her vurdert som de viktigste. I tillegg til overnevnte faktorer er det en økende bekymring for at klimaendringer kan påvirke og utarme biomangfoldet på lang sikt.

3.1.1 Forurensning

Kraftig eutrofiering og forsuring er de viktigste forurensningstruslene mot biodiversiteten i norske vassdrag (Daverdin et al. 1995, Brandrud & Aagaard 1997).

Eutrofiering har vist seg å kunne føre til betydelige og til dels irreversible endringer i det biologiske mangfoldet lokalternativ Blant annet påvirker eutrofieringen mange av våre mest sjeldne og sårbare biosamfunn, og kan dermed føre til tap av arter på nasjonalt nivå. Et overvåkingsprogram for biologisk mangfold i ferskvann bør koordineres med SFTs ”Overvåkingsprogram for eutrofiering”. Dette programmet dekker imidlertid bare innsjøer, og det må suppleres med hensyn til organismegrupper.

Forsuring er den miljøtrusselen som regionalt er antatt å ha ført til størst endringer av det biologiske mangfoldet i norsk, representativ vassdragsnatur (Hesthagen et al. 1999). Overvåkingsprogrammet for biologisk mangfold bør koordineres med SFT/DNs ”Overvåkingsprogram for langtransporterte luftforurensninger og deres virkninger” som må suppleres med hensyn på organismegrupper. I randområdene for forsuring bør man vektlegge lokaliteter med intakte forsuringsfølsomme restpopulasjoner. Samtidig må også mest mulig upåvirkede referanseområder inkluderes.

I DN-utredning 1997-7 konkluderes med at et overvåkingsprogram for representative vassdrag primært bør prioritere effekter av langtransportert forurensning og langsiktig klima- påvirkning framfor lokal påvirkning (for eksempel eutrofiering). Begrunnelsen for dette er at effekter av eutrofiering og annen lokal påvirkning i stor grad vil måtte fokuseres i andre overvåkingsmoduler (overvåking av sjeldne og sårbare biotoper; jfr. DN-rapport 1998-1).

Det foreslås videre at ca to tredjedeler av lokalitetene bør ligge i lokalt upåvirkede vassdragsavsnitt, dvs. i det som har vært betegnet som referansevassdrag (NVE publ. 07- 1992), mens ca en tredjedel bør ligge i avsnitt som er påvirket av diffus avrenning fra landbruk og/eller punktutslipp fra bebyggelse, industri m.v. (eutrofierte avsnitt). Arbeidsgruppen mener at inkluderingen av lokalt forurensede elver og innsjøer vil øke heterogeniteten i nettverket betydelig, da det ofte er en samvariasjon mellom slik forurensning og naturgitte forhold. Forurensning er som regel knyttet til (i) naturlig ionerik vannkvalitet, (ii) mildt klima (iii) stilleflytende elvepartier nederst i vassdraget, og (iv) små, grunne innsjøer. Arbeidsgruppa støtter derfor prioriteringen gitt i DN-utredning 1997-7, og mener at kjernen i et nasjonalt nettverk bør utgjøres av lokalt minst mulig påvirkete referanseelver/innsjøer. Vi foreslår likevel at et utvalg av lokalt forurensede elver og innsjøer tas med i overvåkingsprogrammet (i) da slike forurensninger lokalt kan utgjøre en stor trussel mot det biologiske mangfoldet og (ii) fordi en vesentlig andel av norsk vassdragsnatur i de mest befolkede områdene av Norge nettopp består av lokalt forurensede vassdragsavsnitt.

3.1.2 Andre trusselsfaktorer

I DN-utredning 1997-7 konkluderes det med at effekter av reguleringer ikke bør vektlegges spesielt ved overvåking av biologisk mangfold i ferskvann. Moderat regulerte elver og innsjøer bør kunne inngå i nettverket, men elveavsnitt med sterkt redusert vannføring og innsjømagasin med sterk nedtapping bør unngås, da slike vil være lite sammenliknbare med resten av nettverket, og øke heterogeniteten utover det ønskelige. De negative effektene på mangfoldet er her også svært åpenbare, og kan dokumenteres uten detaljerte overvåkings- program. Effekter på biologisk mangfold av restvannføring/minstevannføring og kraftig magasinregulering bør heller undersøkes gjennom FoU-prosjekter. Kun varig vernete vassdrag er her foreslått som referanseelver (kap. 4.3), mens det på innsjøsiden er inkludert noen lokaliteter med liten til moderat reguleringshøyde (kap. 5.3).

Arealinngrep og endret arealbruk vil bli vektlagt i overvåking av sjeldne og sårbare biotoper. Effekter av miljøgifter bør ikke vektlegges spesielt, men biologiske undersøkelser bør styrkes innenfor eksisterende miljøgiftovervåking.

Effekter av introduksjoner bør i noen grad kunne fanges opp av et overvåkingsnettverk for biologisk mangfold. Imidlertid synes det nødvendig å gjennomføre spesialundersøkelser for fullt ut å dekke opp effektene av de ulike artene som her er aktuelle. Dette gjelder bl.a. Gyrodactulus salaris i lakseførende vassdrag, introduksjon av lagesild i Finnmark og spredningen av vasspest i eutrofe vannforekomster i Sør-Norge.

3.1.3 Kalkede vassdrag

Kalka vassdrag står i en særstilling fordi det preger en hel landsdel (Sørlandet og deler av Vestlandet) og fordi det per i dag foregår omfattende biologisk overvåking. Særlig de større elvene i denne landsdelen er betydelig påvirket av kalking, og dette berører således utvelgelsen av objekter til overvåkingsnettverket for elver i særlig grad.

Arbeidsgruppen mener at kalkede vassdrag primært bør unngås i overvåkingsprogrammet, fordi kalkingen representerer et aktivt forvaltningstiltak (avbøtende tiltak), og kalkede vassdrag kan neppe ansees som representative med hensyn på langtidstrender i vannkvalitet. Spesielt vil det være vanskelig å overvåke effekter av forsuring i kalkede vassdrag (bortsett fra på referanselokalitetene oppstrøms kalkingspunktene).

Argumentene for å inkludere slike vassdrag er at de i dag har en omfattende biologisk overvåking og utgjør hoveddelen av dagens biologiske overvåking i elver. Kalkingsovervåkingen ligger nær opp til den standarden som er foreslått for biologisk mangfold overvåking. Dernest er det vanskelig å finne representative vassdrag på Sørlandet som ikke er kalket.

Konklusjon: Noen kalkede elver på Sørlandet bør inngå i nettverket, fordi (i) disse representerer noen av våre viktigste overvåkingselver, og fordi (ii) det ikke finnes egnete alternativer.

3.2 Metodikk

Overvåkingsmetodikken må legges opp på en slik måte at den er egnet for å fange opp:

(i) arter/artsgrupper med ulik geografiske utbredelse (ii) endringer i enkeltarter og samfunn over tid, inkludert introduksjon og spredning av nye arter (iii) tap av mangfold, og avvik fra en forventet naturtilstand (iv) tilstedeværelse/endring av sjeldne og truede arter (der slike kan forekomme i representative vassdrag) (v) tilstedeværelse/endring av indikatorarter og indikatorgrupper, f.eks. forurensningsfølsomme arter (vi) regional variasjon i biologisk mangfold og indikatorarter langs gradienter i miljøpåvirkning (vii) endringer i miljøfaktorer som kan indikere årsakene til biotiske endringer i tid og rom (se kap. 3.3)

To viktige elementer av standardisering, dvs. enhetlig prøvetaking bør gjennomføres i programmet; (i) stasjonene for de ulike organismegruppene bør samlokaliseres, og (ii) samme metode bør benyttes på alle stasjoner. Unntaket fra sistnevnte prinsipp kan være en differensiering mellom intensiv-vassdrag, og mer ekstensivt overvåkete vassdrag.

3.2.1 Kvantitative og kvalitative metoder

Behovet for å fange opp små og tidlige endringer i populasjonene av de ulike artene, sammen med behovet for å fange opp forekomst/fravær av sjeldne arter, herunder viktige indikatorarter, kan fordre både kvantitativ og kvalitativ metodikk. For visse organismegrupper anbefales at prioritet legges på kvalitative/semikvantitative metoder da disse fanger opp en større del av mangfoldet med tilsvarende innsats sammenlignet med kvantitative metoder. I tillegg vil det for enkelte organismegrupper (se nedenfor) og habitattyper være vanskelig eller umulig å gjennomføre kvantitative undersøkelser.

Prinsipielt kan tre ulike kategorier av metoder skilles ut: (i) Kvantitative metoder. Biomasse, tetthet, frekvens eller lignenede målt per til areal eller volum. (ii) Semikvantitative metoder. Subjektiv, relativ mengdeangivelse (dominansforhold) etter en veldefinert skala 1-3, 1-5, 1-10 e.l. (”multi-state variables”) (relativ fordeling i en prøve med ukjent volum/areal). (iii) Kvalitative metoder. Forekomst/fravær på lokaliteten.

Argumenter for en kvantitativ metodikk: • Kan gi nøyaktig registrering av små endringer over (kort) tid, fanger tidlig opp negative trekk (fanger opp tilbakegang før en art forsvinner) • Fanger opp endringer i middels til vanlige arter, dvs. hoveddelen av biosamfunnet (rein kvalitativ metodikk vil f.eks. ikke fange opp algeoppblomstringer) • Nødvendig for å kunne måle jevnhet (”eveness”, dvs. forholdet mellom dominante og sjeldne arter), og dermed beregne diversitetsindekser • Øker muligheten for statistisk testing og modellering • Økt etterprøvbarhet og mindre personavhengig subjektivitet (gjelder i forhold til semikvantitativ mengdeangivelse)

Argumenter mot en kvantitativ metodikk (for kvalitativ/semikvantitativ): • Uforholdsmessig ressurskrevende (reduserer betydelig stasjonsnett/prøvetakingsfrekvens) • Feil fokus, fokuserer på vanlige framfor sjeldne/sårbare arter. Kvalitativ prøvetaking gir normalt mulighet til å registrere et langt større areal eller volum og dermed fange opp flere arter, inklusive de sjeldneste og mest utsatte artene • Endring i artsrikdom (”species richness”) vil kunne være en hovedparameter i artsrike grupper (for eksempel uttrykt ved tilbakegang av forsuringsfølsomme arter i sure elver) • Rein kvalitativ metodikk er lettere å standardisere • For planktonsamfunn med ustabile populasjoner som kan fluktuere sterkt i løpet av noen få uker er (endringer i) dominansforhold vanskelig å registrere (vil kreve meget tett prøvetaking). Kvalitative data viser seg her å være mest egnet for f. eks. multivariat statistikk

For å kunne fange opp mest mulig av artsutvalget og følge dette over tid er det viktig at det etableres et variert sett av kvalitativ metodikk. Det er mulig å standardisere de fleste kvalitative metoder ved at tidsintervall for prøvetaking og/eller areal av prøveflate er fast definert og at samme prøvetakingsmetodikk benyttes i alle lokaliteter for en gitt organismegruppe. Antall prøver vil imidlertid kunne variere med elvestasjonen og innsjøens utforming (diversitet i vegetasjons-/substrattyper).

Kvantitative undersøkelser er som nevnt ovenfor viktig for å kunne registrere små, tidlige endringer i biosamfunnene. For flere av organismegruppene er det imidlertid ikke praktisk mulig å gjennomføre kvantitative undersøkelser, i alle fall dersom man definerer dette i streng forstand som antall individer pr. volum- eller arealenhet. Ved bruk av semikvantitative metoder, f.eks. mengdeangivelse basert på håvtrekk (plankton), subjektiv (visuell) registrering (påvekstalger, makrovegetasjon), sparkemetoden (litorale bunndyr), elfiske og garnsetting (fisk), vil det likevel være mulig å få et begrep om fordelingen mellom arter (dominansforhold). For flere grupper (bl.a. plankton, fastsittende kiselalger, bunnlevende insektlarver) er i tillegg kvantitative metoder velutviklet og i noen tilfeller tatt i bruk i pågående overvåking. For pelagiske fiskebestander er hydroakustisk mengdebestemmelse en gjennomprøvd metodikk. Arbeidsgruppen anbefaler at et utvalg av sjøene følges opp med kvantitative prøver av planteplankton, dyreplankton, utvalgte insektgrupper og fisk.

Kap. 6.2.4 i DN-utredning 1997-7 Overvåking av biologisk mangfold i åtte naturtyper gir en generell beskrivelse av overvåkingsmetodikk knyttet til de aktuelle artsgruppene. Det er imidlertid nødvendig for enkelte grupper med en spesifisering av antall prøvetakinger, prøver og prøvevolum/transektlengder. Presentasjon av aktuelle metoder i felt (innsamling/- registrering) er presentert i vedlegg 3. Her inngår metodiske beskrivelser av alle artsgrupper som har vært vurdert i forhold til overvåking av biologisk mangfold i ferskvann. Det er her ikke tatt hensyn til at enkelte grupper anses som mindre aktuelle for det gjeldende overvåkingsnettverket.

Konklusjon: Kvalitative metoder i vid forstand, dvs. med en subjektiv mengdeangivelse (semikvantitative metoder) bør gis 1. prioritet og danne en ”grunnstamme” for alle organismegrupper i overvåkingen. De semikvantitative metodene som benyttes må fange opp flest mulig arter som er tilstede innenfor organismegruppen på en gitt stasjon. Sjeldne arter vil ha stor informasjonsverdi i forhold til endring og tap av mangfold. Merknad: Når det gjelder planteplanktonet vil de kvantitative innsamlingsmetodene best kunne fange opp mangfoldet av arter (se for øvrig Vedlegg 3).

Kvantitative metoder bør inkluderes der slike (i) er veletablerte, (ii) ikke binder opp uforholdsmessige ressurser og/eller (iii) dekker organismegrupper med relativt stabile populasjoner (dvs. der en registrering/prøvetaking kan reflektere reelle dominansforhold).

3.2.2 Statistisk testing

For å kunne gjøre statistisk testing av materialet bør det være en viss homogenitet i materialet, dvs. at det tas tilstrekkelig antall prøver fra en homogen biotop (”block design”), dels som: (i) gjentak fra hver stasjon (et gitt antall sparkeprøver, ruteanalyser etc. fra homogene arealer) (ii) et antall like stasjoner innenfor og mellom elver og mellom innsjøer

For å kunne gjennomføre en analyse av korrelasjon mellom antropogen påvirkning og biotiske endringer bør det være:

(i) god sammenliknbarhet mellom referanselokaliteter og påvirkede lokaliteter (ii) god samlokalisering, dvs. innhenting av miljøparametre (vannkjemi, hydrologi, osv.) helst på samme lokalitet som de biologiske parametrene.

Hensynet til en multivariat, statistisk analyse kan tilsi at man bør legge inn et minimum av biologisk variasjon (biotop-variasjon) innenfor hver elv eller innsjø, slik at hver lokalitet og endringene innenfor disse kan analyseres for seg. Imidlertid er det fullt mulig å utføre multivariat statistikk på et større, regionalt materiale, særlig hvis variasjonen (ulikheten) i viktige miljøparametre mellom vassdragene er godt dokumentert og kan inkorporeres i analysene.

Ofte er referanselokaliteter og påvirkete lokaliteter vanskelige å sammenlikne pga. stor samvariasjon mellom de viktigste naturlige miljøfaktorene og de menneskeskapte. Forsurede, ione-fattige lokaliteter ligger i en annen landsdel med et annet klima enn de ikke-forsurede, ionefattige lokalitetene, og de lokalt forurensede lokalitetene ligger lengre ned i vassdraget (med andre naturforhold) enn de upåvirkete. Har man imidlertid gode miljødata for alle biotisk viktige parametre, vil multivariat analyse kunne indikere hvilke menneskepåvirkninger som er med å styrer mangfoldet, og hvilke endringer som er korrelert spesielt med disse påvirkningsfaktorene.

Kvantitativ prøvetaking er å foretrekke framfor kvalitativ når det gjelder statistiske tester. Førstnevnte gir større nøyaktighet, og større fleksibilitet. Mengdemål kan konverteres til forekomst/fravær, men ikke omvendt. Er imidlertid dominansforholdene sterkt fluktuerende, og prøvetakingsfrekvensen for lav til å fange opp de reelle svingningene, kan kvantitative data være uegnet for eksempel i en multivariat analyse.

3.2.3 Prøvetakingsfrekvens

I flere av de eksisterende overvåkingsprogrammene benyttes rullering av prøvetaking, f.eks. hvert 3. eller 4 år. Dette vil sannsynligvis i økende grad bli benyttet i tiden framover. Rullering er også hovedprinsippet i den terrestriske naturovervåkingen. Argumenter for en rullering (lav prøvetakingsfrekvens): • Behovet for et høyt antall elver/sjøer i et nasjonalt nettverk: jo lavere prøvetakingsfrekvens, jo flere lokaliteter er mulig å inkludere. • Den ofte moderate til lave påvirkningsgraden i våre representative vassdrag. • Vektlegging av langsiktighet og overvåking av referanseområder.

Argumenter mot en rullering (for en årlig prøvetaking): • Hensynet til naturlige år-til-år svingninger (som er store hos mange ”flyktige” organismer som bunndyr, dyreplankton og alger, – det trengs flere år for å definere en ”normalsituasjon”). • Regional sammenliknbarhet (prøver i ulike vassdrag tatt i ulike år, med ulikt klima, vil øke ”støyen” mellom vassdragene).

Følgende ulike varianter med rullering kan tenkes: (i) rullering av lokalitetene hvert 3.- 5. år (benyttes stedvis i dag) (ii) årlig prøvetaking de første årene, dernest rullering av lokalitetene hvert 3. - 5. år (benyttes stedvis) (iii) f.eks. 3 år med, dernest 3 år uten prøvetaking (iv) differensiering mellom lokaliteter; én intensiv-serie med elver/innsjøer prøvetas årlig, en annen mer ekstensiv rulleres (benyttes stedvis i dag)

(v) differensiering mellom organismegrupper; noen prøvetas årlig, andre rullerer (vi) årlig prøvetaking, men kun prøvene fra visse år analyseres (kan f.eks. velge ut klimatiske ”normal-år” for analyse, for å unngå ekstreme år-til-år svingninger pga. flom o.l., og for å øke sammenliknbarheten mellom områder)

Ved uventede og akutte situasjoner (for eksempel nedfall av forurensende stoff) må de aktuelle lokalitetene undersøkes umiddelbart og utenom eventuelle rulleringsordninger.

Uansett rullering eller ikke, kan det være ønskelig med årlig prøvetaking de første 3-5 årene som en basisundersøkelse. Dette for å kunne karakterisere år-til-år variasjonen/fluktuasjonen i de ulike biosamfunnene på de ulike stasjonene. Hvor mange arter blir f.eks. bare registrert hvert 3. eller 5. år?

Konklusjon: Det foreslås at aspekter omkring rullering utredes nærmere før det endelige metodikken i overvåkingsprogrammet avgjøres. Det er behov for et FoU-prosjekt som evaluerer år-til-år fluktuasjonene i overvåkingsdata på organismegrupper der en har lengre serier med årlige data (gjelder særlig stein-, døgn- og vårfluer og fastsittende alger i elver, samt plante- og dyreplankton i innsjøer).

3.3 Behov for miljødata

Det er viktig at det finnes gode grunnlagsdata og tidsserier (parallelt med den biologiske overvåkingen) med hensyn på påvirkningsfaktorer og påvirkningsgrad på de ulike lokalitetene. Disse fysisk-kjemiske miljødataene er viktige for å kunne relatere endringer i biologisk mangfold til eventuelle konkrete trusselsfaktorer, for der i gjennom å kunne sette i verk avbøtende tiltak. Miljødata bør reflektere både naturlig- og menneskeskapt variasjon, og bør fange opp de viktigste naturlige så vel som menneskeskapte miljøgradientene (jfr. kap. 4.1.2 og 5.1.2).

Miljødataene vil inkludere basale egenskaper ved lokaliteten (størrelse på vannforekomst m.m.), eller f. eks. data om nærområdets klima som kan innhentes fra nærmeste metereologiske stasjon. Videre vil miljødata omfatte en rekke fysiske data om vannforekomsten som delvis vil være stabile og kan registreres én gang (f. eks. substrat) og delvis bør registreres løpende og samtidig med biologisk prøvetaking. Vannkjemiske data bør i stor utstrekning registreres samtidig og like ofte som biologien.

Alle overvåkingslokalitetene bør suppleres med følgende miljødata (en del av dette foreligger i dag): • Basisdata: Elv: størrelsesklasser; ev. bredde av elveløp, maksimum dyp, middelvannføring. Innsjø: areal, dyp (maks & middel), teoretisk oppholdstid • Klimadata: tilhørighet til klima/vegetasjonssone (jfr. Nasjonalatlas), nedbør, lufttemperatur (årsmiddel, ev. middel for vekstsesong), grad av brepåvirkning, vanntemperatur (vertikal profil i innsjøer), isperiodens lengde • Fysiske data: Elv: substrat, strømhastighet (ved middelvannføring). Innsjø: substrat, siktedyp, termoklin, oksygenmetning (vertikal profil)

• Vannkjemiske data: turbiditet, ledningsevne, pH, alkalitet, hovedioner (for beregning av ANC), tot-P, tot-N, TOC samt (i innsjøer) Chl-a (minimums-pakke); fosfat, nitrat, ammonium, silikat, total aluminium, reaktivt aluminium, labilt aluminium, partikulært C, P & N, utvalgte metaller og ev. organiske miljøgifter (avhengig av trusselsfaktor),

Oksygenprofiler (i innsjøer) tas en gang i mars og en gang i august, dvs. på slutten av stagnasjonsperioden. Prøver for vannkjemi tas i innsjøer som blandprøver fra epilimnion med prøvetaking primært i slutten av oktober under høstsirkulasjonen. Tot-P, Tot-N, fosfat, nitrat, ammonium, TOC og Chl-a tas alltid når det foregår biologisk prøvetaking. Metaller og organiske miljøgifter foreslås undersøkt en gang hvert 8.-10. år (”screening”). Prøver som kan lagres v/frysing kan eventuelt blandes til en prøve som representerer hele sesongen.

4. Nasjonalt nettverk av representative elver

4.1 Utvelgelse av overvåkingselver

Hovedkriteriene for utvelgelse er gitt i målsettingen i kap. 1. Nettverket skal være representativt for norsk nærings- og ionefattig vann, med geografisk spredning, og nettverket bør fange opp de viktigste trusselsfaktorene som påvirker det biologiske mangfoldet.

4.1.1 Antall elver og stasjoner

To mulige hovedstrategier har vært vurdert (jfr. DN-utredning 1997-7); (i) et nasjonalt nettverk med forholdsvis mange, ca. 15-20 elver med få biotoper inkludert, f.eks. med 10 stasjoner/lokaliteter pr. elv (ii) et begrenset utvalg av få, ca. 2-5 elver med forholdsvis mange biotoptyper inkludert, f.eks. med 40-50 stasjoner/lokaliteter pr. elv

Det første alternativet har størst likhet med dagens overvåking, f. eks. DNs overvåkings- program for kalking.

Konklusjon: I den hovedplanen for biomangfold-overvåking som er utarbeidet (DN-rapport 1998-1) går man inn for et nasjonalt nettverk med relativt mange elver. Arbeidsgruppen støtter denne modellen: (i) for å fange opp de store regionale forskjellene som finnes i Norge, herunder inkludere vissse typer spesialobjekter (f.eks. breelver) (ii) for både å kunne dekke opp behovet for et landsdekkende nettverk av lite berørte referanseelver, samt inkludere elver med betydelig menneskelig påvirkning (iii) for å kunne etablere regionale gradienter i forhold til påvirkning av langtransportert forurensning og klimaendringer

Arbeidsgruppen foreslår derfor at detn etableres et nasjonalt nettverk på 15-20 elver med få biotoper inkludert. Det velges ut 5-20 lokaliteter fra hver elv, og lokalitetene fordeles på ulike naturgeografiske regioner i vassdraget.

4.1.2 Stasjonsvalg: Prioritering av biotoptyper

Stasjonsvalget for de ulike organismegruppene bør samordnes noe som ikke alltid er tilfelle i dag).

Sammenliknbarhet bør være avgjørende for stasjonsvalget. Hvis man skal være i stand til å finne regionale trender med hensyn på endringer og tap av mangfold, er man nødt til å holde heterogeniteten i stasjonsnettet på et lavt nivå. Stasjonene bør med andre ord så langt det er mulig være økologisk like i de forskjellige vassdragene, og minst 4-5 stasjoner bør tilhøre en og samme biotoptype innenfor hvert vassdrag. Biotoptyper som kan inkluderes vil derfor være sterkt avhengig av antall stasjoner pr. vassdrag. Eksempel på "støy" som reduserer

sammenliknbarheten kan være stasjoner både nær utløpsos og på ordinære elvestrekninger, da slike vil har en forskjellig diversitet av enkelte grupper som f.eks. nettspinnende vårfluer.

For å oppnå sammenliknbarhet i stasjonsnettet er det viktig å karakterisere hvert enkelt elveavsnitt med hensyn på økologiske hovedgradienter. I ione- og næringsfattige elver vil som regel den naturgitte hovedvariasjonen i organismesamfunnene være styrt av variasjon i vannhastighet/substrat og klima (jfr. nærmere omtale i DN-utredning 1997-7). a) Vannhastighet/substrat Følgende biotoptyper kan skilles ut langs denne økologiske hovedgradienten (angitt etter synkende hyppighet og prioritet):

1. Hurtigstrømmende elv med steinbunn 2. Stilleflytende elv på sand/grus (dalfyllinger med breelvavsetninger) 3. Stilleflytende, meandrerende elv på silt/leire (typiske elvesletter) 4. Bakevjer/loner med organisk substrat

Elv på steingrunn og dernest sand/grus er prioritert høyest fordi disse utgjør de vanligste og mest representative biotopene i norske vassdrag. Visse organismegrupper er best utviklet på strykpartier, andre på stilleflytende strekninger, slik at disse to biotopene utfyller hverandre, og burde kunne fange opp mye av den biotiske variasjonen i elva. I dag er de fleste stasjonene lagt på moderate strykpartier, og denne biotopen gis øverste prioritet (”typisk norsk”). Hurtigstrømmende strekninger kan inndeles ytterligere etter topografi og substrat. Ekstreme stryk/fosser med grov stein eller svaberg er ikke prioritert pga. utilgjengelighet og særlig artsfattige biosamfunn.

Kategori 3 og 4 (meandrerende elver/elvesletter, bakevjer) bør primært dekkes opp av overvåkingen av sjeldne og sårbare biotoper (som ikke behandles av denne arbeidsgruppen).

Elv er prioritert framfor bekk på grunn av at (i) elv normalt har mer homogene lokaliteter, (ii) større diversitet av reint akvatiske biosamfunn, samt (iii) eksisterende overvåking er overveiende knyttet til elver. b) Klima/vegetasjonssoner Følgende typer kan skilles ut (inndelingen i vegetasjonssoner følger Moen 1998): 1. Sør- til mellomboreale elveavsnitt (”skogselver”) 2. Lavalpine-lavarktiske elveavsnitt (”fjellelver”) 3. Nordboreale(subalpine) elveavsnitt (”fjellskogselver”) 4. (Boreo-)nemorale elveavsnitt (”sørlige elver”)

Sør- til mellomboreale vassdragssegmenter er slått sammen fordi disse sonene er vanskelig å skille, og antas å gi små utslag på akvatiske biosamfunn. Elveavsnitt i lavereliggende skogs- områder (kategori 1 ovenfor) bør prioriteres framfor høyereliggende skog pga. at (i) egnete elvestasjoner ofte finnes i førstnevnte, (ii) diversiteten er større i vassdragsavsnitt av midlere/høyere orden, og (iii) stasjoner med lokal forurensning og inngrep er lettere å fange opp. Fjellvassdrag, herunder nordlige, mer eller mindre arktiske vassdrag bør imidlertid også inkluderes, bla. av hensyn til det særnorske mangfoldet samt langsiktige klimaendringer. Nemorale vassdragsavsnitt er prioritert lavt fordi de bare finnes i en liten del av landet. Slike er dessuten i liten grad inkludert i eksisterende overvåking av våre Sørlandsvassdrag.

Ut i fra overnevnte prioritering kan en operere med en ”fjellserie” og en ”skogserie” i stasjonsnettet. ”Skogsserien” vil kunne fanges opp i nesten alle vassdragene i det nasjonale nettverket, mens ”fjellserien” vil være lite aktuell i endel av vassdragene i Sør-Norge.

Utvelgelse av klimatisk sammenliknbare stasjoner innenfor samme vegetasjonssone er lett å få til innenfor samme landsdel, men kan være vanskelig mellom landsdeler (jfr. kap. 4.3). Vassdrag i nord vil være faseforskjøvet mot kaldere klima/vegetasjonssoner enn vassdrag i sør. Her vil prioritering av sammenliknbart klima kunne komme i konflikt med prioritering av hydrologisk sammenliknbare vassdragsavsnitt.

Nettverket vil inneholde en betydelig klimatisk variasjon langs øst-vest (kontinentalitet- oseanitet) gradienten. Storskala-variasjon i topografi vil også påvirke nettverket, og i stor grad samvariere med øst-vest klimagradienten. Således vil f. eks. høy nedbør og spesiell topografi gi et helt annet flomregime i kyststrøk enn i innlandstrøk.

Alternativt kan man vektlegge stasjonsvalg på bestemte nivåer i vassdragsstrengen, for eksempel i midtre del av store vassdrag og nedre del av små vassdrag (f.eks. vassdragsavsnitt av 3.-4. orden (jfr. Solem 1999). I våre geomorfologisk unge landskap har vassdragene gjerne tilsvarende utforminger i midtre og nedre deler; med veksling mellom stilleflytende partier og strykpartier. Arbeidsgruppen går inn for at stasjonsnettet forsøkes å legges i de prioriterte klima/vegetasjonssonene.

Konklusjon: Det foreslås utvalgt ca. 16-20 stasjoner pr. vassdrag, fordelt på to biotoptyper: (i) hurtigstrømmende elv med steinbunn (ii) stilleflytende elv på sand/grus

Videre foreslås at stasjoner blir så langt mulig lagt i to klima/vegetasjonssoner; h.h.v. sør- til mellomboreale elveavsnitt (”skogsserie”) og lavalpine-lavarktiske elveavsnitt (”fjellserie”).

Hvis man forutsetter at det skal legges ut 4-5 stasjoner i hver av de to klima- og hydrologi- seriene, vil dette gi tilsammen 16-20 stasjoner pr. elv. Med få unntak vil ulike organismegrupper bli registrert i de to biotop-typene hurtigstrømmende og stilleflytende elv (jfr. kap. 4.2), slik at for de aller fleste organismegruppene vil stasjonsantallet bli 8-10 pr. elv.

Prioriteringene langs de viktigste økologiske hovedgradientene er oppsummert i tabell 4.1. Prioriteringen innebærer at man så langt det er mulig bør finne stasjoner innenfor de prioriterte typene i hvert vassdrag. Når det gjelder breelver, innebærer prioriteringen at man bør ha med et lite antall stasjoner i brepåvirket elv (se kap. 4.4.1).

Tabell 4.1. Prioritering av overvåkingsstasjoner i rennende vann i forhold til klimasone og vannhastighet/ substrat. X=høyeste prioritet, - = laveste prioritet. Prioriteringen innebærer at man så langt det er mulig bør finne stasjoner innenfor de prioriterte typene i hvert vassdrag. Når det gjelder breelver, innebærer prioriteringen at man bør ha med et lite antall stasjoner (se kap. 4.4.1).

Vannhastighet/ hurtigstr. stillefl. elveslette bakevjer breelver bekker klimasone steinbunn sand/grus silt/leire organisk generelt nemoral (sørlige omr.) X X X - - - sør/mellomboreal XXXX XXX X - XX - nordboreal (fjellskog) X X - - - - alpin(-arktisk) XXX XX - - - -

Det finnes også alternative strategier, f.eks. i TOV (Terrestrisk naturovervåking) er det forsøkt dekket en betydelig gradient (variasjonsbredde) av biotoper innenfor hvert overvåkingsområde. Dette bl.a. for å gjøre dataene fra hvert enkelt område egnet for multivariat statistikk. En slik metodikk vil imidlertid forutsette (i) flere stasjoner pr. vassdrag og dermed (ii) færre vassdrag.

4.2 Organismegrupper

4.2.1 Prioriterte organismegrupper

Prioritering av organismegrupper og kriterier for dette er nøye omhandlet i DN-utredning 1997-7. Organismegruppene bør prioriteres ut i fra: (i) Viktighet og utbredelse i norske, nærings- og ionefattige vassdrag (vanlige, artsrike grupper bør med) (ii) Kunnskaps- og kompetansestatus (bør ha minimum av kunnskap – og analysekapasitet) (iii) Grad av bruk som indikatororganismer i nåværende overvåking (iv) Sårbarhet; forekomst av spesialiserte, sjeldne og sårbare elementer (f. eks. forsuringsfølsomme arter)

I rennende vann er følgende hovedgrupper av organismer viktig og bør gis prioritet: begroing/fastsittende alger, makrovegetasjon, bunndyr og fisk. Innenfor disse bør følgende elementer inkluderes:

• fastsittende kiselalger: registreres i hurtigstrømmende elver • andre fastsittende alger (bl.a. trådformete grønnalger, blågrønnalger): registr. i hurtigstrømmende • vannmoser: registr. i hurtigstrømmende (og meget få arter i stilleflytende) • høyere planter: registr. i stilleflytende (og meget få arter i hurtigstrømmende) • stein-, døgn- og vårfluer: registr. i hurtigstrømmende og stilleflytende • litorale krepsdyr: registr. i stilleflytende • snegl og muslinger: registr. i stilleflytende (meget få arter i ionefattige elver) • fisk: registr. i stilleflytende

• fjærmygg: registr. i hurtigstrømmende og stilleflytende • vannbiller: registr. i stilleflytende • fåbørstemark: registr. i stilleflytende

De gruppene som er gitt høyeste prioritet er markert i fete typer (fire grupper av h.h.v. planter og dyr). Fem grupper er prioritert på hurtigstrømmende- og seks på stilleflytende stasjoner. Disse representerer de gruppene som inkluderes i overvåking i dag, samt grupper som er artsrike og har stor informasjonsverdi med hensyn på bevaring av biologisk mangfold.

Det bør forøvrig legges vekt på å få med det særnorske mangfoldet, dvs. grupper som har særlig høyt mangfold i Norge/Norden. Et eksempel på dette kan være fastsittende blågrønnalger, som synes å være et karakterelement i (ultra)oligotrofe vassdrag, med økende diversitet mot nord.

4.3 Overvåkingsprogrammet

4.3.1 Forslag til konkrete overvåkingselver

Ut fra de utvalgskriterier og konklusjoner som er skissert i kap. 3.1, framkommer et konkret forslag til et landsdekkende nettverk på 20 elver; 10 referanseelver, 5 spesialelver og 5 lokalt påvirkete elver (Tabell 4.2–4.4).

Disse 20 elvene er gitt høyeste prioritet, og foreslås å danne stammen i et landsdekkende nettverk. Nettverket består av 11 elver som allerede er inkludert i statlige overvåkingsprogram med biologiske parametre (8 av disse er referanseelver), og 9 suppleringselver som ikke er med i eksisterende, biologiske overvåkingsprogram. Imidlertid er 3 av overvåkingselvene bare involvert i program som registrerer anadrom laksefisk, slik at en bredere biomangfold- overvåking bare pågår i 8 av de 20 objektene. Kun i tre av objektene foregår det overvåking både av plante- og dyregrupper.

Referanseelver: Det er foreslått 10 elver i et nettverk av referansevassdrag; - to elver i hver landsdel (hvis Saltdalselva i Nordland inkluderes i Midt-Norge) (Tabell 4.2). Nettverket består av elver med liten (lokal) påvirkningsgrad, og de er alle varig vernet mot kraftutbygging. Ti vassdrag ansees som et minimumstall hvis dette skal utgjøre et landsdekkende nettverk (for aktuelle suppleringselver, se Vedlegg 1). Disse elvene er alle nær opp til ”den norske gjennomsnittselv”, med hensyn på vannkvalitet, dvs. de er næringsfattig med lite humus og turbiditet.

Tabell 4.2. Forslag på 10 referanseelver til overvåkingsnettverk. 1. prioritet elver. Alle er varig vernet mot kraftutbygging. DN2 = Referansevassdrag for anadromlaksefisk, NVE/SFT/DN8=Forskref. DN9= kalkingsovervåking. DN25= sur nedbør overvåking.. mak = makrofytter. beg = begroing (fastsittende alger). Fm= fylkesmannen bun = bunndyr (normalt stein-, døgn- og vårfluer). kre = litorale krepsdyr. fi = fisk. Vannkjemisk og hydrologiske(vannførings) data (tidsserier) foreligger fra alle elvene.

Referanse- Fylke Overvåk Andre Kjemi/ Biologi Biologi elver program periodiske hydrologi årlig/ofte periodisk unders. Atna He/Op NVE/ kje, hyd beg, fi, SFT/ DN8 bun (alle), Sjoa Op SFT/Fm kje, hyd beg,bun,fi Tovdalselva, AA/ DN9 DN kje, hyd mak, beg, VA bun,kre,fi Lygna VA DN9 kje, hyd bun, fi Vikedalselva Ro NVE/ kje, hyd mak,beg, SFT/ bun,fi DN8& DN25 Gaular SF DN2& Fm kje, hyd beg, bun, fi DN25 Gaula ST/He DN25, kje, hyd beg, bun, fi SFT3 Saltdalselva No DN2 Fm/DN kje, hyd bun, fi Målselva Tr Fm kje, hyd beg, bun, fi (Alta-) Fi NVE/ kje, hyd mak, beg, Kautokeino regulant bun, fi elva

Kommentarer til prioritering: Atna: Etablert referansevassdrag med omfattende overvåking og lange tidsserier gjennom Forskref-programmet. Sjoa: Lite påvirket, tidligere foreslått som referansevassdrag, finnes en del data, representativ for Gudbrandsdalen og for ”limno-region 3” (NVE publ. 07-1992), noe ionerikere vannkvalitet enn hovedgreina i Atna (supplerer denne). Brepåvirket, særlig i alpine områder (nedstrøms Gjende). Ikke overvåking pr. idag. Tovdalselva: Lite regulerings- og lokalt forurensningspåvirket, men blant våre kraftigst forsurede vassdrag. Tidligere foreslått som referansevassdrag (NVE publ. 07-1992), pilotvassdrag for studier av biomangfold/kalking, omfattende data fra de fleste organismegrupper (ca. 500 ferskvannsorganismer registrert). Fullkalkes, men egnete, sure referanselokaliteter ovenfor kalkdosererene. Selve Tovdalselva (oppstrøms Herefossfjorden) er uregulert. Lygna (med Møska) : Lite lokalt påvirket, forsuret, inkluderer et av ytterst få, kronisk sure, større (side)vassdrag på Sørlandet som ikke er fullkalket (Møska); tidligere foreslått som referansevassdrag. Hovedvassdraget kalkes. Det er viktig å unngå kalking av Møska for bevaring av sure referanselokaliteter. Vikedalsvassdraget: Etablert referansevassdrag med omfattende overvåking (Forskref). Fullkalkes, men med sure referanselokaliteter oppstrøms kalkdoserer. Lange dataserier på fisk og bunndyr (1981-d.d.)

Gaular: Eldalsgreina er endel forsuret og inngår i SFT/DNs sur nedbør overvåking. Denne greina er egnet som ikke-kalket referanse i den nordligste delen av forsuringsområdet. Inneholder en overvåkingsinnsjø som er foreslått også i innsjø-nettverket. Mye biologiske data, men bare fisk og bunndyr registreres i overvåkingsprogrammet. Nausta er et aktuelt alternativ. Denne inngår også i sur nedbørovervåkingen (bunndyr), og det foreligger endel biologiske data. Denne er imidlertid ikke varig vernet, og er ubetydelig forsuret. Gaula: Inngår i SFT/DNs sur nedbør overvåking. Liten reguleringspåvirkning, tidligere foreslått som referansevassdrag. Lokal forurensning, trusselsbildet lite representativt (tungmetaller). For stor elv i nedre avsnitt. Store grusuttak. Saltdalselva: Inngår i DNs overvåkingsprogram ”Referansevassdrag for anadrom laksefisk”. Ellers ingen pågående overvåking, lite dataserier. Dekker både ultraoligotrofe og ionerike sidevassdrag. Vefsna er et aktuelt alternativ. Tidligere foreslått som referansevassdrag. Men vassdraget har lite dataserier. Lakseparasitten Gyrodactylus salaris forekommer her, og kan medføre rotenon-behandling, noe som eventuelt vil gjøre den lite egnet for biomangfold-overvåking. Målselva: En av få, større nordnorske elver med større lavlandsarealer og god sammenliknbarhet med andre vassdrag i nettverket. Noe forurenset nedstrøms Skjold. Har tidligere inngått i SFTs forurensningsprogram, foregår i dag en (ikke-årlig) overvåking i regi av Fylkesmannen i Troms. (Alta-) Kautokeinoelva: Omfattende data foreligger i forbindelse med regulerings- undersøkelser, tidligere foreslått som referansevassdrag, representativt for Finnmarksvidda. Lite data fra den øvre, ikke-regulerte delen av vassdraget. Varig vernet ovenfor reguleringsmagasin.

Spesialelver: Dette er elver som fanger opp viktig økologisk variasjon, dvs. spesielle økologiske forhold med spesielle biosamfunn som er regionalt viktig i Norge (Tabell 4.3). Variasjonen går primært på (naturlig) partikkelinnhold samt spesielle klimaforhold, og faller i tre kategorier; (i) artsrike lavlandselver i leir-terreng, (ii) breelver og (i) arktisk elv.

Leirpåvirkede vassdrag er nokså avvikende fra representative, nærings- og ionefattige norske vassdrag. Det kan også være aktuelt å dekke leirvassdragene over en annen overvåkingsmodul; Sjeldne og sårbare ferskvannsbiotoper. Denne modulen ligger utenfor arbeidsgruppens mandat.

De to lavlandselvene Hobølelva og Leira inkluderer bare boreale elveavsnitt, og vil derfor kun være aktuell i ”skogsserien”, mens Komagelva kun vil være egnet i ”fjellserien” (selv om vassdraget inkluderer noe areal under den arktiske tregrensa). Breelvene går ned i lavlandet men har i de utpreget brepåvirkete delene (oppstrøms fjordsjøene) et alpint preg, og bør primært inngå i ”fjellserien”. Leirelvene renner gjennom ravinelandskap med finpartikulære, marine sedimenter, og er mest egnet for stasjoner innenfor kategorien stilleflytende elvestrekninger. Disse vil dermed være gjenstand for et redusert overvåkingsprogram. Pga. heterogenitet bl.a. i påvirkningsgrad, er det imidlertid aktuelt med høyere antall stasjoner pr. organismegruppe (8-10 istedenfor 4-5).

Tabell 4.3. Forslag på fem spesialelver/ spesialobjekter (leirelver, breelver, arktiske elver m.m.) som har1. prioritet. Alle er varig vernet mot kraftutbygging. DN2 = Referansevassdrag for anadrom laksefisk. Fm = fylkesmannen, LD = landbruksdepartementet, mak = makrofytter. beg = begroing (fastsittende alger). bun = bunndyr (normalt stein-, døgn- og vårfluer). kre = litorale krepsdyr. fi = fisk. Vannkjemisk og hydrologiske(vannførings) data (tidsserier) foreligger fra alle elvene.

Fylke Overvåkings Andre period. Biologi Spesialelver program undersøkelser undersøkelser periodisk Rike, leirpåvirkete lavlandselver: Hobølelva Øs Fm/Ld bun, fi Leira Ak SFT/Fm mak,beg,bun,fi Breelver: Oldenvassdraget SF Europeisk Fm beg, bun, fi nettverk Strynevassdraget SF DN2 fi, bun Arktisk elv: Komagelva Fi Fm bun, fi

Kommentarer til prioritering: Hobølelva: Tatt med for å fange opp et rikere lavlandsvassdrag i Sørøst Norge, tilhørende den biogeografisk mest artsrike regionen i Norge. Betydelig leir-påvirket. Alternativer i regionen bør vurderes nærmere. Leira: Karakter-elv for leir-terreng, høy slamføring. Stasjoner bør legges under marin grense, da vassdraget ovenfor har et helt annet preg (vanlig, oligotrof klartvannselv). Oldenvassdraget: Typisk brevassdrag, inkludert i europeisk nettverk. Relativt kort elvestrekning fra bre til fjord. Mindre slamføring nedstrøms Oldenvann. Strynselva: Typisk brevassdrag, som sammen med det nærliggende Oldenvassdraget og i noen grad Sjoa dekker behovet for brepåvirkete lokaliteter. Mindre slamføring nedstrøms Strynsvann. Komagelva: Representativ (sub)arktisk elv på VarangerhalvøyaLokalt påvirkete elver: Det er lagt opp til fem lokalt forurensningspåvirkete elver (Tabell 4.4). Et inngående kjennskap til vassdragene er nødvendig for å kunne vurdere om de fyller de ulike utvalgskriteriene. Utvalget må derfor sees på som noe foreløpig, og flere alternativer bør vurderes nærmere, bl.a. om man skal vektlegge å dekke mer geografisk variasjon ved å velge en elv f. eks. fra Møre-Trøndelag-Nordland.

Alle er noe tettsteds/landbrukspåvirket, og er mesotrofe til eutrofe i midtre og nedre deler. I tillegg er noen industripåvirket, men denne påvirkningen er betydelig redusert de seinere årene. Objektene har lange tidsserier med hensyn på biologiske data, slik at effekter av forbedret vannkvalitet i det seinere vil kunne fanges opp.

Alle fem er lavlandselver, og vil kun inngå i ”skogserien”, dvs. med 4-5 stasjoner pr. organismegruppe. Imidlertid er det pga. stor heterogenitet i f. t. påvirkning et behov for flere stasjoner (herunder referansestasjoner), slik at det foreslås 8-10 stasjoner pr. organismegruppe pr. elv (dvs. det samme som for referanseelvene som både har en skog- og fjellserie).

I tillegg til disse fem lokalt påvirkete elvene, er også to av spesialelvene lokalt påvirkete (Leira og Hobølelva), slik at til sammen 7 av de 20 elvene i det foreslåtte nettverket er lokalt påvirket. Dette utgjør en tredjedel av totalen og samsvarer med det som er foreslått i kap. 3.1. Imidlertid er det ønskelig å velge ut (der det finnes) noen upåvirkete referanselokaliteter innenfor hver av de lokalt påvirkete elvene. Dermed vil trolig det reelle antallet lokalt påvirkete stasjoner ligge mellom 20-25% av totalen (35-50 stasjoner pr. organismegruppe). Under forutsetning av at hovedpåvirkningen er av samme karakter (for eksempel en rein eutrofierings-problematikk) kan dette være tilstrekkelig, men hvis ulik lokal forurensning påvirker mangfoldet i de ulike elvene, vil sannsynligvis dette antallet være i minste laget til å antyde sammenhenger mellom biotiske endringer og forurensning.

Tabell 4.4. Forslag på 5 lokalt forurensning/ inngrepspåvirkete vassdrag. 1. prioritet elver. Varig vernet mot kraftutbygging, med unntak av Hunselva og Arnavassdraget (blant alternativene er kun Nordmarksvassdraget varig vernet). mak = makrofytter. beg = begroing (fastsittende alger). bun = bunndyr (normalt stein-, døgn- og vårfluer). fi = fisk. Vannkjemisk og hydrologiske(vannførings) data (tidsserier) foreligger fra de fleste elvene. DN2 = Referansevassdrag for anadrom laksefisk. Fm = fylkesmannen, LD = landbruksdepartementet .

Fylke Overvåk Andre peri- Biologi Lokalt påvirkete elver progr. od. unders. periodisk Hunselva ved Gjøvik Op Fm beg,bun,fi Nitelva Ak SFT/Fm mak, beg, bun, fi Lysakerelva/Sørkedalselva Ak/Os Fm beg, bun, fi Figgjoelva Ro DN2 SFT/Fm beg, bun, fi Arnavassdraget Ho Fm beg, bun, fi

Alternativer: Nordmarksvassdr/ Akerselva, Ak/O Fm/LD beg, bun, fi Otra (nedre) VA Fm regulant mak,beg, bun,fi Fanaelva eller Nestunvassdraget Ho Fm beg, bun, fi Orkla ST DN2 Fm beg, bun, fi Nidelva ST Fm bun, fi

Kommentarer til prioritering: Hunselva ved Gjøvik: Betydelig lokal forurensning, både industri, tettsted og landbruk. Industri-påvirkning betydelig redusert de seinere årene. Mye data m/ tidsserier foreligger (men litt varierende metodikk). Egnete referansestasjoner oppstrøms industri/tettsted finnes, men disse vil være noe landbrukspåvirket (mesotrofe). Vasspest nylig kommet inn på stilleflytende strekninger. Nitelva i Akershus: Betydelig forurensning (mest tettsted og jordbruk) og dokumenterte negative effekter på biologisk mangfold særlig nederst ved Lillestrøm. Trolig egnete referansestasjoner øverst i Nittedal. Omfattende data, lange tidsserier. Samvariasjon eutrofiering, hydrologi, substrat og regulering (den helt nederste, mest forurensete delen er svært stilleflytende og påvirket av Øyeren-reguleringen). Lysakerelva/Sørkedalselva: Noe forurensning under marin grense. Omfattende data. Som for den foregående går det et landskaps-skille mellom øvre/midtre, lite påvirkete deler (typisk skogsvassdrag) og nedre, påvirkete deler (typisk kulturlandskapsvassdrag

med næringsrike sedimenter). Store likheter med Nordmarksvassdraget/Akerselva (som også har omfattende data), men her er forurensningen i nedre del vurdert å være mer kompleks og uoversiktlig, selv om den nå er betydelig redusert (preget av enkelte episodeutslipp). Dette alternativet bør vurderes nærmere. Figgjoelva: Inngår i DNs overvåking som Referansevassdrag for anadrom laksefisk. Er valgt som representant for de betydelig jordbruk/tettstedspåvirkete vassdragene på Jæren. Næringsfattig og noe sur i øvre deler, betydelig forurenset (eutrofiert) i nedre deler på ”Flat-Jæren”. Bør finnes gode referanselokaliteter i stilleflytende partier i øvre deler. Alternative vassdrag på Jæren kan vurderes; nettverket bør inkludere en forurenset elv på Jæren. Arnavassdraget: Arnavassdraget er valgt ut blant flere mer eller mindre forurensete småvassdrag i Bergensområdet. Alle disse elvene drenerer næringsfattige, sure fjell- og hei-områder, og er lokalt forurenset i midtre/nedre deler. Arnavassdraget synes egnet fordi det inneholder sidevassdrag med ulik grad av forurensning, samt at vassdraget inneholder en mesotrof innsjø som er valgt ut til innsjø-nettverket (Haukelandsvatnet). Alternativer bør vurderes nærmere (Fanaelva, Nesttunvassdraget m. fl.)

Det finnes også alternative, tidligere undersøkte elver i Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland, som kan være aktuelle å vurdere nærmere.

I vedlegg 1 er gitt en oversikt over en rekke andre, aktuelle overvåkingselver. Dette er alle vassdrag der det finnes omfattende biologiske data fra ulike tidspunkt, og (deler av) disse tilfredstiller stort sett de kriteriene som er satt for egnete overvåkingsvassdrag.

4.3.2 Konsekvenser for pågående overvåking Det foreslåtte programmet for overvåking av biologisk mangfold i representative vassdragsbiotoper involverer 11 allerede etablerte overvåkingselver. I de fleste tilfeller vil det ikke være fullt ut samsvar mellom metodikk og overvåkingsintensitet for de ulike programmene. Metodikken som blir valgt for overvåking av biologisk mangfold må så langt mulig implementeres i den videre aktiviteten innenfor DNs sur nedbør og kalkingsovervåking, samt i Forskref.

4.4 Økonomi med alternative budsjett Nedenfor følger budsjett pr. år for overvåkingsnettverk med 20 elver. Budsjettet inkluderer kostnader til feltarbeid, bearbeiding, analysering og tilrettelegging av dataene samt enkel rapportering. Kostnadene pr. stasjon vil ligge mellom 23 000 – 32 000 kr, avhengig av om kvantitativ bearbeiding inkluderes på alle grupper eller ikke (se detaljer i vedlegg 4).

Budsjettet er basert på 15 elver med 16-20 stasjoner og 5 spesialelver med 8-10 stasjoner. Noen ulike alternativer med hensyn på omfang av overvåking er presentert. Budsjettene er omtrentlige og basert på dagens prisnivå (2000). Vedlegg 4 gir flere eksempler på alternativer, samt grunnlagsdataene for budsjettene.

Uten rullering: Alternativ 1 m/ kun semikvant. prøver på litorale krepsdyr og bunndyr: Samlede kostnader pr. år (20 stasj. pr. elv): 8 050 000 kr

Samlede kostn. m/ 16 stasj. pr. elv (tot. 280 st.): 6 440 000 kr

Alternativ 2 m/ kvantitative prøver på litorale krepsdyr og bunndyr: Samlede kostnader pr. år (20 stasj. pr. elv): 11 200 000 kr Samlede kostn. m/ 16 stasj. pr. elv (tot. 280 st.): 8 960 000 kr

Med rullering hvert 2. år: Alternativ 1: 4 025 000 kr / 3 220 000 kr (h.h.v. 20 og 16 stasjoner pr. elv) Alternativ 2: 6 600 000 kr / 4 480 000 kr (h.h.v. 20 og 16 stasjoner)

Med rullering hvert 3. år: Alternativ 1: 2 680 000 kr / 2 150 000 kr (h.h.v. 20 og 16 stasjoner pr. elv) Alternativ 2: 3 750 000 kr / 2 990 000 kr (h.h.v. 20 og 16 stasjoner)

Innsparing ved eksisterende overvåking vil variere avhengig av hvordan pågående programmer kan tilpasses behovet for biomangfoldovervåking. To eller flere organismegrupper overvåkes i dag i 8 av de 20 foreslåtte overvåkingsvassdragene, men bare tre vassdrag inkluderer både botanikk og zoologi.

Anslagsvis vil eksisterende overvåking kunne dekke 20 % av det ovenfor foreslåtte overvåkingsprogrammet (alternativ 1). Dermed blir samlete kostnader til ny overvåking anslagsvis som følger:

Uten rullering Alternativ 1: total kostnad / kostnad ny overvåking: 6 450 000 kr / 5 150 000 kr

Rullering hvert 3. år Alternativ 1: total kostnad / kostnad ny overvåking 2 150 000 kr / 1 700 000 kr

Mulige andre innsparinger: Det må understrekes av kostnader slik presentert ovenfor er basert på faglig sett rimelig forsvarlige alternativer. Ulike reduksjoner i omfanget på overvåkings- programmet kan foretas ved å ta ut ulike elementer, men dette vil gå ut over den faglige kvaliteten og mulighetene til å oppnå målsettingen ved programmet. Antall stasjoner pr. elv kan bare reduseres ved å kutte ut enten fjell- eller skogsserien, noe som vil halvere kostnadene til programmet.

Antall elver er vurdert som et minimum, men ved reduksjoner er spesialelvene den eneste elvegruppen som synes å være mulig å kutte i forhold til hovedmålsettingene for programmet. Dette vil gi en innsparing på mindre enn 15%. Alternativt må de tre elvegruppene (referanseelver, spesialelver, lokalt påvirkete elver) hver reduseres med en prosentandel. Antall organismegrupper inkludert er vurdert som et absolutt minimum. En viss reduksjon (under 15%) kan oppnås ved å redusere prøvetaking fra to til én feltrunde pr. år.

5. Nasjonalt nettverk av representative innsjøer

5.1 Utvelgelse av overvåkingslokaliteter

5.1.1 Antall innsjøer

To mulige hovedstrategier har vært vurdert: (i) et nasjonalt nettverk av forholdsvis mange innsjøer som overvåkes hvert 4. år (ii) et begrenset utvalg innsjøer som overvåkes hyppigere og/ eller med et større antall organismegrupper

Førstnevnte strategi vil i større grad fange opp de store regionale forskjellene i Norge. Det muliggjør også etablering av regionale gradienter i forhold til ulike trusselsfaktorer og utnytter det tette nettverket av eksisterende overvåkingslokaliteter.

Imidlertid kan behovet for relativt hyppig prøvetaking (kortsiktige og langsiktige trender) samt et representativt utvalg av organismegrupper tale for en strategi der større innsats blir satt inn på et mindre antall lokaliteter. Et viktig moment i denne sammenheng er om det begrensede antall organismegrupper som er inkludert i de pågående overvåkingsprogrammene vil fange opp framtidige, ukjente trusselsfaktorer.

5.1.2 Prioritering av lokalitetstyper

Hovedkriteriene for utvelgelse er gitt i målsettingen i kap 1.1. Nettverket skal være representativt for norske nærings- og ionefattige vanntyper, med geografisk spredning, og nettverket bør fange opp de viktigste trusselsfaktorene som påvirker det biologiske mangfoldet. Av hensyn til behovet for regional sammenlignbarhet bør man redusere “støy” i form av stor variasjon med hensyn til klimatiske forhold og innsjøenes fysiske og morfologiske karakter.

Klima/vegetasjonssoner: Følgende prioritering er gitt for innsjøer beliggende i ulike klimasoner (der antall x angir grad av prioritet):

Klima/vegetasjonssone Prioritet Nemoral (sørlige skogsområder) x Sør-mellomboreal xxxx Nordboreal (fjellskog) xx Alpin/arktis (fjell) xxx

Lav- og mellomboreale innsjøer prioriteres framfor nemorale (sørlige skogsområder) da boreale skogssjøer er mer representative for norsk vassdragsnatur. Av hensyn til det særnorske mangfoldet prioriteres dernest alpine/arktiske innsjøer (fjellsjøer). Sammen med nordboreale sjøer, dvs. sjøer i fjellskogen, antas disse dessuten å være spesielt sårbare overfor miljøstress, som f.eks. klimaendringer. I tillegg til direkte klimaeffekter vil eventuelle endringer i skoggrensen påvirke innsjøene gjennom endringer i tilførselen av alloktont materiale (partikler og stoffer som tilføres innsjøen fra omgivelsene).

Innsjøstørrelse: Små til middels store innsjøer prioriteres framfor store innsjøer. Dette skyldes at store sjøer vil være mer ressurskrevende med hensyn til innsamlingsmetodikk og -innsats, de anses som mindre representative for norsk vassdragsnatur. Og det er derfor forventet at responsen i forhold til eventuelle trusselsfaktorer vil være mindre og forsinket sammenlignet med mindre innsjøer.

Hovedutvalget av innsjøer er derfor valgt innenfor størrelsesklassen 0,1-1 km2 (10-100 ha) med et mindre antall innsjøer i størrelsesklassen 1-2 km2. NVEs innsjødatabase som inkluderer alle innsjøer i Norge over 0,015 km2 (1,5 ha) inneholder i underkant av 65 000 innsjøer, det betyr at ca 74% av det som kan betegnes som innsjøer i Norge (totalt 250 000) er <0,015 km2. Kun 2210 innsjøer er registrert med et areal >1.0 km2. Det biologiske mangfoldet vil være avhengig av innsjøens størrelse, og store innsjøer har generelt et større antall arter enn små lokaliteter. Med et mulig unntak av arter som er tilpasset store innsjøer/store dyp (eks. hornulke i Mjøsa og enkelte andre istidsrelikter), og som derfor ikke fins i de mindre innsjøene, så vil det totale artsmangfoldet fanges opp ved å øke utvalget av små og mellomstore innsjøer tilsvarende.

Vi har forholdsvis lite kunnskap om det biologiske mangfoldet i de største innsjøene i Norge. Slike lokaliteter har stor nasjonal interesse, og har altså i teorien høyere biodiversitet enn mindre innsjøer. Arbeidsutvalget anbefaler derfor at det blir satt igang et eget program for registrering og overvåking av biodiversiteten i de største innsjøene. Disse lokalitetene kan overvåkes ved en lav-frekvent rullering med hensyn til prøvetaking (f.eks. hvert 10. år).

Innsjødyp: Middels dype innsjøer med vertikal sjiktning i stagnasjonsperioden prioriteres framfor grunne innsjøer med full omrøring hele året og dype innsjøer. Sprangsjiktet ligger vanligvis mellom 7 og 12 m i de fleste norske innsjøer. Lokalitetene er derfor valgt blant innsjøer med max. dyp >15 m. I den grad det fins tilstrekkelige opplysninger om dybdeforholdene, er dessuten innsjøer med middel dyp <15 m prioritert framfor dypere innsjøer. Dette er begrunnet med at omsetning av næringssalter er vesentlig forskjellig i de dypere innsjøene sammenlignet med grunne sjiktede innsjøer. Omsetning av næringssalter er forventet å påvirke de ulike biologiske prosessene i innsjøen, herunder også biodiversiteten.

Gjennomstrømning: Sjøer med middels stort nedbørfelt og moderat gjennomstrømning (>1 mnd. teoretisk oppholdstid) er prioritert framfor ekstreme “elvesjøer”. Denne avgrensningen er først og fremst satt for å redusere den naturlige variasjonen innenfor utvalget av representative innsjøer. ”Headwater lakes”, dvs. innsjøer høyt oppe i vassdraget, er antatt å være særlig følsomme i forhold til ulike påvirkningsfaktorer og et utvalg av disse inkluderes blant fjellsjøene.

Humusinnhold: Klarvannsinnsjøer er prioritert framfor humøse innsjøer. Med humøse innsjøer menes her innsjør med Pt-farge >25-30 mg Pt/l, alternativt TOC (totalt organisk karbon) >3 mg C/l dersom humus er vesentligste kilde til organisk materiale i innsjøen. Eutrofierte innsjøer vil imidlertid kunne ha høyere TOC-verdier selv om humuspåvirkningen er liten. I enkelte deler

av Norge (Østlandet, spesielt fylkene Østfold og Akershus, samt Agder-og Trøndelags- fylkene) er humøse innsjøer vanlig forekommende/dominerende innsjøtype, spesielt i lavereliggende skogsområder. Disse har ofte et annet artsinventar enn klarvannssjøer. Det er viktig å fange opp en generell TOC-gradient i programmet fordi endringer i TOC er knyttet til både forsuring og klimaendringer, og stor skala endring i TOC blir dermed en svært aktuell problemstilling. Redusert TOC i avrenningsvann kan medføre sterk økning i UV-eksponering. Sur nedbør overvåkingen har påvist en svak, men tydelig økning i TOC siden 1990 på Sørlandet og Østlandet, men ikke i andre landsdeler. Årsaken til dette er ikke fastslått. Det synes derfor rimelig at utvalget inkluderer et mindre antall (5-10) lokaliteter med TOC >3,0 mg C/l i tillegg til de innsjøene som er påvirket av lokale forurensninger.

Partikkelinnhold: Bresjøer er typisk for flere norske vassdrag og representerer derved en viktig del av det europeiske mangfoldet som ikke finnes i andre land. Tilførsel av breslam til sjøer vil kunne berøres sterkt av endringer i breenes utstrekning og endringer i deres massebalanse. Dette vil ha betydning for det biologisk mangfoldet da flora og fauna i bresjøer i stor grad er preget av det spesielle miljøet; sterk slamming og lav temperatur. Når det gjelder partikkelforurensning så anses dette først og fremst å være et aktuelt miljøproblem knyttet til eutrofe innsjøer. Anleggsvirksomhet kan også gi partikkelforurensning men dette er vanligvis av kortvarig varighet. Det anbefales derfor at utvalget av representative innsjøer inkluderer 2-3 bresjøer samt 2-3 partikkelforurensede innsjøer (sistnevnte valgt ut blant de eutrofierte innsjøene).

Kommentar: Som et alternativ kan vi foreslå at et utvalg bresjøer inkluderes i et program for overvåking av BM i innsjøer av spesiell karakter.

Kalkede lokaliteter: Arbeidsutvalget mener at kalkede lokaliteter ikke bør inngå i utvalget av representative innsjøer da kalkingen bringer inn en ny kilde til variasjon, samt at slike lokaliteter ikke anses som representative med hensyn til langtidstrender i vannkvalitet. Det forutsettes imidlertid at overvåkingen av kalkede innsjøer holdes på dagens nivå. Ikke-kalkede referansesjøer som er inkludert i dagens kalkingsovervåking vil være godt egnet i et programfor overvåking av biologisk mangfold da det her ofte finnes lange tidsserier med hensyn til biologiske parametre.

Regulerte innsjøer: Det er diskutert hvorvidt regulerte innsjøer bør inkluderes i utvalget av representative innsjøer av samme grunn som er nevnt for kalkede innsjøer. De biologiske systemene er ofte svært lite stabile og biologiske endringer over tid er lite forutsigbare. Samtidig er det vist at vassdragsreguleringer kan føre til store biologiske endringer. Mens korttidseffekter vanligvis inngår i oppfølgingsundersøkelser av større vassdragsreguleringer er langtidseffekter i liten grad undersøkt. Arbeidsgruppen har derfor konkludert med at det bør inkluderes 5-6 regulerte innsjøer for å fange opp effekter av vassdragsreguleringer på biologisk mangfold i ferskvann. For å sikre at årlige variasjoner i det vesentligste skyldes andre faktorer enn reguleringen så prioriteres innsjøer med liten til moderat reguleringshøyde (5-10 m) og der reguleringene er av eldre dato (>10 år). Antall år før korttidseffektene er forsvunnet kan variere betydelig, men ved >10 år kan man anta at de årlige variasjonene er mindre fluktuerende.

Infrastruktur: Med så omfattende biologiske undersøkelser som det legges opp til innenfor overvåkingsprogrammet for biologisk mangfold, er det viktig at tilgjengeligheten til lokalitetene er god. Vi har derfor primært valgt ut lokaliteter som ligger ved vei og generelt satt 1 km som øvre grense for gangavstand. For å få et tilfredsstillende utvalg av uberørte fjellsjøer er det imidlertid inkludert et mindre antall lokaliteter der gangavstand er >1 km.

5.2 Organismegrupper

5.2.1 Prioriterte organismegrupper

Prioritering av organismegrupper og kriterier for dette er nøye omhandlet i DN-utredning 1997-7. Organismegruppene bør prioriteres ut i fra: (i) Viktighet og utbredelse i norske, nærings- og ionefattige vassdrag (vanlige, artsrike grupper bør med) (ii) Kunnskaps- og kompetansestatus (bør ha minimum av kunnskap- og analysekapasitet) (iii) Mulighet for å standardisere metodikk (innsamling, bearbeiding og analyser) (iv) Grad av bruk som indikatororganismer i nåværende overvåking (v) Sårbarhet; forekomst av spesialiserte, sjeldne og sårbare elementer (f. eks. forsuringsfølsomme arter)

I innsjøer bør følgende hovedgrupper av organismer prioriteres (modifisert etter DN-rapport 1998-1): • planteplankton • makrovegetasjon (moser, kransalger, høyere planter) • flercellet dyreplankton (hjuldyr, vannlopper, hoppekreps) • litorale krepsdyr • andre invertebrater: utvalgte insektsgrupper (stein-, døgn- og vårfluer, fjærmygg), fåbørstemark, snegl og igler • fisk

De gruppene som er gitt høyest prioritet er uthevet. Det bør legges vekt på å få med det særnorske mangfoldet, dvs. grupper som har særlig høyt mangfold eller som er spesielt representert i Norge. Det kan her for eksempel nevnes skjoldkreps (Lepidurus arcticus) som er knyttet til fjellregionen og marflo (Gammarus lacustris) som fins i næringsfattige lokaliteter generelt. Begge artene er sårbare i forhold til bl.a. fiskepredasjon og forsuring.

I tillegg har arbeidsgruppen diskutert bruk av følgende organismegrupper i overvåking av representative vassdragsbiotoper: vannmoser, fastsittende alger, øyenstikkere, vannteger, vannbiller, muslinger og amfibier. Vannmoser er mindre aktuell organismegruppe i innsjøer men vil vanligvis inkluderes i undersøkelse av makrovegetasjon uten ekstra innsats. Fastsittende alger og muslinger inneholder viktige indikatorarter men synes lite aktuelle for et standardisert overvåkingsprogram på det nåværende tidspunkt. Dette skyldes at artsbestemmelsene er svært vanskelige og den nasjonale analysekapasiteten er liten. Når det gjelder øyenstikkere, vannbiller og vannteger er det vanskelig å få et representativt bilde av situasjonen uten omfattende innsamling. Gruppene synes dessuten mest aktuelle innenfor overvåking av truede og sårbare biotoper. I den grad disse artsgruppene fanges opp av standard prøvetakingsmetodikk så anbefales det likevel at de inkluderes i analysene.

Tilsvarende anses også amfibiene først og fremst som aktuell innenfor overvåking av truede og sårbare biotoper. Et eget overvåkingsprogram for amfibier (overvåking spesialobjekter) er under planlegging.

Listen over utvalgskriterier og aktuelle indikatorer som inngår i overvåkingen bør være åpen for forandringer avhengig av spesielle mål, kunnskapsbasis og generell biologisk og teknisk utvikling.

Kommentar: en rekke av muslingene er inkludert i forslaget til artsovervåking i DN-rapport 1998-1. Det foreligger ingen umiddelbare planer for oppfølging.

5.2.2 Metodikk

En generell vurdering av alternativ metodikk med spesiell fokus på sammenligning av kvalitative og kvantitative metoder er gitt i kap 3.2.1.

Kap 6.2.4 i DN-utredning 1997-7 Overvåking av biologisk mangfold i åtte naturtyper gir en generell beskrivelse av overvåkingsmetodikk knyttet til de aktuelle artsgruppene. Det er imidlertid nødvendig med en spesifisering av antall prøvetakinger, prøver og prøvevolum/transektlengder for enkelte av disse. For oversiktens skyld er aktuelle metoder i felt (innsamling/registrering) presentert i sin helhet i vedlegg 3. Her inngår metodiske beskrivelser av alle artsgrupper som har vært vurdert i forhold til overvåking av biologisk mangfold i ferskvann. Det er her ikke tatt hensyn til at enkelte grupper anses som mindre aktuelle for det gjeldende overvåkingsnettverket.

5.3 Overvåkingsprogrammet

5.3.1 Forslag til konkrete overvåkingslokaliteter

Det foreslås et nasjonalt nettverk av 65 innsjøer fordelt på to delnettverk: (S) 45 innsjøer i lav og mellomboreale skogsområder (skogserie), og (B) 20 fjellsjøer, i alpine/arktiske områder med særlig vekt på lavalpine/lavarktiske innsjøer (fjellserien). Det anbefales å inkludere totalt 5 innsjøer i nordboreale områder (fjellskog) som fordeles på de to delnettverkene. Nedenfor er det gitt forslag til fordeling av lokaliteter innenfor de to delnettverkene i forhold til påvirkningsfaktorer.

Tabell 5.1. Nasjonalt nettverk av hhv. 65 innsjøer og 100 innsjøer (i parentes) fordelt på delnettverk S (skogserien) og F (fjellserien).

Innsjøtype (påvirkning) Skogserie (S) Fjellserie (F) Upåvirkede (U) 20 (25) (SU) 10 (15) (FU) Forsurede (S) 10 (20) (SS) 5 (7) (FS) Eutrofierte (E) 10 (5) (SE) Partikkelforurensede/Brepåvirkede (P) 3 * (5) (SP) 3 (3) (FP) Regulerte (R) 5 (5) (SR) 2 (5) (FR) Totalt 45 (70) 20 (30) *Disse bør primært velges ut blant de eutrofierte innsjøene

Med upåvirkede sjøer menes her sjøer som ikke er påvirket av forsuring, lokale forurensninger eller fysiske inngrep. Dersom utvalget må reduseres så foreslås det å ta ut innsjøer i følgende rekkefølge: 1) bresjøer (eget overvåkingsprogram bør vurderes) og pratikkelforurensede innsjøer 2) regulerte innsjøer, først i delnettverk (F), dernest i delnettverk (S), 3) forsurede og eutrofierte innsjøer (redusert utvalg), 4) upåvirkede innsjøer (redusert utvalg). Utvalget av eutrofierte innsjøer må også sees i sammenheng med forslaget om et eget overvåkingsprogram på kalksjøer (DN-rapport 1998-1). Det forutsettes at pågående overvåkingsaktiviteter rettet mot effekter av henholdsvis forsuring og eutrofiering opprettholdes.

Det påpekes at det foreslåtte utvalget ikke vil være tilstrekkelig for å dekke opp alle de viktigste påvirkningstypene (med gradienter i disse) samtidig som geografisk variasjon ivaretas. Hensynet til multivariate statistiske analyser, som er et slagkraftig verktøy ved analyse av endringer i biodiversitet (tid og rom), tilsier at utvalget bør økes dersom antall påvirkningsfaktorer og klima/vegetasjonssoner opprettholdes. Nedenfor følger derfor et alternativ forslag basert på totalt 100 innsjøer fordelt på: (S) 70 innsjøer i lav og mellomboreale skogsområder, og (F) 30 fjellsjøer, i alpine/larktiske områder. Følgende fordeling foreslås for delnettverk (S): ca. 25 upåvirkede innsjøer (hvorav 5 med TOC>3 mg/l), 20 forsurede sjøer, 15 eutrofierte sjøer, 5 partikkelforurensede sjøer og 5 regulerte sjøer. For delnettverk (F) foreslås følgende fordeling: 15 upåvirkede innsjøer, 7 forsurede sjøer, 3 bresjøer, og 5 regulerte sjøer. Det anbefales å inkludere totalt 10 innsjøer i nordboreale områder (fjellskog) som ordeles på de to delnettverkene.

Et utvalg av innsjøer som er inkludert i DNs sur nedbør overvåking og innsjøer i SFTs eutrofieringsundersøkelser bør utgjøre grunnstammen i det landsdekkende nettverket med hensyn til overvåking av biologisk mangfold. Utvalget er supplert med enkelte lokaliteter hvor det har vært gjennomført omfattende biologiske undersøkelser. Innsjøer som ligger i nedbørfeltene til de utvalgte vassdragene er prioritert dersom lokalitetene for øvrig er representative.

Lokaliteter foreslått inkludert i overvåking av biologisk mangfold i representative innsjøer er presentert i tabell 5.2. Lokalitetene er sortert etter fylke og det er anmerket hvorvidt innsjøen hører til delnettverk (S) lav/mellomboreale skogssjøer eller delnettverk (F) fjellsjøer. Videre er det angitt om innsjøen er forsuret (S), eutrofiert (E), partikkelforurenset/brepåvirket (P), regulert (R) eller er upåvirket av fysiske inngrep, forsuring, og lokale forurensninger (U). I vedlegg 2 er det gitt en oversikt over alle innsjøer som har vært vurdert som aktuelle overvåkingslokaliteter i forhold til de kriterier som er gitt i kap 5.1.2.

41 Tabell 5.2: Forslag på 65 (prioritet 1), hhv. 100 (prioritet 1+2), innsjøer til nasjonalt overvåkingsnettverk - overvåking av biologisk mangfold i ferskvann. prioritet 1 65 innsjøer, 2 100 innsjøer SU Upåvirket skogsjø, SS Forsuret skogsjø, SE Eutroflert skogsjø, SR-Regulert skogsjø, FU Upåvirket fjellsjø, FS Forsuret fjellsjø, FR Regulert fjellsjø, FP Bresjø Innsjønavn skrevet med store bokstaver lokaliteter som undersøkes årlig innenfor Sur nedbør-overvåkmgen Data K=kjemi, Mi=mikrobiologi, P=planteplankton, Z=zooplankton (inkl litorale krepsdyr), M= makrovegetasjon, B=bunndyr, F=fisk Tidligere undersøkelser År med kjemidata er angitt i parentes Pågående undersøkelser er angitt med startår

Innsjø NVE Prioritet Kode Fylke Komm. Komm. Vassdrag HOH Areal Max Reg. Adkomst pH Cond Farge Tot-P Tot-N TOC nummer nr. km2 dyp høyde (m) gang. i km mS/m mg Pt/l H9/I ug/i mg C/l

Skogsserien, upåvirka innsjøer (SU): 20/25 Nøklevann 2510 1 OS311NØK Os Oslo 301 Bekk til Oslofj 163 ' 0,86 34,0 Vei 4,2 9,9 5,4 262 Dølisjøen 153 1 HE326DØL He Sar-Odal 419 Sloa/Glomma 170 1 50 54,6 9,1 434 10,00 Store Gunnarsjø 33258 2 I-4 He Engerdal 434 Staupåa/Dalelva 684 0,48 10,0 Vei 6,81 1,43 200 2,30 Sæbufjorden 576 1 OP087SÆB Op Nord-Aurdal 542 Neseivi/Drammensvassdraget 379 1.52 7,4 326 Vatnebrynnvatnet 379 1 BU099VAT Bu Flesberg 631 Lyngdalseiva/Numedalslågen 240 1,08 7,0 309 Heivatnet 6554 1 TE012HEI Te Siljan/Skien 81 1/0806 Storeiva/Numedalslågen (Siljanvassdraget) 237 0,69 54 495 Tynvatnet/Tyn 14381 1 TE114TYR Te Nome 819 Dorholtelva 97 0,99 3,5 474 Gjerstadvatnet 1264 1 AA018GJE ÅA Gjerstad 911 Gjerstadvassdraget 31 1 60 Vei 6,1 380 Ubergsvatnet 1257 AA019UBE ÅA Vegårshei/Tvede 912/914 Vegårdsvassdraget 75 0,89 Vei 7,4 377 Skagestadvatnet 1187 VA032SKA VA Mandal 1002 Bekk til kyst Fiekkerøy-Mandal by 6 0,85 6,3 601 Fotlandsvatnet 21063 R0047FLA Ro Eigersund 1101 Bjerkreimvassdraget 25 0,93 6,1 441 Gjerd esdaisvatnet 2035 RO134GJE Ro Vindafjord 1154 Bekk til Vmdafjorden 28 1,71 7,6 509 Kvitebergsvatnet 2047 HO143KVI Ho Kvinnherad 1 224 Bekk til kyst Strandebarm-Strandvik 11 1,64 5,9 354 Myrkdalsvatnet 2091 1 HO074MYR Ho Voss 1235 Vmjedalselva/Vossovassdraget 229 1,75 5,8 127 Svardaisvatnet 28328 1 SF166SVA SF Flora 1401 Oselvvassdraget 20 1,03 7,8 155 Movatnet 1733 2 SF162MOV SF Førde 1432 Jølstra 40 1,45 7,4 194 Rotevatnet 1941 1 MR177RØT MR Volda 1519 Bekk til Voldafjorden 47 1,40 Vei 7,0 192 Hafstadvatnet 2150 2 MR205HAF MR Tingvoll 1560 Skarselva 167 1,58 Vei 3,5 138 Lille Jonsvatnet 2 ST219LJO ST Trondheim 1601 148 1,68 Vei 9,0 345 Songsjeen 965 1 ST Orkdal 1638 Songa/Skjenaldelva 262 0,70 32,0 Vei 25 2,4 130 2,40 Langvatnet v/Gaula 37725 1 ST381LAN ST Melhus 1653 Lundesokna/Gaula 168 0,43 55,0 Vel 9,5 273 Høysjøen 928 1 NT Verdal 1721 Verdalselva 222 1 00 26,5 Vei 1,9 47 Møkkeiandsvatnet 48196 1 TR253MØK Tr Harstad 1901 Bekk til kyst v/HinnøyaØ 13 1 26 5,5 156 Langvatnet i Evenes 48363 2 N0257LAN Tr Skånland 1913 Skoddebergvassdraget 340 0,92 7,3 167 Blåfjellvalnet 2365 1 TR255BLÅ Tr Skånland 1913 Skoddebergvassdraget 123 1,58 58,0 7,5 1,9 86

Skogsserien, forsura innsjøer (SS): 10/20 Tvetervatn 3497 1 11-1 Øs Sarpsborg 105 79 1,15 Vei 5,5 5,37 2 405 3,10 LANGTJERN 7272 2 11-12 Bu Flå 615 518 0,23 12,0 3,5 km 5 1,41 335 11,00 ØVRE JERPETJERN 6247 1 11-10 Te Notodden 807 Numedalsiågen 450 0,11 Vei 5 2 3,39 4 285 7,70 BJORVATN 10482 1 •V-3 ÅA Birkenes 928 Rore/Arendalsvassdraget 226 0,28 18,0 Vei 5,22 2,64 LILLE HOVVATN 10069 1 IV-5 ÅA Birkenes 928 Tovdal 503 0,07 1,5 km 4,73 1,62 355 5,00 Risvaln 11074 2 IV-4 ÅA Birkenes 928 Tovdal 103 0,19 26,0 Vei 5,86 4,89 5 SAUDLANDSVATN 21894 1 V-1 VA Farsund 1003 Åptaelva' 110 0,14 30,0 Vei 5,69 4,13 305 2,10 Hellevatn 11295 2 v-14/ Ref kalk VA Lyngdal 1032 Møska/Lygna 211 cal 0 35,0 Vei 5,0 LJOSVATN 21438 1 V-4 Ro Sokndal 1111 Rosslandselva/Sokndalsvassdraget 150 0,19 Vei 4,83 3,69 2 425 0,69 Djupingsvt 2 V-6 Ro Lund 1112 0,00 Vei 5,14 3,68 265 1,40 LOMSTJØRNI 20451 1 V-8 Ro Bjerkreim 1114 Bjerkreimsvassdraget 242 0,07 Vei 6,02 2,64 5 260 2,50 Stakkheiljøma 20056 2 V-11 Ro Gjesdal 1122 317 0,11 10,0 2km 5,5 3,54 180 1,50 Innsjø NVE Prioritet Kode Fylke Komm. omm.nr. Vassdrag HOH Areal Max Reg.hoyde Adkomst pH Cond Farge Tot-P Tot-N TOG nummer km2 dyp m gang. i km mS/m mgPt/1 M9/I ug/l mg C/l

Skogsserien, forsura innsjøer (SS): 10/20, fortsettelse RØYRAVATN 22548 1 VI-3 Ro Vindafjord 1154 Vikedal 230 0,42 Vei 5,36 1 ,66 2 200 1,30 Storavatn 2059 2 VII-2 Ho Meland 1256 10 2,47 Vei 5,66 5,09 5 315 2,90 MARKUSDALSVATN 26000 1 VII-4 Ho Masfjorden 1266 Ydnesdalsvassdraget/Frøysetvassdraget 96 1,43 Traktorvei 1 km 4,9 165 2,70 Langevatn 281 97 2 VII-7 SF Flora 1401 470 0,67 5,17 2,17 <1,0 175 0,85 NYSTØLVATN 1651 1 VII-8 SF Gaular 1418 Gaular 715 1,25 Vei 5,69 0,66 1 81 0,29 Skardsvatn 28557 2 VII-9 SF Fjaler 1429 444 0,33 5,2 1,83 3 150 2,30 Movatn 1935 2 Vll-12 SF Eid 1443 422 1,05 Bomvei 5,98 1,08 2 102 1,30 Skjenvatn 36727 2 VIII-7 ST Åfjord 1630 357 0,88 5,88 2,54 2 113 1,00

Skogsserien,, eutrofierte innsjøer (SE): 10/15 (+ 5 partikkelforurensede innsjøer) i Årungen 296 1 AK309ÅRU Åk Frogn 215 Årungelva 34 1,17 13,2 20,7 25,2 44,1 7,60 Nesøytjemet 5421 1 AK358NES Åk Asker 220 15 0,19 10,0 13,7 14,3 Hersjøen 4158 1 AK361HER Åk Ullensaker 235 159 0,73 16,0 21,2 5,7 22,6 2,00 Harasjøen 192 2 HE323HAR He Stange 417 Rømua/Glomma 280 1,88 26,5 9,0 360 Jarenvatnet 557 2 OP198JAR Op Gran 534 201 1,45 38,0 25,6 14,7 16,3 Mæna 4718 2 OP375MÆN Op Gran 534 146 0,36 39,0 30,7 10,0 30,6 6,50 Longumvatnet 10538 2 AA021LON ÅA Arendal 903/0906 Bekk til kyst Moland-HomborsunoyBarbuvassdra 36 0,97 34,0 Vei 9,6 704 Temse 10951 1 AA023TEM ÅA Arendal 903/0904 16 0,61 10,3 16,1 Fjotlandsvatn 10400 2 VA038FJO VA Kvinesdal 1037 Mandalselva 330 1,16 30,0 21,0 Dybingen 19657 1 RO380DY8 Ro Sandnes 1102 28 0,76 27,0 34,5 29,4 6,60 Storamos 1550 1 RO054STO Ro Time 1121 244 1,32 23,0 50,4 Haukelandsvatnet 2075 1 HO148HAU Ho Bergen 1201 73 0,93 43,0 3,9 11,6 Håheimsvatnet 29446 2 SF168HÅH SF Jølster 1431 Gloppenelva/Breimsvassdraget 200 0,26 18,0 9,4 161 Østre Dyen 41620 2 NT3700SD NT Steinkjer 1702 26 0,27 29,0 23,7 15,3 Liavatnet 37159 1 NT222LIA NT Frosta 1717 42 0,33 10,0 19 23,8 21,9 Lynvatnet 37117 2 NT367LYN NT Levanger 1719 115 0,57 28,0 5,4 11,0 Lilandsvann 47877 2 NO248LIL No Vestvågøy 1860 13 0,93 17,0 6 17,8 16,3 3,00 Langmovatn 47314 1 N0393LØY No Bø 1867 27 0,73 16,0 6 40,5 68,1 4,70 Vikevalnet 48339 2 TR383VIK Tr Harstad 1901 31 0,21 9,0 14,3 10,8 Tennvatnet 48493 1 TR384TEN Tr Skånland 1913 17 0,46 6,5 18,2 17,5 16,0 6,20

Skogsserien, regulerte innsjøer (SR): 5/5 Hakkloa 303 1 Os Oslo 301 Nordmarka 372 <20 8 Vei Hånavatn 381 1 Bu Flesberg 631 644 0,28 9 Lauvastølvatnet 1885 1 Ro Suldal 1134 590 2,98 15 Silsetvatnet 2003 1 MR Gjemnes 1557 Oppdølselva 292 1,06 29,0 13/15,5 Vei 6,1-6,6 Buktelwatnan 968 1 No Vefsn 1824 >500 0,35 6

Fjellserien, upåvirka innsjøer (FU): 10/15 Mjogsjøen 233 2 VIII-2 Op Lesja 512 Jora/Gudbrandalslågen 1232 0,98 15,0 Heh 6,14 0,58 <5 SVARTDALSVATN 34660 1 VIII-1 Op Lesja 512 Sørhellåa/Aura 1018 0,64 Sti 3 km 6,14 0,47 <1,0 62 0,45 Fremre Illmanntjem 32237 1 Ul-2 Op Sel 517 Ula/Gudbrandalslågen 1221 0,08 Bomvei+0,5 km 6,72 1,16 5 Øvre Heimdalsvatn 272 1 Op Ø Slidre 544 Vinstra/Gudbrandalslågen 1090 0,78 13,0 2 km 6,94 1,49 6 5 Dargesjåen 18827 1 Ul-8 Te Vinje 834 Kvenna/Skiensvassdraget 1219 0,70 16,0 Heh 6,12 1,1 <5 Lillos 43 1 111-10 Ho Ullensvang 1231 Kvenna/Skiensvassdraget 1172 1,20 19,0 Lokal prøvetaker 6,42 1,1 <5 1 86 0,30 Blæjevatn 31047 1 VIII-4 MR Vanylven 1511 700 0,55 2,5 km bratt sti, Hytte v 6,10 1,78 1 74 0,31 Øvre Neådalsvatn 33992 1 VIII-5 MR Surnadal 1566 Todalen 728 0,51 10,0 5-6 km Tufsmgen 35326 1 1-12 ST Røros 1640 781 1,36 Bomvei, 1 km 6,25 1,02 1 113 2,00 Innsjø NVE Prioritet Kode Fylke Komm. omm.nr. Vassdrag HOH Areal Max Reg. høyde Adkomst PH Cond Farge Tot-P Tot-N TOG nummer km2 dyp m gang. i km mS/m mg Pt/l ug/l ug/l mg C/l

Fjellserien, upåvirka innsjøer (FU): 10/15, fortsettelse Rundtindvatnet 1030 2 IX-1 No Narvik 1805 701 1,60 15 km 6,30 0,81 47 0,41 Tennvatn 45724 2 lX-3 No Sørfold 184S 339 2,62 Vei 6,2 1,61 111 1,8 KAPERVATN 50879 1 IX-5 Tr Tranøy 1927 168 0,67 Vei 6,24 1,64 2 59 0,93 Nabarvag gejavn 53900 2 IX-6 Tr Kvænengen 1943 594 040 Bomvei/båt/sti 1 km 7,27 2,98 155 2,10 Store Skardvatn 64482 1 X-3 Fi S-Varanger 2030 238 0,55 6,67 3,3 2 81 1,50 Store Holmvatn 64278 2 X-6 Fl S-Varanger 2030 146 0,92 6,34 2,68 1 95 1 ,40

Fiellserien, forsura innsjøer (FS): 5/7 RONDVATN 231 1 i!l-1 Op Sel 517 Ula/Gudbrandalslågen 1167 1 03 55,0 Bomvei 5,71 0,47 <2 117 1,30 Høgkampvatn 33180 2 II 8 Op Nordre Land 538 Liavasselva/Dokka 1197 , 0,09 Sti 3,5 km 5,96 063 3 81 0,79 HEDDERSVATN 69 1 III-5 Te Hjartdal 827 1136 1,83 0,5 km 5,88 0,8 2 175 0,76 Urdevatn 40 2 Ul-7 Te Vinje 834 Kvenna/Skiensvassdraget 1329 0,70 15,0 Hell 5,74 0,7 <5 Nedre Urdevatn 15256 1 IV-7 ÅA Valle 940 863 ca 02 >12 Vei 5,44 1,07 2 150 1,50 V Flogevatn 15342 1 V-3 VA Sirdal 1046 874 0,31 Vei DALVATN 64282 1 X5 Fi S-Varanger 2030 132 0,35 Sti 2 km 6,02 3,18 107 2,00

Fjellserien, regulerte innsjøer (FR): 2/5 Møklebysjøen 242 1 He Stor-Elvdal 430 Søkkunda/Kvitåa 989 2,31 4,5 Vei 6,20 1 21 Bergsjøen 627 2 Bu Al 619 1070 1 69 11 Skorpevadhøl 1854 2 Ro Suldal 1134 Ulla 1045/1060 0,47 15 Eldrevatnet 1560 1 SF Lærdal 1422 Mørkedøla 1116 3,48 10,5 Vei Kaldåvatnan 45377 2 No Leirfjord 1822 Kaldåga 712/730 1 47 19

Bresjøer (Skogserien+Fjellserien) (f P): 3/3 Gjuvvatnet (FP) 30318 1 Op Lom 514 JotunhyBøvn 1835 0,46 Vei Oldevatn-Sør (SP) 27288 2 SF Stryn 1449 Oldenvassdraget 33 ca 5 94,0 Vei 65 14 Oldevatn-Nord (SP) 1805 1 SF Stryn 1450 Oldenvassdraget 2,78 46,0 Vei Svartisvatnet (SP) 758 1 No Rana 1837/1833 Svartisåga 73 2,13 Vei'

5.3.2 Overvåkingsintensitet

Prøvetakingsfrekvens: Det gjennomføres årlige undersøkelser i 13 utvalgte innsjøer. I tillegg vil de øvrige 52 innsjøene undersøkes hvert 4. år. Overvåkingen vil dermed omfatte 26 lokaliteter pr. år. Antall prøvetakinger pr. år varierer mellom 1 og 5, avhengig av artsgruppe (se vedlegg 3). Makrovegetasjon og fisk reanalyseres kun hvert 4. år. (Forslaget er basert på et totalt antall på 65 innsjøer).

Kommentar: Årlige undersøkelser begrenset til 13 innsjøer er antagelig i minste laget dersom ønsket om regional sammenlignbarhet opprettholdes. Med 9 hovedgrupper (klimasone x påvirkningsfaktor; partikkelforurensing og brepåvirkning medregnet) så vil det bli 1-2 innsjøer i hver gruppe. Det er da liten mulighet til å ta hensyn til at klimagradientene er betydelige også innenfor de to delnettverkene og at den geografiske spredningen er stor.

Organismegrupper: Som basiselement i all overvåking av biologisk mangfold i innsjøer inkluderes: planteplankton, kransalger, høyere planter, krepsdyrplankton (vannlopper og hoppekreps), litorale krepsdyr, fjærmygg steinfluer, døgnfluer, vårfluer, og fisk (kategori 1). I tillegg bør følgende organismegrupper tas inn i programmet, alt etter lokalitetstype og ambisjonsnivå: hjuldyr, fåbørstemark, snegl og igler (kategori 2). Vannmoser, øyenstikkere, vannteger og vannbiller tas inn i programmet i den grad gruppene dekkes opp av standard innsamlingsmetodikk. Amfibier vil dekkes opp av spesialobjektovervåkingen.

Følgende alternativer er beskrevet (økende ambisjonsnivå):

Alternativ 1: • Artsgruppene beskrevet under kategori 1 inkluderes for alle innsjøene. • Planteplankton, dyreplankton og litorale krepsdyr undersøkes hvert år i de mest intensivt undersøkte innsjøene (13 innsjøer). De øvrige gruppene (makrovegetasjon, bunndyr og fisk) undersøkes kun hvert 4. år. • Det gjennomføres totalt tre prøvetakinger pr. år. • Kun kvantitative prøver av planteplankton analyseres. Håvtrekkene foreslås lagret for eventuelle senere analyser. • Det tas roteprøver (bunndyr) fra en litoral stasjon. • Fjærmygg analyseres fra profundalen (1 dyp), og kun høstprøvene analyseres. Øvrige prøver av fjærmygg og fåbørstemark foreslås lagret for eventuelle senere bestemmelser. • Det benyttes blandprøver der dette er mulig (se forslag i vedlegg 3). Kvalitativ/semikvantitativ bearbeiding av makrovegetasjon og bunndyr. • Fisk analyseres kun med hensyn på artssammensetning og størrelsesfordeling. Skjellprøver, tolitter og mageprøver foreslås lagret for eventuelle senere analyser.

Alternativ 2: • Artsgruppene beskrevet under kategori 1 og 2 inkluderes for de mest intensivt undersøkte innsjøene, dvs. innsjøer som overvåkes årlig (13 lokaliteter). I de øvrige innsjøene (52 lokaliteter) undersøkes kun artsgrupper i kategori 1.

• Planteplankton, dyreplankton, litorale krepsdyr og bunndyr undersøkes hvert år i de mest intensivt undersøkte innsjøene (13 innsjøer). De øvrige gruppene (makrovegetasjon og fisk) undersøkes kun hvert 4. år. • Det gjennomføres totalt 5 prøvetakinger pr. år, men kun kvantitative prøver av planteplankton analyseres. • Det tas roteprøver (bunndyr) fra 3 litorale stasjoner. • Fjærmygg og fåbørstemark analyseres fra sublitoralen og profundalen (2 dyp), men kun høstprøvene analyseres. Øvrige prøver foreslås lagret for eventuelle senere bestemmelser. • Det benyttes blandprøver der dette er mulig. • Kvalitativ/semikvantitativ bearbeiding av makrovegetasjon og bunndyr. • Det gjennomføres aldersbestemmelse av fisk. Mageprøver foreslås lagret for eventuelle senere analyser.

Alternativ 3: • Artsgruppene beskrevet under kategori 1 og 2 inkluderes for de mest intensivt undersøkte innsjøene, dvs. innsjøer som overvåkes årlig (13 lokaliteter). I de øvrige innsjøene (52 lokaliteter) undersøkes kun artsgrupper i kategori 1. • Planteplankton, dyreplankton, litorale krepsdyr og bunndyr undersøkes hvert år i de mest intensivt undersøkte innsjøene (13 innsjøer). De øvrige gruppene (makrovegetasjon og fisk) undersøkes kun hvert 4. år. • Det gjennomføres totalt 5 prøvetakinger pr. år, og både kvantitative og kvalitative prøver av planteplankton analyseres. • Det tas roteprøver (bunndyr) fra 3 litorale stasjoner. • Fjærmygg og fåbørstemark analyseres fra hele dybdeprofilen (4 dyp), og både vår- og høstprøvene analyseres. • Den vertikale fordelingen hos dyreplanktonet undersøkes (ikke blandprøver). • Kvantitativ bearbeiding av makrovegetasjon og bunndyr. • Det gjennomføres aldersbestemmelse av fisk. Mageprøver foreslås lagret for eventuelle senere analyser.

Kommentar: For undersøkelse av plankton er det gitt generelle retningslinjer for månedlig prøvetaking i vekstsesongen, 4-6 ganger i løpet av året (SFT 1997). Dette anses som særlig viktig med hensyn til planteplanktonet. Vertikale profiler av plankton er viktig dersom man ønsker å studere effektene av klimaendringer. Analyse av både vår- og høstprøver er nødvendig dersom man ønsker å fange opp hovedutvalget av fjærmygg og fåbørstemark.

Overvåkingsstasjoner pr. innsjø: Litorale stasjoner: 1-3 (alt. et representativt utvalg av ulike vegetasjonstyper og substrat). Pelagiske stasjoner: 1 stasjon over dypeste punkt. Profundale stasjoner: 1-3.

Samlet kommentar med hensyn til overvåkingsintensitet: Data som sikrer oppfølging av tidsutvikling i de enkelte innsjøene prioriteres framfor antall lokaliteter. Samtidig må utvalget være tilstrekkelig til å dekke de ulike biogeografiske regionene.

5.3.3 Konsekvenser for pågående overvåking

Programmet for overvåking av biologisk mangfold i representative vassdragsbiotoper griper inn i pågående overvåking ved at allerede etablerte overvåkingslokaliteter foreslås inkludert i det nye programmet. I noen tilfeller vil det ikke være fullt ut samsvar mellom metodikk og overvåkingsintensitet for de ulike programmene. Metodikken som blir valgt for overvåking av biologisk mangfold må så langt mulig implementeres i den videre aktiviteten innenfor DNs sur nedbør overvåking (SN) og SFTs regionale eutrofieringsundersøkelser (RE). På denne måten vil en kunne øke utvalget av innsjøer ut over de foreslåtte 65 (100) lokalitetene for enkelte organismegrupper.

Overvåkingsprogrammet for biologisk mangfold inkluderer dessuten organismegrupper som ikke dekkes opp av den pågående overvåkingen. I SN-overvåkingen er følgende grupper inkludert pr. i dag: planktoniske og litorale krepsdyr, et utvalg bunndyr-grupper samt fisk (bestandsundersøkelser i elver og innsjøer). I RE-programmet er følgende grupper inkludert: planteplankton og dyreplankton i alle innsjøer samt makrovegetasjon i noen utvalgte lokaliteter. Fiskearter og -status er registrert ved spørreundersøkelser. Vannmoser, fåbørstemark, fjærmygg, øyenstikkere, vårfluer, vannteger, vannbiller, snegl, igler og amfibier er ikke, eller kun delvis, inkludert i de pågående overvåkingsaktivitetene. Lokaliteter innenfor RE-programmet bør utvides med hensyn til biologisk prøvetaking/registrering. Mest aktuelt er det å inkludere litorale krepsdyr, fjærmygg og fisk. For dyreplanktonet må det legges større vekt på artsbestemmelser enn det som blir gjort i dag. Det er også behov for en supplering av biologiske grupper innenfor SN-overvåkingen med prioritet på makrovegetasjon, eventuelt også planteplankton. Også innenfor eksisterende miljøgiftovervåking bør biologiske undersøkelser styrkes.

5.4 Økonomi med alternative budsjett

Budsjettet inkluderer kostnader til feltarbeid, bearbeiding, analysering og tilrettelegging av dataene samt enkel rapportering. Nedenfor følger tre alternative budsjett som bygger på alternative overvåkingsprogram (økende ambisjonsnivå) som presentert i kap. 5.3.2. Budsjettene er omtrentlige og basert på dagens prisnivå (2000). Vedlegg 4 gir grunnlagsdataene for budsjettene sammen med merknader om ev. innsparingsmuligheter og begrensninger.

Alternativ 1: Totale feltkostnader: 1 155 000 kr Totale kostnader bearbeiding, analyser og rapportering: 825 000kr Møtevirksomhet/Administrasjon/Koordinering: 150 000 kr Årlige samlede kostnader for 26 lok. pr. år: 2 130 000 kr

Dersom litorale bunndyr og profundale fjærmygg inkl. årlig for de intensivt undersøkte innsjøene så vil totale kostnader komme på kr. 2 200 000 kr.

Alternativ 2: Totale feltkostnader: 1 391 000kr Totale kostnader bearbeiding, analyser og rapportering: 1 340 000kr Møtevirksomhet/Administrasjon/Koordinering: 150 000 kr Årlige samlede kostnader for 26 lok. pr. år: 2 880 000kr

Alternativ 3: Totale feltkostnader: 2 263 000kr Totale kostnader bearbeiding, analyser og rapportering: 2 720 000kr Møtevirksomhet/Administrasjon/Koordinering: 150 000 kr Årlige samlede kostnader for 26 lok. pr. år: 5 133 000kr

Mulig gevinst ved samordning med eksisterende overvåking: I det foreslåtte nettverket av overvåkingsinnsjøer (tabell 5.2) er 11 innsjøer inkludert i dagens RE mens tilsvarende 24 innsjøer er inkludert i SN overvåkingen. Lokalitetene i RE- overvåkingen undersøkes hvert 5. år. Av SN-lokalitetene overvåkes 14 innsjøer årlig mens de resterende 10 innsjøene overvåkes hvert 4. år. I RE–overvåkingen er ambisjonsnivået for plante- og dyreplankton tilsvarende som Alternativ 2. I SN-overvåkingen tilsvarer ambisjonsnivået alternativ 2-3 med hensyn til planktoniske og litorale krepsdyr, litorale bunndyr og fisk Dersom de mest intensivt undersøkte innsjøene i overvåkingsprogrammet for biologisk mangfold velges blant sjøer som overvåkes årlig i SN-overvåkingen vil det være vesentlige innsparingsmuligheter i budsjettene presentert ovenfor, anslagsvis 1,2-1,4 mill avhengig av hvilket ambisjonsnivå (alternativ 1 - alternativ 3) som velges.

6. Samordning mellom de nasjonale nettverkene av elver og innsjøer

Elver og innsjøer i pågående overvåkingsprogrammer eller hvor det foregår andre biologiske undersøkelser er gitt høyeste prioritert i overvåkingsnettverket. Videre er de to nettverkene forsøkt samordnet på en slik måte at egnete elver og innsjøer som ligger i samme vassdrag er prioritert. Imidlertid har det vist seg i praksis at en ved å følge hovedkriteriene for utvelgelse av hhv. elver og innsjøer ofte ikke havner i de samme vassdragene. Graden av vassdragsvis overlapp mellom de to nettverkene er derfor blitt begrenset. Hvis en skal få til en vassdragsvis overvåking dvs. full samlokalisering elver/innsjøer, må en f. eks. inkludere en del lokaliteter der de biologiske data er få eller manglende.

7. Kvalitetssikring og lagring av data

Et viktig mål for overvåkingen er at overvåkingsresultatene er relevante, pålitelige og tilgjengelige. Kvalitetssikring må legges inn i alle deler av overvåkingssystemet. Institusjoner som holder høyt faglig nivå skal samle inn miljødataene i hht. vedtatte retningslinjer. Overvåkingsresultatene skal presenteres på en form som muliggjør tolkning av dataene og rapporteres sammen med rådataene. Dataene skal kvalitetssikres av utøvende institusjon og i tillegg gjennom selve overvåkingssystemet. Dette skal sikre at dataene behandles i hht. spesifikke prosedyrer. Kvalitetssikringen innenfor overvåking av biologisk mangfold i ferskvann bør inkludere følgende elementer:

(i) Utføring av overvåkingsaktiviteten: manual som gir detaljene for gjennomføring av måling, innsamling og analyser (ii) Behandling av data: organisering, planlegging, gjennomføring, tolking av data og utveksling av informasjon (iii) Revisjon av overvåkingen: identifisere potensielle problemer/svakheter ved alle sider av overvåkingssystemet og gjennomføre korreksjoner og justeringer

Alle bearbeidede data må samles i en sentral database for å sikre tilgjengeligheten for forvaltningen og forskningsmiljøene. Databasen bør legges til DN og kobles opp mot Limnobasen.

8. Konklusjon med anbefalinger

• Overvåkingsprogrammet for representative vassdragsbiotoper foreslås inndelt i et landsdekkende elve- og innsjønettverk, med hhv. 20 elver og 65 (alternativt 100) innsjøer.

• Hovedmålsettingen med overvåkingen er å (i) registrere naturlige- og menneskeskapte endringer i biomangfold i tid og rom og (ii) gi grunnlag for å kartlegge årsakene til disse.

• En rekke kriterier for valg av nettverk er vurdert, og det er gitt prioriteringer og alternativer for vektlegging av de ulike (i) trusselsfaktorer, (ii) vassdragsbiotoper, (iii) organismegrupper og (iv) metoder (f. eks. kvalitative versus kvantitative). Videre er ulike nivåer av antall elver/innsjøer og antall stasjoner vurdert.

• Det foreslås at kvalitativ (semikvantitativ) metodikk benyttes som basis for alle organismegrupper, for å fange opp sjeldne og viktige indikatorelementer av biomangfoldet (f. eks. forurensningsfølsomme arter). Kvantitativ metodikk bør inkluderes der dette er standard og ikke altfor ressurskrevende, bl.a. for å fange opp små og tidlige endringer.

• Arbeidsgruppen innser behovet for en rullering av lokalitetene (prøvetaking f. eks. hvert 3. – 4. år) for å kunne dekke opp et forholdsvis omfattende nettverk av elve/innsjø- stasjoner. Aspekter omkring rullering må imidlertid utredes nøyere.

• Metodikken innenfor eksisterende overvåkingsprogram bør i mest mulig grad harmoniseres med den metodikken som her foreslås som standard for biomangfold- overvåkingen. Det forutsettes at pågående overvåkingsaktiviteter (særlig rettet mot effekter av forsuring) opprettholdes.

• For hver av overvåkingslokalitetene bør det finnes miljødata både med hensyn på naturlige- og menneskeskapte påvirkningsfaktorer. Utvalget har gitt konkrete anbefalinger om hvilke geografiske-, klimatiske-, fysiske- og kjemiske data som bør foreligge.

8.1 Elver

• Det foreslås et nasjonalt nettverk av 20 elver, fordelt på tre elementer: (i) 10 referanseelver (to i hver landsdel) (ii) 5 spesialelver (iii) 5 lokalt påvirkete (forurensede) elver

• Av disse er 12 elver inkludert i eksisterende, biologiske overvåkingsprogram, hvorav det i 8 elver overvåkes flere organismegrupper. De resterende 8 elvene er en supplering til pågående programmer. For alle suppleringselvene foreligger det omfattende biologiske data fra ett eller flere tidspunkt.

• Nettverket av referanseelver utgjøres av lite påvirkete, representative, ione- og næringsfattige elver. Nettverket skal fange opp regionale- nasjonale gradienter i påvirkning av langtransportert forurensning. Noen av de forsurede elvene i nettverket er kalket, men har ikke-kalkede referansestasjoner øverst eller i sidevassdrag.

• De 5 spesialelvene inkluderer brevassdrag og arktiske vassdrag, der Norge har et særlig internasjonalt ansvar med hensyn på overvåking. Videre inkluderer disse elvene leirvassdrag som har et særlig rikt biologisk mangfold på grunn av geografisk beliggenhet.

• De fem lokalt påvirkete elvene er valgt ut med vekt på å fange opp gradienter i eutrofiering, i mindre grad påvirkning i form av inngrep og regulering.

• Det foreslås å legge ut 16-20 stasjoner pr. elv fordelt på (i) sør/mellomboreale elveavsnitt (”skogsserien”) og (ii) alpine/arktiske elveavsnitt (”fjellserien”), - i de vassdragene der en slik gradient i klimaforhold er tilstede.

• Stasjonene fordeles på to hovedtyper av substrat/hydrologi for å fange opp den viktigste økologiske-biotiske variasjonen; (i) hurtigstrømmende elv på steinbunn, og (ii) stilleflytende elv på sand/grus, med 8-10 stasjoner på hver av disse biotopene.

• I alt 8 ulike organismegrupper (taksonomiske grupper) er gitt høyeste prioritet; fastsittende kiselalger, andre fastsittende alger, vannmoser og stein-, døgn- og vårfluer i hurtigstrømmende elv, og høyere planter, stein- døgn- og vårfluer, litorale krepsdyr, snegl og muslinger samt laksefisk i stilleflytende elv. For de aller fleste organismegrupper innebærer dette 8-10 stasjoner pr. vassdrag.

• Til sammen vil nettverket omfatte i størrelsesorden 175 stasjoner for hver av de 8 organismegrupper, hvis man baserer seg på de objektene som er gitt 1. prioritet.

8.2 Innsjøer

• Det foreslås et nasjonalt nettverk av 65 innsjøer fordelt på to delnettverk: (i) 45 innsjøer i lav og mellomboreale skogsområder (skogserie), og (ii) 20 fjellsjøer, i alpine/arktiske områder med særlig vekt på lavalpine/lavarktiske innsjøer (fjellserien). Det anbefales å inkludere totalt 5 innsjøer i nordboreale områder (fjellskog) som fordeles på de to delnettverkene. Følgende fordeling foreslås:

Innsjøtype (påvirkning) Skogserie Fjellserie Upåvirkede 20 10 Forsurede 10 5 Eutrofierte 10 Partikkelforurensede/ 3 * 3 Brepåvirkede Regulerte 5 2 *Disse bør primært velges ut blant de eutrofierte innsjøene.

Videre prioriteringer: • Små til middels store innsjøer (0,01 – 2 km2) framfor store innsjøer. • Klarvannssjøer framfor humøse sjøer. • Innsjøer med middels lang oppholdstid (>1 mnd.) framfor ”elvesjøer” • Middels dype sjiktede sjøer framfor usjiktede og ekstremt dype sjøer. • Kalkede innsjøer anbefales ikke inkludert i programmet. • Regulerte sjøer inkluderes kun dersom effektene av reguleringene har stabilisert seg og innsjøene ellers er representative.

• Et utvalg av innsjøer som er inkludert i DNs sur nedbør overvåking og innsjøer fra SFTs eutrofieringsundersøkelser bør utgjøre grunnstammen i det landsdekkende nettverket med hensyn til overvåking av biologisk mangfold. Det er foreslått å inkludere hhv. 24 og 11 innsjøer fra hver av disse programmene. Utvalget er supplert med 17 lokaliteter som tidligere har vært med i eutrofieringsundersøkelsene samt 13 andre lokaliteter. I flere av disse har det vært gjennomført omfattende biologiske undersøkelser.

• Innsjøer som ligger i nedbørsfeltene til de utvalgte elvene er prioritert dersom lokalitetene for øvrig er representative.

• Det gjennomføres årlige undersøkelser i 13 utvalgte innsjøer. I tillegg vil de øvrige 52 innsjøene undersøkes hvert 4. år. Overvåkingen vil dermed omfatte 26 lokaliteter pr. år.

• Antall prøvetakinger per år varierer mellom 1 og 5, avhengig av artsgruppe og ambisjonsnivå. Makrovegetasjon og fisk reanalyseres kun hvert 4. år.

• Tre alternativer med ulike ambisjonsnivå er beskrevet. Det anbefales å inkludere organismegrupper som representerer ulike leveområder i innsjøen, det betyr at både pelagiske, litorale og profundale organismegrupper bør inngå i overvåkingsprogrammet. • Som basiselement i all overvåking av biologisk mangfold i innsjøer inkluderes: planteplankton, kransalger, høyere planter, krepsdyrplankton, litorale krepsdyr, steinfluer, døgnfluer, vårfluer, fjærmygg og fisk (kategori 1). I tillegg bør følgende organismegrupper tas inn i programmet, alt etter lokalitetstype og ambisjonsnivå: hjuldyr, fåbørstemark, snegl og igler (kategori 2). Vannmoser, øyenstikkere, vannteger og vannbiller tas inn i programmet i den grad gruppene dekkes opp av standard innsamlingsmetodikk. Amfibier forventes dekt opp av spesialobjektovervåkingen.

8.3 Kart over foreslåtte innsjøer og elver

Komagelva

(Alta-) Kautokeinoelva

Målselva

Saltdalselva

Gaula

Stryne- vassdraget Atna Olden- vassdraget Gaular Sjoa

Hunselva Arnavassdraget

Leira Nitelva Lysakerelva/ Sørkedalselva Vikedalselva Hobølelva

Figgjoelva

Lygna To vd a l se l va

Figur 2: Foreslått nasjonalt nettverk av 20 elver og 65 innsjøer.

9. Referanser

Brandrud, T.E. & Aagaard, K. (red.) 1997. Felles instituttprogram Virkninger av forurensninger på biologisk mangfold: Vann og vassdrag i by- og tettstedsnære områder. En kunnskapsstatus. - NINA temahefte 13/NIVA-rapport 3734-97, 100 s.

Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing – theory and practice with special emphasis on salmonids. – Hydrobiologia 173: 9-43.

Daverdin, R., Aagaard, K., Sandlund, O.T. & Tømmerås, B.Å. 1995. Rapport fra NINA/DN seminar. Indikatorer for overvåking av biologisk mangfold. – NINA Oppdragsmelding 329, 63 s.

DN 1997. Overvåking av biologisk mangfold i åtte naturtyper. Forslag fra åtte arbeidsgrupper. - DN-utredning 1997-7. Direktoratet for naturforvaltning, 268 s.

DN 1998. Plan for overvåking av biologisk mangfold. - DN-rapport 1998-1. Direktoratet for naturforvaltning, 170 s.

DN 1999. Miljødirektoratenes felles overvåkingskatalog 1998. Direktoratet for naturforvaltning, Statens forurensningstilsyn, Riksantikvaren, Norsk Polarinstitutt og Statens kartverk (upubl.)

Hesthagen, T., Sevaldrud, I.H. & Berger, H.M. 1999. Assessment of damage to fish populations in Norwegian lakes due to acidification. - Ambio 28: 112-117.

Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. – Statens kartverk, Hønefoss.

NSF (Norges Standardiseringsforbund) 1994. NS-ISO 7828. - Vannundersøkelse. Metoder for biologisk prøvetaking. Retningslinjer for prøvetaking med håv av akvatiske bunndyr. 1. utgave.

SFT 1997. - Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Veiledning 97:04. Statens forurensningstilsyn, 21 s.

Skjelkvåle, B.L., Henriksen, A., Faafeng, B., Fjeld, E., Traaen, T., Lien, L., Lydersen, E. & Buan, A.K. 1997. Regional innsjøundersøkelse 1995. En vannkjemisk undersøkelse av 1500 norske innsjøer. – SFT rapport 677/96, 73 s.

Solem, J.O. 1999. Sonering av vassdrag. - Naturen 123: 215-221.

10. Vedlegg

10.1 Vedlegg 1. Andre aktuelle overvåkingselver

Tabell 10.1: Oversikt over elver som kan være aktuelle i overvåkingsnettverket, men som ikke er gitt 1. prioritet (tabell 4.2-4.4). X: prioritert, dvs. de mest aktuelle alternativene til de som er foreslått i tab. 4.2-4.4. Inkluderer bare vassdrag der det finnes omfattende biologiske data. DN9= kalkingsovervåking. DN25= sur nedbør overvåking. SFT32 = eget overvåkingsprogram for Glomma. mak = makrofytter. beg = begroing (fastsittende alger). bun = bunndyr (normalt stein-, døgn- og vårfluer). kre = litorale krepsdyr. fi = fisk. biologi periodisk: •• flere organismegrupper registrert. • 1-2 organismegrupper (gjerne bunndyr og fisk). høyre kolonne: k= kalkingsovervåking. s= sur nedbør overvåking. F=ForskRef.

Elv/vassdrag Overvåk Andre peri- Biologi Biologi Forslag/ program od. unders. årlig/ofte period. Prioritet Haldenvassdraget Fm/Ld SFT • Glomma SFT32 bun, fi •• X Osa NVE/regulant •• Gudbr.dalslågen/ SFT/Fm •• X (ny) Otta/Gausa Begna Fm/Ld SFT • X (ny) Sandvikselva Fm/Ld •• X (ny) Hallingdalselva NVE/regul/Fm •• X (ny) Storelva-Drammenselva DN11 SFT/Fm, •• industri Numedalslågen SFT/Fm •• Seljord-Skiensvass. SFT/Fm/NVE •• Tokkevassdraget DN9 bun, fi Gjerstadvassdraget DN9 Md/DN Storelva Vegår DN9 Fm mak,beg, bun,fi Arendalsvassdraget DN9 DN mak, beg, bun,fi X(k) Mandalselva DN9 Fm/regulant mak,beg, X(k) bun,fi Audna DN9 bun,fi X(k) Sokndalsvassdraget DN9 DN Fi Bjerkreimsvassdr DN9 DN/SFT mak,beg, bun,fi X(k) Ogna DN25 bun,fi X(s) Frafjordsvassdraget DN9 bun, fi Suldalslågen DN9 regulant mak,beg,bun, fi X(k) Saudavassdraget reg./industr. •• Osvassdraget Fm/Ld • Tyssevassdraget Fm • Vosso DN9&25 SFT/Fm bun, fi X(k) Ekso DN9 NVE/regul. mak,beg, bun,fi X(k) Yndesdalsvassdraget DN9 bun,fi X(k) Aurlandsvassdraget NVE/regulant •• Lærdalselva DN •• Flekke-Guddalsv. DN9 mak,beg, X(k) bun,fi Nausta, S&Fj DN25 beg, bun, fi X(s) Rauma Fm •

Elv/vassdrag Overvåk Andre peri- Biologi Biologi Forslag/ program od. unders. årlig/ofte period. Prioritet Surna Fm • Driva Fm? • X(ny) Orkla SFT/Fm •• Stjørdalselva • Namsen/Sandøla/Luru/H NVE/Md/Fm • X(ny) øilandsv. Vefsna, Nor •• X(ny) Beiarelva regulant •• Skjoma NVE/regulant •• Skibotnelva • Reisaelva • Lakselva • X(ny) Børselva NVE/Fm •• Tana SFT/Fm •• X(ny) Pasvikelva Md/DN •• Syltefjordsvassdraget • X(ny) Sendfjordvassdraget • Jarfjordvassdraget SFT • X(ny)

10.4 Vedlegg 3: Metodikk, registrering, innsamling og bearbeiding av prøver

Elver: Karplanter og vannmoser (makrovegetasjon):En registrering pr. år (høst), samme metode på stilleflytende partier (helt dominert av karplanter) og hurtigstrømmende partier (helt dominert av moser). De få kransalgene som kan finnes (Nitella) registreres også som en del av makrovegetasjonen. Metode a) semikvantitativ lokalitetsregistrering: Alle arter registreres og mengdeangis etter en semikvantitativ skala (1: sjelden; 2: spredt; 3: vanlig; 4: stedvis dominerende; 5: dominerer store deler av lokaliteten). Metode b) kvantitativ transektanalyse ved undervannsfotografering. Utføres ved vading, permanent merkete transekter på tvers av elveløpet eller ut til 1-1,2 m dybde, fotografering v.h.a. standard metode (undervannskamera påmontert 30 x 40 cm ramme.). Ved små, grunne elver eller ekstremt lav vannføring kan transektanalysen utføres ved manuell ruteanalyse i felt.

Kiselalger: Fortrinnsvis 2 (alternativt 1) prøvetaking(er) pr. år, vår og tidlig høst; i strykpartier (minimum 20 cm/sek) etter standard metode. Fra permanent vanndekket område tas avskrap/børst av 10 tilfeldig valgte stein fra et gitt areale. Avskrap fra alle 10 stein blandes i et kar med 1 liter vann og en delprøve tas ut. Denne fikseres og bringes til laboratoriet der det lages permanente kislelalgepreparater. Fra hvert preparat telles minimum 300 kiselalgeskall. Det beregnes frekvens av de ulike arter, diverse andre indekser som sier noe om forsuring, næringsstatus, diversitet o.a. kan også beregnes.

Andre fastsittende alger: 1-2 prøvetakinger pr. år. Metode a prioriteres. Metode a) semikvantitativ metode: Langs en elvestrekning på 10 m og så langt ut i elva som det er mulig å nå, innsamles og mengdevurderes alle synlige begroingselementer. Alle prøver tas med til laboratoriet der artsinnhold av alle elementer bestemmes, samt frekvens av de mikroskopiske elementer. Metode b) kvantitativ metode: En prøvetaking pr. år tidlig høst i strykpartier (minimum 20 cm/sek) etter standard metode. Det tas undervannsfoto langs et transekt tvers over elva eller så langt ut de er mulig å nå (ca 1-1,2 m dybde). I tillegg tas 4 biomasseprøver av kvantitativt viktige elementer som bringes til laboratoriet for analyse av tørrvekt, organisk karbon, klorofyllinnhold og eventuelt annet. NB! Denne metoden kan kombineres med fotodokumentasjon av vannmoser og karplanter (se ovenfor).

Bunndyr (døgn-, stein- og vårfluer; fjærmygg; snegl/muslinger; ev. også fåbørstemark og vannbiller): 2 (alternativt 1) prøvetaking(er) pr. år - mai/juni, og september. Metode a) prioriteres. Metode a) ”semikvantitativ” sparkeprøve: Det brukes en langskaftet, rektangulær håv (vannhåv/sparkehåv). Sparketid: 10-20 sek gjentatte ganger, totalt 3 min. Metode b) kvantitativ innsamling med surber-sampler. Det taes 5 parallelle prøver per vassdrag på en antatt representativ lokalitet. Prøvene filtreres gjennom en sil med maskevidde 250 µm. Flygende insekter samles med insekthov samtidig med det øvrige feltarbeidet.

Litorale krepsdyr: 2 (alternativt 1) prøvetakinger pr. år - juni, og september. Det benyttes primært en semikvantitativ metode, men bruk av kvantitativ metode bør vurderes nærmere. Prøvene bør tas i perioder med lav vannføring da høy vannføring gir utspyling av frittlevende krepsdyrformer. Metode a) semikvantitativ innsamling med planktonhåv: Det tas to håvkast pr. stasjon (maskevidde 45 µm, diameter 27 cm og lengde 1 m). Prøvene gjennomgås i sin helhet med henblikk på sjeldne arter. Metode b) kvantitativ innsamling med rørhenter: Det tas 5 paralleller pr. stasjon. Det benyttes Schindler-henter og prøvene filtrert gjennom 45 µm planktonduk.

Fisk: Registreres ved elektrofiske om høsten - august/september. Faste flater elfiskes tre ganger, og tettheten beregnes etter standard metoder (Bohlin et al. 1989).

Tabell 10.4. Oversikt over vanligste metoder for de aktuelle organismegruppene i elver, med forslag til standardmetodikk for biomangfoldovervåking.

Mest brukte overvåking/FoU-metoder Organismegruppe Kvantitativ Semikvantitativ Kvalitativ Forslag til standard Vannmoser Undervannsfoto, Stasjonsregistrering - Kvantitativ (foto) Anal.av mosestein (skala 1-5) Semikvant.stasj.reg. Karplanter Undervannsfoto, Stasjonsregistrering - Kvantitativ (foto) Rute/transektanalyse (skala 1-5) Semikvant.stasj.reg. (av overvannsveg.) Kiselalger Arealbestemt stein Steinprøve (avskrap; - Kvantitativ (Areal- prøve mengde ang.: 1-10 bestemt stein prøve) Andre fastsittende Biomasseprøve, Deknings%, ev. - Semikvant. m/ % av alger m.undervannsfoto dekningsgrad (1-5) av makro elem., ellers event. transektanalyse makro elementer, frekv. frekvens. (I spes. i prøven av mikroelem. tilfelle: kvantitativ m. (1-3) biomasse/foto) Stein-døgn- & Surber sampler Roteprøver - Semikvantitativ vårfluer; fjærmygg (Roteprøver) eventuelt kvantitativ Litorale krepsdyr Schindler henter Planktonhåv - Semikvantitativ (planktonhåv) eventuelt kvantitativ Fisk Elektrofiske - Semikvantitativ (Elektrofiske) Snegl og muslinger Surber sampler Roteprøver - Semikvantitativ (Roteprøver)

Innsjøer: Planteplankton: 5 prøvetakinger pr. år, dvs. ca en prøve pr. måned gjennom vekstsesongen. Det tas årlige prøver (20 utvalgte sjøer), alternativt prøver hvert 4. år (øvrige sjøer). Kvantitative prøver tas som blandprøver fra et dybdeintervall som tilsvarer 2 ganger siktedypet. Det tas i tillegg et håvtrekk (45 µm maskevidde) i samme dybdeintervall. Aktuell innsparing: Bearbeiding av prøver fra 3 datoer. Kun de kvantitative prøvene bearbeides (noen av de største artene vil da ikke fanges opp/underestimeres).

Makrovegetasjon (vannmoser, kransalger og høyere planter): Registreres om høsten og reanalyseres hvert 4. år.

A. Standard vegetasjonsregistrering og frekvensvurdering (kvalitativ/semikvantitativ metode). Bruk av båt, kasterive og vannkikkert. Registreringene foretas rundt hele innsjøen, i utvalgte områder og ut til vegetasjonens yttergrense. Artenes forekomst oppgis i forhold til en semikvantitativ skala (1-5). I tillegg registreres forekomst/fravær av artene ved gitte punkter (f.eks. 5-10-15 m osv. fra land) langs 4 transekter i hver innsjø (fortrinnsvis N-S-Ø-V-gradienter). Enkeltartens forekomst oppgis som relativ frekvens i forhold til totalt antall transektpunkter.

B1. Undervannsfotografering vha. dykkere (kvantitativ metode). Undervannsfotografering foretas på 2 lokaliteter pr. innsjø, og 2-3 filmer pr. lokalitet. Fotolokalitetene plukkes ut ved vegetasjonsregistreringen. Det benyttes standard metodikk; fotoramme med påmontert dybdemåler, og fotografering fra ca. 0.4m og ned til nedenfor vegeta-sjonsgrensa (8-10m dyp). Rutestørrelse: 30x40cm. Undervannsfotografering er den eneste fullgode metoden for vurdering av vegetasjonsdekning, og årsvariasjoner av denne, på noe dypere vann (mer enn ca. 2m dyp). Gruntområdene, dyp <0.4m, vil ikke dekkes av fotograferingen. Undervanns- fotograferingen vil også være egnet til å registrere substrat og algebegroing. Sikkerhets- reglene krever 3 personer med dykkererfaring (2 som dykker og en på land). Bildene analyseres vha. lupe.

B2. Undervannsfotografering vha. mobilt fjernstyrt kamera (kvantitativ metode). Dette er en metode som ennå ikke er utprøvd og kostnadene er derfor vanskelige å beregne. Vi antar imidlertid at kostnadene vil bli betraktelig lavere enn ved bruk av dykkere når rutinen for metoden er utarbeidet.

Aktuell innsparing: Standard vegetasjonsregistrering (kvalitativ/semikvantitativ metode synes mest aktuelt pr. i dag.

Flercellet dyreplankton (hjuldyr, vannlopper, hoppekreps): 3 prøvetakinger pr. år - juni, juli/august, september (alternativ 5 i innsjøer hvor hjuldyr inkl.).

A. Kvalitativ/semikvantitativ metode: Håvtrekk (90 µm maskevidde) fra hele vannsøylen over innsjøens dypeste punkt. Dersom hjuldyrene skal inkluderes bør håven ha en maskevidde på 45 µm.

B. Kvantitativ metode: I utvalgte sjøer (10-15) tas i tillegg kvantitative prøver vha. rørhenter (lengde 1 m, volum 5 l). Blandprøver á 25 l tas fra følgende dybdeintervaller: 0- 5 m, 5-10 m, 10-15 m, 15-20 m. Prøven siles gjennom 90 µm planktonhåv (for å få med et representativt utvalg av hjuldyrene er det nødvendig å benytte 45 µm). Det tas 3 paralleller fra hvert dypdeintervall og disse bør representere ulike områder av innsjøen (horisontal gradient).

Aktuell innsparing: Alle paralleller fra et dybdeintervall slås sammen til en blandprøve pr. dybdeintervall og dato. Eventuelt kan alle kvantitative prøver slås sammen til en blandprøve pr. dato.

Litorale krepsdyr: 2 prøvetakinger pr. år – juni, september. Antall stasjoner: 1-3 (representative strandområder, for eksempel (1) eksponert strand med lite eller manglende vannvegetasjon, (2) mosedekke og (3) høyere vannvegetasjon). Planktonhåv med maskevidde 90 µm kastes ut fra land. Trekkes over sedimenter (stryker langs bunnen uten at sand mm. føres inn i håven) og gjennom vegetasjon på dyp<0,5 m (kan gjerne trekkes over en grunn bukt). Total trekklengde pr. prøve vil variere med mengde vannvegetasjon og tetthet av litorale dyr. I oligotrofe fjellsjøer vil trekklengden vanligvis settes til 3x10 m (totalt 30 m) mens den i en næringsrik lavlandssjø vil være kun noen få meter. NB. Trekklengden må noteres på prøveglass og i feltbok. En prøve kan gjerne samles inn ved flere kast.

Bunnlevende insektlarver (fjærmygg, døgnfluer, steinfluer, vårfluer) og fåbørstemark: 3 prøvetakinger pr. år - mai/juni, august og september/oktober. Litorale og profundale stasjoner.

A. Kvalitativ/semikvantitativ metode i litoralen: De litorale artene samles vha. sparkemetoden på 3 stasjoner (alternativ i et representativt utvalg av ulike vegetasjonstyper og substrat). Det brukes en langskaftet, rektangulær håv (vannhåv/sparkehåv). Sparketid: 10-20 sek gjentatte ganger, totalt 3 min. på hver stasjon (metoden er noe modifisert i forhold til NS-ISO-7828).

B. Kvantitativ metode i litoralen og profundalen: Prøvene tas vha. modifisert Kajakhenter/Raddum-henter (diameter: 7,7 cm) på 1-3 stasjoner. Fra hver stasjon tas det prøver på følgende dyp: 0,5 m (litoralen), 2 m (sublitoralen), ca. 5 m, og ca. 20 m (profundalen). Det tas minimum 6 paralleller på hvert dyp. Prøvene filtreres gjennom en sil med maskevidde 250 µm. Flygende insekter samles med insekthov samtidig med det øvrige feltarbeidet (væravhengig men kan forenkle artsbestemmelsene).

Aktuell innsparing: Prøvene fra mai/juni og september/oktober prioriteres ved bearbeiding av sparkeprøver. Kvantitative prøver kan begrenses til ett tidspunkt, september/oktober. Alle parallelle prøver fra et dybdeintervall (kvantitativ innsamling) slås sammen til en blandprøve (den vertikale gradienten beholdes) pr. dybdeintervall og dato. Analyse av fåbørstemarken begrenses til max. 3 paralleller.

Andre akvatiske insekter (vannteger, vannbiller, øyenstikkerlarver), snegl og igler som lever på og nær vannvegetasjon: 2 prøvetakinger pr. år - mai/juni og august. Kvalitativ innsamling vha. sparkemetoden (se over) samt håving i vegetasjonen ved standardisert bruk av vannhåv: Z-sveip der hver lengde er 1 m. Antall stasjoner. et representativt utvalg av vegetasjonstyper og substrat. Det tas 6 parallelle prøver. På steinbunn er steinplukk best for registreringer av igler og snegl.

Aktuell innsparing: Alle parallelle prøver slås sammen til en blandprøve pr. stasjon og dato, eventuelt en blandprøve pr. dato.

Semiakvatiske biller: 2 prøvetakinger pr. år - mai/juni og august.

A. Innsamling ved bruk av slaghåv i vegetasjonen (kvalitativ/semikvantitativ metode): Standardisering av tidsintervall håving?

B. Innsamling i mosevegetasjon (kvalitativ/semikvantitativ metode): For innsjøer med Spagnum-mose vil det være aktuelt med innsamling i mosevegetasjonen. En flate på 50x50 cm mose rives opp og ristes kraftig over en plastduk e.l. Det tas 6 parallelle prøver.

C. Innsamling i strandsonen (kvalitativ/semikvantitativ metode): Biller som lever i strandsonen, i overgangen mellom land og vann, samles inn ved å overføre en del av substratet som tilsvarer en flate på 50x50 cm til en bøtte med vann slik at insekter flyter opp. Det tas 6 parallelle prøver.

Aktuell innsparing: Alle parallelle prøver slås sammen til en blandprøve pr stasjon og dato, eventuelt en blandprøve pr. dato.

Overflatelevende vannteger: 2 prøvetakinger pr. år - mai/juni og august. Kvalitativ innsamling ved manuelt søk (totalt 1 t).

Fisk: Registreres om høsten - august/september - og reanalyseres hvert 4. år. Følgende hovedstrategi for fisk anbefales: (i) elektrofiske på tilstøtende bekker/elver, (ii) elektrofiske i strandsone, (iii) garnfiske i litoral-, profundal- og pelagisk sone og eventuelt (iv) hydroakustiske mengdebestemmelser (kvantitativt) av pelagiske fiskebestander. Det etableres faste stasjoner for bunngarn og flytegarn av typen oversiktsgarn (se kap. 6.2.4 i DN-utredning 1997-7 Overvåking av biologisk mangfold i åtte naturtyper samt DN-utredning 1996-5 Undersøkelser i kalkede vann og vassdrag for beskrivelse av metodikk og fangstinnsats). Faste flater elfiskes tre ganger, og tettheten beregnes etter standard metoder (Bohlin et al. 1989).

Generelle kommentarer til metodikk: Statistiske analyser av forskjeller mellom for eksempel ulike stasjoner eller prøvedyp krever minimum 6 parallelle prøver. For å si noe generelt om spredning i dataene kan det være tilstrekkelig med 3 paralleller. Dersom parallelle prøver slås sammen til en blandprøve så vil en miste muligheten til slike statistiske sammenligninger. Besparing ved sammenslåing av prøver forutsetter dessuten at det tas ”subsampler” (delprøver) som utgjør et utvalg av individene i hele prøven men som likevel representerer hele prøven med hensyn til sammensetning. Blandprøver bestående av prøver som representerer ulike stasjoner (dyp eller substrat) vanskeliggjør studie av samvariasjon mellom biologiske data og miljødata. Blandprøver som består av prøver fra flere datoer gir en

gjennomsnittlig fordeling mellom artene. Informasjon om sesongutvikling går tapt og likeledes muligheten for å studere samvariasjon mellom biologiske data og miljødata. I overvåking av biologisk mangfold bør blandprøver bestående av flere parallelle prøver kunne vurderes. De øvrige typene blandprøver bør kun benyttes etter grundig vurdering. I tilfeller med subsampling så anbefales det at så stor del av totalprøven som mulig gjennomgås med tanke på å fange opp sjelden arter. Dette må prioriteres framfor omfattende innsamling/bearbeiding for å kunne angi nøyaktig mengdeangivelse av vanlige arter. For undersøkelse av plankton er det gitt generelle retningslinjer for månedlig prøvetaking i vekstsesongen, 4-6 ganger i løpet av året (SFT 1997). For planteplanktonet (og sannsynlig de planktoniske hjuldyrene) er dette antagelig et minimum for å kunne fange opp hovedutvalget av artene. Når det gjelder de planktoniske krepsdyrene så antas 3 prøvetakinger i løpet av vekstsensongen å være tilstrekkelig for dette formålet.

10.5 Vedlegg 4: Budsjett:

Elver: Budsjettene er basert på omtrentlige priser og dagens (år 2000) prisnivå er lagt til grunn. Nedenfor presenteres enhetspriser (kostnad pr. elvestasjon/innsjø) for bearbeiding, tilrettelegging av data samt rapportering (enkel presentasjon av data med kommentarer) for hver enkelt organismegruppe. Kostnader for feltarbeid er presentert for seg.

Bearbeiding pr. elvestasjon og år:

Makrovegetasjon (karplanter + vannmoser): Analyse undervannsfotografering (kvantitativt), sammenstilling: 2 500 kr

Fastsittende kiselalger Kvantitativ bearb. 2 prøver á 1300 kr: 2600 kr

Andre fastsittende alger Semikvant. bearb., 1 prøve 2200 kr

Litorale krepsdyr: Håvtrekk, 2 prøver (vår-høst) á 1200 kr: 2 400 kr Kvantitativ bearb., 2 prøver á 2400 kr: 4 800 kr

Bunndyr (stein-, døgn- og vårfluer, snegl/muslinger, ev. fjærmygg): Sparkeprøver, 2 prøver (vår-høst) á 2000 kr: 4 000 kr Sparkeprøver, 1 prøve inkl. fjærmygg; á 2000 kr + 1500 kr 3 500 kr Surberprøver, kvantitativ bearbeiding, 2 prøver á 3500 kr: 7 000 kr

Fisk: Aldersbestemmelse, gj.sn. 1 art x 20 prøver á 75 kr: 2 500 kr

Alternativ 1 m/ kun semikvant. prøver på litorale krepsdyr og bunndyr: SUM. pr. stasjon stilleflytende (makroveg., krepsdyr, bunndyr, fisk): 12 000 kr SUM pr. st. hurtigstrømmende (makroveg, fastsittende alger, bunndyr) 12 000 kr

Alternativ 2 m/ kvantitative prøver på litorale krepsdyr og bunndyr: SUM pr. stilleflytende stasjon 23 000 kr

SUM pr. hurtigstrømmende stasjon 19 000 kr

Feltkostnader pr. elvestasjon pr. prøvetaking:

Inkludert timekostnader, felttillegg, kost og losji; forutsetter samordning slik at bare én person utfører feltarbeidet med hensyn på hver organismegruppe

Makrovegetasjon: Vegetasjonsregistrering + undervannsfoto, 1 feltrunde 2 000 kr

Fastsittende alger: Registrering og prøvetaking, 2 feltrunder 4 000 kr

Litorale krepsdyr: Prøvetaking, 2 feltrunder 4 000 kr

Bunndyr: Prøvetaking, 2 feltrunder 4 000 kr

Fisk: Elektrofiske, 1 feltrunde 2 000 kr

SUM, pr.stasjon pr. år på stilleflytende 12 000 kr SUM, pr. stasjon pr. år på hurtigstrømmende 10 000 kr (dvs. i snitt pr. stasjon ca 11 000 kr; gjelder både alternativ 1 og 2)

Totale kostnader pr. elvestasjon, pr. år; feltarbeid + bearbeiding:

Alternativ 1 m/ kun semikvant. prøver på litorale krepsdyr og bunndyr: 23 000 kr Alternativ 2 inkl. kvantitative prøver på litorale krepsdyr og bunndyr: 32 000 kr

Totale kostnader for foreslått elveovervåking Totale kostnader for overvåkingsnettverk med 20 elver (15 elver med 16-20 stasjoner, 5 spesialelver med 8-10 stasjoner) pr. år

Uten rullering:

Alternativ 1 m/ kun semikvant. prøver på litorale krepsdyr og bunndyr (20 stasjoner pr. elv): Totale feltkostnader 350 x 11 000 kr.: 3 850 000 kr Totale kostnader bearbeiding 350 x 12 000 kr.: 4 200 000 kr Samlede kostnader pr. år (20 stasj. pr. elv): 8 050 000 kr

Alternativ 1b (16 stasjoner pr elv): Totale feltkostnader 280 x 11 000 kr.: 3 080 000 kr Totale kostnader bearbeiding 280 x 12 000 kr.: 3 360 000 kr Samlede kostnader pr. år (16 stasj. pr. elv): 6 440 000 kr

Alternativ 2 m/ kvantitative prøver på litorale krepsdyr og bunndyr (20 stasjoner pr. elv): Totale feltkostnader 350 x 11 000 kr.: 3 850 000 kr Totale kostnader bearbeiding 350 x 21 000 kr.: 7 350 000 kr Samlede kostnader pr. år (20 stasj. pr. elv): 11 200 000 kr

Alternativ 2b (16 stasjoner pr. elv): Totale feltkostnader 280 x 11 000 kr.: 3 080 000 kr Totale kostnader bearbeiding 280 x 21 000 kr.: 5 880 000 kr Samlede kostnader pr. år (16 stasj. pr. elv): 8 960 000 kr

Med rullering hvert 2. år:

Alternativ 1: 4 025 000 kr / 3 220 000 kr (h.h.v. 20 og 16 stasjoner pr. elv) Alternativ 2: 6 600 000 kr / 4 480 000 kr (h.h.v. 20 og 16 stasjoner)

Med rullering hvert 3. år:

Alternativ 1: 2 680 000 kr / 2 150 000 kr (h.h.v. 20 og 16 stasjoner pr. elv) Alternativ 2: 3 750 000 kr / 2 990 000 kr (h.h.v. 20 og 16 stasjoner)

Innsparing ved samordning med eksisterende overvåking

To eller flere av de overnevnte organismegruppene er inkludert 8 av de 20 foreslåtte overvåkingsvassdragene. Bare tre vassdrag inkluderer både botanikk og zoologi.

Anslagsvis vil eksisterende overvåking dekke 20 % av det ovenfor foreslåtte overvåkingsprogrammet (alternativ 1):

Eksempler på samlete kostnader til elementer som ikke dekkes av dagens overvåking:

Alternativ 1; årlig overvåking, kostnader til ny elementer: 6 440 000 kr / 5 150 000 kr

Alternativ 1; overvåking hvert 3. år, kostn. til ny elemen.: 2 150 000 kr / 1 720 000 kr

Innsjøer: Budsjettene er basert på omtrentlige priser og dagens (år 2000) prisnivå er lagt til grunn. Nedenfor presenteres enhetspriser (kostnad pr. innsjø) for bearbeiding, tilrettelegging av data samt rapportering (enkel presentasjon av data med kommentarer) for hver enkelt organismegruppe. Kostnader for feltarbeid er presentert for seg og det er gitt ulike alternativer avhengig av hvilke organismegrupper som inkluderes (samordning). Makrovegetasjonen analyseres av botaniker i felt og det er derfor vanskelig å samordne dette feltarbeidet med de øvrige innsamlingene. Feltarbeid for makrovegetasjonsstudiene er derfor presentert med separat budsjett.

Bearbeiding, analysering, tilrettelegging av data og enkel rapportering, pr. innsjø og år:

Planteplankton: Kvantitative blandprøver, 5 prøver á 1500 kr: 7 500 kr Håvtrekk: 5 prøver á 500 kr: 2 500 kr Alternativ 1: Planteplankton totalt, kun kvant. prøver, 3 feltrunder: 4 500kr Alternativ 2: Planteplankton totalt, kun kvant. prøver, 5 feltrunder: 7 500 kr Alternativ 3: Planteplankton totalt, kvant. og kvalitative prøver, 5 feltrunder: 10 000 kr

Makrovegetasjon: Alternativ 1: Standard vegetasjonsreg. (kvalitativ/semikvantitativ metode): 2 500 kr Alternativ 2: Inkl. undervannsfotografering: 12 500 kr

Planktoniske krepsdyr: Alternativ a: Kvantitative blandprøver (inkl. biomasse), 3 prøver á 1200 kr: 3 600 kr Alternativ b: Kvantitative prøver (4 dyp), 3x4 prøver á 100 kr 12 000 kr Håvtrekk, 3 prøver á 600 kr: 1 800 kr Alternativ 1: Planktoniske krepsdyr totalt, blandprøver+håvtrekk, 3 feltrunder: 5 400 kr

Alternativ 2: Planktoniske krepsdyr totalt, dybdegradient+håvtrekk, 3 feltrunder: 13 800 kr

Planktoniske hjuldyra: Alternativ a: Kvantitative blandprøver, 5 prøver á 500 kr: 2 500 kr Alternativ b: Kvantitative prøver (4 dyp), 5x4 prøver á 400 kr: 8 000 kr Håvtrekk, 5 prøver á 500 kr: 2 500 kr Alternativ 1: Planktoniske hjuldyr totalt, blandprøver+håvtrekk, 5 feltrunder: 5 000 kr Alternativ 2: Planktoniske hjuldyr totalt, dybdegradient+håvtrekk, 5 feltrunder: 10 500 kr aBudsjettet er basert på at hjuldyrene analyseres samtidig med krepsdyrene.

Litorale krepsdyr: Håvtrekk, 2x3 prøver á 1200 kr: 7 200 kr

Litorale krepsdyr totalt, 2 feltrunder: 7 200 kr

Litorale bunndyr: Roteprøver (ekskl. fjærmygg og fåbørstemark), 2x3 prøver á 2000 kr: 12 000 krb Tillegg artsbestem. fjærmygg, 2x3 prøver á 1000 kr 6 000 krb Tillegg artsbestem. fåbørstemark, 2x3 prøver á 750 kr: 4 500 krb Kajakprøver, kvantitativ bearbeiding, 2x1 dyp (6 paralleller) á 3500 kr: 7 000 kr Tillegg artsbestem. fåbørstemark, 2x1 dyp (3 par.) á 1500 kr: 3 000 kr

Sublitorale/profundale bunndyr: Alternativ a: Kajakprøver, kvalitativ bearbeiding, 2x3 dyp (6 par.) á 3000 kr: 18 000 krb Tillegg artsbestm. fåbørstemark, 2x3 dyp (3 par.) á 1200 kr: 7 200 krb Alternativ b: Kajakprøver, kvantitativ bearbeiding, 2x3 dyp (6 par.) á 3500 kr: 21 000 kr Tillegg artsbestem. fåbørstemark, 2x3 dyp (3 par.) á 1500 kr: 9 000 kr

Alternativ 1: Bunndyr totalt, 2 feltrunder, kun kvalitativ bearbeiding: 47 700 kr Alternativ 2: Bunndyr totalt, 2 feltrunder, kvalitativ+kvantitativ bearbeiding: 62 500 kr

b Alternativ 1 er basert på anmerkede delsummer.

Fiskc: Aldersbestemmelse, 2 arter x 60 prøver á 75 kr: 9 000 kr Alternativ b: Databearbeiding og rapportering ekskl. aldersbestemmelse: 5 000 kr Alternativ b: Databearbeiding og rapportering inkl. aldersbestemmelse: 7 250 kr Alternativ 1: Fisk totalt, gjennomsnittlig 2 arter pr. innsjø, ekskl. aldersbestem.: 14 000 kr Alternativ 2: Fisk totalt, gjennomsnittlig 2 arter pr. innsjø, inkl. alderbestem.: 16 250 kr cLengde, vekt og kjønn måles/bestemmes i felt. Mageanalyse (inkl. biomasseberegn.) kommer ev. i tillegg (30 prøver á 275 kr = 8 250 kr).

Feltkostnader pr. innsjø pr. prøvetaking (inkl. timekostnader, felt/dykkertillegg, kost og losji):

1) Makrovegetasjond: Alternativ 1: Standard vegetasjonsregistrering, 1 person: 7 100 kre,f Alternativ 2: Inkl. undervannsfotografering m/dykkere, 3 personer: 44 400 kre,f,g

2) Vannprøver, planteplankton og dyreplanktond: 1 person á 6 t á 550 kr: 3 300 kre Reisekostnader inkl felttillegg, kost og losji: 1 240 krf Alternativ 1: Totalt, 3 feltrunder (2 er samordnet som nedenfor): 13 620 kr Alternativ 2: Totalt, 5 feltrunder: 22 700 kr

3) Tilsvarende 2) med tillegg av litorale krepsdyr og bunndyr: 2 personer á 12 t á 550 kr: 13 200 kre Reisekostnader inkl felttillegg, kost og losji: 4 740 krf Alternativ 1: Totalt, 1 feltrunde (1 er samordnet som nedenfor): 17 940 kr Alternativ 2: Totalt, 2 feltrunder: 35 880 kr

4) Tilsvarende 3) med tillegg av fiskh: 2 personer á 24 t á 550 kr: 26 400 kre

Reisekostnader inkl felttillegg, kost og losji: 5 780 krf Totalt, 1 feltrunde: 32 180 kr dAv sikkerhetsmessige hensyn skal feltarbeidet gjennomføres av min. to personer. Dette kan løses ved at det engasjeres en lokal feltassistent. Utgifter til feltassistent er imidlertid ikke lagt inn i budsjettet. eGjennomsnittlig reisetid 4 t. fI reisekostnader er det lagt inn et gjennomsnitt på 1000 kr pr. person . Statens satser for kost og losji er benyttet. gBruk av mobilt fjernstyrt kamera (under utprøving) vil redusere kostnadene ved kvantitative undersøkelser betydelig. hEkkoloddregisteringer av fisk er ikke lagt inn i budsjettet.

Totale kostnader for gjennomføring av feltarbeid, bearbeiding og rapportering av data basert på alternative overvåkingsprogrammer (alternativ 1- alternativ 3) som presentert i kap. 5.3.2:

Dersom litorale bunndyr og profundale fjærmygg inkl. årlig for de intensivt undersøkte innsjøene så vil totale kostnader komme på kr. 2 200 000 kr.

Alternativ 2: Totale feltkostnader: 1 391 000kr Totale kostnader bearbeiding, analyser og rapportering: 1 340 050kr Møtevirksomhet/Administrasjon/Koordinering: 150 000 kr Årlige samlede kostnader for 26 lok. pr. år: 2 880 000kr

Mulig gevinst ved samordning med eksisterende overvåking:

I det foreslåtte nettverket av overvåkingsinnsjøer (tabell 5.2) er 11 innsjøer inkludert i dagens Regional eutrofieringsovervåking mens tilsvarende 24 innsjøer er inkludert i Sur nedbør overvåkingen. Lokalitetene i RE-overvåkingen undersøkes hvert 5. år. Av SN-lokalitetene overvåkes 14 innsjøer årlig mens de resterende 10 innsjøene overvåkes hvert 4. år. I RE– overvåkingen er ambisjonsnivået for plante- og dyreplankton tilsvarende som alternativ 2. I SN-overvåkingen tilsvarer ambisjonsnivået alternativ 2-3 med hensyn til planktoniske og litorale krepsdyr, litorale bunndyr og fisk Dersom de mest intensivt undersøkte innsjøene i overvåkingsprogrammet for biologisk mangfold velges blant sjøer som overvåkes årlig i SN-

overvåkingen vil det være vesentlige innsparingsmuligheter i budsjettene presentert ovenfor, anslagsvis 1,2-1,4 mill avhengig av hvilket ambisjonsnivå (alternativ 1 - alternativ 3) som velges.