TURPROGRAM › Turer for Voksne › Turer for Ungdom › Turer for Barnefamilier › Arrangementer › Dugnader › Kurs

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

TURPROGRAM › Turer for Voksne › Turer for Ungdom › Turer for Barnefamilier › Arrangementer › Dugnader › Kurs 2017 TURPROGRAM › Turer for voksne › Turer for ungdom › Turer for barnefamilier › Arrangementer › Dugnader › Kurs www.bærumturlag.no DET LIGGER I VÅR NATUR INNHOLD Intervju med ordfører Lisbeth Hammer Krogh 4 Kongler på kastet – Liten bok, store tanker 6 Generelt om turer 8 Turer for ungdom og voksne 9 Svartvannshytta – En spennende dag 18 Intervju med Øystein Dahle 26 En bygdeborg i Bærum 36 Barnas Turlag 39 Den store turdagen 42 Kveldsmatturer 43 Trille- og meiseturer 44 H.O. Christophersen – Vandringslivets dannelsesagent 46 I hine hårde tider 47 FOTO: NILS MATHISRUD FOTO: Hvor enn du bor i Bærum er det kort vei til marka og naturen. Utsikt fra Søndre Kolsåstopp. Turer for Bærum Turlag 2017 52 ÅRETS PROGRAM opprettholdt. Disse turene har MAGASINDEL Artiklene vi har valgt å presentere Det har vært et godt år for Bærum Nedre Gupu som base. Fersking kurs Vi har fått mange positive tilbakemeldin- er publisert tidligere, men vi tror for et Turlag. Det var stor oppslutning og Opptur opprettholdes, likeledes ger på artiklene i magasindelen i fjorårets nokså smalt publikum. Vi presenterer ÅRSMØTE I BÆRUM TURLAG om turer og arrangementer i 2016. turer for barn som trilleturer, program. Denne delen av programmet to artikler av H. O. Christophersen, Vi følger opp med et rikholdig og bære meisturer, “natt i naturen”- opprettholdes, og vi ønsker etter hvert “I hine hårde tider” og “En bygdeborg i Bærum Turlag avholder ordinært årsmøte på Bærum bibliotek, spennende program for 2017. I det arrangementer. Flere turlederkurs å utvide denne delen av programmet. Bærum”. Artikkelen “En spennende dag” Bekkestua. følgende finner du en presentasjon vil også bli arrangert. Som nevnt i innledningen ønsker som handler om da Svartvannshytta TIRSDAG 28. MARS KL. 19.00 av turlagets aktiviteter i løpet av året. Men det er også mye nytt. Vi tilbyr vi å dreie noe av innholdet i program- ble brent av nazistene i 1945 er skrevet Dørene åpnes kl. 18.30. Sakspapirer legges ut på www.bærumturlag.no Turdelen av programmet har vi delt en tredagers villmarkstur i langs met over mot intervjuer og artikler av lektor Carsten Dehli på Stabekk to uker før årsmøtet. Det blir enkel servering. i to, én del for arrangementene til Bærums grenser, gjennom Vestmarka, og dermed profilere programmet gymnas og hentet fra heftet “Milorgliv”. Barnas Turlag og én for våre voksne Krokskogen og Bærumsmarka med både som et turprogram og som et KÅSERI medlemmer, inklusive seniorer. Vi Liv Arnesen som instruktør. Turen magasin. Det ene intervjuet er med God lesing! KONGLER PÅ KASTET presenterer også en magasindel som vil gi deltakerne grunnleggende Øystein Dahle, en sentral person i Brynjulf Bjørklid (f. 1946) har tilbrakt et år alene, fra midtsommer inneholder intervjuer av viktige kompetanse i turledelse. To turer med norsk tur- og friluftsliv, som evner å til midtsommer, i ei koie ved Fjellsetra på Krokskogen. Han fartet personer for turlivet i Bærum samt industrihistorisk innhold fra Lomme- sette friluftsliv og miljø inn i en over- omkring i hele marka, sommer som vinter, fra vestre Bærum i sør artikler med emner fra marka. dalen og Krokskogen gjennomføres ordnet naturfilosofisk sammenheng. til Øyangen i nord. Vandringene er knyttet til sagn og myter, for med Odd Tore Saugerud som turleder. Det andre intervjuet er med Bærums eksempel olavskildene på Retthella og Midtskogen eller han fører TURDEL Nye kulturhistoriske vandringer ser ordfører, Lisbeth Hammer Krog, som drømmeaktige samtaler med Peter Christen Asbjørnsen og Bernhard Flere av turene og arrangementene, også dagens lys; Minner i malm og er “sjefen” for at Bærum kan tilby Herre. Han leste ellers den marka litteratur som fantes, og de gangene som vi følte var vellykkete i fjor, vil stein – Fra monument til monument i sine innbyggere et allsidig og enkelt han skulle handle, tok han sykkelen fatt til samvirkelaget i Lomme- bli repetert i år. Av disse kan vi bl.a. Holmen- og Frognerseterskogen er en friluftsliv. Begge er medlem av Bærum dalen. Oppholdet på Fjellsetra resulterte i boka Kongler på kastet. nevne: kveldstur til Bergsprekken og av dem, likeså en tur fra Milorghytte Turlag. Vi presenterer også et portrett Kast er steder der det en gang har skjedd en ulykke. Tradisjonen har Isslottet ved Østernvann, vandring til Milorghytte i Vestmarka og en tur av filosofen, humanisten og marka- vært å kaste noe på når man passerer. De fleste kastene er glemt og i Abborjuvet mellom Bogstadvannet til gravrøysene på Risfjellet, også i forfatteren H. O. Christophersen som i usynlig, men Ingjerdkastet på Ingjerdsbrenna holdes fortsatt i hevd. og Abborvann, kulturhistoriske Vestmarka. Man har mye å glede seg sine bøker skriver om skogsområdene i Einar Skage Andersen FORSIDEN: YOGATUR I VESTMARKA. FOTO: KAISA HAFREDAL I VESTMARKA. FOTO: FORSIDEN: YOGATUR Her legger også moderne vandrere på kvist og kongler, for å minnes vandringer; langs Sandvikselva fra til. Velkommen på tur i 2016! Bærum Turlags nedslagsområde. Bærum Turlag, leder en gammel tragedie. Hamang til Vøyen gård, på Brønnøya, Forfatteren vil lese noen utdrag fra boka, svare på spørsmål og i Kolsås- Dæliområdet, til Rognlia gård Årets turprogram er laget av Bærum Turlags egen programkomité bestående av Nils Mathisrud (red.), delta i samtalen som måtte oppstå. Kåseriet avsluttes med framføring og på Lagåsen ved Lysaker. Turer med Sidsel Graff-Iversen, Trine Hansson, John Hvidsten og Einar Skage Andersen. av teksten Følg stien til eget gitarakkompagnement. yoga der informasjon om sunt kost- hold er en del av innholdet blir også Trykk: Panzerprint. Layout: [email protected] 2 Bærum Turlag 2017 mer informasjon www.bærumturlag.no > e-post [email protected] mer informasjon www.bærumturlag.no > e-post [email protected] Bærum Turlag 2017 3 fint turveikart med oversikt over det. Hva slags forhold har du til DNT og Så er jeg opptatt av at vi møter Turgåing er førstevalget av aktiviteter Bærum Turlag? andre mennesker på tur ved å se hver- blant den voksne del av befolkningen i Det er som ordfører jeg er blitt kjent andre i øynene og si hei. Hvorfor ikke Bærum. Da passer det bra at vi nå har med DNT og Bærum Turlag. Jeg er hilse slik også når vi møtes i en heis 55 km hovedturveier, 40 km lokale imponert over mangfoldet i turprogram- eller ute i gatene i Sandvika? turstier, 18 km kyststi og 48 km med met, til og med trilleturer med barne- kultur- og naturstier. Åtte av turveiene vogn. Det er hyggelig å delta på arrange- Hvordan prioriterer Bærum kommune er tilrettelagt for bevegelseshemme- menter, som starten på Friluftslivets år i friluftsliv og fysisk aktivitet? de. I tillegg kommer alle sykkelveier, 2015, overtagelse av Nedre Gupu og ikke Når det gjelder investeringer avsettes lysløyper og skiløyper. minst åpningen av den nye, flotte låven det årlig betydelige beløp. I forslag til Jeg oppfordrer også alle til å ut- på Sæteren Gård. Svartvannshytta må budsjett for neste år, er det blant annet forske dagsturhytter og DNT-hytter i jeg også nevne. Det er lett å si ja når dere foreslått 6 millioner til turveier, parker området vårt. Det er åpnet flere flotte i Bærum Turlag spør. og innløsing av friområder. I tillegg turmål de siste årene i regi av dere i avsettes det 1 million kroner til friluftstil- Bærum Turlag, blant annet på Nedre Hva tenker du er viktig med å være ute tak i idrettens anleggsplan. I Bærum er Gupu og Svartvann i Vestmarka. på tur? vi privilegerte med så mange aktive lag Vi vet jo hvor viktig fysisk aktivitet og foreninger. Det årlige driftstilskuddet Hvordan har du klart å få egne barn ut er for alle, ikke minst for det mentale. til friluftsorganisasjonene, dagsturhytter, på tur? Jeg vil slå et slag for hverdagstrimmen Rigmor og Rigfar samt kulturvernorgani- Det er liten aldersforskjell på gutta, og å bruke vårt flotte turveinett til å gå sasjoner er på til sammen 2,62 millioner som har vært med på tur fra de satt i og sykle. Arenaen ligger jo rett utenfor kroner. Vi setter også av flere hundre sele og bæremeis. De ble tidlig med på døra. Og når det er så tilgjengelig, er vi tusen til nærmiljøanlegg og badeplasser. jakt, og det er flott å se at tradisjonene flinkere til å være ute. Både friluftsliv og idrett er viktig for videreføres. Hun som er yngst, liker å Kommunens turveier er et tilbud folkehelsen. Tenk på hvor mange idret- tilbringe mye tid i dansestudio, men til kommunens innbyggere som ten og friluftslivet favner til sammen Bærums ordfører Lisbeth Hammer Krogh er ivrig turgåer. da hun var liten, var hun også med på ønsker å være fysisk aktive i hverda- – og skaper samhold og livsglede. FOTO: PRIVAT FOTO: alle turene. gen. Fysisk aktivitet fremmer livs- Jeg har lyst til å avslutte med si at kvalitet, glede og helse, og forebygger vi satser på å legge til rette for turveier Hvilke yndlingsturer har du her i stress og sykdommer. og sikre grønne rekreasjonsarealer for INTERVJU MED ORDFØRER nærheten og ellers i Norge? Å bli bedre kjent i nærområdet gir innbyggerne våre. De siste årene har Det avhenger av årstiden. Utenom både fine opplevelser, kunnskap og mange nye turveier blitt åpnet og tatt det jeg allerede har nevnt, vil jeg tilhørighet. Turveiene går i flott natur, i bruk. Det er jeg stolt av! Og opp- LISBETH HAMMER KROG trekke frem området ved Dælivann på skogsveier, grusveier og gjennom levelsene ligger ikke langt fra der du og Tanumplatået. fantastisk kulturlandskap. Vi slipper å bor, så la deg inspirere og ta turveiene Ellers stortrives jeg sør i Rondane i gå på trafikkerte veier og vi slipper støy i bruk – enten du skal på søndagstur de flotte fjellene mellom Gudbrands- og forurensning. eller bare skal lufte hunden! dalen og Østerdalen.
Recommended publications
  • Årsmelding 2013
    Årsmelding 2013 Kirkelig fellesråd i Bærum Vedtatt i Kirkelig fellesråds møte 3. april 2014 Visjon Den norske kirkes virksomhet i Bærums-menighetene er fundert på denne visjonen: I Kristus, nær livet – en - bekjennende, - misjonerende, - tjenende og - åpen folkekirke. Satsingsområder Med basis i Den norske kirkes nasjonale strategidokumenter, lå følgende satsingsområder til grunn for kirkens arbeid også i Bærum i 2013: • Barne- og ungdomsarbeid • Diakoni (kirkens omsorgsarbeid) • Gudstjenesteliv • Kirkemusikk og kultur Hovedmål Bærum kirkelige fellesråd ønsker at kirken skal være levende, nær og tilgjengelig i lokalsamfunnet ved å • Styrke soknet som tros-, omsorgs- og handlingsfellesskap • Utvikle gudstjenesteliv og ritualer i møte med menneskers virkelighet • Fremme kirkens rolle som verdibærer i samfunnet Den norske kirke i Bærum Disse visjoner og hovedmål lå til grunn for arbeidet i Den norske kirke i Bærum og i Handlingsplan for kirkelig fellesråd for 2013. Kirkelig fellesråd i Bærum har i samarbeid med menighetsrådene arbeidet for å legge forholdene til rette for at det enkelte sokn kan virkeliggjøre visjon og hovedmål i lokalmiljøet. Denne årsmeldingen beskriver noen av de målene som er nådd i løpet av 2013. Den lokale menigheten (soknet) er den grunnleggende enheten i Den norske kirke. Etter kirkeloven av 1996 er soknet eget rettssubjekt. I den kirkelige tradisjon understrekes menighetens liv som et dypt og omfattende fellesskap innen rammen av Guds frelsesplan. Den kirkelige inndeling i sokn avgjøres av Kongen (jf Kirkeloven
    [Show full text]
  • Fuglelivet I Asker Og Bærum 2010
    Fuglelivet i Asker og Bærum 2010 Terje Bøhler Norsk Ornitologisk Forening Asker og Bærum lokallag Fuglelivet i Asker og Bærum 2010 Terje Bøhler Norsk Ornitologisk Forening Asker og Bærum lokallag Tittel : Fuglelivet i Asker og Bærum 2010 Forfatter : Terje Bøhler Forsidebilde : Stokkand ved Sandvikselvas utløp © Tittelsidebilde : Lomvi ved Solvikbukta på Blommenholm © Baksidebilde : Stillits © Foto : Terje Bøhler Trykket : 2010 ISBN 978-­‐82-­‐995630-­‐3-­‐1 (Gjelder KUN den trykte versjonen) 2 Innholdsfortegnelse FORORD ................................................................................................................................................................8 INNHOLD ..............................................................................................................................................................9 ARTSGJENNOMGANG ....................................................................................................................................11 Knoppsvane – Mute Swan – Cygnus olor ......................................................................................................12 Dvergsvane – Tundra Swan – Cygnus columbianus .....................................................................................13 Sangsvane – Whooper Swan – Cygnus cygnus..............................................................................................14 Sædgås – Bean Goose – Anser fabalis ...........................................................................................................15
    [Show full text]
  • Rik På Historie - Et Riss Av Kulturhistoriens Fysiske Spor I Bærum
    Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum Regulering Natur og Idrett Forord Velkommen til en reise i Bærums rike kulturarv, - fra eldre Det er viktig at vi er bevisst våre kulturhistoriske, arki- steinalder, jernalder, middelalder og frem til i dag. Sporene tektoniske og miljømessige verdier, både av hensyn til vår etter det våre forfedre har skapt finner vi igjen over hele kulturarv og identitet, men også i en helhetlig miljø- og kommunen. Gjennom ”Rik på historie” samles sporene fra ressursforvaltning. vår arv mellom to permer - for å leses og læres. Heftet, som er rikt illustrert med bilder av kjente og mindre Sporene er ofte uerstattelige. Også de omgivelsene som kjente kulturminner og -miljøer, er full av historiske fakta kulturminnene er en del av kan være verdifulle. I Bærum og krydret med små anekdoter. Redaksjonsgruppen, som består kulturminner og kulturmiljøer av om lag 750 eien- består av Anne Sofie Bjørge, Tone Groseth, Ida Haukeland dommer, som helt eller delvis er regulert til bevaring, og av Janbu, Elin Horn, Gro Magnesen og Liv Frøysaa Moe har ca 390 fredete kulturminner. utarbeidet det spennende og innsiktsfulle heftet. I ”Rik på historie” legger forfatterne vekt på å gjenspeile Jeg håper at mange, både unge og eldre, lar seg inspirere til å kommunens særpreg og mangfold. Heftet viser oss hvordan bli med på denne reisen i Bærums rike historie. utviklingen har påvirket utformingen av bygninger og anlegg, og hvordan landskapet rundt oss er endret. Lisbeth Hammer Krog Det som gjør “Rik på historie” særlig interessant er at den er Ordfører i Bærum delt inn i både perioder og temaer.
    [Show full text]
  • Års- Beretning
    ÅRSBERETNING 2013 Skiforeningens Harriss Haakon Års- beretning 2013 Skiforeningen 2013 1 Magnus Nyløkken FORENINGEN TIL SKI-IDRETTENS FREMME Skiforeningens formålsparagraf: Foreningen er åpen for alle og har til formål å virke for utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv. Foreningen arrangerer Holmenkollrennene. Foreningen arbeider for sitt formål gjennom blant annet å: 1 Anlegge og vedlikeholde løyper, stier, bakker og andre friluftsanlegg 2 Utvikle barns og voksnes skiferdighet og kjennskap til natur og friluftsliv 3 Drive informasjon og opplysningsvirksomhet for friluftsliv 4 Organisere og arrangere friluftsaktiviteter 5 Utdanne ledere/instruktører for virksomheten 6 Drive Skimuseet 7 Bygge og drive sportsstuer 8 Medvirke til sikring og planlegging av friluftsområder 9 Samarbeide med myndigheter og andre organisasjoner om tiltak som fremmer friluftslivets utvikling 2 Skiforeningen 2013 Skiforeningen 2013 3 ÅRSBERETNING 2013 ÅRSBERETNING 2013 STYRETS BERETNING 2013 var nok et flott år for ski- rennskurs for voksne på ca. 20 prosent kunnet foreta nødvendig fornyelse av våre 2013idretten, friluftslivet og for sammenlignet med 2012. løypemaskiner og modernisering av våre Skiforeningen. Det var stor oppslutning om Takket være private og offentlige midler har eiendommer. alt som hadde med skiaktiviteter å gjøre: Skiforeningen gjennomført inkluderingstiltak I 2013 vil vi spesielt takke for ettergivelse mange mennesker i Marka, høy deltagelse for og med grupper (800–1000 personer) av lån fra Tyin AS/Hans Herman Horn i på kurs og arrangementer, rekordbesøk på vi ellers ikke ville nådd. forbindelse med renoveringen av Skiforeningens Skimuseet og stor oppmerksomhet i mediene. hus, gave fra OBOS til ny løypemaskin i ARRANGEMENTER Østmarka (OBOS finansierte også den gamle BETYDELIG MEDLEMSOPPSLUTNING Holmenkollen Skimaraton ble fulltegnet maskinen), gave fra Hans Herman Horns Ved medlemsårets utløp 31.08.13 hadde med 7000 påmeldte deltagere.
    [Show full text]
  • Strategy to Provide an Optimal Bus Depot
    NTNU Norwegian University of Science and Technology Faculty of Architecture and Design Master’s thesis Department of Architecture and Planning Natalia Ardanari Mjøsund an optimal bus depot bus an optimal provide Strategy to Trondheim , June June 2017 Master Thesis – Faculty of Architecture and Design - NTNU NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ARKITEKTUR OG PLANLEGGING Oppgavens tittel: Dato: June 22nd 2017. Strategy to provide an optimal bus depot. Antall sider (inkl. bilag): 131. Masteroppgave X Prosjektoppgave Navn: Stud.techn.: Natalia Ardanari Mjøsund. Faglærer/veileder: Prof. Nils Olsson. Ekstrakt: As a contribution to urban study, this master thesis discusses the strategies for establishment to an optimal bus depot, a transport infrastructure and facility that requires large area. The research study seeks to a greater understanding about the importance of a bus depot in urban development as well as the characteristics of an optimal bus depot. When there is growing needs in bus, there will be needs in increasing bus depot capacity. Failing to provide bus depot on time will stop bus operation. Bus depot has important roles, but its existence somehow invoke environmentally negative image for the community. People want the continuity of bus operation, but not depot as neighbor. Following research questions are raised in this master thesis: - What are the characteristics of an optimal bus depot? - How would selected regions provide an optimal bus depot to their transport system? The experiences from selected regions to provide a bus depot to the transport system are investigated. Oslo, Akershus, Hordaland, Stockholm, and Trondheim are chosen as the case study in this master thesis as they rely on bus mode as important public transport and they have continually focused on providing optimal bus depot.
    [Show full text]
  • Bærum Kommunes Formannskap Og Velforeningene I Bærum Saksliste
    Bærum Velforbund Postboks 36 1318 Bekkestua www.baerumvelforbund.no [email protected] Org. Nr. 984 664 982 Saker til møtet 24. april 2019 mellom Bærum kommunes formannskap og velforeningene i Bærum Formannskapssalen kl. 1700 – 1815 Saksliste 1 Tanum Vel ....................................................................................................................................... 2 1.1 Gang og sykkelvei fra Staverkrysset til Billingstadveien mellom Vestmarkveien og Skustadgata ............................................................................................................................. 2 1.2 Gang og sykkelvei fra Bjerke til Vestmarksetra via Kattås. ..................................................... 2 2 Høvik Verk Vel/Høvik Vel/Fagerstrand Vel ..................................................................................... 2 2.1 Disponering av Granly dagsenter, Bjerkealleen 23, gnr. 11/ bnr. 36 ...................................... 2 3 Hosle Vel ......................................................................................................................................... 3 3.1 Sykkelvei langs Griniveien ....................................................................................................... 3 3.2 Sykkelvei fra Nordveien til pumpehuset ved Hosletoppen .................................................... 3 3.3 Bevaring av Sauejordet og Stubberudparken ......................................................................... 3 4 Voll Vel ...........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Kartkatalog Fås Gratis Ved Henvendelse NGU
    1 GEOLOGI FOR SAMFUNNET Geology for society VIRKSOMHETSIDÈ Norges geologiske undersøkelse (NGU) - er den sentrale nasjonale institusjonen for kunnskap om fastlands-norges geologi og kontinentalsokkelens øvre lag. - er en nøytral og uavhengig organisasjon. - har ansvaret for utbygging og vedlikehold av en nasjonal, geologisk databank. Databanken skal omfatte all aktuell informasjon om Norges berggrunn, løsmasser og grunnvann. - skal sørge for at denne kunnskapen blir gjort tilgjengelig for løsning av nasjonale og internasjonale oppgaver. KORT OM NGU NGU er en statlig etat, organisert under Nærings- og handelsdepartementet (NHD). Som forskningsbasert forvaltningsorgan, er NGU også de andre departementenes faginstans i geofaglige spørsmål. NGU har 220 ansatte og en budsjettert omsetning i 1997 på ca. 122 mill. kr. BRUK AV GEOLOGISKE DATA NGUs virksomhet er samfunns- og brukerorientert. Vår databank og kunnskap om berggrunn, løsmasser og grunnvann brukes i mange sammenhenger og av forskjellige brukere. THE PURPOSE OF THE ORGANISATION The Geological Survey of Norway - is the central, national institution for knowledge about the geology of mainland Norway and the upper beds on the continental shelf. - is neutral and independent. - is responsible for building up and maintaining a national geological data bank containing all relevant information on the bedrock, superficial deposits and groundwater of the country - must ensure that this knowledge is made available for solving national and international requirements. NGU IN BRIEF The Geological Survey of Norway (NGU) is a Government service institution, responsible to the Ministry of Trade and Industry. NGU is also a research based institution holding the databank for all geoscientific information in Norway and acts in an advisory capasity for other ministries.
    [Show full text]
  • Sluttrapport Elg-Skog-Samfunn NINA
    Sluttrapport Elg-Skog-Samfunn Bernt-Erik Sæther Knut Solbraa Dag Petter Sødal Olav Hjeljord NINA NORSK INSTITUr.F FOR NATURFORSKNING Sluttrapport Elg-Skog-Samfunn Bernt-Erik Sæther Knut Solbraa Dag Petter Sødal Olav Hjeljord NORSK INSTrl= FOR NATURFORSKNING nina forsknIngsrapport 028 Sæther, B-E., Solbraa, K., Sødal, D.R & Hjeljord, 0. 1992. N1NAs publikasjoner Sluttrapport Elg-Skog-Samfunn- NINA forskningsrapport28: 1- 153. NINA utgir seksulike faste publikasjoner: Trondheim, mai 1996 NINA Forskningsrapport ISSN0802-3093 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, i ISBN82-426-0197-6 den hensikt å spre forskningsresultaterfra institusjonen til et større publikum. Forskningsrapporterutgis som et alternativ Forvaltningsområde: til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, Viltøkologi målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. Wildlife NINA Utredning Rettighetshaver0: Serien omfatter problemoversikter, kartlegging av kunn- NINA Norsk institutt for naturforskning skapsnivåetinnen emne, litteraturstudier, sammenstilling av andres materialeog annet som ikke primært er et resultat av Publikasjonenkan siteresfritt med kildeangivelse NINAsegen forskningsaktivitet. NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. Opplaget er begrenset. Redaksjon: Bernt Erik Sæther NINA Notat Jørn Thomassen Serien inneholder symposie-referater,korte faglige redegjø- Lill Lorch Olden relser, statusrapporter, prosjektskissero.l. i hovedsak rettet
    [Show full text]
  • Kommunedelplan Kulturminner Og Kulturmiljøer 2010-2020
    BÆRUM KOMMUNE PLAN- OG MILJØAVDELINGEN Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Bærum 2010 – 2020 Bærum kommune desember 2009 Dokument 795239 FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER I BÆRUM I PLANDEL 1. Innledning 1.1. Målsetting 1.2. Saksgang hittil 1.3. Plantype og begrensninger 1.4. Forholdet til kommuneplanens arealdel 1.5. Forhold til annet lovverk / eksisterende planer 2. Dagens situasjon for kulturminner og kulturmiljøer i Bærum 2.1. Evaluering av forrige kulturvernplan og Kulturmeldingen for 1995 - 1999 2.2. Kommunens rolle i kulturminnevernet 2.3. Eieres rolle i kulturminnevernet 2.4. Utfordringer og muligheter 3. Planforslaget 3.1. Plankart 3.2. Beskrivelse av kulturlandskapene 3.3. Beskrivelse av prioriterte større kulturmiljøer 3.4. Beskrivelse av kulturmiljøer 3.5. Prioriterte større kulturmiljøer som foreslås regulert til bevaring 4. Konsekvenser av planforslaget 4.1. Miljømessige konsekvenser 4.2. Økonomiske konsekvenser 5. Oppfølging av planen 1. Innsatsområde bevaring 2. Innsatsområde forvaltning 3. Innsatsområde formidling 4. Innsatsområde verdiskaping 6. Oppslagsdel 6.1. Definisjoner 6.2. Klassifisering av verneverdi 6.3. Overordnede rammer og lovverk 6.4. Veiledninger 6.5. Tilskuddsordninger 6.6. Krav til saksbehandling 6.7. Ord og begreper II RIK PÅ HISTORIE – et kulturhistorisk riss 2 1. INNLEDNING Kommunedelplanen er delt i tre: Plandel, plankart og et riss av Bærums kulturhistorie. Plandelen er den formelle kommunedelplanen som også inneholder en plan for oppfølging. Risset av Bærums kulturhistorie er tenkt å gi innsikt i vår kulturarv, og det er et ønske at denne bearbeides videre til et hefte som kan publiseres. 1.1 Målsetting Planens hovedmål er bevaring av kulturhistoriske, arkitektoniske og miljømessige verdier som et ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning.
    [Show full text]
  • Vernemyndighetenes Registreringer
    Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Kartlegging av frilufts- og naturverdier i 32 utvalgte områder i Oslomarka 23 - 01 - rao4n 2008 rao4n RAPPORT 16.01.2012 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1-2012 146245 16.01.2012 Kunde: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Kartlegging av frilufts- og naturverdier i 32 utvalgte områder i Oslomarka Sammendrag: Sweco AS fikk våren 2011 i oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen å kartlegge friluftsverdier og naturfaglige verdier i 32 områder i Marka med samlet areal på vel 45 km2.Friluftsområdene er kartlagt etter en fastlagt ”rutenettmetode” som omfatter kartlegging av friluftsverdier innenfor 100x100 m ruter innenfor de utvalgte områdene. Naturverdier er kartlagt etter Direktoratet for naturforvaltning sin ”Rapportmal for registrering av biologisk mangfold” (2007). Samtlige områder er oppsøkt i felt og natur- og friluftsverdier er kartlagt. I henhold til rutenettmetoden er friluftsverdiene i områdene registrert og oppnådde verdier for skogelementer, landskapselementer og opplevelseselementer angitt og vurdert i tillegg til en omtale av friluftslivet i området. Omtalen av friluftsverdier og naturverdier er gitt i egne faktaark for hvert enkelt område der områdene er detaljert beskrevet og verdisatt. Av de 32 områdene er 4 områder gitt naturverdien ”nasjonalt verdifulle”, 20 områder ”regionalt verdifulle” og 8 områder ”lokalt verdifulle”. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Frode Løset, Mats Finne og Ragnhild Heimstad Kontrollert av: Sign.: Frode Løset, Mats Finne, Ragnhild Heimstad Oppdragsansvarlig / avd.: Oppdragsleder / avd.: Dag Tore Seierstad/Miljørådgivning Frode Løset/ Miljørådgivning Forord Sweco AS fikk våren 2011 i oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen å kartlegge friluftsverdier og naturfaglige verdier i 32 områder i Marka med samlet areal på vel 45 km2.
    [Show full text]
  • Anleggssituasjonen for Fotballklubber I Bærum Kommune
    ANLEGGSSITUASJONEN FOR FOTBALLKLUBBER I BÆRUM KOMMUNE Behov og kapasitet pr sesongslutt 2011 OSLO FOTBALLKRETS Bakgrunn Denne rapporten er utarbeidet for å kartlegge anleggssituasjonen i kampsesongen innen Bærum kommune - både samlet og for den enkelte fotballklubb. Rapporten viser innledningsvis den enkelte klubbs aktivitetet (antall lag) samt klubbens tilgang til banekapasitet i nærmiljøet. Tilgangen til banekapasitet er basert på opplysninger i OFKs databaser, kommunikasjon med klubber og kommunen samt erfaringer fra administrasjonen i OFK. Av dette utledes den enkelte klubbs behov for banekapasitet i forhold til reell aktivitet, og den konkrete over- eller underkapasitet på anlegg ved utgangen av sesongen 2011. Grunnlaget for beregningene av kapasitet er: Kampsesongen regnes fra 1. mai til 1. oktober med spillefri i skoleferien = 15 uker reell sesong Den organiserte virksomheten foregår stort sett etter skole- og arbeidstid. Brukstiden på banene: hverdager kl. 17.00 - 22.00 5 timer lørdager kl. 10.00 - 18.00 8 timer søndager kl. 12.00 - 20.00 8 timer Med disse brukstidene per dag, vil den totale brukstiden for de ulike banedekkene være: Naturgress 100 timer (av hensyn til slitasje og banekvalitet) Grus 615 timer Kunstgress 615 timer Grunnlaget for beregningene av behov er: Lagenes seriekamper, cup- og turneringskamper samt treningsbehov 11-erlag: 9 seriekamper hjemme 16 timer 9 cup/turneringskamper hjemme 16 timer 4 treningstimer / uke 60 timer Kapasitetsbehov i sesongen (1.5 - 1.10) 92 timer 7-erlag: 9 seriekamper hjemme 10 timer 9 cup-/turneringskamper hjemme 9 3 treningstimer / uke 45 Kapasitetsbehov i sesongen (1.5 - 1.10) 64 timer 5-erlag: 6 seriekamper hjemme 4 timer 6 cup-/turneringskamper hjemme 4 timer 2 treningstimer / uke 30 timer Kapasitetsbehov i sesongen (1.5 - 1.10) 38 timer Lag pr klubb: 5er og 7er 5er KLUBB Tot 5er 6 år* 7 år* 8 år 9 år 10 år Bærum 8 8 8 5 4 33 Bærumsløkka 0 *Grunnlaget for beregningene Bærums Verk 9 9 9 9 7 43 av lag i klassene 6 og 7 år: Disse klasser spiller ikke Eikeli 0 seriespill i OFK.
    [Show full text]
  • KONSERTER I KIRKEN DAG DATO TID STED KONSERT Lørdag 30.11 19.00 Høvik Kirke Bærum Salongorkester Søndag 01.12 18.00 Snarøya Kirke Menighetens Julekonsert
    JULE KONSERTER I KIRKEN DAG DATO TID STED KONSERT Lørdag 30.11 19.00 Høvik kirke Bærum salongorkester Søndag 01.12 18.00 Snarøya kirke Menighetens julekonsert. Lokale korer og solister. Søndag 01.12 19.00 Høvik kirke Ensemble Solis Søndag 01.12 19.00 Bryn kirke Adventskonsert med XVBP (tidligere sangere i Vestre Bærums Pikekor) Søndag 01.12 19.00 Haslum kirke Julekonsert med vokalgruppen Amabile. Tirsdag 03.12 19.00 Bryn kirke Julekonsert med Bærums Verk musikkorps og sanggruppen ”Fjøs- gutta” fra Lommedalen. Torsdag 05.12 18.00 Lommedalen Årets stjernekonsert med Rykkinn kirke og Gullhaug skolekorps Fredag 06.12 19.00 Høvik kirke Alle tiders advent Fredag 06.12 19.00 Bryn kirke «Jul med Bryn skoles musikkorps» Fredag 06.12 19.00 Haslum kirke Julekonsert med Magnolia Jazz- band. Tradisjonsrik konsert med kjent og kjær musikk. Lørdag 07.12 17.00 Bryn kirke Julekonsert med Hammerbakken Blæseensemble Lørdag 07.12 17.00 Høvik kirke Høvik janitsjarkorps Søndag 08.12 16.00 Lommedalen Julekonsert med Lommedalen kirke skolekorps Søndag 08.12 18.oo Høvik kirke Bærumkoret Søndag 08.12 18.30 Jar kirke Jar menighets adventskonsert. Søndag 08.12 19.00 Bryn kirke «Deilig er den himmel blå» Damekoret Valborgs med korpset Olsenbanden. Søndag 08.12 19.00 Haslum kirke «Et barn er oss født», julekonsert med Bærum kammerkor. Søndag 08.12 19.00 Snarøya kirke Konsert med Fornebu SingAirs og SAS Janitjarorkester Mandag 09.12 18.30 Snarøya kirke Snarøya skoles musikkorps Mandag 09.12 19.00 Haslum kirke «Syng julen inn» med Haslum Pust og Blås.
    [Show full text]