TURPROGRAM › Turer for Voksne › Turer for Ungdom › Turer for Barnefamilier › Arrangementer › Dugnader › Kurs
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Årsmelding 2013
Årsmelding 2013 Kirkelig fellesråd i Bærum Vedtatt i Kirkelig fellesråds møte 3. april 2014 Visjon Den norske kirkes virksomhet i Bærums-menighetene er fundert på denne visjonen: I Kristus, nær livet – en - bekjennende, - misjonerende, - tjenende og - åpen folkekirke. Satsingsområder Med basis i Den norske kirkes nasjonale strategidokumenter, lå følgende satsingsområder til grunn for kirkens arbeid også i Bærum i 2013: • Barne- og ungdomsarbeid • Diakoni (kirkens omsorgsarbeid) • Gudstjenesteliv • Kirkemusikk og kultur Hovedmål Bærum kirkelige fellesråd ønsker at kirken skal være levende, nær og tilgjengelig i lokalsamfunnet ved å • Styrke soknet som tros-, omsorgs- og handlingsfellesskap • Utvikle gudstjenesteliv og ritualer i møte med menneskers virkelighet • Fremme kirkens rolle som verdibærer i samfunnet Den norske kirke i Bærum Disse visjoner og hovedmål lå til grunn for arbeidet i Den norske kirke i Bærum og i Handlingsplan for kirkelig fellesråd for 2013. Kirkelig fellesråd i Bærum har i samarbeid med menighetsrådene arbeidet for å legge forholdene til rette for at det enkelte sokn kan virkeliggjøre visjon og hovedmål i lokalmiljøet. Denne årsmeldingen beskriver noen av de målene som er nådd i løpet av 2013. Den lokale menigheten (soknet) er den grunnleggende enheten i Den norske kirke. Etter kirkeloven av 1996 er soknet eget rettssubjekt. I den kirkelige tradisjon understrekes menighetens liv som et dypt og omfattende fellesskap innen rammen av Guds frelsesplan. Den kirkelige inndeling i sokn avgjøres av Kongen (jf Kirkeloven -
Fuglelivet I Asker Og Bærum 2010
Fuglelivet i Asker og Bærum 2010 Terje Bøhler Norsk Ornitologisk Forening Asker og Bærum lokallag Fuglelivet i Asker og Bærum 2010 Terje Bøhler Norsk Ornitologisk Forening Asker og Bærum lokallag Tittel : Fuglelivet i Asker og Bærum 2010 Forfatter : Terje Bøhler Forsidebilde : Stokkand ved Sandvikselvas utløp © Tittelsidebilde : Lomvi ved Solvikbukta på Blommenholm © Baksidebilde : Stillits © Foto : Terje Bøhler Trykket : 2010 ISBN 978-‐82-‐995630-‐3-‐1 (Gjelder KUN den trykte versjonen) 2 Innholdsfortegnelse FORORD ................................................................................................................................................................8 INNHOLD ..............................................................................................................................................................9 ARTSGJENNOMGANG ....................................................................................................................................11 Knoppsvane – Mute Swan – Cygnus olor ......................................................................................................12 Dvergsvane – Tundra Swan – Cygnus columbianus .....................................................................................13 Sangsvane – Whooper Swan – Cygnus cygnus..............................................................................................14 Sædgås – Bean Goose – Anser fabalis ...........................................................................................................15 -
Rik På Historie - Et Riss Av Kulturhistoriens Fysiske Spor I Bærum
Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum Regulering Natur og Idrett Forord Velkommen til en reise i Bærums rike kulturarv, - fra eldre Det er viktig at vi er bevisst våre kulturhistoriske, arki- steinalder, jernalder, middelalder og frem til i dag. Sporene tektoniske og miljømessige verdier, både av hensyn til vår etter det våre forfedre har skapt finner vi igjen over hele kulturarv og identitet, men også i en helhetlig miljø- og kommunen. Gjennom ”Rik på historie” samles sporene fra ressursforvaltning. vår arv mellom to permer - for å leses og læres. Heftet, som er rikt illustrert med bilder av kjente og mindre Sporene er ofte uerstattelige. Også de omgivelsene som kjente kulturminner og -miljøer, er full av historiske fakta kulturminnene er en del av kan være verdifulle. I Bærum og krydret med små anekdoter. Redaksjonsgruppen, som består kulturminner og kulturmiljøer av om lag 750 eien- består av Anne Sofie Bjørge, Tone Groseth, Ida Haukeland dommer, som helt eller delvis er regulert til bevaring, og av Janbu, Elin Horn, Gro Magnesen og Liv Frøysaa Moe har ca 390 fredete kulturminner. utarbeidet det spennende og innsiktsfulle heftet. I ”Rik på historie” legger forfatterne vekt på å gjenspeile Jeg håper at mange, både unge og eldre, lar seg inspirere til å kommunens særpreg og mangfold. Heftet viser oss hvordan bli med på denne reisen i Bærums rike historie. utviklingen har påvirket utformingen av bygninger og anlegg, og hvordan landskapet rundt oss er endret. Lisbeth Hammer Krog Det som gjør “Rik på historie” særlig interessant er at den er Ordfører i Bærum delt inn i både perioder og temaer. -
Års- Beretning
ÅRSBERETNING 2013 Skiforeningens Harriss Haakon Års- beretning 2013 Skiforeningen 2013 1 Magnus Nyløkken FORENINGEN TIL SKI-IDRETTENS FREMME Skiforeningens formålsparagraf: Foreningen er åpen for alle og har til formål å virke for utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv. Foreningen arrangerer Holmenkollrennene. Foreningen arbeider for sitt formål gjennom blant annet å: 1 Anlegge og vedlikeholde løyper, stier, bakker og andre friluftsanlegg 2 Utvikle barns og voksnes skiferdighet og kjennskap til natur og friluftsliv 3 Drive informasjon og opplysningsvirksomhet for friluftsliv 4 Organisere og arrangere friluftsaktiviteter 5 Utdanne ledere/instruktører for virksomheten 6 Drive Skimuseet 7 Bygge og drive sportsstuer 8 Medvirke til sikring og planlegging av friluftsområder 9 Samarbeide med myndigheter og andre organisasjoner om tiltak som fremmer friluftslivets utvikling 2 Skiforeningen 2013 Skiforeningen 2013 3 ÅRSBERETNING 2013 ÅRSBERETNING 2013 STYRETS BERETNING 2013 var nok et flott år for ski- rennskurs for voksne på ca. 20 prosent kunnet foreta nødvendig fornyelse av våre 2013idretten, friluftslivet og for sammenlignet med 2012. løypemaskiner og modernisering av våre Skiforeningen. Det var stor oppslutning om Takket være private og offentlige midler har eiendommer. alt som hadde med skiaktiviteter å gjøre: Skiforeningen gjennomført inkluderingstiltak I 2013 vil vi spesielt takke for ettergivelse mange mennesker i Marka, høy deltagelse for og med grupper (800–1000 personer) av lån fra Tyin AS/Hans Herman Horn i på kurs og arrangementer, rekordbesøk på vi ellers ikke ville nådd. forbindelse med renoveringen av Skiforeningens Skimuseet og stor oppmerksomhet i mediene. hus, gave fra OBOS til ny løypemaskin i ARRANGEMENTER Østmarka (OBOS finansierte også den gamle BETYDELIG MEDLEMSOPPSLUTNING Holmenkollen Skimaraton ble fulltegnet maskinen), gave fra Hans Herman Horns Ved medlemsårets utløp 31.08.13 hadde med 7000 påmeldte deltagere. -
Strategy to Provide an Optimal Bus Depot
NTNU Norwegian University of Science and Technology Faculty of Architecture and Design Master’s thesis Department of Architecture and Planning Natalia Ardanari Mjøsund an optimal bus depot bus an optimal provide Strategy to Trondheim , June June 2017 Master Thesis – Faculty of Architecture and Design - NTNU NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ARKITEKTUR OG PLANLEGGING Oppgavens tittel: Dato: June 22nd 2017. Strategy to provide an optimal bus depot. Antall sider (inkl. bilag): 131. Masteroppgave X Prosjektoppgave Navn: Stud.techn.: Natalia Ardanari Mjøsund. Faglærer/veileder: Prof. Nils Olsson. Ekstrakt: As a contribution to urban study, this master thesis discusses the strategies for establishment to an optimal bus depot, a transport infrastructure and facility that requires large area. The research study seeks to a greater understanding about the importance of a bus depot in urban development as well as the characteristics of an optimal bus depot. When there is growing needs in bus, there will be needs in increasing bus depot capacity. Failing to provide bus depot on time will stop bus operation. Bus depot has important roles, but its existence somehow invoke environmentally negative image for the community. People want the continuity of bus operation, but not depot as neighbor. Following research questions are raised in this master thesis: - What are the characteristics of an optimal bus depot? - How would selected regions provide an optimal bus depot to their transport system? The experiences from selected regions to provide a bus depot to the transport system are investigated. Oslo, Akershus, Hordaland, Stockholm, and Trondheim are chosen as the case study in this master thesis as they rely on bus mode as important public transport and they have continually focused on providing optimal bus depot. -
Bærum Kommunes Formannskap Og Velforeningene I Bærum Saksliste
Bærum Velforbund Postboks 36 1318 Bekkestua www.baerumvelforbund.no [email protected] Org. Nr. 984 664 982 Saker til møtet 24. april 2019 mellom Bærum kommunes formannskap og velforeningene i Bærum Formannskapssalen kl. 1700 – 1815 Saksliste 1 Tanum Vel ....................................................................................................................................... 2 1.1 Gang og sykkelvei fra Staverkrysset til Billingstadveien mellom Vestmarkveien og Skustadgata ............................................................................................................................. 2 1.2 Gang og sykkelvei fra Bjerke til Vestmarksetra via Kattås. ..................................................... 2 2 Høvik Verk Vel/Høvik Vel/Fagerstrand Vel ..................................................................................... 2 2.1 Disponering av Granly dagsenter, Bjerkealleen 23, gnr. 11/ bnr. 36 ...................................... 2 3 Hosle Vel ......................................................................................................................................... 3 3.1 Sykkelvei langs Griniveien ....................................................................................................... 3 3.2 Sykkelvei fra Nordveien til pumpehuset ved Hosletoppen .................................................... 3 3.3 Bevaring av Sauejordet og Stubberudparken ......................................................................... 3 4 Voll Vel ........................................................................................................................................... -
Kartkatalog Fås Gratis Ved Henvendelse NGU
1 GEOLOGI FOR SAMFUNNET Geology for society VIRKSOMHETSIDÈ Norges geologiske undersøkelse (NGU) - er den sentrale nasjonale institusjonen for kunnskap om fastlands-norges geologi og kontinentalsokkelens øvre lag. - er en nøytral og uavhengig organisasjon. - har ansvaret for utbygging og vedlikehold av en nasjonal, geologisk databank. Databanken skal omfatte all aktuell informasjon om Norges berggrunn, løsmasser og grunnvann. - skal sørge for at denne kunnskapen blir gjort tilgjengelig for løsning av nasjonale og internasjonale oppgaver. KORT OM NGU NGU er en statlig etat, organisert under Nærings- og handelsdepartementet (NHD). Som forskningsbasert forvaltningsorgan, er NGU også de andre departementenes faginstans i geofaglige spørsmål. NGU har 220 ansatte og en budsjettert omsetning i 1997 på ca. 122 mill. kr. BRUK AV GEOLOGISKE DATA NGUs virksomhet er samfunns- og brukerorientert. Vår databank og kunnskap om berggrunn, løsmasser og grunnvann brukes i mange sammenhenger og av forskjellige brukere. THE PURPOSE OF THE ORGANISATION The Geological Survey of Norway - is the central, national institution for knowledge about the geology of mainland Norway and the upper beds on the continental shelf. - is neutral and independent. - is responsible for building up and maintaining a national geological data bank containing all relevant information on the bedrock, superficial deposits and groundwater of the country - must ensure that this knowledge is made available for solving national and international requirements. NGU IN BRIEF The Geological Survey of Norway (NGU) is a Government service institution, responsible to the Ministry of Trade and Industry. NGU is also a research based institution holding the databank for all geoscientific information in Norway and acts in an advisory capasity for other ministries. -
Sluttrapport Elg-Skog-Samfunn NINA
Sluttrapport Elg-Skog-Samfunn Bernt-Erik Sæther Knut Solbraa Dag Petter Sødal Olav Hjeljord NINA NORSK INSTITUr.F FOR NATURFORSKNING Sluttrapport Elg-Skog-Samfunn Bernt-Erik Sæther Knut Solbraa Dag Petter Sødal Olav Hjeljord NORSK INSTrl= FOR NATURFORSKNING nina forsknIngsrapport 028 Sæther, B-E., Solbraa, K., Sødal, D.R & Hjeljord, 0. 1992. N1NAs publikasjoner Sluttrapport Elg-Skog-Samfunn- NINA forskningsrapport28: 1- 153. NINA utgir seksulike faste publikasjoner: Trondheim, mai 1996 NINA Forskningsrapport ISSN0802-3093 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, i ISBN82-426-0197-6 den hensikt å spre forskningsresultaterfra institusjonen til et større publikum. Forskningsrapporterutgis som et alternativ Forvaltningsområde: til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, Viltøkologi målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. Wildlife NINA Utredning Rettighetshaver0: Serien omfatter problemoversikter, kartlegging av kunn- NINA Norsk institutt for naturforskning skapsnivåetinnen emne, litteraturstudier, sammenstilling av andres materialeog annet som ikke primært er et resultat av Publikasjonenkan siteresfritt med kildeangivelse NINAsegen forskningsaktivitet. NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. Opplaget er begrenset. Redaksjon: Bernt Erik Sæther NINA Notat Jørn Thomassen Serien inneholder symposie-referater,korte faglige redegjø- Lill Lorch Olden relser, statusrapporter, prosjektskissero.l. i hovedsak rettet -
Kommunedelplan Kulturminner Og Kulturmiljøer 2010-2020
BÆRUM KOMMUNE PLAN- OG MILJØAVDELINGEN Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Bærum 2010 – 2020 Bærum kommune desember 2009 Dokument 795239 FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER I BÆRUM I PLANDEL 1. Innledning 1.1. Målsetting 1.2. Saksgang hittil 1.3. Plantype og begrensninger 1.4. Forholdet til kommuneplanens arealdel 1.5. Forhold til annet lovverk / eksisterende planer 2. Dagens situasjon for kulturminner og kulturmiljøer i Bærum 2.1. Evaluering av forrige kulturvernplan og Kulturmeldingen for 1995 - 1999 2.2. Kommunens rolle i kulturminnevernet 2.3. Eieres rolle i kulturminnevernet 2.4. Utfordringer og muligheter 3. Planforslaget 3.1. Plankart 3.2. Beskrivelse av kulturlandskapene 3.3. Beskrivelse av prioriterte større kulturmiljøer 3.4. Beskrivelse av kulturmiljøer 3.5. Prioriterte større kulturmiljøer som foreslås regulert til bevaring 4. Konsekvenser av planforslaget 4.1. Miljømessige konsekvenser 4.2. Økonomiske konsekvenser 5. Oppfølging av planen 1. Innsatsområde bevaring 2. Innsatsområde forvaltning 3. Innsatsområde formidling 4. Innsatsområde verdiskaping 6. Oppslagsdel 6.1. Definisjoner 6.2. Klassifisering av verneverdi 6.3. Overordnede rammer og lovverk 6.4. Veiledninger 6.5. Tilskuddsordninger 6.6. Krav til saksbehandling 6.7. Ord og begreper II RIK PÅ HISTORIE – et kulturhistorisk riss 2 1. INNLEDNING Kommunedelplanen er delt i tre: Plandel, plankart og et riss av Bærums kulturhistorie. Plandelen er den formelle kommunedelplanen som også inneholder en plan for oppfølging. Risset av Bærums kulturhistorie er tenkt å gi innsikt i vår kulturarv, og det er et ønske at denne bearbeides videre til et hefte som kan publiseres. 1.1 Målsetting Planens hovedmål er bevaring av kulturhistoriske, arkitektoniske og miljømessige verdier som et ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. -
Vernemyndighetenes Registreringer
Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Kartlegging av frilufts- og naturverdier i 32 utvalgte områder i Oslomarka 23 - 01 - rao4n 2008 rao4n RAPPORT 16.01.2012 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1-2012 146245 16.01.2012 Kunde: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Kartlegging av frilufts- og naturverdier i 32 utvalgte områder i Oslomarka Sammendrag: Sweco AS fikk våren 2011 i oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen å kartlegge friluftsverdier og naturfaglige verdier i 32 områder i Marka med samlet areal på vel 45 km2.Friluftsområdene er kartlagt etter en fastlagt ”rutenettmetode” som omfatter kartlegging av friluftsverdier innenfor 100x100 m ruter innenfor de utvalgte områdene. Naturverdier er kartlagt etter Direktoratet for naturforvaltning sin ”Rapportmal for registrering av biologisk mangfold” (2007). Samtlige områder er oppsøkt i felt og natur- og friluftsverdier er kartlagt. I henhold til rutenettmetoden er friluftsverdiene i områdene registrert og oppnådde verdier for skogelementer, landskapselementer og opplevelseselementer angitt og vurdert i tillegg til en omtale av friluftslivet i området. Omtalen av friluftsverdier og naturverdier er gitt i egne faktaark for hvert enkelt område der områdene er detaljert beskrevet og verdisatt. Av de 32 områdene er 4 områder gitt naturverdien ”nasjonalt verdifulle”, 20 områder ”regionalt verdifulle” og 8 områder ”lokalt verdifulle”. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Frode Løset, Mats Finne og Ragnhild Heimstad Kontrollert av: Sign.: Frode Løset, Mats Finne, Ragnhild Heimstad Oppdragsansvarlig / avd.: Oppdragsleder / avd.: Dag Tore Seierstad/Miljørådgivning Frode Løset/ Miljørådgivning Forord Sweco AS fikk våren 2011 i oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen å kartlegge friluftsverdier og naturfaglige verdier i 32 områder i Marka med samlet areal på vel 45 km2. -
Anleggssituasjonen for Fotballklubber I Bærum Kommune
ANLEGGSSITUASJONEN FOR FOTBALLKLUBBER I BÆRUM KOMMUNE Behov og kapasitet pr sesongslutt 2011 OSLO FOTBALLKRETS Bakgrunn Denne rapporten er utarbeidet for å kartlegge anleggssituasjonen i kampsesongen innen Bærum kommune - både samlet og for den enkelte fotballklubb. Rapporten viser innledningsvis den enkelte klubbs aktivitetet (antall lag) samt klubbens tilgang til banekapasitet i nærmiljøet. Tilgangen til banekapasitet er basert på opplysninger i OFKs databaser, kommunikasjon med klubber og kommunen samt erfaringer fra administrasjonen i OFK. Av dette utledes den enkelte klubbs behov for banekapasitet i forhold til reell aktivitet, og den konkrete over- eller underkapasitet på anlegg ved utgangen av sesongen 2011. Grunnlaget for beregningene av kapasitet er: Kampsesongen regnes fra 1. mai til 1. oktober med spillefri i skoleferien = 15 uker reell sesong Den organiserte virksomheten foregår stort sett etter skole- og arbeidstid. Brukstiden på banene: hverdager kl. 17.00 - 22.00 5 timer lørdager kl. 10.00 - 18.00 8 timer søndager kl. 12.00 - 20.00 8 timer Med disse brukstidene per dag, vil den totale brukstiden for de ulike banedekkene være: Naturgress 100 timer (av hensyn til slitasje og banekvalitet) Grus 615 timer Kunstgress 615 timer Grunnlaget for beregningene av behov er: Lagenes seriekamper, cup- og turneringskamper samt treningsbehov 11-erlag: 9 seriekamper hjemme 16 timer 9 cup/turneringskamper hjemme 16 timer 4 treningstimer / uke 60 timer Kapasitetsbehov i sesongen (1.5 - 1.10) 92 timer 7-erlag: 9 seriekamper hjemme 10 timer 9 cup-/turneringskamper hjemme 9 3 treningstimer / uke 45 Kapasitetsbehov i sesongen (1.5 - 1.10) 64 timer 5-erlag: 6 seriekamper hjemme 4 timer 6 cup-/turneringskamper hjemme 4 timer 2 treningstimer / uke 30 timer Kapasitetsbehov i sesongen (1.5 - 1.10) 38 timer Lag pr klubb: 5er og 7er 5er KLUBB Tot 5er 6 år* 7 år* 8 år 9 år 10 år Bærum 8 8 8 5 4 33 Bærumsløkka 0 *Grunnlaget for beregningene Bærums Verk 9 9 9 9 7 43 av lag i klassene 6 og 7 år: Disse klasser spiller ikke Eikeli 0 seriespill i OFK. -
KONSERTER I KIRKEN DAG DATO TID STED KONSERT Lørdag 30.11 19.00 Høvik Kirke Bærum Salongorkester Søndag 01.12 18.00 Snarøya Kirke Menighetens Julekonsert
JULE KONSERTER I KIRKEN DAG DATO TID STED KONSERT Lørdag 30.11 19.00 Høvik kirke Bærum salongorkester Søndag 01.12 18.00 Snarøya kirke Menighetens julekonsert. Lokale korer og solister. Søndag 01.12 19.00 Høvik kirke Ensemble Solis Søndag 01.12 19.00 Bryn kirke Adventskonsert med XVBP (tidligere sangere i Vestre Bærums Pikekor) Søndag 01.12 19.00 Haslum kirke Julekonsert med vokalgruppen Amabile. Tirsdag 03.12 19.00 Bryn kirke Julekonsert med Bærums Verk musikkorps og sanggruppen ”Fjøs- gutta” fra Lommedalen. Torsdag 05.12 18.00 Lommedalen Årets stjernekonsert med Rykkinn kirke og Gullhaug skolekorps Fredag 06.12 19.00 Høvik kirke Alle tiders advent Fredag 06.12 19.00 Bryn kirke «Jul med Bryn skoles musikkorps» Fredag 06.12 19.00 Haslum kirke Julekonsert med Magnolia Jazz- band. Tradisjonsrik konsert med kjent og kjær musikk. Lørdag 07.12 17.00 Bryn kirke Julekonsert med Hammerbakken Blæseensemble Lørdag 07.12 17.00 Høvik kirke Høvik janitsjarkorps Søndag 08.12 16.00 Lommedalen Julekonsert med Lommedalen kirke skolekorps Søndag 08.12 18.oo Høvik kirke Bærumkoret Søndag 08.12 18.30 Jar kirke Jar menighets adventskonsert. Søndag 08.12 19.00 Bryn kirke «Deilig er den himmel blå» Damekoret Valborgs med korpset Olsenbanden. Søndag 08.12 19.00 Haslum kirke «Et barn er oss født», julekonsert med Bærum kammerkor. Søndag 08.12 19.00 Snarøya kirke Konsert med Fornebu SingAirs og SAS Janitjarorkester Mandag 09.12 18.30 Snarøya kirke Snarøya skoles musikkorps Mandag 09.12 19.00 Haslum kirke «Syng julen inn» med Haslum Pust og Blås.